Energi-analyse. O verhalla helsesenter. Enøk-analyse. Konvertering til vannbåren varme. Alternativ varmeforsyning. Finansiering.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energi-analyse. O verhalla helsesenter. Enøk-analyse. Konvertering til vannbåren varme. Alternativ varmeforsyning. Finansiering."

Transkript

1 Energi-analyse O verhalla helsesenter Enøk-analyse Konvertering til vannbåren varme Alternativ varmeforsyning Finansiering En rapport fra Andr^r^ C]v^r r^iri ^.^ 2008

2 Anders Overrein AS TITTEL TEKNISK RAPPORT Overhalla helsesenter - Postadresse: Binde energianalyse Steinkjer PROSJEKTANSVARLIG Telefon: Telefaks: Anders Overrein e-post: OPPDRAGSGIVER(E) Overhalla kommune v/ Stig Mourn DATO PROSJEKTNR. PROSJEKT REF Denne rapporten dokumenterer energivurderinger ved Overhalla helsesenter, inkludert enøk-analyse, konvertering til vannbåren varme (bygg C) og alternativ varmesentral. Overhalla helsesenter er m2 (BTA) fordelt over fire byggetrinn (1977, -97, -97 og -03). Bygd i tegl. Bygningsmassen bærer preg av å være driftet av kompetent driftstekniker. Det er avdekket et lønnsomt enøk-potensial på kwh. Dette realiseres med 60 tiltak med et investeringsbehov på ,-; gjennomsnittlig inntjeningstid ca 2 år. Gjennom koordinering med vedlikeholdsrelaterte tiltak, er det laget en treårs gjennomføringsplan med et investeringsbehov på 2,4 mill kr. Vannbåren varme i bygg C er kostnadsberegnet til 1,4 mill kr. Tilskudd fra Enova kan forventes. Eksisterende kjelanlegg har tilstrekkelig kapasitet till en slik utvidelse. Gevinst forsvarer ikke kapitalkostnad direkte, men koordinert med tiltak i varmesentral, anbefales en konvertering på sikt. Bioenergi er vurdert som mest aktuell alternativ varmeforsyning til helsesenteret, gjerne med samvirke mot Arnebo. Å tilknytte adm.bygget (kommunehuset) anbefales ikke pga kulvertkostnad. Tilskudd aktuelt. INNHOLD: i Orientering om oppdraget Analysemetodikk Grunnlag besparelser og kostnadsoverslag Lønnsomhetsvurdering Bygningsmasse som er analysert Enøk-analyse Resultat av enøk-analyse Historisk energiforbruk Enøk-potensial Enøk-tiltak Anbefalt gjennomføring Konvertering bygg C til vannbåren varme Teknisk løsning Kapasitet kjeler Økonomi Alternativ varmeforsyning Vurdering av energibærer Alternativ varmesentral Tilskudd fra Enova...14 STIKKORD EGENVALGTE

3 1 Orientering om oppdraget 1.1 Analysemetodikk Enøkanalysen er en såkalt forenklet analyse, gjennomført ved befaring på bygget med visuell vurdering/ registrering av status og relevante driftskarakteristika. Opplysninger og dokumentasjon fra byggeier og driftspersonale danner mye av grunnlaget for status- og tiltaksbeskrivelser. Det tas generelt forbehold om at det kan finnes forhold som ikke er påvist. Dette kan skyldes blant annet manglende opplysninger eller skjulte forhold som krever mer omfattende bruk av måleinstrumenter, fysisk avdekking eller logging av data over tid, for å kunne bli identifisert. Tiltaksbeskrivelser, mengdeberegninger og kostnadsoverslag for større tiltak/investeringer må ikke brukes direkte som anbudsgrunnlag uten nærmere vurdering. 1.2 Grunnlag besparelser og kostnadsoverslag Hvert tiltak er vurdert i forhold til energibesparelser, samt kostnadsberegnet. Besparelser er beregnet ut fra mengdeoverslag og basert på anerkjent formelverk og/eller erfaringstall. Kostnader er inkludert material- og arbeidskostnader, dvs. markedspris. Inkludert i kostnad er også eventuelt behov for lift/stillas, tildekking, rengjøring etc. I flere tilfeller vil man oppnå besparelser ved å koordinere flere tiltak. Enkelte tiltak har ikke angitt besparelse/kostnad, der for mange usikre parametre avgjør resultatet. Ved større tiltak eller f.eks der mange tiltak koordineres til en større jobb, vil man normalt måtte legge inn kostnader til prosjektering, rigg og drift, reserver etc. De fleste tiltak er kalkulert ut fra enhetspriser fra HolteProsjekts Kalkulasjonsnøkkelen 2008 og FDVnøkkelen 2008, egne erfaringstall, samt budsjettpriser i markedet (innhentet fra leverandører). Noen tiltak har kun "Rund Sum" (RS) i overslag, noe som har sammenheng med at de er metodeavhengig, har usikkert omfang, manglende opplysninger etc. Kostnadsoverslagene må vurderes som budsjettpriser, da de kan variere noe i forhold til valgt løsning, lokalt marked etc. Mengder og enhetspriser er dessuten noe avrundet. 1.3 Lønnsomhetsvurdering Lønnsomhetskriterier: energipris = 70 øre/kwh, rente = 7 % p.a, avskrivningstid = 25 år. Følgende prioritering er lagt til grunn for anbefalt gjennomføring: Pri 1: Inntjeningstid 0-3 år, strakstiltak. Pri 2: Inntjeningstid 4-6 år, lønnsomme enøktiltak som anbefales gjennomført. Pri 3: Inntjeningstid > 6 år, tiltak med noe svakere lønnsomhet, eller som trenger nærmere analyse. 1.4 Bygningsmasse som er analysert Kort beskrivelse av vurdert bygningsmasse: - Navn, kategori: Overhalla helsesenter, sykeheim/helsesenter/bo- og behandling - Byggeår: Bruttoareal: ca mz - Hovedkonstruksjoner: Fundament: betong banketter. Kjellervegg: plasstøpt betong. Etasjeskiller: betongdekker. Yttervegger: tegl m/innenforliggende stål bæring og lettvegg m/isol. Tak: delvis flatt tak/pulttak/saltak, tekt m/asfalt takbelegg (hovedsakelig). - Varmeanlegg: Hoved: vannbåren radiator-/gulvvarme. Eldste byggetrinn har elektriske gjennomstrømningsovner. El varmekabler i noe areal ut/innv. Varmesentral m/olje-/elkjel forsyner vannbårne kurser + ventilasjonsvarme + varmtvannsbereder. - Ventilasjon: 5 anlegg, balansert. Ikke klimakjøling. Overhalla helsesenter - energianalyse, 2008 Side 3

4 n 2 Enøk-analyse 2.1 Resultat av enøk-analyse Analysen beskriver ca 60 tiltak. Disse er presentert l kapittel 2.4. Anbefalt prioritering og plan for gjennomføring er presentert i kapittel 2.5. I tabell 1 er tiltakene oppsummert etter kategori og prioritet. Besparelse fra tiltak kan ikke summeres direkte, da flere tiltak avhenger av eller utelukker hverandre. Totalt avdekket potensial er på kwh/år med et totalt kostnadsestimat på kr 2,5 mill kr. Dette er ambisiøse tall, og omfatter også tiltak som ikke er lønnsomme rent enøk-messig, men som bør vurderes ut fra vedlikeholdsmessige argumenter. Det er avdekket lønnsomme enøk-tiltak (pri 1 + pri 2) med beregnet besparelse på totalt kwh/år. Investeringsbehov for å realisere dette er kalkulert til kr ,-. Det gir en gjennomsnittlig inntjeningstid på ca 2 år, 2.2 Historisk energiforbruk Overhalla sykeheim har følgende sentrale energidata: Energiforbruk: kwh (temp.korrigert gj.snitt) Oppvarmet areal (BTA): m2 Spesifik energibruk: 358 kwh/m2 Utvikling siste tre år viser relativt stabilt totalforbruk, men energi til oppvarming, ventilasjonsvarme og forbruksvann har økt med 6 % (kjelkraft). Strømforbruk ved Laksvoll har hatt 13 % reduksjon, men i kwh utgjør det relativt lite. 2.3 Enøk-potensial Statistikk og nye rammekrav for sykehjem indikerer et vesentlig enøk-potensial; gjennomsnittet for sykehjem nasjonalt ligger 10 % lavere, mens nye krav vil gi 24 % lavere forbruk (justert for klimaforskjeller). Ut fra denne analyse, samt registrerte mulige tiltak, bør en kunne forvente et enøk-potensial på opp mot %, avhengig av ambisjonsnivå: Enøk-potensial: kwh => ca årlig kostnadsbesparelse : kr , D El sykeheim n El helsesenter O El Laksvoll O Kjelkraft n Olje Forbruksmønster Som del av analysen er forbrukskurver for 2007 gjengitt og drøftet på de neste to sidene. Hver figur er kommentert, og gir indikasjoner på feil og/eller potensial til forbedringer. Konklusjonen er at energiforbruk ser relativt bra behovsstyrt ut, men at det klart er potensial til forbedringer. E Overhalla sykeheim Statistikk Nye krav Overhalla helsesenter - energianalyse, 2008 Side 4

5 Kjelkraft Fastkraft sykeheimen n )i.y: T a71r 2a an, 4Sn a^ 12 1»- ryr.2aa47 n aa^^exrtuernrxs^we.muaa7c.aala^at Høye peaker I mai/juni. Mulig utekompensering av kjeltemperatur ute av funksjon. 1) t4 S i 2 Y ia aj a49. Si.. Y! a41la H...a2Yl.a..Ala)Hrla71rN31 } Tilsynelatende normal utvikling over året. (74- Kjelkraft - januar 2007 Fastkraft sykeheimen - januar 2007 A^.F+.nr a 7 F SIt Il 12Ill 4141Y1 7141i P Helgedager er lite markante. Høyt helgeforbruk. Helgesenking varmelnattmodus ventilasjon kan mangle. Svært lite markerte helgedager, men her er oppvarming også basert på fastkraft. Kjelkraft - Fredag 5. - lørdag 6. januar 2007 Fastkraft sykeheim - fredag 5. - lørdag 6. januar al 12i, Ra - Jr ly^ ^^^ `^ K..y lei 6`%k tv. 1Sa.SY7YYItlAatar]YitlY2iil da.sy) YilrtJtaYlrirYd 12ta4 Tur Høyt nattforbruk. Nattsenking varme/ nattmodus ventilasjon kan mangle. Tilsynelatende normalt. Overhalla helsesenter - energianalyse, 2008 Side 5

6 41S Fastkraft helsesenteret Fastkraft Laksvoll RY" )l T'^k' t3 t.ii 1 i fl bil i.it/f!f R2 2#fRiilf Idflio7^fY iy/11i7myilf7 it{;. 1!»S{7.i il /+Ili^iff lfflfft?lfflnffmm/fnliilmsk2 1Ip! Svært markant forskjell sommer- og vinterforbruk. Tunge laster sesongstyrt? Utpreget jevnt forbruk hele året bortsett fra fellesferie. Noe overraskende l leilighetsbygg der beboerne ikke reiser bort l ferien. Årsak? Potensial resten av året? Fastkraft helsesenteret -januar 2007 Fastkraft Laksvoll -januar 2007 Y{;!.1Me I i Y,5 Økning grunnforbruk + helg, men ikke topper l uka. Indikerer nattsenking blitt ute av funksjon. Lite markante helger => normalt for byggkategorien. Fastkraft helsesenter - fredag 5. - lørdag 6. januar 2007 Fastkraft Laksvoll - fredag 5. - lørdag 6. januar 2007 åiwh It IJSi ri11^^7'a7fx^nf f!>!!11 zx^9 /fsi n fd3i7^111f^^a Z Iry a i7 >.lalafksf7lierrtt.lty.sir fntlia/4fn f^ftqfa+ n.. Fin differanse uke/helg. Indikerer at helgesenking fungerer l stor grad. Delvis høyt nattforbruk. Potensial l nattsenking/nattmod us. Overhalla helsesenter - energianalyse, 2008 Side 6

7 2.4 Enøk-tiltak n Bygningsmessige tiltak Bygningsmasse har potensial mht isolasjon, tetthet og konstruksjonsmessige løsninger. Hovedsakelig henger dette sammen med gjeldende byggeforskrifter i byggeår. Følgende observasjoner gjort/tiltak foreslått: Tabell 1: Bygningsmessige tiltak Tiltak Gevinst Kostnad Inntjent kwh/år kr år 2.01 Termografering: Alder/konstruksjon/symptomer indikerer lav isolasjonsstandard, utettheter Kommer med tiltak og varmetap. Anbefaler termografering av bygningsmasse. Gir svar på problemområder, nedenfor omfang og aktuelle tiltak uten å fysisk avdekke konstruksjoner. Må gjøres vinterstid Ising raft, bygg C: rel stort omfang istapper langs raft. Skyldes varmetap gjennom bjelkelag mot kaldt loft (15 cm min. ull + stedvis etterisolert m/ syddmatter), via yttervegg (10 cm min.ull) og konstruksjon raft (3 cm isol utside ståldragere). Mulig for lite areal luftspalter for ventilering av loft/takkonstruksjon gir høy temperatur og ising. Mulige tiltak: Sjekke/evt øke ventilareal => reduserer isproblem, men ikke varmetap. Innvendig etterisolering yttervegger inkl ståldragere aktuelt for redusert varmetap/stoppe kuldebro. Kan evt ta kun over vinduer (priset). Utlagte syddmatter på loft sjekkes/kompletteres (rund sum). Ved retekking tak: vurdere etterisolere flatt tak/gesims mot atrium (12/10 cm pr i dag) Vindtetting: opplyst problem med trekk rundt elektriske gjennomføringer i yttervegg. Indikasjon på punktert dampsperre/dårlig vindtetting. Avdekkes og skummes. Ses i sammenheng med øvrig bygn.messige tiltak under Kan utgjøre flere 10-talls W pr pkt Vinduer bygg C: 2-lags forseglet vindu, -77. Noen skiftet. Ulik tilstand, vedlikeholdsmessige argument for utskifting. Ca 80 vinduer skiftes til energiglass rn/u-verdi < 1,0 W/m2K. Vinduer er PCB-merket Ytterdører C-bygg: Enkelte dører fra -77. Delvis slitt, dårlige tetningslister. Luftlekkasjer utbedres med nye tetningslister evt justering dørblad. Ved utskifting dør (pga vedlikeholdsmessige argumenter) velges lav U-verdi Vinterhager: konstruksjon med energi- og inneklimamessige utfordringer pga høy U-verdi; gir stort varmetap om vinter og stort solvarmetilskudd om sommer. Løst pr. i dag med varmepumpe for økt oppvarming/evt kjøling; energikrevende. Vanskelig med fullgode tiltak med dagens bruk, men kan vurdere bygge om glasstak med tett tekking => beste bidrag Venteværelse/inngangsparti m/glassvegger og -tak (nordvendt): i utgangspkt ikke egnet til oppholdsrom m/komforttemperatur. Store varmetap, snø- og isproblematikk gir stor påkjenning konstruksjoner. Utforming inngangsparti gir snødrev inn på gulv. Sommerstid blir lokalet svært varmt. Generelt ugunstig løsning ift bruk, med stort energiforbruk og inneklimarnessige utfordringer for brukerne. Aktuelle tiltak: større ombygging, evt endret bruk og endringer på inngangsparti. Må utredes nærmere Fryserom kjøkken: slitt slepelist på dør => økt driftstid kjølemaskin '/ Fryserom kjøkken: kondens i himling => kan indikere for dårlig og/eller fuktig isolasjon i himling. Erfaringsvis utsatt for fuktskader/råte; sjekkes. Noe tilfrosset kjøleunit => økt gangtid kjølemaskin. Viktig med optimalisert avrimingsrutiner. Sanitær/varmtvannsproduksjon Seriekoblede beredere fra - 93, forvarmet fra kjelanlegg, med evt ettervarming med egen el.kolbe. Nettvann i egen bereder til kjøkken. Nyere installasjon, men avdekket tiltak. Sanitærutstyr er modent for utskifting i bygg C. Vannforbruk på liter/år (tilsvarende ,- kr/år i avgifter + energi til oppvarming) gjør vannforbruk og sanitæranlegg interessant. Følgende observasjoner gjort/tiltak foreslått: Tabell 2: Tiltak sanitæranlegg Tiltak Gevinst Kostnad Inntjent kwh/år kr år Termometre indikerer at varmeveksler er installert feil; sekundærside skal gå motstrøms % primærside for optimal varmeoverføring. Kan være defekt termometer, men sannsynligvis ikke. Sjekkes nærmere; kobling snus. Ikke vesentlig kwh-besparelse, men større andel kjeloppvarming medfører at pris-forskjell i tariff kan gi kr-besparelse To-greps batteri l bygg C: Gammelt utstyr, stort vannforbruk, større risiko for lekkasjer F.eks hurtige drypp => 20 m3 vann pr batteri pr år! Tilfredsstiller ikke dagens krav til 20 funksjonalitet, forventet levetid nådd. Skiftes til moderne vannbesparende tappebatteri. Overhalla helsesenter - energianalyse, 2008 Side 7

8 31.03 Gamle WC I bygg C: Gammelt utstyr med større vannforbruk enn moderne utstyr, større risiko for lekkasjer. F.eks synlig lekkasje => 200 m3 vann pr wc pr år! Tilfredsstiller ikke dagens krav til funksjonalitet, forventet levetid nådd. Skiftes til moderne vannbesparende wc Bygg C: Dusjbatteri av bra type. Finnes enda mer vannbesparende typer ned i liter/min. Kan sjekke forbruk i eksisterende dusjer (10 liters bøtte + stoppeklokke). Estimert besparelse. Vannbåren varme Hovedsakelig vannbåren varme med radiatorer og gulvvarmekurser basert på el.kjel/oljekjel. Bygg C (sykeheim + fellesfunksjoner) har oppvarming med direkte el via panel-/gjennomstrømningsovner. Følgende observasjoner gjort/tiltak foreslått: Tabell 3: Tiltak vannbåren varmeanlegg Tiltak Gevinst Kostnad Inntjent kwh/ar kr ar Utekompensering kjeltemperatur fungerer ikke som tenkt. Temp styres manuelt. Avhengig /2 av rutiner for justering, kan ha stort potensial. Varmeanlegg oppgitt dimensjonert til 90/70 C, men kjel kjøres sjelden over 80 C. Arsak ikke oppgitt. Gir mindre effekt til å ta natt-/helgesenking. Kan også medføre manglende kapasitet i kalde perioder. Antar kjeler takler høyere temp => øk temperatur på kjel/primærkrets koordinert med utbedring av automatikk for utekompensering Turvann fra el.kjel sirkulerer via oljekjel selv om denne ikke er i drift. Gir vesentlig varme tap. Oljekjel stenges av. Evt behov "beredskap" kan løses på annet vis Samkjøring kjeler: el.kjel går som grunnlast, når kaldt kobles oljekjel inn. Ugunstig å kjøre '/a oljekjel som spisslast, da driftsvirkningsgrad blir lav. "Kjeldriftsprogram" lages. Kan med fordel programmeres for automatisk styring i SD-anlegg. Besparelse/kostnad avh av faktisk drift (ikke dok). Beregnet ut fra 10% dårligere virkn.grad på andel av spisslast Ca 10 stk ventiler i fyrrom ikke isolert. Ca varmetap pr ventil = 500 W. Ventiler isoleres med skreddersydde termokapper Lekkasje på vannbåren anlegg, etterfylling 4-5 liter/uke => jevn tilførsel oksygen => risiko for korrosjon. Ikke installert vannbehandlingsanlegg, men luftepotter installert. Lekkasje identifiseres/utbedres. System for vannbehandling gir bedre varmeoverføring. Erfaringsvis opp mot 15-20% besparelse på eldre anlegg. Kostnad avhengig av bl.a valgt løsning Service/røykgassanalyse/feiing/dyseskift etc ikke dokumentert utført siden Stor '/ betydning for virkningsgrad. Tall beregnet ut fra olje dekker 50% av varmebehov, virkn.grad redusert 10%. Reell besparelse selvfølgelig ikke stor hvis kjel ikke brukes Vifte frisklufttilførsel oljekjel skal være forriglet med oljebrenner; dvs skal stoppe når oljekjel ikke brukes. Forrigling må sjekkes da vifte tilsynelatende går uavhengig av brenner Radiatorkurser helsestasjon: Settpunkt dagtemp satt til C. Kan vurdere å senke til jevnt 23 C. Mulig behov flytte enkelte temp.følgere. Settpunkt nattemp satt til C, noe som er høyt. Bør klare senke 3-4 C ift dagtemperatur. Areal ikke i bruk helg => vesentlig potensial for senking. For venterom; samkjør med styring gulvvarme; denne har konstant temp etter fyringskurve. Denne bør settes så lavt (17-19 C) at effekt av nattsenking radiatorer oppnås (noe usikkert om radiatorer har kapasitet til templøft) Møterom 2.etg helsestasjon utgjør egen radiatorkurs, har ikke natt-/helgesenking Gj.snittlig besparelse pr C er 5 %. Styring oppgraderes med senkingsfunksjon Bygg B: gulvvarme og radiatorer. Radiatorer nattsenkes til 19 C, men pga gulvvarme styrt av utetemperatur, fungerer ikke nattsenking (logget =>dok). Kan justere ned fyringskurve. Referansefølere i ett rom pr fasade gir ulik temp i div rom => tilpasse plassering. Romtemperatur stue = 2511 C pga ekstra radiator; for høyt. Justeres Bygg D har gulvvarme styrt på romnivå: Flere rom C => høyt. Nattsenking stilles manuelt i SD. Rutiner for periodisk gjennomgang og tilpasning til beboer nødvendig Shunt i fyrrom er opplyst å ikke fungere. Ikke sjekket ut energimessige følger, men må utbedres for å sikre funksjonalitet, inneklima og enøk. Overhalla helsesenter - energianalyse, 2008 Side 8

9 Luftbehandling Hele bygningsmassen har balansert ventilasjon, fordelt på fem anlegg. Alle har vannbårne varmebatteri forsynt fra kjelanlegg. Følgende observasjoner gjort/tiltak foreslått (tabell neste side): 41S Tabell 4: Tiltak ventilasjon/luftbehandling Tiltak Rengjøring aggregat : flere anlegg behov for rengjøring aggregat. Betydning for luftkvalitet, levetid komponenter og virkningsgrad vvx. Kanaler ikke sjekket; krever spesialutstyr. Anlegg bygg C kan forventes å være noe tilsmusset. Kostnad aggregat Filterskifte: flere anlegg ikke dokumentert skiftet på flere år (enkelte 11 år!). Lite sannsynlig at så tilfelle, men bør dokumenteres. Filter betydning som tiltak Bygg A : roterende varmeveksler tilsynelatende skjevt montert i aggregat => luftlekkasje forbi gjenvinner gir tapt virkningsgrad. Sjekkes ut og justeres. Besparelse avh av andel luft som lekker. Anslag 5% Bygg A, balansert vent.anlegg : oppgitt gjenvinningsgrad i SD helt feil. Sjekkes. Tilluftstemp styrt av mange parametre => ømfintlig for feil, shunt jager + svingninger (Tt=24,9 C ved befaring ; for høyt). Bør være 1-2 C under ønsket romtemp. Temp justeres ned. Kan vurdere reprogrammere til fast dag -/natttemperaturer Bygg B: balansert vent.anl -97. Opplyst kontinuerlig drift 1/ 1-hastighet, men SD indikerer Y2-hastighet Sjekke og evt gå ned på'/2 - hastighet større del av døgnet. Konsekvens for luftkvalitet kontrolleres med CO2-føler. Alternativt kan større oppgradering inkl frekvensstyrte vifter vurderes. Ikke priset. Tilluftstemp styrt av mange parametre => ømfintlig for feil, shunt jager + svingninger (Tt=24,3 C ved befaring; for høyt). Bør være 1-2 C under ønsket romtemp. Temp justeres ned. Kan vurdere reprogrammere til fast dag-/natttemperaturer. Tiltak: justere tid for %-hastighet + tilluftstemperatur Bygg C : balansert vent.anlegg -77: Misforhold registrert romtemp og avtrekkstemp - giverfeil? Gjenvinningsgrad i SD viser 1420% => feil. Kan påvirke regulering. Gjenvinningsgrad beregnet til 71 %; brukbart. Tempgivere sjekkes og evt skiftes. RS Bygg C : balansert vent. anlegg -77 : m3/ h kontinuerlig. I påvente av nytt anlegg, bør anlegget behovsstyres ift luftmengde. Frekvensomformer kan vurderes. Besparelse avh av valgt drift Bygg C: balansert vent.anlegg -77: Asbest i isolasjon, utett, gen behov utskifting. Priset nytt anlegg m/behovstyrte luftmengder. Eksisterende tilluft via Nobøvent u. Vindu. Pris og besparelser avhengig av valgt løsning, samt behov renovering/utskifting kanaler Bygg C, kjøkken : balansert vent. anlegg -03. Ønsket tilluftstemp satt til 19,3 C, kun 0,7 C under ønsket romtemp. Anbefaler 1-2 C undertemp. Bidrar også til bedre arbeidsklima. I drift man-søn. Kjøkken ikke i bruk lørdag, for øvrig starter arbeidsdag kl Temperatur og tidsstyring justeres Bygg C, kjøkken : balansert vent. anlegg -03: el.batteri (frostsikring ) før varmegj. vinner har settpkt temp = 8 C => mye av temp-løft tas av batteriet, og kapasitet varmegjenvinner utnyttes ikke. Frostsikring må fungere, men temp for innslag bør kunne reduseres Bygg C, kjøkken: balansert vent. anlegg -03 : Ulyd vifte avtrekk kjøkkenanlegg. Sjekkes! Gevinst Kostnad I nntjent kwh/år kr år / Belysning Følgende observasjoner gjort/tiltak foreslått: Tabell 5 : Tiltak belysning Tiltak Bygg C: "Nattmodus" på korridorbelysning, men koblet slik at fortsatt mye lys på. Kursopplegg/styring/rutiner gjennomgås for ytterligere demping. Kostnad usikker Bygg C, underetg: lysrørarmaturer konstant på. Konvensjonell forkobling gjør at ikke lønnsomt å slå på/av ved hyppig trafikk. Imidlertid vurderes her som mindre trafikk => få brukerne til å slå av etter seg, evt installere bevegelsesensorer. Lysrørarmaturer fra -77 er i "faresonen" mht PCB-innhold. Dette må sjekkes hvis ikke allerede kartlagt. Alder tilsier at utskifting uansett bør vurderes (ikke priset) Bygg C, 1.etg: Enkelte birom, kort brukstid, lang driftstid. Kan løses som over. Lysrørarmaturer fra -77; som over. Alder tilsier at utskifting uansett bør vurderes (ikke priset). Gevinst Kostnad Inntjent kwh/år kr år Overhalla helsesenter - energianalyse, 2008 Side 9

10 44.04 Bygg D, lager underetg: 7 stk 2x58W armaturer lyser konstant. Bevegelsessensor installeres. Antatt 90 % redusert driftstid. 44,05 Bygg D: belysning fellesrom urstyrt/dimmes vha SD; fungerer ikke. 22 stk 26W kompakt-lysrør konstant drift, 6 stk 35W spoter konstant på. "Nattmodus" mangler. Utbedres slik at dimming/tidsstyring/nattmodus fungerer. Kostnad avhengig av nødvendige grep Utebelysning v/inngang på på dagtid. Ikke dok tilkoblet SD som øvrig utelys. Liten energimessig betydning, men symbolsk! Kompaktlysrør m/egen fotocelle monteres Lys i vinterhager: på også på høylys dag. Kan vurderes styrt av dagslys Utebelysning master, 14 stk rei. nye armaturer m/hql125, styrt av fotocelle. Vurdere styre på ur evt bevegelsessensor for utvalgte armaturer om natta. Kostnad/besparelser avhengig av kursopplegg og behov Y El.varme Bygg C har panel-/gjennomstrømningsovner styrt av romtermostater/-følere. Div el varmekabler installert. Følgende observasjoner gjort/tiltak foreslått: Tabell 6: Tiltak elektrisk varmeanlegg Tiltak Bygg C, div birom, korridorer/fellesrom: Gamle mekaniske termostater med stor unøyaktighet. Skiftes Bygg C: temp.nivå C. 23 C bør være nok. 5 % redusert oppvarmingskost pr C Bygg C: Lufterutine hver morgen på beboerrom gjør at ovner yter varme selv om vinduer står åpne. Romføler montert på innervegg => ikke direkte påvirket, men slår fort inn likevel. Kan løses med elektrisk bryter som registrerer åpent vindu og slår av ovn. Evt manuell bryter som overstyrer termostat. Alternativt må rutine for betjening som foretar lufting lages. Kostnad avhengig av nødvendig tiltak Varme vaktrom: 4 kw på egen termostat uten nattsenking. Vurdere om installere automatikk for nattsenking hvis forenlig med bruk Kjøkken: ribberørovner 20,5"C man-søn, 18 C nattsenking. Kjøkken ikke i bruk lørdag. Mulig potensial i utvidet nattsenkingsperiode Varme hjelpemiddellager: konstant 25 C over egen termostat. Bør kunne senkes til C. Ved å koble opp mot SD i tillegg oppnå natt-/helgesenking ut over dette Utvendige varmekabler: orig.tegninger viser 14 kw installert effekt i gml sykeheim. Noe usikkert i øvrige bygg. Opplyst noe frakoblet, men også avdekket flere kabler i drift. Styrt av manuellbryter av/på og/eller termostat. Varmekabel i taknedløp, termostatstyrt. Erfaringsvis 70-90% redusert driftstid ved også styrt etter nedbør/duggpunkt/frysepunkt. En sentral kan handtere alt, evt koble følere til SD-anlegg. Vurderes nærmere. _ Gevinst Kostnad Inntjent kwh/år kr år Driftsteknisk Følgende observasjoner gjort/tiltak foreslått: Tabell 7: Tiltak teknisk drift Tiltak Energioppfølging (EOS): Er fundament for systematisk enøk-arbeid, og gir i seg selv besparelser gjennom bevissthet og gode driftsrutiner. Driftspersonale har bra oversikt over forbruk, men har potensial til å utvikles til et mer nyttig verktøy. Avhengig av en viss måierstruktur (strøm- og energimålere), som delvis finnes. EOS videreutvikles Effektstyring: på fastkraft-tariff betales avgift for høyeste effekttopp (timeverdi). Maks effekt var i str.orden 220 kw (fordelt på tre målere), med topp mellom kl Maksimalvokter-funksjon styrer installasjonene slik at toppene reduseres; bør forvente 20-30% reduksjon av topp ved maksvokt => opp mot kw, som tilsvarer ca kr/år i redusert avgift. I tillegg oppnås erfaringsvis 3-5 % redusert energiforbruk på installasjoner tilknyttet disse målerne. Maksvokter installeres. Kostnad avh av kursopplegg, om SD-anlegg er tilrettelagt etc. Gevinst Kostnad I nntjent kwh/år kr ar eff.avgift Overhalla helsesenter - energianalyse, 2008 Side 10

11 46.03 SD-anlegg: Andover (Energispar) anlegg med rei store tekniske muligheter, men også høy brukerterskel ift det markedet tilbyr i dag. Anlegg oppdateres/settpkt sjekkes (f.eks stemmer ikke romreferanser), vurderes oppgradert og/eller utnytte flere funksjoner som er innebygd. Flest mulig installasjoner bør tilknyttes; f.eks ligger ikke kjølemaskinene inne. For øvrig svært viktig å sette av ressurser, samt ha gode rutiner for bruk Serviceavtaler/driftsinstrukser: Driftspersonale er avhengig av dokumentasjon, driftsinstrukser, verktøy og kompetanse for å kunne drifte bygget og tekniske installasjoner optimalt. Godt ivaretatt, men fortsatt forbedringspotensial. Alternativ kan være serviceavtale med eksternt firma der ikke har kapasitet, kompetanse eller utstyr selv Gjenvinning av kompressorvarme kjølemaskiner: Spillvarme (anslagsvis 5-7 kw gjenvinnbart) trekkes ut fra maskinrom vha 125W avtrekksvifte. Rom lokalisert like over ventilasjonsrom/fyrrom => flere muligheter for gjenvinning av varmen. Ett interessant alternativ er luft/vann VP til oppvarming tappevann med kompressorvarme og uteluft som energikilde. Annet alternativ er væskekjøtt kompressor for gjenvinning. Tall er grove anslag, må analyseres nærmere Varme hjelpemiddellager: konstant 25 C over egen termostat. Bør kunne senkes til C. Ved å koble opp mot SD i tillegg oppnå natt-/helgesenking ut over dette Kjøkkenutstyr: effektkrevende maskiner som ved bevisst bruk kan bidra mye til redusert effektavgift. Rutiner for bruk utenom perioder da effekttopper slår inn, utvikles. Gasskomfyrer kan kjøres i stedet for el.komfyrer. Henger sammen med tiltak effektstyring Oljekjel installert i samme rom som hoved el.tavle: Ikke enøk-relatert, men dette er tvilsomt ift gjeldende forskrifter! Sjekkes. 2.5 Anbefalt gjennomføring Gjennomføring avhenger av bl.a av økonomiske rammebetingelser og kapasitet. Basert på definisjonene for prioritetene Pri 1 - Pri 3, er følgende plan for gjennomføring anbefalt (foreslått treårs perspektiv). Tabell 8: Gjennomføringsplan 2 Bygningsmessig Termografering, grunnlag for øvrige bygn.messige tiltak Vindtetting el. etc. Ga pa hvert punkt Sjekke evt utbedre syddmatter Fryserom: skifte slepelist, sjekke kondensarsak. 200 Retekk tak m/etterisolering Skifte vinduer Sanitæranlegg Vurdere tiltak glassgang/vinterhager nærmere. Evt tiltak Omkobling varmeveksler beredere Sjekke vannforbruk dusjer. Om aktuelt skifte til sparedusjer Utskifting servantbatteri + wc-er Vannbåren varme Alle pri 1 innen styring varme (01, 02, 03, 07, , 10, 11) j Isolere ventiler, service, utbedre lekkasje, vannbehandling Luftbehandling Alle pri 1 (01, 02, 03, 04, , , 11) Nytt vent.anlegg Bygg C. Hvis tas senere enn 2009, Belysning gjennomføres som strakstiltak. Alle tiltak Ei.varme Tiltak 02, 05, Skifte termostater, styring ovner v/lufting, vaktrom, v.kabler Driftsteknisk Oppdataering/optimalisering settpkt. Se pa serviceavtaler, 0 rutiner, dok. etc. Energioppfølgingssystem, maks. vokter, Vurdere oppgradering SD-anlegg Gjenvinning kompressorvarme, vurdere løsning koord m/evt nytt vent.anlegg bygg C SUM : Foreslått gjennomføring medfører et investeringsbehov på kr ,- over en treårs-periode. Viktig å merke seg at ca 1, 5-2 mill kr av dette også er vedlikeholdsrelatert (eksempelvis retekking tak, nytt ventilasjonsanlegg ). Besparelser estimert til kwh, tilsvarende kr/år Overhalla helsesenter - energianalyse Side 11

12 3 Konvertering bygg C til vannbåren varme 41S Bygg C, gamle sykeheim, er fra 1977, har vannbåren varme til ventilasjon, men romoppvarming er basert på direkte el via panel -/gjennomstrømningsovner. Det er ønskelig å se på mulighetene for konvertering til vannbåren varme. 3.1 Teknisk løsning I eksisterende bygg, der det ikke foreligger planer for omfattende ombygging, er radiatorer det eneste aktuelle distribusjonssystemet for vannbåren varme. Det krever små bygningsmessige inngrep, erstatter plassmessig demonterte el.ovner, og har god regularitet som gir behovsstyrt energibruk. Eksisterende system er dessuten høytemperert (90/70 C), noe som er godt egnet da det gir "smekre" dimensjoner på rør/radiatorer. 3.2 Kapasitet kjeler Dagens kjelanlegg består av: Oljekjel (kjel fra -87, brenner fra -01): 400 kw El-kjel (2003): 225 kw Kjeler dekker: Oppvarming (2.400 m2): 168 kw Ventilasjon (4.400 m2): 132 kw Tappevann ( anslag ut fra antall beboere): 17 kw SUM: 317 kw Konvertert areal bygg C: Oppvarming (2.000 m 2): 140 kw TOTALT NYTT EFFEKTBEHOV: 457 kw Kapasitetsmessig vurderes eksisterende kjelanlegg til å kunne levere varme til et utvidet areal, men må ses i sammenheng med evt ny varmesentral (se kap 4). 3.3 Økonomi Investeringsbehov for konvertering er beregnet ut fra erfaringstall, og omfatter demontering av eksisterende ovner, montering nye radiatorer, rørinstallasjon fra fyrrom, automatikk/oppkobling mot SD-anlegg, samt bygningsmessige- og elektrotekniske følgearbeider. Investering er beregnet til ca kr ,- El.ovner og radiatorer er relativt like driftsmessig og ift energiforbruk, men det kan hentes gevinster ved ytterligere optimalisert styring. Tilgang på alternativ tariff/energikilde vil også kunne gi kostnadsbesparelse, både ift at effektavgift unngås og at man kan svitsje til billigste tilgjengelige energikilde. Med dagens bilde utgjør imidlertid ikke dette mer enn i størrelsesorden kr ,- pr år. Lønnsomhetsberegning: Årlig besparelse: kr ,- - Investering (årlig kapitalkost 25 år, 7% p.a): kr SUM netto besparelse: kr _ ,- En konvertering til vannbåren varme er altså i seg selv ikke direkte økonomisk lønnsomt. Imidlertid må dette se i et større perspektiv med ny framtidig varmesentral, der man også vil kunne få økonomisk støtte fra Enova SF. Med støtte opp til 30 % av investering = ,-, blir årlig kapitalkostnad på ca kr ,-. En søknad til Enova som omfatter flere prosjekt/tiltak styrker sjansen for å motta støtte. Det anbefales å gå videre med planene om konvertering av bygg C. Overhalla helsesenter - energianalyse, 2008 Side 12

13 4 Alternativ varmeforsyning 4.1 Vurdering av energibærer Alternativ energibærer til dagens olje- og elkjel skal vurderes i tråd med myndighetenes mål om å komme over på nye fornybare energikilder, spesielt til oppvarming. Bioenergi i form av flis eller pellets er tidligere vurdert for nærvarmeløsning i området (utredning RG-Prosjekt ), og er funnet aktuelt for flere alternativ. Bioenergi er også et godt egnet alternativ for bygningsmassen lokalt ved sykeheimen (evt inkl Arnebo). Et bioanlegg er egnet for høytemperaturanlegg (som bygningene har), og vil kunne dekke % av effektbehov, men hele 90 % av energibehovet. Varmepumpe kan gjøre nytte av varmeenergi lagret i omgivelsene; uteluft, jord, vann, fjell, grunnvann etc, men også fra andre "prosesser" som avtrekksluft, spillvarme kjøleprosesser, spillvarme industri o.a. Den mest stabile energikilden er fjell og grunnvann, men i området er det langt ned til fjell, noe som krever kostbare foringsrør, så det vurderes som uaktuelt. Det finnes ikke tilstrekkelig landareal tilgjengelig til å legge jordkollektor, det er ikke vann i nærheten, og elva Namsen vurderes som uegnet ift strøm og isforhold. Ikke utnyttbar spillvarme fra industri i området. Uteluft vurderes som eneste tilgjengelige energikilde, men den har minst energi når behovet er størst (kalde vinterdager) og en VP er mest egnet til å forsyne et lavtemperatur-anlegg; bygningsmassen har høytemperatur (90/70 C). Dette fordi en VP ikke klarer å løfte vanntemperaturen høyt nok med god virkningsgrad. En må følgelig ta en større andel av effekt-/energibehovet med spisslast. For Overhalla sykeheim vurderes imidlertid luft-/vann-vp å være egnet ved følgende interne løsninger: I anlegg med rei jevnt varmebehov; eksempelvis til forvarming av varmt tappevann (koble mot beredere) Som over evt i kombinasjon med gjenvinning av spillvarme fra kjølemaskiner kjøkken Som varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg der man også har kjølebehov. Kun bioenergi vurderes videre under alternative løsninger. 4.2 Alternativ varmesentral Det er vurdert følgende alternative varmeforsyning: Alternativ 1: Nærvarmeanlegg for Overhalla sykeheim (grønn ring) og Arnebo (blå ring). Omfatter tilknytning av Arnebo til sykeheimens varmesentral via eksisterende kulvert, samt etablering av ny kjelsentral for flis. Tilknytning kan gjøres umiddelbart uten endringer i eksisterende kjelanlegg, da kapasitet er tilstrekkelig til også å forsyne dette bygget. Beregning omfatter imidlertid også ny varmesentral. Alternativ 2: Nærvarmeanlegg for Overhalla sykeheim, Arnebo og Overhalla adm.bygg ( rød ring ). Omfatter i tillegg til tiltak i alternativ 1, varmekulvert til adm.bygget ( gul strek). Energi- og effektbehov Overhalla sykeheim*: 450 kw kwh Arnebo: 35 kw kwh SUM Alternativ 1: 485 kw kwh Administrasjonsbygg: 200 kw kwh SUM Alternativ 2: 685 kw kwh `inkl konvertert areal i bygg C Bioenergianlegg dimensjoneres for å dekke 45 % av effektbehov, noe som gir en energidekning på opp mot 85 %. Det gir følgende: Alternativ 1: 220 kw kwh Alternativ 2: 310 kw kwh Overhalla helsesenter- energianalyse, 2008 Side 13

14 Investering Investeringskostnad basert på erfaringstall, samt at alternativ 2 tar utgangspunkt i tidligere nevnte utredning. ths Investeringskostnad: Mulig Enova-tilskudd Alternativ 1: kr , ,- Alternativ 2: kr , ,- Arskostnadsvurdering: Legges til grunn for å se langsiktig lønnsomhet i alternativene. Alternativ 1 Alternativ 2 Kapitalkostnad ( 25 år, 7 % p.a) Drift/vedlikehold ( ca 5 % av invest ) SUM årskostnad Energikostnad for anlegg (kr/kwh) 0,15 0:24 Brenselkostnad (kr/kwh) 0, SUM energikostnad 0, Tall forutsetter at eksisterende kjeler brukes til spiss- og reservelast. Andre alternativ Kostnadsmessig vil det være interessant å vurdere å konvertere eksisterende oljekjel, dvs å erstatte oljebrenner med f.eks pelletsbrenner. Det må sjekkes om kjel er egnet. I tillegg må lager og matningssystem bygges/installeres. Egen lokal vurdering anbefales også for administrasjonsbygg. Som alternativ til å installere og drifte varmesentral selv, bør man vurdere å kjøpe ferdig varme. Det innebærer at ekstern aktør eier, installerer og drifter varmesentral, og at kommunen betaler levert varme pa varmeveksler tilsvarende som i en fjernvarmeavtale. 5 Tilskudd fra Enova Enova SF har ulike støtteprogram for kommuner som kan bidra med realisering av enøk- og energiprosjekter. Disse er for tida: Kommunal energi- og klimaplanlegging Støtte til utarbeidelse av kommunal energi- og klimaplan, til utredning av mulige prosjekter for anlegg for nærvarme, fjernvarme og varmeproduksjon og til utredning av mulige prosjekter for energieffektivisering og konvertering i kommunale bygg og anlegg. Økonomisk tilskudd opp til 50 % av prosjektkostnad (maks ,-). Vil danne beslutningsgrunnlag for gjennomføring av konkrete prosjekt og tiltak. Disse kan så igjen oppnå støtte gjennom følgende program: Investerings- og prosjektstøtte Økonomisk støtte til prosjekter i eksisterende og nye næringsbygg, boliger, veglys, jernbane, veksthus, VARsektor og idrett. Prosjektene må inneholde fysiske/materielle tiltak, men nødvendig planlegging, dokumentasjon og opplæring kan også inngå i prosjekter som støttes. Støttebeløpet vil normalt ikke overstige 30 prosent av investeringen. Anbefalt strategi for Overhalla kommune Det anbefales å utarbeide og vedta en handlingsrettet energi- og miljøplan som grunnlag for energi- og enøk-arbeidet. Denne må forankres i kommuneledelse og legge føringer på tiltak, samt omfatte budsjett. Kr ,- kan påregnes fra Enova, forutsatt at dette blir gjort riktig. Det anbefales så å omsøke et prosjekt som omfatter en tiltaks-/prosjektportefølje for kommunen over f.eks en femårsperiode. Denne kan omfatte både kjente/konkretiserte tiltak, prosjekter som må utredes nærmere, nybygg-prosjekter, samt en "sekkepost" for framtidige tiltak innenfor omsøkt periode. Kommunen konkurrerer med andre søkere, så nøkkelen er "størst mulig prosjekt, størst mulig forpliktet besparelse/konvertering". Overhalla helsesenter - energianalyse, 2008 Side 14

Samlet plan enøk Overhalla kommune

Samlet plan enøk Overhalla kommune Samlet plan enøk Overhalla kommune Kommunale bygg Aktuelle enøktiltak Investeringsbehov lønnsomhet og Prioritert gjennomføring En rapport fra Mai 211 TITTEL TEKNISK RAPPORT Postadresse: Svein Jarls gt

Detaljer

Energieffektivisering eksisterende bygg

Energieffektivisering eksisterende bygg Energieffektivisering eksisterende bygg - en viktig del av energiledelse Innhold i denne delen: Energiledelse og energieffektivisering Energimerking Energieffektiv drift av bygg Energitiltak il Identifisering

Detaljer

Energieffektivisering- og konverteringsplan for Lardal kommune

Energieffektivisering- og konverteringsplan for Lardal kommune 2012 Energieffektivisering- og konverteringsplan for Lardal kommune Oppdragsgiver: Lardal kommune Utført av: Emma J. Otervik Kontrollert av: Carl Otto Rasmussen Dato: 21.06.2012 Prosjektnr: 3966 1 Innhold

Detaljer

Energi- og miljøanalyse

Energi- og miljøanalyse Energi- og miljøanalyse av Bingsfosshallen Sørum kommune Desember 2007 Utført som et samarbeid mellom Sørum kommune, Enova og Vitaminveien 1 A firmapost@afgruppen.no NO 938 333 572 Telefon +47 22 89 11

Detaljer

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt.

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. Bakgrunn. Denne utredningen er utarbeidet på oppdrag fra Hans Nordli. Hensikten er å vurdere merkostnader og lønnsomhet ved å benytte

Detaljer

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader Istad Kraft AS Tom Erik Sundsbø energirådgiver 1 Energitilgangen bestemmer våre liv.!! 2 Energitilgangen bestemmer våre

Detaljer

TENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen?

TENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen? TENK SMART NÅR DU REHABILITERER Hvordan heve komforten og senke strømregningen? REDUSER VARMETAPET Etterisolering gir lavere energiutgifter, bedre komfort og øker verdien på boligen din. ISOLERING Loft

Detaljer

Energi- og miljøanalyse Av Botjenesten Bekkedroga

Energi- og miljøanalyse Av Botjenesten Bekkedroga Energi- og miljøanalyse Av Botjenesten Bekkedroga Sørum kommune Desember 2007 Utført som et samarbeid mellom Sørum kommune, Enova og Vitaminveien 1 A firmapost@afgruppen.no NO 938 333 572 Telefon +47 22

Detaljer

Bruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter

Bruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter Co-funded by the Intelligent Energy Europe Programme of the European Union SINTEF Byggforsk 28.05.2015 Bruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter The Total Concept method for major reduction of energy

Detaljer

System. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel.

System. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel. Varmepumpe luft vann. Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av anlegg. Novema kulde står ikke

Detaljer

Forstudierapport. Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag

Forstudierapport. Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag Forstudierapport Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag BAKGRUNN OG FORMÅL Etterstad Sør borettslag inngikk høsten 2012 en avtale med Schneider Electric om å gjennomføre en forstudie av

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

Varmepumpeløsninger for små og mellomstore bygg. Sivilingeniør Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS

Varmepumpeløsninger for små og mellomstore bygg. Sivilingeniør Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS Varmepumpeløsninger for små og mellomstore bygg Sivilingeniør Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS Nordisk Energikontroll AS Du fyrer, Vi styrer! Nettsted: www.noen.no Etablert 1996-15 år i 2011! 6 ansatte

Detaljer

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse.

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse. Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2011/174-13 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Toshiba kwsmart luft-vann varmepumpe - løsninger for rehabilitering

Toshiba kwsmart luft-vann varmepumpe - løsninger for rehabilitering Toshiba kwsmart luft-vann varmepumpe - løsninger for rehabilitering Det smarteste du kan gjøre med boligen din Best Best i det i lange det lange løp løp Smart, smartere, smartest Har du en bolig med vannbåren

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Energi- og miljøanalyse av

Energi- og miljøanalyse av Energi og miljøanalyse av Blaker aldersheim Sørum kommune Desember 2007 Utført som et samarbeid mellom Sørum kommune, Enova og Vitaminveien 1 A firmapost@afgruppen.no NO 938 333 572 Telefon +47 22 89 11

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Hvorfor SD-anlegg og EOS? Hvordan oppnå både godt inneklima og lavt energiforbruk? Roar Johannesen, Direktør Byggautomasjon 1

Hvorfor SD-anlegg og EOS? Hvordan oppnå både godt inneklima og lavt energiforbruk? Roar Johannesen, Direktør Byggautomasjon 1 Hvorfor SD-anlegg og EOS? Hvordan oppnå både godt inneklima og lavt energiforbruk? Roar Johannesen, Direktør Byggautomasjon 1 Forretningsidé GK skal levere teknologi og tjenester for innklima og tilhørende

Detaljer

God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010. Catherine Grini, SINTEF Byggforsk. SINTEF Byggforsk

God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010. Catherine Grini, SINTEF Byggforsk. SINTEF Byggforsk God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010 Catherine Grini, 1 Forord Det finnes ikke dårlig vær, det finnes bare dårlig klær. Gjelder også i Bergen? Gjelder også for hus? 2 Tilstandsanalyse

Detaljer

Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo

Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo Passivhus Norden, Trondheim 22. 23. oktober 2012 Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo Michael Klinski, Peter G. Schild, Karine Denizou 1 Nordre Gran BRL 7 blokker fra 1977-79

Detaljer

Flexit boligventilasjon

Flexit boligventilasjon Flexit boligventilasjon Nå får du opp til 20 000 kr i tilskudd fra Enova for ettermontering av balansert ventilasjon! A FOR ET SUNT INNEMILJØ Hvorfor ventilere? Du er sikkert nøye med hva barna spiser,

Detaljer

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter Energieffektivisering i Mustad Eiendom Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter Mustad eiendom Familieeid selskap Ledende eiendomsaktør i Lysakerbyen Tilknytning til området siden 1875 Langsiktighet en sentral

Detaljer

Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift

Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift Komplekse systemer krevende brukere drifterens rolle blir viktigere Bjørn S. Johansen, teknisk direktør GK Norge Litt

Detaljer

SAKSFREMLEGG ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER VED RISISLOMRÅDET

SAKSFREMLEGG ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER VED RISISLOMRÅDET Behandles i: Formannskapet Formannskapet Kommunestyret ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER VED RISISLOMRÅDET Dokumentoversikt Dato Trykt vedlegg til Notat RIV-04; Varmeanlegg 12.03.2010 Lønnsomhetsvurdering, Kalkulasjon

Detaljer

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Innspill til nye tema i Byggforskriften (TEK): KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Dag A. Høystad Norges Naturvernforbund

Detaljer

Behov for ettervarming av varmtvann [%] 35 4,6 45 55 45 3,7 65 35 55 2,9 85 15

Behov for ettervarming av varmtvann [%] 35 4,6 45 55 45 3,7 65 35 55 2,9 85 15 Montasje av varmesystem mot vannbårne varmepumper. Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av

Detaljer

EFFEKTIV INNHENTING OG BEARBEIDING AV DATA

EFFEKTIV INNHENTING OG BEARBEIDING AV DATA EFFEKTIV INNHENTING OG BEARBEIDING AV DATA Kjell Petter Småge Daglig leder/energikultaivator EvoTek AS EvoTek AS ble etablert 1. april 2004 Rådgivingsfirma som tilbyr komplette tjenester innen Energirådgivning

Detaljer

Passiv klimatisering

Passiv klimatisering Passiv klimatisering - Betong med fortrinn som energisparer i bygg - Tor Helge Dokka SINTEF Arkitektur og byggteknikk 1 Disposisjon Passiv/naturlig klimatisering, hva og hvorfor Utnyttelse av tung bygningsmasse/betong/termisk

Detaljer

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo Arkitekt Michael Klinski Sintef Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 15 km nordøst for Oslo SINTEF Byggforsk 2 Slik var det.. Bygget i 19681970

Detaljer

Driftskonferansen 2010. Fra panelovner til radiatorer. Presteløkka III. Terje Helgesen

Driftskonferansen 2010. Fra panelovner til radiatorer. Presteløkka III. Terje Helgesen Driftskonferansen 2010 Fra panelovner til radiatorer Presteløkka III Terje Helgesen Presteløkka III noen faktaopplysninger Borettslag. Ligger på østsiden av Fredrikstad ved Gamlebyen Består av 10 separate

Detaljer

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg Grenland Bilskade Geovarmeanlegg SLUTTRAPPORT Prosjekt: ENOVA SID 04-758 BB Miljøprosjekt: O2004.086 29.1.07 Bakgrunn På grunnlag av søknad til ENOVA ble prosjektet gitt en støtte på kr 50.000,- inkl.

Detaljer

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg

Detaljer

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk Energitiltak: mulig skadeårsak Nasjonalt fuktseminar 2011 Sverre Holøs, Sintef Byggforsk 1 Ja, vi må redusere energibruken 2 Forget the polar bears, can Al Gore save Santa? James Cook Energitiltak: en

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring.

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. Eksempelsamling Energikalkulator Bolig Versjon 1.0 15.09.2008 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. 2: Sammenligning mellom pelletskjel med vannbåren varme og nytt elvarmesystem. 3:

Detaljer

BRUKERVEILEDNING INTERNETTBASERT ENERGIOVERVÅKINGSPROGRAM

BRUKERVEILEDNING INTERNETTBASERT ENERGIOVERVÅKINGSPROGRAM BRUKERVEILEDNING INTERNETTBASERT ENERGIOVERVÅKINGSPROGRAM fra INHOLDSFORTEGNELSE Innlogging/Oppstart side 2-3 ET-Kurven side 4-7 Akkumulert Forbruk side 8-9 Akkumulert for hele grupper side 10 Ranking

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

Atlas Copco Kompressorteknikk AS. Eyde nettverket 05.05.2011 Thor Arne Hallesen

Atlas Copco Kompressorteknikk AS. Eyde nettverket 05.05.2011 Thor Arne Hallesen Atlas Copco Kompressorteknikk AS Eyde nettverket 05.05.2011 Thor Arne Hallesen Energi å spare? Hvor store er dine energikostnader? Hva er deres årlige energiforbruk på kompressorene? Hva skulle det innebærer

Detaljer

De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter 1987

De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter 1987 nyere bolig bygd etter 1987 Energisparing for deg som bor i en ny bolig Fremtidens energiløsninger gode å leve med BOLIG bygd etter 1987 De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter

Detaljer

Kunnskap fra. Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012

Kunnskap fra. Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012 Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012 Passivhus Energitak svarende Passivhus nivå Hvorfor Passivhusnivå? Virkning av tak på miljø og drift Passivbygg Et bygg nesten

Detaljer

Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010

Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010 Myhrerenga Borettslag, Skjedsmo Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010 Nøkkelinformasjon Byggherre: Myhrerenga Borettslag/USBL Arkitekt: Arkitektskap Rådgivende VVS: Norconsult

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Figur 1 Situasjonskart Figur 2 Fasade mot hage På øvre Nausthaugen i Grong er det planlagt 10 miljøvennlige lavenergiboliger i rekkehus, 2 rekker

Detaljer

Energi- og miljøanalyse av

Energi- og miljøanalyse av Energi- og miljøanalyse av Sørum rådhus -Kuskerudgården Sørum kommune Desember 2007 Utført som et samarbeid mellom Sørum kommune, Enova og Vitaminveien 1 A firmapost@afgruppen.no NO 938 333 572 Telefon

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

Tilstandsanalyse VVS anlegg

Tilstandsanalyse VVS anlegg Tilstandsanalyse VVS anlegg Vannbårne energianlegg. - Hva ser vi etter? - Prioriteringer Av og med Svein Marienborg Daglig leder Ivar Lærum AS Kilder: Varmenormen, VVS Foreningen, mange fine nettsider

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 13192 kwh 2,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 36440 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 53250 kwh 7,9 kwh/m²

Detaljer

Energibruk i borettslag. Modernisering av vannbårne anlegg

Energibruk i borettslag. Modernisering av vannbårne anlegg Energibruk i borettslag Modernisering av vannbårne anlegg Forspill Tveita BRL ble enøkanalysert fra flere vinklinger i 2004 2006. Imidlertid fikk fasade- og våtroms- rehabilitering prioritet, i to omfattende

Detaljer

Hvordan skape effektive, lønnsomme og sikre bygg Energiledelse i Forsvaret Fase II Hvilke tiltak gir deg de mest kostnadseffektive byggene?

Hvordan skape effektive, lønnsomme og sikre bygg Energiledelse i Forsvaret Fase II Hvilke tiltak gir deg de mest kostnadseffektive byggene? Bygg + 2016 Oslo 1. Juni og Trondheim 7. Juni Hvordan skape effektive, lønnsomme og sikre bygg Energiledelse i Forsvaret Fase II 2012 2017 Hvilke tiltak gir deg de mest kostnadseffektive byggene? Emma

Detaljer

Toshiba kwsmart - luft-vann varmepumpe for nybygg og passivhus

Toshiba kwsmart - luft-vann varmepumpe for nybygg og passivhus Toshiba kwsmart - luft-vann varmepumpe for nybygg og passivhus Det smarteste du kan gjøre med boligen din Best i det lange løp Det smarteste valget Luft-vann varmepumpen Toshiba kwsmart utnytter gratis,

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 4645 kwh 339,3 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 244 kwh 8,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

Eiendom +236 Strømmen videregående skole System +003=360.001 Ventilasjon idrettshall

Eiendom +236 Strømmen videregående skole System +003=360.001 Ventilasjon idrettshall INNHOLDSFORTEGNELSE System informasjon... 2 Ventilasjon... 2 Driftsinformasjon... 3 Ventilasjon... 3 Styring lokalt... 3 Styring via Sd-anlegget... 3 Forriglinger... 4 Driftsignaler... 4 Alarmer... 4 Temperaturregulering...

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri F

Sluttrapport for Gartneri F PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri F Gartneriet Veksthusanlegget er ca 6300 m2. Veksthus, form, tekkemateriale

Detaljer

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

Energi- og miljøanalyse av

Energi- og miljøanalyse av Energi og miljøanalyse av Blaker barnehage Sørum kommune Desember 2007 Utført som et samarbeid mellom Sørum kommune, Enova og Vitaminveien 1 A firmapost@afgruppen.no NO 938 333 572 Telefon +47 22 89 11

Detaljer

Tilstandsanalyse VVS anlegg

Tilstandsanalyse VVS anlegg Tilstandsanalyse VVS anlegg Vannbårne energianlegg. - Hva ser vi etter? - Prioriteringer Av og med Svein Marienborg Salg og markedsansvarlig i Inva Engineering as Kilder: Varmenormen, VVS Foreningen, mange

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Tilstandsanalyse VVS anlegg

Tilstandsanalyse VVS anlegg Tilstandsanalyse VVS anlegg Vannbårne energianlegg. - Hva ser vi etter? - Prioriteringer Av og med Svein Marienborg Daglig leder Ivar Lærum AS Kilder: Varmenormen, VVS Foreningen, mange fine nettsider

Detaljer

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse!

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse! PRODUKTBLAD Viftekonvektorer vannbårne Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse! 2 års garanti Jula Norge AS Kundeservice: 67 90 01 34 www.jula.no 416-087,

Detaljer

Kjøpsveileder varmestyring. Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg.

Kjøpsveileder varmestyring. Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg. Kjøpsveileder varmestyring Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg. 1 Et styringssystem sørger for minimal energibruk når du er hjemme, og effektivt energibruk når du ikke er tilstede. Hva er

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 56/08 02.09.2008 Overhalla kommunestyre 61/08 15.09.2008. Normtall kwh/m2 (*) kwh/m2 2007

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 56/08 02.09.2008 Overhalla kommunestyre 61/08 15.09.2008. Normtall kwh/m2 (*) kwh/m2 2007 Overhalla kommune Teknisk avdeling Saksmappe: /9961-5 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg ENØK - tiltak ved kommunal bygningsmasse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 56/08 02.09.2008 Overhalla

Detaljer

Vedlegg 3 - Teknisk/økonomisk vurdering av Landås skole

Vedlegg 3 - Teknisk/økonomisk vurdering av Landås skole Etter å ha vært på to befaringer er det vår klare oppfatning at Landås skole ikke er av bedre kvalitet enn Fridalen. Den bærer tydelig preg av manglende vedlikehold gjennom 47 år. Generell oppussing av

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Terralun - smart skolevarme Fremtidens energiløsning for skolene Lisa Henden Groth Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Agenda Bakgrunn Terralun-konsept beskrivelse og illustrasjon Solenergi Borehullsbasert

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

ENØK-TILTAK 2012 - BUDSJETTENDRING 1

ENØK-TILTAK 2012 - BUDSJETTENDRING 1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Eigedomsseksjonen Arkivsak 201113465-25 Arkivnr. 111 Saksh. Orvedal, Roald Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 24.05.2012 ENØK-TILTAK 2012 - BUDSJETTENDRING 1 SAMANDRAG

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg FYLLINGSDALEN IDR. HALL HJALMAR BRANTINGS VEI 11

Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg FYLLINGSDALEN IDR. HALL HJALMAR BRANTINGS VEI 11 Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg FYLLINGSDALEN IDR. HALL HJALMAR BRANTINGS VEI 11 14.08.2013 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Plantegninger 2. Enkel energivurdering 3. Aktsomhetsrapport 4. Radonmåling

Detaljer

Smart energieffektiv hotelldrift

Smart energieffektiv hotelldrift Fremtidens smarte energieffektive bygg Avslutningskonferanse 20. november 2007 Smart energieffektiv hotelldrift Prosjektleder Ole-Martin Moe, tlf. 92 69 76 70, ole.martin.moe@olavthon.no Olav Thon som

Detaljer

Energi- og miljøanalyse av

Energi- og miljøanalyse av Energi- og miljøanalyse av Frogner barnehage Sørum kommune Januar 2008 Utført som et samarbeid mellom Sørum kommune, Enova og Vitaminveien 1 A firmapost@afgruppen.no NO 938 333 572 Telefon +47 22 89 11

Detaljer

Luft-vann varmepumpe. Systemskisser

Luft-vann varmepumpe. Systemskisser Luft-vann varmepumpe Systemskisser Erstatning av oljefyr Mot dobbelmantlet bereder Komplett løsning i nye boliger Flerboliger eller stort varmebehov Stort varmtvannsbehov 1 Boligoppvarming og varmt tappevann

Detaljer

KJØPSVEILEDER. Hjelp til deg som skal kjøpe. Pelletskamin. 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming

KJØPSVEILEDER. Hjelp til deg som skal kjøpe. Pelletskamin. 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming KJØPSVEILEDER Hjelp til deg som skal kjøpe Pelletskamin 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming La oss hjelpe deg! Rådene i denne brosjyren er generelle.

Detaljer

Morgendagens eiendomsmarked 2005

Morgendagens eiendomsmarked 2005 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett Morgendagens eiendomsmarked 2005 Energieffektivitet i bygg Hvilken praktisk nytte har vi av Enovas bygningsnettverk Rådg.

Detaljer

Tilstandsanalyse VVS anlegg

Tilstandsanalyse VVS anlegg Tilstandsanalyse VVS anlegg Vannbårne energianlegg. - Hva ser vi etter? - Prioriteringer Av og med Svein Marienborg Salg og markedsansvarlig i Inva Engineering as Kilder: Varmenormen, VVS Foreningen, NVF,

Detaljer

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid Alternativer til Oljekjel Vår energi Din fremtid Støperiet 09.12.15 Alternativer til oljekjel 1. Presentasjon av NEE 2. Oversikt over alternative oppvarmingssytemer 3. Oversikt over alternativer til oljekjel

Detaljer

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier: Til: NOVAP Fra: Norconsult AS v/vidar Havellen Dato/Rev: 2015-05-06 Vurdering av TEK15 mht levert energi 1 BAKGRUNN Norconsult AS har på oppdrag for Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) beregnet levert energi

Detaljer

ENERGIMÅLINGER PÅ POSTENE I NS 3031 ER DET PRAKTISK MULIG OG HVA KOSTER DET?

ENERGIMÅLINGER PÅ POSTENE I NS 3031 ER DET PRAKTISK MULIG OG HVA KOSTER DET? ENERGIMÅLINGER PÅ POSTENE I NS 3031 ER DET PRAKTISK MULIG OG HVA KOSTER DET? Kjell Petter Småge Daglig leder/energikultaivator EvoTek AS EvoTek AS ble etablert 1. april 2004 Rådgivingsfirma som tilbyr

Detaljer

Energistrategi Drammen Eiendom KF, august 2009

Energistrategi Drammen Eiendom KF, august 2009 Energistrategi Drammen Eiendom KF, august 2009 Det intelligente bygg - Minimal energibruk der vi trenger det og når vi trenger det - Drammen Eiendom KF BAKGRUNN Drammen Kommune har som visjon; Miljø- og

Detaljer

Tappevannsoppvarming. System

Tappevannsoppvarming. System Tappevannsoppvarming Tappevannsforbruket varierer sterkt over døgnet og har i boliger en topp om morgenen og om kvelden. Vannet i nettet varierer litt over årstidene og kan gå fra 5 12 C når det tappes

Detaljer

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Presentasjon av Magnus M. Thunestvedt AS Tema: Innovasjon fra 2 tradisjonsrike bedrifter

Presentasjon av Magnus M. Thunestvedt AS Tema: Innovasjon fra 2 tradisjonsrike bedrifter Presentasjon av Magnus M. Thunestvedt AS Tema: Innovasjon fra 2 tradisjonsrike bedrifter Yvonne Torgersen Hetlevik Adm. Direktør Innovasjon fra 2 tradisjonsrike bedrifter i Arna Magnus M. Thunestvedt AS

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Siv.ing Arve Bjørnli MAJ 203 SIDE Grunnlag fra forskrifter: TEK 0 og kravene til bygninger: Kapittel 4. Energi I. Innledende bestemmelser om energi

Detaljer

Energikartlegging i Flekkefjord kommune - Energieffektivisering og biovarme

Energikartlegging i Flekkefjord kommune - Energieffektivisering og biovarme Energikartlegging i Flekkefjord kommune - Energieffektivisering og biovarme Linda Rabbe Haugen Energirådgiver i Rejlers og medlem av Flekkefjord kommunes energiteam Kvinesdal 13. november 2013 Energi-

Detaljer

Nydalen Energi AS. Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg. Roy Frivoll, forvaltningsdirektør 4.11.2010

Nydalen Energi AS. Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg. Roy Frivoll, forvaltningsdirektør 4.11.2010 Avantor AS Nydalen Energi AS Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg Roy Frivoll, forvaltningsdirektør 4.11.2010 Litt om Avantor Avantor ble stiftet t i 1971 Gjelsten & Røkke kjøpte Nydalen fra Elkem

Detaljer

19 MARS 2012. Kvinnherad kommune. Saksnr. Saksb bj. Kopi t. k.w4_171

19 MARS 2012. Kvinnherad kommune. Saksnr. Saksb bj. Kopi t. k.w4_171 Adresse ØLVESVEGEN 1413 Postnr 5637 Sted ØLVE Leilighetsnr. Gnr. 156 Energieffektiv Kvinnherad kommune 19 MARS 2012 Bnr. 72 Seksjonsnr. Festenr... Energikarakter Saksnr Saksb bj. Kopi t Bygn. nr. 18227479

Detaljer

Hyggelig å være her!

Hyggelig å være her! Hyggelig å være her! Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsforvalter Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsbedrift. Eier 300.000 m2 21 Skoler 25 Barnehager 7 Bo - servicesentere

Detaljer

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Medlemsmøte Grønn Byggallianse Medlemsmøte Grønn Byggallianse Oslo 29.jan 09 Bioenergi som alternativ som energikjelde i næringsbygg. Kva krevst ved installering? Er forsyningstilgangen god nok i sentrale områder? Kjell Gurigard Siv.

Detaljer

DVCompact. Kompaktaggregat

DVCompact. Kompaktaggregat Kompaktaggregat -NO 14-04-2011V.A002 1 Systeminnstillinger Generelt Systemairs aggregater testes på fabrikken før levering. Automatikken er fabrikkinnstilt, og et testdokument følger aggregatleveransen.

Detaljer

Energi- og miljøanalyse. Bingsfoss ungdomsskole

Energi- og miljøanalyse. Bingsfoss ungdomsskole Energi- og miljøanalyse av Bingsfoss ungdomsskole Sørum kommune Desember 2007 Utført som et samarbeid mellom Sørum kommune, Enova og Vitaminveien 1 A firmapost@afgruppen.no NO 938 333 572 Telefon +47 22

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan

Detaljer

Energi- og miljøløsninger Arendal Idrettspark

Energi- og miljøløsninger Arendal Idrettspark Arendal Idrettspark Valgte føringer for miljø og energiomsetting i idrettsparken. Totalprosjekt Petter Norberg Arendal kommune PNO 06.10 Orientering Presentasjonen gir orientering om de viktige (riktige?)

Detaljer