Bydelsstyreordningen - en vurdering av måloppnåelse og beskrivelse av aktiviteter

Transkript

1 Saksnr: Saksbehandler: LLEN Delarkiv: BYST-0220 Evaluering av bydelsstyreordningen , arbeidsnotat nr 1, Bystyrets kontor, Bydelsstyreordningen - en vurdering av måloppnåelse og beskrivelse av aktiviteter I målsetningene for bydelsstyreordningen, definert i bystyresak , uttrykkes det at hensikten med bydelsstyrene er at de skal fungere som en arena for dialog og informasjonsutveksling med innbyggerne, samt stimulere til engasjement: "Med utgangspunkt i målsettingene om å legge til rette for økt demokratisk engasjement og å styrke bydelen som lokalsamfunn, skal bydelsstyret arbeide for: Å ha en god kontakt og en aktiv og åpen dialog med bydelens innbyggere Å stimulere bydelens befolkning uansett alder, kjønn og etnisitet til å engasjere seg i eget boområde/nærmiljø Å søke samarbeid med frivillige lag og organisasjoner, private og andre offentlige instanser Å bidra til økt trivsel for bydelens befolkning" Disse målsetningene kan oppsummeres i: Bidra til økt politisk deltakelse og engasjement og styrke lokaldemokratiet Bakgrunnen for framleggelsen av dette notater er at bystyret i sak 138/09, , ba Bystyrets kontor legge fram en evaluering av bydelsstyreordningen i siste kvartal Forretningsutvalget behandlet sak 297/09 "Opplegg for evaluering av bydelsstyreordningen", hvor det ble nedsatt en politisk referansegruppe for evaluering av bydelsstyreordningen. Notatet vurderer hvordan og på hvilke områder bydelsstyrene har oppfylt de utarbeidete målsetningene. Kriteriene og opplegget for vurderingen er drøftet og gjennomgått i den politiske referansegruppen. I det videre ser en på bydelsstyreordningen og målsetningen om økt politisk deltakelse og engasjement ut fra en totrinnsmodell: Trinn 1 - kontakt mellom bydelsstyrene og innbyggerne i bydelen - informasjon inn og informasjon ut Trinn 2 - kontakten mellom bydelsstyret og det sentrale politiske systemet - informasjon inn fra bydelene til sentralt nivå. 1. Kontaktpunkt mellom bydelsstyrene og innbyggerne i bydelen

2 Et fungerende lokaldemokrati er avhengig av kontakt mellom innbyggerne og politikerne. Opprettelsen av bydelsstyrene bygger på antakelsen om at kortere avstand mellom politikere og innbyggere skaper større kontakt og større nærhet. En forutsetning for deltakelse og engasjement er muligheter for kontakt og informasjonsflyt fra innbyggerne og inn i det politiske systemet - og også fra systemet og ut til innbyggerne. Opprettelsen av bydelsstyrene har ført til etablering og utvikling av flere nye kontaktpunkt mellom det politiske systemet og innbyggere/aktører i bydelen. Bruken av disse er en indikator i vurdering av hvorvidt bydelsstyreordningen har bidratt til økt deltakelse og engasjement. 1.1 Bydelsstyremøtene Åpen halvtime er bydelsstyrenes og Bergen kommunes politiske "lavterskeltilbud" til befolkningen når det gjelder mulighetene til å ta opp saker med politikerne og få tilgang til politiske utvalg. Til forskjell fra ordningen med muntlige partsinnlegg i komitéene, er det ikke nødvendig å melde inn innlegg under åpen halvtime på forhånd, videre kan innleggene omhandle alle bydelsrelevante saker, ikke bare saker som står på sakskartet. Det har til sammen vært holdt 292 innlegg i bydelsstyremøtene. Det er i hovedsak enkeltpersoner som benytter åpen halvtime, men en lang rekke velforeninger, idrettslag og kulturinstitusjoner er også representert. Temaene varierer, men for alle bydelene er aktuelle reguleringsplaner, trafikkspørsmål, skoler og idrettsanlegg gjengangere. Mange av innleggene har resultert i at bydelsstyrene har tatt saken videre i form av et skriftlig spørsmål, en uttalelse til byrådet eller til en større sak. (Det har også kommet en del konkrete resultat ut av disse henvendelsene i form av skilting, etablering av fartshumper, oppsetting av busskur etc.). Erfaringene fra åpen halvtime indikerer at et slikt tilbud stimulerer til deltakelse. Terskelen er lav både når det gjelder tilgang og avstand. I tillegg har det blitt holdt rundt 100 muntlige partsinnlegg i bydelsstyremøtene i forbindelse med saker som har vært til behandling. Det er ikke foretatt en systematisk telling av antall tilhørere på alle bydelsstyremøter, men uformell registrering viser at det i 2009 var over 450 tilhørere på bydelsstyremøtene. Det er naturlig å anta at oppmøtet henger sammen med hvilke saker bydelsstyret behandler. Mange tilhørere har vært tilstedet i forbindelse med at bydelsstyrene har avgitt uttalelser til reguleringssaker eller andre større plansaker. Berørte parter i klagesaker møter også ofte i møtene. Det har videre vært holdt mange innledninger og orienteringer om sentrale tema i bydelen som har trukket publikum til møtene. 1.2 Bydelsstyrene tar kontakt Bydelsstyrene har tatt initiativ til kontakt med innbyggerne på en rekke forskjellige måter. I alle bydelsstyrene har ulike lag, foreninger og bedrifter har blitt invitert til å orientere om egen drift og utfordringer til bydelsstyrene i forbindelse med ordinære møter. Alle bydelsstyrene har også lagt ordinære møter til ulike lokaler rundt i bydelen utover sitt faste møtested. Typiske eksempel er skoler, forsamlingshus og kulturinstitusjoner. Det er blitt organisert temamøter/folkemøter om aktuelle saker i alle bydeler, til sammen er det arrangert 24 slike møter (i tillegg til de faste møtene) i perioden mars 08 til mai 10. Mange av temamøtene omhandler aktuelle regulerings- og utbyggingsplaner. Møtene er lagt opp ut fra et ønske om at bydelsstyret og innbyggerne skal få informasjon om den aktuelle saken og

3 at det etableres en mulighet til å stille spørsmål og komme med innspill. Det åpnes dermed for dialog mellom berørte parter i ulike saker. Det har generelt vært godt oppmøte på disse møtene, og mange har fått mediaomtale. Det varierer hvordan har bydelsstyreleder valgt å gjøre seg tilgjengelig. Tre av dem har hatt egen kontortid og eget kontor (Årstad, Fyllingdalen og Laksevåg), andre er tilgjengelige på e- post og telefon og har avtalt møter med aktører på mer ad hoc basis. De fleste bydelsstyrene har også hatt bydelsbenk hvor de har møtt innbyggerne i bydelen. Laksevåg er det eneste bydelsstyret som har hatt dette fast hver uke før bydelsstyremøtet. 1.3 Innbyggerne tar kontakt En intensjon med bydelsstyreordningen er at bydelsstyrene skal ivareta en ombudsrolle ovenfor innbyggerne i bydelene og fungere som et talerør. Bydelsstyrepolitikerne har en nærhets- og tilgjengelighetsfordel framfor de sentrale politikerne gjennom at de har bedre mulighet til å sette seg inn i lokale forhold og lokale saker enn sentrale politikere som har hele kommunen som ansvarsområde. Befolkningsundersøkelsen viser at 73 % av innbyggerne i Bergen kommune kjenner til bydelsstyreordningen. Av disse sier 16 % at de har vært i kontakt med et bydelsstyre. Spørreundersøkelsen blant bystyre og bydelsstyremedlemmene viser at 34 % av bydelsstyremedlemmene har, i kraft av å være bydelsstyrerepresentant, vært i kontakt med innbyggerne mer enn 10 ganger, (57 % 5 ganger eller mer, 87% 2 ganger eller mer). Tallene viser også at det ikke bare er lederne, men også vanlige medlemmer som har denne kontakten. Flere bydelsstyrerepresentanter har gitt uttrykk for at kontakten med innbyggerne har økt utover i perioden etter hvert som innbyggerne blir kjent med bydelsstyrene og hvem som sitter der. Bydelsstyrelederne og medlemmer har videre samarbeidet med aktører i bydelene på en rekke ulike måter, de har deltatt på ulike kultur og idrettsarrangement, deltatt i andre organ, sittet i lokale komitéer, gitt orienteringer om bydelsstyrets arbeid osv. 1.4 Mediadekning Statistikken viser at det er store forskjeller både mellom bydelene og også mellom de ulike møtene når det gjelder aktivitet i åpen halvtime og publikumsoppmøte. Det er sannsynlig å anta at mediadekning både i form av forhåndsomtale og dekning av møter og temamøter i etterkant, bidrar til økt oppmerksomhet. Bydelsstyreordningen blir dekket i fire lokalaviser1, Sydvesten (Laksevåg og Fyllingsdalen), Fanaposten (Fana og Ytrebygda), Bygdanytt (Arna) og Åsane Tidende (Åsane), og i to bydekkende aviser, Bergens Tidende og Bergensavisen. De to bydekkende avisene har i noen grad dekket temamøter og viktige saker i bydelsstyrene, men har ikke hatt noen regelmessig dekning av møtene. 1 Årstadposten er her ikke tatt med ettersom den bare kommer ut en gang i måneden og derfor ikke har samme mulighet til å dekke møter som de andre avisene.

4 Bystyrets kontor har kontakten redaktørene i de fire lokalavisene oppgir alle at de følger bydelsstyreordningen med interesse og har en jevn dekning av møtene (se vedlegg). * Åsane tidende - har redaksjonell omtale av alle møtene og de viktigste sakene i forkant - i tillegg ca 13 saker om bydelsstyret og deres arbeid i løpet av 2008 og * Bygdanytt - ca 2 saker som omhandler bydelsstyret hver måned * Fanaposten - redaksjonell omtale av alle møtene i forkant og ca 2 saker i etterkant - til sammen ca 120 saker fra Fana og 100 fra Ytrebygda * Sydvesten - skriver i snitt ca 3 saker i forbindelse med hvert møte i Laksevåg og Fyllingsdalen Redaktørene fra lokalavisene viser til at det er stor interesse for bydelsstyrene og den lokale politiske aktiviteten i bydelen og at de oppfatter dette som interessant stoff for lokalavisene. 2. Bydelsstyrene i det politiske systemet Statistikk og erfaringer viser altså at bydelsstyrene har skapt muligheter for økt kontakt mellom befolkningen og de politiske system, og at disse også i relativt stor grad benyttes. For å for å kunne si noe om bydelsstyreordningens bidrag til styrket lokaldemokratiet, er det også nødvendig å se på hvordan bydelsstyrene er integrert i styringssystemet i Bergen kommune. Bergen bystyre behandlet i møte , sak : Etablering av bydelsstyrer. I saksfremstillingen, som er basert på utredningen fra nærdemokratiutvalget og fra en arbeidsgruppe nedsatt av bystyret, blir det understreket at bydelsstyrene skal være en integrert del av det parlamentariske styringssystemet, men at det ikke skal være en administrativ reform. Bydelsstyrene skulle få reell politisk beslutningsmyndighet på noen avgrensete områder og skulle få faglig støtte og oppfølging fra byrådsavdelingene på samme måte som bystyrekomitéene. I bystyresak detaljeres hovedprinsippene for ansvars- og oppgavedeling mellom bydelsstyrene og sentrale politiske organer. 2.1 Bydelsstyrenes som en del av saksbehandlingen på bystyresiden Uttalerett til ansvarlig bystyrekomité i andre overordnede plansaker med stor betydning for bydelen innenfor for helse- og sosialsektor, kultur- og oppvekstfeltet og områder innenfor miljø- og byutvikling. Hoveddelen av sakene som Foretningsutvalget har fordelt til bydelsstyrene er større plansaker som har gått likelydende til alle bydelsstyrer. Utfordringene når en sak sendes til alle bydelsstyrene med uttalemulighet til innstillende bystyrekomité, er at komitéen får 8 ofte interessemotsettende uttalelser fra bydelsstyrene å forholde seg til relativt kort tid før de skal behandle saken. Det er ingen formelle føringer på at bydelsstyrenes uttalelser må voteres over i komité, det er opp til de enkelte komitémedlemmer å fremme bydelsstyrenes forslag på nytt. 2. gangs behandling av plansaker

5 I utgangspunktet er det Komité for miljø og byutvikling som behandler plansaker til 2. gangs behandling, og som innstiller til bystyret. I noen tilfeller ber bydelsstyret om å få sakene de har hatt til første gangsbehandling tilbake, og i noen tilfeller anser Forretningsutvalget som nyttig at bydelsstyret får uttale seg i saken. I disse tilfellene uttaler bydelsstyret seg til komitéen, som så velger om de vil ta uttalelsen med i sin innstilling. I løpet av 2008/2009 har bydelsstyrene til sammen behandlet 15 plansaker til 2. gangsbehandling og kommet med uttalelser i alle sakene. Det er Åsane som har hatt flest 2. gangs behandlinger (5), mens Arna og Fana ikke har hatt noen. Når det gjelder 2. gangsbehandlingene er det vanskeligere å si hvor stor betydning det har at de behandles i bydelsstyret ettersom disse sakene uansett får politisk behandling i komitéen og bystyret. I tillegg til de større plansakene har også de ulike bydelsstyrer fått fordelt enkeltsaker med mulighet til å uttale seg før saken går videre til fagkomité. Bakgrunnen for denne fordelingen kan være ønske fra bydelsstyret om å uttale seg, eller komitéens ønske om en uttalelse fra bydelsstyret. Eksempler på saker er: Melding om helsestasjontjenesen til Arna, Vurdering av stenging av Telleviksveien til Åsane Budsjettarbeidet Den opprinnelige tanken om bydelsstyrenes arbeid med budsjett for Bergen kommune er formulert i bystyresak "Bydelsstyrene gis i forbindelse med behandling av årsbudsjett og økonomiplan uttalerett til finanskomitéen vedr. budsjettposter som ligger innenfor bydelsstyrenes beslutningsmyndighet og de delene av driftsbudsjett, investeringsbudsjett og økonomiplan som har stor relevans for bydelen." Allerede i den første budsjettprosessen, i 2008, ble dette endret til at bydelsstyrene uttaler seg til fagkomitéen for det aktuelle området. Fagkomitéen tar så stilling til om bydelsstyrenes forslag skal tas med i komitéens innstilling eller ikke. Bydelsstyrenes rolle i budsjettarbeidet har vært en utfordring. Budsjettforslaget skrives for hele byen og i komitéenes budsjettarbeid må forslagene salderes. For bydelsstyrene er det vanskeligere å foreta saldering ettersom de må begrense sine forslag til det som dreier seg om sin bydel og det er derfor blitt vedtatt at de ikke trengte å saldere sine forslag. Dette igjen har ført til at det har vært vanskelig for komitéene å forholde seg til det som kom fra bydelsstyrene. Den løsningen som er valgt i 2009 og 2010 er at bydelsstyrene legger sin budsjettbehandling så tidlig som mulig. Dette gjør at bydelsstyrenes uttalelser er tilgjengelig før partigruppene er ferdig med sine forslag, og gir større mulighet til at bydelsstyrenes uttalelser er godt kjent før komitébehandlingen. Tilsyn og kontroll I Bystyresak 297/07 (Bydelsstyrenes fullmakter) ble det vedtatt at bydelsstyrene skulle ha politisk tilsyns- og kontrollvirksomhet vedrørende bydelsrelaterte oppgaver og tjenester innenfor feltene helse, sosiale tjenester, oppvekst, kultur og miljø og byutvikling. Det ble vedtatt at dette først skulle tre i kraft ett år etter bydelsstyreordningen, altså I sak 44/09 ble fullmaktene endret til at bydelsstyrene skulle ha tilsyn og kontroll på de områdene der de har beslutningsmyndighet. Dette vil si at ordningen med tilsyn og kontroll ble endret fra det

6 som var tiltenkt å være en relativt omfattende prosess rundt de kommunale tjenestene i bydelen til et tilsyn med 1) de klagesakene som kommer inn under bydelsstyrene vedtaksmyndighet, 2) de kulturtilskuddene som kommer inn under bydelsstyrenes vedtaksmyndighet, 3) SLT midler og 4) navnesaker. I 2009 behandlet bydelsstyrene saker om tilsyn og kontroll på alle de nevnte punktene. Forlengelse av saksbehandlingstid Dersom en byrådssak fordeles til å gå via bydelsstyrene, forlenger dette i praksis behandlingstiden på bystyresiden med 1 måned. Enkelte byrådsavdelinger har uttrykt frustrasjon over dette, særlig i saker som en oppfatter det haster å få vedtatt. Her vil en vurdering av effektiv saksbehandling måtte vurderes opp mot betydningen av behandling i et lokalt politisk utvalg og uttalelser fra bydelsstyret i saken. Resultat fra spørreundersøkelsene Spørreundersøkelsen blant politikerne viser at 72% av bystyrepolitikerne mener at bydelsstyrenes uttalelser i saker som har vært behandlet i komitéer/bystyre ikke vektlegges i særlig stor grad, blant bydelsstyrepolitikerne er det 71% som mener det samme. Samtidig mener 64% av bystyrepolitikerne at bydelsstyrenes innspill har vært nyttige for dem. 2.2 Bydelsstyrene som høringsinstans for byrådet Høringsinstans ved 1. gangs behandling av lokale plansaker etter plan- og bygningsloven, med vesentlig betydning for bydelen Lokale plansaker legges ut til offentlig høring og disse annonseres i Kommunetorget i BT og på kommunens hjemmesider. Høringene er åpne, men for å få tilgang til informasjon om dette gjennom kommunens nettsider må man trykke seg gjennom tre lenker. Man bør med andre ord ha god kunnskap om hvordan kommunen annonserer disse sakene for å kunne finne den relevante informasjonen. Med bydelsstyrenes behandling av plansaker blir annonseringen ofte gjentatt i Kommunetorget, og i lokalavisene. I tillegg blir det holdt åpne orienteringer om en del av sakene, og for de største plansakene er det også blitt holdt egne folkemøter. I løpet av 2008 og 2009 har bydelsstyrene behandlet 124 plansaker til offentlig ettersyn. I 116 av disse har de kommet med uttalelser til saken. Det virker sannsynlig at bydelsstyrene har bidratt til at det er større oppmerksomhet rundt en del av disse sakene enn det ellers ville ha vært. Høringsinstans i større plansaker I 2009 og i 2010 har bydelsstyrene i større grad kommet inn som en del av høringsprosessen i større plansaker. Det vil si at byrådsavdelingene har sendt høringsutkast til bydelsstyrene før byrådet har utarbeidet bystyresaken, og at uttalelsene fra bydelsstyrene er gått tilbake til byrådsavdelingene som en del av deres arbeid. Dette gjelder saker som Trafikksikkerhetsplan for Bergen og Sykkelstrategi for Bergen , Skolebruksplan Det har variert i hvorvidt bydelsstyrene har fått byrådssaken til behandling dersom de har vært inne som høringsinstans i prosessen hvor saken utarbeides. I likhet med høringen rundt plansaker til 1. gangs behandling er det også her snakk om saker som uansett legges ut til offentlig høring, men som får større oppmerksomhet på grunn av

7 bydelsstyrebehandlingen og der det ofte også legges opp til folkemøter eller andre former for orienteringer i bydelene. 2.3 Saker hvor bydelsstyrene har beslutningsmakt Avgjøre klager i mindre byggesaker Klagesakene som nå avgjøres av bydelsstyrene, ble i perioden avgjort administrativt. I 2008 og 2009 behandlet bydelsstyrene tilsammen 143 klagesaker (i samme periode behandlet Komite for miljø og byutvikling 665). I 2008 og 2009 ble det til sammen holdt 96 muntlige innlegg i bydelsstyrene og de fleste av disse var til klagesaker. Det er ikke mulig å vite hvor mange av dem som holdt muntlige innlegg som ville ha hatt møter med administrasjonen dersom sakene ble behandlet administrativt. Politisk behandling innebærer at bydelsstyrene kan fatte vedtak som avviker fra eller snur fagetatens innstilling i saken, som et resultat av politisk skjønn. I 2008 og 2009 ble 57 klagesaker snudd av politikerne i bydelsstyrene. Når så mange som en tredel av sakene som behandles blir snudd er det bakgrunn for å si at det har betydning at disse sakene er blitt behandlet politisk. Byrådsavdelingen har i sin kommentar til bydelsstyreordningen vist til at det er to potensielle problem ved den politiske klagebehandlingen. Det ene er at saksbehandlingen blir lenger ettersom sakene må vente til neste politiske møte. Det andre er at det kan bli forskjellsbehandling ettersom ulike bydelsstyrer har ulik tilnærming til disse sakene. Myndighet til navnesetting på kommunale gater, veier, park, torg, bydeler, boligfelt og lignende. Navnesaker er en forholdsvis liten del av bydelsstyrenes aktivitet, det er til sammen behandlet 14 saker av denne typen. Navneloven legger stramme føringer for hvordan sakene kan behandles. Sakene skal legges frem fra byrådsavdelingen med minst to alternative navneforslag. Dersom bydelsstyrene ønsker å komme med et eget forslag må saken tilbake til byrådsavdelingen for å utredes etter navneloven. Ansvar for tildeling av tilskudd til medlems- og interesseorganisasjoner med eldreformål og til frivillige lag og organisasjoner innen oppvekstfeltet, med virksomhet som i all hovedsak er rettet mot aktiviteter innen bydelen. I motsetning til klagesakene er det forholdsvis få tilskuddssaker hvor bydelstyrenes vedtak avviker fra byrådsavdelingens forslag til vedtak.. Av 93 kultursaker behandlet i var det bare 11 som ble endret på noen måte og de fleste av disse var mindre endringer. Ansvar for samordning av lokale forebyggende tiltak (SLT) SLT er en ordning som tidligere har vært delvis administrert av byrådsavdelingen sentralt, og delvis av lokale SLT grupper i hver bydel. Det har tatt noe tid å få på plass ordninger som gjorde det mulig å behandle disse sakene politisk og de ble derfor ikke lagt til bydelsstyrene før i Byrådsavdelingen viser til at politisk behandling av disse sakene kan føre til mindre spissing mot det kriminalitetsforebyggende enn det SLT gruppene kunne gjort på egenhånd. Samtidig er det, i flere bydeler, tydelig at det er blitt større oppmerksomhet rundt SLT arbeidet som følge av den politiske behandlingen. I Åsane gikk man for eksempel til det skritt at midlene, som tidligere var lite kjent, ble utlyst i lokalavisen slik at flere grupper hadde mulighet til å vise frem sitt arbeid og søke om disse midlene.

8 2.4 Initiering av saker I reglement for bydelsstyrene punkt 10 står det at "Bydelsstyrenes medlemmer kan selv ta initiativ til å ta opp et tema som ligger innenfor bydelsstyrenes ansvarsområder" Ettersom bydelsstyrene ikke har noen mulighet til å "bestille" egne saker fra byrådet, har bydelsstyrens ønske om å ta opp saker som angår bydelen kommet til uttrykk gjennom bruk Eventueltposten. Totalt ble det vedtatt 106 uttalelser til aktører i og utenfor kommunen i bydelsstyrene i perioden mars juni De fleste saker/tema bydelsstyrene har tatt tak i på eget initiativ eller på initiativ fra innbyggerne har ikke vært knyttet til behandlingen av en spesifikk sak. Engasjementet i bydelsstyrene indikeres også gjennom at bydelene til sammen har sendt over 164 skriftlige spørsmål til byrådsavdelingene. Mange av både spørsmålene og uttalelsene omhandler saker og tema som bydelsstyret er blitt gjort oppmerksomme på gjennom henvendelser fra innbyggere. Erfaringene viser at de aller fleste av bydelsstyrenes henvendelser og innspill er rettet til byrådsavdelinger eller til aktører utenfor kommunen. 3. Er målsetningene oppfylt? Det er vanskelig å vurdere hva slags omfang og innhold politisk deltakelse og engasjement bør ha for at det skal være tilstrekkelig eller tilfredsstillende. En slik vurdering vil alltid avhenge av hva slags form og grad av deltakelse en ønsker og forventer. Det som kan brukes som kriterier, er sammenlikning over tid og med andre byer. Dette lar seg imidlertid vanskelig gjøre for Bergens tilfelle, fordi ordningen er svært ulik ordningen i Oslo som det ellers ville vært nærliggende å sammenlikne med. Ordningen har videre fungert for kort til at en sammenlikning over tid har noe for seg. Dette notatet har vurdert ordningen ut fra to trinn, forholdet mellom innbyggerne i bydelen og bydelsstyrene og forholdet mellom bydelsstyrene og resten av det politiske systemet i Bergen kommune. Oppmøtet i både åpen halvtime og på andre aktiviteter som bydelsstyrene har iverksatt indikerer at det finnes en etterspørsel og en interesse for bydelsvis politisk aktivitet i form av informasjonsmøter, temamøter og en bydelsvis politisk kanal. Arenaene for kontakt og informasjonsflyt som bydelsstyrene har skapt er stor grad nyskapninger som kanskje ikke ville eksistert uten bydelsstyreordningen. Det vil være vanskelig for de sentrale politiske utvalg å skulle ivareta omfanget av kontaktpunkt på egenhånd. Tilgjengeligheten til politikerne må sies å ha økt, både fordi det er flere politikere å ta kontakt med, fordi bydelsstyrene har møter på flere forskjellige steder og fordi de aktivt går ut og inviterer publikum til å komme på møtene og til å komme med sine innspill. Det kan se ut som om bydelsstyrene har gjort terskelen for politikerkontakt lavere og bidratt til større oppmerksomhet rundt lokaldemokratiske spørsmål og rundt de prosessene som føres i kommunen. Det kan synes som hovedutfordringen for ordningen som den fungerer i dag er kontakten mellom bydelsstyrene og det sentrale politiske systemet. Bydelsstyrene var tiltenkt en integrert rolle i det politiske styringssystemet i Bergen, men i praksis ser en at dette i liten grad har skjedd.

9 I en vurdering av bydelsstyreordningen står målsetningene sentralt. Det vil være nødvendig å se på i om bydelsstyrene har fått tilstrekkelige og hensiktsmessige fullmakter som tillater dem å generere engasjementet beskrevet i målsetningene.