SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post:

Transkript

1 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: MØTEINNKALLING Utvalg: Utvalg for miljø og næring Møtedato: Møtested: Skriftlig saksbehandling Møtetid: Kl. 14:00 Forespørsel om skriftlig saksbehandling I leders fravær og på vegne av nestleder ønskes det at skriftlig saksbehandling blir benyttet i sak «Endelig planprogram for rullering av kommuneplan landbruk ». Da både leder og nestleder er bortreist i uke 5, ønskes det at saken behandles snarest ihht til vedlagte fremdriftsplan. På denne bakgrunn, ber nestleder om skriftlig saksbehandling i medhold av kommunelovens 30 nr. 2, jfr. Forskrift om fjernmøter og skriftlig saksbehandling 4, sålydende: «Ved skriftlig saksbehandling sendes kopier av sakens dokumenter samtidig til alle organets medlemmer med forslag til vedtak. For gyldig vedtak kreves det at samtlige medlemmer gir sin tilslutning til det fremlagte forslag til vedtak, og til at dette treffes etter skriftlig saksbehandling. Utvalgets medlemmer bes svare på epost til sekretariatet bce@svk.no innen tirsdag kl 14:00 på hvorvidt det gis tilslutning til forslag til vedtak, og at det skjer via skriftlig saksbehandling. Blir det dissens, må saken tas opp til behandling i ordinært møte/telefonmøte. Kirkenes,21 januar 2014 Sigbjørn O. Kurthi Nestleder BCE

2 SAKSLISTE: Saksnr.: Sakstittel: ArkivsakID: 002/14 ENDELIG PLANPROGRAM FOR RULLERING AV KOMMUNEPLAN LANDBRUK Saksordfører: Sigbjørn O. Kurthi 10/77 Side 3 av 4

3 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Faks E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Stig Ulvang Dato: Enhetsleder:, tlf. Arkivkode: K2-V00, K1-149 Arkivsaksnr.: 10/77 Saksordfører: SAKSGANG Behandling: Møtedato: Saksnr.: Utvalg for miljø og næring /14 ENDELIG PLANPROGRAM FOR RULLERING AV KOMMUNEPLAN LANDBRUK Vedlagte dokumenter: Nr. Dok.dato Tittel Planprogram landbruksplan datert 15. januar 2014 Dokumenter i saken: Dok.dato Type Avsender/mottaker Tittel U Saksbehandler Jan Erik Knudsen MELDING OM VEDTAK FRA FORMANNSKAPET : MANDAT Side 1 av 5

4 U Ihht adresseliste FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR RULLERING AV LANDBRUKSPLAN U Saksbehandler Stig Ulvang for oppfølging MELDING OM POLITISK VEDTAK - RULLERING AV LANDBRUKSPLAN I Reinbeitedistrikt 5 a/c VEDRØRENDE RULLERING AV Pasvik LANDBRUKSPLAN U Reinbeitedistrikt 5 a/c Pasvik I Skogbrukssjefen i Finnmark og I Reindriftsforvaltninge n i Øst-Finnmark I Fylkesmannen i Finnmark U Reindriftsforvaltninge n i Øst-Finnmark I Fylkesmannen i Finnmark I Finnmark fylkeskommune MOTTATT INNSPILL VEDRØRENDE RULLERING AV LANDBRUKSPLAN INNSPILL - FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR RULLERING AV KOMMUNEDELPLAN UTSATT HØRINGSFRIST - FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR RULLERING AV INNSPILL TIL KOMMUNEDELPLAN FOR LANDBRUK INNVILGET UTSATT HØRINGSFRIST INNSPILL FRA FINNMARK TREFORUM TIL PLANPROGRAM LANDBRUK INNSPILL TIL FORSLAG - PLANPROGRAM FOR RULLERING AV KOMMUNEDELPLAN I Neiden Sau og Geit INNSPILL - RULLERING AV LANDBRUKSPLAN Kort sammendrag: Forslag til planprogram for rullering av landbruksplan har vært på offentlig høring. Det kom fem høringsinnspill til forslaget, og de fleste forslag er innarbeid i endelig forslag til planprogram. Faktiske opplysninger: Utvalg for miljø og næring vedtok i sak 012/13 å sende forslag til planprogram for rullering av kommunedelplan landbruk på høring. Forslaget ble kunngjort og lagt ut til offentlig høring med høringsfrist 5. januar. Reinbeitedistrikt 5a/c, Skogbrukssjefen i Finnmark, Fylkesmannen i Finnmark, Finnmark treforum og Finnmark fylkeskommune har alle kommet med innspill til forslaget. Reinbeitedistrikt 5a/c ber om at reindrifta som næring blir en del av landbruksplanen, og ikke bare en høringspart. Dette skal det tidligere ha vært drøftet med kommunen, og reinbeitedistriktet peker på at både departement og direktorat sterkt anbefaler at reindrifta, som ei stor utmarksnæring, må være en del av en landbruksplanen for å synliggjøre reindrifta på lik linje med andre næringer som utnytter utmarksbeite i kommunen. Side 2 av 5

5 Skogbrukssjefen foreslår at planperioden utvides fra fire til ti år, og begrunner forslaget med at det både er kostnadskrevende og ressurskrevende å utarbeide planer, samtidig som både jordbruk og skogbruk er næringer med lang planleggingshorisont som krever forutsigbarhet. Skogbrukssjefen peker videre på at Sør-Varanger kommune med sine daa produktive lauv- og barskogarealer er den største skogbrukskommunen i fylket, og at skogbruk derfor bør ha en sentral plass i landbruksplanen, gjerne med tema som økt bruk av tre, verdiskaping og skog som klimaregulator Fylkesmannen i Finnmark foreslår at kommunen utarbeider et kart som viser kjerneområdene for landbruket i kommunen, og at et slikt temakart kan tas inn i kommuneplanens arealdel ved en seinere rullering av den. Finnmark treforum er en interesseorganisasjon som organiserer skog- og trenæringa i Finnmark, og jobber for større verdiskaping fra skogbruk og trenæring i fylket. De tror det er rom for enda større satsing på skog og tre i Finnmark og i Sør-Varanger, og tror at landbruket kan ta del i denne utviklinga. Forumet håper at skogbruk blir et tema i planen, og at skogbruket blir involvert i arbeidet med å lage ny landbruksplan. Finnmark fylkeskommune peker i sin uttalelse på at planprogrammet skal tydeliggjøre behovet for spesifikke utredninger i planarbeidet, og at det skal gi en oversikt over hvilke alternativer som vil bli vurdert. Fylkeskommunen minner videre om aktsomhetsplikten som de mener bør med i reguleringsbestemmelsene, og har også et forslag til formulering. De mener også at 7 i Forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord bør med i kommunedelplanens bestemmelser. Saksutredning Reinbeitedistrikt 5a/c ber om at reindrifta som næring blir en del av landbruksplanen, og ikke bare en høringspart. Administrasjonen vurderer det som hensiktsmessig å få en felles plan for de tre sentrale utmarksbaserte og arealkrevende næringene jordbruk, skogbruk og reindrift. I endelig forslag til planprogram er landbruksbegrepet (land use) utvidet til å omfatte jordbruk, skogbruk og reindrift, og reindrifta er skrevet inn som del av planen. Skogbrukssjefen foreslår at planperioden utvides fra 4 til 10 år. Administrasjonen er enig i at landbruket har behov for langsiktighet, men mener at de viktigste langsiktige forutsetningene vil bli ivaretatt i kommuneplan med tilhørende arealdel. Neste kommuneplan vil få virkning til 2026, og det vil derfor etter administrasjonens vurdering være viktigere å få en hyppigere vurdering av kommunens mer handlingsretta aktiviteter. Administrasjonen mener derfor fortsatt at landbruksplanen bør rulleres en gang pr kommunestyreperiode. Når det gjelder skogbrukssjefens forslag til mulige tema for skogbruksdelen, er de tatt med i endelig forslag til planprogram. Fylkesmannen i Finnmark foreslår at kommunen utarbeider et kart som viser kjerneområdene for landbruket i kommunen. Administrasjonen vurderer det som hensiktsmessig med en visualisering av viktige områder for landbruket, ikke minst som et forarbeid til rullering av kommuneplanens arealdel, og har derfor tatt det med i endelig forslag til planprogram. Finnmark treforum håper at skogbruk blir et tema i planen, og at skogbruket blir involvert i arbeidet med å lage ny landbruksplan. Skogbruket vil som det fremgår av Side 3 av 5

6 planprogrammet være en del av landbruksplanen, og skogmesteren vil være medlem av styringsgruppa. I tillegg vil aktørene i skogbrukets verdikjede bli invitert til dialog og prosessmøter undervegs. Finnmark fylkeskommune peker på at planprogrammet skal tydeliggjøre behovet for spesifikke utredninger i planarbeidet, og inneholde en oversikt over hvilke alternativer som vil bli vurdert. Administrasjonen ser foreløpig ikke behov for spesielle utredninger utover en kartlegging av næringenes status og ønsker, men planprogrammet utelukker ikke nye utredninger om det skulle bli behov for det. Når det gjelder oversikt over alternativer som vil bli vurdert, mener administrasjonen at det på dette stadiet i planprosessen ikke har avtegnet seg eventuelle alternativer som må vurderes i forhold til hverandre, men dette vil eventuelt bli gjort i landbruksplanen. Fylkeskommunen innspill om at aktsomhetsplikten og også 7 i Forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord bør med i kommunedelplanens reguleringsbestemmelser, mener administrasjonen eventuelt må vurderes i forbindelse med kommuneplanens arealdel. Det er ikke lagt opp til at kommunedelplan landbruk skal ha reguleringsbestemmelser. I tillegg til at høringsinnspillene er innarbeid som beskrevet over, inneholder endelig planprogram også en konkretisering av styringsgruppas sammensetning. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Kommunedelplan landbruk vil bidra til videre utvikling av landbruksnæringene jordbruk, skogbruk og reindrift. Infrastruktur: Barn og ungdom: Kompetansebygging: Økonomi: Arbeidet med landbruksplan vil medføre noe kostnader knyttet til møter og utarbeidelse av endelig plandokumenter. Universell utforming, jfr. bestemmelser i plan- og bygningslov: Alternative løsninger: Side 4 av 5

7 Forslag til innstilling: Utvalg for miljø og næring vedtar planprogram datert for arbeidet med rullering av kommunedelplan landbruk Bente Larssen rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. - Side 5 av 5

8 Planprogram Rullering av kommunedelplan landbruk Sør-Varanger kommune

9 Bakgrunn Sør-Varanger kommune har i perioden hatt en gjeldende landbruksplan som en delplan til kommuneplanen. Landbruksplanen ble den gang utarbeidet i samarbeid med aktuelle interesseorganisasjoner, og satte fokus på viktige temaer for landbruket lokalt og det ble laget handlingsplaner for jordbruk og skogbruk der tiltak ble satt opp i prioritert rekkefølge. Planen har fungert som et verktøy og styringsdokument i behandling av landbruksrelaterte saker i kommunen, og har fått gode tilbakemeldinger fra næringene. Med bakgrunn i at landbruksplanen var gyldig i perioden er det nå ønskelig å rullere planen, slik at det kan settes fokus på nye utfordringer og målsettinger i landbruket lokalt, for deretter å komme frem til nye tiltak i en handlingsplan. Gjeldende landbruksplan omfatter bare jordbruk og skogbruk. For neste planperiode legges det opp til at også reindrifta blir en del av planen, og at landbruksbegrepet (land use) utvides til å omfatte jordbruk, skogbruk og reindrift. Formål Formålet med landbruksplanen er at den skal brukes som et hjelpemiddel for å forvalte de lokale virkemidlene, bl.a. gjennom at det utarbeides rammer og retningslinjer, slik at politikere og saksbehandlere får et styringsverktøy i behandlingen av landbruksrelaterte saker. Videre kan en landbruksplan bidra til økt aktivitet og nye tiltak innen landbruksnæringene. I forordet til landbruksdepartementets veileder for arbeidet med landbruksplan står bl.a. følgende: Kommuneplanlegging er den viktigste arena for planlegging, både når det gjelder å sikre produksjonsgrunnlaget og for å skaffe forståelse for landbrukets betydning og rolle i lokalsamfunnet. Landbruket kan ikke fungere uten produksjonsarealer. Både av hensyn til den nasjonale matvareberedskapen og ut fra global fordelingspolitikk, er det nødvendig å ta vare på landbrukets arealressurser gjennom et restriktivt jordvern. I forordet settes det med andre ord fokus på kommunens ansvar for jordvern, videre pekes det på aktuelle rundskriv og stortingsmeldinger som utgjør rammer og nasjonale mål som bør ligge til grunn for den kommunale planleggingen. Dette kommer vi nærmere tilbake til. Om hvorfor kommunen bør ha en landbruksplan sier veilederen: En landbruksplan kan ha nytteverdi på flere ulike måter. Planen kan bidra til økt aktivitet og nye tiltak innen landbruksnæringene. Den vil også kunne være et forvaltningsverktøy for kommunen som landbruksmyndighet og et sektorbidrag til kommuneplanen. Med utgangspunkt i de nasjonale mål er det viktig at kommunen formulerer egne mål for hvordan landbruket i kommunen skal utvikles videre, hvordan arealressursene bør forvaltes og hvordan arbeidsplasser kan skapes (Landbruksdepartementet, 1998). Målsettinger Denne prosessplan skal være et styringsdokument for arbeidet med landbruksplan. Den skal ligge til grunn for det videre arbeidet. Hovedmålsettingene med den nye landbruksplanen er fra kommunens side: Landbruksplanen skal relateres til nasjonale målsettinger og retningslinjer Lokale landbruksorganisasjoner skal involveres i prosessen Landbruksplanen skal synliggjøre landbrukets interesser, verdier og samfunnsansvar og sette landbruket på dagsorden i kommunepolitikken Planprogram for rullering av landbruksplan , Sør-Varanger kommune, side 2

10 Landbruksplanen skal være retningsgivende for kommunens håndtering av jordbruks-, skogbruks og reindriftsspørsmål Landbruksplanen skal bidra til å opprettholde og styrke næringsgrunnlaget og antallet driftsenheter gjennom rekruttering, sikre ressursgrunnlaget og driftsapparatet som oppfyller dagens krav I prosessen med rullering av landbruksplanen vil den forrige landbruksplanen evalueres, og det bør da pekes på områder i landbruksplanen som er gjennomført og områder det fortsatt er store utfordringer på Nasjonal politikk og retningslinjer Stortingsmelding om landbruks- og matpolitikkener trekker frem fire overordnede mål for norsk landbruks- og matpolitikk: Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping Bærekraftig landbruk Figuren under viser de viktigste områdene under hvert av de fire overorda måla i meldinga. Matsikkerhet Økt bærekraftig matproduksjon Trygg mat og fullverdig kosthold Ivareta forbrukerinteresser Norge som konstruktiv internasjonal aktør Videreutvikle Norge som matnasjon Landbruk over hele landet Sikre bruk av landbruksarealer Styrke og bidra til sysselsetting og bosetting Politikk tilpasset regionale muligheter og utfordringer Økt verdiskaping Konkurransedyktige verdikjeder og robuste enheter Gode kompetansemiljøer Konkurransedyktige inntekter Bærekraftig landbruk Beskytte arealressursene Produksjon av miljøgoder Sikre naturmangfold Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Redusere forurensingen fra Jordbruket Stortingsmeldinga dekker både jordbruk, skogbruk og og reindrift. Med unntak for reindrifta, står det lite spesifikt om Finnmark, bortsett fra at meldinga peker på at Finnmark er et av de fylkene som har opplevd relativt størst bruksnedgang. På noen områder peker den på mer generelle nordnorske utfordringer og muligheter som for eksempel når de under overskriften Arktisk kvalitet skriver: Landbruksproduksjonen i Nord-Norge er unik i global sammenheng som følge av lang lys dag og lav temperatur. Dette gir kvalitetsfortrinn med mulighet for ekstra verdiskaping under begrepet arktisk kvalitet. Stortingsmeldinga peker også på at brukene i Nord-Norge har en verdi som referansebruk for arktisk jordbruk, og at økt fokus på klimaendringer bidrar til å høyne disse gårdenes internasjonale referanseverdi. Når det gjelder reindrifta, melder regjeringa at den vil bygge reindriftspolitikken på en tredelt målsetting om økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft der økologisk bærekraft står særlig sentralt. Planprogram for rullering av landbruksplan , Sør-Varanger kommune, side 3

11 Andre aktuelle retningslinjer finnes for eksempel i stortingsmelding 39 ( ), klima landbruket en del av løsningen, stortingsmelding 17 ( ), verdiskapning og miljø muligheter i skogsektoren og stortingsmelding 29 ( ), regional planlegging og arealpolitikk. Innhold i landbruksplanen Grovt sett er landbruksplanen delt opp i fire hoveddeler: 1. Statusbeskrivelse - kartlegging og arealvurderinger 2. Mål og delmål for ulike områder 3. Utfordringer fremover - søke etter løsninger 4. Anbefale tiltak og gi signaler om for eksempel klassifisering av viktige jordbruksarealer, virkemiddelbruk, saksbehandling etter landbrukets særlover, oppgaveprioritering og næringsutvikling I rulleringen av planen vil det være naturlig å beskrive utviklingen siden forrige plan, komme frem til nye målsettinger og utfordringer, og deretter anbefale eventuelt nye satsningsområder og konkrete tiltak for å nå målsettingene. Sentrale momenter i en landbruksplan vil være: Ressursforvaltning, der sentrale tema vil være vern av jordsmonn og areal som grunnlag for landbruksproduksjon og disposisjon av arealressursene i et langsiktig perspektiv Næringsutvikling, en bærekraftig landbruksproduksjon som gir grunnlag for verdiskapning og sysselsetting i primærproduksjon og foredlingsindustri Matvaresikkerhet; sikre forbrukerne trygge matvarer gjennom en sunn produksjon. Landbruksplanen hadde fokus på en rekke temaer som også bør ligge til grunn for rulleringen av planen. Hovedoverskriftene var bl.a.: Viktige mål for landbruket Virkemidler/tilskuddsordninger Nyskapning og videreutvikling av eksisterende jordbruk/skogbruk I tillegg var det satt fokus på skogbruket, maskinsamarbeid/grusbehov, utmarksbeite og rovdyrproblematikk, arealklassifisering og kulturlandskapet Foruten de temaene som var med i forrige periode vil det i kommende periode ( ) være naturlig å sette fokus på nye områder, i tillegg til å integrere reindrifta i planen. Aktuelle tema kan for eksempel være: Klima (jfr. Stortingsmelding , klima landbruk en del av løsningen og, energi og klimaplanen til Sør-Varanger kommune) Innføring av Årsmelding, landbruk (årlig kommunal melding om utvikling og tilstand i landbruket) Handlingsplan rovvilt Utnyttelse av utmark (beitebruk, inngjerding etc.) Utnyttelse av skogressurser o Økt bruk av tre o Verdiskaping o Skogen som klimaregulator Planprogram for rullering av landbruksplan , Sør-Varanger kommune, side 4

12 Organisering LEDER- OG VEDTAKSORGAN Kommunestyret STYRINGSGRUPPE Utvalg for miljø- og næring ADMINISTRATIV LEDER Rådmannen PROSJEKTLEDELSE Plan og utviklingsavdelingen ARBEIDSGRUPPE* Sør-Varanger bonde og småbrukerlag (2), reindriftsnæringa (1), avdeling for plan og utvikling (Stig Ulvang og Ørjan Stubhaug)) og skogbrukssjefen i Finnmark (Tor Håvard Sund) EKSTERNE AKTØRER Organisasjoner, interessenter SEKTORMYNDIGHETER Landbruk, miljø, kultur o.s.v. *) Sør-Varanger bonde- og småbrukerlag inviteres til å foreslå to representanter til arbeidsgruppa, mens reinbeitedistriktene inviteres til å foreslå en felles representant for reinbeitedistriktene i kommunen. Utarbeidelse av landbruksplanen Landbruksplanen skal rulleres gjennom å involvere berørte fag- og interesseorganisasjoner i en prosess, der det settes ned en arbeidsgruppe bestående av representanter fra aktuelle landbruksorganisasjoner, reindrifta, skogbruket og plan og byggesaksavdelingen i kommunen. Planprogram for rullering av landbruksplan , Sør-Varanger kommune, side 5

13 For å få en mest mulig helhetlig og framtidsrettet plan vil vi gi næringsutøvere, fag- og interesseorganisasjoner innenfor landbruk og miljø og andre gode muligheter til medvirkning, dels gjennom arbeidsgruppa og dels gjennom en bred høringsrunde, der planen vil bli sendt på høring til berørte statlige organer og organisasjoner som har særlige interesser i planarbeidet. Planarbeidet legges ut til offentlig ettersyn jfr i plan og bygningsloven. Aktiviteter Arbeidsmøter. Arbeidsgruppas møter der satsningsområder, mål og handlingsplan (tiltak) diskuteres og foreslås. Det legges opp til minimum tre møter i gruppa, slik at det sikres god medvirkning i prosessen. Høring. Både forslag til planprosess og forslag til landbruksplan skal legges ut til offentlig ettersyn og sendes ut på høring til fag- og interesseorganisasjoner innenfor miljø og landbruk, sektormyndigheter innenfor miljø, landbruk og kultur og eventuelt andre aktuelle instanser Vedtak. Endelig forslag til landbruksplan fra arbeidsgruppa vil bli lagt fram for utvalg for miljø og næring før endelig behandling i kommunestyret. Planstatus Landbruksplanen får status som kommunedelplan for landbruket jfr. plan og bygningsloven 11, der det går frem at det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder. Planen utarbeides for fire år av gangen for å være i stand til å fange opp utviklingen i landbruket og eventuelt nye nasjonale mål og retningslinjer. Fremdriftsplan Aktivitet Tidsrom Ansvar Revidering av planprogram 18. november Utvalg for miljø og næring Varsel om planoppstart 25. november Plan- og utviklingsavdelinga Høring og offentlig ettersyn Revidere l planprogram etter høring Minimum 6 uker ( Januar ) Plan- og utviklingsavdelinga Plan- og utviklingsavdelinga Vedta planprogram/arbeidsgruppe 28. januar Utvalg for miljø og næring Oppstartsmøte 25. februar Arbeidsgruppa/styringsgruppa Lage utkast til landbruksplan* Mars-april Plan- og utviklingsavdelinga Arbeidsmøte Medio april Arbeidsgruppa Ferdigstille planforslag 21. april Plan- og utviklingsavdelinga Godkjenning i styringsgruppa 27. april Utvalg for miljø og næring Vedtak om høring og offentlig 27. mai Høring og offentlig ettersyn Minimum 6 uker (15. Plan- og utviklingsavdelinga Bearbeide l f l landbruksplan etter Juli l) Plan- og utviklingsavdelinga h Avslutningsmøte 26. august Arbeidsgruppa/styringsgruppa Planforslag til utvalg for miljø og 26. august Utvalg for næring og miljø Planforslag i til kommunestyret 24. september Plan- og utviklingsavdelinga *) Det vil bli lagt opp til aktiv dialog med jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæringa, blant annet gjennom spørreundersøkelse og prosess/temamøter Planprogram for rullering av landbruksplan , Sør-Varanger kommune, side 6