ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON

Transkript

1 ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON Rapport 3, Samarbeidsmaler Gry Lillevestre og Ingrid Gauslaa Anders Vatn (tv.) og Jostein Kjølstad (th.) samarbeider om vekstskifte gjennom kjøp og salg av grovfor. Dette gir Vatn mulighet til kornproduksjon på egen gård. Her med rådgiver Ingrid Gauslaa. Rapport 3, samarbeidsmaler, økosamarbeid Side 1

2 Innhold Samarbeidsavtaler i økosamarbeid prosjekt... 3 Nødvendigheten av avtaler... 3 Maler for samarbeid... 5 Forberedelse før samarbeidsavtaler... 5 Ting å tenke over før du går inn i samarbeid... 5 Samarbeidets formål og omfang... 5 Maskinarbeid... 7 Øvrige muligheter for samarbeid... 7 Kjenn din holdning til samarbeid... 8 Samarbeid i praksis Generell Samarbeidsavtale Avtale om overføring/kjøp av husdyrgjødsel Standardbestemmelser for avtale om overføring av husdyrgjødsel Avtale om kjøp av grovfor/korn og evt. avtale om leie av arbeid Avtale om leie av jord med bruksavtale Utforming av avtale veiledning Rapport 3, samarbeidsmaler, økosamarbeid Side 2

3 Samarbeidsavtaler i økosamarbeid prosjekt Økosamarbeid prosjektet hadde som mål å øke avlingen på økologisk kornareal, øke det økologiske kornarealet og antall økologiske kornprodusenter. I tilegg var det et mål at det skulle være minst 20 % gras på økologisk kornbruk. Tanken var at dette skal en kunne oppnå gjennom samarbeid mellom gårder med ulike produksjon. Gårder med kornproduksjon kan samarbeid med gårder med husdyr, slik at en gjennom samarbeid får et bedre vekstskifte, mer og bedre kornavlinger og dermed bedre økonomi. Prosjektet hadde 3 fokusområder, informasjon og organisering, kompetanse og pilotprosjekt. Innenfor alle tre fokusområdene ble det jobbet med avtalemaler. Tanken er at når gårdbrukerne har tenkt tanken at samarbeid er lurt skal det være verktøy klart slik at det blir lettere å gå fra tanke til handling. Det har blitt utviklet et regneverktøy basert på ulike dekningsbidrag, slik at en kan regne på om et samarbeid er lønnsomt. I tilegg er det utarbeidet maler for ulike typer samarbeid. Dermed kan gårdbrukeren ta tak i et forslag til samarbeidsavtale og tilpasse det til eget bruk. Dette kan de gjøre på egen hånd eller helst i samarbeid med en rådgiver. Prosjektmedarbeider Gry Lillevestre fra Steinkjer har hatt hovedansvaret for å lage samarbeidsmaler. I arbeidet med samarbeidsavtaler kom vi over et dansk prosjekt som het Samba, som også omhandlet samarbeid mellom økologiske bruk. De hadde utarbeidet maler for ulike samarbeid som har vært brukt som utgangspunkt for dette prosjektet. De hadde også et opplegg for møter og spørsmål som bør tas opp i forkant av et samarbeid. I utgangspunktet mente vi det ville være mest aktuelt med en form for jordbytte, men det enkleste ser ut til å være kjøp og salgsavtaler for gras og/eller husdyrgjødsel. Noen praktiserer likevel en form for jordbytte slik at det er laget et avtaleutkast som er tilpasset disse. Jordbytte er en form for jordleie, så det er utformet et utkast til jordleieavtale der en kan avtale drift av arealene. Dermed kan en få til et vekstskifte og de fordelene med vekstskifte som en ønsker. Avtalene som presenteres er kvalitetssikret av Fylkesmannens Landbruksavdeling i Nord Trøndelag, slik at de ikke strider mot reglene i Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket. Nødvendigheten av avtaler Ved salg av gjødsel eller gras trenger en nødvendigvis ikke avtaler. Dette kan en kjøpe og selge på det frie markedet fra år til år. Kornprodusenter som legger om til økologisk korn anbefales å ha gras i vekstskiftet. Dette vil ofte være en ny vekst, og det vil ikke være avsetning for graset på egen gård. For mange vil usikkerheten med avseting av gras og rundball være en utfordring både ved omlegging, og ved økologisk kornproduksjon. Gjennom en flerårig avtale med en husdyrprodusent som ønsker å kjøpe graset vil kornprodusenten være sikret avsetning av graset som blir produsert. Dette vil for mange lette overgangen til økologisk Rapport 3, samarbeidsmaler, økosamarbeid Side 3

4 kornproduksjon. Gjennom en avtale vil en også kunne bli ening om en pris på produktet som tar hensyn til at dette skal være lønnsomt for begge parter. En husdyrprodusent som har for lite fôr kan kjøpe det på det frie markedet, kanskje til en rimeligere pris en fôr kjøpt gjennom en avtale. Derimot vil prisen og tilgangen variere mellom år, og en kan risikere at det ikke er fôr på markedet enkelte år. En flerårig avtale vil sikre årlig fôrtilgang til en avtalt pris. I tilegg vil en ofte har mer kontroll på hva slags fôr og hva slags kvalitet en får på fôret en kjøper. Gjennom en avtale kan kjøper påvirke slåttetid, grasblanding og anna behandling av graset. I en del tilfeller vil det også være kjøper som leies inn til de praktiske oppgavene som slått og pressing, Ved en flerårig avtale kan husdyrprodusenten også tilpasse sin landbruksdrift i forhold til denne. Kjøper kan utvide sin produksjon i forhold til økt fôrtilgang, eller omdisponere jorda i forhold til en kjøpsavtale på fôr. Husdyrprodusenter som kan erstatte grasareal med kornareal, vil stort sett tjene på det. I tilegg kan husdyrprodusent kanskje erstatte noe innkjøpt kraftfôr med egenprodusert korn, som vil gi ytterligere fortjeneste. En avtale vil være viktigere jo mer avtalepartene tilpasser drifta si etter avtalen. En husdyrprodusent som øker produksjonen sin basert på innkjøpt fôr bør ha en mer langvarig avtale enn en som har fôrgrunnlag nok selv. Det har vært en del fokus på ulovlig driftsfellesskap mellom gårder i Nord Trøndelag. Det er ikke alltid lett å si når et samarbeid går over i et driftsfellesskap. Skriftlig avtaler vil vise hvem som administrerer driften av arealene og hvem som utfører hvilket arbeid til hvilken pris, og dermed sannsynliggjøre at det er et samarbeid ikke et driftsfellesskap. En god avtale er bra, men det er hva som blir gjort som teller. Det nytter ikke med en avtale dersom den ikke følges opp i praksis. Rapport 3, samarbeidsmaler, økosamarbeid Side 4

5 Maler for samarbeid Forberedelse før samarbeidsavtaler Ting å tenke over før du går inn i samarbeid Før en går inn i et samarbeid, er det viktig at en har tenkt litt gjennom hva det krever. Har du og de andre samme måte å arbeide på, syns dere de samme tingene er viktige osv. Samarbeidets formål og omfang Under punkt 1 kan du med noen få linjer skrive hva ditt eget formål er med å gå inn i et samarbeid. Dessuten er det plass til å angi det felles mål du og dine samarbeidspartnere kommer frem til. De etterfølgende spørsmål under punkt 2 er ment som en hjelp slik at du og dine kommende samarbeidspartnere kan avklare hva samarbeidet skal omfatte. Besvar dem i fellesskap, så får dere mulighet for å lære litt om hverandres gårder og hvilke vekster som passer best på de forskjellige skiftene. Det er viktigst å få snakket om muligheten for utveksling av grovfor, korn og husdyrgjødsel, da det er det som det i første omgang skal arbeides videre med. 1a. Ditt formål med samarbeidet 1b. Samarbeidets felles formål Rapport 3, samarbeidsmaler, økosamarbeid Side 5

6 2. Samarbeidets omfang Fôr og husdyrgjødsel Følgende skifter kan nyttes til grovfôrproduksjon: Følgende skifter kan nyttes til beite: Følgende skifter kan nyttes til korn: Angi skifter med problemugras: Følgende skifter kan det ikke brukes husdyrgjødsel på: Kan husdyrprodusenten dele husdyrgjødsel med planteavleren? Skal husdyrprodusentens dyr beite arealer hos planteavleren? Hvilket grovfôr foretrekker husdyrprodusenten? Hvilket grovfôr kan dyrkes hos planteavleren? Rapport 3, samarbeidsmaler, økosamarbeid Side 6

7 Maskinarbeid Maskinparkens stand og kapasitet er gjennomgått: Ja Nei Bemerkning Følgende maskiner kan nyttes i fellesskap (angi maskin og eier) Angi maskiner og eier: Følgende maskiner kan selges ved maskinsamarbeid (angi maskin og eier): Følgende maskiner bør kjøpes inn ved maskinsamarbeid (angi maskin og eier): Øvrige muligheter for samarbeid Beskriv: Rapport 3, samarbeidsmaler, økosamarbeid Side 7

8 An net Økonomi Arbeide Selvstendighet Mål Kjenn din holdning til samarbeid På den neste siden er det skrevet en rekke utsagn som kan hjelpe deg med å klarlegge dine holdninger til samarbeid. Prøv å vurdere de forskjellige utsagn: Er du enig eller uenig? Vær ærlig overfor deg selv og din/dine kommende samarbeidspartnere når du fyller ut skjemaet. Det er ikke meningen at dere skal svare likt, men det er viktig at dere alle kan se hvilke holdninger dere har til det å samarbeide. Kun på den måten kan dere lage et samarbeid som er tilpasset de holdninger/forventninger dere har. Hvis du svarer helt enig eller nesten helt enig (1 eller 2) på et utsagn, vil du nok være motivert for å inngå i et forpliktende samarbeid. Er du uenig betyr ikke det at du skal la være å inngå i et samarbeid. Merk deg på hvilke områder du er uenig, og ikke forplikt deg til noe som strider mot dine holdninger på nettopp disse punktene. Det vil være de punkter hvor dere er uenige som bestemmer hvor omfattende og forpliktende samarbeid dere kan gå inn i. Hvis dine holdninger er forskjellige fra din samarbeidspartneres på en lang rekke områder, vil det ofte være fornuftig å starte med et begrenset samarbeid. Spørreskjemaet fylles ut alene, men besvarelsene drøftes senere i fellesskap Utsagn 1. Jeg har en klar målsetting for fremtiden på min bedrift 2. Produksjonen på bedriften skal ta størst mulig hensyn til miljøet, også selv om økonomien derved blir forverret 3. Jeg vil gjerne prøve utradisjonelle driftsformer/produksjoner 4. Jeg vil gjerne prøve utradisjonelle vekster 5. Jeg legger vekt på å være selvstendig i egen bedrift 6. Jeg legger stor vekt på at jeg ikke skal arbeide alene 7. Jeg diskuterer alle vesentlige beslutninger med en jeg har tillit til før jeg bestemmer meg 8. Jeg legger vekt på å kjenne alle detaljer ved min bedrift 9. Jeg kan godt akseptere at andre mennesker forkaster mine i egne øyne fortreffelige idéer 10. Jeg har for mye arbeid 11. I vår familie tar vi den ferie vi har bruk for 12. Det er vesentlig for meg at et samarbeid reduserer min arbeidstid 13. Jeg ønsker å spesialisere meg innenfor en eller få produksjonsgrener i bedriften 14. Jeg vil gjerne ha en lønn som minst er like god som andre yrker 15. Jeg vil ha en stabil inntjening uten store svingninger fra år til år 16. Det er vesentlig for meg at samarbeidet gir en bedre inntjening 17. Jeg kan akseptere at alle ikke får nøyaktig like store fordeler av samarbeidet 18. Jeg er innstilt på at andre vil få innsikt i min produksjon og mine økonomiske forhold 19. Det er viktig for meg at samarbeidet gir meg viten om nye måter å drive landbruk på Vurdering Enig Uenig Rapport 3, samarbeidsmaler, økosamarbeid Side 8

9 20. Det er viktig at vi kan hjelpe og støtte hverandre som naboer 21. Vi har alle et ansvar for at landbruket får et bedre image i resten av befolkningen 22. Jeg vil være med å sikre at landbruket fortsatt spiller en viktig rolle i samfunnet Dine sterke og svake sider På de følgende sider skal du svare på spørsmålene i skjemaene, det kan være overlapping til det foregående skjema, men svar allikevel. Skriv 3 ting på din gård som du er best til Skriv de 3 ting på din gård som du er dårligst til Skriv de 3 ting på din gård som interesserer deg mest Skriv de 3 ting på din gård som interesserer deg minst Hvis oppgavene i samarbeidet skulle deles mellom dere, hva vil du helst ha ansvar for? (1= helst, 5= helst ikke) Jord Maskiner Økonomi Ledelse Hvilke egenskaper legger du vekt på hos din samarbeidspartner? Hva kunne få deg til å stoppe samarbeidet øyeblikkelig? Rapport 3, samarbeidsmaler, økosamarbeid Side 9

10 Samarbeid i praksis Når først samarbeidet er en realitet er det viktig at alle er tilfredse med den måten samarbeidet fungerer på. Den beste måten å sikre det på er at dere snakker åpent om tingene. Alt avhengig av samarbeidets størrelse er det viktig dere møtes jevnlig og drøfter situasjonen, samt hører om alle er tilfredse. Møtet kan ha mer eller mindre formell karakter, det viktigste er at dere møtes og snakker om samarbeidet. Dette eksemplet på møtedagsorden sikrer at tiden ikke løper fra dere og at alle emner blir drøftet. Eksempel på dagsorden til møtene Fungerer det som ble avtalt ved siste møte tilfredsstillende (bruk referatet). Hva er godt nok. Hva skal gjøres annerledes. Aktuelle oppgaver, hvem har ansvaret. Det avtales hvordan de forskjellige arbeidsoppgavene skal fordeles. For eksempel skal husdyrbrukeren finne ut hvilke sorter han ønsker planteavleren skal bruke til grovfor, men det er planteavlerens ansvar å kjøpe og så vekstene. Avtal priser eller modeller for prisberegning på ting som skal kjøpes mellom dere som samarbeider. For eksempel kan en utenforstående bestemme et prisnivå ut fra mengde, kvalitet, alternativ anvendelse av arealet og alternativ til innkjøp av for. Avtal hvor og når det neste møtet skal holdes. Eventuelt. Der bør kanskje være et eller to møter hvert år hvor det hentes inn utenforstående konsulenter. Konsulentene kan utover den faglige rådgivning bidra med synspunkter på om samarbeidet kan utvides eller innskrenkes. Rapport 3, samarbeidsmaler, økosamarbeid Side 10

11 Generell Samarbeidsavtale Mellom som eier av g nr. b nr. og som bruker på er inngått slik avtale: g nr. b nr. Samarbeidet omfatter følgende: grovfôr Korn husdyrgjødsel beite maskiner jordleie daa Samarbeidet starter ved underskriving av avtalen med en varighet på år, og fortsetter tidsuavgrenset inntil en av partene sier den opp. Avtalen kan av hver av partene sies opp med ett års skriftlig uten nærmere begrunnelse. Dersom noen av avtalepartene dør eller avhender/selger eiendommen, trer den nye eieren inn i avtalen med de samme retter og plikter som den tidligere avtalepart. Vesentlig misligholdelse av avtalens gir partene rett til heving av avtalen med 3 måneders skriftlig varsel. Som vesentlig mislighold regnes blant annet at jorda vanskjøttes, det foretas bruksendringer i strid med grunneiers samtykke, eller at økonomiskoppgjør uteblir i strid med hva som er avtalt. Eventuelle justeringer av avtalen drøftes minst en gang i året. Samarbeidet forutsetter at vi fortsatt driver hvert vårt økologiske sertifiserte foretak i henhold til økologiforskriften. Samarbeidet mellom foretakene reguleres av reglene i Forskrift om produkjsonstilskudd i jordbruket. Vi skal alltid gi den annen part beskjed hurtigst mulig om endrede forutsetninger for avtalen Tvist eller tvil om denne avtales forståelse avgjøres av en voldgiftsnemnd som består av tre personer. Hver av partene skal oppnevne en representant, og disse to oppnevner den tredje representanten som leder av nemnda. Dersom medlemmene ikke blir enig om sammensetningen gjelder voldgiftslovens bestemmelser i 13, jamfør LOV Kostnadene med voldgiften fordeles av nemnda. den. Rapport 3, samarbeidsmaler, økosamarbeid Side 11

12 Avtale om overføring/kjøp av husdyrgjødsel I tilknytning til vår samarbeidsavtale datert.. inngår (navn1) hermed avtale med (navn 2) om kjøp av husdyrgjødsel 1. Type gjødsel, mengde og pris Gjødseltype Husdyrart M³ / tonn Betaling kr./t Gylle Bløtgjødsel Fastgjødsel Talle Strøblandet gjødsel Forventet spredningstidspunkt 2. Spredning Det er avtalt at...besørger spredning av husdyrgjødselen Annen avtale: Avtaleperiode Avtalen gjelder i perioden: Fra (dato): Til (dato):. 4. Betalingstermin Mottager betaler for de leverte mengder. (dato) Ved forsinket betaling gjelder lov om renter ved forsinket betaling. d. Mottakers underskrift Leverandørs underskrift Rapport 3, samarbeidsmaler, økosamarbeid Side 12

13 Standardbestemmelser for avtale om overføring av husdyrgjødsel Såfremt annet ikke skriftlig er avtalt gjelder følgende: 1. Hvis reglene om spredning av husdyrgjødsel endres I tilfelle reglene for spredning av husdyrgjødsel endres slik at det kan spres gjødsel fra et mindre antall gjødseldyrenheter pr. da, er det avgjørende i denne avtale, det antall daa mottakeren skal stille til rådighet ifølge de på avtaletidspunktet gjeldende regler. Mottakeren kan således ikke ut fra denne avtale forpliktes til å stille et større antall da til rådighet enn det som står i avtalen. Ønsker partene i stedet at antallet gjødseldyrenheter skal være avgjørende ved endringer, skal dette anføres i avtalen. 2. Gjødselsregnskap Begge parter forplikter seg til å regne inn de mottatte/leverte kg N i gjødselregnskapet ut fra mengde samt innhold av næringsstoffer. Partene må forholde seg til tillatt brukte mengder ut fra gjeldende økologiforskrift, og offentlige krav. 3. Årlig oppgjør for overført mengde husdyrgjødsel og næringsstoffer Det endelige oppgjør for den overførte mengde husdyrgjødsel lages av partene i fellesskap ut fra antallet lass og mengden pr. lass. Verdi av tilførte næringsstoffer beregnes ut fra normtall, eller ut fra en kjemisk analyse av gjødsla. 4. Leverandøren opplyser At den leverte husdyrgjødsel så vidt han vet ikke er forurenset med frø fra floghavre. At den leverte husdyrgjødsel ikke er pålagt restriksjoner for fri omsetning på grunn av husdyrsykdommer. At det i besetningen ikke er konstatert husdyrsykdommer som kan overføres med gjødsel Ved en senere konstatering av smittsomme husdyrsykdommer i besetningen skal dette straks opplyses overfor mottakeren. Mottageren kan da si opp avtalen skriftlig med øyeblikkelig virkning såframt husdyrsykdommene kan overføres med gjødselen. Oppsigelse kan dog kun skje hvis det er et husdyrhold på mottakerens eiendom som kan bli smittet. Uenighet om berettigelsen av oppsigelsen avgjøres etter avsnittet om voldgift i samarbeidsavtalen. 5. Begrensninger for salg Det kan ikke kjøpes eller selges gjødsel som er i strid med gjeldende lover, forskrifter eller restriksjoner pålagt av for eksempel mattilsynet. Rapport 3, samarbeidsmaler, økosamarbeid Side 13

14 Avtale om kjøp av grovfor/korn og evt. avtale om leie av arbeid I tilknytning til vår samarbeidsavtale datert.. inngår (navn1) hermed avtale med (navn 2) om 1. Omfang årlig kjøp av grovfor/korn fra følgende arealer da eng da grønnfôr da ev kg korn da (andre vekster) Vekstene skal dyrkes slik at de får best mulig kvalitet. 2. Drift av arealene / Utførelse av arbeid (se tabell) (navn 1) forestår driften av de involverte arealer samt alt arbeid. Det er ellers avtalt at (navn 2) gjør: Arbeidsoppgaver / Avling Ugrasbekjempelse Eng (da) Grønnfôr (da) Korn (da) Annet (da) Avtalt vederlag Bekjempelse av floghavre som ellers er planteavlers ansvar etter loven Skårlegging, finsnitting, høsting Hjemtransport av grovforet Legging av silo Spreing av husdyrgjødsel Innleid arbeid skal faktureres på vanlig vis Avtale om ønsket slåttetid, ensileringsmidler el:: 3. Levering og mengder De avtalte mengder avling leveres slik: Rundball: Rapport 3, samarbeidsmaler, økosamarbeid Side 14

15 Silo: korn: De leverte mengder grovfôr betales etter følgende prinsipp: eller Vi forestår i fellesskap oppmåling og kvalitetsvurdering av grovfôret, senest 1 uke etter høsting. Konsulent forestår oppmåling og kvaliteten bestemmes på bakgrunn av grovfôranalyse. Annet: NB. I forhold til forskriftene skal grovfôr for salg være lagringsdyktig vare, solgt fra selgers lager De leverte mengder korn betales etter følgende prinsipp: eller Vi forestår i fellesskap oppmåling og kvalitetsvurdering (ts, hygienisk kvalitet) etc av kornet, ved levering. Konsulent forestår oppmåling og kvaliteten bestemmes på bakgrunn av analyse. Annet: 4. Pris Betaling av grovfôr skjer etter levert mengde ut fra følgende prinsipp: Prisen er avtalt til kr pr. Fe Hvis varen avviker fra en standardvare skal den reguleres i positiv eller negativ retning ut fra varens kvalitet. Kjøpers arbeid motregnes, hvis ikke annet er avtalt. Betaling av kornet skjer etter levert mengde ut fra følgende prinsipp: Prisen er avtalt til kr. pr. kg korn med 15% vann Hvis varen avviker fra en standardvare skal den reguleres i positiv eller negativ retning ut fra varens kvalitet. Rapport 3, samarbeidsmaler, økosamarbeid Side 15

16 Kjøpers arbeid motregnes, hvis ikke annet er avtalt. Annet: _ 5. Betalingsterminer betaler et akontobeløp på kr. pr. da senest 20. juni. Restbeløpet, beregnet for de enkelte avlinger, forfaller til betaling senest 14 dager etter oppmåling og kvalitetsvurderingen er avgjort. Ved forsinket betaling gjelder lov om renter ved forsinket betaling. sted dato (selger ) (kjøper ) Rapport 3, samarbeidsmaler, økosamarbeid Side 16

17 Avtale om leie av jord med bruksavtale Mellom som eier av g nr. b nr. og som bruker på g nr. b nr. 1. Formål Formålet med avtalen er å få til et bedre økologisk vekstskifte på eiendommene som omfattes av avtalen. Der bruken og driften av arealene er regulert i avtalen. Samarbeidspartene leier i utgangspunktet like stort areal av hverandre. 2. Omfang..(heretter kalt eier) bytter areal av like størrelse med..(heretter kalt leier). Arealet som leies bort, omfatter skifter i følge årlig oppdaterte kart (format 1:5000), bilag 1. på eiendommen g nr. b nr. i.. kommune. Årlig vekstskifteplan for de utleide arealer er som i følge vedlegg 2. Arealstørrelse: Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Anna areal SUM da da da da da Annet som avtalen omfatter: Rapport 3, samarbeidsmaler, økosamarbeid Side 17

18 3. Varighet Avtalens varighet er 10.. år regnet fra 20.. Standard for varighet på leieavtale er 10 år, kortere leietid må godkjennes. Begrunnelse for eventuelle leieavtale mindre enn 10år: Dersom avtalen utløper mellom 1. mai og 1. oktober, har brukeren rett til å drive arealene fram til 1. oktober mot en forholdsmessig kompensasjon. Dette gjelder allikevel ikke dersom oppsigelse skjer etter pkt 9. Leietaker kan med 1 års skriftlig varsel si opp avtalen før leietida. Ved evt mislighold av avtalen fra noen av avtalepartene vises til pkt 10. Avtalens innhold, areal som leies bort, vekstskifteplan samt drift av arealet drøftes minst en gang i året ved flerårig avtale. Oppdaterte vedlegg utarbeides (kart, vekstskifteplan). Andre forhold vedrørende oppsigelse og fornyelse av avtalen: 4. Tilstand Leier overtar jord, gjerder og veier i den stand som de er når avtalen trer i kraft. Når avtalen opphører, skal arealene med veier og gjerder tilbakeleveres til eieren i like god stand som ved tiltredelsen. Det kan settes opp tilstandsrapport av partene i fellesskap eller det kan avholdes skjønn av representanter som partene velger. Tilstandsrapport er vedlagt 5. Bruk Avtalen forutsetter, at arealene drives i henhold til reglene for økologisk drift. En skal alltid gi den annen part beskjed hurtigst mulig om endrede forutsetninger for avtalen. For å drive de arealer som avtalen omfatter har leier rett til å nytte eksisterende drifts- og transportveier. Slitasje og skade som brukeren påfører veiene må han/hun utbedre. Annen avtale: Eier skal levere arealet i følgende tilstand: Eks Skifte 1: Andre års eng, ev areal ferdig tilsådd med grasfrø året før, med et normalt vellykket gjenlegg. Rapport 3, samarbeidsmaler, økosamarbeid Side 18

19 Skifte 2: I kornstubb Bruker forplikter seg til å gjøre følgende arbeid på arealene: Eks Grasareal: Bekjemping av dylle og tistel gjennom minimum 2 slåtter Gjødsling med husdyrgjødsel Kornareal: Pløying om våren Mekanisk bekjemping av kveke Alle offentlige tilskott som følger med bruk og drift av arealene, tilfaller leier. 6. Investeringer For å kunne gjennomføre investeringer på arealet som f eks kanalisering eller nydyrking, må leier innhente tillatelse fra eieren. Det må inngås en egen avtale om tiltaket som bla skal avklare kostnadsfordeling mellom partene. Som utgangspunkt for avtalen må det utarbeides en plan for tiltaket med beskrivelse, kart og kostnadsoverslag. Fornying/opprensking av eksisterende grøfter og kanaler regnes som vedlikehold og omfattes derfor ikke av bestemmelsene i dette punkt. 7. Leieavgift Leieavgiften er kr pr år. Den forfaller til betaling første gang den 20.. og i de påfølgende år til samme dato. Etter krav fra en av partene kan leien reguleres hvert 5. år etter konsumprisindeksen. Eieren kan ikke kreve leien forhøyet på grunn av forbedringer som er utført eller bekostet av leieren. 8. Framleie Framleie er ikke tillatt uten samtykke fra eieren. 9. Eier/brukerskifte Dersom eieren dør eller selger eiendommen, trer den nye eieren inn i avtalen med de samme retter og plikter som den tidligere eier. Ved brukerskifte på leiers eiendom skal den nye brukeren ha rett til å tre inn i denne avtalen på samme vilkår. Rapport 3, samarbeidsmaler, økosamarbeid Side 19

20 10. Mislighold Vesentlig misligholdelse av denne avtalens bestemmelser gir partene rett til å kreve leieforholdet hevet. Som vesentlig mislighold regnes blant annet f eks bruksendringer uten eiers samtykke, at jorda vannhevdes eller at forfalt jordleie ikke betales Tvist Tvist eller tvil om denne avtales forståelse avgjøres av en voldgiftsnemnd som består av tre personer. Hver av partene skal oppnevne en representant, og disse to oppnevner den tredje representanten som leder av nemnda. Dersom medlemmene ikke blir enig om sammensetningen gjelder voldgiftslovens bestemmelser i 13, jamfør LOV Kostnadene med voldgiften fordeles av nemnda. 12. Annet Partene oppbevarer hvert sitt eksemplar av denne avtale. Et tredje eksemplar, eventuelt en kopi, oppbevares av kommunen. Avtalen kan tinglyses. Tinglysingskostnader bæres av bruker., den 20, den 20 eier bruker ektefelle/medeier Vi bekrefter herved at ovennevnte personer egenhendig har undertegnet denne avtale og at samtlige er over 18 år., den Navn Navn Adresse Adresse Rapport 3, samarbeidsmaler, økosamarbeid Side 20

21 Utforming av avtale veiledning Det er i dag ingen offentlige krav til hvorledes en avtale skal utformes utenom avtalelovens bestemmelser. Det er derfor opp til eier og leier å utforme en avtale som begge parter kan være fornøyde med. Denne avtales må betraktes som et utkast, og det er viktig at den gjennomleses nøye før utfyllingen starter. Forhold som man vil ha med i avtalen som ikke står i formularet, må tilføyes. Dersom det er formuleringer som ikke passer, kan disse strykes. Punkt 2. Navn og betegnelser må føres opp tydelig (best med blokkbokstaver). Dersom det er usikkerhet om størrelsen på arealet, har vanligvis kommunen oppgave over dette. Særlig dersom det er flere brukere til samme eiendom, er det greit å tegne inn det aktuelle leieareal på kartverk med mål 1:5000, og legge dette ved avtalen. Punkt 3. I tillegg til å fastsette avtalens varighet i antall år, kan det være aktuelt å bestemme hvorledes avtalen skal sies opp (skriftlig?) og eventuell rett til fornying. Det er mange som f eks avtaler at dersom avtalen ikke sies opp skriftlig, skal den fornyes automatisk med 1 år om gangen. Ved flerårig avtaler bør det avtales årlig møter for å diskutere, hvilke arealer som skal inn i avtalen, og ev vekstskifte på de aktuelle arealene Varighet ut over 10 år vil kreve konsesjonsbehandling. Punkt 4. Ved flerårig avtaler kan det være aktuelt å gi en mer detaljert beskrivelse av arealene og gjerdenes tilstand. Det beste er å sette opp ene gen tilstandsrapport. Dette er en beskrivelse av hvert skift som partene setter opp i fellesskap. Eget formular kan skaffes. Punkt 5. Dersom partene ønsker en mer detaljerte formuleringer på hvordan jorda skal tilrettelegges eller hvorledes jorda skal drives, bør dette tilføyes. Punkt 6. Dersom det skal gjennomføres investeringer, vil det være fornuftig å gjøre en egen avtale om dette hvor en bl a avklarer økonomisk kompensasjon. Vær oppmerksom på at kanalisering og nydyrking krever tillatelse fra kommunen. Det er viktig at partene har en felles oppfatning av hva som er investering og hva som er vedlikehold. Punkt 9. Formuleringen forutsetter at kontrakten vil løpe sjøl om eieren dør eller selger eiendommen. Dersom dette ikke er aktuelt, må dette avsnittet endres, slik at det kommer frem hva som skal skje i en slik situasjon. Dette kan også komme inn som et moment under punkt 2, varighet. Underskrifter. Dersom eiendommen eies av flere må samtlige eiere underskrive avtalen. Den bør også undertegnes av ektefelle, men dette er ikke et krav. Rapport 3, samarbeidsmaler, økosamarbeid Side 21