Sammendrag Markeds- og salgskanaler... 15

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sammendrag...4. 5.0 Markeds- og salgskanaler... 15"

Transkript

1

2 Innhold Sammendrag Kategorisering av jegere Explorerjegeren Samlerjegeren Tradisjonsjegeren Kameratjegeren Nasjonale forskjeller Antall jegere i forskjellige land Markedsmuligheter Globalt marked Markedsbarometer for norske jaktopplevelser Marked, ressurstilgang og utfordringer pr. jakt- og dyreart Elg Villrein Rådyr (bukk) Rype Hjort Skogsfugl Bever Sel Prissammenligning av jaktprodukter Villreinjakt Elgjakt Bukkejakt - rådyr Hjortejakt Trender, informasjonsinnhenting og kjøp Variasjoner mellom nasjoner Forskjeller mellom jegerkategorier Markeds- og salgskanaler Kvalitetskrav og kvalitetssikring Hva er kvalitetssikring av jaktopplevelser? Hvordan jaktopplevelsen bør kvalitetssikres Hvordan er holdningen til kvalitetssikring blant tilbyderne? Anbefalinger om markedsarbeid Anbefalte tiltak her hjemme Utadrettet markedsarbeid Anbefalte markeder Anbefalte segmenter Anbefalte markedstiltak Organisering Rapportens kilder

3 Forord Denne rapporten er utarbeidet av selskapet Natur & Fritid A/S på vegne av prosjekt Utmarksbasert reiselivsnæring i regi av Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag. Arbeidet har blitt utført i perioden januar til august Formålet har vært å samle markedskunnskap og foreslå markedstiltak knyttet til salg av jaktopplevelser. Målgruppen for markedskunnskapen er i første rekke aktører som utvikler, markedsfører og selger jakt. Foreslåtte markedstiltak vil inngå som en del av organisasjonenes grunnlag for dialogen med myndigheter og virkemiddelapparat som ledd i å realisere verdikjedens markedsmuligheter. Det er mange oppfatninger om jakt og jaktsalg. Rapporten beskriver hvordan selskapet Natur & Fritid A/S oppfatter markedet og eksisterende markedsmuligheter for ulike typer jaktopplevelser. Segmentering av jegere kan gjøres på ulike måter, og den som er lagt til grunn her er bare en av flere mulige. De som ønsker seg ytterligere kunnskap om jaktsalg anbefales å delta på kurs i dette i regi av Skogbrukets Kursinstitutt. Dette tilbyr også egen veileder om dette som kan bestilles på Natur & Fritid A/S takkes for gjennomført oppdrag med å utarbeide rapporten. En spesiell takk rettes til Geir Kjellmann for å ha forfattet dokumentet. Ansvarlig på vegne av Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund har vært Svein Knutsen. Oslo 26. september Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund 3

4 Sammendrag Jakt har eksistert lenge, og det har derfor utviklet seg tradisjoner som er lite tilpasset markedet. Det kan til og med hende at våre jakttradisjoner, og enkeltes syn på hvordan jakt skal utøves, er begrensende for økt verdiskaping. Det er opplagt at den sosiale verdien som lokal utøvelse av jakt står for er stor, men det utdypes ikke dette i denne rapporten. Det er umulig å være helt entydig i alle vurderinger av ressurstilgangen og markedet. Mange har ulike erfaringer, og ikke minst er synet på hvordan ressursene skal disponeres forskjellige. I tillegg verdsetter jegerne de ulike delene av jaktopplevelsene ulikt. Likevel konkluderes det med klare anbefalinger til tiltak ut fra følgende tanke; hvilke jaktformer har Norge naturgitte forutsetninger for å kunne selge og hvem er aktuelle kjøpere? Rapporten slår fast at Norge har syv jaktbare dyrearter som kan konkurrere i et internasjonalt kommersielt jaktmarked. For å øke verdiskapingen innen jaktsalg, kreves en betydelig innsats både av grunneiere og rettighetshavere for å markedstilpasse opplevelsene. I tillegg må selgerne av disse opplevelsene, enten det er grunneierne, salgsselskap eller operatører/agenter gjøre norske jaktopplevelser mer kjent både nasjonalt og internasjonalt. Med markedstilpassing menes at noen av jaktformene som tilbys må revurderes med tanke på hva markedet etterspør, eksempelvis større aksept for troféjakt på elg. Vi må også se på prisnivået i forhold til konkurrentene. Foto: Snorre Grønnæs Deretter omtales ressursgrunnlaget for hver jaktog dyreart samt hvilke utfordringer og muligheter som er knyttet til disse. Avslutningsvis anbefales markedstiltak og hvordan disse bør organiseres. Innovasjon Norge, salgsselskap og den enkelte tilbyder/rettighetshaver bør gå sammen om markedsføringen av Norge som reisemål for jegere. Hvorvidt tilbydere skal samarbeide med salgsselskap, må den enkelte vurdere. Men for å bli mest mulig kostnadseffektiv i salget og markedsføringen, er det nødvendig å samle mange tilbud i felles presentasjon. Salgsselskaper som for eksempel Natur & Fritid A/S og Din Tur A/S har større produktporteføljer som kan inngå i fellesmarkedsføring. Jegerne er kategorisert ut fra hvilke motiv de har for jakta og med de ulike karakteristika som gjelder uavhengig av nasjonalitet. I tillegg omtales noen nasjonale særpreg. Tabellen Type jakt til hvilke marked gir en oversikt over de vanligste jaktformene i Norge og hvilken etterspørselsgrad disse har i ulike marked. Type jakt er inndelt i arter og deretter i type produkt for hver enkelt art. For eksempel er elg delt inn i kategoriene terrengleie, gjestejakt og guidet jakt. 4

5 1 Kategorisering av jegere Det fins mange ulike måter å beskrive de ulike typer jegere som finnes. Uansett måte, vil det være glidende overganger og noen som ikke passer inn i bare den ene kategorien. Når vi fordeler prosentvis, er det ut fra antall jegere og ikke omsetning. Det er også viktig å merke seg at den prosentvise fordelingen mellom kategoriene varierer fra land til land, men den er representativ for kundene til de største operatørene i Europa. 1.3 Tradisjonsjegeren Dette er den største gruppen av jegere i det kommersielle markedet, og representerer ca 25 % av alle jegere. Disse ønsker forutsigbarhet og reiser gjerne til land hvor de kjenner både språk, kultur og viltarter. Eksempelvis reiser gjerne danske tradisjonsjegere på svensk bukkejakt, eller norsk beverjakt. For denne gruppen er det sosiale fellesskapet en viktig del av jakta. Derfor jakter de som regel sammen med andre, og overnatter gjerne i enkle koier. Guidens sosiale kompetanse er like viktig som den faglige. Norge har flere tradisjonsjegere enn andre land. Dette har selvsagt sammenheng med at jegerkulturen har lange tradisjoner i Norge. En vesentlig del av jakten i Norge omsettes direkte fra grunneier til norske tradisjonsjegere. Europeiske jaktoperatører bekrefter også at andelen norske jegere som reiser utenlands for å jakte er sterkt økende. Foto: Snorre Grønnæs 1.1 Explorerjegeren Segmentet utgjør i dag ca 12 % av jaktmarkedet, og gruppen er økende. Kjennetegnet for denne gruppen er troféjakt, utforskningstrang og behov for å jakte på vanskelig tilgjengelige dyr. Eksempel på slik jakt er isbjørnjakt med hundespann i Canada. Her er det få lisenser og muligheter for ekstreme værforhold med ned til 50 minusgrader. Explorerjegeren har gjerne høy betalingsvillighet, reiser oftest alene og bor gjerne primitivt. Det stilles store krav til guide. 1.2 Samlerjegeren Segmentet utgjør ca 15 % av jaktmarkedet. Dette er samlere av trofé fra ulike dyrearter. Dersom de lykkes med troféjakt på rein, er de altså ikke gjenkjøpere til reinsjakt. Samlerjegeren tar gjerne for seg ett kontinent ad gangen, slik at norske jaktopplevelser kommer i kategorien europeisk samlerjakt. Samlerjegeren reiser gjerne individuelt. Boform er underordnet, krav til guide er høyt, men noe lavere enn for Explorerjegeren. 1.4 Kameratjegeren Kameratjegerne utgjør om lag halvparten av jegerne, og disse deltar sammen med venner eller bytter jaktopplevelser med kjente uten vesentlige kostnader. Gruppen er ikke umiddelbart interessant for selgere av jaktopplevelser ettersom de ikke bestiller og betaler som de øvrige kategoriene jegere. Derimot vurderes det som viktig å synliggjøre mulig omsetningstap ved ikke å selge på det åpne markedet. 1.5 Nasjonale forskjeller Den største forskjellen mellom landene når det gjelder jegerkategorier er i hovedsak antallet jegere innenfor de forskjellige kategoriene. Danske jegere er opptatt av muligheten til å skyte trofédyr og spør etter størrelsen på gjennomsnittstroféet for det aktuelle området. Samtidig ser de på natur, kultur og tradisjoner som en viktig del av opplevelsen. Tyske jegere har generelt dårligere kondisjon enn norske. De er veldig opptatt av trofé, og stiller strenge krav til produktets kvalitet. Tyske jegere gjennomgår en streng jegeropplæring og har god våpenkultur. De er også vant til strenge regler for jaktutøvelse og forvaltning. 5

6 Jegere fra Sør-Europa har generelt en dårligere moral i forhold til skyting og regler for avvikling av jakten. Det samme gjelder og til dels for jegere fra USA. Enkeltes erfaring viser at jegere fra disse landene heller ikke er så opptatte av ettersøk av påskutt vilt. Holdningen er gjerne at dersom det påskutte viltet ikke ligger på stedet, var det bom. Foto: Snorre Grønnæs 1.6 Antall jegere i forskjellige land Land Størrelse km 2 Innbygger (mill.) Antall jegere Andel av befolkningen som er jegere Danmark , :30 Tyskland , :241 Nederland , :522 Storbritannia , :95 Sverige , :29 Norge , * 1:11 * Registrert i jegerregisteret. Om lag løser jegeravgift hvert år. Kilde: Undersøkelse utført av Natur & Fritid A/S i Markedsmuligheter Med markedsmuligheter menes: 1. Der Norge har god ressurstilgang på jaktbare dyrearter, og hvor det er etterspørsel i markedet som ikke er fullt utnyttet (for eksempel jakt på rådyr, skogsfugl, bever). 2. Til dels utnyttede ressurser, men som må markedstilpasses for å øke verdiskapingen (for eksempel elg og hjort). 2.1 Globalt marked Når markedsmulighetene skal vurderes, er det avgjørende at man ser på den globale konkurransesituasjonen. Det som i dag omsettes av norske jaktopplevelser, altså ikke kameratjegeren, er i stor grad rettet mot utenlandsmarkedet. Unntaket er i hovedsak artene rype og hjort samt kundesegmentet bedriftsmarkedet. Vi ser at salg av jaktopplevelser har mye til felles med det øvrige reiselivet og næringslivet i landet; Norge er et høykostland, og det er særdeles utfordrende i en eksportnæring. Dette gjør pesielt store utslag i våre guidede jaktopplevelser på grunn av norsk lønnsnivå i forhold til tilsvarende i for eksempel Estland og Russland. Foto: Snorre Grønnæs Det er samtidig viktig å presisere at Norge ikke bare konkurrerer med sammenlignbare produkter, som for eksempel europeisk elg i Norge mot europeisk elg i Russland/Estland. Kampen om å trekke til seg jegere er en kamp mellom alle tilbydere av jakt over hele verden. Reiselysten er økende og andelen Explorerjegere og troféjegere er stiger på 6

7 bekostning av tradisjonsjegeren (Ref. Scotsport V/Alf Sørensen). 2.2 Markedsbarometer for norske jaktopplevelser Tabellen under er et barometer for de ulike kategorier jegere og etterspørselsgrad pr. produkt. Den en ingen fasit, men baseres på informasjon fra jegere, operatører, agenter, jaktjournalister og Natur & Fritid AS egen erfaring gjennom 13 år i bransjen. Se forklaring til forkortelser under tabellen. Jaktbare arter Type produkt Marked Målgruppe Hjort Terrengleie N. Tr/Ka 100/70 Guidet DK, D, N, Be, GB, USA Ex/Sa/Tr 100/30 Excklusive D, DK, N, Be, GB, USA Ex/Sa/Tr 100/30 Tabell: Type jakt til ulike marked og segment Forklaring til tabellen Ettersp/ tilgang Elg Terrengleie N. DK kombi m N. Tr/Ka 100/50 Gjestejakt DK, D, N. Tr/Ka/Sa 20/100 Guidet jakt (trofé) D, DK, AUT, USA. Sa/Ex 50/100 Skogsfugl Terrengleie N, DK. Tr/Ka 50/100 Guidet D, DK., GB, USA Tr/Sa 70/100 Excklusive D, DK, GB, Be Ex/Sa 20/100 Rype Terrengleie N, DK. Tr/Ka 100/70 Guidet DK, D, GB, I, N, Be Ex/Sa/Tr 30/100 Excklusive D, GB, N, Be Ex/Sa/Tr 10/100 Villrein Vanlig kortsalg N. Tr/Ka 100/40 Guidet (bukker store & små) DK, D, GB, AUT, USA.N, Øvr. EU Ex/Sa/Tr 100/80 Excklusive (storbukk) D, DK, GB, AUT, USA, N, Be Ex/Sa 100/80 Rådyr Terrengleie (tilvist) DK, N, D, GB Ex/Sa/Tr/Ka 100/60 Bukkejakt guidet DK, D, GB, USA Sa/Tr/Ka 30/100 Bever Kortsalg N. Tr. 50/100 Tilrettelagt DK, D, N Sa/Tr 60/100 Guidet DK, D. Sa/Tr 30/100 Marked Målgruppe Norge (N), DK (Danmark), Tyskland (D), GB (Storbritannia), AUT (Østerike), I (Irland), og Be (det norske bedriftsmarkedet). Explorerjegeren (Ex), samlerjegeren (Sa), Tradisjonsjegeren (Tr), Kameratjegeren (Ka). Etterspørsel/tilgang Den høyeste faktoren for både etterspørsel og tilgang er 100. Er etterspørselen høyere enn det tilbudet kan dekke, er etterspørselen 100. Dersom tilbudet dekker 50 % av dette blir forholdet 100 /50. Rekkefølgen i markeder og målgruppe er gitt ut fra markedspotensialet. 7

8 2.3 Marked, ressurstilgang og utfordringer pr. jakt- og dyreart Elg Med tanke på mulighetene for økt verdiskaping, har elgjakta det største potensialet. Det er derfor tatt med flere data og vurderinger her enn for de øvrige jaktformene og artene. I Norge var det i 2004 ca fellingstillatelser på elg jegere var med på å felle elger fordelt på 409 utlendinger og nordmenn. Trofédyr (definert som okse mer en 2,5 år) utgjorde av totalt antall felte dyr (kilde: SSB). Det er altså relativt få utlendinger som feller trofédyr i Norge. Omfanget av privat utleie mellom rettighetshaverne og eventuelt kunder i utlandet er lite kjent. Det ligger derfor et potensial for økt verdiskapning i den kvote og avskytingen vi har av elgokser, dersom det er vilje til å tenke nytt i forhold til jaktutøvelse og hvem som skyter hva, når. Marked Vi har delt elgjakta inn i tre kategorier: Terrengleie, gjestejakt og troféjakt (med guide). Etterspørselen etter elgjakt varierer sterkt jaktformene imellom. I utlandsmarkedet er det guidet jakt som er mest etterspurt. Det vil si at kunden vi ha med en erfaren jeger som kan bidra til at et størst mulig dyr felles. Tilgangen på guidet elgjakt er større enn etterspørselen, fordi prisen er høy i forhold til konkurrenter som for eksempel Estland og Russland. Natur & Fritid AS sin erfaring er at gjestejakt nesten ikke har etterspørsel lenger. Terrengleie derimot, har større etterspørsel blant nordmenn enn tilbudet kan dekke. Ressurstilgang Vi har rikelig med elg i Norge. I enkelte områder har vi en meget høy tetthet med helt opp til 13 felte elger pr 10 km 2. Ved å se på hvor de største oksene i Norge er skutt gir det en pekepinn på hvilke områder som kan levere troféokser. De områdene som utpeker seg med mange store okser er Østerdalen og deler av Gudbrandsdalen, med Stor Elvdal kommune i en særstilling. Flere av kommunene rundt har og en høy frekvens av store okser. Ved siden av det indre Østlandet, er Nord Trøndelag med Snåsa og Lierne de områdene som har desidert flest okser blant topp 20 i Norge. Hele 10 av de 20 største oksene på lista er skutt i områdene Snåsa, Lierne og Namdalen. Guidet troféjakt Det er i hovedsak tre utfordringer knyttet til utvikling av Guidet troféjakt etter elg: 1. Kameratjegeren utgjør ca 48 % av det totale antallet jegere. Dersom vi ønsker økt verdiskaping i form av større omsetning til grunneierne, må denne andelen ned. 2. Konkurransedyktige priser. Norske guider er betydelig dyrere enn guider i Russland og Estland. 3. Vi må i større grad akseptere troféjakt. Elgjakt i Norge er tradisjonelt sett blitt utført med tanke på behovet for mat og god forvaltning av bestanden. Det er viktig å merke seg at det ikke er noen motsetning i god forvaltning og troféjakt. Spørsmålet er hvem som skal felle hva og hvordan. Foto: Snorre Grønnæs Terrengleie Samtaler med grunneiere indikerer at mangelen på terreng for utleie skyldes en oppfatning av at det er lite å tjene på det, og at de heller vi jakte selv eller bytte med andre. Markedsprisen for ei vanlig koie er fra kr I tillegg betales et forskudd pr tildelte elg på ca kr Ved felling er det normalt å etterskuddsfakturere kjøttet med ca kr 80.- pr kg. Ved å dele elgjakten opp i perioder hvor betalende kunder får leie jakten med et passelig antall dyr, vil en fortsatt kunne jakte selv på resten av kvoten - og de dyr som leiejegerne eventuelt ikke feller. Effekten av dette kan også være at en feller flere dyr av tildelt kvote og derfor øker inntjeningen av elgjakten. 8

9 2.3.2 Villrein Norge er det eneste landet vest for Russland som kan tilby jakt på europeisk, vill fjellrein, også kalt Tundrarein (kilde: E.Reimers 1989). Disse finner vi i Snøhætta, Rondane villreinområder, Sølnkletten, Hardangervidda og Setesdal Vesthei og Knutshø. I de andre områdene er bestanden iblandet tamrein i større eller mindre grad. Når det gjelder prissetting så er Forelhogna i en særstilling som viser at betalingsviljen for store troféer er høy. Det forteller at det ikke bare er eksklusive viltarter som er attraktive, men også trofé-muligheter selger. Marked Vi har her delt markedet inn i tre kategorier: Kortsalg, guidet jakt og eksklusiv jakt. I alle kategoriene er etterspørselen større enn det tilbudet kan dekke. I det utenlandske markedet gjelder i all hovedsak troféjakt, og mulighetene for den største verdiskapingen ligger helt klart her, ifølge våre operatørkontakter. I det amerikanske markedet er det jakt på villrein som er etterspurt (Ref Arve Olaussen,USAmarkedet). Flere danske operatører har også etterspørsel etter jakt på europeisk villrein. Det er en viktig art for samlerjegeren. Også blant de nyrike i Øst-Europa er det mulig å selge jaktpakker på rein (trofédyr). Natur & Fritid AS erfarer at nordmenn er en stor kjøpegruppe og som gjerne overnatter i telt. Men villigheten til å betale mer gjennom å inkludere husvære for å få jaktrett, er større nå som tilgangen til fellingsretter har vært lavere. Villrein er en art for Samlerjegeren av Europeisk grand slam. Den er ikke jaktbar i mange land. Det er langt færre konkurrenter som selger jakt på europeisk villrein en for eksempel elgjakt. Foto: Natur & Fritid A/S Foto: Natur & Fritid A/S Ressurstilgang Tilgangen på reinjakt har de siste 6 årene gått ned. Det har vært liten eller ingen jakt på Hardangervidda de siste 2 årene ( ), og Forelhogna har redusert kvoten fra 600 til 400 dyr i samme periode. Hele Snøhetta øst villreinområde var fredet for jakt høsten Dette har gitt økt etterspørsel i andre områder. Reinsjakt står tradisjonelt sterkt i bygde-norge. Det er stor etterspørsel etter slik jakt lokalt, og det fører til at tilgangen til jakt til pakkeløsninger er begrenset. Utfordringer Det er to hovedutfordringer knyttet til salg av reinsjakt: Tidspunktet for kvotetildeling foreligger i mai/juni jaktåret. Dette er såpass sent at det ikke lar seg gjøre å selge denne jakta i et marked som ønsker planlegging i god tid. Mange rettighetshavere må involveres for å tilby én pakke i det kommersielle markedet. Jakta har tradisjonelt vært tilpasset den lokale jegeren som kan jakte når vær- og vindforhold er gunstig for å lykkes. I mange villreinområder er det ikke tilrettelagt for overgangsordninger, noe som er nødvendig for å kunne tilby et åpent marked gode reinjaktopplevelser. Muligheter De fleste nordmenn som skal jakte på rein er kjent med vilkårene, og aksepterer i stor grad å kjøpe jaktopplevelsen med forbehold om tildeling av kvote. For å utløse den mulige verdiskapingen som ligger i utlandsmarkedet, bør en se på hvordan en kan endre kvotetildelingen. Natur & Fritid AS sin erfaring med jaktsalg tilsier at pakkene må være klare til salg i januar jaktåret. Vi foreslår derfor at bestemmende myndigheter vurderer mulighetene for at deler av kvoten kan tildeles i januar. 9

10 2.2.3 Rådyr (bukk) Rådyrjakt i Norge er økende i popularitet både blant norske kjøttjegere og utenlandske bukkejegere. Blant norske jegere har bukkejakten hovedsakelig vært utøvet av spesielt interesserte. Marked Etterspørselen etter terrengleie med noe tilvisning er høyere enn det tilbudet i dag dekker. Guidet bukkejakt har liten tradisjon, men interessen for å prøve bukkejakt i Norge er til stede, særlig blant danske jegere. Bukkejakten i Norge blir i stor grad utøvet av entusiaster. Dette er en forholdsvis ny jaktform blant norske jegere, hvor jaktmulighetene ikke blir utnyttet til potensialet. Ressurstilgang Det er i mange områder i Sørøst-Norge mulig å skyte flere bukker. Mange av de mest aktuelle områdene for bukkejakt består av små eiendommer som krever et samarbeid mellom flere grunneiere for å få store nok arealer. Utfordringer Én av utfordringene for å få selge mer bukkejakt ligger i kravene fra kundene om å vite noe om områdets gjennomsnittlige troféstørrelse før de kjøper. Muligheten for å skyte store bukker øker markedsprisen. Det er få områder som har statistikk over størrelsen på bukkenes hodepryd. Det er også en utfordring å få de lokale jegerne som har erfaring med bukkejakt til å stille opp som guider i en periode hvor de gjerne vil jakte selv Rype Marked Rypejakt i Norge er å regne for den store folkejakten. Hver høst er det om lag jegere som jakter småvilt i Norge ( jakter rype, skyter rype). Det nærmeste og største markedet for salg av rypejakt er derfor helt klart i Norge. Rypejakt er meget populært og det er ingen viltart hvor det betales så mye pr. kg for opplevelsesverdien som for rype. Særlig de to første ukene av rypejakta, september, er det stor etterspørsel etter rypejakt fra nordmenn som ønsker både eksklusiv terrengleie og vanlige jaktkort. Natur & Fritid AS har erfart at Danmark er et interessant marked for utleie av helg- og ukesjakt. Også briter er ivrige rypejegere. Bedriftsmarkedet etterspør også rypejakt, gjerne med tilleggsopplevelser som en del av pakken. Det er en dreining i markedet mot at stadig flere norske jegere ønsker å leie et jaktområde for en uke. Mange har begrenset med tid til å utøve jakt, og disse leier heller på ukebasis fremfor å leie et område for hele sesongen. Ressurstilgang Norge har store områder med rypeterreng. Ressurstilgangen er stor, og det ligger gode muligheter i forlengelse av sesongen. De to første ukene er det stor pågang på de jaktområder som er tilgjengelige, mens det er store uutnyttede markedsmuligheter i å selge jaktpakker senere i sesongen. Norske rypejegere/fuglehundfolk holder en høy standard. Det er derfor god tilgang på kvalifiserte guider for eksklusive tilrettelagte opplegg. Jfr. Utfordringer Utfordringen ligger i å tenke nytt i måten utleie blir organisert, gjennom å dele opp jaktressursen i tid og antall. Det er også en utfordring å få kjøpt de gode guider til å bruke sin tid på å guide andre fremfor å jakte selv. I mange områder er det også begrensninger på når en slipper til for jakt med hund på grunn av beitedyr. For salg av guidede rypepakker til utlandet er det og en utfordring i de store svingningene i bestanden som er naturlig i våre rypebestander. Norske jeger er i stor grad klar over at bestanden svinger, men for mange utenlandske jegere er det ikke alltid at tettheten av rype tilfredsstiller forventningene. Muligheter Salg på ukebasis de to første ukene gir stor omsetning. Det ligger også store muligheter å leie ut jakt i perioden etter 25.september. Det er få jaktområder for rype som utnytter muligheten innenfor jakttidsrammene. Foto: Snorre Grønnæs 10

11 2.2.5 Hjort Guidet jakt på kronhjort Marked Etterspørselen er langt større enn tilbudet for guidet jakt på kronhjort. Også terrengleie er ønsket av flere enn det tilbudet dekker. Den norske kronhjorten har sitt eget troféregister som gjør at den ikke regnes i samme kategori som den skotske høylandshjorten. Dette gir muligheter i Samlerjegersegmentet, ikke minst blant danske jegere. Ressurstilgang Bestanden av hjort og avskytningen har steget jevnt i flere tiår. Fra 1986 til 2004 har avskytning steget fra dyr til en topp i avskytningen i 2004 på over dyr. I mange områder er imidlertid bestanden av store hjorter hardt beskattet slik at mulighetene for å skyte store trofédyr er redusert. Bestanden ser imidlertid ut til fortsatt å stige, og her ligger det uten tvil muligheter for å kunne leie ut mer hjortejakt ved å periodisere jakta. Utfordringer Hjortejakt i Norge blir i stor grad utført av lokalbefolkningen. Det er mulig å kjøpe kort for terrengleie noen steder, men vanskelig å få kjøpt guidet jakt på kronhjort. Det er sterke tradisjoner knyttet til hjortejakt og dette gir utfordringer i forhold til å kunne frigi områder og fellingsløyver for både norske og utenlandske trofésamlere. Dersom en ønsker å selge hjortejakt i det europeiske samlermarkedet, er det nødvendig å legge opp en avskytningspolitikk som gjør at andelen voksne hanndyr økes. Tilvist jakt på kronhjort Marked Det er et interessant hjemmemarked for utleie av hjortejaktterreng. Denne jakten står i dag sterkt som en tradisjonsjakt forbeholdt lokale jegere. Det er i den senere tid blitt stadig mer vanlig at det leies ut jaktområder for kortere og lengre perioder til utenbygds jegere. Utfordringer Utfordringen i å få til attraktive hjortejaktopplevelser er i stor grad de samme som for organisering av tilrettelagt elgjakt. Foto: Snorre Grønnæs Skogsfugl Marked Potensialet for salg av jakt på skogsfugl ligger i hovedsak hos norske jegere som i stadig større grad ønsker eneretten til et jaktterreng i motsetning til kjøp av kort. Det er også et marked blant danske fuglehundjegere nå som nytt regelverk har gjort det enklere å ta med egne hunder til Norge. Vi har gjennomført telefonintervju blant noen hundeansvarlige i de forekjellige distriktsklubbene i Dansk Jægerforbund. Disse fremholder at det å ta med egen hund på skogsfugl i Norge er et spennende tilbud. Det finnes ikke lenger jaktbare bestander av storfugl eller orrfugl i Danmark. Vårjakta i Russland er en stor konkurrent til den norske skogsfugljakta. Ressurstilgang Tilgangen på skogsfugljakt i skogrike Norge er svært god. Foto: Kjell Erik Moseid Utfordringer Hovedutfordringen ligger i å finne de rette markedskanaler for å nå frem til de aktuelle markedene, spesielt i Danmark og Storbritannia. 11

12 2.2.7 Bever Beveren er en lite utnyttet ressurs som i første rekke er spennende som produkt fordi jakttiden (våren) gir muligheter for en utvidet sesong. Marked Markedet for salg av beverjakt finnes blant dansker og nordmenn. Nordmenn er ikke spesielt interessante her, da vi stort sett snakker om lokale jegere som ønsker enkle jaktkort/lisenser uten særlig tilrettelegging og således ikke øker verdiskapingen. Det klart mest interessante markedet, kommersielt sett, finnes i Danmark. Ressurstilgang Også for bever er det mulig å øke avskytningen i takt med at beverbestanden stadig øker og inntar nye vassdrag. Utfordringer Den største utfordringen for å få til attraktive beverjaktopplevelser, ligger i å få til god grunneierorganisering. Da kan man innenfor et område få tilstrekkelig med beverkolonier tilgjengelig fra år til år. Det er fort gjort under vårjakt å skyte feil bever slik at kolonien går i oppløsning. Dersom hunnen skytes, er det store muligheter for at kolonien opphører, og det ikke er bevere igjen neste vår. Muligheter Dersom det lages forvaltningsplaner over større områder slik at man er sikre på at det er kolonier igjen i området for jakt neste år, er det mulig å selge vårjakt på bever til det danske markedet Sel Jakt på sel er nevnt av flere som en art og jaktform med potensial i rette markeder. Denne jakten er regnet som kontroversiell i flere land, men det er operatører i dag som leverer jaktpakker på sel, gjerne kombinert med havfiske. Ressurstilgangen er god med en tildeling på 1186 havært og 949 steinkobbe, ringsel og grønlandsel. I denne jakten foreligger det krav fra Fiskeridepartementet om at utlendinger må har med guide. Foto: Snorre Grønnæs 12

13 3 Prissammenligning av jaktprodukter 3.1 Villreinjakt Sted Pris Pakke Selger Grønland Inkl flyreise Diana Hunting Tours Norge (Forolhogna) Uten reise Natur & Fritid AS Det Grønlandske tilbudet i tabellen er en åpenbar konkurrent til reinsjakt i Norge. Dette er dokumentert gjennom uttalelser fra flere kunder som vi har hatt henvendelser fra. Dersom Norge skal kunne konkurrere med Grønland, og også Russland som har åpnet for jakt på europeisk villrein, er det nødvendig å justere prisen nærmere våre konkurrenter. Den ville tundrareinen finnes bare i Norge og Russland. Dette er et av våre fortrinn for å kunne oppnå salg, dersom vi klarer å løse andre utfordringer i forhold til organisering av jaktpakker. Det er sannsynlig at vi vil oppleve en større konkurranse fra Russland da det er blitt tryggere og vanligere å reise i Russland. 3.2 Elgjakt Sted Pris for jakt m/full pensjon og guide Pris trofé Pakke Selger Estland Ikke m/reise Diana Hunting Tours Hviterussland Ikke m/reise Westfalia Norge Ikke m/reise Natur & Fritid AS Det store markedet for salg av guidet elgjakt ligger i kundesegmentet Samlerjegere. For disse kategorier jegere er det å skyte trofé hele hensikten med jaktturen. Natur, kultur og kunnskap om jakttradisjoner er en tilleggsopplevelse som de får på kjøpet, men som ikke vil oppveie for eventuelt mangel på trofé. For tradisjons- og opplevelsesjegeren derimot kan det være like stort å skyte en elgkalv i los for elghund, som det er for samlerjegeren å kunne komplettere sin samling av troféer. 3.3 Bukkejakt - rådyr Priseksempler med full kost og guide Sted Pris jakt Pris trofé Pakke Selger Polen inkl Med pensjon & guide Aurora Norge inkl Med pensjon & guide Natur & Fritid AS Priseksempler kun jakt og trofé Sted Pris jakt Pris trofé Pakke Selger Sverige inkl Selvhushold u/guide Buhls Norge inkl Selvhushold u/guide Natur & Fritid AS Jakten på råbukk i Sør-Europa og England & Skottland er en helt annen jakt en det vi kan levere i Norge. Bestanden av både råvilt og kronhjort i våre konkurrentland er store. Enkelte områder kan garantere trofé i bestemte størrelser. Du kan altså på forhånd velge hvor stort ditt trofé skal være. Dersom det er et avvik på -15 % kan du la trofé bli igjen. 13

14 3.4 Hjortejakt Priseksempler med guide. Selvhushold. Sted Pris jakt Pris trofé Pakke Selger Skottland inkl Selvhushold m/guide Buhls Jagtrejser Norge (3-5 pers) 3 inkl (1 bukk) Selvhushold m/guide 2dg Trollheimen jaktlag Når det gjelder kronhjort i sør er dette en underart som utvikler atskillig større troféer enn den norske kronhjorten kan fremvise. Salgsfortinnet for norsk kronhjort ligger i at den nå er skilt fra den skotske kronhjort i forhold til de offisielle listene, og således vil bli interessant for samlere. Tidligere ble de plassert på samme troféliste. 4 Trender, informasjonsinnhenting og kjøp Gjennomgående tilbakemeldinger fra operatører som selger jakt, er at jegernes handlevaner er veldige tradisjonelle. Blant annet stilles det store krav til referanser. Dette har en naturlig sammenheng med at det er snakk om kjøp av opplevelser og ikke en håndfast vare. Operatørene bekrefter også at jegere vil ha en katalog, slik at de kan planlegge i god tid før kjøp foretas. Man koser seg rett og slett med opplevelsen i forkant, mens forventningene bygges opp frem til avreise. Byråenes gjenkjøpsgrad er høy, noe som er med å på å bidra til å opprettholde tradisjonelle handlemønster. Det er tydelige signaler fra selgere av jaktreiser gjennom mange år at det har vært en dreining mot større grad av trofébevissthet de siste 10 år (Alf Sørensen, Scotsport jaktreiser). Det er vilje til å betale ganske mye for jakt, men det kreves da svært høy suksessgrad. I Norge selges en stadig større andel jaktkort over nett. Også dyrere kjente opplevelser som for eksempel terrengleie av elgjakt hos Statskog, selges i dag hovedsakelig via Internett gjennom nettstedet For andre markeder brukes nettet i hovedsak til å innhente infomasjon. Natur & Fritid A/S har høyt besøk på nettsidene, men svært få kjøper på nett. 4.1 Variasjoner mellom nasjoner Tyskere Jegere fra Tyskland krever mer detaljert informasjon enn andre, og vil derfor ha referanser. Tyskerne kan også gjerne bestille på en messe, men vil ha tilsendt faktura. De handler sjelden på selve messen. Norden Nordmenn skal gjerne vurdere tilbud over lang tid og snakke med jaktkameratene i flere omganger før de handler. I følge Diana Jagtrejser har salget av deres jaktrejseshow (en dags minimesse for Diana m/partnere) i Danmark, Sverige og Norge økt mye de siste år. Stadig flere nordmenn handler på minimessa. Kjøpet er gjerne planlagt og vurdert over tid, men kjøpes med messerabatt. USA I USA derimot er det en helt annen kultur for kjøp. På messa i Reno kommer gjerne amerikanerne med dollarbunken i baklomma og skal prute på prisen. Finner de det de ønsker til rett pris handler de gjerne kontant på stedet. 4.2 Forskjeller mellom jegerkategorier Som hovedregel kan det sies at explorerjegeren og samlerjegeren handler via byråer. De er ute etter spesielle varer i pakkeløsninger og ønsker trygghet for at varen blir levert. Tradisjonsjegeren kjøper i større grad sin jakt direkte fra tilbyder. Norske tradisjonsjegere handler kjente jaktprodukter over internett, som for eksempel norsk elgjaktlag som leier jaktterreng fra grunneier. Kategorien kameratjegeren betaler i mindre grad for sin jakt og er mindre interessant å selge til hvis målet er å tjene penger. Når det gjelder måter å kjøpe jakt på, så viser erfaring at: - Explorer og Samler jegere kjøper primært av byrå. - Ved gjenkjøp skjer salg ofte direkte mellom kunde og tilbyder. 14

15 - Kjøp av jakt direkte på internett øker, men har i dag en andel kun på 2-8 %. - Tradisjonsjegerne kjøper hovedsakelig direkte av tilbyder. 5.0 Markeds- og salgskanaler Det er ikke mange tilbydere som selger norsk jakt til utlandet i stort omfang. Selskapene DinTur A/S og Natur & Fritid A/S har en viss portefølje med tilbud. I tillegg selger enkelte av de største skogeierne noen jaktpakker til utenlandske jegere og bedriftsmarkedet innenlands. Store enkeltgrunneiere som Plathes eiendommer, Ulvig Kiær, Løvenskiold Fossum, Borregaard skoger og Fritzöe skoger selger en del tilrettelagte pakker. Disse tilbyderne besørger største delen av salget selv. Noen av nevnte tilbyderere har i en viss grad samarbeidet med operatører for å selge jaktpakker til utenlandsmarkedet. For enkelte typer produkter bør det være aktuelt å samarbeide om enkelte markedstiltak. I første rekke mot utenlandske markeder. DIANA omsetter jakt i alle verdensdeler. De har ingen norske tilbud, men tilbyr jakt i Sverige og Danmark. Diana er Europas største tilbyder av jakt og har en stadig økende andel norske kunder. Diana har hånd om en stor del av kundegrunnlaget i Danmark, men har og en økende andel kunder fra andre euoropeiske land, spesielt Norge. Er å anse som en hovedkonkurrent om markedsandeler. Viking Safari jaktreiser (www.viking-safari.no) er et selskap som har eksistert i mange år. De holder til i Rogaland og har spesialisert seg på å sende jegere ut av landet. Jegercompagniet (www.jegercompagniet.no) har forretningsadresse Vestmarka/Oslo. De omsetter jaktprodukter i Norge (Finnskogen) og Afrika. I Norge har de holdt på i 15 år. Selger et begrenset antall gjestejaktpakker på elg. Solbergreiser (www.solbergreiser.no ) er også et selskap som har produsert i mange år. De regner seg som Norges største tilrettelegger og arrangør av skogfaglige reiser inkludert jakt. Selger jakt blant annet tilbud i Estland. Sveaskog (www.sveskog.se) har også på sitt nettsted et eget temaområde som knytter seg til jakt og fiske. På et område som strekker seg over 3,2 millioner hektar jakter jegere. Sveaskog omsetter i stor grad jakt til jaktlag, klubber og foreninger. Som kunde kan du også kjøpe gjestejakt i to dager med overnatting tre netter, mat og transport inkludert til rundt 5000,- SEK. Det er liten prisforskjell på småvilt- og elgjakt. Foto: Snorre Grønnæs 15

16 6.0 Kvalitetskrav og kvalitetssikring 6.1 Hva er kvalitetssikring av jaktopplevelser? Kvalitetssikring og kvalitetsstyring av jaktopplevelser består i å benytte et kvalitetssikringssystem som sikrer at kundens krav og forventninger til jaktopplevelsen tilfredsstilles. Kvalitet betyr kravoppfyllelse i alle ledd, kvalitet bygger på fakta, og skal være enhetlig og korrekt. Vi bruker uttrykket riktig kvalitet, ikke god eller dårlig kvalitet. Jaktopplevelsen skal beskrives slik den er, ikke slik vi kunne tenke oss at den var. 6.2 Hvordan jaktopplevelsen bør kvalitetssikres Fortløpende kvalitetskontroll, overvåking og iverksetting av tiltak for å oppnå: - At markedsføringen og den informasjon som gis til markedet er i henhold til produktet, og dersom markedsføringen ikke gjenspeiler produktet korrekt, sette inn tiltak slik at markedsføringen og produkt tilpasses. Denne prosessen må kontinuerlig overvåkes. Makter man ikke å gjennomføre jaktopplevelsen i henhold til kvalitetsstandard, må produktet trekkes fra markedet. - At oppfølgingen av markedsføring/henvendelser fra kunder er klarlagt med den instans som forestår salget på vegne av produktleverandøren, og med produktleverandøren, slik at kunden ved første henvendelse får korrekte svar på spørsmål som vedrører produktet, og at alle ledd i kjeden fra og med markedsføring til og med gjennomføring vet hva produktet innebærer og hva kunden har kontrahert. Denne prosessen må kontinuerlig overvåkes og det må iverksettes tiltak ved avvik, for å kunne foreta forbedringer. - At den/de personer som svarer kunden på vegne av produktleverandør, har nødvendig kompetanse, kjenner den informasjon som gis til markedet, kjenner kvalitetspolitikken og kjenner leverandørene og deres produkter, og kan gi korrekte svar på spørsmål om produktet. Denne prosessen må kontinuerlig overvåkes og det må iverksettes tiltak ved avvik, for å kunne foreta forbedringer. - At det finnes nøyaktig beskrevne standarder for de jaktformer som selges, som inneholder klær/utstyr kunden skal ha med, jaktammunisjon, prøveskyting, bestemmelser om innførsel av våpen, den norske våpenloven, utstedelse av norsk jaktlisens, hvordan jakten foregår i praksis, at priser som er oppgitt overholdes og hvor alle tillegg er beskrevet, behandling og prising av troféer og andre tilleggstjenester. Denne prosessen må kontinuerlig overvåkes og det må iverksettes tiltak ved avvik, for å kunne foreta forbedringer. - At alle kontraktsformular og kontraktsvedlegg er kvalitetssikret og bruken av dem kontinuerlig overvåkes. Denne prosessen må pågå kontinuerlig, og det må iverksettes tiltak ved avvik, for å kunne foreta forbedringer. - At det benyttes sikre bookingrutiner slik at dobbeltbooking og misforståelser mht produkt og gjennomføring unngås. Denne prosessen må kontinuerlig overvåkes og det må iverksettes tiltak ved avvik, for å kunne foreta forbedringer. - At produktleverandørene har den kompetanse som er nødvendig for å tilfredsstille kundenes forventninger og krav til jaktopplevelsen, slik den er beskrevet i markedsføring, kontrakt og kontraktsvedlegg. Denne prosessen må kontinuerlig overvåkes og det må iverksettes tiltak ved avvik, for å kunne foreta forbedringer. - At det benyttes evalueringsskjema eller annen kontroll av kundens opplevelse etter gjennomføring. Denne prosessen må kontinuerlig overvåkes og det må iverksettes tiltak ved avvik, for å kunne foreta forbedringer. - At det benyttes avkrysningslister og beskrivelser for rutiner knyttet til kundens opplevelse av produktet. Denne prosessen må kontinuerlig overvåkes og det må iverksettes tiltak ved avvik, for å kunne foreta forbedringer. 16

17 - At alle leverandører er kjent med, og benytter byråets standarder for HMSarbeidet i sin bedrift. - At det påses at alle leverandører følger aktuelle lover og forskrifter. Denne prosessen må kontinuerlig overvåkes og det må iverksettes tiltak ved avvik, for å kunne foreta forbedringer. - At betalingsrutiner, valuta omregning, gebyrer, kontonummer med bank- og landskode m.m. er klart definerte. Denne prosessen må kontinuerlig overvåkes og det må iverksettes tiltak ved avvik, for å kunne foreta forbedringer. 6.3 Hvordan er holdningen til kvalitetssikring blant tilbyderne? Tilbyderne kan deles inn i følgende kategorier: - Sameier og juridisk bindende sammenslutninger av mindre skogeiere. - Statsalmenninger. - Stat- og kommuneskoger. - Andre med juridisk godkjente avtaler med grunneiere, og som lovlig opptrer som produktleverandører på annen manns grunn. Det er en kjensgjerning at mange tilbydere av utmarksbaserte reiselivsopplevelser i Norge ikke har vært bevisst nødvendigheten av riktig kvalitet. Først ute til å gjøre noe på dette området har vært de større eiendommene. Dette skyldes i hovedsak at de har hatt resurser til å knytte til seg medarbeider med nødvendig kompetanse. Ofte står det langt dårligere til med flere av tilbyderne som besitter mindre eiendommer. - Større private skogeiendommer inkludert bygdealmenninger med arealer over daa. Foto: Kjell Erik Moseid 17

18 6.4 Kvalitetssikring i forhold til ulik type jakt Kvalitetssikring og kvalitetsstyring er til for å sikre at kundens forventninger og krav innfris, uansett hvor kunden kommer fra. Flere kvalitetssikringssystemer ville i praksis ikke la seg håndtere. Kulturen i en norsk jaktopplevelse står dessuten så sentralt, at man ville gå på akkord med denne om man laget forskjellige systemer for forskjellige kunder. Naturcompaniet A/S, som yter rådgivning innen kvalitetssikring av jaktprodukter, gir følgende råd når det gjelder sammensetning og kvalitet for pakker til ulike typer hjorteviltjegere: Type jakt Vilt Antall, varighet og behov for guide Overnatting Mat 2 jegere pr. gruppe, 2 jaktdager Kategori 1,2, S1, S2 eller S3 Troféjakt 1 okse pr jeger 2 guider 3 eller 4 Eksklusiv 1 dyr pr. jeger, en 4 jegere pr. gruppe, 2 jaktdager, 4 Kategori 1,2, S1, S2 eller S3 jakt okse pr. gruppe guider 3 eller 4 Opplevelsesjakt Følger jaktlagets kvote. Kun kunde kan skyte 4 jegere pr. gruppe, 2 jaktdager, 4 guider Kategori 1,2, 3 eller 4 S1, S2 eller S3 Tegnforklaring mat: S1 - Selvhushold. Kunden kjøper inn egen mat. Boenheten skal ha kjøkken/kjøkkenhjørne med stekepanne, kaffetrakter/kaffekjele, tekjele, termoskanne for kaffe og te, en stor og en liten kjele, øser, serveringsbestikk, bestikk, glass, kopper, skåler, asjetter, dyp og flat tallerken, dramglass og vinglass, oppvaskkum/balje, oppvaskbørste, oppvasksåpe, håndsåpe. Mopp, vaskebøtte, gulvsåpe. Tørkerull. S2 - Catering. Kjøleskapet fylles og kontrolleres. Det skal være smør, brød, pålegg, kaffe, juce, melk, lunsj til oppvarming (bacon, karbonader for eksempel). Middag leveres på kjøkkenbenken. Kunden må selv legge over på fat/servere og ta oppvask. Drikkevarer kommer som et tillegg. S3 - Servering. All mat serveres. Frokost, lunsj og middag. Eventuell matpakke smøres ferdig av leverandør. Leverandør tar oppvask. Drikkevarer kommer som et tillegg. Overnatting - generelt Det skal spesifiseres om det er oppredde senger eller ikke. Kategoriene 1, 2 og 3 kan altså tilbys enten med oppredd seng, eller uten oppredd seng. Når en seng er redd opp skal det foruten laken, putevar og dynetrekk, være lagt ett stort og ett lite håndkle oppå sengen. Er sengen ikke redd opp skal den likevel se pen og innbydende ut, med madrasstrekk. Hytter og rom skal være fyrt opp til min 15 grader. Der det er vedfyring skal det være ved lett tilgjengelig. Parafinlamper skal være fylt. På bad skal det være såpe, shampoo og håndkle/papir for håndvask. Bad skal ha vaskeservant, toalett og dusjkabinett. Der det er utedo, skal det være et sanitærrom/vaskeplass. Alle rom skal være rengjort. Tegnforklaring overnatting: Kategori 1 Skogskoie med ett rom. Min. 4 sengeplasser, vedovn, parafinlampe, vaskevannsfat / vannmugge Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 Hytte med flere rom. Felles soverom med to eller flere senger i hvert rom. Felles bad/do. Egen hytte / eget rom med felles bad / do. Hotell- / pensjonat standard. Eget rom med bad. 18

19 7 Anbefalinger om markedsarbeid Vi har i denne rapporten gjort rede for hvilke jaktformer og dyrearter Norge har forutsetninger for å selge. Likeens hvilke markeder og segmenter innsatsen bør rettes mot. Det som fremkommer som det viktigste i denne rapporten er de utfordringene vi har påpekt med tanke på å tilpasse produktene det markedet etterspør. 7.1 Anbefalte tiltak her hjemme Ut fra de konkrete utfordringene som er beskrevet i denne rapporten, anbefaler vi at de rette organisasjonene som representerer rettighetshaverne for de ulike jaktformene, drøfter spørsmålene. Disse bør kartlegge i hvilken grad utvikling og markedstilpassing i et åpent marked er ønsket. Konklusjonen i dette arbeidet vil, naturlig nok, være retningsgivende for den videre satsingen. Det har ingen hensikt for andre å bidra til utvikling dersom det ikke er ønsket av et langt større antall grunneiere og rettighetshavere enn det som er tilfellet i dag. Samtidig har vi et bra utvalg godt salgbare jaktopplevelser, men som på grunn av begrenset volum, er vanskeligere å nå ut til de store markedene med. Imidlertid vet vi at mange jaktopplevelser blir solgt direkte mellom tilbyder og kunde, og at begge parter er fornøyde med det. Det vi ikke vet i dette tilfelle, er om verdiskapingen kunne vært høyere med annet produktinnhold og dersom det ble tilbudt et enda større marked for å oppnå høyere pris. 7.2 Utadrettet markedsarbeid Jakt er en form for reiselivsaktivitet. Særlig når jegere reiser over landegrensene, må det heves over en hver tvil at det er reiseliv vi snakker om. Således er det naturlig at de som markedsfører Norge som reisemål, både i Norge og i utlandet, også bidrar til at jakt får sin plass i markedsføringen. Selv om en stor prosentandel norske jaktprodukter selges til det norske markedet uten mellomledd, er det et ikke ubetydelig antall jaktpakker som selges til utlendinger. Gjennomsnittsprisen er og en del høyere for disse jaktpakkene. Dette gjør at verdiskapingen er større pr salg og muligheter for god inntjening for de som legger opp til denne type jaktpakker. Innovasjon Norge markedsfører Norge som reisemål i utlandet. Det vil derfor være naturlig at de også her kan bidra til at jakt i vårt land kan stå frem som et godt reisemål for den ivrige jeger. Vi vet at det verden over er ulikt syn på jakt, og at noen mener det kan skade landets omdømme og det øvrige reiselivet dersom vi flagger dette høyt. Nettopp derfor er det viktig at innsatsen målrettes, og at ikke jakt fremstår som et tilbud til alle turistene. Ettersom Innovasjon Norge hovedsakelig arbeider med utlandsmarkedet, tar vi ikke med salg og markedsføring overfor bedriftsmarkedet i anbefalte tiltak. 7.3 Anbefalte markeder På grunnlag av denne rapportens kartlegging av marked og jaktform, anbefaler vi markedsføring av Norge som jaktreisemål overfor disse markedene: Norge for terrengleie rype, rein, hjort, elg, skogsfugl. Danmark for tilvist jakt på rådyr, hjort, skogsfugl, bever og elg (guide). Tyskland og Østerrike for guidet jakt på elg, rein, hjort og skogsfugl. Storbritannia for tilvist eller guidet jakt på rype og skogsfugl. USA for troféjakt på rein. 7.4 Anbefalte segmenter Samlerjegeren. Tradisjonsjegeren. Explorerjegeren (i mindre grad). 7.5 Anbefalte markedstiltak Innovasjon Norge, salgsselskap og den enkelte tilbyder/rettighetshaver bør gå sammen om markedsføring av Norge som et reisemål for jegere. Hvorvidt tilbydere skal bruke salgsselskap, må den enkelte vurdere, men det vil være nødvendig å samle ressursene for å bli mest mulig kostnadseffektive i salget og markedsføringen. Salgsselskaper som for eksempel Natur & Fritid AS og Din Tur AS selger på vegne av flere tilbydere, og vil også kunne gi kundene flere alternativ enn enkelttilbydere. Aktuelle tiltak å gjennomføre er: a. Invitere jaktjournalister fra aktuelle magasin til å skrive om norsk jakt. b. Produksjon og distribusjon av jakt-dvd. c. Produksjon av jaktkataloger. d. Annonser i aktuelle jaktblad. e. Delta på jaktmesser. 19

20 Det er viktig å bruke denne rapporten sammen med andre er faringer på produktutvikling av salgbare jaktopplevelser til å bygge opp en felles forståelse av hvordan jaktprodukter bør formes for å tilpasses de markeder man ønsker å nå. Gjennom en felles produktportefølje vil en kunne samles om felles tiltak for å få til bedre salg. Ved en eventuell felles markedsføring er det viktig at i alt materiell må det fremkomme opplysninger om hvor kundene kan henvende seg for å kjøpe, eller få mer informasjon. Tiltak Pris / sekvens Sum Salgsmesser x 5 (1 i GB, 2 i Tyskland, 2 i Danmark) ,- Annonser x 5 x 3 (1 fagblad pr land og 6 utgaver av hvert blad) ,- Journalistbesøk pr uke x 5 (1 norsk, 2 svenske og 2 danske) ,- Produksjon DVD Dette er en produksjon som lever lenge ,- Jaktkatalog x 20 x 3 (opplag på på tre språk) ,- Det er nødvendig å samle så mange tilbydere som mulig av sammenlignbare produkter for å få en portefølje stor nok til å satse på nevnte tiltak. Produktporteføljen av jaktprodukter er selv hos de største tilbyderne ikke veldig stor. Samtidig klarer få av tilbyderen å selge en tilfrestillende del av produktene sine. Dersom man for enkelte produkter kunne slå sammen porteføljene i forhold til konkrete salgstiltak, ville dette styrke alles muligheter til å selge mer. 7.6 Organisering a. Innovasjon Norge finansierer besøk av jaktjournalister og produksjon/distribusjon av jakt DVD. Organiseres i samarbeid med salgsselskap og tilbydere. b. Innovasjon Norge tar del i finansieringen av jaktkataloger, annonser og deltakelse på jaktmesser sammen med salgsselskap. Organiseres i samarbeid med salgsselskap og tilbydere. c. Tilbyderne bør ha som hovedoppgave å utvikle markedstilpassede opplevelser gjennom god forvaltning, overnattingssteder, guider og vertskap. Kontinuerlig kvalitetssikring, gjerne i samarbeid med salgsselskap, er en viktig oppgave for tilbyderne. Foto: Roar A. Lund 20

Jaktturisme Hvordan lykkes?

Jaktturisme Hvordan lykkes? Jaktturisme Hvordan lykkes? Hvor finner man kundene? Hva skal man selge? Hva betales det? Krystallkulegløtt.. Arve Aarhus, prosjektleder Verdifull Jakt Per Martin Fosmark, prosjektkoordinator Verdifull

Detaljer

* Kartlegge viltresursene av de jaktbare arter og foreslå kvoter for hvert år /jaktperiode.

* Kartlegge viltresursene av de jaktbare arter og foreslå kvoter for hvert år /jaktperiode. Viltstell plan for Skrautvål sameie 1 ORGANISERING Jakten i Skrautvål sameie forvaltes av et jaktstyre på 3 medlemmer (sameiere) og 1 varamann, som velges på årsmøtet i sameiet for 3 år om gangen. Ett

Detaljer

VILTSTELL PLAN FOR SKRAUTVÅL SAMEIE

VILTSTELL PLAN FOR SKRAUTVÅL SAMEIE - 1 - VILTSTELL PLAN FOR SKRAUTVÅL SAMEIE Innhold VILTSTELL PLAN FOR SKRAUTVÅL SAMEIE... 1 1 ORGANISERING... 1 2 MÅLSETTING... 1 3 JAKTSTYRETS OPPGAVER... 1 4 JAKTPRODUKTER... 3 STORVILTJAKT... 3 SMÅVILTJAKT...

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Sommersesongen 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk ned 2,4 prosent Hedmark tapte markedsandeler i forhold til resten av landet Nedgang både på innenlandsmarkedet

Detaljer

Kommersialisering av jakt på elg og hjort. - Jegerinstitusjonen -

Kommersialisering av jakt på elg og hjort. - Jegerinstitusjonen - Kommersialisering av jakt på elg og hjort - Jegerinstitusjonen - «Det er to ting du skal begynne med hvis du skal skaffe deg uvenner. Det ene er fiske og det andre er jakt» - Entreprenør 3 «Ja det var

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Utfordringer Muligheter Xiang Ying Mei, Østlandsforskning Trysil

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK

AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK MØTEINNKALLING Viltnemnd innkalles til møte på Rådhuset 03.05.2016 kl. 19:30-00:00 Vararepresentanter

Detaljer

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008 Reiselivsnæringen i Trøndelag Status 2008 Perspektiver Det samlede kommersielle overnattingsmarkedet gikk opp 0,5 prosent i 2008 Trøndelag vant markedsandeler i forhold til resten av landet Vekst på innenlandsmarkedet

Detaljer

LAKSEFISKE SOM OPPLEVELSESNÆRING KONSEKVENSER OG MULIGHETER

LAKSEFISKE SOM OPPLEVELSESNÆRING KONSEKVENSER OG MULIGHETER LAKSEFISKE SOM OPPLEVELSESNÆRING KONSEKVENSER OG MULIGHETER Øystein Aas, NINA Foredrag, Røyrvik, april 2008 Bakgrunn og mål Laksefiske handler om mange ting, om biologi, rekreasjon og næring fokus her

Detaljer

Erfaringer fra Forollhogna-området i årene 1992 2013. Dalsbygda Jaktlag SA Arne Nyaas

Erfaringer fra Forollhogna-området i årene 1992 2013. Dalsbygda Jaktlag SA Arne Nyaas Erfaringer fra Forollhogna-området i årene 1992 2013 Dalsbygda Jaktlag SA Arne Nyaas 65 år Daglig leder/sekr. i Dalsbygda Jaktlag Tidligere styreleder i jaktlaget Lærer (9 år), journalist/redaktør/frilans

Detaljer

Elgjegermøte Aurskog Høland 18.9.14

Elgjegermøte Aurskog Høland 18.9.14 Elgjegermøte Aurskog Høland 18.9.14 -Elgforvaltningen og stor okse? -Tilrettelagt elgjakt. Ulike utleie former? Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold Utmarksavdelingen Havass Skog SA Viken Skog SA

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Status januar-september 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet er om lag uendret i forhold til 2005 Men Hedmark har tapt markedsandeler i forhold til resten av landet Svak

Detaljer

Hver femte mann er jeger

Hver femte mann er jeger Jakt og jegere i Norge Hver femte mann er jeger Jakt er mange menns store høsteventyr, men også kvinner opplever urgleden ved å ferdes i naturen for å nedlegge et dyr. På landsnivå er 20 prosent av mennene

Detaljer

HJORT, HJORTEJAKT OG BEITESKADER

HJORT, HJORTEJAKT OG BEITESKADER HJORT, HJORTEJAKT OG BEITESKADER GRUNNEIERUNDERSØKELSE Dette er en undersøkelse som tar sikte på å kartlegge noen sentrale tema vedrørende hjort, hjortejakt og beiteskader. Du er tilfeldig trukket ut som

Detaljer

Forskrift om jakt, felling, fangst og fiske i statsallmenning. Kapittel I. Generelle bestemmelser

Forskrift om jakt, felling, fangst og fiske i statsallmenning. Kapittel I. Generelle bestemmelser Forskrift om jakt, felling, fangst og fiske i statsallmenning Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 8. mars 2004 med hjemmel i lov 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende

Detaljer

Jaktbestemmelser/-instruks 2015/2016

Jaktbestemmelser/-instruks 2015/2016 Ski Jeger- og Fiskerforening Side 1 av 5 i Ski Jeger- og Fiskerforening har utarbeidet nye jaktbestemmelser for sesongen 2014/2015, godkjent av styret. Rett til jakt Et hvert medlem av Ski Jeger- og Fiskerforening

Detaljer

Hjort Direktoratet for naturforvaltning foreslår å utvide den ordinære jakttiden for hjort fra 10.09-15.11 til 01.09-23.12.

Hjort Direktoratet for naturforvaltning foreslår å utvide den ordinære jakttiden for hjort fra 10.09-15.11 til 01.09-23.12. Til Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen N-7485 Trondheim Deres ref: Vår ref:ca Dato: 12.09.2011 Høring på forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1.

Detaljer

Hjortejakt som tilleggsnæring -resultater fra en studie blant hjortejegere

Hjortejakt som tilleggsnæring -resultater fra en studie blant hjortejegere Hjortejakt som tilleggsnæring -resultater fra en studie blant hjortejegere Oddgeir Andersen Konferansen «Hjort i vest» 24. mars 2012 Bakgrunn Hjortebestanden er økende og er en betydelig viltressurs Men;

Detaljer

«Korleis legge til rette for næringsutvikling» Knut O. Førde, Friluftssenteret Nordfjord ved Firda vgs. www.hjortejakt.com

«Korleis legge til rette for næringsutvikling» Knut O. Førde, Friluftssenteret Nordfjord ved Firda vgs. www.hjortejakt.com «Korleis legge til rette for næringsutvikling» Knut O. Førde, Friluftssenteret Nordfjord ved Firda vgs. www.hjortejakt.com Sentrale moment : Kunnskap om hjort og hjortejakt Kvalitet og ærlighet i produktet

Detaljer

Brukerundersøkelsene med jegerne på Siljan JFFs terreng

Brukerundersøkelsene med jegerne på Siljan JFFs terreng Brukerundersøkelsene med jegerne på Siljan JFFs terreng Siljan JFF gjennomførte etter jaktsesongen 2014/2015 en spørreundersøkelse som ble distribuert til alle kjøpere av jaktkort. Salget av jaktkort foregår

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Saksbehandler: Dato: 2015/479-7 K40 Torbjørn Fosser, 02.03.2015

Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Saksbehandler: Dato: 2015/479-7 K40 Torbjørn Fosser, 02.03.2015 Halden kommune Miljø og landbruk Høringsparter Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Saksbehandler: Dato: 2015/479-7 K40 Torbjørn Fosser, 02.03.2015 Høring på utvidet jakttid på elg i Halden Halden kommune v/vilt-

Detaljer

Framtidas rypejakt for kong Salomo

Framtidas rypejakt for kong Salomo Framtidas rypejakt for kong Salomo eller Jørgen Hattemaker? Hans Chr. Pedersen Fra tidenes morgen har jakt og fangst vært en av menneskets aller viktigste økosystemtjenester Dagens rypejakt - en bærekraftig

Detaljer

Regional hjortekonferanse 2012. «Hjort i Vest»

Regional hjortekonferanse 2012. «Hjort i Vest» Regional hjortekonferanse 2012. «Hjort i Vest» «Korleis lukkast med å etablere hjortejakt som næring?» Knut O. Førde, www.hjortejakt.com Sentrale moment : Kunnskap om hjort og hjortejakt Kvalitet og ærlighet

Detaljer

Organisering av gåsejakt i Akershus og Østfold

Organisering av gåsejakt i Akershus og Østfold Organisering av gåsejakt i Akershus og Østfold Flå 29/4/2015 Pål Sindre Svae Utmarksavdelingen Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold Utmarksavdelingen Havass Skog SA Viken Skog SA Akershus Grunneierlag

Detaljer

Forprosjekt: Hvordan lykkes med økt omsetning og verdiskaping av viltkjøtt? Ole Erik Elsrud Onsdag 13 april 2011

Forprosjekt: Hvordan lykkes med økt omsetning og verdiskaping av viltkjøtt? Ole Erik Elsrud Onsdag 13 april 2011 Forprosjekt: Hvordan lykkes med økt omsetning og verdiskaping av viltkjøtt? Ole Erik Elsrud Onsdag 13 april 2011 Bakgrunn Vanskelig å oppnå tilstrekkelig lønnsomhet innen kommersiell bearbeiding og omsetning

Detaljer

Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag 2008

Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag 2008 Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag 2008 Foto: Arve Aarhus 1.0 Forord Undertegnede har på oppdrag fra Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund utført forprosjekt Håndplukket Jakt. Oppdragsgivers

Detaljer

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON Lillehammer 20 september 2011 OPPGAVE OG MANDAT Vurdere sannsynligheten for at opplevelsesutvikling knyttet til villrein kan være en fremtidig og realistisk

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hardanger Sommersesongen 2006 Perspektiver Samlet kommersielt overnattingsmarked opp 4,9 prosent Vekst både på innenlandsmarkedet og på utenlandsmarkedet Hardanger tapte likevel markedsandeler

Detaljer

Leiekontrakt for hjorteviltjakt

Leiekontrakt for hjorteviltjakt Leiekontrakt for hjorteviltjakt Dette er eksempel på kontrakt mellom et jaktlag (leietaker) og grunneier, utmarkslag eller sameie (utleier). I pkt. 5. er det satt opp to alternative prissystemer. Det anbefales

Detaljer

Jaktbestemmelser/-instruks 2016/2017

Jaktbestemmelser/-instruks 2016/2017 Ski Jeger- og Fiskerforening Side 1 av 5 i Ski Jeger- og Fiskerforening har utarbeidet nye jaktbestemmelser for sesongen 2016/2017, godkjent av styret. Hvem kan søke om jakt Alle medlemmer av Ski Jeger-

Detaljer

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I VARDAL GRUNNEIERLAG 2016

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I VARDAL GRUNNEIERLAG 2016 INNKALLING TIL ÅRSMØTE I VARDAL GRUNNEIERLAG 2016 Årsmøtet avholdes på Osbakken torsdag 31. mars 2016 kl. 19.00 Saksliste: 1. Godkjenning av innkalling og saksliste 2. Valg av to til å undertegne protokollen

Detaljer

BEHANDLING AV SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å DELTA I JAKT PÅ SEL LANGS NORSKEKYSTEN I 2013

BEHANDLING AV SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å DELTA I JAKT PÅ SEL LANGS NORSKEKYSTEN I 2013 BEHANDLING AV SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å DELTA I JAKT PÅ SEL LANGS NORSKEKYSTEN I 2013 1 Delegasjon Det vises til Fiskeri- og kystdepartementets forskrift av 22. desember 2009 om regulering av sel på

Detaljer

Villrein og villreinfjellet som kilde til verdiskaping og samfunnsutvikling

Villrein og villreinfjellet som kilde til verdiskaping og samfunnsutvikling Villrein og villreinfjellet som kilde til verdiskaping og samfunnsutvikling Hans Olav Bråtå Østlandsforskning Eidfjord 20.4.2010 Problemstillinger 1. Villreinfjell som kilde til verdiskaping. a) Blir det

Detaljer

A2000-09 21.03.2000 Norges Fotballforbund - Sport & Spesialreiser AS - salg av billetter til Euro2000 - konkurranseloven 3-10

A2000-09 21.03.2000 Norges Fotballforbund - Sport & Spesialreiser AS - salg av billetter til Euro2000 - konkurranseloven 3-10 A2000-09 21.03.2000 Norges Fotballforbund - Sport & Spesialreiser AS - salg av billetter til Euro2000 - konkurranseloven 3-10 Sammendrag: Etter Konkurransetilsynets vurdering er det grunnlag for å hevde

Detaljer

Målestokk Ekvidistanse GPS Du bedømmer ofte avstanden til å være for kort: I kraftig sollys og klarvær med snø, fordi gjenstander, dyr og mennesker ( objektet) kommer så tydelig fram mot bakgrunnen.

Detaljer

DRIVJAKT. Vær kjapp og ta kontakt med oss!

DRIVJAKT. Vær kjapp og ta kontakt med oss! DRIVJAKT JANUAR 2014 JAKT I SLOVAKIA & POLEN Enjoy Hunting AS jaktreiser til Slovakia.& Polen. To kjente og kjære jaktdestinasjon i hjertet av Europa. w w w.e njoyh un t i ng.no 1 DRIVJAKT Bli med på en

Detaljer

Storbritannia 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Storbritannia 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Storbritannia 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Tyskland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Tyskland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Tyskland 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Fylkeskommunen og småviltforvaltninga

Fylkeskommunen og småviltforvaltninga Fylkeskommunen og småviltforvaltninga Rune Hedegart, Nord-Trøndelag fylkeskommune Flå 28.04.2015 Jeg kommer innom Fylkeskommunens ansvar innenfor småviltforvaltningen. Elgen «stjeler» ressurser og oppmerksomhet.

Detaljer

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016 Søndre Land Viltlag Side 2 av 13 Innhold: 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Bestandssituasjon... 4 4. Målsetning for planperioden...

Detaljer

Rødreven sett fra grunneier. Rødreven sett fra grunneier

Rødreven sett fra grunneier. Rødreven sett fra grunneier 1 Rødreven sett fra grunneier Rødreven sett fra grunneier Vidar Holthe Norges Skogeierforbund Trondheim 29. mars 2011 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 NORGES SKOGEIERFORBUND 2 Page 1 2 Rødreven og skogen Forholdsvis

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY

NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY FAGDAG FISKETURISME 26. FEBRUAR 2014 De tre verdikjedene på fisketurisme i Norge: hva kan de lære av hverandre Øystein Aas, seniorforsker NINA (Norsk Institutt for Naturforskning)

Detaljer

OVERSIKTSRAPPORT VILLREINJAKTA I VULUFJELLOMRÅDET 2015

OVERSIKTSRAPPORT VILLREINJAKTA I VULUFJELLOMRÅDET 2015 OVERSIKTSRAPPORT VILLREINJAKTA I VULUFJELLOMRÅDET 2015 Vulufjell statsallmenning, Sel og Nordre Kolloen statsallmenninger, Frylia, Gråhøa, Østkjølen og Mathisen Atna as(vassbulia). Kalv felt i veslelegerkvelven

Detaljer

GRUNNEIERNE OG SMÅVILTET

GRUNNEIERNE OG SMÅVILTET GRUNNEIERNE OG SMÅVILTET Vidar holte Norges Skogeierforbund Flå, 28. april 2015 1 2 3 ORGANISASJONER Norges Skogeierforbund (18 Skogeierlag) 7 Skogeierandelslag Norges Bondelag Fylkesbondelag Norskog Norsk

Detaljer

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

ÅLEN OG HALTDALEN FJELLSTYRER. Muligheter for jakt og fiske

ÅLEN OG HALTDALEN FJELLSTYRER. Muligheter for jakt og fiske ÅLEN OG HALTDALEN FJELLSTYRER Muligheter for jakt og fiske Jakt og fiske på statsallmenning reguleres av fjelloven med forskrifter Jakt: - 23 Lik rett for de som siste året har vært og fortsatt er fastboende

Detaljer

Danmark 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Danmark 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Danmark 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Eksamen 1. Spørsmål Du står like bak jaktkameraten idet to ryper letter. Er det forsvarlig av deg å skyte i en slik situasjon?

Eksamen 1. Spørsmål Du står like bak jaktkameraten idet to ryper letter. Er det forsvarlig av deg å skyte i en slik situasjon? Eksamen 1. Spørsmål Du står like bak jaktkameraten idet to ryper letter. Er det forsvarlig av deg å skyte i en slik situasjon? A. Ja B. Nei C. Ja, dersom jaktkameraten skyter først 2. Spørsmål Du er på

Detaljer

Bjørnar Bjørhusdal. Statistikk 2011 www.fjordnorway.com

Bjørnar Bjørhusdal. Statistikk 2011 www.fjordnorway.com Bjørnar Bjørhusdal Statistikk 211 www.fjordnorway.com Innholdsfortegnelse Markedsutvikling per marked fra 21 til 211... 1 Fjord Norge og Norge i alt... 1 Markedsutvikling per marked for fylkene i Fjord

Detaljer

BEHANDLING AV SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å DELTA I JAKT PÅ SEL LANGS NORSKEKYSTEN I 2015

BEHANDLING AV SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å DELTA I JAKT PÅ SEL LANGS NORSKEKYSTEN I 2015 Samtlige fylkeskommuner Saksbehandler: Hild Ynnesdal Telefon: 48045390 Seksjon: Vår referanse: 14/14001 Deres referanse: Vår dato: 16.12.2014 Deres dato: Reguleringsseksjonen Elektronisk post BEHANDLING

Detaljer

Side 1 av 8. Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker?

Side 1 av 8. Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker? Side 1 av 8 Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker? Hvordan kan norske butikker møte konkurransen fra globale nettbutikker? Handelslekkasjen til utenlandske nettbutikker i kategoriene elektriske

Detaljer

Rype- og skogsfugljakt: rekreasjon eller næring?

Rype- og skogsfugljakt: rekreasjon eller næring? Rype- og skogsfugljakt: rekreasjon eller næring? Oddgeir Andersen og Hilde K. Wam 30. mai 2013 Status for ryper og skogsfugl i Norge Mange rypejegere (50-60 000 jegere årlig), relativt stabilt antall Jaktutbyttet

Detaljer

Instruks til jaktlagene i Bardu kommune

Instruks til jaktlagene i Bardu kommune Instruks til jaktlagene i Bardu kommune Instruksen gjelder også for jaktlag i andre kommuner som er knyttet til bestandsplanområder som administreres fra Bardu kommune. Skjemaer og innsamlet biologisk

Detaljer

MARKEDSFØRING AV NORSK SJØMAT

MARKEDSFØRING AV NORSK SJØMAT BigBlue&Company We make successful business cases MARKEDSFØRING AV NORSK SJØMAT BIGBLUE & COMPANY Jan Hillesland Vise-president i Carlsberg med globalt ansvar for Marketing, Salg og Innovasjon Kommersielt

Detaljer

GUTZ ABC. Benytt gjerne vår ABC guide om du trenger informasjon.

GUTZ ABC. Benytt gjerne vår ABC guide om du trenger informasjon. GUTZ ABC Benytt gjerne vår ABC guide om du trenger informasjon. VELKOMMEN / HVORFOR GUTZ VELKOMMEN! Kjære kunde, det begynner som oftest med at foreningen, idrettslaget eller klassen gir uttrykk for å

Detaljer

Øvre Sunndal Hjorteviltlag

Øvre Sunndal Hjorteviltlag Øvre Sunndal Hjorteviltlag Forvaltningsplan (bestandsplan) Utkast 30.03.2007 Innhold: FORVALTNINGSPLAN... 3 HVILKE EIENDOMMER AVTALEN OMFATTER:... 3 PLANPERIODE... 3 HOVEDMÅL... 3 MÅL FOR HJORT... 3 MÅL

Detaljer

Klagernes anførsler Direktoratets merknader

Klagernes anførsler Direktoratets merknader Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/11639 ART-VI-KMV 01.10.2010 Arkivkode: 445.21 Oversendelse av klager på vedtak om lisensfelling

Detaljer

Bjerke jeger- og fiskerforening kan tilby:

Bjerke jeger- og fiskerforening kan tilby: Bjerke jeger- og fiskerforening Postboks 2, 2032 Maura Organisasjonsnr: 985 436 517 www.njff.no/bjerke Bjerke jeger- og fiskerforening kan tilby: - Disponerer nær 100.000 dekar lett tilgjengelig jakt terreng.

Detaljer

Viktige forholdsregler

Viktige forholdsregler BLE DET BOM? Viktige forholdsregler Hvert år blir dyr skadeskutt under jakt, og noen blir påført store lidelser. Det er ikke realistisk å tro at skadeskyting av vilt kan unngås helt, men enhver jeger har

Detaljer

Vandrekonferansen på Lillehammer 21. oktober 2009. Hvordan ser IN på muligheten for en satsing på vandring?

Vandrekonferansen på Lillehammer 21. oktober 2009. Hvordan ser IN på muligheten for en satsing på vandring? Vandrekonferansen på Lillehammer 21. oktober 2009 Hvordan ser IN på muligheten for en satsing på vandring? Hvorfor satser vi på aktive ferier? Sterk økning i aktivitetsferier i alle våre Europeiske markeder

Detaljer

MØTEINNKALLING TOLGA VILTNEMND SAKLISTE VALDSTRUKTUR FOR JAKT PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR I TOLGA KOMMUNE

MØTEINNKALLING TOLGA VILTNEMND SAKLISTE VALDSTRUKTUR FOR JAKT PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR I TOLGA KOMMUNE Møtested: Storstua kommunehuset Møtedato: 01.06.2015 Tid: 19:30-21:30 MØTEINNKALLING TOLGA VILTNEMND SAKLISTE Saksnr. 13/15 14/15 15/15 Tittel VALDSTRUKTUR FOR JAKT PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR I TOLGA KOMMUNE

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2007

Gjesteundersøkelsen 2007 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2007 TØI-rapport 928/2007 Forfatter(e): Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland, Bente Heimtun Oslo 2007, 50 sider Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge Gjesteundersøkelsen

Detaljer

UTVIDA JAKTTID FOR HJORT

UTVIDA JAKTTID FOR HJORT Arkivsak-dok. 10/02399-5 Saksbehandler Tonje Rundbråten Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 22.9.2010 UTVIDA JAKTTID FOR HJORT Fylkesrådmannens forslag til vedtak: 1. Det åpnes

Detaljer

Møteinnkalling. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf 31 02 46 31, v/ Svein Erik Lund.

Møteinnkalling. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf 31 02 46 31, v/ Svein Erik Lund. Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 16 17/08 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 20.08.2008 Tidspunkt: 20:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt

Detaljer

Er det mulig å forvalte rådyr?

Er det mulig å forvalte rådyr? Er det mulig å forvalte rådyr? Vidar Holthe NORGES SKOGEIERFORBUND vinteren 2012-2013 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hva vil vi? Er det rådyrjegeren vi skal forvalte? Driver vi sosial tilrettelegging for allmennheten?

Detaljer

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland DN 25.11.2013 Dette er ikke en tilfeldig historie. 3 Samarbeid og penger over tid til markedsføring Finnmark Reiseliv, Rica Hotels og Innovasjon Norge

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

Sverige 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Sverige 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Sverige 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

USA 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

USA 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB USA 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle gjestedøgn

Detaljer

Italia 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Italia 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Italia 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Forsidefoto: Johan Wildhagen/Innovasjon Norge. Foto: Erik Jørgensen/Innovasjon Norge. Nøkkeltall 2007

Forsidefoto: Johan Wildhagen/Innovasjon Norge. Foto: Erik Jørgensen/Innovasjon Norge. Nøkkeltall 2007 Foto: Erik Jørgensen/Innovasjon Norge Forsidefoto: Johan Wildhagen/Innovasjon Norge Innovasjon Norge Akersgaten 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo Telefon: 22 25 tourist@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no/reiseliv

Detaljer

Møtereferat Vulufjell Fjellstyre 24.01.2012.

Møtereferat Vulufjell Fjellstyre 24.01.2012. Møtereferat Vulufjell Fjellstyre 24.01.2012. Tilstede: Medlemmer: Jan Petter Stebergløkken, 2647 Brit Dalseg, 2647 Gunnar Tore Stenseng, 2642 Kvam Ole O. Brandvold, 2640 Vinstra Ingunn Bakken, 2640 Vinstra

Detaljer

2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...

Detaljer

Fiskeprosjekt Russland 2015. Olga Philippenko

Fiskeprosjekt Russland 2015. Olga Philippenko Fiskeprosjekt Russland 2015 Olga Philippenko Innhold Reiseliv i Russland Fiske (målgrupper, trender) Eksempler på markedstiltak Bedriftsnettverk Fiske prosjekt i Russland 2 Reiseliv Russland Nedgang i

Detaljer

Samarbeid i hjorteviltforvaltningen

Samarbeid i hjorteviltforvaltningen Samarbeid i hjorteviltforvaltningen - erfaringer fra Nord-Trøndelag Rune Hedegart Rådgiver klima og miljø Avdeling for kultur og regional utvikling Nord Trøndelag fylkeskommune Bodø 17.11.214 Jeg kommer

Detaljer

Holdninger til jakt og jakttider

Holdninger til jakt og jakttider Innhold 9 Oppsummering av hovedfunn 3 Jaktens påvirkning på ferdsel i utmarka 2 Sammenligning av jegere og utmarksbrukere 4 2 Metode 3 Utvalg 4 Jakttider Tillit til kommunen og fylkeskommunen 39 Bruk av

Detaljer

Norges Turistbarometer

Norges Turistbarometer Norges Turistbarometer Vintersesongen 2015 Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge Norges Turistbarometer Større optimisme enn på lenge. Med sommerrusen inn i vintersesongen.

Detaljer

Rapport turistinformasjonen i Orkdal

Rapport turistinformasjonen i Orkdal Rapport turistinformasjonen i Orkdal Sommer 2012 Besøk/ henvendelser ved skranke juni 2012 Norge 989 1596 +607 Danmark 11 13 +2 Finland 6 1-5 Island 0 1 +1 Nederland 7 14 +7 Tyskland 33 20-13 Storbritannia

Detaljer

Vandreprosjektet 2013

Vandreprosjektet 2013 Vandreprosjektet 2013 Innovasjon Norge inviterer din bedrift til deltakelse i vårt internasjonale vandreprosjekt for 2013. Vi opplever en vekst i etterspørselen av aktivitetsferier i Europa, og vandring

Detaljer

Bestandsplan Stangeskovene jaktvald

Bestandsplan Stangeskovene jaktvald Bestandsplan Stangeskovene jaktvald Bever 2014-2018 Bestandsplanens avgrensninger og størrelse Bestandsplanen gjelder for Stangeskovene jaktvald, beliggende i kommunene Eidskog i Hedmark og Nes og Aurskog-Høland

Detaljer

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no SETT-ELG RAPPORT 2013 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter www.hjorteviltregisteret.no Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 2. Resultater og vurderinger... 4 2.1 Jaktinnsats... 4

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS Reiselivsnæringen i Hallingdal Hallingdal Reiseliv AS Reiselivets betydning for Hallingdal Sysselsettinga som følge av direkte og indirekte reiselivsrelatert etterspørsel er for Hallingdal beregnet til

Detaljer

Rype- og skogsfugltaksering Statskog SF. Rypeseminar Byglandsfjord 28.10.15

Rype- og skogsfugltaksering Statskog SF. Rypeseminar Byglandsfjord 28.10.15 Rype- og skogsfugltaksering Statskog SF Rypeseminar Byglandsfjord 28.10.15 Kristian Eiken Olsen Fra Flekkefjord bosatt på gårdsbruk i Åseral. Tilknyttet regionkontoret på Lillehammer. Jobber regionalt

Detaljer

"FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018".

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018. "FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018". Vedtatt i plan- og miljøstyret 10.01.2014. Kommunens rolle i viltforvaltningen: Ivareta viltinteressene som en viktig del av det biologiske mangfoldet

Detaljer

NORDLAND BYGG AS - SØKNAD OM NÆRINGSTILSKUDD

NORDLAND BYGG AS - SØKNAD OM NÆRINGSTILSKUDD Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: NÆRINGS- OG FORVALTNINGSUTVALGET Møtested: Møterom 3. etasje Møtedato: 13.05.2013 Tid: 10.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 07 40 00 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

VILLREINJAKTA 2013 OPPSYNS- OG FELLINGSRAPPORT

VILLREINJAKTA 2013 OPPSYNS- OG FELLINGSRAPPORT VILLREINJAKTA 2013 OPPSYNS- OG FELLINGSRAPPORT INNLEDNING Rapporten dokumenterer oppsynsarbeidet som utføres under villreinjakta i Knutshø villreinområde. I tillegg gir rapporten en oversikt over fellingsresultat

Detaljer

UTVIKLING AV JAKTSALG SOM NÆRING PRODUKTUTVIKLING, SALG OG MARKEDSFØRING EKSEMPLER PÅ JAKTPRODUKTER

UTVIKLING AV JAKTSALG SOM NÆRING PRODUKTUTVIKLING, SALG OG MARKEDSFØRING EKSEMPLER PÅ JAKTPRODUKTER UTVIKLING AV JAKTSALG SOM NÆRING PRODUKTUTVIKLING, SALG OG MARKEDSFØRING EKSEMPLER PÅ JAKTPRODUKTER NORGES SKOGEIERFORBUND NORGES BONDELAG 2001 1 FORORD I 1997 gav Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund

Detaljer

Adressemekling. Innhold INNLEDNING AKTØRENE

Adressemekling. Innhold INNLEDNING AKTØRENE Adressemekling Oppdatert februar 2012 Innhold Adressemekling... 1 INNLEDNING... 1 AKTØRENE... 1 1. Når kan man foreta mekling uten samtykke?... 2 2. Når krever bruk av adresselister samtykke?... 3 3. Den

Detaljer

Gjestestatistikk 1998

Gjestestatistikk 1998 Sammendrag: Gjestestatistikk 1998 TØI rapport 416/1999 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng Oslo 1999, 46 sider Totaltrafikken Følgende tabell gir et bilde av hovedtrekkene ved den utenlandske

Detaljer

NORGES TURISTBAROMETER. Sommersesongen 2014 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge

NORGES TURISTBAROMETER. Sommersesongen 2014 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge NORGES TURISTBAROMETER Sommersesongen 2014 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge Større optimisme enn på flere år. Kan nedgangen fra utlandet snu i sommer? Ved inngangen til sommersesongen

Detaljer

Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje

Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2008 Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje ROV-stolen i bruk i utstillingen «Teknologi i dypet en utstilling om Ormen Lange». Foto: NOM/Jan A. Tjemsland Fra og med driftsåret

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012 NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012 Børre Berglund, Reiselivsrådgivning (BBR) Anniken Enger, Menon Business Economics NASJONALE TURISTVEIER OG MULIGHETER FOR VERDI- SKAPING

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY

NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY FAGDAG FISKETURISME 26. FEBRUAR 2014 Innovasjon Norges satsning på fisketurisme Ulrike Sommer, marketing manager Innovasjon Norge Innovasjon Norges satsing på fisketurisme NCE

Detaljer

Bestandsplan for bever i Stangeskovene bevervald.

Bestandsplan for bever i Stangeskovene bevervald. Bestandsplan for bever i Stangeskovene bevervald. Bevervaldets avgrensing og størrelse Bevervaldet består av følgende eiendommer med vannlengde: Eiendom Kommune Gnr/bnr Vannlengde i meter. Takholtlia Nes

Detaljer

LEIEKONTRAKT FOR STORVILTJAKT INNEN VESTRE GAUSDAL UTMARKSRÅD

LEIEKONTRAKT FOR STORVILTJAKT INNEN VESTRE GAUSDAL UTMARKSRÅD LEIEKONTRAKT FOR STORVILTJAKT INNEN VESTRE GAUSDAL UTMARKSRÅD Mellom (senere kalt utleier) V/ leder Adresse: Tlf nr: Og Navn Tlf nr: Adresse:.. Som ansvarlig for jaktlaget (senere kalt leier) er inngått

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 Vedtatt på årsmøte i Alvdal Grunneierlag SA 18.04.2013 Vedtatt av Alvdal kommune Alvdal Grunneierlag SA INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2 Side 3 Side 4 Side

Detaljer

Invitasjon. Bli med på tidenes satsing på innlandsfiske

Invitasjon. Bli med på tidenes satsing på innlandsfiske Invitasjon Bli med på tidenes satsing på innlandsfiske Hvorfor? Reiselivet er en viktig næring i innlandet, men potensialet innen naturbaserte opplevelser er mye større enn dagens nivå. Gjennom forskning,

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer