Overnatting i Lillehammer (Hammer eller Rica) for styremedlemmer som har behov for det. Booking gjøres via kristin.korsvold@hil.no.

Transkript

1 Til høgskolestyret med vara Lillehammer, 6. februar 2013 Innkalling til møte i Høgskolestyret 12. februar 2013 Til: Bente Ohnstad, Jens Uwe Korten, Kari Broberg, Jan Grund, Peter Nicolai Arbo, Synnøve Brenden, Marit Roland Udnæs, Geir Haugsbakk, Tore Maritvold, Victoria Celine Brovoll, Fredrik Lundestad Kopi: Kristin Solli, Marit Reitan, Rune Øygard, Anja Rynning Veum, Dag Harald Claes, Ingrid Tvete, Øyvind Tønnesson, Hans Anders Hanslien, Sara Elisabeth Inholm, Vegard Gjertsen, Forskerforbundet, NTL, Parat, Akademikerne, hovedverneombud, TVF, DNF, APS, ASV, ØKORG, studiedirektør, økonomi- og driftsdirektør, personal- og organisasjonsdirektør, Biblioteket, SOPP, SELL, LiSt, Studenttorget, Servicesenteret, Hovedbibliotekar, Leder IT-tjenesten, Fylkesmannen. Tid og sted: Tirsdag 12. februar 2013 Høgskolen i Lillehammer, Møterom Ø201 Møtet starter kl og forventes å vare fram til kl Lunsj serveres kl Overnatting i Lillehammer (Hammer eller Rica) for styremedlemmer som har behov for det. Booking gjøres via kristin.korsvold@hil.no. Med vennlig hilsen Bente Ohnstad Rektor Kari Kjenndalen Direktør Vedlagt saksliste Høgskolen i Lillehammer, postboks 952, 2604 Lillehammer. Telefon: Faks E-post: post@hil.no

2 Dagsorden Godkjenning av innkalling og dagsorden 2. Godkjenning av protokoll fra siste møte 3. Styreleder oppsummerer viktige hendelser i perioden og orienterer om de viktigste Sakene 4. Referatsaker 1/13 a Protokoll fra møte i høgskolestyret b Protokoll fra møte i læringsmiljøutvalget (LMU) c Referat fra studienemndsmøte d Referat fra studienemndsmøte e Protokoll fra avdelingsstyremøte ASV ettersendes f Kopi av brev fra KD til UHR av ; supplerende tilskuddsbrev, statsbudsjettet 2012 g Brev fra KD av vedr. ekspertgruppen i spesialpedagogikk og svarmail fra HiL av h Brev fra NOKUT av vedr. søknad om godkjenning av mastergradsstudium i film og fjernsyn, samt søknadsbrev fra HiL av i Brev fra KD av med vedlegg vedr. retningslinjer ved tilgjengeliggjøring av offentlige data j E-post fra NOKUT av vedr. evaluering av kvalitetssystemet k Høringsnotat fra KD av om utvikling av adm. løsninger og høringssvar fra HiL av l Brev fra KD av vedr. kostnader knyttet til studenters bruk av advokat og ved skikkethetsvurderinger m n Adm.org ved HiL behandling av rapport fra arbeidsgruppe (muntlig) På rektorfullmakt i perioden: Sammensetning av sakkyndig komité ved APS. Godkjent Sammensetning av sakkyndig komité ved ASV. Godkjent Beslutningssaker 2/13 Årsregnskap ettersendes 3/13 Tilsetting av dekan på Den norske filmskolen (DNF) u.off. 4/13 Planer og prioriteringer innspill til Rapport og planer, jf. styremøte 7. mars ettersendes 5/13 Etablering av et kompetanse-, universitets- og forskningsfond for Oppland 6/13 Justering av dimensjoneringstall Avdeling for samfunnsvitenskap (ASV) 6. Drøftingssaker 7/13 Statsbudsjett for 2013 kap 260 Tildelingsbrev Høgskolen i Lillehammer 8/13 Styreevaluering 2

3 7. Orienteringssaker 9/13 Planer for fremtidige bygg på campus status 10/13 Beredskapstiltak orientering om status 11/13 IKT ved høgskolen (muntlig) 8. Eventuelt 12/13 Eventuelt 3

4 Møtedato Saksbehandler Kristin Korsvold Arkivreferanse - 1/13: Referatsaker 1/13 Side a Protokoll fra møte i høgskolestyret b Protokoll fra møte i læringsmiljøutvalget (LMU) c Referat fra studienemndsmøte d Referat fra studienemndsmøte e Protokoll fra avdelingsstyremøte ASV - ettersendes - f Kopi av brev fra KD til UHR av ; supplerende tilskuddsbrev, statsbudsjettet 2012 g Brev fra KD av vedr. ekspertgruppen i spesialpedagogikk og svarmail fra HiL av h Brev fra NOKUT av vedr. søknad om godkjenning av mastergradsstudium i film og fjernsyn, samt søknadsbrev fra HiL av i Brev fra KD av med vedlegg vedr. retningslinjer ved tilgjengeliggjøring av offentlige data j E-post fra NOKUT av vedr. evaluering av 39 kvalitetssystemet k Høringsnotat fra KD av om utvikling av adm. løsninger og høringssvar fra HiL av l Brev fra KD av vedr. kostnader knyttet til studenters bruk av advokat og ved skikkethetsvurderinger m Adm.org ved HiL behandling av rapport fra arbeidsgruppe - (muntlig) n På rektorfullmakt i perioden: Sammensetning av sakkyndig komité ved APS. Godkjent Sammensetning av sakkyndig komité ved ASV. Godkjent

5 Protokoll fra møte i Høgskolestyret 11. desember 2012 Kl Tilstede: Styreleder Bente Ohnstad Nestleder Jens Uwe Korten Styremedlem Kari Broberg Styremedlem Jan Grund Styremedlem Peter Nicolai Arbo Styremedlem Marit Roland Udnæs Styremedlem Geir Haugsbakk Styremedlem Tore Maritvold Styremedlem Victoria Celine Brovoll Styremedlem Fredrik Lundestad Direktør Kari Kjenndalen Førstekonsulent Kristin Korsvold (sekretariat) Saksdokumenter til referatsak 65/12 g og h ble utdelt. Sak 65/12f ble utsatt til februar. Til sak 69/12 ble Utviklingsplan for Lillehammer campus utdelt. Det ble meldt tre saker til eventuelt. Innkalling og sakliste ble godkjent. Ingen merknader til protokoll fra siste møte. Styreleder oppsummerte viktige hendelser i perioden og orienterte om de viktigste sakene: - Besøk fra SIU og konferanse om internasjonalisering i samarbeid med SIU og SAK. - Høgskolene i innlandet samarbeider om i alt 17 SAK-prosjekter. Avsluttes i 2013 med en felles konferanse 4. april. - Møte KD vedr. master i film. HiL har bedt NOKUT om forlengelse av frist for akkreditering. 65/12: Referatsaker 65/12 a Protokoll fra møte i høgskolestyret b Utkast til protokoll fra møte i Arbeidsmiljøutvalget (AMU) c Referat fra Avdelingsstyremøte for TVF d Protokoll fra møte i Avdelingsstyret ASV e Utkast til protokoll fra Avdelingsstyremøte APS f Protokoll fra møte i Læringsmiljøutvalget (LMU) Utgikk g Protokoll fra Avdelingsstyremøte ØKORG h Referat fra Avdelingsstyremøte DNF i Brev fra KD av vedr. matematikk i lærerutdanningene j Kopi av brev fra KD til Norsk Sykepleierforbund av vedr. forsikring av 1

6 k l m n praksisstudenter i utlandet Brev fra KD av vedr. høyre utd.institusjoners arbeid med læringsmiljø og tilrettelegging Kopi av brev fra KD til Forskerforbundet av vedr. veiledning av doktorgradskandidater Brev til styret av fra Forskerforbundet av vedr. nybygg ved HiL På rektorfullmakt i perioden: Endelig utlysningstekst til stilling som dekan ved DNF (oppfølging fra styremøte ) Sammensetning av sakkyndig komité; vurdering av søkere på stilling som stipendiat innen temaet barn/unge og medier. Godkjent Sammensetning av sakkyndig komité; vurdering av søknad om opprykk. Godkjent d) Sak 38/12; kulturprosjektledelse (KPL) og film- og fjernsynsvitenskap (FFV) slås sammen med tanke på å kunne utnytte ressursene bedre. h) Sak 28/12: samarbeidet mellom film- og TV-fag fortsetter. En arbeidsgruppe møtes jevnlig og arbeider i hovedsak med faglig utvikling. i) Brevet har primært betydning for lærerutdanning. Kopi er sendt til ped-miljøet. m) Se for øvrig sak 66/12 og 69/12. Beslutningssaker: 66/12: Endelige budsjettrammer for 2013 Oppfølging av sak 43/12 og 56/12. Etter vedtaket som ble fattet forrige møte har budsjettet blitt finjustert i samarbeid med avdelinger og enheter. Direktøren gjennomgikk reduksjoner og endringer, samt vedtaksforslaget. Styret berømmet administrasjonen for å ha gjort en god jobb med å få budsjettet i balanse. Styret ba om en tilføyelse i vedtaket hvor de ber om at tildelingen for FU blir vurdert på nytt i budsjett for 2014 (punkt 4). Styret vedtok: 1. Styret vedtar følgende budsjettrammer for

7 Budsjett 2013 Inntekter Kostnader Resultat Avdelinger Avdeling for pedagogikk og sosialfag (APS) Avdeling for samfunnsvitenskap (ASV) Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap (ØKORG) Avdeling for TV-fag (TVF) Den norske filmskolen (DnF) Senter for livslang læring (SeLL) Totalt avdelingene Fellesavdelinger Fellesadministrasjonen Bygningsmessig drift Totalt fellesavdelinger Fellesposter Forskningsutvalget Studentvelferd Stipendiater Internasjonalisering "Små driftsmidler" Totalt fellesposter Til finansiering av bygningsmessige tiltak jf sak 56/ Totalt Med bakgrunn i endelig vedtatt ramme skal det utarbeides periodisert budsjett innenfor den tildelte ramme for den enkelte budsjettenheten. Det skal også utarbeides periodisert budsjett for eksternt finansiert virksomhet. 3. Styret gir direktør fullmakt til å fastsette satsene for budsjettering av lønn og indirekte kostnader i forbindelse med bidrags- og oppdragsvirksomheten. Direktør gis også fullmakt til å fastsette satsen for budsjettering av annumsmidler i avdelingene. 4. Styret ber spesielt om at tildelingen for FU blir vurdert på nytt i budsjett for /12: Master i miljøpsykologi Oppfølging av sak 54/12 hvor styret ba om å få seg forelagt en utredning om forutsetninger for å sette i gang master i miljøpsykologi, med hensyn til økonomi og infrastruktur. Direktøren orienterte om at saken har blitt utredet i administrasjonen og på avdeling for samfunnsvitenskap (ASV). Det ble også vist til vedtak fattet i avdelingsstyret ASV. Styret vedtok: Under forutsetning av at det foreligger dokumentert finansiering av et gaveprofessorat av en varighet på minimum 2 år, eller tilsvarende ekstern finansiering, samt godkjenning fra KD, kan Master i miljøpsykologi lyses ut. Det legges til grunn at NOKUTs krav til faglig kompetanse og kapasitet for studiemiljøet imøtekommes. 3

8 68/12: Utdanningsmelding for HiL første drøfting Prorektor presenterte utdanningsmeldingen og ba om tilbakemelding fra styret på den foreløpige skissen. Ideen bak meldingen er å gi en bedre oversikt over tilbudene vi har i dag, samt drøfte utviklingen videre. Det arbeides videre med utdanningsmeldingen etter de innspill som kom fram i møtet, og i samarbeid med avdelingene. Det tas sikte på å legge frem en revidert versjon ila våren Styret vedtok: Styret slutter seg til at det utarbeides en samlet utdanningsmelding for høgskolen. Struktur og innhold baseres på de innspill som fremkom i møtet. 69/12: a) Planer for fremtidige bygg på campus b) Intensjonserklæring om leie av lokaler i Forskningsparken Oppfølging av sak 56/12 hvor styret ba om å få seg forelagt en samlet gjennomgang av planer for fremtidige bygg. Foreløpig legges det frem en statusrapport og forslag til vedtak vedr. skisseprosjekt for forskningspark. Utviklingsplan for Lillehammer campus (av sept 12, delt ut) legges til grunn for videre arbeid. Styret vedtok: 1. Styret gir direktøren fullmakt til å signere en intensjonserklæring om at høgskolen sammen med andre aktører bidrar økonomisk og praktisk i utarbeidelsen av et skisseprosjekt for bygging av kontorlokaler til leie i en ny forskningspark på Storhove. Utgiftene begrenses til kr Styret ber om at prosessen med å etablere en forskningspark ses i sammenheng med høgskolens øvrige planer for nye bygg på campus. Som en del av den videre prosessen skal finansieringen av de økte husleiekostnadene avklares og de nødvendige godkjenninger innhentes. 70/12: Oppfølging PIU-prosessen etablering av et eventuelt Opplandsfond Fylkeskommunen har i brev av bedt styret om en skriftlig tilbakemelding innen angående mulig videreføring av et KUF-fond i Oppland. Styret vedtok: 1. Høgskolen i Lillehammer (HiL) forplikter seg til å arbeide for å etablere et universitet i innlandet. 2. For å oppnå dette tar vi sikte på en fusjon mellom HiL og Høgskolen i Gjøvik i 2014/2015. Når vi har innfridd akkrediteringskravene, vil vi søke om universitetsstatus, fortrinnsvis i samarbeid med Høgskolen i Hedmark. 3. Høgskolen tar sikte på en årlig tilbakemelding til eierne/fondet om status og prosess. 4. HiL vil arbeide målrettet for å styrke sine master- og doktorgradsutdanninger. Vi vil bruke de nødvendige ressurser for å sikre stabilitet og robusthet i våre to doktorgradsprogram for å innfri akkrediteringskravene for å bli universitet, jf forskrift av 1. februar 2010 nr 96 og forskrift av 27. januar 2011 nr Etter at midlene fra et eventuelt KUF-fond er brukt opp, vil inntektene fra uteksaminerte kandidater fra våre master og phd-program bidra til å finansiere kostnadene ved å drifte og utvikle disse programmene. 4

9 6. Ut fra gjeldende akkrediteringskrav finner styret det realistisk at vi innfrir kravene for å bli universitet i 2016, jf pkt 4. Orienteringssaker: 71/12: Akademisk kalender 2013/14 Orienteringssak om studieåret. 72/12: Lokale lønnsforhandlinger ved HiL 2012 gjennomføring og resultat Forhandlingsresultatet sendes inn til FAD. Forhandlingsutvalget for fastsettelse av rektors lønn har besluttet å utsette saken til de sentrale forhandlingene avsluttes. 73/12: Spørreundersøkelse om midlertidige stillinger i UH-sektoren HiLs svar Direktøren gjennomgikk saken som vil komme i Riksrevisjonens endelige rapport. Saken var merket utsatt offentlighet. 74/12: IKT ved høgskolen Direktøren orienterte om at det nå er 16 søkere til stillingen som IT-leder. Uninett bistår i vurdering av søkere. Uninett har ila høsten også hjulpet høgskolen med feilsøkning og vil komme med anbefalinger for videre tiltak. 75/12: Eventuelt 1. Tilsetting av dekan ved Den norske filmskolen sammensetning av innstillingsutvalg: Tjenestemannsorganisasjonene har ikke lykkes med å bli enige om en representant for ansatte (jf sak 59/12). Styret oppfordrer organisasjonene til å finne en omforent løsning. 2. Styret ber om at det årlig settes opp en styreevaluering på agendaen. 3. Sammensetning av styre: varamedlem Hilde Skofteland har bedt seg fritatt vervet. KD har godkjent dette og oppnevnt Synnøve Brenden som ny vara. 4. Ønske om at møtet april flyttes. Styret ble enige om å sette det opp igjen den april. 5

10 Møteprotokoll Tid: 14:00-15:00 mandag Sted: Drotten, HiL Læringsmiljøutvalget HiL Utskriftdato: 21. desember 2012 Side 1 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Jens Uwe Korten, prorektor Leder for utvalget FA Jan Aasen, driftsdir. Medlem FA Varamedlem som møtte: Sveinung Berild Mina Henriette Vikersveen Vara Vara FA FA Fra administrasjonen møtte: Navn Iben Kardel (varamedl.) fung.sekretær LMU Forfall: Funksjon Representerer Hege Michelsen Medlem FA Catrine Bexrud Medlem Sindre G. Paulsen Vara ST Ved en feil hadde disse studentene ikke mottatt innkalling: Vegar Gjertsen medlem ST Tobias Veildahl Olsen medlem ST Saksnummer Innhold BS 28/12 Godkjenning av innkalling og saksliste RS 29/12 Godkjenning av protokoll fra møte RS 30/12 Referatsaker: a b c Referat fra studienemndsmøte Referat fra studienemndsmøte Referat fra vaffelmøte OS 31/12 a b c Orienteringssaker: Status avvikssaker og forbedringsforslag Status arealdisponering Brev fra KD ad høyere utdanningsinst. Arbeid med læringsmiljø og tilrettelegging BS 32/12 BS 33/12 Beslutningssaker: Studentenes arbeids-/læringsmiljø LMUs årsrapport 2012

11 Drøftingssaker DS 34/12 DS 35/12 Studiekvalitetsdagene 2013 Sak fra studentpolitisk styre: F orslag til bedring og ombygging av kameragasjen for avdeling for TV-fag samt svar fra administrasjonen Side 2 OS 36/12 Eventuelt Møteplan for våren 2013

12 BS 28/12 Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjent. Side 3 RS 29/12 Godkjenning av protokoll fra møte 20. september 2012 Godkjent. Kommentar i møtet: Godkjenning av protokoll er gjort en uke etter at referatet er sendt til medlemmene. Dersom det ikke kommer noen kommentarer innen en uke er protokollen godkjent. Derfor blir godkjenning av protokoll en referatsak. RS 30/12 Referatsaker: a) Referat fra studienemndsmøter 21. september 2012 og 19.oktober 2012 Tatt til orientering. b) Referat fra vaffelmøte Tatt til orientering. OS 31/12 Orienteringssaker: a) Status avvikssaker og forbedringsforslag Åpne (gamle), og nye meldinger sidene forrige møte: (Trådløst nett/pålogging IKT Åpen) (Audiovisuelt utstyr i auditoriene IKT Åpen) For få printere IKT Åpen To-sidig print IKT/bibl. Åpen Print Bibl. Åpen Ekstra emner Studienemnd Lukket Studieplanprosess Studienemnd Lukket Støy på lesesal Bibl. Lukket Tregt nett på lesesal IKT Åpen Tilpasset eksamen Stud. adm. Åpen Trege (nye) datamaskiner/avlogging IKT Åpen Sakene ble gjennomgått tematisk av sekr. Møtet ønsker at sakene blir kommentert kvalitativt i innkallingen slik at en forstår hva som faktisk ligger bak. Noen saker er store, prinsipielle og må være under behandling lenge andre kan enkelt kvitteres ut. Sekretariatet presenterer ny fremstillingsform fra neste møte.

13 På nyåret skal det legges fram en framdriftsrapport på IKT status som LMU da vil få til orientering - evt. behandle. b) Status arealplanlegging Driftsdirektør redegjorde for saken. Mht til studentenes læringsmiljø er følgende av spesiell interesse: Datasal Sørhove plan 1 blir nå kontorer for fagmiljø Idrett Montenegro frigjøres for undervisningsformål (seminarrom, grupperom) og datasal når psykologene flytter ila januar Der servicesenteret var blir det et nytt areal for tilrettelagt eksamen / datasal Side 4 c) Brev fra KD d. 6. november som beskriver hvordan arbeidet med læringsmiljø og tilrettelegging for studenter som har behov for tilpassing viser at høyskolen jobber innenfor de rammer som er forventet av dep. Beslutningssaker: BS 32/12 Studentenes arbeids/læringsmiljø Møtet var forelagt brev fra studentforeningen samt status på oppfølging av sakene fra administrasjonens respektive ledere for de aktuelle ansvarsområdet. Vedtak: Møtet tar saken til etterretning. Saken følges opp igjen på neste møte hvor studentforeningen inviteres inn slik at gjennomgangen og oppdatering av sakene da foregår i dialog med dem. BS 33/12 LMU årsrapport Vedtak: LMU tar årsrapporten til etterretning og imøteser at driftsutgifter presenteres i vårsemesteret når dette er ferdigstilt. Drøftingssaker: DS 34/12 Studiekvalitetsdagene 2013 Prorektor redegjorde for forslag til tema slik det fremkommer av SN sak 57-12

14 LMU ønsker fokus på hvordan det faktisk undervises ved HiL og hvordan en ut fra dette kan videreutvikle undervisningsformene. DS 35/12 OS 36/12 Sak fra studentpolitisk styre: Forslag for bedring og ombygging av kameragarasjen Driftsdirektør redegjorde for status. Saken er allerede under behandling. Det er viktig at studentforeningen forløpende orienteres når saker løses og settes i gang. Driftdirektør sørger for kommunikasjon om byggeprosjekter direkte til studentforeningen fremover. Eventuelt Møteplan for vårsemesteret 2013 Jf. årshjul for utvalget må det gjennomføres møte i februar for forberedelse til studiekvalitetsdagene samt i mai for behandling av kvalitetsrapporter. Samtidig kan det være aktuelt med møte i januar for å behandle studentforeningens notat ad. studenters læringsmiljø når oppdateringer er klare Adm bes om å finne tidspunkter som kan passe for flest mulig av møtets medlemmer. Side 5

15 Referat fra studienemndsmøte 14. desember (kl , Ø-201) Tilstede: Jens Uwe Korten (Leder), Anne Røisehagen (APS), Sveinung Berild (ØKORG), Camille Thisell (TVF), Tore Helseth (ASV), Anette Velure (Studentrepr), Sigbjørn Hernes (Adm. repr), Iben Kardel (Studieadm), Arve Thorsberg (Studieadm), Forfall: Studentrepr Tobias V. Olsen Møteleder: Jens Uwe Korten Referent: Arve Thorsberg Referat fra forrige møte: Ingen kommentarer Vedtakssaker SN-sak Godkjenning av studieplaner Master i Public Administration og Master i Innovasjon og næringsutvikling Vedtak: Studieplanene godkjennes med kommentarer Kommentarer: Studiemiljøet har besvart de kommentarene studienemnda hadde til tilpasning til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk på en tilfredsstillende måte og studieplanen ser nå bra ut. Studienemnda er også fornøyd med at fagmiljøet skal ha en prosess for å diskutere pensum og tematisk overlapp i studieplanene. Studienemnda føler seg imidlertid fremdeles ikke sikre på at dagens masterstudier er en god/optimal overbygning på bachelorstudiene ved ØKORG. En ber avdelingen gjøre rede for i hvilken grad masterprogrammet nå oppleves relevant for bachelorprogrammene ved ØKORG og hva som tenkes gjort fremover for å gjøre studietilbudet enda mer relevant/aktuelt for bachelorstudiene. Under saken ble det diskutert litt rundt hvordan valg av pensum bør skje. Studiedirektør vil utarbeide og legge frem et notat om bruken av eget pensum i emner med referanse til nylig gjennomført seminar om forvaltningsrett. Det er viktig at det er gode faglige diskusjoner/prosesser rundt valg av pensum. En understreker også at det er et dekanansvar å kvalitetssikre prosessene rundt valg av pensum. SN-sak Godkjenning av studieplaner Veksthus for ledere i kommunal sektor (30+30 ev. 60 sp) og Ledelse av prosesser (30 sp), Eksternfinaniserte studietilbud, ØKORG Vedtak: Studieplanene godkjennes med kommentarer Kommentarer: Studienemnda mener studiene ikke bør anvende krav om bachelorutdanning i opptakskravet. Dette er et videreutdanningstilbud, men ikke på et masternivå (i syklus 2 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk). Det vil uansett være mulig for de som har gjennomført studiene å søke de innpasset i annen utdanning. Studienemnda mener videre at navnene på studiene kanskje virker noe upresise i forhold til hva de synes å inneholde, men dette har avdelingen trolig tenkt grundig igjennom. SN-sak Godkjenning av emnebeskrivelse Etikk og moralske problemer (15 sp) Vedtak: Emnebeskrivelse godkjennes SN-sak Godkjenning av PhD-emne/seminar Public Innovation Vedtak: Godkjennes med kommentarer

16 Kommentar: I forhold til måten beskrivelsene er utformet på så burde den bearbeides noe mer for å tilfredsstille formen som angis i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. I dag så blir det for lite skille mellom den generelle beskrivelsen og læringsutbyttebeskrivelsene. En bør sørge for at læringsutbyttebeskrivelsene i større grad angir kvalifikasjonene som kursene gir under hovedpunktene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Videre virker det å være et stort omfang (mange ECTS/studiepoeng) på kurset innenfor et relativt kort tidshorisont. Studienemnda har ikke lang erfaring til å vurdere dette nivået og ønsker å invitere høyskolens to phd-miljøer til neste studienemndsmøte for å få presentert tradisjoner for pensumomfang, krav til faglig innhold etc. for slike seminarer. SN-sak Godkjenning av studieplan Barnehagepedagogikk (Pedagogisk ledelse i barnehager) Vedtak: Studieplanens overordnede del godkjennes med kommentarer. Emnebeskrivelsene vil studienemnda behandle på neste møte. Kommentar Studienemndas sekretær hadde ved en feiltakelse ikke vedlagt emnebeskrivelsen for emnet småbarnspedagogikk (30 sp) i saksdokumentene. Studienemnda ønsker å bli forelagt denne emnebeskrivelsen i neste møte slik at det er blir mulig å se på innholdet og sammenhengen mellom emnene. SN-sak Godkjenning av emnebeskrivelse Vitenskapelig metode for Ba internasjonale studier med historie (15 sp) Vedtak: Godkjennes med kommentar Kommentar: Normen for pensumomfang tilsier sider på et 15 sp emne. Fagmiljøet må derfor redusere noe på omfanget før oppstart av emnet. Emnet skal inn i 6. semester (fom vår 2013). Ex fac II inngår tematisk inn i emnet som totalt blir på 15 sp Diskusjonssaker SN-sak Studiekvalitetsdager I forhold til det videre arbeidet så ønsker en å gjennomføre et formøte rundt ca. 18. januar. Inviter alle i studienemnda og studentforeningen til dette møte. Tema for dagene, dvs. en drøfting av forelesningsformen og gjerne i form av en slags praktisk pedagogisk dag, holdes fast. SN-sak møtetidspunkter vårsemesteret En gang i måneden i vårsemesteret. Primært fredager. (Det sendes ut egen innkalling i Noteskalenderen for det enkelte møte) SN-sak Orienteringssaker a) Justering av eksamensform emnet Festivaler I studieutvalgsmøte tirsdag 13. november ga studentene ved KPL sin tilslutning til å nedskalere eksamen til emnet Festivaler, KPL2004/1, ved siste gjennomføring av emnet i sin nåværende form våren Eksamen vil bli gjennomført som en sekstimers skoleeksamen (mot tidligere en ukes hjemme eksamen + 4 timers skoleeksamen) b) Styresak Utdanningsmelding

17 Jens Uwe orienterte om innholdet. Styresaken vedlegges referatet: c) Fra seminar "Ja takk, begge deler!" Nasjonal konferanse om podcast av forelesninger og digital vurdering. Tromsø 5-6. november Jens Uwe orienterte kort. Alle innlegg finnes her: Artikkel om "Hva skjer - Open Educational Resources" vedlegges referatet. d) Emnet samfunnsvitenskapelig metode for ØKORG, blir delt i to versjoner Emnet samfunnsvitenskapelig metode med emnekode ØKA1023 som tidligere har vært kjørt felles for BØADM, BOL, BAMLT og BARL vil våren 2013 ha to separate opplegg med to eksamener. Opplegget for 1 BAMLT, 1 BARL og årsstudiet har eget opplegg med egen eksamen innenfor eksisterende emnebeskrivelse for faget. Dette vil da måtte ha egen emnekode e) Master i miljøpsykologi Jens Uwe orienterte. Styret har vedtatt oppstart høsten 2013 under forutsetning av ekstern finansiering av professorat.

18 Referat fra studiednemndsmøte 25. Januar 2013 Tilstede: Sigbjørn Hernes, Sveinung Berild, Jens Uwe Korten, Randi Kirkeby (under sak 06), Camille Thisell, Jorid Vaagland, Esben Dybvik, Anne Røisehagen, Iben Kardel, Arve Thorsberg Forfall: Studentrepresentantene Møteleder: Jens Uwe Korten Referent: Arve Thorsberg Referat fra forrige møte: Ingen kommentarer Vedtakssaker SN-sak Ny studieplan NyGIV (15 sp), SELL/APS, Oppdragsstudium Vedtak: Studieplanen ble godkjent SN-sak Godkjenning av studieplan Barnehagepedagogikk (60 sp). (Saken utsettes) Kommentar: Studieplanens overordnede del og emnebeskrivelse for emne 1 Barnehagepedagogikk (30sp) ble godkjent i forrige møte. Sekretær trodde emnebeskrivelsen for emne 2 ville foreligge til behandling til dette møtet, men det gjorde den ikke. SN-sak Revisjon av emnebeskrivelse Etikk og samfunnsansvar (7,5 sp, ØKORG) Vedtak: Godkjent Kommentar: Revisjonen innebærer en endring av eksamensform fra hjemmeeksamen til 4 timers skoleeksamen (og 4 arbeidskrav i gruppe). Under saken ble det diskutert hvordan en mer prinsipielt skal håndtere slike endringssaker. En må trolig invitere til et samarbeid med de ulike miljøene ved HiL hvis en skal få til bedre prosesser rundt denne tematikken. Slik det er i dag er det vanskelig for studienemnda å holde igjen endringsønskene når de er godt begrunnet. SN-sak Studieplanendring på Masterprogrammene ved APS (for masteroppgavebeskrivelsene på MA ped, Ma sosial og velferdsfag og Ma sosialfaglig arbeid med barn og unge). Vedtak: Godkjent Kommentarer: Endringen innebærer at en innfører en sterkere strukturering av masteroppgaveløpet med obligatoriske seminarer. I hovedsak er endringene like for alle masterene, men teksten er noe tilpasset det enkelte studium. Det som er viktig å legge merke til er at de innfører et 80 % seminar. Ressursen til den økte seminarbruken tas fra muntlig

19 eksamen, som blir tatt bort i det nye opplegget. Endringen innføres fra og med kullet som startet på masterstudiene høsten Studienemnda ber om en evaluering av ordningen. SN-sak Revisjon av Nature-based travel and tourism fra 15 sp til 7,5 sp (ØKORG) Vedtak: Godkjent Kommentar: Endringen innebærer en endring av emnestørrelse fra 15 sp til 7,5 sp. Første gjennomføring vår SN-sak Endring i studieplan for bachelor i pedagogikk (APS) Vedtak: Godkjent Kommentar: Endringen innebærer flytting av ex. phil og ex. fac 1 fra 6 semester til 3. semester. Emnene bytter plass med Pedagogisk utviklingsarbeid. En arbeider også med å lage en ex. philversjon som er bedre tilpasset bachelorplanen i pedagogikk. Studienemnda vil trolig få en ny emnebeskrivelse til behandling etterhvert. SN-sak Revisjon av emnet Event Management Vedtak: Studienemnda vil ha saken til ny behandling. Kommentarer: Studienemnda er av den oppfatning av at den ønskede eksamensformen ikke i tilstrekkelig grad sikrer en mot gratispassasjerer. En ber også om å få se eksamensformene som benyttes på studiet under ett. Diskusjonssaker SN-sak Studiekvalitetsdager mars Studienemnda ble enig om å flytte arrangementet til september. Det kom også forslag om å slå det sammen med opplæringen av de klassetillitsvalgte. Studienemnda drøfter saken videre i marsmøtet etter å ha konferert med studielederne (i neste studielederforum) Angående læringsmiljøprisen: En anbefaler at en utsetter prisutdelingen til høstens arrangementet. LMU må avgjøre dette selv. SN-sak Endring av studieforskrift, får implikasjoner for krav til bachelorgrad. Det ble gitt en muntlig redegjørelse av rådgiver Esben Dybvik for endringen i studieforskriften og for de implikasjoner det kan innebære for hvilke krav som stilles for å kunne utstede bachelorgrad. Saken kommer til høring i organisasjonen i løpet av februar.

20 SN-sak Orienteringssaker: a) Utdanningsmelding - status Muntlig orientering ved Jens Uwe Korten. Et utkast ble forelagt i møtet. b) Aktuelle saker fra studielederforum 25. januar. - En ønsker å revidere retningslinjene for sensorbruk. Disse sendes på høring i organisasjonen og skal sluttbehandles i studienemnda. - Om bruk av deleksamen på mindre emner. En fikk i studielederforum anbefalt at en skal legge inn i forskriften en retningslinje om at det kun skal være en eksamensdel for emner på 15 sp og mindre. - Forkunnskapskrav i emnebeskrivelser (Vedlagt betraktning rundt forkunnskapskrav utarbeidet av Rådgiver Esben Dybvik) Når det settes forkunnskapskrav i emnebeskrivelsen betyr dette at de emner som er forkunnskapskrav må være bestått før man kan ta eksamen i det aktuelle emnet jf. forskrift om opptak, studier mv. ved HiL 28, 2. ledd. Forkunnskapskrav vil si at emnet bygger videre på kunnskaper og ferdigheter som er tilegnet i et innføringsemne. Skal man kunne håndtere dette administrativt må man legge til grunn at forkunnskapskrav er å anse som krav. Det er ikke mulig å praktisere en ordning der man ut fra en skjønnsmessig vurdering tar stilling til om den enkelte student er kvalifisert for eksamen. Hensynet til forutsigbarhet og likebehandling gjør at man må forholde seg til det som er beskrevet. Eneste grunnlag for å frita noen fra forkunnskapskravene er at de kan dokumentere å ha kompetanse tilsvarende forkunnskapskravet ved å ha tatt andre emner ved HiL eller annen høgskole/universitet. Videre er det en forutsetning at studieplanen er strukturert slik at emnene kommer i riktig rekkefølge. Det må arrangeres en ny eksamen og resultatene på denne og eventuell klagesensur må foreligge før det arrangeres eksamen i emnet som har forkunnskapskrav. Det er ressurskrevende å følge opp forkunnskapskrav og det må gjøres etter forvaltningsmessige prinsipper. Vedtak om å frata en student eksamensretten er definert som enkeltvedtak da det berører rettigheter til enkeltindivider. Av den grunn er studieadministrasjonen opptatt av at forkunnskapskrav kun blir innført der emnene faktisk bygger på hverandre, og ikke som et ris bak speilet for å få studenter til å bestå eksamen. Da vi erfarer ulike forståelse av forkunnskapskrav og at studentene i en del saker før forskjellige svar fra de ulike emneansvarlige og studieadministrasjonen ser vi behov for en gjennomgang av de forkunnskapskrav som er satt i emnebeskrivelser på bachelor- og masternivå. Hensikten vil være å sortere bedre på hva som er forkunnskapskrav og hva som er anbefalte forkunnskaper. Anbefalte forkunnskaper er kun til informasjon og angir hva som forventes av forkunnskaper for å få et optimalt utbytte av emnet. Se veileder til utfylling av emnebeskrivelser

21

22 departementet kan kreve tilskuddet helt eller delvis tilbakebetalt dersom det ikke benyttes i samsvar med forutsetningene. Vi ber om at UHR innen 15. februar 2012 sender inn detaljert prosjektplan der resultatmål og framdriftsplan blir tydeligort. Regnskap og rapport for midlene sendes departementet ved ostmottak@kd.de.no innen 15.mars Rapporteringen skal vise framdriften i forhold til prosjektplan. Innen 15.mars 2014 skal det rapporteres på resultater og effekter av tiltakene. Departementet ber også om at UHR gir en vurdering av hvordan det er lagt til rette for at fagmiljøene og institusjonene kan arbeide videre for å oppnå de langsiktige målene med SAK-politikken. Med hilsen Toril Johansson (e.f.) ekspedisjonssjef. //, j; L -- Lena Engfeldt seniorrådgiver Vedlegg: Oppdragsbeskrivelse for SAK-prosjekt Kopi: Universiteter og høyskoler Riksrevisjonen Arbeidsdepartementet Arbeids- og velferdsdirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet Helsedirektoratet Barne- og likestlilingsdepartementet Barne- ungdoms- og familiedirektoratet Kommunal- og regionaldepartementet FO FO-studentene Norsk Studentorganisasjon Forskerforbundet Side 2

23 Oppdragsbeskrivelse sosialfagutdanningene for SAK-prosjekt knyttet til 1. Bakgrunn Regjeringen satser bredt på utvikling av helse- og velferdstjenestene. For et fortsatt bærekraftig system, der pasienter og brukere møter kvalitativt gode og trygge tjenester på en effektiv og omsorgsfull måte, er det nødvendig med omfattende endringer i tjenestenes organisering. Samhandling mellom ulike deler av tjenestene står sentralt i dette. Både i helse- og omsorgstjenestene, innenfor Nav-systemet og i barnevernet pågår det omfattende arbeid for å sikre likeverdige tjenester for hele befolkningen. Tilgang på og bruk av riktig kunnskap og kompetanse er avgjørende for å lykkes med dette. Det er menneskene som hver dag møter brukere og pasienter, som er de viktigste byggesteinene i våre helse- og velferdstjenester. Gjennom Meld. St. 13 ( ) Utdanningfor velferd Samspill i praksis har regjeringen lagt det politiske grunnlaget for et omfattende arbeid der målet er å sikre at utdanning og forskning framskaffer den kunnskap og kompetanse som tjenestene trenger. Lykkes vi med dette, vil det få betydelige positive konsekvenser for både forsknings-, utdannings-, helse- og velferdssektorene i Norge. Stortingsmeldingen gir tydelige signaler om regjeringens ønskede retning for den videre utvikling av helse- og sosialfaglig utdanning og forskning i Norge, som et samlet Storting har stilt seg bak. Utdanningene skal gi studentene grunnleggende kompetanse som svarer på samfunnets behov for kunnskapsbaserte tjenester, samtidig som de skal danne et godt grunnlag for videre kompetanseutvikling i yrkesutøvelsen og innen utdanningssystemet. De skal holde gjennomgående høy kvalitet og bygge på forskning og erfaringsbasert kunnskap. Helse- og velferdstjenestenes behov for kunnskap og kompetanse skal være utgangspunktet for utformingen av utdanningene. Forskningen skal være praksisnær og av høy kvalitet slik at den bidrar til kvalitetsutvikling av både utdanningene og yrkesutøvelsen. Videre skal det være godt samspill på tvers av utdanningene, både når det gjelder fagområder og nivå i utdanningssystemet. Regjeringens SAK-politikk (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) bygger på erkjennelsen av at solide fagmiljøer med høy kvalitet forutsetter utstrakt arbeidsdeling og samordning mellom institusjonene. Regjeringen forutsetter at dette også skal gjelde for sosialfagutdanningene og forventer at: "Fagmiljøeneskal oppnå en styrkingi tråd med dengieldendesakpolitikken slik at de ansatte ved de ulike utdanningeneinnenforsamme institusjonopptrerogoppfattessom ettfagmiljø".dette legges til grunn i den videre utviklingen av sosialfagutdanningene og med utgangspunkt i fremtidige nasjonale og regionale behov for sosiaffaglig kompetanse. Side 1 SAKSOSIALFAG3.DOCX (L)(637666).DO,

24 I stortingsmeldingen omtales sosialfaglig arbeid og kompetanse særskilt på grunn av at det er behov for større endringer av disse utdanningene slik at de i bedre grad kan imøtekomme samfunnets behov. Den sosialfaglige kompetansen trengs innenfor alle tjenesteområder og i arbeid med en rekke ulike brukergrupper. Utdanningene representerer og produserer hver for seg viktig kunnskap og kompetanse som trengs i velferdstjenestene. Sosialfagene har imidlertid svake forskningstradisjoner og fagmiljøene er i noen tilfeller små og lite robuste. De sosialfaglige utdanningene har ulike teoretiske og metodiske tradisjoner og vernepleierutdanningen og barnevernspedagogutdanningen har en tidlig spesialisering mot visse målgrupper og tjenester. Dette er motsatt av den pågående utviklingen som går i retning av at utdanninger orienterer seg bredere, både med hensyn til rnalgrupper og arbeidsfelt. Endringene er basert på arbeidslivets etterspørsel og dette vil også gjelde disse utdanningene. Andre forskjeller mellom de tre utdanningene er at barnevernspedagogutdanningen og sosionomutdanningen er sosialfaglige utdanninger mens vernepleierutdanningen er en helsefagutdanning som gir autorisasjon. Utdanningene er blitt utfordret, og regjeringen beskriver i stortingsmeldingen hva som må gjøres for at kandidatene skal kunne imøtekomme helse- og velferdstjenestenes forventninger til sosialfaglig kompetanse. Regjeringen vil på bakgrunn av de omtalte endringsbehovene iverksette særskilte tiltak, utover det som gjelder alle helse- og sosialfagutdanningene, for de sosialfaglige utdanningene. Regjeringen mener at: "densosialfagligekompetansenbørstyrkesmed utgangspunkti de tre storegrunnutdanningenepå området,ogat det er behovfor endringerbåde innenforhver av utdanningeneogi samspilletmellom dem."regjeringen sier videre at dette skal gjøres gjennom at: "scerligvekt skal leggespå å utvikle og styrkedefagligefelleselementeneogden velferdsfagligebasiskompetansen." Regjeringen vil også gjennomføre: "en helhetliggjennomgangavfagmiljøene ogderesutdanningstilbudogforskningsinnsats."hovedprinsippet om brede grunnutdanninger skal legges til grunn ved gjennomføringen av de særskilte tiltakene jf nærmere omtale av dette i Meld. St. 13 ( ) Utdanningfor velferd SaMspilli praksis.. 2. Måletmed oppdraget: For å møte kunnskaps- og kompetansebehovene på det sosialfaglige området i alle deler av velferdstjenestene, er det behov for mer robuste fagog forskningsmiljøer. Målet med oppdraget er å legge til rette for en nasjonalt koordinert prosess som bidrar til dette gjennom økt samarbeid, tydeligere arbeidsdeling og økt faglig konsentrasjon (SAK) med utgangspunkt i de tre store grunnutdanningene. Side 2 SAKSOSIALFAG3.DOCX (L)(637666).DOCX

25 3. Beskrivelse av oppdraget Kunnskapsdepartementet ber Universitets- og høyskolerådet ta ansvar for organisering og gjennomføring av et nasjonalt SAK-prosjekt. Prosjektet skal ha som mål: Å definere sosialfaglig kompetanse slik at det bidrar til å styrke og videreutvikle de sosialfaglige felleselementene i dagens tre hovedutdanninger (utdanning til barnevernspedagog, sosionom og vernepleier). Forholdet mellom sosialfaglige felleselementer og profesjonsspesifikke bidrag til sosialfaglig arbeid må klargjøres. Det forutsettes at dette skjer i samspill med helse- og velferdstjenestenes uttrykte kunnskaps- og kompetansebehov. Å stimulere til tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene om innhold og organisering av de sosialfaglige utdanningene i dialog med relevante yrkesfelt. Å stimulere til samordnet forskningsinnsats i nært samarbeid med yrkesfeltene på tvers av studieprogrammer og utdanningsinstitusjoner som ledd i arbeidet med å utvikle mer robuste fag- og forskningsmiljøer. Oppdraget er to-delt: Den første delen (jfpkt 1) skal omfatte tiltak for å definere og styrke utviklingen av en felles sosialfaglig basiskompetanse gjennom de nevnte grunnutdanningene. Den andre delen (jfpkt 2 og 3) skal stimulere til tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene når det gjelder utdanning og forskning. Sosialfaglig utdanning på alle nivåer skal inviteres til å delta i SAK-prosessen. Endringsarbeidet skal forankres både hos institusjonsledelsen og den faglige ledelsen, og en bredest mulig involvering av fagpersoner på tvers av institusjoner er en forutsetning. Oppdragets pkt 1 gjennomføres uavhengig av gjeldende rammeplaner. Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket legges til grunn. Derav følger at institusjonene, som del av prosessen med å definere den felles sosialfaglige kompetansen, arbeider for en samordning av læringsutbyttebeskrivelsene på overordnet nivå. Side 3 SAKSOSIALFAG3.DOCX(L)(637666).DOCX

26

27

28 tilbyr spesialpedagogiske utdanninger. I første fase ønsker sekretariatet å møte alle institusjonene som tilbyr utdanning i de spesialpedagogiske fagområdene på bachelor- og masternivå. MMeter å få kartlagt fflikesider ved utdanningene. Dette gjøres gjennom møter og intervjuer med sentrale aktørerpå den enkelte institusjon med utgangspunkt i noen spørsmål som vil bli utsendt på forhånd. I andre fase vil ekspertguppen arrangere seminarer hvor alle institusjonene vil få anledning til å delta. Målet er å bruke den kunnskapen som er hentet inn i første fase til å oppsummere, vurdere og diskutere forslag til tiltak og løsninger. Strategiene og tiltakene som ekspertgruppen anbefaler skal fremme samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i utdanningene og i forsknings- og utviklingsarbeidet. I tredje fase vil institusjonene få mulighet til å kommentere ekspertgruppens foreløpige rapport slik den endelige rapporten i størst mulig grad beskriver en ønsket framtidig situasjon som flest mulig kjenner seg igjen i og støtter. Mer informasjon om dette arbeidet vil komme etter hvert fra sekretariatet for ekspertgruppen. Det vil også bli etablert en egen nettside for ekspertutvalgets arbeid der det vil bli mulig å komme med innspill, og hvor ekspertgruppen kan presentere ulike problemstillinger som de ønsker tilbakemelding på. I denne omgang ønsker departementet at alle institusjonene oppgir en kontaktpersonsom ekspertgruppenkan henvende seg til for å avtale møtetidspunkt og planlegge den videre arbeidsprosessen. Frist: 15.januar 2013 Departementetønsker at navn, e-post og telefonnummer til kontaktperson på den enkelte institusjon blir sendt til: Jens Rydland i Forskningsrådet, telefon: , e-post: jrv@forskningsradet.no Med kopi til Berit Rognhaug, e-post: beritrognhaugqpisp uio.no toril.fiva@kd.dep.no og Toril Fiva For ytterligere informasjon kontakt Jens Rydland. (se kontaktinformasjon over) Med hilsen r 11 1 re rik DalenTennøe (e.f.) avdelingsdirektør Toril Fiva seniorrådgiver Vedlegg: Mandat for Ekspertgruppen i spesialpedagogikk Side 2

29 Fra: Sendt: 19. desember :43 Til: Jens Rydland Kopi: Emne: Ekspertgruppe i spesialpedagogikk - kontaktperson Høgskolen i Lillehammers kontaktperson er: professor Jenny Steinnes epost: jenny.steinnes@hil.no Tlf: Mvh Arne Moe kontorsjef

30 KL1T. 111/ Nasi onattorganfor kvaliteti utdanningen Høgskolen i Lillehammer Postboks LILLEHAMMER Kronprinsens gate 9 Postboks 1708 Vika 0121 Oslo Tlf: Faks: postmottak@nokut.no Saksbehandler: Luna Lee Solheim Vår ref: 11/ Vår dato: Dir. tlf: Deres ref: Deresdato: Høgskolen i Lillehammer - søknad om godkjenning av mastergradsstudium 1film og fjernsyn Vi viser til brev av 6. desember 2012 med forespørsel om utsettelse av frist for tilsagn om akkreditering. Vi har hatt en grundig vurdering av dette, og har kommet til at vi ikke kan innvilge en forlenget frist til desember Når en institusjon søker om akkreditering, forventer vi at institusjonen har kommet så langt i planleggingen at ansettelsesprosessen enten er i gang eller at de ansatte allerede er på plass. Fordi ansettelse er en dyr investering for en høgskole, har NOKUT forståelse for at man venter med den faktiske ansettelsen til man er sikker på at studiet blir akkreditert. NOKUT har derfor åpnet for å gi tilsagn om akkreditering med en maksimumsfrist på et år. Tilsagn om akkreditering innebærer at NOKUT utsetter å fatte vedtak om akkreditering til tilsagnsfristen er utløpt. Dette mener vi er tilstrekkelig fleksibelt utvidet frist. Dersom tilsagnsfristen skal utvides med 100 prosent, vil det innebære en særbehandling av Høgskolen i Lillehammer som krever en god begrunnelse. En slik begrunnelse mener vi ikke foreligger i denne saken. Høgskolen påpeker i brev med tilhørende vedlegg at det fortsatt er usikkert om høgskolen vil få midler til å få de nødvendige ansettelsene på plass. Sentralt i vår vurdering er det også at høgskolen ikke har fremlagt informasjon om at eventuelle tilsettingsprosesser er påbegynt slik at høgskolen er i stand til å foreta tilsettingene innen utløpet av en eventuell utvidet frist. For å kunne tilby studiet, må høgskolen fremme ny søknad om akkreditering av mastergradsstudium i film og fjernsyn. Med hilsen l `g,3ck Tove Blytt Hol n Trine Joha sen Meza avdelingsdirektør ass. avdelingsdirektør

31

32

33

34

35 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Statlige universiteter og høyskoler Deres ref Vår ref Dato 12/ Retningslinjerved tilgjengeliggioringav offentligedata Viviser til brev fra Fornyings-,administrasjons-og kirkedepartementet (FAD)30. november 2012,vedlagt. Offentligevirksomheter produserer, samler inn og arkiverer store mengder data som en del av sin utøvelse av offentligmyndighet. Tilgjengeliggjøringog viderebruk av slike data handler om å la næringsliv, forskere og sivilsamfunnfå tilgang til, og gjøre nytte av, informasjonforvaltningenhar. Videre har offentleglovakrav om tilgjengeliggjøringav data for viderebruk. Dette er nærmere beskrevet i de vedlagte retningslinjene. Alle statlige virksomheter skal gjøre "egnede og eksisterende rådata tilgjengeligi maskinlesbare formater". Her er "egnede rådata" forstått som "informasjonsom har samfunnsmessig verdi, som kan viderebrukes, som ikke er taushetsbelagt og der kostnadene ved tilgjengeliggjøringantas å være beskjedne". I Digitaliseringsrundskrivet (P ) slås det fast at statlige virksomheter skal fortsette å gjøre egnet informasjontilgjengeligi maskinlesbare formater. Rundskrivet slår også fast at de vedlagte retningslinjene normalt skal følges av statlige virksomheter. For å gjøre det lettere å vite hvordan offentlige data bør tilgjengeliggjøres for viderebruk har FAD utarbeidet "Retningslinjer ved tilgjengeliggjøring av offentlige data", vedlagt. Disse retningslinjene fastsetter visse prinsipper for tilgjengeliggjøring av offentlige data, og departementet ber statlige universiteter og høyskoler legge disse til Postaciresse Kontoradresse Telefon Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * høyskoleavdelingen Erling 14.Dietrichson 0032 Oslo Org no postmottak@kd.dep.no

36

37 DET KONGELIGE FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENT Departementene med underliggende forvaltningsorganer Statsministerens kontor Deresref. Vårref.Dato 12/ november2012 Retningslinjer ved tilgjengeliggjøring av offentlige data For å gjøre det lettere å vite hvordan offentlige data bør tilgjengeliggjøres for viderebruk har Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet utarbeidet "Retningslinjer ved tilgjengeliggjøring av offentlige data". Disse retningslinjene fastsetter visse prinsipper for tilgjengeliggjøring av offentlige data. I arbeidet med retningslinjene har departementet fått bistand fra en referansegruppe bestående av Arbeids- og velferdsetaten, Brønnøysundregistrene, Lotteri- og stiftelsestilsynet, Mattilsynet, Nasjonalbiblioteket, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, Skatteetaten, Statens kartverk, Statistisk sentralbyrå, Statens vegvesen og KS. Retningslinjene (vedlagt) sendes med dette ut til alle statlige virksomheter. Bakgrunn Offentligevirksomheter produserer, samler inn og arkiverer store mengder offentlige data som en del av sin utøvelse av offentlig myndighet. Tilgjengeliggjøring og viderebruk av slike data handler om å la næringsliv, forskere og sivilsamfunn få tilgang til, og gjøre nytte av, informasjon forvaltningen har. Offentlighetsloven stiller krav om tilgjengeliggjøring av data for viderebruk. Dette er nærmere beskrevet i de vecllagte retningslinjene. Gjennom fellesføringer for 2011 og 2012 har alle statlige etater vært forpliktet til å gjøre PostadresseKontoradresse Telefon Avdeling for IWFog fornying Saksbehandler Postboks 8004DepAkersg Sverre Lunde-Danbolt N-0030OSLO Org. nr. Telefaks postrnottakefad.dep.no sld@fad.dep.no

38 "egnede og eksisterende rådata tilgjengelig i maskinlesbare formater". Her er "egnede rådata" forstått som "informasjon som har samfunnsmessig verdi, som kan viderebrukes, som ikke er taushetsbelagt og der kostnadene ved tilgjengeliggjøring antas å være beskjedne". I Di itafiserin srundskrivet (P ) slås det fast at statlige etater skal fortsette å gjøre egnet informasjon tilgjengelig i maskinlesbare formater. Rundskrivet slår også fast at de vedlagte retningslinjene normalt skal følges av statlige virksomheter. Muligheterknyttettil tilgjengeliggjøringog viderebruk av offentligedata Ved å tilgjengeliggjøre offentlige data legger forvaltningen til rette for at informasjon som allerede er produsert eller samlet inn kan brukes på nytt, til andre formål. Hver gang informasjonen brukes til noe nytt, øker samfunnets nytte av informasjonen. Det er særlig tre grunner til å gjøre offentlige data tilgjengelig for viderebruk: For det første er god, oppdatert og lett tilgjengelig informasjon om samfunnet vi lever i en forutsetning for et stabilt og trygtdemokrati.enkel og rimelig tilgang til data som kan hjelpe oss å analysere og forstå verden rundt oss er av avgjørende betydning for en god, konstruktivog faktabasertoffentligdebatt. For det andre er offentlige data en verdifull råvare for et innovativtnæringsliv. Tilgjengeliggjøring av slike data åpner for næringsutvikling basert på salg av data som er analysert, sammenstilt med andre data, og presentert på en ny måte. Hele samfunnet kan tjene på dette gjennom innovasjon, nye tjenester og produkter, bedre tilgang til informasjon og økt verdiskaping. For det tredje kan tilgjengeliggjøring av offentlige data ofte bidra til en fremtidsrettetog effektivforvahning.når offentlige data blir gjort tilgjengelig for viderebruk av næringsliv og sivilsamfunn, blir informasjonen også lettere å gjenbruke internt i offentlig sektor. Verktøyog hjelpemidlerfor å tillgjengeliggjøredata Retningslinjene er et av flere verktøy som kan brukes i arbeidet med tilgjengeliggjøring av data. Andre verktøy omfatter: Data.norge.no Det er etablert et nasjonalt register over offentlige data som er gjort tilgjengelig for viderebruk. Nettstedet data.norge.no driftes av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). I registeret finnes opplysninger om hvilke etater som har tilgjengeliggjort hvilke data, og en beskrivelse av dataene. Side2