Fredrikstad kommune Landbruksforvaltningen Til jord- og skogbrukere i Fredrikstad. 14.mars 2014 AKTUELL INFORMASJON 1/2014

Transkript

1 Fredrikstad kommune Landbruksforvaltningen Til jord- og skogbrukere i Fredrikstad AKTUELL INFORMASJON 1/2014 INNHOLD SMIL Tilskudd til drenering Miljøplan Miljøplankurs Avløserrefusjon ved sykdom Jordarbeiding og miljøkrav Hule eiker er beskyttet Innvitasjon til jaktlederkurs Skograpport 2013 NMSK 14.mars 2014 Sammenføing av eiendommer Floghavre og hønsehirse 2014 Jakt på elg og rådyr Primærnæringsutvalget Tips oss om svartelistede planter Endringer i odelsloven Avløpslam fra FREVAR Informasjonsmøte 26. mars Navn Fagområde Telefon mail adresse Åsa Danielsen Fagansvarlig / asda@fredrikstad.kommune.no Karin L. Torp Lovsaker / kalt@fredrikstad.kommune.no Gro Haddeland Jordbruk, tilskudd,smil / ghad@fredrikstad.kommune.no Arild Bakke Jordbruk, tilskudd,miljø / arba@fredrikstad.kommune.no Øivind Ringstad Skog, friluftsliv / oiri@fredrikstad.kommune.no Tor Christiansen Vilt,Naturmangfoldloven / toch@fredrikstad.kommune.no Steinar Næringsutvikling / stvi@fredrikstad.kommune.no Vingerhagen Kristin Kaasa Naturmangfoldloven / krikas@fredrikstad.kommune.no Grethe Walle Jordbruk grewal@fredrikstad.kommune.no Postadresse: Fredrikstad kommune, Miljø- og landbruk, Postboks 1405, 1602 Fredrikstad E-postadresse: postmottak@fredrikstad.kommune.no Besøksadresse: Rådhuset, 3. etasje, Nygaardsgt. 16, 1606 Fredrikstad Andre viktige telefoner Veterinærvakta, ordinær Fredrikstad Dyrehospital, smådyr Landbruksvikar Studieforbundet Næring og Tiff / samfunn Autorisasjonsbevis Norsk landbruksrådgiving SørØst Autorisasjonsbevis/plantevern Lisbeth.svendsby@bfsstudie.no Tiff Inga.holt@lr.no

2 NYE I LANDBRUK/NATUR Kristin Kaasa, som tidligere har arbeidet som vikar i virksomheten vår, Miljø og landbruk, ble fra fast ansatt. 50% av arbeidstiden skal brukes til saksbehandling og prosjekter relatert til naturmangfoldloven. Grethe Walle er ansatt i et 30% engasjement, foreløpig for et halvt år. SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET Det kan søkes om tilskudd til tiltak som går utover det som hører inn under vanlig jordbruksdrift. Normalt vedlikehold av anlegg og bygninger får ikke tilskudd. Midlene brukes til tiltak som ikke dekkes av regionalt miljøprogram, RMP. Et helhetlig syn på miljøverdier med fullstendige tiltaksplaner gir prioritet. Under temaet Reduksjon av forurensing kan det søkes midler til utbedring og supplering av hydrotekniske anlegg etablering og skjøtsel av vegetasjonssoner etablering av anlegg for å hindre erosjon, fange opp partikler og næringsstoffer etablering av vegetasjonssoner tiltak ved omlegging fra korn til gras på erosjonsutsatt areal Under temaet Landbrukets kulturlandskap kan det søkes midler til tiltak for å bevare og fremme biologisk mangfold og holde gammel kulturmark i hevd forbedre tilgjengelighet og øke opplevelseskvalitet bevare kulturminner og kulturmiljøer bevare freda og verneverdige bygninger Løpende søknadsfrist frem til 1 oktober. Da vil det bli evaluering av tildelingen gjennom året, og eventuelt omfordeling av restmidler. Søknader som kommer inn etter denne datoen vil bli behandlet om det er midler igjen. Søknader på tiltak med lavere prioritet og som ikke har bliltt innvilget ved fortløpende behandlingen, kan bli innvilget etter 1. oktober hvis det viser seg at det er midler til tiltak med noe lavere prioritet. Mange gode søknader og planer er sterke argumenter for større tildeling av midler fra Fylkesmannnen! Tiltakets betydning for miljø og allmennhet, søkers egennytte samt den totale søknadsmasse avgjør størrelsen av tilskuddet. Normalt vil det være % av framlagt regnskap. Søknadsskjema finner du her: 2

3 Strategiplanen for SMIL ligger her: giplan_2013_2016.pdf Oppsummering av bruk av SMIL midler Totalt disponerte Fredrikstad kommune kr til SMIL - tiltak i Det ble innvilget kr til forurensningstiltak, kr ,- til restaurering av fredete bygninger og kr til biologisk mangfold og kulturmark. Hele 15 søknader ble innvilget i TILSKUDD TIL DRENERING AV JORDBRUKSAREAL Fredrikstad kommune fikk tildelt ,- i tilskudd til drenering av jordbruksjord fra juni Det ble søkt om drenering til totalt 512 daa, fordelt på 14 søknader. Og det er veldig bra! Rest midlene er overført til 2014, rammen for å søke tilskudd til drenering av jordbruksjord i 2014 for Fredrikstad, er da Det er løpende søknadsfrist og tilskuddet utgjør kr.1000 pr.daa Sammen med søknaden skal det legges ved: Plan med beskrivelse av arealet og de tiltak som skal gjennomføres Kart over arealet som skal grøftes Foreløpig grøfteplan Kostnadsoverslag Kart med kulturminner avmerket Miljøplan trinn 2 fins et eget skjema på dette Løpende søknadsfrist. Søknadsskjema kan du få enten ved å kontakte oss eller gå inn på 3

4 MILJØPLAN Statens Landbruksforvaltning og Fylkesmannen legger stadig mer vekt på kontroll av foretak i forbindelse med søknader om tilskudd. Det viser seg at søkerens miljøplan ofte ufullstendig og ikke oppdatert. Det fører til trekk i tilskuddet. Miljøplan trinn 1 er påkrevd ved søknad om produksjonstilskudd!! Vi vil derfor minne om hva som en miljøplan skal omfatte. Miljøplan trinn 1 skal inneholde: 1. Kart over jordbruksarealene foretaket til enhver tid disponerer, både eide og leide. Her skal bekker, dråger, flomutsatte arealer, kummer og grøfter tegnes inn. I tillegg skal kulturminner, områder som er viktige for biologisk mangfold, og andre forhold av miljømessig betydning være kartfestet og beskrevet 2. Kart som viser erosjonsrisiko ved høstpløying Gjødslingsplan og sprøytejournal. Oppdateres årlig. 4. Sjekkliste fastsatt av Statens landbruksforvaltning som dokumenterer miljømessige forhold knyttet til jordbruksdriften. Skal foreligge årlig innen 15. november. 5. Sjekklista skal være utfylt i samsvar med de faktiske forhold som gjelder denne driften. 6. Plan med frist for gjennomføring av nødvendige tiltak, dersom det er avdekket mangler ved utfylling av sjekkliste. 7. Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak. Dokumentasjon knyttet til miljøplanen skal oppbevares på foretaket og være tilgjengelig i 10 år etter planårets slutt. MILJØPLANKURS. Hvis det er noen som ønsker hjelp med å oppdatere sin plan, tilbyr vi et enkelt miljøplankurs. Vi kommer til å sette opp kurs etter møtet, om det er ønskelig med et slikt tilbud.på kurset får du utdelt kart og informasjonsmateriell, samt får hjelp til å få med alle viktige elementer som skal være med i planen. Kurset gjelder for egen eiendom, ikke for alle leide arealer. Kurssted blir i Fredrikstad rådhus. Kursavgift kr 300. Påmelding til Gro Haddeland på tlf eller e-post ghad@fredrikstad.kommune.no eller til Arild Bakke tlf , e-post arba@fredrikstad.kommune.no 4

5 AVLØSERREFUSJON VED SYKDOM Ved søknad om avløsertilskudd ved sykdom er det nødvendig å sende inn refusjon før det har gått 3 måneder fra friskmeldingsdatoen. Send helst inn fortløpende hvis dere vet at dere vil være sykemeldte i en lengre periode. Man har alltid krav på refusjon for de første 16 dagene av sykemeldingsperioden. Viktig dokumentasjon som må ligge ved søknaden er: Søknadsskjema for søknad om avløsertilskudd ved sykdom Sykemelding Utbetalinger fra NAV Kopi utskrift fra siste ligning som viser til at man har jordbruksinntekter Kopi av innbetalt arbeidsgiveravgift og skattetrekk Er det noe dere lurer på, så send mail eller ring oss!! HAR DU OPPFYLT DE NYE MILJØKRAVENE TIL JORDARBEIDING PÅ AREALER MED AVRENNING TIL KYSTBEKKENE. Slik skal det se ut langs bekker og vassdrag etter den nye forskriften langs kystbekkene! Dette gjelder hele kommunen. Miljøkrav: Det skal være tilfredsstillende buffersone mot alle bekker og vassdrag. Minst 6 meter med gras eller 20 meter i stubb. Dråg/forsenkninger skal ikke jordarbeides om høsten. Dersom tilgrensende arealer har erosjonsrisiko 3 og 4 og pløyes om høsten, skal drågene ha permanent grasdekke. Flomutsatte arealer skal ikke jordarbeides om høsten. Tiltakene kan det søkes RMP- tilskudd til 1.oktober. Generelt bør høstpløying begrenses så mye som mulig av hensyn til erosjon. 5

6 HULE EIKER ER BESKYTTET Hul eller grovvokst eik er en utvalgt naturtype som er særskilt sikret etter naturmangfoldloven. Hule eiker kan bli 1000 år gamle. Hardt treverk, dyptgående røtter og garvesyre som beskytter mot soppangrep bidrar til at eika kan bli så gammel. Eika er trolig det treslaget i Norge som har størst mangfold av arter knyttet til seg. Så mange som 1500 arter kan holde til i de gamle kjempene! Mange av disse artene er avhengige av eika for å leve. Fordi det blir stadig færre hule eiker å bo i er flere av artene både sjeldne og utrydningstruede i Norge og Europa. Kartlegging av hule eiker i Fredrikstad Som følge av at hule eiker av statsforvaltningen i 2011 ble bestemt å være en utvalgt naturtype, ble det igangsatt kartlegging av hule eiker i Fredrikstad kommune. Registreringene ble avsluttet april Hele kommunen (utenom Rauer og diverse småholmer langs Onsøykysten) ble saumfart. Hule eiker i produktiv skog er så langt unntatt fra forskriften om forvaltning av hule eiker. Dette unntaket bygger imidlertid på en forutsetning om at skogbruket selv har gode nok systemer for å dokumentere og ivareta de miljøverdier som hule eiker representerer. Det er derfor ikke gjort noen totalregistrering av LNF-områdene når det gjelder eiker, men alt utenfor produktiv skog skal være registrert. Størstedelen av registreringene er gjort i bebygde områder. Til sammen dreier det seg om 1853 trær som er kartfestet. Disse registreringene vil etter hvert legges inn på Inngrep i hule eiker i jord- og skogbruk Hul eller grovvokst eik er en utvalgt naturtype som er særskilt sikret etter naturmangfoldloven. Det betyr at disse trærne skal bevares, og at grunneiere med hul eik på eiendommen skal forsøke å unngå skade på naturtypen. Skal det settes i gang tiltak som berører hul eik, stor og gammel eik, må du melde fra til kommunen før du utfører tiltaket. Kommunen skal gi skriftlig svar innen 3 uker. Du kan ikke utføre et tiltak før du har fått tilbakemelding fra kommunen. Foto: Bjørn Frostad Når det gjelder tiltak som berører hul eik eller stor gammel eik på en landbrukseiendom, herunder skog, jordekanter, hage og veikanter, anbefaler vi at eier søker råd hos landbruksforvaltningen, selv om produktiv skog ikke kommer inn under forskriften. Skogeieren har et selvstendig ansvar for miljømessig drift, og etter vår tolkning av departementets skriv, skal ikke det føre til mindre ansvar med hensyn til bevaring av slike trær i produktiv skog. Det kan også ofte være vanskelig å skille på produktiv og uproduktiv skog. Videre tolker vi det slik at eksisterende og nybygging av tekniske anlegg, som kraftlinjer, veier, pumpestasjoner, rørgater m.m i LNFområder rammes av forskriften. Gi oss tilbakemelding om du har en hul eik på en jordbruks- eller skogbrukseiendom For å kunne få enda bedre oversikt over utbredelsen av hule eiker i Fredrikstad, trenger vi din hjelp. Dersom du har en hul eik i produktiv skog vil vi gjerne høre om dette! 6

7 Kontakt INVITASJON TIL JAKTLEDERKURS Det inviteres til jaktlederkurs på Onsøy Rådhus Store sal mandag 31.mars kl Dette er et samarbeidstiltak mellom elgjaktvaldene og kommunen. Kurset blir over 3 +1 kurskvelder. Kurskveld nr. 2 kommer i første halvdel av juni og de 2 siste på høsten før elgjakten. De tre første kveldene er gratis, mens den siste som gir kursbevis for full jaktlederopplæring, vil koste noe. Vi håper at flest mulig av dere som driver praktisk elgjakt i Fredrikstad setter av tid til å delta. Ellers er det også plass til andre jegere. Salen begrenser til 100. Det er Akershus og Østfold Utmarkslag som står for gjennomføringen av kursopplegget. Påmelding til toch@fredrikstad.kommune.no. RAPPORT FRA SKOGEN Tømmer og marked Det er god avsetning for både massevirke og sagtømmer. Nye tømmerpriser for 2014 er nå tilgjengelig og er betydelig høyere enn i Det er konkurranse om tømmeret, og veldig etterspørsel etter tømmer å lage bygningsmatrialer av både i Tyskland og Sverige. Norsk tømmer er ettertraktet kvalitet og lett å eksportere. Derav den høye prisen. Det er flere seriøse oppkjøpere av tømmer i vårt distrikt. Både Viken, Havass, Glommen og Nortømmer er på banen og vil kjøpe tømmer. Kontakt din lokale skogbruksleder for å få mere informasjon. Det ble i Fredrikstad avvirket kubikkmeter sagtømmer og massevirke til industrien i Verdien av dette salget er 5,35 mill kr. I tillegg kommer et betydelig volum til hjemmeforbruk av ved og materialer, samt ved for salg. Dette er en svak nedgang i forhold til Vindfall og granbarkbille Etter lokale forekomster av vindfellinger vinteren 2013 er det fokus på å få ryddet opp i grantrærne som har blåst ned. Dette er svært farefullt arbeid da det er store spenninger og 7

8 krefter i trærne som ligger over ende. Man vet aldri når spenningene blir "løst ut" eller om trærne knekker og rota faller tilbake til sin gamle plass. Vi vil gjøre dere oppmeksom på den faren óg som ligger i at Granbarkbillepopulasjon kan eksplodere hvis vi ikke er flinke til å rydde opp i nedfelte trær før våren kommer. Det anbefales derfor å være særlig på vakt i områder med uryddet vindfall med tanke på granbarkbillesituasjonen for våren Situasjonen kan raskt bli alvorlig dersom billene får anledning til å formere seg i vindfall i løpet av en tørr og varm sommer. Det som gir størst grunn til bekymring er at de kan bevege seg over på de friske trærne. Etter å ha borret seg inn mellom barken og veden for å legge sine egg blir trærne etterhvert så skadet at de tørker ut og dør. I løpet av en billegenerasjon (det vil si en sommer) kan den lokale billepopulasjonen øke 15 ganger, noe som utgjør en stor trussel for skogområdene vi har. Så derfor husk: rydd opp så raskt som mulig i nylig nedblåste grantrær. Foryngelse Det ble plantet gran- og løvplanter i 2013 i Fredrikstad fordelt på over 260 dekar. Dette var vesentlige pluggplanter. Dette er omtrent det samme som for og veldig bra. Det er svært viktig i vårt distrikt med mye god granmark å være raskt ute med tilplantingen for å unngå forsinkelser i veksten på grunn av ugraskonkuranse. En del av småflatene legges ut til naturlig foryngelse og disse blir kontrollert etter at foryngelsen er etablert og må evnt. supleringsplantes hvis det er behov. Ungskogpleie Det ble avstandsregulert og løvryddet dekar ungskog i Fredrikstad i fjor som er en øking på 461 dekar i forhold til 2013 tallene. Detter er veldig bra tall og slår alle tidligere rekorder på ungskogstell. Videre er det rensket opp meter med skogsgrøfter. Dette er også viktig arbeid da det er tidligere lagt ned betydelige investeringmidler til nygraving i vårt distrikt. Kjempeflott innsats fra veldig mange har ført til disse tallene som igjen har ført til at vi blir prioritert i tilskuddstildelingen for Ta kontakt med oss hvis du ønsker hjelp til å utføre arbeidene og husk å bruke skogfond til å dekke utgiftene. Det er store skattefordeler ved å bruke skogfond til disse tiltakene. Målet er fortsatt å ha høye arealtall på unskogstell i Fredrikstad. Planter og utplantingshjelp for våren 2014 kan også i år bestilles hos landbruksforvaltningen. Vi har god tilgang på arbeidshjelp. Alle kostnadene dekkes med skogfondet. 8

9 NMSK NÆRINGS - OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET Følgende tiltak gir 40 % tilskudd: Mekanisk ungskogpleie bar og blandingskog Mekanisk ungskogpleie løvskog kvaalitetsprod Kvisting av furu og løv (max 12 cm høyde) Suppleringsplanting Tiltak mot råte Grøfterensk av skoggrøfter SAMMENFØYING AV EIENDOMMER Fremdeles har de fleste alt for mange matrikkelenheter å holde styr på. Det skaper ofte problemer ved kjøp, salg, søknader om tilskudd og lån m.m. Ved kjøp av tilleggsjord gis det også normalt konsesjonsvilkår om sammenføying. Vi sjekker nå vilkår, og finner en del brudd. Har du overholdt vilkårene? På kartverket sine sider på nettet finnes utfyllende informasjon om sammenføying. Der er også link til skjema. Send utfylt skjema inn til kommunen avdeling for geomatikk. Sammenføying er gratis. Det er hovedsakelig Anita Skaarer, tlf , som behandler sakene. Hun vil kunne gi mer informasjon. Også fagleder der, Inger Salhus tlf , kan gi informasjon. FLOGHAVREKONTROLL - HØNSEHIRSE 2014 Fullføring av Floghavre- & Hønsehirseaksjonen i sommer! En gjennomgang av hele kornarealet for registrering av floghavresituasjonen ble i samarbeid med Mattilsynet, bondelagenes fellesutvalg og såkornfirmaene avtalt i fjor. Siden hønsehirse er fryktet som nytt ugras ble det bestemt å ta med dette ved registreringen. Å få en fullstendig oversikt over utbredelsen av disse smittefarlige ugrasartene ble ansett som så viktig at aksjonen ble bestemt skulle gjennomføres uten kostnad for landbruksforetakene. Til registreringen utviklet kommunen et nytt dataprogram, som for øvrig har fått en nasjonal pris. Kontrollen i ungdommer fordelt på 4 lag var engasjert som kontrollører. Hvert lag hadde en landbrukskyndig leder. Sen vår gav svært ujevn utvikling av kornåkrene som gjorde det nødvendig med ekstra reising mellom åkrene. Likevel rakk de målet som var oppsatt. Mer enn halvparten av arealet ble kontrollert, uten kostnad for produsentene. Resten av kornarealet skal kontrolleres etter samme mal til sommeren. Kontrollen fant mange driftsenheter som tidligere ikke var registrert hadde floghavre, hele 40 stykker, mens 2 ble funnet klare for endelig frikontroll. Hønsehirse viste seg å ha fått en foruroligende stor utbredelse. 9

10 Bekjempelse Floghavre omfattes av Forskrift om floghavre under Lov om matproduksjon og mattrygghet fra Alle eiere og brukere har plikt til å bekjempe floghavre effektivt. 20 m belte fra nabogrense eller bekk skal alltid være helt rent! Floghavren finnes i så forskjellige utviklingstrinn at åkrer med floghavre må lukes/kontrolleres hver uke fra skyting til tresking, 4 ganger, og det er like viktig der det er sprøytet for å få med de siste plantene! Avtal med andre/lei hjelp dersom du selv ikke har anledning. For øvrig må all åker kontrolleres minst 2 ganger mellom skyting og høsting. Til dere som til nå har sluppet unna floghavren: det er mye å spare i tid og penger å finne og fjerne de første plantene! Hønsehirse har ikke tilsvarende regelverk for registrering. Men med den hurtige spredningen kan dette bli et enda farligere ugras. Gravemaskiner og jordarbeidings redskap må derfor rengjøres når man flytter mellom eiendommen. Bekjempelse av hønsehirse: Luk vekk enkeltplanter før den klarer å etablere store bestander. Der hønsehirsa er etablert bør den få så dårlige forhold som mulig. Den er glad i lys, så tidlig etablering av en tett kultur vil hemme godt. En tett havreåker konkurrerer bra. Spyl vekk jord fra redskapen og blås rein treskeren før en kjører inn på nye arealer. Planta har ofte grønn stengel ved tresking, den vil kline til treskeren innvendig slik at frø henger igjen. Ved større forekomster må det sprøytes:i kornåker unntatt i havre: Sein vårsprøyting (Hønsehirsa må ha høy spiretemperatur) med Puma Extra eller Axial. 10

11 PRIMÆRNÆRINGSUTVALGET Medlem Adresse Postnummer Telefon Epost-adr. Eileen Dvergsdal Elingårdsvn Manstad Ap leder Hans Ek, Sp Elingårdsvn Gressvik nestleder Mariann Hovda, Ap Skiveien Kråkerøy mmune.no Jorulf Elias Laabak Solheimrabben Sellebakk jorlaa@ostfoldfk.no Roy Yven, FrP Vollebergvn Gressvik royv@online.no Oppsatte møtedatoer for 2014 er: 5.2, 19.3, 30.4, 28.5, 18.6, 17.9, 29.10, og Møter kan avlyses av leder hvis det ikke foreligger klare saker. JAKT PÅ ELG OG RÅDYR I samarbeid med kommunen ble det i 2013 utarbeidet en felles bestandsplan for elg for hele Fredrikstad. Kommunen er nå delt inn i de 4 valdene, Kråkerøy, Rolvsøy/Sentrum Borge/Torsnes og Onsøy.Det er til sammen 14 jaktfelt hvor de to sistnevnte er delt inn i 5 jaktfelt, mens Rolvsøy/Sentrum 4 jaktfelt.tildelingen er gjort for en 3-års planperiode på 146 dyr. I 2013 ble det ført 47 dyr som felt under jakta og uttaket fordelt på kjønn og alder var prosentvis jevnere enn tidligere. For den som vil gå nærmere inn i statistikken kan dette leses fra Der kan en også lese mer om fallvilthendelser. Kommunen tar sikte på å føre inn eldre tall der, som tidligere ble ført på papirskjemaer. Vi hadde også en ny søknadsrunde på rådyrvald i Vi har så langt 85 vald. Det ble tildelt 445 dyr, dvs. 84 mer enn året før. Det ble rapportert 328 felte dyr, dvs 53 fler enn året før. Eldre hanndyr utgjorde 46 % av uttaket og kalv utgjorde 34%. Vi vurderer bestanden som stor, men ujevn. Bestanden er særlig stor i det småkupperte kulturlandskapet i tilknytning til boligområder. Det er fortsatt mange hendelser med vilt i Onsøy. Det aller meste skyldes påkjøringer. Noen av de som er ført som sykdom kan ha sin årsak i tidligere påkjøringer. En god del av elgene som blir påkjørt blir friskmeldt etter kontroll. En stor andel dør også på stedet. Når det gjelder rådyr så dør en langt større andel på stedet. Det skyldes nok en mer agressiv kjøreadferd. Fallvilthendelser kan også leses på hjorteviltregisteret.når det gjelder uttrykket «Ikke angitt utfall» betyr det som oftest at en ikke har klart å spore dyrene og at en tar opp sporingen dagen etter eller at en bør vente på nye observasjoner for å finne ut av det. Når det gjelder jakten for 2014 skal eventuelle endringer på vald sendes til kommunen før 1.mai. Avtale gjeldende for jakten 2014 må også oversendes. 11

12 TIPS OSS OM SVARTELISTEDE PLANTER Fredrikstad kommune vil fortsette å bekjempe forekomster av kjempebjørnekjeks og parkslirekne i løpet av sommeren Nå nærmer våren seg, så dersom dere finner forekomster av kjempebjørnekjeks eller parkslirekne vil vi gjerne ha tips om dette. Hvorfor bekjempe svartelistede planter? Svartelistede planter er uønsket fordi de utgjør en risiko for norske arter eller naturtyper. Disse plantene har meget stor formeringsevne, mangler naturlige fiender, flere av dem fører til erosjonsproblemer langs vassdrag og noen kan gi allergiske reaksjoner. En fellesnevner for disse er at de på en eller annen måte har hatt hjelp av oss mennesker for å komme hit. Gi oss tips! For at vi skal kunne gjenfinne plantene ønsker vi at dere beskriver hvor dere har funnet plantene så nøyaktig som mulig. Gjerne med angivelse av adresse og/eller inntegning på kart. Send gjerne bilde av plantene. Send tips, beskrivelse, kart og bilder til: postmottak@fredrikstad.kommune.no. Merk e-posten: Til Kristin Kaasa Tips om nye forekomster av svartelistede planter. Tips kan også gis til Servicetorget på tel Vi gjør oppmerksom på at vi ikke kan rykke ut og bekjempe alle uønskede planter, men vi prioriterer områder der de svartelistede plantene utgjør en risiko for naturen rundt eller for mennesker (f. eks. i nærheten av barnehager). Du kan lese mer og se hvor vi har registrert svartelistede planter i Fredrikstad på Kjempebjørnekjeks Parkslirekne 12

13 ENDRINGER I ODELSLOVEN Med virkning fra 1. januar i år er det vedtatt følgene endringer i odelsloven: Innskrenkninger i odelskretsen Odelslovens 8 lyder nå: «Utanom odlaren får også etterkomarane hans odelsrett dersom nokon av foreldra har ått heile eigedomen med odel, eller nokon av besteforeldra er siste eigar av heile eigedomen med odel» Dette innebærer at nevøer og nieser har mistet sin odelsrett. Du har odelsrett etter dine foreldre. Du har også odelsrett etter dine besteforeldre, men kun så lenge de er siste eiere. Hvis din onkel eller tante overtar eiendommen, mister du odelsretten. Oppheving av bestemmelser om odelsfrigjøring Odelslovens 31 hadde følgende ordlyd «I den mon odelsrett vil kunne skiple ei eigedomstileigning som departementet har godkjent av di kjøparen bør få tilleggsjord, kan departementet fri slik jord for eldre odelsrett. Odelsfrigjering kan skje når det ikkje er tvil om at omsynet til odelsrettshavarane må vike av di eigedomstileigninga inneber ei god driftsmessig løysing.» 31 er nå opphevet. Dette innebærer at ved kjøp av tilleggsjord vil det ikke lenger kunne søkes om odelsfrigjøring. TILBUD OM AVLØPSSLAM FRA FREVAR Slam er en ressurs som inneholder mye plantenæringsstoffer og organisk materiale Slammet er godt egnet som gjødslings-/jordforbedringsmiddel på arealer der det dyrkes korn Kontakt HØST verdien i avfall AS for mer informasjon og ønske om mottak: mob e-post lob@verdieniavfall.no 13

14 Landbruksforvaltningen i Fredrikstad ønsker velkommen til Informasjonsmøte i landbruket Onsøy Rådhus`store sal Onsdag 26. mars :00 Velkommen. Kaffe. Kveldens tema: Hvordan øke matproduksjonen i Fredrikstad? Tilgjengelig areal og aktuell bruk 18:20 Kornproduksjon. Hva kan forbedres? Bjørn Inge Rostad, Norsk landbruksrådgiving SørØst 19:00 Kjøttproduksjon på storfe og sau. Asgeir Svendsen, Nortura 19:40 Innovasjon Norge. Aktuelle finansieringsordninger. Steinar Vingerhagen 20:00 Pause med kaffe og noe å bite i 20:30 Informasjon fra landbruksforvaltningen Smil RMP - Miljøutfordringer Endringer i Odelsloven Ledninger over landbruksarealer Skogaktuelt 21:30 Avslutning 14