Ny nasjonalpark. Blågrønne lunger Uten frivilligheten stopper friluftslivet. JORD OG FRILUFT Tidsskrift for Oslofjordens Friluftsråd

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ny nasjonalpark. Blågrønne lunger Uten frivilligheten stopper friluftslivet. JORD OG FRILUFT Tidsskrift for Oslofjordens Friluftsråd"

Transkript

1 JOR OG FRILUF idsskrift for Oslofjordens Friluftsråd Ny nasjonalpark Høst 2012 lågrønne lunger Uten frivilligheten stopper friluftslivet 1

2 Kvalitetsskilt Landsdekkende montering Lokale tilpasninger Kreativ utforming Miljøtilpasset Kultur og natur.no skilt dekor montering arkeoplan.no en morsomste dagen vi har hatt på skolen! Færder nasjonalpark på trappene Ordfører Eivind orge om Ytre Hvaler Nasjonalpark OF i nasjonal-parkene lågrønne lunger kysten, helse og aktivitet Skjærgårdstjenesten 20 år i 2013 Norges første flytende dypoppsamlere 18 Uten frivilligheten stopper friluftslivet Oppussing av Homlungen Samarbeid mellom turlaget og kommunen Kystled og frivillighet Stuevika og Storesand Rekreative Ruter tar turskoene og sykkelen i mål Sherpaer bygger kyststier Eksempelet Holmsbu 25 Lange år for å få orden på Langårene, del 1 Høyesterettsdom styrker kyststien...og gir langsiktige føringer for friluftslivet Lange år for å få orden på Langårene, del 2 Enklere lagring av kajakker Ferske tall fra spørre-undersøkelse om kyststien Sikker overnatting 31 Oleanas utsikt en plass for alle 31 Fem fylker -31 kommuner Lik OF på facebook! Har du et fint bilde fra kystled, bøyer, friluftsveiledning eller andre ting som har med friluftsliv og fjord å gjøre? el det med oss JOR OG FRILUF ette bladet gis ut av Oslofjordens Friluftsråd (OF). et er lov å kopiere fra denne trykksaken så lenge det refereres til hvor stoffet er hentet fra. OF ønsker å bidra til gode vilkår for friluftslivet og Oslofjorden, i tillegg til å være en inspirasjonkilde for at flere kommer seg ut og nyte kyststier, kystleden, strender, øyer og holmer - og behandler områdene slik at Oslofjorden forblir det unike rekreasjonsområdet det er. Mottakere er våre støttemedlemmer, rådsmedlemmer, folkevalgte og administrasjonene i kommuner og fylkeskommuner i Oslofjorden samt andre samarbeidspartnere. Opplaget på dette nummeret er på 8500 eksemplarer. 2 Forsiden: Sen kveld på Stauper, et båtutfartsområde en kort båttur ut fra Sandefjord.

3 Leder Rune Svensson, direktør i OF, på et svaberg ved Iddefjorden, Halden. et snakkes mye om idrettens mange frivillige; som dugnadshjelp, pengeskaffere, stevnearrangører, sjåfører og mye mer. I nesten alle tilfelle er det foreldre som hjelper til i barnas fritidsaktiviteter. I det siste har noen tatt til orde for å erstatte foreldre med profesjonelle trenere, slik at barna kan få korrekt trening allerede fra tidlig alder. At dette diskuteres nå, er et uttrykk for at fritidssektoren er på vei mot en større grad av profesjonalisering og spesialisering. Med profesjonelle trenere i stedet for foreldre, følger også et større behov for penger. isse pengene må enten hentes fra sponsorer i næringslivet, spillemidler, økt deltakeravgift eller offentlige budsjetter. En kan ikke unnslå at det etter hvert har utviklet seg to leire blant dem som arbeider for å stimulere til fysisk aktivitet blant barn og unge; en leir som ønsker flere haller og spesialiserte trenere, og en leir som dyrker lek, uteaktiviteter og naturopplevelser. et er vel ingen hemmelighet at OF har tilhold i den sistnevnte. Innen friluftslivet foregår det også et stort frivillig arbeid. Som i idretten er det snakk om aktivitetsledere innen organisert virksomhet, men det er i stor grad også snakk om innsats som tilretteleggere og praktisk dugnadsinnsats på friområdene. I dette nummeret ønsker vi å synliggjøre den innsatsen som mange «usynlige» frivillige gjør. Uten slik innsats ville vi ikke hatt det rike friluftslivstilbudet vi tross alt har, og det gjelder ved kysten så vel i fjellet som i skogen. Ved siden av det frivillige arbeidet har også friluftslivet en profesjonell side. OFs naturveiledere som gir barn og unge uteundervisning, representerer de profesjonelle aktivitetslederne i skole eller fritid. Skjærgårdstjenesten er det profesjonelle apparatet som sørger for tilrettelagte, ryddige og vedlikeholdte friområder. Naturen er en arena for fysisk aktivitet som er nesten vedlikeholdsfri. Naturen gir rom for allsidighet, for sansing, læring og sosialt samvær. Mye av idretten foregår også i naturen, og friluftsliv og denne delen av idretten har derfor svært mye til felles. Friluftslivet kan selvsagt også være spesialisert, men de vanligste aktivitetene som å gå tur eller bade, er langt fra spesialiserte aktiviteter. Noe av det spesielle ved friluftslivet er at det skal være et lavterskeltilbud som er åpent for flest mulig. I den sammenheng er nærområdene viktige. Grønne lunger i tettbygde strøk er livsnødvendige for et godt bomiljø. Men vi vet også at tilgang til vann har stor betydning for trivsel. urgåerne trekkes mot havet, innsjøer og vassdrag. Her er rasteplassene, utkikkspunktene og stedene hvor en gjerne slår leir. Oslofjordens friområder er helt sentrale i denne sammenhengen. Vi har i dette nummeret sett nærmere på hvordan det vi kaller de «blågrønne lunger», spiller en positiv rolle i friluftslivet nær der folk bor. Akkurat som de grønne lungene, har de blå lunger betydning for trivsel og folkehelse. Vi har også sett nærmere på utfordringene som følger av å etablere nasjonalparker i nærheten av store befolkningskonsentrasjoner. I 2009 ble Ytre Hvaler nasjonalpark åpnet. I 2013 vil det som trolig kommer til å hete Færder nasjonalpark, bli et tilsvarende verneområde på vestsiden av fjorden. et følger trivsel med tilgangen til vann og strand, enten man finner dette i sitt nabolag eller man har tilgang til det innenfor en dagsreiseavstand. 3

4 en morsomste dagen vi har hatt på skolen! ekst: Kyrre Hurum Visst kan uteundervisning være morsomt, men spør du Nicolay Moe og Ståle ratberg er det andre aspekter ved uteundervisningen som er langt viktigere. Over: Ståle ratberg underviser engasjerte andreklassinger i marinbiologi på Moutmarka, jøme..v: Isfiske 2012: Nicolay Moe studerer fangsten til en fjerdeklassing; en laks på over 5 kg fanget på fjordisen utenfor Sandvika. En opplevelse for livet! Nicolay og Ståle er to av tre som jobber heltid med natur- og friluftsveiledning i OF, en aktivitet friluftsrådet har drevet med siden ittelen på artikkelen er et utsagn de er vant til å høre, men ambisjonsnivået for det de driver med er høyere enn som så. Uteundervisning handler om å oppsøke virkelighetsnære læringsarenaer, sier Nicolay, og fortsetter: isse læringsarenaene finner du utenfor klasserommet, i «hundremeterskogen», på museet, på en lokal bedrift eller et kulturminne. Hvor læreren velger å legge undervisningen, er av stor betydning for læringsutbyttet. En kombinasjon mellom teoretisk læringsarbeid i klasserommet og det mer erfaringsbaserte læringsarbeidet i uteundervisningen vil gi et bedre grunnlag for god læring. Et annet viktig argument for at skolene i større grad bør ta i bruk uteundervisning, er i følge Nicolay at skolehverdagen til elevene bør blir mer fysisk aktiv. Økt bruk av naturen som aktivitets- og læringsarena er et godt og lite kostnadskrevende tiltak for å stimulere barn og unge til å være mer fysisk aktiv i hverdagen, sier Nicolay. Her må spesielt skolene og SFO ta et større ansvar! ette sier forskningen om barns aktivitet: Fysisk aktivitet er en kilde til overskudd, helse og trivsel, og er nødvendig for normal vekst og utvikling blant barn og unge. Ved å stimulere befolkningen til økt fysisk aktivitet, kan helseproblemer både forebygges og behandles. Helsedirektoratet anbefaler at barn og unge er fysisk aktive minimum 0 minutter hver dag. essverre er det slik at stadig flere barn og unge ikke er tilstrekkelig fysisk aktive. Fysisk aktivitet registrert med aktivitetsmålere viser at en stor del av seksåringene er aktive. lant disse tilfredsstiller 87 % av jentene og 9 % av guttene anbefalingene for fysisk aktivitet. Andelen som tilfredsstiller anbefalt norm synker imidlertid med økende alder. -åringene har 21 % høyere aktivitetsnivå enn 9-åringene og 9-åringenes aktivitetsnivå er 40 % høyere enn 15-åringene. Når man snakker med de to friluftsveilederne er det helt klart at de er engasjert og trives med det de driver med. Vi treffer mange interesserte lærere og pedagoger i skole, SFO og barnehage som tror på vårt budskap. Men det er en utfordring å få pedagogene på kurs. Spesielt gjelder dette lærerne. Mange kommuner og skoler har utfordringer i forhold til økonomien. a er det ikke lett å sette inn vikarer for kompetanseheving av lærere, i følge Ståle. et har det vært en endring i etterspørselen de siste årene. Før holdt vi mange flere kurs for lærere enn vi gjør i dag. e siste årene har antall lærerkurs gått ned, mens etterspørselen etter uteskoledager med klasser øker stadig. Nicolay er enig i at kommuneøkonomien fort går på bekostning av uteskole, ekskursjoner og leirskoletilbud. Vi har sett en utvikling de siste årene der aktiviteter i skolene som ikke er direkte lovpålagt eller som er forbundet med utgifter for skole/kommune blir prioritert bort. Leirskoletilbudet blir kuttet og naturskolene nedlagt. et er en utvikling vi syntes er trist, sier Nicolay, men samtidig blir det viktig å vise kommunene og skolene at man kan få til mye uten at det trenger å koste mye penger. Her er bruken av skolens nærområde sentralt, i følge Nicolay. Over deltakere i 2012 Aldri har så mange vært deltakere på OFs arrangementer. et er hyggelig med stor aktivitet og mange deltagere, men det er ikke et mål i seg selv, sier Nicolay. Han er opptatt av høy kvalitet i det de driver med. Vi får støtte fra mange forskjellige kilder, og for dem som gir oss penger er antallet deltagere selvfølgelig viktig, men Nicolay mener høy veiledertetthet og oppfølging over tid er vel så viktig. Vi har de siste årene valgt å satse på 4

5 OF kartlegger uteområder rundt skolene. Uteområdene sentrale fordi: relavvo arn og unge tilbringer stadig mer tid i skole og barnehage, både i undervisning og i fritiden. Forskning viser at gode uteareal reduserer omfanget av vold, mobbing og uro og stimulerer til trivsel, motivasjon og læring. Spesielt skolen kan være et viktig møtested for nærmiljøet. - Natursti Gir bedre muligheter for allsidige Ekornplassen bevegelse. Gir bedre muligheter for sosial læring gjennom samhandling. Leirplassen Fugleplassen Utkikkstårnet Skolens nærområde ekken Praktisk matematikk i friluft - tetraeder. Elever fra uskerud har undervisning i praktisk matematikk (geometri) i friluft- tetraeder. Nytenking Kursene og aktivitetene OF har, er langt fra statiske. Selv om kurs som «livet i fjæra» har gått siden oppstarten, og fortsatt er populært, legges det ned stor innsats for å fornye tilbudene. OF har i 2012 blant annet vært sterkt engasjert i tiltak for å redusere marin forsøpling i skjærgården. et hele startet med et undervisningsopplegg som ble utviklet til «en naturlige skolesekken» vinteren På våren ble dette undervisningsopplegget testet ut med skoleklasser. Store områder i Oslo, ærum og Asker ble også ryddet for marint avfall med dugnadsinnsats fra mange hundre elever. ette har vært et meget spennende og samfunnsnyttig prosjekt, sier Nicolay. Engasjementet har vært stort hos elever, lærere og i media. Et annet tiltak som er iverksatt i større grad siste året er kartlegging av uteområdene rundt skoler og barnehager. et gjelder å finne potensialet og kvalitetene som ligger i nærområdene, sier Nicolay. Ved å kartlegge utearealene til en skole eller barnehage får man et verktøy for bruk i planarbeidet. Veldig mange skoler og barnehager vi besøker har ulike arenaer i nærmiljøet de benytter til forskjellig aktivitet og i læringsarbeidet. et de ofte mangler er systematikk i bruken av områdene og aktiviteten som blir lagt dit. En kartlegging av områdene og aktivitetene kan være et godt hjelpemiddel for å få på plass et planarbeid for institusjonens utevirksomhet. Får vi skoler og barnehager som virkelig forstår mulighetene som ligger i det å bruke uteområdene aktivt, har vi fått til mye, sier Nicolay. Folkehelsearbeidet er et annet område der OF har styrket sin innsats i det siste. Prosjekter som «seniorturer på kyststiene» er et enkelt og effektivt tiltak som er satt i gang. ette er lavterskel aktivitet, hvor hygge og sosialt samvær også står sentralt. OF jobber også forebyggende rettet mot barn i skolen med fysisk aktivitet og kosthold. Her jobber OF i samarbeid med kommune, skoleledelse og helsetjeneste med ulike tiltak for å gjøre skolehverdagen mer fysisk aktiv. åde i Oslo og Halden er slike prosjekter i gang. ette er et område som det bør rettes større innsats og ressurser mot fremover, sier Nicolay. Forebyggende innsats rettet mot barn og unge i forhold til kosthold og fysisk aktivitet er en viktig nøkkel for å få ned de enorme utgiftene Norge har i helsesektoren. Hvorfor uteundervisning? Virkelighetsnære læringsarenaer Stimulerer til utforskende, praktiske og problemløsende oppgaver ruk av alle sanser i læringen Fysisk aktivitet og frisk luft ett samvær og nye sosiale relasjoner Gode muligheter for tverrfaglig arbeid Naturopplevelser og miljøbevissthet tettere oppfølging og prosjekter i samarbeid mellom barnehage, skole og kommune over lengre tidsperioder. En viktig årsak til at antallet er så høyt i år skyldes samarbeid med andre aktører, bl.a. Sparebankstiftelsen, turistforeningen, Statens naturoppsyn, Redningsselskapet og Sjøholmen Maritime senter i ærum. Vi har blant annet hatt over 1200 engasjerte skoleelever på isfiske på fjordisen utenfor Sandvika i løpet vinteren, i tillegg til et åpent familiearrangement med over 2000 deltagere. I forbindelse med Sparebank stiftelsens 10 års jubileum har OF deltatt på og holdt ulike familiearrangement med til sammen over 3750 deltagere. eltakerrekorden skyldes også at OF har hatt flere naturlosturer og seniorturer, der flaggermus-safari og nattergaltur har vært de mest populære. 5

6 R311 Færder nasjonalpark på trappene I 2013 opprettes en ny nasjonalpark i Ytre Oslofjord, denne gangen på vestsiden. I nasjonalparken vil eksisterende landskapsvernområde på østsiden av jøme og Nøtterøy inngå sammen med offentlige friluftlivs- og verneområder på Verdens Ende og i Moutmarka. E18 Var Kleppan Nes Hesby NASJONALPARK I VESFOL FORVALNINGSSONER Skogan Feen stad øya tønne Årø land Hui ønsberg Omsluttet areal som ikke inngår i nasjonalparken A - Egenartet kulturlandskap Kjøpmann- Akers- - Opprinnelig skjærgårdslandskap og marint mijø ræla C - Plante- og dyreliv Mellom olæren og Sandø vannet - Sjøfuglområder Stokke E - Kystskog Vestre olæren R303 ønsberg ønsbergfjorden Nøtterøy jerkøy Snipetorp Lofterød Arås Nøtterøy envik jømekjæla Øster- Veier- Skrave- skjær Sundene R19 F - otanisk forekomst Østre olæren G - iologisk mangfold Østre ustein H - Geologisk og biologisk mangfold Moutmarka Gjervåg Vrengen Grimestad jøme H Verdens Ende Havna jøme ergan uerstad A røtsø Hvasser A Mågerø Søndre urø Årøy Kløvningen Husøy Føynland A Krukehavn 0 1,25 2,5 5 7,5 10 R308 R309 C Ildverket Sandø A Vallø Lindholmkjæla A A ustein G orgersøya Hvaløy Huikjæla A Gåsøy Leistein E Langøya A A Hoftøya A ristein A Store Færder Færder olærne C A C F Store Rauer Hollenderbåen ato: Målestokk ved A3: 1: Kilometer ± Yekst: Kjetil Johannessen tre Oslofjord er unik i nasjonal sammenheng både pga. av naturverdiene og som friluftsområde for hele Østlandet. Allerede da Ytre Hvaler og Kosterhavets nasjonalparker var under planlegging i , mente mange, bl.a. OF, at en burde se på muligheten for å etablere en nasjonalpark også på vestsiden av fjorden. et er særlig skjærgårdsområdet øst for Nøtterøy og jøme i Vestfold som har pekt seg ut. Området har blitt tatt vare på gjennom sikring av friluftsområder, strandsonevernet, verne- og kommuneplaner. Her finnes også en kulturhistorie av nasjonal verdi. I 200 fikk området status som landskapsvernområde. I 2009 ble lovverket endret slik at det ble mulig å opprette nasjonalpark i områder med større innslag av privat grunn. Før Ytre Hvaler ble opprettet i 2009, hadde det kun vært opprettet nasjonalparker i de norske fjellområdene, hoved- sakelig på statens grunn. Grunneiere innenfor det foreslåtte verneområdet er Staten, kommunene, OF og noen private, hvor Jarlsberg hovedgård er den største. Som allerede etablert landskapsvernområde, var ikke veien lang for å tenke nasjonalpark. En grundig forvaltningsplan gjorde jobben enklere. Miljøverndepartementet ga grønt lys til å sette i gang planleggingen av en nasjonalpark i februar 2012, forutsatt at de to vertskommunene ønsket det. Saken ble behandlet i de to kommunene i mars/april 2012 og begge gikk enstemmig innfor at planlegging av nasjonalpark skulle gjennomføres. e var også enige om at det marine miljøet bør inngå i en verneplan. Området man tenker skal inngå i nasjonalparken omfatter alle øyer og skjær øst for Nøtterøy og jøme. Videre inngår hele det marine miljøet fra Nøtterøys nordgrense til syd for Færder fyr. Områdets østgrense er sammenfallende med fylkesgrensen. Mot vest/sydvest er områdets grense sammenfallende med kommune-

7 Utsikt fra restauranten på Verdens Ende der nasjonalparksenteret er foreslått lokalisert. et kjente vippefyret i forgrunnen. grensen mellom jøme og Sandefjord. eler av Verdens Ende med øyene utenfor og Moutmarka er også med i forslaget. et marine miljøet og sjøbunnen vil inngå i verneplanen. I hele skjærgårdsområdet finnes et stort antall gamle, tallrike kulturminner som taler sitt språk om hva som har foregått; gravrøyser, hustufter, bygninger, seilskutenes fortøyningsbolter, minner fra 2. verdenskrig, fyrstasjonene, og skipsvrakene. Fyrstasjonene vekker særlig oppmerksomhet, og Fulehuk er i dag et besøks- og overnattingssted. En av bygningene inngår i kystleden. et er knyttet stor interesse om hva som skal skje med Færder fyr, og mange vil at dette skal drives som et av besøksmålene innenfor nasjonalparken. Kulturminnene skal være en viktig del av verneformålet. For landområdene vil ikke vernet medføre flere restriksjoner og forbud. ette er en av de viktigste grunnene til at kommunene enstemmig har sluttet opp om forslaget. et har f.eks. vært bred politisk enighet de siste 10-årene om at det ikke skal skje videre hyttebygging i skjærgården. et er etablert et strengt regelverk gjennom plan og bygningsloven og landskapsvernet, som ivaretar dette. Uavhengig om forslaget om nasjonalpark blir vedtatt, vil hovedregelen være at ny bebyggelse ikke vil være tillatt. Mindre tiltak for tilrettelegging av friluftsliv kan fortsatt være aktuelt. et vil også være aktuelt å oppgradere eksisterende anlegg for friluftslivet, f.eks. ilandstigningsbrygger, toaletter, avfallsdunker og bålplasser. Utøvelsen av fiske i området vil fortsatt bli regulert etter fiskerilovgivningen. Mange forventer at med nasjonalpark vil det brukes mer ressurser i forvaltningen av området, informasjon og undervisning. Slikt sett kan både friluftsliv og det stedlige næringslivet dra nytte av nasjonalparken. Selv om alle er bevisst på at vernet betyr at friluftsliv og næringsliv skal finne sted på naturens premisser, er det ikke forventet at muligheter for ferdsel og aktiviter skal bli annerledes enn i dag. Skjærgården øst for Nøtterøy og jøme ligger midt i landets mest befolkede region og er et av landets viktigste båtutfartsområder. il tider har slitasjen i skjærgården vært stor, særlig på de strandnære områdene. Man skulle kanskje tro at slitasjen i skjærgården har økt i takt med at flere og flere i dag eier raske og store båter. Fylkesmannen peker på at situasjonen synes å være motsatt. Slitasjen er langt mindre i dag enn den var for 30 år siden. en gang bodde friluftsfolket i telt på strendene gjennom store deler av sommeren. I dag er mye av teltingen byttet ut med store overnattingsbåter. isse ligger i gjestehavnene på Verdens Ende, Fjærholmen og på olærne. et blir viktig å legge til rette for at man kan gi gode opplevelser i disse havnene samtidig som det er et poeng å lokke båtfolk ut på helsebringende vandreturer utenfor gjestehavna. Samtidig har det grodd fram et «mykt» friluftsliv, særlig gjennom bruk av kajakk. Kajakkpadling er skånsom mot naturen og i stor grad basert på dagsturer. Ytre Oslofjord er også landets mest brukte område for sjøtransport, og et poeng i den anledning er at to forlis de seneste årene; Full City og Godafoss med påfølgende oljeforurensing, viser hvor sårbar naturen er. Lik situasjonen på Ytre Hvaler, blir det etablert nasjonalpark i områder som er helt forskjellig fra nærmest urørt natur i fjellparkene. et er aktuelt å etablere et nasjonalparksenter på Verdens Ende, med stor vekt på kunnskapsformidling og opplevelse. et er også grunn til å anta at en nasjonalpark kan styrke bosetting og næringsetablering i naboområdene til nasjonalparken. Fylkesmannen har nedsatt en styringsgruppe som følger prosessen. Foruten kommunene og fylkeskommunen, deltar representanter grunneiere, næringsliv og OF som spesielt skal ivareta friluftslivsinteressene. Verneplanen skal bidra til å sikre områdets store natur- og kulturhistoriske verdier og friluftslivet for allmennheten. et er satt som mål at et endelig vedtak i saken skal kunne gjøres i løpet av sommeren ette er en rask framdrift. Fylkesmannen vurderer likevel framdriften som realistisk. et skyldes at området er svært godt dokumentert fra tidligere planprosesser og fordi det er lite endringer i regelverk for dagens grunneiere og brukere for øvrig. egge kommunestyrene, næringsliv og lokalbefolkningen er positive til nasjonalparken. Høringsforslaget blir sendt ut i desember 2012 med frist i februar

8 Ordfører Eivind orge om Ytre Hvaler Nasjonalpark ekst: Kyrre Hurum Med ny nasjonalpark på trappene dro Fjord og Friluft til Hvaler for å høre hvilke erfaringer man har gjort der siden åpningen i Vi intervjuet Eivind orge, ordfører og leder av nasjonalparkstyret. Svenskene bygger nasjonalparkssenter er den norske stat ikke finner rom for å bygge besøkssenter, satser den svenske stat 20 millioner kroner på Koster. I tillegg kommer bidrag fra Länstyrelsen og Strømstad kommune. Vi vill göra dessa miljöer tillgängliga för turism. Naturum blir en entré och en bas för både turism och för förvaltningen av nationalparken, som kommer att vara öppen året om, sa miljøvernminister Lena Ek, da bevilgningene ble gjort kjent. et ca 500 m² store besøkssenter åpner 15. desember. Her vil du kunne oppleve klappebasseng, filmer og interaktivitet. Hovedfokuset er Koster-havets natur- og kulturmiljøer med fokus på livet under vann. Å spre kunnskap og gi inspirasjon til selv også å oppsøke Kosterhavets mange kvaliteter er hovedfokuset, fremgår det på nasjonalparkens nettsider. Resten av bygget på ca 110 m² vil huse nasjonalpark-forvaltingen. et nye senteret antas å ha et besøk på pr. år. Hva har nasjonalparken betydd for Hvaler? Jeg er overbevist om at det å få status som nasjonalpark er et kvalitetsstempel på naturområdene vi har her ute, og som har bidratt til at reiselivsmønsteret til Hvaler har endret seg. Nå kommer det mange med buss som ønsker å finne ut mer om nasjonalparken. et er ikke sikkert dette er nasjonalparkens gevinst alene, men det foreløpige nasjonalparksenteret har hatt bra besøk. rukes selve parken av turister? et er nok senteret som har størst pågang og som også er lettest tilgjengelig. På den andre side er det nok ingen nasjonalparker som brukes så mye pga. alle sommergjestene. et er et paradoks, vi skal verne om naturverdier, men samtidig er det ingen andre nasjonalparker som har mer motorisert ferdsel i form av småbåter, men kombinasjonen bruk og vern går godt sammen. Er folk flest bevisst nasjonalparken? en blir sett på som et kvalitetsstempel, og spesielt næringslivet ønsker å bruke parken for det den er verdt. Flere bedrifter har prosjekter som satser på kortreist mat som er produsert lokalt, og selvsagt det vi kan høste fra sjøen. Hvordan fungerer ordningen med lokal forvaltningsmodell? Jeg vil si det fungerer bra. Spesielt i en nasjonalpark som har en så spesiell karakter som her, med stor aktivitet på mange felt, vil det lokale forvaltningsapparatet ha veldig mye å gjøre, bl.a. med søknader. Mulighetene for å forvalte og løse oppgaver lokalt ser jeg på som en nødvendighet, siden det er vi som sitter på lokalkunnskapen. Samtidig har sentrale myndigheter ansvar for det overordnede vernet og kan overstyre. et har gått ganske problemfritt så langt. Så den lokale stemmen blir hørt? Å ja, i aller høyeste grad. ette var jo også noe som spesielt miljøvernministeren var opptatt av da parken ble åpnet i Har opprettelsen av nasjonalparken gjort plan- og byggesaksbehandlingen mer omfattende? Alle saker som involverer plan- og bygningsloven innenfor nasjonalparkens grenser må først sendes til nasjonalparkstyret før behandling i kommunen. et er klart dette fører til noe mer byråkrati. et har vært noen ønsker om bygging i parken som har blitt avvist. Ikke alle har like stor forståelse for avslag, men i det store og hele er det ikke store problem. et er også tverrpolitisk enighet om nasjonalparken i Hvaler kommune. Spørsmål om aktiviteter: Verneforskriften har en begrensning på arrangement med mer enn 50 personer, for større arrangement må man søke nasjonalparkstyret om dispensasjon. Storesand har fra starten av vært et område som skal ha mye aktivitet, så å ha arrangementer her går greit. - Næringsvirksomhet: et er pr i dag rundt 20 forskjellige næringsvirksomheter som er registrert som nasjonalparkverter. ette innebærer bl.a. at de skal ha kunnskap om parken og kunne videreformidle denne. irektoratet for naturforvaltning (N) hevder at Norges nasjonalparker byr på et mangfold av muligheter og opplevelser. Hva tenker du om den tilretteleggingen som gjøres for besøkende, spesielt med tanke på friluftsaktivitet? Jeg skjønner at N sier det, men akkurat der er det langt mellom liv og lære. Ser en over grensa til Koster på svenskesiden, merker man at Staten har et helt annet driv for å få til nettopp dette. Hadde Staten bidratt til et ordentlig nasjonalparksenter kunne en fått til en formidling av naturverdiene på en helt annen måte. I Sverige tar Staten hele regningen for dette. Folk ønsker opplevelse, og der har vi mye å tilby. Vi trenger ikke dra til Afrika for å dra på safari, på Hvaler kan du f.eks dra på sjøkreps- eller selsafari! Samtidig er det en kontinuerlig oppgave å få til en bærekraftig utvikling for bruk og legge til rette for opplevelser uten at det går på bekostning av vernet. Noen steder skal heller ikke tilrettelegges, om området ikke tåler økt bruk. Hva gjør Staten for å styrke bærekraftig bruk av områdene, f.eks gjennom finansiering av tilretteleggingstiltak og informasjon? Jeg mener det er viktig å tenke litt på selve begrepet nasjonalpark. Her ute er det naturverdier som Staten mener er av nasjonal betydning. Når nasjonale hensyn er inne i bildet, bør man kanskje vise det også i form av kroner og øre. Spesielt med tanke på skjøtsel er det et enormt behov. Skal en ta vare på naturverdiene er skjøtsel viktig, så ikke alt gror igjen. Hvilket syn har Hvaler kommune når det gjelder økt tilrettelegging i nasjonalparken f.eks med tanke på den mest brukte badestranda Storesand: Vi skal ha møte med OF om Storesand. ette er et område som alltid har hatt stor aktivitet, og fasilitetene her er alt for dårlige. Vi bør rive det gamle og bygge opp nytt, problemet er selvsagt finansiering Staten bidrar nok ikke med mye. Akerøya, gjenreising av låven: et kunne jo vært spennende. Her ikke satt meg helt inn i den aktuelle saken, men det har jo vært en låve der, og den kan jo være med på å formidle lokalhistorien. P-plasser: ette er noe vi er nødt til å gjøre noe med. Samtidig må vi tenke på bruken og formålet med vernet. Jeg tror ikke det er bra med store p-plasser, fordi brukstrykket fort kan bli stort, men samtidig er det viktig å legge til rette for dagstur og opplevelser, ikke minst for barnefamilier. Kyststier. Noen områder bør kanskje ikke ha stier, om det fører til slitasje. et er også viktig at det ikke blir en skiltjungel. Informasjon er viktig, men kanskje man i større grad kan 8

9 Fineste sted i nasjonalparken: Guttormsvauen uansett årstid og vær. Spesielt i dårlig vær er det fantastisk. a kan man lene seg på vinden. Ordfører på Hvaler, Eivind orge (Frp), er leder for nasjonalparkstyret i Ytre Hvaler Nasjonalpark. Mitt favorittsted i parken, i alle fall fra landsiden, er Guttormsvauen på Vesterøy. I alle årstider har de eksponerte svabergene her ute sin sjarm, ikke minst når høststormene setter inn. Ytre Hvaler nasjonalpark bruke ny teknologi, f.eks knyttet opp mot telefon. a kan vi ha god informasjon uten at det er en mengde skilt. I utgangspunktet er kyststi et positivt tiltak. Skjærgårdtjenestens rolle: Skjærgårdstjenesten er uvurderlig. Jeg ser helt klart behov for økt satsing på skjøtsel. Ser en på hele verneformålet, er det viktig å merke seg at parken er opprettet for å ta vare på naturkvaliteter. a bør det også følge med midler som gjør det mulig å etterleve dette. I den settingen er Skjærgårdstjenesten sentral. Noen mener Staten satser mer på tilsyn enn drift i en nasjonalpark. Syntes du Skjærgårdstjenesten, som representerer drift, har fått tilstrekkelige ressurser sammenliknet med økningene Statens naturoppsyn har fått: - Jeg tror det har vært rett å satse på økt tilsyn. idligere var det dårlig, og jeg tror det har vært viktig at den bygges opp til et visst nivå. Sett i forhold til skjøtsel og alt det Skjærgårdstjenesten gjør, hadde det vært fint om også den ble løftet ytterligere. Syntes du dere klarer å formidle naturverdiene på en god måte til besøkende i parken? - Ja, det tror jeg vi har blitt ganske gode på, både på det midlertidige nasjonalparksenteret og SNOs «undring i fjæra», der skoleklasser lærer om nasjonalparken og de verdiene som finnes her. Er det noe du tenker kunne vært gjort annerledes i forvaltingen av parken? Jeg kan ikke peke på noe akkurat her og nå. Systemet kan kanskje virke byråkratisk, men det skyldes vernebestemmelsene, og skal vi ha en nasjonalpark kommer vi ikke unna det. ror ikke det kan gjøres særlig annerledes. Så lenge vi kan forvalte lokalt, er dette det rette. Hvordan er kontakten med Kosterhavets nationalpark? et er god kontakt. Vi møtes noen ganger pr. år. Men jeg vil si at de har en annen forutsetning for å lykkes siden Staten bidrar på en helt annen måte. Vil Vestfold bli en konkurrent eller samarbeidspart? - Jeg tror det er utelukkende positivt at det opprettes en ny nasjonalpark. Nå har vi en mulighet til å se Oslofjorden i sammenheng og sette Oslofjorden som et kvalitetsstempel i nasjonalparksammenheng, også med tanke på reiselivet. Jeg tror dette kan ha betydning også for europeiske turisters syn på hele området. Har du noen gode råd til naboene i vest? Vi har felles mål om forvaltning av områder med store naturverdier. Vi lærer av forvaltningsapparatet på svensk side, så kanskje de også bør titte litt ekstra på hva de gjør der. Åpnet 9. september 2009 og er Norges første marine nasjonalpark. en dekker store deler av de vestligste delene av Hvalerøyene og havområdet utenfor, nordgrensen er rett nord for Struten fyr i Fredrikstad. Mot sør grenser parken mot Kosterhavets nationalpark på svensk side. radisjonelt sett har norske nasjonalparker blitt forvaltet av Staten gjennom fylkesmannen. Hovedfokus har vært verneverdiene, og det har vært mindre fokus på bruksinteressene. Gjennom 90-tallet vokste det fram en erkjennelse av at lokal kunnskap om områdene er viktig i forvaltningen, og dette ble stadig fremhevet i verneprosesser. Kravet om lokal forvaltning ble ofte satt fram av de som ble berørt av vernet. Ønsket ble etter hvert anerkjent av miljøforvaltningen. Ytre Hvaler har denne modellen der de to berørte kommunene og fylkeskommunen får ansvaret for forvaltningen gjennom et nasjonalparkstyre. Forvaltingsstyret består av representanter fra Hvaler kommune, Fredrikstad kommune og Østfold fylkeskommune. Ordføreren på Hvaler er leder for styret. 9

10 10 OF i nasjonalparkene ekst: Rune Svensson Historisk har OF helt fra før krigen lagt til rette for friluftslivet innenfor grensene til den kommende nasjonalparken. Allerede i 1937 inngikk OF en avtale med Militærvesenet om at de båndlagte forsvarsøyene Ramsholmen, Klauver, Store Rauer og Leistein skulle være åpne for småbåter, bading og telting. Et interessant poeng var at ønsberg kommune, som hadde et eget parkvesen, skulle stå for tilsyn og drift på øyene, dvs at oppgavene ble løst i et interkommunalt samarbeid akkurat som dagens skjærgårdstjeneste. Avtalen om øyene som friluftsområder gjaldt helt frem til Forsvaret la ned sin aktivitet. Forsvarsområdene, inkludert olærne-øyene ble solgt til Vestfold fylkeskommune og Nøtterøy kommune i På slutten av 1950-tallet, før Miljøverndepartementet ble opprettet og startet oppkjøp av friområder, kjøpte OF holmer og utmark som nå blir en del av nasjonalparken; Reieren, Kløvningen og Moutmarka. Sistnevnte er et 800 daa stort landfast område rett nord for Verdens Ende. Kjøpene ble muliggjort gjennom interkommunale spleiselag der ønsberg, Sandefjord og gamle Sandar kommune bidro. il og med Oslo kommune var med. akgrunnen for oppkjøpene var å hindre nedbygging av strender til hyttetomter, samt å legge til rette for friluftsaktiviteter med bl.a. toalett, båtfester, parkeringsplasser ol. OF sitter i dag som eier av disse områdene som sammen med andre offentlige friområder på øyene, driftes av skjærgårdstjenesten, OF og jøme kommune. Moutmarka lå ikke inne i det første forslaget til nasjonalpark, men ble foreslått tatt med av jøme kommune, noe også OF mente var en naturlig løsning. Forslaget, som er under utarbeidelse, har derfor inkludert det store frilufts- og verneområdet Moutmarka. OF var en sentral aktør for å etablere Skjærgårdstjenesten på starten av 1980 tallet, og er i dag sekretariat for tjenesten og yter årlig et større finansielt bidrag. OF ønsker at skjærgårdstjenesten utvikles til å bli et tilstedeværende vertskapsteam i nasjonalparken. Skjærgårdstjenesten skal ha høy kompetanse om vernebestemmelser, tilrettelegging og adferdsregler, og skal kunne veilede publikum. et er flere kystledhytter innenfor den kommende nasjonalparken: Rønningen, Kommandantboligen, Fulehuk og Ildverket. I tillegg ligger den store kystledhytta jønneberget og den bittelille Startbua, begge på Hvasser, tett opp til grensen for nasjonalparken. Kystledhyttene har kommet til i et samarbeid med kommunene, lokale frivillige og OF. Kystleden som representerer en miljøvennlig ferdsel og enkel overnatting, er et tilbud som passer godt inn i nasjonalparken. Andre lokaliteter for over- natting og friluftsliv kan komme til senere og bli del av kystleden. lant disse nevnes spesielt bygningene på Færder fyr. OF har også forsøkt å aktivisere publikum ved å interessere seg for særegen natur og kulturminner, ved å arrangere skoledager og åpne turer, kalt naturlosturer. isse skjer i samarbeid med kommunene og lokale foreninger, bl.a. historielag. et er viktig å videreføre dette tilbudet også etter at nasjonalparken har blitt en realitet. Friluftslivet må få en sentral plass. et er etter hvert en gjengs oppfatning at vanlig friluftsliv ikke gjør skade på naturen. OF har derfor vært opptatt av at friluftsliv må gis en sentral plass i nasjonalparken. ette har man fått gehør for. OF mener også at det bør være et mål at en skal lære noe av et opphold i en nasjonalpark, og på den måten få en større forståelse for naturen og verdiene i området. il dette blir informasjon og tilbud om aktiviteter viktig - for å lære og for å oppleve. Erfaringer fra Ytre Hvaler nasjonalpark et er andre gangen Oslofjordens Friluftsråd Avtale mellom Forsvaret og OF fra er med på etablering av nasjonalpark der mange friområder med intensiv bruk inngår. ette fordrer en helt annen tilnærming enn ved nasjonalparkene i fjellområder. Med opprettelsen av Ytre Hvaler nasjonalpark i 2009 ble over 40 av OFs friområder tatt med i verneområdet. Selv om Ytre Hvaler har et marint verneformål, er mange av brukskonfliktene å finne langs strendene. OF har i ettertid erfart at Statens hovedinteresse når det gjelder bruk av ressurser og opprettelse av stillinger har vært knyttet til kontroll og tilsyn. ette rimer i og for seg med at en verner natur i en nasjonalpark, men i et område med så omfattende bruk er det også viktig å prioritere tilrettelegging, drift, vedlikehold og skjøtsel. OF er opptatt av at en tar med seg disse erfaringene inn i arbeidet med ny nasjonalpark i Vestfold, og at en her søker å legge forholdene bedre til rette for besøkende. Viktig i denne sammenheng er at turveier og kyststier som går innenfor eller leder til nasjonalparken, må utvides og utvikles slik at turmulighetene forbedres og ferdselen blir kanalisert utenom sårbar natur.

11 lå-grønne lunger kysten, helse og aktivitet ekst: Kyrre Hurum et har lenge vært kjent at fysisk aktivitet er et viktig bidrag for en sunnere befolkning. Grønne lunger har blitt et begrep som med rette har kommet i fokus. Avstand til turveier og natur har stor betydning for om områder brukes. Men hva med den blå-grønne sonen? Forskning viser at for psykisk helse er opphold i natur nær vann mest effektfullt 1. e aller fleste byer og tettsteder ligger ved kysten, ved elver eller innsjøer. Strandsonen har et stort potensial for å komplettere de grønne lungene med rekreasjon og fysisk aktivitet. OF mener det er på sin plass å løfte de blå-grønne lungene! 1 Jo arton, Jules Pretty. What is the est ose of Nature and Green Exercise for Improving Mental Health? A Multi-Study Analysis. Environmental Science echnology, 2010 Jyttestrand nord for Åsgårdstrand. 11

12 12 et er flere forhold som taler for at strandsonen i større grad enn i dag bør sees i sammenheng med en bys grønnstruktur. Når folk blir spurt om hva de ønsker seg av fremtidens byer, svarer 94% at kommunen bør prioritere grønne lunger. Folk ønsker seg steder der en «får luft» og det er natur i en eller annen form. I disse undersøkelsene er ikke kysten egne kriterier. OF har flere ganger etterlyst forskning på dette temaet (se for øvrig undersøkelse fra Nesodden på side 29). Friluftsliv gir assosiasjoner til vidder, skog, ryggsekk og stier der du kan vandre i fred. Norge har gode muligheter for spektakulært friluftsliv. enne formen for friluftsliv er absolutt levende, men grupper som ikke driver friluftsliv på denne måten er stor. et er grundig dokumentert at nordmenn på langt nær er så aktive som vi tror. Undersøkelser fra Statistisk sentralbyrå viser at nordmenn faktisk er blant de aller minst aktive i Europa. I Norge bruker vi til sammen bare 42 minutter på fysiske aktiviteter i løpet av en gjennomsnittsdag to tredeler av den tiden latvierne bruker. are belgierne bruker mindre tid på fysisk aktivitet enn nordmenn, og vi må se oss slått av både finner og svensker, som bruker henholdsvis 4 og 48 minutter per dag. ildet som avtegner seg av oss nordmenn er altså en mindre gruppe som driver en aktiv form for friluftsliv, og en stor gruppe som preges av lite aktivitet. il den siste gruppen hører dem som mangler friluftstradisjoner eller har økonomisk eller helsemessig terskeler mot å drive friluftsliv. Forstår vi friluftsliv som utendørsaktiviteter hvor enkel turgåing, lek og naturopplevelser inngår, er det nærområdene der folk bor, som brukes mest. ar vi med bading, soling og fritidsfiske, snakker vi ofte om sjøen eller vann i dagsutfartsområder. Vi vet at å se vann gjør et område attraktivt som turmål. Nyere forskning viser også at opphold ved vann har en stressreduserende effekt. 500 meter er av mange brukt som den avstanden folk er villig å bevege seg for å komme til et grøntområde. Overført til strandsonen og byer betyr det at en stor prosentandel av Norges befolkning, ikke minst i Oslofjordregionen, har strandsonen som sitt nærmeste turområde i alle fall om en sørger for størst mulig tilgjengelighet. I dette perspektivet blir tilrettelegging av strandsonen for aktivitet et verktøy for en mer aktiv, og med det en sunnere befolkning. Kyststier er sentrale for mer fysisk aktivitet. e er i seg selv attraktive turmål, gjør det enklere å bruke strender og friområder til andre sjøbaserte aktiviteter. Som rekreasjonsarena har strandsonen flere muligheter enn stiene alene. En rekke aktiviteter har sitt utgangspunkt ved og på vann. Kajakkpadling er en av aktivitetene som viser at sjøen ikke bare er i bruk om sommeren, men langt på vei er en helårsarena. Padling er en aktivitet som kan

13 Strandsonen er attraktiv også utenover hektiske sommermåneder. 1. Lunsj i det fri - Jyttestranda nord for Åsgårdstrand 2. Nasjonal sykkelrute 1 sør for Horten, her går sykkeltraseen sammen med kyststien. 3. Ringshaugstranda i ønsberg. En av de største og mest bruke sandstrendene i Vestfold er et populært sted året rundt. Her trilletur over stranda. 4. Pensjonister har tatt en pause i kyststivandringen og nyter høstsolen på Møringa, ved Karljohansvern i Horten. 5. ollerodden i Larvik ligger nær sentrum og en arena for mange aktiviteter, som å gå på line.. Stauper i Sandefjord. Selv om vi med blågrønne lunger i utgangspunktet tenker områder i nærheten av bebyggelse, representerer også båtutfarten aktivitet i nærheten av der folk bor. Stauper ligger en kort båttur fra boligområder i Sandefjord; minitoppturer er en populær aktivitet for båtfolket. 7. rammen er eksempel på en by som har satset tungt på tilgjengelighet langs vannrt. yen har fått en rekke priser for utemiljø og skårer høyest av norske byer når en måler innbyggeres tilfredshet med grøntområdene. Flere kilometer turveier langs elva innbyr til fysisk aktivitet og rekreasjon. øke om det satses på tilrettelegging. Spesielt parkeringsplasser i forbindelse med egnede utsettingssteder er viktig, men også lagring av kajakkene nær vannet kan gjør det lettere å bedrive aktiviteten. Strendene nær byer har en viktig funksjon også den tiden av året de ikke er overfylt med solhungrige badegjester. Strendene er kystens fjelltopper, i den forstand at de er attraksjonene som får folk til å gå litt lenger. Strendene er utfartsmålet også utenfor badesesongen; om man tar turen til en strand i eller ved en by en søndag om vinteren, er sjansen stor for å møte barnefamilier, pensjonister og andre turgåere. Jo mer urban strand, jo mer folk. I det perspektivet bør alle byer ha minst en bystrand! et er et stort nasjonalt fokus på å aktivisere passive grupper. 15-åringer er i følge undersøkelser mindre fysisk aktive enn 70-åringer. Sannsynligvis er det lettere å trekke ungdom vekk fra pc og til en bystrand, enn ut i marka eller på fjellet. Er de først ute, er sjansen større for at de er mer aktive i en eller annen form enten man spiller sandvolley, padler kajakk, klatrer i en buldrevegg, eller driver lavintensitets tusling, litt aktivitet er tross alt bedre enn ingen! Nye aktiviteter, som kiting og stand up padling, kommer til og appellerer til unge som ikke nødvendigvis ønsker å ta på seg fjellstøvlene. Mange eldre velger å bo sentralt. For dem kan strandpromenader, bystrender og kyststier være et nærturområde man lett kan komme til med egen hjelp. En aktiv alderdom kan ha stor betydning for livskvalitet og hvor lenge en kan klare seg hjemme uten hjelp. Småbåtlivet har sitt utgangspunkt fra der folk bor. Etter bare noen få minutters båttur har de fleste, også de som bor i de største byene, tilgang til gode naturområder i skjærgården. Forskning viser at opphold på kun noen minutter i naturmiljøer er stressreduserende. I tillegg er det ikke sånn at båtfolket kun sitter i båten. Naturhavnene er utgangspunkt for småturer, både på land, og i og på vann. ilrettelegging i form av stier kan også bidra til økt aktivitet i naturhavnene, noe OF har forsøkt å bidra til i en årrekke gjennom naturstier og kyststier på mange av øyene hvor båtfolket har ankret opp. Et viktig tilbud er også muligheten for å komme ut på fjorden med passasjerbåter. Eksempelvis tar en halv million passasjerer fergene ut til øyene i Oslo. I gamle dager var Oslofjorden fylt med slike båter. Flere ferger rundt om i fjorden hadde betydd mye, og det er tatt initiativ til flere ruter. Alle større byer og tettsteder har planer som forsøker å ivareta og forbedre tilgangen til parker og grønnstrukturer. ette er viktig. Men for framtiden, med psykisk og fysisk folkehelse i tankene, men mest av alt fordi strandsonen er et sted folk i stor grad ønsker å være, bør den blågrønne sone også ha en sentral plass i arealplanleggingen. Ja til blågrønne lunger! 13

14 Skjærgårdstjenesten 20 år i 2013 nå evalueres ordningen riftsenhetene Hvaler, Færder og Sandefjord-Larvik (SaLa) har alle fått nye arbeidsbåter i åtene er det viktigste arbeidsredskapet til Skjærgårdstjenesten og er godt tilpasset de ulike arbeidsoppgavene som renovasjon, frakt av materialer, redskap, maskiner og beitedyr, håndtering av badebøyer og brygger, oppsyn og befaringer. åtene er finansiert gjennom spleiselag mellom stat, fylkeskommuner, kommuner, OF og lokalt båtfond. 14 ekst: Rune Svensson Skjærgårdstjenesten ble etablert i Forløperen var blant annet skjærgårdsparkene på Sørlandet som hadde fått etablert et eget tilsyn med støtte fra Staten. Også i Oslofjorden; i Hvaler skjærgården og på Nøtterøy/ jøme fantes det et såkalt skjærgårdstilsyn etablert som en prøveordning. Med etableringen av skjærgårdstjenesten i 1993 forpliktet Staten seg til å bidra til drift av friområder beregnet for småbåter. et statlige bidraget skulle matches av et tilsvarende bidrag fra kommunene, fylkeskommunene og OF. Avfall har vært en rød tråd gjennom hele skjærgårdstjenestens historie. Hvert år fylles strendene i Skagerrak med søppel som kommer med havstrømmer, elver, med vinder fra land, fra avløpsnettet og renseanlegg, fra skipsfarten, fiskeflåten og flere andre ubestemmelige kilder. Strandryddingen om våren har derfor vært en av kjerneoppgavene. Men småbåtlivet selv generer også søppel gjennom sesongen. Å dra ut med båt betyr at du har mulighet for å ta med det du har behov for. Av dette blir det mye avfall; emballasje, matavfall, papir, engangsgriller, bleier, båtutstyr osv. Ved etableringen av skjærgårdstjenesten ble det viktigste tiltaket å sette ut avfallsstativer på friområdene, dvs holmer og naturhavner som båtene seilte ut til, og hvor man ankret opp for dagsbesøk eller overnatting. Mannskapet på arbeidsbåtene håper alltid at varmen og båtlivet ikke setter inn før man er ferdig med å rydde opp etter hva vinterens stormer og havstrømmer har lagt fra seg på strender og svaberg. I det siste tiåret har det vært et gjennomgående tema å redusere antallet hentesteder i skjærgården. Man kom til den erkjennelsen at man i for stor grad hadde skjemt bort båtfolket, som i mange tilfelle kunne ta med avfallet til sin hjemmehavn. På den annen side innså driftsenhetene at de mest besøkte utfartsstedene fortsatt vil trenge avfallsinnhenting, kanskje mer enn før siden det var færre steder med stativ ute i skjærgården. I tillegg til avfallshåndteringen skal skjærgårdstjenesten holde tilsyn på områdene. oaletter skal holdes rene, badebøyer settes ut og kontrolleres og vegetasjonspleie skal foretas. jenesten skulle dessuten ha oppsyn i verneområder, veilede publikum og gjøre andre forefallende oppgaver som bl a frakt av beitedyr. I tillegg er skjærgårdstjenestens båter og mannskaper en del av oljevernberedskapen og har gjort en formidabel innsats i oppryddingen etter forlisene av Full city og Godafoss. Et viktig spørsmål i forbindelse med evalueringen er hvilke oppgaver skjærgårdstjenesten skal utføre i framtida, og hvilke oppgaver som skal prioriteres. Mange er enige om at avfallshåndteringen har krevd mye ressurser. Organisering I Oslofjorden finnes tre driftsområder, ett i indre fjord og ett på hver side av ytre fjord. I tillegg utgjør elemarkskysten et driftsområde. På Sørlandet er skjærgårdstjenesten knyttet til hver enkelt kommune, på Vestlandet er det friluftsrådene som har ansvaret for skjærgårdstjenesten, og disse samarbeider i en sammenslutning kalt Vestkystparken hvor også representanter for de regionale myndighetene deltar. Innenfor hvert driftsområde finnes det driftsenheter. I Oslofjorden er det 9 driftsenheter som dekker de 30 kystkommunene. et er driftskommunene som er arbeidsgiver og skal utføre det praktiske arbeidet, og det er her arbeidsbåtene har sin hjemmehavn. Eksempelvis er ærum arbeidsgiver for det skjærgårdstjenesten utfører i ærum, Asker og Nesodden. OF er sekretariat for helheten og driftsområdene, men holder også tett kontakt med driftsenhetene og båtmannskapet.

15 Utfordringene i evalueringen av Skjærgårdstjenesten Flere har ønsket en evaluering av Skjærgårdstjenesten. Selv om mange fortsatt ser behovet for å hente avfall på friområdene som mest presserende, blir behovet vedlikehold, skjøtsel, frakt av beitedyr, veiledning av publikum og lignende stadig viktigere. Også strandryddingen om våren må få økt oppmerksomhet, blant annet for å samle inn plast før den brytes ned i småbiter. Flere er bekymret for at det har utviklet seg parallelle driftsordninger; en for skjærgårdstjenestens båtbaserte områder, en for landbaserte friområder og en for kystleden. Mer fleksibilitet i arbeidsdeling og grenser mellom enhetene er viktige punkt. I løpet av de 20 årene skjærgårdstjenesten har vært virksom, har det rent mye vann i havet. En rekke utfordringer har meldt seg, knyttet til hvilke oppgaver som skal utføres, hvilken organisering som er mest formålstjenlig, områdestyrenes rolle, grad av fleksibilitet i grenser og oppgaver, kompetansebehov osv. et er også et poeng at utviklingsoppgavene ivaretas i en kompetanseenhet. et er OF i kraft av sin rolle som sekretariat som f.eks.har laget opplæringsplaner og utviklet ideen om dypoppsamlere i sjø. Et tema i evalueringen er om skjærgårdstjenesten også skal utføre oppgaver på de såkalte landbaserte områdene, slik det gjøres på Vestlandet. Aktørene i skjærgårdstjenesten har måttet vente lenge på en ønsket evaluering, men høsten 2012 kom den endelig i gang. enne skal utføres av Norsk institutt for byog regionforskning og Østlandsforskning. Resultatene skal være klare mars Miljøverndepartementet og statssekretær Henriette Westhrin ser nå nærmere på hvordan Skjærgårdstenesten kan organiseres. et er ikke sikkert det er klokt at det er mange ulike aktører inne på samme område. At friluftsrådet har ansvar for å ta vare på det som er på land og Skjærgårdtjenesten har ansvar for å ta vare på det som er øyer, sier Westhrin. et er dette vi har satt bort nå for å få gode svar på. Vi ser frem til svarene vi får og kommer til å følge opp dette videre, sa hun videre til NRK 8. november i år. Norges første flytende dypoppsamlere Systemet fungerer veldig bra, synes disse to jentene i Sandspollen. ekst: Kyrre Hurum Skjærgårdstjenesten gleder seg stort over at innsamlingen av søppel i de mest brukte uthavnene nå kommer til å gå mye lettere. En dypoppsamler tilsvarer 50 vanlige søppeldunker og mange tunge løft. Skjærgårdstjenesten sier HURRA for innretningen. Skjærgårdstjenesten og Oslofjordens Friluftsråd (OF) har i samarbeid utviklet en ny måte å håndtere søppel i skjærgården. Flytende dypoppsamlere er på plass i Oslofjorden og rasjonaliserer avfallsinnhentingen. Sandspollen i Hurum kommune er første sted i Norge hvor denne innretningen er på plass. Jeg håper og tror at båtfolket kommer til å benytte seg av denne ordningen. På de stedene der de gamle søppelstativene er fjernet, ser det i alle fall bra ut, sier om-erik Nilsen i skjærgårdstjenesten. ilbakemeldignene fra båtfolket har vært gode, selv om de nå må ta med seg søppelposen til flytebrygga der containeren står. en store fordelen med denne løsningen er at den er arbeidsbesparende. For der Skjærgårdstjenesten måtte bære søppelsekker ned til båten, rydde opp rundt stativene og manuelt flytte søppelsekkene fra båten og opp på en lastbil, forgår nå hele operasjonen i en håndtering; en båt med kran heiser hele sekken om bord i skjærgårdstjenestebåten. På land venter en søppelbil og hele lasten tømmes rett i bilen. OF håper rasjonaliseringen kan frigi tid til sårt tiltrengt skjøtsel og vedlikehold på friområdene rundt om i fjorden. ette er flytende søppelcontainere: OF fikk idéen for tre år siden, som ble utviklet i samarbeid med Skjærgårdstjenesten og med støtte av fylkeskommuner rundt fjorden. ypoppsamlerne er plassert i flytebrygger av betong. Hver flytebrygge har to dypoppsamlere som til sammen rommer 10 m 3, noe som tilsvarer ca. 100 vanlige søppelsekker; 100 sekker som skal hentes fra søppelstativene til båten, ned i båten, opp av båten og opp på lastebil. et betyr at man samler deponeringsstedene. På de mest brukte utfartsstedene kan Skjærgårdstjenesten spare mange timer og mange tunge løft. I tillegg slipper man å tømme like hyppig som ved vanlig søppelstativ, uten at det betyr mer lukt. ette skyldes at avfallet ligger under vannlinjen og dermed holdes naturlig avkjølt. Foreløpig er to enheter på vannet; en i Sandspollen, Hurum, og en i ordenskjoldbukta på Nordre Sandøy, Hvaler, begge satt ut i sommer. For båtfolket betyr det at det vil være færre søppelstativ på områdene. Fordelene er at avfallet ligger avkjølt og lukter mindre. At skjærgårdtjenesten får tid til andre oppgaver, vil komme båtfolket til nytte. 15

16 Fakta om Sandspollen, Hurum Sandspollen er den luneste naturhavna i Oslofjorden. Pollen er et yndet utfartssted for båtfolket. en er en av de mest besøkte naturhavnene i Oslofjorden. Området ble sikret av OF i 195. Gjennom avtale med grunneieren ble 150 dekar sikret som friluftsareal for allmennheten. Senere har OF kjøpt Fiskerhytta fra 1915, sør på Lagtangen. en ble åpnet som kystledhytte i Området driftes av Skjærgårdtjenesten. 1 Fakta om ordenskjoldbukta: ordenskjoldbukta ligger på Nordre Sandøy på Hvaler, og er et populært utfartssted for båtfolk. Her er det ei lun havn, toalett, badeplass og strand, skog og fjell.

17 egern og omland friluftsråd 75 år ergen og omland friluftsråd har tilhold på friområdet Helleneset ikke langt nord for Sandviken i retning Åsane. Her finnes bl a et flott nybygg med kontorer, verksted og en funksjonell forsamlingsal. Helleneset kalles et senter for kystfriluftsliv. ergen og Omland Friluftsråd (OF) markerte høsten 2012 at de har nådd den anselige alder av 75 år. OF var nr tre i rekken av friluftsråd; Flott butikk først med kom Oslofjorden stort utvalg i 1933, deretter Oslomarka i dag kjent som Oslo og omegn et par år etter, så ergen og omland i Jubileumsmarkeringen av alt til badet: ble holdt på Oseana Kunst og Kultursenter i Os kommune Lekre åndklær, i høst. I dag duftlys er ergen og og tilbehørsserier omland Norges ledende m.mfriluftsråd når God det service gjelder å er tilrettelegge en selvfølge for småbåtliv. hos oss! Skjærgårdstjenesten er en integrert del av friluftsrådet, og en foregangsmodell for andre. e holder Hvaler til på friområdet Hellesneset i ergen. Her finnes også kontorer, forsamlingslokale, utebasseng, verksteder, arbeidsbåter og utstyrslager. OF dekker 200 friområder i 15 kommuner. OF gratulerer jubilanten! o fjordvenner har gått bort Aase jerkholt OF har mistet et av sine æresmedlemmer. Aase jerkholt gikk bort i august 2012, 97 år gammel. Aase jerkholt var Norges første statsråd for familie- og forbrukersaker. Hun var en av de første kvinnene som ble statsråd da hun ble med i Regjeringen i Etter at hun avsluttet sin politiske gjerning, valgte hun å bruke sitt engasjement i OF. Hun satt i OFs styre i 15 år fra 199 til 1984, både som leder og nestleder. Hun ble utnevnt som æresmedlem på årsmøtet i I hennes tid ble mange områder sikret til friluftsliv, men Aase jerkholt arbeidet også for at kommunene skulle se fordelene av at friområdene ble driftet i et interkommunalt perspektiv. agens brukere av Oslofjordens strender og holmer har mye å takke den visjonære Aase jerkholt for. Vi leverer alt til nybygg og rehabilitering av hus og hytte Egen graveavdeling Vi tar oss av søknader og projektering Lang erfaring i bygging av vann og avløpsanlegg for hus og hytte Ønsker du befaring, kommer vi hjem til deg, så vi kan planlegge badet sammen Odd ørresen Vi bytter armaturer, dusj, wc, varmtvannsbereder og utfører vedlikehold av røranlegg Odd ørretzen ( ) betydde mye for mange. Han var også en venn av og støttespiller for OF. Han skjønte tidlig at det er viktig å kunne ankre opp i naturhavner som var sikret som friområder. Odd ørretzen var bevisst på at verken sikring eller tilrettelegging kom av selv. Han skrøt derfor ofte av OFs innsats både ved opptredener og ellers. a OFs første guide for Oslofjorden ble gitt ut i 1998, skrev han i forordet; «Kjære Oslofjordens Friluftsråd. Noen ganger tenker jeg at OF burde ha begynt virksomheten lenge før Men så tenker jeg: enk om de ikke hadde begynt i det hele tatt, eller ennå senere. Jeg er takknemlig for at du finnes og har gjort det det har gjort for min (og andres) vakre fjord.» Vi takker for oppdraget som totalentrepenør på Homlungen! Hvaler Rørleggerbedrift har stått ansvarlig for innlegging av vann og avløp både på land og i sjøen. Egen graveavdeling Vi tar oss av søknader og projektering Vi leverer alt til nybygg og rehabilitering av hus og hytte Lang erfaring i bygging av vann og avløpsanlegg for hus og hytte Ønsker du befaring, kommer vi hjem til deg, så vi kan planlegge badet sammen Vi bytter armaturer, dusj, wc, varmtvannsbereder og utfører vedlikehold av røranlegg Vår maskinpark er tilpasset de fleste typer graveoppdrag. I sårbart terreng benyttes minigraver og beltedumper med gummibelter. Vi har gravemaskiner, båter, lastebil, traktor m/henger, AW og minidumper. Samt en egen lekter for sjøarbeider og transport av maskiner og utstyr. Sånn har badet på Homlungen blitt! Hvaler Rørleggerbedrift AS Fredrikstad - Kontor Hvaler Hvaler utikk - utikk og kontor og kontor Stabburveien 10ahlheim ahlheim 2, Vesterøy 117 Fredrikstad elefon: Vesterøy lf E-post: lf

18 Uten frivilligheten stopper friluftslivet 18 ekst: Rune Svensson Frivilliges innsats er avgjørende for mye av tilbudet knyttet til friluftslivet. rift og vedlikehold av teltplasser, kystleden, stier, friområder og kulturminner er avhengig av timer med ubetalt arbeid. et finnes mange ildsjeler som er uunnværlige for friluftslivet uten at de får lønn for innsatsen. Ofte settes det likhetstegn mellom dugnader og frivillig arbeid. Frivillig arbeid er gjerne knyttet til organisasjoner med samfunnsnyttig formål, som et borettslag, en velforening, musikkkorpset, diverse foreninger med kulturelt, religiøst, politisk og humanitært innhold eller kanskje det en tenker mest på; idrettslagene. Også friluftslivet nyter godt av frivillig innsats fra flere tusen aktive. Friluftslivets frivillige er imidlertid ikke alltid like synlige som idrettens. Overalt i samfunnet utføres frivillig, ulønnet arbeid. Motivasjonen hos deltakerne er ofte knyttet til barnas aktiviteter, ønske om å støtte lokalsamfunnet eller idrettslaget, til dyrking av egne hobbyer, interesser eller verdier. Eksempler på frivillig arbeid er arbeid på stevner, arrangement i regi av idrettslag og andre ideelle og kulturelle organisasjoner. Rydding av kratt, samling av søppel på strender eller skraping av vegger på fyrstasjoner, er eksempler på kystfriluftslivets dugnader. Likt med vaffelstekerne på skihytta eller idrettsanleggenes dugnadshjelp hylles de som lokalsamfunnets støttespillere. Ofte kalles den organiserte del av frivilligheten den tredje sektor. en tredje sektor domineres av private, frivillige organisasjoner drevet på en felles, ikke-offentlig basis. I prinsippet omfatter den tredje sektor virksomheter som er startet opp uten å ha profitt og egennytte som mål. en tredje sektor står i alminnelighet for kollektive goder, humanitære verdier og løsning av fellesoppgaver i frivillig regi og uten offentlig styring. eltakerne i det frivillige arbeidet kan også ha fordeler av innsatsen. els fordi deltakelsen er rettet mot konkrete mål man har sterke interesser av å oppnå, dels fordi det rundt et frivillig felleskap bygges sosiale nettverk som igjen er basis for nære relasjoner og vennskap. Arbeidet kjennetegnes ofte ved at det utføres i en kortere tidsperiode. Noe haster. I en OF-sammenheng kan det være å gjøre i stand en kystledhytte, rydde en strand eller merke en kyststi før sesongen. Arbeidsperioden kan bli arbeidsintensiv, men gleden av å bidra overskygger ofte de innsatsen som legges ned. Frivillig arbeid sies også å ha et folkehelseperspektiv ved at sosiale nettverk skapes, mens isolasjon og ensomhet reduseres. Slikt arbeid kan for mange gi livet mening, eller i alle fall sette en spiss på hverdagen. ugnader, vennehjelp, frivillig arbeid og innsats i lag og foreninger skaper samhold, forståelse og forpliktelse. Sosialt samvær og Ole Jakob Ingeborgrud maler en vegg på Homlungen. deltakelse har en egenverdi som går ut over frivillighetens formål. ette er en trøst for dem som syns det kreves for mye av de frivillige, OFs egen bruk av dugnadsgjenger inklusive. Også OF har røtter i frivilligheten Frivillighet har dype røtter i det norske samfunnet. e frivillige sammenslutningene har vært sentrale i utviklingen av det norske velferdssamfunnet, de har bidratt i forvaltningen av naturressurser og i folkeopplysningsarbeidet. En del organisasjoner som f.eks. Oslo yes vel som for øvrig fylte 200 år i 2011 var en av de første som påtok seg ansvar for omsorgstilbud til ulike utsatte grupper i Christiania. Oslo yes vel anla i 1830-årene en bademaschine! i Revierhavna for å bedre hygienen hos byens befolkning. edre boforhold og sunnhetstilstand, forbedrede hygieniske forhold kort sagt en styrking av folkehelsa var organisasjonens drivkraft for å interessere seg for fjorden. 100 år senere var da også Oslo yes vel en av initiativtakerne til at OF ble dannet, sammen med noe som het Norges adeforbund og båtforeningene i Oslo. isse hadde vært virksomme helt fra midten av 1800-tallet. et er likevel forbindelsen man klarte å opprette mellom de frivillige foreningene og kommunene som gjorde at man lyktes i OF. Pionerene satte to mål for arbeidet; sikre allmennheten tilgang til sjøen og arbeide for en ren fjord. Uten at kommunene tok hovedansvaret i OF, spørs det om bare de frivillige hadde nådd så langt som man gjorde. Sikring av friområder krevde penger

19 som man i hovedsak skaffet gjennom spleiselag mellom kommunene, og selv om innsamlinger blant frivillige kom godt med i for eksempel kampanjen «1 kr pr funksjonær», var dette mer som et supplement enn et alternativ til kommunenes penger. Likeså var arbeidet for å rense Oslofjorden noe kommunene måtte ha ansvaret for, bl a å investere i renseanlegg og gi påbud her var OFs rolle mer knyttet til vaktbikkja og påvirker. ette er et eksempel på hvordan de frivillige organisasjonene kan ha en spydspissrolle i samfunnet. Man tok initiativ til å få løst oppgaver og utviklet et tilbud som den offentlige forvaltning ikke hadde sett, eller som den ikke hadde ressurser til. Mange av dagens offentlige tilbud startet slik, bl.a. sykepleierutdanning, helsestasjoner, barnehager, museer og mye mer. Når behovet er avdekket og tiltakene utviklet og vist seg virksomme, har som oftest det offentlige overtatt. Helt fram til våre dager har frivilligheten stått sentralt i OF. Styremedlemmer med bakgrunn i f.eks. juss, naturfag og arealforvaltning har engasjert seg i enkeltsaker og gjort en innsats langt ut over det en kunne forvente som tillitsvalgt. Mange styremedlemmer er gull verdt etter sin innsats for fjorden og friluftslivet. Andre personer i det viktige, men litt mer perifere nettverket som OF har bygget opp utenfor de tillitsvalgte, har øst av sine kunnskaper og arbeidsglede. et ferskeste eksemplet fra slike hjelpere i nettverket er bistanden som ble gitt ifm kjøpet av Jomfruland ved Herføl. ette ble avsluttet i Uten hjelp fra tidligere rådmann i Fredrikstad Roar Juelsen og hans advokatvenn Jan E akkevik, ville OF hatt en mye lengre vei å gå for å komme i mål med avtaler og kjøp. Også når det gjelder å få utført praktisk arbeid på friområder, stier eller kystledhyttene, er frivillighet og dugnadsgrupper helt avgjørende. Her nevnes den frivillige gjengen som har tatt på seg tilsynsvaktjobben på telt- og badeplassen Storesand, om Ole Fjelds innsats for Stuevika, dugnadsgjengen som har gjort i stand Homlungen, Rotaryforeningen som har tatt på seg ekstra strandrydding i Råde, turagene som vedlikeholder kyststiene i f.eks. Asker og Larvik, Forbundets Kystens lokalforeninger som står bak det praktiske arbeidet på kystledhyttene i Horten, jøme, Sandefjord og Larvik, den superaktive pensjonistgjengen som kaller seg Mellem olærens venner som setter i stand bygninger, driver slåttemark og skjøtter både natur og kulturminner, er alle eksempler på frivillige sammenslutninger som utfører oppgaver verdt tusenvis av kroner. et er nesten så man blir tilbakeholden med å nevne noen overhodet, i fare for å glemme andre som gjør en betydelig innsats. et frivillige arbeidet er avgjørende, men det lykkes best når en spiller på lag med det offentlige apparatet. Innsatsen skal organiseres, støttes og veiledning er nødvendig for å komme i mål. Et godt eksempel er skjærgårdstjenesten i Færder-enheten som bistår Mellem olærens venner bl. a med transport. Som driftsleder Øystein Hovde sier: «et er ingen som har dårligere tid enn pensjonistene på olæren». For utålmodighet er også noe som kjennetegner folk som lar seg engasjere i denne type arbeid. et er å håpe at brukerne sender en vennlig tanke til alle dem som bidrar. Kystleden et er mange som legger ned en betydelig innsats for at du skal kunne dra på tur til en lang rekke av kystledhyttene. Her er fire av dem : Mellem-olærens venner Ragnar Gunnarsen klipper gress og holder tilsyn med kystledhytta Rønningen som ligger på øya Mellom olæren i Nøtterøy. Gunnarsen tilhører en frivillig dugnadsgruppe som kaller seg Mellem-olærens venner. enne gruppen består utelukkende av pensjonister. e har restaurert de to strandsitterstedene Nordre Jensesund og Vestre Rydningen (kalles i dag Rønningen) og den toetasjes tømmerbygningen Grevestuen. Mellem-olærens Venner arbeider med skjøtsel og vedlikehold på øya hver tirsdag fra vår til høst. Stiftelsen Gamle Struten Skjalg Sørensen og Werner Vik fra foreningen Gamle Struten fyr i Fredrikstad tar en fortjent pause i dugnadsarbeidet. Vennegjengen har siden 1988 holdt fyrstasjonen i orden. e tilbyr overnatting, bl.a. for skoleklasser. Leieinntekter går i sin helhet til vedlikehold og oppgraderinger. Hvaler Kulturvernforening Kystledhytter i stenhoggermiljø Hvaler kulturvernforening består av en gjeng ildsjeler som ledes av tidligere ordfører Paul Henriksen. Kulturvernforeningen eier Kystmuseet Hvaler. Like inntil dette ligger rottet amfi og Museumshavna, hvor også de to buene Stenhoggerhytta og Klyven (på bildet) ble en del av kystleden i Foreningen har samlet inn gjenstander og penger og utført et stort dugnadsarbeid for å løfte museet og miljøet rundt rottet til et interessant besøksmål. I rottet amfi spilles stykket «Stenhoggern» i sommerferiene. Gokstadholmen På Gokstadholmen innerst i Mefjorden i Sandefjord finnes to kystledhytter; rengestua og Hovedhytta. rift, tilsyn og tilrettelegging gjøres av frivillige. ildet viser Morten Hellemann fra Interessegruppa for Gokstadholmen som skifter solcellepanel på Hovedhytta. Foto: ente Wallander. 19

20 Oppussing av Homlungen Samarbeid mellom turlaget og kommunen gir gode turveier 20 Ole Jakob Ingeborgrud, Geir H Ingeborgrud med Mille Helene og Christine aalsrud Ingeborgrud. Geir og Christine har vært kjernen i dugnadsgruppa som totalt har bestått av 45 forskjellige personer. ekst: Kyrre Hurum Man trenger ikke nødvendigvis bo rett i nærheten av der en gjør innsats. Gjengen som har pusset opp uthuset på Holmungen er eksempel på langveisfarende privat initiativ. Sola skinte og mange satt på svabergene og fulgte med på regattaen som forgikk rett utenfor. ugnadsgjengen derimot, lot regatta være regatta og gjorde siste finpuss utvendig på uthuset. Vi må male nå når det er fint vær, vi er på etterskudd siden det har regnet så mange helger, sier Geir fra toppen av taket. er er det pipehatten som får et strøk med etterlengtet maling. Flere steder er malerkostene i sving, hovedsakelig i hende holdt av nær familie. Endelig har fattern blitt pensjonist, så da må han være med ut hit, smiler Geir. Han kommer fra Nes på Romerike, ikke akkurat kjent for saltvann og langt fra Hvalers svaberg. Han oppdaget Homlungen gjennom en kamerat som jobbet i Kystverket og var med ut flere ganger. Så når OF overtok fyret, tok han kontakt for å høre om det var mulig å bidra med noe. Med på laget var Christine aalsrud Ingeborgrud. Sammen har de lille Mille Helene som ikke var mer enn et par måneder da hun var på Homlungen for første gang. Siden har alle tre tilbragt mye tid på fyret. I fjor var vi her mange helger og feriedager, i år har været vært litt begrensende, men også i år er det mange helger som har blitt tilbragt på Homlungen. otalt har vi vært 45 forskjellige personer her ute, men vi har vært kjernen og stått for kontinuitet, det er viktig for å få gjort mest mulig med de ressursene som er tilgjengelig, sier Christine, og legger til at når de først har tatt på seg et ansvar så skal det gjennomføres. e forteller videre at motivasjonen ligger i at det er gøy å gjøre praktiske ting og se at det blir bra. Vi har som mål å fullføre minst en oppgave hver gang vi er her ut, sier Christine, det er bra for motivasjonen. Å sitte hjemme eller ligge på en strand i syden blir litt kjedelig for det energifulle paret. Som de fleste andre som har vært på Homlungen, syntes de det er et fint sted og være. e er heller ikke redd for å gjøre en innsats i framtida; Vi har utsikt til neste prosjekt, det ligger der ute, sier Geir, og peker på et av de minst tilgjengelige stedene i fjorden, orbjørnskjær fyr. Men før den tid skal de pusse opp eget hus ekst: Cathrine Restad-Hvalby Samarbeid mellom kommune og turlag gir godt vedlikehold av turløyper. Asker er en kommune med mange turglade innbyggere, og mange turløyper å holde i orden. Her løses vedlikeholdsoppgavene i et samarbeid mellom kommunen og det lokale turlaget. Asker urlag er en lokal forening under en Norske uristforening (N) Oslo og Omegn. Ved årsskiftet 2007 /2008 inngikk turlaget og kommunen en avtale om vedlikehold av de blåmerkede stiene i kommunen. ette innebærer at Asker urlag har ansvar for å vedlikeholde kyststien og stiene i marka rundt Asker, samt en løype på en av øyene utenfor Asker. urlaget har delt opp løypenettet i tre områder, som hver har sin områdeleder. Lederen deler sitt område i såkalte roder, og finner en rodemester som får ansvar for konkrete strekninger i løypenettet. Stiene i

Samordningen i det norske planleggings- og naturforvaltningssystemet

Samordningen i det norske planleggings- og naturforvaltningssystemet Samordningen i det norske planleggings- og naturforvaltningssystemet Ytre Hvaler nasjonalpark som eksempel Knut Bjørn Stokke og Jan Vidar Haukeland Norwegian University of Life Sciences 1 Problemstillinger

Detaljer

Oslofjorden Friluftsråd

Oslofjorden Friluftsråd Oslofjorden Friluftsråd Stiftet 1933 Første i Norden 31 medlemskommuner, 5 fylkeskommuner, 50 foreninger Landets største med 1,5 mill. bosatte i medlemskommunene OFs visjon OF arbeider for et bærekraftig

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

Gir lokal forvaltningsmodell bedre grunnlag for helhetlig planlegging og næringsutvikling?

Gir lokal forvaltningsmodell bedre grunnlag for helhetlig planlegging og næringsutvikling? Gir lokal forvaltningsmodell bedre grunnlag for helhetlig planlegging og næringsutvikling? Knut Bjørn Stokke, Institutt for landskapsplanlegging Norwegian University of Life Sciences 1 Statlig naturvern

Detaljer

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad 2 INNHOLD Innledning...Side 5 - Grunneierrettigheter...Side 6 - Fritidsboliger/hytter...Side 6 - Tekniske inngrep...side 6 - Kystfiske...Side

Detaljer

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 20.05.2014 Tidspunkt: Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 90930802. Vararepresentanter møter etter

Detaljer

Friluftsliv for alle - hver dag hele året! Av: Tine Marie Hagelin Daglig leder

Friluftsliv for alle - hver dag hele året! Av: Tine Marie Hagelin Daglig leder Friluftsliv for alle - hver dag hele året! Av: Tine Marie Hagelin Daglig leder Hvorfor er friluftsliv så viktig? Ferske tall viser at. - KUN 3 av 10 barn og voksne oppfyller Helsedirektoratets anbefalinger

Detaljer

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 FRILUFTSLØFT FOR FOLKEHELSE BAKGRUNN Inaktivitet koster det norske samfunn milliarder årlig i form av økt sjukefravær og merforbruk

Detaljer

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Ny stortingsmelding om friluftsliv Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013

Detaljer

Hva rører seg på hver side av grensen?

Hva rører seg på hver side av grensen? Nettverkssamling i Tilgjengelig Friluftsliv Moss, 20.mai 2015 Hva rører seg på hver side av grensen? Liv-Marit Hansen (livmarit@oslofjf.no) Friluftslivets år 2015 Turskiltprosjektet Skiltmal for kyststien

Detaljer

DEL 2: Forvaltningsplan 2015-2018 Eltornstranda, Hurum kommune

DEL 2: Forvaltningsplan 2015-2018 Eltornstranda, Hurum kommune DEL 2: Forvaltningsplan 2015-2018 Eltornstranda, Hurum kommune 1 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 47 / 3, 8 og, 48 / 84 FS-nummer naturbase.no FS00000632 Sikring s form Sikret år Erverv Avtale 1964,

Detaljer

Presentasjon av områdetyper. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet

Presentasjon av områdetyper. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet Presentasjon av områdetyper Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet OMRÅDETYPER Kode Områdetype Kartfigur LR Leke- og rekreasjonsområde Flate NT Nærturterreng Flate

Detaljer

Norsk Friluftslivspolitikk

Norsk Friluftslivspolitikk Norsk friluftslivspolitikk Erlend Smedshaug Ørebro, 1 Den statlige definisjonen av friluftsliv Opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse Definisjonen

Detaljer

HVORDAN DISPONERES OG VEDLIKEHOLDES GRØNTOMRÅDENE I DAG

HVORDAN DISPONERES OG VEDLIKEHOLDES GRØNTOMRÅDENE I DAG HVORDAN DISPONERES OG VEDLIKEHOLDES GRØNTOMRÅDENE I DAG 16.10.2014 BYMILJØETATEN V/ GUNHILD BØGSETH Hvem bruker parker, turveier og andre grøntområder, og hvordan? Vaskebakkestranda Hva er en park? En

Detaljer

Sikringsarbeid i strandsonen. Statlig sikring, tilrettelegging og skjøtsel av friluftslivsområder

Sikringsarbeid i strandsonen. Statlig sikring, tilrettelegging og skjøtsel av friluftslivsområder Sikringsarbeid i strandsonen Statlig sikring, tilrettelegging og skjøtsel av friluftslivsområder Mål for ordningene og målgruppe Sikre offentlig areal for friluftsliv gjennom erverv av eiendomsrett eller

Detaljer

Hvem er vi og hva gjør vi?

Hvem er vi og hva gjør vi? Foto: Friluftsrådet Vest FRILUFTSRÅD www.friluftsrad.no Hvem er vi og hva gjør vi? Foto: FL 2014 Eyvind Lyches vei 23B, 1338 Sandvika Tlf. 67 81 51 80 friluft@online.no INTERKOMMUNALE FRILUFTSRÅD Hva er

Detaljer

Kva interesser og behov har friluftslivet for bruken av sjøareala? Seminar om planlegging i sjøen 20.-21.november 2013

Kva interesser og behov har friluftslivet for bruken av sjøareala? Seminar om planlegging i sjøen 20.-21.november 2013 Kva interesser og behov har friluftslivet for bruken av sjøareala? Seminar om planlegging i sjøen 20.-21.november 2013 Formål. Hva er Ryfylke Friluftsråd a) Sikring, tilrettelegging og drift av områder

Detaljer

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden - i hjertet av fantastiske Åsenfjorden 95 hyttetomter håndplukket for optimale forhold! 13 tomter i byggetrinn 1 legges nå ut for salg DJUPVIKA EN FANTASTISK BELIGGENHET Nærhet til byen, et panorama mot

Detaljer

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre MØTEINNKALLING DEL 4 Møtetid: 15.06.2015 kl. 16:30 Møtested: Rådhuset, møterom Fraunar Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre VEGAØYAN VERDENSARV Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre Vega er omgitt av ca 6500 øyer, holmer og skjær spredt over 2000 km2. Verdensarvområdet er på 1037 km2 (markert med

Detaljer

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 BASISPRESENTASJON

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 BASISPRESENTASJON Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 BASISPRESENTASJON FRILUFTSLØFT FOR FOLKEHELSE BAKGRUNN Inaktivitet koster det norske samfunn milliarder årlig i form av økt sjukefravær

Detaljer

padleguiden.no v/lars Verket Tors gate 27A 4631 KRISTIANSAND Fylkesmannen i Telemark Att: Synnøve Mæland Gjerpensgate 14 3716 SKIEN

padleguiden.no v/lars Verket Tors gate 27A 4631 KRISTIANSAND Fylkesmannen i Telemark Att: Synnøve Mæland Gjerpensgate 14 3716 SKIEN padleguiden.no v/lars Verket Tors gate 27A 4631 KRISTIANSAND Fylkesmannen i Telemark Att: Synnøve Mæland Gjerpensgate 14 3716 SKIEN Kristiansand 11. februar 2010 FRILUFTSLIV LANGS KYSTEN AV TELEMARK OG

Detaljer

Høringssvar - Verneplan for Færder Nasjonalpark:

Høringssvar - Verneplan for Færder Nasjonalpark: Fylkesmannen i Vestfold Att: Bjørn Strandli Sendt pr. epost: fmvepost@fylkesmannen.no Tønsberg, 12.02.2013 Høringssvar - Verneplan for Færder Nasjonalpark: Det vises til «Verneplan for nasjonalpark i Vestfold»

Detaljer

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Oslo og Omland friluftsråd er i stor grad fornøyd med forslaget til planprogram. Vi har gått grundig gjennom

Detaljer

Stille område; rekreasjon og helsebot

Stille område; rekreasjon og helsebot Stille område; rekreasjon og helsebot Kartlegging og implementering i planlegging Elisabeth Sæthre, Direktoratet for naturforvaltning Verdien av stillhet I hverdagslivet Bolig, skole, lekeplass, park,

Detaljer

Midt-Agder friluftsråd - friluftsliv for alle. Friluftskonsulent Janne Johnsen

Midt-Agder friluftsråd - friluftsliv for alle. Friluftskonsulent Janne Johnsen Midt-Agder friluftsråd - friluftsliv for alle Friluftskonsulent Janne Johnsen Midt-Agder friluftsråd - et frivillig interkommunalt samarbeidsorgan mellom: Kristiansand Søgne Songdalen Vennesla Evje og

Detaljer

NASJONALPARK I VESTFOLD. Møtereferat styringsgruppa Dato: 25.09.2012 Statens Park/Holmen natursenter

NASJONALPARK I VESTFOLD. Møtereferat styringsgruppa Dato: 25.09.2012 Statens Park/Holmen natursenter NASJONALPARK I VESTFOLD Møtereferat styringsgruppa Dato: 25.09.2012 Statens Park/Holmen natursenter Tilstede : Arild Moen, Christine Norum, Hilde Lind Jørgensen, Rune Svensson, Thorvald Haraldsen, Strandli

Detaljer

SAMLET SAKSFREMSTILLING - NORDRE RAVNØ- REGULERING - SLUTTBEHANDLING

SAMLET SAKSFREMSTILLING - NORDRE RAVNØ- REGULERING - SLUTTBEHANDLING STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 10/625 Arkiv: L12 Saksbehandler: Cecilie Fjeldvik SAMLET SAKSFREMSTILLING - NORDRE RAVNØ- REGULERING - SLUTTBEHANDLING Saksgang: Saksnummer Utvalg Møtedato 4/12 Hovedutvalg

Detaljer

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre VEGAØYAN VERDENSARV Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre Vega er omgitt av ca 6500 øyer, holmer og skjær spredt over 2000 km2. Verdensarvområdet er på 1037 km2 (markert med

Detaljer

Natur og folkehelse. Natur- og kulturarven strategisk erfaringskonkurranse Sogndal, 31. oktober 2014

Natur og folkehelse. Natur- og kulturarven strategisk erfaringskonkurranse Sogndal, 31. oktober 2014 Friluftsliv til det beste for reiseliv og folkehelse Natur og folkehelse Natur- og kulturarven strategisk erfaringskonkurranse Sogndal, 31. oktober 2014 Tina Bringslimark, Lister Friluftsråd Nordbergkonferansen

Detaljer

26.03.2015. D N T J u b i l e u m s r e i s e n O s l o V e s t R o t a r y K l u b b 2 5. m a r s 2 0 1 5

26.03.2015. D N T J u b i l e u m s r e i s e n O s l o V e s t R o t a r y K l u b b 2 5. m a r s 2 0 1 5 D N T J u b i l e u m s r e i s e n O s l o V e s t R o t a r y K l u b b 2 5. m a r s 2 0 1 5 F O R M Å L S P A R A G R A F DNT arbeider for å fremme et enkelt, aktivt, allsidig og miljøvennlig friluftsliv

Detaljer

Hemsedal kommune for perioden 2013 2018

Hemsedal kommune for perioden 2013 2018 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder for perioden 2013 2018 Rød skravert sirkel viser. Fakta om n pr 01.04.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder

Detaljer

Natur og folkehelse. Tina Bringslimark, Lister Friluftsråd

Natur og folkehelse. Tina Bringslimark, Lister Friluftsråd Natur og folkehelse Tina Bringslimark, Lister Friluftsråd Lister Friluftsråd Interkommunalt samarbeidsorgan Arbeider for styrking av det allmenne friluftslivet gjennom: Sikring av arealer til friluftsformål

Detaljer

Nå skal kommuner og fylkeskommuner velge rådsmedlemmer

Nå skal kommuner og fylkeskommuner velge rådsmedlemmer Nå skal kommuner og fylkeskommuner velge rådsmedlemmer www.oslofjorden.org Rådsmedlem i OF Oslofjordens Friluftsråd ble etablert i 1933, for over 80 år siden. Det var et privat initiativ og startet med

Detaljer

Natur- og kulturlandskap. Kvartærgeologi, botanikk

Natur- og kulturlandskap. Kvartærgeologi, botanikk Tabell 3. Beskytta områder i Vansjø- / Hobølvassdraget (MORSA) Navn Kommune Lovverk / Verneform Verneformål Områder vernet i medhold av Naturvernloven Stenerudmyra Hobøl, Spydeberg Naturreservat Myr Limnogen

Detaljer

Hvilke støtteordninger for friluftsliv forvalter Direktoratet for naturforvaltning?

Hvilke støtteordninger for friluftsliv forvalter Direktoratet for naturforvaltning? Hvilke støtteordninger for friluftsliv forvalter Direktoratet for naturforvaltning? Kristine O Stene, Friluftslivseksjonen, Direktoratet for naturforvaltning DNs viktigste støtteordninger for friluftslivet

Detaljer

Utfordringer og tiltak

Utfordringer og tiltak Oslo og Omland Friluftsråd er i stor grad positiv til Bærum kommunes temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Den fanger opp mange av de utfordringene innenfor området, har gode prioriteringer

Detaljer

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE?

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? FORSKNING I FRILUFT - 2005 FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? Marit Espeland Rådgiver ved Avdeling fysisk aktivitet, Sosial- og helsedirektoratet I følge friluftslivsmeldingen er friluftsliv definert

Detaljer

Senior Reiser «Allsang på grensen»

Senior Reiser «Allsang på grensen» Senior Reiser «Allsang på grensen» m/ Fredrikstad & Hvaler 10.08 14.08.2015 Dag 1 Mandag 10.08.2015 Stavanger Halden Avreise fra Skipper Worse Ledaal kl.08.00 og turen går via Kristiansand og Arendal inn

Detaljer

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent!

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent! iflatanger næringsutvikling 2 Miljøbygget og Lauvsnes sentrum Om Flatanger Flatanger kommune ligger idyllisk til på Namdalskysten i Nord-Trøndelag, med 1130 innbyggere (1.1.2009). Flatanger er et populært

Detaljer

Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge

Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge Framtidskyster Interreg IVA prosjektet Framtidskuster Hålbar utveckling i kustsamhälen, et samarbeid med

Detaljer

Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning.

Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe seg bakgrunnsinformasjon rundt tema marin forsøpling

Detaljer

Forventninger og utfordringer

Forventninger og utfordringer Forventninger og utfordringer Barna i byutviklingen ved barnas representant Svein Helland Sivertsen 03.11.2011 Hva er barnas representant? Barnas representant skal være barn og unges talerør i den kommunale

Detaljer

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark BAKGRUNN Gutulia nasjonalpark ble etablert i 1968 for å bevare en av de siste urskogene i Norge og et fjell- og myrlandskap som er karakteristisk

Detaljer

Arbeidsprogram for 2015

Arbeidsprogram for 2015 Arbeidsprogram for 2015 Det 4- siders arbeidsprogram med bilder og mindre tekst som er lagd kan fungere som et sammendrag og som en presentasjon av Friluftsrådet. Her følger et mer detaljert forslag til

Detaljer

Grønne lunger - arenaer for økt fysisk aktivitet i nærmiljøet.

Grønne lunger - arenaer for økt fysisk aktivitet i nærmiljøet. Grønne lunger - arenaer for økt fysisk aktivitet i nærmiljøet. Eksempelet Øvsttunparkene Nettressurs som kommer på www.folkehelsesenteret.no Åpningskonferansen Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk

Detaljer

14.6.2010: MØTE MED TEMAGRUPPE 1 SANDE SOM NATURBASERT OPPLEVELSESKOMMUNE

14.6.2010: MØTE MED TEMAGRUPPE 1 SANDE SOM NATURBASERT OPPLEVELSESKOMMUNE 14.6.2010: MØTE MED TEMAGRUPPE 1 SANDE SOM NATURBASERT OPPLEVELSESKOMMUNE 1: Sandes ressurser og aktiviteter: Hvilke konkrete ressurser / arealer og aktiviteter skal danne utgangspunkt for å utvikle Sande

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00. Side1

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00. Side1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00 Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Side1 Saksliste Utvalgssaksnr AU 1/15 Innhold Lukket Arkivsaksnr Dispensasjon fra motorferdselsforbudet

Detaljer

SIKRING AV PRESTNESET FRA IDÈ TIL TILSAGN. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune

SIKRING AV PRESTNESET FRA IDÈ TIL TILSAGN. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune SIKRING AV PRESTNESET FRA IDÈ TIL TILSAGN Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune Songdalen kommune Ca. 6000 innbyggere Nodeland er kommunesenter Gode naturgitte forhold for friluftsliv Tradisjonelt

Detaljer

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen. Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle

Detaljer

Forslag 1. Leirskole for barne- og ungdomstrinnet vår og høst 2012

Forslag 1. Leirskole for barne- og ungdomstrinnet vår og høst 2012 Side 1 av 7 Få Leirskoletilbudet tilbake i skolen,og eller Friluftsuke. Vi ønsker at kommunen skal tilbake føre opplegget med Leirskole for elever i 7. klasse. Dette har til nå vært et meget bra tilbud

Detaljer

Friluftsråd. www.friluftsrad.no

Friluftsråd. www.friluftsrad.no Friluftsråd www.friluftsrad.no 2009 LOKAL FORANKRING - SENTRAL KONTAKT Interkommunale friluftsråd Friluftsrådene er interkommunale samarbeidsorgan som ivaretar friluftsoppgaver for medlemskommunene. I

Detaljer

Handlingsplan for fysisk aktivitet og friluftsliv Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for fysisk aktivitet og friluftsliv Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for fysisk aktivitet og friluftsliv Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppa har bestått av 19 personer fra frivillig sektor og offentlig sektor på regionalt/kommunalt

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

NASJONALPARKSTYRET FOR FULUFJELLET. Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fulufjellet nasjonalpark 1/2015 14.01.2015

NASJONALPARKSTYRET FOR FULUFJELLET. Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fulufjellet nasjonalpark 1/2015 14.01.2015 NASJONALPARKSTYRET FOR FULUFJELLET Saksframlegg Arkivsaksnr: 2015/ Dato: 09.01.2015 Fulufjellet nasjonalpark 1/2015 14.01.2015 Godkjenning av møteinnkalling og saksliste Forvalters innstilling Møteinnkalling

Detaljer

Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune

Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune Statsråden Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Deres ref Vår ref Dato 2008/4257 15/4200-11 20.05.2016 Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune

Detaljer

Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet?

Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet? Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet? En kjent påstand. Det er for mange havner i dette landet! Det er færre som hevder det er for mange/mye veier, bane, baneterminaler, lufthavner.

Detaljer

Modul 5. Friluftsområder. Gunnar T. Isdahl. K5- instruktør Rogaland. Leikanger 24. oktober 2012

Modul 5. Friluftsområder. Gunnar T. Isdahl. K5- instruktør Rogaland. Leikanger 24. oktober 2012 Modul 5 Friluftsområder Gunnar T. Isdahl K5- instruktør Rogaland Leikanger 24. oktober 2012 Modulens innhold Introduksjon Kommunal planlegging Fysisk utforming Kommunale handlingsplaner Ressurser Universell

Detaljer

Grønne planer nasjonale føringer

Grønne planer nasjonale føringer Grønne planer nasjonale føringer Kristin Nordli, planavdelingen, Miljøverndepartementet Seminar om grønne planer i regi av Oslo og Omland Friluftsråd - Oslo 23. november 2010 Hvorfor er grønnstrukturen

Detaljer

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013 Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud Høringsforslag høst 2013 Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen oktober 2013 Innhold 1. HENSIKTEN MED STRATEGIEN... 5 1.1 Idretten aktører og virkemidler...

Detaljer

Tilskot til friluftsliv

Tilskot til friluftsliv Tilskot til friluftsliv Tilskot til friluftslivsføremål (Kap. 1420 post 78) med følgjande ordningar: Tilskot til friluftslivsaktivitet Mål for ordninga og målgruppe Tilskotsordninga skal medverke til auka

Detaljer

Norsk Kommunalteknisk Forening Plan- og byggesaksseminar Tromsø 7.-8. februar 2011 FRILUFTSOMRÅDER. Morten Dåsnes, daglig leder

Norsk Kommunalteknisk Forening Plan- og byggesaksseminar Tromsø 7.-8. februar 2011 FRILUFTSOMRÅDER. Morten Dåsnes, daglig leder Norsk Kommunalteknisk Forening Plan- og byggesaksseminar Tromsø 7.-8. februar 2011 FRILUFTSOMRÅDER Morten Dåsnes, daglig leder Friluftsrådenes Landsforbund www.friluftsrad.no Hovedtema - Om friluftsliv

Detaljer

fase 3 : stedsforståelse

fase 3 : stedsforståelse brygge 1 km 1,5 km 1 km attraksjon adkomst båt buss p-plass topologi framkommelighet på området type perle eksponert / lunt land / vann svaberg / sand bratt / flatt fase 3 : stedsforståelse Mærrapanna

Detaljer

Miljøforvaltningens SKOLESATSING. www.miljo.no/skolesatsing

Miljøforvaltningens SKOLESATSING. www.miljo.no/skolesatsing Miljøforvaltningens SKOLESATSING www.miljo.no/skolesatsing 2 Det handler om å overlate jordkloden til våre etterkommere i samme eller bedre stand som vi overtok den. Derfor har Klima- og miljødepartementet

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder 2013-2017. Fakta om kommunen (pr. 10.12.12)

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder 2013-2017. Fakta om kommunen (pr. 10.12.12) DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Bokn kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr. 10.12.12) Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre

Detaljer

VILLREIN SOM REISELIVSPRODUKT

VILLREIN SOM REISELIVSPRODUKT VILLREIN SOM REISELIVSPRODUKT Torill Olsson, 23 oktober 2012 REISELIVETS FIRE BEN OPPLEVELSE Andre bransjer Aktiviteter Overnatting Servering Transport FORSTUDIE I TILBUD OG MARKED OPPSUMMERING OPPLEVELSESTILBUD

Detaljer

Utkast Dato: 17.3.15 /MHJ Sist revidert:

Utkast Dato: 17.3.15 /MHJ Sist revidert: Utkast Dato: 17.3.15 /MHJ Sist revidert: Vedlegg til hovedrapport Færder Nasjonalpark kunnskap og næring Delprosjekt Merking og kommunikasjon 1. Bakgrunn Prosjektets har vært todelt; fysisk merking og

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

Kjøp av frilu-sområdet på innsiden av Lahellholmen

Kjøp av frilu-sområdet på innsiden av Lahellholmen Forslag )l: Kjøp av frilu-sområdet på innsiden av Lahellholmen Del av eiendommen 80/8 i Røyken kommune Drammen klatreklubb (DKK) foreslår at Røyken kommune eller OsloBorden frilucsråd kjøper opp deler

Detaljer

Implementering av SPR I kystsoneplan. Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune

Implementering av SPR I kystsoneplan. Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune Implementering av SPR I kystsoneplan Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune Veileder om fastsetting av byggegrense i 100-metersbeltet i Vestfold Veilederen inngår i revisjon

Detaljer

Høring om forslag til endring av forurensningsloven 34 finansiering av opprydding i forsøpling

Høring om forslag til endring av forurensningsloven 34 finansiering av opprydding i forsøpling Høring om forslag til endring av forurensningsloven 34 finansiering av opprydding i forsøpling Forurensingsloven 34 pålegger i dag kommunene å ta et gebyr for å dekke kostnadene forbundet med håndtering

Detaljer

Grønn by sunt folk. Tab BUK konferansen i Oslo rådhus 16. juni 2009: Urbant friluftsliv

Grønn by sunt folk. Tab BUK konferansen i Oslo rådhus 16. juni 2009: Urbant friluftsliv Tab BUK konferansen i Oslo rådhus 16. juni 2009: Urbant friluftsliv Grønn by sunt folk Professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén Institutt for landskapsplanlegging. UMB ÅS 1 Innhold 1. Friluftsliv

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Færder nasjonalpark. Marint avfall et økende og mer alvorlig problem

Færder nasjonalpark. Marint avfall et økende og mer alvorlig problem Marint avfall et økende og mer alvorlig problem Estetisk uheldig - omdømme Fare for dyr og planter Usikre virkninger på helse Enorm vekst plast dominerer OF har vedtatt å arbeide for å redusere det marine

Detaljer

Nasjonalparker som turistattraksjoner

Nasjonalparker som turistattraksjoner Nasjonalparker som turistattraksjoner 24. oktober 2014 Jan Vidar Haukeland, INA-NMBU E-post: jan.vidar.haukeland@nmbu.no Nasjonalparker som turistattraksjoner Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Representerer Midtre Gauldal kommune, repr. AU, leder av møtet. SNO SNO nasjonalparkforvalter, sekretariat

Representerer Midtre Gauldal kommune, repr. AU, leder av møtet. SNO SNO nasjonalparkforvalter, sekretariat NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Budalen, Endalen, Forddalen, Ledalen, Londalen-Ørvilldalen, Magnilldalen Busjødalen, Vangrøftdalen Kjurrudalen, og Øyungen landskapsvernområde Grøntjønnan naturreservat

Detaljer

DET LIGGER I VÅR NATUR SKOLE OG BARNEHAGE. Naturopplevelser for livet

DET LIGGER I VÅR NATUR SKOLE OG BARNEHAGE. Naturopplevelser for livet DET LIGGER I VÅR NATUR SKOLE OG BARNEHAGE Naturopplevelser for livet TTF PÅ TUR MED SKOLE OG BARNEHAGE Telemark Turistforening ønsker å inspirere til bruk av naturen som en del av hverdagen i skolene og

Detaljer

Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland

Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland Arkivsaksnr.: 14/332-9 Arkivnr.: K11 Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland Forslag til vern av viktige friluftsområder

Detaljer

Budafjellet Boligområde

Budafjellet Boligområde Naturskjønt område på Roald, Vigra - 9 km fra Ålesund sentrum Budafjellet Boligområde Gled deg til en enklere hverdag i din nye bolig! www.baarevika.no Her skal vi bygge en boligblokk med 16 leiligheter,

Detaljer

FRILUFTSLIVETS ÅR 2015 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI

FRILUFTSLIVETS ÅR 2015 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FRILUFTSLIVETS ÅR 2015 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI Innhold 1 Innledning... 2 2 HVORFOR kommunikasjon... 2 3 HVA skal kommuniseres... 3 4 HVEM skal nås med kommunikasjon... 4 4.1 Hovedmålgrupper... 4 4.2 Strategiske

Detaljer

Besøksstrategi og besøksforvaltning

Besøksstrategi og besøksforvaltning Besøksstrategi og besøksforvaltning Formål: 1. Ta vare på natur- og kulturarv (verneverdiene) 2. Legge til rette for gode opplevelser, kunnskapsformidling og læring 3. Natur- og kulturarv som ressurs for

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Fra hovedvei til drømmefisken!

Fra hovedvei til drømmefisken! Fra hovedvei til drømmefisken! Tilrettelegging og merking av fiskeplasser i IHRs medlemskommuner Grane og Hattfjelldal. Det legges opp til et samarbeid med Polarsirkelen Friluftsråd`s prosjekt Fra hovedvei

Detaljer

Turorientering for padlere 2016

Turorientering for padlere 2016 Turorientering for padlere 2016 Nå utfordres du til å prøve ut nye steder, de små ukjente idyllene og andre overraskelser. Drøbak kajakklubb har satt ut 10 poster for sesongen 2016 (mai sept). Her må du

Detaljer

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden - i hjertet av fantastiske Åsenfjorden 95 hyttetomter håndplukket for optimale forhold! 13 tomter i byggetrinn 1 legges nå ut for salg DJUPVIKA EN FANTASTISK BELIGGENHET Nærhet til byen, et panorama mot

Detaljer

DNS: Hva skal skolene gjøre?

DNS: Hva skal skolene gjøre? Den naturlige skolesekken og nettstedet friluftsliv i skolen Janne Teigen Braseth, Møte Forum for friluftsliv i skolen, Trondheim, 20.10.2010 DNS: Hva skal skolene gjøre? Skal lage ett eller flere undervisningsopplegg

Detaljer

Hvordan etablere utstyrssentral Fysisk aktivitet og friluftsliv

Hvordan etablere utstyrssentral Fysisk aktivitet og friluftsliv Hvordan etablere utstyrssentral Fysisk aktivitet og friluftsliv IS-1781 Innhold Hva er en utstyrssentral 2 Bakgrunn 2 Hvorfor utstyrssentral 3 Felles mål 3 Suksesskriterier 3 Råd for etablering av utstyrssentral

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Forord Bakgrunn for planen. I 2013 ble «Strategiplan for mer og bedre læring 2013-2017»utarbeidet og iverksatt ved skolene i Nannestad. Høsten 2014 ble

Detaljer

Forventninger og utfordringer

Forventninger og utfordringer Forventninger og utfordringer Barna i byutviklingen ved barnas representant Anne Brit Vestly 02.11.2015 Hva er barnas representant? Barnas representant skal være barn og unges talerør i den kommunale planhverdag.

Detaljer

Østmarkas Venner. Opprettet i 1966 50 år i 2016. Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka

Østmarkas Venner. Opprettet i 1966 50 år i 2016. Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka Østmarkas Venner Opprettet i 1966 50 år i 2016 Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka Østmarkas Venner har som formål å bevare Østmarka som natur- og friluftsområde for dagens og kommende

Detaljer

Hvordan skape synergi i folkehelsearbeidet ved samarbeid med frivilligheten? Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT

Hvordan skape synergi i folkehelsearbeidet ved samarbeid med frivilligheten? Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT Hvordan skape synergi i folkehelsearbeidet ved samarbeid med frivilligheten? Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT Rehabiliteringskonferansen 2013, Haugesund Lise Corwin, folkehelsesjef DNT Roller i folkehelsearbeidet

Detaljer

Sjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet - Leon Pettersen

Sjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet - Leon Pettersen Besøksadresse Storjord 8255 Røkland Postadresse Moloveien 10 8002 Bodø Kontakt Sentralbord +47 75 53 15 00 Direkte 400 35 630 fmnopost@fylkesmannen.no Leon Pettersen Strømhaugvegen 17 8215 VALNESFJORD

Detaljer

Hvem står bak Merkehåndboka

Hvem står bak Merkehåndboka Om Merkehåndboka Praktisk håndbok for enkel tilrettelegging for ferdsel i skog og mark, fjell Maler og systemer for hvordan arbeid med merking og tilrettelegging bør gjøres Her vil vi ta for oss tilrettelegging

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt:

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Møteinnkalling Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

Veiledning til læreplan i kroppsøving 8. 10. årstrinn

Veiledning til læreplan i kroppsøving 8. 10. årstrinn side 1 Veiledning til læreplan i kroppsøving 8. 10. årstrinn Friluftsliv... 2 Drøfting av kompetansemålene... 2 Operasjonalisering av kompetansemålene... 2 Kjennetegn på måloppnåelse... 3 Eksempler på

Detaljer

HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE

HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE Trondheimsregionens Friluftsråd Sak 04/07 HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE Behandlet i møte 11. januar 2007 Vedtak: Vurderingene i saksframlegget sendes Melhus kommune som uttalelse til

Detaljer

Tid for behandling! DNs nærmiljøsamling, Værnes 5. og 6. mars Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT. Naturopplevelser for livet

Tid for behandling! DNs nærmiljøsamling, Værnes 5. og 6. mars Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT. Naturopplevelser for livet Tid for behandling! DNs nærmiljøsamling, Værnes 5. og 6. mars Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT Hvem er jeg? Tidl. Folkehelsekoordinator i Hordaland Fylkeskommune Forvaltning Partnerskap Forsket på- og forelest

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Tromsø kommune Byutvikling SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Martha Stalsberg Telefon: 77 79 03 46 01.11.2006 Saken skal behandles i følgende utvalg: PLAN

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer