Havbruk Grenseprengende hvis. Resultater fra en uavhengig prosjektgruppe oppnevnt av Norges forskningsråd

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Havbruk 2020. Grenseprengende hvis. Resultater fra en uavhengig prosjektgruppe oppnevnt av Norges forskningsråd"

Transkript

1 Havbruk 2020 Grenseprengende hvis Resultater fra en uavhengig prosjektgruppe oppnevnt av Norges forskningsråd

2 Hvorfor er havbruk viktig? Foto: Eksportutvalget for fisk Norsk havbruk bidrar til betydelig verdiskaping, arbeidsplasser og bosetting langs kysten. I løpet av 30 år har norsk havbruksnæring utviklet seg fra å være attåtnæring til verdens ledende eksportør av laks og ørret. Eksportinntektene fra norsk havbruk var i 2004 på 12,5 mrd kroner. Norge eksporterer i dag laks til mer enn 100 forskjellige land, og havbruk er en av Norges mest internasjonale næringer med lokalt forankret produksjon. Næringen er ung og kunnskapsbasert, med røtter i primærnæringene og med et potensial for fortsatt vekst og utvikling som tilsier at den bør kunne være en nøkkelnæring i Norge også på lang sikt. Økte krav økt kunnskapsbehov Norge er i dag internasjonalt ledende innen oppdrett av Atlantisk laks, og vi kan ta en ledende posisjon når det gjelder marine kaldtvannsarter. Næringen står imidlertid overfor en rekke utfordringer. Flere betydelige fiskerinasjoner utvikler nå moderne havbruk som en viktig del av sin sjømatproduksjon, og konkurransen i det internasjonale sjømatmarkedet øker. Dette medfører økte krav om markedstilpasset produksjon, markedsadgang, produktutvikling, dokumentasjon og logistikk. Den internasjonale utviklingen til intensivt havbruk medfører økt forbruk av innsatsfaktorer og er en utfordring i forhold til bærekraftig og miljø vennlig produksjon. Disse utfordringene må møtes med kunnskap! Det trengs både biologisk og teknologisk kunnskap som grunnlag for konkurransedyktig produksjon i hele verdikjeden, for eksempel for å kunne forebygge og bekjempe sykdommer, for å kunne utnytte muligheter ved avl og optimalt tilpasset fôr, for å lykkes med nye arter i oppdrett, og for å kunne utvikle produkter som markedene ønsker. Det trengs også kunnskap for å planlegge og tilrettelegge økonomiske, samfunnsmessige og politiske rammebetingelser slik at de kan bidra til å sikre næringens internasjonale betydning og Norges posisjon som ledende havbruks nasjon. Og ikke minst må næringen utvikle sin egen kunnskap for selv å styrke sin konkurransekraft. Foresightanalysen Havbruk 2020 tok utgangspunkt i at vi til tross for store utfordringer vil ha en blomstrende havbruks næring i 2020, og den peker på en rekke muligheter for vekst og verdiskaping i norsk havbruk. Med det store programmet HAVBRUK En næring i vekst, ønsker Forskningsrådet å bidra til en positiv utvikling ved å legge til rette for utstrakt samarbeid med næringen, forskning og myndigheter. Bevisst og langsiktig satsing på forskning og utvikling er en forutsetning for å ta ut det betydelige potensialet for havbruk i Norge. Prosjektgruppen Rolf Giskeødegård (prosjektleder), Kathrine Angell-Hansen, Kjell Maroni, Svein Hallbjørn Steien, Harald Sveier, Magny Thomassen, Lars Horn, Lars A. Ødegaard, Erik F. Øverland. 2 Visjon: Havbruksnæringen tar mål av seg til å bli vår viktigste vekstnæring. Det forutsetter at vi er i stand til å bygge opp grunnleggende kunnskap, og å utnytte kompetansen til å skape verdier og utvikle en lønnsom og bærekraftig næring.

3 Status for havbruksforskning i Norge Foto: Vidar Vassvik En undersøkelse som er utført av NIFU STEP, viser at Norge i 2003 brukte 1,65 mrd kr til marin forskning. Av dette ble 684 millioner brukt til havbruksforskning. Dette betyr en gjennomsnittlig årlig realvekst i havbruksforskningen på 6,5 prosent fra 2001 til Det er mer enn veksten i total FoU i Norge. Mer enn halvparten av havbruks forskningen ble utført i instituttsektoren, mens universitets- og høgskolesektoren og næringslivet sto for henholdsvis 18 og 29 prosent. Havbruksforskningsmiljøene har også lyktes i forhold til deltakelse i EU-prosjekter, og har 3,3 prosent EU-finansiering. Tilsvarende tall for total norsk FoU-virksomhet er 1,7 prosent. Norge har en rekke fremragende forskningsgrupper innen havbruksforskning, flere på høyt internasjonalt nivå. Mye av forskningen skjer i instituttsektoren der Akvaforsk, Fiskeriforskning, Havforskningsinstituttet, NIFES, SINTEF Fiskeri og havbruk og Veterinærinstituttet er sentrale. Viktige deler av havbruksforskningen skjer ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene Norges veterinærhøgskole og Norges handelshøgskole. I tillegg bidrar en rekke forskergrupper ved statlige høgskoler og andre forskningsmiljøer med viktig kompetanse. SSF og teknologiplattformer Programmet HAVBRUK En næring i vekst er Forskningsrådets viktigste satsing innen havbruk. Det gjennomføres også strategiske programmer ved sentrale forskningsmiljøer. To Senter for Fremragende Forskning bidrar med grunnleggende kunnskap; Aquaculture Protein Centre innen nye fôrråvarer og ernæring, og Ships and Ocean Structure innen teknologi. Flere av teknologiplattformene som er etablert gjennom FUGE, har klar relevans for havbruk. Mye av markeds- og samfunnsforskningen og forskning knyttet til sjømat og prosessering, produktutvikling og betydning for ernæring og helse, foregår i samarbeid med de nye programmene MAT og AREAL i Innovasjonsdivisjonen. Mer disiplinorientert grunnforskning skjer i programmer/aktiviteter i Vitenskapsdivisjonen. Næringsliv og havbruksstasjoner En viktig del av forskningen utføres av næringslivet, både i selve oppdrettsnæringen og i leverandørnæringene. Flere internasjonale firmaer har sine forskningsavdelinger for havbruk i Norge. Næringen bidrar selv til finansiering av forskning gjennom en avgift som forvaltes av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. De store havbruksstasjonene er sentrale forskningsplattformer for gjennomføring av havbruksforskning både nasjonalt og internasjonalt. I Norge har vi havbruksstasjoner ved Havforskningsinstituttet (Austevoll og Matre), ved Akvaforsk (Sunndalsøra og Averøy) og i Tromsø (Kårvika). Det finnes også flere mindre stasjoner og spesiallaboratorier. Næringslivet har etablert egne forskningsstasjoner, særlig i tilknytning til fôrindustrien. Videre gjennomfører næringslivet forskning i sjø knyttet til egne FoU-konsesjoner. 3

4 Viktige utfordringer Foto: Vidar Vassvik, K. J. Merok/Matforsk og Eksportutvalget for fisk Norge har gode forutsetninger for fortsatt vekst i havbruksnæringen. Vi har naturgitte fortrinn, gode forskningsmiljøer med høye ambisjoner, og en engasjert næring. Ny kunnskap er en forutsetning for at potensialet kan utnyttes fullt ut. Det innebærer å framskaffe grunnleggende kunnskap som går inn i kunnskapskjeden og gir grunnlag for innovasjon og nyskapning som næringen tar i bruk. Det innebærer også å legge til rette for at forskningsmiljøene kan bidra til å løse problemer samtidig som de utvikler kompetanse for mer langsiktige oppgaver, at det legges til rette for innovasjon og næringsutvikling, at næringen styrker sin FoU-kompetanse og at det er politisk vilje til satsing. Samordning og tverrfaglighet må stå sentralt for å oppnå gode løsninger. Utviklingen innen moderne bioteknologi, nanoteknologi og informasjons- og kommunikasjonsteknologi kan få stor betydning. Det blir viktig å implementere ny kunnskap og nye teknologier i havbruk, og å kommunisere næringens behov til disse teknologimiljøene. Markedsadgang og produktutvikling Langs Norges kyst er det mulig å oppdrette betydelige mengder fisk og andre organismer. Utfordringen er å få adgang til markedene og å produsere produkter som markedene etterspør. Laksenæringen vil fortsatt være bærebjelke i årene framover, og det trengs kunnskap som kan bidra til økt lønnsomhet og verdiskaping for laks. Videre blir det viktig å få til kommersiell produksjon av andre arter. I Norge er oppmerksomheten i første rekke rettet mot marine kaldtvannsarter. I dag er det særlig fokus på torsk, men 4 også andre arter er viktige. Vi trenger systemer slik at all produksjon og alle produkter kan utvikles innenfor akseptable rammer for bærekraft, miljø, dyrevelferd og trygg mat. Til dette trengs kunnskap på flere områder innen biologi, fôr og ernæring, helse, avl og genetikk, teknologi, dyrehelse, miljø, trygg mat, bærekraft, marked, økonomi og samfunn. Fôrråvarer som gir konkurransefortrinn Mangelen på tradisjonelt marint fôr er en stor utfordring og en begrensende faktor for videre vekst i oppdrett av fisk, både i Norge og internasjonalt. I første omgang gjelder det tilgangen på marint fett, men også marint protein vil kunne bli mangelvare. Riktig kvalitet på fôret har stor betydning både for fiskens vekst, helse og velferd, og for kvaliteten på produktet. Bruk av alternative fôrråvarer kan påvirke fiskehelse, produktkvalitet og aksept i markedet. Med ny kunnskap kan fôret utnyttes i produksjon av sjømat med spesifikke kvalitetsegenskaper. Helse Fisk og andre organismer i oppdrett må ha så god helse som mulig, både for å minimalisere forbruket av antibiotika og andre medikamenter, og for å unngå tap på grunn av sykdom i merdene. Kunnskap for å forebygge og bekjempe ulike sykdommer, inkludert parasitter, må omfatte diagnostikk, immunologi, epidemiologi og farmakologi. Vaksiner har vist seg å være meget effektive mot en del sykdommer, og det er en betydelig utfordring å videreutvikle og forbedre vaksiner og andre sykdomsforebyggende tiltak.

5 Havbruk i 2020 Utdrag fra scenariene «Bærekraft» Til tross for stadig tydeligere klimaendringer, global oppvarming og høye middeltemperaturer i sjøen fra Vestlandskysten til langt opp i Helgeland, har vi i 2020 en blomstrende og bærekraftig havbruksnæring med produkter som er mer ettertraktet enn noensinne. Bærekraft sikres gjennom ny teknologi og vekst, og Norge er storeksportør både av ulike fiskeprodukter og av kunnskap og teknologi innen marin bærekraft. Økt sjøtemperatur førte lenge til for tidlig kjønnsmodning og sykdom hos fisken. Samtidig bidro ekstremværet i vinterhalvåret til lavere gjennomsnittlig sjøtemperatur vinterstid i Nord-Troms og Finnmark, og hyppige og heftige vinterstormer økte risikoen for havari og rømming. Omkring 2010 ble klimaendringer og spørsmålet om å bruke ressursene på en bærekraftig måte helt sentralt i verdens matvareprogram og for bekjempelse av sult. Store områder langs ekvator var i ferd med å bli uproduktive og avsvidde, og verden vendte sin oppmerksomhet mot havene. Miljø, bærekraft og bekjempelse av sult sto øverst på den globale agendaen, sammen med nye og mer langsiktige miljøutfordringer som vil bli avgjørende framover mot I 2020 er det klart at det ikke er nok med gode overvåkingssystemer og moderate reguleringer. Det snakkes om nedsmelting av polene, temperaturer som synker og Golfstrømmen som stopper opp. Spørsmålet er hvordan vi kan produsere gode kvalitetsprodukter på måter som motvirker eller forholder seg konstruktivt til denne utviklingen. «Marked uten grenser» I 2020 er sjømat viktigere enn landbruksprodukter i et integrert matmarked. På grunn av effektive prosesser har norsk havbruksnæring lykkes i et globalt matvaremarked, særlig basert på automatisering og langsiktig prosessplanlegging. Næringen har en meget sterk posisjon i forhold til forvaltning og arealbruk langs kysten, samtidig som den har en struktur som er tilpasset det globale markedets krav. På grunnlag av unik kompetanse innen kjerneområder som avl, Foto: Vidar Vassvik 5

6 Foto fra venstre: Pia Kupka Hansen, K. J. Merok / Matforsk, K. J. Merok / Matforsk, Eksportutvalget for fisk helse, drift, slakting og fôr, er Norge en konkurransedyktig leverandør av råvarer til et massemarked for rødfisk og av nisjeprodukter innen hvitfisk og skalldyr. Veien fram til denne suksessen har vært lang og tornefull. Oppdrettsnæringen ble rundt rammet av en rekke konkurser fordi produksjonen av nye arter var basert på prosess teknologi utviklet for lakseoppdrett. Nye arter krevde imidlertid nye produksjonskonsepter. Etablering av Statfisk i 2005 etter modell fra Statoil, var et avgjørende gjennombrudd som ga grunnlag for utvikling av et helt nytt innovasjons system. Selskapene innså etter hvert at kunnskapen om ny prosessteknologi som ble utarbeidet i samarbeid med Statfisk, var deres viktigste konkurransefortrinn og en nøkkel til etablering av produksjon i mange deler av verden. Norges naturgitte fortrinn i kystnære havområder bidro også vesentlig til at vi beholdt en ledende posisjon på det globale matvaremarkedet. Produksjonen skjer nå etter nøye spesifikasjon fra matvarekjedene, som er svært krevende kunder. Primærproduksjon og en del bearbeiding drives av selvstendige norske produsenter. Utnyttelse av biprodukter fra de store produksjonsvolumene har gitt grunnlag for ny bioteknologisk industri, mens marine organismer som blåskjell og kråkeboller gir grunnlag for nisjeproduksjon av funksjonell mat. «En ny næringsnøytralitet» Oppdrettsnæringen har utviklet seg i en virkelighet som er blitt stadig mer Europa-orientert. I 2020 er Norge med i et reformert og styrket EU, kalt Unionen av Frie Demokratiske Stater (EUS) som også omfatter Europas nordområde med Baltikum, Finland og Island i tillegg til Skandinavia. Naturgitte forhold gjør at regionen til en viss grad oppfattes som en periferi i Unionen som strekker seg fra Svalbard i nord til Middelhavet i sør, og fra Island i vest til Tyrkia i øst. Likevel har skandinaver sentrale roller i det politiske systemet i Europa, og EUS spiller en viktig rolle for næringsutviklingen i nordområdene. Innholdet i begrepet næringsnøytralitet er blitt omformet, fra å betegne en situasjon hvor det offentlige spiller samme rolle overfor alle næringer, til å betegne det offentliges nøytrale rolle som formidler av demokratiske vedtak om hvilke næringer som det bør satses på. På det næringspolitiske feltet i EUS har Norge en spesielt viktig rolle innenfor det marine og det maritime området. Norge og Island er sentrale i forvaltningen av både fisk og andre levende ressurser, og av mineraler og andre verdifulle stoffer som utvinnes fra havet og havbunnen. På tross av en perifer posisjon og hardt klima har nordregionen et variert næringsliv, bl.a. basert på kunnskapsintensiv høsting og foredling av fornybare ressurser. Utviklingen innen transport og logistikk har gjort det mulig for norske aktører å levere fersk sjømat til Europa på en kostnadseffektiv måte. 6

7 «Fôr for alle» I den internasjonale havbruks- og akvakulturvirksomheten har mangelen på marint fôr vært en avgjørende flaskehals i nesten hele perioden fram til Presset på produsentene om ikke å bruke fisk som fôr til fisk, ble stadig sterkere. Som en reaksjon på dette, blir fisk som tidligere ble brukt til fôr, nå utnyttet som råvare for salgbare og populære sjømatprodukter. Det viste seg etter hvert umulig å opprettholde tilstrekkelig nivå på fangst av marine arter til fôr, på tross av forsøk på å høste av krill og på å etablere fangst av andre arter på lavere trofisk nivå. Høsting på lavere trofisk nivå har bidratt noe, men på langt nær tilstrekkelig, og produkter basert på slikt fôr er blitt et knapt gode. Framstilling av konvensjonelt fôr skjer derfor til en meget høy kostnad. Ved hjelp av avansert bioteknologi ble det imidlertid utviklet alternative fôrkilder som kompenserer for liten tilgang på marine fettsyrer og sikrer tilstrekkelig protein til fôrproduksjonen. Eksempler på dette er encelleproteiner basert på naturgass, fettproduserende omega-3-alger, høyerestående landplanter som også produserer «marine» omega-3-fettsyrer, bioprotein og lignin fra trevareindustrien. De nye fôrråvarene produseres kostnadseffektivt både nasjonalt og lokalt nær markedene rundt omkring i verden, og tïlgangen er effektiv og god. Med kreativ forskningsinnsats ble store utfordringer knyttet til miljøgifter og forurensnings problematikk løst effektivt, og i 2020 har norsk oppdrettsnæring en sterk posisjon i forhold til et segmentert marked, preget av en rekke nye arter og etterspørsel etter spesielle produkter. «Havbruksuniversitetet» I 2020 har Norge styrket sin posisjon som leverandør av sjømat til det internasjonale markedet. Laks er fortsatt bærebjelken i norsk havbruk, men andre arter som torsk, blåskjell, kveite, hummer og kamskjell er også viktige. Torsk og blåskjell er volumprodukter, mens de andre artene utgjør nisjeprodukter til høyt betalende markeder. Fisken bearbeides til halvfabrikata i Norge og transporteres som filet til markedene. Etter at det kom tunge miljøavgifter på transport med lastebil, er mye av transporten ut av landet lagt over til jernbane. Det er også etablert store omlastingsterminaler i Narvik og ved Gardermoen. Den enkeltfaktoren som har hatt størst betydning for den positive utviklingen av norsk havbruksnæring, var opprettelsen av Det norske havbruksuniversitetet i Det skjedde etter at det i lang tid hadde vært problemer med å implementere kunnskap til næringsvirksomhet. Havbruksuniversitetet la vekt på flerfaglig og problemløsende forskning. Dette innebar et utstrakt samarbeid med grunnforskningsmiljøer over hele verden og bidro til økt forståelse for forskningens betydning i næringen. Illustrasjon: Jon Solberg 7

8 Strategiske anbefalinger Foto: Sintef De strategiske anbefalingene står for prosjektgruppens egen regning. Prosjektets resultater, analyser og anbefalinger vil gi verdifulle innspill til Forskningsrådets videre arbeid. For at norsk havbruksnæring skal lykkes og utvikle seg til en grensesprengende, kunnskaps basert eksportnæring, må det satses bevisst og langsiktig. Historien har vist at det er viktig å koble avansert forskning til strategier og bedriftsutvikling, og samarbeid mellom bedrifter, myndigheter og forskningsinstitusjoner vil være avgjørende også i framtiden. Foresight analysen gir grunnlag for flere strategiske anbefalinger: Næringen må øke markedsinnsatsen Forholde seg aktivt til trender, finne svar på nye krav og behov og bygge kunnskapen inn i produktene i form av smarte løsninger. Øke bruken av forskning til kontinuerlig forbedring og i større innovasjonsprosesser. Etterspørre og implementere ny kunnskap innen nano- og materialteknologi, bioteknologi og IKT. Evne å kommersialisere flere arter og drive differensiert produksjon med havbruk og tradisjonelle fiskerier som komplementære og ikke rivaliserende aktiviteter. Myndighetene har mange roller og må Sørge for tilgang til markedene gjennom handelspolitikk og annen regulering. Føre en aktiv og engasjert næringspolitikk og bidra til å styrke virkemiddelapparat. Sikre offentlig finansiert kunnskapsbase og utvikle finaniseringsmodeller som stimulerer til innovasjon. Ta et overordnet ansvar for forvaltning av ressursene og bidra til at næringen kan utøves bærekraftig både i økologisk og etisk forstand. Forskningen må bidra til faglig utvikling og til praktisk avendelse av nye metoder og kunnskaper. Forskningsmiljøene må drive kunnskapsutvikling som er konkurransedyktig internasjonalt, og forholde seg til de verdiskapingsprosessene som foregår i havbruksnæringen. Biologisk og teknisk forskning vil fortsatt være viktig for utviklingen av moderne havbruk, ikke minst for å bidra til produksjonsprosesser som ivaretar både økonomisk effektivitet, hensyn til oppdrettsorganismenes helse og velferd og ikke påvirker miljøet negativt. Forskning om marked, økonomi og samfunn må prioriteres, og tverrfaglig og tverrinstitusjonell innsats blir viktig for å løse store og kompliserte utfordringer. Fotocollage forside: Merd/ Vidar Vassvik, ny merd/ SINTEF, torsk/eksporutvalget for fisk. Nano/ Pjotr Rotkiewics, stålbjelker/norsk Hydro, dråpe/zefa/scanpix, mobiltv/ Finn Halvorsen, gutt/ bildet er hentet fra Scitorium s interaktive dna, laboratorium utviklet i samarbeid med FUGE og Biotek2020 for forskningsdagene Foto Jarle Breivik. Design: Melkeveien Designkontor. Trykk: Printhouse as. Oslo, april Stensberggata 26 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Programmets hjemmeside: Prosjektets nettside: > Havbruk

Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender. Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd

Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender. Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd Portefølje marine arter i HAVBRUK 50 000 000 40 000 000 30 000 000 Torsk,

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Havbruk 2020 Grensesprengende hvis Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Paul Birger Torgnes Fjord Marin ASA Veivalg 21, Radisson SAS Plaza Hotell,

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge 06.12.2006 TEKMAR 2006 BRITANNIA,TRONDHEIM Marin sektor - nasjonalt - naturgitte fordeler Verdens nest

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger

Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Veivalg 21 Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge Veivalg 21 Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Kjære alle bidragsytere og deltagere på konferansen.

Detaljer

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon

Detaljer

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi Bent Dreyer Nofima Innhold Naturgitte fortrinn og ulemper Status Utfordringer Mange og til dels motstridende mål Mål Bærekraft (max. volum)

Detaljer

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Programkonferansen HAVBRUK 2004 23. 24. mars 2004 Clarion Hotell, Gardermoen Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Direktør Karin Refsnes Norges forskningsråd, Divisjon for

Detaljer

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer

En foresight-analyse. Foresight Havbruk. Samling 1. Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen 27.november 2003 CREATE

En foresight-analyse. Foresight Havbruk. Samling 1. Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen 27.november 2003 CREATE Foresight Havbruk Samling 1 Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen 27.november 2003 Norsk havbruk 2020 Program 10:00 10:15 Velkommen. Presentasjon av arbeidet med stort havbruksprogram i Norges forskningsråd

Detaljer

Ny marin satsing og forskningsagenda

Ny marin satsing og forskningsagenda 1 Ny marin satsing og forskningsagenda Harald Ellingsen Institutt for marin teknikk Høstkonferansen Frøya Torsdag 8. nov. 2012 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU mars 2 Institutt for marin

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Sjømat kan gi Norge et nytt haveventyr.

Sjømat kan gi Norge et nytt haveventyr. Frokostmøte, Bergen Næringsråd 23. januar 2013 Sjømat kan gi Norge et nytt haveventyr. V / Karl A. Almås SINTEF Fiskeri og havbruk AS Technology for a better society 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf

Detaljer

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Politisk forankring BIOENERGI: Regjeringens bioenergistrategi (2008) Adresserte forskningsbehov over et

Detaljer

Verdiskaping basert på produktive hav i 2050

Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA) Seniorrådgiver Trude

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten 1.1 Kort historikk 1.2 Norskekysten S I D E 6 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø Fiskeoppdrett er en relativt ny næring i Norge. Så sent som i 1960 begynte man å teste ut mulighetene for å drive

Detaljer

Havbruk 2020 Grensesprengende. En foresightanalyse

Havbruk 2020 Grensesprengende. En foresightanalyse Havbruk 2020 Grensesprengende hvis En foresightanalyse Norges forskningsråd 2004 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01 Publikasjonen kan

Detaljer

Havbruk 2020 Grensesprengende. En forsightanalyse

Havbruk 2020 Grensesprengende. En forsightanalyse Havbruk 2020 Grensesprengende hvis En forsightanalyse Norges forskningsråd 2004 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01 Publikasjonen kan

Detaljer

Innspill til nasjonal strategi for bioteknologi

Innspill til nasjonal strategi for bioteknologi Kunnskapsdepartementet v/statssekretær Kyrre Lekve Tromsø, 11.februar 2011 Innspill til nasjonal strategi for bioteknologi Vi takker for muligheten til å komme med innspill til den nye nasjonale strategien

Detaljer

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef Utdanningsvalg i ungdomsskolen Hans Inge Algrøy Regionsjef Norsk matproduksjon 4 000 000 3 500 000 Produsert mengde ( 1000 kg) 3000000 2 500 000 2000000 1500000 1000000 500000 0 Skall- og blødtdyr Villfanget

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Bærekraftige fôrressurser

Bærekraftige fôrressurser Bærekraftige fôrressurser Trond Mork Pedersen Direktør forretningsområde ingrediens 24.08.2009 test 1 Nofima konsernet Nofima 470 ansatte ca 200 forskere Omsetning ca 460 mnok Hovedkontor i Tromsø Forskningsavdelinger

Detaljer

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen Næringsliv i Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver og programkoordinator

Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver og programkoordinator Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver og programkoordinator Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2 «Stø kurs mot nye muligheter» - HAV21 Videreføre vinnerresept

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet

Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet 8. November 2012 Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 Rapport i 1999 (2010, 2020, 2030) Hva har skjedd på ti år?

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Veivalg 21. Invitasjon til konferanse tirsdag 3. mai 2005. Forskning og teknologi former framtiden også i Norge

Veivalg 21. Invitasjon til konferanse tirsdag 3. mai 2005. Forskning og teknologi former framtiden også i Norge Veivalg 21 Forskning og teknologi former framtiden også i Norge Invitasjon til konferanse tirsdag 3. mai 2005 Radisson SAS Plaza Hotel Sonja Henies plass 3, Oslo Veivalg 21 Forskning og teknologi former

Detaljer

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Fiskerinæringen i framtiden Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Norges Fiskarlag Har 183 lokale fiskarlag langs hele kysten Representerer alle typer fiskefartøy de minste kystfartøy

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Havteknologi - kan havbruk høste fra offshore og maritime næringer? TEKMAR 2015 1. desember 2015

Havteknologi - kan havbruk høste fra offshore og maritime næringer? TEKMAR 2015 1. desember 2015 Havteknologi - kan havbruk høste fra offshore og maritime næringer? TEKMAR 2015 1. desember 2015 Atle Minsaas, PhD Vice President Strategic R&D MARINTEK Potensiale for utvikling på tvers av næringene Oppdraget

Detaljer

Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring

Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring Husøy 22. august 2014 Christina Abildgaard, Dr. scient, avdelingsdirektør Glipper det for forsknings- og virkemiddelaktørene

Detaljer

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel

Detaljer

Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen

Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen Ragnar Tveterås Seminar Fremtidige muligheter innen fiskeriteknologi, 16. august 2012 Den globale kunnskapsnav modellen Miljø attraktivitet

Detaljer

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox Kunnskapssatsing med nye byggesteiner Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Stortingsmelding om innovasjon Stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning til høyere utdanning

Detaljer

FINANSIERINGSORDNINGER I TORSKEOPPDRETT

FINANSIERINGSORDNINGER I TORSKEOPPDRETT FINANSIERINGSORDNINGER I TORSKEOPPDRETT Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge Sats på Torsk nettverksmøte, Scandic City Hotel, Bergen 15.Februar 2007, HVA SKAL TIL FOR AT TORSKE- OPPDRETTAKTIVITETER

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

UTSIKT. Utviklingsmuligheter og strategivalg for IKT. Resultater fra en uavhengig prosjektgruppe oppnevnt av Norges forskningsråd

UTSIKT. Utviklingsmuligheter og strategivalg for IKT. Resultater fra en uavhengig prosjektgruppe oppnevnt av Norges forskningsråd UTSIKT Utviklingsmuligheter og strategivalg for IKT Resultater fra en uavhengig prosjektgruppe oppnevnt av Norges forskningsråd Hvorfor er IKT viktig? Illustrasjon: Jon Solberg IKT er en sentral innsatsfaktor

Detaljer

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Kan det gjøre større skade enn nytte Odd-Ivar Lekang, Universitet for miljø og biovitenskap Asbjørn Bergheim, IRIS bakgrunn Fiskefjøs Innlandsfiskprogrammet

Detaljer

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Kommuneplankonferansen Orientering om aktuelle utfordringer for havbruksnæringa Hans Inge Algrøy Bergen, 28.10. 2009 Mange gode drivkrefter FOTO: Eksportutvalget for fisk/meike Jenssen Verdens matvarebehov

Detaljer

Hvordan Nofima samarbeider med bedrifter i bransje-orienterte prosjekter

Hvordan Nofima samarbeider med bedrifter i bransje-orienterte prosjekter Hvordan Nofima samarbeider med bedrifter i bransje-orienterte prosjekter Collective Research/Research for SME assosiations v/sveinung Grimsby, Nofima Mat Fakta om Nofima Etablert 1. januar 2008 Omfatter

Detaljer

Sjømat Mot Nord. Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø)

Sjømat Mot Nord. Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø) Sjømat Mot Nord Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø) INNHOLD: 1. Sjømat i et arktisk perspektiv 2. Kampen om råstoffetr 3. Situasjonen

Detaljer

Med havbruk inn i framtida i Nord-Troms

Med havbruk inn i framtida i Nord-Troms Med havbruk inn i framtida i Nord-Troms Foto: Mette Breiland Havbruksseminaret 30 september 2014 Av: Sten Ivar Siikavuopio sten.siikavuopio@nofima.no Fakta om Nofima Nasjonalt matforskningsinstitutt, etablert

Detaljer

Blue Planet AS. Havbruk og fiske Globale muligheter i et regionalt perspektiv

Blue Planet AS. Havbruk og fiske Globale muligheter i et regionalt perspektiv Blue Planet AS Havbruk og fiske Globale muligheter i et regionalt perspektiv Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Nettverksorganisasjon non profit Eid av organisasjoner med felles interesse for oppdrettsindustrien

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

"Lakseoppdrett i Norge i 2050 visjoner eller illusjoner? "

Lakseoppdrett i Norge i 2050 visjoner eller illusjoner? TEKMAR 2012, Trondheim 4.-5. desember "Lakseoppdrett i Norge i 2050 visjoner eller illusjoner? " Adm. direktør Karl Almås, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Technology for a better society 1 Verdiskaping basert

Detaljer

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Finansiell støtte til forskning og innovasjon Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Innovation Union Scoreboard 2014 17. plass Det norske paradoks 25 20 15 10 5 0 R&D % GDP 21 Industry % GDP 18 Innovative

Detaljer

1 million tonn laks, - og hva så?

1 million tonn laks, - og hva så? TEKMAR 2010 SINTEF-rapporten 10 år etter ; 1 million tonn laks, - og hva så? v/ adm.dir. Karl A Almås 1 1999: Norges muligheter for verdiskaping inne havbruk Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab,

Detaljer

Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier?

Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier? 1 Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier? Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og havbruk TEKMAR 2006 2 Bakgrunn! Havbruksnæringen :! fra 0 600 000 tonn laksefisk på 35 år! laks skal utvikles

Detaljer

MARKED UTEN GRENSER Norskprodusert fisk som sunn og god mat står sterkt over hele verden

MARKED UTEN GRENSER Norskprodusert fisk som sunn og god mat står sterkt over hele verden Scenario Havbruk 2020 MARKED UTEN GRENSER Norskprodusert fisk som sunn og god mat står sterkt over hele verden (Foreløpig versjon) SAMMENDRAG Marine produkter har hegemoniet over landbaserte produkter

Detaljer

MareLife Forprosjektfase Den biomarine delen av det regjeringsinitierte Storbyprosjektet ( Bilde: Torskeegg, Havforskningsinstituttet, Forskningsstasjonen Austevoll) Overordnet mandat, målsetting og faser

Detaljer

FHF Handlingsplan 2011

FHF Handlingsplan 2011 FHF Handlingsplan 2011 NTP Food for life dialogmøte Gardermoen 2.desember 2010 Fagsjef FoU havbruk i FHF Kjell Maroni FHF-apparatet Styre med 7 medlemmer, oppnevnt av FKD nytt styre oppnevnes pr 1.1.2011

Detaljer

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse

Detaljer

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO 2 to Bio integrering av verdikjeder Hva? CO 2 Fanget CO 2 O 2 Raffineri TCM CO 2 Restvarme Hvorfor? Hvordan?

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050?

Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050? FHL`S årsmøte i Ålesund 20.mars 2013 Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050? v/ Karl A. Almås SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Verdiskaping basert på produk6ve hav i 2050 Teknologi for et bedre samfunn

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på? UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på? 2111 2005 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi:

Detaljer

Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver

Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver Forskningsrådet om life sciense hvilke muligheter finnes? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver Kapitalintensiv og følsom for

Detaljer

Verdiskaping i sjømatnæringen

Verdiskaping i sjømatnæringen Verdiskaping i sjømatnæringen Lokal verdiskaping - global nytteverdi Verdens befolkning øker. Nettopp derfor er bedre tilførsel på sjømat en viktig del av løsningen på de globale utfordringene innen matmangel

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Hvor er vi? Oppsummering av status

Hvor er vi? Oppsummering av status Hvor er vi? Oppsummering av status Ferskvannsoppdrett 2007 Gardermoen Rica Hotell 14.-15.mars --------------------------------- Einar Lund Nærings- og distriktssjef Bioforsk Agenda i) Bioforsk og vår rolle

Detaljer

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett 1. Hvor kommer oppdrettslaksen i butikkene fra? SVAR: Det aller meste av oppdrettslaks som selges i handelen er norsk, men det selges også laks som

Detaljer

Hva kan tang og tare brukes til?

Hva kan tang og tare brukes til? Tare- grønn energi fra havet? Seminar hos FKD 25.10.11 Hva kan tang og tare brukes til? Forskningssjef Trine Galloway SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Tang og tare er internasjonale råstoff Kilde: Y Lerat,

Detaljer

HAVBASERT FISKEOPPDRETT

HAVBASERT FISKEOPPDRETT HAVBASERT FISKEOPPDRETT et eksempel på samspill mellom havbruks- og oljeindustrien Manifestasjon Trondheim 8.9.2015 Gunnar Myrebøe Havbasert Fiskeoppdrett - utgangspunkt FNs matvareorganisasjon FAO; -

Detaljer

F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger

F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger Kort om Aqua Gen Forvalter verdens første familiebaserte avlsprogram for atlantisk laks, etablert 1971 1974 Etablert på materiale samlet

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Ind. Biotek og Bioøkonomi

Ind. Biotek og Bioøkonomi Ind. Biotek og Bioøkonomi -eksempler fra TINE SA FoU sjef Forskning Johanne Brendehaug, TINE SA Nasjonalt Seminar Industriell Bioteknologi, 6. juni 2013 Hvorfor bioøkonomi og Ind. bioteknologi? Knyttet

Detaljer

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge Hell 21.01.2014. Yngve Myhre Agenda Dette er SalMar Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling

Detaljer

Laksenæringens fremtid lukkede eller åpne anlegg? Presentasjon på HAVBRUK 2012 Jon Fixdal, Teknologirådet

Laksenæringens fremtid lukkede eller åpne anlegg? Presentasjon på HAVBRUK 2012 Jon Fixdal, Teknologirådet Laksenæringens fremtid lukkede eller åpne anlegg? Presentasjon på HAVBRUK 2012 Jon Fixdal, Teknologirådet 2 av 6 Bakgrunn for prosjektet Teknologirådet Uavhengig rådgivende organ Storting og regjering

Detaljer

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad Myter 1. Det moderne Norge trenger ikke industri 2. Vi mangler kapital 3. Vi mangler forskning og utvikling 4. Vi skal

Detaljer

Biotek Norge 2020. Norsk bioteknologi i internasjonalt perspektiv. Resultater fra en uavhengig prosjektgruppe oppnevnt av Norges forskningsråd

Biotek Norge 2020. Norsk bioteknologi i internasjonalt perspektiv. Resultater fra en uavhengig prosjektgruppe oppnevnt av Norges forskningsråd Biotek Norge 2020 Norsk bioteknologi i internasjonalt perspektiv Resultater fra en uavhengig prosjektgruppe oppnevnt av Norges forskningsråd Hvorfor er bioteknologi viktig? Bioteknologi handler om medisin,

Detaljer

Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014

Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014 Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014 Odd Magne Rødseth, AquaGen Blå bioteknologi hvordan bruke bioteknologiske metoder for å utvikle havbruksnæringen?

Detaljer

Value propositions i nordisk marin sektor

Value propositions i nordisk marin sektor Value propositions i nordisk marin sektor Frokostseminar 16. juni 2011 Audun Iversen, Nofima Marked og Renate Enemark Bergersen, Econ Pöyry Agenda Markedet for sjømat Marine verdikjeder Nøkler til brukerdreven

Detaljer

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø Anne Espelien Det er nær sammenheng mellom befolkningsutvikling og utvikling av næringslivet Høy arbeidsdeltakelse og lav arbeidsledighet innebærer at økt sysselsetting

Detaljer

Regjeringens nordområdepolitikk

Regjeringens nordområdepolitikk Regjeringens nordområdepolitikk ikk... Statsråd Karl Eirik Schjøtt Pedersen, Statsministerens kontor Kirkeneskonferansen, 3.februar 2010 Regjeringens tiltredelseserklæring Nordområdene vil være Norges

Detaljer

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1.

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. februar 2012 1 Omsetningsutvikling Nordland og Norge Vekst Nordland 2010

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Hva må Hordaland satse på for å være konkurransedyktig i fremtiden?

Hva må Hordaland satse på for å være konkurransedyktig i fremtiden? Hva må Hordaland satse på for å være konkurransedyktig i fremtiden? Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Læringslivet NHO Hordaland Bergen, 27.03.2014 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget Oslo, 18.06.2013 Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Meny SINTEF Fiskeri og havbruk Et klimavennlig måltid Hva er et klimaregnskap? Klimapåvirkning

Detaljer

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Arne M. Arnesen, Børge Damsgård og Hilde Toften Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser hvordan utforme teknologi

Detaljer

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006 Finn Victor Willumsen TEKMAR 6.desember 2006 Engineering er: Anvendelse av vitenskaplig og teknisk kunnskap i kombinasjon med praktisk erfaring for å løse menneskelige problemer. Resultatet er design,

Detaljer

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Trude H Nordli Rådgiver Miljø FHL Elin Tvedt Sveen Marø Havbruk Bærekraftig vekst i havbruksnæringa - med litt ekstra fokus på settefisk Konferansen i Florø

Detaljer

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse Sjur S. Malm Lerøy Seafood Group 1 1 Historie Lerøy Seafood Group kan spore sin opprinnelse tilbake til 1899. Siden 1999 har

Detaljer

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS Oppdrett av torsk utfordringer for videre vekst! Hva kan torskeoppdretterne lære av lakseoppdrett i forhold til miljø og marked? Paul Birger Torgnes, Fjord Marin

Detaljer