Havbruk Grenseprengende hvis. Resultater fra en uavhengig prosjektgruppe oppnevnt av Norges forskningsråd

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Havbruk 2020. Grenseprengende hvis. Resultater fra en uavhengig prosjektgruppe oppnevnt av Norges forskningsråd"

Transkript

1 Havbruk 2020 Grenseprengende hvis Resultater fra en uavhengig prosjektgruppe oppnevnt av Norges forskningsråd

2 Hvorfor er havbruk viktig? Foto: Eksportutvalget for fisk Norsk havbruk bidrar til betydelig verdiskaping, arbeidsplasser og bosetting langs kysten. I løpet av 30 år har norsk havbruksnæring utviklet seg fra å være attåtnæring til verdens ledende eksportør av laks og ørret. Eksportinntektene fra norsk havbruk var i 2004 på 12,5 mrd kroner. Norge eksporterer i dag laks til mer enn 100 forskjellige land, og havbruk er en av Norges mest internasjonale næringer med lokalt forankret produksjon. Næringen er ung og kunnskapsbasert, med røtter i primærnæringene og med et potensial for fortsatt vekst og utvikling som tilsier at den bør kunne være en nøkkelnæring i Norge også på lang sikt. Økte krav økt kunnskapsbehov Norge er i dag internasjonalt ledende innen oppdrett av Atlantisk laks, og vi kan ta en ledende posisjon når det gjelder marine kaldtvannsarter. Næringen står imidlertid overfor en rekke utfordringer. Flere betydelige fiskerinasjoner utvikler nå moderne havbruk som en viktig del av sin sjømatproduksjon, og konkurransen i det internasjonale sjømatmarkedet øker. Dette medfører økte krav om markedstilpasset produksjon, markedsadgang, produktutvikling, dokumentasjon og logistikk. Den internasjonale utviklingen til intensivt havbruk medfører økt forbruk av innsatsfaktorer og er en utfordring i forhold til bærekraftig og miljø vennlig produksjon. Disse utfordringene må møtes med kunnskap! Det trengs både biologisk og teknologisk kunnskap som grunnlag for konkurransedyktig produksjon i hele verdikjeden, for eksempel for å kunne forebygge og bekjempe sykdommer, for å kunne utnytte muligheter ved avl og optimalt tilpasset fôr, for å lykkes med nye arter i oppdrett, og for å kunne utvikle produkter som markedene ønsker. Det trengs også kunnskap for å planlegge og tilrettelegge økonomiske, samfunnsmessige og politiske rammebetingelser slik at de kan bidra til å sikre næringens internasjonale betydning og Norges posisjon som ledende havbruks nasjon. Og ikke minst må næringen utvikle sin egen kunnskap for selv å styrke sin konkurransekraft. Foresightanalysen Havbruk 2020 tok utgangspunkt i at vi til tross for store utfordringer vil ha en blomstrende havbruks næring i 2020, og den peker på en rekke muligheter for vekst og verdiskaping i norsk havbruk. Med det store programmet HAVBRUK En næring i vekst, ønsker Forskningsrådet å bidra til en positiv utvikling ved å legge til rette for utstrakt samarbeid med næringen, forskning og myndigheter. Bevisst og langsiktig satsing på forskning og utvikling er en forutsetning for å ta ut det betydelige potensialet for havbruk i Norge. Prosjektgruppen Rolf Giskeødegård (prosjektleder), Kathrine Angell-Hansen, Kjell Maroni, Svein Hallbjørn Steien, Harald Sveier, Magny Thomassen, Lars Horn, Lars A. Ødegaard, Erik F. Øverland. 2 Visjon: Havbruksnæringen tar mål av seg til å bli vår viktigste vekstnæring. Det forutsetter at vi er i stand til å bygge opp grunnleggende kunnskap, og å utnytte kompetansen til å skape verdier og utvikle en lønnsom og bærekraftig næring.

3 Status for havbruksforskning i Norge Foto: Vidar Vassvik En undersøkelse som er utført av NIFU STEP, viser at Norge i 2003 brukte 1,65 mrd kr til marin forskning. Av dette ble 684 millioner brukt til havbruksforskning. Dette betyr en gjennomsnittlig årlig realvekst i havbruksforskningen på 6,5 prosent fra 2001 til Det er mer enn veksten i total FoU i Norge. Mer enn halvparten av havbruks forskningen ble utført i instituttsektoren, mens universitets- og høgskolesektoren og næringslivet sto for henholdsvis 18 og 29 prosent. Havbruksforskningsmiljøene har også lyktes i forhold til deltakelse i EU-prosjekter, og har 3,3 prosent EU-finansiering. Tilsvarende tall for total norsk FoU-virksomhet er 1,7 prosent. Norge har en rekke fremragende forskningsgrupper innen havbruksforskning, flere på høyt internasjonalt nivå. Mye av forskningen skjer i instituttsektoren der Akvaforsk, Fiskeriforskning, Havforskningsinstituttet, NIFES, SINTEF Fiskeri og havbruk og Veterinærinstituttet er sentrale. Viktige deler av havbruksforskningen skjer ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene Norges veterinærhøgskole og Norges handelshøgskole. I tillegg bidrar en rekke forskergrupper ved statlige høgskoler og andre forskningsmiljøer med viktig kompetanse. SSF og teknologiplattformer Programmet HAVBRUK En næring i vekst er Forskningsrådets viktigste satsing innen havbruk. Det gjennomføres også strategiske programmer ved sentrale forskningsmiljøer. To Senter for Fremragende Forskning bidrar med grunnleggende kunnskap; Aquaculture Protein Centre innen nye fôrråvarer og ernæring, og Ships and Ocean Structure innen teknologi. Flere av teknologiplattformene som er etablert gjennom FUGE, har klar relevans for havbruk. Mye av markeds- og samfunnsforskningen og forskning knyttet til sjømat og prosessering, produktutvikling og betydning for ernæring og helse, foregår i samarbeid med de nye programmene MAT og AREAL i Innovasjonsdivisjonen. Mer disiplinorientert grunnforskning skjer i programmer/aktiviteter i Vitenskapsdivisjonen. Næringsliv og havbruksstasjoner En viktig del av forskningen utføres av næringslivet, både i selve oppdrettsnæringen og i leverandørnæringene. Flere internasjonale firmaer har sine forskningsavdelinger for havbruk i Norge. Næringen bidrar selv til finansiering av forskning gjennom en avgift som forvaltes av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. De store havbruksstasjonene er sentrale forskningsplattformer for gjennomføring av havbruksforskning både nasjonalt og internasjonalt. I Norge har vi havbruksstasjoner ved Havforskningsinstituttet (Austevoll og Matre), ved Akvaforsk (Sunndalsøra og Averøy) og i Tromsø (Kårvika). Det finnes også flere mindre stasjoner og spesiallaboratorier. Næringslivet har etablert egne forskningsstasjoner, særlig i tilknytning til fôrindustrien. Videre gjennomfører næringslivet forskning i sjø knyttet til egne FoU-konsesjoner. 3

4 Viktige utfordringer Foto: Vidar Vassvik, K. J. Merok/Matforsk og Eksportutvalget for fisk Norge har gode forutsetninger for fortsatt vekst i havbruksnæringen. Vi har naturgitte fortrinn, gode forskningsmiljøer med høye ambisjoner, og en engasjert næring. Ny kunnskap er en forutsetning for at potensialet kan utnyttes fullt ut. Det innebærer å framskaffe grunnleggende kunnskap som går inn i kunnskapskjeden og gir grunnlag for innovasjon og nyskapning som næringen tar i bruk. Det innebærer også å legge til rette for at forskningsmiljøene kan bidra til å løse problemer samtidig som de utvikler kompetanse for mer langsiktige oppgaver, at det legges til rette for innovasjon og næringsutvikling, at næringen styrker sin FoU-kompetanse og at det er politisk vilje til satsing. Samordning og tverrfaglighet må stå sentralt for å oppnå gode løsninger. Utviklingen innen moderne bioteknologi, nanoteknologi og informasjons- og kommunikasjonsteknologi kan få stor betydning. Det blir viktig å implementere ny kunnskap og nye teknologier i havbruk, og å kommunisere næringens behov til disse teknologimiljøene. Markedsadgang og produktutvikling Langs Norges kyst er det mulig å oppdrette betydelige mengder fisk og andre organismer. Utfordringen er å få adgang til markedene og å produsere produkter som markedene etterspør. Laksenæringen vil fortsatt være bærebjelke i årene framover, og det trengs kunnskap som kan bidra til økt lønnsomhet og verdiskaping for laks. Videre blir det viktig å få til kommersiell produksjon av andre arter. I Norge er oppmerksomheten i første rekke rettet mot marine kaldtvannsarter. I dag er det særlig fokus på torsk, men 4 også andre arter er viktige. Vi trenger systemer slik at all produksjon og alle produkter kan utvikles innenfor akseptable rammer for bærekraft, miljø, dyrevelferd og trygg mat. Til dette trengs kunnskap på flere områder innen biologi, fôr og ernæring, helse, avl og genetikk, teknologi, dyrehelse, miljø, trygg mat, bærekraft, marked, økonomi og samfunn. Fôrråvarer som gir konkurransefortrinn Mangelen på tradisjonelt marint fôr er en stor utfordring og en begrensende faktor for videre vekst i oppdrett av fisk, både i Norge og internasjonalt. I første omgang gjelder det tilgangen på marint fett, men også marint protein vil kunne bli mangelvare. Riktig kvalitet på fôret har stor betydning både for fiskens vekst, helse og velferd, og for kvaliteten på produktet. Bruk av alternative fôrråvarer kan påvirke fiskehelse, produktkvalitet og aksept i markedet. Med ny kunnskap kan fôret utnyttes i produksjon av sjømat med spesifikke kvalitetsegenskaper. Helse Fisk og andre organismer i oppdrett må ha så god helse som mulig, både for å minimalisere forbruket av antibiotika og andre medikamenter, og for å unngå tap på grunn av sykdom i merdene. Kunnskap for å forebygge og bekjempe ulike sykdommer, inkludert parasitter, må omfatte diagnostikk, immunologi, epidemiologi og farmakologi. Vaksiner har vist seg å være meget effektive mot en del sykdommer, og det er en betydelig utfordring å videreutvikle og forbedre vaksiner og andre sykdomsforebyggende tiltak.

5 Havbruk i 2020 Utdrag fra scenariene «Bærekraft» Til tross for stadig tydeligere klimaendringer, global oppvarming og høye middeltemperaturer i sjøen fra Vestlandskysten til langt opp i Helgeland, har vi i 2020 en blomstrende og bærekraftig havbruksnæring med produkter som er mer ettertraktet enn noensinne. Bærekraft sikres gjennom ny teknologi og vekst, og Norge er storeksportør både av ulike fiskeprodukter og av kunnskap og teknologi innen marin bærekraft. Økt sjøtemperatur førte lenge til for tidlig kjønnsmodning og sykdom hos fisken. Samtidig bidro ekstremværet i vinterhalvåret til lavere gjennomsnittlig sjøtemperatur vinterstid i Nord-Troms og Finnmark, og hyppige og heftige vinterstormer økte risikoen for havari og rømming. Omkring 2010 ble klimaendringer og spørsmålet om å bruke ressursene på en bærekraftig måte helt sentralt i verdens matvareprogram og for bekjempelse av sult. Store områder langs ekvator var i ferd med å bli uproduktive og avsvidde, og verden vendte sin oppmerksomhet mot havene. Miljø, bærekraft og bekjempelse av sult sto øverst på den globale agendaen, sammen med nye og mer langsiktige miljøutfordringer som vil bli avgjørende framover mot I 2020 er det klart at det ikke er nok med gode overvåkingssystemer og moderate reguleringer. Det snakkes om nedsmelting av polene, temperaturer som synker og Golfstrømmen som stopper opp. Spørsmålet er hvordan vi kan produsere gode kvalitetsprodukter på måter som motvirker eller forholder seg konstruktivt til denne utviklingen. «Marked uten grenser» I 2020 er sjømat viktigere enn landbruksprodukter i et integrert matmarked. På grunn av effektive prosesser har norsk havbruksnæring lykkes i et globalt matvaremarked, særlig basert på automatisering og langsiktig prosessplanlegging. Næringen har en meget sterk posisjon i forhold til forvaltning og arealbruk langs kysten, samtidig som den har en struktur som er tilpasset det globale markedets krav. På grunnlag av unik kompetanse innen kjerneområder som avl, Foto: Vidar Vassvik 5

6 Foto fra venstre: Pia Kupka Hansen, K. J. Merok / Matforsk, K. J. Merok / Matforsk, Eksportutvalget for fisk helse, drift, slakting og fôr, er Norge en konkurransedyktig leverandør av råvarer til et massemarked for rødfisk og av nisjeprodukter innen hvitfisk og skalldyr. Veien fram til denne suksessen har vært lang og tornefull. Oppdrettsnæringen ble rundt rammet av en rekke konkurser fordi produksjonen av nye arter var basert på prosess teknologi utviklet for lakseoppdrett. Nye arter krevde imidlertid nye produksjonskonsepter. Etablering av Statfisk i 2005 etter modell fra Statoil, var et avgjørende gjennombrudd som ga grunnlag for utvikling av et helt nytt innovasjons system. Selskapene innså etter hvert at kunnskapen om ny prosessteknologi som ble utarbeidet i samarbeid med Statfisk, var deres viktigste konkurransefortrinn og en nøkkel til etablering av produksjon i mange deler av verden. Norges naturgitte fortrinn i kystnære havområder bidro også vesentlig til at vi beholdt en ledende posisjon på det globale matvaremarkedet. Produksjonen skjer nå etter nøye spesifikasjon fra matvarekjedene, som er svært krevende kunder. Primærproduksjon og en del bearbeiding drives av selvstendige norske produsenter. Utnyttelse av biprodukter fra de store produksjonsvolumene har gitt grunnlag for ny bioteknologisk industri, mens marine organismer som blåskjell og kråkeboller gir grunnlag for nisjeproduksjon av funksjonell mat. «En ny næringsnøytralitet» Oppdrettsnæringen har utviklet seg i en virkelighet som er blitt stadig mer Europa-orientert. I 2020 er Norge med i et reformert og styrket EU, kalt Unionen av Frie Demokratiske Stater (EUS) som også omfatter Europas nordområde med Baltikum, Finland og Island i tillegg til Skandinavia. Naturgitte forhold gjør at regionen til en viss grad oppfattes som en periferi i Unionen som strekker seg fra Svalbard i nord til Middelhavet i sør, og fra Island i vest til Tyrkia i øst. Likevel har skandinaver sentrale roller i det politiske systemet i Europa, og EUS spiller en viktig rolle for næringsutviklingen i nordområdene. Innholdet i begrepet næringsnøytralitet er blitt omformet, fra å betegne en situasjon hvor det offentlige spiller samme rolle overfor alle næringer, til å betegne det offentliges nøytrale rolle som formidler av demokratiske vedtak om hvilke næringer som det bør satses på. På det næringspolitiske feltet i EUS har Norge en spesielt viktig rolle innenfor det marine og det maritime området. Norge og Island er sentrale i forvaltningen av både fisk og andre levende ressurser, og av mineraler og andre verdifulle stoffer som utvinnes fra havet og havbunnen. På tross av en perifer posisjon og hardt klima har nordregionen et variert næringsliv, bl.a. basert på kunnskapsintensiv høsting og foredling av fornybare ressurser. Utviklingen innen transport og logistikk har gjort det mulig for norske aktører å levere fersk sjømat til Europa på en kostnadseffektiv måte. 6

7 «Fôr for alle» I den internasjonale havbruks- og akvakulturvirksomheten har mangelen på marint fôr vært en avgjørende flaskehals i nesten hele perioden fram til Presset på produsentene om ikke å bruke fisk som fôr til fisk, ble stadig sterkere. Som en reaksjon på dette, blir fisk som tidligere ble brukt til fôr, nå utnyttet som råvare for salgbare og populære sjømatprodukter. Det viste seg etter hvert umulig å opprettholde tilstrekkelig nivå på fangst av marine arter til fôr, på tross av forsøk på å høste av krill og på å etablere fangst av andre arter på lavere trofisk nivå. Høsting på lavere trofisk nivå har bidratt noe, men på langt nær tilstrekkelig, og produkter basert på slikt fôr er blitt et knapt gode. Framstilling av konvensjonelt fôr skjer derfor til en meget høy kostnad. Ved hjelp av avansert bioteknologi ble det imidlertid utviklet alternative fôrkilder som kompenserer for liten tilgang på marine fettsyrer og sikrer tilstrekkelig protein til fôrproduksjonen. Eksempler på dette er encelleproteiner basert på naturgass, fettproduserende omega-3-alger, høyerestående landplanter som også produserer «marine» omega-3-fettsyrer, bioprotein og lignin fra trevareindustrien. De nye fôrråvarene produseres kostnadseffektivt både nasjonalt og lokalt nær markedene rundt omkring i verden, og tïlgangen er effektiv og god. Med kreativ forskningsinnsats ble store utfordringer knyttet til miljøgifter og forurensnings problematikk løst effektivt, og i 2020 har norsk oppdrettsnæring en sterk posisjon i forhold til et segmentert marked, preget av en rekke nye arter og etterspørsel etter spesielle produkter. «Havbruksuniversitetet» I 2020 har Norge styrket sin posisjon som leverandør av sjømat til det internasjonale markedet. Laks er fortsatt bærebjelken i norsk havbruk, men andre arter som torsk, blåskjell, kveite, hummer og kamskjell er også viktige. Torsk og blåskjell er volumprodukter, mens de andre artene utgjør nisjeprodukter til høyt betalende markeder. Fisken bearbeides til halvfabrikata i Norge og transporteres som filet til markedene. Etter at det kom tunge miljøavgifter på transport med lastebil, er mye av transporten ut av landet lagt over til jernbane. Det er også etablert store omlastingsterminaler i Narvik og ved Gardermoen. Den enkeltfaktoren som har hatt størst betydning for den positive utviklingen av norsk havbruksnæring, var opprettelsen av Det norske havbruksuniversitetet i Det skjedde etter at det i lang tid hadde vært problemer med å implementere kunnskap til næringsvirksomhet. Havbruksuniversitetet la vekt på flerfaglig og problemløsende forskning. Dette innebar et utstrakt samarbeid med grunnforskningsmiljøer over hele verden og bidro til økt forståelse for forskningens betydning i næringen. Illustrasjon: Jon Solberg 7

8 Strategiske anbefalinger Foto: Sintef De strategiske anbefalingene står for prosjektgruppens egen regning. Prosjektets resultater, analyser og anbefalinger vil gi verdifulle innspill til Forskningsrådets videre arbeid. For at norsk havbruksnæring skal lykkes og utvikle seg til en grensesprengende, kunnskaps basert eksportnæring, må det satses bevisst og langsiktig. Historien har vist at det er viktig å koble avansert forskning til strategier og bedriftsutvikling, og samarbeid mellom bedrifter, myndigheter og forskningsinstitusjoner vil være avgjørende også i framtiden. Foresight analysen gir grunnlag for flere strategiske anbefalinger: Næringen må øke markedsinnsatsen Forholde seg aktivt til trender, finne svar på nye krav og behov og bygge kunnskapen inn i produktene i form av smarte løsninger. Øke bruken av forskning til kontinuerlig forbedring og i større innovasjonsprosesser. Etterspørre og implementere ny kunnskap innen nano- og materialteknologi, bioteknologi og IKT. Evne å kommersialisere flere arter og drive differensiert produksjon med havbruk og tradisjonelle fiskerier som komplementære og ikke rivaliserende aktiviteter. Myndighetene har mange roller og må Sørge for tilgang til markedene gjennom handelspolitikk og annen regulering. Føre en aktiv og engasjert næringspolitikk og bidra til å styrke virkemiddelapparat. Sikre offentlig finansiert kunnskapsbase og utvikle finaniseringsmodeller som stimulerer til innovasjon. Ta et overordnet ansvar for forvaltning av ressursene og bidra til at næringen kan utøves bærekraftig både i økologisk og etisk forstand. Forskningen må bidra til faglig utvikling og til praktisk avendelse av nye metoder og kunnskaper. Forskningsmiljøene må drive kunnskapsutvikling som er konkurransedyktig internasjonalt, og forholde seg til de verdiskapingsprosessene som foregår i havbruksnæringen. Biologisk og teknisk forskning vil fortsatt være viktig for utviklingen av moderne havbruk, ikke minst for å bidra til produksjonsprosesser som ivaretar både økonomisk effektivitet, hensyn til oppdrettsorganismenes helse og velferd og ikke påvirker miljøet negativt. Forskning om marked, økonomi og samfunn må prioriteres, og tverrfaglig og tverrinstitusjonell innsats blir viktig for å løse store og kompliserte utfordringer. Fotocollage forside: Merd/ Vidar Vassvik, ny merd/ SINTEF, torsk/eksporutvalget for fisk. Nano/ Pjotr Rotkiewics, stålbjelker/norsk Hydro, dråpe/zefa/scanpix, mobiltv/ Finn Halvorsen, gutt/ bildet er hentet fra Scitorium s interaktive dna, laboratorium utviklet i samarbeid med FUGE og Biotek2020 for forskningsdagene Foto Jarle Breivik. Design: Melkeveien Designkontor. Trykk: Printhouse as. Oslo, april Stensberggata 26 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Programmets hjemmeside: Prosjektets nettside: > Havbruk

Utfordringene er på bordet Hvilken rolle vil Forskningsrådet spille for å løse dem?

Utfordringene er på bordet Hvilken rolle vil Forskningsrådet spille for å løse dem? Innovasjon i havbruk teknologi for marin biomasseproduksjon TEKMAR 2004, Trondheim 17. 18. november Utfordringene er på bordet Hvilken rolle vil Forskningsrådet spille for å løse dem? Avdelingsdirektør

Detaljer

Forskning for vår viktigste vekstnæring. Stort program HAVBRUK en næring i vekst

Forskning for vår viktigste vekstnæring. Stort program HAVBRUK en næring i vekst Forskning for vår viktigste vekstnæring Stort program HAVBRUK en næring i vekst Forskning er en av forutsetningene for at norsk havbruk i løpet av en 30-årsperiode har utviklet seg til verdens ledende

Detaljer

Norsk havbruksforskning Viktig i nord, i Norge, i verden. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik

Norsk havbruksforskning Viktig i nord, i Norge, i verden. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik Norsk havbruksforskning Viktig i nord, i Norge, i verden Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik Havbruk en forskningssuksess (I) Halvparten av total norsk sjømatproduksjon Viktig eksportnæring Ledende

Detaljer

HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder. Havbruksprogrammet

HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder. Havbruksprogrammet HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder Havbruksprogrammet Norsk havbruksnæring en forskningssuksess Norge er en av verdens ledende produsenter av laks Internasjonalt ledende forskningsmiljøer

Detaljer

HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet

HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator Havbruksprogrammet Figure A1.1 - World production (million tonnes) from capture fisheries and aquaculture Excluding aquatic plants Source

Detaljer

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008 Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008 Liv B. Ulriksen Adm. Dir Nofima Marin Akvaforsk Fiskeriforskning Matforsk Norconserv 2008 Fusjon Hovedkontor Tromsø

Detaljer

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle Adm.direktør Arvid Hallén Forskning og næring skjer innenfor politiske rammer Suksesshistorie både for verdiskaping og forskning I

Detaljer

Store programmer som virkemiddel

Store programmer som virkemiddel HAVBRUK En næring i vekst 2006-2015 Liv Holmefjord Programstyreleder, Havbruksprogrammet Store programmer som virkemiddel Realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer Langsiktige 10 år Målgrupper:

Detaljer

Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender. Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd

Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender. Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd Portefølje marine arter i HAVBRUK 50 000 000 40 000 000 30 000 000 Torsk,

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

HAVBRUK en kunnskapsbasert næring

HAVBRUK en kunnskapsbasert næring HAVBRUK en kunnskapsbasert næring Adm.dir. Arvid Hallén Norges forskningsråd Havbrukskonferansen 2006 Utvikling og forvaltning av kunnskap og teknologi har aldri vært viktigere Avansert kunnskap er avgjørende

Detaljer

Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2. Aud Skrudland Leder av programstyret

Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2. Aud Skrudland Leder av programstyret Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2 Aud Skrudland Leder av programstyret Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2 Stø kurs mot nye muligheter Videreføre vinnerresept Møte nye utfordringer

Detaljer

Marine næringer i Nord-Norge

Marine næringer i Nord-Norge Marine næringer i Nord-Norge - mulig fremtidig verdiskaping Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk Presentert på "Framtid i Nord kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping" Tromsø 27.juni 2013

Detaljer

Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø

Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø Forskningens rolle i MAREANO: Forskningsrådets medvirkning og muligheter for finansiering Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø 3. oktober 2006 Mareano Forskningsrådet Norge trenger

Detaljer

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Havbruk 2020 Grensesprengende hvis Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Paul Birger Torgnes Fjord Marin ASA Veivalg 21, Radisson SAS Plaza Hotell,

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Arbeiderpartiet Havet, folket og maten. Bent Dreyer. Innhold. Havet som spiskammer. Utfordringer. Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet Havet, folket og maten. Bent Dreyer. Innhold. Havet som spiskammer. Utfordringer. Arbeiderpartiet Havet, folket og maten Bent Dreyer Innhold Havet som spiskammer Utfordringer 1 Europe, according to Yanko Tsvetkov Konkurransekraft i en global økonomi Verdiposisjon Lav Normal Høy Kostnadsposisjon Lav

Detaljer

5.1 Visjon. videreutvikling av en stor havbruksnæring. Motivasjonen for å tilrettelegge for en ekspansiv utvikling er basert på erkjennelsen om at:

5.1 Visjon. videreutvikling av en stor havbruksnæring. Motivasjonen for å tilrettelegge for en ekspansiv utvikling er basert på erkjennelsen om at: S I D E 3 8 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø 5.1 Visjon Tromsø kommune er en mangfoldig og stor havbrukskommune. Det noe unike gjelder nærheten til FoU miljøer og det faktum at nesten samtlige

Detaljer

Verdier fra havet - Norges framtid. Samfoto

Verdier fra havet - Norges framtid. Samfoto Samfoto Visjon for regjeringens verdiskapingspolitikk Et kystsamfunn der ungdommen vil bo Et kystsamfunn der en høyteknologisk marin næring er en viktig bærebjelke Et levende kystsamfunn der havets frukter

Detaljer

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge 06.12.2006 TEKMAR 2006 BRITANNIA,TRONDHEIM Marin sektor - nasjonalt - naturgitte fordeler Verdens nest

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger

Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Veivalg 21 Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge Veivalg 21 Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Kjære alle bidragsytere og deltagere på konferansen.

Detaljer

HAV21 og nordområdene. Tittel. Og undertittel skal være. Lars Horn, leder HAV21-sekretariatet. Nordområdekonferansen 2012, 28.

HAV21 og nordområdene. Tittel. Og undertittel skal være. Lars Horn, leder HAV21-sekretariatet. Nordområdekonferansen 2012, 28. Tittel HAV21 og nordområdene Lars Horn, leder HAV21-sekretariatet Og undertittel skal være her Nordområdekonferansen 2012, 28. november HAV21 peker mot nord Nordområdene er en hovedprioritering i HAV21:

Detaljer

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon

Detaljer

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi Bent Dreyer Nofima Innhold Naturgitte fortrinn og ulemper Status Utfordringer Mange og til dels motstridende mål Mål Bærekraft (max. volum)

Detaljer

Marin næring Innovasjon Norge

Marin næring Innovasjon Norge Marin næring Innovasjon Norge Innovasjon Norge Arktis - Tidligere Innovasjon Norge Troms og Finnmark - Kontorsteder i Vadsø, Alta og Tromsø samt et prosjektkontor på Svalbard - Tilpassing til ny tid og

Detaljer

Dette er SINTEF Mai Teknologi for et bedre samfunn

Dette er SINTEF Mai Teknologi for et bedre samfunn Dette er SINTEF 2011 Mai 2011 Vår visjon: Vår rolle Skape verdier gjennom kunnskap, forskning og innovasjon Levere løsninger for bærekraftig utvikling Utvikle og drifte forskningslaboratorier Sette premisser

Detaljer

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan MARINFORSK ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan Avslutningskonferanse for Havet og kysten Hurtigruten, 7.-9. april 2015 Peter Gullestad Signaler fra divisjonsstyret

Detaljer

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Programkonferansen HAVBRUK 2004 23. 24. mars 2004 Clarion Hotell, Gardermoen Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Direktør Karin Refsnes Norges forskningsråd, Divisjon for

Detaljer

Ny marin satsing og forskningsagenda

Ny marin satsing og forskningsagenda 1 Ny marin satsing og forskningsagenda Harald Ellingsen Institutt for marin teknikk Høstkonferansen Frøya Torsdag 8. nov. 2012 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU mars 2 Institutt for marin

Detaljer

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Sjømat kan gi Norge et nytt haveventyr.

Sjømat kan gi Norge et nytt haveventyr. Frokostmøte, Bergen Næringsråd 23. januar 2013 Sjømat kan gi Norge et nytt haveventyr. V / Karl A. Almås SINTEF Fiskeri og havbruk AS Technology for a better society 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

DEN MATALLIANSEN ET SKAPENDE FOU-PARTNERSKAP FOR HAVBRUK OG LANDBRUK

DEN MATALLIANSEN ET SKAPENDE FOU-PARTNERSKAP FOR HAVBRUK OG LANDBRUK Fiskeridepartementet Landbruksdepartementet DEN MATALLIANSEN ET SKAPENDE FOU-PARTNERSKAP FOR HAVBRUK OG LANDBRUK 30.10.2003 Innhold 1 Innledning... 3 2 Matproduksjonen i Norge... 3 3 Forskningsinstituttene...

Detaljer

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Politisk forankring BIOENERGI: Regjeringens bioenergistrategi (2008) Adresserte forskningsbehov over et

Detaljer

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt, CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:

Detaljer

Norge 4.0 omstilling og innovasjon i marin næring Anita Krohn Traaseth Administrerende direktør, Innovasjon Norge

Norge 4.0 omstilling og innovasjon i marin næring Anita Krohn Traaseth Administrerende direktør, Innovasjon Norge Norge 4.0 omstilling og innovasjon i marin næring Anita Krohn Traaseth Administrerende direktør, Innovasjon Norge Marin næring i Innovasjon Norge Fakta: Marin næring i Innovasjon Norge 100 års erfaring

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand Havforskningsinstituttet Et forskningsinstitutt for Nærings- og fiskeridepartementet Med omlag 750 tilsette er Havforskingsinstituttet

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.

Detaljer

Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa

Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa v/ Torleif Paasche, Norges Fiskarlag Foto: Aslak Kristiansen 1 Godt vannmiljø En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa Status for norske fiskerier

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten 1.1 Kort historikk 1.2 Norskekysten S I D E 6 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø Fiskeoppdrett er en relativt ny næring i Norge. Så sent som i 1960 begynte man å teste ut mulighetene for å drive

Detaljer

Havbruk 2020 Grensesprengende. En foresightanalyse

Havbruk 2020 Grensesprengende. En foresightanalyse Havbruk 2020 Grensesprengende hvis En foresightanalyse Norges forskningsråd 2004 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01 Publikasjonen kan

Detaljer

Havbruk 2020 Grensesprengende. En forsightanalyse

Havbruk 2020 Grensesprengende. En forsightanalyse Havbruk 2020 Grensesprengende hvis En forsightanalyse Norges forskningsråd 2004 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01 Publikasjonen kan

Detaljer

FKDs rolle framover: Langsiktig ressursforvaltning for samfunnet og stimulering til bærekraftig verdiskaping

FKDs rolle framover: Langsiktig ressursforvaltning for samfunnet og stimulering til bærekraftig verdiskaping FKDs rolle framover: Langsiktig ressursforvaltning for samfunnet og stimulering til bærekraftig verdiskaping Innlegg på Møteplass Marin 20. april ved Departementsråd Jørn Krog FKDs 1999-strategi Fra næringsreguleringer

Detaljer

Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver og programkoordinator

Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver og programkoordinator Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver og programkoordinator Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2 «Stø kurs mot nye muligheter» - HAV21 Videreføre vinnerresept

Detaljer

En foresight-analyse. Foresight Havbruk. Samling 1. Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen 27.november 2003 CREATE

En foresight-analyse. Foresight Havbruk. Samling 1. Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen 27.november 2003 CREATE Foresight Havbruk Samling 1 Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen 27.november 2003 Norsk havbruk 2020 Program 10:00 10:15 Velkommen. Presentasjon av arbeidet med stort havbruksprogram i Norges forskningsråd

Detaljer

Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge?

Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Div.dir. Anne Kjersti Fahlvik store satsinger Biomedisinske sensorer; Biomedisinsk diagnostikk Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Strategisk relevant

Detaljer

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef Utdanningsvalg i ungdomsskolen Hans Inge Algrøy Regionsjef Norsk matproduksjon 4 000 000 3 500 000 Produsert mengde ( 1000 kg) 3000000 2 500 000 2000000 1500000 1000000 500000 0 Skall- og blødtdyr Villfanget

Detaljer

Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring

Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring Husøy 22. august 2014 Christina Abildgaard, Dr. scient, avdelingsdirektør Glipper det for forsknings- og virkemiddelaktørene

Detaljer

Bærekraftige fôrressurser

Bærekraftige fôrressurser Bærekraftige fôrressurser Trond Mork Pedersen Direktør forretningsområde ingrediens 24.08.2009 test 1 Nofima konsernet Nofima 470 ansatte ca 200 forskere Omsetning ca 460 mnok Hovedkontor i Tromsø Forskningsavdelinger

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen Næringsliv i Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett

Detaljer

NÆRINGSPOLITISK NOTAT

NÆRINGSPOLITISK NOTAT NÆRINGSPOLITISK NOTAT Fra: Dato: LO, NNN, Fellesforbundet, Industri Energi og Sjømat Norge 25. august 2017. Norge trenger en bedre strategi for sjømatnæringen For å skape verdier og arbeidsplasser i sjømatnæringen

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox Kunnskapssatsing med nye byggesteiner Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Stortingsmelding om innovasjon Stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning til høyere utdanning

Detaljer

HAVBRUK egne program i Forskningsrådet i flere år

HAVBRUK egne program i Forskningsrådet i flere år Program: HAVBRUK En næring i vekst 2006-2015 Presentasjon mai 2006 HAVBRUK En næring i vekst 2006-2015 Visjon HAVBRUK Vår viktigste vekstnæring Dette forutsetter: Grunnleggende kunnskap Utnytter kompetansen

Detaljer

FoU-virkemidler for skognæringen. Petter Nilsen

FoU-virkemidler for skognæringen. Petter Nilsen FoU-virkemidler for skognæringen Petter Nilsen Forskjellige programmer som støtter FoU rettet mot «Skognæringen»: BIONÆR - bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst?

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst? Hvordan sikre bærekraftig vekst? Aina Valland, direktør miljø Disposisjon Definisjon på bærekraft Vekst i næringen Mål Handling basert på fakta, ikke fete overskrifter kift i media Hvordan sikre bærekraftig

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet

Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet 8. November 2012 Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 Rapport i 1999 (2010, 2020, 2030) Hva har skjedd på ti år?

Detaljer

Verdiskaping basert på produktive hav i 2050

Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA) Seniorrådgiver Trude

Detaljer

Innspill til nasjonal strategi for bioteknologi

Innspill til nasjonal strategi for bioteknologi Kunnskapsdepartementet v/statssekretær Kyrre Lekve Tromsø, 11.februar 2011 Innspill til nasjonal strategi for bioteknologi Vi takker for muligheten til å komme med innspill til den nye nasjonale strategien

Detaljer

Utlysningsnotat for søknader 2011 innenfor Havbruksprogrammet

Utlysningsnotat for søknader 2011 innenfor Havbruksprogrammet Utlysningsnotat for søknader 2011 innenfor Havbruksprogrammet Innledning HAVBRUK en næring i vekst (2006-2015) er Forskningsrådets sentrale virkemiddel for en bredt anlagt forskning rettet mot trygg, effektiv

Detaljer

Verdiskaping i blå-grønn sektor

Verdiskaping i blå-grønn sektor Verdiskaping i blå-grønn sektor Reid Hole, Prorektor Forskning og Utvikling 15. Mars 2017 «Nærhet og samarbeid mellom kunnskapsinstitusjonen Nord universitet og samfunns- og arbeidslivet skaper vekst»

Detaljer

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel

Detaljer

Pressekonferanse Aqua Nor - Trondheim

Pressekonferanse Aqua Nor - Trondheim Pressekonferanse 12.08.2003 Aqua Nor - Trondheim Fiskeriminister Svein Ludvigsen Menneskers innsatsvilje og fantasi skaper velstand Man kan ikke vedta verdiskapning Politikken kan gi rom for den, eller

Detaljer

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet Programplanutvalget Forskning er nøkkelen til omlegging energisystemet Energiomlegging og kutt i klimagasser er vår tids største prosjekt Forskningsinnsats nå, vil gjøre totalkostnaden lere X Samling energiforskningen

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Hvordan utnytter havbruksnæringen forskningsresultatene? Noen eksempler: Før nå - fremover Cato Lyngøy Pan Fish ASA

Hvordan utnytter havbruksnæringen forskningsresultatene? Noen eksempler: Før nå - fremover Cato Lyngøy Pan Fish ASA Hvordan utnytter havbruksnæringen forskningsresultatene? Noen eksempler: Før nå - fremover Cato Lyngøy Pan Fish ASA Matmarkedet i verden Det konsumeres ca 225 millioner tonn mat i EU Av dette er 55 millioner

Detaljer

Virkemidler for økt bearbeiding og lønnsomhet i sjømatnæringen

Virkemidler for økt bearbeiding og lønnsomhet i sjømatnæringen Virkemidler for økt bearbeiding og lønnsomhet i sjømatnæringen Bent Dreyer 15.-16.01.13 Årsmøte NNN 1 Verdens fremste sjømatnasjon Sosial bærekraft Bearbeidingsgrad Økonomisk bærekraft Lønnsomhet Økologisk

Detaljer

Veivalg 21. Invitasjon til konferanse tirsdag 3. mai 2005. Forskning og teknologi former framtiden også i Norge

Veivalg 21. Invitasjon til konferanse tirsdag 3. mai 2005. Forskning og teknologi former framtiden også i Norge Veivalg 21 Forskning og teknologi former framtiden også i Norge Invitasjon til konferanse tirsdag 3. mai 2005 Radisson SAS Plaza Hotel Sonja Henies plass 3, Oslo Veivalg 21 Forskning og teknologi former

Detaljer

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim Innledning Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim 1970 1972 1974 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 Driftsutgifter til FoU i UoH- og instituttsektor

Detaljer

Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen

Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen Ragnar Tveterås Seminar Fremtidige muligheter innen fiskeriteknologi, 16. august 2012 Den globale kunnskapsnav modellen Miljø attraktivitet

Detaljer

F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger

F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger Kort om Aqua Gen Forvalter verdens første familiebaserte avlsprogram for atlantisk laks, etablert 1971 1974 Etablert på materiale samlet

Detaljer

Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst

Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Formidling av forskning hvem har ansvaret? Hvilke planer har FHF i forhold til å gjøre resultater fra prosjektene tilgjengelige for

Detaljer

Havteknologi - kan havbruk høste fra offshore og maritime næringer? TEKMAR 2015 1. desember 2015

Havteknologi - kan havbruk høste fra offshore og maritime næringer? TEKMAR 2015 1. desember 2015 Havteknologi - kan havbruk høste fra offshore og maritime næringer? TEKMAR 2015 1. desember 2015 Atle Minsaas, PhD Vice President Strategic R&D MARINTEK Potensiale for utvikling på tvers av næringene Oppdraget

Detaljer

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Forskningsrådets globaliseringsprosjekt workshop 3 I Å finne globale ordninger for å refordele

Detaljer

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge Hell 21.01.2014. Yngve Myhre Agenda Dette er SalMar Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling

Detaljer

Vi bidrar til utvikling av mennesker, virksomheter og næringer!

Vi bidrar til utvikling av mennesker, virksomheter og næringer! Vi bidrar til utvikling av mennesker, virksomheter og næringer! Nord-Norge - Europas framtidige ressurssenter Olje, gass, energi Mineraler Sjømat, fiskeri Marin bioteknologi Reiseliv, natur Norge et politisk

Detaljer

Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier?

Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier? 1 Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier? Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og havbruk TEKMAR 2006 2 Bakgrunn! Havbruksnæringen :! fra 0 600 000 tonn laksefisk på 35 år! laks skal utvikles

Detaljer

Forskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter. Ivan C. Burkow Konsernsjef

Forskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter. Ivan C. Burkow Konsernsjef Forskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter Ivan C. Burkow Konsernsjef www.norut.no Satsing i nord for hele nasjonen Nasjonen forsker for 42 mrd (1,8% av BNP og finansiert 46% fra det

Detaljer

Tenke globalt, handle lokalt

Tenke globalt, handle lokalt Tenke globalt, handle lokalt NORGES UNIKE FORTRINN Vår lange kystlinje, med store sjøarealer og god vannutskifting, har gitt Norge helt unike fortrinn med tanke på havbruksbasert matproduksjon. De naturgitte

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Kommuneplankonferansen Orientering om aktuelle utfordringer for havbruksnæringa Hans Inge Algrøy Bergen, 28.10. 2009 Mange gode drivkrefter FOTO: Eksportutvalget for fisk/meike Jenssen Verdens matvarebehov

Detaljer

INVITASJON. Forskningsrådet ønsker innspill på nasjonale utfordringer der. bioteknologisk FoU kan bidra til løsninger

INVITASJON. Forskningsrådet ønsker innspill på nasjonale utfordringer der. bioteknologisk FoU kan bidra til løsninger INVITASJON Forskningsrådet ønsker innspill på nasjonale utfordringer der bioteknologisk FoU kan bidra til løsninger Bakgrunn Forskningsrådet starter nå en prosess som skal lede fram til retning og satsingsområder

Detaljer

Muligheter i Horisont 2020

Muligheter i Horisont 2020 Muligheter i Horisont 2020 Inger Nordgard Internasjonal stab, Forskningsrådet Horisont 2020 Samfunnsutfordringene Helse, demografi og velvære Matsikkerhet, marin og maritim forskning, bærekraftig landbruk

Detaljer

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på? UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på? 2111 2005 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi:

Detaljer

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Finansiell støtte til forskning og innovasjon Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Innovation Union Scoreboard 2014 17. plass Det norske paradoks 25 20 15 10 5 0 R&D % GDP 21 Industry % GDP 18 Innovative

Detaljer

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Fiskerinæringen i framtiden Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Norges Fiskarlag Har 183 lokale fiskarlag langs hele kysten Representerer alle typer fiskefartøy de minste kystfartøy

Detaljer

Hindringer for innovasjon i fiskeri- og havbruksnæringen. Heidi Wiig Aslesen, NIFU STEP.

Hindringer for innovasjon i fiskeri- og havbruksnæringen. Heidi Wiig Aslesen, NIFU STEP. ROM FOR SAMARBEID: Hindringer for innovasjon i fiskeri- og havbruksnæringen. Heidi Wiig Aslesen, NIFU STEP. TEKMAR 2005: Innovasjon i havbruk - teknologi for marin biomasseproduksjon.trondheim, 7. og 8.

Detaljer

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse Sjur S. Malm Lerøy Seafood Group 1 1 Historie Lerøy Seafood Group kan spore sin opprinnelse tilbake til 1899. Siden 1999 har

Detaljer

Fiskerinæringen frem fra glemselen -

Fiskerinæringen frem fra glemselen - Fiskerinæringen frem fra glemselen - et historisk perspektiv på utviklingen i næringen, ispedd noen vyer for fremtiden. Bent Dreyer Innhold Den blå åker Norge som global leverandør av sjømat Naturgitte

Detaljer