Referat fra møte 2/09 i Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning oktober 2009 ved Universitetet i Stavanger

Transkript

1 Referat fra møte 2/09 i Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning oktober 2009 ved Universitetet i Stavanger NRØA-leder Iver Bragelien ønsket velkommen til møtet Rektor Aslaug Mikkelsen ønsket deretter velkommen til Universitetet i Stavanger Møtet ble innledet med et miniseminar om internasjonalisering med følgende innledere: Rådgiver Nina Gry Stein, Internasjonalt kontor, Norges Handelshøyskole Professor Terje Våland og førsteamanuensis Kristel Skorge, Universitetet i Stavanger (Presentasjonene vil bli lagt ut på NRØAs hjemmeside) Det var følgende forslag til saksliste: NRØA-sak 19/09 Innkalling og saksliste NRØA-sak 20/01 Referat fra NRØA-møte 1/09 NRØA-sak 21/09 Forskningsprogram innenfor det økonomisk-administrative fagområdet NRØA-sak 22/09 Plan for masterstudiet i økonomi og administrasjon NRØA-sak 23/09 Revisjon av plan for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon NRØA-sak 24/09 Rammeplan for revisorstudiet NRØA-sak 25/09 Karakterrapport for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon NRØA-sak 26/09 Karaktergiving i masterstudiene i økonomisk-administrative fag NRØA-sak 27/09 Publiseringskanaler nivå 2 NRØA-sak 28/09 Entreprenørskap NRØA-sak 29/09 Nytt om fagkomiteene NRØA-sak 30/09 Nytt om forskerskolen NRØA-sak 31/09 Læringsutbyttebeskrivelser for graden høgskolekandidat NRØA-sak 32/09 Valg av leder og nestleder i NRØA for perioden NRØA-sak 33/09 Orienteringer NRØA-sak 34/09 Eventuelt 1

2 NRØA-sak 19/09 Godkjenning av innkalling og saksliste Det ble vedtatt å endre rekkefølgen av behandlingen av de første sakene. Referatet følger imidlertid nummereringen i sakslisten. Det ble meldt en sak under eventuelt. Innkalling og saksliste ble deretter godkjent. NRØA-sak 20/09 Referat fra NRØA-møte 1/09 Forslag til referat ble sendt ved av 22. mai med en ukes merknadsfrist. Det kom en merknad fra Henning Lund til NRØA-sak 8/09 om at Siviløkonomene overtok LOs s faste plass i NRØA siden disse aldri møtte. Referatet er å anse som godkjent og er lagt ut på hjemmesiden. NRØA-sak 21/09 Forskningsprogram innenfor det økonomiskadministrative fagområdet Saksdokumenter: Behovet for faglig kompetanseutvikling og rekruttering innenfor høyere økonomiskadministrativ utdanning i Norge. Notat utarbeidet av NRØA ved arbeidsutvalget september 2007 Saksutredning til og vedtak i tidligere NRØA- og AU-møter Innkomne innspill til Forskningsprogram innenfor det økonomisk-administrative fagområdet (3 innspill) Utkast til notat om Nytt forskningsprogram i bedriftsøkonomi, datert 15. oktober Saken om forskningsprogram innenfor det økonomisk-administrative fagområdet er behandlet i flere rådsmøtet, senest i NRØA-møte 1/09, der det ble gjort slikt vedtak: 1. NRØA gir arbeidsutvalget fullmakt til å fortsette arbeidet for å få etablert et satsingsprogram for forskning innenfor det økonomisk-administrative fagområdet på bakgrunn av drøftingene i rådsmøtet. 2. NRØA gir arbeidsutvalget fullmakt til å ta kontakt med relevante myndigheter og interesseorganisasjoner. 3. NRØA oppfordrer medlemmene til å komme med eksempler på bedriftsøkonomisk forskning som har samfunnsmessig betydning og som kan tas inn i notatet. Som en oppfølging av punkt to i vedtaket, samt oppfølging av vedtaket i NRØA-sak 8/09 Nye eksterne medlemmer i NRØA, ble det d. 9. juni sendt et brev til Nærings- og 2

3 handelsdepartementet (NHD) med invitasjon til dialog om hva som kan og bør gjøres for å styrke utdanning og forskning innenfor det økonomisk-administrative fagområdet. I brevet forespørres departementet også om å bli observatør i NRØA. Leder og sekretær ble etterfølgende invitert til møte i NHD d. 30. september. Leder ga i rådsmøtet en oppsummering fra dette møtet: NHD hadde til møtet fått tilsendt en kortversjon av notatet om forskningsprogrammet. Det var en positiv dialog med de to representantene fra NHD som deltok i møtet. Disse ville bringe NRØAs innspill videre inn i departementet, samt vurdere om de ønsker observatørstatus i NRØA. Som oppfølging av punkt 3 i vedtaket ble det sendt en invitasjon til NRØAs medlemmer om innen 1.oktober å komme med eksempler på relevant norsk og internasjonal bedriftsøkonomisk forskning. Det er kommet 3 innspill. Disse er innarbeidet i det fremlagte notatet av 15. oktober, Leder viste til at notatet er ment å være et diskusjonsgrunnlag for videre dialog med Forskningsrådet, Nærings- og handelsdepartementet, NHO, HSH og andre aktuelle interessenter. Det kom i møtet flere innspill som vurderes tatt inn i det endelige notatet. Leder inviterte videre rådsmedlemmene til å komme med forslag til forbedringer i formuleringer samt flere eksempler på relevant forskning. Dette meldes inn til leder og sekretær helst innen et par ukers tid. Det ble gjort slikt vedtak i saken: 1. NRØA gir sin tilslutning til at satsningsområder, organisering og aktiviteter for et forskningsprogram i bedriftsøkonomi, slik det er foreslått i notatet Nytt forskningsprogram i bedriftsøkonomi, datert , kan danne et utgangspunkt for samtaler med Forskningsrådet, NHD og andre aktuelle samarbeidspartnere. 2. NRØA gir arbeidsutvalget fullmakt til å ferdigstille notatet på bakgrunn av drøftingene i møtet samt å bringe saken videre til relevante myndigheter og aktuelle samarbeidspartnere. NRØA-sak 22/09 Plan for masterstudiet i økonomi og administrasjon Saksdokumenter: Plan for toårig masterstudium i økonomi og administrasjon, vedtatt av NRØA som anbefalt plan for institusjonenes utforming av masterutdanning i økonomi og administrasjon Saksutredning til og vedtak i tidligere NRØA- og AU-møter Innkomne innspill til Plan for masterstudiet i økonomi og administrasjon (3 innspill) 3

4 Utkast - Ny plan for toårig masterstudium i økonomi og administrasjon, datert Sak om ny plan for toårig masterstudium i økonomi og administrasjon har vært drøftet i flere rådsmøter, sist i NRØA-møte 1/09 der det ble gjort følgende vedtak: NRØA ber arbeidsutvalget arbeide videre med Ny plan for toårig masterstudium i økonomi og administrasjon på bakgrunn av drøftingene i NRØA-møtet. Saken tas opp på neste rådsmøte. Som oppfølging av rådsmøtevedtaket utarbeidet arbeidsutvalget et nytt, justert forslag til plan for masterstudiet, datert 26. juni Dette ble sendt på høring til NRØAs medlemmer med høringsfrist Det har kommet 3 høringsinnspill. Leder informerte i møtet om de viktigste punkter i høringsinnspillene og hvilke som arbeidsutvalget har imøtekommet i det justerte planforslaget, og hvilke arbeidsutvalget foreslår ikke skal imøtekommes. Høgskolen i Buskerud foreslår således at det selvstendige arbeidet kan ha et omfang på studiepoeng, mens arbeidsutvalget ønsker å fastholde forslaget om 30 studiepoeng. Siviløkonomene mener at opptakskravene til masterstudiet bør skjerpes på sikt ved at bachelorplanen strammes opp, eller ved at det kreves flere spesielle fag fra valgfagdelen for opptak til masterstudiene. AU har i det fremlagte forslaget lagt inn en fotnote med teksten at opptakskravene til masterstudiene justeres når bachelorplanen revideres. Siviløkonomene anbefaler videre at metode gis som egne kurs. AU foreslår at opprinnelig formulering beholdes. Når det gjelder engelsk benevnelse for Master i økonomi og administrasjon vil arbeidsutvalget fortsatt anbefale at det brukes Master of Science in Business Administration, men vil i planen vise til at institusjonene står fritt til å bruke andre betegnelser. Handelshøyskolen BI viser til at de har studiet Master i økonomi og ledelse som også kan gi sidetittel Siviløkonom. Arbeidsutvalget anbefaler fortsatt for NRØA at benevnelsene Master i økonomi og administrasjon brukes for dette masterstudiet, men mener også at benevnelsen Master i økonomi og ledelse kan brukes, forutsatt at en her følger NRØAs vedtatte plan for studiet. Sidetittelen Siviløkonom kan da brukes for begge. Sidetittelen siviløkonom skal ikke kunne gis for kandidater hvis utdanning ikke tilfredsstiller den vedtatte masterplanen, dvs. sidetittelen brukes kun om breddemastergradene og skal ikke kunne gis til spesialiserte mastergrader. Leder tok forslaget om at det selvstendige arbeidet i masterstudiet skal kunne ha et omfang på inntil 45 studiepoeng opp til votering. Forslaget falt mot stemmene fra Høgskolen i Buskerud og Handelshøyskolen BI. Rådet vedtok altså å begrense omfanget av det selvstendige arbeidet til 30 studiepoeng. Det kom et forslag i møtet fra UiS om å reformulere ett av punktene i planen, som etter omformuleringen blir: For å ivareta kravet om bredde, må studenten velge fra to forskjellige områder som major og minor. Rådet sluttet seg til dette forslaget. 4

5 Det ble dernest gjort følgende enstemmige vedtak: NRØA godkjenner Plan for toårig masterstudium i økonomi og administrasjon datert som anbefalt plan for institusjonenes utforming av masterutdanning i økonomi og administrasjon, med den justeringen av teksten som fremkom i møtet. Utdanningen gir rett til sidetittelen Siviløkonom. Planen vil bli lagt ut på NRØAs hjemmesider. NRØA-sak 23/09 Revisjon av plan for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon Saksdokumenter Plan for treårig bachelorstudium i økonomi og administrasjon, justert av NRØA , Referat fra tidligere NRØA- og AU-møter Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Oversendt fra KD ved brev av Innkomne innspill til sak om revisjon av plan for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon (11 innspill) NRØA vurderte i møte 1/09 å igangsette arbeid med å revidere/oppdatere Plan for treårig bachelorstudium i økonomi og administrasjon av følgende tre grunner: 1. Kunnskapsdepartementet har vedtatt et Nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning og har gitt frist frem til utgangen av 2012 med å ferdigstille arbeidet med implementering av rammeverket. Rammeverkstenkningen med læringsutbyttebeskrivelser bør derfor tas inn i bachelorplanen. 2. Plan for treårig bachelorstudium i økonomi og administrasjon ble vedtatt i 2001 som en anbefalt plan for institusjonenes utforming av bachelorutdanninger i økonomi og administrasjon. Det ble en mindre justering av planen i Planen for bachelorstudiet er således åtte år, og flere fagmiljøer har gitt uttrykk for at planen er moden for revisjon, både innholdsmessig og i forhold til språkdrakt. Flere av fagkomiteene har også gitt uttrykk for dette. 3. Det er i NRØA enighet om at etikk og samfunnsansvar bør tydeligere inn i planen. I NRØA-møte 1/09 ble det gjort dette vedtaket i saken om bachelorutdanningen: 1. NRØA ber arbeidsutvalget kontakte medlemsinstitusjonene og be om synspunkter på hvilke behov institusjonene ønsker ivaretatt ved en revisjon av bachelorplanen. Likeledes inviteres institusjonene til å komme med konkrete innspill til hva som ønskes endret. Fristen for tilbakemelding til NRØAs sekretariat er 1. september. 5

6 2. NRØA ber arbeidsutvalget sende institusjonenes innspill til fagkomiteene som bes arbeide med de områdene som de enkelte komiteene finner aktuelle. Fagkomiteene gis frist til å komme med sine vurderinger og innspill i god tid før NRØA-møte 1/10. Fagkomiteene bør informeres om dette vedtaket allerede nå i vår. 3. Saken drøftes i NRØA-møte 1/10. Punkt 1 i vedtaket ble fulgt opp ved av til NRØAs medlemsinstitusjoner. Det har kommet 11 tilbakemeldinger i saken. Leder viste til at arbeidsutvalget har drøftet hva som vil være den mest hensiktsmessige prosessen videre. Arbeidsutvalget har innledningsvis bedt fagkomiteene om innen 1. desember å gi tilbakemelding på om komiteene ser behov for endringer i planen, bl.a. med bakgrunn i innspillene fra institusjonene. I tilfelle en ser slike behov, å redegjøre for hvilke endringer som trengs sett fra den enkelte komiteens ståsted. (Det tenkes her primært på omfanget av og benevnelse på de sentrale emnene i bachelorutdanningen, beskrivelsene og omfanget av delemner, samt forslag til hvordan det nye nasjonale kvalifikasjonsrammeverket (NQF) kan implementeres innen egne fagområder.) AU foreslår at det i NRØA-møte 1/10 drøftes og avgjøres hvordan en eventuell oppdatering av bachelorplanen skal gjennomføres, bl.a. med bakgrunn i innspillene fra institusjonene og fra fagkomiteene. I den etterfølgende drøftingen kom det frem forslag om at det først kan utarbeides overordnede beskrivelser av hva BØA skal være. Dette kan eventuell gjøres av en arbeidsgruppe nedsatt av NRØA og gjerne med deltakelse fra arbeidsgiversiden. Det kom også frem synspunktet at en slik overordnet beskrivelse bør starte med beskrivelse av læringsmål for studiet, og at det dernest bør utarbeides læringsmål på emne/kurs-nivå. Det ble gjort slikt vedtak: NRØA tar sak om revisjon av plan for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon til orientering og ber arbeidsutvalget følge saken opp med henblikk på fremleggelse av forslag om hvordan en eventuell oppdatering av planen skal gjennomføres i NRØAmøte 1/10. NRØA-sak 24/09 Rammeplan for revisorstudiet Saksdokumenter: Rammeplan for treårig revisorutdanning med tilhørende forskrift. Fastsatt 25. juni 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Vedlegg til rammeplanen. Prinsippnotat om revisorutdanning, datert Saksutredning til og vedtak i NRØA- og AU-møter Notat om endring av rammeplanen for revisorstudiet datert Notat om endring av rammeplanen - revisorstudiet Fagkomiteen for regnskaps- og revisjonsfag og ad hoc-gruppen nedsatt av NRØA hadde til NRØA-møte 1/09 utarbeidet Notat om endring av rammeplan for revisorstudiet, datert 6

7 Leder av Fagkomité for regnskaps- og revisjonsfag Gunnar Engelsåstrø redegjorde i møtet for bakgrunnen for at rammeplanendringene er initiert, hvorav den viktigste grunnen er IFRS-bestemmelsene som er gjort gjeldende gjennom EØS-avtalen. Videre har revisjonsfirmaer gitt uttrykk for at kandidatene er svake på generelle og analytiske forhold, og at utdanningen fokuserer for mye på detaljkunnskaper. Han redegjorde for prosessen så langt, hvilke endringer som foreslås, samt at det var en 3-2 dissens i deler av det fremlagte forslaget. Det ble gjort slikt vedtak i saken: 1. NRØA ber Fagkomité for regnskaps- og revisjonsfag fortsette arbeidet med endring av rammeplan for revisorstudiet, herunder å lage et utkast som kan danne grunnlag for en høringsrunde. 2. NRØA ber arbeidsutvalget rette en henvendelse til Kunnskapsdepartementet der det redegjøres for hvorfor det må foretas en rammeplanendring, prosessen med arbeidet så langt, samt hvordan NRØA har tenkt å arbeide videre med saken. NRØA ber om Kunnskapsdepartementets synspunkt i saken. Videre søkes departementet om midler til rammeplanarbeidet. Leder innledet med å informere om at arbeidsutvalget i etterkant av NRØA-møtet har drøftet med Engelsåstrø og Revisorforeningen om utdanningen fortsatt bør være rammeplanstyrt eller ikke. Ønsket om fleksibilitet for å fange opp endrede faglige behov, taler for å avvikle rammeplanen og erstatte den med en anbefalt plan fra NRØA. Omvendt vil man med en rammeplan være fri for problemene knyttet til hvilken størrelse kursene skal ha idet en rammeplan er overordnet institusjonenes planverk. Det kan muligens også være enklere å gjennomføre nasjonale eksamener innenfor en rammeplan. Rådsleder orienterte videre om at han har hatt samtaler med Kredittilsynet og Kunnskapsdepartementet. Det ble i samtalen med førstnevnte avklart at Kredittilsynet ikke er opptatt av om det er en rammeplan eller en anbefalt plan fra NRØA så lenge utdanningen tilfredsstiller kravene i direktivet. Kredittilsynet er mest opptatt av at det går klart frem av vitnemålet at utdannelsen er i tråd med direktivet. For EU er det viktigste at det er et myndighetsorgan som sørger for at direktivet innføres. Dette vil i denne saken være Kredittilsynet, i og med at det er de som står for autoriseringen av revisorer. I samtalen med departementet ble behovene for fortsatt å ha en rammeplan for studiet drøftet. Departementet ba NRØA om å sende et brev hvor vi vurderer behovet for en justering av rammeplanen og om det er hensiktsmessig å fortsette med en rammeplan eller ikke. Arbeidsutvalget ba i møtet Rådet vurdere om en mener det er behov for justeringer av Rammeplan for treårig revisorutdanning. Det var i Rådet enighet om at det er behov for dette. NRØA drøftet dernest om studiet fortsatt bør være rammeplanstyrt, eller om det er mer hensiktsmessig med en anbefalt plan vedtatt av NRØA. AU fremla forslag om at utdanningen fortsatt bør være rammeplanstyrt. Dette ble vedtatt mot BIs stemme. 7

8 Det ble vedtatt at arbeidsutvalget skal sende et brev til Kunnskapsdepartementet om at Rådet ser behov for at det blir gjort endringer i rammeplanen for treårig revisorutdanning, men at Rådet ikke ønsker rammeplanen avviklet. Følgende hovedsynspunkter kom frem i den etterfølgende diskusjonen: Planen bør innrettes mot læringsmål, dvs. hva kandidatene skal kunne når de er ferdige med utdanningen, jf. NQF Problematikken omkring karakterkrav ble drøftet, bl.a. om det må være karakterkrav og i bekreftende fall i hvilke emner Felles eksamen og felles sensur sikrer kvalitet nasjonalt Er det bedre med felles sensur enn felles eksamen? Det ble også diskutert spørsmål knyttet til evt. bacheloroppgave eller ikke, om ex.phil. inngår i studiet eller ikke, samt innholdet i de 90 studiepoeng som er felles med BØA Den videre prosessen ble dernest drøftet, og det ble vedtatt at arbeidsutvalget skal utarbeide et høringsdokument som reflekterer diskusjonen i rådsmøtet. Dokumentet skal presentere alternative skisser som sendes til NRØA på høring. Institusjonene må få fagmiljøene til å uttale seg og gi tilbakemelding til arbeidsutvalget. Tilbakemeldingene må koordineres av rådsrepresentantene. Leder inviterte institusjoner som har forslag til skisser om å sende disse til arbeidsutvalget ved sekretæren innen 14 dager. Disse vil da bli tatt med i høringsdokumentet. En av skissene som tas med i høringsdokumentet skal være en modell med mindre enn 90 obligatoriske studiepoeng i den delen av studiet som ikke er felles med BØA. Det ble gjort slikt vedtak: NRØA ber arbeidsutvalget om å utarbeide et høringsdokument som reflekterer diskusjonen i rådsmøtet. Dokumentet skal presentere alternative skisser og sendes til NRØA på høring. Institusjonene må få fagmiljøene til å uttale seg og gi tilbakemelding til arbeidsutvalget. Tilbakemeldingene må koordineres av rådsrepresentantene. NRØA-sak 25/09 Karakterrapport for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon Saksdokumenter Tidligere karakterrapporter for NRØA Forslag til Karakterrapport for 2008 for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon. NRØA ba i møte 2/09 arbeidsutvalget vurdere muligheten for å utarbeide en enkel karakterrapport for bachelorstudiene for 2008 vha opplysningene fra DBH med henblikk på fremleggelse i NRØA-møte 2/09. 8

9 Theo Schewe har med bistand av Trine Ellekjær og sekretæren utarbeidet et forslag til Karakterrapport for 2008 for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon. Theo Schewe fremla i møtet hovedfunnene i rapporten. (Rapporten og Schewes presentasjon legges ut på NRØAs hjemmeside). Det kom i drøfting av saken følgende momenter: Karakterrapportene drøftes internt i fagmiljøene og utøver påvirkning på karaktersettingen AU bør be om tilbakemeldinger fra institusjonene om hvordan de følger karakterrapporten opp og ta dette opp på et senere møte, for eksempel NRØA-møte 2/10. Hva gjør institusjonene med strykprosenten? Ulike opptakskrav avspeiles ikke i karaktergivningen Bruk av ekstern sensur vil harmonisere karakterbruken Man må ikke utelukke at god undervisning og tett oppfølging av studentene påvirker karakterene Det er en ledelsesutfordring å gå inn i fagmiljøene og drøfte karaktergivning Revisjonsfagene bør tas inn i neste karakterrapport NRØA bør vurdere å samle inn masteroppgaver for gjensensurering Schewe ble oppfordret til å presentere rapporten på den pedagogiske sesjonen på FIBE 2010 Det ble gjort slikt vedtak: 1. NRØA godkjenner forslag til Karakterrapport for 2008 for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon. 2. NRØA henstiller til rådsrepresentantene om å ta karakterrapporten opp til bred diskusjon ved institusjonenes fagmiljøer. 3. NRØA ber om at karakterrapporten blir oversendt til UHRs analysegruppe. NRØA-sak 26/09 Karaktergivning i masterstudier i økonomiskadministrative fag Saksdokumenter Karakterrapport for for masterstudiene i økonomi og administrasjon, vedtatt av NRØA Undersøkelsen 2009 Brev fra UHR av 20. januar 2009: Bruk av bokstavkarakterskalaen. Opplegg for 2009 Undersøkelsen Brev fra UHR av 4. februar 2008 til nasjonale fakultetsmøter, nasjonale fagråd, 9

10 nasjonale råd og nasjonale profesjonsråd: Opplegg for undersøkelse om bruken av bokstavkarakterer Karakterbruk i UH-sektoren Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet 29. mai Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe: Karakterfordeling på masterarbeider, datert 21. september Karaktergivning for masteroppgaver i økonomisk-administrative fag. Brev av til NRØAs medlemsinstitusjoner Innkomne innspil til Karaktergivning i masterutdanningene (7 innspill) (Det har i etterkant kommet et innspill fra Høgskolen i Buskerud. Det kom så sent at det ikke kunne tas inn i saksdokumentene) Referat fra NRØA-møter Det vises til saksutredning og vedtak i tidligere NRØA-møter, senest i NRØA-møte 1/09. En arbeidsgruppe under UHR har som kjent vurdert at karakterfordelingen for masterarbeider/masteroppgaver ikke er i samsvar med Departementets retningslinjer for bruk av karakterskalaen. Gruppen har derfor foreslått at det utarbeides egne fagspesifikke karakterbeskrivelser for masterarbeider/masteroppgaver. NRØA har imidlertid vurdert at de generelle beskrivelsene er tilstrekkelige slik at det etter utvalgets oppfatning ikke er nødvendig med fagspesifikke beskrivelser i tillegg. UHRs analysegruppe har etterfølgende påpekt at NRØAs rapport for 2007 viste en karakterfordeling på masteroppgavene som var en av de skeiveste profilene for karakter på masteroppgaver, mens fordelingen på andre masteremne med skoleeksamen synes å ha en mindre skjev profil. Spørsmålet analysegruppen derfor har stilt er om forskjellen i karakterprofiler kommer av ulik bruk av skalaen, eller om karakterbeskrivelsene ikke er like godt tilpasset til alle oppgavetyper. Dette spørsmålet er en del av bakgrunnen for at analysegruppen foreslår egne fagspesifikke beskrivelser for masterarbeid. Arbeidsutvalget har fulgt saken opp i brev av til NRØAs medlemsinstitusjoner med følgende bestilling: 1. Diskuter karakterbruken for masteroppgavene på deres institusjon. a. Er karakterbruken i samsvar med intensjonene? b. Brukes skalaen ulikt på ulike eksamensformer og i så fall hvorfor (masteroppgave kontra for eksempel skoleeksamen)? c. Hvis karakterbruken ikke er i samsvar med intensjonen, hva gjør institusjonen for å få bukt med dette problemet? Arbeidsutvalget ber om tilbakemelding på hvordan institusjonene tar tak i denne utfordringen og resultatet av diskusjonene når disse foreligger. 10

11 2. Arbeidsutvalget ønsker samtidig også å kartlegge hvordan karakterene settes på masteroppgaven på de ulike institusjonene. a. Fastsettes karakter kun på bakgrunn av det skriftlige arbeidet, eller er det også en vurdering av en muntlig presentasjon/diskusjon? b. Hvor mange sensorer brukes til å sensurere en oppgave? c. Er veileder en av sensorene? Institusjonene ble gitt tilbakemeldingsfrist til 1. oktober med henblikk at saken kan fremlegges i NRØA-møte 2/09. Det har innkommet 6 tilbakemeldinger i saken. Disse viser: Norges Handelshøyskole: Karakterstatistikker for alle emner og utredninger legges fram for dekanen/programutvalget for masterutdanningene hvert semester. Disse diskuteres og følges opp overfor fagmiljøene i den grad det anses nødvendig. Problemstillingene i ovennevnte brev fra arbeidsutvalget er tatt opp i programutvalget. Videre er det sendt brev til alle sensorene der situasjonen med den skjeve fordelingen av karakterer på masterutredningene forklares og problematiseres. I brevet heter det at det er naturlig at karakterene er bedre i en veiledet utredning med selvvalgt tema enn på en skoleeksamen, samt at det er naturlig at NHH topper karakterstatistikken siden søkerne til NHH har de beste opptakskarakterene. Det heter videre at det imidlertid er grunn til å stille spørsmål ved om avviket mellom skoleeksamen og utredning skal være så stort som det er i dag. Sensorene blir på bakgrunn av dette bedt om tenke igjennom hvordan karakterene settes på masterutredningene. Det vises også til at det er viktig å følge karakterbeskrivelsenes ordlyd. Da oversikten over karaktergivningen for vårsemesteret ikke viser noen stor forandringer, er det besluttet å sende tilsvarende brev til sensorene som skal sensurere masterutredningene og eksamensbesvarelsene som leveres i høstsemesteret. Karakterene fastsettes på basis av skriftlig arbeid. NHH bruker ikke muntlig diskusjon/presentasjon. Det brukes to sensorer: En ekstern og en intern (sistnevnte er som regel veilederen). Handelshøyskolen BI Fagmiljøene er oppfordret til å ha en gjennomgang av karakterskalaen og sensurmøter for å sikre lik praksis og forståelse av karakterskalaen. Også BI mener det er naturlig med bedre karakterer i masteroppgavene enn ved skoleeksamen pga at disse er basert på selvvalgt tema, studentene får grundig veiledning op oppfølging, og skrivningen foregår over lang tid. Masterstudentene får i andre semester et felles forskningskurs. En skisse av forskningsmetode skal avleveres og får bestått/ikke bestått. Denne inngår som et eksamenselement i vurderingen av endelig masteroppgave. I fjerde semester leverer studentene inn et forprosjekt som teller 20 % av endelig karakter. Som en del av vurderingen av denne kan det inngå en muntlig presentasjon. 11

12 Det er to sensorer på masteroppgaven. En ekstern sensor samt intern sensor som er veilederen. Trondheim Økonomiske Høgskole TØH viser til at størsteparten av karakterene for masteroppgavene ligger i intervallet A-C. Også TØH viser til at masteroppgavene skjer under veiledning, mens studentene ved skoleeksamen er overlatt til et gitt kunnskapsnivå. TØH peker på at en veiledningsprosess vil skape en insentivsituasjon hvor veilederne også er en del av evalueringen av studentenes prestasjon på oppgaven. En mulig løsning kan være at man kun har ekstern sensur på masteroppgavene. Dette vil imidlertid være meget ressurskrevende siden det praktiseres ulik tilnærming til hva en masteroppgave skal inneholde ved ulike institusjoner. Det måtte da gis sensoropplæring. En kunne også tenke seg en normalfordeling i intervallet A-C som den mest rettferdige måten å evaluere masteroppgavene på. Særlig når man ser hva som er etablert praksis ved institusjonene. En endring til en bruk av hele karakterskalaen krever en endring i hele sektoren og ikke bare hos den enkelte institusjon. Ved TØH legges karakterstatistikk frem på felles strategimøter hvor utviklingen både på bachelor- og masternivå diskuteres. TØH bruker kun skriftlig vurdering De ser tydelig fordeler ved muntlig evaluering av oppgaven siden dette vil gi en situasjon lik en skoleeksamen. Imidlertid er dette ikke vurdert både pga høyt arbeidspress hos de faglig ansatte og fordi det vil medføre høye kostnader. TØH benytter tosensorløsning (i tilfelle at en II-er er veileder har det tidvis vært en 3- sensorløsning). Med mer sjeldne mellomrom kvalitetssikrer de karaktergivning ved å la en av professorene lese alle oppgaver innen en hovedprofil for å sikre konsistens i karaktergivningen. Handelshøgskolen i Tromsø Handelshøyskolen viser til at karakterene for masteroppgavene i større grad er skjevfordelt enn de vanlige mastergradsemnene, og karakterfordelingen er således ikke i henhold til departementets intensjoner. Karakterene gjenspeiler det kvalitative innholdet i masteroppgave og følger intensjonene i karaktersystemet. Karakterforskjellene forklares med relativt mye veiledning samt at ca 30 % av studentene bruker mer enn normert tid på å fullføre masteroppgaven. I noen tilfeller anbefaler veileder at studenten ikke leverer før en oppgave er kvalitativt god. Videre er det relativt høye krav for å komme inn på masterstudiene. Handelshøyskolen vil i henhold til deres kvalitetssystem ta en gjennomgang av karaktergivningen i programstyrene for mastergradsprogrammene. I ytterste konsekvens vil de vurdere å innføre bestått/ikke bestått som eneste karakter. Karakterene blir fastsatt på bakgrunn av det skriftlige arbeidet og en muntlig diskusjon/eksamen. Det gis en felles karakter for disse. De bruker to sensorer, en ekstern og en intern. Veileder er ikke en av sensorene. 12

13 Universitetet i Stavanger UIS innrømmer at praksis på karaktersetting av masteroppgaven ikke helt er i samsvar med intensjonene. De vil ta saken opp i gjennomgang av masterprogrammet i sin helhet i løpet av studieåret. Karakterene settes på basis av det skriftlige arbeidet. Det er to sensorer, hvorav den ene er veileder. NTNU, Institutt for samfunnsøkonomi Instituttet bruker bokstavkarakterer på masteroppgaven. Denne fastsettes på grunnlag av både oppgaven og muntlig eksamen. De har tosensorordning: En ekstern sensor og en intern som vanligvis er veilederen. Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen viser til at de har to masterstudier, men begge er i samarbeid med TØH og Copenhagen Business School (CBS). Det er CBS som har ansvaret for masteroppgavene og dermed for både veiledning og sensur. Vurderinger: Tilbakemeldingene fra de seks institusjonene bekrefter at institusjonene er oppmerksomme på at karakterene på masteroppgavene er bedre enn ved skoleeksamen. Dette forklares med at masteroppgavene er basert på selvvalgt tema, at arbeidet med utredningene skjer under oppfølging og veiledning samt relativt høye inntakskrav til studiene. Men flere av institusjonene diskuterer også om dagens karakternivå er riktig. Av de som har gitt tilbakemelding om vurderingsform, opplyser de fleste at karakteren for masteroppgaven fastsettes utelukkende på basis av utredningen. Ved Handelshøyskolen BI inngår skisse til forskningsmetode samt et forprosjekt i den samlede vurderingen, og ved Handelshøyskolen i Tromsø og ved NTNU, Institutt for samfunnsøkonomi, fastsettes karakteren på grunnlag av både utredningen og muntlig eksamen. Tosensurordning synes å være det vanlige, dvs. en ekstern sensor samt veileder som intern sensor. Ved Handelshøyskolen i Tromsø er begge sensorene dog eksterne. Det ble etter drøfting av saken gjort slikt vedtak: NRØA tar kartleggingen om karaktergivningen for masteroppgaver i økonomiskadministrative fag til orientering og ber om at resultatene oversendes til UHRs analysegruppe. 13

14 NRØA-sak 27/09 Publiseringskanaler nivå 2 Saksdokumenter Om vitenskapelig publisering. Se hjemmesiden Årets nominering av publiseringskanaler til nivå 2 for Brev av fra publiseringsutvalget. Innkomne innspil til NRØA/AU-sak 59/09 Nominering av publiseringskanaler (4 innspill) Det har videre i etterkant kommet et innspill fra Universitetet i Agder UHRs publiseringsutvalg inviterte ved brev av de fagstrategiske organene til å komme med endringsforslag til nivå 2 innen eget fagfelt innen 29. oktober. NRØA ble bedt om å innsende forslag til sekretariatet senest 15. september slik at arbeidsutvalget kunne behandle og fremme en innstilling til NRØA-møtet. Det har kommet inn følgende forslag. Alle forslagene er begrunnede: Financial Accountability and Management. California Management Review Journal of Business Ethics Journal of Business Venturing Management International Review Structural Equation Modeling British Journal of Mathematical & Statistical Psychology Psychometrika. Det har videre etter fristen kommet et forslag om at tidsskriftet Management Learning flyttes fra nivå 1 til nivå 2. Det kom et forslag fra Universitetet i Agder. Dette ble av NRØA vedtatt ikke tatt med i vurderingen, dels pga at det ble oversendt så sent, og dels fordi forslaget er ubegrunnet. Leder pekte på at nomineringsprosessen ikke fungerer optimalt ved NRØAs medlemsinstitusjoner slik at vi ikke får tilsendt alle forslagene innen den oppsatte tidsfristen, forslagene er ikke alltid begrunnet, og det kan synes for tilfeldig hvilke personer som innmelder forslag. Det var i møtet enighet om at tidsskriftet Financial Accountability and Management prioriteres høyest. Det var i møtet videre enighet om at tidsskriftene Structural Equation Modeling, British Journal of Mathematical & Statistical Psychology og Psychometrika ikke hører naturlig hjemme på øk.adm. s sentrale fagområde. Disse fremmes derfor ikke av NRØA. 14

15 Det ble dernest diskutert hvorvidt det skulle innstilles i alt to eller tre tidsskrifter. En votering ga resultatet: 12 stemte for 3 tidsskrifter, 14 stemte for 2 tidsskrifter. Det ble så votert om hvilke av tidsskriftene Journal of Business Venturing eller California Management Review som skulle velges som tidsskrift nr 2. Det ble votert over dette med følgende resultat: 12 stemmer for California Management Review 5 stemmer for Journal of Business Venturing Det ble hermed gjort slikt vedtak: NRØA innstiller følgende publiseringskanaler til nivå 2 for 2010: Financial Accountability and Management. California Management Review NRØA-sak 28/09 Entreprenørskap Saksdokumenter: St.meld. nr. 7 ( ) Et nyskapende og bærekraftig Norge /tid-for-fornyelse.html?id= Regjeringen ved Nærings- og handelsminister Sylvia Brustad la frem en stortingsmelding om innovasjon - Et nyskapende og bærekraftig Norge. Etter initiativ fra tidligere NRØA-medlem Rasmus Falck, NHO, ba NRØA i siste NRØA-møte arbeidsutvalget kartlegge medlemsinstitusjonenes studietilbud innen entreprenørskap i løpet av høsten 2009 og der ut fra vurdere hvordan saken bringes videre. Arbeidsutvalget hadde vurdert saken og kommet til at det var så mange og omfattende saker på agendaen for øyeblikket at saken foreslås utsatt. Det ble gjort følgende vedtak: Med bakgrunn i de mange og omfattende sakene som NRØAs medlemsinstitusjoner er bedt om å gi tilbakemelding på før NRØA-møte 2/09, vedtar NRØA å utsette oppfølgingen av sak om studietilbud innen entreprenørskap til våren NRØA-sak 29/09 Nytt om fagkomiteene Saksdokumenter: Mandat for og sammensetning av fagkomiteene Det ble gitt følgende informasjon: 15

16 Det har siden siste rådsmøte vært noen få endringer i sammensetningen i et par av fagkomiteene. Fagkomité for markedsføring er således supplert med Erik B. Nes fra Handelshøyskolen BI. Nes sluttet samtidig i Fagkomité for administrasjonsfag. Carsten Syvertsen fra Høgskolen i Østfold har bedt om fritak fra vervet i Fagkomité for administrasjonsfag og er erstattet av Grete Wennes fra Trondheim Økonomiske Høgskole. Fagkomité for markedsføring med Kåre Sandvik som ny leder hadde oppstartsmøte 5. juni i Trondheim. Sekretæren deltok i dette møtet. Det er jevnlig kontakt mellom lederne av fagkomiteene og sekretæren. Referat fra komitémøtene sendes også til sekretariatet. Vedtak: NRØA tar saken til orientering. NRØA-sak 30/09 Nytt om forskerskolen Saksdokumenter: Behovet for faglig kompetanseutvikling og rekruttering innenfor høyere økonomiskadministrativ utdanning i Norge. Notat utarbeidet av NRØA ved arbeidsutvalget september 2007 Utredning av ordning med nasjonale forskerskoler i Norge Invitasjon til deltakelse i forskerskolenettverk innenfor økonomisk-administrativ utdanning. Brev fra NHH til NRØAs medlemsinstitusjoner, datert Ulysning av midler til nasjonale forskerskoler gsradetnorsk%2fhovedsidemal&cid= &visaktive=true Brev av til Norges Handelshøyskole om forskerskole Saksutredning til og vedtak i tidligere NRØA-møter Leder av forskerskolen, professor ved NHH Anna Mette Fuglseth, orienterte i møtet om aktivitetene i forskerskolen siden siste NRØA-møtet. (Presentasjonen vil bli lagt på NRØAs hjemmeside.) Vedtak: NRØA tar saken til orientering. 16

17 NRØA-sak 31/09 Læringsutbyttebeskrivelser for graden høgskolekandidat Saksdokumenter: Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Oversendt fra KD ved brev av Læresteder og studier i Samordna opptak tdomrkode=&stikkordnr=&type=studier Læringsutbyttebeskrivelser for høgskolekandidatstudiet. Tilbakemelding fra aktuelle institusjoner (vedlegg 10) Utarbeidelse av læringsutbyttebeskrivelser for graden høgskolekandidat. Brev av fra Kunnskapsdepartementet til UHR I NRØA-møte 1/09 behandlet NRØA et oppdragsbrev fra Kunnskapsdepartementet til Universitets- og høgskolerådet. I brevet er UHR bedt om å vurdere hvorvidt det er behov for å utvikle egne læringsutbyttebeskrivelser for bl.a. toårig høgskolekandidatgrad. De 10 institusjoner innenfor det økonomisk-administrative fagområdet som i henhold til oversikten i Samordna opptak 2009 tilbyr høgskolekandidatstudier ble kontaktet og ble bedt om å gi tilbakemelding på om de mener at det er behov for egne læringsutbyttebeskrivelser for dette nivået. De var likeledes bedt om å gi tilbakemelding på om de er i ferd med å fase ut høgskolekandidatstudiene, eller om det fortsatt er et studium de ønsker å tilby fremover. Alle de 10 institusjonene ga en entydig vurdering at en ikke så behov for egne læringsutbyttebeskrivelser for høgskolekandidatene. Videre ser det ut til at det kun er få studenter som avslutter studiene på dette nivået, og flere av lærestedene mener at denne graden er under utfasing. Det ble gjort slikt vedtak: NRØA vurderer at det ikke er behov for at det blir utarbeidet egne læringsutbyttebeskrivelser for toårig høgskolekandidat. Dette begrunnes med at det er få studenter som avslutter studiene med denne graden, og at høgskolekandidatgraden er under utfasing. Kunnskapsdepartementet skriver i brev av at departementet er av den oppfatning at det er nødvendig å utarbeide egne læringsutbyttebeskrivelser for denne kvalifikasjonen. Departementets begrunnelse er at høgskolekandidatgraden er en del av det norske gradsystemet, og at graden ikke er i ferd med å bli faset ut. Retten til å tildele denne graden har blant annet blitt tildelt to private høgskoler i løpet av de siste årene. Det heter videre at det er departementets oppfatning at læringsutbyttet som en kandidat har oppnådd etter fullført høgskolekandidatgrad er såpass ulikt læringsutbyttet en kandidat oppnår etter avsluttet bachelorgrad, at det ikke kan forsvares å bruke den samme læringsutbyttebeskrivelsen for de to gradene. Videre vises det til at Norge har forpliktet seg til å relatere alle norske kvalifikasjoner til det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (EQF). Departementet forventer at UHR ferdigstiller sitt arbeid innen 13. november. Saken vil deretter bli sendt på en kort høring. 17

18 UHR har på bakgrunn av dette bedt bl.a. NRØA om å oppnevne et medlem til en arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til læringsutbyttebeskrivelse for høgskolekandidater. NRØA gjorde slikt vedtak: NRØA oppnevner Trine Ellekjær, Høgskolen i Oslo, til UHRs arbeidsgruppe for utarbeidelse av læringsutbyttebeskrivelser for toårig høgskolekandidat. NRØA-sak 32/09 Valg av leder og nestleder i NRØA for perioden Saksdokumenter: Reglement for UHRs fagstrategiske enheter I 5 i reglementet for UHRs fagstrategiske enheter heter det at de fagstrategiske enheter utpeker leder og nestleder blant de faglige representantene for en funksjonsperiode på 2 år med anledning til gjenvalg 2 ganger, dog ikke lengre enn vedkommendes valg- /tilsettingsperiode ved egen institusjon. Valg foretas på grunnlag av innstilling fra en valgkomité utpekt av det nasjonale rådet. Funksjonsperioden for leder og nestleder i NRØA utløper høsten Det ble derfor på vårens rådsmøte oppnevnes følgende valgkomité som fikk som mandat å fremlegge et forslag til leder og nestleder for NRØA for perioden på høstens rådsmøte: Ole Gjølberg, Universitetet for miljø- og biovitenskap (leder), Karianne Brøndmo Bergheim, Høgskolen i Sogn og Fjordane og Hans Martin Rugstad, Høgskolen i Telemark. Valgkomiteen fremmet følgende forslag: 1. Iver Bragelien, dekan for masterutdanningene ved NHH, velges som leder i NRØA for perioden Frank Lindberg, dekan ved Handelshøyskolen i Bodø, velges som nestleder i NRØA for perioden Begge ble valgt ved akklamasjon. NRØA-sak 33/09 Orienteringer Det ble fremlagt følgende orienteringssaker: Kunnskapsdepartementet: Handlingsrommet for universiteter og høgskoler skal vurderes Kunnskapsdepartementet (KD) har oppnevnt en arbeidsgruppe som skal vurdere hvordan universitetene og høyskolenes selvstendighet fungerer og blir forvaltet. Målet 18

19 er å øke kvaliteten innen høyere utdanning og forskning og legge et bedre grunnlag for å fremme handlefrihet skriver KD i en pressemelding. Rapporten fra gruppen skal leveres innen 15. februar Arbeidsgruppen skal vurdere følgende spørsmål: o Hvordan utdanningskvaliteten kan sikres og økes i høyere utdanning o Hvordan universitetene og høyskolenes selvstyre fungerer operativt i dag o Mekanismer og bevilgningsmønstre for forskning og høyere utdanning o Forvaltningen av forskningskarrieren og forskningsvilkår o Institusjonenes strategiske valg i forhold til omfang og innretning på fagportefølje i lys av finansieringssystemet o Organisering og styring av forholdet mellom intern og ekstern aktivitet o Balansen mellom nasjonale politiske prioriteringer og handlingsfrihet for institusjonene ved bruk av egeninnsats og andre ressurser Arbeidsgruppens sammensetning: President i Tekna Marianne Harg, leder Adm. dir. Paul Chaffey, Abelia Rektor Sigmund Grønmo, UiB Adm. dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Prorektor Guri Hjeltnes, Handelshøgskolen BI Bjarne Hodne, Forskerforbundet Rektor Inger Aksberg Johansen, Høgskolen i Harstad Prorektor Berit Kjeldstad, NTNU Rektor Aslaug Mikkelsen, UiS Leder for Norsk studentunion Anne Karine Nymoen Rektor Ole Petter Ottersen, UiO Forskningsleder Stig Slipersæter, NIFU Step 1. nestleder Anita Solhaug, Norsk Tjenestemannslag Mer informasjon mmet-for-universiteter-og-hoy.html?id= Høring om etablering av Sentre for fremragende utdanning (SFU) Universitets- og høgskolerådet har på oppdrag fra Kunnskapsdepartement levert en utredning om etablering av Sentre for fremragende utdanning (SFU). Utredningen sendes nå på høring for å få et best mulig grunnlag for å tildele slik senterfunksjon. Lærerutdanningen skal være pilotprosjekt for slike sentra. Høringsfristen er mandag 21. desember Det vil også bli arrangert en høringskonferanse tirsdag 10. november 2009 på Gardermoen, Radisson SAS Airport Hotel. Målgruppen for konferansen er ledelsen ved universiteter og høyskoler samt faglig ansatte som har forskning på høyere utdanning som arbeidsfelt. Høgskolen i Akershus (HiAk) har tatt på seg ansvaret for å arrangere konferansen og nærmere informasjon vil bli sendt fra HiAk om kort tid. 19

20 Mer informasjon: St.meld. nr. 44 ( ) Utdanningslinja Tilråding fra Kunnskapsdepartementet av 12. juni 2009, godkjent i statsråd samme dag html?id= Kap. 5 omhandler behov for flere høyt utdannede. Ønsker å videreføre Kif-komiteen I april 2010 avslutter Komité for integreringstiltak - kvinner i forskning (Kifkomiteen) etter planen sin aktivitet. Kunnskapsdepartementet vurderer nå om det skal bli en tredje runde med en tilsvarende komité og har bedt sentrale instanser innen forskningssektoren om en evaluering av komiteens arbeid så langt. Det er bred enighet om at Kif-komiteen gjør en viktig jobb, og at man ønsker å videreføre den. Men Universitets- og høgskolerådets styre ber KD om å vurdere å endre komiteens navn til "Likestilling i forskning" og mandatet til å gjelde kjønnsbalanse i sektoren generelt. Se Studentmobiliteten til og fra Norge øker Antallet studenter med utenlandsk statsborgerskap i Norge har økt med over 120 prosent de siste åtte årene, ifølge tall fra Mobilitetsrapport 2009, som Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) gir ut denne uken. Antallet norske gradsstudenter i utlandet har sunket over flere år. Fra 2005/06 til 2006/07 sank også antallet delstudenter i utlandet, noe som vakte en del oppmerksomhet. Studieåret 2008/2009 markerer en endring i denne trenden. Nærmere nordmenn studerte ved et utenlandsk universitet dette året. For første gang på seks år ser vi en økning både i antall gradsstudenter og delstudenter i forhold til foregående år. Dette er svært gledelig, sier statsråd for forskning- og høyere utdanning, Tora Aasland. Regjeringen la frem stortingsmeldingen om internasjonalisering i februar i år, der ett av hovedmålene er å gjøre norsk utdanning mer attraktiv for utenlandske studenter. Internasjonale perspektiver, språk og kulturforståelse er en viktig del av kvalitetsbyggingen ved våre utdanningsinstitusjoner. Det er også viktig for at Norge som kunnskapsnasjon skal delta i den globale utviklingen, sier statsråd Tora Aasland. Les mobilitetsrapporten fra Senter for internasjonalisering av høgre utdanning her 20

21 Universitets- og høgskolerådet Jan I. Haaland ny leder i Universitets- og høgskolerådet Jan I. Haaland ble valgt til ny leder i UHR under representantskapsmøtet mai. Jan I. Haaland er rektor og professor ved institutt for samfunnsøkonomi ved NHH, og nylig valgt til rektor ved NHH for annen periode. I tillegg til valg av leder og nestleder var det valg på faste styrerepresentanter og vararepresentanter fra universiteter og vitenskapelige høgskoler. Sissel Østberg, rektor ved Høgskolen i Oslo (HiO), fortsetter som nestleder. Nytt styre fra 1. august 2009 er: Jan I. Haaland, rektor ved NHH Sissel Østberg, rektor ved HiO Torunn Lauvdal, rektor ved UiA Ole Petter Ottersen, påtroppende rektor ved UiO Trond Singsaas, direktør ved NTNU Lise Iversen Kulbrandstad, rektor ved HiHm Elin Nesje Vestli, rektor ved HiØ Rune Jørgensen, direktør ved Høgskolen Stord/Haugesund Anne Karine Nymoen, NSU Ina Tandberg, StL UHRs innspill til regjeringsforhandlingene UHR ønsker et fortsatt godt samarbeid i den kommende 4-årsperioden. Samtidig ønsker vi å utfordre regjeringen og regjeringspartienes partiledere til å forplikte seg til en styrket satsing på forskning og høyere utdanning i den kommende perioden, og til å fremme visjoner fram mot UHR ser fram til at partienes standpunkter fra partiprogrammene og innspill i valgkampen vil gjenspeiles i regjeringsplattformen som grunnlag for en langsiktig satsing på forskning og høyere utdanning. Les brevet her Dekanskole - UHRs lederutvikling Universitets- og høgskolerådet fortsetter sitt lederutviklingsprogram for fagligadministrative ledere ved universiteter og høgskoler. Våren 2010 starter dekanskolen opp for femte gang. Programmet skal gi deltakerne økt kompetanse til å videreutvikle egen lederrolle. Hovedvekten vil bli lagt på strategiske, faglige, personalmessige og økonomiske aspekter ved lederrollen. Nettverksbygging og erfaringsutveksling innenfor og på tvers av institusjonstyper og fag er også sentrale elementer i programmet. Første samling vil starte februar. Målgruppen er dekaner ved universiteter og høgskoler samt instituttledere ved de største institusjonene. Se Karaktersamling 2009 UHRs utdanningsutvalg og analysegruppe inviterer til den fjerde karaktersamling 28. oktober Formålet med samlingene er å få til en felles forståelse for karaktersetting i universitets- og høgskolesektoren gjennom å diskutere aktuelle problemstillinger og sammen se på hvordan vi bør arbeide videre. 21

22 Målgruppe for karaktersamlingen er medlemmer av nasjonale fakultetsmøter, råd og profesjonsråd, nasjonale fagråd, dekaner/prodekaner for utdanning, medlemmer av utdannings-/studieutvalg, studiesjefer, studentrepresentanter fra StL og NSU og andre med interesse for karaktersetting. Mer informasjon: Utdanningsplaner - Kvalitetsreformens kinderegg? Utdanningsplaner kan betraktes som kvalitetsreformens "kinderegg": De skal skissere rettigheter og plikter mellom student og institusjon, de er utgangspunkt for studentenes semesterregistrering, og de kan gi institusjonene mulighet for å følge progresjon og studiepoengproduksjon. Innfrir planene alle forventningene? Hvordan brukes de i dag? UHRs utdanningsutvalg inviterer til dagskonferanse 13. november på Radisson SAS Airport Hotel (Gardermoen). Målgruppe: Studieadministrativ ledelse, studieadministrasjon, studenter og andre som er opptatt av utdanningsplaner som et ledd i institusjonens kvalitetssikring og oppfølging av studentene. Hva kjennetegner god doktorgradsutdanning? NOKUT og UHR inviterer til diskusjon av norsk doktorgradsutdanning med fokus på kvalitet og kvalitetssikring. 2. desember 2009 arrangeres et dagsseminar på Gardermoen. Målet med seminaret er å identifisere hvilke faktorer som er særlig viktige for å skape en god doktorgradsutdanning og hvordan vi bør gå frem for å oppnå høy kvalitet, blant annet i lys av nye og endrede krav til forskerrollen og strukturelle endringer i sektoren. Regjeringen har i St.meld. nr. 30 ( ) "Klima for forskning" varslet at den vil styrke kvaliteten i doktorgradsutdanningen. Det skal skje gjennom en presisering av kravene til akkreditering av doktorgradsutdanninger i departementets egen forskrift. NOKUT skal revidere Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning hvor doktorgradsstudier inngår. Tilbakemeldinger fra seminaret vil bli viktige innspill for NOKUTs videre arbeid med forskriften. Se god_doktorgradsutdanning.pdf Likestillingsprisen 2009 Kunnskapsdepartementet har besluttet å dele ut Likestillingsprisen Prisen er på 2 millioner kroner, og har tidligere blitt delt ut i 2007 og Prisen skal gå til den/de institusjoner og /eller forskningsinstitutt som har de beste tiltakene for å bedre kjønnsbalansen i universitets-, høyskole- og forskningsinstituttsektoren. Komité for integreringstiltak Kvinner i forskning (Kif-komitéen), lyser ut, vurderer og innstiller til likestillingsprisen. Alle universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter inviteres til å sende inn søknad med sine handlingsplaner og likestillingstiltak til komiteen innen 13. november Likestillingsprisen deles ut på Kontaktkonferansen i januar Fullstendige vurderingskriterier og mer informasjon finnes her: 22