Er avfallsbaserte gjødselvarer trygge å bruke?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Er avfallsbaserte gjødselvarer trygge å bruke?"

Transkript

1 SLUTTRAPPORT Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012 Er avfallsbaserte gjødselvarer trygge å bruke? - resultat frå Mattilsynets nasjonale tilsynsprosjekt Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012 Avfallsbaserte gjødselvarer side 1 av 34

2 Mattilsynet sine nasjonale tilsynsprosjekt Eit tilsynsprosjekt er eit tidsavgrensa prosjekt der Mattilsynet kontrollerer verksemdene si etterleving av regelverket innan ein bransje eller eit fagtema. Kontrollane er koordinert i tid og innhald. Det gjer at Mattilsynet får nyttig informasjon om tilstanden på området. Før prosjektet vert sett i gong, får Mattilsynet sine inspektørar utfyllande rettleiing og opplæring til gjennomføring av tilsynet og verkemiddelbruk. Tilsynet i prosjektet kan vera tradisjonelle inspeksjonar og revisjonar, også på kjede-/konsernnivå, samt uttak og analyse av prøver osv. I eit tilsynsprosjekt vil òg Mattilsynet gjennom andre verkemiddel, som informasjon og samarbeid med bransjeorganisasjonar og andre myndigheiter, sette i verk ytterligare tiltak som skal stimulere verksemdene til etterleving av regelverket. Prosjekta kan vera nasjonale, gjelde for heile landet og involvera alle eller dei fleste av Mattilsynet sine distriktskontor, eller regionale/lokale og verta gjennomført i avgrensa delar av landet. Dei nasjonale tilsynsprosjekta vert styrt av Tilsynsavdelinga ved Mattilsynet sitt hovudkontor, medan planlegging og styring av gjennomføringa som hovudregel er delegert til eit regionkontor med regiondirektøren som ansvarleg. Regiondirektøren opprettar ei prosjektgruppe og leiaren for gruppa har det daglege ansvaret for gjennomføring av prosjektet. Forsidefoto : BIOPLAN/Torbjørn Tanberg Foto utan kreditering: Mattilsynet Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012 Avfallsbaserte gjødselvarer side 2 av 34

3 Innhald Mattilsynet sine nasjonale tilsynsprosjekt... 2 Innhald... 3 Kapittel 1: Samandrag... 5 Kapittel 2: Bakgrunn og gjennomføring Bakgrunn Målsetjing Organisering Regelverksgrunnlag Gjennomføring Tilsynsperiode, framdrift Gjennomføring av tilsyna Kravpunktmal og rapportering Kapittel 3: Resultat Kartlegging av tilsynsobjekt Nøkkeltal funn og oppfølging Gjennomførte tilsyn Typar anlegg det er gjort tilsyn med Registrerte avvik frå krav i regelverket Avvik fordelt på ulike kravpunkt i regelverket Nærare om avvik på det enkelte kravpunkt Opplæring og kompetanse Godkjenningsdokument animalske biprodukt Handelsdokument animalske biprodukt Internkontroll Prøvetaking og analysemetodar Avvik og toleranse i forhold til deklarerte verdiar Tungmetall Innhald av organiske miljøgifter, plantevernmiddel o.a Hygienisering og hygienisk kvalitet Stabilitet lukt ved lagring og bruk Spiredyktige frø Krav til råvarer Krav til jordblandingar Plikt til registrering av produkt Merking og varedeklarasjon av jordforbetringsmiddel, dyrkingsmedia og jorddekkingsmiddel Varedeklarasjon for organisk gjødsel Mattilsynets oppfølging av avvik (forvalting) Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012 Avfallsbaserte gjødselvarer side 3 av 34

4 Kapittel 4: Vurdering av resultat Etterlever bransjen krava i regelverket? Er avfallsbaserte gjødselvarer trygge å bruke? Har prosjektet ført til auka tilsynskompetanse og meir einskaplege tilsyn med produksjon og omsetnad av avfallsbaserte gjødselvarer mv.? Resultatmål Tilråding for framtidig tilsyn med avfallsbaserte gjødselvarer mv Spesielle utfordringar Godkjenning av anlegg som framstiller gjødselvarer med animalske biprodukt som råstoff Bruk av vegetativt avfall frå potetindustrien Prøvetaking og analyser Langtidslagring og enkel rankekompostering som hygieniseringsmetode Bruk av slam frå settefiskanlegg (uhygienisert) Tilsyn med verksemder som ikkje omset eige gjødselprodukt Konserntilsyn Krav til stabilisering og til innhald av spiredyktige frø, plast, glas og andre framandlekamar, organiske miljøgifter og plantevernmiddel Små-anlegg for kompostering Kapittel 5: Sluttord Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012 Avfallsbaserte gjødselvarer side 4 av 34

5 Kapittel 1: Samandrag For at maten skal vera trygg, må også innsatsvarene som vert nytta i produksjonen vera trygge. Gjødselvarer basert på avfall og slam er døme på innsatsvarer med ibuande risiko, men som vi likevel ynskjer å utnytte for å ta vare på ressursar og føre næringsstoff tilbake i næringskjeda. Avfallsbaserte gjødselvarer vert brukt som gjødsel, til jordforbetring eller som dyrkingsmedia i jordbruk, grøntanlegg og i private hagar. Råvarene er vanlegvis avløpsslam og organisk avfall frå privat hushald, landbruk eller matvareindustri. Produksjonen er aukande, og det er ei produktgruppe i stadig utvikling. Risikoen i produkta vert eliminert i framstillingsprosessen. Norsk regelverk set krav både til produksjonen og produkta for å sikre at dette er trygt. Produsenten må ha god kunnskap om risiko på eige anlegg, samt innføre eit internkontrollsystem som sikrar at regelverket vert etterlevd. Mattilsynet fører tilsyn med at dette blir gjort. Denne rapporen skildrar resultat og erfaringar frå Mattilsynet sitt nasjonale tilsynsprosjekt i 2012 på organiske gjødselvarer framstilt frå avfallsbaserte råvarer og slam. Prosjektet er gjennomført i 13 fylke. Dei overordna måla for arbeidet har vore å bidra til trygge produkt, god regelverksetterleving i bransjen, og god tilsynskompetanse i Mattilsynet. 35 prosent av verksemdene vart kontrollert Innleiingsvis vart Mattilsynets lister over aktuelle verksemder oppdatert, og til saman 158 verksemder var aktuelle tilsynsobjekt i dei fylka som deltok i prosjektet. Mattilsynets distriktskontor gjennomførte så fysiske tilsyn med totalt 55 av desse. Ulike produksjonsformer var representert: biogassanlegg, reinseanlegg for avløpsslam, tørkeanlegg, reaktor- og rankekomposteringsanlegg, anlegg med langtidslagring, enkel rankekompostering og jordblandingsanlegg. Varierande standard i bransjen Mange av verksemdene har svært god fagkunnskap, dei kjenner prosessen og dei lagar gjødselprodukt og jordblandingar som er trygge å bruke og av svært god kvalitet. Ved 13 av 55 anlegg vart det ikkje registrert avvik. Standaren er trass i dette varierande, og den er mindre god i nokre anlegg. Totalt 169 avvik frå krav i regelverket vart registrert hjå dei resterande 42 verksemdene som var med i prosjektet. Avvika har ulike grad av alvor, nokre er lette å rydde opp i medan andre vil krevje meir omfattande endring. Det er likevel grunn til å framheve at bransjen, og spesielt komposteringsanlegga, må arbeide for å innfri krava i regelverket. For det meste trygge produkt Gjennomførte tilsyn har ikkje avdekka for høge verdiar i produkta av mikrobiologiske parameter, tungmetallinnhald, framandlekamar eller organiske miljøgifter. Det er derfor grunn til å tru at dei avfallsbaserte gjødselvarene som vert omsett, i stor grad innfrir kvalitetskrava i regelverket som skal sikre at produkta er trygge å bruke. Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012 Avfallsbaserte gjødselvarer side 5 av 34

6 Men, i framstilling av gjødselvarene er det i fleire anlegg registrert avvik frå sentrale krav i regelverket som til dømes: krav til opplæring og kompetanse krav til godkjenningsdokument krav til internkontroll krav til dokumentasjon av hygieniseringsprosessen krav til prøvetaking av hygienisk kvalitet, tungmetaller mv. manglande eller mangelfull varedeklarering av produkta Avvika viser at det, i delar av bransjen, kan vera risiko for at gjødselvarer med ukjent innhald vert omsett. Slike varer kan representere ein risiko for miljøet og for menneske- dyre og plantehelse. Det er difor viktig at bransjen ryddar opp i dette, og at Mattilsynet ved å gjennomføre gode tilsyn bidreg til å sikre at risikoen vert redusert. Komplisert regelverk Prosjektet vert gjennomført medan gjødselvareforskrifta er under revidering samstundes som ein ventar på nytt EU-regelverk for handtering av animalske biprodukt som er på veg til å bli gjeldane i Norge. Manglande avklaringar i regelverket har vore ei utfordring både for verksemdene og Mattilsynets tilsynspersonell i gjennomføringa av tilsyna. Dette gjeld særlig kravet om godkjenning av komposteringsanlegg etter biproduktforskrifta. Ei viktig årsak til dette er at ein så langt ikkje har fått på plass validerte nasjonale behandlingsmetodar. Tilsynskompetansen i Mattilsynet er betra Prosjektet har auka kompetansen hjå Mattilsynet sitt tilsynspersonell. Felles opplæring og bruk av sjekklister (kravpunktmal) har ført til meir samordna tilsyn. Prosjektet har ikkje avdekt markante forskjellar i forvaltingspraksis. Likevel gir tilsynsrapportane eit inntrykk av at det er forskjellar i fagleg kunnskap og erfaring mellom ulike inspektørar. Dette gjev seg mellom anna utslag i ulik evne til å avdekke avvik og ulik evne til å prioritere tiltak for å sikre trygg produksjon av avfallsbaserte gjødselvarer. Fire tilrådingar for framtidig tilsyn med produksjon og omsetnad av avfallsbaserte gjødselvarer For at tilsyn med avfallsbasert gjødsel skal verte betre, tilrår prosjektgruppa at Mattilsynet blant anna gjennomfører fire tiltak: 1. Utfordrar bransjen til å ta i bruk og vidareutvikle bransjenorm der kvalitetssikring, informasjon og kommunikasjon er i fokus. 2. Lage gode avklaringar i regelverket og utarbeide informative rettleiarar til dei nye regelverka som kjem. 3. Gjennomføre kompetansehevande kurs for sitt tilsynspersonell, og betre samarbeidet med kommune og fylkesmann. 4. Skaffe oversikt over alle verksemder som er involvert i produksjon av avfallsbaserte gjødselvarer, for eksempel ved innføring av eit eige register for slik produksjon. Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012 Avfallsbaserte gjødselvarer side 6 av 34

7 Kapittel 2: Bakgrunn og gjennomføring 2.1. Bakgrunn Gjødselvarer basert på avfall og slam er ei produktgruppe i stadig utvikling. Produkta vert brukt som gjødsel, til jordforbetring eller som dyrkingsmedia i jordbruk, grøntanlegg og i private hagar. Råvarene er vanlegvis avløpsslam og organisk avfall. Det organiske avfallet kjem ofte frå privat hushald, landbruk eller matvareindustri, men kan òg stamme frå andre kjelder. I følgje Statistisk sentralbyrå (SSB) har mengda avfall og slam som vert behandla i norske komposterings- og biogassanlegg auka med 60 prosent mellom 2003 og Vi ser òg ei rekkje nye produkttypar i marknaden, mellom anna biorest frå biogassanlegg. Fleire ulike faktorar bidreg til utvikling av bransjen. Avfallsbaserte gjødselvarer vert i større og større grad sett på som ein ressurs. Samstundes har restriksjonar på utslepp og deponiforbod for organisk materiale medverka til vidareforedling av organisk avfall. Det er stor breidde innan denne sektoren med omsyn på storleik på anlegg og type behandling som vert gjennomført. I produkt basert på avfall og slam kan smittestoff, tungmetall og andre uynskte stoff fylgje med i råvarene. Det er viktig at produsentane har god kunnskap om risiko på eiget anlegg, og at dei har rutinar som sikrar at produkta er trygge å bruke. Produsenten må etterleve krava i norsk regelverk. Regelverka på området set krav både til anlegga og til sluttproduktet. Produsenten skal ha internkontrollsystem for å sikre at regelverket vert etterlevd og Mattilsynet skal føre tilsyn med at dette blir gjort. I Mattilsynet sin langtidsplan for tilsyn er organiske gjødselvarer, kompost og dyrkingsmedia prioritert tilsynsområde for Med bakgrunn i dette bestemde Mattilsynet å gjennomføre eit nasjonalt tilsynsprosjekt i denne bransjen og med fokus på organiske gjødselvarer framstilt frå avfallsbaserte råvarer og slam. Tilsynsprosjektet omfattar 12 fylke: Trøndelag, Møre og Romsdal, Hedmark, Oppland, Oslo, Akershus, Østfold, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane (Figur 1). Figur 1: Tilsynsprosjektet er gjennomført i 12 fylke (fem regionar) Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012 Avfallsbaserte gjødselvarer side 7 av 34

8 2.2. Målsetjing Målet med alle tilsynsprosjekt i Mattilsynet er at dei på ein effektiv måte skal skaffe oversikt over status på fagområdet, sikre regelverksetterleving og verke førebyggjande. For det nasjonale tilsynsprosjektet på avfallsbaserte gjødselvarer er fylgjande effekt- og resultatmål fastsett: Effektmål God regelverketterleving ved dei verksemdene som produserer og omset avfallsbaserte gjødselvarer, kompost og jordblandingar Avfallsbaserte gjødselvarer skal vera trygge å bruke Auka tilsynskompetanse og meir einskaplege tilsyn med produksjon og omsetnad av avfallsbaserte gjødselvarer mv. Resultatmål Produksjon og omsetjing av avfallsbaserte gjødselvarer er kartlagt i deltakande regionar Tilsyn er gjennomført i minst 30 prosent av verksemdene Rettleiingsmateriell og sjekkpunkt for tilsyn (kravpunktmal) er utarbeida Opplæring av Mattilsynets inspektørar er gjennomført Kontakt med bransje, fylkesmann og kommune er etablert Det er gitt innspel til oppdatering av eksisterande rettleiingsmateriell Mattilsynets inspektørar har fått auka tilsynskompetanse Sluttrapport med tilråding for framtidig tilsyn med avfallsbaserte gjødselvarer er levert 2.3. Organisering Prosjekteigar: Kristina Landsverk, tilsynsdirektør, Mattilsynet Prosjektansvarleg: Karen Johanne Baalsrud, regiondirektør, Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane Prosjektgruppe: Brita Toppe, seniorrådgjevar, Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane (prosjektleiar) Anne Birgitte Skibnes, seniorinspektør, Distriktskontoret for Midt-Rogaland Hannah Kate Nordberg, fyrsteinspektør, Distriktskontoret for Midt-Rogaland Andreas Otlo, rådgjevar, Regionkontoret for Trøndelag og Møre og Romsdal Svein Redvald Ekre, rådgjevar, Regionkontoret for Hedmark og Oppland Tor Olav Aas, seksjonssjef, Distriktskontoret for Ytre Østfold Marit Oddvarsdotter Øvregård, kommunikasjonsrådgjevar, Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane (frå februar 2012) Marianne Lid Iversen, kommunikasjonsrådgjevar, Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane (til februar 2012) Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012 Avfallsbaserte gjødselvarer side 8 av 34

9 Referansepersonar internt i Mattilsynet: Kirsti Bjørkhaug, Hovudkontoret. Seksjon planter og vegetabilsk mat. Johannes Værdal, Hovudkontoret, Seksjon planter og vegetabilsk mat Anne Bøen, Hovudkontoret, Seksjon planter og vegetabilsk mat Awatif Aballi, Hovudkontoret, Seksjon for landdyr og dyrehelsepersonell Torhild Tveito Compaore, Hovudkontoret, Seksjon for planter, økologi og GM Referansepersonar eksternt: Steinar Nybruket, Norsk Vann Gro Johnsen/Henrik Lystad, Avfall Norge Bernt- Jostein Viste, Norsk Protein Astrid Holte, Fylkesmannen i Hordaland 2.4. Regelverksgrunnlag LOV nr. 124: Lov om matproduksjon om mattrygghet mv. (matloven) Forskriftene er heimla i matlova. FOR nr. 951: Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav FOR nr. 1254: Forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum FOR nr. 1333: Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere Krava i gjødselvareforskrifta gjeld for alle som produserer eller omset organiske gjødselvarer. Verksemder som brukar animalske biprodukt i framstilling av gjødselvarene vil òg vera omfatta av krava i biproduktforskrifta. Det siste gjeld omlag halvparten av verksemdene vi har gjort tilsyn med. Prosjektet vert gjennomført medan revisjon av gjødselvareforskrifta er under arbeid, samstundes som ein ventar på at nytt biproduktregelverk frå EU skal verte implementert. Manglande avklaringar i regelverket har vore ei utfordring i prosjektarbeidet Gjennomføring Prosjektet har vore delt i ein kartleggingsfase og ein tilsynsperiode. Fyrst vart listene til Mattilsynet over aktuelle tilsynsobjekt oppdatert. Deretter gjennomførte dei lokale distriktskontora tilsyn i minst 30 prosent av verksemdene. Alle typar av produksjon/omsetnad av avfallsbaserte gjødselvarer skulle vera representert i tilsyna Tilsynsperiode, framdrift Planlegging av prosjektet starta hausten 2011, og i desember fekk Mattilsynet sine regionkontor brev med forventningar til gjennomføring av tilsynet. Bransjeorganisasjonane (Norsk Vann og Avfall Norge) deltok på oppstartsmøte med prosjektgruppa. Prosjektgruppa prioriterte kva forskriftskrav det skulle førast tilsyn med, rettleiingsmateriale vart utarbeidd, og i mars 2012 var det felles opplæringssamling for Mattilsynets inspektørar. Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012 Avfallsbaserte gjødselvarer side 9 av 34

10 Tilsynsperioden varte frå 1. april til 1. oktober 2012, og arbeidet med samanstilling av resultata frå 1. oktober til 1. desember Resultata i rapporten blei presentert for bransjen på bransjemøte 14. desember Gjennomføring av tilsyna Alle tilsyn i prosjektet er gjennomført som avtalte tilsyn ute i verksemdene. Prosjektgruppa oppmoda Mattilsynet sine kontor til samarbeid på tvers av distriktsgrensene, og det skulle helst møte to inspektørar på kvart tilsyn. Prosjektet la ikkje opp til felles tilsyn med Fylkesmannens miljøvernavdeling, men fylkesmannen var orientert om gjennomføring av prosjektet. Figur 2: Tilsyn med komposteringsanlegg Kravpunktmal og rapportering Tilsyna i prosjektet vart rapportert i MATS, det elektroniske fagsystemet til Mattilsynet. Verksemdene fekk individuelle tilsynsrapportar som ved ordinære tilsyn. Ved registrerte avvik, vart verksemda følgt opp av Mattilsynet på vanleg måte, med pålegg eller påpeiking av plikt. Alle Inspektørane brukte ei felles liste (kravpunktmal) over dei punkt i regelverket som skulle kontrollerast. Oversikt over kravpunkta er vist i tabell 1. Ein slik felles kravpunktmal er med å sikre einsarta tilsyn med ulike verksemder. Det vart og laga ein prosjektrettleiar til hjelp for Mattilsynet sine inspektørar i gjennomføring av tilsynet. Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012 Avfallsbaserte gjødselvarer side 10 av 34

11 Tabell 1: Forskriftskrav det er ført tilsyn med i prosjektet Kravpunkt Regelverk Opplæring og kompetanse Matloven 8 Godkjenningsdokument Forskrift om animalske biprodukt 1 Handelsdokument Forskrift om animalske biprodukt 8 Plikt til internkontroll Forskrift om organisk gjødsel 5 Internkontroll - innhald og dokumentasjon Forskrift om organisk gjødsel 6 Prøvetaking og analysemetode Forskrift om organisk gjødsel 7 Avvik og toleranse Forskrift om organisk gjødsel 8 Tungmetallinnhald Forskrift om organisk gjødsel 10.1 Innhald av organiske miljøgifter Forskrift om organisk gjødsel 10.2 Hygienisering og hygienisk kvalitet Forskrift om organisk gjødsel 10.3 Stabilitet lukt ved lagring og bruk Forskrift om organisk gjødsel 10.4 Spiredyktige frø Forskrift om organisk gjødsel 10.5 Framandlekamar (plast, glas, metall) Forskrift om organisk gjødsel 10.6 Krav til råvarer Forskrift om organisk gjødsel 10.7 Krav til jordblandingar Forskrift om organisk gjødsel 10.8 Plikt til registrering av produkt Forskrift om organisk gjødsel 11 Merking Forskrift om organisk gjødsel 13 Varedeklarasjon for organisk gjødsel Forskrift om organisk gjødsel 15 Kapittel 3: Resultat 3.1. Kartlegging av tilsynsobjekt I samarbeid med miljøvernavdelinga hjå fylkesmannen og ved bruk av andre kjelder, vart Mattilsynet sine lister over tilsynsobjekt oppdatert. Nokre manglar vart avdekt, eksempelvis verksemder/konsern med avdelingar på fleire stader enn det Mattilsynet frå før hadde oversikt over, nye prosesstypar som «minikomposteringsanlegg» på restaurant og hotell, samt formalisering av opplysningar distriktskontora hadde frå før, men som ikkje var lagt inn i fagsystemet. I nokre få tilfelle vart det avdekt tilsynsobjekt som hadde produksjon eller omsetnad av avfallsbaserte gjødselvarer, kompost eller jordblandingar og som Mattilsynet ikkje hadde kjennskap til frå før. Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012 Avfallsbaserte gjødselvarer side 11 av 34

12 Etter gjennomført kartlegging var det i dei fem regionane totalt registrert 158 tilsynsobjekt som kom inn under prosjektets definisjon av «avfallsbasert gjødselvarer mv.» (tabell 2). Tabell 2: Tal tilsynsobjekt «avfallsbaserte gjødselvarer» Region Tal tilsynsobjekt totalt Tal tilsyn gjennomført Trøndelag, Møre og Romsdal Hedemark og Oppland Oslo, Akershus og Østfold Rogaland og Agder Hordaland og Sogn og Fjordane Totalt Verksemder som er definert inn i prosjektet produserer gjødselvarer, kompost eller jordblandingar der råstoffet har utgangspunkt i: Slam frå avløpsreinseanlegg eller settefiskanlegg Matavfall Husdyrgjødsel Andre animalske biprodukt (slakteriavfall m.m.) Anna vegetabilsk avfall (frå matindustri, potetpakkeri m.m.) Hage og parkavfall Andre råvarer Verksemder som ikkje er rekna med i prosjektet: Avløpsreinseanlegg som leverer råslam (uhygienisert) til andre verksemder for omgjering til gjødselprodukt Verksemder som utelukkande har omsetnad av ferdigproduserte avfallsbaserte gjødselvarer, kompost eller jordblandingar (kjøper ferdig produkt og omset dette t.d. grossist eller hagesenter) Produsentar av jordblandingar der avfallsbaserte gjødselvarer, kompost el. ikkje inngår som komponent i jordblandinga Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012 Avfallsbaserte gjødselvarer side 12 av 34

13 3.2. Nøkkeltal funn og oppfølging Gjennomførte tilsyn Totalt er det i prosjektet gjennomført tilsyn med 55 verksemder (figur 3). Litt meir enn halvparten av anlegga (31) handterte animalske biprodukt, ofte i lag med andre råvarer som ikkje er animalske biprodukt (t.d. slam eller hage-/parkavfall). Dei resterande handterte slam frå avløpsreinseanlegg eller settefiskanlegg, vegetative produkt som park- og hageavfall eller vegetativt avfall frå næringsmiddelverksemder. Gjennomførte tilsyn i ulike regionar Verksemder som handterer animalske biprodukt Verksemder som ikkje handterer animalske biprodukt 0 Region Hedemark og Oppland Region Hordaland, Sogn og Fjordane Region Oslo, Akershus og Østfold Region Rogaland og Agder Region Trøndelag, Møre og Romsdal Figur 3: Gjennomførte tilsyn i prosjektet (55 totalt) fordelt på deltakande regionar Typar anlegg det er gjort tilsyn med Tilsynsobjekta representerer svært ulike produksjonsformer, frå store og komplekse biogassanlegg og avløpsreinseanlegg via reaktor- og rankekompostering, til anlegg med enkel rankekompostering eller langtidslagring. Kva råvarer som blir handtert i anlegga er vist i tabell 3 medan figur 3 viser kva for ulike produksjonsformer det er gjort tilsyn med. Bileta viser eksempel på ulike typar anlegg. Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012 Avfallsbaserte gjødselvarer side 13 av 34

14 Figur 4. Rankekompostering kan skje utandørs eller under tak. Rankane vert vendt jamleg og temperaturen i rankane blir følgt systematisk gjennom perioden kor temperaturen er høg. Foto: GITEX. Figur 5. Enkel rankekompostering og langtidslagring er komposteringsformer kor rankane vert sjeldan vendt og kor det er avgrensa oppfølging av temperaturforløp. Rankane ligg utandørs og komposteringa går over fleire år. Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012 Avfallsbaserte gjødselvarer side 14 av 34

15 Figur 6. Reaktorkomposterinsanlegg kan ha særs forskjellig utforming. Felles er at komposteringa skjer innandørs og at dei har automatiserte system for å vende kompostmaterialet til dømes som omrøringstrommelen vist til venstre. Figur 7: I eit biogassanlegg bryt mikroogranismar ned organisk materiale (husdyrgjødsel, slam, matavfall) og det vert danna metangass og CO 2. Ulike metodar vert bruk for hygienisering av bioresten før den kan omsetjast som gjødselvare. Bildet er frå ECOPRO AS der råvarene gjennomgår termisk hydrolyse for hygienisering (temperatur, trykk og haldetid). Foto: ECOPRO AS Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012 Avfallsbaserte gjødselvarer side 15 av 34

16 Tabell 3: Råvarer handtert i anlegga det er gjort tilsyn med i prosjektet fordelt på regionar Region Hordaland og Sogn og Fjordane Region Trøndelag, Møre og Romsdal Region Hedemark og Oppland Region Oslo, Akershus og Østfold Region Rogland og Agder Råslam frå avløpsreinseanlegg Avfall/slam frå fiskeoppdrett Matavfall Husdyrgjødsel Andre animalske biprodukt Andre råvarer (park/hage, potetindustri mm) Sum Type behandlingsanlegg Langtidslagring /enkel rankekompostering Rankekompostering Reaktorkompostering Kalktilsetning (ph/varme) Varmebehandling kombinert med utråtning Øvrige varmebehandlingsmetoder Jordblandingsanlegg Andre behandlingsmetoder Antall anlegg hvor det er utført tilsyn Figur 8: Behandlingsmetodar brukt i anlegga det er gjort tilsyn med i prosjektet. Merknad: - Kalktilsetning refererer til metodar som tilset CaO i slambehandling. - Varmebehandling inkluderer ulike typar hygieniseringsprosessar der varme blir tilført. - Øvrige varmebehandlingsanlegg inkluderer bl.a. tekniske anlegg som tørkar og pelleterer husdyrgjødsel. - Andre behandlingsmetodar omfattar ulike behandlingsmåtar som ikkje har eit varmebehandlingstrinn. - Jordblandingar vert laga på fleire av anlegga, men i denne figuren refererer jordblandingsanlegg til dei anlegga som utelukkande lagar jordblandingar. - For forskjellar mellom ulike typar kompostering, sjå bildetekster lenger framme i kapitlet. Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012 Avfallsbaserte gjødselvarer side 16 av 34

17 Registrerte avvik frå krav i regelverket Ved 13 av dei 55 verksemdene er det ikkje registrert avvik om har ført til vedtak eller påpeiking av plikt. Dette utgjer 24 prosent av tilsyna gjort i prosjektet. I dei resterande 42 verksemdene er det til saman registrert 169 avvik. Avvika har ulik grad av alvor. Avvik fordelt på regionar Tal verksemder med avvik 12 Tal verksemder utan avvik Region Hedemark og Region Oppland Hordaland og Sogn og Fjordane Region Oslo, Akershus og Østfold Region Rogaland og Agder Region Trøndelag, Møre og Romsdal Figur 9: Verksemder der avvik er registrert fordelt på deltakande regionar. Figur 10: Vending av rankar. Mattilsynet førte tilsyn med om dette vart gjort på tilfredstillande vis for å sikre god nok hygienisering i alle delar av massen. Foto: Torbjørn Tanberg Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012 Avfallsbaserte gjødselvarer side 17 av 34

18 Avvik fordelt på ulike kravpunkt i regelverket Figur 11 viser fordelinga av avvik på kravpunkt i regelverket. Verksemdene kan ha avvik på meir enn eit kravpunkt, og på det meste er 10 avvik registrert på eit og same anlegg. Hovudtyngda av avvik er registrert på internkontroll, prøvetaking og hygienisering/hygienisk kvalitet Avvik fordelt på kravpunkt Tal verksemder der avvik er registrert Figur 11: Kor mange verksemder som har hatt avvik på dei ulike kravpunkta det er ført tilsyn med i prosjektet Nærare om avvik på det enkelte kravpunkt Opplæring og kompetanse Matlova 8 seier at verksemda skal ha den naudsynte kunnskapen for aktiviteten dei driv. For verksemdene i prosjektet inneber dette kjennskap til matlova, gjødselvareforskrifta og biproduktforordninga dersom råvara har vore eit biprodukt. Det vart funnen 9 avvik på dette punktet. Hovudsakleg går avvika ved kravet om kompetanse på at ansvarlege for verksemda ikkje har kunnskap om eller manglande kunnskap om regelverket på området. Dette gjeld både gjødselvareregelverket og biproduktregelverket. Utslag av dette er at det er mangelfull internkontroll og manglar ved drift av anlegget. Ved to tilfelle fann Mattilsynet praksis som vitna om mangelfull kunnskap om drift av komposteringsanlegg. Entreprenørar innleidd til handsaming av slammet kunne ikkje vise til tilstrekkeleg opplæring i internkontrollen. Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012 Avfallsbaserte gjødselvarer side 18 av 34

19 Godkjenningsdokument animalske biprodukt Verksemder som framstiller gjødselvarer frå animalske råvarer skal vera godkjende av Mattilsynet etter krava i Forskrift om animalske biprodukt som ikkje er beregnet på konsum 1 (biproduktforordningen 1774/2002 og gjennomføringsforordnigen 181/2006). Avhengig av prosessmetode, vert verksemdene godkjent som bearbeidingsanlegg, biogassanlegg, forbrenningsanlegg, komposteringsanlegg eller tekniske anlegg med fleire. Eksempel på eit teknisk anlegg er et tørke- og pelleteringsanlegg for husdyrgjødsel. Anlegga må oppfylla krava til produksjon, internkontroll, prøvetaking m.m., fastsett i biproduktregelverket. Mattilsynet skriv ut godkjenningsdokument og skal med jamne mellomrom føre tilsyn med godkjende anlegg. Figur 12. Blanda matavfall frå privathushald, storkjøkken og matindustri er eksempel på råvarer som inneheldt animalske biprodukt. Ofte blir slike råvarer brukt i lag med avløpsslam for framstilling av gjødselvarer, kompost eller jordblandingar. Det blir handtert animalske biprodukt (td. matavfall) ved 31 av verksemdene som har hatt besøkt i prosjektet. Av desse var det eit teknisk anlegg og 12 (av 26) komposteringsanlegg som mangla godkjenningsdokument. Nokre av anlegga har fått godkjenning etter at tilsyna i prosjektet vart gjennomført. Likevel er dette er høge tal som det er problematisk både for Mattilsynet og for bransjen å forklare. Vi understrekar at manglande godkjenning ikkje nødvendigvis er samanfallande med manglande prosess eller høg risiko. Mange av dei norske komposteringsanlegga driftar ikkje etter standard metoder i biproduktregelverket, og må godkjennast etter andre validerte metodar/«nasjonale metodar» (jf. Biproduktforskrifta 1774/2002 art. 15 jf. vedlegg VI kapittel II pkt. 14). Standardmetoden i biproduktforskriften (70 C, 1 time, maks partikkelstørrelse 12 mm) har vist seg lite hensiktsmessig for komposteringsanlegg, delvis også for biogassanlegg. Biproduktforskriften åpnar for at alternative, nasjonale metodar kan nyttast. Det har så langt vore vanskelig å komme frem til slike metodar. Bransjeorganisasjonane har foreslått nasjonale metodar, men har fått tilbakemelding frå Mattilsynet om at metodane må dokumenterast betre. Det har vore ulike overgangsordningar, og mange verksemder gir tilbakemelding om at dei er usikre på kva for reglar som gjeld. Den uavklarte situasjonen byr på utfordringar både for verksemdene som skal søke om godkjenning, og for Mattilsynets handteringa av godkjenningssøknader. Nokre verksemder har utsett søknaden i påvente av avklaring, medan andre har fått midlertidig godkjenning av Mattilsynet. I dei fem regionane er det førebels ingen anlegg som er stengt som følgje av manglande godkjenning. Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012 Avfallsbaserte gjødselvarer side 19 av 34

20 Handelsdokument animalske biprodukt Biproduktforskrifta 8 har krav om at eit handelsdokument skal følgje animalske biprodukt og bearbeidd produkt. Verksemdene har plikt til å oppbevara handelsdokumentet i to år. Handelsdokumentet som føl råvarene viser om verksemda tar i mot animalske biprodukt i den kategorien dei har godkjenning for å handtere. Det er ikkje krav om at handelsdokument skal fylgje matavfall og husdyrgjødsel, og kravet fell difor vekk for mange av verksemdene i prosjektet. Det er ikkje registrert avvik på dette kravpunktet, som berre er vurdert ved 12 av verksemdene. Internkontroll Krav om innføring og utøving av internkontroll er gjeven i både gjødselvareforskrifta og forskrift om animalske biprodukt som ikkje er berekna på konsum. I prosjektet er det krava i gjødselvareforskrifta 5 Plikt til internkontroll og 6 Innhald i internkontrollen som er kontrollert. Verksemda skal som eit minimum ha oversikt over organisering og ansvarsforhold, ha kartlagt risiko og gjennomført tiltak for å redusere denne, ha rutinar for å avdekka, rette opp og hindre gjentaking av misleghald samt sikre at internkontrollen fungerer som tilsikta. For prosessar som enkel rankekompostering og langtidslagring har Mattilsynet presisert ytterligare krav til internkontrollen. Det vart registrert 13 avvik på plikt til internkontroll (gjødselvareforskrifta 5). I seks tilfelle hadde ikkje verksemdene innført internkontroll, medan seks andre verksemder hadde ufullstendig internkontroll (berre munnleg, manglande dokumentasjon o.l.). I eit anlegg gjorde Mattilsynet stikkprøvekontroll (spørsmål til sjåfør) som viste at papirversjonen av internkontrollen ikkje fungerte i praksis. Det vart registrert avvik hjå 27 verksemder (49 prosent) på innhaldet i internkontrollen (jf. gjødselvareforskrifta 6). Det er likt fordelt mellom verksemder som handterer biprodukt (14) og verksemder som ikkje brukar biprodukt som råvare (13). Registrerte avvik: Verksemda har ikkje etablert internkontroll Internkontroll er ikkje oppdatert Innhaldet i dei utarbeida internkontrollrutinane vert ikkje gjennomført i praksis Internkontroll er ikkje skriftleg Manglande forståing for regelverk Fare for usikker drift grunna mangelfull forståing for og kompetanse om komposteringsprosessen Fare for krysskontaminering rein/urein sone Manglande risikovurdering av fare og manglande risikokart Manglande kalibrering av termometer Manglar skildring av kritiske faktorar for hygienisering Manglar flytskjema for komposteringsprosess Manglande opplæring av tilsette og vikarar Manglande oversikt over kompetanse ved ferie/sjukdom Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012 Avfallsbaserte gjødselvarer side 20 av 34

21 Prøvetaking og analysemetodar Tilsynet skulle sjå på kva prøvar som vart tekne, korleis dei vart tekne, kor mange prøvar og når i prosessen dei vart tekne jf. Veileder for prøvetaking av slam, kompost og andre avfallsbaserte gjødselvarer. Målet er at prøvane er representative, at talet på prøvar og prøvemengde er tilfredsstillande. Det var 20 avvik på dette punktet. Verksemdene som har fått pålegg manglar prøveuttak av gjødselproduktet. I to tilfelle var ikkje prøvetakingsfrekvensen tilfredsstilande. Fire verksemder er ikkje kjent med metode for prøveuttak som er gjort kjent i Veileder for prøvetaking av slam, kompost og andre avfallsbaserte gjødselvarer. Figur 13. Lagring av prøvar før innsending til analyse. Avvik og toleranse i forhold til deklarerte verdiar Kvalitetsklassane på gjødselprodukt avheng av tungmetallinnhald. Uttak av 5 prøvar skal representera eit produksjonsvolum i ei tidsperiode. Ved plassering i kvalitetsklassar skal minst 4 prøvar liggje innanfor grenseverdien og ingen enkeltprøver skal vera meir enn 50 prosent over, jf Det var 13 avvik på dette punktet (22 prosent). Dei flest avvika går på at det manglar prøvetaking i det heile. I tre tilfelle er det teke prøvar, men for få. Tungmetall Maksimumsgrensa for innhald av tungmetall er gjeven i gjødselvareforskrifta Verksemda må kunne vise fram analyseresultat. Det er viktig at det blir teke regelmessige prøvar av sluttproduktet. Det er særs viktig at innhaldet av tungmetall blir kontrollert når slam er råvare. Innhaldet av tungmetall avgjer kva kvalitetsklasse gjødselvara kjem i, og dermed kva mengder som kan spreiast på bakken. Det vart registret 11 avvik på dette punktet. Avvika Mattilsynet fann var i hovudsak at det mangla dokumentasjon på innhaldet av tungmetall i gjødselproduktet. Det var i desse tilfella anten ingen analyser av tungmetall og/eller det mangla rutine for regelmessig prøveuttak. I eit tilfelle kunne det visast til analysesvar, men verksemda hadde ikkje rutine for å tolke dette. Det er i prosjektet ikkje registrert tungmetallinnhald i sluttproduktet som er over grenseverdiane. Tilsyna som er gjennomført i prosjektet har avdekt at det er uklart, både for næringa og for mattilsynets tilsynspersonell, korleis kravet til 5 parallelle prøvar skal handterast i den jamne produksjonskontrollen. Innhald av organiske miljøgifter, plantevernmiddel o.a. Den som produserer eller omset produkt etter gjødselvareforskrifta skal «vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å begrense og forebygge at produktet inneholder organiske miljøgifter, plantevernmidler, antibiotika/kjemoterapeutika eller andre miljøfremmede organiske stoffer i mengder som kan medføre skade på helse eller miljø ved bruk» (gjødselvareforskr ). Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012 Avfallsbaserte gjødselvarer side 21 av 34

22 Det var 5 avvik på dette punktet, som alle gjekk på manglande kjennskap til, og manglande risikovurdering av miljøgifter i råvarer og produkt. Ei verksemd brukte rivingsmateriale med maling som strukturmateriale i komposteringa. Mattilsynet påpeika den risiko som følger denne råvara. Mattilsynet tok ikkje ut verifiserande prøvar i prosjektet, men tilsyn med verksemdenes eige prøveuttak avdekte ingen overskriding av kravet til innhald av organiske miljøgifter i sluttprodukt. Dette er i samsvar med risikovurdering gjennomført av vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM), og COSTRA- tal som viser at det generelle nivået av miljøgifter i norsk slam er lågt. Kravet om å «treffe rimelige tiltak for å begrense og forebygge» er lite konkret og prosjektet viser at dette er vanskelig å tolke for næring og tilsynspersonell. Hygienisering og hygienisk kvalitet Krava er gjevne i gjødselvareforskrifta Produkta og bruken av dei, inkludert sannsynlig misbruk, skal ikkje medføre fare for overføring av sjukdomssmitte til menneske, dyr og plantar. Produkta skal ikkje innehalde salmonellabakteriar eller infektive parasittegg, og innhaldet av termotolerante koliforme bakterier (TKB) skal vera mindre enn 2500 pr. gram tørrstoff. Biprodukforordninga stiller andre mikrobiologiske krav, men i prosjektet har vi valt å føre tilsyn etter mikrobiologiske krava gitt i gjødselvareforskrifta. Figur 14. Manglande merking av rankar, og samanblanding av rein og urein sone var blant avvika som vart registrert under kravet til hygienisering. Det er registret avvik på kravpunktet om hygienisering ved 19 (35 prosent) av verksemdene i prosjektet. Dei fleste avvika er funne i komposteringsanlegg, men avvik er også notert i eit teknisk anlegg og i eit reaktorkomposteringsanlegg. Fylgjande avvik er registrert: Manglande dokumentasjon på hygienisk kvalitet i sluttprodukt (inkl. manglande prøvetaking) Manglande dokumentasjon på temperaturmålingar under hygieniseringsprosessen Manglande kontroll på temperaturen i prosessen Tilfredsstiller ikkje prossesskravet (til dømes langtidslagring < 3 år) Metoden som blir brukt for hygienisering er ikkje godkjent ihht biproduktregelverket Samanblanding av rankar (for liten avstand mellom rankane, ny lagt der gamal var, ikkje system på rein og urein sone) Verksemdene har ikkje alternative utvegar dersom tilfredstillande temperatur ikkje vert oppnådd innanfor ei viss tid i prosessen Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012 Avfallsbaserte gjødselvarer side 22 av 34

23 Stabilitet lukt ved lagring og bruk Gjødselvareforskrifta 10.4 set krav til stabilisering av gjødselvaren. Produkta må vera stabilisert slik at dei ikkje forårsakar luktulemper eller andre miljøproblem ved lagring og bruk. I prosjektet er det ikkje registrert avvik knytt til dette kravet. Resultatet kan tyde på at det er behov for nærare definisjon av dette kravet. Det bør drøftast om Mattilsynets tilsynspersonell har nødvendig kompetanse for å vurdere dette kravpunktet som har eit miljøperspektiv og er tett knytt opp mot miljøforvalting. Spiredyktige frø Kravet er gitt i gjødselvareforskrifta Produkta skal ikkje innehalde spiredyktige frø av floghavre. Mattilsynet kan krevja dokumentasjon på desimerande behandlingsmetode eller at råvarene vert kontrollert mot floghavreregisteret. Det er registrert 4 avvik på dette punktet. I dei fire verksemdene er det registrert manglande dokumentasjon, manglande rutinar eller manglande risikovurdering for å sikre fråvær av floghavrefrø i sluttproduktet. Avvika er ikkje knytt direkte knytt til anlegg som handterer råvarer med spesiell risiko for innhald av floghavrefrø. Framandlekamar (plast, glas, metall) Kravet i gjødselvareforskrifta er at totalinnhaldet av plast, glas og metallbitar med partikkelstørrelse større enn 4 mm ikkje skal utgjere meir enn 0,5 vektprosent av totalt tørrstoff i ferdig produkt ( 10.6). I prosjektet vart det gjort ein visuell kontroll av ferdig produkt. Korleis sikra verksemda at framandlekamar blir fjerna? Er det kontroll av råvara, og blir noko stogga grunna høgt innhald av framandlekamar? Figur 15. Matavfall pakka i grøn plast for optisk sortering er eksempel på råvarer med høgt innhald av framandlekamar som kan vera problematisk å fjerne i produksjonsprosessen fram mot ferdig gjødselvare. Det var 4 avvik på dette punktet. Verksemdene har utstyr for solding av produkta, men avviket er grunngjeve ut frå mangel på system for å sikre kvaliteten til sluttproduktet. Det er stor usikkerheit i næringa knytt til dette punktet, og det er uklart om det eventuelt skal krevjast analyser av sluttprodukt for å innfri kravet i forskrifta. Krav til råvarer Kjennskap til status til råvara er viktig, og i gjødselvareforskrifta 10.7 er kravet til tungmetall i råvarene skildra. Ved inntak av råvarer frå nye leverandørar bør tungmetallinnhaldet vera analysert. Er det vurdert om inntak av slam frå nye leverandørar vil påverke inndelinga av produkta i kvalitetsklassene? Råvarer som inngår i kvalitetsklassene 0, I og II, jf. 10.1, må ikkje ha høgare tungmetallinnhald enn grenseverdiane for klasse II. Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012 Avfallsbaserte gjødselvarer side 23 av 34

24 Det var 6 avvik på dette punktet. Ei av verksemdene er mottakar av kommunalt avløpsslam, der det er ikkje bede om dokumentasjon på produkta frå leverandøren. Andre avvik er at det manglar dokumentasjon på produktet (råvara). Krav til jordblandingar Kravet er gjeve i gjødselvareforskrifta Produktet skal vera godt eigna til dyrking av plantar og må ikkje ha veksthemmande effekt. Jordblandinga kan bestå av opptil 30 volumprosent (før blanding) av produkt som kjem inn under f (slam). Jord må ikkje takast frå deponi, industriområde eller liknande areal som kan vera forureina med tungmetall eller andre miljøgifter. Det vart ikkje registrert avvik frå dette kravet. Plikt til registrering av produkt Gjødselvareprodukt skal vera registrert hjå Mattilsynet før dei blir omsette. I tilsynsprosjektet skal registreringa kontrollerast. Uttømande liste over kva gjødselvareprodukt som er omfatta av regelverket er å finne i vedlegg 3 i rettleiinga til gjødselvareforskrifta. Det var 5 avvik på dette punktet. Alle avvika skuldast manglande registrering av produkt. Figur 16. Bildet viser bruk av kompostert avløpsslam som gjødsel/jordforbetring i kornproduksjon. Produktet skal vera registrert hos Mattilsynet og leveransen skal vere følgt av ein varedeklarasjon. Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012 Avfallsbaserte gjødselvarer side 24 av 34

25 Merking og varedeklarasjon av jordforbetringsmiddel, dyrkingsmedia og jorddekkingsmiddel Varedeklarasjon skal vera sett opp etter Norsk Standard NS Varedeklarasjon skal vise produsent, varetype, råvarer, næringsstoff, kvalitetsklasse, bruksavgrensing (tungmetall, ev. biprodukt) og tilråding for bruk. Det var til saman 11 avvik på dette punktet. Sju av avvika går på at det manglar varedeklarasjon på produktet som blir boden fram. Nokre verksemder gir frå seg analysebevis om dette blir etterspurd. Ei verksemd har ikkje lagt inn i varedeklarasjonen bruksavgrensinga av produkt som inneheld slam. Varedeklarasjon for organisk gjødsel Varedeklarasjon som fyller dei spesielle krava i 15 i gjødselvareforskrifta. Varedeklarasjon skal ha opplysningar om produsent, varetype, råvarer, næringsstoff, kvalitetsklasse, bruksavgrensingar og rettleiing for bruk. Det var 12 avvik på dette punktet. Nokre av avvika går ut på at det ikkje er ein varedeklarasjon av produkta. I dei fleste av avvika er det peika på manglar ved deklarasjonen som føreligg Mattilsynets oppfølging av avvik (forvalting) Når Mattilsynet observerer avvik frå regelverket, skal det som hovudregel gjevast pålegg i form av varsel om vedtak. Verksemda kan gje tilbakemelding på ting som er uklare i samband med varselet, og deretter vert vedtaket gjort. Vedtaket inneheld ein frist for utbetring og tilbakemelding. Det er og høve til å klage på vedtaket. Mattilsynet føl opp alle vedtak som er gitt til verksemda har ordna opp. Ved mindre alvorlige avvik kan Mattilsynet gjere verksemda merksam på og rettleie om regelverkets krav (påpeiking av plikt). Slik kan avvik rettast opp utan at det vert sett frist for gjennomføring. Verksemda har då ikkje høve til å klage. Det er verksemda sitt ansvar å følgje opp avvik som er påpeikt, og desse vert normalt ikkje etterprøvd i same grad som avvik som vert gitt som vedtak. I prosjektet er «særskilte observasjonar» brukt i rapportar til fire verksemder. Den eine av desse er skildring av ein positiv observasjon ved verksemda. For to andre er «særskilde observasjonar» brukt som ein reaksjon på mindre vesentlege avvik til regelverkskrav. Det skulle her heller ha vore brukt «påpeiking av plikt». Begge verksemdene har ordna opp i avviket, og desse sakene er lukka av Mattilsynet. I den siste verksemda er «særskilde observasjonar» brukt som forvaltingsmessig oppfølging av manglande godkjenning av anlegg etter biproduktregelverket. I «særskilde observasjonar» blir det informert om at verksemda har sendt søknad til Mattilsynet om dette, men søknaden vil ikkje bli handsama før prosesskrav til komposteringsanlegg etter nasjonale metodar vert avklart. I oppfølging av resultata frå dette prosjektet har vi i liten grad gått inn og samanlikna observasjonar og forvaltningsmessige oppfølgingar ved ulike rapporter. Dette fordi vi ikkje kjenner godt til historikk, utfordringar eller samanhengar ved den enkelte verksemd eller kva Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012 Avfallsbaserte gjødselvarer side 25 av 34

26 faglege vurderingar som er gjort av den enkelte inspektør. Vi vel likevel å presentere ein generell figur som seier noko om dei ulike vurderingar som er gjort i verksemder der avvik er registrert (figur 17). Det er ingen markante forskjellar mellom regionane, og vi kan heller ikkje observere misbruk av «påpeiking av plikt» i forhold til varsel om vedtak. Dette kan vera eit teikn på at Mattilsynets inspektørar har følgt informasjonen i prosjektrettleiinga, og at informasjonen gitt i denne har vore tilfredstillande. Forvalting av avvik 8 6 Påpeiking av plikt Region Hedemark og Oppland Region Hordaland og Sogn og Fjordane Region Oslo, Akershus og Østfold Region Rogaland og Agder Region Trøndelag og Møre og Romsdal Særskilte observasjoner Varsel om vedtak Vedtak uten forhåndsvarsel Figur 17: Mattilsynet sin respons på avvik registrert i prosjekttilsynet Kapittel 4: Vurdering av resultat 4.1. Etterlever bransjen krava i regelverket? Dette tilsynsprosjektet er gjennomført i fem av Mattilsynets regionar, og det er totalt gjennomført 55 tilsyn med verksemder som produserer avfallsbaserte gjødselvarer, kompost eller jordforbetringsmiddel. Dette er kanskje litt knapt talmateriale for bastante konklusjonar om bransjen generelt, men resultata gir likevel nokre nyttige indikasjonar. Mange av verksemdene har svært god regelverksetterleving, og ved 13 anlegg er det ikkje registrert avvik i det heile. Ulike typar anlegg er representert i denne kategorien: biogassanlegg, reinseanlegg for avløpsslam, komposteringsanlegg og tekniske anlegg. Det er vårt generelle inntrykk at mange av verksemdene har god kunnskap om framstilling av avfallsbaserte gjødselvarer og tilgrensande regelverk. Men, det er òg registrert mange avvik frå regelverkets krav, til saman 169 fordelt på 42 verksemder. Avvika har ulik grad av alvor, men ingen har vore av ein slik art at det umiddelbart har ført til stenging av anlegg, tilbaketrekking av produkt eller stopp i produksjon. Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012 Avfallsbaserte gjødselvarer side 26 av 34

27 Ein del avvik er allereie rydda opp i, medan andre avvik krev meir omfattande endringar som det tar lengre tid å etterleve. Mattilsynet vil fylgje opp avvika og sjå til at alle pålegg vert innfridd. Det er komposteringsanlegga som kjem dårlegast ut, og det er her dei fleste avvika er registrert. I prosjektet er det gjort ei overvekt av tilsyn med denne prosesstypen, og det medverkar til at komposteringsanlegga kjem høgt opp. Det kan òg vera enklare for Mattilsynet sine inspektørar å avdekke avvik i ein enkel og forståeleg prosess enn i store, mekaniserte og kompliserte prosessar som ein til dømes biogassanlegg eller tekniske anlegg. Det er likevel grunn til å framheve at bransjen, og spesielt komposteringsanlegga, har eit forbetringspotensiale på kritiske kontrollpunkt i regelverket som internkontroll, hygienisering, godkjenning og prøvetaking. God regelverksetterleving på desse punkta er avgjerande for at produkta skal vera trygge å bruke, og omdømme til bransjen kviler på forbetring på desse områda Er avfallsbaserte gjødselvarer trygge å bruke? Gjødselvarer framstilt av avfall og slam vil i utgangspunktet alltid vere forbunde med fare for at smittestoff, tungmetall, framandlekamar og organiske miljøgifter kan følgje med i råvarene. God kunnskap om risiko og sikre prosessar for framstilling av trygge produkt er avgjerande for omsetnad og etterspørsel av denne typen vare. Regelverket stiller difor strenge krav til handtering av slike prosessar. Prosjektet har ikkje avdekt funn som viser for høge verdiar av mikrobiologiske parameter, tungmetallinnhald, framandlekamar eller innhald av organiske miljøgifter i produkta som vert omsett. Ut frå det ser vi det som sannsynleg at avfallsbaserte gjødselvarer produsert i Norge er trygge å bruke. Men, dei mange avvika på viktige kravpunkt som opplæring og kompetanse, krav til godkjenningsdokument, plikt til og krav til innhald i internkontrollen, krav til hygienisering og hygienisk kvalitet samt manglande prøvetaking, viser at det er ein risiko for at uynskt innhald vil kunne passere. Sjølv om mange av avvika var av mindre alvorlig art, og relativt enkle å rydde opp i, vil summen av avvik kunne få den alvorlige konsekvens at gjødselvarer med ukjent innhald vert omsett. Det er difor viktig at bransjen tar tak i dette Har prosjektet ført til auka tilsynskompetanse og meir einskaplege tilsyn med produksjon og omsetnad av avfallsbaserte gjødselvarer mv.? Det er vanskeleg å talfeste auke i tilsynskompetanse, men det er prosjektgruppa sitt tydelege inntrykk at gjennomføring av prosjektet har vore med på å betra kompetansen både hjå inspektørane som har gjennomført tilsyn i prosjektet og på overordna nivå i Mattilsynet. Dette er noko vi har fått tilbakemeldingar om. Produksjon av avfallsbaserte gjødselvarer representerer kompliserte prosessar som dei færraste inspektørar har fagleg bakgrunn i. Det er ofte svært få tilsynsobjekt i kvart distrikt, og erfaringsgrunnlaget blir lite. Nokre av inspektørane har gjennom prosjektet hatt sitt fyrste tilsyn i denne bransjen. Dei har fått betra kompetansenivået, og står godt rusta for framtidige tilsyn. Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012 Avfallsbaserte gjødselvarer side 27 av 34

Rapport frå inspeksjon ved Lindum Bioplan Odda komposteringsanlegg 25. mars 2014

Rapport frå inspeksjon ved Lindum Bioplan Odda komposteringsanlegg 25. mars 2014 Sakshandsamar, innvalstelefon Sissel Storbeø, 5557 2317 Vår dato 10.07.2014 Dykkar dato Vår referanse 2014/8532 Dykkar referanse Lindum Bioplan Odda Postboks 443 5751 Odda Rapport frå inspeksjon ved Lindum

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Farleg avfall i Nordhordland

Farleg avfall i Nordhordland Farleg avfall i Nordhordland Handsaminga av farleg avfall hjå ulike verksemder i Nordhordland. April, 2004 Samandrag Naturvernforbundet Hordaland (NVH) har gjennomført ei undersøking om korleis 15 ulike

Detaljer

Rapport frå inspeksjon ved Lindum Bioplan Eidfjord slamkomposteringsanlegg

Rapport frå inspeksjon ved Lindum Bioplan Eidfjord slamkomposteringsanlegg Sakshandsamar, innvalstelefon Sissel Storbeø, 5557 2317 Vår dato 10.07.2014 Dykkar dato Vår referanse 2014/8458 Dykkar referanse Lindum Bioplan Eidfjord Postboks 443 5751 Odda Rapport frå inspeksjon ved

Detaljer

Biogas och slambehandling Var ligger kunnskapsfronten och vad kan vi lära av andra länder?

Biogas och slambehandling Var ligger kunnskapsfronten och vad kan vi lära av andra länder? Biogas och slambehandling Var ligger kunnskapsfronten och vad kan vi lära av andra länder? Stockholm 24. november 2010 Slamhygienisering slik har vi løst det i Norge Bjarne Paulsrud, Aquateam Steinar Nybruket,

Detaljer

Rapport frå inspeksjon 6. mai 2013. Resultat frå inspeksjonen. Fusa mekaniske industri AS 5640 EIKELANDSOSEN. Rapportnummer: 2013.033.I.

Rapport frå inspeksjon 6. mai 2013. Resultat frå inspeksjonen. Fusa mekaniske industri AS 5640 EIKELANDSOSEN. Rapportnummer: 2013.033.I. Sakshandsamar, innvalstelefon Silje Tingstad, 55 57 20 31 Vår dato 21.05.2013 Dykkar dato Vår referanse 2013/6485-472 Dykkar referanse Fusa mekaniske industri AS 5640 EIKELANDSOSEN Rapport frå inspeksjon

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland. Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma.

Fylkesmannen i Oppland. Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma. Fylkesmannen i Oppland Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma i Skjåk kommune Samandrag Denne rapporten gjer greie for dei avvika og merknadene

Detaljer

Farleg avfall på Voss og i Hardanger Handsaminga av farleg avfall hjå ulike verksemder på Voss og i Hardanger.

Farleg avfall på Voss og i Hardanger Handsaminga av farleg avfall hjå ulike verksemder på Voss og i Hardanger. Farleg avfall på Voss og i Hardanger Handsaminga av farleg avfall hjå ulike verksemder på Voss og i Hardanger. Juni, 2004 Samandrag Naturvernforbundet Hordaland (NVH) har gjennomført ei undersøking hjå

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Disponering av avfall fra bygging, rehabilitering og riving

Disponering av avfall fra bygging, rehabilitering og riving Disponering av avfall fra bygging, rehabilitering og riving Kolbjørn Megård Fylkesmannen i Møre og Romsdal Høstkonferansen Geiranger 06.11.02 1 BA-avfall: Miljøproblem Dei viktigaste miljøproblema knytt

Detaljer

Rettleiing for revisor sin særattestasjon

Rettleiing for revisor sin særattestasjon Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

God praksis ved mottak av animalske biprodukter etter ABPforordningen

God praksis ved mottak av animalske biprodukter etter ABPforordningen Versjon:.1.009 AVFALL NORGE OG NORSK VANN BA SAMARBEIDER OM SIKRING AV MOTTAK AV ANIMALSKE BIPRODUKTER (ABP) God praksis ved mottak av animalske biprodukter etter ABPforordningen Avfall Norge og Norsk

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Fylkesmannen i Miljøvernavdelinga

Fylkesmannen i Miljøvernavdelinga Fylkesmannen i Miljøvernavdelinga Vår dato Vår referanse Saksbehandlar, innvalstelefon Arkiv nr. Dykkar referanse Inspeksjonsrapport Inspeksjon ved [namn på verksemda] Dato for inspeksjonen: Rapportnummer:

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke SCANDIC HOTELL TROMSØ Postboks 2243 9269 TROMSØ Dykkar ref: Vår ref: 2014/221568 Dato: 02.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av

Detaljer

Rapport frå inspeksjon 7. november 2012

Rapport frå inspeksjon 7. november 2012 Sakshandsamar, direkte telefon Hallvard Hageberg, 55 57 23 18 Vår dato 29.11.2012 Dykkar dato Vår referanse 2011/9464 461.3 Dykkar referanse Katrine Sælensminde Erstad Statens Vegvesen Region Vest Bergen

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Prosjektplan. Nasjonalt tilsynsprosjekt for drikkevann 2012. Fagkurs Driftsassistansen 12-13.06.12 Ola Krogstad DK Romsdal

Prosjektplan. Nasjonalt tilsynsprosjekt for drikkevann 2012. Fagkurs Driftsassistansen 12-13.06.12 Ola Krogstad DK Romsdal Prosjektplan Nasjonalt tilsynsprosjekt for drikkevann 2012 Fagkurs Driftsassistansen 12-13.06.12 Ola Krogstad DK Romsdal Bakgrunn I statsbudsjettet for 2011 står det at Mattilsynet skal ha særlig oppmerksomhet

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

Hå kommune - Oversending av rapport etter undersøking av kommunen som miljøvernmynde etter forskrift om organisk gjødsel

Hå kommune - Oversending av rapport etter undersøking av kommunen som miljøvernmynde etter forskrift om organisk gjødsel Dykkar ref.: Vår dato: 21.08.2013 Vår ref.: 2013/4262 Arkivnr.: 461.4 Hå kommune Postboks 24 4368 Varhaug Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Kontrollutvalet i Suldal kommune

Kontrollutvalet i Suldal kommune Kontrollutvalet i Suldal kommune KONTROLLUTVAL ET SI ÅRSMELDING FOR 2010 1. INNLEIING Kapittel 12 i kommunelova omtalar internt tilsyn og kontroll. Kommunestyret sjølv har det øvste tilsynet med den kommunale

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland fant 6 avvik under inspeksjonen innan følgjande tema:

Fylkesmannen i Hordaland fant 6 avvik under inspeksjonen innan følgjande tema: Saksbehandler, innvalgstelefon Henriette Ludvigsen, 55 57 21 15 Vår dato 31.05.2012 Deres dato Vår referanse 2012/7106 Deres referanse Lerøy Fossen AS 5281 Valestrandsfossen Rapport frå inspeksjon 2. mai

Detaljer

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012 Om Øving Lyneld Øving Lyneld er primært ei varslingsøving som Fylkesmannen i Hordaland gjennomfører med ujamne mellomrom for å teste beredskapsvarslinga til kommunane i Hordaland og Hordaland fylkeskommune.

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Aurland kommune Rådmannen

Aurland kommune Rådmannen Aurland kommune Rådmannen Kontrollutvalet i Aurland kommune v/ sekretriatet Aurland, 07.10.2013 Vår ref. Dykkar ref. Sakshandsamar Arkiv 13/510-3 Steinar Søgaard, K1-007, K1-210, K3- &58 Kommentar og innspel

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Innhold Om rapporten... 2 Forklaring til statistikken... 2 Resultat... 2 Nettsider... 2 Statistikk... 2 Korte tekstar 1 10 sider og tekstar over 10 sider...

Detaljer

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto TILSYNSRAPPORT første halvår 2012 - ei evaluering av marknadsføring frå januar til og med juni månad 2012 Tilsynsrapport marknadsføring nr. 2012-12 Lotteritilsynet

Detaljer

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT: KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE Prosjektet starta opp i 2012 som eit samarbeidsprosjekt mellom Hjeltnes vgs, Sogn jord og hagebruksskule, Norsk fruktrådgiving Hardanger

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting

Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting Bakgrunn Frå ulikt hald har vi fått signal om at det er ønskjeleg med ei omstrukturering av HMSdokumentasjonen

Detaljer

Møtedato: 24.09.2014 Møtetid: Kl. 13:00 15.30. Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti

Møtedato: 24.09.2014 Møtetid: Kl. 13:00 15.30. Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti Kontrollutvalet i Lærdal kommune Møtedato: 24.09.2014 Møtetid: Kl. 13:00 15.30. Møtestad: Rådhuset Saksnr.: 14/14 17/14 Møtebok Følgjande medlem møtte Olav Grøttebø Siv Rysjedal Guri Olsen Kari Blåflat

Detaljer

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

VA - dagene for Innlandet 2008 Hamar, 25.-26.november. Utfordringer innen slamhåndtering i Norge. Bjarne Paulsrud, Aquateam AS

VA - dagene for Innlandet 2008 Hamar, 25.-26.november. Utfordringer innen slamhåndtering i Norge. Bjarne Paulsrud, Aquateam AS VA - dagene for Innlandet 2008 Hamar, 25.-26.november Utfordringer innen slamhåndtering i Norge Bjarne Paulsrud, Aquateam AS Disponering av slam i Norge i 2007 Jordbruk Grøntareal Jordproduksjon Toppdekke

Detaljer

Radiologi i Noreg. - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002. StrålevernRapport 2006:6B

Radiologi i Noreg. - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002. StrålevernRapport 2006:6B StrålevernRapport 2006:6B Radiologi i Noreg - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002 Ingelin Børretzen Kristin Bakke Lysdahl Hilde M. Olerud Statens strålevern Norwegian Radiation Protection

Detaljer

Møteprotokoll Styret for Stord vatn og avlaup KF

Møteprotokoll Styret for Stord vatn og avlaup KF Møteprotokoll Styret for Stord vatn og avlaup KF Møtedato: 06.09.2012 Tid: 14:00 16:00 Møtestad: Rundehaugen 45, Heiane Møte leiar: Aud Berit Alsaker Haynes Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer

Detaljer

Rapport frå inspeksjon hos Bybanen utbygging 12. september 2014

Rapport frå inspeksjon hos Bybanen utbygging 12. september 2014 Sakshandsamar, innvalstelefon Ingrid Torsnes, 5557 2320 Vår dato 10.10.2014 Dykkar dato 03.10.2014 Vår referanse 2013/2951 461.0 Dykkar referanse Hordaland fylkeskommune v/ Bybanen Utbygging Postboks 7900

Detaljer

JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT

JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT Vedteke i k-sak 24/05 den 14.6.05 Ref: ARH 04/01451-004 Løpenr: 002499/05 Arkivnr: 410 JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT I N N H A L D 1. OMFANG...1 1.1. Definisjon... 1 1.2. Tilhøve til lov, tariffavtale

Detaljer

Høyanger kommune. solveig.berstad.sande@hoyanger.kommune.no. Plan for tilsyn med barnehagane i

Høyanger kommune. solveig.berstad.sande@hoyanger.kommune.no. Plan for tilsyn med barnehagane i Høyanger kommune eld kraft vatn solveig.berstad.sande@hoyanger.kommune.no Plan for tilsyn med barnehagane i Høyanger kommune etter Barnehagelova Våren 2015 Innhald 1 Kommunen som tilsynsmynde 2 Målet med

Detaljer

INFORMASJONSBREV FRÅ MATTILSYNET - FLYTTING AV JORD

INFORMASJONSBREV FRÅ MATTILSYNET - FLYTTING AV JORD Ugradert - Til kommunane i Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder Deres ref: Vår ref: 2012/267983 Dato: 14.12.2012 Org.nr: 985 399 077 INFORMASJONSBREV FRÅ MATTILSYNET - FLYTTING AV JORD For tida er det stor

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.05.2016 35308/2016 Åge Ødegård Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Arbeidsbok (mal for eigenprodusert HMS-dokumentasjon)

Arbeidsbok (mal for eigenprodusert HMS-dokumentasjon) Arbeidsbok (mal for eigenprodusert -dokumentasjon) Lovar, forskrifter, standardar kap 6 Kartlegging Handlingsplan Rapportering kap 3 kap 4 kap 5 Mål kap 1 Organisasjon Ansvar Opplæring Revisjon kap 2 kap

Detaljer

Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT

Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Komité for drift Uttale til høyringa - NOU 2015:2 Å høyre til.

Detaljer

HORNINDAL KOMMUNE. Tilsynsplan. Plan for tilsyn i saker etter plan- og bygningslova. Hornindal kommune 2011

HORNINDAL KOMMUNE. Tilsynsplan. Plan for tilsyn i saker etter plan- og bygningslova. Hornindal kommune 2011 HORNINDAL KOMMUNE Tilsynsplan Plan for tilsyn i saker etter plan- og bygningslova Hornindal kommune 2011 Vedteken av Utviklingsutvalet den 16. mars 2011 Sak: 020/11 Arkivsak: 11/207-1 01.03.2011 Innhald:

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Hå kommune 17. april 2015

Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Hå kommune 17. april 2015 Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Hå kommune 17. april 2015 Tidsrom for tilsynet: 2015 Kommunen si adresse: Hå kommune, postboks 24, 4368 Varhaug Kontaktperson i kommunen: Kaare Waatevik

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer

Styresak. Styresak 51/05 B Styremøte 27.05. 2005. I føretaksmøtet 17. januar 2005 er det stilt følgjande krav til internkontroll i Helse Vest RHF:

Styresak. Styresak 51/05 B Styremøte 27.05. 2005. I føretaksmøtet 17. januar 2005 er det stilt følgjande krav til internkontroll i Helse Vest RHF: Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato: 11.05.2005 Sakshandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Internkontroll i Helse Vest Styresak 51/05 B Styremøte 27.05. 2005 Bakgrunn I føretaksmøtet

Detaljer

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1 FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1. OMFANG Denne forskrifta gjeld for dei studieprogramma som institusjonen vedtek å opprette. 2. DEFINISJONAR 2.1.

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32

Saksframlegg. Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32 Saksframlegg Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32 Christian Frøyd - Søknad om oppføring av ny garasje og fasadeendring, gbnr. 21/48 -Ny handsaming. * Tilråding: Forvaltningsutvalet

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

RETTLEIAR KSL-STANDARD. 10 - Honning. Versjon 11, oktober 2015 nynorsk

RETTLEIAR KSL-STANDARD. 10 - Honning. Versjon 11, oktober 2015 nynorsk KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 nynorsk RETTLEIAR 10 - Honning Foto: Eli Åsen KSL-standarden omfattar både sjekklister og rettleiarar, som begge skal brukast ved eigenrevisjon. Rettleiing til sjekklista

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

8. september 2010. ProsjektplanK= Engagement letter. Hordaland fylkeskommune Selskapskontroll Beredt AS = =

8. september 2010. ProsjektplanK= Engagement letter. Hordaland fylkeskommune Selskapskontroll Beredt AS = = 8. september 2010 ProsjektplanK= = Engagement letter = Hordaland fylkeskommune Selskapskontroll Beredt AS = = Innhald NK fååäéááåö=kkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkk=p

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Krav ved godkjenning av lærebedrifter OPPLÆRINGSAVDELINGA Fagopplæringskontoret - OPPL AVD Notat Dato: 20.01.2015 Arkivsak: 2015/727-1 Saksbehandlar: aseloh Til: Yrkesopplæringsnemnda Frå: Fagopplæringssjefen Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Detaljer

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE.

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. 1. GENERELT 1.1 Føremål Møre og Romsdal fylke har som mål å yte god service og vere tilgjengeleg for innbyggarane i fylke og for

Detaljer

NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10

NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10 NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10 1. FØREMÅL Det skal vere ein SFO i kommunen. Skulefritidsordninga skal leggja til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

12. Færre besøk ved norske kinoar

12. Færre besøk ved norske kinoar Kulturstatistikk 004. Færre besøk ved norske kinoar I 004 rapporterte kinoane om millionar besøkjande. Dette er ein nedgang på litt over million eller om lag 8 prosent. Nedgangen kom sjølv om kinoane hadde

Detaljer

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå.

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå. 13. POLYGONDRAG Nemninga polygondrag kjem frå ein tidlegare nytta metode der ein laga ein lukka polygon ved å måle sidene og vinklane i polygonen. I dag er denne typen lukka polygon lite, om i det heile

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

RAPPORT TRYGGLEIKSVANDRING

RAPPORT TRYGGLEIKSVANDRING Norge universelt utformet 2025 K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming i fylker og kommuner RAPPORT TRYGGLEIKSVANDRING LEIRVIK SENTRUM 16.OKT 2013 ARRANGØR: «TRYGGLEIK OG TILGJENGE FOR

Detaljer

Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 - erfaringer så langt fra tilsyn med ledningsnett

Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 - erfaringer så langt fra tilsyn med ledningsnett Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 - erfaringer så langt fra tilsyn med ledningsnett VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 20.9.2012 May Britt Dahle Seniorrådgiver/prosjektleder Mattilsynet

Detaljer

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings-

Detaljer

Påsleppskrav frå kommunen for næringsmiddelverksemd. Eksempel stort slakteri i Førde

Påsleppskrav frå kommunen for næringsmiddelverksemd. Eksempel stort slakteri i Førde Påsleppskrav frå kommunen for næringsmiddelverksemd. Eksempel stort slakteri i Førde Magnar Bolstad Sivilingeniør Asplan Viak AS Leikanger Førde Leikanger Bakgrunn: Problematikken med påsleppskrav og gebyr

Detaljer

Kartlegging av tilgjengelegheit og universell utforming av friluftsområde i Sogn og Fjordane 2015

Kartlegging av tilgjengelegheit og universell utforming av friluftsområde i Sogn og Fjordane 2015 Kartlegging av tilgjengelegheit og universell utforming av friluftsområde i Sogn og Fjordane 2015 Sluttrapport Utarbeidd av Sogn og Fjordane fylkeskommune www.sfj.no 1. Innleiing Prosjektnamn: Kartlegging

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

MØTEBOK Tysnes kommune

MØTEBOK Tysnes kommune MØTEBOK Tysnes kommune Utval Møtedato KOMMUNESTYRET 16.12.08 Arkivsak : Arkivkode: 08/453 111 - Sakshandsamar: Audun Hovland/Helge Drange Handsamingar: Utval Møtedato Saksnummer FORMANNSKAPET 02.12.08

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal» Notat Til: Kopi: Frå: Kommunestyret og kontrollutvalet Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 216 13/1449-13 10263/15 28.01.2015 Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2014 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. Vårt ynskje: Alle barn skal ha eit trygt miljø i barnehagen utan mobbing.

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Undersøking av. Åmli kommune Miljøvernområdet

Undersøking av. Åmli kommune Miljøvernområdet Undersøking av Åmli kommune Miljøvernområdet TIDSROM: 27.08.2013 ARKIVKODE: 13/2141 Åmli kommune Gata 5 4865 Åmli FYLKESMANNENS TILSYNSGRUPPE: Jan Atle Knutsen, miljøverndirektør Lillian Raudsandmoen,

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Sande barnehage Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: eldrid@sandebarnehage.com Innsendt av: Eldrid Skudal Innsenders

Detaljer

5. Scenekunst, teater og dans

5. Scenekunst, teater og dans Kulturstatistikk Scenekunst, teater og dans Liv Taule 5. Scenekunst, teater og dans Institusjonsteatra hadde til saman nær,4 millionar tilskodarar på 7 773 framsyningar i. I gjennomsnitt var det 77 tilskodarar

Detaljer

FORFALL Kristin Tufta Kirknes (V) meldt forfall Are Traavik (Sp) ikkje meldt forfall på grunn av at innkallinga ikkje var motteke på E-post

FORFALL Kristin Tufta Kirknes (V) meldt forfall Are Traavik (Sp) ikkje meldt forfall på grunn av at innkallinga ikkje var motteke på E-post Kvinnheerrad kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 11.09.12 Kl.: 09.30 14.00 Stad: Møterom Samfunnskroken Saknr.: 28/12 35/12 MØTELEIAR Sølvi Ulvenes (H) DESSE MØTTE Frøydis Fjellhaugen (Ap) Sigmund

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Komite Natur 17.03.2005 046/05 IVK Komite Natur 25.08.2005 098/05 OIV Kommunestyre 06.09.2005 049/05 OIV Sakshandsamar: Odd Inge Vestbø Arkiv: Reg-086

Detaljer

Høyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd

Høyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd Servicetorgsjefen Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet postmottak@bld.dep.no Dykkar ref. Vår ref. Saksh. tlf. Dato 2014/2792-2652/2015 Unni Rygg - 55097155 05.02.2015 Høyringsuttale - Tolking

Detaljer

SAL OG SKJENKELØYVE FOR ALKOHOLHALDIG DRIKK

SAL OG SKJENKELØYVE FOR ALKOHOLHALDIG DRIKK SAL OG SKJENKELØYVE FOR ALKOHOLHALDIG DRIKK Salsløyve Alkohollova 3: Med sal av alkoholhaldig drikk meinast overdraging av drikk med inntil 4.75 volumprosent alkohol til forbrukar mot vederlag for drikking

Detaljer

BARN OG UNGE I PLANSAKER

BARN OG UNGE I PLANSAKER BARN OG UNGE I PLANSAKER Plan- og bygningslova 5-4 gir generelt fylkeskommunen mynde til å reise motsegn i saker med vesentlege nasjonale eller regionale interesser, eller i saker som av andre grunnar

Detaljer