Strategianalyse av kjøttprodukter fra Gilde

Transkript

1 Strategianalyse av kjøttprodukter fra Gilde Hanne Møller Ole Jørgen Hanssen Erna Dybvig Stiftelsen Østfoldforskning Mars 2004 OR.04.04

2 Rapportnr: ISBN nr: OR ISSN nr: Rapporttittel: Strategianalyse av kjøttprodukter fra Gilde Rapporttype: Oppdragsrapport Forfatter(e): Hanne Møller Ole Jørgen Hanssen og Erna Dybvig Prosjektnummer: Prosjekttittel: Strategianalyse Marinepack Gilde Oppdragsgiver(e): Gilde Oppdragsgivers referanse: Ragnhild Solheim Resymè: Målet med dette delprosjektet, er å klarlegge potensialet for optimalisering og forbedring av lønnsomhet for et utvalg av Gildes produkter til konsument, ut fra materialeffektivitet, økonomi og distribusjonseffektivitet. Prosjektet skal bidra med informasjon for å forbedre lønnsomheten i emballering og distribusjon av produktene. Det er utvalgt 11 produkter som representerer forskjellige pakkemåter og ulik markedsmessig betydning. Alle produktene er vurdert ut fra følgende indikatorer; materialforbruk, energiforbruk, kostnader, transportarbeid og unødig volum. De produktene som har best emballasjeeffektivitet er vakuumpakkede produkter enten dybtrekk eller pose. Det skyldes at produktene oppnår høy fylningsgrad og som følge derav blir også materialforbruket optimalt (ikke luft omkring produktet som tar plass og som også skal emballeres). To av de vakuumpakkede produkter har likevel relativt høye kostnader knyttet til produktsvinn og pakkekostnader. Flowpack uten skål er også en relativ gunstig pakkemåte, både med hensyn til materialforbruk og fylningsgrad. Dårligst emballasjeeffektivitet får flowpack med skål og MAP. Disse produktene er delvis dobbeltemballert pakket både i skål og film. Emballasjeforbruket blir stort da det også skal emballere gass (utgjør 30% av volumet) og som følge derav blir også fylningsgraden lav. Dessuten er skålformatet ikke optimalt i forhold til gildebakken. I denne studien er det 1 produkt som distribueres fryst, de øvrige er kjølevarer. Det er ikke tatt høyde for ekstra energi i distribusjonen til frysing. Emneord: Emballasje, produkt og strategianalyse Godkjent Dato: Tilgjengelighet: Denne side: åpen Denne rapport: åpen Antall sider inkl. bilag: 25 Forfatter (sign) Instituttleder (sign) 1

3 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG MÅL FOR PROSJEKTET METODIKK STRATEGIANALYSE MOMENTER FRA VERDIKJEDEANALYSE VALG AV PRODUKTER DEFINISJONER VALG AV INDIKATORER MATRISER RESULTATER MATERIALFORBRUK ENERGI TIL EMBALLASJE FYLNINGSGRAD KOSTNADER VED EMBALLASJE, PAKKING OG DISTRIBUSJON MATERIALFORBRUK I FORHOLD TIL KOSTNADER SAMLET EMBALLASJEEFFEKTIVITET OG OMSETNING DATAKVALITET OG USIKKERHETER KONKLUSJON FORSLAG TIL FORBEDRINGER REFERANSER

4 1 BAKGRUNN OG MÅL FOR PROSJEKTET Marinepack er et 4-årig prosjekt som fokuserer på utvikling av optimal, trygg og kvalitetsbevarende emballering av norsk sjømat og andre næringsmidler. Marinepack er finansiert av Norges Forskningsråd. Formålet med Marinepack er å bistå norske sjømat og landbaserte produsenter av næringsmidler med å finne fram til optimale emballerings- og distribusjonsløsninger. Som et ledd i dette gjennomføres miljø- og ressursstrategiske analyser av emballasjeløsninger. Målet med dette delprosjektet er å klarlegge potensialet for optimalisering og forbedring av lønnsomhet for et utvalg av Gildes produkter til konsument, ut fra materialeffektivitet, økonomi og distribusjonseffektivitet. Prosjektet skal bidra med informasjon for å forbedre lønnsomheten i emballering og distribusjon av produktene. Gilde Norge deltar i Marinepack for å øke fokus på intern emballasjekompetanse, teste metodikken for gjennomføring av strategianalyse og løse konkrete oppgaver ved forbedring av emballasjeløsninger. Data og informasjon fra Gilde og deres leverandører er benyttet som utgangspunkt for analysen. Dataene er hovedsakelig fra

5 2 METODIKK STRATEGIANALYSE 2.1 Momenter fra verdikjedeanalyse Et tidligere prosjekt hos Gilde tok for seg hele verdikjeden for kjøtt fra bås til bord (Vold & Møller, 1995), (Møller & Høgaas, 1997) og (Møller et. al., 2002). Resultatene fra disse studier har gitt føringer for valg av fokus i dette prosjektet. Følgende overordnede momenter fra verdikjedeanalysen er viktige for denne strategianalyse: Avrenning fra jordbruk og forbruk av energi ved jordbearbeiding og produksjon av fôr til husdyrproduksjon er noen av de største miljøbelastninger gjennom verdikjeden for kjøttprodukter. Dette tilsier at det er viktig å ta vare på produktet og å holde en høyest mulig kvalitet. Tidligere analyser viser at emballasje utgjør en relativ liten andel (< 10%) av miljøpåvirkningen fra hele verdikjeden (produkt og emballasje). Når det gjelder restavfall utgjør emballasjen imidlertid en vesentlig faktor. Sett fra forbrukerens synspunkt er emballasje i første omgang en ressurs, som letter innkjøp og oppbevaring/forbruk av et næringsmiddelprodukt, og som øker holdbarheten. Men når produktet er konsumert utgjør emballasjen et vesentlig bidrag til mengden av husholdningsavfall som skal håndteres. 2.2 Valg av produkter Produktene til analysen ble valgt ut fra omsetning, markedsandeler og ut fra et ønske om å se på flest mulig ulike pakke/emballasje-løsninger. Produktene som inngår i analysene er følgende: Produkt Emballasjeløsning Pakkemåte Bearbeidet kjøtt A Dyptrekk med stiv underbane MAP Bearbeidet kjøtt B Dyptrekk med fleksibel underbane Vakuum Bearbeidet kjøtt C Flowpack MAP Bearbeidet kjøtt D Dyptrekk med fleksibel underbane Vakuum Bearbeidet kjøtt F Dyptrekk med stiv underbane MAP Bearbeidet kjøtt E Krympepose Vakuum Stykket kjøtt 400 g Flowpack med skål MAP Stykket kjøtt 1000 g Flowpack med skål MAP Stykket kjøtt fryst Vertikal flowpack Luft Pålegg A Dyptrekk med fleksibel underbane Vakuum Pålegg B Dyptrekk med stiv underbane MAP 4

6 2.3 Definisjoner Det er brukt noen forkortelser som er vanlig i handelen. F-pakk (forbrukerpakning) er den emballasjen som er rundt produktet i butikk når forbruker kjøper produktet. Gildebakken er en plastbakk som samler F-pakk ved distribusjon (etter hvert vil det bli brukt detaljist - pakk sammen med Gildebakken så det er viktig å bruke rett begrep for å unngå sammenblanding. Lastebærer er pallen som gildebakken stables på. 2.4 Valg av indikatorer I følgende tekst forklares de indikatorene som er valgt for å analysere produktene i dette prosjektet. I forhold til verdikjedeanalysen er det her valgt bort indikatoren drivhuseffekt. Verdikjedeanalysen viste at drivhuseffekt i stor grad følger forbruket av energi. Minimere emballasjeforbruk Indikator: Brutto masse emballasje i kg/1000 kg produkt Maksimere materialgjenvinning Indikator: Netto materialforbruk i kg/ 1000 kg produkt (Beregnes ut fra brutto materialforbruk minus det som inngår av gjenvunnet materiale i emballasjen og det som gjenvinnes etter bruk av emballasjen) Da alle emballasjeløsninger i denne studien er består av plastlaminater, er materialgjenvinning i utgangspunktet vanskelig, men det finnes materialgjenvinningsprosesser som ikke stiller store krav til renhet av materialet (blanding av plasttyper). Beregnede tall fra materialselskaper (Plastretur, 2002) viser 6% materialgjenvinning av plast fra husholdninger. Dette er likt for alle produktene og vil ikke påvirke den innbyrdes rangering mellom systemene. Derfor er netto materialforbruket ikke beregnet i denne studien. Minimere energi forbruk Indikatorer: Brutto energi til emballasje i MJ/1000 kg produkt Netto energi til emballasje i MJ/1000 kg produkt Netto: Brutto energiforbruk fratrukket den energien som blir tilgjengelig ved forbrenning og den energien som forblir i emballasjen ved materialgjenvinning. Antakelser for beregning av netto energibruk: For alle systemene antas at brennverdien for plastavfall er 33 MJ/kg. I praksis vil brennverdien være forskjellig for de enkelte plasttyper, men for enkelthets skyld brukes gjennomsnittall. Virkningsgrad ved forbrenningsanlegget er 0,8. Det er også benyttet en utnyttelsesgrad på 0,75 ved forbrenningsanlegg da energien fra avfallsforbrenning ikke utnyttes om sommeren. Dessuten er det forutsatt at 58% av plastavfall fra husholdningene forbrennes og 6% materialgjenvinnes. 5

7 Minimere transportarbeid og unødig volum Indikatorer: Fylningsgrad for alle tre emballasjesystemer som volumprodukt/volum emballasje. Fylningsgrad for F-pak beregnes ut fra mengde produkt i pakken. For noen produkter er det nødvendig å pakke med gass for optimal holdbarhet, dette er ikke inkludert i fylningsgraden. Fylningsgrad for gildebakken beregnes ut fra pakningsformat på F-pak i forhold til gildebakken format. Fylningsgrad på lastebærer er beregnet ut fra volum i gildebakken i forhold til volum på en standard pall lastet 1,20 m i høyden (Gildebakken har skrå sidevegger for å gjøre den stablebar. Derfor vil det være hulrom ved lasting på pall i forhold til en detaljistpakke med rette sider. Fylningsgrad totalt er fylningsgraden for F-pakk, gildebakk og lastebærer multiplisert. Redusere kostnader Emballasjekostnad er innkjøpskostnaden for emballasjen i kr/1000 kg produkt (omfatter i denne studien kun F-pak) Vederlagskostnad er en avgift som betales til plastretur, utgjør 1,4 kr/kg plast Pakkekostnad er sum av kalkyler; direkte lønn ved pakking av produktet i emballasjen, gassblanding til pakking, etikett og fargebånd som er oppgitt i kr/1000 kg produkt. For produkter som kun produseres et sted i landet er det brukt kalkyle fra det pågjeldende produksjonssted. Ellers er det gjort vurderinger av hvilken kalkyle som brukes for hvert enkeltprodukt. Produktsvinn er kostnader i kr/1000 kg ved svinn på produkt i forbindelse med skjæring og pakking. Det er tatt høyde for at en del avskjær kan gjenkjøpes og brukes i et annet produkt. Transportkostnad mellom anlegg er kostnaden ved å transportere produktet fra produserende enhet til selgende enhet Transport detalj er kostnaden knyttet til transport ut til forbruker. Produkthandling er kostnader ved håndtering av produktet. Funksjonen til produktene som er analysert er valgt til 1000 kg produkt til konsum. 2.5 Matriser I kapittel 3 er det satt opp en matrise for å oppsummere emballasjeeffektiviteten i forhold til omsetning. Nærmere beskrivelse av matrisene finnes i kapittel 3. 6

8 3 RESULTATER Dette kapittelet viser resultatene av analysen for emballasjeløsningene for de indikatorene og med de forutsetningene som er beskrevet i kapittel Materialforbruk Materialforbruket er vist som brutto materialforbruk i figur materialforbruk/1000 kg produkt Pall Gildebakk Forbrukerpak 0 Figur 3.1 Brutto materialforbruk som kg emballasje per tonn produkt. Av figur 3.1 ses det at stykket kjøtt 400g og dernest stykket kjøtt 1000 g har det største materialforbruk og begge har en emballasjeløsning med skåler og film. Bearbeidet kjøtt B, C og E og stykket kjøtt fryst har lavest materialforbruk. Disse produktene er henholdsvis posepakket eller sveiset over- og underfilm. Figuren viser også at gildebakk og pall utgjør en liten andel av materialforbruket (varierende mellom 2 og 11 vektprosent) i forhold til forbrukeremballasjen. 7

9 3.2 Energi til emballasje Brutto energiforbruk til emballasjen i MJ per tonn produkt er vist i figur Energi MJ/1000 kg produkt Pall Gildebakk Forbrukerpak Figur 3.2 viser brutto energiforbruk som MJ per tonn produkt fordelt på emballasjetyper. Det kan ses av figuren at energiforbruk til produksjon av pall og gildebakken er lavt i forhold til F-pakk. Det ses også at energiforbruket i store trekk følger materialforbruk, slik at poseløsninger/sveiset over- og underfilm har både lavest materialforbruk og lavest energibruk. For emballasjen til pålegg B og bearbeidet kjøtt F er det et relativt høyt energibruk i forhold til materialforbruk. Dette skyldes at plastmaterialene i disse emballasjene er relativt mer energikrevende å produsere. Denne kartleggingen av energibruk kun omfatter selve produksjonen av emballasjematerialet. Tidligere livsløpsanalyse av kjøtt (Vold & Møller, 1995) viser at energibruk til emballasje utgjør mindre enn 10% av totale energibruk langs verdikjeden for kjøttprodukt med tilhørende emballasje. Data for energibruk er basert på litteratur. Figuren bør derfor leses som en indikasjon på relative forskjeller mellom systemene og ikke eksakte tall. 8

10 Brutto/netto energiforbruk til emballasjen i MJ per tonn produkt er beskrevet i figur 3.3. Netto energibruk er brutto energibruk fratrukket den energien som blir tilgjengelig ved forbrenning og den energien som forblir i emballasjen ved materialgjenvinning MJ/1000 kg produkt Brutto energibruk Netto energibruk Figur 3.3 Brutto/netto energibruk som MJ per tonn produkt fordelt på emballasjetyper For systemer som har energikrevende produksjon av emballasjemateriale, vil netto energibruk utgjøre en større andel fordi energien som frigis ved forbrenning er basert på et gjennomsnittstall for alle plasttyper. 9

11 3.3 Fylningsgrad Figur 3.4 viser fylningsgraden i de ulike emballasjetypene. I figuren er fylningsgraden vist som andel produkt i henholdsvis forbrukerpakning, gildebakken, på pall og totalt (fylningsgraden av F-pak, gildebakken og pall multiplisert) % fylningsgrad Forbrukerpakning Gildebakk Pall Fyllningsgrad totalt 20 0 Figur 3.4 viser mengde produkt i prosent av volum for de ulike emballasje typene. Som vist på figuren er det store variasjoner i fylningsgraden. Ved beregning av fylningsgraden i F-pak beskrives den faktiske andelen produkt i forhold til emballasjevolum, selv om det for en rekke produkter er nødvendig med gass-pakking for å oppnå tilfredsstillende holdbarhetstid på produktene. Bearbeidet kjøtt A har en fylningsgrad på 70% produkt og 30% gass, som er det optimale for den pågjeldende emballasjeløsning. Fylningsgraden i gildebakken er for skålpakker beregnet ut fra innvendig mål i bunnen av bakken. Det er bare i liten grad at det vil kunne utnyttes at bakken har et større format øverst. For myke emballasjeløsninger vil det være større muligheter for å utnytte hele volumet. Tallene er basert på data for hvor mye som i praksis pakkes i bakken, og i noen tilfelle skjønn for å beskrive dette i % av totalt volum i bakken. Fylningsgraden av gildebakken på pall er teoretisk beregnet til 95% produkt. Fordi gildebakken er konisk vil det være luftrom omkring hver bakk. Det ses at alle de vakuumpakkede produkter; bearbeidet kjøtt B, D og E og pålegg A har beste fylningsgrad totalt. Stykket kjøtt 1000 g har den laveste fylningsgrad 36% produkt totalt. 10

12 3.4 Kostnader ved emballasje, pakking og distribusjon Figur 3.5 viser kostnadene for de ulike løsningene i kr per 1000 kg produkt. 100 Relative kostnader i % pr 1000 kg produkt Produkthandling Transport detalj Transport anlegg Produktsvinn Pakkekostnader Vederlag Emballasjekostnad Figur 3.5 Kostnadene ved de ulike løsningene. Figuren viser at kostnaden er høyest for pålegg B, pga. høye pakkekostnader. Dette skyldes at pakkemaskinen ikke er tilpasset emballasjeløsningen. Også bearbeidet kjøtt D og F har høye kostnader. For de fleste av produktene er det pakkekostnader som utgjør den største kostnaden. Pakkekostnader omfatter kostnader for gass til pakking, etiketter, fargebånd og direkte lønn. Også produktsvinn utgjør en stor andel av kostnadene. Produktsvinn er spesielt høyt for bearbeidet kjøtt D, dette skyldes svinn ved skjæring av produktet. Det kan diskuteres om produktsvinn bør inkluderes i en slik vurdering, da det ikke er direkte relatert til emballasje og pakking. Her er det valgt å inkludere produktsvinn, da det er viktig å synliggjøre om denne kostnaden blir rettferdiggjort ved en bedre produktpresentasjon og bedre pris/dekningsbidrag. Transportkostnaden mellom anlegg beregnes ut fra en fast pris pr pall, så her har fylningsgraden i gildebakk og på pall betydning. Transport detail og produkthandling beregnes ut fra en fast pris pr gildebakk og påvirkes derfor av fylningsgraden i F-pak og i gildebakk. Emballasjekostnaden er vesentlig for noen av produktene (ca 25%) mens for andre er kostnaden under 10% av totalkostnader knyttet til emballasje, pakking og distribusjon. 11

13 3.5 Materialforbruk i forhold til kostnader For å forenkle billedet med fire nøkkeltall kan følgende oppsummering gjøres med to nøkkeltall; materialforbruk og kostnader. Det ses da bort fra de to øvrige nøkkeltall; energiforbruk, som i hovedtrekk følger materialforbruk og fylningsgrad som indirekte er inkludert i transportkostnader. 120 Materialforbruk [kg/1000 kg produkt] Bearbeidet kjøtt B Bearbeidet kjøtt Pålegg A Stykket kjøtt fryst Bearbeidet kjøtt Bearbeidet kjøtt E Stykket kjøtt 400g Stykket kjøtt 1000g Pålegg A Bearbeidet kjøtt D Verdikjedekostnader i % pr 1000 kg produkt Bearbeidet kjøtt Pålegg B Bearbeidet kjøtt D Figur 3.6 Materialforbruk som funksjon av verdikjedekostnader for 1000 kg produkt (produktnavn merket med grønt er vist uten kostnader ved produktsvinn) Det ses av figuren at produktene som har både lave verdikjedekostnader og lavt materialforbruk er: Bearbeidet kjøtt A Bearbeidet kjøtt B Bearbeidet kjøtt C Bearbeidet kjøtt E Stykket kjøtt fryst Hvis det ses bort fra kostnader ved produktsvinn som diskutert i forrige avsnitt vil også følgende 2 produkter befinne seg i den beste fjerdepart av figuren (merket med grønt): Bearbeidet kjøtt D Pålegg A Stykket kjøtt og bearbeidet kjøtt F har høyt materialforbruk og relativt høye verdikjedekostnader og pålegg B har høye verdikjedekostnader. 12

14 3.6 Samlet emballasjeeffektivitet og omsetning Som oppsummering av resultatene er det laget en matrise (figur 3.7), som viser omsetning i forhold til emballasjeeffektivitet. Omsetningstallene for produktene er inndelt i kategorier. Kategori 4 er produkter med størst omsetning og kategori 1 er produkter med lavest omsetning (se tabell) Kategorier Kategori A1 Kategori A2 Kategori A3 Kategori A4 Omsetning for produktgruppen < 10 mill 10 mill < > 50mill 50 mill < > 100mill > 100 mill For å danne grunnlag for en oppsummering av emballasjeeffektiviteten, er materialforbruk, energiforbruk, kostnader og fylningsgrad rangert ved å sette dårligste løsning (for eksempel høyst materialforbruk) som 100% for hver enkelt av nøkkeltallene og sette de andre produktene opp etter det. Ut fra rangeringen kategoriseres hvert produkt fra 1 til 4 og gjennomsnittet av disse utgjør et mål for emballasjeeffektiviteten. Emballasjeeffektivitet Kategori B1 Kategori B2 Kategori B3 Kategori B4 Indikator "n" > 50 % 25 % <> 50 % 12 % <> 25 % < 12 % 4 Bearbeidet kjøtt E Bearbeidet kjøtt B Emballasjeeffektivitet 3 2 Stykket kjøtt fryst Bearbeidet kjøtt C Bearbeidet kjøtt D Pålegg A Bearbeidet kjøtt A Pålegg B 1 Stykket kjøtt 1000 g Bearbeidet kjøtt F Stykket kjøtt 400g Omsetningsprofil Figur 3.7 Matrise som beskriver omsetning på x-aksen og emballasjeeffektivitet på y-aksen. 13

15 Figuren viser bearbeidet kjøtt B og E i øverste del av figuren, når det gjelder emballasjeeffektivitet. Begge produktene er vakuumpakket og derfor får de både lavt materialforbruk og god fylningsgrad. Dårligste emballasjeeffektivitet har stykket kjøtt 400 g og 1000 g og bearbeidet kjøtt F, som kategoriseres dårligst for minst tre ut av 4 indikatorer (se også tabell 3.1) Tabell 3.1 Produktenes kategorisering for nøkkeltallene Brutto energibruk Kostnader Brutto materialforbruk Emballasjeeffektivitet (gjennomsnitt) Fylningsgrad Bearbeidet kjøtt A ,0 Bearbeidet kjøtt B ,8 Bearbeidet kjøtt C ,5 Bearbeidet kjøtt D ,3 Pålegg A ,3 Bearbeidet kjøtt E ,5 Stykket kjøtt 400g ,0 Stykket kjøtt 1000g ,3 Stykket kjøtt fryst ,5 Pålegg B ,8 Bearbeidet kjøtt F ,3 14

16 3.7 Datakvalitet og usikkerheter Datakvalitet for materialforbruk er meget god, da den er direkte målbar. Energiforbruk til emballasjemateriale er basert på litteraturdata. Flere av emballasjetypene er så sammensatte at det ikke har vært mulig å finne eksakte data. I disse tilfelle er det gjort en vurdering av hvert enkelt materiale og data for energibruk er basert på antakelser om tilsvarende materialer. Tall som beskriver fylningsgraden anses også som sikre, basert på faktiske målinger når det gjelder F-pak og gildebakken. Fylningsgraden av gildebakk på pall er basert på beregninger, og avvik her har liten betydning for resultatene, da dette er likt for alle produktene. Emballasjekostnadene er basert på faktiske emballasjepriser. Data for pakkekostnader og produktsvinn er basert på kalkyler. Usikkerheten her kan variere noe, kalkylene er avhengig av input fra produksjonsstedet, men kalkylene fungerer som et styringsverktøy i Gilde. Data for transport og handling er basert på enhetspris for henholdsvis gildebakk og pall. 15

17 4 KONKLUSJON Matrisen i kapitel 3 viser en oppsummering av nøkkeltall i forhold til omsetning. Den gir et godt bilde av markedsprofil i forhold til emballasjeeffektivitet. De produktene som er i den beste halvdel når det gjelder emballasjeeffektivitet er følgende: Bearbeidet kjøtt B Bearbeidet kjøtt C Bearbeidet kjøtt E Stykket kjøtt fryst Det er klare forskjeller mellom de ulike emballasjeløsningene i forhold til emballasjeeffektivitet. I tabell 4.1 er produktene gruppert etter emballasjeløsning og pakkemåte. Tabell 4.1 Produktene i strategianalysen er oppdelt etter emballasjeløsning og pakkemåte. Bak i parentes er gitt gjennomsnittlig karakter for emballasjeeffektivitet. Pakkemåte MAP/luft Vakuum Emballasjeløsning Dybtrekk Bearbeidet kjøtt A (2) Pålegg B (1,8) Bearbeidet kjøtt F (1,3) Bearbeidet kjøtt B (3,8) Bearbeidet kjøtt D (2,3) Pålegg A (2,3) Flowpack/pose Bearbeidet kjøtt C (2,5) Stykket kjøtt fryst (2,5) Flowpack med skål Stykket kjøtt 400 g (1) Stykket kjøtt 1000 g (1,3) Bearbeidet kjøtt E (3,5) De produktene som får høyest verdi og dermed best verdikjedeeffektivitet er vakuumpakkede produkter enten dybtrekk eller pose. Det skyldes at produktene oppnår høy fylningsgrad og som følge derav blir også materialforbruket optimalt (ikke luft omkring produktet som tar plass og som også skal emballeres). To av de vakuumpakkede produkter har likevel relativt høye kostnader, især produktsvinn, og det gjør at de får middels emballasjeeffektivitet. Også flowpack uten skål er en relativ gunstig pakkemåte, både med hensyn til materialforbruk og fylningsgrad. Dårligst emballasjeeffektivitet har flowpack med skål og MAP. Disse produktene er delvis dobbeltemballert da skålen er pakket i film. Emballasjeforbruket blir stort da det også skal emballere gass (utgjør 30% av volumet) og som følge derav blir også fylningsgraden av produktet lav. Dessuten er skålformatet ikke optimalt i forhold til gildebakken. I denne studien er det 1 produkt som distribueres fryst (stykket kjøtt fryst), de øvrige er kjølevarer. Det er ikke tatt høyde for ekstra energi i distribusjonen til frysing. 16

18 5 FORSLAG TIL FORBEDRINGER For å nyttiggjøre seg av resultatene i strategianalysen, bør det fokuseres på forbedringspotensialet. Det tas utgangspunkt i indikatorene som ble benyttet, som også representerer de viktigste optimaliseringsstrategier: 1. Minimere materialforbruk: Materialforbruket henger nøye sammen med valgte emballasjeløsning. Ved bruk av gasspakking vil emballasjeforbruket øke, da det også skal emballere gassmengden. I et langsiktig perspektiv bør det vurderes om barrieren kan forbedres, slik at mengden gass kan reduseres eller helt unngås. Kan det eventuelt være lønnsomt å bruke en dyrere emballasjetype, som gir innsparinger ved pakking, transport og handling? 2. Minimere energi forbruk: Dette følger i store trekk materialforbruket 3. Redusere kostnader: Her er det i hovedsak produktsvinn og pakkekostnader som dominerer. Forbedringspotensialet på disse punkter avhenger av situasjonen på det enkelte produserende anlegg. 4. Minimere transportarbeid og unødig volum: Format på emballasjeløsninger er viktig, slik at det er optimalt i gildebakken. Utviklingen i butikkene går også i retning av økt fokus på hyllekapasitet. Det ønskes høy fylningsgrad i F-pak, slik at det omsettes mest mulig i forhold til hylleplass og at formatet er tilpasset hyllen. Fylningsgraden henger sammen med punkt 1, og nødvendigheten av å bruke gasspakking. 5. Maksimere materialgjenvinning: Dagens løsning er plastlaminater, som er vanskelige å materialgjenvinne. Det er lite plastavfall som materialgjenvinnes fra privathusholdninger. Det bør vurderes om det finnes mono-materialer som kan benyttes i større grad. Alternativt kan det i samarbeid med materialgjenvinningsselskap utvikles bedre metoder for materialgjenvinning av plastlaminater. 17

19 6 REFERANSER Diverse skriftlig og muntlig informasjon fra Erna Dybvig, Gilde 2002/2003 Møller, H. & M. Høgaas, 1997; Livsløpsanalyse ved produksjon av kjøtt og melk - en vurdering av kombinert kjøtt/melkproduksjon og selvrekrutterende kjøttproduksjon. Stiftelsen Østfoldforskning OR Møller, H. E. Dybvig, O. J. Hanssen, 2002; Verdikjedeanalyse av kjøttprodukter for Gilde. Marinepack rapport nr. 4, Stiftelsen Østfoldforskning OR Plastretur 2002; Korrespondanse pr e-post vedr. materialgjenvinning av plast fra husholdninger Vold, M. & H. Møller 1995; Livsløpsanalyse ved kjøttproduksjon- en vurdering av svine- og lammekjøttproduksjon. Stiftelsen Østfoldforskning OR