Guide for underleveranseavtaler

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Guide for underleveranseavtaler"

Transkript

1 Guide for underleveranseavtaler 1

2 Guide for underleveranseavtaler "Guide for underleveranseavtaler" er utarbeidet av den interskandinaviske juristgruppen som bistår Norsk Industri med utviklingen av standardkontrakter og leveringsbetingelser for bruk mellom bedrifter i de nordiske landene. "Guide for underleveranseavtaler" har et anvendelsesområde som både omfatter levering av produkter og montering av disse, og avgrenser avtaleområdet i forhold til NL- og NLM-leveringsbetingelsene. "Guide for underleveranseavtaler" omhandler en lang rekke hverdagslige problemer for Norsk Industris medlemsbedrifter og gir flere mønstre for kontrakter og avtalespørsmål. I juristgruppen som har utarbeidet "Guide for underleveranseavtaler" har Henrik Schultz, Danmark, Markku Kortekangas, Finland, Mats Bergstrøm og Bengt Kristrøm, Sverige samt Helge J. Kolrud fra Norge deltatt.

3 Forord Innen teknikkindustrien står underleveranser for meget stor del av den endelige produksjonsverdien. Betydningen av underleveranser øker også i takt med bedriftenes økte spesialisering. Spesialiseringen kan eksempelvis innebære at en lastebiltilvirker har en underleverandør som kun produserer bakaksler, som på sin side kjøper komponenter fra bedrifter som er spesialiserte på bestemte materialer og bestemte typer bearbeidelse. På samme måte består en anleggsleveranse ofte av delsystem fra mange underleverandører, som også har sine underleverandører. Denne utviklingen innebærer at en stadig større del av sluttproduktets verdi består av underleveranser, samtidig som underleveranseavtalene blir flere og viktigere. Partnerskap Utviklingen innebærer også at partene er blitt mer avhengig av hverandre. Tidligere kunne bestilleren ofte enkelt bytte underleverandør, men spesialiseringen gjør at det ikke lenger er tilfelle. Dermed har bestilleren ikke lenger samme sterke forhandlingsposisjon. Dette og andre faktorer har gjort at man i dag ofte taler om partnerskap mellom underleverandør og bestiller. Tanken om partnerskap har likevel ikke hittil satt større spor etter seg i kontraktspraksis. Imidlertid forekommer det innen anleggssektoren en særskilt avtalemodell som kalles partnering og som behandles i denne guidens del 4. Hva menes med underleveranseavtale? En underleveranseavtale kan defineres som en avtale hvor selgeren leverer et produkt som innføyes i selgerens produkt, som deretter leveres videre. Det finnes derfor mange ulike typer av underleveranseavtaler, alt fra serieleveranser av komponenter til enkeltleveranser av prosjektkarakter. Det leverte produktet er ofte spesielt utformet etter bestillerens behov, men det kan også dreie seg om et produkt som leverandøren leverer til forskjellige kunder. Når produktet utformes etter bestillerens behov, kan konstruksjonen være bestillerens, leverandørens eller resultat av et samarbeid mellom partene. Alle disse ulike situasjoner krever i noen grad ulike avtaler. Det er således ikke mulig å utforme bare en standardavtale, som dekker alle typer av underleveranseavtaler. Guidens innhold Denne guiden er ment som et praktisk hjelpemiddel for alle som håndterer eller berøres av juridiske spørsmål vedrørende ulike typer av industrielle underleveranseavtaler. Den kan fungere både som en oppslagsbok og som idégiver til den som utformer, forhandler om eller på annen måte berøres av problemstillinger i relasjon til industrielle underleveranser. Del 1 av guiden behandler noen generelle problemstillinger som har betydning for alle typer underleveranseavtaler. Del 2 omhandler serieleveranser, del 3 avtaler om arbeidsleie og del 4 behandler prosjektleveranser. For den som kun er interessert i en av disse avtaletypene, er det derfor i hovedsak tilstrekkelig å lese del 1 og den av de øvrige delene som er aktuell. Del 1 behandler dels slike spørsmål som i hovedsak er de samme uavhengig av hvilken type underleveranseavtale som er aktuell, eksempelvis immaterialrett, konfidensialitet, tvisteløsning m.m. Dels behandles regler av mer generell karakter, selv om betydningen av dem er forskjellig for de ulike typer av underleveran- 4

4 seavtaler. Eksempel på slike regler er konkurranserettslige bestemmelser og alminnelige regler om ansvar ved forsinkelse, mangler og produktansvar. Del 2 er viet serieleveranser av komponenter og delsystem. Først behandles generelle spørsmål og regler, som leveranseplanlegging, avtale om pris, endringer, eiendomsrett til verktøy m.v. Deretter inneholder del 2 et eksempel på en avtale om serieleveranser med kommentarer. Eksemplet er både ment å tjene som illustrasjon av de juridiske spørsmålene som behandles og som et hjelpemiddel for den som selv skal utforme en avtale. Del 3 behandler avtale om arbeidsleie. Typiske eksempler er avtaler om overflatebehandling, varmebehandling og maskinbearbeidelse. Men det kan også innebære montering eller andre tjenester. Slike avtaler har naturligvis mye til felles med andre underleveranseavtaler, men er delvis underlagt andre juridiske regler. I dette avsnittet behandles slike problemstillinger som ikke er felles med de avtaler som behandles i guidens del 2. For arbeidsleieavtaler som utføres som serieleveranser, er det således anbefalelsesverdig å studere også del 2 av guiden. Del 3 inneholder også et eksempel på kontraktsformuleringer av arbeidsleieavtaler. Del 4 behandler til slutt underleveranser av prosjektkarakter. Disse kan for eksempel omhandle leveranser, med eller uten montering, av et delsystem i en anleggsleveranse eller annen skreddersydd leveranse. I dette avsnittet behandles blant annet endringer, avtaleadministrasjon og partnering. NL- og NLM-bestemmelsene I forbindelse med at de forskjellige spørsmålene behandles under de respektive avsnittene, henvises det mange steder til den avtaleregulering som normalt gjelder i henhold til standardavtalene innen teknologisektoren. De i særklasse vanligste standardavtalene innen nordisk handel med tekniske produkter mellom næringsdrivende, er NL- og NLMbestemmelsene - NL for produktleveranser og NLM for leveranser med montering. For handel med ikke-nordiske land benyttes i stedet ofte vilkår utgitt av den europeiske organisasjonen for teknologiindustrien, Orgalime. Disse er basert på, og samsvarer i det vesentlige med, tilsvarende nordiske vilkår. Forfatterne Denne guiden er utarbeidet i samarbeid mellom teknologiindustriens organisasjoner i Norden. Den er et ledd i det nordiske samarbeidet vedrørende juridiske spørsmål innen teknologisektoren. Samarbeidet har til formål å imøtekomme bedriftenes behov for standardavtaler og andre praktiske kontraktshjelpemidler. Mest kjent er de nettopp nevnte NL- og NLM-bestemmelsene. De av gruppens nåværende medlemmer som har utarbeidet denne kommentaren er: Mats Bergström, som representant for Teknikföretagen, Sverige Helge Jakob Kolrud, som representant for Norsk Industri, Norge Bengt Kriström, som representant for Teknikföretagen, Sverige Markku Kortekangas, som representant for Teknologiindustrin, Finland Henrik Schultz, som representant for Dansk Industri, Danmark Mai

5 Innhold Forord 4 Innhold 6 1. DEL 1 Generelle spørsmål Innledning Konfidensialitet Innledning 11 Konfidensialitetsavtale før forhandlinger Konfidensialitetsavtalens utforming Eksempel på konfidensialitetsavtale 12 Kommentarer Konstruksjon - eiendoms- og utnyttelsesrett, ansvarsspørsmål Innledning 15 Bestillerens, leverandørens eller felles konstruksjon 15 Spørsmål som kan reguleres i avtalen Eiendoms- og bruksrett 16 Hvem eier konstruksjonen? 16 Bruksrett, tilvirkningslisens Inngrep i immaterialrettigheter 19 Ansvar for inngrep i tredjemanns rettigheter 19 Forsvar mot inngrep fra tredjemann Ansvar for mangler ved konstruksjonen Konstruksjonssamarbeid - betydningen av avtale Konkurranserettslige regler 22 Innledning 22 EU-kommisjonens uttalelse fra Ansvar for forsinkelse Innledning Kjøpslovens regler 24 Generelle prinsipper 24 Selgerens skadeserstatningsansvar Avtalereguleringer ved underleveranser 25 Ansvarsreguleringer i vanlige standardavtaler 25 Anvendelse av standardavtaler ved underleveranser Mangelsansvar. Recall Problemstilling Definisjon av mangel Virkningene av mangler 27 Kjøpsrettslige regler 28 Industriell garanti 28 Prestasjons- eller funksjonsgarantier "Recall" Særlige spørsmål om mangler i underleveranseforhold 30 Adkomstkostnader ved avhjelp av mangler 30 Samordning av garantitid Produktansvar Hva er produktansvar? Rettsregler om produktansvar 30 Reglene i EU/EØS 30 Ansvar for skade på næringsdrivendes eiendom 31 Produktansvar i USA Hvorledes kan produsenter minimalisere risikoen for produktansvar? 32 6

6 Forebyggende skader - produktsikkerhet 32 Tilbakekalling av produkt (recall) 33 Ansvarsbegrensing i avtale 33 Regressregler 33 Reguleringen i NL 01 og andre vanlige standardavtaler 34 Produktansvarsforsikring Rimelighet og balanse. Urimelige bestillervilkår Problemet Den kommersielle bedømmelsen av rimelighet og balanse Den rettslige bedømmelsen Back to back Hva er "back to back"? De praktiske problemene 38 Prosentandelsregler 38 Tidsfrister 38 Andre eksempler Sammenfatning Tvisteløsning Hva er tvisteløsning Domstolsbehandling Voldgift Alternativ tvisteløsning Lovvalg Tvisteløsning og underleveranser DEL 2 Avtaler om serieleveranser Innledning Typiske avtaler om serieleveranser Moderne produksjon Innholdet i dette avsnittet Leveringsplanlegging Leveringsplanlegging - et kjernespørsmål Avtaleløsninger 46 Leveringsplanens ulike deler 46 Tidsomfang 46 Hvorledes planen blir bindende Elektronisk kommunikasjon Konsekvensene av avvik OEM-avtaler Hva er OEM? Hvilke særlige problemer forekommer ved OEM-avtaler Avtale om pris og endring av avtalt pris Innledning Fastsetting av pris 49 Nettauksjoner 49 Utviklingssamarbeid Hvor lenge gjelder avtalt pris? Endring av gjeldende pris 50 Oppsigelse ved prisforhandlinger Endringer Innledning Endringer i løpende avtaler Endringer før serieleveranser er påbegynt 52 7

7 2.6 Produktspesifikt utstyr - eiendomsrett m.v Generelt Forholdet mellom bestilleren og leverandøren 53 Forsikringer Forholdet mellom bestilleren og leverandørens kreditorer 54 Produktspesifikt utstyr som stilles til rådighet av bestilleren 54 Produktspesifikt utstyr som stilles til rådighet av leverandøren 54 Krav i svensk rett for rettsvern mot leverandørens kreditorer 55 Løsørekjøpslovens foreskrevne fremgangsmåte 56 Reglene i de øvrige nordiske land 56 Erstatningsutstyr Ansvar ved forsinkelse ved serieleveranser Generelt Avtaleregulering ved serieleveranser - mulkt/bøter Skadeserstatning Kvalitetssikring og miljøkrav Hvorfor kvalitetssamarbeid? Rettslige aspekter Miljøkrav Eksempel på underleveranseavtale med kommentarer Parter Avtalens omfang Skriftlig meddelelse/underretning Tekniske dokumenter og teknisk informasjon Konfidensialitet Utfallsprøver Leveranseplaner Avbestilling Forsinkelse Bestillerens forsinkelse Priser. Endringen av priser Kvalitets- og miljøsikring Ansvar for mangler Produktspesifikt utstyr (verktøy, måleinstrumenter, modeller m.m.) Leveranseklausul, transport og emballasje Betaling Sikkerhet ved betaling Produktansvar Fritaksgrunner (force majeure) Ansvar ved inngrep i patent, mønsterbeskyttelse og annen immaterialrett Avtaletid, oppsigelse Hevning av avtalen Endringer/tillegg Overdragelse Tvister Anvendelig lov 81 8

8 3. Del 3 Avtale om arbeidsleie Innledning - Hva skiller avtaler om arbeidsleie fra andre underleveranser? 81 Innholdet i del Den rettslige reguleringen av avtaler om tjenester Ansvar for mangelfull bearbeiding og for skade på det bearbeidede produktet 82 Ansvar for utførelse og resultat 82 Ansvarstid, reklamasjon 82 Reaksjoner ved mangefull bearbeidelse 83 Oppdragstakerens ansvar for skade på det bearbeidede produktet Ansvar for forsinkelse Oppsummering Viktige spørsmål i avtaler om tilvirkning Innledning, ulike typer oppdrag Ansvar for mangelfull bearbeidelse Ansvar for skade på produktet Ansvar for forsinkelse Eksempel på avtale om arbeidsleie/bearbeiding Parter Avtalens omfang Skriftlig meddelelse Tekniske beskrivelser og teknisk informasjon Konfidensialitet Utfallsprøver Leveranseplaner Avbestilling Tidspunkt for overlevering av materiale Eiendomsrett og omsorgsforpliktelse for materiale og utstyr Kvalitet på overlevert materiale Forsinket leveranse Bestillerens forsinkelse Priser. Endring i priser Kvalitetskontroll Ansvar for feilaktig utført bearbeiding m.m Avhjelp Oppdragstakerens ansvar for skade på bestillerens eiendom Reklamasjon Produktspesifikt utstyr Leveransebestemmelser, transport, forpakning Betaling Sikkerhet for utestående krav Produktansvar Ansvarsbegrensning Fritaksgrunner (force majeure) Ansvar for inngrep i patent, mønsterrettigheter og andre immaterielle rettigheter Avtaletid, oppsigelse Heving av avtalen Endringer/tillegg Overdragelse Tvister Lovvalg 99 9

9 4. Del 4. Underleveranser ved prosjekt Innledning Endringer Problemstilling Retten til å kreve endringer 101 Hovedleverandørens rett til å kreve at underleverandøren utfører endringer 101 Generelt om retten til å kreve endringer Konsekvenser av endringer. Tid og penger Omtvistede endringer Særlig om endringer ved underleveranseavtale Kontraktsadministrasjon Innledning Kontraktskrav til administrasjonen Kontraktsadministrasjon og avtaletolkning Betydningen av administrative rutiner E-post og kontraktsadministrasjon Partnering Hva er partnering? Karakteristiske trekk ved partnering 106 Innledning 106 Fastsettelse av budsjettpris 107 Avregningen mot budsjettpris 107 Bygging av integrerte team Underleveranser og partnering Ansvar og forsikring Innledning Ansvar og ansvarsbegrensning Ansvarsfraskrivelse og ansvarsbegrensning Forsikring Garanti Innledning Den industrielle garantien Prestasjons og funksjonsgaranti Tilgjengelighetsgarantier 112 Bilag Bilag

10 1. DEL 1 Generelle spørsmål 1.1 Innledning I denne delen behandles slike spørsmål som kan være aktuelle for alle typer av underleveranseavtaler. Det innebærer likevel ikke nødvendigvis at spørsmålene har samme betydning for de ulike avtaletyper. Spørsmål om produktansvar og om recall-tiltak er således aktuelle for alle typer av underleveranseavtaler, men er normalt betydelig mer problematiske ved serieleveranser. Det samme gjelder ved konkurranserettslige spørsmål. Regler om ansvar for mangler er like sentrale ved alle underleveranseavtaler, slik også ved avtaler om produktleveranser i alminnelighet. Det samme gjelder for eksempel tvisteløsning, selv om valget av tvisteløsningsform påvirkes av hvilken type underleveranseavtale som er aktuell. For så vidt gjelder ansvar ved forsinkelse, behandles i denne del (avsnitt 1.5) de bakenforliggende rettsreglene og de regler som forekommer i teknologiindustriens standardavtaler NL og NLM (se om disse i forordet). Spørsmål om hvorledes man bør regulere ansvaret ved serieleveranser behandles derimot i del 2 (avsnitt 2.7). 1.2 Konfidensialitet Innledning Et underleveranseforhold innebærer ofte at know-how som er unik for en bedrift overføres mellom partene. Videre fører det nære samarbeidet, som en underleveranseavtale normalt innebærer, til at partene får innsyn i hverandres virksomheter. Dette gjelder særlig serieleveranseavtaler. Slik kunnskap omfatter ofte også informasjon av konfidensiell natur. På bakgrunn av det utilstrekkelige vernet for bedriftshemmeligheter som finnes i lovgivningen, er det derfor som regel hensiktsmessig å innta bestemmelser om konfidensialitet i en underleveranseavtale. Disse har primært til formål å beskytte en bedrifts know-how, men også kommersiell informasjon med henblikk på markedsforhold, produktlanseringer m.m. Konfidensialitetsavtale før forhandlinger Ofte utveksler partene konfidensiell informasjon allerede når avtaleforhandlinger innledes. Dersom det ennå ikke er inngått noen avtale mellom partene kan heller ikke en konfidensialitetsklausul i de avtaleutkastene som partene diskuterer, være bindende for noen av dem. Det er derfor viktig at den part som skal til å overføre konfidensiell informasjon til den andre, sørger for å inngå en separat konfidensialitetsavtale med denne, før informasjonen overføres. Av disse grunner er det ikke uvanlig at bestilleren krever at leverandøren underskriver en "Non-Disclosure Agreement" (ofte forkortet NDA) før han får tilgang til tilbudsunderlag og andre dokumenter. Men det kan også være leverandøren som har behov for å beskyttes seg på denne måten, og forpliktelsen bør derfor være gjensidig. Særskilte konfidensialitetsavtaler forekommer også ved prosjektleveranser, men er ikke like vanlig der. I stedet nøyer man seg ofte med de konfidensialitetsregler som er inntatt i de alminnelige leveringsbestemmelsene. En underleverandør som har til hensikt å tilby en egen bedriftsspesifikk utførelse av prosjektleveransen kan imidlertid ha god grunn til først å kreve en erklæring fra bestillerens side om at denne ikke får overføre kunnskap om konstruksjonen til andre anbudsgivere, eller at underleverandøren i et slikt tilfelle i hvert fall har rett til rimelig erstatning. 11

11 1.2.2 Konfidensialitetsavtalens utforming En konfidensialitetsavtale må utformes med henblikk på hva slags situasjon den skal gjelde for. Det betyr at det ikke er mulig å fullt ut standardisere konfidensialitetsavtaler. Noen spørsmål aktualiseres likevel oftere enn andre. Nedenfor er inntatt et utkast til konfidensialitetsavtale, som tar opp noen slike tilbakevendende spørsmål. Utkastet kan være et hjelpemiddel/mal for den som selv skal utarbeide en konfidensialitetsavtale. Det er imidlertid ikke sikkert at man i det enkelte tilfellet trenger å ha med alle punkter og likeledes kan det være grunn til å legge til nye Eksempel på konfidensialitetsavtale Parter: 1).. og 2). Ovenstående parter overveier å inngå/har inngått avtale vedrørende.. Avtalen medfører at partene kommer til å utveksle/har utvekslet informasjon av teknisk, kommersiell eller annen karakter, som er konfidensiell. Partene har derfor inngått følgende avtale om konfidensialitet. 1. Partene forplikter seg til å ikke avsløre overfor tredjemann eller selv urettmessig utnytte konfidensiell informasjon som en part har fått fra den andre parten i anledning slik utveksling som angitt ovenfor. 2. Forpliktelsen gjelder all informasjon uansett form - skriftlig, muntlig, på datamedier etc. - som den overleverende parten har angitt som konfidensiell eller som den mottagende parten må forstå er av slik karakter. 3. Overleverte tegninger, skriftlige dokumenter og annen dokumentasjon må ikke uten særskilt tillatelse kopieres eller på annen måte reproduseres. 4. For tegninger, skriftlige dokumenter og annen dokumentasjon som den overleverende parten angir å være av spesielt ømfindtlig natur, gjelder følgende regler vedrørende oppbevaring, tid for tilbakelevering m.m: 5. En part som vil gjøre gjeldende at mottatt informasjon er kjent for parten fra tidligere, skal senest 14 dager etter mottagelsen skriftlig meddele dette til den overleverende parten. 6. En part forplikter seg til å informere egne medarbeidere som berøres av denne konfidensialitetsavtalen. 12

12 7. Denne avtalen gjelder så lenge den overleverte informasjon er konfidensiell og uavhengig av bakenforliggende forretningsavtale. Som konfidensiell informasjon i henhold til denne konfidensialitetsavtalen regnes ikke informasjon som er eller har blitt allment kjent, med mindre informasjonen er blitt allment kjent som følge av handlinger foretatt av mottagende part. 8. En part som avslører eller uberettiget utnytter informasjon som omfattes av denne konfidensialitetsavtalen, har objektivt ansvar for all skade som rammer den andre parten. Skaden skal alltid anses å tilsvare minst kr Tvist i anledning denne konfidensialitetsavtalen skal avgjøres på tilsvarende måte som det som er avtalt mellom partene ved tvister i anledning bakenforliggende forretningsavtale. I mangel av slik avtale gjelder følgende: a) Tvist i anledning av denne konfidensialitetsavtale skal endelig avgjøres ved voldgift i henhold til reglene for Oslo Handelskammers Institutt for Voldgift og Alternativ Tvisteløsning eller (ett av alternativene må strykes) b) Tvist i anledning av denne konfidensialitetsavtale skal endelig avgjøres ved voldgift i henhold til reglene for Oslo Handelskammers Institutt for Voldgift og Alternativ Tvisteløsning. Voldgiftsretten skal bestå av en voldgiftsdommer. Sted og dato Sted og dato Kommentarer Av ingressen fremgår det at avtalen kan benyttes så vel før som samtidig med at en foretningsavtale inngås. Teksten bør tilpasses etter den konkrete situasjonen. I punkt 1 finnes den grunnleggende konfidensialitetsforpliktelsen, om å ikke avsløre mottatt informasjon. Forpliktelsen rekker imidlertid lenger enn som så. En part kan ikke selv uberettiget benytte seg av informasjonen, hvilket innebærer at han ikke kan bruke den på annen måte enn det som var formålet ved overleveringen. I en forretningsavtale kan mottageren lojalt benytte seg av informasjonen til formål som er relatert til den avtale som partene har inngått eller planlegger å inngå. Annen bruk er ikke tillatt. Punkt 2 slår fast at konfidensialitetsforpliktelsen gjelder all informasjon, uavhengig av i hvilken form den meddeles. Også muntlig informasjon omfattes. En generell forutsetning er likevel at den overleverende parten klargjør overfor mottageren at informasjonen er konfidensiell. Plikt til hemmelighold gjelder også i situasjoner der det må være klart for mottageren at informasjonen er hemmelig. For å unngå uklarhet har partene av og til funnet det hensiktsmessig ved samarbeidets begyn- 13

13 nelse å lage en liste over hvilken informasjon som omfattes av hemmeligholdet. Dette kan eksempelvis handle om informasjon vedrørende lansering av en ny produktmodell som skal offentliggjøres innen kort tid. I punkt 3 er inntatt et kopieringsforbud. Hensikten her er å begrense antallet eksemplarer av et taushetsbelagt dokument, ettersom det reduserer risikoen for at et dokument kommer på avveie. Visse deler av dokumentert informasjon kan være kvalifisert hemmelig. Ekstra sikkerhetstiltak kan da være aktuelle, og avtalen åpner i punkt 4 for muligheten for partene til å bestemme spesiell oppbevaring av dokumenter, seneste tidspunkt for tilbakelevering etc. I punkt 5 foreskrives en varslingsplikt for en part som vil gjøre gjeldende at han kjenner til den mottatte informasjon fra før. En begrunnet innvending mot å ta på seg plikt til hemmelighold kan nemlig være at den mottagende parten ikke kan utelukke at han allerede har tilgang til informasjon på det aktuelle området. En ubetinget taushetsforpliktelse kan derfor legge hinder i veien for parten når han skal benytte seg av sin egen informasjon. Spørsmål om den mottagende parten allerede disponerer over den aktuelle informasjonen, må avklares så raskt som mulig. En slik innvending har større troverdighet jo tidligere den fremsettes. En eller i høyst et par uker kan ofte være en hensiktsmessig frist. Punkt 6 foreskriver at mottagende part skal informere de medarbeidere i bedriften som berøres av plikten til hemmelighold. Plikten påhviler selskapet som sådant og ikke medarbeiderne personlig, men disse må naturligvis få kjennskap til avtalt plikt til hemmelighold for å kunne overholde forpliktelsen. I punkt 7 fremgår det at plikten til hemmelighold gjelder så lenge den overleverte informasjonen er konfidensiell og at den gjelder uavhengig av bakenforliggende forretningsavtaler. Hvis utviklingen skulle ta igjen den bedrift hvis teknologi er beskyttet gjennom avtalen, og informasjonen på denne måten blir allment tilgjengelig, medfører dette at plikten til hemmelighold ikke lenger gjelder for denne informasjonen. Avtalen presiserer likevel det selvsagte unntak for det tilfelle at den taushetsbelagte informasjonen er blitt offentlig kjent som følge av en handling fra mottageren. Som et alternativ til den nevnte "evige" plikten til hemmelighold, er det mulig å foreskrive at den skal gjelde en bestemt tid etter at forretningsavtalen er opphørt. Fem år er en relativt vanlig grense. Endelig er det viktig å forstå at avtalen om hemmelighold er uavhengig av den bakenforliggende forretningsavtalen. Det innebærer for eksempel at dersom en part skulle si opp forretningsavtalen som følge av kontraktsbrudd fra den andre parten, så gjelder plikten til hemmelighold fortsatt i henhold til avtalen om hemmelighold. For så vidt gjelder erstatning til en part som rammes av brudd på plikten til hemmelighold gjelder - om ikke avtalen sier noe annet - de alminnelige regler om erstatningsansvar i kontraktsforhold. Den som rammes har rett til erstatning for den skade/det tap han lider, for eksempel uteblitte inntekter som følge av at konkurrerende selskaper utnytter informasjonen. I praksis er det ofte vanskelig å bevise omfanget av et slikt tap. I punkt 8 er det derfor mulig å fastsette et minste sjablongbeløp, som den part som rammes alltid har krav på. Om den faktiske skaden/tapet er større enn dette, følger det av punkt 8 at denne skaden/tapet skal erstattes. Et spørsmål som partene må ta stilling til, er hva slags ansvarsgrunnlag som skal gjelde ved brudd på taushetsplikten. Skal ansvar utløses først ved uaktsomhet, 14

14 eller skal det være tilstrekkelig at informasjon uten hensyn til årsak har lekket ut fra mottageren? Et objektivt ansvar innebærer at den parten som rammes slipper den vanskelige oppgaven med å bevise hvorledes den konfidensielle informasjonen har lekket ut. Det er da tilstrekkelig for ham å bevise at det er mottageren som er kilden. I punkt 8 har man valgt løsningen med objektivt ansvar. Løsningen kan av noen parter oppfattes som altfor streng og risikofylt. En kompromissløsning mellom de to alternativene er å pålegge mottageren et såkalt presumpsjonsansvar, d.v.s. at han er ansvarlig dersom han ikke kan bevise at han ikke har vært uaktsom. Tvisteløsningsklausulen i punkt 9 henviser til reglene i den bakenforliggende forretningsavtalen. Det er mest hensiktsmessig å ha samme tvisteløsningsbestemmelser i begge avtaler, ettersom de står i så nær sammenheng med hverandre. Konfidensialitetsavtalen kan noen ganger overleve forretningsavtalen. Derfor kan det være praktisk direkte å beskrive tilsvarende tvisteløsningsregler i denne avtalen, slik at man slipper ved en eventuell tvist å undersøke forretningsavtalen. 1.3 Konstruksjon - eiendoms- og utnyttelsesrett, ansvarsspørsmål Innledning Spørsmål om partenes respektive rettigheter og ansvar med hensyn til konstruksjonen, er sentrale ved underleveranseavtaler. Hvilken rett har en part til å utnytte motpartens immaterielle rettigheter og know-how? Hvilket ansvar har en part for mangler ved konstruksjonen? Hvorledes regulerer man ansvaret for eventuelle inngrep i tredjemanns immaterielle rettigheter og hvorledes beskytter man seg mot angrep fra tredjemann? Disse spørsmål bør partene ta stilling til, men hvorledes man bør regulere dette, er i første omgang avhengig av i hvilken grad bestilleren og leverandøren har bidratt ved konstruksjonen. I underleveranseforhold kan imidlertid bestillerens og leverandørens respektive innsats variere med hensyn til hvilken part som utfører konstruksjonen og hva den respektive parten tilfører av know-how, immaterialrettigheter og annet. Man kan derfor ikke ha en mal for disse spørsmål som passer alle avtaler. I dette avsnittet behandles de nevnte spørsmålene ut fra 3 typesituasjoner. De ulike spørsmålene avhenger også - med ulik vekt - av om det dreier seg om serieleveranser eller prosjektleveranser. Også dette kommenteres nedenfor. Bestillerens, leverandørens eller felles konstruksjon En relativt vanlig situasjon, både ved serieleveranser og prosjektleveranser, er at bestilleren står for konstruksjonen og gir i oppdrag til leverandøren å tilvirke i henhold til et ferdig tegningsgrunnlag. Det er likevel ikke uvanlig at leverandøren legger frem forslag til endringer av konstruksjonen for å forenkle tilvirkningen. Selv om bestilleren aksepterer forslaget påvirker normalt dette ikke hans ansvar for konstruksjonen. En annen typesituasjon er at leverandøren for det vesentlige er ansvarlig for konstruksjonen, basert på bestillerens funksjonskrav. Dette gjelder spesielt situasjoner der bestilleren er sluttilvirker av komplekse produkter og hvor det produkt som underleverandøren leverer er av mer komplisert karakter. Et eksempel fra bilindustrien er leveranser av sikkerhetsutstyr til kjøretøy. Et annet typisk eksempel er prosjektleveranser hvor underleverandøren leverer et delsystem til det endelige anlegget. Avtale om serieleveranser der underleverandøren står for konstruksjonen benevnes noen ganger som OEM-avtaler. Disse behandles også i Del 2, avsnitt

15 Den tredje typesituasjonen er at konstruksjonen av det produktet som leverandøren i henhold til avtalen skal tilvirke, er et resultat av et samarbeid mellom partene. Dette samarbeidet innebærer ofte at bestilleren bidrar med kunnskap om krav til konstruksjonen ut fra produktets forutsatte anvendelse, mens leverandøren bidrar med kunnskap om hvorledes produktet bør konstrueres for å kunne tilvirkes på en rasjonell måte. Spørsmål som kan reguleres i avtalen Partene må ta stilling til en rekke spørsmål i avtalen. Dels dreier det seg om hvilken rett en part skal ha til å anvende/benytte immaterialrettigheter og ubeskyttet know-how, som tilhører den andre parten? Skal en lisens være ikke eksklusiv eller eksklusiv? Hvilken rett har den som har utført konstruksjonen til forbedringer av produktet eller tilvirkningsprosessen som den andre parten forårsaker? Disse spørsmål kommenteres nedenfor under avsnitt Både ved serieleveranser og ved prosjektleveranser må man ta stilling til hvorledes ansvaret skal fordeles dersom det tilvirkede produktet medfører inngrep i tredjemanns immaterialrettigheter. I denne sammenheng kan det også være aktuelt å regulere hvorledes partene skal forhindre inngrep i deres immaterialrettigheter fra utenforstående. Disse spørsmål kommenteres nedenfor under avsnitt Spørsmål om fordelingen av ansvaret for mangler påvirkes naturligvis også av i hvilket omfang den respektive part har bidratt til konstruksjonen. Dette innebærer likevel ikke nødvendigvis at avtalene behøver å se ulike ut i de ulike tilfellene. Partene bør imidlertid vite hvor langt deres ansvar strekker seg. Dette kommenteres i avsnitt De angitte spørsmålene blir spesielt kompliserte når partene samarbeider om konstruksjonen. Derfor bør partene også innse viktigheten av å regulere disse spørsmålene før konstruksjonssamarbeidet starter, noe som kommenteres i avsnitt Eiendoms- og bruksrett Hvem eier konstruksjonen? Den part, bestilleren eller leverandøren, som selv har utført konstruksjonen, beholder naturligvis sine rettigheter til denne. Når konstruksjonen utføres av partene i felleskap, blir spørsmålet om deres respektive eiendomsrett mer komplisert. Dette kommenteres nedenfor. Før man spør seg hvem av partene som har rettighetene til et produkt, må man imidlertid klarlegge hvilke rettigheter som egentlig kan settes i forbindelse med utformingen av det. Bedrifter har i alminnelighet en overdrevet oppfatning om hvor langt disse rettighetene rekker. En bedrift som har konstruert et produkt, mener ofte at det eier konstruksjonen og således også har enerett til produktet. For at en slik enerett skal foreligge kreves det imidlertid at produktets utforming er beskyttet av et patent eller mønsterbeskyttelse, som er relativt uvanlig. Dataprogram som inngår i produktet og tegninger som beskriver produktet, omfattes normalt av opphavsretten. Denne retten innebærer dog i hovedsak kun en enerett for rettsinnehaveren til å kopiere dataprogrammet eller tegningen. Opphavsretten til dataprogram og tegninger forhindrer ikke i seg selv noen andre 16

16 fra å tilvirke et tilsvarende produkt. I visse tilfeller kan produktets utforming kan riktignok omfattes av opphavsrett dersom den er særpreget og et resultat av et selvstendig utviklet arbeid, men slikt et slikt vern/beskyttelse er uvanlig i industriell sammenheng. I de fleste tilfeller beskyttes derfor ikke produktene av noen immateriell enerett og da kan man i realiteten ikke heller hevde å eie konstruksjonen. Man kan dermed ikke hindre utenforstående, som får kjennskap til den know-how som konstruksjonen bygger på, fra å anvende det for sin egen del. Derimot kan man i underleveranseavtaler begrense den andre partens rett til å benytte slikt know-how tilhørende en bedrift som den annen part får kjennskap til i forbindelse med avtalen. Dette skjer oftest gjennom en avtale om hemmelighold, hvilket også bidrar til å hindre at utenforstående får kjennskap til denne know-how. Hvorledes man utformer konfidensialitetsavtalen er kommentert ovenfor under avsnitt 1.2. Som nevnt beholder naturligvis partene i en underleveranseavtale de rettigheter som de har når de inngår avtalen. Dette behøver egentlig ikke reguleres ut over hva som gjøres i en normal konfidensialitetsavtale. Derimot bør man regulere hva som gjelder i forhold til know-how som utvikles i felleskap. Eiendomsretten ved konstruksjonssamarbeid Hvis partene ikke uttrykkelig har regulert spørsmålet om retten til resultatet av konstruksjonssamarbeidet, kan det i henhold til bakgrunnsretten normalt utnyttes fritt av begge parter. Dette gjelder også selv om partenes arbeidsinnsatser har vært av ulikt omfang. Noen ganger kan innsatsene på respektive hold være direkte identifiserbare. Bestilleren tilfører for eksempel know-how til produktets funksjon, mens leverandøren utvikler en tilvirkningsteknikk. I en slik situasjon er problemet mindre. Den mest naturlige avtaleløsningen er at partene "eier" resultatet av det han har bidratt med, hvilket også må antas å være i samsvar med bakgrunnsretten på dette området. Selv om bestilleren i henhold til avtalen betaler leverandøren for dennes medvirkning i konstruksjonsarbeidet, er det ikke uten videre gitt at rettighetene til resultatet tilfaller bestilleren alene. Det er derfor alltid svært viktig at rettighetsspørsmålene reguleres klart mellom partene. I den grad samarbeidet kan resultere i en konstruksjon som kan beskyttes gjennom patent, mønsterbeskytelse eller opphavsrett, kan partene avtale hvem som skal eie disse rettigheter og hva slags bruksrett den andre parten skal ha. De kan også på ulike måter dele på disse rettigheter, eksempelvis ved at hver av partene får retten til resultatet innenfor sin respektive spesialitet. Hvis resultatet av konstruksjonssamarbeidet derimot ikke kan beskyttes gjennom patent, mønsterbeskyttelse eller opphavsrett, hvilket er betydelig vanligere, er det, som nevnt ovenfor, egentlig ikke korrekt å bruke uttrykket "eiendomsrett til resultatet". Det handler i dette tilfellet kun om at konstruksjonssamarbeidet har resultert i en bestemt teknisk kunnskap - i og for seg ofte dokumentert i tegninger m.m. - som i mangel av en beskyttet enerett ikke kan overføres på vanlig måte. Dersom partene i et slikt tilfelle har avtalt at en av dem har "eiendomsretten til resultatet" kan det nærmest tolkes som en avtale om at den andre parten ikke får bruke resultatet i sin virksomhet. Det handler således om et konkurranseforbud, men også ikke-konkurrerende bruk må anses for å omfattes av dette forbudet. Se 17

17 avsnitt 1.4 om lovligheten av et slikt forbud. Ut over dette påhviler det den andre parten å ikke spre kunnskapen til tredjemann, d.v.s. at han har taushetsplikt. Bruksrett, tilvirkningslisens Leverandørens konstruksjon Når leverandøren står for konstruksjonen, innebærer leveransen av produktet at bestilleren får en bruksrett til produktet for det tilsiktede formål. Han kan således inkorporere produktet i sitt produkt og selge det videre. Dette behøver ikke uttrykkelig å sies i avtalen. Når det gjelder omfanget av bestillerens bruksrett, holder det i alminnelighet å beskytte leverandørens bedriftsspesifikke know-how med en konfidensialitetsavtale(se avsnitt 1.2 vedrørende utformingen av en slik avtale). For øvrig reguleres dette på en rimelig måte av bakgrunnsretten. I den grad produktet omfattes av industriell rettsbeskyttelse, kan bestilleren for eksempel ikke la noen andre tilvirke produktet. Bestillerens konstruksjon Når bestilleren står for konstruksjonen av produktet som underleverandøren skal tilvirke, innebærer dette, når konstruksjonen er immaterialrettslig beskyttet eller et resultat av know-how tilhørende bestilleren, at underleverandøren får en tilvirkningslisens. Innholdet i denne lisensen bestemmes av avtalen og de bakenforliggende immaterialrettslige regler. Hvis produktet er beskyttet av bestillerens immaterielle rettigheter, følger det allerede av dette at leverandøren kun kan tilvirke i samsvar med avtalen. Og den del av konstruksjonen som baseres på bestillerens egen know-how, er leverandøren, gjennom partenes avtalte taushetsplikt, normalt forhindret fra å bruke til andre formål enn å oppfylle partenes avtale. Derimot kan leverandøren ikke generelt forbys å tilvirke konkurrerende produkter. Se om dette i avsnitt 1.4. I den grad det er aktuelt, bør avtalen også klargjøre i hvilken grad leverandøren i sin tur skal ha rett til å bruke underleverandører for hele eller deler av tilvirkningen, eller med andre ord, om leverandøren skal få anvende underlisenser. Ved serieleveranser må man også ta stilling til om tilvirkningsprosessen er ikkeeksklusiv eller eksklusiv. En ikke-eksklusiv lisens innebærer at bestilleren uhindret kan gi en annen underleverandør tilsvarende rett til å tilvirke produktet. En eksklusiv lisens innebærer derimot at underleverandøren har enerett til å tilvirke produktet så lenge avtalen gjelder. Hvis ikke annet er sagt i avtalen, har leverandøren kun en ikke-eksklusiv lisens. Når bestilleren står for konstruksjonen, er det normalt ikke mulig å gi leverandøren enerett til tilvirkningen. Bestilleren vil naturligvis ha igjen muligheten til å overføre tilvirkningen til en annen og selv fritt utnytte sin know-how og immaterielle rettigheter. En tenkbar grunn til å gi leverandøren i serieleveranseavtale eksklusivitet, er at denne gjør store investeringer ved tilvirkningen av produktet. Men i denne situasjonen kan man bedre løse leverandørens krav på avkastning på investeringen, ved å sikre ham visse minimumsvolumer. Endelig må man ta stilling til hva som gjelder dersom leverandøren gjør forbedringer på konstruksjonen. Skal bestilleren ha rett til å utnytte disse og i tilfelle på hvilke vilkår, og hvilken rett har leverandøren til selv å utnytte disse? Her må man se hen til konkurransereglene, se avsnitt

18 Konstruksjonssamarbeid Når konstruksjonsarbeidet gjøres i samarbeid mellom partene, er det klart større grunn til at leverandøren får enerett til å tilvirke produktene. Jo større del av konstruksjonskompetansen som leverandøren har bidratt med, desto større grunn er det til at han får en eksklusiv tilvirkningslisens. Dersom leverandøren gis enerett ved en avtale om serieleveranser, blir naturligvis bestilleren enda mer enn vanlig avhengig av at leverandøren makter å levere i henhold til avtalen. Derfor kan det være grunn til å angi i avtalen at bestilleren kan si opp leverandørens enerett dersom denne ikke klarer å leve opp til avtalens krav til kvalitet, pris, leveringstid og andre viktige krav. Hvis leverandøren får eksklusivitet, er det ikke gitt at denne skal gjelde under hele avtaletiden. Et rimelig kompromiss kan være at leverandøren får eksklusivitet i tilstrekkelig lang tid til at han får en rimelig avkastning på sitt konstruksjonsarbeid. På samme måte som for bestillerens konstruksjon bør man også her angi om leverandøren skal ha rett til å bruke underleverandører, og i hvilken utstrekning leverandøren skal være forpliktet til å stille tekniske forbedringer til bestillerens disposisjon. I sistnevnte tilfelle må det ses hen til konkurransereglene, jfr. avsnitt Inngrep i immaterialrettigheter Ansvar for inngrep i tredjemanns rettigheter Underleveranseavtalen bør regulere hvorledes man behandler krav fra tredjemann som bygger på at noen av partene som følge av avtalen gjør seg skyldig i inngrep i en immaterialrett - eksempelvis patent, mønsterbeskyttelse eller opphavsrett - som tilhører tredjemann. I prinsippet bør ansvaret for slikt inngrep avhenge av hvem av partene som har ansvaret for den teknikk eller design som har ført til inngrepet. Bestillerens eller leverandørens konstruksjon Hvis inngrepet i tredjemanns rettigheter således er en følge av at underleverandøren benytter seg av teknisk know-how eller en immaterialrettslisens, som blir meddelt ham av bestilleren, er det rimelig at bestilleren holder underleverandøren skadesløs for erstatning som denne plikter å betale til tredjemann. Og på samme måte bør leverandøren holde bestilleren skadesløs i den grad inngrepet må henføres til leverandørens konstruksjon. Erstatningsansvaret bør også omfatte eventuelle rettergangsomkostninger m.m. En forutsetning er naturligvis at inngrepet er en følge av bruk i samsvar med avtalen av den andre partens know-how eller immaterialrettslisens. Dette er for eksempel ikke tilfelle om kravet fra tredjemann bygger på at leverandøren har modifisert den tilvirkningsmetode angående hvilke han har mottatt bestillerens know-how, eller om bestilleren har modifisert produktet. Når leverandøren er ansvarlig kan det også være grunn til å gjøre unntak for det tilfelle at kravet fra tredjemann beror på at sluttproduktet er solgt på andre markeder enn det som var meningen da underleveranseavtalen ble inngått. Ansvaret bør også være betinget av at den part som skal holdes skadesløs, underretter den andre parten så snart tredjemann gjør gjeldede at inngrep har funnet sted. Videre bør den part som står ansvarlig, gis rett til å bestemme hvorledes 19

19 forsvaret mot tredjemanns erstatningskrav skal legges opp, slik som forhandlinger i og utenfor rettergang, og rett til å godkjenne alle forliksavtaler med tredjemann. Konstruksjonssamarbeid Spørsmål om hvilken part som bør bære ansvaret for inngrep i tredjemanns rettigheter blir betydelig mer komplisert dersom inngrepet er en følge av et felles konstruksjonsarbeid. Hvis partenes innsatser kan skilles fra hverandre, bør det prinsipp som er angitt ovenfor anvendes. I andre tilfeller er det vanskelig å angi noen normalløsning. I mange tilfeller er det rimelig at bestilleren tar hovedansvaret, ettersom han normalt har større muligheter til å bedømme faren for inngrep, tilvirkningen skjer i hans interesse og underleverandøren har normalt en mer underordnet rolle i avtaleforholdet. I de fleste tilfeller bidrar dessuten leverandøren hovedsakelig med tilvirkningskompetanse, hvilket som oftest ikke kan føre til inngrep i tredjemanns rettigheter. Forsvar mot inngrep fra tredjemann I den grad utforming omfattes av patent, mønsterbeskyttelse eller annen immateriell enerett, kan det også være grunn til å regulere hvorledes partene skal forholde seg dersom tredjemann gjør inngrep i denne rett. Dette gjelder fremfor alt rettigheter som tilkommer leverandøren eller partene i fellesskap. Hvis derimot bestilleren har slike rettigheter, er forsvaret mot inngrep normalt hans forhold alene. For så vidt gjelder beskyttelse av leverandørens rettigheter, er utgangspunktet også at han selv får sørge for å påtale eventuelle inngrep. Ettersom bestilleren typisk er nærmere markedet og derfor først kan få kjennskap til inngrep fra tredjemann, er det likevel rimelig at han pålegges et ansvar for å underrette leverandøren om slike inngrep og at han på oppfordring, i rimelig utstrekning eller eventuelt mot betaling, bistår leverandøren når inngrepet skal påtales gjeldende. Når partene har samarbeidet om konstruksjonen og eier sammen de immaterielle rettighetene som konstruksjonen er basert på, bør hver av partene være forpliktet til å underrette den andre parten om inngrep som kommer til hans kunnskap. Når det gjelder kostnadene, forekommer det ofte at disse fordeles likt mellom partene. Imidlertid er partenes interesse i saken av ulik størrelse. En av partene, ofte bestilleren, kan ha betydelig mer å oppnå ved at inngrepet opphører. Derfor kan man i stedet regulere dette ved at når en part vil påtale inngrepet, har den andre parten rett - men ikke plikt - til å inntre som "halvveis eier" i tvisten. Velger han å ikke gjøre det, må den annen part selv bære kostnadene. Den part som avstår fra å tre inn pleier likevel etter begjæring å måtte bistå den andre parten i rimelig utstrekning Ansvar for mangler ved konstruksjonen Etter NL-bestemmelsene (se forordet) er selgeren pliktig til å avhjelpe alle mangler som skyldes mangelfull i konstruksjon, materialer eller tilvirkning. Tilsvarende regel finner man i NLM-betingelsene, med den lille forskjellen at NLM taler om mangler ved "arbeid" i stedet for "tilvirkning". Reglene baserer seg på den ikke uttalte forutsetning at det er selgeren/leverandøren som har konstruert produktet. Fordelingen av ansvaret for produktets konstruksjon er da helt naturlig. Bestemmelsene kan likevel anvendes også om kjøperen/bestilleren konstruerer produktet, ettersom de fra selgerens ansvar gjør unntak for mangler som beror på 20

20 konstruksjoner "foreskrevet eller spesifisert av ham" d.v.s. kjøperen/bestilleren. I et underleveranseforhold innebærer dette at den part som har utført konstruksjonen også får være ansvarlig for eventuelle konstruksjonsfeil. Bestemmelsen kan således anvendes uten større problemer når det er klart hvem av partene som har utført konstruksjonen. Hvis partene har samarbeidet om konstruksjonen, er det derimot vanskeligere å fordele ansvaret. I blant kan partenes konstruksjonsinnsatser atskilles, slik at eksempelvis leverandøren har ansvaret for konstruksjonens holdbarhet, mens bestilleren har ansvaret for hvorledes produktet fungerer. I slike tilfeller får den part det gjelder ansvaret for en mangel i dette henseende. I mange tilfeller kan det imidlertid være vanskelig å fastslå hvem som har gjort hva med hensyn til konstruksjonen. Det er derfor rimelig at den part som i kraft sin kompetanse burde oppdaget feilen, bør bære ansvaret for mangelen. Naturligvis kan partene i avtalen bli enige om hvem som skal være ansvarlig for konstruksjonen, men normalt er ingen av dem villig til å bære hele ansvaret, og i så fall blir det vanskelig å angi i forkant hvem som skal være ansvarlig for en viss type mangler. Hvis bestilleren er ansvarlig for en mangel ved konstruksjonen, innebærer det at han selv må bære alle kostnader med å endre konstruksjonen og avhjelpe mangelen i leverte produkter. Hvis derimot leverandøren er ansvarlig, reguleres dette i avtalens regler om ansvar for mangler ved produktet. Dette behandles nærmere i avsnitt Konstruksjonssamarbeid - betydningen av avtale Dersom produktet utformes i et konstruksjons-/uviklingssamarbeid mellom leverandøren og bestilleren, skjer dette naturligvis ofte før partene inngår en underleveranseavtale. Partene kan jo vanskelig inngå en leveranseavtale før de vet om produktet er mulig å konstruere. Ikke sjelden savner derfor denne innledende delen av partenes samarbeid noen skriftlig avtaleregulering. Det som kan skje er at partene innleder diskusjoner om at leverandøren skal utføre tilvirkning for bestillerens regning. Noe teknisk arbeid kreves likevel først, som begge parter tar del i. Suksessivt går dette over i et mer omfattende felles utviklingsarbeid, uten at noen av partene finner det naturlig å sørge for at samarbeidet reguleres i en skriftlig avtale. Denne "avtaleløse" tilstanden er uheldig, både dersom partenes samarbeid senere avbrytes og likeledes når utviklingsarbeidet til slutt resulterer i en leveranseavtale. Hvis samarbeidet avbrytes vil leverandørens rett til betaling for eget nedlagt arbeid være tvilsomt. I rettspraksis har nemlig prosjekteringsarbeid utført av en potensiell leverandør, blitt bedømt som en del av tilbudsarbeidet, som leverandøren i mangel av uttrykkelig avtale ikke kan kreve erstattet. Dessuten vil det være uklart hvem som har rettighetene til det eventuelle resultatet som foreligger når samarbeidet avbrytes. Dersom samarbeidet leder frem til ønsket resultat, kan det være vanskelig i ettertid å regulere de spørsmål om rettigheter og forpliktelser som behandles i 1.3. Partene bør derfor allerede fra starten av være oppmerksomme på problemet og sørge for å regulere konstruksjonssamarbeidet i en skriftlig avtale. Det kan skje enten i en større avtale om fremtidig tilvirkning, eller i en separat avtale vedrørende selve konstruksjonssamarbeidet. 21

21 Partene bør i denne avtalen ta stilling til alle de spørsmål som kommenteres i avsnitt Konkurranserettslige regler Innledning En underleverandør mottar alltid noe know-how fra bestilleren. Ofte vil bestilleren for å hindre at dette know-how kommer hans konkurrenter til gode prøve å sikre seg at underleverandøren ikke har disse som kunder. Hver begrensning av underleverandørens muligheter til å utføre arbeid for andre bedrifter er imidlertid en konkurransebegrensning og derfor i utgangspunktet ikke tillatt. Så vel de nasjonale konkurransereglene som EU og EØS reglene forbyr nemlig alle former for konkurransebegrensende avtaler mellom bedrifter. Det finnes imidlertid noen konkurransebegrensninger som er nødvendige for sørge for et rasjonelt samarbeid mellom bedriftene og som av denne grunn er tillatt. EU-kommisjonens uttalelse fra 1978 EUs konkurranseregler, nærmere bestemt art i traktaten om opprettelse av det det økonomiske felleskap (EF-traktaten) forbyr i prinsippet alle avtaler og annet samarbeid mellom bedrifter som har konkurransebegrensende virkning eller formål. Disse reglene gjelder direkte for bedrifter i de nordiske landene; for Norges del gjennom at reglene også er inntatt i EØS-avtalen. Dessuten er det i de nordiske landene lovgivning med tilsvarende innhold. EU-kommisjonen har i en uttalelse fra 18. desember 1978 angitt hvorledes kommisjonen bedømmer visse underleveranseavtaler i forhold til EF-traktaten. Denne uttalelsen er - til tross for dens alder - fortsatt viktig. Men det har også kommet til ytterligere generelle regler vedrørende såkalte "vertikale avtaler", som underleveranseavtaler tilhører. Med underleveranseavtaler menes i uttalelsen avtaler der underleverandøren i henhold til bestillerens anvisninger tilvirker varer, leverer tjenester eller utfører arbeid for dennes regning (i sistnevnte tilfelle såkalt arbeidsleie). Visse innskrenkninger i underleverandørens rett til å anvende teknikk og utstyr som bestilleren stiller til rådighet, kan i henhold til uttalelsen gjøres uten hinder av konkurransereglene. Det er således mulig å foreskrive at - den teknikk eller utstyr som stilles til rådighet av bestilleren ikke kan anvendes til andre formål enn for oppfyllelsen av underleveranseavtalen, - at den teknikk eller utstyr som stilles til rådighet av bestilleren ikke kan gjøres tilgjengelig for tredjemann, eller - at de varer, de tjenester eller det arbeid som blir resultatet av bruken av slik teknikk og utstyr, kun kan leveres til bestilleren eller utføres for dennes regning. En forutsetning for å pålegge underleverandøren slike begrensninger, er at den teknikk eller utstyr som bestilleren stiller til rådighet er nødvendig for at underleverandøren på rimelige vilkår skal kunne tilvirke produktene i samsvar med bestillerens anvisninger. 22

1. GENERELT 1.1 Disse alminnelige betingelser gjelder for alle oppdrag om tjenester som utføres for kjøper, med mindre annet er avtalt skriftlig.

1. GENERELT 1.1 Disse alminnelige betingelser gjelder for alle oppdrag om tjenester som utføres for kjøper, med mindre annet er avtalt skriftlig. Side 1 av 6 1. GENERELT 1.1 Disse alminnelige betingelser gjelder for alle oppdrag om tjenester som utføres for kjøper, med mindre annet er avtalt skriftlig. 1.2 Dersom leverandøren benytter eller henviser

Detaljer

Såfremt det ikke er inngått annen avtale brukes de nedenstående leveringsbetingelsene som gjelder for de produktene som leveres av HAGENS FJÆRER.

Såfremt det ikke er inngått annen avtale brukes de nedenstående leveringsbetingelsene som gjelder for de produktene som leveres av HAGENS FJÆRER. Såfremt det ikke er inngått annen avtale brukes de nedenstående leveringsbetingelsene som gjelder for de produktene som leveres av HAGENS FJÆRER. Alminnelige leveringsbetingelser Anvendelse 1. Nedenstående

Detaljer

AVTALE OM DATASERVICETJENESTER knyttet til programvaren STORKJØKKENDATA 8.0 - ELEKTRONISK MATBESTILLING OG HJEMMEBOENDE ELDRE (heretter kalt Avtale)

AVTALE OM DATASERVICETJENESTER knyttet til programvaren STORKJØKKENDATA 8.0 - ELEKTRONISK MATBESTILLING OG HJEMMEBOENDE ELDRE (heretter kalt Avtale) AVTALE OM DATASERVICETJENESTER knyttet til programvaren STORKJØKKENDATA 8.0 - ELEKTRONISK MATBESTILLING OG HJEMMEBOENDE ELDRE (heretter kalt Avtale) mellom BS KJØKKENINFO (heretter kalt BS) og (heretter

Detaljer

GENERELLE SALGS- OG LEVERINGSBETINGELSER FOR KGH

GENERELLE SALGS- OG LEVERINGSBETINGELSER FOR KGH GENERELLE SALGS- OG LEVERINGSBETINGELSER FOR KGH 1. Generelt 1.1 Disse generelle salgs- og leveringsbetingelser ("Vilkårene") gjelder for alle tjenester som ytes fra KGH til Kunden, med mindre noe annet

Detaljer

GENERELLE INNKJØPSBETINGELSER 2009

GENERELLE INNKJØPSBETINGELSER 2009 side 1 av 6 GENERELLE INNKJØPSBETINGELSER 2009 1. DEFINISJONER 1.1 "Kjøpsavtale" betyr disse generelle betingelser, bestillingsformularet og annen dokumentasjon som utgjør deler av denne Kjøpsavtale ved

Detaljer

GENERELLE VILKÅR FOR KJØP AV VARER

GENERELLE VILKÅR FOR KJØP AV VARER Vedlegg C Generelle vilkår for kjøp av varer Side 1 av 7 GENERELLE VILKÅR FOR KJØP AV VARER INNHOLD 1. ALMINNELIGE BESTEMMELSER... 2 1.1 Definisjoner... 2 1.2 Motstrid... 2 1.3 Generelt... 2 1.4 Partenes

Detaljer

Addtech, Alminnelige betingelser - Komponenter 2012

Addtech, Alminnelige betingelser - Komponenter 2012 Addtech, Alminnelige betingelser - Komponenter 2012 1 Anvendelse 1.1 Disse Alminnelige Vilkårene skal benyttes når partene (Bestiller og Leverandør) skriftlig eller på annen måte har avtalt det. Avvik

Detaljer

Utgitt 2006 av Hovedorganisationen Dansk Industri, Danmark, Teknologiindustrin, Finland, Norsk Industri, Norge, og Teknikföretagen, Sverige.

Utgitt 2006 av Hovedorganisationen Dansk Industri, Danmark, Teknologiindustrin, Finland, Norsk Industri, Norge, og Teknikföretagen, Sverige. ALMINNELIGE BETINGELSER FOR VEDLIKEHOLD Utgitt 2006 av Hovedorganisationen Dansk Industri, Danmark, Teknologiindustrin, Finland, Norsk Industri, Norge, og Teknikföretagen, Sverige. NU 06 Anvendelse 1.

Detaljer

ASLEM 12 26. 1. Anvendelse 2. Forholdet ASLEM 12. Side 1 av 6 6.01.2012

ASLEM 12 26. 1. Anvendelse 2. Forholdet ASLEM 12. Side 1 av 6 6.01.2012 26 6.01.2012 Anbefalte salgs av Elektroforeningen. og leveringsbetingelser for elektrisk materiell i Norge, utarbeidet Salgs og leveringsbetingelsene regulerer ikke levering av tjenester, elektriske husholdningsapparater,

Detaljer

ALMINNELIGE SALGSVILKÅR 2007-01-15

ALMINNELIGE SALGSVILKÅR 2007-01-15 1. Definisjoner Alminnelige vilkår Avtale Dag Doka Kjøperen Salgsgjenstand Uke 2. Leveranse ALMINNELIGE SALGSVILKÅR 2007-01-15 skal bety disse alminnelige salgsvilkår. skal bety avtalen mellom Doka og

Detaljer

Alminnelige vilkår ved anskaffelser

Alminnelige vilkår ved anskaffelser Alminnelige vilkår ved anskaffelser Forsvaret 1 Anvendelsesområde og dokumentrang Blankett 5002 inneholder Forsvarets alminnelige avtalevilkår ved anskaffelser. De alminnelige avtalevilkårene utgjør en

Detaljer

Sør-Norge Aluminium AS

Sør-Norge Aluminium AS 1 - Innkjøpsbetingelser Emne Spesifikasjon 1.1 Alminnelige innkjøpsbetingelser Utgiver enhet MAT Dato: 21.08.2015 av Knut Årthun Utarbeidet MAT av Knut Årthun Dokument nr.: 1.1 Rev.nr. 3.7 Gjelder fra:

Detaljer

SALGS- OG LEVERINGSBETINGELSER

SALGS- OG LEVERINGSBETINGELSER SALGS- OG LEVERINGSBETINGELSER SALGSBETINGELSER 1. De her bekreftede betingelser gjelder for alle leveringer fra DEFA Lighting AS dersom ikke annet er skriftlig avtalt. Ved bestilling bekrefter kunden

Detaljer

GENERELLE BETINGELSER FOR PRODUKSJON OG LEVERING AV ARMERINGSSTÅL

GENERELLE BETINGELSER FOR PRODUKSJON OG LEVERING AV ARMERINGSSTÅL [Skriv inn tekst] GENERELLE BETINGELSER FOR PRODUKSJON OG LEVERING AV ARMERINGSSTÅL Dette dokumentet tilhører Celsa Steel Service AS, med mindre noe annet er avtalt. Dokumentet skal ikke reproduseres,

Detaljer

Multilux AS Standard leveringsbetingelser 2014

Multilux AS Standard leveringsbetingelser 2014 1. AVTALEN OG AVTALEINNGÅELSEN 1.1. Disse alminnelige leveringsbetingelser gjelder for alle leveranser fra Selger (Multilux AS) til Kjøper med mindre partene skriftlig har avtalt avvik. 1.2. Dersom det

Detaljer

FORSVARSDEPARTEMENTETS ALMINNELIGE KO VILK ÅR FOR KONSULENTTJENESTER

FORSVARSDEPARTEMENTETS ALMINNELIGE KO VILK ÅR FOR KONSULENTTJENESTER FORSVARSDEPARTEMENTETS 0 ALMINNELIGE KO VILK ÅR FOR KONSULENTTJENESTER 1. Anvendelsen av kontrakten... 4 2. Oppdragstakers ansvar for oppdraget og utførelsen... 4 2.1 Ansvar... 4 2.2 Oppdragstakers personell...

Detaljer

DEL II MAESTRO SOFT ALMINNELIGE LISENSVILKÅR

DEL II MAESTRO SOFT ALMINNELIGE LISENSVILKÅR DEL II MAESTRO SOFT ALMINNELIGE LISENSVILKÅR 1. DEFINISJONER I Lisensavtalen med tilhørende lisensvilkår skal begreper som opplistet under forstås slik: Avtalen: Brukere: Brukerstøtteavtale: Dokumentasjon:

Detaljer

ALMINNELIGE INNKJØPSBETINGELSER FOR INSTITUTT FOR ENERGITEKNIKK

ALMINNELIGE INNKJØPSBETINGELSER FOR INSTITUTT FOR ENERGITEKNIKK ALMINNELIGE INNKJØPSBETINGELSER FOR INSTITUTT FOR ENERGITEKNIKK 1. Tilbud 1.1 Selger utarbeider tilbud omkostningsfritt. Eventuelle avvik fra forespørselsdokumentene må spesifiseres uttrykkelig. 1.2 Kjøper

Detaljer

SALGS OG LEVERINGSBETINGELSER FOR AVNET NORTEC AS

SALGS OG LEVERINGSBETINGELSER FOR AVNET NORTEC AS SALGS OG LEVERINGSBETINGELSER FOR AVNET NORTEC AS 11.2005 1. Gyldighet AVNET Nortec AS ("Selger") standard salgs og leveringsbetingelser følger nedenfor, og gjelder for alle leveranser fra Selger med mindre

Detaljer

Eier(rolle)/Owner(role):

Eier(rolle)/Owner(role): Løvås Svein Firma/Company: IKM Gruppen AS Side 1 av 1. GENERELT 1.1 Disse alminnelige betingelser gjelder for alle oppdrag om tjenester som utføres for kjøper, med mindre annet er avtalt skriftlig. 1.2

Detaljer

1. GENERELT 1.1 Disse innkjøpsbetingelser gjelder med mindre annet er avtalt skriftlig.

1. GENERELT 1.1 Disse innkjøpsbetingelser gjelder med mindre annet er avtalt skriftlig. Dok.ID/ Doc.ID: 001818 Opprettet/Created: 2008.0.24 2013.09.0 Rev.nr/Revision: 005 Løvås Svein Firma/Company: IKM Gruppen AS Side 1 av 1. GENERELT 1.1 Disse innkjøpsbetingelser gjelder med mindre annet

Detaljer

DACAPO STAINLESS AS Alminnelige Salgs- og Leveringsbetingelser

DACAPO STAINLESS AS Alminnelige Salgs- og Leveringsbetingelser DACAPO STAINLESS AS Alminnelige Salgs- og Leveringsbetingelser 1. INNLEDNING De Alminnelige Salgs- og Leveringsbetingelser ( Leveringsbetingelsene ) er gjeldende for alle leveranser av produkter og/eller

Detaljer

Skytjenester. Avtale om skytjenester. Telenor Norge

Skytjenester. Avtale om skytjenester. Telenor Norge Skytjenester Avtale om skytjenester Telenor Norge AVTALE OM SKYTJENESTER Avtale om skytjenester mellom Telenor Norge AS, Snarøyveien 30, 1331 Fornebu ( Telenor ) og ( Kunde ) Avtale

Detaljer

M E S S I A S. Programlisensavtale 2014. Meningsfylt Edb- System Som Ivaretar Allslags Statistikkdata. for datasystemet GENERELLE KONTRAKTSVILKÅR

M E S S I A S. Programlisensavtale 2014. Meningsfylt Edb- System Som Ivaretar Allslags Statistikkdata. for datasystemet GENERELLE KONTRAKTSVILKÅR Programlisensavtale for datasystemet Messias Side: 1 av 1 Programlisensavtale 2014 for datasystemet M E S S I A S Meningsfylt Edb- System Som Ivaretar Allslags Statistikkdata GENERELLE KONTRAKTSVILKÅR

Detaljer

STANDARD INNKJØPSBETINGELSER OG VILKÅR FOR VARER/TJENESTER HOS LEVERANDØRER SOM IKKE HAR EN EKSISTERENDE AVTALE MED McDONALD S

STANDARD INNKJØPSBETINGELSER OG VILKÅR FOR VARER/TJENESTER HOS LEVERANDØRER SOM IKKE HAR EN EKSISTERENDE AVTALE MED McDONALD S STANDARD INNKJØPSBETINGELSER OG VILKÅR FOR VARER/TJENESTER HOS LEVERANDØRER SOM IKKE HAR EN EKSISTERENDE AVTALE MED McDONALD S 1. Styrende effekt av innkjøpsbetingelser/definisjoner. (a) Følgende innkjøpsbetingelser,

Detaljer

NR 06 ALMINNELIGE BETINGELSER FOR AVHJELPENDE VEDLIKEHOLD

NR 06 ALMINNELIGE BETINGELSER FOR AVHJELPENDE VEDLIKEHOLD NR 06 ALMINNELIGE BETINGELSER FOR AVHJELPENDE VEDLIKEHOLD Utgitt 2006 av Hovedorganisationen Dansk Industri, Danmark, Teknologiindustrin, Finland, Norsk Industri, Norge, og Teknikföretagen, Sverige. Disse

Detaljer

Vedlegg C Utkast til avtale og kontraktsvilkår Avtale om tjenestekjøp. mellom. (Leverandør) og Finnmark Fylkeskommune (Oppdragsgivere)

Vedlegg C Utkast til avtale og kontraktsvilkår Avtale om tjenestekjøp. mellom. (Leverandør) og Finnmark Fylkeskommune (Oppdragsgivere) Vedlegg C Utkast til avtale og kontraktsvilkår Avtale om tjenestekjøp mellom (Leverandør) og Finnmark Fylkeskommune (Oppdragsgivere) Sted: Dato: Sted: Dato: For Fylkeskommunen: For Leverandør: INNHOLD

Detaljer

Avtale om arkivtjeneste

Avtale om arkivtjeneste Avtale om arkivtjeneste Avtale om arkivtjeneste er inngått mellom: Hedmark fylkeskommune, Serviceenhet Arkiv (heretter kalt Leverandør) og Interkommunal arkivordning Øst IKS (IKA Øst), org.nr.. (heretter

Detaljer

VILKÅR FOR BRUK AV PREODAY APP OG E-HANDELSLØSNING

VILKÅR FOR BRUK AV PREODAY APP OG E-HANDELSLØSNING VILKÅR FOR BRUK AV PREODAY APP OG E-HANDELSLØSNING Ved å sette opp og lage en Preoday App og E-handelsløsning for ditt utsalgssted eller restaurant godtar du disse vilkårene. Hvis du ikke godtar vilkårene,

Detaljer

A V T A L E. mellom Statnett som sentralnettoperatør og, som netteier i sentralnettet

A V T A L E. mellom Statnett som sentralnettoperatør og, som netteier i sentralnettet A V T A L E mellom Statnett som sentralnettoperatør og, som netteier i sentralnettet 1 Avtalens formål og bakgrunn Sentralnettet utgjør ett nett med flere selvstendige konsesjonærer følgelig gjelder denne

Detaljer

STANDARD INNKJØPSBETINGELSER FOR KJØP AV VARER

STANDARD INNKJØPSBETINGELSER FOR KJØP AV VARER STANDARD INNKJØPSBETINGELSER FOR KJØP AV VARER Revidert Juli 2011 Side 1 av 7 1 Innledning... 3 1.1 Tilbud... 3 1.2 Bestilling... 3 1.3 Ordrebekreftelse... 3 1.4 Offentligrettslige krav... 3 1.5 Samfunnsansvar...

Detaljer

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997 Nr. 6/274 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF av 6. oktober 1997 om endring av direktiv 84/450/EØF om villedende reklame til også å omfatte sammenlignende reklame(*) EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR

Detaljer

Avtale bygget på Annonsørforeningens anbefalte avtalebestemmelser mellom kunde og reklamebyrå. Rammeavtale om kjøp av reklamebyråtjenester mellom

Avtale bygget på Annonsørforeningens anbefalte avtalebestemmelser mellom kunde og reklamebyrå. Rammeavtale om kjøp av reklamebyråtjenester mellom Avtale bygget på Annonsørforeningens anbefalte avtalebestemmelser mellom kunde og reklamebyrå Rammeavtale om kjøp av reklamebyråtjenester mellom Norsk Tipping AS og (reklamebyråets navn) Avtalereferanse

Detaljer

Vilkår vedrørende datarekonstruksjon fra Reconsult Dataredning AS.

Vilkår vedrørende datarekonstruksjon fra Reconsult Dataredning AS. Vilkår vedrørende datarekonstruksjon fra Reconsult Dataredning AS. Disse vilkårene gjelder for Reconsult Dataredning AS (heretter Reconsult) sin tjeneste Datarekonstruksjon bestående av Analyse og Rekonstruksjon.

Detaljer

Generelle avtalevilkår

Generelle avtalevilkår 1 Generelle avtalevilkår Avtalen og bilagene skal dekke ulike forhold. Skulle imidlertid motstrid oppstå går bilagene foran avtalen og yngre bilag foran eldre. 1.1 3.1. Leveringsomfang Ved avvik, som avtalte

Detaljer

LISENSAVTALE OM DISPOSISJONSRETT TIL DATAPROGRAMMET BUDDY

LISENSAVTALE OM DISPOSISJONSRETT TIL DATAPROGRAMMET BUDDY Lisensavtale Buddy LISENSAVTALE OM DISPOSISJONSRETT TIL DATAPROGRAMMET BUDDY BUDDYSAMARBEIDET: mellom Navn: Samarbeidet Buddysamarbeidet Adresse: Telefon: Telefaks: Kontaktperson: Telefon: e-post: og BUDDYMEDLEM:

Detaljer

Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m.

Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m. Justisdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo?, TV2 AS Oslo, 15. september 2011 Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m. Det vises til Justisdepartementets høringsnotat

Detaljer

SIEMENS Generelle leveringsbetingelser

SIEMENS Generelle leveringsbetingelser SIEMENS Generelle leveringsbetingelser 1. Generelt Disse generelle leveringsbetingelsene gjelder for all levering av varer og tjenester (heretter Leveransen), herunder kvalitet, tekniske spesifikasjoner,

Detaljer

Alminnelige betingelser for konsulentoppdrag til fastpris (NKF 07)

Alminnelige betingelser for konsulentoppdrag til fastpris (NKF 07) Alminnelige betingelser for konsulentoppdrag til fastpris (NKF 07) Utgitt i 2007 av Dansk Industri, Danmark, Teknologiateollisuus Teknologindustrin, Finland, Norsk Industri, Norge og Teknikföretagen, Sverige.

Detaljer

GENERELLE VILKÅR FOR RAMMEAVTALE FOR HANDEL MED IKKE- STANDARDISERTE OPSJONS- OG TERMINKONTRAKTER (ELSERTIFIKAT)

GENERELLE VILKÅR FOR RAMMEAVTALE FOR HANDEL MED IKKE- STANDARDISERTE OPSJONS- OG TERMINKONTRAKTER (ELSERTIFIKAT) GENERELLE VILKÅR FOR RAMMEAVTALE FOR HANDEL MED IKKE- STANDARDISERTE OPSJONS- OG TERMINKONTRAKTER (ELSERTIFIKAT) 1 RAMMEAVTALENS VIRKEOMRÅDE Rammeavtalen skal uten at det er nødvendig å henvise til Rammeavtalen

Detaljer

Veiledende salgs- og leveringsbestemmelser Januar 2008

Veiledende salgs- og leveringsbestemmelser Januar 2008 Veiledende salgs- og leveringsbestemmelser Januar 2008 Følgende salgs- og leveringsbetingelser kommer bare til anvendelse dersom de er gjort til en del av avtalen og noe annet ikke uttrykkelig er skriftlig

Detaljer

1 Anvendelsesområde. 2 Produktinformasjon. 3 Tegninger og andre dokumenter

1 Anvendelsesområde. 2 Produktinformasjon. 3 Tegninger og andre dokumenter 2009-01-12. ALMINNELIGE SALGS- OG LEVERINGSBETINGELSER FOR BFSN - BRANSJEFORENING FOR STORKJØKKENLEVERANDØRER I NORGE. 1 Anvendelsesområde Disse alminnelige salgs- og leveringsbetingelser får anvendelse

Detaljer

1 Stryn 01.04.16 -Org-nr- 997659953 - kundeservice@backtostart.no

1 Stryn 01.04.16 -Org-nr- 997659953 - kundeservice@backtostart.no 1. Definisjoner, generelt STANDARDVILKÅR FOR KJØP AV LISENS TIL Å TILBY TRENINGSKONSEPTER FRA BACK TO START Gjeldende fra 1. april 2016 1.1 Back to Start har utviklet treningskonseptene BasisBall Raw,

Detaljer

E-post hosting betingelser

E-post hosting betingelser E-post hosting betingelser AVTALE MELLOM KUNDE OG SMART IT & SECURE SYSTEMS Smart IT & Secure Systems tilbyr kunden tilgang til en epost-tjeneste i henhold til brukerbetingelsene nedenfor. Har dere en

Detaljer

AVTALE. Kjøp av tjenester

AVTALE. Kjøp av tjenester AVTALE Kjøp av tjenester Avtale om kjøp av tjenester Kjøp av tjenester (vår sak 2014/382) er inngått mellom: nn org nr aaa bbb ccc MVA (heretter kalt Leverandøren) og GRIMSTAD KOMMUNE (heretter kalt Kunden)

Detaljer

Generelle forretningsvilkår arbeidsleie

Generelle forretningsvilkår arbeidsleie Generelle forretningsvilkår arbeidsleie Sammen med Oppdragsbekreftelsen gjelder disse Generelle forretningsvilkår arbeidsleie som People4you utfører for oppdragsgivere, om ikke annet uttrykkelig er avtalt

Detaljer

Veiledning til standardkontrakt for oppdragsforskning

Veiledning til standardkontrakt for oppdragsforskning Veiledning til standardkontrakt for oppdragsforskning 14. juli 2006 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. PARTER...2 2. OPPDRAGET...2 3. UNDEROPPDRAG...2 4. BETALING, BUDSJETT OG REGNSKAPSFØRING...3 5. VALG AV TILNÆRMING/METODE

Detaljer

1 Generelt. 4 Levering

1 Generelt. 4 Levering GKN Driveline Service Scandinavia ABs Generelle leveringsbetingelser Disse generelle leveringsbetingelsene gjelder for GKN Driveline Service Scandinavia AB ( vi ) sine forretningstransaksjoner med juridiske

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 461/2010. av 27. mai 2010

KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 461/2010. av 27. mai 2010 Nedenfor gjengis EØS-avtalen vedlegg XIV del B nr. 4b (kommisjonsforordning (EU) nr. 461/2010), slik Fornyings- og administrasjons- og kirkedepartementet tolker denne delen av avtalen. KOMMISJONSFORORDNING

Detaljer

Vedlegg 4 AVTALE. Det er i dag inngått avtale om mellom. Numedalsutvikling IKS Numedalstunet 3628 Veggli. Entreprenør

Vedlegg 4 AVTALE. Det er i dag inngått avtale om mellom. Numedalsutvikling IKS Numedalstunet 3628 Veggli. Entreprenør Vedlegg 4 AVTALE Det er i dag inngått avtale om mellom Numedalsutvikling IKS Numedalstunet 3628 Veggli og Entreprenør Innhold 1. Alminnelige bestemmelser... 4 1.1 Oppdragets omfang... 4 1.2 Gjennomføring

Detaljer

Avtale om konsulentbistand og konsulentoppdrag i Riksrevisjonen. Avtalens navn Avtalens parter Økonomisk ramme Varighet

Avtale om konsulentbistand og konsulentoppdrag i Riksrevisjonen. Avtalens navn Avtalens parter Økonomisk ramme Varighet Avtale om konsulentbistand og konsulentoppdrag i Riksrevisjonen Avtalens navn Avtalens parter Økonomisk ramme Varighet 1 AVTALE OM KONSULENTBISTAND/KONSULENTOPPDRAG Avtalen er inngått mellom: Person eller

Detaljer

AVTALE. mellom. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. arbeidstaker ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

AVTALE. mellom. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. arbeidstaker ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo AVTALE mellom Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og arbeidstaker ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo om overtakelse av rettigheter til arbeidsresultater INNHOLD 1 HOVEDREGLER... 2 2 ARBEIDSTAKERE

Detaljer

Standardkontrakt for oppdragsforskning

Standardkontrakt for oppdragsforskning Standardkontrakt for oppdragsforskning Kunnskapsdepartementet, 29. juni 2006. Innholdsfortegnelse 1. Parter.2 2. Oppdraget...3 3. Underoppdrag...4 4. Betaling, regnskapsføring og budsjett..5 5. Valg av

Detaljer

Reklamasjonshåndtering. Kjøpsloven Håndtering i praksis

Reklamasjonshåndtering. Kjøpsloven Håndtering i praksis Reklamasjonshåndtering Kjøpsloven Håndtering i praksis Reklamasjon = stopp i innbetalinger! Kjøpsloven Kapittel I. Virkeområde. 1. Alminnelig virkeområde (1) Loven gjelder kjøp for så vidt ikke annet er

Detaljer

Salgs- og leveringsbetingelser for VA-produkter, betongprodukter, vei og anleggsprodukter og tjenester

Salgs- og leveringsbetingelser for VA-produkter, betongprodukter, vei og anleggsprodukter og tjenester Salgs- og leveringsbetingelser for VA-produkter, betongprodukter, vei og anleggsprodukter og tjenester. Generelt 2. Tilbud. Pris 3. Spesifikasjon Kvalitet 4. Levering Risikoansvar 5. Undersøkelse - Varsler

Detaljer

Kontrakt kjøp av bedriftshelsetjenester

Kontrakt kjøp av bedriftshelsetjenester Kontrakt kjøp av bedriftshelsetjenester mellom Post og teletilsynet og xxxxx om bedriftshelsetjenester Kontrakt - Bedriftshelsetjenester Side 2 av 9 Kontrakt om bedriftshelsetjenester er inngått mellom:

Detaljer

2013/2810 m.fl. 13/1359-21.11.2013

2013/2810 m.fl. 13/1359-21.11.2013 Sivilombudsmannen Postboks 3 Sentrum 0101 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2013/2810 m.fl. 13/1359-21.11.2013 Sak om innsyn i liste over statsråd Listhaugs kunderelasjoner Det vises til Sivilombudsmannens brev

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

Kontrakt kjøp av klassisk massasje

Kontrakt kjøp av klassisk massasje Kontrakt kjøp av klassisk massasje mellom Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og om Klassisk massasje Nasjonal Postadresse: Tel: 22 82 46 00 NO 974 446 871 kommunikasjonsmyndighet Postboks 93 Fax: 22 82 46

Detaljer

RAMMEAVTALE LEASING OG KJØP AV BILER

RAMMEAVTALE LEASING OG KJØP AV BILER RAMMEAVTALE FOR LEASING OG KJØP AV BILER Er inngått mellom: (heretter kalt Leverandør) og Frosta kommune, Stjørdal kommune, Meråker kommune, Selbu kommune og Tydal kommune (heretter kalt Oppdragsgiver)

Detaljer

25.6.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 461/2010. av 27. mai 2010

25.6.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 461/2010. av 27. mai 2010 25.6.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 36/111 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 461/2010 2015/EØS/36/16 av 27. mai 2010 om anvendelse av artikkel 101 nr. 3 i traktaten om Den europeiske

Detaljer

Rundskriv nr 9/2015 30.03.2015

Rundskriv nr 9/2015 30.03.2015 Rundskriv nr 9/2015 30.03.2015 Rundskriv nr 8/2014 utgår Til småkvalfangere og registrerte kjøpere av kvalprodukter REGULERING AV KVALFANGSTEN 2015 AU legger opp til samme reguleringsopplegg som i fjor,

Detaljer

Databehandleravtaler

Databehandleravtaler Databehandleravtaler etter personopplysningsloven og helseregisterloven Veileder 26.05.2009 Innholdsfortegnelse DEL I 5 Veileder - databehandleravtaler...6 Datatilsynet...6 Forutsetninger og avklaringer...7

Detaljer

Kontrakt. Rammeavtale Mediebyrå

Kontrakt. Rammeavtale Mediebyrå Rammeavtale Mediebyrå Avtale om konsulentoppdrag Avtale om Medie tjenester er inngått mellom: (heretter kalt Byrået) og (heretter kalt Oppdragsgiver) Sted og dato: Ruter As (Byråets navn) Bernt Reitan

Detaljer

Retten kan oppnevne sakkyndige:

Retten kan oppnevne sakkyndige: DISPOSISJON BRUK AV SAKKYNDIGE FOR NORSKE DOMSTOLER OG VOLDGIFTSRETTER Advokat Helge Morten Svarva, Wiersholm Voldgiftsforeningen og Det Danske Selskab for Byggeriets fellesarrangement 8. november 2012

Detaljer

Alminnelige leveringsbetingelser

Alminnelige leveringsbetingelser Alminnelige leveringsbetingelser NL 09 for leveranser av maskiner samt annen mekanisk, elektrisk og elektronisk utstyr/utrustning i og mellom Danmark, Finland, Norge og Sverige. Utgitt i 2009 av Dansk

Detaljer

GENERELLE BRUKERVILKÅR FOR mypku

GENERELLE BRUKERVILKÅR FOR mypku GENERELLE BRUKERVILKÅR FOR mypku Disse generelle brukervilkårene ("Vilkår") angir de vilkår som gjelder mellom deg som bruker ("Brukeren") og Nutricia Norge AS org. nr. 880346792, Holbergsgate 21, N-0166

Detaljer

Vurdering av standardkontrakt - mfl. 22

Vurdering av standardkontrakt - mfl. 22 Stiftelsen Einar Granum Kunstfagskole Maridalsveien 17C 0178 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato: Ottar Svein Gjerde Sak nr: 13/1452-2 Saksbehandler: Hanne Winther Martinusen 23.09.2013 Dir.tlf: 48 24 78 31

Detaljer

Merk at det ikke stilles krav til skriftlig signering for at bindende avtale er inngått.

Merk at det ikke stilles krav til skriftlig signering for at bindende avtale er inngått. Abonnementsavtale Visma Avendo (Visma Avendo) Denne abonnementsavtalen, heretter kalt avtalen, er inngått mellom abonnenten, heretter kalt kunden (den juridiske personen som er spesifisert på faktura fra

Detaljer

Fra idé til produkt - beskyttelse av immaterielle verdier

Fra idé til produkt - beskyttelse av immaterielle verdier Fra idé til produkt - beskyttelse av immaterielle verdier Tomas Myrbostad, partner/advokat Hanne Kjersti Ulleren, advokat Seminar for NTNU Accel 22. januar 2015 www.svw.no Immaterielle rettigheter Beskyttelse

Detaljer

RAMMEAVTALE OM TRANSKRIPSJON AV INTERVJUER

RAMMEAVTALE OM TRANSKRIPSJON AV INTERVJUER RAMMEAVTALE OM TRANSKRIPSJON AV INTERVJUER Avtalen er inngått mellom: Person eller firma org. nr: (heretter kalt oppdragstaker) og Riksrevisjonen org. nr.: 974 760 843 Sted og dato: Riksrevisjonen Oppdragstaker

Detaljer

REGLER FOR ALMINNELIG VOLDGIFT NÆRINGSFORENINGEN I KRISTIANSANDSREGIONEN

REGLER FOR ALMINNELIG VOLDGIFT NÆRINGSFORENINGEN I KRISTIANSANDSREGIONEN REGLER FOR ALMINNELIG VOLDGIFT NÆRINGSFORENINGEN I KRISTIANSANDSREGIONEN 1 VOLDGIFTSFULLMAKTEN. 1.1 Når en tvist er henvist til voldgift etter disse regler skal voldgiftsretten (heretter Retten ), i mangel

Detaljer

Tilbudskonkurranse rammeavtale spesialskyss Vestfold 2011. Kontrakt og kontraktsbestemmelser

Tilbudskonkurranse rammeavtale spesialskyss Vestfold 2011. Kontrakt og kontraktsbestemmelser Tilbudskonkurranse rammeavtale spesialskyss Vestfold 2011 Kontrakt og kontraktsbestemmelser Innhold 1 Kontraktsperiode... 3 2 Partenes representanter... 3 3 Kontraktsdokumentene og rangordning... 3 4 Tvister...

Detaljer

KONTRAKT OM «TJENESTEKONSESJON FOR FRISØR TJENESTER

KONTRAKT OM «TJENESTEKONSESJON FOR FRISØR TJENESTER KONTRAKT OM «TJENESTEKONSESJON FOR FRISØR TJENESTER TIL BEBOERE PÅ SØRUM SYKEHJEM» er inngått mellom: xxxxxxxxxxxxxxx (heretter kalt Leverandøren) og Sørum kommune (heretter kalt Oppdragsgiver) Sted og

Detaljer

Avtalen inngås mellom: Student Studentnummer:. Veileder ved Høgskolen i Oslo og Akershus., og Bedrift/ekstern virksomhet.ved

Avtalen inngås mellom: Student Studentnummer:. Veileder ved Høgskolen i Oslo og Akershus., og Bedrift/ekstern virksomhet.ved STANDARDAVTALE Gjelder for studentprosjekt/praksis ved Høgskolen i Oslo og Akershus i samarbeid med privat og offentlig næringsliv. (også når studenten går ut i næringslivet på egenhånd.) Avtalen inngås

Detaljer

Oppdragsavtale mellom. (navn) heretter kalt oppdragsgiver

Oppdragsavtale mellom. (navn) heretter kalt oppdragsgiver Oppdragsavtale mellom (navn) heretter kalt oppdragsgiver og PartnerCo AS Dato: 1. februar 2015 ------------------------- 1. INNLEDNING 1.1. Intensjon Hensikten med denne avtale med vedlegg er å regulere

Detaljer

MUSIKKFORLAGSAVTALE VERKSAVTALE FOR MUSIKKFORLAG. Versjon 1.0. Sist oppdatert 09.11.10. 1

MUSIKKFORLAGSAVTALE VERKSAVTALE FOR MUSIKKFORLAG. Versjon 1.0. Sist oppdatert 09.11.10. 1 MUSIKKFORLAGSAVTALE VERKSAVTALE FOR MUSIKKFORLAG Versjon 1.0. Sist oppdatert 09.11.10. 1 MUSIKKFORLAGSAVTALE VERKSAVTALE FOR MUSIKKFORLAG Norsk Musikkforleggerforening, Norsk Komponistforening og NOPA

Detaljer

Tilbudskonkurranse minibuss Vestfold 2011. Kontrakt og kontraktsbestemmelser

Tilbudskonkurranse minibuss Vestfold 2011. Kontrakt og kontraktsbestemmelser Tilbudskonkurranse minibuss Vestfold 2011 Kontrakt og kontraktsbestemmelser Innhold 1 Kontraktsperiode... 3 2 Partenes representanter... 3 3 Kontraktsdokumentene og rangordning... 3 4 Tvister... 3 5 Ansatte

Detaljer

Standardvilkår for våre tjenester

Standardvilkår for våre tjenester Standardvilkår for våre tjenester 1 Innledning 1.1 Standardvilkår for våre tjenester etc. (Standardvilkår) Disse standardvilkårene gjelder for tjenester som leveres av de nedenfor nevnte norske PwC selskaper.

Detaljer

Hvilke punkter i avtalene bør man være oppmerksom på?

Hvilke punkter i avtalene bør man være oppmerksom på? Hvilke punkter i avtalene bør man være oppmerksom på? SSA-konferansen 11. mars 2009 advokat Ingvild Hanssen-Bauer ihb@wr.no WIKBORG REIN 1 Innledning Utgangspunkt i kjøpsavtalen og de viktigste endringene

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE OG Avtaleperiode: ---------- 31.12.2016 Innhold 1 FORMÅL... 3 2 AVTALENS PARTER... 3 3 DEFINISJONER... 4 4 FULLMAKT... 4 5 INFORMASJON... 4 6 GJENSIDIGE RETTIGHETER

Detaljer

GENERELLE VILKÅR FOR KJØP AV VARER RAMMEAVTALE

GENERELLE VILKÅR FOR KJØP AV VARER RAMMEAVTALE Generelle vilkår for kjøp av varer Side 1 av 8 GENERELLE VILKÅR FOR KJØP AV VARER RAMMEAVTALE INNHOLD 1. ALMINNELIGE BESTEMMELSER... 2 1.1 Definisjoner... 2 1.2 Motstrid... 2 1.3 Generelt... 2 1.4 Partenes

Detaljer

Standard avtalevilkår ved kjøp av tjenester (under EØS-terskelverdi)

Standard avtalevilkår ved kjøp av tjenester (under EØS-terskelverdi) Standard avtalevilkår ved kjøp av tjenester (under EØS-terskelverdi) 1. Utførelse av oppdraget 1.1 Tjenesteyter skal utføre oppdraget i henhold til avtalen, inkludert disse Alminnelige Betingelser. 1.2

Detaljer

Abonnementsavtale for bruk av Ehandelsplattformen Kjøper

Abonnementsavtale for bruk av Ehandelsplattformen Kjøper Abonnementsavtale for bruk av Ehandelsplattformen Kjøper Versjon-2 1 av 8 Kjøper Denne abonnementsavtale med vedlegg ( Abonnementsavtalen ) er i dag, , inngått mellom: IBX Norge AS, Postboks

Detaljer

ALMINNELIGE LEVERINGSBETINGELSER

ALMINNELIGE LEVERINGSBETINGELSER ALMINNELIGE LEVERINGSBETINGELSER for leveranser av maskiner samt annen mekanisk, elektrisk og elektronisk utrustning i og mellom Danmark, Finland, Norge og Sverige. Utgitt i 2001 av Hovedorganisationen

Detaljer

Avtaleforvalteravtale for bruk av Ehandelsplattformen Avtaleforvalteravtale

Avtaleforvalteravtale for bruk av Ehandelsplattformen Avtaleforvalteravtale Avtaleforvalteravtale for bruk av Ehandelsplattformen Avtaleforvalteravtale Versjon-2 1 av 8 Avtaleforvalter Denne avtaleforvalteravtale med vedlegg ( Avtaleforvalteravtalen ) er i dag, ,

Detaljer

Vilkår om bindingstid og oppsigelse ved kjøp av mobiltelefoner med abonnement, jf. markedsføringsloven 9a

Vilkår om bindingstid og oppsigelse ved kjøp av mobiltelefoner med abonnement, jf. markedsføringsloven 9a Tele 2 Sense Communication You Chess Communications Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr: 2003-1933 04.02.2004 Saksbehandler Jens Thomas Thommesen 23 400 612 Vilkår om bindingstid og

Detaljer

NLM 10 ALMINNELIGE BETINGELSER

NLM 10 ALMINNELIGE BETINGELSER ALMINNELIGE BETINGELSER for levering med montering av maskiner samt annet mekanisk, elektrisk og elektronisk utstyr i og mellom Danmark, Finland, Norge og Sverige. Utgitt i 2010 av DI, Danmark, Teknologiateollisuus

Detaljer

Kontrakt mellom. Samferdselsdepartementet. xxxxxxxx. For prosjektet. Verdivurdering av NSB AS 2012

Kontrakt mellom. Samferdselsdepartementet. xxxxxxxx. For prosjektet. Verdivurdering av NSB AS 2012 Kontrakt mellom Samferdselsdepartementet og xxxxxxxx For prosjektet Verdivurdering av NSB AS 2012 Avtale om konsulentoppdrag Avtale om Verdivurdering av NSB AS er inngått mellom: (heretter kalt Konsulenten)

Detaljer

VILKÅR OM BINDINGSTID VED KJØP AV MOBILTELEFONER MED ABONNEMENT - MARKEDSFØRINGSLOVEN 9a

VILKÅR OM BINDINGSTID VED KJØP AV MOBILTELEFONER MED ABONNEMENT - MARKEDSFØRINGSLOVEN 9a Simonsen Føyen Advokatfirma Da v/thor Z. Beke Postboks 6641 St. Olavs Glass NO-0129 OSLO Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr: 2003-1933 10.09.2003 Saksbehandler Jens Thomas Thommesen

Detaljer

Rammeavtalen Rammeavtale om kjøp av varer og tjenester innen IKT og konsulenttjenester

Rammeavtalen Rammeavtale om kjøp av varer og tjenester innen IKT og konsulenttjenester SSA-R 2015 Rammeavtalen Rammeavtale om kjøp av varer og tjenester innen IKT og konsulenttjenester Statens standardavtale SSA-R SSA R juli 2015 Rammeavtale om kjøp av varer og tjenester innen IKT og konsulenttjenester

Detaljer

FORLAGSAVTALE. (heretter kalt Opphavsmannen) Opphavsmannens adresse og eventuelle organisasjonsnummer: Forlagets adresse og organisasjonsnummer:

FORLAGSAVTALE. (heretter kalt Opphavsmannen) Opphavsmannens adresse og eventuelle organisasjonsnummer: Forlagets adresse og organisasjonsnummer: FORLAGSAVTALE MELLOM (heretter kalt Opphavsmannen) Opphavsmannens adresse og eventuelle organisasjonsnummer: OG (heretter kalt Forlaget) Forlagets adresse og organisasjonsnummer: GramArt 2005 1 Denne standardavtalen

Detaljer

Med mindre annet er avtalt med Selger eller Selgers representant, faktureres leverte varer fra Selger iht. avtalte betalingsbetingelser.

Med mindre annet er avtalt med Selger eller Selgers representant, faktureres leverte varer fra Selger iht. avtalte betalingsbetingelser. Generelle salgs- og leveringsbetingelser for Dryppvanning AS. 1. Generelt Disse generelle salgs- og leveringsbetingelsene gjelder alle leveranser fra Dryppvanning AS («Selger») til kunder («Kjøper»). De

Detaljer

Avtalevilkår for Egoria Televakt

Avtalevilkår for Egoria Televakt Online Services AS Telefon: 55 70 64 40 Postboks 219 Sentrum Telefaks: 55 32 73 91 NO-5804 BEREN E-post: post@egoria.no NO 988 914 754 MVA Internett: www.egoria.no Avtalevilkår for Televakt (heretter kalt

Detaljer

Sentral Vergemålsmyndighets Generelle Vilkår for innskudd på Kapitalkonto tilhørende Person med vergemål

Sentral Vergemålsmyndighets Generelle Vilkår for innskudd på Kapitalkonto tilhørende Person med vergemål Sentral Vergemålsmyndighets Generelle Vilkår for innskudd på Kapitalkonto tilhørende Person med vergemål 1 Bakgrunn, virkeområde og definisjoner 1.1 Disse Generelle Vilkårene fastsetter innskuddsvilkårene

Detaljer

Ot.prp. nr. 47 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 47 (2000-2001) Ot.prp. nr. 47 (2000-2001) Om lov om garantistillelse fra Statoil ASA ved emisjon og salg av statens aksjer Tilråding fra Olje- og energidepartementet av 9. mars 2001, godkjent i statsråd samme dag. Kapittel

Detaljer

Avtale om tjenester på fast eiendom

Avtale om tjenester på fast eiendom Avtale om tjenester på fast eiendom Avtalen gjelder arbeidsavtale mellom yrkesutøver og privat forbruker om endring eller reparasjon av fast eiendom som hovedsakelig benyttes til personlig bruk for forbrukeren.

Detaljer

GENERELLE AVTALEVILKÅR FOR KJØP AV VARER

GENERELLE AVTALEVILKÅR FOR KJØP AV VARER Standard avtalebetingelser for kjøp av varer 1 GENERELLE AVTALEVILKÅR FOR KJØP AV VARER Vilkårene skal være basis for inngåelse av endelig avtale. Eventuelle forbehold til generelle avtalevilkår for kjøp

Detaljer

Kvalitetssystem / Leveringsbetingelser

Kvalitetssystem / Leveringsbetingelser Kvalitetssystem / Leveringsbetingelser kapittel 17 Astrup Kvalitetssystem 186 Leveringsbetingelser 187 Kvalitetssystem Leveringsbetingelser METALLKATALOGEN 2016 Kvalitetssystem / Leveringsbetingelser 185

Detaljer

Oslo kommune Utviklings- og kompetanseetaten Avdeling for konserninnkjøp. Standard kontraktsvilkår for Oslo kommunes kjøp av varer

Oslo kommune Utviklings- og kompetanseetaten Avdeling for konserninnkjøp. Standard kontraktsvilkår for Oslo kommunes kjøp av varer Oslo kommune Utviklings- og kompetanseetaten Avdeling for konserninnkjøp Standard kontraktsvilkår for Oslo kommunes kjøp av varer Innhold 1 Anvendelse... 4 2 Definisjoner... 4 2.1 Total kontraktssum...

Detaljer