Verdens Natur. KNASK ELLER KNEP? Se WWFs sjømatguide SEND MER PENGER NATURVENN INTERVJUET VERDENS ENDE MAGASIN NR.4

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Verdens Natur. KNASK ELLER KNEP? Se WWFs sjømatguide SEND MER PENGER NATURVENN INTERVJUET VERDENS ENDE MAGASIN NR.4"

Transkript

1 MAGASIN NR Verdens Natur U T G I S A V W W F - N O R G E Å R G A N G KNASK ELLER KNEP? Se WWFs sjømatguide SEND MER PENGER WWF på vei til klimatoppmøtet i Sør-Arika. INTERVJUET Samantha Smith bor i Norge og leder WWFs globale klimaarbeid. VERDENS ENDE Tom Schandy besøker Table Mountain nasjonalpark. NATURVENN Eivind Eidslott til jells med barn.

2 Leder I DENNE UTGAVEN Hva er realistisk? "Veldig store politiske orandringer kommer ote veldig ort, med veldig krat og i områder og saker hvor alle er enige om at ingen endring er i sikte" Tunisia, Egypt og Lybia har kastet av seg årtiers diktatur. I skrivende stund sloss olk or rihet i Jemen og Syria. En grønnsakshandler i Tunisia som i ortvilelse satte yr på seg selv, pluss internettets sosiale medier slapp løs bølgen som eide gjennom en av de politisk mest stivnede regionene i verden. Uten makt, våpen, penger eller organisasjon gjennomørte olk omveltningen, og den kommer til lere land også. For et par år siden sprakk den globale gjeldsbobla så det ristet i verdens president- og statsministerkontorer. Svaret orbløet alle: På å uker la verdens ledere mer penger på bordet enn noen hadde trodd var mulig. Ikke lenge etter rullet den ryktelige tsunamien inn over Japan. Da bølgen hadde avslørt atomkratens grunnleggende problem brukte en konservativ tysk regjering bare timer på å beslutte at tysk atomkrat, som utgjør en jerdedel av Tysklands energiproduksjon, skal avvikles. Veldig store politiske orandringer kommer ote veldig ort, med veldig krat og i områder og saker hvor alle er enige om at ingen endring er i sikte. Men de kommer ikke uten grunn. De kommer når politikk og økonomi ikke er bærekratig. De kan komme ordi teknologi ikke er bærekratig. Hele det politiske og økonomiske etablissementet orteller oss at det er helt urealistisk å tro på annet enn olje- og kulldominans i verdens energiorsyning i mange tiår ramover. De har rett i at det er vanskelig å tenke seg avvikling av energibasen som bokstavlig talt har vært motoren i verdens økonomi og teknologi i 150 år. Men hvis verdens samlede klimaorskning har rett i at vi med dagens øking av klimagassutslipp er på rask vei mot 4 5 graders global oppvarming, så er det enda mindre realistisk å tro at denne utviklingen bare vil ortsette. Hvis vi i det hele tatt bryr oss om vitenskap må vi orholde oss til det den sier; at en slik oppvarming vil bli veldig skadelig og veldig dyr. Veldig. WWFs globale energirapport, en ny spesialrapport ra FNs klimapanel, EUs klima-veikart og stadig lere andre studier orteller oss at en rask overgang til et ornybart energigrunnlag er nødvendig, ullt mulig og svært lønnsomt. Gammel og ny historie orteller oss at endringer kommer når det er grunnlag or dem. Og at det alltid er mye bedre om endringene er planlagt og styrt, enn om de kommer ordi noe eksploderer. Rasmus Hansson - generalsekretær Aktuelt: Neshornet som orvant side...4 WWF ser etter ny generalsekretær side...5 Klimatoppmøtet: WWF: - Send mer penger side...7 Toppmøte-intervju: Samantha Smith side...8 Stor guide til bærekratig sjømat Side Klimatoppmøtet: Dette må skje på hjemmebane side...10 Klimatoppmøtet: WWF-idé kan gi løt or ornybar energi side...11 Reportasjen: Nasjonalparken ved Arikas ende side...12 Stor sjømatguide side...18 Sjømatquiz side...25 WWF på Facebook: Fotokonkurranse på nett side...28 Naturvenn: Eivind Eidslott side...29 Foto: Wild Wonders o Europe /Magnus Lundgren / WWF Verdens Natur ISSN x Ansvarlig utgiver: WWF-Norge Postboks 6784, St. Olavs plass, 0130 Oslo E-post: Hjemmeside: Teleon: Teleaks: Besøksadresse: Kristian Augustsgt 7A Medlemsservice: Bankgiro: Redaktør: Jon Bjartnes Layout: Fernando del Valle Redaksjonsråd: Lisa Kjøren, Ingeborg Wessel Finstad, Nina Rose, Stean Norris, Zanete Andersone-Lilley og Christian Johander. Trykk: EcoPrint, Latvia Papir: Cyclus Print 115 gr (FSC-godkjent) Forsideoto: Hummeren som denne utenor Kvitsøy er truet av både tjuviske og regulært overiske. WWF ber orbrukerne ligge unna. Foto: Rudol Svenson / WWF-Canon Verdens Natur - side 2 ww.no Verdens Natur - side 3 ww.no

3 Aktuelt Aktuelt Dette var Vietnams siste neshorn WWF ser etter ny generalsekretær I Vietnam er det siste eksemplaret av javanesisk neshorn blitt påvist utryddet. Dette melder WWF og The International Rhino Foundation (Den internasjonale oreningen or neshorn) i en ny rapport. Ti prøver tatt av neshornavøring i 2010 viser seg å tilhøre det samme dyret som nå er unnet dødt i nasjonalparken Cat Tien sør i Vietnam. Neshornet er av typen Javanesisk neshorn Rhinoceros sondaicus annamiticus og var det siste av sitt slag i Vietnam. Det er smerteullt å se at til tross or store investeringer i beskyttelsen av denne arten, så har det ikke lyktes å redde dette unike dyret. Vietnam har mistet en verdiull del av sin natur, sier Tran Thi Minh Hien, WWFs programansvarlige i Vietnam. Stort problem med krypskyttere Neshornet ble unnet med en kule i beinet, og hornet var jernet. Alt tyder på at dette neshornet er jaktet på og skutt ulovlig, kommer det rem i rapporten. Man trodde lenge at neshornet var utryddet ra astlandet i Asia inntil en jaktekspedisjon avdekket en liten populasjon i Fra midten av 90-tallet har en rekke organisasjoner vært involvert i beskyttelsen av de siste gjenværende javanesiske neshornene. Nå konkluderer rapporten med at det var en svikt i dette arbeidet som ledet til utryddelsen av neshornet. Krypskytting er et utbredt problem i de leste beskyttede områdene i Vietnam og lere sjeldne arter er truet, sier WWF. Rasmus Hansson har bestemt seg or å tre av etter snart 12 år som generalsekretær i WWF-Norge. Arbeidet med å inne en erstatter er i ull gang. Det ligger ingen dramatikk i Rasmus Hanssons avgjørelse om å gå av som generalsekretær, og han blir i stillingen til en ny generalsekretær er klar til å overta, etter planen i løpet av ørste halvår Jeg kan takke or meg på et tidspunkt da WWF er i bedre orm enn noen gang. Hele vår kjempeine stab ortsetter og skal gjøre jobben or miljøet sammen med medlemmer, partnere og en ny leder. Jeg blir ved min post helt rem til jeg kan overlate den til en ny generalsekretær en gang i løpet av ørste halvår 2012, sier Hansson. I Norge har WWF vært en egen organisasjon i 40 år. I løpet av disse årene har WWF-Norge gått ra å være en rendyrket naturvernorganisasjon til en ullskala miljøorganisasjon som jobber med alt ra klima til havmiljø. WWF Norge er i tillegg den største norske miljøbistandsorganisasjonen. WWF har vært sentral i verdens miljøvern i 50 år. Når vi tenker på hvordan verden så ut ra et miljøsynspunkt or 50 år siden, orstår vi hvor mye vi har ått til og hvor mye vi har å eire. Men utordringene er også svært store, og de som skal ortsette WWF-Norges arbeid i årene ramover kommer ikke til å mangle viktige oppgaver, sier Hansson. 31. mars kl arrangerer WWF Earth Hour over hele verden. Hvor skal dyrene gjøre av seg? I høst markerer WWF 50-års jubileet med vår største satsning på sosiale medier til nå. Sett av datoen or Earth Hour 2012 Dette er dagen hvor vi oppordrer alle til å slukke lysene i en time or klimaet. De siste årene har oppimot en milliard mennesker deltatt i markeringen or å vise solidaritet med miljøsaken. Nå legges planene or Earth Hour 2012: Hendelsen inner sted over hele verden, og tiden er 31. mars klokken WWF har gjennom sine 50 år bevart over en milliard hektar natur eller 25 ganger Norges areal. Men naturen er ortsatt under press. I vår jubileumskampanje på Facebook spør vi hvor dyrene skal gjøre av seg når deres leveområder orsvinner. Vi ber olk om å støtte vårt arbeid or å bevare verdens natur og spre budskapet videre til sine venner. Vi håper kampanjen skal gjøre at enda lere år øynene opp or verdien av WWFs arbeid. Bli med du også! På kan du hjelpe oss å spre budskapet til dine venner. Verdens Natur - side 4 ww.no Verdens Natur - side 5 ww.no

4 Aktuelt Den store telysjakten Klimatoppmøtet. Fra 28. november til 9. desember møtes politikere, orhandlere og aktivister ra hele verden til nytt klimatoppmøte i Durban, Sør-Arika. På de neste sidene inner du WWFs orventninger til hva som bør skje under klimatoppmøtet, ortellingen om en WWF-idé som kan bidra til ornybar energiutbygging i Arika og en påminnelse om hva Norge må gjøre på hjemmebane. - Send mer penger I høst har rundt tusen skoleklasser omkring barn lært at det er viktig å kildesortere aluminiumet telyskoppene er laget av. Trara skolen i Fredrikstad deltar i Telysjakten med liv og lyst. Tekst og oto: Grete Rasmussen, Fredrikstad kommune Det er gøy å samle brukte telys, sier Ida (7), - or da kan de brukes om igjen til å lage nye ting som sykler og sånt. Rundt omkring i hele Norges land er klassinger på jakt etter tomme telyskopper. Deltakelse i Telysjakten gir barna en konkret mulighet til å gjøre en innsats or miljøet, samtidig som de har det moro sammen. Læreren or klasse 2A, Ruth Bagstavold, sier at det å samle inn tomme telyskopper kan brukes til mye orskjellig i undervisningen, alt ra matematikk til engelsk. Martin (7) har satt hele amilen i sving: Både oreldre, tante og bestemor hjelper ham å samle inn tomme telys slik at klassene på Trara skal ha en sjanse til å vinne den store telysjakten. Hva er telysjakten? Det er WWF og IKEA som arrangerer telysjakten or alle landets skoler. Telysjakten er en konkurranse som gir alle elever ra 1.-4.klasse muligheten til - på en enkel og morsom måte - å lære seg mer om kretsløpstankegang, gjenvinning og hvordan vi kan ta vare på jordens ressurser. 31. mars 2012 kåres 19 ylkesvinnere og en Norgesmester, som vil belønnes med lotte premier. Men: Det er ingen tapere i konkurransen bare (gjen) vinnere! Hvoror jakte på telys? Et telys er lite, men kan spre mye varme og glede. Det gjør høsten mindre mørk og skaper stemning. Men telyset har også en verdiull kropp eller rettere sagt, kopp. Den er nemlig laget av aluminium, et av de mest gjenvinningsvennlige metallene som innes. Ved gjenvinning av aluminium orbrukes det 95 prosent mindre energi enn ved ny-produksjon. Det innebærer at produksjonen av brusbokser, sykler og motorer i gjenvunnet aluminium har en langt mindre negativ påvirkning på miljøet. Moro med gjenvinning! 2A ved Trara skole i Fredrikstad er en av nesten tusen skoleklasser som til nå har meldt seg på i den store telysjakten. Bli med du også! Du trenger ikke gå i klasse or å sortere tomme telys. Du kan samle dem hjemme og levere dem til de kommunale returpunktene or glass- og metallemballasje, eller hos IKEA. Men det er en ting som er viktig å gjøre ør du leverer dem: Vekeholderen (stålbiten som veken er estet i) må løsnes. Dette gjør du ved å trykke på bunnen av telyskoppene. Det er ikke nødvendig å sortere vekeholderne or seg, det er nok at de er løse. Under gjenvinningsprosessen skilles vekeholderne ra telyskoppene ved hjelp av en stor magnet. Hvis vekeholderen ikke er løs, blir telyskoppen med stålet og går opp i røyk i stedet or å gjenvinnes. Verden trenger bedre ordninger or inansiering av klimatiltak. Penger er ellesnevneren or de områdene der WWF-Norge håper på viktige ramganger i Durban. Tekst: Inga Fritzen Buan Bevaring av tropisk skog Skogen er en viktig kilde til mat, tre og medisin, samtidig som den renser luta vi puster inn og lagrer enorme mengder CO2. Samtidig bidrar skogødeleggelse til prosent av verdens klimagassutslipp hvert år. WWF arbeider deror or å bevare skogen og redusere utslipp gjennom sertiisering, bærekratig skogbruk og et spesielt initiativ som kalles REDD+. REDD+ står or reduksjon av utslipp ra avskoging og skogorringelse. Det er en klimaavtale som belønner utviklingsland or å ta vare på skogen sin og redusere utslippene ra skogsektoren. Ulike land, blant dem Norge, har lovet over 4 milliarder dollar til REDD+. Dette er en unik mulighet til å verne og gjenoppbygge skogens økosystemer. I Durban jobber WWF or en global, bindende avtale om REDD, og or å styrke inansieringen av ordningen. Klimatilpasning der endringene rammer hardest I mange deler av verden er de negative konsekvensene av klimaendringene allerede tydelige og attige olk og land er de mest sårbare. Vannorsyning, matproduksjon, landområder og inrastruktur er truet, og mennesker kan miste sine livsgrunnlag. Klimatilpasning er tiltak som gjøres or å motvirke menneskene og naturens sårbarhet overor klimaendringer, som å bygge diker mot høyere vannstand eller dyrke matvarer som tåler tørke. Det handler ikke bare om miljøet og naturen, men også om samunn og økonomi. WWF mener det hittil ikke har vært nok okus på tilpasning. I Durban jobber WWF blant annet or at FNs Tilpasningsond så snart som mulig kan inansiere gode løsninger i u-land. Fornybar energi og energitilgang i u-land WWF jobber or at hele verdens energi skal komme ra ornybar energi innen Det er helt nødvendig or å bekjempe klimaendringer og vi vet at det er mulig. I Durban jobber WWF or bedre ordninger or inansiering av ornybar energi i sør, både gjennom initiativ som allerede ligger inne i orhandlingene, og gjennom støtte til det nye norske orslaget Energi+ (se side 11). Målet er at det på verdensbasis de nærmeste årene skal investeres i og bygges ornybar energi i en helt annen og større målestokk enn det som er gjort ram til nå. Flytraikk og skipsart Utslippene av klimagasser ra verdens ly og skip er store, omlag 5,5 prosent av de totale utslippene globalt. Dette er både en utordring og en mulighet i kampen mot klimaendringene. Det er en utordring ordi det er vanskelig å avgjøre hvilket land utslippene hører til. Send mer penger! WWF og aktivister over hele verden ber politikerne om bedre inansiering av klimatiltak under toppmøtet i Durban. Foto ra klimatoppmøtet på Bali 2008: Inga Fritzen Buan. Samtidig er det en mulighet or at dersom vi kan legge en avgit på utslippene, kan vi skae til veie penger til utslippskutt og tilpasningstiltak. WWF-Norge mener at en avgit på lutart og shipping ikke bare er mulig, men nødvendig or å kutte utslipp og betale or tiltak. I Durban jobber WWF or en ny avtale som regulerer utslipp ra skip og ly. Finansiering av klimatiltak Tilstrekkelig inansiering er avgjørende i kampen mot klimaendringer, til utslippskutt og til tilpasning, spesielt or u-land. FNlandene har lovet 100 milliarder dollar per år ram til 2020, men er ikke enige om hvor de skal komme ra eller hvordan de skal styres. I 2011 må det bestemmes hvordan disse pengene skal styres og brukes, enten de er tilskudd eller lån, eller pengene kommer ra det oentlige eller ra private kilder. Klimaendring kommer til å bli dyrt, og 100 milliarder dollar vil ikke være nok. WWF jobber deror or å inne nye måter å skae til veie penger på, or eksempel gjennom avgiter ra internasjonal transport eller skattlegging av internasjonale inanstransaksjoner, det vi kaller en "Robin Hood-skatt". I Durban diskuteres slike temaer under merkelappen innovative inansieringskilder. Både en Robin Hood-skatt og en internasjonal avgit på lytraikk og skipsart kan skae store summer uten å ramme enkeltgrupper spesielt hardt. Verdens Natur - side 6 ww.no Verdens Natur - side 7 ww.no

5 Vi kan lage en annerledes ramtid Samantha Smith setter ikke sin lit til FNs klimaorhandlinger. Allikevel er lederen or WWFs klima- og energinettverk optimist ør toppmøtet i Durban. Det skjer heldigvis store ting utenom orhandlingene, som gir god grunn til optimisme, sier hun. INTERVJUET: Samantha Smith Tekst: Heidi Katrine Bang Samantha Smith har jobbet med isbjørner i Arktis og med vindmøller or Statoil. Nå leder hun WWFs globale klimaarbeid. Foto: Christian Johander - Foto av vindmøller på den nederlandske nordsjøkysten: Michel Gunther / WWF-Canon. Jeg tror det er stor sannsynlighet or at vi klarer å lage oss en annerledes ramtid. Men om vi bare skal gå og vente på FN-orhandlinger or at det skal skje, kommer jeg til å bli virkelig gammel og grå ør vi ser orandringene komme! sier Samantha Smith åpenhjertig. Med base i Oslo, har hun det siste året ledet WWFs internasjonale klima- og energiarbeid. Opprinnelig amerikansk, men med to norske barn, har hun både et norsk og internasjonalt perspektiv. Bakgrunnen som advokat og med halve yrkeslivet i næringslivet og resten i WWF, gir henne ytterligere bredde. I ire år var hun i Statoil Ny Energi, den siste tiden i seksjonen or vindkrat. Etter toppmøtet i København i 2009, var det en global skuelse over at orhandlingene ikke ørte til en orpliktende avtale. Inntrykket ble bedre etter jorårets orhandlinger i Cancun, selv om delegatene heller ikke der ble enige om en ortsettelse av Kyotoprotokollen som avsluttes i Det siste året har det skjedd store endringer i verden, som gjør det spesielt vanskelig å spå hva som vil skje i Durban, påpeker Smith. Atomulykken i Japan, inansuroen i Europa og USA, den arabiske våren, samt Kina og Indias stadig mer ramtredende roller, or å nevne noe. Posisjoner er endret, inansieringsevnen svekket. Allikevel behøver vi ikke se langt or inne grunn til optimisme. Faktisk ikke lenger enn til Danmark: Den nye danske regjeringen har uttalt høye ambisjoner på klimaets vegne, med mål om 100 prosent orsyning av ornybar energi, kratige reduksjoner i klimagassutslipp og ambisjoner om å bli verdensledende på vindenergi. Dette er et konkret eksempel på hva som går an. Og det er ikke det eneste: Skottland skal bli 100 prosent ullorsynt med ornybar energi innen I Storbritannia skal det kuttes minst 80 prosent klimagassutslipp innen 2050 og med klimaloven har de karbonbudsjetter som aktisk ølges og som aktisk ører til at målet nås. Tilsvarende prosesser er på gang i Brasil, Mexico og lere andre land rundt om i verden. Kina har en dramatisk energieektivisering på gang, med mål om at ren energi-andelen skal øke til 9,5 prosent bare de neste ire årene. Og se på vertslandet or klimaorhandlingene: Sør- Arika. I dag er landets energisektor nesten utelukkende basert på kull. Allikevel har landet satt seg et mål om 15 prosent ornybar energi innen Det er et skyhøyt ambisjonsnivå! sier hun ivrig. Hva med Norge? Dette er et land med enormt potensial. Tilgang på kapital, ornybare ressurser, utdannet beolkning. Men dessverre er det slik at oljeindustriens økonomiske styrke orhindrer oss som bor her og myndighetene ra å tenke oss en annerledes ramtid. En gang var Norge et oregangsland. Og det er ortsatt slik at Norge inansierer lotte initiativ ute i verden. Men det Norge gjør innenlands, kan ikke kalles ledende eller i ront, sier Smith. I år er WWFs delegasjon til FNs klimaorhandlinger på 40 personer. En stor andel av delegatene kommer ra WWFs kontorer i Arika. Delegatene skal være tilstede under orhandlingene, delta i demonstrasjoner, holde egne møter og ha tett kontakt med journalister alt or at Norge og andre land blir enige om et godt avtaleverk or klimaet. Vi kan ikke tro at vi skal ordne alt med ett møte og at alt vil bli bra etter det. Dette er stort og komplekst og vil være en vedvarende prosess. Samtidig må jeg si at FN-orhandlingene har betydd mye or store initiativ som ellers ikke ville sett dagens lys. Regnskogsatsingen REDD+, der Norge har tatt en lederrolle, er et godt eksempel. Mye av utviklingen er skjedd utenor FN, men vi ville ikke hatt en meningsull orpliktelse som utgangspunkt om prosessen ikke hadde startet i FN. Det samme med Kyoto-avtalen. Tross mange eil, har den vist at land er i stand til å påta seg tøe mål om kutt i klimagassutslipp. Og at det kan skje uten å ødelegge økonomien, at det aktisk kan være til stor gagn or økonomien, understreker Smith ør hun avslører minstekravet til årets orhandlinger: Klimaorhandlingene holder ikke tritt med vitenskapen. Vi er nødt til å se en orpliktende vilje ra landene om å bli enige om en global avtale. Skjer ikke det, vil orhandlingene bryte sammen. I WWF liker vi ikke prosesser, vi liker resultater. Og om vi ikke vet hvor vi skal, kommer vi heller ikke ram. Verdens Natur - side 8 ww.no Verdens Natur - side 9 ww.no

6 Klimalov samler støtte Det skjer mye viktig i Durban, men man kutter ikke klimautslipp på koneranser. Kuttene må komme der utslippene oregår. Norge har mye å rette opp i på hjemmebane. Vi trenger en egen klimalov, sier WWFs generalsekretær Rasmus Hansson. Forslaget samler nå stadig større støtte. Tekst: Ragnhild Waagaard og Jon Bjartnes Ingen venter seg noe gjennombrudd or en global klimaavtale i Durban. Desto viktigere at land som Norge tar ullt ansvar or sine egne utslipp, mener WWFs Rasmus Hansson. Det er lang vei ram til et globalt klimaregime. I denne situasjonen er det ullstendig uansvarlig å utsette nasjonale klimatiltak mens man venter på et komplett, internasjonalt avtaleverk. Tvert imot trengs nasjonale beslutninger som viser at klimakutt er teknisk, politisk og økonomisk mulig, og som legger grunnlaget or mye større kutt i årene og tiårene ramover, sier Rasmus Hansson. Ber om en norsk klimalov Norge er blant landene som til nå har hatt problemer med å gjennomøre reelle utslippskutt på hjemmebane. Blant andre har Riksrevisjonen statens eget kontrollorgan konkludert med at Norge har vanskeligheter med å nå de utslippsmålene Stortinget har vedtatt. Det innes lange utredninger som viser hvilke tiltak som er teknisk og økonomisk mulige. Men det mangler politiske verktøy som gjør at de riktige beslutningstakerne blir holdt ansvarlige or å nå klimamålene på sine områder. For at vi skal lykkes med klimapolitikken, må olk på ulike sektorer i samunnet arbeide langsiktig og målrettet or å redusere utslipp. Slik det er i dag mangler vi både langsiktigheten og det klare sektoransvaret. For eksempel er det olje- og energiministerens sektor som øker utslippene, men det er miljøvernministeren som år kritikken or at klimamålene ryker. Slik kan det ikke ortsette. Deror har WWF oreslått en egen, norsk klimalov, sier Rasmus Hansson. Storbritannia som orbilde Hensikten med lovorslaget er å kombinere juridisk orpliktende klimamål med presise klimabudsjetter som viser hvor mye utslippene må kuttes på hver sektor. Forbildet er Storbritannia, som har hatt en slik lov siden Loven ser blant annet ut til å øre til at Statoils marked or gasseksport vil krympe i tiårene ramover. Britene er redde or at klimamålene kan ryke, og vil heller ha ornybar energi. Det er ikke bare vi i WWF som ser at den britiske loven skaper resultater. Den nye danske regjeringen, som tiltrådte tidligere i høst, har varslet en lignende lov i Danmark. Vi ser beslektede orslag i så ulike land som Mexico og Brasil. I det store bildet er det vanskelig å se or seg at verden kan omstilles til et klimatilpasset ornybarsamunn, uten at landene tilpasser sine lovverk til den nye virkeligheten, sier Rasmus Hansson. n Her er noen av de som oentlig har støttet ideen om en norsk klimalov til nå: n Klima- og orurensningsdirektoratet n Unio n YS n Akademikerne n Norsk Tjenestemannslag n KA Kirkelig Arbeidsgiverog interesseorganisasjon n Storebrand n Elopak n Klimanettverket n Framtiden i våre hender n Greenpeace n Grønn Hverdag n KrF n Venstre n Miljøpartiet De Grønne WWF-idé bak norsk storsatsing på ornybar energi i attige land Når de norske orhandlerne reiser til klimatoppmøtet i Durban, skal de sanke støtte til et erskt orslag om hvordan rike land kan inansiere utbygging av ornybar energi i attige land. Gjett hvem som ant på det. Tekst: Jon Bjartnes Fattige land trenger energi til lys, matlaging, varme og kommunikasjon, de trenger mye, og de trenger det ort. Spørsmålet er hvor denne energien skal komme ra: Klimaødeleggende og endelige kilder som kull og olje, eller rene og ornybare kilder som solenergi, vind- og vannkrat? Et nytt norsk initiativ skal nå å art på både energisparing og utbygging av ornybar energi i attige land. Initiativet kalles Energi+ og er nå en helt sentral del av regjeringens klima- og energisatsing. Mindre kjent er det at orslaget til et slikt initiativ opprinnelig ble lansert av WWF og samarbeidspartnerne LO, Statkrat og Norund allerede i Penger ra nord, solenergi i sør På en stor internasjonal koneranse i Oslo tidligere i høst la statsminister Jens Stoltenberg og miljø- og utviklingsminister Erik Solheim ram et nytt, norsk initiativ or inansiering av ornybar energi i attige land, kalt Energi+. Blant koneransedeltakerne var FNs generalsekretær Ban Ki-moon. Forslaget har allerede ått støtte ra FN, Verdensbanken og land som India, Tanzania, Storbritannia og Tyskland. Nå håper Stoltenberg og Solheim at Energi+ år oppmerksomhet under Durban-møtet slik at lere land slutter seg til. Målet er at rike land skal betale når attige land bygger ut ny ornybar energi som sol-, vind og vannkrat, eller gjennomører eektive tiltak or energisparing. Slik kan man motvirke at vekst i energiorbruket i sør må komme ra ossile energikilder som kull og olje. Fattige må ha strøm Forslaget om en slik inanseringsordning ikk miljø- og utviklingsminister Erik Solheim overrakt ra WWF, LO, Statkrat og Norund oran klimatoppmøtet i København or to år siden. Hensikten er å sikre olk i attige land tilgang på mest mulig miljøvennlig energi, orklarer WWFs Slik så det ut da miljø- og utviklingsminister Erik Solheim tok imot orslaget om inansiering av ornybar energi ra WWF, LO, Statkrat og Norund oran klimatoppmøtet i København or to år siden. Nå tar Solheim initiativet Energi+ med seg til nye klimaorhandlinger i Durban. Foto: Foto: Cornelius Poppe, ScanPix or WWF. generalsekretær Rasmus Hansson. Sammen med LO-leder Roar Flåthen har han rontet orslaget ved lere anledninger de siste par årene. 20 prosent av verdens beolkning mangler tilgang til elektrisitet. Alle er enige om at mennesker i attige land må å tilgang til moderne energitjenester. Unger må ha leselys, mødre må slippe å stå i bålrøyk når de skal lage middag, lokale sykehus må ha lys og varme, og hele samunn trenger tilgang til moderne kommunikasjonsutstyr. Men dersom dette energibehovet skal møtes ved å yre kratverk med kull og olje, vil det skape utslipp av drivhusgasser som gjør det tilnærmet umulig å holde den globale oppvarmingen i sjakk. Og de som vil lide mest av en oppvarmet klode er nettopp de attigste i dagens u-land. Den eneste langsiktige løsningen er å bygge ut ornybar energi, systematisk og i stor skala, - og sikre at den brukes så eektivt som mulig, sier Rasmus Hansson. Regnskogssamarbeid som modell Initiativet Energi+ bygger på eraringene ra REDD-programmet, hvor rike land betaler land i sør når de kan dokumentere at deres regnskog blir beskyttet. Målet med Energi+ er at utbygging av ornybar energi og energisparing skal inansieres på lignende betingelser. Finansieringen må være resultatbasert, presiserte statsminister Jens Stoltenberg da han lanserte det nye Energi+- initativet i Oslo. Arikanske energiministre ber om ornybar energi Mye tyder på at den norske delegasjonen kan møte et interessert publikum i Sør-Arika. Da de arikanske energiministrene tidligere i høst samlet seg or å utorme sine orventninger til Durban-toppmøtet, ble resultatet en lang liste med krav om satsing på ornybar energi. Hverken olje, kull eller gass ble nevnt i dokumentet. De arikanske energiministrene har landet på omtrent samme posisjon som WWF: Å å slutt på energiattigdommen må bli en del av klimaløsningen, ikke en del av klimaproblemet, sier WWFs generalsekretær Rasmus Hansson. n Verdens Natur - side 10 ww.no Verdens Natur - side 11 ww.no

7 Kappingvin, en av de 3000 som hekker på Boulder`s Beach. Nasjonalparken ved Arikas ende Tekst og oto: Tom Schandy Ved Cape Town i Sør-Arika stikker en inger ut i havet rett mot sør. Det er Cape Peninsula med Table Mountain nasjonalpark. Ei halvøy med et mangold uten sidestykke i verden. For hvor ellers i verden inner du en unik lora kombinert med kappingviner, struts, bontebukker og hvithai? Jeg har tatt kabelbanen opp til toppen av Table Mountain. På kanten av stupet har jeg antastisk utsikt over en av Arikas mest kjente byer, Cape Town. Ute i havet ser jeg Robben Island, hvor Nelson Mandela satt 27 år i angenskap. Sør-Arikas ørste svarte president har i ettertid ortalt at silhuetten av Table Mountain hadde en helt spesiell betydning or ham under angenskapet. Det var symbolet på håp. Hotspot Table Mountain betyr også håp og remtid or det biologiske mangoldet ved Arikas ende. Ja, ikke bare selve jellet, men hele Cape Peninsula er velsignet med et usedvanlig rikt mangold av arter. Så rik er denne regionen at store deler av halvøya, samt havområdene omkring, har blitt til Table Mountain nasjonalpark. Heldigvis! Selve Table Mountain er et såkalt platåjell med en tre kilometer lang, lat topp. Hvis du skal sammenlikne med noe i Norge, kan kanskje Nordkapp brukes det er også et bratt jell med et platå på toppen. Table Mountains høyeste punkt er Maclear's Beacon meter over havet. De sprekeste går både opp og ned, de halvspreke tar kabelbane til topps og går ned, mens de >>> Verdens Natur - side 12 ww.no Verdens Natur - side 13 ww.no

8 Nasjonalparken ved Arikas ende >>> lateste, eller de med tyngst otoutstyr tar kabelbane både opp og ned. Oppe på jellet inner vi lere såkalte klippegrevlinger, også kalt Dassie. De liker seg på kanten av klippene og er svært tillitsulle overor mennesker. Mange tror dette er en slags kanin, men klippegrevlingen er en egen dyregruppe som er nærmest beslektet med eleantene tro det eller ei Men det er ikke klippegrevlingene som er det mest unike på Table Mountain, men loraen. For en botaniker er dette himmelrike på jord. Her innes planter du ikke inner noen andre steder i verden. Og om våren, i august/september, er blomstringen på topp. Fargeprakten er ubeskrivelig, og du trenger ikke være botaniker or å nyte. Botanikerne har delt inn jorda i seks loraregioner. Av disse er Cape loraregion den minste. Den er begrenset til et km bredt belte i det aller sørligste av Sør-Arika, inkludert Table Mountain nasjonalpark. Den vanligste vegetasjonstypen i dette området er «ynbos», som betyr «in busk», i betydningen små blader. Det er registrert 8500 karplanter i denne loraregionen, hvorav 70 prosent er endemiske, det vil si at de ikke innes andre steder på jorda. Normalt eier buskbrannene over dette området med 8-12 års mellomrom. Når det endelig kommer regn, og røene spirer, er det eksepsjonelt vakkert. Proteaplantene er laggskipet i denne spesialiserte vegetasjonen. Du inner dem bare her, og den lotteste av dem, kongeproteaen, er Sør-Arikas nasjonalblomst. På grunn av nær bebyggelse år ikke branner lov til å utvikle seg ritt på Table Mountain. Økologisk sett er dette uheldig. Uten branner vil nemlig andre og vanligere arter kunne utkonkurrere og kanskje utrydde spesialist-artene. På den annen side opplever deler av parken brann hyppigere enn ønskelig på grunn av menneskelig uorstand. En sigarettsneip kan gjøre mye skade Det gode håpet Cape Peninsula ender opp i Cape Point. Oppe ved yret kan man speide utover havet helt mot Antarktis, som ligger på andre siden et sted. Like ved ligger Kapp det gode håp. Dette er ikke Arikas sørligste punkt, som mange tror, or det ligger noe lenger øst, ved Kapp Agulhas. Men i vår bevissthet er likevel dette Arikas ende, en milepæl or sjøolk i ordums dager. Når odden Table Mountain nasjonalpark Etablert i Til orskjell ra de andre av landets 21 nasjonalparker, grenser denne nasjonalparken til byområder og er ganske oppstykket. Parken har åpen adkomst, hvilket gjør dette til den mest besøkte nasjonalparken i Sør-Arika, med hele 42 millioner årlige besøk. Parkens visjon er «En park or alle, or alltid». Chacma-bavian i det sist gylne lyset på Kapp det gode håp. Flotte planter på Cape Point, helt sør i Table av Cape loraregion som er kjent or sine mange endemiske plantearter. var rundet, hadde man et godt håp om å nå ram til krydderhavnene i India. Den ørste europeer som rundet odden, var Bartolomeu Dias i Cape Town oppsto på grunn av denne skipstraikken, som en bunkringshavn or Det nederlandske Ostindiakompaniet. Bølgene slår hardt og nådeløst mot stranda på Kapp det gode håp, mens kappskarvene lyr målrettet i ormasjon mot hekkeplassene oppe i klippene. Nede på stranda leter tillitsulle bavianer etter mat. Denne typen kalles chacma-bavianer, eller svartotbavianer, en egen sørarikansk bavianart. Det er nærmere 400 individer i parken, ordeltpå 11 grupper. Flere av disse gruppene har tilhold ved Kapp det gode håp og er blitt en turistattraksjon. Strutser beiter også på Kapp det gode håp, gjerne side om side med bavianene med havet som bakgrunnskulisse. Når sola går ned i vest, rusler bavianer og strutser redelig omkring i kveldslyset med hva som ser ut som en glorie rundt seg. Oppe i åssidene løper lokker med elandantiloper, Arikas største antilope. Er man ekstra heldig, kan man å et glimt av den sjeldne og vakre bontebukken som bare innes sørvest i Sør- Arika. Denne underarten av dorcasantilope var et så populært jaktobjekt or de ørste kolonistene, at det i 1830 bare antes 22 gjenlevende eksemplarer. Takket være egne bontebukk-reservater og andre vernetiltak, har arten hatt en positiv utvikling. I dag teller bestanden dyr, men ortsatt står arten oppørt som direkte truet på de internasjonale rødlistene. En gang antes også løve, leopard og hyene på halvøya, men de orsvant tidlig på grunn av jakt og naturinngrep. Pingviner i are På samme halvøya, en times kjøretur sør or Cape Town, ligger Simon`s Town og Boulder`s Beach. Her hekker kappingvinen. Hvem skulle trodd det antes pingviner i Arika? Man drar til Arika or å se løver og eleanter, ikke pingviner! Like ullt innes det pingviner her, som i Sør-Amerika, Australia og New Zealand. Felles or alle disse «tempererte» pingvinene er at de har tilhold i kalde havstrømmer med utspring ra nettopp Antarktis. Det er to store havstrømmer i Sør-Arika. Agulhas-strømmen har med seg varmt vann sørover langs østkysten, mens den kalde Benguela-strømmen lyter nordover langs vestkysten. På sørspissen møtes de varme og kalde strømmene, virvler opp næringsstoer ra dypet og ører således til ideelle næringsorhold or isk, sjøugler og marine pattedyr. En av de artene som trives i dette arvannet, er altså kappingvinen. På Boulders Beach hekker over 3000 par, og de har blitt en stor turistattraksjon med et eget «Visitor Centre». Pingvin-stranda ligger rett nedenor bebyggelsen, og mange pingviner rusler opp i hagene til olk or å hekke. Man har imidlertid satt opp gjerder og gravd ned egne rugekasser i bakken or å hindre at pingvinene endevender hagene til olk. Nå er det ikke interaksjonene med sinte hageeiere som er den største trusselen mot kappingvinen, men overiske, oljeorurensning og ikke minst klimaendringer. I 1910 antes Kveldslys ved Kapp det gode håp. Bontebukken var nesten utryddet, men ble reddet i siste liten. Hvithaihavet sør or Cape Town. det 1,5 millioner pingviner i Sør-Arika. I dag teller bestanden bare individer. Fortsetter denne tilbakegangen kan pingvinene i Sør-Arika være borte i løpet av 15 år. De kommersielle iskeriene har tvunget pingvinene til å iske lenger ut ra kysten og på mindre næringsrike iskearter. Når så de globale klimaendringene i tillegg påvirker isketilgangen, blir det vanskelig å være pingvin. Tidligere sanket man også pingvinegg i stor skala, samt høstet guano (uglemøkk som pingvinene liker å begrave eggene sine i. Tidligere mye brukt som gjødsel) ra andre sjøuglarter slik at pingvinene ikke hadde noe å grave i når de skulle legge sine egg. Som om ikke det skulle være nok: Den 23. juni 2000 sank et tankskip utenor Sør-Arika og slapp ut 1300 tonn olje. Dette ørte til en pingvinkatastroe. Midt i hekkesesongen ble voksne kappingviner oljeskadet. Verdens største askekampanje ble satt i gang en stor or å redde lest mulig ugler og lere tusen mennesker var involvert i kampanjen. Mange pingviner ble >>> Verdens Natur - side 14 ww.no Verdens Natur - side 15 ww.no

9 Nasjonalparken ved Arikas ende Eleantens nærmeste slektning, klippegrevlingen, på toppen av Table Mountain. Struts i solnedgang med Atlanterhavet som bakgrunnskulisse. Table Mountain ved Cape Town er et landemerke i det sørlige Arika. >>> rehabilitert og sluppet ut igjen, men oljeuhellet var likevel svært negativ or bestanden. Hvithaier Simon`s Town er også utgangspunktet or noe av det mest spektakulære du kan oppleve i Arika: Hvithaisaari. Havets ulv er like ryktet og truet som vår hjemlige ulv. Hunnene blir størst, opptil seks meter lange med en vekt på nærmere to tonn. Man vet ikke eksakt hvor stor bestanden er, men det er ingen tvil om at hvithaibestanden er truet og i tilbakegang, takket være kommersielle iskerier og ulovlig angst. En tidlig morgen entrer jeg båten til den verdenskjente haiotograen Chris Fallows i Apex Shark Expeditions. Haiturene oregår tidlig om morgenen, or da jakter hvithaien på de sørarikanske pelsselene som holder til på Seal Island ute i False Bay. I det sola stiger opp av havet, går haialarmen. Chris har sett sel-predasjon og kjører så raskt han kan til stedet. Vi ser blod i vannet - en sel har gått dukken. Men bilder kan vi glemme. Det skjer kjemperaskt, og holdet er or langt. I løpet av morgenen skjer det samme lere steder, men det eneste jeg år bilder av, er haiinner som stikker opp av havet. Haiene har orskjellige jaktstrategier. Ote angriper de selene nedenra. De akselerer raskt og kan komme opp i 40 km/t. De har ote så stor art under angrepet at de ortsetter videre opp av vannet, derav uttrykket «lying sharks». Chris var orøvrig den ørste som tok bilder av lyvende haier. Det var i Siden den gang har han tatt tusenvis av spektakulære haibilder, og hans økoturist-irma tar med både otograer og andre interesserte ut på sjøen or å se etter jordas kanskje mest ryktede skapning. Uka ør ble en surer haimat ikke så langt unna. Hvert år omkommer ett til to mennesker på grunn av hvithai i Sør-Arika, men globalt sett er det likevel bare rundt 60 haiangrep i løpet av et år. Etter å ha otograert selene og skarvene på Seal Island, sjøsetter mannskapet haiburet or de som vil se haien inn i hvitøyet. Jeg har ikke undervannsutstyr og orblir på båten. Men haien kommer, og i over en time kretser den tre og en halv meter lange haien rundt båten, ganske nær overlaten. Noen bilder blir det ovenra, men gutta i buret kan melde om en skjellsettende opplevelse med haiens tannrekke på en halv meters hold For en kontrast. Fra hvithaiens kjet til vakre blomster på Table Mountain, alt innenor en dagstur ra Arikas sørligste storby, Cape Town. Akkurat som sjøarerne hadde et godt håp da de rundet Cape Peninsula, har naturvernerne et håp om at denne skatten tas vare på or kommende generasjoner. WWF har en sterk organisasjon i Sør-Arika og jobber utrettelig or å bevare landets unike biomangold! Den nasjonale WWF-organisasjonen kan imidlertid ikke hanskes med de globale klimaendringene på egenhånd. Deror må vi håpe og tro nok en gang at de internasjonale klimaorhandlingene som i desember oregår i Durban i Sør-Arika, endrer kursen. Uten vilje til å gjøre noe med utslippene, vil remtidens auna og lora være langt attigere enn i dag. FAKTA Ei uke gir deg mange gode naturopplevelser i Cape Town. August-september er en in tid. Da er det vår med mye blomster, og pingvinene er i gang med hekkingen. Du kan ly Oslo-London-Cape Town med South Arican Airways. Turen min ble lagt opp av den norske Arika-eksperten Saari Opplevelsesreiser, i samarbeid med ITT (International Travel & Tour), Iølge Klis klimakvote-kalkulator (http://co2.kli.no//) koster klimakvoter tilsvarende en lytur Oslo Cape Town Oslo omkring 425 kroner. Les mer om hvithaisaari her: Table Mountain: Trenger å tenke nytt om sau og rovdyr Det trengs nytenkning or å løse opp i den astlåste konlikten om sau og rovdyr, sier WWFs agsje Nina Jensen. I høst dro hun til Meldal or å bli med en rovdyrutsatt bonde på sauesanking i jellet. Tekst: Tine Marie Hagelin Konlikten mellom sauehold med utmarksbeite og rovdyr som jerv, gaupe, bjørn og ulv er en av de mest astlåste i norsk miljødebatt. Nå etterlyser WWFs agsje nytenkning or å løse opp i konlikten. Vi har orståelse or utordringene bøndene møter med store beiteområder og rovdyr. Norske myndigheter må legge til rette or et sauehold som i større grad enn i dag er tilpasset til at vi skal ha rovdyr i norsk natur, sier Jensen. Har ikke alle svarene Hverken WWF eller andre aktører har alle svarene på hva som trengs or å dempe rovdyrkonliktene, mener Jensen. I høst besøkte hun et av Norges mest rovdyrutsatte beiteområder or å sanke både eraringer og sau. WWF er opptatt av at kunnskap og eraring skal ligge til grunn or vårt arbeid. Rovviltkonlikten er svært kompleks. Vi ønsker å lære mer om sauehold i praksis, utordringene denne næringen står overor og eektene av de orebyggende tiltakene, sier Nina Jensen. 700 sau på jellbeite Sauebonde Oddleiv Syrstadvold i Meldal er en av de å gjenværende sauebøndene i kommunen, med hele 700 sau på utmarksbeite. I 2010 var tapstallene til rovdyr oppe i 20 prosent, primært til jerv og gaupe, noe som resulterte i varsel om beitenekt ra Mattilsynet dersom tapene ikke ble redusert. Årets beitesesong gikk bedre, med tapstall ned mot det såkalte normaltapet, noe som viser at tap til rovdyr kan variere veldig ra år til år. Hijakt på jerv Oddleiv Syrstadvold mener hijakt på jerv i nabojellene i vår kan være en viktig del av orklaringen på at tapstallene gikk ned. Hijakt er ikke blant de tiltakene WWF applauderer i motsetning til or eksempel tidlig sauesanking. Vi vet at tidlig sauesanking kan orebygge tap til jerv på sensommeren, sier Jensen. I Meldal ikk hun og WWF-kollegene som deltok på sankingen konkret eraring med å samle sau i jellområder. Utmarksbeitingen oregår i et stort og topograisk uoverskuelig område, med myrer, jellbjørkeskog og mange små knauser. Det er klart det er krevende or en person å ha eneansvar or 700 dyr i slike jell, sier Nina Jensen. Avl kan hjelpe Ett av tiltakene Jensen mener bør vurderes nærmere, er å satse på saueraser med tydelig lokkaterd. Eraringene til Oddleiv Syrstadvold tilsier at vandringsmønsteret til sauen har endret seg, noe som har gjort det vanskeligere å øre tilsyn til dem. I tidligere tider holdt sauen seg innenor et mindre område og otere samlet enn det de gjør nå. Denne endringen i aterd kan være en eekt av målrettet avl hvor sauens lokkaterd og rykt or rovdyr har måttet vike or høyere slaktevekter. Lettere saueraser som gammelnorsk sau og spælsau har beholdt mer av sin naturlige lokkaterd i orhold til norsk hvit sau. Det sier seg selv at det ligger store utordringer i å øre tilsyn med 700 sauer som ikke lenger har lokkaterd i et enormt område. En kan stille spørsmål om hvorvidt det er dyreetisk og samunnsøkonomisk orsvarlig å slippe lere hundre orsvarsløse sauer ritt på utmarksbeite i et område med rovdyr. Deror mener WWF at det i områder med rovdyr bør gis incentivmidler til å holde andre saueraser. Slik kan også bonden i Meldal opprettholde sitt livsgrunnlag samtidig som erstatningsutbetalingene reduseres, sier Nina Jensen. Har du orslag til hvordan konlikten mellom sau og rovdyr kan løses? Tips WWF på Foto: Ingeborg W Finstad, WWF. Verdens Natur - side 16 ww.no Verdens Natur - side 17 ww.no

10 Breilabb ra Saltstraumen ved Bodø. Foto: Wild Wonders o Europe / Magnus Lundgren / WWF NOE Å TYGGE PÅ WWFs sjømatguide or 2012 orteller deg hvoror du bør la breilabbskivene ligge i iskedisken og hvilke typer isk og skalldyr du kan spise med grønn samvittighet. Bla om! >>> Verdens Natur - side 19 ww.no

11 Farlige ristelser Delikatessene ra sjømatdisken er blitt hverdagsmat or stadig lere. Men når eksklusive iskearter blir vanligere på tallerkenen, er aren stor or at de blir sjeldnere i havet. WWF viser deg sjømaten du bør ligge unna og hva du trygt kan velge, hvis du vil tenke miljø når du står oran iskedisken. Tekst: Ida Ulseth, Heidi K Bang og Jon Bjartnes Mange tror at all isk og sjømat i norske iskedisker kommer ra bærekratig iske eller oppdrett. Men dessverre: Mye av sjømaten vi spiser kommer ra iske som ikke er bærekratig, eller ra oppdrett som har en negativ påvirkning på miljøet. Når det gjelder mange av de minst vanlige iskeartene, har vi alt or lite kunnskap til at orvaltningen kan kalles orsvarlig, sier Karoline Andaur, leder or havmiljøprogrammet i WWF. Overiske, lakselus og kunnskapsmangel Det kan ligge svært orskjellige historier bak ulike iskestykker og skalldyr i en vanlig iskedisk. Mens noen av iskene kommer ra bestander hvor det er rikelig å ta av, kan andre være så sjeldne at de står på myndighetenes egne lister over truede arter. Det iskes or mye av en rekke norske iskeslag. Det skyldes ikke ørst og remst ulovlig iske, men at kvotene settes or høyt. Samtidig vet vi at lere av artene vi importerer kommer ra iske eller oppdrett som ikke er bærekratig. Også her i landet har oppdrettsnæringen svært store miljøutordringer, or eksempel knyttet til lakselus og rømming. På toppen av dette kommer at myndighetene godkjenner iske på mange arter hvor man mangler helt grunnleggende orskning på hvordan det egentlig står til med bestandene. Kort sagt: Det er ikke alt som er lovlig som er bra, sier Karoline Andaur. Rødt, gult og grønt Nå håper Andaur at norske orbrukere er klare or innsats som sjømataktivister på kjøkkenbenken og i supermarkedet. Bevisste orbrukere kan være med på å presse ram mer bærekratig orvaltning av både villisk, skalldyr og oppdrett. Det innes en lang rekke gode miljøalternativer i sjømatdiskene. Med litt kunnskap om de enkelte artene kan både storinnkjøpere og vanlige orbrukere gjøre en orskjell or livet i havet. Vi håper lest mulig orbrukere bruker inormasjonen som guide til å avgjøre hva slags sjømat de skal spise ote, hva de skal servere ved spesielle anledninger og hva de skal ligge helt unna, sier Karoline Andaur. WWFs sjømatguide deler inn isk og skalldyr i tre argeklasser: Grønt betyr spis med god samvittighet, gult betyr vær kritisk og rødt betyr styr unna. Guiden presenteres samtidig i land over hel verden. Du kan altså inne de samme kodene om du reiser til Sverige, Sveits eller Singapore men da med lokale råd tilpasset disse landenes markeder og naturorhold. Stadig større angst på sårbare arter Fra 2009 til 2010 har den totale mengden sjømat konsumert i Norge økt med 17 prosent. Av dette er det store mengde arter som står på rødt i WWFs sjømatguide tall ra Eksportutvalget or isk viser betydelig økning i orbruket av eksklusive iskeslag: Forbruket av breilabb gikk opp med nesten 39 prosent ra Forbruket av steinbit økte med nesten 18 prosent ra 2008, mens tunisk-orbruket gikk opp med 38 prosent ra samme år. En lignende utvikling ser man or skalldyr, der den registrerte angsten av hummer økte med 23 prosent ra 2008 til Vi ser en trend som tyder på at delikatessene er i erd med å bli hverdagsmat. Dessverre kommer ikke bestandene av de mest eksklusive artene til å tåle at stadig lere spiser dem stadig otere, sier Karoline Andaur. Ber om stans av iske etter uer Hele 75 prosent av verdens iskebestander er utsatt or intenst iske, eller truet av overiske. Norsk angst i 2010 var på 2,6 millioner tonn, deriblant et økende iske på sårbare bestander. For eksempel tillates det i Norge et direkte iske på uer, trass orskernes anbealing om at alt direkte iske bør stanses. Uer er en av iskene som står på rødt i Sjømatguiden. Arten står or øvrig også som sårbar på myndighetenes egen liste over truede arter (Den norske rødlisten, 2010). De siste årsklassene har vært dårlige og ytterligere nedgang i bestanden er ventet. Det tas rundt tonn med vanlig uer og snabeluer til sammen i Barentshavet. Norge tar det aller meste av dette. Fangst av uer har økt med 38 prosent ra 2009 og dette er en art med historisk lave bestandsmål. Utordringene ligger i biangst, or høye kvoter og mangelull orvaltning. Vi har bedt myndighetene om å stanse det direkte isket etter uer til bestanden år bygget seg opp igjen. Sjømatkundene kan vise at de støtter dette orslaget ved å velge annen isk enn uer til middag, sier Karoline Andaur. 50 tonn truet ål til orskere Ålen er en av artene på rødt i Sjømatguiden og den er listet som kritisk truet på Norsk Rødliste (2010), i tillegg til at den nylig har blitt inkludert som en kritisk truet art på internasjonal rødliste (IUCN). All ål som anges i Europa kommer ra samme bestand. I Norge er ålen redet, men orvaltningen tillater her et orskningsiske på 50 tonn. Bestanden er på et historisk lavt nivå i hele Europa. Likevel ble det importert 770 kg ål til Norge i WWF vil ha importorbud mot ål da dette er en europeisk bestand, og det blir dobbeltmoral å rede ålen i Norge samtidig som man tillater importert. For orbrukerne er valget enkelt: Ligg unna ål, sier Karoline Andaur. Unngå blåinnet tunisk til sushien En annen importert art hun advarer mot er blåinnet tunisk, eller makrellstørje, en art som blant annet brukes i sushi. Bestanden av blåinnet tunisk er redusert med nærmere 90 prosent siden 60-tallet. I 2010 økte importen av denne tunisken med 43,5 prosent sammenliknet med året ør. Sushi er mer populært enn noen gang, men et voksende orbruk kan være med på å true verdenshavene. Totalmarkedet or sushi i Norge or 2010 var på 346 mill. kroner hvilket er en økning med 17 prosent ra året ør iølge Eksportutvalget or isk. Utordringene med denne utviklingen står på rekke. Mye av problemet ligger i at det er stort sett de samme iskeslagene som brukes verden over. I Roma som i Praha som i Oslo vil restaurantgjestene ha scampi, laks, tunisk og kanskje også hummer og ål. Iølge Agnete Ryeng, orsker i Noima på orbruksvaner på sushi og sashimi, er noen av de mest brukte artene laks, kveite, tunisk, hamachi/ yelowt, ål, blekksprut, krabbe og ulike skjell. Flere av disse inner du på rødt i Sjømatguiden til WWF. En omlegging til et mer bærekratig konsum av sushi i ramtiden er ullt mulig. Ved å bruke sjømatguiden, har du mulighet til å velge de beste artene, sier Karoline Andaur. Etterlyser bevisst bransje Andaur ønsker seg ikke bare bevisste orbrukere, men etterlyser samtidig større bevissthet om bærekratig iske blant olk i sjømatbransjen. Alle som kjøper og handler med isk har et stort ansvar. Butikker og restauranter bør alltid ha gode svar på spørsmål om iskens opphav. Vi håper bevisste orbrukere i tiden ramover år lett tilgang til bedre inormasjon om bærekratig sjømat. For eksempel bør bransjen bli mye linkere til å vise ram miljømerket MSC, sier Andaur. Bla om, lær mer om MSC-merket - og les WWFs tips om de viktigste artene i iskedisken. Eksportutvalget or isk gir en markedsrapport på norsk konsum av sjømat or Dette viser økningen på noen av de sårbare iskebestandene vi konsumerer i dag: SPISER MER SÅRBAR FISK Sushi med blåinnet tunisk. Foto: Bruno Arnold / WWF-Canon >>> FAKTA Breilabb økning på 38,6 % ra 2009 Kveite økning på 4,8 % ra 2008 Steinbit økning på 17,6 % ra 2008 Tunisk økning på 38 % ra 2008 Verdens Natur - side 20 ww.no Verdens Natur - side 21 ww.no

Lørdag 27. mars 2010 kl. 20.30 21.30 Presentasjon til Bedrifter

Lørdag 27. mars 2010 kl. 20.30 21.30 Presentasjon til Bedrifter Lørdag 27. mars 2010 kl. 20.30 21.30 Presentasjon til Bedrifter www.earthhour.no Vil din bedrift bli en del av verdens største klimakampanje? Lørdag 27. mars 2010 fra klokken 20.30-21.30 slukker folk over

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Havet som spiskammer bærekraftige valg

Havet som spiskammer bærekraftige valg Erling Svensen / WWF-Canon Høstseminar 2012, NFE & NSE Havet som spiskammer bærekraftige valg Fredrik Myhre rådgiver, fiskeri & havmiljø WWF-Norway 30.11.2012 Robuste løsninger tilspisset KORT OM WWF +100

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 Presentasjon til norske bedrifter Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 KJÆRE BEDRIFT, 26. MARS 2011 KLOKKEN 20.30 SLUKKER VI LYSET - IGJEN! Lørdag 26. mars 2011 fra klokken 20.30-21.30 slukker mennesker

Detaljer

Norge i førersetet på miljøsertifisering

Norge i førersetet på miljøsertifisering Norge i førersetet på miljøsertifisering Nina Jensen WWF- Norge FHL generalforsamling Trondheim 25. mars 2010 WWFs grunnleggende prinsipper Verdensomspennende og politisk uavhengig Bruke best tilgjengelig

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

28. mars 2009 klokken 20.30 21.30. www.earthhour.no

28. mars 2009 klokken 20.30 21.30. www.earthhour.no 28. mars 2009 klokken 20.30 21.30 www.earthhour.no EARTH HOUR For første gang blir Earth Hour gjennomført i Norge. Lørdag 28. mars 2009 fra klokken 20.30-21.30 slukker folk over hele verden lyset i én

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11 WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 www@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Birthe Ivars Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 3.10.2012

Detaljer

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. oktober 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

SE OPP FOR DISSE BOKSENE

SE OPP FOR DISSE BOKSENE SUPERHELTENE KÅRE-KARTONG, RESIRKULINE, LYN-LARS OG SUPERLÆRER BOR PÅ PLANETEN RESIRKULUS TELLUS. PLANETEN ER KJENT FOR SIN VAKRE OG GRØNNE NATUR, MEN NÅ ER GALAKSEN TRUET AV FORURENSNING! HJELP SUPERHELTENE

Detaljer

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til Talenter - hva vi er virkelig gode til som selskap Verdier - retningsgivende for hvordan

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver Poznan på vei fra Bali mot København Mona Aarhus Seniorrådgiver Rammene for FNs klimaforhandlinger UNFCCC FNs rammekonvensjon for klimaendringer Kyotoprotokollen 2 Miljøverndepartementet Klimakonvensjonen

Detaljer

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale

Detaljer

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige Naturkriminaliteten har økt voldsomt i omfang, og må håndteres som et spørsmål som handler om global sikkerhet. Naturkriminaliteten er en reell trussel mot utvikling i mange land, og kan føre til at blant

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

Innspill til 21.konsesjonsrunde

Innspill til 21.konsesjonsrunde WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen Olje- og energidepartementet

Detaljer

Klage på vedtak om lisensfelling av en ulv vinteren 2012 i region 4 og region 5

Klage på vedtak om lisensfelling av en ulv vinteren 2012 i region 4 og region 5 WWF-Norway P. O. Box 6784 - St. Olavs plass N - 0130 Oslo, Norway Org.no.: 952330071 Tel: +47 22 036 500 Fax: +47 22 200 666 thagelin@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Fylkesmannen i Oslo Og Akershus

Detaljer

Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF

Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF Skogvern til leie - Muligheter i en stagnert prosess Arnodd Håpnes WWF Spørreundersøkelse i 12 europeiske land (WWF, februar-mars 2003): - 86 prosent av nordmenn mener skogvern er viktig eller meget viktig.

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

Naturvern virker: WWF-seire 2010. Uganda: Olje for utvikling. Semuliki: Sammen om vannforvaltningen. WWFs naturmangfoldskortstokk

Naturvern virker: WWF-seire 2010. Uganda: Olje for utvikling. Semuliki: Sammen om vannforvaltningen. WWFs naturmangfoldskortstokk Utgis av WWF-Norge Nr 4/2010-25. Årgang Naturvern virker: WWF-seire 2010 Uganda: Olje or utvikling Semuliki: Sammen om vannorvaltningen WWFs naturmangoldskortstokk Naturvern virker: WWF-seire 2010 side

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Inter IKEA Systems B.V. 2012

Inter IKEA Systems B.V. 2012 Agenda IKEA og bærekraft Tre endringsdrivere Tiltak Målsetninger 25.01.2013 2 Vi trenger radikale endringer Behov for: + = Klimaendringer Flere forbrukere Radikale endringer Knapphet på ressurser + Bærekraftig

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

How to stay cool.. Klima for miljø Globale utfordringer lokalt ansvar. WWF vil ha løsninger World Wide Fund for Nature/ Verdens naturfond

How to stay cool.. Klima for miljø Globale utfordringer lokalt ansvar. WWF vil ha løsninger World Wide Fund for Nature/ Verdens naturfond How to stay cool.. Klima for miljø Globale utfordringer lokalt ansvar Miljøledelse 09 3.11.2009 Rasmus Hansson, WWF WWF vil ha løsninger World Wide Fund for Nature/ Verdens naturfond verdens største uavhengige

Detaljer

Earth Hour en suksesshistorie

Earth Hour en suksesshistorie 8.30 Saturday 27. March 2010 Earth Hour en suksesshistorie WWFs Earth Hour-team Desember 2009 Earth Hour 2009 - en kjempedugnad WWF står bak Earth Hour og er initiativtaker Hovedsamarbeidspartner - IKEA

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF Perspektivet Et nytt, tilgjengelig hav Enorme regionale og globale miljøkonsekvenser Mulig omfattende

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

En bedre framtid for Norge

En bedre framtid for Norge En bedre framtid for Norge FOREDRAG I BEKKELAGET ROTARYKLUBB TIRSDAG 23.09.08 KL. 19:00. Rasmus Hansson WWF 23. September 2008 Hva må bli bedre i Norge? Veiene er elendige! Rusmisbrukerne får ingenting!..

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress.

EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten Klimapolitikk i krysspress. EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress." Undersøkelsen ble gjennomført i andre halvdel av august. I alt henvendte

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse 1 Alt skolematerialet er hentet fra WWF-Sverige 2 Mål og Pedagogiske Grunnstener Mål Å skape en dypere kunnskap om energi og klima med fokus På Earth Hour og

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Ut i verden: gammelt og nytt i mattrender 2014

Ut i verden: gammelt og nytt i mattrender 2014 Ut i verden: gammelt og nytt i mattrender 2014 Galina Gaivoronskaia*, info@futuresfood.no Ellinor Helge, ellinor.helge@getmail.no Norwegian foraged food, Craterellus tubaeformis(chanterelle), collected

Detaljer

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Til kirkene: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009

Til kirkene: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009 Til kirkene: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009 Foto: Claus Christensen/WWF; Sønderborg Kommune Vennlig hilsen WWF-Norge Kjære kirke, For første gang blir Earth Hour gjennomført i Norge. Lørdag

Detaljer

Norge slik verden oppfatter oss. Global temperaturmåling 2016 (foreløpig oppsummering)

Norge slik verden oppfatter oss. Global temperaturmåling 2016 (foreløpig oppsummering) Norge slik verden oppfatter oss Global temperaturmåling 2016 (foreløpig oppsummering) Om undersøkelsen Innovasjon Norge har sommeren 2016 dybdeintervjuet over 200 næringslivsledere i 15 land om hvordan

Detaljer

NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR

NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR 26. november 7. desember 2012 1 Norges posisjoner til COP18 / CMP 8, Klimakonferansen i Doha, Qatar Forhandlingsmøtet i Doha vil starte mandag

Detaljer

Uttalelser fra landsmøtet i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk 6. april 2014.

Uttalelser fra landsmøtet i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk 6. april 2014. Uttalelser fra landsmøtet i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk 6. april 2014. Vedlagt er 4 uttalelser vedtatt av landsmøtet i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk på Rica Hell Hotel i Stjørdal 6. april 2014. A:

Detaljer

Til skolene: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009

Til skolene: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009 Til skolene: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009 Foto: Claus Christensen/WWF; Sønderborg Kommune Vennlig hilsen WWF-Norge 1 Kjære skole, For første gang blir Earth Hour gjennomført i Norge. Lørdag

Detaljer

Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser

Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser 1. Pels 2. Dyrevelferd 3. Pant på pels 4. Avvikle pelsdyrnæringen innen 2020 5. Fusjonskraft 6. Subsidier av økologisk landbruk 7. Opprettelse av egen enhet i mattilsynet

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

World Wide Views on Global Warming

World Wide Views on Global Warming World Wide Views on Global Warming Sammendrag av resultatene fra Norge Rapport 3 2009 World Wide Views on Global Warming Sammendrag av resultater fra Norge ISBN 978-82-92447-38-3 Utgitt: Oslo, september

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentanten Rasmus Hansson Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentanten Rasmus Hansson om å stanse tildelingen av nye blokker

Detaljer

Ønsker du å bli støttemedlem i WWF eller Regnskogfondet?

Ønsker du å bli støttemedlem i WWF eller Regnskogfondet? Reiseklinikkens naturvernfond Ønsker du å bli støttemedlem i WWF eller Regnskogfondet? Gå til www.wwf.no www.regnskog.no www.reiseklinikken.no WWF / Regnskogfondet 2007. Alle bilder WWF-Canon og Regnskogfondet

Detaljer

BEST OG VERST PÅ DYREVELFERD. partiprogram 2013-17 6-5+ 5-4 3+ 3 2 1 1. Omstillingsmidler. etablering av ny landbruksvirksomhet

BEST OG VERST PÅ DYREVELFERD. partiprogram 2013-17 6-5+ 5-4 3+ 3 2 1 1. Omstillingsmidler. etablering av ny landbruksvirksomhet BEST OG VERST PÅ DYREVELFERD partiprogram 2013-17 6-5+ 5-4 3+ 3 2 1 1 // Pelsdyroppdrett Innføre bud mot pelsdyroppdrett. Blir ikke et bud innført straks, vil statsstøtten til pelsdyrnæringen avvikles.

Detaljer

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger Havet spirer! Hver vår ser vi det samme i kystvannet. Fjorder og viker blir grumsete og etter hvert melkegrønne. Hva kommer det av. Er det farlig, er det

Detaljer

Britisk klimapolitikk. Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo

Britisk klimapolitikk. Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo Britisk klimapolitikk Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo Hvilke utfordringer står Storbritannia ovenfor? Energisikkerhet Utslippsreduksjon Holde prisene lave Massive

Detaljer

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no WWF (World Wide Fund for Nature) Verdens naturfond WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens

Detaljer

fleste som ser denne figuren skjønner hva det vil bety for temperaturen framover.

fleste som ser denne figuren skjønner hva det vil bety for temperaturen framover. 1 Og at det er en sammenheng mellom menneskeskapte utslipp, global oppvarming og de effektene vi nå dessverre kan studere over store deler av kloden, er det nå svært få seriøse forskere som tviler på.

Detaljer

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common

Detaljer

Klimaforhandlingene og utslippskutt i Norge. Bård Lahn Venstres klimaseminar, 19.03.2010

Klimaforhandlingene og utslippskutt i Norge. Bård Lahn <bard.lahn@naturvern.no> Venstres klimaseminar, 19.03.2010 Klimaforhandlingene og utslippskutt i Norge Bård Lahn Venstres klimaseminar, 19.03.2010 Kilde: Meinshausen et al. (2009) Greenhouse Gas Emission Targets for Limiting Global Warming

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030 Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Reiserute Litt om endring og uforutsigbarhet Et blikk inn i fremtiden Muligheter

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Billig er bra i miljøpolitikken!

Billig er bra i miljøpolitikken! Billig er bra i miljøpolitikken! Formål vise at å holde ene ved miljøpolitikken låge så er det lettere å sette meir ambisiøse miljømål vise hvordan skatt på og omsettelige skvoter gir billigst mulig sreduksjoner

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Grønn IT 28.1.2010. Trillemarka. Foto: Øystein Engen

Grønn IT 28.1.2010. Trillemarka. Foto: Øystein Engen Grønn IT 28.1.2010 Trillemarka. Foto: Øystein Engen Norges Naturvernforbund Grunnlagt i 1914 og er Norges eldste natur- og miljøvernorganisasjon Landsdekkende organisasjon, med ca. 100 lokal- og fylkeslag

Detaljer

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Østerdalskonferansen, 6. mars 2014 Disposisjon CO 2 -opptak

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Opprettet i 2010 med støtte fra Sparebanken

Detaljer

Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden?

Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden? Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden? Klimaseminaret 2014, Trondheim Solveig Aamodt CICERO Senter for klimaforskning Oversikt CICERO og CICEP Hvorfor er klima geopolitikk?

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer.

Detaljer

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Jan Bråten 1 Denne artikkelen har fire hovedbudskap for klimapolitikken: (1) Vi har et enormt behov for innovasjon hvis vi skal klare å begrense global oppvarming

Detaljer