Gjøse ble skadet i løpet av

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gjøse ble skadet i løpet av"

Transkript

1 Forsideillustrasjon: Knut Erik Hermansen < SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK jøseer livsvarig ufør etter en løfteykkepå jobb. Men hun får ingen yrkesskadeerstat - ning. Staten mener det er en skade hun må regne med fordi hun jobber i helsevesenet. Nå tar Fagforbundet saken til Høyesterett. Tekst: TITTI BRUN Foto: HELLE AASAND Gjøse ble skadet i løpet av noen helt bestemte minutter i september 2005, mens hun løftet en pasient. Nav har avslått søknaden om yrkesskadeerstatning. Nå prøves saken for retten. Jeg følger med i Gulating lagmannsrett i Stavanger som skal avgjøre Dagnys framtid. 88 prosent går til menn Kvinner i omsorgsyrker får sjelden yrkesskadeerstatning. Selv om all statistikk viser at så mange som åtte av ti i omsorgsyrker blir uføretrygdet. Bare to av ti makter å stå i jobben til de blir pensjonister. Normalt arbeidspress, mener staten. Faktisk går 88 prosent av all yrkesskadeerstatning til menn. En rørlegger som forløfter seg fikk erstatning fordi han ble overrasket over at rørene var lengre enn han regnet med. Asfaltarbeideren får erstatning når musklene er ødelagt etter bruk av vibrerende maskiner. Hjelpende hånd Tilbake til septembernatten Inne på Rovikheimen sykehjem i Ekstra ille er fru X. Hun vil stadig ut Sandnes kommune går Dagny nattevakt alene med 19 pasienter. De aller har glemt at hun ikke lenger er i stand av senga hele natta igjennom hun fleste er demente. til å stå. Kommer hun seg ut av senga, Dette kan hjelpepleier Dagny. Hun så faller hun om. Men det skjønner har jobbet i 25 år, uten en skade. Hun hun ikke for hun husker det ikke. elsker jobben sin. Hun har mange Dagny bekymrer seg for at fru X igjen vakre minner. skal brekke beina. For å sikre henne, Til tider er jobben tøff; når hun er har Dagny festet snora i pyjamasen alene med døende. Når hun må bein- hennes. Og fordi fru X er ekstremt < fly hele vakta for å trøste og stelle sine demente pasienter. Pasienter som er din og min mor, far, tante eller venn. Morgenstellet er slitsomt, men det pleier å gå greit. For de hjelper hverandre på tvers av avdelingene. Rødt lys Men denne vakta er uvanlig. De gamle ringer i ett, ringer fordi de trenger noe eller noen. Både på de andre avdelingene og på Dagnys. Samtidig. «Jeg så på ansiktet hennes at det gikk galt». I løpet av ett sekund i 2005, ble Dagny Gjøse ufør. Et fatalt løft av en 130 kilo stor, delvis lam pasient, i en svært stresset nattevakt ble skjebnesvangert. I dét sekundet hjalp det ikke at Gjøse hadde vært skadefri gjennom 25 år i yrket. Likevel har det tatt sju år og like mange rettsrunder, før hun endelig har fått medhold i kravet om yrkesskadeerstatning. Arbeidsgivers ansvar Denne dommen er enstemmig. Gjøse ble skadet under en arbeidsprosess som pågikk under spesielt vanskelige og risikofylte arbeidsforhold. Skaden oppsto plutselig, og er ikke en belastningslidelse. Rettens avgjørelse betyr at når arbeidsrutinene er så nære faregrensen for skade, er ODDNY OSBERG arbeidsgiver ansvarlig for den risikoen som de ansatte utsettes for, forklarer Anne-Gry Rønning-Aaby, Fagforbundets advokat som har fulgt Gjøse den lange veien. Dette er et ekstremt viktig gjennombrudd for erstatningsskader som oppstår på typiske kvinnearbeidsplasser. I tillegg viser den at arbeidsgiver er pliktig til å organisere arbeidet på en forsvarlig måte, sier hun. Sju lange år I Sandnes sitter Dagny Gjøse og holder pusten. Nå håper hun dommen blir stående, så hun får erstatning og får dekket støtte til behandling og medisiner hun er avhengig av. Jeg er glad, og fatter ikke at det er sant. Men jeg tør ikke juble før ankefristen er ute i desember. KVINNER OG YRKESSKADER 88 prosent av all yrkesskadeerstatning går til menn. Lov om yrkesskadeerstatning bygger på menns skade- og sykdomshistorie fra industrien. Kvinner i omsorgsyrker er ekskludert. Staten regner alle ulykkesskader som noe kvinnene må regne med når de jobber i helsevesenet. En asfaltarbeider får erstatning for belastningslidelser etter langvarig bruk av vibrerende maskiner. Typiske kvinneskader som belastningslidelser er rett og slett unntatt. Samtidig viser statistikk at innenfor helse og omsorg starter 80 prosent sin pensjonisttilværelse som uførepensjonist. Fagforbundet jobber aktivt for å få endret lovverket slik at også skader i forbindelse med tunge løft og belastningslidelser skal regnes som yrkesskader. Fagbladet 8/2008 < 9 ENDELIG gjennombrudd Etter sju år og sju runder i rettslige instanser, har en enstemmig tingrettsdom gitt henne medhold: Hjelpepleier Dagny Gjøse (bildet) har rett på yrkesskadeerstatning. Tekst: TITTI BRUN F Hun er dypt takknemlig for støtten fra a d v o k a t R ø n n i n g - A a b y o g F a g f o r b u n d e t gjennom de tunge årene. Jeg har mange ganger hatt lyst til å gi opp og hadde aldri stått løpet ut uten Fagforbundet, sier Gjøse. Risikoyrke Dommerne har alltid vært enige i at Dagny Gjøse ble alvorlig skadet akkurat i det øyeblikket den septembernatta i Men i og med at Gjøse har eget valgt å jobbe som hjelpepleier, er det hennes ansvar ikke å få skader. Nå sier dommen at løft av mennesker er forskjellig fra gang til gang. Dessuten kunne ikke Gjøse velge bort arbeid. Hun måtte løfte den 130 kilo store pasienten og måtte løpe da alarmen ble utløst av den nyopererte, demente pasienten. Denne natta var situasjonen så spesiell at retten ikke frikjenner arbeidsgiver for erstatningsansvaret. Les mer om Gjøse og yrkesskader på fagbladet.no Fagbladet 12/2012 < 39 Menn får erstatning Kvinner får ingenting Ny forskning viser at når helsefagarbeider Ola og Kari skader nøyaktig samme muskel på jobb, får Ola to til tre ganger så ofte yrkesskadeerstatning som Kari. Tekst: TITTI BRUN ra før vet vi at menn stikker av med prosent av all yrkesskadeerstatning. Regelverket er basert på skader som oppsto i industrien, og er aldri blitt tilpasset skader som oppstår på typiske kvinnearbeidsplasser. Nå varsler regjeringen endringer i regel - verket. Men ny forskning viser at det ikke holder bare å endre regelverket slik at skader og sykdommer på kvinnedominerte arbeidsplasser kommer med. For diskrimineringen stopper ikke der. Selv når det tas hensyn til næring, alder, utdanning og diagnose, består kjønnsforskjellen; menn får kvin samme diagnose. Det er forskningsstiftelsen Fafo som har gjennomført undersøkelsen på oppdrag av Fagforbundet. Dobbel forskjellsbehandling Selv garvede forskere på likestilling og lønn får hakeslepp av forskningsmaterialet. Det er et svært overraskende funn. Vi trodde det meste av kjønnsforskjellene skulle bli borte når vi tok hensyn til alder, utdanning og yrke, men slik er det ikke. Jeg vet ikke om noe samfunnsområde der det å være kvinne har like voldsom negativ effekt. Hvis LANG KAMP: Bertha Regine Serigstad må slåss i retten for yrkesskadeerstatning etter å ha blitt forgiftet av kvikksølv. Forgiftet av kvikksølv Bertha Regine var 17 år gammel første gang hun pustet inn kvikksølvdamp på jobb. I 15 år kokte og knadde hun kvikksølv daglig. Uten munnbind og uten hansker. Tekst: TITTI BRUN Foto: HELLE AASAND Bertha Regine Serigstad stortrivdes i jobben som assistent for skoletannlegen i Time kommune. Lite visste hun om giftgassene hun daglig pustet inn mens hun bearbeidet kvikksølvet. Sissel Mortensen (60), Oslo Tannlegeassistent Sissel Mortensen knadde kvikksølv daglig i flere tiår. Hun fikk etter hvert vondt i ledd, sliter med svimmelhet, søvnproblemer og konsentrasjonen. Hun har vært gjennom massevis av tester og undersøkelser, som bekrefter at hun ble utsatt for kvikksølvforgiftning fra 1967 fram til 1990-tallet. Søkte om å få yrkesskadeerstatning. Søknaden ble avslått, og saken ble anket av Fagforbundets advokater. Etter fem års saksbehandling ligger saken fortsatt i trygdeetaten. «Jeg var jo så ung» Allerede etter ett år i jobben fikk hun smerter og søvnproblemer. Jeg skulle jo ikke hatt så mye vondt når Tema: Yrkesskade man ser på kvinner og lønnsforskjeller, fins det ingen tilsvarende diskriminerende resultater, sier forskningskoordinator Roy A. Nielsen i Fafo. Ulik legepraksis Nielsen peker på mulige forklaringer på denne diskrimineringen. Den viktigste er at det er tydelig at leger behandler kvinner og menn forskjellig. Og en annen side av samme sak: Kvinner og menn oppfører seg forskjellig hos legen, som legger grunnlag for å søke yrkesskadeerstatning. Når legen spør en mann hva lidelsen kommer av, svarer mannen kanskje oftere; jeg har det greit hjemme, så da er det noe Nr < For medlemmer i Fagforbundet Det går ikke alltid over De fleste tror at hvis de blir alvorlig skadet på arbeid, så er det en yrkesskade. Spesielt hvis det skjer akutt midt i en arbeidsoppgave. Det trodde også omsorgsarbeider Jorunn Elin Rørstad. Helt til hun ble lam etter en skade på jobb. Tekst: TITTI BRUN Foto: ANDRÈ PEDERSEN Ute i Ålesunds gater daler snøen vakkert ned, men klabber seg så ille under Jorunns rullestol at hun ikke kommer seg ut. Det er mange år siden hun kunne trosse brøytekanter og gå tur når hun vil. Ikke siden hun ble båret ut fra arbeidsplassen sin for snart fem år siden. Systematisk skjevfordeling Reglene for hvilke yrkesskader som gir rett til erstatning, er lite endret siden Fortsatt bygger de på skader som oppstår på mannsdominerte arbeidsplasser. Reglene tar lite hensyn til at i dagens samfunn utføres mye fysisk hardt og belastende arbeid på typiske kvinnearbeidsplasser innenfor helse og omsorg. Det fikk Jorunn Elin Rørstad brutalt erfare i Hun var på jobb i boligen for psykisk utviklingshemmede, der hun hadde jobbet fulltid i 14 år, og stortrivdes. 8 < Fagbladet 3/2011 Dagny Gjøse (55), Sandnes jeg bare var år, men jeg tenkte ikke på at det hadde noe med jobben å gjøre, forteller hun. Etter noen års pause fra tannlegekontoret, ble plagene mindre. De kom raskt tilbake etter at hun begynte å jobbe som assistent igjen. Hun var utmattet, hadde smerter i bein og armer og etter hvert kom konsentrasjons- og hukommelsesproblemer. Skadefri hjelpepleier i 20 år. På tampen av en usedvanlig hektisk nattevakt hjelper hun en kollega på naboavdelingen med å løfte en 120 kilo tung pasient. Hun kjenner en vanvittig smerte, men kan ikke slippe taket, for da kan pasienten og kollegaen bli skadet. Fem år senere er hun fortsatt helt ufør. Ingen yrkesskadeerstatning, og dermed heller ikke støtte til behandling og medisiner hun er avhengig av. Hva er unormalt? Morgenvakta den 20. november 2006 starter omtrent som den pleier. Det er ikke helt unormalt at en av beboerne ikke vil stå opp. Han hadde vært litt uggen i helgen, og det satt nok litt i. Han prøvde å klype og slå meg da jeg skulle hjelpe ham opp. Jeg måtte passe meg, forteller Jorunn. Akkurat da hadde det kanskje vært lurt om hun hadde bedt om hjelp. Men kollegaen er opptatt med å assistere den tredje beboeren. Han har så kraftige og hyppige epileptiske anfall at han ikke kan etterlates alene. Flere er de ikke på jobb. < SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK Vridd arbeidsstilling Jorunn stryker, klapper og snakker med både mild og bestemt stemme, mens hun verger seg mot klyp. Og lykkes etter hvert med å få be- jobben. Altså en ytre påvirkning. Mens kvinner muligens oftere skylder på seg sjøl. Feil årsak Forskning viser at allmennleger er lite oppmerksomme på sammenhengen mellom arbeidsmiljø og sykdom, og minst bevisst på denne sammenhengen når de møter kvinnelige pasienter. En norsk studie av arbeidsrelatert astma bekrefter at arbeidsmiljøet undervurderes av legene, og at det er et spesielt problem i forhold til kvinner. Jeg vet ikke om noe samfunnsområde der det å være kvinne har like voldsom negativ effekt. ROY A. NIELSEN, FORSKNINGSKORDINATOR Faktisk ble kvinners yrkessituasjon undersøkt så sent at de ble kronisk syke, mens det i ettertid viste seg at enkle grep, kunne hindret dette, påpeker Nielsen. Ingen endring i sikte Når regelverket inkluderer flere typiske kvinneyrkesskader og -sykdommer, så vil antallet kvinner som får Pr < yrker, skulle den negative effekten av å være kvinne bli svakere, at det ville føre til en jevnere fordeling av yrkesskadeerstatning. Men det vil trolig ikke skje, sier Nielsen. Han innrømmer at funnene var så oppsiktsvekkende at hans team gravde stadig dypere i materialet for å finne en årsak til disse funnene. Men resultatene består: Samme diagnose gir menn langt oftere erstatning enn kvinner. Må tidlig i journalen Det er svært viktig at leger journalfører mulig yrkesskade, helst ved første undersøkelse, bekrefter advokat Anne-Gry Rønning-Aaby i Fagforbundet. Hun har jobbet med mange yrkesskadesaker for kvinner. Kvinner får avslag på grunn av regel - verket, og i tillegg blir det henvist til manglende årsakssammenheng. Det er ofte fordi kvinner ikke får journalført mulig yrkesskade på første legebesøk. Det kan føre til tap i retten. Her må leger og arbeidsgivere ta ansvar. I tillegg til at kvinner må bli tydeligere, sier Rønning-Aaby. Forsto ikke ordene I 15 år lente Serigstad seg over kvikksølvet for å se når det kokte. Jeg sto over arbeidsbenken. Det var Gry Hansen Knutslien (47), Nord-Aurdal Tema SIDE 8 13 ikke langt mellom nesa og den kokende dampen. Spesielt ikke for meg som er så lav. Hun ble stadig dårligere. Fikk pauser gjennom sykmeldinger. Og stilte på jobb igjen. Ingen koblet plagene til kvikksølvforgiftning. Jeg var en dyktig assistent. Tannlegen og jeg trengte ikke å snakke i det hele tatt. Jeg visste alltid hva og når noe trengtes, forteller hun. Med årene endret dette seg. Det hendte til og med at tannlegen sa hva hun ni he en sa sk fe Knutslien var alene på jobb på et hybelhus innen rusomsorg. Hun følte seg presset av arbeidsgiver til å levere en bekymringsmelding på en som arbeidsgiver visste hadde en truende oppførsel. Han fikk vite om meldingen og oppsøkte henne og truet henne på jobb og privat, fotfulgte henne, tok bilder og ringte. Hun turte etter hvert ikke bevege seg utendørs, utviklet også hjerteproblemer som Feiring-klinikken mener ble framprovosert av påkjenningene. Yrkesskadeerstatning er avslått. Nr < For medlemmer i Fagforbundet sk ni do og sæ in sy ni ar av tid N lo Fa re do pl Fagbladet 12/2010 < 49 Jobben tok helsa ingen erstatning Side 8 15 Bert Stav < I 15 å kvikk han sto sjo bl sk s

2 Samferdsel og teknisk Innhold Kjemisk hverdag Ifølge en dansk kjemiker vil halvparten av alle 17-åringer som blir frisører utvikle allergi før de fyller 23 år. Han etterlyste flere grønne produkter på den årlige hår- og skjønnhetsmessen. Avfallsbedrift med ny giv I enhet renovasjon i Steinkjer kommune har alle fast ansatte tatt fagbrev i gjenvinning. Og de sørger for at arbeidsoppgavene rullerer. Bruker mest tid på rapporter Politikerne hiver millioner inn i et håpløst system, sier Erwin Gindl. Han har driftet kommunale bygninger i Bergen i mer enn 20 år. I dag bruker vi mer tid til rapporter og bestillinger enn til å vedlikeholde Foto: Ola Tømmerås 32 8 TEMA: Normalt å bli ufør på jobb 14 Vant pris og de ansattes hjerter 16 Eldreomsorg på anbud i ekspressfart 20 PORTRETTET: Ole Roger Berg 26 Gahr Støre lover tett samarbeid SAMFERDSEL OG TEKNISK 40 FOTOREPORTASJEN: Dødens fabrikk 46 Kampen for et gjenforent Irland 58 Ønsker ny uførepensjon på plass i år FASTE SPALTER 4 Aktuelt 4 Jans hjørne 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 36 FOKUS: Redningsmennene trenger hjelp 38 Seksjonslederen 50 Debatt 52 Gjesteskribent: Mohammed Omer 54 Oss 56 Kryssord 57 Tilbakeblikk 62 ETTER JOBB: Hekta på fluer 64 EN AV OSS: Ingen dager er like Kvinner uten sikkerhetsnett Nesten 90 prosent av all yrkesskadeerstatning går til menn. Typiske kvinnearbeidsplasser er unntatt i loven. Nå kommer et nytt lovforslag, men det gjenstår å se om det også skal omfatte kvinner i jubileumsåret Alltid fremst i bussen Ole Roger Berg har frontet kampen for bussjåførene i en mannsalder. Men de tøffeste kampene har fagforeningskjempen hatt i privatlivet. Foto: Ole Morten Melgård 8 Illustrasjonsfoto: colourbox.com 36 Økt kreftfare blant brannpersonell Brannrøyken blir stadig giftigere, og utsetter brannkonstabler for en svært høy risiko for å utvikle kreft, skriver fokusforfatter Anders Cederberg. ISSN Foto: Ola Tømmerås Står midt i tidenes konkurransestorm Ammerudlunden sykehjem skal nok en gang drives kommersielt. Deretter følger åtte sykehjem, som er eller skal ut på anbud. Det er uro blant de ansatte i Oslos eldreomsorg < Fagbladet 3/2013

3 Debatter vi må tørre å ta Med jevne mellomrom er det noen som uttaler seg i mediene om debatter vi må tørre eller er nødt til å ta. Det siste utspillet dreier seg om siling av asylsøkere, at Norge bør åpne mer for asylsøkere som viser vilje og evne til å integrere seg, til å arbeide og bidra i samfunnet. Jeg kjenner at det rykker litt i rettferdighetsgenet ved tanken på å vurdere asylsøkere ut fra hvilke ferdigheter de besitter, hvilke yrker de har og hva Norge trenger av arbeidskraft. Når jeg likevel velger ikke å følge opp denne diskusjonen nå, vil jeg understreke at det ikke er fordi jeg ikke tør. Det er nemlig noe spesielt med de debattene «vi må tørre å ta». De dreier seg ofte om asylsøkere, narkomane, sosialklienter eller tiggere. Budskapet er at vi må slutte å være så norske, blåøyde og naive, og heller sette i verk noen tiltak eller vedta noen nye, strenge lover som holder disse gruppene i ørene eller ute av landet. Nå har det seg slik at få saker blir debattert så mye her til lands som nettopp forhold som angår asylsøkere, narkomane, sosialklienter eller tiggere. For meg «En annen sak er hvorfor det er nesten umulig for norske kvinner å få tilkjent yrkesskadeerstatning.» harmonerer dette dårlig med den kollektive redselen for meningsutveksling noen stadig forsøker å tillegge oss. Derimot er det flere andre debatter jeg gjerne skulle ha sett mer av. Hvorfor tennene ikke er å regne som en del av kroppen, for eksempel. For noen tiår siden var det bare to land i Europa som ikke hadde offentlig tannhelseordning for voksne personer, og det var Norge og Albania en gang de fattigste i klassen. Men hvorfor vi nå ikke klarer å få en ordning på plass, går over min forstand. Det er på høy tid vi blir modige nok til å ta denne debatten. En annen sak er hvorfor det er nesten umulig for norske kvinner å få tilkjent yrkesskadeerstatning. Nesten nitti prosent av alle erstatninger går til menn. Kvinners skader regnes som en del av normalarbeidsdagen. Det er på tide at vi tør å ta den debatten også. På alvor, vel og merke. Ansvarlig redaktør Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo Send tips til ADRESSEENDRING Tegning: Vidar Eriksen Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2012: Fagbladet 3/2013 < 3

4 AKTUELT Flere får 365 egenmeldinger Åtte nye arbeidsplasser skal teste om 365 dagers egen melding har positiv effekt på sykefraværet. I forlengelse av IAavtalen (inkluderende arbeidsliv) har Arbeidsdepartementet satt i gang et forskningsprosjekt for å studere effekten av egen - meldinger året rundt. Nå er åtte nye arbeidsplasser i offentlig og privat sektor plukket ut. I tillegg deltar fire virksomheter i et litt annet løp. I Fagbladet nr. 1 i år skrev vi om Mandal kommune som har gode erfaringer med 365 egenmeldingsdager når det kombineres med tillit og rask oppfølging. TiB Høyre på politisk harryhandel Fagforbundets Wegard Harsvik har skrevet bok om hvordan Høyre punkt for punkt kopierer svenskenes valgkampretorikk, deres nye omsorg for velferd og de samme enkeltutspillene. Harsvik er til vanlig leder for sam - funnsavdelingen i Fagforbundet. Boka «Blåkopi» viser et Sverige etter snart sju år med borgerlig styre. Blått Sverige Sverige har den raskest økende arbeids løsheten i EU, skoleresul - ta tene er drastisk forverret, hver tredje arbeidsløse mottar ingen ytelser, og millioner av skattepen ger forsvinner til skatteparadiser som følge av en privatiseringsbølge, sier Harsvik. Høyreleder Erna Solberg avviser at Høyre har laget sin politikk etter oppskrift fra Moderaterna i Sverige. SVENSKEKOPI: Wegard Harsvik har skrevet boka «Blåkopi». Vil ha norsk politikk I forbindelse med boka fikk Harsvik foretatt en rekke meningsmålinger, Foto: Sidsel Hjelme der folk i Sverige og Norge ble spurt om de foretrakk norske eller svenske løsninger i velferdspoli - tikken og i den økonomiske poli - tikken. Folk i Norge vil beholde vår modell, framfor de svenske høyre - løsningene. Et klart flertall av svenskene vil også heller ha den norske innretningen på politikken. Jeg er egentlig ikke overrasket. Det har aldri vært noe folkekrav å bygge ned velferdsstaten og privatisere helse, skole og omsorg, sier forfatteren. Tekst: NINA HANSSEN, FriFagbevegelse.no Arbeidslivet er nøkkelen til likestilling Vi har hørt tallene før, men det skader ikke å gjenta dem 42 prosent av kvinnelige lønnsmottakere jobber deltid, mot 13 prosent av de mannlige. Veldig mange av disse kvinnene jobber i pleie- og omsorgssektoren. Til tross for faglig og politisk oppmerksom - het i mange år, jobber fortsatt altfor mange kvinner deltid. Utfordringen er todelt, minst. Det aller viktigste er å få arbeidsgiverne til å tilby hele og faste stillinger. Den andre utfordringen er å få kvinner til å tenke nytt, blant annet kan de kreve tilrette - legging av arbeidet som setter dem i stand til å jobbe hel stilling uten å slite seg ut. Jeg møter mange medlemmer som sier at de ikke orker å jobbe fullt jobben er Det blir ikke like stilling uten hele stillinger, likelønn, gjensidig respekt for kompetanse og like - verdige pensjonsordninger. for tøff. Da er det viktig å snu på flisa og kreve at arbeidsdagen må orga niseres slik at det blir like naturlig for kvinner som for menn å ha hel stilling. For Fagforbundet er kampen for hele, faste stillinger en av de aller viktigste. Når arbeidstakerne har en hel og tett tilknytning til arbeidslivet, er det lettere å få gjennomslag for andre viktige krav for dem som arbeider i lavlønte og kvinnedomi - nerte stillinger. Ta kravet om ut - telling for kompetanse. Det burde være en selvfølge at lønna øker når kompetansen heves, enten det skjer gjennom utdanning eller lang fartstid i yrket. Slik er det dessverre ikke, men Fagforbundet tar kampen med arbeidsgiverne, enten i sentrale tarifforhandlinger eller i lokale oppgjør. Vårt hovedmål er at alle skal ha en lønn å leve av. Alle arbeidstakere i hel stilling skal ha høy nok inntekt til å etablere seg, få lån til egen bolig og nedbetale studielånet. Arbeidslivet nøkkelen til like - stilling var tema på kvinnedagen 8. mars. Et utsagn Fagforbundet selvfølgelig stiller seg bak. Kanskje burde vi lagt til det organiserte arbeidslivet. Både historisk og i dag er det slik at det er fagbevegelsen, sammen med kvinnebevegelsen, som har gått i bresjen for kvinners rettigheter i arbeidslivet. Det blir ikke likestilling uten hele stillinger, likelønn, gjensidig respekt for kompetanse og likeverdige pensjonsordninger. Jan Davidsen, forbundsleder 4 < Fagbladet 3/2013

5 Staten anker kvikksølvdom Staten/Nav aksepterer ikke Gulating lagmannsretts avgjørelse om at tidligere tann - helsesekretær Bertha Regine Serigstad er kvikksølvforgiftet, og at det er en yrkessykdom. De har anket dommen til Høyesterett. Dommen slo fast at arbeidet som helsesekretærene utførte i de årene det ble brukt mye kvikksølv, er helseskadelig. Staten avviser dermed vitneforklaringene fra store deler av det norske arbeidsmedisinske miljøet som dommen bygger på. TiB PRØVDE TARIFFVEIEN: I fjor streiket helsefagarbeidere og assistenter ved private sykehjem, men det ga dem ikke bedre pensjonsrettigheter. Nå vil SV lovfeste at de får med seg pensjonsrettighetene hvis private overtar. SV vil lovfeste offentlig pensjon SV foreslår i sitt nye partiprogram at offentlig ansatte skal få med seg pensjonsrettighetene hvis private overtar driften. Vi er positive til en slik løsning, sier leder i LO Kommune, Klemet Rønning-Aaby. Å lovfeste offentlig pensjon vil gjøre det nesten umulig å tjene penger på velferd, sier SV-leder Audun Lysbakken til Klassekampen. Lovfesting en av flere muligheter Det er flere måter å løse pensjonsutfordringene på når private selskaper overtar driften av en offentlig tjeneste. Lovfesting av pensjonsrettig - hetene er én vei, kollektive avtaler og tariffesting av rettighetene er en annen, sier Klemet Rønning- Aaby, som er leder i LO Kommune. I fjor høst streiket helsefagarbeidere og assi - stenter ved privatdrevne sykehjem for å få de samme pensjonsrettighetene som sykepleierne med sine lovfestede rettigheter. Det endte med tvungen lønnsnemnd og en kjennelse fra Rikslønnsnemnda som fullt og helt fulgte arbeidsgivernes argumentasjon, sier Rønning-Aaby. Med det som erfaringsbakgrunn, er vi positive til å se på en lovfesting av pensjonsrettighetene. Viktig med like ordninger Hvis vi ser på situasjonen for de ansatte på for eksempel Ammerudlunden i Oslo der private selskaper har vært inne som drivere, så ute, og nå skal inn igjen snakker vi om stor usikkerhet for de ansattes pensjonsrettigheter. Dette fører også til blant annet stor turnover og mange nye ansatte å forholde seg til for beboerne. Samtidig svekkes mulighetene for en stabil drift og systematisk kvalitetsutvikling. På den måten mener jeg at dårligere lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår for de ansatte til sjuende og sist fører til dårligere kvalitet på tilbudet til brukerne, sier Rønning-Aaby. Ekstra urimelig Betydelige tap av pensjonsrettigheter er ekstra urimelig når det ikke skjer etter eget valg av arbeidsgiver, men på grunn av politiske vedtak om konkurranseutsetting av kommunens tjenester. Kommunene bruker konkurranse fordi de tror de skal spare penger, mens de kommersielle velferdsselskapene vil tjene penger. Det er ikke rimelig og rettferdig at det er de ansatte som må betale for dette gjennom å få lavere pensjon, sier Klemet Rønning-Aaby. Tekst og foto: PER FLAKSTAD Over 1,3 millioner til syriske flyktninger Hittil er det kommet inn 1,35 mil lioner kroner fra fagbevegelsen i innsamlingsaksjonen for syriske flyktninger som Fagforbundet startet i desember. 135 lokale foreninger og fylker i Fagforbundet har til nå bidratt med kroner. Aksjonen pågår fortsatt, og målet er å samle inn over halvannen million kroner. Flyktningstrømmen fra Syria øker raskere enn noen hadde ventet, og internasjonale hjelpeorganisasjoner melder at det er stort behov for beredskap og hjelp. Det beløpet som hittil er samlet inn fra fagbevegelsen, tilsvarer 4500 nødhjelpspakker som inneholder tørrmat, tepper og klær til flyktningene. PF var medlemmer i Fagforbundet 1. mars. Det er 6776 flere enn på samme tid i fjor. Følg utviklingen i ditt fylke på: Foto: Norsk Folkehjelp Fagbladet 3/2013 < 5

6 AKTUELT Ber om fred rundt foretaksmodellen LOs nestleder Gerd Kristiansen mener kampen mot foretaksmodellen i helsevesenet må legges ned. Politisk tror jeg ikke det er realistisk å få en ny modell, men vi vil fort - satt ha sterkt fokus på å forbedre den, sier Odd Haldgeir Larsen i Fag for - bundet. Taper fortsatt penger på ubygd sykehjem Ifølge Kommunal Rapport har Oslo kommune så langt tapt 30 millioner kroner på sykehjemsprosjektet i Altea i Spania. De siste fire årene er det brukt fem millioner kroner på å få en byggetillatelse på tomta og å forberede en straffesak mot dem som svindlet kommunen. Omvendt integrering Hørende ungdommer ved en fritidsklubb i Trondheim tok initia tiv til et kurs i tegnspråk. Resultatet ble et attraktivt møtested for ungdom med vanlig, redusert eller ingen hørsel. Her er det de hørende som har tilpasset seg de døve og ikke omvendt, sier Nova-forsker Ida Hydle som har fulgt prosjektet tett. Illustrasjonsfoto: colourbox.com Kristian Tangen tar ikke gjenvalg i LO-ledelsen Den nybakte pappaen velger familien framfor pendling og fire nye år i LOs ledelse. LO-sekretær Kristian Tangen har gitt beskjed om at han ikke stiller til gjenvalg i LOs ledelse. Farsrollen Den tidligere lederen i Fagforbundet Ungdom legger ikke skjul på at det å bli far gjorde valget enklere. For meg er dette det eneste riktige alter - nativet. Skulle jeg fortsatt i LO-ledelsen, ville det betydd fire nye år med pendling mellom Trond - heim og Oslo. Det ville begrenset muligheten til å ta del i sønnen min sin oppvekst disse årene, sier han til LO-Aktuelt/FriFagbevegelse.no. Og han påpeker at det også ville ført til en skjev arbeidsfordeling hjemme. Det føles ikke riktig for meg at familien skal komme i andre rekke. Det betyr ikke at Tangen mener det er umulig å kombinere et topptillitsverv i fagbevegelsen med å være småbarnsforeldre. Men som bosatt i Trondheim, føles det nå mest riktig å være tett på familien, sier han. Distriktssekretær Kristian Tangen ble valgt inn i LOs ledelse på kongressen i Han fikk da permisjon fra jobben som LOs distriktssekretær i Sør-Trøndelag. Jeg er jo i en fantastisk situasjon hvor jeg i dag har kjempeinteressante oppgaver i LO-ledelsen og har muligheten til å gå tilbake til en flott jobb i Trondheim. SITATER FRA NETT TAR IKKE GJENVALG: LO-sekretær Kristian Tangen tar farvel med LO-ledelsen og reiser hjem til familien i Trondheim. Valgkabaler Kristian Tangen er 37 år gammel og er ett av navnene som blir flittig nevnt når det gjelder framtidige topplederverv i både LO og Fagforbundet. På spørsmål fra LO-Aktuelt om dagens beslutning betyr at han i framtida ikke er kandidat til sentrale posisjoner i fagbevegelsen, svarer han at det ikke er noen aktuell problemstilling i dag. På den første arbeidsdagen etter at jeg ble far, følte jeg at det var riktig å fortelle at jeg ikke stiller til gjenvalg ved kongressen i mai. Nå gleder jeg meg til å gå tilbake til jobben min som distriktssekretær. Og ikke minst være far for Sigve, fastslår Kristian Tangen. Tekst: SVEIN-YNGVE MADSSEN, LO-Aktuelt Foto: Bjørn A. Grimstad Flere tar ut hele fedrekvoten I alt 28 prosent av nybakte fedre tok ut hele fedrekvoten på 12 uker eller mer i løpet av Bare åtte prosent gjorde det samme i På landsbasis mottok menn foreldre - penger i 2012, en økning på seks prosent fra året før, ifølge Nav. «Vi er stolte av alt unntatt navnet Kollektivtransportproduksjon AS.» Administrerende direktør Cato Hellesjø i Sporveien til Aftenposten «Storbankene driver en finan siell terror som rammer hele samfunnet.» Investor Øystein Stray Spetalen til Manifest Analyse «Carema så seg lei på at man byttet bleier på de eldre før de var blitt tilstrekkelig våte.» Leder for samfunnsavdelingen i Fagforbundet, Wegard Harsvik 6 < Fagbladet 3/2013

7 Illustrasjonsfoto: Karin E. Svendsen HVA? MENER DU Hva mener du om Jonas Gahr Støres planer for helsenorge? TAR IKKE ANSVAR: Kommunene bruker ikke lærekontrakter i kampen om god arbeidskraft. Kommunene svikter lærlingene Bare en av ti lærlinger i Rogaland fikk lærekontrakt i offentlig sektor. Det offent lige bør være lokomotiv i arbeidet med å tilby alle lærlinger en god praksisplass, og Fagforbundet Ungdom krever lovfestet læreplass. Hilde Torgersen, leder Fagforbundet Moss og Våler Det er kjempebra at han vil satse enda mer på heltid. Å ta tak i profesjonskampen vil forhåpentligvis føre til riktig bruk av kompetanse og ressurser. Ingen skal gå 12 år på skole, for så ikke få en læreplass der de får praksis fra arbeidslivet. Alle skal ha like mulig - heter til å komme ut i arbeid. Praksisplassen er en døråpner for mange, sier Ola Harald Svenning, leder for Fagforbundet Ungdom. Gjøre seg lekker Av de 2573 som fikk lærekontrakt i Rogaland i 2012, var 319 i offentlig sektor. Mens det private næringslivet ser gevinsten i at lærlingene produserer varer og tilbyr nytenkning, ser det offentlige på lærlingene som en utgift, sier fagopplæringssjef Kjell-Reidar Hetland i Rogaland til Stavanger Aftenblad. Han oppfordrer kommunene til å legge bort gammelt tankegods om kostnader som skal kuttes, og heller synliggjøre kommunen som en attraktiv arbeidsgiver. Deltid undergraver rekruttering Kommunene tilbyr kommende helsefagarbeidere læreplasser, men ikke i det antallet som kreves for å møte eldrebølgen. Det er klart at vi vil ha behov for mange flere folk framover. Det er en utopi å tro at de arbeidsplassene skal fylles av bare sykepleiere, påpeker Hetland. Han frykter også at mangelen på hele stillinger skader rekrutteringen. I helsesektoren har de små stillingsbrøkene tatt overhånd. Kommunene skaper med det sin egen ulykke. Tekst: TITTI BRUN Ivar Romundstad, Fagforbundet Akershus: Jeg er positiv, spesielt til det å utnytte utstyr utover kjerne - tida. Legeforeningen er imot, for at mange leger jobber privat etter arbeidstid. colourbox.com Over 26 millioner arbeidsløse i Europa Ved Nav-kontorene var det ved utgangen av februar registrert helt arbeidsløse, totalt 2,7 prosent. I tillegg var personer midlertidig sysselsatt på ulike arbeidsmarkedstiltak. Det gir en brutto arbeidsløshet på 3,4 prosent. Samtidig viser tall fra EUs statistikkbyrå, Eurostat at det var 11,9 prosent arbeidsløse i landene i euro-sonen i januar, mens tallet for alle de 27 EU-landene er 10,8 prosent. I alt 26,2 millioner EU-borgere er nå uten arbeid, 5,7 millioner av dem er under 25 år. FriFagbevegelse.no Elisabeth S. Arntsen, leder Fagforbundet Drammen: Støre svarer godt på dette med heltid og deltid. Jeg liker også det han sier om smartere oppgavefordeling og hvem som er best til å løse oppgavene Fagbladet 3/2013 < 7

8 Fagbladet 3/2011 < 9 TEMA: Yrkeskader IKKE for kvinner Tema: Yrkesskade Det går ikke alltid over De fleste tror at hvis de blir alvorlig skadet på arbeid, så er et en yrkesskade. Spesielt hvis det skjer akutt midt i en beidsoppgave. Det trodde også omsorgsarbeider Jorunn n Rørstad. Helt til hun ble lam etter en skade på jobb. ITTI BRUN Foto: ANDRÈ PEDERSEN Sissel Mortensen (60), Oslo YRKESSKADER Tannlegeassistent Sissel Mortensen knadde kvikksølv daglig i flere tiår. Hun fikk etter hvert vondt i ledd, sliter med svimmelhet, søvnproblemer og konsentrasjonen. Hun har vært gjennom massevis av tester og undersøkelser, som bekrefter at hun ble utsatt for kvikksølvforgiftning fra 1967 fram til 1990-tallet. Søkte om å få yrkesskadeerstatning. Søknaden ble avslått, og saken ble anket av Fagforbundets advokater. Etter fem års saksbehandling ligger saken fortsatt i trygdeetaten. te i Ålesunds gater daler snøen Hva er unormalt? vakkert ned, men klabber seg så Morgenvakta den 20. november 2006 starter ille under Jorunns rullestol at hun omtrent som den pleier. Det er ikke helt ikke kommer seg ut. Det er mange unormalt at en av beboerne ikke vil stå opp. un kunne trosse brøytekanter og gå Han hadde vært litt uggen i helgen, og det vil. Ikke siden hun ble båret ut fra satt nok litt i. Han prøvde å klype og slå meg en sin for snart fem år siden. da jeg skulle hjelpe ham opp. Jeg måtte passe meg, forteller Jorunn. skjevfordeling Akkurat da hadde det kanskje vært lurt om ilke yrkesskader som gir rett til hun hadde bedt om hjelp. ite endret siden Fortsatt Men kollegaen er opptatt med å assistere den ader som oppstår på mannsidsplasser. Reglene tar lite epileptiske anfall at han ikke kan etterlates tredje beboeren. Han har så kraftige og hyppige agens samfunn utføres mye alene. elastende arbeid på typiske Flere er de ikke på jobb. er innenfor helse og omsorg. lin Rørstad brutalt erfare i Vridd arbeidsstilling b i boligen for psykisk utr hun hadde jobbet fulltid mild og bestemt stemme, mens hun verger seg Jorunn stryker, klapper og snakker med både mot klyp. Og lykkes etter hvert med å få be- Loven om yrkesskader skal gi et sikkerhetsnett for skader som skjer på jobb , dvs. hver tredje sysselsatte kvinne, jobber innenfor helse- og omsorgssektoren. Skader på typiske kvinnearbeidsplasser og belastningslidelser er unntatt i loven. Statistikk viser at i helse og omsorg starter 80 prosent av de ansatte pensjonisttilværelsen som uførepensjonist. 88 prosent av all yrkesskadeerstatning går til menn. Lov < Dagny Gjøse (55), Sandnes Skadefri hjelpepleier i 20 år. På tampen av en usedvanlig hektisk nattevakt hjelper hun en kollega på naboavdelingen med å løfte en 120 kilo tung pasient. Hun kjenner en vanvittig smerte, men kan ikke slippe taket, for da kan pasienten og kollegaen bli skadet. Fem år senere er hun fortsatt helt ufør. Ingen yrkesskadeerstatning, og dermed heller ikke støtte til behandling og medisiner hun er avhengig av. Gry Hansen Knutslien (47), Nord-Aurdal Knutslien var alene på jobb på et hybelhus innen rusomsorg. Hun følte seg presset av arbeidsgiver til å levere en bekymringsmelding på en som arbeidsgiver visste hadde en truende oppførsel. Han fikk vite om meldingen og oppsøkte henne og truet henne på jobb og privat, fotfulgte henne, tok bilder og ringte. Hun turte etter hvert ikke bevege seg utendørs, utviklet også hjerteproblemer som Feiring-klinikken mener ble framprovosert av påkjenningene. Yrkesskadeerstatning er avslått. om yrkesskadeerstatning bygger på menns skade- og sykdomshistorie fra industrien. En asfaltarbeider får erstatning for belastningslidelser etter langvarig bruk av vibrerende maskiner. En kokk som løftet 10 kilo egg forkjært fordi et knust egg limte seg fast, får erstatning. Fagforbundet har i årevis arbeidet for å få endret lovverket slik at også skader i forbindelse med tunge løft, belastningslidelser og psykiske lidelser kan regnes som yrkesskader. Bertha Regine Serigstad (69), Stavanger I 15 år kokte og knadde tannlegeassistenten kvikksølv daglig. Uten munnbind og uten hansker. Etter hvert ble hun utmattet, fikk store smerter i bein og armer, og konsentrasjons- og hukommelsesproblemer. I 1981 ble hun uføretrygdet. Serigstad fikk godkjent saken som yrkesskade av Nav lokalt, men fikk avslag hos Nav sentralt. Nylig stadfestet Trygderetten avslaget. Fagforbundets advokat stevner nå staten ved Nav for lagmannsretten. I NY LIVSSITUASJON: Jeg føler meg så synlig i rullestol, det holder å fortelle min historie, sier Jorunn Elin Rørstad. Hun ønsker løpet av ett sekund i 2005, ble Dagny Gjøse ufør. Et fatalt løft av en 130 kilo stor, delvis lam pasient, i en svært stresset nattevakt ble skjebnesvangert. I dét sekundet hjalp det ikke at Gjøse hadde vært skadefri gjennom 25 år i yrket. Likevel har det tatt sju år og like mange rettsrunder, før hun endelig har fått medhold i kravet om yrkesskadeerstatning. Arbeidsgivers ansvar Denne dommen er enstemmig. Gjøse ble skadet under en arbeidsprosess som pågikk under spesielt vanskelige og risikofylte arbeidsforhold. Skaden oppsto plutselig, og er ikke en belastningslidelse. Rettens avgjørelse betyr at når arbeidsrutinene er så nære faregrensen for skade, er arbeidsgiver ansvarlig for den risikoen som de ansatte utsettes for, forklarer Anne-Gry Rønning-Aaby, Fagforbundets advokat som har fulgt Gjøse den lange veien. Dette er et ekstremt viktig gjennombrudd for erstatningsskader som oppstår på typiske kvinnearbeidsplasser. I tillegg viser den at arbeidsgiver er pliktig til å organisere arbeidet på en forsvarlig måte, sier hun. Sju lange år I Sandnes sitter Dagny Gjøse og holder pusten. Nå håper hun dommen blir stående, så hun får erstatning og får dekket støtte til behandling og medisiner hun er avhengig av. Jeg er glad, og fatter ikke at det er sant. Men jeg tør ikke juble før ankefristen er ute i desember. KVINNER OG YRKESSKADER 88 prosent av all yrkesskadeerstatning går til menn. Lov om yrkesskadeerstatning bygger på menns skade- og sykdomshistorie fra industrien. Kvinner i omsorgsyrker er ekskludert. Staten regner alle ulykkesskader som noe kvinnene må regne med når de jobber i helsevesenet. En asfaltarbeider får erstatning for belastningslidelser etter langvarig bruk av vibrerende maskiner. Typiske kvinneskader som belastningslidelser er rett og slett unntatt. Samtidig viser statistikk at innenfor helse og omsorg starter 80 prosent sin pensjonisttilværelse som uførepensjonist. Fagforbundet jobber aktivt for å få endret lovverket slik at også skader i forbindelse med tunge løft og belastningslidelser skal regnes som yrkesskader. ENDELIG gjennombrudd Etter sju år og sju runder i rettslige instanser, har en enstemmig tingrettsdom gitt henne medhold: Hjelpepleier Dagny Gjøse (bildet) har rett på yrkesskadeerstatning. Tekst: TITTI BRUN Hun er dypt takknemlig for støtten fra a dvokat Rønning-Aaby og Fagforbundet gjennom de tunge årene. Jeg har mange ganger hatt lyst til å gi opp og hadde aldri stått løpet ut uten Fagforbundet, sier Gjøse. Risikoyrke Dommerne har alltid vært enige i at Dagny Gjøse ble alvorlig skadet akkurat i det øyeblikket den septembernatta i Men i og med at Gjøse har eget valgt å jobbe som hjelpepleier, er det hennes ansvar ikke å få skader. Nå sier dommen at løft av mennesker er forskjellig fra gang til gang. Dessuten kunne ikke Gjøse velge bort arbeid. Hun måtte løfte den 130 kilo store pasienten og måtte løpe da alarmen ble utløst av den nyopererte, demente pasienten. Denne natta var situasjonen så spesiell at retten ikke frikjenner arbeidsgiver for erstatningsansvaret. Les mer om Gjøse og yrkesskader på fagbladet.no Menn får e Kvinner få Ny forskning viser at når helsefa skader nøyaktig samme muske tre ganger så ofte yrkesskadee Tekst: TITTI BRUN Fagbladet 12/2012 < 39 Fra før vet vi at menn stikker av med prosent av all yrkesskadeerstatning. Regelverket er basert på skader som oppsto industrien, og er aldri blitt t passet skader som oppstår på typi kvinnearbeidsplasser. Nå varsler regjeringen endringer i r verket. Men ny forskning viser at de holder bare å endre regelverket slik at og sykdommer på kvinnedominerte plasser kommer med. For diskrimineringen stopper Selv når det tas hensyn til næring danning og diagnose, består skjellen; menn får kvinner få 58 < Fagbladet 6-7/2 ikke å vise ansikt på foto. NORMALT å bli ufør på jobb 8 < Fagbladet 3/2013

9 i ilske egel - t ikke skader arbeidsikke der., alder, utkjønnsforr ikke, tross rstatning ringenting garbeider Ola og Kari l på jobb, får Ola to til rstatning som Kari. samme diagnose. Det er forskningsstiftelsen Fafo som har gjennomført undersøkelsen på oppdrag av Fagforbundet. Dobbel forskjellsbehandling Selv garvede forskere på likestilling og lønn får hakeslepp av forskningsmaterialet. Det er et svært overraskende funn. Vi trodde det meste av kjønnsforskjellene skulle bli borte når vi tok hensyn til alder, utdanning og yrke, men slik er det ikke. Jeg vet ikke om noe samfunnsområde der det å være kvinne har like voldsom negativ effekt. Hvis man ser på kvinner og lønnsforskjeller, fins det ingen tilsvarende diskriminerende resultater, sier forskningskoordinator Roy A. Nielsen i Fafo. Ulik legepraksis Nielsen peker på mulige forklaringer på denne diskrimineringen. Den viktigste er at det er tydelig at leger behandler kvinner og menn forskjellig. Og en annen side av samme sak: Kvinner og menn oppfører seg forskjellig hos legen, som legger grunnlag for å søke yrkesskadeerstatning. Når legen spør en mann hva lidelsen kommer av, svarer mannen kanskje oftere; jeg har det greit hjemme, så da er det noe jobben. Altså en ytre påvirkning. Mens kvinner muligens oftere skylder på seg sjøl. Feil årsak Forskning viser at allmennleger er lite oppmerksomme på sammenhengen mellom arbeidsmiljø og sykdom, og minst bevisst på denne sammenhengen når de møter kvinnelige pasienter. En norsk studie av arbeidsrelatert astma bekrefter at arbeidsmiljøet undervurderes av legene, og at det er et spesielt problem i forhold til kvinner. Jeg vet ikke om noe samfunnsområde der det å være kvinne har like voldsom negativ effekt. ROY A. NIELSEN, FORSKNINGSKORDINATOR Faktisk ble kvinners yrkessituasjon undersøkt så sent at de ble kronisk syke, mens det i ettertid viste seg at enkle grep, kunne hindret dette, påpeker Nielsen. Ingen endring i sikte Når regelverket inkluderer flere typiske kvinneyrkesskader og -sykdommer, så vil antallet kvinner som får erstatning øke. Problemet er at kjønnsforskjellene vil bestå. Hvis regelverket også omfatter kvinne - yrker, skulle den negative effekten av å være kvinne bli svakere, at det ville føre til en jevnere fordeling av yrkesskadeerstatning. Men det vil trolig ikke skje, sier Nielsen. Han innrømmer at funnene var så oppsiktsvekkende at hans team gravde stadig dypere i materialet for å finne en årsak til disse funnene. Men resultatene består: Samme diagnose gir menn langt oftere erstatning enn kvinner. Må tidlig i journalen Det er svært viktig at leger journalfører mulig yrkesskade, helst ved første undersøkelse, bekrefter advokat Anne-Gry Rønning-Aaby i Fagforbundet. Hun har jobbet med mange yrkesskadesaker for kvinner. Kvinner får avslag på grunn av regel - verket, og i tillegg blir det henvist til manglende årsakssammenheng. Det er ofte fordi kvinner ikke får journalført mulig yrkesskade på første legebesøk. Det kan føre til tap i retten. Her må leger og arbeidsgivere ta ansvar. I tillegg til at kvinner må bli tydeligere, sier Rønning-Aaby. TEMA YRKESSKADE 8 < Fagbladet 8/2008 Ny arbeidsskadelov neste vår Fagforbundet har i årevis arbeidet for at regelverket skal omfatte skader og sykdommer på de kvinnedominerte arbeidsplassene. Nå har regjeringen varslet at belastningslidelser skal omfattes. Det vil si at arbeidstakere som mister helsa på grunn av tunge eller ensidige belastninger over tid også skal få yrkesskadeerstatning. Liste over godkjente yrkessykdommer skal oppdateres løpende med ny forskning, og det opprettes et fast yrkessykdomsutvalg for å følge den nye ordningen og initiere forskning på sykdommer som særlig rammer kvinner. I tillegg vil det innføres en sikkerhetsventil for yrkes - sykdommer for å sikre samme rettigheter. Regjeringen skisserer også en ny ordning for yrkesskader. I dag er det to uavhengige ordninger, en i folketrygden og en i forsikringsselskapene. De slås sammen til én. Vedtakene om erstatning skal treffes i en uavhengig enhet i offentlig regi, mens forsikringsselskapene foretar utbetalingene. Regjeringen tar sikte på å legge fram lovforslaget våren Fagbladet 6-7/2012 < 59 ALVOR: Advokat Anne-Grete Rønning-Aaby slåss mot urettferdigheten som rammer Dagny Gjøse. ETT ØYEBLIKK ER NOK Hjelpepleier Dagny Gjøse er livsvarig ulykke på jobb. Men hun får ingen yrk ning. Staten mener det er en skade hun fordi hun jobber i helsevesenet. Nå tar F saken til Høyesterett. Tekst: TITTI BRUN Foto: HELLE AASAND Gjøse ble skadet i løpet av noen helt bestemte minutter i september 2005, mens hun løftet en pasient. Nav har avslått søknaden om yrkesskadeerstatning. Nå prøves saken for retten. Jeg følger med i Gulating lagmannsrett i Stavanger som skal avgjøre Dagnys framtid. 88 prosent går til menn Kvinner i omsorgsyrker får sjelden yrkesskadeerstatning. Selv om all statistikk viser at så mange som åtte av ti i omsorgsyrker blir uføretrygdet. Bare to av ti makter å stå i jobben til de blir pensjonister. Normalt arbeidspress, mener staten. Faktisk går 88 prosent av all yrkesskadeerstatning til menn. En rørlegger som forløfter seg fikk erstatning fordi han ble overrasket over at rørene var lengre enn han regnet med. Asfaltarbeideren får erstatning når musklene er ødelagt etter bruk av vibrerende maskiner. Hjelpende hånd Tilbake til septembernatten Inne på Rovikheimen sykehjem i Sandnes kommune går Dagny nattevakt alene med 19 pasienter. De aller fleste er demente. Dette kan hjelpepleier Dagny. Hun har jobbet i 25 år, uten en skade. Hun elsker jobben sin. Hun har mange vakre minner. Til tider er jobben tøff; når hun er alene med døende. Når hun må beinfly hele vakta for demente pasient din og min mor, Morgenstellet e pleier å gå greit. F andre på tvers av a Rødt lys Men denne vakta er ringer i ett, ringer fo eller noen. Både på d ene og på Dagnys. Sa «Jeg så ansiktet he at de gikk galt» ODDNY OSBERG Ekstra ille er fru X. Hun vil av senga hele natta igjennom har glemt at hun ikke lenger er til å stå. Kommer hun seg ut av så faller hun om. Men det skjøn hun ikke for hun husker det ik Dagny bekymrer seg for at fru X skal brekke beina. For å sikre hen har Dagny festet snora i pyjamase hennes. Og fordi fru X er ekstremt Illustrasjon: colourbox.com Åtte av ti helsefagarbeidere blir arbeidsuføre. Ingen annen yrkesgruppe får så mye skader og sykdom gjennom arbeidslivet. 3 Hvorfor aksepterer norske politikere dette? 3 I vår kommer enda et nytt lovforslag til yrkesskadeerstatning. 3 Skal kvinnearbeidsplasser endelig likestilles med menns? Tekst: TITTI BRUN og NINA BERGGREN MONSEN Iover 25 år har utvalg og statistikk vist at yrkesskadereglene ekskluderer kvinnearbeidsplasser. Skader som skjer i løpet av arbeidsdagen i helsesektoren, regnes ikke som «nok» ulykke til å utløse erstatning. Inntil nå har også belastningslidelser i helsevesenet vært unntatt. Etter dagens regler løper arbeidsgiver i helse- og omsorgssektoren ingen risiko for å måtte betale erstatning, selv om arbeidet er for tungt eller dårlig organisert. Kvinner i helsevesenet må selv bære risikoen. Årelang kamp Det er forferdelig tungt å høre at vi ikke er verdt noe når vi blir skadet, sier hjelpepleier Dagny Gjøse. I løpet av ett sekund i 2005 ble Gjøse ufør. Et løft av en 130 kilo stor, delvis lam pasient, på en svært stresset nattevakt, ble skjebnesvangert. I det sekundet hjalp det ikke at Gjøse hadde vært skadefri gjennom 25 år i yrket. I retten sa motparten at den som velger et sånt yrke, må regne med å bli skadet. Hvordan kan noen si noe sånt? undrer Gjøse. Jeg tenkte ikke på at jeg kunne bli skadet da jeg valgte en jobb i helsesektoren. Jeg brenner for eldreomsorgen. Hun er en av hundrevis av helsearbeidere som blir alvorlig skadet på jobb, men ikke får erstatning. I tillegg går tusenvis av helsearbeidere av med uførepensjon på grunn av belastningslidelser. Heller ikke de får erstatning. Dom: Risikofylte arbeidsforhold Gjøse har fått avslag etter avslag i rettssystemet. Så, i den sjuende runden på like mange år, fikk hun endelig medhold i fjor høst. > Fagbladet 3/2013 < 9

10 G KAMP: Bertha Regine Serigstad må slåss i retten for yrkesskadeerstatning etter å ha blitt forgiftet av kvikksølv. orgiftet av kvikksølv a Regine var 17 år gammel første gang hun pustet vikksølvdamp på jobb. I 15 år kokte og knadde hun sølv daglig. Uten munnbind og uten hansker. RUN Foto: HELLE AASAND ine Serigstad stortrivdes i jobben nt for skoletannlegen i Time Lite visste hun om giftgassene ustet inn mens hun bearbeidet å ung» ett år i jobben fikk hun nproblemer. ikke hatt så mye vondt når TEMA: Yrkeskader IKKE for kvinner jeg bare var år, men jeg tenkte ikke på at det hadde noe med jobben å gjøre, forteller hun. Etter noen års pause fra tannlegekontoret, ble plagene mindre. De kom raskt tilbake etter at hun begynte å jobbe som assistent igjen. Hun var utmattet, hadde smerter i bein og armer og etter hvert kom konsentrasjons- og hukommelsesproblemer. Forsto ikke ordene I 15 år lente Serigstad seg over kvikksølvet for å se når det kokte. Jeg sto over arbeidsbenken. Det var ikke langt mellom nesa og den kokende dampen. Spesielt ikke for meg som er så lav. Hun ble stadig dårligere. Fikk pauser gjennom sykmeldinger. Og stilte på jobb igjen. Ingen koblet plagene til kvikksølvforgiftning. Jeg var en dyktig assistent. Tannlegen og jeg trengte ikke å snakke i det hele tatt. Jeg visste alltid hva og når noe trengtes, forteller hun. Med årene endret dette seg. Det hendte til og med at tannlegen sa hva hun På fagbladet.no kan du lese mer om Dagny Gjøse og yrkesskader, og om Jorunn Elin Rørstad som ble lam fra brystet etter en arbeidsskade. Fagbladet 12/2010 < 49 < Sissel Mortensen (60), Oslo Tannlegeassistent Sissel Mortensen knadde kvikksølv daglig i flere tiår. Hun fikk etter hvert vondt i ledd, sliter med svimmelhet, søvnproblemer og konsentrasjonen. Hun har vært gjennom massevis av tester og undersøkelser, som bekrefter at hun ble utsatt for kvikksølvforgiftning fra 1967 fram til 1990-tallet. Søkte om å få yrkesskadeerstatning. Søknaden ble avslått, og saken ble anket av Fagforbundets advokater. Etter fem års saksbehandling ligger saken fortsatt i trygdeetaten. Tema: Yrkesskade Det går ikke alltid over De fleste tror at hvis de blir alvorlig skadet på arbeid, så er det en yrkesskade. Spesielt hvis det skjer akutt midt i en arbeidsoppgave. Det trodde også omsorgsarbeider Jorunn Elin Rørstad. Helt til hun ble lam etter en skade på jobb. Tekst: TITTI BRUN Foto: ANDRÈ PEDERSEN Ute i Ålesunds gater daler snøen vakkert ned, men klabber seg så ille under Jorunns rullestol at hun ikke kommer seg ut. Det er mange år siden hun kunne trosse brøytekanter og gå tur når hun vil. Ikke siden hun ble båret ut fra arbeidsplassen sin for snart fem år siden. Systematisk skjevfordeling Reglene for hvilke yrkesskader som gir rett til erstatning, er lite endret siden Fortsatt bygger de på skader som oppstår på mannsdominerte arbeidsplasser. Reglene tar lite hensyn til at i dagens samfunn utføres mye fysisk hardt og belastende arbeid på typiske kvinnearbeidsplasser innenfor helse og omsorg. Det fikk Jorunn Elin Rørstad brutalt erfare i Hun var på jobb i boligen for psykisk utviklingshemmede, der hun hadde jobbet fulltid i 14 år, og stortrivdes. Dagny Gjøse (55), Sandnes Skadefri hjelpepleier i 20 år. På tampen av en usedvanlig hektisk nattevakt hjelper hun en kollega på naboavdelingen med å løfte en 120 kilo tung pasient. Hun kjenner en vanvittig smerte, men kan ikke slippe taket, for da kan pasienten og kollegaen bli skadet. Fem år senere er hun fortsatt helt ufør. Ingen yrkesskadeerstatning, og dermed heller ikke støtte til behandling og medisiner hun er avhengig av. Hva er unormalt? Morgenvakta den 20. november 2006 starter omtrent som den pleier. Det er ikke helt unormalt at en av beboerne ikke vil stå opp. Han hadde vært litt uggen i helgen, og det satt nok litt i. Han prøvde å klype og slå meg da jeg skulle hjelpe ham opp. Jeg måtte passe meg, forteller Jorunn. Akkurat da hadde det kanskje vært lurt om hun hadde bedt om hjelp. Men kollegaen er opptatt med å assistere den tredje beboeren. Han har så kraftige og hyppige epileptiske anfall at han ikke kan etterlates alene. Flere er de ikke på jobb. Vridd arbeidsstilling Jorunn stryker, klapper og snakker med både mild og bestemt stemme, mens hun verger seg mot klyp. Og lykkes etter hvert med å få be- < Gry Hansen Knutslien (47), Nord-Aurdal Knutslien var alene på jobb på et hybelhus innen rusomsorg. Hun følte seg presset av arbeidsgiver til å levere en bekymringsmelding på en som arbeidsgiver visste hadde en truende oppførsel. Han fikk vite om meldingen og oppsøkte henne og truet henne på jobb og privat, fotfulgte henne, tok bilder og ringte. Hun turte etter hvert ikke bevege seg utendørs, utviklet også hjerteproblemer som Feiring-klinikken mener ble framprovosert av påkjenningene. Yrkesskadeerstatning er avslått. Bertha Regine Seri Stavanger I 15 år kokte og knadde t kvikksølv daglig. Uten mu hansker. Etter hvert ble h store smerter i bein og a sjons- og hukommelsesp ble hun uføretrygdet. S skade av Nav lokalt, me stadfestet Trygderetten nå staten ved Nav for 8 < Fagbladet 3/2011 SKADET PÅ JOBB: Dagny Gjøse er delvis ufør etter et løft av en 130 kilo tung pasient. Politikerne gir Gjøse ansvaret og sier det er en del av hennes normalarbeidsdag. Dommen fastslo enstemmig at Gjøse ble skadet under en arbeidsprosess som pågikk under spesielt vanskelige og risikofylte arbeidsforhold. Dessuten kunne ikke Gjøse velge bort eller utsette oppgaven. Skaden oppsto plutselig og er ikke en belastningslidelse. Dommen påpeker også at løft av mennesker er forskjellig fra gang til gang. Rettens avgjørelse betyr at når arbeidsrutinene er så nære faregrensen for skade, er arbeidsgiver ansvarlig for risikoen som de ansatte utsettes for. Til Fagbladet fortalte Gjøse at det er viktig endelig å bli trodd. Jeg fatter ikke at det er sant. Men jeg tør ikke å juble før ankefristen er ute, sa hun til Fagbladet like etter at hun fikk dommen. Nytt tilbakeslag Dagny gjorde rett i å holde jubelen tilbake. Forsikringsselskapet anket saken rett før fristen gikk ut. Ny sak er berammet til januar Gjøse må forberede seg på enda en runde i retten. Hun må fortsette med selv å betale behandlinger og medisiner hun er blitt avhengig av etter ulykken. Og selv bære det økonomiske tapet ved at hun er delvis ufør som igjen vil føre til at hun også får en lavere pensjon. Helseskadelig normalarbeidsdag Hvis åtte av ti arbeidstakere i en industribedrift ble ufør før normal pensjonsalder, ville det ført til en svært dyr yrkesskadeforsikring. Da måtte bedriften gjort noe med arbeidsorganiseringen for å forebygge yrkesskader, og dermed spare forsikringsutgifter. Slik er det ikke i helse- og omsorgssektoren, fordi lovene politikerne har vedtatt ikke omfatter belastningslidelser og skader på typiske kvinnearbeidsplasser. Dersom en helsearbeider skulle bli alvorlig skadet i et basketak eller løft, gir det ingen yrkesskadeerstatning. Nesten 90 prosent av alle erstatninger går til menn. Kvinnene taper i rettsvesenet fordi så å si alle skader regnes som en del av normalarbeidsdagen. Men nå lover regjeringen bedring. Politikerne påpeker stadig at det er viktig å forebygge skader og sykdom. De varsler en arbeidsgiverfinansiert yrkesskadeordning med risikoavhengig premie for å stimulere arbeidsgiver til å forebygge. Det gjenstår å se om loven i jubileumsåret 2013 også skal gjelde kvinner. 10 < Fagbladet 3/2013

11 gstad (69), annlegeassistenten nnbind og uten un utmattet, fikk rmer, og konsentraroblemer. I 1981 erigstad fikk godkjent saken som yrkesn fikk avslag hos Nav sentralt. Nylig avslaget. Fagforbundets advokat stevner lagmannsretten. Menn får erstatning Kvinner får ingenting < SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK jobben. Altså en ytre påvirkning. Mens yrker, skulle den negative effekten av å være kvinner muligens oftere skylder på seg sjøl. kvinne bli svakere, at det ville føre til en jevnere fordeling av yrkesskadeerstatning. Feil årsak Men det vil trolig ikke skje, sier Nielsen. Forskning viser at allmennleger er lite oppmerksomme på sammenhengen mellom siktsvekkende at hans team gravde stadig Han innrømmer at funnene var så opp- arbeidsmiljø og sykdom, og minst bevisst på dypere i materialet for å finne en årsak til denne sammenhengen når de møter disse funnene. Men resultatene består: kvinnelige pasienter. Samme diagnose gir menn langt oftere erstatning enn kvinner. En norsk studie av arbeidsrelatert astma bekrefter at arbeidsmiljøet undervurderes av legene, og at det er et spesielt problem i forhold til kvinner. Det er svært viktig at leger journalfører Må tidlig i journalen mulig Ny arbeidsskadelov neste vår Fagforbundet har i årevis arbeidet for at regelverket skal omfatte skader og sykdommer på de kvinnedominerte arbeidsplassene. Nå har regjeringen varslet at belastningslidelser skal omfattes. Det vil si at Nr < For medlemmer i Fagforbundet NY LIVSSITUASJON: Jeg føler meg så synlig i rullestol, det holder å fortelle min historie, sier Jorunn Elin Rørstad. Hun ønsker ikke å vise ansikt på foto. 58 < Fagbladet 6-7/2012 Fagbladet 3/2011 < 9 Ny forskning viser at når helsefagarbeider Ola og Kari skader nøyaktig samme muskel på jobb, får Ola to til tre ganger så ofte yrkesskadeerstatning som Kari. yrkesskader/syk - Tekst: TITTI BRUN Ny lov om Fra før vet vi at menn stikker av med prosent av all yrkesskadeerstatning. Regelverket er basert på skader som oppsto i industrien, og er aldri blitt tilpasset skader som oppstår på typiske kvinnearbeidsplasser. Nå varsler regjeringen endringer i regel - verket. Men ny forskning viser at det ikke holder bare å endre regelverket slik at skader og sykdommer på kvinnedominerte arbeidsplasser kommer med. For diskrimineringen stopper ikke der. Selv når det tas hensyn til næring, alder, utdanning og diagnose, består kjønnsforskjellen; menn får kvinner får ikke, tross dommer i 2013 Omhandler hovedsakelig reglene for rett til erstatning etter ny lov. Systemet med en yrkessykdomsliste videreføres, men med en unntaksregel som innebærer at sykdommer som ikke er oppført på listen, likevel vil kunne godkjennes som yrkessykdom. Et system med mulighet for løpende revisjon av yrkessykdomslisten etableres. Partene i arbeidslivet vil delta i et nytt, fast yrkessykdomsutvalg. samme diagnose. Det er forskningsstiftelsen Fafo som har gjennomført undersøkelsen på oppdrag av Fagforbundet. Dobbel forskjellsbehandling Selv garvede forskere på likestilling og lønn får hakeslepp av forskningsmaterialet. Det er et svært overraskende funn. Vi trodde det meste av kjønnsforskjellene skulle bli borte når vi tok hensyn til alder, utdanning og yrke, men slik er det ikke. Jeg vet ikke om noe samfunnsområde der det å være kvinne har like voldsom negativ effekt. Hvis Illustrasjon: colourbox.com Faktisk ble kvinners yrkessituasjon undersøkt så sent at de ble kronisk syke, mens det i ettertid viste seg at enkle grep, kunne hindret dette, påpeker Nielsen. Ingen endring i sikte Når regelverket inkluderer flere typiske kvinneyrkesskader og -sykdommer, så vil antallet kvinner som får erstatning øke. Problemet er at kjønnsforskjellene vil bestå. Hvis regelverket også omfatter kvinneman ser på kvinner og lønnsforskjeller, fins det ingen tilsvarende diskriminerende resultater, sier forskningskoordinator Roy A. Nielsen i Fafo. Ulik legepraksis Nielsen peker på mulige forklaringer på denne diskrimineringen. Den viktigste er at det er tydelig at leger behandler kvinner og menn forskjellig. Og en annen side av samme sak: Kvinner og menn oppfører seg forskjellig hos legen, som legger grunnlag for å søke yrkesskadeerstatning. Når legen spør en mann hva lidelsen kommer av, svarer mannen kanskje oftere; jeg har det greit hjemme, så da er det noe Jeg vet ikke om noe samfunnsområde der det å være kvinne har like voldsom negativ effekt. ROY A. NIELSEN, FORSKNINGSKORDINATOR yrkesskade, helst ved første undersøkelse, bekrefter advokat Anne-Gry Rønning-Aaby i Fagforbundet. Hun har jobbet med mange yrkesskadesaker for kvinner. Kvinner får avslag p å g r u n n a v r e g e l- verket, og i tillegg blir det henvist til manglende årsakssammenheng. Det er ofte fordi kvinner ikke får journalført mulig yrkesskade på første legebesøk. Det kan føre til tap i retten. Her må leger og arbeidsgivere ta ansvar. I tillegg til at kvinner må bli tydeligere, sier Rønning-Aaby. Kvinner uten sikkerhetsnett arbeidstakere som mister helsa på grunn av tunge eller ensidige belastninger over tid også skal få yrkesskadeerstatning. Liste over godkjente yrkessykdommer skal oppdateres løpende med ny forskning, og det opprettes et fast yrkessykdomsutvalg for å følge den nye ordningen og initiere forskning på sykdommer som særlig rammer kvinner. I tillegg vil det innføres en sikkerhetsventil for yrkessykdommer for å sikre samme rettigheter. Regjeringen skisserer også en ny ordning for yrkesskader. I dag er det to uavhengige ordninger, en i folketrygden og en i forsikringsselskapene. De slås sammen til én. Vedtakene om erstatning skal treffes i en uavhengig enhet i offentlig regi, mens forsikringsselskapene foretar utbetalingene. Regjeringen tar sikte på å legge fram lovforslaget våren Jobben tok helsa < Får lønnsløft etter Adecco-skandalen Side 16 < Renholdere satser p Fagbladet 6-7/2012 < 59 ingen erstatning Side 8 Ny lov om skadeoppgjør i 2014 I 2014 tar regjeringen sikte på å slå sammen loven om yrkesskader/sykdommer (2013) og den varslede loven om skadeoppgjør. Dagens to ordninger: Folketrygdlovens særregler ved yrkesskader (håndhevet av Arbeids- og velferds - etaten) og yrkesskadeforsikringsloven (håndhevet av arbeidsgivers forsikrings - selskap) forenes i én lov. Målet er å samle juridisk og medisinsk spisskompetanse i én uavhengig enhet i offentlig regi, som skal behandle krav om erstatning. Knapt en måned før den nye loven om yrkesskader legges fram, vil ikke statssekretær Norvald Mo bekrefte at den omfatter belastningslidelser. For Fagforbundet er dette avgjørende. Skal vi bli kvitt forskjellsbehandlingen i arbeidslivet, må sikkerhetsnettet også fange opp typiske kvinnearbeidsplasser, sier Jan Davidsen. Fagbladet har gjentatte ganger prøvd å få bekreftet fra Arbeidsdepartementet at belastningslidelser og plutselige løfteskader ikke lenger skal unntas som yrkessykdom. Det har det ikke vært mulig å få et klart svar på. Ingen garanti Statssekretær Norvald Mo sier at regjeringen fore - slår et opplegg for å ta nye sykdommer opp på yrkessykdomslisten basert på vitenskapelige kriterier. Samtidig skal forskning på yrkessykdommer økes, også på sykdommer i yrker dominert av kvinner. Ulike muskel- og skjelettlidelser som fyller de vitenskapelige kriteriene, kan tas opp på yrkessykdomslisten, sier Mo. Det er vel og bra, men det har vært forsket på dette feltet i 30 år, sier Jan Davidsen. Det arbeider over mennesker i bransjer som renhold og helse og omsorg. Vi aksepterer ikke at ansatte i disse tunge yrkene er ekskludert. Fagforbundets ultimatum Mo påpeker at lovforslaget om hvilke skader og sykdommer som skal omfattes, kommer først. Dernest kommer et lovforslag om å forandre dagens organisering av yrkesskadeoppgjør. Regjeringen ønsker å samle Navs regler og yrkesskadeforsikringsloven i en uavhengig enhet i offentlig regi. Davidsens minner om forutsetningen fra Da slo han fast at Fagforbundet bare støtter en omorganisering av yrkesskadeordningen dersom belastningslidelser kommer inn under yrkesskadeloven. Vi lever utmerket med et tosporet løp. Det vi ikke kan leve med, er at ansatte som blir skadet eller syke av jobben, ikke får erstatning, sier forbundslederen. > Fagbladet 3/2013 < 11

12 TEMA: Yrkeskader IKKE for kvinner Godkjent i Danmark I Danmark ville hjelpepleier Dagny Gjøse sannsynligvis sluppet åtte utmattende rettssaker. Både Danmark og Sverige endret for flere år siden reglene for godkjenning av yrkesskader og sykdommer. I Danmark er belastningslidelser på listen over yrkessykdommer. Der har de også greid å lage kriterier for hvilke løfteskader eller andre yrkesskader i helsevesenet som kan utløse erstatning. Kriterier for løfteskade Kriteriene for løfteskader vurderes ut fra pasientens vekt, om pasienten var lam eller selv hjalp til, plasshensyn, tidspress og kroppsstillingen til den som løfter. Over 100 kilo regnes automatisk som ekstrem belastning. Alt tilsier at Dagny Gjøses sak ville blitt anerkjent som en yrkesskade i Danmark. Hun ville sluppet de ydmykende rettssakene. Det var en ekstremt stresset nattevakt, situasjonen som oppsto ble akutt, og Gjøse måtte løfte 130 kilo i en svært vanskelig arbeidsstilling, sier forbundsadvokat Anne- Gry Rønning-Aaby i Fagforbundet. Hun har fulgt Gjøses sak siden starten i TUNGT ARBEID: Helsearbeidere løfter ofte flere tonn i løpet av en arbeidsdag, påpeker advokat Anne-Gry Rønning- Aaby. Løfter tonn I Danmark ville Gjøse sannsynligvis også fått erstatning etter kriteriene for yrkessykdom. Hun har løftet over 20 ryggbelastende personløft daglig i over 25 år. Det danske kravet er tunge løft i minst 8 10 år. Helsefagarbeidere løfter pasienter opp og ned ut og inn av dusj-, toalettog rullestol og sengsituasjoner utallige ganger hver dag. Faktisk løfter, skyver og drar de ofte flere tonn daglig. Ingen stiller spørsmål om en snekker etter mange skadefrie år får en yrkesskade etter en løfteulykke. Han får erstatning. Mens Dagny i helsevesenet ikke får. Alle ser den urettferdigheten. I 2013 må politikerne gjøre noe med dette, mener Rønning- Aaby. Uendelig drøvtygging Et rettferdig regelverk for yrkesskader har kvernet i papirmølla i årevis. Forventningene er store til at ord blir til lov i det nye regelverket som foreslås til våren. Men i en e-post er statssekretær Norvald Mo fortsatt lite forpliktende: Regjeringen vil foreslå et opplegg for å ta nye sykdommer opp på yrkessykdomslisten basert på vitenskapelige kriterier. Det kobles sammen med et opplegg som vil sikre økt forskning på yrkessykdommer, også på sykdommer i yrker dominert av kvinner. Hvis ulike muskel- og skjelettlidelser fyller disse vitenskapelige kriteriene, kan de tas opp på yrkessykdomslisten. Det legges opp til at yrkessykdomslisten suppleres med en «sikkerhetsventil», som innebærer at alle sykdommer som ikke er på listen likevel vil kunne godkjennes som yrkessykdom på visse vilkår og etter en konkret vurdering. «Sikkerhetsventilen» vil også gjelde for muskel- og skjelettlidelser. Regjeringen ønsker å innføre en ny regel som gjelder skader ved personløft. Den sikrer at visse akutte fysiske skader i forbindelse med løft av person kan godkjennes som yrkesskade, selv om det ikke skjer noe unormalt. Hvis en helsearbeider ødelegger ryggen idet hun løfter på en pasient, kan skaden gi rett til erstatning. Det kan den ikke uten videre i dag. Gjennom en arbeidsgiverfinansiert yrkesskadeordning med risikoavhengig premie, stimuleres arbeidsgiver til å motvirke skader og sykdommer på arbeidsplassen. 12 < Fagbladet 3/2013

13 Lang vei mot likestilt lovverk : Første yrkesskadedom. NOU 1976: Foreslår kraftig utvidelse av yrkesskader. Forslaget blir ikke fulgt opp av lovgiver NOU 2004: Arbeidsskadeforsikring foreslår ingen øvrige endringer i hovedregelen. Belastningslidelser er fortsatt unntatt. Fagforbundet/LO forutsetter i høringssvaret at belastningslidelser må inn, og at psykiske lidelser som er arbeidsrelaterte bør vurderes : Behandling av skadeserstatningsloven på Stortinget. NOU 1988: Erstatning og forsikring ved yrkesskade innførte objektivt ansvar ved yrkesskader og obligatorisk forsikringsplikt. Fortsatt unntak for belastningslidelser, psykiske belastninger over tid og «det som anses normalt for arbeidet». 1998: Stortingsrepresentantene Olav Gunnar Ballo, Karin Andersen og Kristin Halvorsen fra SV foreslår å endre folketrygdloven slik at yrkesbetingete slitasje- og belastningslidelser blir side - stilt med øvrige yrkessykdommer. NOU 1999: Kvinners helse i Norge konkluderer med at bestemmelsene er kjønnsskjeve fordi belastningslidelser og psykiske lidelser er unntatt. Henviser til svensk ordning, som omfatter belastningslidelser Mars 2007: Fagforbundet og Norsk sykepleierforbund leverer et felles skriv i møte med daværende arbeidsog inkluderingsminister Bjarne Haakon Hansen om skjevhetene i regelverket. NOU 2008: Yrkessykdommer foreslår at løft av pasient skal omfattes, at yrkessykdomslisten utvides og å inkludere en sikkerhetsventil for lidelser som ikke står på listen. Foreslår å opprette en arbeidsskade nemnd. LO/Fagforbundet er positive til endring, men opprettholder sitt krav om at belastningslidelser må inn og at reglene må tilpasses dagens arbeidsliv. Revidert statsbudsjett 2012 påpeker at det er «klare svakheter i dagens system og ikke lenger tidsmessig», og varsler en yrkesskadereform. Sommer 2012: FAFO-rapporten: Yrkesskade mest for menn : Statens arbeidsmiljøinstitutt sier at det ikke fins gode nok kriterier for å vurdere belastningslidelser. NOU 1999:13 stilles i bero Vår 2013: Ny lov om yrkesskader. 2014: Ny lov om organiseringen av yrkesskadeoppgjør. Fagbladet 3/2013 < 13

14 Bare ett år etter at han inntok direktørstolen, har Per Skaugen Bleikelia vunnet de ansattes hjerter. Nå har han fått Fagforbundets arbeidsgiverpris. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANITA ARNTZEN Vant pris og de ansattes hjerter Hei, Per! Hei, hvordan går det? Per Skaugen Bleikelia er på sin faste runde gjennom korridorene på Ringerike sykehus, slik han er hver eneste dag, lørdag og søndag inklusive. Her deler direktøren daglig ut brede smil, glade hilsener og faste håndtrykk, her låner han øre til de ansattes utfordringer i sykehushverdagen. Og her snapper han opp stemninger og situasjoner, og kommer tett på hver og en av de drøyt 900 ansatte som alle er på fornavn med sjefen. Da Per Skaugen Bleikelia begynte i direktørjobben i januar i fjor, ble han møtt av oppgitte og omstillingstrøtte ansatte. Ett år seinere er stemningen en annen: «Han fikk snudd det negative til det positive. Han vekket til live lagånden og fellesskapsfølelsen,» skriver Fagforbundet Vestre Viken i sitt nominasjonsbrev til årets arbeidsgiverpris som han fikk på sykehuskonferansen i Bodø 20. februar. Renholder i front I sin begrunnelse for å gi prisen til Skaugen Bleikelia, peker juryen blant annet på hans evne til å trekke alle medarbeidere med. Noe som også er tydelig der vi følger i hælene på direktøren rundt i sykehuset. Så fint det blir, sier han idet vi passerer renholder Jane Moseeg som er i full sving med renholdstralla i første etasje. For meg som leder er det viktig å kunne møte renholderne, si til dem at de bidrar til å hindre sykehusinfeksjoner, at de har betydning for hele sykehuset. Når folk kommer hit, kan jo renholderen være den første ansatte de møter. Derfor er det viktig at vi har blide og fornøyde renholdere, sier direktøren som blant annet tok penger fra «egen» pott for å kunne finansiere videreutdanning til fagbrev for renholdere som ønsket det. Kokken skaper helse Gode medarbeidere i front sørger for at sykehuset er rent, at maten kommer når den skal, at sengene er rene og at det er varmt i huset, sier Per Skaugen Bleikelia mens han nikker, hilser og smiler til høyre og venstre gjennom korridorene. På kjøkkenet i fjerde etasje har Ruth Lindahl så vidt rukket å trekke pusten etter at dagens lunsj er servert til pasientene på kreftavdelingen.. Her gjør de en fabelaktig jobb, sier sykehusdirektøren. Mat er kjempeviktig for pasientene, og mange av pasientene som kontakter meg, skryter av maten her. Stoler på de ansatte Tillit er sterkt undervurdert som ledelsesfilosofi, mener Per Skaugen Bleikelia. Jeg stoler på folk og de vurderingene de gjør. Her skal ingen ha dårlig samvittighet for å innkalle ekstramannskaper av hensyn til budsjettet. Budsjettet er mitt problem, ikke de ansattes. Jeg ser ingen som misbruker tilliten og innkaller ekstramannskap uten at det er nødvendig. Under jorda Det er imponerende hva som skjer under bakkenivå i et sykehus, sier sykehusdirektøren på vei ned i sykehusets underetasje. Her hadde han for øvrig selv ekstrajobb som ambulansesjåfør i studietida. Jeg stikker ofte innom her om kvelden, for da lukter det ofte så godt av kakene inne hos dem som jobber på ambulansene, ler han. Og jeg lærer mye av å snakke med dem som henter pasientene. Lenger borte i korridoren roper direktøren plutselig til: Kom hit et sekund, gutter, sier han og trekker i 14 < Fagbladet 3/2013

15 ÅRETS ARBEIDSGIVER Prisen på kroner deles ut av Fagforbundet hvert år. Direktør Per Skaugen Bleikelia ved Ringerike sykehus får prisen for 2012 for en rekke tiltak: Avtale om helsefagarbeidere i sykehus, flere helsesekretærer til å avlaste leger og sykepleiere, og for å ha skapt lagånd og fellesskapsfølelse på sykehuset. Han donerer mesteparten av prispengene til innkjøp av et håndholdt ultralydapparat til bruk på sykehusets akuttavdeling. Tidligere prisvinnere er Barneklinikken i Helse Bergen og Sykehuset i Vestfold. PRISUTDELING: Per Skaugen Bleikelia fikk overrakt Fagforbundets arbeidsgiverpris av nestleder Geir Mosti. «Jeg stoler på folk og de vurderingene de gjør.» jakke ermet til teknikerne Svein Kristiansen og Robert Halvorsen. Disse to er et godt eksempel på hvor viktige teknikerne er i sykehuset. Takket være at de stilte opp og reparerte utstyr i frihelga si, kunne alle operasjoner gå som planlagt på mandag. Livet som lederskole Per Skaugen Bleikelia kom til direktørjobben på Ringe - rike fra Helse- og omsorgsdepartementet. Tidligere har han vært avdelingsleder ved Politihøgskolen og viseadministrerende direktør ved Radiumhospitalet. Men den viktigste utdanningen har han fått gjennom livets skole, som han sier. Alvorlig sykdom og åtte måneder i rullestol har preget sykehusdirektøren for livet. Erfaringene som pasient har forandret meg. En opplevelse som sitter i ryggmargen, er da jeg ble klappet på hodet av en sikkert velmenende dame i svømmehallen som spurte om jeg hadde hatt det moro i dag. Ingen prioritering Prisen som årets arbeidsgiver tar han som en bekreftelse på at han er på rett spor, og en inspirasjon til videre arbeid med de ansatte i sentrum. Alt vettet sitter hos de ansatte. Min jobb er å systematisere, og så må vi sammen bli enige om hvilken vei vi skal gå. Du kan lede og styre så mye du vil det hjelper ikke om du ikke får de ansatte med slik at skuta går framover. Hvordan klarer du å prioritere å være så mye ute blant de ansatte i en travel hverdag? Jeg trenger ikke å prioritere. Det er en selvfølge. Alle ledere har tid til det hvis de vil. Fagbladet 3/2013 < 15

16 OVERTAS 2. APRIL Eldreomsorg på ANBUD I EKSPRESSFART Ammerudlunden sykehjem: Unicare Omsorg vant 450 millioner kroner. Ni sykehjem går fortløpende ut på anbud i Oslo. Aldri har så mange kontrakter rullet ut i norsk eldreomsorg på så kort tid. Tekst og foto: OLA TØMMERÅS Unicare omsorg overtar driften av Ammerudlunden sykehjem 2. april. Ammerudlunden har vært drevet i kommunal regi siden Adecco-skandalen for to år siden. Deretter følger Manglerudhjemmet og Uranienborghjemmet som ble lagt ut på anbud i vinter. Rødtvet sykehjem og Tåsenhjemmet er vedtatt konkurranseutsatt og blir lagt ut i disse dager. I løpet av neste år skal ytterligere fire sykehjem ut på anbud. Hvilke er fortsatt ikke avgjort. I løpet av 2013 vil antall sykehjem med kommunal drift i Oslo være i mindretall. I Sykehjem på konkurranse Fra 1997 til 2012 var det 47 anbudsrunder på sykehjem i til sammen 15 kommuner i Norge. 38 kontrakter ble vunnet av kommersielle driftere. 11 forskjellige selskaper vant kontraktene. Etter salg og omstruktureringer, var det i 2012 fem aktører igjen. Ett av disse, Adecco, er på vei helt ut av markedet etter skandalene ved Ammerudlunden i løpet av neste år kan 20 sykehjem være kommersielt drevet i hovedstaden. Et sjokk På Manglerudhjemmet er det et halvt år siden de ansatte ble innkalt til allmøte. Få visste hvilken sak ledelsen hadde på møteplanen; arbeidsplassen deres skulle konkurranseutsettes. Vi fikk beskjeden slengt rett i trynet. Det var et sjokk, sier plasstillitsvalgt Urd Bjerk. Hun og de andre tillitsvalgte ble informert to timer før møtet. Vi visste at fire sykehjem skulle tas ut for konkurranseutsetting, men hadde ikke trodd at Manglerud ville være blant dem. Vi er et spesialhjem for demente. Det er en kompetanse vi skulle tro kommunen ville beholdt, men det ville de altså ikke. I likhet med staben på Uranienborghjemmet, så har Manglerudhjemmets ansatte ventet seks måneder på å få vite hvem som skal bli deres arbeidsgiver og hva som vil bli deres framtidige betingelser. Det skaper mye uro og usikkerhet. Vi mister vår offentlige pensjonsordning, vi vet at den framtidige drifter må ha profitt som igjen legger press på lønn og personale. Det er vanskelig å holde humøret oppe på jobb, sier Bjerk. Mister ansatte For noen lønner det seg å gå av med pensjon nå, selv om de gjerne vil jobbe lenger. Andre søker seg over til sykehjem som fort - satt er offentlig drevet, mens enkelte slutter i helsevesenet. At man mister ansatte kan < SKAL PÅ ANBUD Rødtvet sykehjem: Byråden har avgjort at sykehjemmet SKAL PÅ ANBUD Tåsenhjemmet: Byråden har avgjort at sykehjemmet 16 < Fagbladet 3/2013

17 UTE PÅ ANBUD kontrakten med en verdi mellom 350 og Manglerudhjemmet: Anbudsvinner overtar 3. juni. Kontraktens verdi er millioner kroner. Vi måler kvaliteten Oslo har ikke evaluert effekt og konsekvenser ved å sette sykehjem ut på anbud. Men byråd for eldre, Aud Kvalbein, understreker at kvaliteten måles fortløpende. Sykehjemsetatens fagforening stiller spørsmål ved at milliardkontrakter anbudsutsettes i sterkt økende omfang uten at konse kvenser og effekt blir målt. Vi har ingen egen omfattende evaluering, men vi har et eget system for måling av kvalitet ved alle sykehjemmene våre. Dette systemet består av revisjonsbesøk, innrapporter - inger av kvalitetsindikatorer, brukerundersøkelser og analyse av ansatteundersøkelser, sier Kvalbein. Hun legger til at tilbyderne konkurrerer om både kvalitet og pris i anbudsprosessene. Sykehjemsetaten vekter kvalitet med 60 prosent og pris med 40 prosent ved valg av leverandør, opplyser hun. Når det gjelder forslaget fra blant annet SV om å kreve pensjonsavtaler for de ansatte til - svarende dem de har når kommersielle aktører overtar, svarer Kvalbein: Byrådet vurderer ikke å stille krav om offentlige pensjonsvilkår ved anskaffelse av drift ved konkurranseutsatte sykehjem. skal ut på anbud. UTE PÅ ANBUD Foto: Per Flakstad skal ut på anbud. Uranienborghjemmet: Anbudsvinner overtar 3. juni. Kontraktens verdi er millioner kroner. Fagbladet 3/2013 < 17

18 Konkurrerer om eldreomsorgen Etter oppkjøp og omstruktureringer er det hovedsakelig fire kommersielle aktører på markedet. UROLIG TID: Jobben gjøres, men ansatte er urolige. Tillitsvalgt Urd Bjerk, sykepleier Slavica Doric og pleierassistent Hanif Javed på Manglerudhjemmet er på anbud. bøtes på ved å ta inn rimelig arbeidskraft fra utlandet, men er det virkelig slik man ønsker å drive? Jeg vet ikke helt om politikerne forstår hva de holder på med, sier Bjerk. Milliarder uten evaluering Besparelsen er minimal. Forskjellen mellom tilbudet fra det kommunale foretaket Oslo Omsorg og Unicare Omsorg på Ammerud - lunden sykehjem er på knappe kroner, men da tilbød anbudsvinneren tre flere årsverk enn Oslo Omsorg KF. Byråd for eldre i Oslo, Aud Kvalbein, legger vekt på at besparelser ikke er drivkraften, men forbedring av kvalitet. Nestleder i Sykehjemsetatens fagforening i Fagforbundet Oslo, Per Egil Johansen, stiller seg undrende til hvordan denne kvaliteten er målt. Han har fulgt de ansatte tett i både anbudsprosesser og i opprydning etter private aktører. Byrådet bruker milliarder av våre Ydmyke når vi overtar Vi er ydmyke i forhold til Ammerudlunden sykehjems historie. Vi ønsker en myk overgang og et godt samarbeid med de ansatte, sier administrerende direktør Anne Bråthen i Unicare Omsorg. Selskapet driver fra før St. Hanshaugen sykehjem og hjemmetjenester i Oslo. De overtok driften etter at Carema trakk seg ut i fjor. skattepenger på kommersielle selskaper ut ifra en oppfatning om at det skal gi økt kvalitet, samtidig som det ikke fins noen evaluering av konkurranseutsettingen, sier han. Når NHO Service hevder at det uteluk - kende er positive erfaringer fra konkurranse - utsatte sykehjem, så beskriver de en annen virkelighet enn den fagforeningen opplever. Politikerne må komme seg ut av byrådskontorene. Og de må gjennomføre en grundig og reell evaluering av konsekvensene av at sykehjemmene settes ut på anbud, oppfordrer Per Egil Johansen. Fagforbundets beregninger for Ammerud - lunden sykehjem viser at en kommersiell drifter sparer mellom fem og sju millioner kroner årlig på å overføre de ansatte til privat pensjonsavtale. Det er langt mer enn forskjellen i tilbudene fra anbudsvinner og kommunens eget foretak. Carema ga opp etter underskudd og tap i anbudsrunder. Markedsbiten gikk nok tregere enn forventet for Carema, sier Bråthen, men mener de har et mer solid utgangspunkt nå. Med flere sykehjem og større omsetning, så blir det lettere og tryggere å drive, påpeker hun. Aleris Omsorg AS Kom inn på det norske eldreomsorgsmarkedet i 2005, etter oppkjøp av virksomheten til ISS Health og CarePartner. Morselskapet ble solgt for fire milliarder til investeringsselskapet Investor i Er eid av den svenske Wallenbergfamilien. Drifter fem sykehjem i Oslo, Bergen og Stavanger. Attendo Norge AS Tidligere Partena Care. Selskapet kjøpte i 2004 Capio Omsorg, som da hadde kontrakt på drift av tre sykehjem i Norge. Driver i dag fire sykehjem i Oslo, Bærum og Tønsberg, i tillegg til hjemmetjenester i ni bydeler i Oslo. Eies av Attendo Care AB, som er Nordens største selskap innen eldreomsorg. Ble kjøpt opp av Bridgepoint i 2005 og videresolgt til IK Investment Partners i Norlandia Care AS Etablert i 1997, og hadde per 2012 vunnet 11 anbudsrunder. Driver i dag fire sykehjem i Norge og ti i Sverige. Eies av hotellkongene brødrene Adolfsen og siden 2012 av barnehagegründerne Even Carlsen og Ben Harald Eidissen, med 25 prosent hver. Unicare Omsorg AS Vant anbudsrunden for drift av Ammerudlunden sykehjem, som selskapet overtar 2. april. Driver fra før St. Hanshaugen sykehjem og hjemmetjeneste i 11 bydeler i Oslo. Overtok virksomheten da svenske Carema Värd och Omsorg overførte virksomheten i Norge til Unicare Helse AS for et år siden. Eies av Una Aas og Tom Erik Tidemann- Andersen, gjennom selskapene Una A AS og Toti Holding AS. Kilder. For Velferdsstaten, Brønnøysundregistrene, Proff Forvaltning 18 < Fagbladet 3/2013

19 Spar opp til 25 % - på popuære modeller til arbeid og fritid! Azur Lilla Lime Sort Rød - Når du er med på moten Vattert damejakke i myk nylonkvalitet med kanalsydd fyll. Denne modellen er designet i et moteriktig look og sitter perfekt. Modell Formsydd damejakke. Str. S - 3XL Fritt valg kr. 399,- 2 stk. kun kr. 700,- Modell Monaco Dame-/herresandal med borrelåslukking Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sort og hvit Størrelse: Fritt valg kr. 329,- 2 par kun kr. 500,- Stretch Sport - Sporty og funksjonell Fritt valg kr. 369,-/399,- 2 par kun kr. 700,- Fritt valg kr. 449,- 2 par kun kr. 800,- Topp modell - med ekstra myke såler Modell Paris Damesandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen. Kvalitet: Skinn med innersåle av ekte skinn Farge: Sort - Hvit - Blå/grå Størrelse: Modell Dame knickers med strikk i livet og regu-lerbare stropper i livet og ved kneet. Størrelse XS/36-4XL/50 Modell Damebukse med strikk og regulerbare stropper i livet og ved ankelen. Størrelse: XS/36-4XL/50 Modell Verona Dame sportssko med elastisk snøring med stropper. Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sort og Hvit Størrelse: Fritt valg kr. 329,- 2 par kun kr. 500,- Miks som du vil! - Du kan fritt velge mellom alle varene på siden, og får selvfølgelig rabatt på alt - bare du bestiller minimum 2 deler. Tilbudet gjelder til og du har full bytte- og returrett i 30 dager. Bestill på eller - hvor du kan se hele kolleksjonen med klær og fottøy - til arbeid og fritid! Praxis Sjøtun Næringspark 6899 Balestrand

20 Portrettet Tekst: SIDSEL HJELME Foto: OLE MORTEN MELGÅRD Han tar tøffe konflikter og taler makta midt imot uten å blunke. Men sitt livs tøffeste tale holdt Ole Roger Berg i sin sønns begravelse. Frontkjemperen Ole Roger Berg Alder: 58 år Familie: Gift med Gunn-Therese Thalseth. Til sammen har de fire gjenlevende barn og seks barnebarn. Yrke: Bussjåfør og Leder for Bussog Sporveisbetjeningens forening i Trondheim. Aktuell: Ustoppelig i kampen for faglige rettigheter når busselskapene fusjonerer og privatiserer. Noen må ta fighten, sier Ole Roger Berg. «Noen» er svært ofte ham selv. Han kan trygt kalles en fagforeningskjempe. Ikke bare fordi han måler nesten to meter på strømpelesten, men fordi han i en mannsalder har frontet trønderhovedstadens bussjåfører i kampen mot ustanselige anbudsrunder, privatiseringstrusler og fusjoner. Det er en kamp hele tida, sier han så lavt at vi må ake oss framover til vi sitter ytterst på stolkanten for å høre hva han sier. I offentligheten derimot, bærer stemmen dit den må. Bare et image, ifølge ham selv: Jeg føler noen ganger at jeg framstår litt for sint og hard. Men jeg følger bare Fantomets jungellov, og er hard mot de harde. Noen ganger er det nødvendig å bruke harde virkemidler for å trenge gjennom hos politikere og arbeidsgivere. Når jeg vet jeg har full backing fra med - lemmene og at det jeg slåss for er viktig for folk, så tåler jeg det meste. Men egentlig er jeg beskjeden og konfliktsky. At eldstesønnen i familien Berg på Byåsen skulle bli bussjåfør inngikk verken i hans egne eller farens drømmer. Når man «hadde lett for det» i Trondheim, var det helst sivilingeniørstudier som gjaldt. Slik også for unge Ole Roger. I hvert fall nesten. Jeg begynte på skipsteknisk avdeling på NTH, men det var rett og slett feil studium. Ikke passa jeg inn i miljøet, og i tillegg skjønte jeg raskt at jeg ikke var så god i matte som jeg hadde trodd, så jeg slutta etter kort tid. Ble foreldrene dine skuffa? Nei, det var ikke noe press. Og dessuten tok jeg jo utdanning etter hvert. Jeg tok fagbrev som bussjåfør. Da han etter militærtjenesten gikk innom Trondheim kommunale busselskap for å forhøre seg om jobbmuligheter, fikk han bare spørsmålet «Når kan du begynne?» Og han hadde knapt blitt varm i bussetet før han ble engasjert i fagforeningsarbeid. Det var mye action på den tida. Konfrontasjoner, krangling og årsmøter som varte hele natta. Som frontfigur for bussjåførene har han stått støtt i mange stormer, den kraftigste under streiken i Det var et sinnssykt kjør som toppet seg da arbeidsgiver sendte brev med bud hjem til alle medlemmene våre om at de ikke hadde jobb hvis de ikke møtte på jobb neste morgen. Det var ei nervepirrende natt. Neste morgen var det bare en håndfull av sjåførene som gikk inn porten og på jobb. Det store flertallet backet fagforeningen og Ole Roger Bergs strategi som var å fortsette streiken. Streiken gikk helt til Høyesterett der buss- 20 < Fagbladet 3/2013

Gjøse ble skadet i løpet av

Gjøse ble skadet i løpet av Forsideillustrasjon: Knut Erik Hermansen < SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON jøseer livsvarig ufør etter en løfteykkepå jobb. Men hun får ingen yrkesskadeerstat - ning. Staten mener det er en skade hun

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om hele, faste stillinger - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hele faste stillinger Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

VEIEN MOT YRKESSKADEERSTATNING. Advokat Anne-Gry Rønning-Aaby Fagforbundet

VEIEN MOT YRKESSKADEERSTATNING. Advokat Anne-Gry Rønning-Aaby Fagforbundet VEIEN MOT YRKESSKADEERSTATNING Advokat Anne-Gry Rønning-Aaby Fagforbundet Innledning Brannmenn og kreft Formålet med ys dekning Regelverket og vilkårene for yrkesskade Status forskning/norske arbeidsmedisinske

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom)

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Kurs om yrkesskader og yrkessykdommer Norsk Trygdemedisinsk Forening Trondheim 5.-6.11.2009 Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM SARPSBORG Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Skadet på jobb? Syk av jobben?

Skadet på jobb? Syk av jobben? Skadet på jobb? Syk av jobben? SKADET PÅ JOBB? SYK AV JOBBEN? FOTO: ERIK M. SUNDT Denne brosjyren gir en kort innføring i hvilke rettigheter du har og hvordan du skal forholde deg hvis du blir skadet i

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no Fakta og myter om helsearbeiderfaget Helsefagarbeideren har varierte arbeidsoppgaver, og en god startlønn sammenliknet med andre med fagutdanning fra videregående skole. Noen myter om faget henger likevel

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om privatisering - lærerveiledning K O M M U N E V A L G E T 2 0 1 1 FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Privatisering Velkommen til et kort kurs som tar for seg konkurranseutsetting

Detaljer

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak.

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak. Retningsvalget Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Gerd Kristiansen. FOTO: Bjørn A. Grimstad, LO-Aktuelt Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Hvordan virker gradert sykmelding?

Hvordan virker gradert sykmelding? Hvordan virker gradert sykmelding? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Sykefravær i Norge På en typisk arbeidsdag er omtrent

Detaljer

Arbeidsløs etter anbudskarusell

Arbeidsløs etter anbudskarusell Arbeidsløs etter anbudskarusell Første gang kommunen satte jobbene deres ut på anbud, ble alle ansatte ivaretatt. I andre anbudsrunde fikk de klare seg som best de kunne. Nå står flere av dem uten arbeid.

Detaljer

ARBEIDSPLASS I UBALANSE?

ARBEIDSPLASS I UBALANSE? ARBEIDSPLASS I UBALANSE? Har du innflytelse over hvordan jobben skal gjøres? Blir arbeidet tilrettelagt ved sykdom? Hvem går du til for å ta opp problemer på jobben? Hvis ansatte har for liten innflytelse,

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU)

HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU) Postboks 516 4004 Stavanger Stavanger 08.07.04 HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU) Kvinnegruppa Ottar har gått gjennom NOU 2004:5 utfra en vurdering av kvinners situasjon i forhold

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM FREDRIKSTAD Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

Ansatt i Sirdal kommune: HVA GJØR DU HVIS DU BLIR SYK? Se Intranett/personal

Ansatt i Sirdal kommune: HVA GJØR DU HVIS DU BLIR SYK? Se Intranett/personal Ansatt i Sirdal kommune: HVA GJØR DU HVIS DU BLIR SYK? Hva gjør du hvis du blir syk? Meld fra til arbeidsplassen første dag! Så tidlig som mulig første dag du er syk eller må være borte på grunn av barns

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om velferden Det er direkte urimelig når tilhengerne av privatisering hevder at vi i NTL bare tenker på våre egne interesser

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S

Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S jobber kun med yrkesskader, yrkessykdom og trafikkskader og har mer enn 20 års erfaring på området.

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Ole Roger Berg, leder i Buss- og Sporveisbetjeningens Forening, Trondheim Bakgrunn: BSF, Team Trafikk, Nettbuss, NSB 1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Starter i 1989 da det blir klart

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Stiftelseserklæring.

Stiftelseserklæring. 1 Stiftelseserklæring. I dag, 28.februar 2008, ble Fagforbundet Trondheim stiftet. Fire fagforeninger går sammen til en. De fire er Trondhjem kommunale tjenestemenns Forening, som ble stiftet i 1918, Trondhjem

Detaljer

Sykefravær blant gravide

Sykefravær blant gravide Sykefravær blant gravide Av: Sigrid Myklebø og Ola Thune Sammendrag Kvinner har høyere sykefravær enn menn i alle aldersgrupper fra 20 til 69 år, og spesielt i aldersgruppa 25 39 år. Sykefravær under svangerskap

Detaljer

NOU 2004:3 ARBEIDSSKADEFORSIKRING - HØRING

NOU 2004:3 ARBEIDSSKADEFORSIKRING - HØRING LO Folkets Hus HER Deres ref: Sak / arkiv: Dato: 04/01013-002 665.21 13.05.2004 Saksbehandler: Are Solli NOU 2004:3 ARBEIDSSKADEFORSIKRING - HØRING EL & IT forbundet har mottatt ovennevnte høring med tilhørende

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

SKADEMELDING. YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte. Full stilling Deltid - angi i %:

SKADEMELDING. YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte. Full stilling Deltid - angi i %: Opplysninger om arbeidsgiver: Arbeidsgiver: Opplysninger om skadelidte: Postboks 5364 Majorstua, 0304 Oslo SKADEMELDING YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte Arbeidssted: Navn: Privat adresse:

Detaljer

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Hvordan møter fagbevegelsen stormen? 1 Forsvant feminismen i LO med Gerd Liv Valla? 2 FO-KONGRESSEN: Ifølge prinsipprogrammet er FO en feministisk organisasjon. Hvor

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er tillitsvalgt Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved Norsk stein Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempler på NAV-tiltak for bedre tilrettelegging

Detaljer

LOs nestleder Tor-Arne Solbakken. Midlertidig tilsetting i arbeidslivet

LOs nestleder Tor-Arne Solbakken. Midlertidig tilsetting i arbeidslivet LOs nestleder Tor-Arne Solbakken Midlertidig tilsetting i arbeidslivet Dette sier TML om bruk av midlertidige tilsatte Arbeidstaker skal ansettes fast. Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås:

Detaljer

Døgnet har mange timer. Året har mange dage

Døgnet har mange timer. Året har mange dage FELLESORGANISASJONEN Døgnet har mange timer. Året har mange dage Arbeidstidsordninger i helse og omsorgssektoren. Kan Brukernes behov, arbeidstakernes rettigheter og arbeidsgivers krav forenes? Bergen

Detaljer

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen

Detaljer

Yrkesskade. 10. februar 2014. Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig

Yrkesskade. 10. februar 2014. Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig Yrkesskade 10. februar 2014 Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig Yrkesskade Disposisjon: Hvorfor viktig å konstatere yrkesskade? Hva er en yrkesskade? Årsakssammenheng Hvilke ytelser kan skadelidte

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Yrkesskadedekning. Dagens situasjon:

Yrkesskadedekning. Dagens situasjon: Yrkesskadedekning Dagens situasjon: Rettigheter i: Folketrygdlovens kapittel 13 Menerstatning Gratis medisinsk behandling/medikamenter Særregler ved beregning av uførepensjon Lov om yrkesskadeforsikring

Detaljer

Norsk arbeidsliv 2011

Norsk arbeidsliv 2011 Norsk arbeidsliv 2011 Stabilt, men skyer i horisonten Ann Cecilie Bergene Arild H. Steen Basert på: En årlig undersøkelse blant arbeidstakere Tidsrekker Forskning Nasjonal statistikk Internasjonale databaser

Detaljer

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT FAGBEVEGELSEN OG KOMMUNEVALGET 2011 - BRUK STEMMERETTEN! FREDRIKSTAD STEM RØD GRØNT FREDRIKSTAD Prosjekt Rød - grønt Fredrikstad 2011 - Prosjektet skal samle, engasjere og styrke den lokale fagbeveglsen

Detaljer

Næringslivets Hus, 3. februar 2014. Arbeid på resepten. Joakim Lystad, arbeids- og velferdsdirektør

Næringslivets Hus, 3. februar 2014. Arbeid på resepten. Joakim Lystad, arbeids- og velferdsdirektør Næringslivets Hus, 3. februar 2014 Arbeid på resepten Joakim Lystad, arbeids- og velferdsdirektør Innhold 1. Endelig mandag (grasrotkommentar) 2. Hva er NAV? 3. Utfordringer i lys av perspektivmeldingen

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE I E E T IKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅ D E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPL E REFLEKSJON REFLEKSJON T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE E I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e i e e t ikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk Rå d e t for sykepleieetikk Rådet for sykepl e REFLEKSJON REFLEKSJON t for sykepleieetikk Rådet for sykeple e i e e tikk Rådet for sykepleieetikk

Detaljer

Mulighetene og begrensningene i arbeidsmiljøloven. Siv Karin Kjøllmoen Rådgiver, arbeidstid/heltid Fagforbundet

Mulighetene og begrensningene i arbeidsmiljøloven. Siv Karin Kjøllmoen Rådgiver, arbeidstid/heltid Fagforbundet Mulighetene og begrensningene i arbeidsmiljøloven Siv Karin Kjøllmoen Rådgiver, arbeidstid/heltid Fagforbundet Kort om fagforbundet 330 000 medlemmer Fagforbundet organiserer arbeidstakere i kommunale,

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

Sørafrikanerne sin frihet var aldri til salgs for Nelson Mandela.

Sørafrikanerne sin frihet var aldri til salgs for Nelson Mandela. 1 Gerd Kristiansen: 1. mai på Youngstorget Kamerater! Venner! 4 6 6 6 4. Dette fangenummeret var Nelson Mandela sin identitet gjennom 27 år på Robben Island! Gang på gang fikk han sjansen til å slippe

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Pengespill på Internett

Pengespill på Internett Randi Skjerve Marianne Hansen Pengespill på Internett har du kontroll? Jonas, 19 år: «Jeg ser på meg selv som en god pokerspiller. Bedre enn de fleste, faktisk. Jeg vet hva som skal til for å vinne. Det

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Ulike måter å tenke på Rett til arbeid eller rett til verdig liv hvis ikke det er mulig (arbeid eller

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto SØSKEN SJALUSI SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto Slik takler du søskensjalusi Søskensjalusi takler du best ved å vise at du aksepterer barnas følelser selv om

Detaljer

RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING. Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING. Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 Rapporten bygger på resultater fra spørreskjema som pasienter på ARR opphold

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Møte med fastlegene - NAV Sarpsborg 11. april 2016. NAV har økt innsatsen for sykmeldte i en tidlig fase

Møte med fastlegene - NAV Sarpsborg 11. april 2016. NAV har økt innsatsen for sykmeldte i en tidlig fase Møte med fastlegene - NAV Sarpsborg 11. april 2016 NAV har økt innsatsen for sykmeldte i en tidlig fase Agenda Presentasjon Om NAV v/nav-leder Jon Stanley Fredriksen Aktivitetskravet ved 8 uker v/avdelingsdirektør

Detaljer

Det motsatte a. DnB NOR er på besøk.

Det motsatte a. DnB NOR er på besøk. Det motsatte a Ulf Lund Halvorsen er sykmeldt fra jobben i DnB NOR. Nå jobber han for Kirkens Bymisjon, blant annet i brukthandelen de driver i Tønsberg. Senior HRrådgiver Titti Røneid i DnB NOR er på

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1956-2-SIG 200806007-/BHT 12.03.2009

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1956-2-SIG 200806007-/BHT 12.03.2009 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Simen Fremmergård Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1956-2-SIG 200806007-/BHT 12.03.2009 HØRINGSUTTALELSE - FORSLAG TIL NY FREMTIDIG ARBEIDSSKADEFORSIKRING

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

I gang med igang. Jeg har blitt motivert til å. med arbeidsgivere og søke jobber

I gang med igang. Jeg har blitt motivert til å. med arbeidsgivere og søke jobber På den mørkeste tiden i nord, ser Joakim Lauritsen (18) endelig lyst på fremtiden. TEKST: LINE SCHEISTRØEN line.scheistroen@lomedia.no FOTO: LARS ÅKE ANDERSEN EndElig i jobb: joakim lauritsen (18) hadde

Detaljer

Uførepensjon og AFP - en refleksjon. Knut Dyre Haug

Uførepensjon og AFP - en refleksjon. Knut Dyre Haug Uførepensjon og AFP - en refleksjon Knut Dyre Haug AFP og UP -? Litt rar problemstilling? AFP er ikke alene i ledelsens makt, slik en beslutning om UP er Allikevel: bedriftene har en begrenset mengde penger

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer