Hjem- skoleveileder. Informasjon, prosedyrer og retningslinjer. Hjem- skole veileder s. 1

Transkript

1 Hjem- skoleveileder Informasjon, prosedyrer og retningslinjer Hjem- skole veileder s. 1

2 Forord Foresatte er opptatt av at barna deres trives, lærer og utvikler seg, og alle foresatte, uansett bakgrunn og utdanning, har en sentral rolle i barnas læring og utvikling. De holdningene foresatte formidler til sine barn om skole og læring, har en avgjørende betydning for barnas motivasjon og læringsutbytte. Det er skolen som har det faglige og pedagogiske ansvaret for elevens læring. Skolen skal sørge for at eleven utvikler sosial, kulturell og etisk kompetanse. Samarbeid mellom hjem og skole skal sikre at eleven får realisert sine muligheter for læring og utvikling gjennom å bli anerkjent og oppleve tilhørighet, mestring og trygghet både i hjemmet og på skolen. Dette målet kan lettest nås gjennom et likeverdig samarbeid bygget på gjensidig respekt og anerkjennelse. Samarbeidet mellom hjemmet og skolen er et gjensidig ansvar, men skolen skal ta initiativ til og legge til rette for samarbeidet. Hjem og skole har gjensidige rettigheter og plikter. Et godt samspill mellom hjem og skole forutsetter at begge partene kommuniserer tydelig slik at skolens og de foresattes forventninger blir avklart og det ikke oppstår misforståelser. Det er skolens oppgave å gi de foresatte informasjon om skolens mål og planer, slik at de kan være reelle medspillere. Gjensidige forventninger, ansvar og muligheter må avklares. Det er viktig at dette skjer i dialog, og denne veilederen er ment som hjelp i dette arbeidet. I juni 2007 fattet bystyret vedtaket om visjonen Norges beste skole en skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske. I september 2008 ble handlingsplanen for Norges beste skole vedtatt. Hjem/skole samarbeidet er et av de prioriterte områdene i denne. Å lage en veileder med et årshjul for hjem/skole-samarbeid er ett av tiltakene. Skolene har hittil hatt ulike systemer og rutiner for hjem-/skole-samarbeid. Det er behov for en mer ensartet praksis, slik at alle foresatte og elever skal kunne oppleve godt samarbeid med omfattende elev- og foreldremedvirkning og et aktivt samarbeid mellom hjem og skole på veien mot visjonen hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske. Hensikten med veilederen er at alle foresatte og elever i Drammen skal kjenne minstenormen for praksis ved den enkelte skolen. Samarbeidet hjem/skole skal være forutsigbart og være av høy kvalitet. Det er opp til den enkelte skole å utvide eller gjøre sin praksis og rutiner mer omfattende. Veilederen skal også være til hjelp for pedagoger i Drammen. Hjem- skole veileder s. 2

3 Veilederen er bygget på lovverk og god, dokumentert praksis fra flere skoler. I arbeidet med veilederen har det vært bred medvirkning fra Drammen kommunale foreldreutvalg. Arbeidsgruppen har bestått av fem foresatte, fire rektorer, fire avdelingsledere og utdanningsforbundets representant. I tillegg har det vært med representant fra skolehelsetjenesten og helsetjenesten. Skoleåret 2009/2010 er første utprøvingsåret, og veilederen skal evalueres våren Veilederen skal være tilgjengelig på flere språk i løpet av skoleåret 2009/2010. Veilederen finnes i nettutgave på grunnskoleopplæring hjem/skole. Den enkelte skoles veileder finnes på intranettet i skolen (Microsoft Learning Gateway - MLG). Veilederen har et fyldig vedleggshefte med årshjul for minstestandarden og diverse maler for samtaler/resultatoppfølging etc. I arbeidet med veilederen er det utarbeidet en rekke maler. Disse er merket med Drammen kommunes logo etter ønske fra foresatte i arbeidsgruppen. Foresatte og elever skal møte de samme malene uansett hvilken skole de er tilknyttet. I alle maler er det plass for lærerens /skolens/de foresattes egne behov. Det er prosjektbasen Drammensskolen Norges beste skole, som er ansvarlig for oppdateringer og endringer i veilederen. Vi ønsker lykke til i samarbeidet! Tore Isaksen utdanningsdirektør Vanessa Svebakk leder Drammen kommunale foreldreutvalg Hjem- skole veileder s. 3

4 INNHOLDSFORTEGNELSE HJEM/SKOLE SAMARBEID 6 Mål 6 Begreper 7 RETNINGSLINJER I DRAMMEN KOMMUNE 11 NY PÅ SKOLEN 13 Når barnet begynner i 1. klasse 14 Overgangen fra barneskolen til ungdomskolen 15 Flytting 16 DEN ENKELTE ELEVEN 18 SAMARBEID PÅ GRUPPENIVÅ 20 SAMARBEID PÅ SKOLENIVÅ 24 SAMARBEID PÅ KOMMUNENIVÅ 26 Hjem- skole veileder s. 4

5 Hjem/skole- samarbeidet i Drammen kommune Hjem- skole veileder s. 5

6 Hjem/skole- samarbeidet i Drammen kommune MÅL FOR HJEM/SKOLE- SAMARBEIDET Omfattende elev og foreldremedvirkning Aktivt samarbeid mellom hjem og skole En nytenkende og åpen skole KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Dialogen/samarbeidet skal kjennetegnes av gjensidig respekt og tillit. Skolen skaper møteplasser hvor alle foreldre kan ha mulighet for å være delaktige og verdsatt. Foresattes flerkulturelle kompetanse anvendes som en ressurs. Gjensidige forventninger mellom hjem og skole avklares. Skolen etterspør foreldrenes kunnskap om eget barns læring og trivsel. Foreldrene har god kunnskap om foreldrenes rettigheter og plikter, samt innsikt i skolens mål, arbeidsmetoder og resultater. Skolens resultater diskuteres med elever, foreldre og ansatte på trinn og/eller gruppenivå. Elevene og foresatte skal oppleve tilfredshet med medvirkningen. Drammen kommunale foreldreutvalg (DKFU)skal synliggjøres som en formell samarbeidspartner. Minoritetsspråklig foreldreressursnettverk (MIR) for flerspråklige familier skal være en formell samarbeids-partner i hjem/skole-samarbeidet. Nettverket skal være en brobygger mellom foreldre og skole og ha en rådgivende funksjon for skoleeier. FIRE NIVÅER I SAMARBEIDET HJEM/ SKOLE Samarbeidet om den enkelte eleven Samarbeidet om gruppen/teamet/trinnet Samarbeid på skolenivå Samarbeid på kommunenivå Veilederen er bygget opp ut fra disse nivåene. METODER FOR SAMARBEID Det finnes mange metoder og teknikker for samarbeidet avhengig av hva skolen og hjemmene blir enige om. Nedenfor er det listet opp noen forslag. Gjensidig informasjon nettbasert for eksempel gjennom læringsplattformen MLG (som alle foresatte har tilgang til gjennom passord de får på skolen) Samtaler/dialog/drøftinger nettbasert, telefon og konferanser Brev/mailer/tekstmeldinger, men vær varsom med konfidensielle opplysninger i mail og tekstmeldinger. Foreldremøter Nettbasert diskusjonforum/samarbeidsforum på læringsplattformen MLG Medvirkning og medbestemmelse innebærer at både skolen og foreldre skal ha innflytelse på de beslutninger som tas og som angår elevene. For foreldrene vil dette ofte dreie seg om deres meninger blir tatt hensyn til av skolen. Metodene for samarbeid avklares mellom skole og foresatte i den enkelte klasse. Hjem- skole veileder s. 6

7 Læreplanverket (Opplæringslovens 1-2 og forskrift kapittel 3) ) slår fast følgende: Foreldrene/de foresatte har hovedansvaret for egne barn og de har stor betydning for barnas motivasjon og læringsutbytte. Samarbeidet mellom skole og hjem er sentralt både i forhold til å skape gode læringsvilkår for den enkelte og et godt læringsmiljø i gruppen og på skolen. En forutsetning for godt samarbeid er god kommunikasjon. I samarbeidet bil gjensidig kommunikasjon om elevenes faglige og sosiale utvikling ag deres trivsel stå sentralt. Samarbeidet mellom skole og hjem er viktig i hele grunnopplæringen, men vil endre karakter og form etter hvert som elevene blir eldre og får større ansvar for egen læring og utvikling. Begreper brukt i veilederen KUNNSKAPSLØFTET (LK06) er det felles læreplanverket for grunnskolen og videregående skole i Norge. Læreplanverket er juridisk bindende for kommunene/skolene. Læreplanen består av tre deler; Læreplanens generelle del, prinsipper for opplæringen, læreplaner med kompetansemål og vurdering for fagene og grunnleggende ferdigheter. Fra læreplanverket siteres: Sluttmålet for opplæringen er å anspore den enkelte til å realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode å fostre til menneskelighet for et samfunn i utvikling KLASSE/BASISGRUPPE Skolene i Drammen deler elevene inn i grupper. Det varierer om skolene kaller sine grupper basisgrupper eller klasser. Fra 2009 er begrepet klasse innført igjen i opplæringsloven. Hovedhensikten er at gruppen skal ivareta elevenes behov for sosial tilhørighet, og være pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig. Hjem- skole veileder s. 7

8 Opplæringslova 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar (kontaktlærarar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen eller basisgruppa og dei elevane som er der, mellom anna kontakten med heimen KONTAKTLÆRER Kontaktlærer er den personen som til vanlig har kontakten med foresatte. Kontaktlærer har særskilt ansvar for å følge opp og se til at eleven har god utvikling, lærer både faglig og sosialt og trives. Kontaktlæreren har også blant annet ansvar for å informere andre faglærere/få informasjon fra faglærere om barnet. Kontaktlæreren sørger for å avklare taushetsbelagte opplysninger som framkommer i foreldresamarbeidet og hvorvidt andre skal være informeres. FORESATTE Foresatte er foreldre og/eller fosterforeldre som har ansvar for barnet i følge Folkeregisteret. Skolene i Drammen forventer at foresatte samarbeider til beste for sitt barn, slik at barnet /ungdommen har muligheter til å få best mulig grunnlag både faglig, sosialt og utviklingsmessig til å få optimalt utbytte av skolen og undervisningen. 39 i Barneloven slår fast at avtale eller avgjerd om foreldreansvaret skal meldast til folkeregistermyndigheita. Avtale om foreldreansvar som ikkje er meldt til folkeregistermyndigheita er ikkje gyldig. ELEVSAMTALE Elevsamale er regelmessige, planlagte og strukturerte samtaler mellom kontaktlærer (og evt. faglærere) der dialogen er svært viktig. Kontaktlærer og eleven har begge ansvar for at innholdet i samtalen blir formålstjenlig for elevens læring og elevens situasjon. Etter hvert som eleven går over i høyere trinn, kan man forvente mer selvstendighet i å planlegge temaer som må taes opp i samtalen. Hjem- skole veileder s. 8

9 UTVIKLINGSSAMTALE/KONFERANSE /SAMARBEIDSAVTALE Er dialog der foresatte og pedagoger (oftest kontaktlærer) møtes som likeverdige parter i arbeidet med barnet/ ungdommen. På utviklingssamtales lager man i fellesskap en skriftlig samarbeidsavtale. Hensikten med en samarbeidsavtale er å ansvarliggjøre hjem og skole i forhold til elevens helse,trivsel og læring. Avtalen er ikke juridisk bindende, men den er en konkret samarbeidsavtale om de oppfølgingsområdene partene skal bistå hverandre med å utvikle. Samarbeidsavtalen utformes på bakgrunn av innholdet utviklingssamtalen. Den skal ta for seg læring i fagene og sosial kompetanse og trivsel for eleven. Avtalen bør gjelde fra en utviklingssamtale til den neste. Da tas den opp til vurdering og ny utforming. Forskrift til grunnskolen 3-9: Foreldra har minst to gonger i året rett til ein planlagd og strukturert samtale med kontaktlæraren om korleis eleven arbeider dagleg, og eleven sin kompetanse i faga. I tillegg skal kontaktlæraren samtale med foreldra om utviklinga til eleven i lys av opplæringslova 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket. Samtalen skal klargjere korleis eleven, skolen og foreldra skal samarbeide for å leggje til rette for læringa og utviklinga til eleven. Eleven kan vere med i samtalen med foreldra. Når eleven har fylt 12 år, har han eller ho rett til å vere med i samtalen. Det skal alltid sendast skriftleg melding når foreldra ikkje møter til samtale. Når skolen eller heimen meiner det er formålstenleg, kan skriftleg melding nyttast i tillegg. SKOLENS LEDELSE LEDERTEAM består av rektor og to eller tre avdelingsledere. Rektor/virksomhetsleder er skolens øverste leder. Rektor/virksomhetsleder har ansvar for økonomi, personal og administrasjon og er pedagogisk leder. Avdelingslederne har blant regelmessig dialog med den enkelte lærer og lærergrupper/team om blant annet pedagogikk, utvikling og resultater. Opplæringslova 9-1. Leiing Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing. Opplæringa i skolen skal leiast av rektorar. Rektorane skal halde seg fortrulege med den daglege verksemda i skolane og arbeide for å vidareutvikle verksemda. Den som skal tilsetjast som rektor, må ha pedagogisk kompetanse og nødvendige leiareigenskapar. Hjem- skole veileder s. 9

10 Retningslinjer Hjem- skole veileder s. 10

11 SKOLEPLASSERING Elever i grunnskolen har rett til å gå på den skolen de hører til. Elever kan etter søknad tas inn ved en annen skole enn den de hører til. Det er opp til kommunen om elever skal få innvilget søknad om skolebytte. Skoleplassering er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan påklages. Hvilken skole eleven hører til, avgjøres etter en konkret vurdering. Vurderingen skal ta utgangspunkt i geografiske forhold, men skal også ta hensyn til andre relevante forhold, for eksempel om søsken er plassert på den samme skolen,kapasiteten på skolene og om skoleveien er farlig. Opplæringslovens 8-1. Skolen Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til. Når omsynet til dei andre elevane tilseier det, kan ein elev i særlege tilfelle flyttast til ein annan skole enn den skolen eleven har rett til å gå på SAMMENSETTING AV GRUPPER Gruppene settes sammen på en slik måte at intensjonene i opplæringslova 8-2 blir ivaretatt. Avdelingsleder på skolen for 1. trinn har ansvar for sammensetting av gruppene. De fleste ungdomsskolene har i tillegg kriterier om at det skal være blanding av elever fra hver av barneskolene i gruppen/på teamet. I overgangen til 8. trinn er det oftest karriereveileder og avdelingsleder som har ansvar for dette arbeidet. Det er ikke klagerett på plassering i gruppe. Hjem- skole veileder s. 11

12 FORESATTES ANSVAR FOR SÆRSKILT INFORMASJON OM ELEVEN Det er til enhver tid viktig at foresatte informerer skolen /kontaktlærere om særskilte forhold angående eleven, for eksempel om barnet er avhengig av medisiner, har allergier, har opplevelser som er vanskelige mv. Be om en samtale med kontaktlæreren eller ring skolen. Det er særskilte rutiner i Drammen kommune for medisinering av skolebarn. Denne finnes på Kontaktlæreren sørger for å avtale rutiner for nødvendig dialog og samarbeid, blant også for å gi øyeblikkelige tilbakemeldinger til foresatte hvis situasjoner oppstår. En elev skal aldri sendes hjem alene fra skolen ved sykdom. Det er en forutsetning at det har vært dialog med foresatte. FORELDRESKOLEN Drammen kommune og Drammen Kommunale Foreldreutvalg (DKFU) har samarbeidet om å skape foreldreskolen. Foreldre på 1. og 8. trinn inviteres til to kvelder med 2 ½ times tilrettelagt opplegg. Foreldreskolen avholdes i de første ukene etter barnas skolestart. FAU leder, rektor og kontaktlærerne er ansvarlig for opplegget som lagees i mai hver vår. Innholdet i programmet består av en blanding av foredrag, praktisk informasjon,opplæring og anledning til å stille spørsmål og egenaktivitet. Formålet er å bli kjent med de andre foreldrene og skoleområdet. Man avklarer forventninger til hverandre. Trinnets foreldre og kontaktlærere kommer sammen fram til forventninger, ønsker og avtaler. Dette skriftliggjøres, og evalueres på trinnets foreldremøte den påfølgende våren. Foreldreskole er en viktig del av skolestart for både 1.trinn og 8.trinnsforeldre. Foreldreskolen har vært avholdt tidligere med stor deltakelse, og tilbakemeldingene har vært svært gode. Les mer om foreldreskolen senere i dokumentet. STANDARDER I SKOLENE Det har vært ønske fra foresatte og ledelsen ved skolene at det blir opprettet felles standarder for lærerne, elevene og foreldrene. Standardene skal være med klargjøre gjensidige forventninger som skaper en best mulig skole for elevene. Standardene følger som et eget kapittel i veilederen. Hjem- skole veileder s. 12

13 Ny på skolen Hjem- skole veileder s. 13

14 Når barnet skal begynne i 1. klasse TILDELING AV SKOLEPLASS 1. Foresatte mottar brev i september/oktober fra Drammen kommune angående innmelding til skolen. Folkeregisteret blir brukt som base for å legge inn dataene om elevene og foresatte i skolens systemer. 2. Foresatte sender inn innmelding på et fastlagt skjema eller elektronisk. 3. Et brev(forhåndsvarsel) om skoleplassering sendes ut til aktuelle barn i skolekretsen i løpet av mars måned før barnet skal begynne på skolen. Sammen med brevet følger også retningslinjene for skoleskyss. 4. Foresatte tar eventuelt kontakt med skolen ved spørsmål og/eller synspunkter. 5. Enkeltvedtak på skoleplasseringen følger i april måned. Det er klagerett på dette vedtaket. Klagen stiles til rektor ved skolen man får brevet fra. Hvis rektor ikke finner det riktig etter retningslinjer og forskrifter, å innfri klagen, oversender rektor saken sammen med klagebrev og sin saksutredning til fylkesmannen. Foresatte vil motta kopi av dokumentene. Fylkesmannen behandler saken, og det vil foreligge et brev (enkeltvedtak) fra rektor angående avgjørelsen. 6. Barnehagene og barneskolene samarbeider i overgangen til beste for barnet. For elever som har behov for omfattende tilrettelegging blir det arrangert samarbeidsmøter med foresatte, skole og eventuelt andre instanser slik at skolen kan tilrettelegge hensiktsmessig. FORELDRENES FØRSTE MØTE MED SKOLEN OG HVERANDRE Skolens ledelse presenterer seg og det gis generell informasjon om skolen, og man får tips om hvordan det er å ha skolebarn. Man presenterer forventninger skolen har til foreldrene og elevene. Ledelsen forteller også om sine forpliktelser og ha foreldrene kan forvente av skolen. Lederen for skolefritidsordningen (SFO) informerer om tilbudet og prosedyrer. Deretter møter foreldrene trinnets/teamets (avhengig av gruppestørrelser) lærere, som presenterer seg og forteller om praktiske ordninger, læring, intranett og læringsplattform. På dette møtet velges foreldrekontakter, som er kontaktlærerne samarbeidspartnere på klasse/gruppe-nivå, men som også oftest er medlemmer av foreldrenes arbeidsutvalg ved skolen. (Omtalt senere i dokumentet). Hjem- skole veileder s. 14

15 BESØKSDAG Besøksdag / bli kjent-dager i løpet av mai/juni. Barn som er utrygge og engstelige eller har særskilste behov, får muligheten til å besøke skolen flere ganger i løpet av våren. Dette avtales mellom kontaktlærer og foresatte, evt. mellom avdelingsleder og foresatte. SKOLESTART / 1. SKOLEDAG Foreldrene inviteres sammen med barna til skolen. Dette skjer vanligvis på ettermiddagen. Skolene informerer om tidspunktet på og ellers som kunngjøring i lokal avisen DT. Rektor og ledelse ønsker velkommen til skolen. Ellers er det lærerne i felleskap som har ansvar for innhold og gjennomføring denne dagen. Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen 1. Elevenes navn blir overført elektronisk fra barneskolen til ungdomsskolen. Dette skjer i skolenes god kjente dataprogram, som er sikret etter lov om personvern. Folkeregisteret blir brukt som base for dataene om elevene og foresatte i skolens systemer. 2. Et brev(forhåndsvarsel) om skoleplassering sendes ut til aktuelle barn i skolekretsen i løpet av mars måned før barnet skal begynne på ungdomsskolen. Sammen med brevet følger også retningslinjene for skoleskyss. 3. Enkeltvedtak på skoleplasseringen følger i april måned. Det er klagerett på dette vedtaket. Klagen stiles til rektor ved skolen man får brevet fra. Hvis rektor ikke finner det riktig etter retningslinjer og forskrifter, å innfri klagen, oversender rektor saken sammen med klagebrev og sin saksutredning til fylkesmannen. Foresatte vil motta kopi av dokumentene. Fylkesmannen behandler saken, og det vil foreligge et brev (enkeltvedtak) fra rektor angående avgjørelsen. Barneskolene og ungdomsskolene samarbeider i overgangen til beste for barnet etter prinsippene for taushetserklæring. For elever som har behov for omfattende tilrettelegging blir det arrangert samarbeidsmøter med foresatte, skole og eventuelt andre instanser slik at skolen kan tilrettelegge hensiktsmessig. Ut fra kriteriene settes det opp grupper. Kriteriene varierer skolene i mellom, siden disse må ta utgangspunkt i den enkelte skoles organisering, geografi og annet. Hjem- skole veileder s. 15

16 FØRSTE MØTE MED UNGDOMSSKOLEN Foresatte blir invitert til ungdomsskolen i mars, der de møter skolens ledelse som orienterer om skolen, gjensidige forventninger, fag- og vurderingssystemene på ungdomstrinnet, valg av fremmedspråk med mer. I begynnelsen av mai er representanter fra ungdomsskolen på besøk og orienterer elevene på 7. Trinn. Mot slutten av skoleåret blir 7. trinnselevene invitert i skoletiden til besøk på ungdomsskolen. Da møter de også lærerne sine og får møte nye og fremmede elever fra andre barneskoler. Gulskogen skole er kombinert barne-/ungdomstrinn, og har dermed egne rutiner for overgangen til ungdomstrinnet. I siste skoleuka i juni blir det holdt foreldremøte for nye 8.trinn der foresatte møter hverandre og lærerteamet til sitt barn. På dette møtet velges det foreldrekontakter. SKOLESTART PÅ UNGDOMSSKOLEN Første skoledag møter eleven til ordinær skoletid. Tidspunkt finnes i kunngjøring i lokalavisen, samt på kommune.no De første ukene legger skolen opp til gjennomgang av prosedyrer og bli kjent med hverandre, men det er trykk på faglig læring fra første stund. Elevene som har behov for buss, sørger for å ta med seg bilde til busskort og leverer dette til kontaktlæreren sin. VED FLYTTING Foresatte har ansvaret for å ta kontakt skriftlig eller muntlig med skolen så snart det er besluttet at eleven bytter/ skal flytte. Foresatte sørger for å gi skriftlig beskjed til avgiverskolen, slik at det blir laget formell flyttemelding til mottaksskolen. Før foresatte kan motta et formelt brev (enkeltvedtak) på skoleplassering av barnet, må foresatte ha meldt flytting til Folkeregisteret. Det påhviler foresatte å informere skolen, slik at barnet har mulighet til å få eventuell tilrettelegging som er nødvendig for å få et best mulig utgangspunkt for læring. Det avtales i den enkeltes tilfelle hvordan oppstarten gjennomføres. Foresatte kan også søke om å bytte skole i Drammen. Det skal særs viktige grunner til for å få dette innvilget. Dette må begrunnes særskilt i skriftlig søknad, og skolene krever at foresatte har tatt kontakt med den skolen eleven går på før man tar kontakt med en annen skole. Søknad om skolebytte sendes den skolen eleven går på. Rektor avtaler og videresender til den skolen det søkes til. Enkeltvedtak fattes og foresatte mottar brev. Enkeltvedtaket kan påklages. Hvis den nye skolen har behov for informasjon fra tidligere skole om eleven, må tillatelse innhentes fra foresatte. Skolen hvor eleven flytter fra, sender flyttemelding til mottaksskole. Hvis elevens mappe fra elevarkivet skal oversendes den nye skole, må skolen sørge for skriftlig samtykke om dette fra foresatte på forhånd. Skolen har godt innarbeidet system for å ta i mot nye elever i løpet av skoleåret. Skolen bør ha informasjonsmappe der all nødvendig informasjon om retningslinjer slik som ordensreglement er tilgjengelig for elev og foresatte. Dette må være tilgjengelig digitalt og i papirutgave. Kontaktlærer har møte med foresatte snarest etter oppstart. Kontaktlærer har et særskilt ansvar for å tilrettelegge, koordinere og følge opp at eleven finner seg til rette i skolen og at lærere er informert om den nye eleven. Hjem- skole veileder s. 16

17 Samarbeid om den enkelte eleven Hjem- skole veileder s. 17

18 Den enkelte eleven ELEVSAMTALER Elevsamtalen er en samtale mellom lærer og elev, og skal gjennomføres i forkant av utviklings-samtale/konferansetimene, det vil si minst to ganger i skoleåret. Det påhviler kontaktlæreren å sette elevsamtalene i system og sørge for at samtalene er forberedt, strukturert og målrettede. Det er vesentlig for eleven at elevsamtalene er forutsigbare og de er tidsfastsatt i god tid. Det skal lages skriftlig dokumentasjon på elevsamtalen, hvor punktene skal følges opp både av eleven og læreren. Mal for elevsamtalen finnes som vedlegg. INDIVIDUELLE SAMTALER MED KARRIEREVEILEDER Dette gjelder i første rekke elever på niende og tiende trinn. Samtalene gjennomføres i høsthalvåret. Samtalene gjennomføres i god tid før søknadsfristen til videregående skole. De skal være strukturerte og planlagte. Det er egne retningslinjer for karriereveiledning. Disse finnes å lese på MLG. UTVIKLINGSSAMTALER/KONFERANSER Handlingsplanen for Drammensskolen - Norges beste skole sier følgende om møtet mellom foreldre og lærer: Anerkjennelse av hverandre er en viktig faktor i samarbeidet. Da er det viktig med arenaer hvor man kan skape relasjoner og tillit. Det er lovfestet med samtaler mellom hjem og skole to ganger i året. Dette er en god arena for samarbeid. Det skal minimum holdes 2 konferansetimer årlig for hver elev. Morsmålslærer og spesialpedagogisk lærer bør være til stede der eleven mottar undervisning fra disse. I samtalen skal eleven være i sentrum. Det er elevens læringsmål og læringsutbytte som skal være hovedtema. Elever og foreldre skal få go, grundig og konkret veiledning i hva og hvordan de skal arbeide fo rå heve resultatene både faglig og sosialt. Det bør vurderes om eleven skal være til stede under hele samtalen. Foresatte og lærer forbereder seg til samtalen ved å fylle ut et skjema. Innkalling til konferansetimen skal være skriftlig og varsles minimum to uker i forkant av samtalen. I forbindelse med konferansetimene fra 5. til 10. trinn, skal det legges til rette for å svare på den nasjonale foreldre-undersøkelsen. I forbindelse med konferansetimene på høsten for 1. til 4. trinn, skal det legges til rette for gjennomføring av bruker-undersøkelsen på SFO. UKEPLAN/PERIODEPLAN Hver gruppe/team skal bruke ukeplan som verktøy og skriftlig kommunikasjon. Den må være enkel, og informasjonen må være lett å forstå. Det er opp til den enkelte skole å finne gode systemer for dette. Men foresatte og eleven, samt skolens ledelse og andre lærere skal kunne finne ukeplanene på læringsplattformen MLG (Microsoft Learing Gateway ) Dette er en viktig del av samarbeidet hjem/skole, og er høyt prioritert. Ukeplanen kan brukes til jevnlig tilbakemelding til foresatte. Tilbakemelding som gjelder den enkelte elev skal unntas offentlighet og selvfølgelig ikke legges på fellesområder på MLG. MLG MLG ( Microsoft Learning Gateway )er læringsplattformen som Drammen kommune har valgt. Foresatte får brukertilgang til sin elevs mappe og teamets sider, men også foreldreområdet i plattformen. MLG skal introduseres til alle foresatte ut fra behov, men det påhviler kontaktlærer et særskilt ansvar for å motivere foresatte til å bruke MLG som kommunikasjonsverktøy og informasjonsverktøy. Foresatte må også sørge for å holde seg oppdatert på hva som skjer i barnets digitale klasserom på MLG. Det er teamet ansvar å holde MLG siden for sitt team oppdatert til enhver tid. Hjem- skole veileder s. 18

19 Samarbeid på gruppenivå Hjem- skole veileder s. 19

20 Samarbeid på gruppenivå FORELDREKONTAKTER Hvert trinn/gruppe - avhengig av skolestørrelse/klassestørrelse skal ha minst to foreldrekontakter. Disse velges blant foreldrene på foreldremøtet på våren. En av disse klassekontaktene skal representere trinnet i FAU (foreldrenes arbeidsutvalg). Tidlig hver høst skal det avholdes et samarbeidsmøte mellom skolens foreldrekontakter, kontaktlærere, FAU-leder og skolens ledelse. På dette møtet avklares årets datoer for foreldremøter og ulike klassearrangementer. På dette møtet kan foreldrekontaktene komme med forslag til hvilke temaer som skal tas opp til drøfting på foreldremøtene. Møtet kan med fordel organiseres i plenum med en felles innledning. Deretter samhandles det på gruppe/team/trinn- nivå. Det skal foreligge et referat fra møtet. Det lages en digital mappe tilgjengelig på intranettet (MLG) der all informasjon som sendes hjem, samles. I denne settes f.eks: innkalling til foreldremøter referater fra møter brev angående turer og andre aktiviteter informasjon om spesielle opplegg skjemaer som brukes til konferanser mm På MLG ved den enkelte skole skal FAU ha rettighet til å opprette sitt område for samhandling og informasjon. Det vil være nødvendig med opplæring. Hjem- skole veileder s. 20

21 FORELDREMØTER Det skal holdes minimum to foreldremøter årlig på trinn, et tidlig på høsten og et på våren. Det skal føres referat fra møtene. Et godt foreldremøte skal innholde følgende: Informasjon. Informasjonen bør innholde emner som gjelder for gruppen og hvordan ting blir gjort på skolen. Det er viktig at læreren fremstår som en fagperson i forhold til disse emnene. Informasjon som årsplaner og lignende gjøres tilgjengelig via MLG. Temaer som legger opp til dialog og drøfting. Temaene tar utgangspunkt i skolens praksis på ulike områder og hvordan hjemmet kan støtte opp om dette. Det må kontinuerlig vurderes hva som er interessant stoff/tema og hvordan man kan øke foreldrenes tilslutning på møtene. Møtene er en viktig arena for samhandling om større viktige pedagogiske og sosiale temaer. Medvirkning og medbestemmelse Foreldrekontaktene kan i forkant komme med temaer som de ønsker å debattere på møtene. Foreldrekontaktene og lærerene er gjensidige samarbeidspartnere. Foreldrekontaktene bør være hovedbidragsytere til å komme med ideér til viktige temaer i samarbeid med lærerene. Foreldrekontaktene leder denne type debatter. Det er viktig å være løsningsorienterte i disse debattene. Informasjonsbehovet på høstmøtene er ofte større enn vårmøtene. På vårmøtene kan det legges temamøter som tar for seg ulike faser i barnas utvikling, resultatstyring i skolen, vurdering etc. Det er viktig at det er fagpersoner eller noen som føler seg trygge som avholder disse temamøtene. Det kan være foreldre, ansatte på skolen eller eksterne fag personer. Hvis foresatte ønsker å arrangere møter etter eget initiativ er dette mulig ved å kontakte læreren eller eventuellt skolens ledelse. PLAN FOR INNHOLD PÅ FORELDREMØTER FRA 1. TIL 10.TRINN Nedenfor er det listet opp innhold i foreldremøter som er anbefalt. Foreldrekontaktene og kontaktlærer har et gjensidig særskilt ansvar for å lage møteplaner og bli enige om dagsorden på møtene. Det oppfordes til å tenke grundig gjennom målet om økt deltakelse fra alle foresatte og hvordan foreldrekontaktene og kontaktlærere kan sørge for dette. Foresatte bør være møteledere der dette er formålstjenlig. Hvor mange foreldremøter man legger opp til, avtales mellom kontaktlærere/avdelingsledere og foreldrekontakter. Organisering kan være grupper av foresatte, hele årstrinn eller hele skolen der skoleledelsen og FAU-leder avtaler opplegg. 1.trinn Høst Vår Informasjon Skolens ordensreglement Informasjon om MLG Den første lese- og skriveopplæringen Lojalitet overfor skolen Rettigheter og plikter Hvordan ukeplanene fungerer Lekse og lekseoppfølging Påkledning Årsplanene kan sendes hjem til de foreldre som er interessert i det. Informasjon om kartlegginger Oppsummering klassemiljøarbeid Oppfølging av MLG Valg av leirskole. Velge klassekontakter for kommende år Temaer som legger opp til dialog og drøfting/medvirkning og medbestemmelse Generelt om samarbeidet hjem/skole Kosthold Leggetider Bursdagsfeiringer Grensesetting Hjem- skole veileder s. 21

22 trinn Høst Vår Informasjon Plikter, ansvar og lojalitet som foreldre Generelt om samarbeidet hjem/skole Ukeplan/Ukeoppsummering Lekse og lekseoppfølging MLG Oppsummering klassemiljøarbeid Temaer som legger opp til dialog og drøfting/medvirkning og medbestemmelse Bruk av TV- PC Fritidsaktiviteter 2. trinn: Faglige og sosiale vansker 3. trinn: Nettvett i forhold til mobil og internett. 4. trinn: Mobbing trinn Høst Vår Informasjon Informasjon om målene for hvert fag, spesiell vekt på norsk, matematikk og engelsk Plikter, ansvar og lojalitet som foreldre Generelt om samarbeidet hjem/skole Ukeplan/Ukeoppsummering Lekse og lekseoppfølging Skriftlig vurdering Oppførsel / disiplin Oppfølging Kartlegging i grunnleggende ferdigheter løpet av året MLG Resultat fra elevundersøkelsen. Tiltak i forbindelse med elevundersøkelsen Brukerundersøkelsen/ Foreldreundersøkelsen Tiltak i forbindelse med denne. Oppsummering klassemiljøarbeid Temaer som legger opp til dialog og drøfting/medvirkning og medbestemmelse Innetider- ( søvn ) Fritidsktiviteter Det sosiale klima i klassen- vennskap Møtedeltakelse 5.trinn Pubertet og forhold til egen kropp 6. trinn: Alkohol, narkotika og tobakk 7. trinn Informasjon om leirskole og informasjon fra ungdomskolen. Overgang til ungdomskole (på ungdomskolen i juni) trinn Høst Vår Informasjon Informasjon om målene for hvert fag, spesiell vekt på norsk, matematikk og engelsk Plikter, ansvar og lojalitet som foreldre Generelt om samarbeidet hjem/skole Ukeplan/Ukeoppsummering Lekse og lekseoppfølging Individuell vurdering med og uten karakter. Orden og oppførsel Kartlegginger i løpet av året MLG Hva skal vi snakke om i konferansene og i foreldremøtene? Helsesøster presenterer seg og forteller kort hva hennes arbeidsfelt er. Temaer som legger opp til dialog og drøfting/medvirkning og medbestemmelse God dialog mellom foreldre, eventuelt bruk av Dialogspillet fra FUG. Læringsresultater nasjonale prøver /kartleggingsprøver/faglige resultater på heldagsprøver på klasse/ trinn-nivå. Overgang til videregående skole/karriereveiledning/eksamen Planlegging av avslutning for 10.trinn 8. trinn Læringsmiljø, trivsel og helse, f.eks. i samarbeid med helsesøster. Læringsresultater nasjonale prøver /kartleggingsprøver 9. trinn Hva krever det å være foresatt til en 14 åring? Læringsmiljø og trivsel. 10. trinn Overgang til videregående skole/karriereveiledning/ eksamen Hjem- skole veileder s. 22

23 Samarbeid på skolenivå Hjem- skole veileder s. 23

24 Samarbeid på skolenivå Det er tre fora for samarbeid hjem/skole på skolenivå: Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) Skolemiljøutvalg (SMU) Samarbeidsutvalg (SU) FAU (FORELDRENES ARBEIDSUTVALG) FAU skal nedsettes ved alle skoler og er et utvalg for foreldrerået som består av alle foreldrene som har barn ved den enkelte skole. FAU er hjemlet i Opplæringsloven som et samarbeidsorgan for foresatte og skolen. FAU kan bestå av foreldrekontaktene, men også være sammensatt på andre måter. FAU velger to representanter til skolens samarbeidsutvalg. Fau organiseres ofte med et styre og i alle falle en leder som er rektor nærmeste samarbeidspartner. FAU skal: Fremme fellesinteressene for foreldrene Medvirke til at foreldre tar aktivt del i arbeidet for å skap et god skolemiljø Bidra til et godt samarbeid mellom hjem og skole Legge til rette for positiv utvikling hos elevene Skape kontakt mellom skolen og nærmiljøet FAU har eget område på skolenes intranett (MLG), der det legges ut møteplaner, referater og div. info foresatte imellom. SKOLEMILJØUTVALG (SMU) SMU er et lovpålagt utvalg for alle skoler. Skolemiljøutvalget skal arbeide med saker i henhold til Opplæringslovens 9a som handler om å sikre et godt miljø for elevene, både fysisk og psyko-sosialt. Skolemiljøutvalget er et rådgivende organ i skolen. Skolemiljøutvalget skal medvirke til at skolen, de ansatte, elevene og foreldrene tar aktivt delt i arbeidet for å skape et godt skolemiljø. Skolemiljøutvalget har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolemiljøet. Det er et krav om at elev- og foreldresiden skal ha et flertall. Rektor kan velge om Samarbeidsutvalget også skal være Samarbeidsutvalget. Skolemiljøutvalget skal bestå av representanter fra elevene, foreldrenes arbeidsutvalg, undervisningspersonalet, andre tilsatt og fra skoleledelsen. SAMARBEIDSUTVALG (SU) SU er skolens øverste samarbeidsorgan. Sammensettingen er som for skolemiljøutvalget. Samarbeidsutvalget har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolen, for eksempel skolens planarbeid, virksomhetsplaner, forsøks-og utviklingsarbeid, opplæring, budsjett, skolenedleggelse, skolebasert vurdering, informasjonsarbeid, SFO mv. Rektor skal tilrettelegge for regelmessige møter med referater. Hjem- skole veileder s. 24

25 Samarbeid på kommunenivå Hjem- skole veileder s. 25

26 Samarbeid på kommunenivå DRAMMEN KOMMUNALE FORELDREUTVALG (DKFU) KOMMUNENIVÅET Drammen kommunale foreldreutvalg er et fellesorgan for foreldre med barn i grunnskolen i Drammen. DKFU skal ivareta fellesinteresser i skolesammenheng og gi barna et godt og positivt skoletilbud. DKFU skal være et naturlig bindeledd mellom foreldrene, FAU, skolen, utdanningsdirektøren og politisk beslutningsorgan. Kommunale foreldreutvalg er ikke lovhjemlet. Utvalget får økonomisk støtte fra Drammen kommune og alle skolene er tilsluttet gjennom hver sin representant fra FAU. Drammen kommune ser DKFU som et godt samarbeidsorgan for å skape den beste skolen for elevene. MINORITETSSPRÅKLIG FORELDRERESSURSNETTVERK (MIR) KOMMUNENIVÅET Foreldreressursnettverket dannes av flerspråklige familier og skal være en formell samarbeidspartner for kommunenivået i hjem/skole-samarbeidet. Nettverket skal være en brobygger mellom foreldre og skole og ha en rådgivende funksjon som skoleeier. Drammen kommune skal anvende flerkulturell kompetanse og anse denne som en ressurs. Nettverket mottar støtte fra Drammen kommune til å drive det viktige arbeidet. Hjem- skole veileder s. 26

27 NOTATER: Hjem- skole veileder s. 27

28 Ved behov for ytterligere informasjon kontakt rektor/leder FAU ved den enkelte skole Drammen kommune Engene 1, 3008 Drammen - Telefon E-post: kommunepost@drammen.kommune.no Hjem- skole veileder s. 28