Havbruk Grenseprengende hvis. Resultater fra en uavhengig prosjektgruppe oppnevnt av Norges forskningsråd

Transkript

1 Havbruk 2020 Grenseprengende hvis Resultater fra en uavhengig prosjektgruppe oppnevnt av Norges forskningsråd

2 Hvorfor er havbruk viktig? Foto: Eksportutvalget for fisk Norsk havbruk bidrar til betydelig verdiskaping, arbeidsplasser og bosetting langs kysten. I løpet av 30 år har norsk havbruksnæring utviklet seg fra å være attåtnæring til verdens ledende eksportør av laks og ørret. Eksportinntektene fra norsk havbruk var i 2004 på 12,5 mrd kroner. Norge eksporterer i dag laks til mer enn 100 forskjellige land, og havbruk er en av Norges mest internasjonale næringer med lokalt forankret produksjon. Næringen er ung og kunnskapsbasert, med røtter i primærnæringene og med et potensial for fortsatt vekst og utvikling som tilsier at den bør kunne være en nøkkelnæring i Norge også på lang sikt. Økte krav økt kunnskapsbehov Norge er i dag internasjonalt ledende innen oppdrett av Atlantisk laks, og vi kan ta en ledende posisjon når det gjelder marine kaldtvannsarter. Næringen står imidlertid overfor en rekke utfordringer. Flere betydelige fiskerinasjoner utvikler nå moderne havbruk som en viktig del av sin sjømatproduksjon, og konkurransen i det internasjonale sjømatmarkedet øker. Dette medfører økte krav om markedstilpasset produksjon, markedsadgang, produktutvikling, dokumentasjon og logistikk. Den internasjonale utviklingen til intensivt havbruk medfører økt forbruk av innsatsfaktorer og er en utfordring i forhold til bærekraftig og miljø vennlig produksjon. Disse utfordringene må møtes med kunnskap! Det trengs både biologisk og teknologisk kunnskap som grunnlag for konkurransedyktig produksjon i hele verdikjeden, for eksempel for å kunne forebygge og bekjempe sykdommer, for å kunne utnytte muligheter ved avl og optimalt tilpasset fôr, for å lykkes med nye arter i oppdrett, og for å kunne utvikle produkter som markedene ønsker. Det trengs også kunnskap for å planlegge og tilrettelegge økonomiske, samfunnsmessige og politiske rammebetingelser slik at de kan bidra til å sikre næringens internasjonale betydning og Norges posisjon som ledende havbruks nasjon. Og ikke minst må næringen utvikle sin egen kunnskap for selv å styrke sin konkurransekraft. Foresightanalysen Havbruk 2020 tok utgangspunkt i at vi til tross for store utfordringer vil ha en blomstrende havbruks næring i 2020, og den peker på en rekke muligheter for vekst og verdiskaping i norsk havbruk. Med det store programmet HAVBRUK En næring i vekst, ønsker Forskningsrådet å bidra til en positiv utvikling ved å legge til rette for utstrakt samarbeid med næringen, forskning og myndigheter. Bevisst og langsiktig satsing på forskning og utvikling er en forutsetning for å ta ut det betydelige potensialet for havbruk i Norge. Prosjektgruppen Rolf Giskeødegård (prosjektleder), Kathrine Angell-Hansen, Kjell Maroni, Svein Hallbjørn Steien, Harald Sveier, Magny Thomassen, Lars Horn, Lars A. Ødegaard, Erik F. Øverland. 2 Visjon: Havbruksnæringen tar mål av seg til å bli vår viktigste vekstnæring. Det forutsetter at vi er i stand til å bygge opp grunnleggende kunnskap, og å utnytte kompetansen til å skape verdier og utvikle en lønnsom og bærekraftig næring.

3 Status for havbruksforskning i Norge Foto: Vidar Vassvik En undersøkelse som er utført av NIFU STEP, viser at Norge i 2003 brukte 1,65 mrd kr til marin forskning. Av dette ble 684 millioner brukt til havbruksforskning. Dette betyr en gjennomsnittlig årlig realvekst i havbruksforskningen på 6,5 prosent fra 2001 til Det er mer enn veksten i total FoU i Norge. Mer enn halvparten av havbruks forskningen ble utført i instituttsektoren, mens universitets- og høgskolesektoren og næringslivet sto for henholdsvis 18 og 29 prosent. Havbruksforskningsmiljøene har også lyktes i forhold til deltakelse i EU-prosjekter, og har 3,3 prosent EU-finansiering. Tilsvarende tall for total norsk FoU-virksomhet er 1,7 prosent. Norge har en rekke fremragende forskningsgrupper innen havbruksforskning, flere på høyt internasjonalt nivå. Mye av forskningen skjer i instituttsektoren der Akvaforsk, Fiskeriforskning, Havforskningsinstituttet, NIFES, SINTEF Fiskeri og havbruk og Veterinærinstituttet er sentrale. Viktige deler av havbruksforskningen skjer ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene Norges veterinærhøgskole og Norges handelshøgskole. I tillegg bidrar en rekke forskergrupper ved statlige høgskoler og andre forskningsmiljøer med viktig kompetanse. SSF og teknologiplattformer Programmet HAVBRUK En næring i vekst er Forskningsrådets viktigste satsing innen havbruk. Det gjennomføres også strategiske programmer ved sentrale forskningsmiljøer. To Senter for Fremragende Forskning bidrar med grunnleggende kunnskap; Aquaculture Protein Centre innen nye fôrråvarer og ernæring, og Ships and Ocean Structure innen teknologi. Flere av teknologiplattformene som er etablert gjennom FUGE, har klar relevans for havbruk. Mye av markeds- og samfunnsforskningen og forskning knyttet til sjømat og prosessering, produktutvikling og betydning for ernæring og helse, foregår i samarbeid med de nye programmene MAT og AREAL i Innovasjonsdivisjonen. Mer disiplinorientert grunnforskning skjer i programmer/aktiviteter i Vitenskapsdivisjonen. Næringsliv og havbruksstasjoner En viktig del av forskningen utføres av næringslivet, både i selve oppdrettsnæringen og i leverandørnæringene. Flere internasjonale firmaer har sine forskningsavdelinger for havbruk i Norge. Næringen bidrar selv til finansiering av forskning gjennom en avgift som forvaltes av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. De store havbruksstasjonene er sentrale forskningsplattformer for gjennomføring av havbruksforskning både nasjonalt og internasjonalt. I Norge har vi havbruksstasjoner ved Havforskningsinstituttet (Austevoll og Matre), ved Akvaforsk (Sunndalsøra og Averøy) og i Tromsø (Kårvika). Det finnes også flere mindre stasjoner og spesiallaboratorier. Næringslivet har etablert egne forskningsstasjoner, særlig i tilknytning til fôrindustrien. Videre gjennomfører næringslivet forskning i sjø knyttet til egne FoU-konsesjoner. 3

4 Viktige utfordringer Foto: Vidar Vassvik, K. J. Merok/Matforsk og Eksportutvalget for fisk Norge har gode forutsetninger for fortsatt vekst i havbruksnæringen. Vi har naturgitte fortrinn, gode forskningsmiljøer med høye ambisjoner, og en engasjert næring. Ny kunnskap er en forutsetning for at potensialet kan utnyttes fullt ut. Det innebærer å framskaffe grunnleggende kunnskap som går inn i kunnskapskjeden og gir grunnlag for innovasjon og nyskapning som næringen tar i bruk. Det innebærer også å legge til rette for at forskningsmiljøene kan bidra til å løse problemer samtidig som de utvikler kompetanse for mer langsiktige oppgaver, at det legges til rette for innovasjon og næringsutvikling, at næringen styrker sin FoU-kompetanse og at det er politisk vilje til satsing. Samordning og tverrfaglighet må stå sentralt for å oppnå gode løsninger. Utviklingen innen moderne bioteknologi, nanoteknologi og informasjons- og kommunikasjonsteknologi kan få stor betydning. Det blir viktig å implementere ny kunnskap og nye teknologier i havbruk, og å kommunisere næringens behov til disse teknologimiljøene. Markedsadgang og produktutvikling Langs Norges kyst er det mulig å oppdrette betydelige mengder fisk og andre organismer. Utfordringen er å få adgang til markedene og å produsere produkter som markedene etterspør. Laksenæringen vil fortsatt være bærebjelke i årene framover, og det trengs kunnskap som kan bidra til økt lønnsomhet og verdiskaping for laks. Videre blir det viktig å få til kommersiell produksjon av andre arter. I Norge er oppmerksomheten i første rekke rettet mot marine kaldtvannsarter. I dag er det særlig fokus på torsk, men 4 også andre arter er viktige. Vi trenger systemer slik at all produksjon og alle produkter kan utvikles innenfor akseptable rammer for bærekraft, miljø, dyrevelferd og trygg mat. Til dette trengs kunnskap på flere områder innen biologi, fôr og ernæring, helse, avl og genetikk, teknologi, dyrehelse, miljø, trygg mat, bærekraft, marked, økonomi og samfunn. Fôrråvarer som gir konkurransefortrinn Mangelen på tradisjonelt marint fôr er en stor utfordring og en begrensende faktor for videre vekst i oppdrett av fisk, både i Norge og internasjonalt. I første omgang gjelder det tilgangen på marint fett, men også marint protein vil kunne bli mangelvare. Riktig kvalitet på fôret har stor betydning både for fiskens vekst, helse og velferd, og for kvaliteten på produktet. Bruk av alternative fôrråvarer kan påvirke fiskehelse, produktkvalitet og aksept i markedet. Med ny kunnskap kan fôret utnyttes i produksjon av sjømat med spesifikke kvalitetsegenskaper. Helse Fisk og andre organismer i oppdrett må ha så god helse som mulig, både for å minimalisere forbruket av antibiotika og andre medikamenter, og for å unngå tap på grunn av sykdom i merdene. Kunnskap for å forebygge og bekjempe ulike sykdommer, inkludert parasitter, må omfatte diagnostikk, immunologi, epidemiologi og farmakologi. Vaksiner har vist seg å være meget effektive mot en del sykdommer, og det er en betydelig utfordring å videreutvikle og forbedre vaksiner og andre sykdomsforebyggende tiltak.

5 Havbruk i 2020 Utdrag fra scenariene «Bærekraft» Til tross for stadig tydeligere klimaendringer, global oppvarming og høye middeltemperaturer i sjøen fra Vestlandskysten til langt opp i Helgeland, har vi i 2020 en blomstrende og bærekraftig havbruksnæring med produkter som er mer ettertraktet enn noensinne. Bærekraft sikres gjennom ny teknologi og vekst, og Norge er storeksportør både av ulike fiskeprodukter og av kunnskap og teknologi innen marin bærekraft. Økt sjøtemperatur førte lenge til for tidlig kjønnsmodning og sykdom hos fisken. Samtidig bidro ekstremværet i vinterhalvåret til lavere gjennomsnittlig sjøtemperatur vinterstid i Nord-Troms og Finnmark, og hyppige og heftige vinterstormer økte risikoen for havari og rømming. Omkring 2010 ble klimaendringer og spørsmålet om å bruke ressursene på en bærekraftig måte helt sentralt i verdens matvareprogram og for bekjempelse av sult. Store områder langs ekvator var i ferd med å bli uproduktive og avsvidde, og verden vendte sin oppmerksomhet mot havene. Miljø, bærekraft og bekjempelse av sult sto øverst på den globale agendaen, sammen med nye og mer langsiktige miljøutfordringer som vil bli avgjørende framover mot I 2020 er det klart at det ikke er nok med gode overvåkingssystemer og moderate reguleringer. Det snakkes om nedsmelting av polene, temperaturer som synker og Golfstrømmen som stopper opp. Spørsmålet er hvordan vi kan produsere gode kvalitetsprodukter på måter som motvirker eller forholder seg konstruktivt til denne utviklingen. «Marked uten grenser» I 2020 er sjømat viktigere enn landbruksprodukter i et integrert matmarked. På grunn av effektive prosesser har norsk havbruksnæring lykkes i et globalt matvaremarked, særlig basert på automatisering og langsiktig prosessplanlegging. Næringen har en meget sterk posisjon i forhold til forvaltning og arealbruk langs kysten, samtidig som den har en struktur som er tilpasset det globale markedets krav. På grunnlag av unik kompetanse innen kjerneområder som avl, Foto: Vidar Vassvik 5

6 Foto fra venstre: Pia Kupka Hansen, K. J. Merok / Matforsk, K. J. Merok / Matforsk, Eksportutvalget for fisk helse, drift, slakting og fôr, er Norge en konkurransedyktig leverandør av råvarer til et massemarked for rødfisk og av nisjeprodukter innen hvitfisk og skalldyr. Veien fram til denne suksessen har vært lang og tornefull. Oppdrettsnæringen ble rundt rammet av en rekke konkurser fordi produksjonen av nye arter var basert på prosess teknologi utviklet for lakseoppdrett. Nye arter krevde imidlertid nye produksjonskonsepter. Etablering av Statfisk i 2005 etter modell fra Statoil, var et avgjørende gjennombrudd som ga grunnlag for utvikling av et helt nytt innovasjons system. Selskapene innså etter hvert at kunnskapen om ny prosessteknologi som ble utarbeidet i samarbeid med Statfisk, var deres viktigste konkurransefortrinn og en nøkkel til etablering av produksjon i mange deler av verden. Norges naturgitte fortrinn i kystnære havområder bidro også vesentlig til at vi beholdt en ledende posisjon på det globale matvaremarkedet. Produksjonen skjer nå etter nøye spesifikasjon fra matvarekjedene, som er svært krevende kunder. Primærproduksjon og en del bearbeiding drives av selvstendige norske produsenter. Utnyttelse av biprodukter fra de store produksjonsvolumene har gitt grunnlag for ny bioteknologisk industri, mens marine organismer som blåskjell og kråkeboller gir grunnlag for nisjeproduksjon av funksjonell mat. «En ny næringsnøytralitet» Oppdrettsnæringen har utviklet seg i en virkelighet som er blitt stadig mer Europa-orientert. I 2020 er Norge med i et reformert og styrket EU, kalt Unionen av Frie Demokratiske Stater (EUS) som også omfatter Europas nordområde med Baltikum, Finland og Island i tillegg til Skandinavia. Naturgitte forhold gjør at regionen til en viss grad oppfattes som en periferi i Unionen som strekker seg fra Svalbard i nord til Middelhavet i sør, og fra Island i vest til Tyrkia i øst. Likevel har skandinaver sentrale roller i det politiske systemet i Europa, og EUS spiller en viktig rolle for næringsutviklingen i nordområdene. Innholdet i begrepet næringsnøytralitet er blitt omformet, fra å betegne en situasjon hvor det offentlige spiller samme rolle overfor alle næringer, til å betegne det offentliges nøytrale rolle som formidler av demokratiske vedtak om hvilke næringer som det bør satses på. På det næringspolitiske feltet i EUS har Norge en spesielt viktig rolle innenfor det marine og det maritime området. Norge og Island er sentrale i forvaltningen av både fisk og andre levende ressurser, og av mineraler og andre verdifulle stoffer som utvinnes fra havet og havbunnen. På tross av en perifer posisjon og hardt klima har nordregionen et variert næringsliv, bl.a. basert på kunnskapsintensiv høsting og foredling av fornybare ressurser. Utviklingen innen transport og logistikk har gjort det mulig for norske aktører å levere fersk sjømat til Europa på en kostnadseffektiv måte. 6

7 «Fôr for alle» I den internasjonale havbruks- og akvakulturvirksomheten har mangelen på marint fôr vært en avgjørende flaskehals i nesten hele perioden fram til Presset på produsentene om ikke å bruke fisk som fôr til fisk, ble stadig sterkere. Som en reaksjon på dette, blir fisk som tidligere ble brukt til fôr, nå utnyttet som råvare for salgbare og populære sjømatprodukter. Det viste seg etter hvert umulig å opprettholde tilstrekkelig nivå på fangst av marine arter til fôr, på tross av forsøk på å høste av krill og på å etablere fangst av andre arter på lavere trofisk nivå. Høsting på lavere trofisk nivå har bidratt noe, men på langt nær tilstrekkelig, og produkter basert på slikt fôr er blitt et knapt gode. Framstilling av konvensjonelt fôr skjer derfor til en meget høy kostnad. Ved hjelp av avansert bioteknologi ble det imidlertid utviklet alternative fôrkilder som kompenserer for liten tilgang på marine fettsyrer og sikrer tilstrekkelig protein til fôrproduksjonen. Eksempler på dette er encelleproteiner basert på naturgass, fettproduserende omega-3-alger, høyerestående landplanter som også produserer «marine» omega-3-fettsyrer, bioprotein og lignin fra trevareindustrien. De nye fôrråvarene produseres kostnadseffektivt både nasjonalt og lokalt nær markedene rundt omkring i verden, og tïlgangen er effektiv og god. Med kreativ forskningsinnsats ble store utfordringer knyttet til miljøgifter og forurensnings problematikk løst effektivt, og i 2020 har norsk oppdrettsnæring en sterk posisjon i forhold til et segmentert marked, preget av en rekke nye arter og etterspørsel etter spesielle produkter. «Havbruksuniversitetet» I 2020 har Norge styrket sin posisjon som leverandør av sjømat til det internasjonale markedet. Laks er fortsatt bærebjelken i norsk havbruk, men andre arter som torsk, blåskjell, kveite, hummer og kamskjell er også viktige. Torsk og blåskjell er volumprodukter, mens de andre artene utgjør nisjeprodukter til høyt betalende markeder. Fisken bearbeides til halvfabrikata i Norge og transporteres som filet til markedene. Etter at det kom tunge miljøavgifter på transport med lastebil, er mye av transporten ut av landet lagt over til jernbane. Det er også etablert store omlastingsterminaler i Narvik og ved Gardermoen. Den enkeltfaktoren som har hatt størst betydning for den positive utviklingen av norsk havbruksnæring, var opprettelsen av Det norske havbruksuniversitetet i Det skjedde etter at det i lang tid hadde vært problemer med å implementere kunnskap til næringsvirksomhet. Havbruksuniversitetet la vekt på flerfaglig og problemløsende forskning. Dette innebar et utstrakt samarbeid med grunnforskningsmiljøer over hele verden og bidro til økt forståelse for forskningens betydning i næringen. Illustrasjon: Jon Solberg 7

8 Strategiske anbefalinger Foto: Sintef De strategiske anbefalingene står for prosjektgruppens egen regning. Prosjektets resultater, analyser og anbefalinger vil gi verdifulle innspill til Forskningsrådets videre arbeid. For at norsk havbruksnæring skal lykkes og utvikle seg til en grensesprengende, kunnskaps basert eksportnæring, må det satses bevisst og langsiktig. Historien har vist at det er viktig å koble avansert forskning til strategier og bedriftsutvikling, og samarbeid mellom bedrifter, myndigheter og forskningsinstitusjoner vil være avgjørende også i framtiden. Foresight analysen gir grunnlag for flere strategiske anbefalinger: Næringen må øke markedsinnsatsen Forholde seg aktivt til trender, finne svar på nye krav og behov og bygge kunnskapen inn i produktene i form av smarte løsninger. Øke bruken av forskning til kontinuerlig forbedring og i større innovasjonsprosesser. Etterspørre og implementere ny kunnskap innen nano- og materialteknologi, bioteknologi og IKT. Evne å kommersialisere flere arter og drive differensiert produksjon med havbruk og tradisjonelle fiskerier som komplementære og ikke rivaliserende aktiviteter. Myndighetene har mange roller og må Sørge for tilgang til markedene gjennom handelspolitikk og annen regulering. Føre en aktiv og engasjert næringspolitikk og bidra til å styrke virkemiddelapparat. Sikre offentlig finansiert kunnskapsbase og utvikle finaniseringsmodeller som stimulerer til innovasjon. Ta et overordnet ansvar for forvaltning av ressursene og bidra til at næringen kan utøves bærekraftig både i økologisk og etisk forstand. Forskningen må bidra til faglig utvikling og til praktisk avendelse av nye metoder og kunnskaper. Forskningsmiljøene må drive kunnskapsutvikling som er konkurransedyktig internasjonalt, og forholde seg til de verdiskapingsprosessene som foregår i havbruksnæringen. Biologisk og teknisk forskning vil fortsatt være viktig for utviklingen av moderne havbruk, ikke minst for å bidra til produksjonsprosesser som ivaretar både økonomisk effektivitet, hensyn til oppdrettsorganismenes helse og velferd og ikke påvirker miljøet negativt. Forskning om marked, økonomi og samfunn må prioriteres, og tverrfaglig og tverrinstitusjonell innsats blir viktig for å løse store og kompliserte utfordringer. Fotocollage forside: Merd/ Vidar Vassvik, ny merd/ SINTEF, torsk/eksporutvalget for fisk. Nano/ Pjotr Rotkiewics, stålbjelker/norsk Hydro, dråpe/zefa/scanpix, mobiltv/ Finn Halvorsen, gutt/ bildet er hentet fra Scitorium s interaktive dna, laboratorium utviklet i samarbeid med FUGE og Biotek2020 for forskningsdagene Foto Jarle Breivik. Design: Melkeveien Designkontor. Trykk: Printhouse as. Oslo, april Stensberggata 26 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO post@forskningsradet.no Programmets hjemmeside: Prosjektets nettside: > Havbruk