INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I KRISTIANSAND KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I KRISTIANSAND KOMMUNE"

Transkript

1 KRISTIANSAND REVISJONSDISTRIKT IKS Kristiansand Søgne Songdalen Vennesla INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I KRISTIANSAND KOMMUNE Forvaltningsrevisjon oktober 2007 Postadr.: Serviceboks 417, 4604 Kristiansand Hovedkontor Kristiansand Telefon: Søgne Tlf Songdalen Tlf Kontoradr.: Tollbodgt 6 Telefaks: Org.nr.: NO e-post: Vennesla Tlf

2

3 Innhold 1 INNLEDNING Bakgrunn Formål og problemstillinger Metode, gjennomføring og avgrensing Kriterier Innholdet i internkontrollen KRAV TIL INTERNKONTROLL FAKTA OG VURDERING Spørreundersøkelse - utvalg og svarprosent Virksomhetens oppgaver og mål Sentrale dokument og kvalitetssystemet Resultat spørreundersøkelsen Vurdering Tilgang til regelverket Resultat spørreundersøkelsen Vurdering Ansattes kompetanse Resultat spørreundersøkelsen Vurdering Medvirkning Resultat spørreundersøkelsen Vurdering Bruk av pasienterfaringer Resultat spørreundersøkelsen Vurdering Trygge tjenester, pasientsikkerhet og risikoanalyse Resultat spørreundersøkelsen Vurdering Avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av sosial- og helselovgivningen Resultat spørreundersøkelsen Vurdering Om kontinuerlig forbedring Resultat spørreundersøkelsen

4 2.9.2 Vurdering Dokumentstyring og dokumentasjon Resultat spørreundersøkelsen (dokumentstyring) Vurdering Resultat spørreundersøkelsen (dokumentasjon) Vurdering Journalsystem Resultat spørreundersøkelsen Vurdering OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Hovedfunn og revisjonens vurdering Anbefalinger VEDLEGG KILDER

5 1 Innledning 1.1 Bakgrunn I forbindelse med behandlingen av Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon i Kristiansand kommune for vedtok bystyret (sak 198/05) og kontrollutvalget (sak 57/05) å gjennomføre av et prosjekt knyttet til internkontroll i sosial- og omsorgstjenesten. Prosjektet er gjennomført etter en felles mal for alle eierkommunene i Kristiansand Revisjonsdistrikt IKS. Dette gjøres for å oppnå de stordriftsfordeler som fellesprosjekter innebærer. Forskriften om internkontroll i sosial- og helsetjenesten trådte i kraft Forskriften er et uttrykk for myndighetenes klare satsing på systematisk styring og kontinuerlig forbedring. Internkontroll er å anse som et ledelsesverktøy og hjelpemiddel for styring og utvikling av den daglige drift. Det har vist seg nyttig i bransjer med virksomhet som innebærer risiko. Hensikten med internkontroll er å oppnå kvalitetsforbedring. Internkontrollen består av de aktiviteter som skal sikre at virksomhetens oppgaver planlegges organiseres utføres og vedlikeholdes i samsvar med kravene i lovgivningen. Lovens viktigste krav er kravet om forsvarlighet. Et godt fungerende internkontrollsystem utgjør kjernen i et kvalitetssystem. Utover lovgivers krav og forventning kan internkontrollen omhandle hvordan virksomheten skal tilfredsstille andre selvpålagte krav til kvalitet. 1.2 Formål og problemstillinger Har Kristiansand kommune et system for internkontroll innen sosial- og helsetjenestene i samsvar med kravene i lov og forskrift? Detaljerte problemstillinger, knyttet til i hvilken grad kommunen har et system for internkontroll innen sosial- og helsetjenestene som angitt i internkontrollforskriften, og et forsvarlig system for journalføring angitt i pasientjournalforskriften, fremgår av revisjonens spørreskjema (vedlegg 3). 1.3 Metode, gjennomføring og avgrensing For å gjøre forvaltningsrevisjonsprosjektet økonomisk og praktisk gjennomførbart er undersøkelsen avgrenset til følgende områder: sykehjem boformer for heldøgns pleie- og omsorg hjemmesykepleie 4

6 Avgrensingen ble foretatt i samråd med kontrollutvalget i Kristiansand kommune. Spørreskjemaundersøkelse, supplert med samtale med seks enhetsledere og dokumentgjennomgang har dannet grunnlag for faktabeskrivelsen. Vi har vurdert fakta opp mot de enkelte krav i internkontrollforskriften og pasientjournalforskriften. 1.4 Kriterier Revisjonskriteriene er en beskrivelse av krav eller forventninger til en aktivitet, prosedyre el, jf lovforarbeidet til kommunelovens 60 nr 7. Kriteriene fastsettes vanligvis med utgangspunkt i lovverk, politiske vedtak og føringer, kommunens egne retningslinjer, anerkjent teori på området og andre sammenlignbare virksomheters løsninger og resultat. I dette prosjektet vurderes fakta opp mot kriterier hentet fra: Lov av , nr 66 om helsetjenesten i kommunen (kommunehelsetjenesteloven) Lov av , nr 81 om sosiale tjenester (sosialtjenesteloven) Lov av , nr 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten (tilsynsloven 3.1 ledd) Forskrift av , nr 1731 om internkontroll i sosial- og helsetjenesten (internkontrollforskriften) Forskrift av , nr 1385 om pasientjournal (journalforskriften) Hvordan holde orden i eget hus Internkontroll i sosial- og helsetjenesten (Veileder fra Sosial- og helsedirektoratet, 2004) Innholdet i internkontrollen Hjemmelen om internkontroll i helsetjenesten finnes i Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten 3 første ledd der det heter: «Enhver som yter helsetjeneste skal etablere et internkontrollsystem for virksomheten og sørge for at virksomhet og tjenester planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lover og forskrifter. Bestemmelsen gjelder alle helsetjenester og omfatter alle aktiviteter og tiltak som reguleres i helselovgivningen.» Internkontrollen skal omfatte kommuneadministrasjonens styring og ledelse av helsetjenesten, herunder kommuneadministrasjonens og kommunelegens arbeid med blant annet miljørettet helsevern og smittevern. I tillegg skal det være internkontroll på de områdene der kommunen yter helsetjenester. Som regel vil det gjelde ved helsestasjon, i skolehelsetjenesten, i jordmortjenesten, i hjemmetjenesten, ved kommunale sykehjem, og kommunale boformer for heldøgns omsorg og pleie og i kommunalt drevne legepraksiser og fysioterapipraksiser, jf veileder Hvordan holde orden i eget hus fra Sosial- og helsedirektoratet. I veilederen Hvordan holde orden i eget hus står det videre: 5

7 «Forskriften fastsetter ikke en detaljert standardmal for hvordan internkontrollen i den enkelte virksomhet skal se ut, men hvilke funksjoner internkontrollen skal ivareta. Virksomhetene stilles langt på vei fritt til å bestemme hvilke prosedyrer og andre administrative tiltak internkontrollen skal omfatte. Det er likevel noen grunnleggende elementer som må være på plass for at virksomheten skal ha tilstrekkelig internkontroll. Dette framgår av forskriften 4 bokstav a) til h), der det heter at den/de ansvarlige for virksomheten skal: a) beskrive virksomhetens hovedoppgaver og mål, herunder mål for forbedringsarbeidet samt hvordan virksomheten er organisert. Det skal klart fremgå hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt, b) sikre tilgang til aktuelle lover og forskrifter som gjelder for virksomheten, c) sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor det aktuelle fagfeltet samt om virksomhetens internkontroll, d) sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes, e) gjøre bruk av erfaringer fra pasienter/tjenestemottakere og pårørende til forbedring av virksomheten, f) skaffe oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav, g) utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av sosial- og helselovgivningen, h) foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i virksomheten.» Spørsmålene i revisjonens kartleggingsskjema, som ledere og ansatte innen helseog omsorgstjenesten i Kristiansand kommune har besvart og som danner grunnlag for faktabeskrivelsen i kapittel 2, er knyttet til forskriften 4 bokstav a) til h) og utdypingen av disse i veilederen Hvordan holde orden i eget hus fra Sosial- og helsedirektoratet. 6

8 2 Krav til internkontroll fakta og vurdering 2.1 Spørreundersøkelse - utvalg og svarprosent Revisjonen har innhentet opplysninger om internkontrollsystemet innen helse- og omsorgstjenesten i Kristiansand kommune gjennom dokumentanalyse, spørreskjemaundersøkelse og samtale med seks enhetsledere. Pleie- og omsorgstjenesten er inndelt i 13 omsorgstjenester (geografiske enheter) som hver ledes av en enhetsleder. Innenfor hver enhet er det et sykehjem og en eller flere soner for hjemmetjenester. Ved enkelte omsorgstjenester finner en også en egen boform for heldøgns- pleie og omsorg. Disse er organisert som en avdeling ved et sykehjem eller som en enhet innenfor hjemmetjenesten. Enhetslederne er, i tillegg til å ha et overordnet ansvar for hele omsorgstjenesten, også ledere for sykehjemmene. Sykehjemmene er inndelt i avdelinger som ledes av avdelingsledere. Hver sone ledes av en soneleder. Spørreskjemaet ble sendt til et utvalg på 164 ansatte ved kommunale sykehjem, boformer for heldøgns- pleie og omsorg og hjemmesykepleiesoner. Skjemaet ble sendt til sykepleiere og hjelpepleiere/omsorgsarbeidere. Utvalgene er plukket fra lister over ansatte ved den enkelte enhet. Vi bad enhetene oppgi dersom ansatte var ute i permisjon. Alle som ble plukket ut til utvalgene har minimum 50% stilling. Avdelingsleder/soneleder ved den enkelte avdeling/sone ble bedt om å svare på eget skjema med noen tilleggspørsmål i forhold til det som gikk til de øvrige ansatte. Utvalget utgjorde mellom 30 og 50% av alle sykepleiere og hjelpepleiere/omsorgsarbeidere som ikke var i permisjon ved de enkelte enheter. Tabellen under viser utvalgsstørrelsen og svarprosenten ved de enkelte institusjoner og hjemmetjenestesoner som ble plukket ut til å være med i undersøkelsen. 7

9 Tabell 2-1 Utvalgte enheter, utvalgsstørrelse og antall svar Institusjoner Utvalg Antall svar Svarprosent Bispegra % Ternevig % Valhalla omsorgssenter % Vågsbygdtunet % Sum institusjoner % Hjemmetjeneste Grim bokollektiv % Kongens sone % Kongsgård omsorg % Midtre Vågsbygd sone % Posebyen sone % Randesund omsorgssenter % Ytre Vågsbygd sone % Sum hjemmetjeneste % Sum inst+ hjemmetjeneste % Merknad: Vi har regnet Grim bokollektiv, som er en boform for heldøgns pleie- og omsorg, under hjemmetjenesten. Grim bokollektiv er en av to avdelinger ved Grimtunet. Ved Randesund omsorgssenter, hvor vi også har vurdert bokollektivet, er det sonen (hjemmetjenesten) som driver bokollektivet. Vi har i den videre analysen valgt å vurdere begge bokollektivene som en del av hjemmetjenesten. Svarprosenten varierer fra 7% til 100%. Revisjonen har bedt avdelings- og soneleder ved de enhetene som hadde de laveste svarprosentene om å purre på de som ikke hadde svart. Ved Midtre Vågsbygd sone og ved Ytre Vågsbygd sone resulterte ikke purringen i høyere svarprosent. Samlet har 61% av de spurte ved institusjonene og 51% i hjemmesykepleien svart på skjema. Samlet svarprosent var 57%. I vedlegg 1 har vi vist svarfordelingen ved den enkelte enhet - sykehjem og sone. Midtre Vågsbygd sone og Ytre Vågsbygd sone er ikke tatt med i vedlegget pga at vi kun har to og ett svar fra disse enhetene. I rapporten henviser vi til figurer i vedlegg 1 som viser andel som har svart ja ved den enkelte enhet. Ved bruk av resultatene i vedlegg 1 må vi ta forbehold om at utvalgene er forholdsvis små. Noen spørsmål har i tillegg til ja og nei, svaralternativ delvis eller som oftest. Disse svaralternativene bør ses i sammenheng med andel ja-svar ved en mer inngående analyse av forskjeller mellom enhetene enn den vi har foretatt her. Vi mener at resultatene per enhet, og de forskjellene som fremkommer, danner et godt grunnlag for nærmere vurdering av situasjonen innen den enkelte enhet. 8

10 2.2 Virksomhetens oppgaver og mål Forskriften 4 a) «Den/de ansvarlige for virksomheten skal beskrive virksomhetens hovedoppgaver og mål, herunder mål for forbedringsarbeidet samt hvordan virksomheten er organisert.» Sentrale dokument og kvalitetssystemet Rådmannen har ansvaret for internkontrollen, men myndighet vil i praksis være delegert når det gjelder gjennomføringen. Beskrivelse av delegert myndighet er i denne sammenheng en del av den dokumentasjonen som kreves, jf veileder fra Sosial- og helsedirektoratet. Vi har bedt rådmannen om å få oversendt oversikt over delegasjoner, overordnede retningslinjer for internkontrollen og annen skriftlig dokumentasjon. På Kristiansand kommunes intranett ligger Kvalitetsystemet internkontroll for Helseog sosialsektoren. Her finner vi beskrivelse av hovedoppgaver, mål, ansvarsfordeling og felles prosedyrer for pleie- og omsorgsenheten i Kristiansand kommune. Kvalitetssystemet Kvalitetsystemet internkontroll for Helse- og sosialsektoren, er bygget opp i tre nivå. Nivå 1 er felles for hele Helse- og sosialsektoren. Nivået er inndelt i tre kapitler. Nivå 1 i kvalitetssystemet I kapittel 1 finner vi beskrivelse av ansvar og oppbygging av kvalitetssystemet. Her ligger maler og prosedyrer som er felles for alle enhetene. Her finner vi blant annet felles prosedyre for avviksmeldinger og mal for ros og ris skjema. Formålet med systemet er beskrevet: «Kvalitetssystemet skal bidra til å sikre faglig forsvarlige sosial- og helsetjenester og at sosial- og helselovgivningen oppfylles gjennom krav til systematisk styring og kontinuerlig forbedringsarbeid i tjenestene, men skal i tillegg ivareta brukerforventninger og interne krav. Kvalitetssystemet skal gi de ansatte kunnskap om tjenestenes organisering og virksomhetens generelle og spesielle prosedyrer i den hensikt å kvalitetssikre tjenestene til brukerne i Helse- og sosialsektoren.» Ansvaret for arbeidet med kvalitet og internkontroll er beskrevet. «Kommunen ved H-S direktør har: Ansvar for at lovpålagte tjenester er opprettet, påse at tjenestens innhold og omfang dekker det tjenestebehov brukerne har, og at ansattes tjenesteutøvelse er i tråd med lover og forskrifter og tjenestenes vedtatte kvalitetskrav. Påser at virksomheten har internkontrollsystemer og sørger for årlig revisjon av beskrivelser og prosedyrer i kvalitetssystemet. 9

11 Enhetslederne har ansvar for: At Kvalitetshåndboken er kjent og i bruk i enheten. At avvik rapporteres og følges opp. At tilbakemeldinger fra brukere og pårørende registreres, slik at brukers erfaring brukes i forbedringsarbeidet. At medarbeiderne deltar i forbedringsarbeid. Sikre tilgang for alle medarbeidere til aktuelle lover og forskrifter som gjelder for virksomheten. Har oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav og lager risiko/sårbarhetsanalyser.» I felles prosedyre for avviksmeldinger er målet for avviksmeldinger gitt; «Synliggjøre forbedringsområder og bidra til kontinuerlige forbedringsprosesser. Gi informasjon til risiko og sårbarhetsanalyser.» Avvik er definert som forhold som ikke er i overensstemmelse med lover, forskrifter og/eller interne prosedyrer og instrukser, og hendelser som har medført eller kunne medført skade for bruker. «Enhetsleder er ansvarlig for å forebygge, behandle, registrere og rapportere avvik innen sitt ansvarsområde. Alle ansatte er ansvarlig for å melde avvik de oppdager. Meldingen skal gå tjenestevei.» På nivå 1, kapittel 1, finner vi også prosedyre for utarbeidelse, endring og revisjon av prosedyrer/beskrivelser. Målet med prosedyren er at kvalitetssystemets beskrivelser og prosedyrer til enhver tid skal være oppdatert. Det er helse- og sosialdirektøren/kvalitetsutvalget i sektoren som har ansvar for oppdatering av nivå 1 og 2, mens den enkelte enhetsleder er ansvarlig for nivå 3. Revisjonen har fått tilsendt mandatet for Helse- og sosialsektorens kvalitetsutvalg. Under punktet Utvikle og vedlikeholde kvalitetssystemet, står det at utvalget skal godkjenne system- prosedyrer og beskrivelser, utføre revisjon av systemet minst en gang per år, utvikle og forbedre systemet og gjennomføre internkontroll/revisjon ved behov. I kapittel 2 under nivå 1 finner vi beskrivelse av organiseringen av Helse- og sosialsektoren i Kristiansand. Helse- og sosialsektoren består av 33 selvstendige resultatenheter som er direkte plassert under helse- og sosialdirektøren. Her er ansvaret til direktøren og enhetslederne beskrevet. «Kommunen ved H-S direktør har ansvar for at lovpålagte tjenester er opprettet, påse at tjenestens innhold og omfang dekker det tjenestebehov brukerne har, og at ansattes tjenesteutøvelse er i tråd med lover og forskrifter og tjenestens vedtatte kvalitetskrav. Enhetsleder har delegert ansvar og myndighet for driften av enheten - innen fag, økonomi, personal og organisering.» 10

12 Her finner vi også organisasjonskart som viser enhetene som ligger under direktøren. Herunder de 13 enhetene innen pleie og omsorg. På kommunens fellessider på intranett ligger også delegasjonsvedtaket delegasjon av myndighet fra rådmannen til direktørene som ble vedtatt Her gis Helseog sosialdirektøren myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker og saker av ikke prinsipiell betydning innenfor sitt ansvarsområde. I kapittel 3 på nivå 1 ligger tjenestebeskrivelser og søknadsskjema. Disse er også tilgjengelig for kommunens innbyggere på kommunens internettside. Nivå 2 i kvalitetssystemet På nivå 2 ligger felles prosedyrer, rutiner og maler som er felles for enhetene. Her er også egne kapitler for de enkelte tjenestene innen sosial- og helsesktoren. I kapittel 3, som gjelder omsorgssektoren er mål for omsorgstjenestene beskrevet: «Alle som bor i Kristiansand skal få nødvendig helsehjelp, pleie og omsorg når behov oppstår. Vektlegge tiltak som forebygger, reduserer eller utsetter behov for institusjonsbehandling. Det skal gis mulighet til å bo i eget hjem så lenge en ønsker. Brukerne av våre tjenester skal oppleve; «trygghet, respekt og kommunikasjon» i sine relasjoner med omsorgstjenesten.» Nivå 3 i kvalitetssystemet Nivå 3 inneholder enhetenes egne prosedyrer for å sikre tjenestekvaliteten. Det ligger ikke noe felles tilgjengelig på intranett på dette nivået. Hver av de 13 omsorgsenhetene står fritt til å organisere nivå 3 slik de finner det mest hensiktsmessig. Gjennom samtale med fem enhetsledere har revisjonen fått opplyst at alle omsorgstjenestene har en kvalitetsperm (nivå 3 perm), men at innholdet og tilgjengeligheten varerier noe mellom tjenestene. Noen har organisasjonskart, beskrivelse av mål, ansvarsfordeling, og sine egne interne prosedyrer i permen. I noen tjenester er innholdet tilgjengelig på deres hjemmeområdet på nettet, mens andre (de fleste) har kvalitetspermen med nivå 3 og gjerne et sammendrag av nivå 1 og 2 tilgjengelig i permer. Kvalitetspermen er tilgjengelig for ansatte på rapportrom på avdelinger og soner. Ved én av tjenestene er rutiner og prosedyrer delt ut som et kompendium til avdelings- og soneledere som selv vurderer behovet for å gjøre dette tilgjengelig for de ansatte innen avdelingen eller sonen. 11

13 2.2.2 Resultat spørreundersøkelsen I spørreundersøkelsen har vi stilt spørsmål til avdelingsledere og ansatte om mål for virksomheten er beskrevet og om de kjenner til om oversikt viser hvordan ledelsesstruktur, oppgaver, ansvar og myndighet er fordelt. Figuren under viser ansvarsfordelingen på de ulike spørsmålene hos de ansatte ved institusjonene og de ansatte ved hjemmetjenestene. Figur 2-1 Beskrivelse av hovedoppgaver og mål I 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Ja Nei Ubes Ja Nei Ubes Ja Nei Ubes Spørsmål 1.1 Spørsmål 1.2 Spørsmål 1.3 Institusjoner Hjemmetjeneste Spørmål : Er virksomhetens hovedoppgaver innen sosial- og/eller helsetjenesten beskrevet? 1.2: Er hovedoppgavene til avdelinger, deltjenester og lignende spesifisert? 1.3: Er målet for tjenestene, eventuelt deltjenestene mv., spesifisert? Antall svar: 57 ved institusjonene, 36 ved hjemmetjenestene Spørsmål 1.1 Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at et klart flertall, på henholdsvis 80% ved institusjonene og 78% ved hjemmetjenestene, har svart ja på at hovedoppgavene innen Sosial- og helsetjenesten er beskrevet. Spørsmål 1.2 På spørsmål om hovedoppgavene til avdelinger, deltjenester og lignende er spesifisert, har over 90% i hjemmetjenesten svart ja, mens andel ja ved institusjonene er noe lavere, i underkant av 75%. Ved et av sykehjemmene er andelen som har svart ja på dette spørsmålet under 50%. Ved fire av fem soner, som har høy nok svarprosent til at vi har tatt dem med i oversikten per enhet, ligger andelen ja på mellom 90 og 100% (jf vedlegg 1, figur 2). 12

14 Spørsmål 1.3 Nær 90% både ved institusjonene og i hjemmetjenesten svarer ja på at målet for tjenestene, eventuelt deltjenestene er spesifisert. Figur 2-2 Beskrivelse av hovedoppgaver og mål II 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Ja Nei Ubes Ja Nei Ubes Ja Nei Ubes Spørsmål 1.4 Spørsmål 1.5 Spørsmål 1.6 Institusjoner Hjemmetjeneste Spørmål : Er målene for planlagte forbedringstiltak fastsatt? 1.5: Foreligger det en oversikt over hvordan tjenester, eventuelt deltjenester, er organisert? 1.6: Viser oversikt (jfr. forrige punkt) hvordan ledelsesstruktur, oppgaver, ansvar og myndighet er fordelt? Antall svar: 57 ved institusjonene, 36 ved hjemmetjenestene Spørsmål 1.4 På spørsmål 1.4 om målet for planlagt forbedringstiltak er spesifiser har under 50% ved institusjonene svart ja. Omlag 20% har svart nei og 30% har latt spørsmålet stå ubesvart. Ved hjemmetjenesten har nær 65% svar ja på dette spørsmålet. Ved institusjonene varierer andel ja fra over 80% ved Bispegra til 20% ved Valhalla. (jf vedlegg 1, figur 3). Ved de to boformene for heldøgns pleie og omsorg, Grimtunet og Randesund omsorgsenter, er det ingen som har svart ja på at de kjenner til om målene for planlagt forbedringsarbeid er fastsatt. Ved de andre sonene er ja andelen mellom 80 og 100% på dette spørsmålet. Spørsmål 1.5 og 1.6 I underkant av 70% ved institusjonene og mer enn 80% ved hjemmetjenesten har svart ja på at det foreligger en oversikt over hvordan tjenester, eventuelt deltjenester, er organisert, og at oversikten viser hvordan ledelsesstruktur, oppgaver, ansvar og myndighet er fordelt. 13

15 2.2.3 Vurdering I henhold til forskriften med veileder skal virksomhetens hovedoppgaver innen sosial og/eller helsetjenesten avklares. Hovedoppgavene til hver deltjeneste bør være spesifisert og mål for tjenesten eventuelt deltjenestene bør fastsettes. Det samme gjelder planlagte forbedringstiltak. Det skal foreligge en oversikt over hvordan tjenesten og eventuelt deltjenestene er organisert. Denne oversikten bør vise lederstrukturen og hvordan oppgaver, ansvar og myndighet er fordelt. Revisjonens vurdering er at hovedoppgaver og mål for virksomheten er beskrevet i kvalitetssystemet. Det foreligger oversikt over hvordan tjenestene er organisert og oversikt viser hvordan oppgaver, ansvar og myndighet er fordelt. I Sosial- og helsedirektoratets veileder til internkontrollforskriften er det presisert at graden av dokumentasjon må tilpasses den enkelte virksomhet. En stor, kompleks enhet vil ha behov for mer dokumentasjon av organisering og rutiner enn en liten, oversiktelig virksomhet med få ansatte. Vår vurdering er at Kristiansand kommune gjennom kvalitetssystemet har en beskrivelse av mål, organisering og ansvars- og oppgavefordeling på overordnet nivå. Nivåinndelingen gjør at systemet er tilpasset en stor virksomhet. Systemet er oversiktelig og lett å finne frem i. Resultatene fra spørreundersøkelsen tyder også på at de fleste ledere og ansatte ved de enkelte enheter er kjent med mål for virksomheten, organisering og ansvars og myndighetsfordeling. Det er noe overraskende, sammenlignet med resultatene fra tilsvarende undersøkelse i Søgne, Songdalen og Vennesla, at andel som svarer ja på spørsmål om mål og organisering og fordeling av oppgaver og ansvar er kjent, er større i hjemmetjenesten enn ved institusjonen. Vi har fått inntrykk av at tilstedeværelse og tettere kontakt mellom ledere og ansatte også medfører mer informasjon til ansatte ved institusjonene enn i hjemmetjenesten. På grunnlag av intervju med enhetsledere og svarfordelingene per sykehjem og sone, er vårt inntrykk at de ansattes kjennskap til mål, organisering og ansvars- og oppgavefordeling avhenger mer av hvor aktivt det jobbes med internkontrollsystemet (informasjon, dokumentasjon, opplæring, medvirkning, og avviksbehandling) innenfor den enkelte omsorgstjeneste, enn om en er ved et sykehjem (institusjon) eller i hjemmetjenesten (sone). I samtale med enhetsledere fikk vi inntrykk av at informasjon om, opplæring i, og de ansattes tilgang til kvalitetshåndboken varierte mellom enhetene. Innen enkelte omsorgstjenester har de stort fokus på at kvalitetshåndboken skal være oppdatert og ligge til grunn for det løpende arbeidet. Her fortalte enhetsledere om årlige oppdateringer, deltakelse fra ansatte og at det ble vist til rutiner i kvalitetshåndboken når det kom spørsmål om hvordan bestemte oppgaver skulle utføres. Andre enhetsledere hadde mindre fokus på bruk av kvalitetspermen. Her fikk ansatte svar på spørsmål uten at de ble henvist til å se etter prosedyrer i kvalitetshåndboken. 14

16 Fra enhetslederne fikk vi også en forståelse av at det i varierende grad utarbeides virksomhetsplaner. Også den lave andelen ja, ved Valhalla og Vågsbygdtunet og ved Grimtunet og Randesund omsorgsenter, på spørsmålet om ansatte kjente til målene for planlagte forbedringstiltak, tyder på at dette ikke er drøftet og fastsatt i samråd med de ansatte (jf vedlegg 1, figur 3). Etter vår vurdering bør institusjoner og soner utarbeide virksomhetsplaner der de ansatte involveres i arbeidet med å beskrive hovedoppgaver og mål for forbedringsarbeid. 2.3 Tilgang til regelverket Forskriften 4 b) «Den/de ansvarlige for virksomheten skal sikre tilgang til aktuelle lover og forskrifter som gjelder for virksomheten.» Resultat spørreundersøkelsen Figur 2-3 Tilgang til regelverket 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Ja Nei Ubes Ja Nei Ubes Spørsmål 2.1 Spørsmål 2.2 Institusjoner Hjemmetjeneste Spørmål : Har ledere og medarbeidere tilgang til de deler av sosial- og helselovgivningen som gjelder for virksomheten eller virksomhetens ansatte? 2.2: Er rundskriv med veiledninger og lignende tilgjengelig? Antall svar: 57 ved institusjonene, 36 ved hjemmetjenestene Spørsmål 2.1 Nær 80% av de som har svart på skjemaet ved institusjonene bekrefter at de har tilgang til de deler av sosial- og helselovgivningen som gjelder for virksomheten. I hjemmetjenesten var ja endelen noe lavere. Her svarte i overkant av 70% ja og 25% svarte nei. 15

17 Spørsmål 2.2 Om lag 85% ved sykehjemmene og i overkant av 80% ved hjemmetjenesten svarte ja på at rundskriv med veiledninger og lignende er tilgjengelig. Her er andelen som har svart nei lav ved begge type enheter Vurdering Veilederen Hvordan holde orden i eget hus, internkontroll i sosial- og helsetjenesten fra Sosial- og helsedirektoratet skiller ikke mellom fysisk tilgjengelighet og elektronisk tilgjengelighet og peker på tilgang til lover og forskrifter som et minstekrav. Forarbeider til loven og relevante lærebøker pekes på som mulige utvidelser utover kravet. Vår vurdering er at ja andelen samlet sett er høy både ved sykehjemmene og ved hjemmetjenestene på spørsmålene om de ansatte har tilgang til lover og forskrifter og rundskriv med veiledninger. Kravene i forskriften synes å være oppfylt både ved institusjoner og i hjemmetjenesten. Ved tre enheter (Valhalla, Grimtunet (bokollektiv) og Kongens sone) er andelen som har svart ja på spørsmål om de har tilgang til lover og rundskriv ned mot 50% (jf vedlegg 1, figur 4). Her bør kommunen vurdere tiltak for å styrke informasjonen om, og tilgang til lover og sentrale forskrifter og retningslinjer. 16

18 2.4 Ansattes kompetanse Forskrift 4 c) «Den/de ansvarlige for virksomheten skal sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor det aktuelle fagfeltet samt om virksomhetens internkontroll.» Resultat spørreundersøkelsen Figur 2-4 Ansattes kompetanse I 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Institusjoner Hjemmetjeneste Ja Nei Ubes Delvis Ja Nei Ubes Ja Nei Ubes Delvis Spørsmål 3.1 Spørsmål 3.2 Spørsmål 3.3 Spørmål : Sørger virksomheten for at ansatte har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter til å utføre sine oppgaver? 3.2: Kartlegger virksomheten sitt kompetansebehov? Er dine kompetansebehov kartlagt? 3.3: Rekrutterer virksomheten personell med nødvendig kompetanse? Antall svar: 57 ved institusjonene, 36 ved hjemmetjenestene Spørsmål 3.1 I overkant av 60% svarte ja og omlag 35% svarte delvis ved institusjonene på spørsmål om virksomheten sørger for at ansatte har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter til å utføre sine oppgaver. Andel som har svart ja varierer mye mellom institusjonene (jf vedlegg 1, figur 5). Ved Bispegra har over 90% svart ja, mens under 15% har svart ja ved Valhalla. I hjemmetjenesten svarte nær 80% ja på at virksomheten sørger for at ansatte har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter til å utføre sine oppgaver. 20% har svart delvis. Variasjonen i andel ja er langt mindre mellom sonene enn mellom sykehjemmene på dette spørsmålet. Ved Grim omsorgssenter har 50% svart ja mens alle de spurte ved Kongsgård- og Randesund sone har svart ja. 17

19 Spørsmål 3.2 På spørsmål om virksomheten kartlegger sitt kompetansebehov svarer et knapt flertall på i overkant av 55% ja, mens over 35% svarer nei. Variasjonen i andelen som svarer ja er også her stor mellom sykehjemmene. Ved Bispegra svarte nær 90% ja mens andel ja var 20% ved Valhalla (jf vedlegg 1, figur 5). Ved sonene er andel ja nær 75% og andel nei 20%. Her er det mindre variasjoner mellom de enkelte sonene enn ved institusjonene. I samtale med enhetslederne fremkom det at de foretar en kompetansekartlegging hvert år. De bruker et felles kartleggingsskjema. Kommunen har også en samlet kompetanseplan for pleie- og omsorg som ligger på intranett. Spørsmål 3.3 Ved sykehjemmene svarer 40% ja og omlag 55% delvis på om virksomheten rekrutterer personell med nødvendig kompetanse. Ved sonene svarer litt over 50% ja og litt under 50% delvis på dette spørsmålet. Ved Kongens sone og ved Posebyen sone har 30% svart ja, mens mellom 70 og 80% har svart ja ved Grimtunet, Kongsgård sone og Randesund omsorgsenter (jf vedlegg 1, figur 5). Enhetslederne gav også uttrykk for at opplæring av nyansatte kunne vært bedre og at flere kunne fått tilbud om opplæring og etterutdanning, men at ressursrammer setter begrensninger. 18

20 Figur 2-5 Ansattes kompetanse II 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Ja Nei Ubes Delvis Ja Nei Ubes Spørsmål 3.4 Spørsmål 3.5 Institusjoner Hjemmetjeneste Spørmål : Sørger virksomheten for at alle medarbeidere får tilstrekkelig opplæring og etterutdanning? 3.5: Foreligger opplæringsplaner og opplæringsbudsjett / Kjenner du til om det finnes opplæringsplaner? Antall svar: 57 ved institusjonene, 36 ved hjemmetjenestene Spørsmål 3.4 På spørsmål om virksomheten sørger for at de ansatte får tilstrekkelig opplæring og etterutdanning svarer i overkant av 35% ved sykehjemmene ja, mens over 60% ved sonene har svart ja. Ved sykehjemmene har over 40% svart delvis og ca 15% har svart nei. Ved Valhalla har 33% svart nei, 67% har svart delvis og ingen har svart ja (jf vedlegg 1 figur 6 med tabell). Ved sonene er andelen delvis på noe over 35%. Kun et par har svart nei. Andelen ja varierer mellom 50 og 100% ved sonene. Spørsmål 3.5 Nær halvparten av de spurte ved sykehjemmene svarte nei på spørsmålet om det foreligger opplæringsplaner og opplæringsbudsjett. Det er særlig Valhalla med 93% nei, og Vågsbygdtunet med 50% nei, som trekker opp nei-andelen ved sykehjemmene (jf vedlegg 1 figur 6 med tabell). I hjemmetjenesten har omlag 60% svart ja og 30% nei. Her varierer andelen som har svart ja fra 83% ved Kongens og Posebyen sone til 17% ved Kongsgård omsorgssenter (jf vedlegg 1 figur 6). 19

21 På kommunens intranett ligger dokumentet Strategisk kompetanseutvikling i HS sektoren. I denne planen står det blant annet at «utvikling, oppdatering og vedlikehold av de ansattes kompetanse anser vi i HS-sektoren som en forutsetning for å kvalitetssikre tjenestene våre.» Videre står det at; «På kort sikt er målsettingen at strategisk opplæringsplanlegging er blitt en integrert del av sektorenes øvrige planleggingsprosess der læring og kompetanseutvikling blir systematisk brukt for å nå operative mål.» Vurdering Kravet i forskriften er at de ansvarlige for virksomheten skal sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor det aktuelle fagfeltet samt om virksomhetens internkontroll. Opplæringsplaner, funksjonsbeskrivelser, rekruttering og kurs er midler for å oppnå dette. Det er ellers krav om videre- og etterutdanning i kommunehelseloven og sosialtjenesteloven uten at vi her har gått inn og vurdert våre funn opp mot kravene der. Vår vurdering er at det både innenfor sykehjemmene og hjemmetjenesten er behov for å se nærmere på om ansatte har tilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter og om de ansatte får tilstrekkelig opplæring og etterutdanning. Andel ja er særlig lav ved Valhalla. På grunnlag av samtalene vi har hatt med enhetsledere er vårt inntrykk at det er til dels stor forskjell i enhetslederes opplevelse av at ansatte får tilstrekkelig opplæring og etterutdanning, og hva de ansatte selv mener. Det er store variasjoner mellom enhetene, både ved sykehjem og soner i andelene som svarer ja på spørsmålene om virksomheten sørger for at ansatte får tilstrekkelig opplæring og etterutdanning. Vår vurdering er at særlig de enhetene som har lav jaandel (Ternevig, Valhalla, Grim og Posebyen sone) bør ha fokus på å styrke opplæring, etterutdanning og informasjon til ansatte. Ansatte bør orienteres om at det blir foretatt kompetansekartlegging og at det utarbeides opplæringsplaner. Kjennskap hos de ansatte om at det foretas kartlegging av den enkeltes kompetansebehov vil kunne virke motiverende. Engasjement og god kunnskap hos de ansatte om myndighetskrav og om rutiner og prosedyrer i kvalitetshåndboken er grunnleggende forutsetninger for at kommunen skal ha et velfungerende internkontrollsystem. Herunder er det helt avgjørende at de ansatte har god opplæring i hva som skal rapporteres som avvik, og forståelse for at avviksrapportering er et sentralt virkemiddel for å sikre at tjenestetilbudet er i henhold til krav i lov og forskrift. 20

22 2.5 Medvirkning Forskriften 4 d) «Den/de ansvarlige for virksomheten skal sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes.» Resultat spørreundersøkelsen Figur 2-6 Medvirkning 100,0 % 90,0 % 80,0 % Institusjoner Hjemmetjeneste 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Ja Nei Ubes Ja Nei Ubes Som oftest Ja Nei Ubes Som oftest Spørsmål 4.1 Spørsmål 4.2 Spørsmål 4.3 Spørmål : Motiveres og belønnes medarbeideres engasjement og deltakelse i prosesser? 4.2: Blir påpekt svikt korrigert? 4.3: Blir forslag til forbedringstiltak fulgt opp gjennom konkrete tiltak? Antall svar: 57 ved institusjonene, 36 ved hjemmetjenestene Spørsmål 4.1 I overkant av 45% ved sykehjemmene og litt under 60% ved hjemmetjenesten har svart ja på om medarbeideres engasjement motiveres og belønnes. Tilsvarende er det ca 40% ved sykehjemmene og 30% ved hjemmetjenesten som har svart nei. Noe over 10% av de spurte har ikke besvart spørsmålet. Valhalla har klart lavest ja-andel av alle enhetene. Her har kun 13% svart ja. Ja andelen er lav, under 30%, også ved Kongens sone og Randesund omsorgssenter (jf vedlegg 1 figur 7). 21

23 Spørsmål 4.2 På spørsmålet om påpekt svikt blir korrigert har noe over 30% både ved institusjonene og i sonene svart ja. Et flertall av de spurte, over 55% ved sykehjemmene og over 65% ved hjemmetjenesten, har svart som oftest. Et par ved sykehjemmene, men ingen ved sonene, har svart nei eller latt spørsmålet stå ubesvart. Andelen som har svart ja er lavest ved Valhalla med 7%. 80% har svart som oftest ved Valhalla (jf vedlegg 1, figur 7 med tabell). Alle enhetslederne vi var i samtale med viste til bruk av avviksmeldinger og oppfølging av disse som det sentrale virkemiddel for å påpeke og følge opp svikt. Alle enhetene benytter systemet med avviksmeldinger. Avviksmeldingene blir gjennomgått av avdelingsleder og, i de aller fleste omsorgstjenestene, enhetsleder sammen med den som har skrevet meldingen. Her viste alle enhetslederne til prosedyrene for avvikshåndtering. Spørsmål 4.3 Kun 25% ved sykehjemmene og 10% ved sonene har svart ja på om forslag til forbedringstiltak blir fulgt opp gjennom konkrete tiltak. 60% ved sykehjemmene og 90% ved sonene har svart som oftest på dette spørsmålet. Tilsvarende som på spørsmål 4.2 har ingen ved sonene, men ca 10% ved sykehjemmene svart nei eller latt spørsmålet stå ubesvart. Ved fire enheter, Ternevig, Grim, Kongsgård og Posebyen har ingen svart ja, mens alle har svart som oftest (jf vedlegg 1, figur 7 med tabell). Ledere kommenterer at forslag til forbedringstiltak blir fulgt opp gjennom konkrete tiltak så langt som mulig. Dette skjer på grunnlag av avviksmeldinger og tilbakemeldinger og forslag som kommer opp i gruppemøter, avdelingsmøter og ledermøter. Medarbeidersamtaler og løpende kontakt mellom ansatte og ledere blir også nevnt som viktige anledninger for å motivere og få tilbakemelding om forslag til forbedringstiltak Vurdering Veileder til forskrift om internkontroll nevner følgende eksempler på tiltak når det gjelder arbeidstakernes medvirkning: arbeidsgrupper, kvalitetssirkler og medarbeidersamtaler forslagskasser avviksbehandling forbedringsarbeid Det er noe overraskende at det er en større andel i hjemmetjenesten enn ved sykehjemmene som svarer ja på at deres engasjement og deltakelse motiveres. I de andre kommunene var andelen ja høyere ved institusjonene. Etter samtalene med enhetslederne er vårt inntrykk at deres fokus på arbeidet med å engasjere og motivere ansatte og mellomledere er avgjørende for hva ansatte har svart på dette 22

24 spørsmålet. Vi tror derfor at det er mer avgjørende for hva de ansatte har svart hvilken omsorgstjeneste de tilhører, enn om de er ved et sykehjem eller i hjemmetjenesten. Det bør etter vår oppfatning vurderes tiltak, særlig ved Valhalla, for å styrke de ansattes følelse av å bli motivert og belønnet. I veilederen fra Sosial- og helsedirektoratet Hvordan holde orden i eget hus er det presisert at; «Den fremste utfordringen består likevel (ved siden av prosedyrer, sjekklister osv) i å skape en kultur som understøtter de ansattes motivasjon, initiativ og entusiasme for å ha orden i eget hus og fokus på kontinuerlig forbedring av tjenestene.» Dersom en slår sammen andelen som har svart ja og som oftest viser resultatene at nær 100% av de ansatte oppfatter at påpekt svikt blir korrigert, og at forslag til forbedringsforslag som oftest blir fulgt opp. Dette er positivt. Andelen som har svart ja varierer imidlertid mellom enhetene, både ved sykehjem og hjemmetjenester, jf vedlegg 1, figur 7. Under punkt omtalte vi prosedyren for utarbeidelse, endring og revisjon av prosedyrer og beskrivelser. I henhold til mandatet er det Helse- og sosialsektorens kvalitetsgruppe som er ansvarlig for å følge opp dette arbeidet på nivå 1 og 2 i kvalitetssystemet. I denne gruppen sitter en enhetsleder fra pleie- og omsorgsenhetene. Revisjonen har fått opplyst at enhetslederne har møte hver 14. dag og at helse- og sosialdirektøren har møte med enhetslederne én gang i måneden. Dette er faste fora hvor enhetsledere kan drøfte avviksmeldinger og forslag til endringer av prosedyrer og beskrivelser i kvalitetssystemet. Enhetslederen som sitter i kvalitetsutvalget kan ta forslagene med til behandling i kvalitetsutvalget. I dag foregår i all hovedsak oppfølging og vurderingen av de enkelte avvik innenfor den enkelte omsorgstjeneste. Avvikene fra de 13 omsorgstjenestene blir i begrenset grad sett i sammenheng. De danner ikke et samlet grunnlag for kvalitetsutvalgets arbeid med endringer av prosedyrer i kvalitetssystemets nivå 1 og 2. Etter revisjonens vurdering er det en klar svakhet ved kvalitetssystemet at det ikke finnes system for å se avviksmeldinger fra alle tjenestestedene i sammenheng. En samling og kategorisering av avviksmeldinger ville gitt kvalitetsgruppen et bedre grunnlag for å veilede de enkelte enhetene i arbeidet med å oppnå en enhetlig avviksrapportering. En sammenstilling ville også dannet et naturlig og godt grunnlag for å revidere og eventuelt utarbeide nye felles prosedyrer i kvalitetssystemets nivå 1 og 2. 23

25 2.6 Bruk av pasienterfaringer Forskrift 4 e) Den/de ansvarlige for virksomheten skal gjøre bruk av erfaringer fra pasienter/tjenestemottakere og pårørende til forbedring av virksomheten Resultat spørreundersøkelsen Figur 2-7 Bruk av pasienterfaring 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Ja Nei Ubes Spørsmål 5.1 Institusjoner Hjemmetjeneste Spørmål : Skaffer virksomheten seg innsikt i hva tjenestemottaker, pasient og pårørende mener om de tilbud og tjenester som ytes? Antall svar: 57 ved institusjonene, 36 ved hjemmetjenestene Spørsmål % ved sykehjemmene og 95% ved hjemmetjenestene har svart ja på at virksomheten skaffer seg innsikt i hva tjenestemottaker, pasient og pårørende mener om de tilbud og tjenester som ytes. Ternevik med 67% og Valhalla med 53% ja er de enhetene med lavest ja-andel (jf vedlegg 1 figur 8). Ledere og ansatte i enhetene skaffer seg innsikt i hva som fungerer gjennom daglig dialog med brukere av tjenestene. Enhetsledere forteller at det, ved siden av løpende tilbakemelding fra beboere og pårørende, gjennomføres innkomstsamtaler med beboer og pårørende og oppfølgingssamtale med beboere og pårørende med jevne mellomrom. 24

26 Kommunen gjennomfører også brukerundersøkelser og deltar i KS sitt effektiviseringsnettverk der kvalitetsmålinger og sammenligninger med andre kommuner inngår Vurdering I forskriftens 4 e gjøres det klart at de ansvarlige for virksomheten skal gjøre bruk av erfaringer fra pasienter/tjenestemottakere og pårørende til forbedring av virksomheten. Veileder til forskrift trekker frem brukerundersøkelser, postkasse for tilbakemeldinger, pårørende/brukerpanel med mer, som aktuelle metoder. Det man får av tilbakemeldinger bør systematiseres. Vårt inntrykk er at de fleste virksomhetene skaffer seg innsikt i hva tjenestemottaker, pasient og pårørende mener om de tilbud og tjenester som ytes. Forskriftens krav blir fulgt opp gjennom samtaler med pårørende, brukerundersøkelser og tilbakemeldinger som kommer inn til ansatte (primærkontakt) og ledere. Den forholdsvis lave ja andelen ved Ternevig og Valhalla gir grunnlag for å vurdere om disse institusjonene bør styrke sitt arbeid med å skaffe seg innsikt i hva tjenestemottaker mener. 25

27 2.7 Trygge tjenester, pasientsikkerhet og risikoanalyse Forskrift 4 f) «Den/de ansvarlige for virksomheten skal skaffe oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav.» Resultat spørreundersøkelsen Figur 2-8 Medvirkning 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Ja Nei Ubes Spørsmål 6.1 Institusjoner Hjemmetjeneste Spørmål : Foretar virksomheten systematisk gjennomgang av sine tjenester og resultater for å finne aktiviteter eller prosesser der det er fare for svikt eller brudd på regelverket? Antall svar: 57 ved institusjonene, 36 ved hjemmetjenestene Spørsmål 6.1 Ved sykehjemmene var det i overkant av 55% og i hjemmetjenesten over 75% som svarte ja på at virksomheten foretar systematisk gjennomgang av sine tjenester og resultater for å finne aktiviteter eller prosesser der det er fare for svikt eller brudd på regelverket. Valhalla skiller seg ut fra de andre enhetene med kun 20% ja. Ved to sykehjem, Ternevig og Vågsbygdtunet, og to soner, Grimtunet og Randesund omsorgstjeneste, ligger ja-andelen på mellom 50 og 60%. For de øvrige fire enhetene, et sykehjem, Bispegra, og tre enheter for hjemmetjenester, Kongens sone, Kongsgård omsorgsenter og Posebyen sone, er ja andelen på mellom 80 og 100% (jf vedlegg 1, figur 9). Enhetslederne pekte på avviksrapportering og oppfølging av disse som den mest systematiske gjennomgangen av tjenester og resultat. 26

28 Kvalitetsgruppen har gjennomført internkontroll innen pleie- og omsorgsenhetene. Ved ett av sykehjemmene, som inngikk i revisjonens utvalg, ble det gjennom internkontroll i 2006 avdekket mangler ved enhetens internkontrollsystem. I løpet av høsten 2006 og våren 2007 har enheten jobbet med å utbedre de manglene som ble påpekt. Enhetene har også gjennomført sårbarhets- og risikoanalyser inne bestemte områder. Brannvern var et område som samtlige av de enhetene vi var i kontakt med hadde gjennomgått i løpet av det siste året Vurdering I veilederen fra Sosial- og helsedirektoratet til forskrift om internkontroll vises det til at forskriften krever at virksomheten foretar en systematisk gjennomgang av sine tjenester og resultater for å finne fram til de aktiviteter og prosesser der det er fare for svikt eller brudd på regelverket. I veilederen er risiko- og sårbarhetsanalyse, ordninger for registrering av feil og uønskede hendelser og system for håndtering av tilbakemeldinger fra brukere, i tillegg til bruk av avviksmeldinger, nevnt som eksempel på tiltak. Etter vår vurdering er andelen som svarer ja på at virksomheten foretar systematisk gjennomgang av sine tjenester høy ved hjemmetjenesten. Blant sykehjemmene er det kun Bispegra som har høy ja-andel. Revisjonen vil anbefale at kommunen ser nærmere på hva som er årsaken til den lave ja andelen, særlig ved Valhalla, men også ved de enhetene hvor bare litt over halvparten av de spurte svarte ja på at virksomheten foretar systematisk gjennomgang av sine tjenester og resultater. I møte med enhetsledere blir bruk av avviksrapportering pekt på som det mest systematiserte verktøyet for gjennomgang av tjenestene. Enhetslederne trekker også frem at de er til stede på rapportmøter og i det daglige arbeidet for å fange opp hva som fungerer og hva som bør endres. Vår vurdering er at dette er positivt. Det er også positivt at det gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyse for å se hvor det er fare for svikt. Avviksrapportering er det mest sentrale verktøy for å «skaffe oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav». Manglende system for felles vurdering av avviksmeldinger, og at hva som blir rapportert som avvik i stor grad er avhengig av praksis i den enkelte omsorgstjenestene, gir rom for store forskjeller i rapporteringspraksis. Revisjonen vil anbefale at kommunen vurderer tiltak for å sikre mest mulig enhetlig rapportering. Et tiltak kan da være å gjennomføre en internrevisjon knyttet til praksis for avviksrapportering i den enkelte omsorgstjeneste. Kommunen vil da kunne avdekke om avviksrapportering utføres i henhold til prosedyren for dette, og om de ansatte og ledere har gode nok kunnskaper om hva som bør rapporteres som avvik. 27

29 2.8 Avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av sosial- og helselovgivningen Forskriften 4 g) «Den/de ansvarlige for virksomheten skal utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av sosial- og helselovgivningen.» Resultat spørreundersøkelsen Figur 2-9 Avdekke, rette opp og forebygge overtredelser I 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Institusjoner Hjemmetjeneste Ja Nei Ubes Ja Nei Ubesv Som oftest Ja Nei Ubes Spørsmål 7.1 Spørsmål 7.2 Spørsmål 7.3 Spørmål : Gjennomgåes eksisterende ordninger, rutiner og praksis i virksomheten for å vurdere om de er tilfredsstillende? 7.2: Utvikler og iverksetter virksomheten nye og forbedrede rutiner, instrukser mv. der det er behov for dette? 7.3: Iverksettes rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge uønskede hendelser? Antall svar: 57 ved institusjonene, 36 ved hjemmetjenestene Spørsmål 7.1 På spørsmål om eksisterende ordninger, rutiner og praksis i virksomheten gjennomgåes svarer 65% ved sykehjemmene og over 80% i hjemmetjenesten ja. Omlag 10% har svart nei og resten har ikke besvart eller svart vet ikke. Ved alle enhetene er ja-andelen over 70% bortsett fra ved Ternevig med 33% og Valhalla med 47% (jf vedlegg 1 figur 10). Ledere henviser til avviksmeldinger som tiltak for å vurdere om praksis og rutiner er tilfredsstillende. 28

30 Spørsmål 7.2 Litt over 50% ved sykehjemmene og litt under 30% i hjemmetjenesten har svar ja på at virksomheten utvikler og iverksetter nye og forbedrede rutiner der det er behov for dette. 40% ved sykehjemmene og 70% i hjemmetjenesten har svarte som oftest. Ved flere enheter som Valhalla sykehjem, Grimtunet, Kongens sone og Randesund omsorgstjeneste er ja-andelen lav, men andelen som har svart som oftest er høy (jf vedlegg 1, figur 10 med tabell). Spørsmål 7.3 På spørsmål om det iverksettes rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge uønskede hendelser, svarte over 90% ved sykehjemmene og 100% i hjemmetjenesten ja. Figur 2-10 Avdekke, rette opp og forebygge overtredelser II 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Institusjoner Hjemmetjenester Ja Nei Ubes Som oftest Ja Nei Ubes Som oftest Spørsmål 7.4 Spørsmål 7.5 Spørmål : Blir registrerte uønskede hendelser gjennomgått av de involverte i samarbeid med deres nærmeste overordnede? 7.5: Blir årsaker til hendelser og konsekvenser av hendelser klargjort? Antall svar: 57 ved institusjonene, 36 ved hjemmetjenestene Spørsmål 7.4 På spørsmål om registrerte uønskede hendelser blir gjennomgått av de involverte i samarbeid med deres nærmeste overordnede, svarer de aller fleste ja eller som oftest. Mellom 5 og 10% har svart nei. Ja andelen er noe høyere ved sykehjemmene enn i hjemmetjenesten. Bispegra med nær 80% ja, og Posebyen sone med 100% ja, 29

INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I VENNESLA KOMMUNE

INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I VENNESLA KOMMUNE KRISTIANSAND REVISJONSDISTRIKT IKS Kristiansand Søgne Songdalen Vennesla INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I VENNESLA KOMMUNE Forvaltningsrevisjon september 2007 Postadr.: Serviceboks 417, 4604

Detaljer

INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I SONGDALEN KOMMUNE

INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I SONGDALEN KOMMUNE KRISTIANSAND REVISJONSDISTRIKT IKS Kristiansand Søgne Songdalen Vennesla INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I SONGDALEN KOMMUNE Forvaltningsrevisjon september 2007 Postadr.: Serviceboks 417, 4604

Detaljer

INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I SØGNE KOMMUNE

INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I SØGNE KOMMUNE KRISTIANSAND REVISJONSDISTRIKT IKS Kristiansand Søgne Songdalen Vennesla INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I SØGNE KOMMUNE Forvaltningsrevisjon september 2007 Postadr.: Serviceboks 417, 4604 Kristiansand

Detaljer

UTFORDRINGER INTERNKONTROLL INTERNKONTROLL SOM SVAR KONTROLLKOMPONENTER KONTROLLMÅLSETTING. INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial)

UTFORDRINGER INTERNKONTROLL INTERNKONTROLL SOM SVAR KONTROLLKOMPONENTER KONTROLLMÅLSETTING. INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial) UTFORDRINGER INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial) Stavanger april 2012 Olav Molven Virksomheten mangler en felles fremgangsmåte for å vurdere risiko og tilhørende (intern)kontroll. Virksomheten

Detaljer

Kvalitet og orden i eget hus IK-forskriften for SH-tjenesten

Kvalitet og orden i eget hus IK-forskriften for SH-tjenesten Kvalitet og orden i eget hus IK-forskriften for SH-tjenesten 18. februar 2014 SIK SAK KVALITET I HELSEVESENET 1 Kvalitet i helsetjenesten Tjenester av god kvalitet: er virkningsfulle er trygge og sikre

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon

Fosen Kommunerevisjon Fosen Kommunerevisjon Hjemmebaserte pleie- og omsorgstjenester Mosvik kommune Forvaltningsrevisjon 2008 INNHOLD 1 SAMMENDRAG... 2 2 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET... 3 3 AVGRENSINGER... 3 4 PROBLEMSTILLINGER...

Detaljer

Østre Agder krisesenter : Nytt bygg - nye muligheter

Østre Agder krisesenter : Nytt bygg - nye muligheter Østre Agder krisesenter : Nytt bygg - nye muligheter Vår flotte stue: Bilder fra hagen : Vertskommunemodell: Samarbeid mellom 8 kommuner: Risør, Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Tvedestrand, Grimstad, Froland

Detaljer

INTERNKONTROLL I PLEIE- OG OMSORG FAUSKE KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

INTERNKONTROLL I PLEIE- OG OMSORG FAUSKE KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT INTERNKONTROLL I PLEIE- OG OMSORG FAUSKE KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT Vår 2008 FORORD Forvaltningsrevisjon er en pålagt oppgave for kommuner og fylkeskommuner jf. kommuneloven med forskrift. Formålet

Detaljer

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system»

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» Veileder om Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» i henhold til opplæringsloven 13-10 Innhold Forord 4 Innledning 5 Elementer i et forsvarlig system 6 Systemkrav som virkemiddel for kvalitetsutvikling

Detaljer

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS FORSVARLIGE SYSTEM VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig

Detaljer

HVORDAN HOLDE ORDEN I EGET HUS

HVORDAN HOLDE ORDEN I EGET HUS IS-1183 HVORDAN HOLDE ORDEN I EGET HUS Internkontroll i sosialog helsetjenesten INNHOLD 1 Innledning................................................... 6 1.1 Bakgrunn.....................................................

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Rapport fra landsomfattende tilsyn 2009 kommunale sosial- og helsetjenester til barn i barne- og avlastningsboliger Ved Agdenes kommune Virksomhetens adresse: 7316 Lensvik

Detaljer

Fylkesmannen i Finnmark

Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark Rapport fra tilsyn med Helsestasjonstjenester for barn 0 til 6 år i Vardø kommune Virksomhetens adresse: Kirkegata 4, 9951 Vardø Tidsrom for tilsynet: 16.10.2013 19.11.2013 Kontaktperson

Detaljer

Pasienttryggleik og kommunale øhjelp døgnplassar

Pasienttryggleik og kommunale øhjelp døgnplassar Pasienttryggleik og kommunale øhjelp døgnplassar Geir Sverre Braut Helse Stavanger og Høgskolen Stord/Haugesund FOUSAMs erfaringskonferanse 19. mai 2015 Meld. St. 26 (2014 2015) Det er en forutsetning

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

GOD VIRKSOMHETSSTYRING. Helhetlig plan for virksomhetsstyring 2014

GOD VIRKSOMHETSSTYRING. Helhetlig plan for virksomhetsstyring 2014 GOD VIRKSOMHETSSTYRING Helhetlig plan for virksomhetsstyring 2014 Hovedoppgavene som Sykehuset Innlandet HF skal legge til rette for, er å planlegge, organisere og fremme: Kjerneprosesser Pasientbehandling

Detaljer

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret xx.xx.xxxx Kapittel 1: Definisjoner og avklaringer Avlastningsbolig: Dette er en bolig/ boeenhet

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Endelig rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Ved Avlastning Gjestadtunet Ullensaker kommune Virksomhetens adresse: Postboks

Detaljer

Fylkesmannen i. Endeling rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2

Fylkesmannen i. Endeling rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Fylkesmannen i Endeling rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Eidsvoll kommune, Fagerhøy avlastning og Helge Neumannsvei avlastning Virksomhetens adresse:

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTET INTERNKONTROLL PLEIE- OG OMSORG I BODØ KOMMUNE

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTET INTERNKONTROLL PLEIE- OG OMSORG I BODØ KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTET INTERNKONTROLL PLEIE- OG OMSORG I BODØ KOMMUNE Februar 2008 FORORD Forvaltningsrevisjon er en pålagt oppgave for revisor i henhold til kommunelovens 60 nr. 7. Formålet med

Detaljer

Tilsyn Offentleg myndigheit si utadretta aktivitet for åsjåtil at lov og forskrift blir etterlevd.

Tilsyn Offentleg myndigheit si utadretta aktivitet for åsjåtil at lov og forskrift blir etterlevd. Tilsyn Offentleg myndigheit si utadretta aktivitet for åsjåtil at lov og forskrift blir etterlevd. Tilsyn kan deles i: 1) Planlagde tilsyn og systemrevisjonar 2) Hendelsesbaserte tilsyn 3) Individtilsyn

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTET INTERNKONTROLL PLEIE- OG OMSORG I MELØY KOMMUNE

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTET INTERNKONTROLL PLEIE- OG OMSORG I MELØY KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTET INTERNKONTROLL PLEIE- OG OMSORG I MELØY KOMMUNE Januar 2008 FORORD Forvaltningsrevisjon er en pålagt oppgave for revisor i henhold til kommunelovens 60 nr. 7. Formålet med

Detaljer

Veileder. Internkontroll i barneverntjenesten i kommunene en veileder

Veileder. Internkontroll i barneverntjenesten i kommunene en veileder Veileder Internkontroll i barneverntjenesten i kommunene en veileder Veileder Internkontroll i barneverntjenesten i kommunene en veileder Innhold Forord.............................................................

Detaljer

Hvordan holde orden i eget hus

Hvordan holde orden i eget hus Internkontrollforskriften Eugenie Winger Husebye 16. mars 2011 Overskriften ingen vil ha Hittil er 650 pasienter hasteinnkalt til Bærum sykehus etter manglende oppfølging i forbindelse med journalbråket.

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen. Rapport fra tilsyn med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen. Rapport fra tilsyn med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen Rapport fra tilsyn med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A ved Paulus sykehjem, Oslo kommune Virksomhetens adresse: Sannergt. 1B Tidsrom for tilsynet:

Detaljer

INTERNKONTROLL I PLEIE- OG OMSORG GILDESKÅL KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

INTERNKONTROLL I PLEIE- OG OMSORG GILDESKÅL KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT INTERNKONTROLL I PLEIE- OG OMSORG GILDESKÅL KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT Mars 2009 FORORD Forvaltningsrevisjon er en pålagt oppgave for revisor i henhold til kommunelovens 77 nr. 4. Formålet med

Detaljer

Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008

Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008 SAL TEN KONTROLLUTVALGSSERVICE Vår dato: Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008 SAKSPROTOKOLL - KONTROLLUTVALGET I FAUSKE Saksbehandler: Lars Hansen Saksgang Kontrollutvalget i Fauske 22.09.2008 20/08 20/08

Detaljer

Prosjekt Framsynt tilsyn

Prosjekt Framsynt tilsyn Prosjekt Framsynt tilsyn Resultater fra tilsyn med helse- og omsorgstjenester til eldre i Nordland 2006-2010 Møter med regionråd mai juni 2011 Kjell Hjelle prosjektleder 24.05.2011 2 Tilsynserfaringer

Detaljer

Delseminar 5: Kommunal internkontroll med introduksjonsloven. Rune Andersen IMDi Indre Øst

Delseminar 5: Kommunal internkontroll med introduksjonsloven. Rune Andersen IMDi Indre Øst Delseminar 5: Kommunal internkontroll med introduksjonsloven Rune Andersen IMDi Indre Øst 1 Delseminarets opplegg 14.45 15.10 Innledning som beskriver rammen for kommunal internkontroll med introduksjonsordningen

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Postboks 54, 8138 Inndyr 21.03.2012 12/158 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Onsdag 28. mars 2012 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, 2. etg, rådhuset,

Detaljer

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Kvalitetsarbeidet i pleie- og omsorgstjenesten Systemet Læringsprossessen Hva er et avvik? Manglende oppfyllelse

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen. Rapport fra tilsyn med kommunale omsorgstjenester i Nesodden kommune

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen. Rapport fra tilsyn med kommunale omsorgstjenester i Nesodden kommune FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen Rapport fra tilsyn med kommunale omsorgstjenester i Nesodden kommune Virksomhetens adresse: Postboks 123, 1451 NESODDTANGEN Tidsrom for tilsynet: 08.01.13

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Endelig rapport fra tilsyn i Rælingen kommune ved Tjenestekontoret for helse og Virksomhetens adresse: Øvre Rælingsveg 176, 2025 Fjerdingby Tidsrom for tilsynet: 4. juli

Detaljer

Hvordan Holde orden i eget Hus

Hvordan Holde orden i eget Hus Veileder IS-1183 Hvordan Holde orden i eget Hus internkontroll i sosialog helsetjenesten innhold 1 Innledning... 6 1.1 Bakgrunn... 7 1.2 Hva er internkontroll... 7 1.3 Internkontroll som en del av et kvalitetssystem...

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Endelig rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Aleris Ungplan og BOI AS, Bjørklundtunet Virksomhetens adresse: Fredrik Stangs

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland

Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oppland Rapport fra tilsyn med helsestasjonstjenester for barn i alderen 0-6 år i Øyer kommune Virksomhetens adresse: Kongsvn 325, 2636 Øyer Tidsrom for tilsynet: 03.07.2013 15.11.2013 Kontaktperson

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Endelig rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Oslo kommune, Barne- og familieetaten Kringsjå avlastning Virksomhetens adresse:

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

Kommuneoverlegen Miljørettet helsevern

Kommuneoverlegen Miljørettet helsevern Kommuneoverlegen Miljørettet helsevern Internkontroll 21.9.2010 1 Internkontrollplikt Internkontrollplikten innebærer en plikt til å overholde myndighetskravene og dokumentere at disse faktisk overholdes.

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTET INTERNKONTROLL PLEIE- OG OMSORG I HAMARØY KOMMUNE

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTET INTERNKONTROLL PLEIE- OG OMSORG I HAMARØY KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTET INTERNKONTROLL PLEIE- OG OMSORG I HAMARØY KOMMUNE August 2007/april 2008 FORORD Forvaltningsrevisjon er en pålagt oppgave for revisor i henhold til kommunelovens 60 nr.

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Samfunnsavdelingen

Fylkesmannen i Vest-Agder Samfunnsavdelingen Fylkesmannen i Vest-Agder Samfunnsavdelingen Saksbehandler: Trond Sælør Deres ref.: Vår dato: 07.05.2014 Tlf.: 38 17 62 43 Vår ref.: 2014/340 Arkivkode: 721.10 Søgne kommune Postboks 1051 4682 Søgne Endelig

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Rapport fra tilsyn med Oslo kommune, Bydel Ullern ved Søknadskontoret. Virksomhetens adresse: Postboks 43, Skøyen, 0212 Oslo Tidsrom for tilsynet: 17.3. 2014 17.7.2014 Kontaktperson

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Endelig rapport fra tilsyn i Sørum kommune, Omsorg og velferd, Tildelingsenheten Virksomhetens adresse: Rådhuset, 1920 Sørumsand Tidsrom for tilsynet: 4. juli 2014 9. april

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON. Kvalitet og internkontroll i PRO. Kåfjord kommune

FORVALTNINGSREVISJON. Kvalitet og internkontroll i PRO. Kåfjord kommune FORVALTNINGSREVISJON Kvalitet og internkontroll i PRO Kåfjord kommune Rapport 2015 Forord På grunnlag av bestilling fra kontrollutvalget i Kåfjord kommune har KomRev NORD gjennomført forvaltningsrevisjon

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland

Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oppland Foreløpig rapport fra tilsyn med Østre Toten kommunes ivaretakelse av rettssikkerheten ved bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning i Østre Toten kommune

Detaljer

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Internserien 14/2010. Saksbehandler: seniorrådgiver Anine

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Rapport fra tilsyn med kommunale omsorgstjenester i Ski kommune Virksomhetens adresse: Ski kommune, Postboks 3010, 1402 Ski Tidsrom for tilsynet: 19.12.2012 17.4.2013 Kontaktperson

Detaljer

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF MalemaL Liv: UTK Rapport 4/2015 Revisjon av Sykehusapotekene HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 27.03.2015 Rapport nr. 4/2015 Revisjonsperiode Desember 2014 til mars 2015 Virksomhet Sykehusapotekene HF

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet VENNESLA KOMMUNE Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet Bakgrunn Direktoratet for sivilt beredskap laget i mai 2001 en veileder om: Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid

Detaljer

Fylkesmannen i Østfold

Fylkesmannen i Østfold Fylkesmannen i Østfold Rapport fra tilsyn med sosiale tjenester ved NAV Halden Virksomhetens adresse: Storgata 8, 1771 Halden Tidsrom for tilsynet: 23.6.14 18.9.14 Kontaktperson i virksomheten: Ullriche

Detaljer

Rapport fra tilsyn med Bergen kommune, Arna helseheim 2012

Rapport fra tilsyn med Bergen kommune, Arna helseheim 2012 Saksbehandler, innvalgstelefon Anne Grete Robøle, 55572231 Vår dato 07.09.2012 Deres dato Vår referanse 2012/9395 Deres referanse Rapport fra tilsyn med Bergen kommune, Arna helseheim 2012 Adresse til

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2014 GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2014 1. Bakgrunn Grimstad kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for

Detaljer

Veileder for tilsyn med legemiddelhåndtering. med veiledning (sjølmeldingstilsynet)

Veileder for tilsyn med legemiddelhåndtering. med veiledning (sjølmeldingstilsynet) Internserien 2/2010 Utgitt av Statens helsetilsyn Landsomfattende tilsyn med kommunenes helse- og sosialtjenester til eldre 2010 Veileder for tilsyn med legemiddelhåndtering i kommunen spørreskjema med

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Foreløpig rapport fra tilsyn med kvalifiseringsprogrammet - tildeling og gjennomføring ved Notodden kommune, NAV Notodden Virksomhetens adresse: Heddalsvegen 38 Tidsrom for tilsynet:

Detaljer

KVALITETSSTYRINGSSYSTEMET VED IMB MASKINER

KVALITETSSTYRINGSSYSTEMET VED IMB MASKINER KVALITETSSTYRINGSSYSTEMET VED IMB MASKINER Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Generelt om kvalitetsstyringssystemet ved IMB Maskiner...3 1.2 Om IMB Maskiner...3 1.3 Definisjoner av sentrale begrep

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Rapport fra oppfølgingstilsyn med sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen - økonomisk sosialhjelp ved Vestby kommune Virksomhetens adresse: Postboks 144, 1540

Detaljer

Praksis i IPLOS Fredrikstad kommune. Forvaltningsrevisjonsrapport

Praksis i IPLOS Fredrikstad kommune. Forvaltningsrevisjonsrapport Praksis i IPLOS Fredrikstad kommune Forvaltningsrevisjonsrapport Rolvsøy 23. november 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG... 3 2 INNLEDNING... 4 2.1 Bakgrunn... 4 2.2 Problemstilling og avgrensing...

Detaljer

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring UTK Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 05.02.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 4 1.1 FORMÅL MED REVISJONEN...

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Rapport fra tilsyn med kommunale omsorgstjenester i Asker kommune Virksomhetens adresse: Asker kommune, postboks 353, 1372 Asker Tidsrom for tilsynet: 21.03.12 19.09.12.

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Rapport fra tilsyn med lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen kommunens ansvar for å sikre forsvarlig tildeling og gjennomføring av kvalifiseringsprogram

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Foreløpig rapport fra tilsyn med sosiale tjenester til personer mellom 17 og 23 år ved Notodden kommune, NAV Notodden Virksomhetens adresse: Heddalsveien 28 B, 3674 Notodden Tidsrom

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland

Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oppland Rapport fra tilsyn med samhandling om utskrivning av pasienter fra medisinsk avdeling Sykehuset innlandet HF, Divisjon Gjøvik til Gjøvik kommune Virksomhetens adresse: Postboks 650,

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen. Rapport fra oppfølgingstilsyn - helsehjelp til akutt og/eller kritisk syke pasienter

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen. Rapport fra oppfølgingstilsyn - helsehjelp til akutt og/eller kritisk syke pasienter FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen Rapport fra oppfølgingstilsyn - helsehjelp til akutt og/eller kritisk syke pasienter ved Nesoddtunet bo- og servicesenter Virksomhetens adresse: Håkonkastet

Detaljer

Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012

Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012 Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012 1 Rehabilitering viktig også for eldre i sykehjem Studier nasjonalt og internasjonalt har vist at eldre med funksjonsbegrensinger har nytte av rehabiliteringstiltak

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

Oslo kommune Bydel Nordre Aker Avdeling for helse og omsorg

Oslo kommune Bydel Nordre Aker Avdeling for helse og omsorg Oslo kommune Bydel Nordre Aker Avdeling for helse og omsorg Møteinnkalling 3/10 Møte: Helse- og sosialkomite Møtested: Nydalsveien 21, 5. etg Møtetid: tirsdag 01. juni 2010 kl. 18.00 Sekretariat: Marit

Detaljer

Lover og forskrifter. Tilsyn med skadedyrbekjempelse Kommunen

Lover og forskrifter. Tilsyn med skadedyrbekjempelse Kommunen Lover og forskrifter 1 Innhold HVORFOR FØRES DET TILSYN MED SKADEDYRBEKJEMPELSE?... 2 HVEM FØRER TILSYN MED SKADEDYRBEKJEMPELSE?... 2 HVORDAN GJENNOMFØRES ET TILSYN?...2 EKSEMPEL PÅ REVISJONSRAPPORT...

Detaljer

Samordning og prosess

Samordning og prosess Samordning og prosess Sentrale felles element i internkontrollsystem for HMS/skolemiljø: a. Involvering av arbeidstakere/elever b. Oversikt over lover og regelverk c. Opplæring/kompetanse d. Oversikt over

Detaljer

Rapport Revisjon forskning Revmatismesykehuset AS

Rapport Revisjon forskning Revmatismesykehuset AS Rapport Revisjon forskning Revmatismesykehuset AS Internrevisjonen Helse Øst 10.01.2007 Rapport nr. 21-2006 Revisjonsperiode August-oktober 2006 Virksomhet Rapportmottaker Kopi Rapportavsender Oppdragsgiver

Detaljer

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Aure kommune System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Formål med system for

Detaljer

Internrevisjon. SUSHmøte Tromsø 29 april 2014 Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Internrevisjon. SUSHmøte Tromsø 29 april 2014 Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Internrevisjon Hva betyr internrevisjon for oss? Erfaringer fra smittevern Nordlandssykehuset HF SUSHmøte Tromsø 29 april 2014 Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Vår organisasjon Nordlandssykehuset

Detaljer

Krevende oppgaver med svak styring. En gjennomgang av tilsyn med eldre 2009-2012 v/ Bente Kne Haugdahl

Krevende oppgaver med svak styring. En gjennomgang av tilsyn med eldre 2009-2012 v/ Bente Kne Haugdahl Krevende oppgaver med svak styring En gjennomgang av tilsyn med eldre 2009-2012 v/ Bente Kne Haugdahl Bakgrunn for satsningen Skrøpelige eldre med behov for helse- og sosialtjenester er en sårbar gruppe

Detaljer

ARENDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

ARENDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ARENDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2010 ARENDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2010 1. Bakgrunn Arendal kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for bystyret

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

Rapport fra tilsyn med Bergen kommune 2013

Rapport fra tilsyn med Bergen kommune 2013 Saksbehandler, innvalgstelefon Torill Vebenstad, 55572589 Vår dato 19.04.2013 Deres dato Vår referanse 13/1834 Deres referanse Rapport fra tilsyn med Bergen kommune 2013 Adressen til virksomheten: Bergen

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud

Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Buskerud Rapport fra tilsyn med kommunenes arbeid med tjenester til mennesker med utviklingshemming og rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen. Endelig rapport fra tilsyn med helsestasjonstjenesten for barn 0 til 6 år i Ås kommune

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen. Endelig rapport fra tilsyn med helsestasjonstjenesten for barn 0 til 6 år i Ås kommune FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen Endelig rapport fra tilsyn med helsestasjonstjenesten for barn 0 til 6 år i Ås kommune Virksomhetens adresse: Emily Kirkerudsvei 16 1430 Ås Tidsrom for tilsynet:

Detaljer

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200705124 : E: 031 F21 &32 : Frode Otto Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 07.05.2008 16/08 BRUKERUNDERSØKELSE

Detaljer

Arbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret

Arbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret Arbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret allmennleger 5. mai 2014 Lars Duvaland Ass dir/ advokat Avdeling for jus og arbeidsliv

Detaljer

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi?

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Nettverkssamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Seniorrådgiver Richard H Knoff,

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507 DØNNA KOMMUNES KVALITETSVURDERINGSSYSTEM ETTER OPPLÆRINGSLOVEN 13-10. Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner at det

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Rapport fra tilsyn 2013 med barneverntjenesten i Asker kommune Kommunens adresse: Asker kommune Postboks 353 1372 Asker Tidsrom for tilsynet: 29.1.2013 6.8.2013 Kontaktperson

Detaljer

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av pårørendes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy kommune. Det gis en kort oppsummering av undersøkelsesopplegg,

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder

Fylkesmannen i Vest-Agder Fylkesmannen i Vest-Agder Foreløpig rapport fra tilsyn med kommunenes arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem ved Mandal kommune, Barnevern Sør Virksomhetens adresse: Postboks 905, 4509 Mandal Tidsrom

Detaljer

ASSS TTU høstsamling 2015. Oslo, 3-4 november 2015

ASSS TTU høstsamling 2015. Oslo, 3-4 november 2015 ASSS TTU høstsamling 2015 Oslo, 3-4 november 2015 ASSS ASSS; samarbeid mellom KS og de ti mest folkerike kommunene Vedtekter som regulerer samarbeidet Oslo er ny lederkommune i ASSS (overtar etter Kristiansand)

Detaljer

1 Innledning. s. 2. 2 Systemdel.s. 3. 2.1 Mål for Handlingsprogram for HMS s. 3. 2.2 Organisering/ansvarsplassering s. 3. 2.3 Dokumentasjonskrav. s.

1 Innledning. s. 2. 2 Systemdel.s. 3. 2.1 Mål for Handlingsprogram for HMS s. 3. 2.2 Organisering/ansvarsplassering s. 3. 2.3 Dokumentasjonskrav. s. Innhold 1 Innledning. s. 2 2 Systemdel.s. 3 2.1 Mål for Handlingsprogram for HMS s. 3 2.2 Organisering/ansvarsplassering s. 3 2.3 Dokumentasjonskrav. s. 4 2.4 HMS-aktivitet.. s. 5 2.4.1 Generelt s. 5 2.4.2

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Orkdal kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Orkdal kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Orkdal kommune Møtedato/tid: 08.12.2015 kl 12:00-15:20 Møtested: Rådhuset Orkdal Møtende medlemmer: Berit Ingeborg By Johnny Danielsen Joar Syrstadeng. Sak 33-37, til

Detaljer

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Kultur og ledelse Kvalitetssystem Kompetanse Kapasitet og organisering KVALITET, TRYGGHET, RESPEKT Sykehuset Innlandet har vektlagt å fokusere på kvalitet og virksomhetsstyring

Detaljer

Forvaltningsrevisjon Lunner kommune

Forvaltningsrevisjon Lunner kommune Innlandet Revisjon IKS Forvaltningsrevisjon Lunner kommune Rapportering og håndtering av avvik ved Lunner omsorgssenter Rapport 2011-18 2012-074/RG FORORD Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet

Detaljer

Veileder for utfylling av

Veileder for utfylling av Veileder for utfylling av Vedtak om bruk av tvang og makt overfor enkeltpersoner med psykisk utviklingshemming Veilederen kommenterer ikke de punkter som er selvforklarende ut i fra rubrikkene i vedtaksmalen.

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus

Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus Nasjonalt topplederprogram Ingrid Johanne Garnes April 2014 Kull 16 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Bakgrunn for valg av prosjektet er det faktum

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samhandling om utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommuner gjennomført i Helse Sør-Øst i 2015

Rapport fra tilsyn med samhandling om utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommuner gjennomført i Helse Sør-Øst i 2015 Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen i Vest-Agder Fylkesmannen i Østfold Fylkesmannen i Vestfold Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Rapport fra tilsyn med avtalespesialister 2013 Spesialist i øyesykdommer Kirsti Grødum Virksomhetens adresse: Kirkebakken. 13, 3921 Porsgrunn Tidsrom for tilsynet: 16.10.12 31.01.13

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland

Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oppland Rapport fra tilsyn med Barne-, ungdoms- og familieetaten, Region øst Virksomhetens adresse: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Tidsrom for tilsynet: 25.03.2014 04.09.2014 Kontaktperson

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 017-2015 ÅRLIG MELDING 2014 FOR HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: 1. På grunnlag av samlet rapportering for 2014

Detaljer

Høring fra Grimstad kommune Endringer i kommunehelsetjenesteloven et verdig tjenestetilbud. Forslag til ny forskrift om en verdig eldreomsorg. Verdighetsgarantien Grimstad kommune viser til brev datert

Detaljer

Saksbehandler: Steinar Valset Arkiv: 020 H22 Arkivsaksnr.: 10/12068-2 Dato: 17.11.10

Saksbehandler: Steinar Valset Arkiv: 020 H22 Arkivsaksnr.: 10/12068-2 Dato: 17.11.10 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Valset Arkiv: 020 H22 Arkivsaksnr.: 10/12068-2 Dato: 17.11.10 BRUKERVALG HJEMMESYKEPLEIE I DRAMMEN KOMMUNE â Innstilling til bystyrekomitè helse, sosial og omsorg /

Detaljer

Grønt sykehus grønn standard

Grønt sykehus grønn standard Miljøledelse miljøsertifisering Grønt sykehus grønn standard Norsk forening for Sterilforsyning 05.06.2015 Mette Myhrhaug, spesialrådgiver kvalitet Vestre Viken HF Miljøstyring Grønt sykehus Bakgrunn Miljøstandarden

Detaljer