Fagplan for bachelorstudiet i ergoterapi. Kull

Transkript

1 1 Fagplan for bachelorstudiet i ergoterapi Bachelor Programme in Occupational Therapy 180 studiepoeng Kull Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo

2 2 Innledning Fagplanen er hjemlet i Rammeplan for ergoterapeututdanning av , fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet. Planen er vedtatt av Avdelingsstyret med siste endring vedtatt Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i ergoterapi og utgjør 180 studiepoeng. Studiet kvalifiserer til autorisasjon som ergoterapeut i henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999, 48. Alle studiene innenfor helse- og sosialsektoren har som formål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som har tilegnet seg kunnskap og forståelse innenfor en felles referanseramme. Studentene skal planlegge og organisere helhetlige tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere. Formålet er også å utdanne kandidater som kan samarbeide tverrfaglig i tråd med intensjonene i Lov om helsepersonell. Ergoterapistudet har derfor 30 studiepoeng felles med de andre studiene ved Avdeling for helsefag innenfor humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Ergoterapi har som formål å fremme menneskets helse og livskvalitet gjennom meningsfull aktivitet og deltagelse. Ergoterapi er tilbud til mennesker som av forskjellige grunner har problemer med å utføre sine daglige aktiviteter eller som risikerer å få det i fremtiden. Metodisk bruk av aktivitet er et sentralt virkemiddel i ergoterapeuters arbeid. Ergoterapeuter ser på menneskets aktivitet som et samspill mellom mennesket, aktiviteten og de omgivelser, hvor aktiviteten foregår. Aktivitetsperspektivet i ergoterapi fokuserer på det mennesket utfører av daglige gjøremål og de aktiviteter som er viktige og meningsfulle for en persons helse, trivsel og utvikling i alle aldre og livsfaser. Mennesker gjør valg av aktiviteter basert på sine interesser, vilje, vaner, roller, verdier, kultur, tro på mestring og utførelseskapasitet. Aktiviteter er sterkt innvevd i kulturen og må sees i forhold til lokale og globale forhold. Ergoterapi har fokus på folkehelse arbeid, helsefremmende og forebyggende arbeid, re/habilitererende arbeid og behandling. Ergoterapeuters arbeid er mellommenneskelig og problemløsende. Funksjonsvurdering og definering av aktivitetsmuligheter og -begrensninger står sentralt. Videre planlegges mål og tiltak, som gjennomføres og vurderes i tett samarbeid med brukeren. Gode kommunikasjonsferdigheter og samhandlingskompetanse er grunnleggende forutsetninger innen ergoterapeutisk virksomhet. Mål Utdanningen legger til rette for at studentene tilegner seg kunnskaper, ferdigheter og utvikler holdninger som sikrer profesjonskompetanse i samsvar med samfunnets krav og behov for ergoterapifaglige tjenester. Felles innholdsdel har følgende mål (Rammeplan for ergoterapeututdanning, 2004): Etter fullført felles innholdsdel skal studentene - kunne lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater i sin yrkesutøvelse - kunne begrunne sine handlinger overfor brukere, andre yrkesutøvere og overfor arbeidsgivere ut fra et vitenskapsteoretisk og forskningsmetodisk syn - kunne dokumentere eget arbeid og utføre prosjektarbeid - vise et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter - identifisere etiske dilemmaer på samfunnsplan, i praktisk helsearbeid og sosialt arbeid - reflektere over etiske problemstillinger, ha etisk handlingsberedskap og kunne avsløre verdikonflikter - kjenne rammene for egen faggruppe og oppgavefordelingen mellom helse- og sosialfaggruppene

3 3 - - ha kunnskap om helse- og sosialproblemer, velferdsstaten og dens profesjoner - kjenne beslutningsstrukturene og forvaltningsnivåene i helse og sosialsektoren og relevante lover, forskrifter og avtaler - kjenne bakgrunnen for helse- og sosialpolitiske prioriteringer og kjenne til konsekvenser av slike prioriteringer - ha kunnskaper om hvordan en kan påvirke helse- og sosialpolitikken - ha kunnskap om helse- og sosialpolitikk i nasjonalt og internasjonalt perspektiv - kunne kommunisere med mennesker med ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn - være lagarbeider og kunne samarbeide med brukere og andre yrkesgrupper - vise kunnskap om konfliktløsning - Utdanningsspesifikk del har følgende mål: Etter endt studium skal studentene kunne - forstå og begrunne sammenhengen mellom virksomhet og helse og samspillet mellom aktivitet, person og omgivelser - anvende forskning, teorier og modeller om menneskelig aktivitet, deltakelse og kroppsfunksjoner - utføre analyser av menneskers aktivitet og virksomhet i ulike omgivelser - vurdere innhentet informasjon og litteratur ut fra vitenskapelige kriterier - møte mennesker med empati og respekt, utvikle etiske resonnementer og følge yrkesetiske retningslinjer - kjenne egne ressurser og områder for videreutvikling - reflektere i og over handling i praksis - samarbeide med klienter, pårørende, fagpersoner og andre - respektere ulike kulturers verdier i forhold til aktivitet - gjennomføre klientsentrert tilnærming - ha handlekompetanse i kommunikasjon og formidling - delta i samordning av ulike tjenesteytelser og oppfølging av klienten Etter endt grunnutdanning skal studentene kunne anvende kunnskap om: - aktivitetsvaner og -verdier - norsk ergoterapihistorie - helse- og sosialtjenesten og lovregulering i Norge Etter endt grunnutdanning skal studentene kunne bruke ressursorienterte, myndiggjørende og problemløsende arbeidsmodeller overfor individer, grupper og befolkning ved å: - samle inn/kartlegge informasjon om aktivitetsfunksjon ved hjelp av blant annet observasjon, samtale, intervju, spørreskjema og normerte tester om: - menneskers samfunnsdeltakelse og aktivitetsutføring i lek, læring, arbeid og hverdagsaktiviteter - motorikk, prosess- og kommunikasjonsferdigheter og relevante kroppslige funksjoner som muliggjør og påvirker aktivitetsutføring - materielle og sosiale omgivelser og politiske forhold som påvirker helse og aktivitetsfunksjoner - risikofaktorer i forhold til helse, ulykker og aktivitetsproblemer - analysere virksomhet og aktivitetssituasjoner - formulere mål med utgangspunkt i menneskers ønsker og rett til virksomhet og samfunnsdeltakelse - planlegge og begrunne tiltak som kan være individuelle planer og aktivitetsanalyser i forhold til grupper og tjenester - gjennomføre tiltak inkludert helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende, habiliterende og vedlikeholdende arbeid ved hjelp av: - veiledning, informasjon og undervisning om sammenhenger mellom aktivitet, omgivelser og helse herunder levevaner, aktivitetsmønster, arbeidsmiljø,arbeidsstillinger og konsekvenser av inaktivitet - utforming av fysiske omgivelser i bomiljø, fritids- og lekeareal, offentlige bygninger og veganlegg med sikte på sikkerhet og deltakelse - deltakelse i offentlig planlegging og utforming av reguleringsplaner, større bygg, trafikksikkerhet og helse- og sosialplaner

4 4 - tilpassing og påvirkning av omgivelser i hjem, arbeid, barnehage og utdanning - bevisstgjøring av og motivering for endring av holdninger og aktivitetsvaner - tilrettelegging av aktivitetssituasjoner i lek, fritid, arbeid, utdanning og hverdag for å fremme læring og deltakelse - ADL-trening og arbeids- og sosialtrening - funksjonstrening og behandling av motorikk-, prosess- og kommunikasjonsferdigheter og relevante kroppsfunksjoner ved metodisk bruk av aktivitet - håndtrening og utforming av ortoser - metodisk bruk av aktivitetssituasjoner og gruppeaktiviteter for å fremme deltakelse, kommunikasjon og samhandling - kompenserende tiltak inkludert tekniske hjelpemidler, tilpassing av materiell/utstyr, alternative framgangsmåter og arbeidsteknikk - metodisk bruk av kreative aktiviteter for å bearbeide og uttrykke tanker og følelser - evaluere arbeidsprosesser og resultat for bruk i: - skriftlig og muntlig dokumentasjon og rapportering - fagutvikling og forskning (Rammeplan for Ergoterapeututdanning, 2004). Læringsmålene i fagplanen er forankret i disse kvalifiseringsmålene og er beskrevet i tilknytning til hver modul under Innhold. Innhold Fagplanen er organisert i 14 moduler, hvorav 11 er fagspesifikke. 3 er felles moduler for alle studiene ved Avdeling for helsefag. Modulene bygger på hverandre slik at det blir en faglig progresjon med stigende krav til kunnskap og forståelse av ergoterapifaget og relatert viten. Alle moduler avsluttes med eksamen. Oversikt over modulene i studiet 1. studieår 2. studieår 3. studieår Høstsemester FM 1 Modul 1 Aktivitet Helseprofesjonenes og aktivitetsanalyse grunnlag 10 sp 10 sp Modul 3 Anatomi og fysiologi Modul 5 Psykisk Modul 6 helse og Behandlende og samfunnsvitenskap re/habiliterende arbeid somatisk eller psykisk helse FM 3 International public Health Modul 9 Arbeidshelse og allmennhelse Vårsemester Modul 2 Aktivitet gjennom livsløpet barns og unges helse 10 sp FM 2 Bruker og helsearbeider 5 sp Modul 7 Aktivitet gjennom livsløpet eldres helse 10 sp Modul 10 Ergoterapifaglig utøvelse Modul 4 Somatisk helse og patologi Modul 8 Behandlende og re/habiliterende arbeid psykisk eller somatisk helse Modul 11 Bacheloroppgave De tre fellesmodulene FM 1, 2 og 3 legger rammer for felles forståelse i helse- og sosialarbeid når det gjelder grunnleggende verdier, forholdet mellom tjenesteyter og bruker, tilegnelse av kunnskap for yrkesutøvelse samt bidra til å styrke samarbeidet mellom ulike faggrupper. Fellesinnholdet er i størst mulig grad organisert som felles studium for alle studentene ved avdelingen.

5 5 Modul 1, 2 og 3 tar for seg grunnleggende kunnskap om mennesket i aktivitet og deltakelse og om aktivitetsutvikling. Modulene 4, 5, 6, 7 og 8 har fokus på aktivitet i kartlegging og intervensjon innen helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og habiliterende arbeid. I modulene 9, 10 og 11 vektlegges sammenfattende, utforskende og kritisk refleksjon om aktivitet og deltakelse. Innholdet konkretiseres nærmere under modulbeskrivelsene. 1. studieår Fellesmodul 1 Helseprofesjonenes grunnlag 10 studiepoeng 1. semester Helse- og sosialfaglig yrkesutøvelse er basert på et felles verdigrunnlag. Sentralt i dette er et helhetlig syn på mennesket, respekt for menneskets integritet og rettigheter, samt brukernes autonomi og rett til medbestemmelse. Fellesmodul 1 inneholder grunnleggende kunnskap om profesjonen, men har hovedvekt på samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner som skal danne felles referanseramme for yrkesutøvelsen innenfor de ulike profesjonene. Formålet er å danne basis for et godt tverrfaglig samarbeid til beste for brukerne. Læringsmål Studentene skal kunne - redegjøre for helsefagenes tradisjoner og tenkemåter - redegjøre for ulike kunnskapssyn som har betydning for helsefaglig praksis - søke og kritisk vurdere ulike kilder - kjenne til ulike metodiske tilnærminger for å innhente og vurdere kunnskap - redegjøre for etiske begreper og teorier - vise innsikt i og drøfte etiske dilemmaer - utvise relasjonskompetanse og respekt for andre - redegjøre for begreper og teorier i mellommenneskelig kommunikasjon og samhandling - beskrive ulike kunnskapsbegreper som har betydning for helsefaglig praksis - redegjøre for relevante lover, forskrifter og avtaler - beskrive beslutningsstrukturene og forvaltningsnivåene i helse- og sosialsektoren - redegjøre for retten til brukermedvirkning - beskrive utviklingen av profesjonsrollen - anvende grunnleggende prinsipper i forbedringskunnskap - vise ferdigheter i problemløsning og arbeid i gruppe Sentrale temaer Vitenskapsteori og forskningsmetode - Tradisjoner og tenkemåter i helsefagene - Ulike vitenskapssyn - Kunnskapshåndtering - Metoder for innhenting og behandling av data Etikk - Grunnleggende etiske teorier - Etikk, moral og praktisk handling - Profesjonsetikk - Taushetsplikt - Dagsaktuelle etiske dilemmaer

6 6 Psykologi og pedagogikk - Profesjon, samhandling og kommunikasjon - Kulturmøter, kulturforståelse og tverrkulturell samhandling - Samhandling og konfliktløsning - Helse- og sykdomsforståelse - Helselovgivning - Forvaltnings- og beslutningsnivåer - Samarbeidspartnere - Brukerperspektiv og brukermedvirkning - Fag, yrke, utdanning - Prinsipper for forbedringskunnskap på system- og individnivå Modul 1 Aktivitet og aktivitetsanalyse 10 sp 1. semester I denne modulen fokuseres på teorier og begreper som ligger til grunn for å forstå mennesket i aktivitet og deltakelse. Ergoterapifagets historiske og teoretisk fundament vektlegges, og det gjøres rede for aktivitetsvitenskap (Occupational Science) som forskningstradisjon. I tillegg vektlegges aktivitetsanalyse som ergoterapeutisk redskap. Det gis videre en innføring i ulike fagspesifikke referanserammer og arbeidsområder i ergoterapi. Læringsmål Studenten skal - gjøre rede for grunnleggende begreper som benyttes i forhold til aktivitet, ergoterapi og helse - diskutere teorier om aktivitet sett i forhold ulike perspektiver - vise kunnskap om aktivitetsvitenskap - vise kjennskap til fagspesifikke referanserammer - vise ferdighet i bruk av aktivitetsanalyser - gjøre rede for ergoterapeutisk bruk av aktivitet - gjøre rede for ergoterapeuters yrkesutøvelse på ulike områder Sentrale temaer Ergoterapi fundament og utvikling Ide, teori og erfaringsgrunnlaget - Grunnleggende tenkning i ergoterapi - Teorier om aktivitet i ergoterapi fra et deltaker-, hverdagslivs- og funksjonsperspektiv - Occupational Justice Ergoterapi - yrkesutøvelse - Systematiske arbeidsprosesser i ergoterapi innen helsefremmende og forebyggende arbeid, rehabiliterende arbeid, habiliterende arbeid og behandlende arbeid. - Ulike fagspesifikke referanserammer i ergoterapi - Terapeutrollen i ergoterapi Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner Psykologi og pedagogikk - Pedagogiske virkemidler i ergoterapi - Klinisk resonnering i ergoterapi Modul 2 Aktivitet gjennom livsløpet barn og unges helse 10 sp 2. semester Dette er første av to moduler som retter seg mot aktivitetsutfordringer gjennom livsløpet. Modulen har fokus på barn og unges helse. Kunnskap fra psykologi, sosiologi og sosialantropologi er sentral.

7 7 Aktivitetsmuligheter og -begrensninger belyses gjennom grunnleggende aktivitetsanalyse og vurderes i et individ, gruppe og samfunnsperspektiv. Læringsmål Studenten skal - gjøre rede for aktivitetsutvikling i et deltaker-, hverdagslivs- og funksjonsperspektiv - gjøre rede for anvendelse av sentral fagspesifikk referanseramme i arbeid med barn og unge - dokumentere ferdighet i analyse av motorikk-, prosess-, kommunikasjons- og interaksjonsferdigheter - vise ferdigheter i analyse av hverdagsaktiviteter med tanke på hva som fremmer og hemmer aktivitet og deltakelse - drøfte materielle, fysiske, sosiale og kulturelle omgivelsers betydning for aktivitet og deltakelse - gjøre rede for barn og unges utvikling på individ, gruppe og samfunnsnivå med - basis i psykologi, sosiologi, sosialantropologi og anatomi - drøfte lekens betydning for utvikling og vekst - gjøre rede for hva som særpreger arbeid med barn og deres pårørende - gjøre rede for diagnoser og funksjonshemminger som spesielt opptrer hos barn og unge - gjøre rede for ergoterapeuters arbeidsoppgaver innen habilitering Sentrale temaer Ergoterapi - fundament og utvikling Idé, teori og erfaringsgrunnlag - Grunnleggende tenkning i ergoterapi - Teorier om aktivitet og aktivitetsanalyse i ergoterapi fra ulike perspektiver: deltaker-, hverdagslivsog funksjonsperspektiv i ulike livsfaser med vekt på barn og unge - Analyse av aktivitet med vekt på Occupational Performance, ferdigheter og funksjoner - Fagspesifikk referanseramme Ergoterapi - yrkesutøvelse Habiliterende arbeid - Kartleggingsmetoder; observasjon og aktuelle tester knyttet til lek og ADL-ferdigheter hos barn og unge - Intervensjon; universell utforming av ute- og innemiljø - kreative uttrykksformer - tilrettelegging for lek og læring, - kompenserende tiltak Naturvitenskapelige og medisinske emner Sykdomslære og funksjonshemming - Motorisk og kognitiv utvikling - Diagnoser og funksjonshemminger som forekommer hos barn og unge - Psykososiale problemstillinger Samfunnsvitenskapelige og humaniske emner Sosiologi og sosialantropologi - Økologisk utviklingsteori, nettverksteori, sosialisering, rolle, familie, identitetsutvikling og kultur Psykologi og pedagogikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktarbeid - Utviklingspsykologi Modul 3 Anatomi og fysiologi 1. og 2. semester Denne modulen inneholder anatomi, fysiologi, funksjonell anatomi med bevegelsesanalyse og overflateanatomi. Struktur, funksjon og utvikling av kroppens muskel, skjelett og nervesystem vektlegges med tanke på forståelse av funksjonell anatomi og sammenhengen mellom bevegelse og kognisjon i daglige aktiviteter.

8 8 Læringsmål Studentene skal - gjøre rede for kroppens anatomiske strukturer, oppbygging og funksjon, inkludert overflateanatomi - gjøre rede for forholdet mellom det perifere og sentrale nervesystem - gjøre rede for og kunne anvende grunnleggende biomekaniske prinsipper i analyse av bevegelse - dokumentere kunnskap om bevegelsesanalyse og funksjonsvurdering - gjøre rede for samspillet mellom kognisjon og motorikk i daglige aktiviteter med utgangspunkt i teori innen motorisk utvikling, motorisk læring, motorisk kontroll - ha kjennskap til nervesystemets plastisitet og evne til restitusjon etter skade Sentrale temaer Naturvitenskapelige og medisinske emner Anatomi og fysiologi - Muskel- og skjelettsystemets struktur, utvikling og funksjon - Indre organer; hjerte og lunger - Sentralnervesystemets struktur, utvikling og funksjon - Kognitive funksjoner knyttet til bevegelse og sansing - Det perifere og autonome nervesystemet - Sanseorganenes oppbygging og funksjon - Overflateanatomi - Funksjonell anatomi med bevegelsesanalyse - Biomekaniske prinsipper - Restitusjon etter skade Modul 4 Somatisk helse og patologi 2. semester Modulen innbefatter behandlende og rehabiliterende arbeid innen revmatologi, ortopedi, nevrologi og indremedisin. Systematiske arbeidsprosesser innen kartlegging og intervensjon vektlegges på individnivå. Samspill mellom omgivelser, individets forutsetninger og deltakelse i aktiviteter belyses. Læringsmål Studenten skal - gjøre rede for ulike diagnoser innen nevrologi, ortopedi, revmatologi og indremedisin - drøfte ulike diagnosers konsekvenser for aktivitet og deltakelse - vise kunnskap om og anvende systematisk kartlegging og intervensjon knyttet til behandlende og rehabiliterende arbeidsoppgaver med vekt på prosess- og motoriske ferdigheter - gjennomføre funksjonsvurdering - gjøre rede for klassifikasjonssystemet ICF - anvende og begrunne valg av fagspesifikke referanserammer - vise ferdigheter i å anvende aktiviteter metodisk innen behandling og rehabilitering - vise ferdigheter i å tilpasse og tilrettelegge aktiviteter rettet mot trening og kompensering - Sentrale temaer Ergoterapi - fundament og utvikling Ide, teori og erfaringsgrunnlag - Teorier om aktivitet i ergoterapi fra ulike perspektiver: deltaker-, hverdagslivs- og funksjonsperspektiv (Occupational Science) - Praksismodeller og fagspesifikke referanserammer i ergoterapi rettet mot somatisk helse Forskning og utvikling - Ergoterapeutisk forskning innen ortopedi, revmatologi og nevrologi Ergoterapi yrkesutøvelse Rehabiliterende og behandlende arbeid - Prosess og motoriske ferdigheter

9 9 - Tverrfaglig samarbeid - ICF - Kartleggingsmetoder og kartleggingsredskaper anvendt i ergoterapi - Funksjonsvurdering - Metoder for intervensjon - Metodisk bruk av aktivitet i behandling og rehabilitering Naturvitenskapelige og medisinske emner Sykdomslære og funksjonshemming - Diagnoser innen ortopedi, revmatologi, nevrologi og indremedisin - Muskel-/skjellett/belastningslidelser 2. studieår Modul 5 Psykisk helse og samfunnsvitenskap 3. semester Modulen innbefatter behandlende, rehabiliterende, helsefremmende og forebyggende arbeid med mennesker med psykiske lidelser. Psykisk helse diskuteres i et samfunnsvitenskapelig perspektiv. Systematiske ergoterapifaglige arbeidsprosesser innen kartlegging og intervensjon vektlegges på individ og gruppenivå. Læringsmål Studenten skal - kunne gjøre rede for psykiske lidelser og funksjonelle konsekvenser av disse - drøfte relevante referanserammer, ergoterapi teori og modeller i forhold til samfunn og psykisk helse - gjøre rede for teori om kommunikasjon i forhold til mennesker med psykiske lidelser - reflektere over egen kommunikasjon og samhandling og vise ferdigheter i terapeutisk - kommunikasjon - vise ferdighet i ulike kartleggingsmetoder i forhold til mennesker med psykiske lidelser - gjøre rede for ulike former for ergoterapeutisk intervensjon overfor pasienter med psykiske lidelser - beskrive prinsipper om og bruk av terapeutiske grupper - diskutere sammenhengen mellom storbyproblematikk, kultur, etnisitet og psykisk helse - reflektere over psykisk helse på individ-, gruppe- og samfunnsnivå ut fra samfunnsvitenskapelige perspektiver Sentrale temaer Ergoterapi - fundament og utvikling Ergoterapi ide, teori og erfaringsgrunnlag - Grunnleggende tenkning i ergoterapi rettet mot psykisk helse - Teorier om aktivitet i ergoterapi fra ulike perspektiver: deltaker-, hverdagslivs- og funksjonsperspektiv (Occupational Science) - Praksismodeller og fagspesifikke referanserammer i ergoterapi rettet mot psykisk helse Forskning og utvikling - Ergoterapeutisk forskning innen psykisk helse Ergoterapi - yrkesutøvelse Helsefremmende og forebyggende arbeid - Lavterskel tilbud, selvhjelpsgrupper, fysisk aktivitet, arbeid Rehabiliterende og behandlende arbeid - Kommunikasjonsfremmede aktiviteter - Samhandlingsferdigheter - Aktiviteter som retter seg mot kognitive og emosjonelle dysfunksjoner Naturvitenskapelige og medisinske emner

10 10 Sykdomslære og funksjonshemming - Psykiske lidelser og psykofarmaka - Misbruksproblematikk - Psykososiale problemstillinger - Krise- og sorgreaksjoner Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner Sosiologi og sosialantropologi - Menneskelig aktivitet og virksomhet i et kulturelt og samfunnsmessig perspektiv - Normer, verdier, levekår og menneskerettigheter - Stemplingsteorier, om makt og avmakt, sosial ulikhet og flerkulturalitet Psykologi og pedagogikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning - Kommunikasjonsformer - Motivasjon og mestringsstrategier - Psykoedukative tilnærminger Modul 6 Behandlende og rehabiliterende arbeid - somatisk helse 3. eller 4. semester Modulen består av praksisstudier innenfor somatisk helse. Innholdet bygger på temaer og emner fra tidligere moduler og spesielt fra modul 4 - somatisk helse. I tillegg kommer nye praktiske og teoretiske kunnskaper som er sentrale på det aktuelle praksisstedet. Refleksjon over praksis skal bidra til utvikling av yrkesidentitet, innsikt og kunnskap. Læringsmål Studenten skal - bruke klientsentrert tilnærming i re/habilitering og behandling med teoretisk begrunnelse - kommunisere terapeutisk i møte med bruker og tjenesteutøvere - anvende systematiske ergoterapeutiske arbeidsprosesser i re/habilitering- og behandlingsarbeid og resonnere klinisk - vise ferdighet i planlegging, gjennomføring og dokumentasjon av ulike tiltak i forhold til forebygging, helsefremming, rehabilitering og behandling - vise ferdigheter i, diskutere og begrunne metodisk bruk av aktivitet - dokumentere og formidle sitt arbeid både skriftlig og muntlig - reflektere over egen fagutøvelse i re/habiliterings- og behandlingsarbeid innenfor somatisk helse - ta ansvar, vise initiativ, samarbeidskompetanse, selvstendighet og praktisere i henhold til yrkesetiske verdier - kritisk reflektere over innholdet i habilitering og rehabilitering Sentrale temaer Ergoterapi - yrkesutøvelse - relevant teori og faglige tilnærminger i behandling og re/habilitering - emner og ferdigheter hentes fra det aktuelle praksissted Fellesmodul 2 - Bruker og helsearbeider 5 sp Modulen omhandler kunnskap om og refleksjon over samarbeid med bruker og relevante faggrupper i utredning, diagnostisering, behandling og rehabilitering.

11 11 Læringsmål Studentene skal kunne - reflektere over forholdet mellom teori og praksis - bruke relevante vitenskapelige prinsipper og metoder - vise ferdighet i forbedringskunnskap og dokumentere sitt arbeid skriftlig - reflektere over empatiens rolle i yrkesutøvelsen - identifisere og reflektere over etiske problemstillinger i praksis - vise ferdigheter i å gjøre hverandre bedre i kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing Sentrale temaer Vitenskapsteori og forskningsmetode - Forskningsetiske grunnprinsipper - Vitenskapelige prinsipper og metoder - Kunnskapsbasert praksis - Kvalitetssikring Etikk - Empati - Etiske refleksjonsmodeller, dilemmaer og verdikonflikter i praksis - Mangfold, identitet, kjønnsroller og generasjoner - Yrkesetiske retningslinjer Profesjon, samhandling og kommunikasjon - Tverrfaglig samarbeid - Yrkesroller og ansvarsforhold - Møte med brukeren - Flerkulturell kommunikasjon - Konfliktløsning - Rammer - mer Modul 7 Aktivitet gjennom livsløpet - Eldres helse 10 sp 4. semester Modulen innbefatter kunnskap om aktivitetsmuligheter og -begrensninger som knytter seg til den eldre befolkning i samfunnet. Den viderefører kunnskap om aktivitet gjennom livsløpet og bygger på modul 2. Aldersforandringer, gerontologi, geriatri og sammensatte sykdomsbilder er sentralt. Dette innbefatter helsefremmende, forebyggende, og rehabiliterende arbeid på individ og gruppenivå. Systematiske arbeidsprosesser innen kartlegging og intervensjon vektlegges rettet mot å fremme og vedlikeholde aktivitet, livskvalitet og sosial deltakelse. Læringsmål Studenten skal - gjøre rede for aldringsprosser og aldersforandringer og drøfte konsekvenser for aktivitetsmuligheter og begrensninger - drøfte holdninger til eldre i samfunnet ut fra teorier om aldring - gjøre rede for ulike diagnoser i geriatri med fokus på nevrologi og indremedisin - gjøre rede for sammensatte sykdomsbilder, funksjonshemninger og deres konsekvenser for deltagelse og aktivitet/virksomhet - vise kunnskap om systematisk kartlegging og intervensjon knyttet til helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeid - vise ferdigheter i å anvende aktiviteter på individ og gruppenivå for å fremme helse og opprettholde aktivitet, deltagelse og livskvalitet i hverdagen - kritisk reflektere over kartleggingsmetoder, tester og undersøkelser anvendt i arbeid med eldre

12 12 Sentrale temaer Ergoterapi - fundament og utvikling Idé, teori og erfaringsgrunnlag - Teorier om aktivitet i ergoterapi fra ulike perspektiver: deltaker-, hverdagslivs- og funksjonsperspektiv. - Praksismodeller og fagspesifikke referanserammer i ergoterapi rettet mot eldres helse - Forskning knyttet til ergoterapi og eldre Ergoterapi - yrkesutøvelse Helsefremmende og forebyggende arbeid - Grupper som metode i kartlegging og intervensjon - Eldre, aktivitet og deltakelse i nærmiljø - Eldre og fysisk aktivitet - Eldre og teknologi Rehabiliterende arbeid - Tverrfaglig rehabilitering Naturvitenskapelige og medisinske emner Sykdomslære og funksjonshemming - Aldring og funksjonshemming. - Diagnoser innen geriatri - Komplekse og sammensatte sykdommer inklusiv medisinering - Eldre og psykisk helse Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner Sosiologi og sosialantropologi - Gerontologi og aldersforskning - Aldringssosiologi og holdninger til alderdom - Eldre i et flerkulturelt perspektiv Modul 8 - Re/habilitering og behandling - psykisk helse 3. eller 4. semester Modulen består av praksisstudier innen psykisk helse. Innholdet bygger på temaer og emner fra tidligere moduler og spesielt fra modul 5 - psykisk helse. I tillegg kommer nye praktiske og teoretiske kunnskaper som er sentrale på det aktuelle praksisstedet. Refleksjon over praksis skal bidra til utvikling av yrkesidentitet, innsikt og kunnskap. Læringsmål Studenten skal - bruke klientsentrert tilnærming i re/habilitering og behandling med teoretisk begrunnelse - kommunisere terapeutisk i møte med bruker og tjenesteutøvere - anvende systematiske ergoterapeutiske arbeidsprosesser i re/habiliterings- og behandlingsarbeid og resonnere klinisk. - vise ferdighet i planlegging, gjennomføring og dokumentasjon av ulike tiltak i forhold til forebygging, helsefremming, rehabilitering og behandling av mennesker med psykiske lidelser - vise ferdigheter i, diskutere og begrunne metodisk bruk av aktivitet - dokumentere og formidle sitt arbeid både skriftlig og muntlig. - reflektere over egen fagutøvelse i re/habiliterings- og behandlingsarbeid innenfor psykisk helse - ta ansvar, vise initiativ, samarbeidskompetanse, selvstendighet, og praktisere i henhold til yrkesetiske verdier. - kritisk reflektere over innholdet i habilitering og rehabilitering Sentrale temaer Ergoterapi - yrkesutøvelse - relevant teori og faglige tilnærminger i behandling og re/habilitering

13 13 - emner og ferdigheter hentes fra det aktuelle praksissted 3. studieår Interprofessional module 3 International Public Health 15 ECTS 5. semester The module consists of three parts. Part 1 - Health and Society 5 sp Learning objectives Students should be able to - show insight into main historical, socioeconomic and sociocultural perspectives that impact on population health, both national and international - identify main factors which promote health and prevent disease - demonstrate knowledge of the mechanisms influencing the politics of healthcare and social services - evaluate causes and effects of healthcare and social services priorities - plan health promotional initiatives derived from current framework agreements and guidelines - analyse ethical dilemmas Core topics - Determinants of health - UN and EU s public health strategies - Human Rights - Public Health planning and universal design/accessibility - Empowerment - Quality assurance and improvement - Framework agreements and guidelines Part 2 - Health promotion and preventative work 1 5 sp Learning objectives Students should be able to - review the factors which promote health and prevent disease - describe the main methods to assess population health, as adopted in the field of public health - discuss the necessity of interdisciplinary and intersectional cooperation in relation to their own professional practice - plan a project including quality assurance - Core topics - Salutogenesis and pathogenesis - Methods in mapping and epidemiological design - Promotion of environmental and population health - Ergonomics, occupational health and safety - Interdisciplinary and intersectional work - Non-governmental orgaisations (NGO) - Empowering and mastering - Quality assurance and innovation -

14 14 Part 3 - Health promotion and preventative work 2 5 sp Learning objectives Students should be able to - document their work both orally and in writing - critically review their own interventions - Core topics - All the topics included in part 2 of the module. Modul 9 Arbeidshelse og allmennhelse 5. semester Modulen består av to deler. Del 1 Arbeidshelse 5 sp Arbeidshelse innbefatter ergoterapeutiske oppgaver og tilnærminger til helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot yrkesaktivitet på individ, gruppe og systemnivå. Læringsmål Studenten skal - redegjøre for arbeid som menneskelig virksomhet og arbeidets betydning for deltakelse i samfunnet - gjennomføre funksjonsvurderinger og vurdere arbeidskapasitet - drøfte intervensjon på individ, gruppe- og systemnivå med fokus på å fremme mestring og deltagelse i arbeid - vise ferdighet i veiledning, rådgivning, og/eller undervisning i forhold til enkelt personer og grupper - reflektere over ergoterapifaglige oppgaver og metoder innenfor arbeidshelse Sentrale temaer Ergoterapi - yrkesutøvelse Helsefremmede og forebyggende arbeid - helsefremmende arbeidsplasser - ergoterapifaglige metoder innenfor arbeidshelse - tilpasning og tilrettelegging av arbeidsoppgaver og arbeidsplassen - funksjonsvurdering, arbeidsplassvurdering, jobb- og risikoanalyse Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner Sosiologi og sosialantropologi - Arbeidsrollen i samfunnsmessig og kulturelt perspektiv Psykologi og pedagogikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktarbeid - - Arbeidspsykologi - Sentrale prinsipper for veiledning -, rådgivning og undervisning Del 2 Allmennhelse 10 sp Allmennhelse retter seg mot ergoterapeutiske oppgaver særlig i kommunehelsetjenesten.. Arbeid med sammensatte ergoterapeutiske oppgaver for å fremme aktivitet og sosialdeltakelse knyttet til mennesker med ulike aktivitetsvansker i alle aldre står sentralt. Re/habilitering og forebyggende arbeid på individ, gruppe og system nivå inkluderes. Læringsmål Studenten skal - drøfte tiltak som fremmer brukernes deltakelse i hverdagslivets aktiviteter på ulike arenaer

15 15 - begrunne og drøfte helsefremmende, forebyggende, re/habiliterende arbeid i primærhelsetjenesten på individ, gruppe og system nivå - anvende teori, modeller og metoder for ergoterapifaglige oppgaver i primærhelsetjenesten - vurdere ulike former for brukermedvirkning - vise innsikt i samarbeid medd andre profesjoner, interessegrupper og frivillige organisasjoner - kritisk reflektere over og vise ferdigheter i tilpasning av tekniske hjelpemidler, bolig tilpasning og tilrettelegging av miljø - reflektere over hjem og nærmiljø som mulig intervensjonsarena - vise ferdighet i dokumentasjon og evaluering av tjenester - diskutere og reflektere ergoterapifaglige oppgaver i primærhelsetjenesten Sentrale temaer Ergoterapi - fundament og utvikling Ide, teori og erfaringsgrunnlag - Teorier om aktivitet i ergoterapi fra ulike perspektiver: deltaker-, hverdagslivs- og funksjonsperspektiv. - Praksismodeller og fagspesifikke referanserammer i ergoterapi rettet mot allmennhelse - Forskning knyttet til ergoterapi innen allmennhelse. Ergoterapi - yrkesutøvelse - Helsefremmende og forebyggende arbeid - Helsefremmende og forebyggende arbeid i primærhelsetjenesten - Planlegging og universell utforming - Re/habiliterende arbeid - Re/habilitering i primærhelsetjenesten - Kompenserende tiltak og hjelpemiddelformidling - Koordinering av tjenester Samfunnsvitenskapelige og humaniske emner Sosiologi og sosialantropologi - Sosiale systemer, institusjonalisering, det tredje nettverk Psykologi og pedagogikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktarbeid - Konsulentrollen - Ergoterapeuten som entreprenør og innovatør Modul - 10 Ergoterapifaglig utøvelse 6.semester Denne modulen skal kunnskaper, ferdigheter og erfaringer som er tilegnet seg gjennom hele studiet, integreres i ergoterapipraksis. Praksissteder vil være innenfor offentlige og private institusjoner og bedrifter, nasjonalt og internasjonalt. Læringsmål Studenten skal - anvende ressursorienterte, myndiggjørende og problemløsende arbeidsmodeller og ergoterapifaglige referanserammer - formulere mål med utgangspunkt i menneskers ønsker og rett til aktivitet og samfunnsdeltakelse - møte andre med empati og respekt - utøve systematiske ergoterapeutiske arbeidsprosesser i re/habiliterings og behandlingsarbeid og resonnere klinisk ut fra dette. - vise ferdighet i planlegging, gjennomføring og dokumentasjon av ulike tiltak i forhold til forebygging, helsefremming, rehabilitering og behandling - kritisk vurdere egen ergoterapifaglige arbeid - drøfte samarbeid med aktuelle yrkesgrupper i tilknytting til ergoterapifaglig arbeid - dokumentere og formidle sitt arbeid både skriftlig og muntlig.

16 16 - vise og utvikle sosiale og personlige sider: ta ansvar, ta initiativ, vise samarbeidsevne, selvstendighet, omstillingsevne og yrkesetiske holdninger - drøfte klientsentrert tilnærming i habilitering, rehabilitering og behandling - identifisere og drøfte etiske dilemmaer Sentrale temaer Ergoterapi - yrkesutøvelse relevant teori og faglige tilnærminger innen helsefremmende og forebyggende, behandling - og re/habilitering - emner og ferdigheter hentes fra det aktuelle praksissted Samfunnsvitenskaplige og humanistiske emner - etiske dilemmaer Modul 11 Bacheloroppgave 6.semester Bacheloroppgaven tar utgangspunkt i en selvvalgt problemstilling med utgangspunkt i et ergoterapeutisk relevant område innen helsefremmende, forebyggende, habilitererende, rehabiliterende eller behandlende arbeid. Læringsmål Studenten skal - utarbeide problemstilling, prosjektbeskrivelse og prosjektplan - anvende relevant vitenskapelig metode - dokumentere bruk av relevant litteratur og kritisk vurdere denne - kritisk reflekterer over ulike teorisk perspektiv i ergoterapi - anvende relevant forsking innen ergoterapi Sentrale temaer Ergoterapi - fundament og utvikling - Ergoterapi fundament og utvikling fra samtlige moduler - Emner hentes fra det aktuelle tema i bacheloroppgaven Organisering og arbeidsmåter Verdigrunnlaget i ergoterapi legger vekt på egenaktivitet, samarbeid og læring gjennom handling. Dette gjenspeiles i utdanningens pedagogiske struktur og arbeidsmåter. Studiet stiller store krav til studentenes egenaktivitet. Det forventes at studentene arbeider med studiet i full arbeidsuke. Egenaktivitet innebærer blant annet at studentene arbeider sammen i studentorganiserte kollokvier med oppgaver, problemløsning og ferdighetstrening. Gjennom hele studiet må studentene arbeide med skriftlige arbeidsoppgaver, individuelt og/eller i gruppe. Arbeidsoppgavene er et viktig grunnlag for å kunne følge forventet studieprogresjon. Det kan være rapporter, kartlegginger, evalueringer og ferdighetstrening. Skriftlige arbeider samles i studentens arbeidsmappe og kan inngå som hjelpemiddel til eksamen og/eller være gjenstand for tilbakemelding fra veileder eller medstudenter. Studentene får jevnlig veiledning og tilbakemelding både i forbindelse med teoretisk undervisning, på skriftlige arbeider og i praksis.

17 17 Praksisstudier Praksisstudier tilsvarer 45 studiepoeng. I 1. semester skal studentene bli kjent med ergoterapeutisk yrkesutøvelse gjennom en kort introduksjonspraksis. I 3., 4.og 6. semester inngår praksisstudier av lengre varighet. Gjennom praksisstudier skal studentene tilegne seg kunnskap om og erfaring i det konkrete møte med bruker, anvende og fordype seg i teori og tilegne seg ny kunnskap, ferdigheter og holdninger. Studentene skal gjennom praksisstudiene tilegne seg ergoterapifaglige metoder og gjøre erfaringer med aktiviteter og aktivitetsproblemer hos ulike brukergrupper både i og utenfor institusjon. Praksisstudiene legger vekt på at studentene utvikler handlingskompetanse ved å delta i reelle yrkessituasjoner på en deltakende og forpliktende måte. I modulene modul 6 og modul 8 får studentene faglig veiledning av ergoterapeut i praksisperioden. I modul 10 vil veiledningsansvaret avhenge av praksisstedets fagsammensetning. Ferdighetstrening Ferdighetstrening er sentralt i utdanningen. Ferdigheter er personlig og praktisk kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og egen erfaring. Terapeutisk bruk av aktiviteter trenes for å dyktiggjøre studentene i ulike metoder og danner et nødvendig grunnlag for yrkesutøvelsen. Teori og prinsipper blir undervist og demonstrert underveis i ferdighetstreningen for at studentene skal erkjenne den praktiske nytten av teoretisk fundament. Omvendt blir det også reflektert og diskutert over teori, aktiviteter og ferdigheter for å utvikle evne til vurdering av egen praksis. Forelesninger Fagområdene er i stadig utvikling, og forelesninger blir i hovedsak benyttet der nytt fagstoff skal presenteres. Ressursforelesninger benyttes for å synliggjøre sammenhenger, trekke frem hovedelementer innenfor temaer og for å formidle relevante problemstillinger. Gruppearbeid Utdanningen gjør bruk av ulike former for gruppearbeid i løpet av studiet Studentene vil bli organisert i ulike typer av grupper. Gjennom ideutveksling, diskusjoner og samarbeid i gruppearbeid utfordres studentene til å oppøve evne til å gi uttrykk for egne meninger, reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Prosjektoppgaver og bacheloroppgave Gjennom prosjektoppgaver og bacheloroppgaven skal studentene lære å se sammenhenger og få dypere forståelse av faget. Prosjekter gir studentene erfaringer med noen av de utfordringer som ligger i vitenskapelig arbeidsmåte. Studentene opparbeider erfaring i å utarbeide problemstillinger og arbeide både selvstendig og i samarbeid med andre. Studentene skal utvikle ferdigheter i systematisk metodebruk i forbindelse med datainnsamling, analyse, diskusjon, skriftlig formulering og muntlig formidling. Internasjonalisering Utdanningen arbeider aktivt med å kunne tilby studentene å ta deler av sin bachelorgrad ved en institusjon i utlandet. Studenter kan delta på ulike studentutvekslingsprogrammer eller andre utvekslingsavtaler. Det tilrettelegges for 3-9 måneders utveksling i 4., 5. og 6. semester. Bilaterale avtaler er inngått for studentutveksling, og modul 7 og Fellesmodul 3 tilbys studenter ved utdanningens samarbeidsinstitusjoner. Dersom det deltar ikke-skandinaviske studenter på disse modulene, vil undervisningsspråket være engelsk.

18 18 Vurdering Vurderingsordningene skal gi studentene regelmessig vurdering underveis i studiet for å fremme læring og læringsprosessen samtidig som det skal gi utdanningen og studentene informasjon om studieprogresjon og resultat. Studentene får avsluttende vurdering i form av eksamen. Skikkethet Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes bare i helt spesielle tilfeller. Det er når andre formelle og uformelle virkemidler underveis i studiet ikke har avhjulpet situasjonen. Det viktigste virkemidlet er at studentene ikke består eksamen eller praksis dersom de ikke fyller de faglige kravene som stilles. Det vises til Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av Fremmøtepliktig studiedeltakelse Utdanningen viser til felles bestemmelser ved Avdeling for helsefag hvor det stilles krav om 80 % obligatorisk studiedeltakelse. Dette gjelder ferdighetstrening og obligatorisk gruppearbeid. I praksisstudier kreves 90 % obligatorisk deltakelse. 1. studieår Fellesmodul 1 Eksamen i Helseprofesjonenes grunnlag 10 sp The Foundation and Basis of the Health Professions Eksamensinnhold: Læringsmålene Eksamensform: Individuell muntlig eksamen Vurderingsuttrykk: Bestått /ikke bestått Tidspunkt: 1. semester Ekstern sensor vurderer 10 % av kandidatene. Modul 1 Eksamen i Aktivitet og aktivitetsanalyse 10 sp Activity Occupation and Activity Occupational Analysis Eksamensinnhold: Læringsmålene Eksamensform: Individuell hjemmeeksamen 1 dag Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 1. semester Ekstern sensor vurderer 20 % av kandidatene. Modul 2 Eksamen i Aktivitet gjennom livsløpet Barn og unges helse 10 sp Activity Occupation throughout the Life Cycle Children and Youth Eksamensinnhold: Læringsmålene Eksamensform: Individuell muntlig eksamen basert på mappe Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 2. semester Ekstern og intern sensor vurderer alle kandidatene.

19 19 Modul 3 Eksamen i Anatomi og fysiologi Anatomy and Physiology Eksamensinnhold: Læringsmålene Eksamensform: Individuell muntlig eksamen Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 2. semester Ekstern og intern sensor vurderer alle kandidatene. Modul 4 Eksamen i Somatisk helse og patologi Physical Health and Pathology Eksamensinnhold: Læringsmålene Eksamensform: Individuell muntlig eksamen Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 2. semester Ekstern og intern sensor vurderer alle kandidatene. For å påbegynne 2. studieår må 1. studieår være bestått. 2. studieår Modul 5 Eksamen i Psykisk helse og samfunnsvitenskap Mental Health and Social Sciences Eksamensinnhold: Læringsmålene Eksamensform: Individuell hjemmeeksamen over 2 dager Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 3. semester Ekstern sensor vurderer 20% av kandidatene. Modul 6 Praksis i behandlende og rehabiliterende arbeid innenfor somatisk helse Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått Tidspunkt: 3. semester for halve kullet; 4. semester for den andre halvdel For å fremstille seg til eksamen i modul 6 må praksisperioden i behandlende og rehabiliterende arbeid innen somatisk helse være vurdert til bestått. Eksamen i Behandlende og re-/habiliterende arbeid - somatisk helse Treatment and Rehabilitation Physical Health Eksamensinnhold: Læringsmålene Eksamensform: Individuell praktisk eksamen Vurderingsuttrykk: Bestått /ikke bestått Tidspunkt: 3. semester for halve kullet; 4. semester for den andre halvdel Ekstern sensor vurderer 50% av kandidatene sammen med intern sensor, mens de øvrige 50% vurderes av to interne sensorer. Eksamen i modul 7 se etter Eksamen i modul 8 og eksamen i fellesmodul 2 nedenfor.

20 20 Modul 8 Praksis i behandlende og rehabiliterende arbeid innenfor psykisk helse Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått Tidspunkt: 3. semester for halve kullet; 4. semester for den andre halvdel For å fremstille seg til eksamen i modul 8 må praksisperioden i behandlende og rehabiliterende arbeid innen psykisk helse være vurdert til bestått. Eksamen i Behandlende og re/habiliterende arbeid - psykisk helse Treatment and Rehabilitation Mental Health Eksamensinnhold: Læringsmålene Eksamensform: Individuell prosjektoppgave Tidspunkt: 3. semester for halve kullet; 4. semester for den andre halvdel Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Ekstern sensor vurderer 20% av kandidatene. Eksamen i bruker og helsearbeider - 5 sp The Client and the Health Worker Eksamensinnhold: Læringsmålene. Eksamensform: Prosjektoppgave i gruppe Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Tidspunkt: 4. semester Ekstern sensor vurderer 10 % av besvarelsene. Modul 7 Eksamen i Aktivitet gjennom livsløpet Eldres helse 10 sp Activity Occupation throughout the Life Cycle Health and the Elderly Eksamensinnhold: Læringsmålene Eksamensform: Individuell muntlig eksamen basert på mappe Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 4. semester Ekstern sensor vurderer 20% av kandidatene. For å påbegynne 3. studieår må 2. studieår være bestått. 3. studieår Examination in International Public Health 15 ECTS Examination content: Learning objectives Health and Society and Health promotion and preventative work 1 and 2 Examination form: Individual oral exam based on a project assignment Grading: A-F scale Time: 5 th semester An external examiner evaluates 10% and an internal examiner evaluates 100% of the candidates. Modul 9 Eksamen i Arbeidshelse og allmennhelse Occuaptional Health and general Practice Eksamensinnhold: Læringsmålene Eksamensform: Individuell muntlig eksamen basert på mappe Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 5. semester Ekstern sensor vurderer 20% av kandidatene.

21 21 Modul 10 Praksis Vurderingsuttrykk Tidspunkt: Bestått/ikke bestått 6.semester For å fremstille seg til eksamen i modul 10 må praksisperioden i modulen være vurdert til bestått. Eksamen i Ergoterapifaglig utøvelse Occupational Therapy Practice Eksamensinnhold: Læringsmålene Eksamensform: Individuell muntlig eksamen Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 6. semester Ekstern og intern sensor vurderer alle kandidatene. Modul 11 Eksamen - Bacheloroppgave Bachelor Assignment Eksamensinnhold: Læringsmålene Eksamensform: Bacheloroppgave i gruppe på 4 studenter og individuell muntlig eksamen. For å fremstille seg til muntlig eksamen må skriftlig del være vurdert til A-E Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 6. semester Ekstern og intern sensor vurderer alle kandidatene. - Pensum Det tas forbehold om endringer! Se Fronter. For litteratur til de tverrfaglige/felles modulene, se Studiehåndbok og senere oppdateringer publisert i Fronter.. Modul 1 Bendixen, H.J., Borg.T., Pedersen, E.F. & Altenborg, U. (red)(2005) Aktivitetsvidenskab i et nordisk perspektiv. København, FADL Borg, T., Runge, U. & Tjørnov, J. (red.) (2003) Basisbog i ergoterapi: aktivitetet og deltagelse i hverdagslivet. København, Munksgaard. Dalland, O. (2003) Pedagogiske utfordringer for helse og sosialarbeidere. Oslo, Akademika. Duncan, E. (2006) Foundations for Practice in Occupational Therapy. London, Churchill Livingstone. Knutagård, F. (2003) Introduktion til verksamhetsteori. Lund. Studentlitteratur. Kronberg, F., Algado, S.S. &Pollard, N. (eds.) (2005) Occupational Therapy without borders. London, Churchill Livingstone. Opsahl, K. (2003) Klinisk arbeidsmodell for ergoterapi, Kompendium. Oslo, HiO, Ergoterapeututdanningen. Townsend, E. (ed.) (2002) Enabling Occupation. An Occupational Therapy Perspective. Ottawa,Canadian Association of Occupational Therapists. Modul 2 Borg, T., Runge, U. & Tjørnov, J. (red.) (2003) Basisbog i ergoterapi: aktivitetet og deltagelse i hverdagslivet. København, Munksgaard.

22 22 Bunkholdt, V. (2002) Psykologi. En innføring for helse- og sosialarbeidere. Oslo, Tano. Kielhofner, G. (2002) A Model of Human Occupation. 3 rd ed. Baltimore, Lippincott, Williams & Wilkins. Kompendium: Habilitering, barn og ergoterapi. Kompendium: Sosiologi og sosialantropologi. Tilgjengelig hos Penelope Bokhandel ved modulstart. Modul 3 Brodal,P. (2002) Overflateanatomi og funksjonsundersøkelse av overekstremiteten. Program og kommentarer. Oslo, Unipub. Kompendium nr Universitet i Oslo Det medisinske Fakultet. Anatomisk institutt. Brodal,P. (2002) Overflateanatomi og funksjonsundersøkelse av ryggen. Program og kommentarer. Oslo, Unipub. Kompendium nr Universitet i Oslo Det medisinske Fakultet. Anatomisk institutt. Dahl, H.A. & Rinvik, E. (1999) Menneskets funksjonelle anatomi. Oslo, Cappelen Akademisk. Holck,P. (2004) Akser og ledd. Det medisinske fakultet. Institutt for basalfag. Kompendium nr Shumway-Cook,A& Wollacott, M. H. (2004) Motor Control. Theory and Practical Applications. 2. ed. Baltimore, Lippingcott, Williams & Wilkins. Tyldesley, B. & Grieve, J.I. (2002) Muscles, nerves and movement. Oxford, Blackwell Science. Modul 4 Bredland, E. et al. (2002) Det handler om verdighet. Oslo, Universitetsforlaget. Davies, P. (2001) Skridt for skridt. København, FADL. Dekkers, M. (1996) Ergoterapeutiske undersøkelser av somatiske pasienter. København, FADL. Duncan, E (2006) Foundations for Practice in Occupational Therapy. London, Churchill Livingstone. Engedal, K. og Wyller, T.B. (2003 )Aldring og hjernesykdommer. Oslo, Akribe. Jacobsen, D. et al. (2001) Sykdomslære indremedisin, kirurgi og anestesi. Oslo, Gyldendal Akademisk Juhler, M. et al. (2004) Nevrologi og nevrokirurgi. 6. utg. København, Munksgaard. Kielhofner, G. (2002) A Model of Human Occupation. 3 rd ed. Baltimore, Lippincott, Williams & Wilkins. Kristensen, H.K. og Egmont Nielsen, G. (2003)Ergoterapi og hjerneskade. 2 utg. København, FADL. Lie, I. (1996) Rehabilitering og habilitering: prinsipper og praktisk organisering. Oslo, Gyldendal. Lund, B. & Jørgensen, U. (2001) Ortopædkirurgi. 4. udg. København, Munksgaard. Olsen, B. et al. (2003) Undersøgelse af patienter med apopleksi et grundlag for ergoterapeutisk arbejde. 2. udg. OK Repro. Shumway-Cook,A& Wollacott,M. H. (2004) Motor Control. Theory and Practical Applications. 2.utg. Baltimore, Lippingcott Williams&Wilkins. Sveen, U. (2004). Ergoterapi i rehabilitering etter hjerneslag fokus på aktivitet og deltakelse. Ergoterapeuten nr. 8, 2004.