nr løssalg kr 55,- TRIKSER MED TALL

Transkript

1 nr løssalg kr 55,- TRIKSER MED TALL I mange politidistrikt er én narkotikasak lik tre narkotikasaker. Det gjør at aktiviteten virker høyere enn den i virkeligheten er. Side

2 Det skal lønne seg å være medlem i Politiets Fellesforbund Ring rimelig til utlandet med Network Norway Verden For deg som er ungdommelig! 0,69 RING FOR Liten, stilfull nyhet som passer for alle! Ring rimelig til utlandet med VenezuelaNorway Verden Network PER MINUTT TIL Kina Indonesia RING FOR Malaysia Hong Kong Chile Singapore USA Thailand Canada Venezuela 0,69 Nokia C5 (inkl.moms) 499,** PER MINUTT TIL Kina Indonesia Malaysia Hong Kong Chile Singapore USA Thailand Canada Nokia 7230 (inkl.moms) 1,** Officer tilbyr: Politiets Fellesforbund har inngått avtale med Network Norway. Som medlem oppnår du dermed fordelaktige priser på abonnement og utvalgte produkter hos Officer. Vi ønsker med dette å sette pris på dere, og håper avtalen kommer deg og din familie til gode. riktige produkter på mobil og IT riktige løsninger for mobil og IT unike serviceavtaler

3 Officer og Network Norway gir deg fantastiske medlemstilbud! Med kompakte Xperia X10 mini får du det du ønsker med et fingertrykk! Skjønn kunst i lommeformat som imponerer alle rundt deg! Sony Ericsson Xperia X10 mini (inkl.moms) 1590,** ** HTC Legend (inkl.moms) 2795,** Månedsavgift kr 0,Fri internringing* og fri SMS (mellom alle medlemmer og deres familie som har NwN-avtale) Mobil Familie Minuttpris internt 0 kr. Minuttpris 0,37 øre Sms 0,37 øre Data pr. MB 0,94 øre Gå en fin høst i møte med riktige produkter og løsninger! For fullstendig prisinformasjon og for å bestille, logg inn på Min Side på Med forbehold om trykkfeil. * Oppstartsavgift 0,65 tilkommer. ** Alle telefontilbudene forutsetter 12 måneders binding og tegning av Plussabonnement m/månedsavgift kr 84,50.

4 4 LEDER Utgiver Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tel: Fax: Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil: Kreativ statistikkføring Journalist Solrun Dregelid Tel: Mobil: Markedskonsulent Ida Follerås Tel: Mobil: Internettside Frister Innlevering av stoff til nr sendes på mail til redaksjonen innen Adresseforandringer Produksjon JArle Frivold Trykk Aktietrykkeriet Redaksjon avsluttet Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse 100. årgang Forsideillustrasjon: Talljuks ISSN: Trolig i iveren etter å oppnå en høyere oppklaringsprosent, utstedte visepolitimestrene ved Oslo politidistrikt et internt notat som ba om endret statistikkføringen for enkelte narkotikalovbrudd fra årsskiftet. Saker der politiet fant mindre partier narkotika på personer var til da kun statistikkført med ett straffbart forhold. Men fra årsskiftet skulle de samme sakene statistikkføres med to ekstra straffbare forhold, nemlig både for kjøp og bruk av stoffet. Internt i politiet kalles dette for duplisering av saker. En annen teknikk for å påvirke statistikken er å vente med å duplisere saker. Da fremstår saksbehandlingen i statistikken kortere, samtidig med at saker som forventes henlagt ikke blir duplisert. «Tall tiltrekker meg, spesielt når jeg har arrangert dem selv», skrev forfatteren Mark Twain. Tall produsert av en part har gjerne et formål. Uriktig bruk av tall ødelegger troverdigheten. Dupliseringen i Oslo politidistrikt så ut til å virke etter hensikten. Da kriminalitetstallene ble lagt frem for første halvår 2010, hadde Oslo politidistrikts oppklaringstall steget med hele fem prosent. Samtidig hadde antallet narkotikaanmeldelser økt med 73,2 prosent i samme periode. Ingen nevnte statistikkføringen som en forklaring bak tallene. Fra justisminister Knut Storbergets kontor kom følgende forklaring på økningen:«det er politiet selv som anmelder narkotikasaker dermed er dette en meget god målestokk for politiets forbedrede innsats på feltet. Dette viser at tidenes politisatsing gir resultater» Oslo politidistrikt er ikke alene om kreativ statistikkføring. Det viser statistikk Politiforum har fått tilgang på, og som blir presentert på side 17. Men at politidistriktene jukser med statistikken er kanskje ikke så rart, og det blir kanskje også feil å laste de for det. For en høy oppklaringsprosent og kort saksbehandlingstid er nemlig de eneste to måleparametrene som kan si noe om hvor suksessfullt et politidistrikt er. Oppnår de gode tall, her får de ros. Er tallene dårlige, får de kjeft. At fokus på oppklaringsprosent og saksbehandlingstid fører til kreativ statistikkføring er ille nok, verre er det imidlertid at det fører til skjeve prioriteringer i politiet. I verste fall er en forskjønning av statistikken med på å tilsløre politiets ressursbehov. Mens det for eksempel er fristende å løpe etter narkomane fordi narkotikasakene gir høy oppklaring og kort saksbehandlingstid, blir det lett til at etterforsking av økonomisk kriminalitet eller annen tung kriminalitet, som ødelegger både saksbehandlingstid og oppklaringsprosent, blir nedprioritert. Det er prisverdig at riksadvokaten nå har gått inn i dette og bestemt at den etablerte praksisen skal opphøre. PF-leder Arne Johannessen foreslår å måle politiet bredere. Politiet bør i tillegg måles på forebyggende arbeid, responstid, hvor mye utbytte de inndrar og publikums tilfredshet med tjenestene foreslår han. Bare på den måten vil politidistriktene bli belønnet for å sette inn ressursene og innsatsen også her. PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel Fax: Epost: pfu@presse.no

5 INNHOLD 6 Økning av familievold INDEX 10 Utdanner afghanske politikvinner. 12 Gikk Nijmegenmarsjen for 22 gang 36 Resultatreformen FASTE SIDER 40 Innlegg og debatt 44 Arne meinar 46 Politijuss 47 Folkestad Politiets verden Ingen krav til fysisk form Mens brannmenn trener halvannen time på hver vakt, og blir testet årlig for deres fysisk form, er det for politifolkenes del slutt både på trening og fysisk testing etter Politihøgskolen Dupliserer narkotikasaker og får høyere oppklaring Politiforum har fått tilgang på statistikk som viser at flere politidistrikt har som vane å duplisere narkotikasakene. Disse distriktene har også høy oppklaringsprosent. Avslører tause vitner For åstedsgransker, Eva Ragde, kan en flekk med maling være minst like interessant som DNA. - DNA må alltid settes i en sammenheng, og da må vi ha alle andre spor i tillegg, sier Ragde som du møter i denne utgavens Yrke Førstelinjeprosjektet til politisk behandling Etter protester både fra Politiets Fellesforbund, men også fra flere stortingspolitikere, skal førstelinjeprosjektet gjennom enda en grundig politisk behandling. Fra skole til jobb I juni kunne 432 politistudenter endelig feire at tre års skolegang var ferdig og at arbeidslivet ventet på dem

6 6 VOLD Familievold til overflaten Det har vært over en tidobling av anmeldte familievoldsaker de siste fire årene. Tekst og foto Solrun Dregelid Før, da politiet her i Agder kom frem til husbråk, nøyet de seg ofte med å roe ned situasjonen uten at hendelsen ble registrert noe sted. I dag har det i langt større grad blitt en rutine for politiet i vårt distrikt å opprette en sak og skrive en rapport om forholdet. Rapporten sendes så til etter forsker, som kvalitetssikrer videre arbeid i saken. Er det barn involvert melder vi rutinemessig dette til Barnevernet, sier Skarpeid. ØKER. Politiet har blitt langt flinkere til å anmelde og etterforske familievold. Det er en av årsakene til at det har vært en eksplosjonsartet vekst i antall anmeldte familievoldsaker. Mens politiet mottok 112 anmeldelser i kategorien mishandling i familieforhold første halvår 2006, hadde antallet økt til 1320 anmeldelser i samme periode i år. Samtidig økte antallet bekymringsmeldinger til barnevernet med 76 prosent i perioden 1998 til Over barn får hjelp av barnevernet i dag. Hva skyldes denne enorme økningen av registrerte familievoldsaker tror du? Hovedårsaken tror jeg er oppmerksomheten disse sakene har fått i politiet og ellers i samfunnet. Vi er blitt betydelig flinkere til å opprette sak og skrive rapport når vi kommer i befatning med slike forhold. Våre samarbeidspartnere, som barnevern og familiekontor, er også blitt mer bevisst muligheten for å involvere politiet. Jeg kan heller ikke utelukke at samfunnsutviklingen generelt, som større utfordringer innefor rusproblematikk og psykiatri, er en medvirkende årsak til det økende omfanget, sier Einar Skarpeid, familievoldkoordinator i Agder politidistrikt. RUTINE Å OPPRETTE SAK OM FAMILIEVOLD Hans oppgave, som for de mange andre familievoldkoordinatorene rundt om i politidistriktene, er å gi råd og veiledning til lensmannskontorer og politistasjoner i deres etterforskning av familievoldsaker. I tillegg er han pådriver for at politiet i langt større grad enn tidligere registrerer og etter forsker slike saker på en kvalitetsmessig god måte. Helt siden 2005 har Agder politidistrikt jobbet systematisk med dette, noe som har gitt resultater. Bare fra første halvår i fjor til samme periode i år økte antall anmeldelser av familievold i distriktet fra 220 til 278. TRENGS MER KUNNSKAP For å registrere familievold er det imidlertid viktig at tjenestemenn har kunnskap om kompleksiteten i slike saker. Skarpeid mener at selv om slik kunnskap i økende grad er på vei inn i politiet, er det absolutt et forbedringspotensiale. For å vite at det man står overfor er familievold, må tjenestemennene ha visse basiskunnskaper. De må for eksempel vite at bruk av vold og trusler kan få barn og kvinner til å tie og til å være lojale mot gjerningsmannen. De må vite at kvinner i voldelige forhold ofte trekker anmeldelsen flere ganger. De må også ha kunnskap om hvordan barn som er vitne til vold reagerer. Har de den nødvendige kunnskapen vil de ikke bare kjenne igjen familievolden når de ser den, men de vil også prioritere den høyere fordi man får øynene opp for hvor mye lidelse slike saker påfører de involverte, sier han. Hvilke virkemidler kan politiet bruke for hjelpe dem som blir utsatt for familievold? Vi må først og fremst møte ofrene på en god og riktig måte. Det er viktig å informere om hva politiet kan bidra med, slik at vi på en best mulig måte får til et samarbeid basert på tillit. Vi er avhengig av et godt samarbeid for å hindre at ofrene trekker tilbake forklaringen og påtalebegjæringen. Vi kan for eksempel informere om at de kan få voldsalarm og at gjerningsmannen kan ilegges besøksforbud. Vi kan også informere om vårt vitnebeskyttelsesprogram og om straffenivået for familievold, sier Skarpeid.

7 Eksplosjon av æresrelatert vold 200 personer ble utsatt for æresrelatert vold første halvår i år. Nesten like mange som i hele fjor. Samtidig mangler politiet kompetanse på etterforskning av slik type vold. Tekst Solrun Dregelid VOLD I NÆRE RELASJONER 7 FAKTA Spørsmål som er viktig å stille til personer utsatt for æresrelatert vold: Hva betyr ære for din familie? Hvordan har andre kvinner i familien blitt gift? Hvordan løses konflikter i familien? Hvem tar de store avgjørelsene i familiesaker? Far, bestefar, onkel eller andre? Hvilke kaste tilhører familien? Hva slags kontroll har du vært usatt for? Hvor mye kontakt har familien med opprinnelseslandet? FLERE. Mange går ut ifra en tese om at det er EN gjerningsmann, mens det ofte er flere i saker med æresrelatert vold. Foto Morten Holm Mens kompetanseteamet for tvangsekteskap håndterte 276 saker om æresrelatert vold i hele fjor, har de første halvår i år vært involvert i 200 slike saker. Statistikken stammer fra politioverbetjent Gunnar Svensson i Politidirektoratet (POD) som er PODs representant i kompetanseteamet for tvangsekteskap. Erfaringsmessig er høsten høysesong for saker angående æresrelatert vold fordi jenter, som har blitt tvangsgiftet i hjemlandet, ofte ikke dukker opp på skolen. Jeg vil derfor ikke bli overasket om vi vil få over en dobling av slike saker innen utgangen av året, sier Svensson. MER OBSERVANT PÅ VOLDEN Æresrelatert vold er en type vold i nære relasjoner som kjennetegnes ved at den utøves for å vedlikeholde familiens ære. I Norge forbindes æresrelatert vold med innvandrergrupper fra Asia og Afrika, og spesielt med tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. 90 prosent av dem som blir utsatt for slik type vold er kvinner. Svensson mener økningen av æresrelatert vold ikke nødvendigvis skyldes at det er mer av den i samfunnet, men at volden, som tidligere har vært skjult, nå er mer synlig. Det er flere som er observant på slik type vold i dag. Jeg tror personlig at 30 minoritetsrådgivere som Integrerings- og mangfoldsdirektoratet fikk ut på skolene i fjor vår, har vært til stor hjelp for å øke kunnskapen. Ellers har hjelpeapparatet blitt bedre kjent og utbygd noe som har gjort at flere har blitt bedre til å se problemet, sier Svensson. MANGELFULLT ETTERFORSKNINGS- ARBEID Han mener imidlertid politiets kunnskap om volden kan bli langt bedre enn det den er i dag. Politidistriktene har en veldig varierende kompetanse på etterforskning av æresrelatert vold. I dag er det svært person basert hvordan etterforskningen foregår. Min erfaring er at altfor mange saker som er æresrelatert vold blir etterforsket som vanlige voldssaker, sier Svensson. Han mener det er et problem fordi politiet da ofte i for stor grad fokuserer på EN gjerningsmann, mens det ofte er flere medvirkende i slike saker. Ofte samarbeider store deler av familien om å beskytte familiens ære, så en sak kan ofte har mange gjerningsmenn. Det blir derfor viktig å tenke annerledes i slike saker. Man må kartlegge familiebåndene og hvem som er familiens overhode. Ofte må et helt miljø kartlegges, sier Svensson. ETTERLYSER MAL Han etterlyser en mal som politidistriktene kan bruke for å gjennomføre trusselvurderinger i saker med æresrelatert vold. På den måten mener han etterforskningen jevnt over kan bli bedre og mindre personavhengig. I dag bruker Svensson egen erfaring fra ca 1200 saker for å gi råd til de enkelte politidistriktene. I høst kommer Kripos riktignok med en mal for generell trusselvurdering, men det gjenstår likevel en egen trusselvurdringsmal spesifikt for æresrelatert vold. Det er viktig å få en slik spesifikk mal på plass fordi som nevnt er det ofte flere gjerningsmenn i slike saker som medfører at trusselbilde for den det gjelder ofte er større enn i vanlige voldssaker. Den generelle malen kan brukes for å avgjøre om det foreligger en trussel, men den kan vanskelig brukes for å avgjøre hvilken trussel som er tilstede

8 8 POLITIMUSIKK Oslo politiorkester 75 år Det ble feiret med korpsmusikk og middelaldersk øl i Tallin. Av Jon T. Kvikne FEIRING. Oslos politiorkester feiret sine 75 år med en tur til Tallin. Foto Vegard Vannebo Feiringen fant sted 75 år etter politimester Kristian Welhaven opprettet Oslo politiorkester 12. desember Inspirasjon til opprettelsen fikk han etter sine mange turer til andre Europeiske hovedsteder hvor de aller fleste hadde et politiorkester. Dermed var det kanskje ikke unaturlig at orkesteret på 37 menn og kvinner tok en tur utenlands for enda litt inspirasjon for å markere sine 75 år. _Annonse(B210x74H)_Politiet:Esso_MC_annonse_1-4s Side 1 Turen til Estlands hovedstad, Tallin, ble gjennomført 3-6 juni og der møtte de deltakende både Helsinkis og Tallins egne politiorkester. Esterne kunne glede seg over norsk politimusikk både gatelangs og da orkesteret spilte på scenen foran et stort publikum på Tallinn Cultural Festival. Det ble imidlertid ikke bare musikk på de deltakende. Helgeturen ga også anledning til et besøk på en tradisjonsrik restaurant og besøk på en ølstue der det ble mulighet til å svinge seg. En vellykket tur konkluderte deltakerne. Med Esso MasterCard får medlemmer: øre i rabatt pr liter bensin og diesel på pumpepris 20% rabatt på bilvask Ingen årsavgift eller gebyr på kjøp Valgfri PIN-kode Send en SMS med POLITIET og din E-POSTADRESSE til 2290 (eks: POLITIET min@epost.no), så sender vi deg et søknadsskjema. Sjekk ut mer info under medlemsfordeler på

9 SOSIALE MEDIER 9 PF på facebook og twitter Politiets Fellesforbund er i startgropen for satsing på sosiale medier. I løpet av høsten vil forbundet bli å finne på facebook og twitter. SOSIALT: Snart kan PF-medlemmer og andre som interesserer seg for PFs arbeid dele erfaring og interesser online. Foto Illustrasjonsfoto Vi har brukt noe tid i våres til å vurdere en satsing på sosiale medier. Blant annet hadde vi en del møter med andre fagforbund og enheter i politiet. Vi var opptatt av å høre hvilke vurderinger de gjorde på vegne av egen organisasjon og hvilke erfaringer de få som allerede var i gang hadde gjort, sier informasjonsrådgiver Gry Jorunn Holmen på forbundskontoret. Før sommeren ble konklusjonen at også Politiets Fellesforbund skal være tilstede i disse kanalene. Det er få av dem det er naturlig at vi sammenligner oss med som er godt i gang. Men i stedet for å vente til flere har gått opp løypa for oss, velger vi denne gangen å henge på og lære av erfaringene underveis, sier Holmen. Hun understreker at PFs internettside fortsatt skal være den prioriterte kanalen å nå ut gjennom. Vi kommer ikke til å snu på prioriteringene, men skal gjøre dette i tillegg. Noe av det vi nettopp er usikre på, er hvor mye tid det vil ta og være til stede i disse kanalene, sier hun. Det er et faktum at de som vokser opp i dag har et helt annet forhold til teknologi og nye kommunikasjonsformer. Det er disse som skal være Politiets Fellesforbund medlemmer framover. Vi trenger derfor å skaffe oss kunnskap om hvordan sosiale medlemmer kan bidra til at forbundet både når medlemsgrupper og målene vi har, for å være forberedt på fram tiden, sier informasjonsrådgiveren. Når fakta teller! Advokatfirmaet G-Partner AS har spesialisert seg på forebygging og avdekking av økonomiske misligheter. Flere av våre medarbeidere har erfaring fra politiet. Din partner i arbeidet for god virksomhetsstyring Tlf

10 10 INTERNASJONALT Trener afghanske politikvi MEYMANEH: Her undervises 16 afghanske kvinnelige politirekrutter i nærkamp. Det var i slutten av januar i år at norsk politi holdt sitt første kurs for 16 afghanske kvinner som ønsker å utdanne seg til politibetjenter i Faryab-provinsen i Nord- Afghanistan. Prosjektet har hovedbasse i PRT Meymaneh, hvor om lag 350 norske offiserer og soldater holder hus. Samtlige av kvinnene sto ved porten i burka, men de tok den fort av seg da de kom på innsiden av leiren. Vi trodde det kunne bli et problem, men det har gått veldig fint, sier Larsen, som roser Forsvaret for å stille opp med kost, losji og treningsfasiliteter. Uten dem ville det ikke ha vært mulig å gjennomføre prosjektet. VARIERENDE NIVÅ I løpet av en periode på to uker gjennomførte de kvinnelige rekruttene pistol-, og nærkampstrening, livreddende førstehjelp og et sikkerhetskurs. I tillegg fikk de en innføring i menneske-, og kvinnerettigheter. Ifølge norsk politi, varierer nivået blant rekruttene. Mens enkelte har års erfaring fra politienheter i Kabul, kommer andre rett fra gatene i Meymaneh uten skolegang. Målet er først og fremst å få kontakt med afghanske kvinner og kartlegge hva de driver med. I tillegg ser vi på muligheter for hvordan vi kan hjelpe dem videre, blant annet innenfor politisystemet, sier Larsen. MANGE UTFORDRINGER Utfordringene står imidlertid i kø for de norske polititjenestemennene i Meymaneh. Da kurset startet opp i slutten av ja-

11 UTENRIKS 11 nner Av Løytnant Morten S. Hopperstad, presse- og informasjonsoffiser i Afghanistan Om politiprosjektet: I 2009 ble ca 1400 afghansk politi drept i kamp eller attentat. Et samarbeidsprosjekt mellom European Union Police og norsk politi. I løpet av årets fire første måneder har totalt 16 afghanske kvinner gjennomført grunnkurset i PRT Meymaneh i Faryab. Kurset går over to uker og inneholder blant annet pistoltrening, nærkamp og førstehjelp. Etter endt kurs, følger norsk politi opp med ukentlig trening. NYE UNIFORMER. Etter at det første grunnkurset var gjennomført, fikk de afghanske politikvinnene utleverte nye uniformer, deriblant av politirådgiver Anne Grethe Larsen. Foto Politiet Ni norske politirådgivere har deltatt som politirådgivere under kursene. Fem har jobbet i samarbeid under EUPOL-A (EUs politiorganisasjon i Afghanistan), og fire har jobbet bilateralt (et norsk politiprosjekt) som har drevet kapasitetsbygging av Afghansk politi i Faryab. Målet er å kartlegge hverdagen til afghanske kvinner og forsøke å hjelpe dem videre. I tillegg sikter prosjektet på å utdanne afghanske kvinner til politibetjenter i Faryab-provinsen i Nord-Afghanistan. Norsk politi har til sammen 23 politirådgivere i Afghanistan. 9 i Meymaneh og 14 i Kabul. Det er fra årskiftet planlagt med en økning til 18 politirådgivere i Meymaneh og en tilsvarende reduksjon i Kabul. Kilde: Politiet. SLO LØS. Her undervises en av elevene i nærkamp. I tillegg gjennomførte de afghanske kvinnene pistoltrening, livreddende førstehjelp og et sikkerhetskurs. Foto Politiet nuar i år, var det kun 6 av 16 rekrutter som kunne lese og skrive. Men de er lærevillige og engasjerte, og de er takknemlige for at noen i det hele tatt bryr seg om dem og ønsker å gjøre noe for dem, sier politirådgiver Larsen, og påpeker at en stadig større andel av guttene og jentene i provinsen går på skole. Neste generasjon afghanere er høyere utdannet, noe som vil gi oss en positiv utvikling. I tillegg er det flere av kvinnenes familier som ikke er kjent med at kona, moren eller søsteren deres gjennomfører politiutdanningen. Ved et tilfelle, fikk en av kursdeltagerne (18) bank da hun kom hjem fra en vel endt kursdag. Ifølge norsk politi, var det trolig en eller flere lokale ansatte i militærleiren som hadde tystet på kvinnen. Én person ble pågrepet og fengslet i ett døgn for voldsbruken. Til alt hell hadde hun lært nærkamp samme dag, noe hun fikk utbytte av. Hun er fremdeles politi og er stolt over jobben sin. Arbeidet som politibetjent i Afghanistan er uansett en av de farligste jobbene man kan ha, sier Larsen. UTDANNES VIDERE Etter at den første kursrunde var gjennomført, ble tre rekrutter anbefalt videre til en seks ukers lang grunnutdanning i Mazar-e Sharif som begynner i mai i år. Utdanningen tar sikte på å bygge videre på kunnskapen de afghanske rekruttene har tilegnet seg gjennom det første kurset. De vokser med oppgaven og stiller stadig sterkere, sier politirådgiver og teamleder Reidar Vang, og roser sine rekrutter for deres punktlighet. De møter opp hver gang og er alltid presise. Det er imponerende. Hvordan skal de afghanske politikvinnene håndheve lov og orden med tanke på deres lave status i samfunnet? Jeg tror holdningen til de som stoppes eller pågripes ikke vil gjøre det mulig å la kvinner operere mye i felt, men jeg tror de vil kunne få andre stillinger, sier Vang. Tidligere har de afghanske politikvinnene fått utlevert både pepperspray og batong, og nylig ble alle dresset opp i uniformer. Prosjektet er et delvis samarbeid mellom norsk politi og European Union Police. En del av de mannlige politibetjentene ble misunnelige på uniformene, sier Vang.

12 12 POLITIIDRETT Blemmer hører med Både formen og været var strålende da 17 menn og kvinner fra norsk politis marsjklubb fullførte den 163,9 kilometer lange Nijmegenmarsjen. Av Solrun Dregelid Joda, jeg fikk noen blemmer, men det hører jo med og dessuten ble gnagsårene bedøvet etter hvert. Jeg kan virkelig ikke klage fordi formen føltes veldig bra. Jeg tror faktisk dette var et av mine beste år, sier politioverbetjent Grete Stornes i PST og leder i norsk politis marsjklubb. Over telefon fra Nederland beskriver hun hvordan det føltes å gå sin 22 Nijmegenmarsj. En militær marsj som hvert år arrangeres i den nederlandske byen Nijmegen. VARMT I UNIFORMEN Sammen med 16 andre ansatte i politiet, og medlemmer i norsk politis marsjklubb, gikk hun fra den 20 til 23.juli daglig 40 km sløyfer rundt Nijmegen. Vekkerklokken ringte kl 04 hver dag og så ble vi kjørt til start kl 05 som var samme sted alle de fire dagene. Vanligvis gikk vi frem til kl Det mest utfordrende med hele marsjen var varmen, særlig siden vi var kledd i varm politiuniform. Noen dager kunne det bli opp mot 30 grader, sier Stornes. Men med svømmebassang og boblebad på sportshallen, de bodde på sammen med politi både fra Danmark, Sverige, Tyskland, Luxenmburg og Sveits, fikk de tidsnok kjølt seg av etter en hard dags marsj. Det er alltid veldig sosialt på Nijmegen, og i år som i fjor møtte jeg igjen mange som jeg har truffet før. Det er et veldig bra sted å møte, og bli kjent med politi fra andre land, sier Stornes.

13 XXX 13 FEIRING MED AQUAVIT OG SPEKEMAT Og de siste fem kilometerne den siste dagen var alle politifolkene samlet til en felles marsj. Fem kilometer fra mål tok vi en dusj og tok deretter på oss paradeuniformen. Et hollandsk politiorkester gikk foran og deretter alle politigruppene fra de ulike landene. Inne i byen ble vi møtt av generaler og andre høye topper som tok imot oss, sier Stornes. Etter at de hadde mottatt sin medalje for vel overstått marsj, bar det til sportshotellet og feiring med internasjonal aften hvor alle politigruppene hadde med seg mat fra sitt respektive land. Fra Norge ble det servert aquavit, flatbrød og spekemat. Nijmegenmarsjen er både god trening og en god måte å møte andre politi på. Jeg håper derfor flere, særlig i den yngre generasjonen, blir fristet til å bli med neste år. Gjennomsnittsalderen i marsjklubben er nå over 50 år så vi trenger nye medlemmer, sier Stornes. Vil du bli med i norsk politis marsjklubb og Nijmegenmarsjen neste år? Ta kontakt med Grete Stornes på: E-post: grethe.stornes@politiet.no tlf: KLARE. Alle deltagerne fra norsk politis marsj klubb dagen før marsjen startet. Foto Egil Jacobsen START. Fra første marsjdag ute i løypa. Fra venstre Jan Klüver (Trondheim), Kjell Ove Fjærhaug (Ålesund), Bjørg Ahlbom (Skien) og Grethe Stornes (Oslo). Foto Egil Jacobsen SLUTTSPURT. De siste kilometrene hilser troppen i paradeuniform på publikum. Foto Egil Jacobsen

14 14 LESERUNDERSØKELSE Ni av ti fornøyd med Politiforum Leserne av bladet blir stadig mer fornøyd med produktet viser årets leserundersøkelse. Tekst Solrun Dregelid 96 % er helt eller delevis enig i at Politiforum er interessant for leseren (2010) I leserundersøkelsen, som ble gjort i uke 21 i år, svarte 338 lesere på spørsmål om lesing og bruk av bladet, og holdninger til redaksjonelle spørsmål. Sammenlignet med 2007 var langt flere i år fornøyd både med bladets layout, lesbarhet, språk og skrivestil og bildebruk. (se graf neste side) FINT AT LESERNE SETTER PRIS PÅ MODERNE INNTRYKK Hele ni av ti sa de var ganske, eller meget, fornøyd med Politiforum generelt. Det synes redaktør Ole Martin Mortvedt, er en hyggelig tilbakemelding å få. Jeg tar resultatet fra leserundersøkelsen som en bekreftelse på at vi har gjort en del riktig i utviklingen av bladet. Fra posten som redaktør har jeg vært bevisst på hvem vår målgruppe av lesere er, og forsøkt å se politiverden fra alle de forskjellige arbeidsplassene i et meget mangfoldig politi. Jeg tror det er en styrke at det i redaksjonen er en sammensatt bakgrunn fra både journalist- og politiyrket. I tillegg ser jeg at våre lesere markerer en betydelig større tilfredshet med bladets layout. Det er gledelig at våre lesere setter pris på det mer moderne inntrykket våre dyktige designere har tilført oss, sier Mortvedt. Han tilføyer at bladets uavhengighet fra Politiets Fellesforbund, og dets tilslutning til redaktørplakaten, også trolig bidrar til å gjøre leserne fornøyd. Denne uavhengigheten muliggjør i større grad kritisk og uavhengig journalistikk. PASSE KRITISKE At Politiforums lesere generelt er fornøyd med bladet gjenspeiler seg også i lesetiden. Hver leser bruker nå gjennomsnittlig 41 minutter på bladet, mens tiden var 35 minutter i Enkelte mener vi i er for kritiske, men det er ikke leserne enige i. Bare en prosent mener vi er for kritiske, mens halvparten av leserne mener vi er akkurat passe kritiske. Vår profil påvirkes selvsagt av de tilbakemeldinger vi får. De tilbakemeldingene vi nå har fått gir ikke grunnlag for store redaksjonelle endringer, selv om vi ser at vi har et forbedringspotensial for å gi mer rom til flere av suksesshistoriene i politiet, sier Mortvedt. Om det er fornøyde lesere som gjør at Politiforum får flere lesere over på nett, vet vi ikke, men tallene viser i alle fall at antallet som klikker seg innom politiforum.no har økt med 13 prosent fra 2007 til I dag klikker 34 prosent av leserne seg inn på politiforum.no i løpet av en måned. DÅRLIGE NETTSIDER Det betyr imidlertid ikke at leserne er fornøyd med nettsidene våre. Bare 45 prosent mener de er leservennlige og kun fire prosent finner dem svært nyttige. Hele 60 prosent av Politiforums lesere kjenner ikke engang til at bladet har egne nettsider. Vi har stort utviklingspotensial på våre nettsider, men forbundsstyret i Politiets Fellesforbund har til nå vært tydelige på at det er papir som skal være vår primær kanal. Det gjør at jeg som redaktør først må sørge for at vi har en papirutgave som holder mål. Politiforum.no blir derfor drevet på det vi kan finne i overskudd av tid. Jeg tror det vil tvinge seg frem et krav fra PF-medlemmer om å få Politiforum. no mer oppdatert hva gjelder journalistisk innhold. Nå blir det i for stor grad reproduksjon av hva som har vært på papir. Jeg ser at de gangene vi går inn i en sak, og driver den fra dag til dag med pågående og kritisk journalistikk, klarer vi også å holde press på saker som er viktige for PF s medlemmer, sier Mortvedt.

15 15 Utdrag fra undersøkelsen 2007 (Tall i prosent) 2010 (Tall i prosent) Besvarte og vant Politiforum er for mye kritisk 1 1 Passe kritisk Antall som mener at Politiforum er nyttig eller svært nyttig for å holde seg orientert om hva som skjer i Politiet Antall som mener at Politiforum er nytting eller svært nytting for å få impulser og ideer som de ellers ikke ville ha hatt Antall lesere som er svært fornøyd eller fornøyd med Politiforums layout Antall lesere som er svært fornøyd eller fornøyd med Politiforums lesbarhet SVARTE, Av de 338 som besvarte leserundersøkelsen som Politiforum arrangerte på web i slutten av mai, ble politioverbetjent Sølvi - Agnete Olstad ved Politihøgskolen trukket ut som vinner av en iphone. Foto Privat Jeg fylte ut spørreundersøkelsen fordi jeg som tidligere tillitsvalgt er engasjert i PF som organisasjon. Skal jeg være berettiget til å mene noe om bladet, må jeg bruke muligheten når den dukker opp, sier en fornøyd vinner. Antall lesere som er svært fornøyd eller fornøyd med Politiforums språk og skrivestil Antall lesere som er svært fornøyd eller fornøyd med Politiforums bildebruk Menneskerettigheter, flerkulturell forståelse og konflikthåndtering Nytt hovedopptak MODUL 1 Høst 2010 Innføring i menneskerettigheter (15 studiepoeng) Nasjonalt, regionalt og internasjonalt vern om menneskerettighetene, kjønn og menneskerettigheter, barns rettigheter, vern mot rasisme og tortur m.m. Anerkjente foredragsholdere fra kompetansesentre i Norge og utlandet. Studiet fortsetter med modul 2 Det flerkulturelle samfunn (vår 2011), modul 3 Konflikthåndtering og konfliktbegrensning (høst 2011) og modul 4 Menneskerettigheter i kriser, krig og væpnede konflikter (vår 2012). Undervisningen foregår i Drammen, 4 helgesamlinger med oppstart 24. september I løpet av studiet vil studentene kunne delta på studietur til tidligere traumatiserte samfunn som f.eks. Bosnia-Hercegovina, Kosovo og Midtøsten. Studieavgift kr 9.500,- (ekskl. studietur). Fortløpende opptak. Kontakt: Høgskolen i Buskerud, tlf /

16 16 STATISTIKKJUKS Jukser seg til høyere oppklaringsprosent? Mange politidistrikt oppnår en høyere oppklaringsprosent ved å duplisere narkotikasaker. Riksadvokaten reagerer. Tekst Solrun Dregelid Beviset. Det interne notatet som viser statistikkmanipuleringen satt i system. «Politiet oppklarer flere saker» var hovedbudskapet til politidirektør Ingelin Killengreen da hun stolt presenterte halvårstallene for 2010 på en pressekonferanse 6.juli i år. Dette er en oppmuntrende utvikling for innbyggerne og politiet, sa politidirektøren med henblikk på at oppklaringsprosenten på landsbasis nå ligger på rundt 40,1 prosent. En 5,2 prosent økning fra i fjor. Men, hvor reell er egentlig denne økningen? Viser den virkelig hvor flinke politidistriktene er til å oppklare saker, eller viser den heller hvor flinke de er til å trikse med statistikken? EN NARKOTIKASAK = TRE OPPKLARTE SAKER Et internt notat fra Oslo politidistrikt, samt statistikk Politiforum har fått tilgang på, kan tyde på det siste. Notatet og statistikken viser nemlig at flere politidistrikt i stor skala driver med duplisering av narkotikasaker i straffesaksregisteret Strasak. Duplisering betyr at det blir opprettet flere siktelsespunkter på en og samme person knyttet til en og samme sak. En person, som for eksempel blir siktet for besittelse av hasj, blir også i mange tilfeller siktet for bruk og erverv. At det blir opprettet flere siktelsespunkter på en og samme handling har ingenting å si for straffutmåling. For oppklaringsprosenten har det imidlertid mye å si fordi politidistriktet på den måten kan oppnå to eller tre oppklarte saker i stedet for en. Narkotikasakene egner seg godt for duplisering fordi de har en oppklaringsprosent på rundt 90 prosent. I tillegg utgjør de den største forbrytelseskategorien etter vinning, med 17,8 prosent av anmeldelsene på landsbasis. DUPLISERING FØRER TIL HØY OPPKLARING Statistikk fra 2009 som Politiforum har fått hjelp til å sammenstille i Politiets analyse og ledelsesverktøy (PAL), viser gjennomsnittlig antall narkotikaanmeldelser på en person på en gitt dato. Politidistriktene som har et gjennomsnitt på 1,5 oppretter altså to siktelsespunkter på annenhver narkotikaanmeldt. Disse distriktene oppnår også høy oppklaringsprosent. (se faktaboks neste side) For eksempel Sogn og Fjordane, som lå på dupliseringstoppen i fjor med gjennomsnittlig 1,56 narkotikasiktelsespunkter pr person, hadde en oppklaringsprosent på 51,5 prosent. Rogaland, som lå på dupliseringsbunnen med 1,13 siktelsespunkter, hadde en oppklaringsprosent på 31 prosent. OSLO INNFØRTE DUPLISERINGS- PRAKSIS OG FIKK HØYERE OPPKLARING Oslo politidistrikt var en av dem som lå på dupliseringsbunnen i fjor med en pinelig lav oppklaringsprosent. Det sørget imidlertid et internt notat fra visepolitimestrene like før jul at det ble slutt på. I notat heter det: «Dersom mistenkte med skjellig grunn kan mistenkes for bruk, besittelse/oppbevaring og kjøp/erverv/salg, skal det opprettes straffesaker på alle aktuelle forhold praksisen innføres straks» Like etterpå skjøt antall anmeldte narkotikasaker i Oslo i været. Første halvår i år kunne politidistriktet notere en 73,2 prosent økning i slike saker. Samtidig kunne de fornøyd konstantere at oppklaringsprosenten var høyere enn på lenge; Hele 25,8 prosent første halvår 2010, mot 20 prosent i fjor. Graden av duplisering påvirker i stor grad oppklaringsprosenten og det gjør at man ikke uten videre kan sammenligne oppklaringsprosenten i de ulike politidistriktene. Det blir som å sammenligne epler og pærer, sier Jostein Bakke, politiinspektør i Oslo politidistrikt. Han har, som mange andre ansatte i poli tiet, lenge irritert seg over dupliseringspraksisen rundt om i distriktene. RIKSADVOKATEN VIL HA SLUTT PÅ PRAKSISEN En irritasjon som i vår også nådde Riksadvokaten. I sitt mål og prioriteringsrundskriv, som han sendte til distriktene i mars i år, skrev han nemlig: «Det er ikke et relevant hensyn å øke antall siktelsespunkter i hver enkelt narkotikasak, som har høy oppklaring, for derved statistisk å bedre politidistriktets resultater. Politiets praksis kan med fordel drøftes nærmere med statsadvokatene, for eksempel, som eget tema på påtalemøter.» Og nettopp dette har Oslo statsadvokatembete gjort. Ifølge førstestatsadvokat Olav Helge Thue har de tatt opp dupliseringen med alle de 7 politidistriktene de har ansvaret for, inkludert Oslo politidistrikt. Hvorfor ser dere alvorlig på at noen politidistrikt dupliserer narkotikasaker? En av tingene politidistriktene måles på er saksbehandling og oppklaringsprosent. For at den skal bli så riktig som mulig er det viktig at denne føres riktig og at alle distriktene registrerer disse sakene likt. Dersom et distrikt dupliserer narkotikasaker vil de på den måten kunne oppnå en bedre oppklaringsprosent, sier Thue.

17 STATISTIKKJUKS Politidistrikt Gjennomsnitlig antall narkotikasiktelsespunkter på en person på en gitt dato (2009) Oppklaringsprosent Sogn og Fjordane 1,56 51,5 Follo 1,53 40,3 Helgeland 1,51 48,1 Nordre Buskerud 1,45 43,8 Gudbrandsdal 1,45 41,4 Avviser juks Oslo - og Sogn og Fjordane politidistrikt avviser at de har duplisert for å oppnå en høyere oppklaringsprosent. Tekst Solrun Dregelid Agder 1,45 40,7 Vest-Oppland 1,45 38,9 Haugaland og Sunnordland 1,43 40,8 Asker og Bærum 1,42 41 Hedmark 1,4 38,7 Østfold 1,38 39,3 Vestfold 1,38 47,1 Telemark 1,38 40 Sunnmøre 1,33 40,7 Søndre Buskerud 1,33 37,3 Troms 1,27 46,4 Salten 1,27 53,9 Romerike 1,25 30,4 Nordmøre og Romsdal 1,25 37,2 Midre Hålogaland 1,24 45,3 Øst-Finnmark 1,24 58,3 Nord-Trøndelag 1,23 41,7 Sør-Trøndelag 1,21 33,3 Oslo 1,2 20 Vest-Finnmark 1,2 48,3 Hordaland 1,18 31,9 Rogaland 1,13 31,5 NB: Dersom et politidistrikt har høy oppklaringsprosent til tross for lav dupliseringsrate kan dette skyldes: 1) Lav befolkningstetthet da dette også er en viktig faktor for høy oppklaringsprosent. 2) Istedenfor å duplisere anmeldelsen samme dato opprettes det senere en ny sak på den samme personen og det samme lovbruddet. Politimester ved Sogn og Fjordane politidistrikt, Johan Brekke, viser til at Statsadvokatene ved tilsyn i oktober 2009 ikke fant noen indikasjoner på at politidistriktet praktiserer kunstig duplisering for å bedre på statistikken. Jeg kan selvsagt ikke utelukke at saker er blitt delt opp hos oss i flere punkter enn nødvendig, men det skjer absolutt ikke systematisk. Nå forholder vi oss til de retningslinjene som Riksadvokaten har gitt i prioriteringsrundskrivet for 2010 samt direktiver fra statsadvokatene, skriver Brekke i en e-post til Politiforum. Han viser til at politidistriktet hadde en bra aktivitet på narkotikafeltet i 2009 i motsetning til mange andre politidistrikt. I tillegg peker han på at distriktet lenge har hatt en høy oppklaringsprosent uavhengig om de har få eller mange narkotikasaker. Selv om distriktet eksempelvis har 200 færre narkosaker første halvår i år sammenlignet med i fjor, har de en høyere oppklaringsprosent. 56,6 prosent mot 54,6 prosent i fjor. REElL ØKNING AV NARKOTIKASAKER Også Oslo politidistrikt avviser at høy oppklaringsprosent og høye narkotikatall har en sammenheng med duplisering. Ifølge Roger Andresen, visepolitimester i Oslo politidistrikt, er den kratige økningen i antall narkotikasaker første halvår 2010 reel. Den henger først og fremst sammen med politidistriktets økte fokus på de åpne narkotikamiljøene i Oslo sentrum. Han mener dessuten det må tas hensyn til den såkalte politikonflikten første halvår Halvårsstatistikken fra 2008 viser imidlertid at dette argumentet er irrelevant da antall narkotikaanmeldelser da var omtrent likt som første halvår Hvorfor ønsket dere å innføre praksisen beskrevet i notatet? Notatet ble skrevet for å få lik praksis på hele politidistriktet, og for å få en bevissthet om å beskrive flere straffverdige sider ved det straffbare forhold. Med riksadvokatens skriv og statsadvokatens presiseringer forholder Oslo politidistrikt seg i henhold til det. Vi gjør en bevisst og konkret vurdering i det enkelte tilfellet av antallet poster på siktelser/tiltaler for å belyse straffverdigheten av de straffbare forhold som kan medføre en økning av straffepåstanden, skriver Roger Andresen til Politiforum i en e-post. Dagsavisen tok opp problemet i begynnelsen av august og ifølge avisen sendte visepolitimester Sveinung Sponheim ut et notat til politijuristene, der de blir bedt om å se bort fra det omtalte notatet fra desember 2009.

18 18 STATISTIKKJUKS Mangler klare retning Klare retningslinjer for hvordan statistikk skal føres, etterlyses av Politiets Fellesforbund og opposisjonspartiene på Stortinget. Tekst Solrun Dregelid FRUSTRERT.Medlemmer av justiskomiteen, Per Sandberg (Frp) og André Oktay Dahl (H), er frustrerte over det de mener er justisministerens sminking av tall. Foto Ole Mortvedt At enkelte politidistrikt dupliserer skyldes manglende retningslinjer fra sentrale myndigheter og det må justisministeren ta på sin kappe, sier Per Sandberg (Frp), leder av Stortingets Justiskomité. Han etterlyser, i likhet med Høyre og Politiets Fellesforbund, klare retningslinjer fra sentralt hold over hvordan statistikk skal føres. I dag fører manglende retningslinjer over statistikkføring til at det blir vanskelig å sammenligne oppklaringsprosenten til de ulike politidistriktene. Nå er det viktig at politidistriktene i første omgang følger retningslinjene til Riksadvokaten. Talltriks, Kreativ statistikkføring av blant annet Oslo Politidistrikt førte til flere straffbare forhold på papiret. Riksadvokaten har nå grepet inn. Foto Politiet Deretter håper jeg at det fra sentralt hold kommer ytterligere føringer og retningslinjer for hvordan statistikk skal føres i Strasak, sier PF-leder Arne Johannessen. Kan publikum ha tillit til oppklaringsprosenten som har blitt presentert i år? Det er ikke i tvil om at det har vært en bedring både på oppklaringsprosent og saksbehandlingstid, men samtidig tror jeg ikke det er fullt så rosenrødt som justisministeren skal ha det til. Det er grunn til å ta all statistikk med en klype salt, sier Johannesen. HAR FØRT STORTINGET BAK LYSET Sandberg er imidlertid noe skarpere i kritikken. Han beskylder Justisministeren for å ha ført Stortinget bak lyset. Fremskrittspartiet har allerede påpekt at justisministeren har gitt et ukorrekt og lyserødt inntrykk av justissituasjonen på bakgrunn av feilaktig bruk av statstikker og dette gjelder ikke bare oppklaringsprosenten. Jeg kan vanskelig se det annerledes enn at justisministeren indirekte har ført Stortinget bak lyset. Det kan ikke vi ikke godta. Det er uakseptabelt at regjeringens

19 STATISTIKKJUKS 19 slinjer Politidistriktene bør måles bredere I tillegg til dagens måle parametre bør de måles på eksempelvis forebyggende arbeid og utrykningstid, mener Politiets fellesforbund. Tekst Solrun Dregelid Flere måleparametre, i tillegg til oppklaringsprosent og saksbehandlingstid, har vært en viktig sak for Politiets Fellesforbund i mange år og vi opplever nå at Politidirektoratet endelig er i en prosess med å utvikle dette. Det er vi glade for, sier PFleder Arne Johannesen. Med oppklaringsprosent og saksbehandlingstid som eneste måleparametre er det lett for at politidistriktene først og fremst setter inn innsatsen for å oppnå gode tall her. NYE MÅLEPARAMETRE FØRER TIL RIKTIGERE PRIORITERINGER Dermed blir ofte andre viktige faktorer, som forebygging, arbeidsmiljø og publikumstilfredshet, nedprioritet. Men, ved hjelp av nye måleparametre vil man kunne unngå dette, mener Johannessen som kommer med følgende forslag til måleområder: PF-leder, Arne Johannessen, mener politidistriktene må måles på flere ting for at de skal prioritere riktigere. Forbyggende arbeid. Kan for eksempel måles ved hjelp av å føre statistikk over antall nyrekrutterte kriminelle under 18 år og førstegangsregistrerte brukere av narkotika under 18 år. Politidistriktenes responstid. Kan si noe om beredskap og nærhet til publikum. medlemmer gjemmer virkeligheten bak uriktig bruk av tall, sier Sandberg. Hans kollega i Justiskomiteen, André Oktay Dahl (H), deler hans frustrasjon. De opplysningene vi får via Politidirektoratet (POD) ser ut til å være så sterkt politisk sminket at det føles som å slå hodet i veggen mot flertallets definisjon av hva som er «opplysninger», men som stort sett ser ut til å ha ett mål; å få Storberget til å fremstå i et positivt lys. Med oppklaringsprosent og saks behandlingstid som eneste måleparametre er det lett for at politidistriktene først og fremst setter inn innsatsen for å oppnå gode tall her. Hvor store kvanta politidistriktene har inndratt av utbytte. Kan være en motivasjon for politidistriktene til å inndra mer, noe som igjen vil virker avskrekkende på kriminelle. Publikums tilfredshet med politidistriktets tjenester Medarbeidernes tilfredshet med arbeidssituasjonen Han viser til at Høyre har fremmet forslag i Stortinget

20 20 YRKE Arbeidsplassen Sporhund: De kriminelle bør skjule sporene sine godt for at politioverbetjent og åstedsgransker Eva Ragde, ikke skal oppdage dem.

21 YRKE Det hjelper ikke å finne DNA hvis det ikke kan knyttes til handlingen. DNA må settes i en sammenheng, og da må vi ha alle andre spor i tillegg. Avslører tause vitner Fortalt til Solrun Dregelid Navn: Eva Ragde Arbeidsplass: Oslo politidistrikt Ansatt siden: 1984 Tittel: politioverbetjent, åstedsgransker. Politioverbetjent, Eva Ragde, kan bli opprørt når hun ser spor på et lik som vitner om dødskampen. Foto Solrun Dregelid Som åstedsgransker er jobben min kort fortalt å knytte spor på et åsted til en handling. Et åsted er alt vi kan knytte spor til: et hus, et våpen, klær, narkotika, maling, ja til og med et menneske. Kameraet er vårt aller viktigste verktøy. Drar vi for eksempel til et drapsåsted så begynner vi å ta bilder allerede ved hageposten. Det er viktig at vi ved hjelp av sporene ikke bare binder gjerningsmannen til stedet, men også til handlingen. Det hjelper ikke å finne DNA på et sted hvis det ikke kan knyttes til et handlingsforløp. DNA må alltid settes i en sammenheng, og da må vi ha alle de andre sporene i tillegg. En interessant sak med tanke på spor var da politiet beslagla 61 kilo amfetamin i en boligblokkgarasje i Oslo hvor de også pågrep tre personer. Vår jobb på åstedet var å sikre spor som ikke bare kunne knytte disse tre til handlingen, men som også kunne si noe om dette var organisert kriminalitet eller ikke. Da vi kom til garasjen fant vi en bil som var jekket opp. Det var åpenbart at de kriminelle hadde lastet ut amfetaminet som hadde ligget under bilen, og det ville kanskje derfor ha vært naturlig å tenke at bilen var det mest interessante åstedet. Men for å dokumentere overfor domstolen at dette var folk som visste hva de gjorde, var det vel så viktig å dokumentere omgivelsene. Vi målte derfor avstanden fra hovedinngangen til bilen. Vi tok bilder av at det ikke var skillevegger, men kun malingstriper som markerte parkeringsplassene. At gutta hadde valgt å laste ut amfetamin i så åpne omgivelser, kunne indikere at de var trygge på det de gjorde og at det ikke var første gangen. Et grått stoff som var sprayet på amfetaminpakkene, og ment å hindre amfetaminet å bli oppdaget av tollernes fiberoptikk, indikerte det samme. På en av de pågrepne fant politiet en nøkkel til en leilighet. Ved å fotografere og dokumentere at leiligheten verken hadde tv, kjøkkenutstyr, stoler eller bord, kunne dette være med å dokumentere at den kun ble brukt til å oppbevare stoff. Altså enda en indikasjon på organisert kriminalitet. I tillegg til å være nøyaktig, motivert, engasjert og beslutningsdyktig, er det som åstedsgransker viktig å ha et åpent sinn. Vi opplever nemlig ofte at personer som melder fra om en hendelse, enten overdriver eller underdriver handlingen. Det typiske er at de som har vært utsatt for noe virkelig dramatisk, underdriver handlingen for å fortrenge det som har skjedd. I fjor påske var det en mann som sa han hadde blitt beskutt. Han beskrev det som veldig lite dramatisk. Da vi undersøkte klærne hans så vi imidlertid at de var fullstendig gjennomhullet av skader fra prosjektiler. Det vil være feil av meg å si at jeg ikke har blitt avstumpet med årene. Terskelen for å la noe gå inn på meg ligger nok noe høyere enn gjennomsnittet. Men, jeg kan fremdeles bli lei meg over den minste lille ting. Å dra ut på voldtektsmottak for å ta spor fra noen som nylig har trodd de skulle bli drept, gjør inntrykk. Det er en sterk opplevelse å møte mennesker som er så fullstendig livredd. Å se på lik som har mange vergeskader og hvor du ser for deg dødskampen som har pågått, er også sterkt. På Holmlia for en tid tilbake hadde en mann drept sin unge hustru. Guttens bestefar, som hadde gått imellom, var skadet. Klærne, og andre spor vi sanket, viste tydelig hvordan de hadde kjempet mot knivstikkene. Jeg så for meg kampen som hadde foregått og det var brutalt. En teknisk etterforskning kan ta flere uker. Av og til opp til et år. Etter at vi har sikret spor fra et åsted må vi beslutte hvilke spor det er fornuftig å sende videre til Kripos og Rettsmedisinsk Institutt for analyser. Når jeg får svar på analysene så samler jeg disse i en undersøkelsesrapport hvor jeg kommer med grunngitte antagelser om hva som kan ha vært hendelsesforløpet. Rapporten går aldri herfra før den er kvalitetssjekket av minst to andre. Til slutt blir det opp til retten med å komme med en konklusjon i saken. Det gir en god følelse når jeg ser at rettens konklusjon bekrefter det jeg trodde på, og stod for, i undersøkelsesrapporten.

22 22 FYSISK FORM Fysisk forfall = tillatt Mens den fysiske formen til brannmenn, befal og ambulansepersonell blir testet årlig, er det fritt frem for politifolk å la kiloene komme og kondisen fare etter Politihøgskolen. Av Ole Mortvedt og Solrun Dregelid For å komme inn på Politihøgskolen stilles det klare krav til fysisk form og skikkethet. Både kondisjon, styrke, spenst og svømmeferdigheter blir gjennomgående testet. Og aller skjønner hvorfor: Det er nødvendig å være i god fysisk form for å jobbe som politi. Likevel, etter man har fått eksamenspapirene er det slutt på testingen. Bortsett fra en årlig obligatorisk operativ trening på 40 timer med fokus på taktikk, skyting og arrestasjonsteknikk, stilles det ingen fysiske krav til operative polititjenestemenn. De eneste i politiet som jevnlig blir testet fysisk i dag er de ansatte i Beredskapstroppen og i Utrykningsenhetene. HOVEDVERNOMBUD BURDE VÆRE JEVNLIGE TESTER At operative politifolk ikke må bevise at de er i god nok fysisk form til å gjennomføre jobben de blir satt til, står i sterk kontrast til hva både militæret, branntjenesten og noen ambulansetjenester krever av sine ansatte. I alle disse yrkene testes de ansattes fysisk form jevnlig for å sjekke om de er fysisk skikket til å gjennomføre jobben. (se neste side ) Det er et paradoks at operative politifolks fysiske form ikke testes etter Politihøgskolen. Jeg mener det absolutt burde være jevnlige tester for å finne ut om politifolks fysiske form holder mål i forhold til oppgavene de blir satt til, sier hovedvernombud i politiet, Bjørn Egeli. Hvorfor er det så viktig for operative politifolk å være i god fysisk form? Mange av politiets oppgaver er krevende både fysisk og psykisk. Dersom man ikke er i fysisk god nok form til å gjennomføre et oppdrag vil dette oppleves som enda mer psykisk belastende og man vil bli utrygg i arbeidssituasjonen. I tillegg til at dette kan gjøre at jobben ikke blir gjennomført tilfredsstillende, kan det også føre til at man setter seg selv eller partneren i fare, sier Egeli. Det er førstelektor, Pål Lagestad, som har forsket på politistudenters fysiske form i en årrekke, enig i. Jeg mener fysiske ferdigheter for politi operative mannskaper i krevende situa sjoner kan være livsviktig. I mangelen på fysisk kapasitet, vil det være lettere å havne i nødvergelignende situasjoner der halsgrep eller andre farlige eller skadende grep gjøres. Det er hevet over tvil at fysisk trening gir både fysisk og mentalt overskudd, sier Lagestad. Hans forskning tyder på at en person som er fysisk skikket utstråler større selvtillit. Å se trent ut, og oppleve å være trent gir en annen dimensjon, og har en betydning når det tilspisser seg i tøffe tak ute i operative situasjoner, sier Lagestad som mener at en obligatorisk test på linje med den Forsvaret har (se faktaboks) ville motivert flere til å sørge for en akseptabel fysisk form. MÅ FÅ ANLEDNING TIL Å TRENE MER I ARBEIDSTIDEN Egeli presiserer imidlertid at det ikke vil være nok å innføre jevnlige fysiske tester dersom det ikke legges til rette for tilstrekkelig med trening i arbeidstiden. Han mener derfor hvert enkelt politidistrikt må sørge for å tilrettelegge for at de ansatte kommer i best mulig fysisk form. I dag forholder politidistriktene seg til et rundskriv fra Politidirektoratet som gir politifolk anledning til å trene en time i uken i arbeidstiden. Det er imidlertid mange som ikke får benyttet seg av tilbudet, mener Egeli som dessuten peker på at en time i uken langt ifra er nok. Fra mange ansatte har jeg fått tilbakemelding om at de sliter med å få til trening i arbeidstiden fordi oppgavene er så mange at de ikke får tid. I tillegg mener jeg denne timen ikke er nok til å få politifolk i form. Politifolk må få anledning til å trene mer. Først da kan en diskutere kravet til, og test av fysisk form hos politioperative mannskaper, sier Egeli. POLITIDISTRIKTenes ansvar Egil Svartbekk, seksjonssjef for HMSseksjonen i Politidirektoratet (POD), sier det er opp til hvert enkelt politidistrikt å tilrettelegge for at politifolkene får gjennomført den ene ukentlige treningstimen i arbeidstiden. Fra PODs side er det ikke aktuelt per dags dato å innføre mer trening. Han presiserer imidlertid at POD både samarbeider og bidrar med økonomisk støtte til Norges politiidrettsforbund for å fremme fysisk aktivitet blant de ansatte. Når det gjelder testing av fysisk form viser Svartbekk til en høring i 2003 hvor alle politidistriktene fikk uttale seg om fysisk testing burde innføres. De aller fleste distriktene svarte da at slik testing burde utsettes. Dette fordi det ikke forelå noen utredning av hvilke tester som burde gjennomføres og hvilke konsekvenser det burde få dersom man ikke besto dem. POD har per dags dato ikke påbegynt en slik utredning.