misjon tidende Satsing på unge «Hjemme» i Laos Fotokonkurranse nr årgang

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "misjon tidende Satsing på unge «Hjemme» i Laos Fotokonkurranse nr 9-2011 166 årgang"

Transkript

1 misjon s tidende nr årgang Satsing på unge «Hjemme» i Laos Fotokonkurranse

2 Utgitt av Det Norske Misjonsselskap (NMS) Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger Telefon Telefax E-post: Redaksjonen: Generalsekretær: Jeffrey Huseby Redaktør: Eivind Hauglid Redaksjonssekretær: Marit Rødland (60 %) Informasjonskonsulent: Siv Ane Nerhus (70 %) Journalist: Rebecca Solevåg (50 %) Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland (50 %) Abonnement: Tlf Årsabonnement kr 380,- Studenter kr 190,- Utlandet utenom Skandinavia kr 440,- (med fly kr 540,-) Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 380,- Bankgironr.: kjære lesar På nyåret 1975 reiste Hongkong-misjonærane Nils Peder Kjetså og Ernst Harbakk rundt i Søraust-Asia på vegne av landsstyret i Det Norske Misjonsselskap (NMS). Dei vitja mellom anna Thailand, Laos, Malaysia, Singapore, Indonesia og Borneo. Mest tid vart brukt i Thailand og eivind hauglid Laos. Oppdraget var å undersøke og foreslå oppstart av misjonsarbeid i eit nytt land. Begge to meinte at behovet var svært stort i Laos. Eg har sjølv høyrt Kjetså fortelje kor stort inntrykk besøket i Laos gjorde på han. Dei vart så inderleg ønskte velkomne og dei nasjonale kyrkjeleiarane kunne ikkje forstå kvifor dei ikkje kunne byrje å arbeide som misjonærar med ein gong. Full av sterke inntrykk reiste dei vidare over Mekong-elva og kom til Nordaust-Thailand. I rapporten som vart sendt til landsstyret gav dei uttrykk for at Laos var eit kall til NMS. Då kommunistane litt seinare på våren overtok styringa i landet, vart det umogeleg å kome inn i Laos som misjonærar. Historia vidare kjenner vi: Generalforsamlinga i Oslo sommaren 1975 gav landsstyret fullmakt til å undersøke vidare med tanke på oppstart i Thailand. Hausten 1976 landa dei første NMS-misjonæraen i Bangkok. I mange år var det ikkje mogeleg å ha kontakt med kyrkja i Laos. Men på 2000-talet vart det oppretta kontakt på nytt og i 2004 støtta NMS for fyrste gong eit utviklingsprosjekt i landet. Landet er eitt av dei minst utvikla land i verda og kjent for å vere verdas mest gjennombomba land. Ein reknar at USA slapp ned ufattelege 2,5 millionar tonn bomber over nøytrale Laos under Vietnamkrigen ( ). I gjennomsnitt vart det slept ei bombe kvart åttande minutt, 24 timar i døgnet i ni år. 80 millionar av desse detonerte aldri. Dei held fram med å drepe over 40 år etter krigen. Pengane frå TV-aksjonen til NRK går i år til Norsk Folkehjelp sitt arbeid med å fjerne miner og klasebomber i sju land. Laos er eitt av desse landa. Det er i mange av desse landsbyane at NMS er med på å auke levestandarden ved å føre reint vatn fram til landsbyen. Kyrkjepresidenten kallar det for reint vatn frå Gud. Annonser: Halsne Reklame & Media tlf Misjonstidende er trykt på svanegodkjent, miljøvennlig papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS. MILJØMERKET forside: jente fra laos foto: inger kari søyland 241 Trykksak 782

3 innhold i dette nummer 4 4 Laos: Bistandssamarbeid Det Norske Misjonsselskap (NMS) driver bistandsarbeid i Laos, midt i hverdagen for en fattig befolkning. Dette skjer gjennom samarbeid med Laos evangeliske kirke. 6 norge: Misjonsredskap NMS ønsker å være det misjonsredskapet som de unge bruker. Derfor satses det strategisk på ungdom. 9 norge: Engasjement NMS U har laget et ressurshefte som besvarer spørsmålene: Hva er misjon? Hvorfor misjon? Heftet er tenkt for barne- og ungdomsarbeidere. 10 laos: Et halvt år i Laos 12 Fotokonkurranse 6 18 mekong/laos: Fokus: Mye å glede seg over Jeg er imponert over arbeidet i Laos, sier Eli S. Schie, som med egne øyne har sett hva det går i. 20 thailand: Innvielse av nytt gutteinternat Det nye gutteinternatet ved Immanuelhjemmet i Phibun er åpnet. For mange barn og unge er dette et hjem i seks viktige år av oppveksten faste spalter Kjære lesar Min vei til Jesus Utgangspunkt Nistepakken Bønnesiden Fritt fram Misjonærkontakten Bokomtaler Rundturen Nytt NMS U-sidene 18 misjonstidende

4 Blant gamle bomber & nye mennesker Bombene er fortsatt en sørgelig del av virkeligheten i det vakre Laos. Laos er ett av de landene som Det Norske Misjonsselskap (NMS) støtter med bistandsprosjekt. Landet er kommunistisk, og ønsker ikke misjonering. Men bistand er en annen sak, og NMS har gode bistandsprosjekt i landet, i samarbeid med Laos evangeliske kirke (LEC). t religion: Laos er vesentlig buddhistisk med stort innslag av animisme. 4 misjonstidende

5 Tekst: Marit Rødland Kilder: Wikipedia, NMS, Atle Roger Mydland Foto: Magnus Hagland laos: Laos er et lite land i Asia, med grense mot Vietnam, Kambodsja, Thailand, Burma og Kina. Det er ikke så mange her i Vesten som forbinder noe spesielt med landet. Men det er et vakkert land, med risåkre, skogkledde fjell, mange elver og fosser. Landet har ingen kysttilgang, men bruker elvene. Den store og mektige Mekong-floden renner gjennom landet, og elvene er en viktig del av infrastrukturen som ferdselsårer. Det er nemlig krevende og kostbart å bygge veier, fordi det er så mange åser og fjell å forsere. Religion Når det gjelder religion, er Laos i hovedsak buddhistisk. De gamle tempelbygningene som ligger i sentrum av byen Luang Prabang, står på UNESCOs liste over verdensarven. Det er også noe spiritisme og sjamanisme praktisert i minoritetsgruppene. Befolkningen er variert. Størst innflytelse er det fra thai og khmer, men med mange minoriteter spredt i forskjellige deler av landet. Noen grupper lever med minimal innflytelse fra landets hovedstad, Vientiane, på grunn av den krevende topografien. Dette er også en årsak til konflikter mellom minoriteter og landets sentraladministrasjon. Det siste offisielle innbyggertallet for Laos er fra 2005, og da var det 5,6 millioner mennesker der. Hele 50 prosent av befolkningen er yngre enn 20 år. Befolkningstilveksten ligger på 2,1 prosent. Offisielt består befolkningen i Laos av 49 etniske grupper fordelt på 160 underkategorier. Historie Laos sin tidlige historie domineres av det store kongeriket Nanzhao, som i det 14. århundret ble etterfulgt av det lokale kongeriket Lan Xang. Dette varte til det 18. århundre, da Thailand tok kontroll over de separate rikene som var tilbake. Disse kom under fransk innflytelse i løpet av det 19. århundre, og ble en del av Fransk Indokina i Etter den japanske okkupasjonen under andre verdenskrig, ble landet uavhengig i 1949 som Kongeriket Laos, under kong Sisavang Vongs ledelse. Helt fra 1950-tallet hadde krigene i nabolandene ringvirkninger i Laos. Dette bidro til borgerkrig og flere statskupp. På 1970-tallet brukte nordvietnamesiske styrker laotisk område som forsyningslinje (Ho Chi Minhstien) under kampene i Sør-Vietnam. Amerikanske styrker gjennomførte massive bombeangrep som gjorde Laos til verdens mest bombede land. Udetonerte bomber finnes fortsatt i stort antall (det er snakk om hundretusenvis) i landet. I 1975 hadde kommunistgeriljaen Pathet Lao tatt makten i det meste av landet, med hjelp fra Sovjetunionen og Nord-Vietnam. Samme år ble det dannet koalisjonsregjering mellom kommunistpartiet LPRP og royalistene, som hadde støtte fra USA og Frankrike. Etter flere regjeringskonflikter tok LPRP all makt, og tvang kongen til å abdisere den 2. desember Landet ble nå hetende Det laotiske folks demokratiske republikk (Lao PDR). Laos er et av de minst utviklede land i verden. Rundt 80 prosent av landets befolkning livnærer seg ved jordbruk, fiske og skogbruk. Til en viss grad har økonomiske reformer tillatt markedsøkonomi. Bistand I bistandsprosjektet som NMS har i Laos er det flere ting som inngår: Bygging og rehabilitering av skoler er en viktig del. Det samme er å skaffe drikkevann og sanitæranlegg for folk, og drive voksenopplæring. Her konsentrerer en seg om å lære folk å lese og skrive, samt regne. Det blir også gitt lederopplæring og undervisning i nye dyrkingsformer og husdyrhold. Flere områder i Laos mangler helt drikkevann. Sykdommer som diaré, kolera og malaria får dermed gode forhold. NMS vil gi landsbybefolkningen godt og nok vann til både drikke, vask og grønnsaksdyrking. Jentene og kvinnene bruker ofte flere timer til dagen for å hente vann og ved. Med vann inn til husstandene i landsbyene får de frigjort tid som de kan bruke til for eksempel å gå på skolen. Flere områder har nær 100 prosent analfabetisme. NMS sitt mål er at også jentene skal få skolegang. Til nå har det vært guttene som har vært prioriterte, mens jentene har vært brukte til å hente vann og ved, arbeide på rismarkene o.a. Det er også viktig at de lokale menn og kvinner får lese- og skriveopplæring, lederopplæring og kunnskap om husdyrhold og nye dyrkingsformer. Styrking av kirken Hovedfokuset for NMS er å styrke Den evangeliske kirken i Laos (LEC) sitt engasjement for folket sitt. Bistandsavdelingen i kirken er liten, men de har mange års erfaring, og de er effektive. Det har vært prosjekter i flere provinser av Laos. Nå foregår det meste arbeidet i Xiangkhoang, en provins i fjellene nord i landet, ikke langt fra Vietnam. Landsbyene som NMS har støttet bistandsprosjekter i, ligger omtrent to timers kjøring fra provinshovedstaden. stor effekt Viktige effekter av prosjektet vil være at opp mot 100 prosent av barna i landsbyen får skolegang (mot tidligere kun ca 50. prosent av jentene). Man får forbedret helse fordi drikkevannet nå blir rent og godt, og jenter og kvinner får lettere arbeidsbyrde. Landsbyboerne opplever at de blir sett, og at det er noen som hjelper dem noen skritt framover. At prosjektet har medarbeidere som blir i landsbyen i to-tre år er viktig for folks mulighet for videre utvikling. En ser også at å gi folk kunnskap virker forebyggende mot utnyttelse, som f.eks. å bli sendt som arbeider på de store fabrikkene i nabolandene, eller bli brukt i prostitusjon. misjonstidende

6 NMS ønsker å være: Misjonsredskapet som ungdommen bruker Vi ønsker at Det Norske Misjonsselskap (NMS) må bli redskapet som Connect-studentene gjør bruk av for å videreføre misjonsengasjementet sitt, sier Kari Skår Sørheim, landsstyreleder i NMS. I den nye organiseringen av NMS er aldersgruppen fra 18 til 40 blitt et viktig satsingsområde. Hvert år er det også ca. ti studenter fra samarbeidskirkene våre i andre land som går på Connect. De utgjør en stor forskjell både for klassemiljøet og norske menigheter gjennom tiden de er i Norge.

7 Satser strategisk på unge Det Norske Misjonsselskap (NMS) ønsker å få flere unge aktivt med i organisasjonen. Utvekslingsprogrammet Connect på Hald Internasjonale Senter trekkes frem som en viktig brikke for å øke interessen for misjon og NMS blant unge. Tekst: Håvard Skattum Illustrasjonsfoto: MHS/Jan Inge Haga Connect er et viktig rekrutteringsverktøy for NMS. De fleste som begynner her har lite eller ingen erfaring med NMS, men gjennom året, og særlig i møtet med partnerne våre i Sør, får de et stort engasjement for misjon og arbeidet som NMS driver, sier leder Agnar Aasland. Hvert år går det opp mot 26 studenter på Connect. Disse får bred opplæring innenfor misjon og bistand, og ikke minst et møte med en annen kultur gjennom seks måneders utveksling. Verdifullt Landsstyreleder i NMS, Kari Skår Sørheim, er svært takknemlig for det arbeidet som drives på Hald, og opplever at det bærer frukt ved at flere unge blir interessert i misjon. De fleste som deltar på Connect tar dette året før de starter på faglig utdanning. Vi håper at møtet de får med NMS og misjon blir slik at de ønsker å arbeide for oss etter endt utdanning, dersom de kjenner kall og har interesse for misjonærarbeidet, sier Sørheim. I den nye organiseringen av NMS er aldersgruppen blitt et viktig satsningsområde. Det er viktig for organisasjonen at flere unge blir knyttet til arbeidet i NMS. Den kunnskap og erfaring unge menneske tilegner seg gjennom et slikt år, bør vi "gamle" få del i. Vi må lytte og lære av de unges erfaringer. Vi ønsker at NMS må bli redskapet disse studentene gjør bruk av for å videreføre sitt engasjement, sier hun. Dynamisk miljø Hvert år er det omkring ti studenter fra andre land som går på Connect. Disse får lov til å utgjøre en stor forskjell, både for klassemiljøet og norske menigheter gjennom tiden de er i Norge. De er med på å stille viktige spørsmål til etablerte sannheter i norske menigheter. På den måten får de ansatte og frivillige til å tenke gjennom på nytt det de holder på med. De bringer også viktige impulser fra søsterkirker rundt om i verden, og menighetene får oppleve at de er en del av den verdensvide kirken, sier Aasland. Under generalforsamlingen i sommer var studentene fra Connect med som frivillige, særlig i programmet for barn og unge. Kari Skår Sørheim mener de har fått oppleve at NMS har bruk for unge mennesker. Krysser grenser for misjon Vi ser på vårt eget land med nye øyne når vi har vært i Norge et år. Det inspirerer til innsats hjemme, sier Clara og Tsanta fra Madagaskar. I likhet med Chen og Earth fra Thailand har de reist langt for å lære mer om misjon og oppleve en ny og fremmed kultur. Tekst & Foto: Håvard Skattum Clara Razanampanarivo og Tsanta Benjamin fra Madagaskar samt Phubet Boonrasri (Chen) og Thipsuphorn Sampachanyanon (Earth) fra Thailand har reist langt for å lære mer om misjon og oppleve en ny og fremmed kultur. Jeg var ferdig med utdanningen ved universitetet, og lurte på hva jeg skulle gjøre. Jeg snakket med søskenbarnet mitt som hadde gått på Hald tidligere, og han anbefalte meg å ta ett år på denne linjen for å lære mer om meg selv og kristen tro, sier Earth fra Thailand. Alle har de studert ved utvekslingsprogrammet Connect som Det Norske Misjonsselskap (NMS) driver på Hald Internasjonale Senter i Mandal. En ny kultur De fire studentene kommer fra land hvor NMS har et stort misjonsarbeid, og alle visste om NMS før de startet på Connect. Møtet med Norge ble et møte med noe helt nytt og fremmed. Jeg har lært mye, fordi thaikulturen og norsk kultur er veldig forskjellig fra hverandre. Jeg har lært å være sammen med mennesker jeg ikke kjenner fra før, og kommunisere med mennesker fra andre kulturer, sier Chen om oppholdet i Norge. Clara og Tsanta er begge opptatt av at de har fått et helt nytt perspektiv på landet de kommer fra ved å være 9 misjonstidende

8 et år i Norge. Det har gitt dem inspirasjon til innsats i hjemlandet. Det viktigste for meg er at jeg har lært mye om meg selv. Jeg har også lært mye om mitt eget land. Når jeg bodde på Madagaskar var jeg ikke i stand til å beskrive mitt eget land. Når jeg ser det fra utsiden får jeg et bedre overblikk over landet mitt, sier Tsanta. Praksis i Norge Sentralt i Connect er en seks måneders utvekslingsperiode med praksis i en menighet eller organisasjon. Gjennom praksisen har studentene lært mye om norsk kristenliv og kultur. Jeg fikk inntrykk av at den norske kulturen og kristendommen er tett bundet sammen. Sånn er det ikke i Thailand, hvor den buddhistiske kulturen er veldig sterk, sier Chen, som også trekker frem at norske menigheter har mye mer ressurser å ta av enn de thailandske. Clara forteller at hun nesten ble litt skuffet første gang hun kom inn i en norsk kirke og oppdaget at det var så få folk som hadde kommet på gudstjeneste. På Madagaskar er kirken full hver søndag, og det står mennesker utenfor kirken. Her i Norge kan vi telle menneskene i kirken. Det var en stor forskjell, og jeg forventet det ikke, sier Clara, og viser til at Norge har vært et land med stor misjonsvirksomhet. Utrustet og engasjert Før de reiste tilbake til hjemlandene sine var alle utenlandsstudentene med på generalforsamlingen i Det Norske Misjonsselskap. Det ble en tid for nye opplevelser, og avskjed. Jeg har studert administrasjon og ledelse i to år, og ønsker og forsette med det. Samtidig ønsker jeg å være engasjert som frivillig i NMS på Madagaskar, for eksempel med å forberede leirer og lignende, sier Clara. Chen og Earth har begge tatt høyere utdannelse i hjemlandet. Chen holder på å utdanne seg til jurist, og ønsker å bruke fritiden sin på å være engasjert i menigheten i Thailand. Jeg ønsker å engasjere meg i kirken, og være villig til å ta på meg forskjellige oppgaver. Når jeg har vært her i Norge har jeg blitt utfordret på mye forskjellig som jeg ikke har gjort før, og det har gitt meg større frimodighet til å gjøre ulike oppgaver i menigheten, sier Earth. For Tsanta har året i Norge gitt mulighet til å reflektere over hjemlandet sitt, og veien videre for ham selv og landet han er så glad i. Oppholdet i Norge har inspirert meg til å være med å arbeide for landet mitt, som å bekjempe fattigdom og undervise. Det har også inspirert meg til å gjøre misjonsarbeid. Jeg håper virkelig jeg får mulighet til å arbeide med dette i fremtiden, avslutter han. q connect-studenter: F.v. Thipsuphorn Sampachanyanon (Earth) fra Thailand, Clara Razanampanarivo og Tsanta Benjamin fra Madagaskar og Phubet Boonrasri (Chen) fra Thailand. 8 misjonstidende

9 Kunnskap skaper engasjement Hva er misjon? Hvorfor misjon? Dette er noen av spørsmålene som besvares i ressursheftet Misjon, utarbeidet av NMS U. Tekst & foto: Rebecca Solevåg norge: Vi ønsker at boken skal være et redskap for menigheter og enkeltpersoner i trosopplæringen, foklarer Marit Breen, som har vært prosjektleder for utgivelsen. Heftet er laget med støtte fra Størst av alt trosopplæringen i Den norske kirke, der misjon er ett av feltene det skal undervises i. Tanken er at heftet kan brukes for å informere og inspirere barn og unge i forhold til misjon. Boken er todelt, med en kunnskapsdel som gir grunnleggende innføring i misjon, og en idébank. Kunnskap skaper engasjement, mener Breen, som ønsket å lage en lettfattelig og tilgjengelig bok om misjonens hva, hvorfor, hvordan og hvem. Boken kan brukes både når man skal utarbeide planer for trosopplæring og til gjennomføring av aktiviteter, forklarer hun. Inspirasjon til nye tanker Misjon tar opp temaer som misjonens mål, hva det vil si å leve misjonalt og kampen for rettferdighet. Det er også lagt inn noen teologiske dypdykk som tar opp sentrale teologiske problemstillinger ved misjon, som treenigheten, frelsens allerede og ennå ikke og kontekstualisering misjonens kontekst. Hvorfor er det så viktig å ha en slik bok om misjon, vet vi ikke dette fra før av? Det er viktig å skape engasjement for misjon fordi der en del av det å være kristen det er en del av det å være kirke, påpeker Breen, som tror boken kan være til glede for alle som driver med menighetsarbeid, enten det er frivillige, ungdomsarbeidere eller prester. Historien om Hans Har du hørt den spennende historien om Hans en modig disippel? Vil du prøve deg som journalist for Guds rike? Heftet inneholder en idébank med tips og idéer til opplegg man kan ha for ulike aldersgrupper. En del av aktivitetene handler om å bryte ned fordommer og foreldede forestillinger om misjon. Vi har forsøkt å formidle nye sider ved misjon, kanskje skape noen nye tanker om hva misjon er. Det er ikke lenger bare et engasjement som går fra nord til sør, men også sør-sør og sør-nord. Det angår ikke bare de som reiser ut. Vi er alle misjonærer. Det foregår her, i dag, på leke- p Ressurshefte: Misjon er NMS U sitt nye ressurshefte for barne- og ungdomsarbeidere. plassen, ved studiestedet eller hvor enn vi befinner oss, utdyper hun. Fersk trykksak Boken kom fra trykkeriet i august. Den er nå på vei ut til bispedømmenes trosopplærings- og misjonskonsulenter og NMS U sine regionskontorer. Boka lanseres på høstens trosopplæringskonferanse og er til salgs gjennom NMS U. Jeg håper Misjon vil inspirere til nye tanker om et omfattende og spennende tema, sier Marit Breen. misjonstidende

10 Et halvt år i Laos Etter fem-seks måneder med kommunikasjonssvikt, nye perspektiver og altfor mye chili, begynte jeg virkelig å føle meg hjemme i Laos. Tekst & foto: Magnus Hagland laos: Skoleåret 2010/11 var jeg student ved Hald Internasjonale Senter i Mandal, med seks måneders praksis i Laos. Jeg bodde i hovedstaden, Vientiane, sammen med teamkollegaen min, Anders. Vår hovedoppgave var å undervise i engelsk, og det var Det Norske Misjonsselskaps samarbeidskirke, Laos evangeliske kirke (LEC), som koordinerte dette. NMS-støttede prosjekt Jeg var så heldig å få være med ut på landsbygda og se prosjektene som NMS støtter, blant annet vannprosjekter og en skole som er blitt bygd. Det var utrolig å se hvor forandret hverdagen til menneskene hadde blitt gjennom så enkle ting som å slippe å gå flere kilometer for å hente vann. I møte med landsbyledelsen fikk vi igjen høre om hvor utrolig stor forskjell det har gjort for befolkningen at de nå har vannledninger helt fram til landsbyen. Barna er friskere, buskapen sterkere, og avlingene har blitt større. Jeg har også blitt svært inspirert av å høre på prosjektmedarbeiderne i den laotiske kirken. Det er utrolig inspirerende å høre når de forteller om hva de klarer å utrette med støtten fra NMS. Prosjektene betyr mye for kirkens omdømme. Også myndighetene forstår at de kristne ønsker å hjelpe til for å bedre folks levevilkår. Engelskundervisning Alle hverdager jobbet jeg som engelsklærer på en barneskole som kirken driver. Jeg vet ikke hva som er verst, at en gutt i 5. klasse enda ikke har lært å lese det latinske eller det laotiske alfabetet, eller at læreren som har undervist engelsk, faktisk ikke skjønner hva som står i boken hun siterer. Heldigvis er både personalet 10 misjonstidende

11 og elevene helt fantastiske, og man kan ikke unngå å bli oppmuntret av den genuine gleden alle viser når de ser deg. Ukens høydepunkt Vi hadde ikke mye fritid, faktisk tok det hele fire måneder før vi hadde en hel dag uten program, inkludert helgene. Fire kvelder i uken brukte vi i menigheten: Bønnemøte, kveldsgudstjeneste og bandøvelse. Vi fikk ikke lov til å spille eller synge, men de satte veldig pris på at vi var der sammen med dem. Lørdagene brukte vi til å vaske kirkebygget og gjøre det klart til søndagen. For meg var dette høydepunktet i uken: Å se menighetens ungdommer komme til kirken bare for å vaske, er noe jeg aldri ville sett i Norge. Det engasjementet som ungdommen viste her, er virkelig noe vi i Norge kan lære av. Som utlendinger var det ikke mulig for oss å delta aktivt i menighetens liv, men når det gjaldt vasking var vi med. Språklæring Jeg fant fort ut at man ikke kommer særlig langt uten å kunne noen gloser på laotisk. Heldigvis hadde kirken ordnet med språkundervisning på universitetet hver ettermiddag de første tre månedene. Det laotisk språket er et tone-språk. Det vil si at ett ord kan bety mange forskjellige ting ut fra hvilken tone du uttaler det i. Laotisk har åtte slike toner, og jeg må helt ærlig innrømme at jeg ikke har peiling på hvordan man skal gjenkjenne dem. Men la meg gi dere et eksempel. Ordet søa er et mye brukt ord. Det kan bety tre ting: tiger, madrass eller skjorte. Men i tillegg har laotisk to ulike s-lyder, så da har vi plutselig tre betydninger til, deriblant ordet for tro. Når man da legger til at de har fire forskjellige ø-lyder også, blir det ganske håp- løst å prøve å gjette seg til hvilket ord som er brukt. Men undervisningen bar virkelig frukt, og på slutten av oppholdet forsto jeg ganske mye og kunne også gjøre meg selv forstått. Jeg kunne for eksempel kjøpe grønnsaker eller spørre om å få bli med en fisker ut på Mekong-elven! Å være en tjener Etter et halvt år på den andre siden av verden var inntrykkene mange, og det var med blandede følelser jeg begynte på avskjedsrunden. Som misjonærbarn har jeg som regel ikke knyttet meg til steder, for man skal jo reise videre uansett. Men jeg må innrømme at jeg virkelig savner Laos. Landet, kulturen, oppvasken etter kirkelunsjen, ungene, ja, alt sammen. Her har jeg faktisk investert av meg selv, min tid, mine krefter, min kjærlighet og mine bønner. Nå er det høst, og jeg er i gang med studier. Jeg håper og ber om at jeg må tørre å investere like mye av meg selv i den menigheten jeg tilhører nå. Jesus sa: "Den som vil være stor blant dere skal være alles tjener." Det er dette jeg ønsker å ta med meg fra mitt opphold i Laos. q Magnus Hagland om seg selv: * Tidligere misjonærbarn og dermed ganske rotløs, men har i det minste en familie i Stavanger. * Var skoleåret 20010/11 student på Connect-linjen ved Hald Internasjonale Senter i Mandal (www. hald.no). * Hadde seks måneders praksisopphold i hovedstaden Vientiane i Laos (oktober 2010 april 2011). «Kirkevask»: Hver lørdag kommer ungdommer til kirkene for å vaske og gjøre lokalet klar til søndagens gudstjeneste. misjonstidende

12 Fotokonkurranse Det er stor glede i dette actionbildet fra Madagaskar. Det ble ett av vinnerbildene i årets fotokonkurranse for elevene ved Connect, NMS sin linje ved Hald Internasjonale Senter i Mandal 2010/2011. t Hederlig omtale: Foto: Merete Loka, Thailand Dette bildet er en situasjonsbeskrivelse, og tatt i rett øyeblikk. Gutten slapper totalt av i ren nytelse når han får leke med vann. p Action: Foto: Marie Svendsen Nerheim, Madagaskar Bildet viser action, stor livsglede, og det er tatt i rett øyeblikk. Godt utsnitt, flotte farger. Fotball engasjerer både gutter og jenter verden over. Noen ny Ronaldo her? q Hederlig omtale: Foto: Axay Xiong, Laos, som har vært i Norge Som nordmenn i utlandet har fotografen fått øynene opp for nasjonaldrakter i landet han er i. Ung energi i fri utfoldelse. Juryen har bestått av Misjonstidendes redaksjon i tillegg til fotograf Ole Henrik Kalviknes. 12 misjonstidende

13 p Natur: Foto: Solveig Lone, Brasil Her har vi latt oss imponere av kreativiteten som er utvist. Å se dette vakre motivet i en forholdsvis død sandverden er flott. Et fantastisk vart fargespill i vekslingen mellom levende vekster og skyggene deres i en ellers fargeløs ørkensand. p Person: Foto: Merete Loka, Thailand Det lyser omsorg ut av dette situasjonsbildet fra Lovsangshjemmet i Bangkok. Barna har lært å vise omsorg, og den lille gutten på gulvet lukker øynene i ren avslapning og nytelse, og tar imot. Her har fotografen hatt øynene åpne for det spesielle motivet og klart å fange en god stemning. p Åpen klasse Foto: Magnus Hagland, Laos Hovedmotivet er av to krigere, likevel er det fredelig. Soldaten går på sin veg mot et mål, mens den lille gutten traver etter og kanskje ønsker han også var voksen soldat. Hvor går veien for disse to? Bildet er velkomponert og forteller en historie som berører den som ser det. misjonstidende

14 Min vei til Jesus De var så snille mot meg! Jeg heter Ta, er 17 år gammel og går nå siste året på videregående skole. Hele familien min er buddhister. I 2008 bestemte jeg og to av mine venner oss for å gi livet vårt til Jesus. Tekst & foto: Salome Soukpaseuth Oversettelse: Eivind Hauglid På den tiden hadde jeg blitt kjent med en kristen familie, og de var alltid så snille og hjelpsomme mot meg. Dersom jeg hadde problemer, kunne jeg være sikker på at de ville hjelpe meg. Jeg begynte å lure på hvorfor de var så snille mot meg. Da fikk jeg høre at de trodde på Gud og hadde han i sitt hjerte. Klassevenninne fra denne familien førte meg til tro på Jesus, og jeg går nå i Phoxaiyai kirke, som tilhører Laos evangeliske kirke (LEC). motstand i familien I begynnelsen var familien min svært imot at jeg skulle være en kristen. Jeg fikk beskjed om å forlate den kristne troen, eller forlate familien. Jeg ropte til Gud i fortvilelse, og spurte hvorfor dette skulle skje meg. Jeg var lei meg og sint på familien min fordi de sa stygge ting om Gud. Alt dette fortalte jeg til pastoren i menigheten, og han trøstet meg og sa at jeg måtte tilgi familien min. De kjenner ikke Gud enda, og så er de kanskje redde for at du vil svikte dem. Du må be for dem, så vil Gud arbeide i hjertene deres, sa han. bønnesvar Jeg ba mye, og nå har Gud begynt å svare på bønnene mine. Familien er ikke lenger så fiendtlig innstilt, og de begynner å akseptere min nye tro. Som kristen opplever jeg at livet mitt er svært forandret. Jeg har fått en fred og ro i livet mitt, og det virker også inn på studiene mine. Hvert år, under feiringen av laotisk nyttår, feirer familien min den gamle seremonien som kalles baci (en seremoni som påkaller ånder og feires i Laos og Nordøst-Thailand, red. anm.). Jeg ville ikke delta i denne seremonien, fordi jeg tror på en virkelig Gud og ikke trenger å påkalle ånder eller dyrke avguder. Når jeg i slike situasjoner ikke kan delta sammen med familien min, blir de fortsatt litt sinte på meg, men jeg føler at de aksepterer min nye tro mer og mer. gud kaller Fellesskapet i menigheten er viktig, og jeg går hver søndag til gudstjeneste. Der får jeg tjene Gud. Familien min har fremdeles ikke tatt imot troen på Gud, men jeg er ovebevist om at Gud kaller på dem og at de en dag vil begynne å tro. 14 misjonstidende

15 Utgangspunkt jeffrey huseby, generalsekretær i det norske misjonsselskap Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag. Tanker i tiden Visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. Arbeidsprogrammer: Evangelisering og menighetsbygging Diakoni og bistand Lederutvikling og organisasjonsbygging Felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/ Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, Sør- Afrika og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca. 70, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av ca for eninger/grupper og arbeider i ni regioner. Misjonsavtaler: NMS har 604 misjonsavtaler med 569 menigheter i Den norske kirke. Gavebudsjett 2011: ca. 87,6 millioner kroner. Gaver til NMS: Bankgiro: NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr per år. Terrorhandlingene i Oslo og på Utøya har naturlig nok preget mediebildet i sommer og på ettersommeren og det kommer de til å gjøre i lang tid fremover. Hendelsen som sådan er så tragisk og voldsom at det er vanskelig å forstå. Jeg skal jeg ikke reflektere over selve hendelsen, men vil peke på at det blir spennende å se om det som har skjedd kommer til å føre til en varig endring i forholdet oss mennesker i mellom, religioner imellom og i menneskers forhold til kristen tro. Den norske kirke har vært en viktig aktør med sine medarbeidere i oppfølgingsarbeidet, og kirkene har vært en viktig arena for sorg og ettertanke. Det er å håpe og be om at hendelsene tross det tragiske kan ha en positiv effekt for Norge som land, for oppslutningen om kirke- og organisasjonsliv og for menneskers forhold til kristen tro. Hendelsen har rystet oss alle kanskje kommer den til å riste oss sammen og føre oss nærmere Gud? Hendelsen berørte ikke NMS direkte som organisasjon, men kan medføre en endret holdning til misjon som sådan. Endringen kan gå begge veier: På den ene siden kan det bli så mye snakk om toleranse og kjærlighet mot hverandre at forskjeller og egenart religionene i mellom blir utvisket i en alt-er-like-bra-filosofi. Dette kan føre til at mange også kristne vil hevde at misjon er unødvendig. På den annen siden kan det hende at interessen for kristen tro og dens egenart blir vekket og at flere blir opptatt av at evangeliet skal nå nye. En ting er sikkert: Både NMS som organisasjon og de som har arbeidet i misjonens tjeneste, har sammen med Misjonshøgskolen verdifull kompetanse på religionsmøter og på hvordan evangeliet kan nå videre ut. Et eksempel på denne kompetansen er i forhold til begravelse. Da jeg hadde sett en begravelse der en prest og en imam deltok sammen, rynket jeg på nesen over det jeg anså som en uheldig sammenblanding av religionene. En av våre misjonskonsulenter fortalte da om hvordan man praktiserte begravelser i Kamerun når en kristen som hadde konvertert fra islam skulle begraves. Jeg fikk høre at der er det vanlig å ha en kristen begravelse inne i kirken, for så å ha en muslimsk markering ved selve graven der avdødes muslimske slekt kan ta farvel med avdøde på sin måte. Denne informasjonen gjorde at jeg forandret synet på en delt kristen og muslimsk begravelse, for det må vel være legitimt at både muslimer og kristne kan ta farvel med en av sine kjære. Poenget mitt er altså dette: Jeg skulle gjerne ha sett at kompetansen som vi har som misjonsorganisasjon og som teologisk høyskole, ble enda mer brukt i den og det godes tjeneste. Hvordan det kan skje er en sak som vi bør reflektere over. Hvordan kan vi bruke vår kompetanse best mulig for å nå videre ut og for å hjelpe andre til det samme? For uansett religion, så vil den Gud som har åpenbart seg i Bibelen at vi skal leve i fred og fordragelighet, også med mennesker som tilhører andre religioner. Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: misjonstidende

16 Nistepakken khamphone kounthapanya, kirkepresident i laos evangeliske kirke Rent vann fra Gud Ett av de beste programmene NMS har i Laos i partnerskap med Laos evangeliske kirke (LEC), er prosjektene med å føre rent vann fram til avsidesliggende landsbyer. Programmet letter den tunge byrden for landsbykvinnene, som vanligvis må gå svært langt etter vann til daglig bruk. Dessuten har det nye vannsystemet direkte bedret helsen i landsbyen, særlig barnas. Vi har også merket at leveforholdene i landsbyen er blitt sterkt forbedret, siden familier med tilgjengelig vann for eksempel kan drive kjøkkenhage. Tidligere kunne de ikke dyrke grønnsaker på grunn av vannmangel. Dette siste året har det skjedd mirakler i landsbyene Ban Venh og Ban Pung, i Phonsavanh-distriktet i Xiangkhoang-provinsen. Her har folket manglet vann i nesten 100 år. Beboerne har mange ganger tatt kontakt med lokale myndigheter for å få hjelp, men blitt skuffet. Det var ikke teknisk mulig å bygge noe vannsystem der, ble det sagt. På grunn av det store behovet kontaktet de også ulike frivillige organisasjoner, men ble skuffet også der. Til slutt gikk de til LEC. Etter å ha søkt Guds ledelse bestemte vi oss for å sende vårt u-hjelpsteam for å sjekke grunnen. Til vår overraskelse fant medarbeiderne våre en måte å bygge et system for å få rent vann fram til landsbyene. Det var et under! Vi takker Herren for den visdom han har gitt oss. Derfor trodde også folket i landsbyene på underet og kalte det Vannet fra Gud. Den positive virkningen stanset ikke der. Noen familier ville lære den kristne Gud å kjenne. Da jeg som kirkepresident kom for å overlevere vannsystemet til de lokale styresmaktene og samtale med parti- og regjeringsmedlemmer, fortalte en mann fra landsbyen oss om et mirakel i hans husholdning. Måneden før vi kom hadde været vært kaldt og dårlig som aldri før. Tusener av landsbykveg døde. Men, sa mannen, bare en av hans okser døde. Resten, over 30, overlevde. En høytstående embetsmann spurte hva han hadde gjort for å spare kveget. Hans svar var enkelt: Jeg ba til Jesus. Ved hans mirakuløse kraft berget jeg dem. Da ba embetsmannen ham å lære de andre i landsbyen å be slik. Vi hørte seinere at noen fra disse landsbyene gikk til byen for å finne kristne, så de også kunne lære Jesus å kjenne. Omsider fant de ham og ble frelst. Halleluja! Frøet du og jeg planter gir god frukt. Gud vil øke avkastningen uten stans. Likesom hjorten stunder etter bekker med rennende vann, slik stunder også min sjel etter deg, min Gud. foto: atle roger mydland Salme 42,2

17 Bønnesiden Blader og tidsskrifter Be for bladene og nettsidene Be for de som arbeider med NMS blader og nettsider Be om at arbeidet må virke til fornyelse, informasjon og utfordring, og bidra til å skaffe flere støttespillere Laos Norge Be om at vi sammen må klare å våge mer, våge å satse på at Gud vil gå foran oss og lede oss skritt for skritt Takk og be for nye studenter på Hald Internasjonale Senter Be for høstens ettåringer Be for NMS Us landsstyremøte sept 2011 Be om at de mange ungdommene som har vært på leir eller festival, klarer å holde fast i Guds hånd. Be om at vi klarer å forkynne Guds ord også til våre naboer og venner Be om at flere må få se at misjon er viktig, og at Gud har sagt at han vil være med oss alle steder og alle dager foto: anders rosnes I samarbeid med Laos evangeliske kirke (LEC) bidrar NMS til landsbyutvikling i flere provinser nord i Laos, nær grensen til Kina. Et viktig mål er å skaffe rent vann til innbyggerne i avsidesliggende landsbyer. Prosjektet omfatter også utdanning og kursing. Det bygges skoler for barna, og de voksne får tilbud om lese- og skriveopplæring og får delta på kurs om grønnsaksdyrking, dyrehold og hygiene. Takk for alle kristne innvandrere som overøser landet vårt med bønn Takk Gud for frimodige kristne asylsøkere og flyktninger som evangeliserer for andre asylsøkere og flyktninger Takk og be for alle frivillige som engasjerer seg i KIAs arbeid og får nye venner fra hele verden Be om at Gud gir styrke til redde asylsøkere og flyktninger som akkurat nå søker trygghet i Norge Be om at Gud er nær hos asylsøkere på mottakene og gir dem styrke til dagen og trygg hvile om natten Be om at Gud rører ved norske kristne slik at de får nød for kristne søsken fra hele verden som bor i nabolaget Be om at flere frivillige engasjerer seg i KIAs arbeid Be om at hver dråpe vann blir til velsignelse for dem som drikker, og at de på den måten blir minnet om at det finnes en kjærlig Gud Be om at barna som får gå på skole lar seg begeistre av kunnskap, og ser at en allmektig Gud står bak Be om at de som får teologisk opplæring og ledertrening må bli dyktige og gode ledere for sine forsamlinger Kirkepresident Khamphone i LEC har sendt oss følgende bønneemner: Be om at evangeliet må bringe nytt liv, utvikling, og helse til det laotiske folk Be om at fornyelsen og vekkelsen i de lokale kirkene og blant kirkens ledere må bidra til at det strømmer velsignelse ut til stadig flere Be om at landet må komme ut av fattigdommen innen år 2020, slik regjeringens plan og strategi legger opp til misjonstidende

18 Mye å glede seg over p positivt møte: Eli S. Schie er imponert over arbeidet i Laos. Jeg er imponert over arbeidet i Laos. Det slår misjonskonsulent Eli S. Schie fast etter at hun med egne øyne har sett resultater av landsbyutviklingsprosjektet NMS er engasjert i. Tekst: Eli S. Schie Foto: Atle Roger Mydland laos: Eli, nå ansatt i NMS region Øst og tidligere Madagaskar-misjonær, fikk denne muligheten da hun var på privat ferie. Sammen med NMS-misjonær Atle Roger Mydland som følger opp arbeidet i Laos, dro hun inn i det aktuelle området, og her deler hun av sine inntrykk: Skjult trussel Vi skulle være med på åpningen av en skole, se på alle vannpostene som var bygget og vurdere nye steder for utviklingsarbeidet. For meg var det ekstra spennende å se landsbyutvikling i Laos siden jeg har arbeidet med et tilsvarende prosjekt på Madagaskar. Hvordan ville resultatene være i et nystartet område i det kommunistiske Laos sammenlignet med Madagaskar hvor NMS har vært engasjert i 140 år? Vi var i Xiangkhoang-provinsen, og skolen som skulle åpnes lå i Ban Horsim oppe i fjellene og innover i regnskogen. Et vakkert og variert landskap. Veistandarden var dårlig, men Gud ordnet med oppholdsvær, så vi slapp å ta i bruk militærkjøretøy. Den største utfordringen i disse områdene er ikke veiene, men alle bombene som ligger igjen etter Vietnam-krigen. Det har ikke vært noen systematisk opprydding av bomber, og landet lider selv 35 år etter krigens slutt. Felles løft Laotene er et smilende folk, åpne og varme. Jeg aner at de også er Krafttak for Laos et flittig folk, nøyaktige og arbeidsomme. Arbeidet virket så ordentlig, solid og byggteknisk riktig. Ved den skolen vi skulle få være med på å åpne, var vannposten klar på forhånd, og latrinen kom på plass da skolen sto ferdig. En byggherre hadde, med god hjelp fra landsbybeboerne, stått for det praktiske. Lokal medvirkning er nøkkelen til et eierforhold, og her hadde alle gjort sin del av jobben. Over 100 skolebarn smilte og jublet, og mange stolte foreldre var møtt fram til åpningsdagen. Alle barna fikk penn og blyant, og leker og konkurranser var populære innslag. NMS ønsker å stå sammen med kirken i Laos i arbeidet med å gjøre hverdagen enklere og bedre for små og store i avsidesliggende landsbyer. Mer enn noen gang er vi avhengig av stor giverglede. Du kan selv bidra ved å gi og ved å inspirere andre til å gjøre det samme. Tar du utfordringen? 18 misjonstidende

19 20 I hjertet av Nord-Laos i provinsen Xiangkhoang har noen få krigsår endret både landskap, natur og særlig levemåten til menneskene som bor MEKONG/LAOS mekong/laos Våg å lære Skoleveien er blitt kortere og farene mindre for ivrige små elever nord i Laos. Grunnen er at det har skjedd viktige forandringer i landsbyen der de bor. Tekst og foto: Atle Roger Mydland Du kan gi til: mekong /laos Prosj. nr. der. Millioner av bomber ligger skjult i jungelen, og disse skaper stadig grufulle lemlestelser og konstant frykt. Det er som om det overalt i naturen står usynlige skilt: FARE! Dobbelt så mange 2. september 2010 var en stor og viktig dag. Da var det tid for å åpne enda en ny skole i dette området. Det betyr at flere barn slipper den lange og farlige skoleveien. Planen var at rundt 50 elever skulle skrives inn på den nye skolen, men siden byggingen startet har flere familier slått seg ned i landsbyen. Derfor stod nesten 100 barn klare da dørene åpnet. Hurra for jentene I dette området har det så langt vært slik at kun guttene har fått gå på skole. Jentene har hatt sine plikter hjemme med å bære vann og arbeide på rismarkene. Takket være landsbyutviklingsprosjektet som NMS er engasjert i, får folk nå levert vann til huset via vannslanger. Det betyr at Landsbyutvikling i Laos t Prosjektet presenteres i årets giverkatalog. Landene som grenser mot Mekong-elven (Laos, Burma, Thailand, Kambodsja og Vietnam) kalles gjerne Mekong-landene. Det Norske Misjonsselskap (NMS) har lenge hatt et hjerte for disse landene og for våre kristne søsken der. NMS er engasjert i landsbyutvikling i Laos, og har støttet arbeid der siden Arbeidet ligger inn under programmet Bistand. Nye muligheter Vi besøkte også flere landsbyer hvor det var lagt vannledning fra åsene og ned til et reservoar nær landsbyene. Fra kammeret var det gravd grøfter med ledning ut til vannposter i landsbyene. Fra vannpostene kan beboerne legge plastslange fram til huset sitt. Denne forenklingen i vanntilførsel kommer også grønnsakhagen til gode. Der alt dette er på plass, blir resultatet at unge jenter og voksne kvinner får frigjort mye tid. Tid de blant annet kan bruke til å gå på skole eller få opplæring og kurs. Jeg er imponert over arbeidet som blir gjort i Laos og da tenker jeg både på det flotte samarbeidet og de gode resultatene man har oppnådd etter så kort tid. For meg som tidligere Madagaskar-misjonær er ikke minst det siste bemerkelsesverdig. jentene får en oppgave mindre og dermed mer tid til andre viktige ting, som for eksempel å gå på skole. Hverdagen er blitt mye enklere og både store og små gleder seg over nye muligheter og positive forandringer. Våg mer! Gi framtidshåp og en bedre hverdag til enda flere små og store i Laos. Våg å lære Skoleveien er blitt kortere og farene mindre for ivrige små elever nord i Laos. Grunnen er at det har skjedd viktige forandringer i landsbyen der de bor. Tekst og foto: Atle Roger Mydland Les mer om prosjektene på side 37 og på I hjertet av Nord-Laos i provinsen Xiangkhoang har noen få krigsår endret både landskap, natur og særlig levemåten til menneskene som bor der. Millioner av bomber ligger skjult i jungelen, og disse skaper stadig grufulle lemlestelser og konstant frykt. Det er som om det overalt i naturen står usynlige skilt: FARE! dobbelt så mange 2. september 2010 var en stor og viktig dag. Da var det tid for å åpne enda en ny skole i dette området. Det betyr at flere barn slipper den lange og farlige skoleveien. Planen var at rundt 50 elever skulle skrives inn på den nye skolen, men siden byggingen startet har flere familier slått seg ned i landsbyen. Derfor stod nesten 100 barn klare da dørene åpnet. hurra for jentene I dette området har det så langt vært slik at kun guttene har fått gå på skole. Jentene har hatt sine plikter hjemme med å bære vann og arbeide på rismarkene. Takket være landsbyutviklingsprosjektet som NMS er engasjert i, får folk nå levert vann til huset via vannslanger. Det betyr at jentene får en oppgave mindre og dermed mer tid til andre viktige ting, som for eksempel å gå på skole. Hverdagen er blitt mye enklere og både store og små gleder seg over nye muligheter og positive forandringer. Våg mer! Gi framtidshåp og en bedre hverdag til enda flere små og store i Laos. Støtt landsbyutvikling i Laos prosjektnr Bruk kontonummer: og merk med prosjektnummer. Les om arbeidet i Laos på misjonstidende

20 p «mor og far»: Peder og Rut Jørgensen møtte igjen mange tidligere elever. Innvielse av nytt gutteinternat Lørdag 14. mai var det åpning av det nye gutteinternatet ved Immanuelhjemmet i den lille byen Phibun, nordøst i Thailand. Guttene på hjemmet har fått eget bygg, og jentene skal bo i den nylig renoverte hovedbygningen. Immanuelhjemmet er ikke bare en institusjon, men et hjem for mange barn i seks viktige år i oppveksten. Tekst & foto: Atle Roger Mydland thailand: Utvidelsen gir plass til 14 nye barn i tillegg til 46 nåværende elever. Pengene til den nye bygningen er i hovedsak samlet inn av misjonsvenner i Danmark ved hjelp av små og store bidrag fra venner og bekjente - og noen ganger også fra anonyme givere. Høyere utdanning For vel 20 år siden startet det danske misjonærparet Rut og Peder Jørgensen (utsendt av NMS) et prosjekt for å hjelpe noen få skoleflinke, fattige barn til høyere utdanning. De første fikk støtte til å bo i buddhisttempelet sammen med munkene. Gjennom støtte fra norske skolebarn gjennom organisasjonen Hei Verden (tidl. Skolenes u-landsaksjon) ble et flott internatbygg med plass til 45 elever innviet i Behov for utvidelse Det har lenge vært ønskelig å utvide hjemmet. Myndighetene har ved sine institusjoner krevd at gutter og jenter skal separeres i hvert sitt bygg. Selv om det ikke har vært et krav for private hjem, har Immanuelhjemmet funnet ut at tiden også var inne for en slik løsning her. Samtidig gir det en mulighet for utvidelse i antall elever. God kvalitet Arbeidet med det nye bygget startet for litt over ett år siden. Jeg har vært så heldig å få være med under byggingen som faglig rådgiver. Det har vært utrolig spennende å følge thailandsk tenkemåte når det gjelder bygging. Vi i Norge er opptatt av kvalitet og levetid, for ikke å snakke om isolasjonstykkelsen i veggene. Et fint ytre er ofte hovedmålet i Thailand. Et normalt bygg varer år. 20 misjonstidende

21 p Immanuelhjemmet ble bygget for å gi skoleflinke barn fra fattige familier i avsidesliggende landsbyer en mulighet til skolegang. De siste årene har det bodd mellom 40 og 50 barn ved hjemmet. De fleste av dem har bodd der fra 7. til 12. klasse. Positivt overrasket Jeg var derfor svært positivt overrasket over kvaliteten på det 20 år gamle hovedbygget. Det var malingsslitt og det hadde store vannlekkasjer. Men da bygget ble reparert og malt utvendig og innvendig, viste det en kvalitet som gjerne står nye år. Mulig at dette ikke er interessant for folk flest, men for en ingeniør er dette som nydelig sang! Stor belønning Det var mange hedersgjester ved åpningen av internatet. Den store belønningen for de fremmøtte, var å møte over tjue av de gamle elevene som hadde tatt seg tid til å reise tilbake til Phibun. Det var rørende å se møtet mellom de første elevene på hjemmet og de første misjonærene, Peder og Rut Jørgensen, som de refererer til som «far» og «mor». Biskop Visanukorn Upama fra den evangelisk-lutherske kirke i Thailand sammenlignet denne investeringen med den barmhjertige samaritan. Andre, bl.a skoledirektøren for distriktet, understrekte hvor viktig dette hjemmet var i kampen mot fattigdom i regionen. En av de gamle elevene, Kowech Thongthep, var blant de første studentene som bodde på Immanuelhjemmet. Han sa i sin tale at det hadde gitt ham muligheten til å bli lege, og i dag er han tilbake som leder for en helsestasjon i et distrikt ikke langt fra Phibun. Han viste dagens studenter hvilket privilegium det var for dem å få denne sjansen. Etterpå gikk han bort og klemte både «far» og «mor». Takken går videre til alle som har vært med å gi disse ungdommene en framtid. Ikke bare ungdommene, men også deres familier og landsbyer har fått oppleve en kjærlighet og at noen fremmede, langt borte, har brydd seg. Immanuelhjemmet ble en god start i livet Jeg treffer Lek på Immanuelhjemmet i Phibun 14. mai. Hun og flere andre elever er samlet rundt kjøkkenbordet på internatet. De er noen av de over 20 tidligere elevene som har kommet for å være med på seremonien for innvielsen av det nye gutteinternatet. Etter oppholdet på Immanuelhjemmet, var Lek ett år i Norge og gikk på Solborg folkehøgskole, før hun fortsatte på universitetet i Thailand. Lek har studert skogforvaltning på universitetet i fire år og forteller engasjert om faget sitt. Hun sier at arbeidsmiljøet innenfor skog er lite i Thailand, men at hun har vært utrolig heldig. Lek har nå jobbet i 3 ½ år, og jobber for tiden i et kongelig jordbruksprosjekt med hovedkontor i Bangkok. Hun er glad hun har en god jobb, og tror hun kommer til å bli værende i denne jobben i flere år. Lek er en av elevene som nå har en fremtid på grunn av Immanuelhjemmet i Phibun. astrid veum mydland misjonstidende

22 FAGFORENINGEN DU VELGER SELV Jeg blir tatt på alvor i Krifa. Her får jeg god juridisk hjelp, uten å vente. Se andre medlemsuttalelser på krifa.no eller ring for mer informasjon Martin, miljøarbeider Krifa - Kristelig Fagforening - en ny arbeidstakerorganisasjon for alle uansett bransje. Kun 139 kr/mnd å være medlem. Den enkelte står fritt til å velge forsikringer eller andre tjenester i tillegg til medlemskapet, mens foreningens jurister hjelper alle medlemmer med lønns- og arbeidsvilkår. Bli medlem av en politisk nøytral fagforening. Naturlige pleieprodukter Haibrusk Kamillekrem har en lindrende effekt på ømme og slitne muskler, revmatiske plager, atopisk eksem, kløe, sår og irritert hud. Kamilleolje er en eterisk olje som er meget god for huden, samtidig som den virker bakteriehemmende på sår hud. At Kamilleolje er bakteriehemmende, gjør også at sår gror lettere. I tillegg til dette virker den også avslappende, beroligende og rensende. Aloe Vera Olje virker lindrende og stimulerer nydannelse av hud. Produktene fra Herbal Line får du kjøpt på helsekosten: Gel Bygger opp ny brusk i leddene Meget bra for de som hadde god virkning av Glukosamin Gelen. Tlf: Vil du hjelpe KIA å ta vel imot innflytterne, de fremmede i landet? Ta vel imot innflytterne! Du kan hjelpe slik: 1. Gi en gave til arbeidet, konto Bli støttemedlem 300,- per år, ring eller send sms med KIA medlem, navn/adr til nr Be for innflytterne i Norge! Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA) KIA jobber for mer flerkulturelt fellesskap i menighet og samfunn. Vi jobber for og sammen med flyktninger, asylsøkere og innvandrere i 8 regioner i Norge. Mer info Der kan du bli medlem, se videoer, bestille CD fra vårt multikulturelle gospelkor, få gratismagasinet Interkultura Kontakt: , eller mail: 22 misjonstidende Haibrusk Pensjonisten.indd :09:32

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Kjære støttespillere i Norge!

Kjære støttespillere i Norge! Kjære støttespillere i Norge! Plutselig er det jul igjen, og advents- og julearrangementene har stått (og står) på rekke og rad. Det er nok å gjøre! Advent er ei tid da særlig prester blir invitert inn

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg?

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg? Hva holder vi på med? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: Søndag 15. februar 2007 Tekst: Romerne 10, 14-17 Antall ord: 1976 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

Nær gud - nær mennesker

Nær gud - nær mennesker Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

d Mitt nye eventyr og utfordringer d

d Mitt nye eventyr og utfordringer d DESEMBER 2015 d Mitt nye eventyr og utfordringer d Nå nærmer julen seg med stormskritt, og selv her i Nord-Thailand er nettene kalde nå. Det er ikke bare julen som nærmer seg, men det er heller ikke så

Detaljer

Ituri-distriktet: Sør-Sudan: Innbyggere:4,2 millioner. Krigen 1998-2003 utryddet store deler av befolkningen. Areal: 65 658 kvadratkilometer

Ituri-distriktet: Sør-Sudan: Innbyggere:4,2 millioner. Krigen 1998-2003 utryddet store deler av befolkningen. Areal: 65 658 kvadratkilometer Ituri-distriktet: Innbyggere:4,2 millioner Krigen 1998-2003 utryddet store deler av befolkningen Areal: 65 658 kvadratkilometer Regntid: April-mai og juli-november CELPAs arbeid: 5 kirker og 4 utposter,

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Bloggen. Givertjeneste

Bloggen. Givertjeneste Etter som vi er kommet godt i gang med året, og faktisk snart begynner å nærme oss avslutningen på 2014, er det en glede å kunne melde at vi er i live! Alltid fint å kunne takke Gud for hver dag han gir

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER følg Ham! Våren 2011 gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no følg Ham! MARTIN CAVE pastor EGIL ELLING ELLINGSEN nestpastor egilelling@imikirken.no

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto

NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto Skattejakt og Salmeskatt Av Sjømannsprest Knut Inge Bergem 3-2007 Den store hobbyen i Norge de siste ukene, har vært å sjekke hva familie, venner og naboen tjener. En

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

KRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene

KRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene KRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene Indonesia Senegal India Israel www.kmmisjon.no Kall og visjon Kristen Muslimmisjon (KMM) er en evangelisk-luthersk misjonsorganisasjon som ble dannet

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

7 måter å være sammen med Gud på.

7 måter å være sammen med Gud på. 1 7 måter å være sammen med Gud på. Tale av Erna Søgaard Ultvedt på Gjerpen Misjonskirke søndag 10. nov 2013 Intro: Anne Kristin Fjellvang står bak i kirkesalen og synger vers 1 og 2 så kommer hun syngene

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

En reise i Randesund og ut i verden!

En reise i Randesund og ut i verden! Er du med? En reise i Randesund og ut i verden! Kursen er satt. Randesund misjonskirke legger ut på en spennende reise. I årene fram mot 2020 skal vi sammen bevege oss i retning av å bli et utadrettet

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Ledermanual. Verdigrunnlag

Ledermanual. Verdigrunnlag Ledermanual Verdigrunnlag Innhold 3 Vår visjon 4 Vårt oppdrag 5 Våre verdier og holdninger 6 Våre løfter 7 Inspirasjon Kjære menighetsarbeider Takk for at du har engasjert deg i menighetsarbeidet. Flekkerøy

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel's bønn. Praksis. Roald Kvam 2008 I. Når kan vi be? A. Be til bestemte tider oppdag bønnens virkninger. Apg 13:22 (David), Dan 10:11 (Daniel).

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER

HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER Mars 2016 Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet. Åp. 1:17, 18 Kjære venner og medarbeidere, Denne verden

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Nære venner. Henvisninger Johannes 3,1-21; 7,45-53; 19,38-42; Alfa & Omega 4, side 138-145.

Nære venner. Henvisninger Johannes 3,1-21; 7,45-53; 19,38-42; Alfa & Omega 4, side 138-145. LEKSE År A 2. kvartal 12. lekse Nære venner FELLESSKAP Fellesskap betyr familie og venner. Henvisninger Johannes 3,1-21; 7,45-53; 19,38-42; Alfa & Omega 4, side 138-145. Minnevers «En venn viser alltid

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Siste nyhetsbrev før. vi setter i gang med et spennende rusprosjekt

Siste nyhetsbrev før. vi setter i gang med et spennende rusprosjekt Siste nyhetsbrev før Denne setningen gjelder for opptil flere hendelser som står for tur i vår lille familie. Så derfor setter vi i gang med en oppdatering på hva den lista inneholder. vi setter i gang

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

Sør-Sudan: Innbyggere: 8,2 millioner. Krig: 1955-1972 og 1985-2005. Stadig uro i grenseområdene mot Sudan. Areal: 619 745 kvadratkilometer

Sør-Sudan: Innbyggere: 8,2 millioner. Krig: 1955-1972 og 1985-2005. Stadig uro i grenseområdene mot Sudan. Areal: 619 745 kvadratkilometer Sør-Sudan: Innbyggere: 8,2 millioner Krig: 1955-1972 og 1985-2005. Stadig uro i grenseområdene mot Sudan Areal: 619 745 kvadratkilometer Språk: Offisielt engelsk. Folk flest snakker arabisk. Religion:

Detaljer

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst.

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Jeg har vært så heldig å få være med på hjelpesendingsturen med Hjelp til Russland nå i mai/juni. Dette var min første tur, så inntrykkene var mange og sterke.

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat.

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30 I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. (Matt.11,28) I Det er

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE I SAMLING 1 FORBEREDELSE Klokkeringing til kl 11.00 ML: Informasjon om dagens gudstjeneste og: La oss være stille for Gud Kort stillhet Tre klokkeslag 2 PRELUDIUM og INNGANGSSALME, prosesjon 3 INNGANGSORD

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 & Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 Bibeltimeopplegg Kjære bibeltimeholder! Her kommer et opplegg for bibeltimer for sommerleirene 2013. Temaet for sommeren er La ditt rike komme. Bibelfortellingen

Detaljer

Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad

Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad 2 Kor 9,6-8 Men det seier eg: Den som sparsamt sår, skal òg hausta sparsamt, og den som sår med velsigning, skal òg hausta med velsigning. 7 Kvar må gje

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke Vi deler tro og undring Vi deler kristne tradisjoner og verdier Vi deler opplevelser og fellesskap Vi deler håp og kjærlighet 2 I løpet av ett år skjer

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40)

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40) Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer

Detaljer

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 FOLK / 1 / 2015 / TIDSSKRIFT FOR HVERDAGSTEOLOGI FOKUS: Ordet om korset SIDE 58 #Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 1 1 FOLK - Tidsskrift for hverdagsteologi NR. 1, 2015. 30.

Detaljer

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Nyheter fra arbeidet i Fang I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Jeg spurte en norsk familie, som er

Detaljer

z Livet som flyktning z

z Livet som flyktning z OKTOBER 2015 z Livet som flyktning z Som nevnt tidligere er jeg i Norge nå og har en rundreise til forskjellige steder og menigheter i landet, hovedsakelig innenfor DFEF, og det har vært spennene! Men

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

- empowers deaf people world wide - - tro og håp for fremtiden. Tretti år med. Internasjonal Døvemisjon

- empowers deaf people world wide - - tro og håp for fremtiden. Tretti år med. Internasjonal Døvemisjon - empowers deaf people world wide - 30 år t e v i l r o f d ø r B - tro og håp for fremtiden Tretti år med Internasjonal Døvemisjon Internasjonal døvemisjon - DMI DMI (Deaf Ministries International) er

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

Kurskveld 9: Hva med na?

Kurskveld 9: Hva med na? Kurskveld 9: Hva med na? Introduksjonsaktivitet (10 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Hvis du kunne forandret en ting Hva ville det ha vært? (10 minutter) Forestill deg en

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Hovedtekst: Luk 18,1-8 GT tekst: Jer 29,10-14 Epistel tekst: 1 Joh 5,13-15 Barnas tekst: Joh 20,24-31

Hovedtekst: Luk 18,1-8 GT tekst: Jer 29,10-14 Epistel tekst: 1 Joh 5,13-15 Barnas tekst: Joh 20,24-31 6. søndag i påsketiden (25. mai) Hovedtekst: Luk 18,1-8 GT tekst: Jer 29,10-14 Epistel tekst: 1 Joh 5,13-15 Barnas tekst: Joh 20,24-31 masekjerring 72 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: L UK

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Vi ber for Forbønnsopplegg

Vi ber for Forbønnsopplegg Vi ber for Forbønnsopplegg 1 Forord Det er ingen selvfølge at barn og unge som vokser opp i dag får høre om Jesus. Og det er heller ingen selvfølge at noen ber for dem. Derfor er forbønnsopplegget Jeg

Detaljer