DE UNGE KIRKER OG DERES FRIHET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DE UNGE KIRKER OG DERES FRIHET"

Transkript

1 DE UNGE KIRKER OG DERES FRIHET av STEPHEN NEILL Uhuru, Uhurt~. Dette ropet vil over alt lyde i mine $rer om jeg senere i ir kan foreta en ny reise ti1 Afrika. Det vil lyde pi forskjellige sprik, men betyr over alt det samme: Frihet, uavhengighet. Alle de folk som en tid l~ar levd under vestlige makters herreduimme, er fylt av den samme iver for uavhengighet, og legger for dagen en naiv overbevisning om at uavhengigheten vil bety en gullalder. I virkeligheten har uavhengigheten i nesten hvert eneste tilfelle f$rt ti1 en mengde nye problemer, som vi s% tragisk har sett det i Kongo, og andre steder har den brakt nye pikjenninger, spenninger og $konomiske vansker. Likevel er $nsket om % styre sine egne saker helt naturlig. Vi mi respektere det og akseptere det, og vi kunne ikke forandre det selv om vi $nsket i gj#re det. Det tjener ti1 kirkenes heder at de har h#rt ropet om frihet lenge f$r det ble h$rt av regjeringene, og at de tok skritt for i skape uavhengige og selvstyrte kirker f$r staten tok tilsvarende skritt i offentlige saker. Blant medlemmene i Kirkenes Verdensrid er n2 et stort antall selvstyrte kirker i Asia og Afrika, og noen fi ogsi i Stillehavet. I India, som ellers, gikk den kirkelige uavhengighet forut for den politiske. Og i de spente dagene f$r Indias uavhengighets-erklzring var kirken faktisk den eneste instans som lzrte folket demokratiske prinsipper. Kongresspartiet, ledet av Ghandi og Nehru, var en meget autokratisk st$rrelse med full kontroll ovenfra. I kirken lzrte tusener av menn og kvinner i ta ansvarlige avgj$relser etter demokratiske retningslinjer, og 2 forsti de prinsipper som disse retningslinjene er basert pi. 5 - Norik Tidukrif for Mirjoo

2 DANNELSEN AV UAVHENGIGE KIRKER Det mi at kirkene har vzrt sene ti1 i forsti at de unge kirkene soin de hadde fitt vzre med i skape en dag mitte Ixre i sti pi egne ben. Misjonzrene hadde nesten uten unntak inntatt eller blitt f@rt inn i den styrendes posisjon. Avgj@relsene ble tatt i Vesten, og misjonzrene var dem som skulle f@re dem ut i livet. De unge kirker var ikke en gang kolonier. Systemet var mer likt det soin portugiserne har anvendt, nir de erklzrer at deres afrikanske besiddelser er en del av Portugal. En oversj@isk kirke ble ganske enkelt betraktet som en del av sendekirken. Den indiske kirken var en del av den engelske kirken. Dette betydde f. eks. at den engelske b@nnebok i hver detalj initte oversettes ti1 Indias sprik nten noen tilpasning ti1 indiske forliold. Det er lett i se hvorfor misjonsselskapene og misjonzrene inntok en slik holdning. Selv kjente de bare en kirke, og bevisst eller ubevisst reproduserte de den kirken i alle detaljer i det land de kom til. Flertallet av dem som ble omvendt, var enkle mennesker, Ute av stand ti1 5 bed@mme teologiske sp@rsmil, og likesom sine venner inisjonzrene ukjent med enhver annen form av den kristne kirke. Det eneste punkt bvor misjonzrene tok hensyn ti1 andre, var i bibeloversettelsen, som ble det f@rste eksempel pi misjonssamarbeid. Det syntes d urimelig at det skulle eksistere flere oversettelser pi ett sprik, at misjonzrene her si i si ble tvunget ti1 5 samarbeide. Men den totale avhengighet av hjemmekirken kunne ikke fortsette for alltid. F@r eller siden mitte det bli en forandring. 1 Vesten begynte enkelte misjonsledere i reise sp@rsmilet. Sekretaren for Church Missionary Society i London, Henry Venn, pr@vde i irene fra 1851 og utover i f i bide misjonzrer og inisjonsvenner ti1 % se misjonsfeltene som kirker, som f@r eller siclen nlitte bli uavhengige. Det var han som laget uttrykket uinisjonens euthanasia: Det beste som kan skje med misjonen nir den bar gjort sitt arbeid, er at den forsvinner. Det var mye rett i Henry Venns idker, men hans plan led av en fatal feil.

3 Han mente at nir en ung kirke hadde fitt en gtuppe innfprdte prester, skulle alle misjonzrene forlate den og flytte ti1 et omride hvor evangeliet enni ikke var blitt forkynt. Den innfprdte kirke skulle helt greie seg selv. Denne metoden kunne ha fungert om en stor del av befolkningen var blitt omvendt, og om de kristne stod ph samme kulturelle nivi som sine landsmenn. Men hvordan vil det virke om de kristne er en liten minoritet, og om de hgrer ti1 de fattigste klassene, som d mange gj@r i India, og stadig er utsatt for trykk Era dem som er d mye bedre utdannet og rikere enn dem selv? Det gikk faktisk slik at i hvert eneste tilfelle der Henry Venns prinsipper ble praktisert, ble resultatet katastrofalt. Som alle foreldre vet, skal barn som vokser opp, 5. frihet og et visst mil av prkonomisk uavhengighet. Men gir en dem for mye av dette, eller fir de det for brhtt, blir resultatet ikke voksent ansvar, men kaos og fortvilelse. Jeg antar den fgrste i misjonshistorien som si Iprsningen pi dette problemet, var den store biskop og leder A. R. Tucker, som var biskop i Uganda Era 1890 ti Problemene der var enklere enn mange andre steder. Der var et stort antall kristne. Alle hprrte ti1 beslektede folk, og var pi noenlunde samme kultur- og velstandsnivi. Tucker si at lgsningen 1i i Q danne en afrikansk - men ikke eksklusiv akikansk - kirke, der alle skulle ha samme rettigheter og medlemskap, og der misjonzrer og afrikanske prester skulle ha ngyaktig samme status, skjprnt kanskje ulike funksjoner. Planen b@t sammen fordi misjonzrene ikke var rede ti1 i se si langt som sin biskop. Det sentrale s@rsmil er: ahvem er misjonzren ansvarlig overfor? Misjonzrene ensket fortsatt h vzre ansvarlige overfor selskapet i London, som hadde kalt dem. Biskopen si det rette svar: Enhver ordinert mann mi vzre ansvarlig overfor den kirke han tjener og dens myndigheter. Rase eller hjemland gjplr her ingen skilnad. Men Tucker var langt forut for sin tid. Hans idker ble bare delvis godtatt. I somme omrider av misjonsmarken er de ikke ennh godtatt. I mitt distrikt i Syd-India var vi si heldige i min ungdom h ha en biskop av Tucker's format og klarsyn. Da jeg ble ordinert i 67

4 India, fikk jeg - pi tamil-spriket - neyaktig samme ordinasjonsbevis som enhver indisk prest som blir ordinert i den kirken. I bispedemmets grunnregler forekommer ikke ordet misjonzr noe sted, nnntatt i ett eneste kapitel, som handler om den utenlandske arbeiders forhold ti1 det selskap som har sendt ham ut, Pi visse punkter mi han ha rett ti1 i appellere ti1 selskapet, som ogsi mi vzre hans bindeledd med hjemme-kirken, om den tid kommer at han mi gi opp sitt arbeid nte og ensker i vende tilbake ti1 tjeneste i sitt eget lands kirke. Langsomt men sikkert er omskiftet kommet. Noen steder er det skjedd litt etter litt, og ledelsen har kunnet gi i forveien for folkets ensker. En av de ting Hendrik Kraemer la merke ti1 pi sin beremte inspeksjonsreise i Indonesia, var at folk stort sett var meget godt forneyd med tingene som de var. Noen av dem ensket sterre uavhengighet, men fryktet det pi samme tid, fordi de var usikre pi om de maktet i bzre den tyngre byrden det ville fere med seg. Hvor en kirke bestod av folk fra ulike kaster eller stammer, var minoriteten nesten alltid motstandere av frihet, fordi de stolte mer pi utlendingene som upartiske enn pa den innfedte majoritetsgruppe. I en rekke tilfelle holdt misjonzrene for lenge pi ledelsen, og kirken fikk sin uavhengighet erst etter lang strid, med en god del bitterhet i felge. Noen ganger kom uavbengigheten plutselig, gjennom en nventet krise. Et eksempel pi det er Sumatra, der de tyske misjonzrene hadde bevart et meget stramt herredemme over Batakkirken. Da krigen bret ut mellom Holland og Tyskland, ble alle misjonzrene internert, og kirken hadde plutselig full uavhengighet, uten i vzre noe szrlig forberedt pi selvstyrets problemer. Slik er uavhengigheten kommet pi den ene eller den annen mite, i alle deler av verden. For hvert ir som gir er det nye unge kirker son1 seker medlemskap i Kirkenes Verdensrid. ER DETTE VIRKELIG FRIHET? Alt dette er vel og bra. Likevel sp@r de oss av og til, vire venner i de unge kirker, om den frihet de har fitt er ekte, om 68

5 de virkelig ni har rett ti1 i styre sine egne saker under den Hellige Ands ledelse, eller om ikke vi i Vesten enni greier i $ve en god del kontroll, eller i det minste en god del press, for i sikre oss at tingene skjer slik vi $nsker det, noe som ikke alltid stemmer overens med det de unge kirker selv $nsker. La oss unders$ke dette nzrmere. Og la oss begynne nederst, med det som minst angir kirkens indre liv. I. Pkonomien Neppe en av de unge kirker er enni $konomisk uavhengig. I de fleste tilfelle kommer en del av de pengene kirken trenger Era Vesten. Hvordan kommer de, og hvem har ansvaret for hvorledes de brukes? En rekke steder gir pengene fortsatt ti1 misjonens kasserer, og formilene de hrukes til, bestemmes ikke av kirken, men av dem som gir og administrerer pengene. Altsi, sier vire venner i de unge kirkene, er friheten bare en komedie. Vi har en fin komitk med tretti medlemmer, derav kn utlending. Men nir han bestemmer over pengene, si har han alene mer i si enn alle de andre tjueni tilsammen! Her stir vi overfor et virkelig vanskelig problem. Det meste av det som gis ti1 misjonen i et land som Norge, er gaver fra folk som ikke akkurat er velstiende. De gir av kjzrlighet ti1 Herrens sak. Disse gavene mi brukes i overensstemmelse med deres $nske som gav dem. Kan vi vrere sikre pi at om vi legger pengene i de unge kirkenes hender, si vil de bli brukt pi en mite som tilfredsstiller giveren? Svaret er ikke alltid si lett i gi. I de unge kirkene er folk flinke ti1 5 gi, men de vil gjerne se noe igjen for pengene. I India knnne de samle inn forbausende summer ti1 % bygge en landsbykirke, srerlig om tirnet kunne bli litt h$yere enn naholandsbyens spir. Men det var den vanskeligste ting i verden i fi dem ti1 i gi ti1 sentrale institusjoner. Ni tiendedeler av budsjettet ti1 det forente teologiske college i Bangalore dekkes derfor enni Era Vesten. Dette er meget utilfredsstillende for en selvstyrt kirke som den i Syd-India. Men hva skal vi gjce? Beholde Vestens kontroll over $konomien for i sikre institusjonen? Eller overlate det hele ti1 de indiske kirkene og risikere at 69

6 Bangalore mi stenge og hele den fremtidige preste-utdanning kommer i fare? Personlig mener jeg at vi her mi vrere villige ti1 i ta stor risiko. Somme tider gir det adskillig bedre enn vi kunne fryktet. Jeg har h@rt om et tilfelle der et amerikansk misjonsselskap insisterte pi at kassereren i en ung kirke skulle utpekes Era Amerika, fordi en god del av kirkens penger enni kom fra Amerika. Denne ordningen var meget dirlig likt av kirken, og endelig, etter lang strid, ble den avskaffet, og kirken kunne selv velge sin kasserer. Hva skjedde? Den valgte den samme amerikaner som hadde hatt arbeidet hele tiden. Han var langt den best kvalifiserte for stillingen. Men den psykologiske forskjell var umitelig. Ni var han deres mann, en som gjorde arbeidet fordi de hadde valgt ham, ikke en fremmed som var blitt pitvunget dem uten at deres mening ble h@rt. 2. En nasjonal gudstjeneste-form Det er naturlig at de ny-omvendte overtar de skikker og former de har sett misjonzrene bruke. Er det et anglikansk misjonsfelt, blir det tatt for gitt at en skal knele nir en ber. Om en fortalte de kristne der at det over alt i kirker er skikk i sti under b@nnen, og at det ogsi skulle ligge nzr for indere i f@lge den skikken, si ville de bli overrasket, kanskje ogsi st@tt, fordi de vil f@le det som de pi en mite skulle plaseres pi et lavere trinn enn sine bredre fra Vesten. Endog i de minste detaljer kan de kristne kopiere dem som brakte dem evangeliet. Metodist-misjonzrer i, pioner-irenes Vest-Afrika brukte side svarte kapper under gudstjenesten. Dette ble da ansett som det korrekte. En ung misjonzr som kom senere, syntes det var lite rim i i bruke tykke europeiske klrer i et tropisk klima, og tok i bruk en lett farget kappe i stedet. Det skjedde bare en gang. De troende ble oppbrakt over et slikt brudd pi skikk og bruk, og krevde at han skulle f@lge den vanlige praksis. Han mente at han ikke skulle la seg diktere i en slik sak, og stod pi sitt. Det samme gjorde menigheten. Si han fikk aldri mer preke derl 70

7 Med rette kritiserer vi at vire unge kirker er frenimede i sitt eget land. Men stundom glemmer vi at de innf@dte kristne selv for en stor del var ansvarlige for dette. Som kristne y)nsket de i vzre forskjellige fra de andre, og overtok rned entusiasme fra misjonzrene mye som ikke egentlig passet inn. Den tid er ni forbi, og rned uavhengighetens og nasjonalf@lelsens vekst er det rimelig at de vil gjenoppta mange ting som synes underlige og fremmede for oss, og innf@re dem i den kristne gudstjenesten. Er vi rede ti1 i la dem ha sin frihet, la dem eksperimentere pi egen hind, og antagelig gj@re sine feil? Hva vil da skje? Mye av det som da vil skje, vil antagelig virke ganske urovekkende pi OSS. Den kjente franske jesuitt Fr. DaniClou sier et sted at nir afrikaneren virkelig overtar, si kommer han ti1 i danse mcssen! Den latinske messen er hoytidelig, behersket, streng - i sin ind helt ulik det afrikaneren gj@r nir han er seg selv. Nir en afrikaner forteller en historic, dramatiserer han hele beretningen. Han blir selv en del av det han forteller, spiller etter tur de personer han forteller om. Hele kroppen beveger seg rned fortellingen, og hver bevegelse sier noe. Og det er helt riktig at den afrikanske stammes dypeste opplevelser uttrykkes i dansen. I den f@rste tiden forkastet de innf@dte kristne de gamle dansene. Og rned god grnnn. Si mye av dem hang sammen rned den onde fortid som de kristne var fridd fra og ferdige med. Men ni - rned fornyelse av de nasjonale f@lelsene begynner de i se at det ogsi var mye godt i det gamle, og at det kan gis nytt liv innenfor det kristne fellesskap. Noe av dette vil falle enkelt og stemme over ens med vsre tanker. Under mitt arbeid i India si jeg mange eksempler pi det. Vire folk der var meget fromme og ville gjerne bringe tro og b@nn inn i alle livsforhold. Det var umulig i begynne i si rismarkene f@r en kurv ris var brakt ti1 kirken og prest og katekist hadde bedt h@ytidelig over den. Ingen inder vil flytte inn i et nytt hus f@r det er vigslet ved b@nn og tilbedelse, ti1 en bolig for Herren og hans barn. Alt dette fant jeg godt. I min tid som biskop fikk vi to tillegg ti1 B@nneboken for i imy)tekomme disse 71

8 behovene, blant annet et vakkert rituale for hus-vigsling. Vi i Vesten har kanskje noe i lzre av de unge kirkenes enkle og umiddelbare fromhet. Alt dette faller helt i trid rned vire egne idker om orden og s@mmelighet. Men rned sin nye frihet kan de unge i gi langt videre. Nir prestene i den gamle etiopiske kirken messer, beveger de seg i takt rned rytmen, de vugger ram og tilbake inntil de nesten danser. Det tar seg underlig ut for oss. Men vi mi vzre forsiktige rned i damme. Der er kanskje omrider av det indelige liv som er skjult for oss, men hvor afrikaneren er hjemme. 3. Frihet ti1 i formulere sin tro Det tredje omride hvor de unge kirker kan anske i kreve sin frihet, er i formuleringen av sin tro. Her er vi rned en gang pi farligere grunn. Vi tror alle at der er et tros.innhold som en gang ble overgitt de hellige, som vi skal holde fast ved, og som ingen har noen rett ti1 i endre. Hva vil skje om de unge kirkene hevder at de har rett ti1 i ntforme pi egen hind og pi sin egen mite den tro de har felles rned oss? Vil det ikke fare ti1 farlige forskjeller og heresier? Uten tvil kan det det. Men mi vi ikke bare se den faren Da jeg holdt min f@rste forelesningsrekke i Hamburg for noen ir siden, skjedde det en eneste gang at tilharerne applauderte. Det var da jeg sa: <En afrikansk heresi er bedre enn en europeisk ortodoksi.~ Si lenge de unge kirkene fortsetter i imitere og gjenta det de har h@rt av oss, blir de aldri helt voksne. De mi ta risikoen rned i tenke selv. Dette vigestykket vil antagelig ha to faser. Den farste er i finne ut hvor de selv stir i sin egen historiske situasjon, som en liten kristen minoritet i en veldig ikke-kristen verden. Den farste unge kirke som fors@kte i forme sin egen trosbekjennelse, var visstnok Batak-kirken pi% Sumatra. Teologisk er bekjennelsen ikke noe imponerende dokument. I den mer generelle del gjentas stort sett formuleringene fra reformasjonstiden. Men si kommer en del, der Batak-kirken tar stilling ti1 de ulike religionsformer som den har matt i sitt eget

9 liv, kristne og ikke-kristne. (Islam, romersk-katolsk kristendom, flere andre kristne samfunn, quasi-kristne religionsformer). Mest interessant er erklzringene som gjelder den gamle adat, folkets tradisjonelle lov. Med den intense nasjonalisme som kom etter krigen, var det fare for at loyaliteten mot den gamle adat skulle drives si langt at det kom i strid med den kristne tro. Her inntok Batak-kirkens trosbekjennelse en klar holdning. Batak-kirken er det f@rste eksempel pi at en ung kirke - uten hjelp fra Vesten - formulerer sin tro og sier hvor den stir. Batak-kirken har altsi ikke skrevet under pi de historiske lutherske bekjennelser, men ble likevel opptatt i Det lutherske verdensforbund, da dens egen bekjennelse er klart luthersk. Dette er fgrste trinn. Men jeg spgr meg selv om ikke en annen og mer revolusjonerende fase ogsi vil komme. Alle vire vestlige formuleringer er basert pi de erfaringer som kirken gjorde i den gresk-romerske verden i sine fem f@rste irhundrer. Grekerne stilte en hestemt slags sp@rsmil, og svaret avhenger for en stor del av spgrsmilet. Vi har izrt de unge kirker vire sp@rsm%l og vire svar. Er det ikke mulig at de unge kirker kunne komme ti1 Skriften og tradisjonene med et helt nytt sett spgrsmil? De tenker pi en annen mite enn vi. Deres intellekt er gitt dem av Gud, som vi har fitt vart. Icunne det ikke vzre at helt nye rikdommer vil bli tilgjengelige for kirken nir China og India og andre store folk p% jorden med sin tenkemite begynner % arbeide i full frihet med ipenbaringen? 4. Frihet ti1 enhet med andre Det siste punktet er et brennende problem i de unge kirker. Vi har gitt dem evangeliet, men vi har ogsi gitt dem v%re skillelinjer. Represeutanter for de unge kirkene har ofte brukt sterke ord nir de kommer inn pi dette. Pi Faith and Order's f@rste verdenskonferanse i 1927 ble den indiske biskop Azariah valgt ti1 i presentere de unge kirkenes bgnn om enhet. Han sa: Fedre og brgdrel Vzr tilmodige med oss om vi ikke szrlig helhjertet kan engasjere oss i det sjette eller det sekstende ir-

10 hundres kontroverser. Enhet kan teoretisk vzre ideal i Europa og Amerika, men det er livsviktig for kirken pi misjonsmarken. Icristenhetens splittelse kan vzre en svakhet i de kristne land, men i de ikke-kristne land er det en synd og et anst@t. Ti ir senere, ved Edinburgh-metet, kom han tilbake ti1 samme tema i enda mer inntrengende ordelag: Vi undres om dere har tenkt nok over hvilken alvorlig synd det er i fortsette med deres skillelinjer og denominasjonsbitterhet i alle deres datterkirker i hele verden. Vi ber dere ta oss alvorlig nir vi sier at enhetsproblemet er et sp@rsmil om liv og d@d for oss. Vi ber dere: Hjelp oss ikke ti1 i vzre adskilt, men hjelp oss ti1 foreningl De eldre kirker og misjonsselskapene en veldig innflytelse n%r det gjelder i holde de unge kirker borte fra en forening som de ville finne fram ti1 om de fikk ri seg selv. De unge kirkene har en sterk lojalitet mot de eldre. Dem fikk de evangeliet av. De gnsker ikke i miste forbindelsen med dem. Dessuten er de ekonomisk avhengige av dem. La meg klargjore dette ved % fortelle om mine egne erfaringer som anglikaner under arbeidet med kirke-foreningen i Syd- India. Etter at foreningen var et faktum, ble ikke en av de tidligere anglikanske biskopene i Syd-India innbudt ti1 Lambethkonferansen (felles-m@tet for alle verdens anglikanske biskoper). Noen av vire venner sa endog: gdere er ikke lenger anglikanere., Et av de to store anglikanske misjonsselskapene, S.P.G., gjorde vedtak om at stette ti1 Syd-India skulle opphere. Erkebiskopen av Canterbury grep da inn og insisterte pi at det mitte skaffes szrlige midler ti1 stette for misjonzrer og menigheter i Syd-Indias kirke, selv om S.P.G.'s grunnregler ikke gav mulighet for i st@tte denne kirke direkte. Men i mellomtiden gikk ryktene i Syd-India og gjorde stor skade. Det er slike ting tenkende kristne i de unge kirker harmes over. De har en f@lelse av at den frihet vi later som vi har gitt 74

11 dem, er uekte - at de er frie bare innenfor meget trange grenser, bare dersom de fortsetter i adlyde sine europeiske herrer i alle viktige ting. Men hvis de forbryter seg, kan de risikere i bli stiende uten st@tte, som ulydige barn, og bli vist bort fra det kristne samfunn de vokste opp i. Vi som var med og dannet Syd-Indias kirke, visste n@yaktig hvilken risiko vi tok. Men vi d denne kirke-unionen som Guds vilje. Slik leste vi Det nye testamente, og vi var fast bestemt pi i gi den veien Gud viste oss. Jeg tror Guds velsignelse har vzrt over det vi gjorde. Syd-Indias kirke er meget langt fra fullkommen. Men ni har den bestitt i seksten ir og viser alle tegn pi i leve videre. Dens eksempel har pivirket unionsplaner i forskjellige deler av verden, f. eks. den som kanskje blir virkeliggjort i Nigeria neste ir, og samtalene mellom anglikanere og metodister i Storbritannia. Slik er Syd-Indias kirke blitt en utfordring ti1 resten av kristenheten. Men selvsagt har friheten kostet noe. De gamle kjente og kjaere navn er forsvunnet. Der er ikke lenger anglikanere og metodister i Syd-India. Om samtalene med lutheranerne nir sitt mil, som vi hiper de vil, vil der ikke vaere lutheranere heller. Der vil bare vaere Jesu Kristi kirke i Syd-India. HVA DETTE BETYR FOR OSS I hele Asia, Afrika og Oceania er situasjonen i rask utvikling. Nesten hvert omride har ni sin regionale organisasjon. Den f@rste var Dst-Asias kristne konferanse, som ble ti1 i Siden er den all-afrikanske kirkekonferanse og det sydlige Stillehavsfellesskap kommet til. Latin-Amerika ligger noe etter, men ogsi der er det holdt en kontinental konferanse (1961). Alle disse regioner er seg sterkt bevisst sin egen indre enhet, sin rett ti1 i vaere fri, og det bidrag de har i gi ti1 hele den kristne kirkes fremtid. I Afrika er spriket et stort hinder. Ved den ferste store konferanse i Ibadan mitte vi bruke tre sprik, engelsk, fransk og portugisisk, da ahikanerne selv ikke har noe felles sprik. Men de er fast besluttet pi i vinne over denne vansken og sammen finne ut hva det vil si i vaere en afrikaner, og hva de har gi 75

12 verden. De er alle sterkt interessert i Kirkenes Verdensrid som clet nye fokus for hele verdens enhet. Her kan eldre og unge kirker tngites pi like fot i et virkelig fellesskap. De unge ledere er ikke mye interessert i denominasjoner - noen av dem gir faktisk ut av kirkene, nettopp fordi de synes kirkene splitter. Ordet atnisjona er ikke popnlzrt blant dem. For dem representerer det den gamle tid med vestlig herred@mme og ekonomisk kontroll. Nir jeg er sammen med disse ledere, f@ler jeg meg fullstendig hjemme, og vi forstir hverandre. Av og ti1 synes jeg de er un#dvendig ikonoklastiske. De vil kaste ut mange gode tin, w sammen med de mindre gode. Ofte er de fryktelig unfair mot fortidens store misjonzrer, og ungidig tnistenksotnme mot oss fra Vesten. Pi sin side finner de uten tvil at jeg er meget konservativ, at jeg ikke har revet tneg helt 19s Era kolonitiden osv. Likevel kommer vi ut av det med hverandre. Nir jeg si kommer tilbake ti1 Vestens kirker, mi jeg sp@rre meg selv igjen og igjen om vi virkelig forstir den verden vi lever i, om vi er klar over den omveltning som finner sted, og hvilke f@lger den mi fi for alle vire tanker om misjon og vire metoder. En ting kan vi vzre sikre pi: de unge kirkene kommer ti1 i gripe og bruke sin frihet. Enten vi gir dem den tned glede, eller vi n@dtvungent lar dem fi den, si vil den komme. Innebzrer ikke denne friheten en fare? Har vi noen garanti for at de unge kirkene vil bruke den med forstand? Nei, det har vi ikke. Det er faktisk noksi sikkert at de pi mange miter vil bruke sin frihet uklokt, og gjgire mange feil. Men er dette nok grunn ti1 i nekte i se og godta kjensgjerningene? Gud synes i tro pi frihet. Vi vet alle at vir frihet er langt fra ubegrenset. Likevel er vi frie innenfor visse grenser. Men vi var ikke en gang frie ti1 i gjgire opprgir mot Gud, om ikke han selv hadde gitt oss og opprettholdt vir Frihet. Jesus Kristus gav hverken ngiyaktige regler eller en forn~ulert trosbekjennelse ti1 sine etterfgilgere. Han gav dem minnet om seg selv, to enkle handlinger og den Hellige And. Og lot dem si finne veien si godt de kunne. I Andens frihet, med mange feiltrinn og

13 i uvisshet om mangt, holdt de fram, bygde opp troen og gav den ubeskiret videre ti1 oss. Visst kan vi regne med at den Hellige And, som har vasrt med oss, ogsi vil vzre ~ne disse unge kirker. Og er vi villige ti1 i stole ph dern, slik som Gud stoler pi dem, si skal vi kunne glede oss over samfunnet med dem, og sammen med dem bli f@rt inn i rikdommer av kristen kunnskap og erfaring som vi i dag er helt ukjent med. Dette er evangeliets l@fte og hip. Det er dette Gud kaller oss ti1 i vir tids omveltning. (Ouersatt av Enok Adn$y)

14 ARABISK-GASSISKE MANUSKRIPT VED UNIVERSITETETS ETNOGRAFISKE MUSEUM I OSLO BV LUDVIG MUNTHE Franskmennene har nytta si kolonitid pi Madagaskar ti1 ganske olnfattande kulturstudier Det har lenge vore kjend at dei m. a. har funne fram ein del gamle manuskript skrevne med arabiske hokstavar, manuskript med bide arabiske og gassiske tekstar som er den tidlegaste skrift ein kjenner pi Madagaskar. Franske kolonimyndigheter hadde der ein arv i ta opp etter Flacourt (som d@ydde i 1660), som etter ei ferd kring sende heim ti1 Nasjonalhihlioteket i Paris fleire arabisk-gassiske manuskript. Mindre kjend har det vore at ein norsk misjonaer ogsi var rned i dra fram i lyset slike interessante gamle manuskript og at det i over eit halvt irhundra har lege 6 slike, rned tilsaman 400 store sider, i Universitetets Etnografiske Museum i Oslo. Saman rned ei treplata fullteikna rned arabiske hokstavar og underlege teikn har nokre sider av manuskripta vore framlagde i museet sine glasskap. Men heller 2 har vel lagt stort merke ti1 dei. Dei er i alle h@ve d vidt ein veit ikkje handsama nzrare. Korleis er dei si havna der? Ein liten notis i Morgenbladet, fri 6. april 1915, forte1 at Museet nett di hadde teke mot nokre arabisk-gassiske b@ker fri misjonsprest Bj@m Elle pi Aust-Madagaskar. Journalane i arkivet ved Museet rned brevvekslinga mellom Elle og professor Yngvar Nielsen sannar avismeldinga. Elle fortel i brev av 8/3-15, skreve i Rzkefjord, at han denne gongen vil gi 3 b@ker og at han tidlegare uha Farafangana sendte en taimoro-bog skrevet rned arabiske bogstaver.> Si vidt ein kan sj2 mi denne f@rste sendinga ha kome i Journalen 78

bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, Preken i Stavanger domkirke onsdag 3.oktober 2018

bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, Preken i Stavanger domkirke onsdag 3.oktober 2018 Preken i Stavanger domkirke onsdag 3.oktober 2018 Tekstlesing Ef 3,14-21 14 Det står skrevet i Paulus brev til efeserne: Derfor bøyer jeg mine knær for Far, 15 han som har gitt navn til alt som kalles

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Hva er egentlig kirken? Hvor kommer den fra,

Hva er egentlig kirken? Hvor kommer den fra, Hva er egentlig kirken? Hvor kommer den fra, himmelen på jorda. Ja, himmelen begynner egentlig her på jorda, sier Bibelen, når menneskene er glad i hverandre i stedet for å slå hverandre i hjel. Det er

Detaljer

1. søndag i adventstiden 2017

1. søndag i adventstiden 2017 1. søndag i adventstiden 2017 Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Lukas i det 4. kapitlet.jesus kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen,

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41.

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndagen heter denne søndagen. At det er siste søndag i kirkeåret minner oss om at alt en dag skal ta slutt. Selv om kirkeåret i seg selv er en sirkel

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

LUTHERSK KIRKEKONFERANSE FOR AFRIKAIMADAGASKAR

LUTHERSK KIRKEKONFERANSE FOR AFRIKAIMADAGASKAR LUTHERSK KIRKEKONFERANSE FOR AFRIKAIMADAGASKAR a" JON EGIL OFSTAD Afrika-konferansen er over, og en sitter igjen med et vell av inntrykk. Inntrykk fra motet med sorte, brune og hvite personligheter, inntrykk

Detaljer

Kristendommen og andre kulturer

Kristendommen og andre kulturer Side 1 av 5 Bede Griffiths en engelsk munk i India Sist oppdatert: 1. desember 2003 Når en religion sprer seg til nye områder, tar den ofte til seg en del av kulturen på stedet den kommer. Og med tiden

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

DEN ETIOPISKE HOFFMANNEN

DEN ETIOPISKE HOFFMANNEN DEN ETIOPISKE HOFFMANNEN Misjonssalen Oslo 21. 04. 2013. Arne Helge Teigen Apostlenes gjerninger 8. 26-39. Men en Herrens engel talte til Filip og sa: Bryt opp og dra mot sør på den veien som går ned fra

Detaljer

KIRKENES VERDENSR~D DR0FTER AKTUELLE MISJONSSP~RSM~L

KIRKENES VERDENSR~D DR0FTER AKTUELLE MISJONSSP~RSM~L KIRKENES VERDENSR~D DR0FTER AKTUELLE MISJONSSP~RSM~L I januar i ir holdt Centralkomitken i Kirkenes I'erdensrid (KVR) m@te i Enugu, Nigeria, under ledelse av formannen, dr. Franklin Clark Fly, president

Detaljer

HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham.

HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham. HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham. Bønn har en sentral plass i de fleste religioner. I islam er bønnen den nest viktigste av de fem sentrale

Detaljer

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter 1.Kor. 6,18-20 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor legemet. Men den som lever i hor, synder mot sitt eget legeme. Eller

Detaljer

Jesus Kristus er løsningen!

Jesus Kristus er løsningen! Jesus Kristus er løsningen! 4 Herre, husk meg med den nåde Du har for Ditt folk. Se til meg med Din frelse, 5 så jeg kan se godene for Dine utvalgte, så jeg kan glede meg i Ditt folks glede, så jeg kan

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er?

Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Ane Lusie: Jeg tror at Gud er snill, men at Gud kan bli sint eller irritert hvis menneskene gjør noe galt. Så ser jeg for meg Gud som en mann. En høy mann

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter 1.Kor. 6,18-20 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor legemet. Men den som lever i hor, synder mot sitt eget legeme. Eller

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117 Norsk etnologisk gransking April 1970 Spørreliste nr 117 Hans Nielsen Hauge Undertegnede studerer kristendomskunnskap hovedfag ved Universitetet i Bergen. Til hovedfagsoppgave har jeg valgt en oppgave

Detaljer

193 Høytidsverset: «Han er oppstanden, store bud»

193 Høytidsverset: «Han er oppstanden, store bud» Påskedag 2017 Dette hellige påskeevangeliet stor skrevet hos evangelisten Lukas i det 24. kapitlet. Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som

Detaljer

TIL M0TE I MEXICO CITY

TIL M0TE I MEXICO CITY TIL M0TE I MEXICO CITY BY LESSLIE NEWBIGIN For den som ser framover er det godt i komme ti1 Mexico City. Riktignok er fortiden der. Den stolte Aztec-sivilisasjonen som reiste seg av nederlaget etter auropeernes

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter 1.Kor. 6,18-20 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor legemet. Men den som lever i hor, synder mot sitt eget legeme. Eller

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Preken 7. s i treenighetstiden. 12. juli 2015 i Fjellhamar kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 7. s i treenighetstiden. 12. juli 2015 i Fjellhamar kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 7. s i treenighetstiden 12. juli 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 19. kapittel: Han kom inn i Jeriko og dro gjennom byen. 2 Der var

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

9. søndag i treenighetstiden, 22. juli Tekst: Joh 8,2-11

9. søndag i treenighetstiden, 22. juli Tekst: Joh 8,2-11 Har vi sten i våre hender når vi møter den som falt? Har vi dom i våre øyne, så vårt blikk blir hardt og kaldt? Har vi glemt vår egen krise og vårt eget nederlag og det regnskap vi må vise på vår egen

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel: Preken Kristi forklarelsesdag. Fjellhamar kirke 8. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel: Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON?

OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON? OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON? AV EIVIND BERGGRAV Kristne mennesker er tilbwyelige ti1 8 vare si opptatt av de kriser som avisene forteller om, at de ikke har tanke ti1 overs for de kriser som

Detaljer

Konfirmasjon søndag 16. september 2018.

Konfirmasjon søndag 16. september 2018. 1 Konfirmasjon søndag 16. september 2018. I år har vi blitt kjent med Peter, han som ville så mye, men som ikke var til å stole på, han som lovet å være til stede, hjelpe og støtte, men som endte opp som

Detaljer

En viktig del av Bibelens budskap handler om framtiden. Hva sier Bibelen om tiden som kommer?

En viktig del av Bibelens budskap handler om framtiden. Hva sier Bibelen om tiden som kommer? En viktig del av Bibelens budskap handler om framtiden. Hva sier Bibelen om tiden som kommer?» Elevene skal kunne forklare hva som særpreger det kristen synet på framtiden.» Elevene skal kjenne til sentrale

Detaljer

EVANGELISERING: SLIK SOM JESUS GJORDE DET!

EVANGELISERING: SLIK SOM JESUS GJORDE DET! EVANGELISERING: SLIK SOM JESUS GJORDE DET! Johannes 4: 6-26 Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette time. 7 Da kommer en samaritansk kvinne for å

Detaljer

Menighetens oppdrag. John. 20, Han sa da atter til dem: Fred være med eder! Likesom Faderen har utsendt mig, sender også jeg eder.

Menighetens oppdrag. John. 20, Han sa da atter til dem: Fred være med eder! Likesom Faderen har utsendt mig, sender også jeg eder. Menighetens oppdrag John. 20, 19-22 Han sa da atter til dem: Fred være med eder! Likesom Faderen har utsendt mig, sender også jeg eder. Skien, 28. august 2016 Matt. 28, 18 20: Og Jesus trådte frem, talte

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE

STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE AV MISJONSPREST OTTO CHR. DAHL Den gwiske lsreren og KFUM-sekretzren Rafam' Andrianjafy som bes$kte Norge siste sommer, kom i et foredrag med f@lgende

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Goder fra Guds Sønn til oss #14 Vern mot menneskets vrede. Lørdag, 25. september Pastor Brian Kocourek.

Goder fra Guds Sønn til oss #14 Vern mot menneskets vrede. Lørdag, 25. september Pastor Brian Kocourek. 1 Goder fra Guds Sønn til oss #14 Vern mot menneskets vrede. Lørdag, 25. september 2004. Pastor Brian Kocourek. Den fjortende gode eller løfte fra Gud til oss med hensyn til Hans Sønn er; at det gir oss

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper».

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». GUD Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». Den lille Bibel Johannes 3.16 «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn den enbårne,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 14. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 14. kapittel: Preken 18. nov 2012 25. s i treenighet i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Mange av oss kjenner historien om da Jesus var ute i ødemarken med godt over fem tusen mennesker, og klarte å mette alle

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos Johannes i det 9. Kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos Johannes i det 9. Kapittel: Preken 4. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 25. januar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos Johannes i det 9. Kapittel: Da Jesus kom gående, så han en mann som var

Detaljer

PETERS LESERE. Hovedsaklig hedninger (1,14.18; 2,9-10; 4,3-4) Slaver (2,18-20), trolig ikke så mange slaveeiere siden de ikke nevnes

PETERS LESERE. Hovedsaklig hedninger (1,14.18; 2,9-10; 4,3-4) Slaver (2,18-20), trolig ikke så mange slaveeiere siden de ikke nevnes 1 PETER PETERS LESERE Kristne i områder i dagens Tyrkia (1,1) Hovedsaklig hedninger (1,14.18; 2,9-10; 4,3-4) Slaver (2,18-20), trolig ikke så mange slaveeiere siden de ikke nevnes Prøvelser (1,6-7; 4,12),

Detaljer

Speidergudstjeneste 16. søndag i treenighetstiden 2018

Speidergudstjeneste 16. søndag i treenighetstiden 2018 Speidergudstjeneste 16. søndag i treenighetstiden 2018 I dag skal vi snakke om bekymringer. Det er mye man kan bekymre seg for. Man gjorde det før og man gjør det nå. Gud vet om at vi bekymrer oss og at

Detaljer

Konfirmantsamling 6 JESUS

Konfirmantsamling 6 JESUS Konfirmantsamling 6 JESUS Til deg som konfirmantleder Samling 6: JESUS FØR SAMLINGEN o Be for samlingen. o Be for hver enkelt med navn. o Be om Den hellige ånds ledelse i deres hjerter og om at du som

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Ved starten av konfirmasjonstiden fremstilles konfirmantene for menigheten i en gudstjeneste.

Ved starten av konfirmasjonstiden fremstilles konfirmantene for menigheten i en gudstjeneste. Bønner til konfirmasjonstidens gudstjenester Kirkerådet har i februar 2002 i samsvar med reglene for liturgisaker vedtatt nye bønner for gudstjenestene i konfirmasjonstiden som liturgisk forsøkssak. 1.

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE I SAMLING 1 FORBEREDELSE Klokkeringing til kl 11.00 ML: Informasjon om dagens gudstjeneste og: La oss være stille for Gud Kort stillhet Tre klokkeslag 2 PRELUDIUM og INNGANGSSALME, prosesjon 3 INNGANGSORD

Detaljer

Dagens prekentekst: Salme: 577 En såmann går på marken ut. Shalom!

Dagens prekentekst: Salme: 577 En såmann går på marken ut. Shalom! Dagens prekentekst: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

1) i teologi: (eskatologisk) frelse gjennom Kristi død og oppstandelse (f- fra syndens makt)

1) i teologi: (eskatologisk) frelse gjennom Kristi død og oppstandelse (f- fra syndens makt) FORLØSNINGEN NORSK ORDBOK 1) i teologi: (eskatologisk) frelse gjennom Kristi død og oppstandelse (f- fra syndens makt) 2) i medisin: f-en den del av fødselen der moren befris for fosteret forløser: befrier,

Detaljer

G2 Høsten 2007. 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2.

G2 Høsten 2007. 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2. G2 Høsten 2007 Bønnemøte i Lillesalen fra kl:16:30 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet 2. Nådehilsen Kjære menighet. Nåde være med dere

Detaljer

VÅR TIDS FORKYNNELSE KORSTOG OG FREDSKONFERANSER.

VÅR TIDS FORKYNNELSE KORSTOG OG FREDSKONFERANSER. VÅR TIDS FORKYNNELSE KORSTOG OG FREDSKONFERANSER. Vi lever i en tid hvor det er populært og inn med såkalte freds og korstogskampanjer og økumenisk og samlende forkynnelse både i vårt eget land og i utlandet.

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

VEILEDNING I PROGRAMMET FOR GRUNNLEGGENDE ENHETER

VEILEDNING I PROGRAMMET FOR GRUNNLEGGENDE ENHETER VEILEDNING I PROGRAMMET FOR GRUNNLEGGENDE ENHETER Innhold Introduksjon til programmet for grunnleggende enheter 2 Fem elementer i programmet for grunnleggende enheter 3 1. Organisasjon 3 2. Møtesteder

Detaljer

spise. Populariteten og interessen rundt Jesus hadde økt merkbart på en god stund nå. GUDSTJENESTE MED DÅP OG NATTVERD 3. søndag i påsketiden

spise. Populariteten og interessen rundt Jesus hadde økt merkbart på en god stund nå. GUDSTJENESTE MED DÅP OG NATTVERD 3. søndag i påsketiden GUDSTJENESTE MED DÅP OG NATTVERD 3. søndag i påsketiden PREKEN Fjellhamar kirke 10. april 2016 Markus 6, 30 44 KINDEREGGET TRE TING I EN Noen har alltid tre punkter i en tale. I dag har jeg også det. Fortellingen

Detaljer

5. s. i påsketiden 2018, Luk 13, Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Lukas i det 13. kapitlet:

5. s. i påsketiden 2018, Luk 13, Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Lukas i det 13. kapitlet: 5. s. i påsketiden 2018, Luk 13,18-21 Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Lukas i det 13. kapitlet: Jesus sa: «Hva er Guds rike likt? Hva skal jeg sammenligne det med? Det kan lignes

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

Lover for Det evangelisk-lutherske stift i Norge, utg. 3.0.4, s. 1. Lover for Det evangelisk-lutherske stift i Norge

Lover for Det evangelisk-lutherske stift i Norge, utg. 3.0.4, s. 1. Lover for Det evangelisk-lutherske stift i Norge Lover for Det evangelisk-lutherske stift i Norge, utg. 3.0.4, s. 1 Lover for Det evangelisk-lutherske stift i Norge Gitt av fellesmøtet av styrene for Valgmenighetene i Balsfjord og Tromsø, Den lutherske

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

Fortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet.

Fortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet. DEN HELLIGE FAMILIE TIL DENNE LEKSJONEN: Tema for denne samlingen: Hovedlinjen i det kristne språksystemet: Jesu Kristi fødsel, liv, død og oppstandelse. Liturgisk handling Fordypningspresentasjon Om materiellet

Detaljer

9. søndag i treeningstida 22. juli 2018 Grindheim kyrkje Johannes 8, 2-11

9. søndag i treeningstida 22. juli 2018 Grindheim kyrkje Johannes 8, 2-11 9. søndag i treeningstida 22. juli 2018 Grindheim kyrkje Johannes 8, 2-11 Jesus var kjent for sin noe frynsete bekjentskapskrets. Riktignok møtte han både fromme mennesker og framstående mennesker, men

Detaljer

VED VIGSLINGEN AV EGEDE-INSTI- TUTTET

VED VIGSLINGEN AV EGEDE-INSTI- TUTTET VED VIGSLINGEN AV EGEDE-INSTI- TUTTET AV BISKOP JOHANNES SMEMO La oss be: Herre Gud, himmelske Far! Vi takker deg for evangeliet son1 has lydt i landet virt i tusen As. Vi takker cleg fordi Norge fikk

Detaljer

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus. Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

Hvis det så blir noen pressede situasjoner, med stress og viktige avgjørelser, da trer personligheten enda tydeligere fram

Hvis det så blir noen pressede situasjoner, med stress og viktige avgjørelser, da trer personligheten enda tydeligere fram 3. søndag i åpenbaringstiden 20. januar 2019 Grindheim kyrkje Johannes 1, 15 18 Hvem er Gud? Det er det spørsmålet som går igjen i de tekstene vi har lest. Hvem er Gud? Det er jo et umulig spørsmål å svare

Detaljer

Tilbake til menighetsrøttene del 2

Tilbake til menighetsrøttene del 2 Tilbake til menighetsrøttene del 2 : Det klasseløse hverandre-samfunnet Lærdom fra fotball-løkka vi var ofte et bedre lag når proffene ikke var med Driver vi menighet på en måte som overlater det meste

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:

Detaljer

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no NÅR TUNGENE TALER Den samme form for tungetale som gjør seg gjeldende blant karismatiske kristne er også utbredt i mange ikke-kristne miljøer. Ved første øyekast kan det se ut til at Bibelen selv forsvarer

Detaljer

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. DÅP 1. Forberedelse L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Med takk og glede tar menigheten imot barnet/barna som i dag skal bli døpt i Guds hus. Gud har gitt oss livet og skapt oss til fellesskap

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

19: For det gode jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg.

19: For det gode jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg. Rom 7, 19 19: For det gode jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg. Vers 15 lød slik: "Det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg". Når Paulus nå gjentar det

Detaljer

Da Jesus tok imot barna, tok han imot disse små menneskene som fortsatt liknet på de menneskene Skaperen hadde drømt at

Da Jesus tok imot barna, tok han imot disse små menneskene som fortsatt liknet på de menneskene Skaperen hadde drømt at DET UMULIGE BARNET Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Markus i det 10. kapitlet: De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort. Da Jesus så det,

Detaljer

Vi synger pinsedagens høytidsvers på nr. 228: O lue fra Guds kjærlighet.

Vi synger pinsedagens høytidsvers på nr. 228: O lue fra Guds kjærlighet. Pinsedag 2019. Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Johannes i det 14. kapitlet. Jesus sa: «Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme

Detaljer

DET INTERNAS JONALE MIS JONSRAD OG KIRKENES VERDENSRAD

DET INTERNAS JONALE MIS JONSRAD OG KIRKENES VERDENSRAD DET INTERNAS JONALE MIS JONSRAD OG KIRKENES VERDENSRAD To ganger har sp0rsmblet om sammenslutning av International Missionary Council I M C og World Council of Churches (W.C.C.) vzert behandlet i Norsk

Detaljer

Reform av kirkens gudstjenesteliv Forslag til ny dåpsliturgi

Reform av kirkens gudstjenesteliv Forslag til ny dåpsliturgi Forslag til ny dåpsliturgi MOTTAKELSE L Vi skal feire dåp i Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. Med takk og glede kommer vi med NN/disse barna til Gud, som har skapt oss i sitt bilde. Ved vann

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala

Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala Paulus menighet har vennskap med enkeorganisasjonen Conavigua i Guatemala. Vennskapet begynte i 1989 og har vart i 25 år. Vennene

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Mark 3, Preken på 11. søndag i treenighetstiden 2018

Mark 3, Preken på 11. søndag i treenighetstiden 2018 Mark 3,23-28. Preken på 11. søndag i treenighetstiden 2018 Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Markus i det 3. kapitlet. En gang Jesus gikk gjennom en kornåker på sabbaten, begynte disiplene

Detaljer

Tror vi fortsatt på. Eller har vi bare sluttet å snakke om den? Tom Arne Møllerbråten

Tror vi fortsatt på. Eller har vi bare sluttet å snakke om den? Tom Arne Møllerbråten Tror vi fortsatt på synd Eller har vi bare sluttet å snakke om den? Tom Arne Møllerbråten «Synd. Skyld. Anger. Bot. Tilgivelse. Frelse. Nåde. Få ord har mistet så mye makt over oss på så kort tid som disse.

Detaljer

GUDSTJENESTE. Fjellhamar kirke 3. desember Lukas 4,16-22a. Hvordan kunne dette vært i dag (drama med barna): PREKEN

GUDSTJENESTE. Fjellhamar kirke 3. desember Lukas 4,16-22a. Hvordan kunne dette vært i dag (drama med barna): PREKEN PREKEN GUDSTJENESTE Fjellhamar kirke 3. desember 2017 Lukas 4,16-22a BIBELTEKSTEN I NY OG GAMMEL DRAKT Dagens prekentekst står i Lukas 4, og jeg har lært den utenat: 16 Han kom også til Nasaret, hvor han

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer)

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Fastsatt av Kirkemøtet 1991 som Tillegg til Gudstjenestebok for Den norske kirke I/II 1 Ordningen skal primært være til bruk ved katastrofer

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer