Kjø bransjen 9. Fet kjøttmat er helsekost. Prisdryss over Finsbråten Fjørfevekst på globalt nivå Helle-konkurs skaper sinne Tema-sider om ingredienser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kjø bransjen 9. Fet kjøttmat er helsekost. Prisdryss over Finsbråten Fjørfevekst på globalt nivå Helle-konkurs skaper sinne Tema-sider om ingredienser"

Transkript

1 Kjø bransjen F Prisdryss over Finsbråten Fjørfevekst på globalt nivå Helle-konkurs skaper sinne Tema-sider om ingredienser Fet kjøttmat er helsekost

2 Fusjoner Fusjoner skaper skaper stor stor smak smak Culinar og Hoffs smaksavdeling er nå ett Culinar selskap: og Culinar Hoffs Hoff. smaksavdeling Sammen utgjør er nå ett vi selskap: et enda bedre Culinar tilbud Hoff. når Sammen det nye utgjør smaksopplevelser enda bedre for tilbud konsument. når det nye Vi lover smak- vi et sopplevelser deg rett og slett for mer konsument. når det gjelder Vi lover å deg kombinere rett og internasjonale slett mer når det trender gjelder og å kombinere lokal smak, internasjonale produktbredde, trender tiltak for og lokal matsikkerhet smak, produktbredde, og mye mer. tiltak for matsikkerhet og mye mer. Du skal merke at fagteamene våre har Du mer skal i bagasjen merke at når fagteamene de samarbeider våre har med mer deg om i bagasjen produkt- når og de oppskriftsutvikling, samarbeider med deg produksjon om produkt- og pakking og oppskriftsutvikling, innenfor: produksjon Bakeri, Meieri, og pakking Desserter, innenfor: Fruktbearbeiding, Kjøtt Meieri, og fjærkre, Desserter, Fisk Fruktbearbei- og sjømat, Bakeri, ding, Supper Kjøtt og sauser og fjærkre, Fisk og sjømat, Supper og sauser Se vårt samlede tilbud Se vårt samlede tilbud

3 nyheter innhold Norsk Protein med betydelig økte råvaretilførsler Prisdryss over Finsbråten Haavard Elstrand slutter i NHO Mat og Bio Tallet på gris i Danmark tilbake Ny runde med diplomfagutdanning Fosen-anlegget kan bli nytt kyllingslakteri Rekordmange kyllinger dør på vei til slakteriet Åkeberg Skoglunn med stor og viktig Oslo-kontrakt Norturas hudlager kan bli flyttet fra Fredrikstad Utsatt frist for Matkjedeutvalget Nortura må skyve på storfeslaktingen Lokalmat med kraftig omsetningsvekst Den Stolte Hane kutter ut burhøns reportasjer Store forskjeller i lederlønningene i norsk kjøttbransje Ny ferskvaresentral bør ikke bekymre KLF vil ha grunnlaget for kostholdsråd gransket og fet kjøttmat er medisin for kroppen Det globale fjørfemarkedet på vingene Konsumvekst på kjøtt også i Norge Helle-konkurs etter Nortura-exit Er Facebook noe for kjøttbransjen? og i Danmark brukes sosial medier målrettet TEMA: Ingredienser og produktoptimalisering fast stoff Leder Gjestekommentaren Produktnytt Jushjørnet forsiden: Den svenske legen og kostholdseksperten Annika Dahlqvist har engasjert seg sterkt i helseog kostholdsdebatten og «friskmelder» fet kjøttmat. foto: per a. sleipnes Kjø bransjen abonnementservice Kjøttbransjen c/o DB Partner as Postboks Bekkestua ansvarlig redaktør: Per A. Sleipnes telefon oslo: telefax oslo: mobiltelefon: postadresse: Fred Olsens gate 5, 0152 Oslo besøksadresse: Fred Olsens gate 5, 3. etasje 0152 Oslo layout, trykk: Morten Hernæs 07 Gruppen annonser: Bjørns Marketing Bjørn Morken telefon: mobiltelefon: abonnement: 610 kr pr år medarbeidere: 410 kr pr år 1

4 leder Kuvendinger og utmanøvreringer Ryddighet og forutsigbarhet har, sett i et historisk perspektiv, preget det forretningsmessige samkvemmet mellom Nortura og private kjøttbedrifter i forbindelse med oppkjøp og overtagelser. Vi så det da Rendalen Kjøtt ble overtatt av Nortura i sin tid, og det samme var tilfelle da deler av Meråker Kjøtt kom på samvirkets hender. I nyere tid må oppkjøpet av Norgården sies å ha fulgt boken. Også samarbeidsavtalen mellom Nortura og Cardinal Foods på Jæren (kyllingslakting) så lenge ut til å framstå som et godt eksempel på forretningsmessig god samhandling selv om det ikke her var snakk om oppkjøp eller overtagelse. For halvannet år siden eller deromkring, skjedde det noe. Et paradigmeskifte på sett og vis. Norturas ledelse må ha bestemt seg for å innta en ny og langt mer aggressiv holdning til samarbeidspartnere i privat bransje. «Forvandlingen» skjedde på sett i vis i kjølvannet av Norturas «LØFT-prosess» der målsettingen var å spare inn 2,5 milliarder kroner for å berge kjøttsamvirket ut av den økonomiske hengemyra. Mye kan tyde på at man i iveren etter å bedre den økonomiske stillingen rett og slett «forløftet» seg. Det kan vise seg å få følger for Norturas omdømme blant kunder og leverandører i kjøttbransjen. Det er flere eksempler på Norturas endrede attityd overfor bedrifter i KLF-sfæren. Samarbeidet med Helle Slakteri, som det etter alt å dømme ikke blir noe av til tross for inngått avtale, er det ferskeste og kanskje grelleste eksemplet. Helle-ledelsen stolte fullt og helt på at Nortura skulle stå ved sine løfter om å gå inn med en eierandel på 35 prosent i et nytt selskap. Noen form for balansegjennomgang før avtalen ble signert ble det ikke snakket om på forhånd. Plutselig og uten forvarsel snudde Nortura-ledelsen. Resultatet vet vi. Helle måtte gå den tunge vei til skifteretten. Andre saker der bransjens mektigste aktør både har overrasket og skapt vansker for sine samarbeidspartnere i privat bransje, er krangelen rundt Jærkylling. Uten forvarsel går Nortura til Konkurransetilsynet og skaper bølger og det uten at styret i Jærkylling blir informert. I forbindelse med etableringen av Malvikslakteriet skulle plutselig Nortura ha mer penger av SPIS/Grilstad da alt var på plass og vi var kommet til det som på godt norsk kan kalles «Point of no return». Den private aktøren hadde selvsagt intet valg og Nortura Den ryddighet og forutsigbarheten som har preget kjøttsamvirket tidligere, er vanskelig å få øye på nå. fikk det de ønsket. Verdt å nevne er også tidligere signaler og enighet fra Norturas side om å slakte all kylling på Norsk Kyllings anlegg på Støren. Det blir det ikke noe av etter at byggeplaner nå er offentliggjort. Det er med andre ord grunn for private aktører til å være på vakt. Den ryddighet og forutsigbarheten som har preget kjøttsamvirket tidligere, er vanskelig å få øye på nå. Å drive business med kjøttsamvirket er både riktig og ikke minst viktig for private aktører. Men det må være gjensidighet og respekt. Kuvendinger og utmanøvreringer er ingen tjent med. Og i forhold til Helle-saken, er det grunn til å ha i bakhodet at fra nyttår av blir det omfattende endringer i fraktordningene som Nortura har kjempet for. Det innebærer at det blir langt mer lønnsomt å hente slakt med tanke på transport over store avstander. Vi sier ikke mer! Fred Olsens gate Oslo tlf: fax: administrerende direktør Dag Henning Reksnes mobiltelefon: markeds- og prognosesjef Endre Myhr mobiltelefon: kommunikasjonsog organisasjonssjef Hulda Tronstad Nydal mobiltelefon: økonomisjef Judith Granli mobiltelefon: mattrygghets- og kvalitetssjef Mette Juberg Varan mobiltelefon: sjefsveterinær Ida Cathrine Olsen mobiltelefon: kontorsjef Randi Spidsberg mobiltelefon: assisterende direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen mobiltelefon: fagsjef egg/fjørfe Marlene Furnes Bagley mobiltelefon: fagsjef firbeinte husdyr Karl Kristian Kongsted mobiltelefon: seniorrådgiver Rolf Aass mobiltelefon:

5 Si ja til en forbruksvareleverandør utenom det vanlige! I Norengros kombinerer vi personlig service og kompetanse med den beste logistikkløsningen i bransjen. Les mer på

6 gjestekommentaren Norsk kjøttkvalitet i førersetet Av Ola T. Heggem, statssekretær i Landbruks- og matdepartementet Nylig hadde jeg gleden av å dele ut hedersprisen i viltklassen da Kjøtt og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) arrangerte NM i kjøttprodukter. Slike arrangementer er viktige for å vekke interessen for mat og norsk matkultur. De bidrar til enda bedre produkter og større utvalg i kjøttdisken. Slike konkurranser fremmer også innovasjon på en positiv måte. En fersk undersøkelse viser økende tillit både til norsk kjøttbransje og norske kjøttprodukter. Jeg mener en forklaring på dette er at norske kjøttprodukter har fått en vesentlig høyere kvalitet i alle ledd i verdikjeden. For forbrukerne betyr det styrket mattrygghet og produkter med god smak. Storindustrien og småskalabedriftene konkurrerer side om side. Erfaringen viser at både industrien, småbedriftene og kjøttbutikkene blir Norgesmestere. Ikke minst har fokus på småskala, helse og økologi kommet sterk de siste årene. Dette er også satsingsområder i den nye stortingsmeldingen vi forbereder om mat- og landbrukspolitikken. Meldingen har som overordnet perspektiv at det vil være uansvarlig av Norge å trappe ned sin matforsyningspolitikk, når en milliard mennesker i verden mangler mat. Befolkningen vår øker med 1 prosent i året. Det betyr at om 20 år skal én million flere nordmenn ha mat. For hele verdikjeden blir det en utfordring å øke matproduksjonen i samme takt som folketallet vokser. For kjøttsektoren er det også en mulighet til økt omsetning. Meldingen til Stortinget vil signalisere et fortsatt aktivt og variert landbruk over hele landet. Slik har denne regjeringen hittil satset, blant annet ved å stimulere grovfôrbasert husdyrhold, som er viktig for distriktene. Men dette fôret er også viktig for kjøttkvaliteten og kan skape regionale konkurransefortrinn. For vi har en rekke naturgitte fortrinn rundt om i landet som preger fôret. Det gjelder fortrinn knyttet til klima, topografi, geologi og lysforhold. Planter får en annen fettsyresammensetning når plantene vokser for eksempel høyt til fjells. Ifølge forskningsdirektør Einar Risvik ved Nofima gir dette maten en spesiell kvalitet. Og kvalitet skal settes først. Ta for eksempel Lofotlam, som har fått støtte fra ett av våre viktigste virkemidler Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon. Kulturlandskapet i Lofoten byr på frodig beitegras og næringsrike urter. Havsalt overrisler beitene, preger plantesammensetningen og påvirker kvaliteten på lammekjøttet. Lofotlam er blitt en attraktiv merkevare med god kjøttfylde, mørt kjøtt med en særegen, naturlig aroma og ispedd en god historie. I den videre kjøttproduksjonen ønsker vi derfor både å stimulere den ordinære volumproduksjonen og den mer småskala preget produksjonen med regionale konkurransefortrinn. Det vil bidra til enda større spenn og mer å velge mellom i de kommende NM i kjøttprodukter. til enda bedre produkter og større utvalg i kjøttdisken. NM i kjøttprodukter bidrar haavind vs vislie Advokatfirmaet Haavind Vislie finnes ikke lenger. Uten et snev av dramatikk har navnet blitt kortere, men virksomheten er den samme som før. Advokatfirmaet Haavind er med mer enn 100 advokater ett av Norges ledende firmaer, med spesialiserte tjenester innenfor hele det forretningsjuridiske feltet. Vi har lang erfaring med saker som gjelder omsetning av kjøtt og næringsmidler. Les mer på haavind.no Løsninger finnes. 4 Kontakt: Geir Steinberg Nina Melandsø Telefon:

7 nyheter Norsk Protein med kraftig økte råvaretilførsler Norsk Protein har hittil i år tatt imot langt mer slakteavfall fra norske slakterier enn på samme tidsrom i fjor. Det skyldes i første rekke økt tilsig fra fjørfebransjen. Røyk kok intensivanlegg klimaanlegg Kombidampere Prosessutstyr Så langt i år er til sammen tonn avfall fra norske slakterier viderebehandlet ved Norsk Proteins fem fabrikker rundt om i landet. Det er tonn mer enn på samme tid i fjor og tonn mer enn budsjettert. Men fortsatt er det kapasitet i anleggene til å ta imot enda mer avfall fra norske slakterier, understreker adm. direktør Lars Aashammer i Norsk Protein 5000 tonn Ja, vi utnytter i dag rundt 60 prosent av vår totale kapasitet og det er derfor gledelig at råvaretilførselen øker. Særlig fordi det er snakk om avfallsprodukter fra fjørfedelen av norsk kjøttbransje. Vi tar nå imot alt avfall fra kyllingslakteriet i Hå på Jæren og det utgjør til nå i år ca tonn, sier Aashammer. Slakteavfallet fra de to store kyllingslakteriene på Østlandet, har han derimot ikke tilgang til ennå. Dette avfallet blir eksportert til Danmark og bearbeidet her med tanke på dansk pelsdyrproduksjon. Danskene betaler rett og slett mer enn hva vi er i stand til akkurat nå, påpeker Aashammer. 20 millioner: Med et forventet totalvolum på rundt tonn slakteavfall for hele 2010, blir jeg skuffet om vi ikke klarer 20 millioner kroner på bunnlinja i år, sier adm. direktør Lars Ashammer i Norsk Protein. 20 millioner At råvaretilførselen har økt, skyldes også at det hentes mer slakteavfall fra fiskeindustrien. Også resultatmessig har Aashammer all grunn til å si seg fornøyd med utviklingen. I år vil overskuddet i Norsk Protein trolig passere 20 millioner kroner og det blir i så fall langt bedre enn budsjett (16 millioner kroner) Med et forventet totalvolum på rundt tonn slakteavfall for hele 2010, blir jeg skuffet om vi ikke klarer 20 millioner kroner på bunnlinja i år. Resultatforbedringen skyldes at vi har fått noe bedre betalt for våre produkter både til pelsdyrnæringen, til pet-food industrien og til gjødselindustrien. Vi har for eksempel økt vår eksport av kjøttbeinmel til gjødsel og her er det Nederland og Sverige som tar det aller meste, sier Aashammer. Etablert i 1997 Destruksjonsbransjen i Norge besto inntil årene av en rekke små anlegg eid av slakterier og private aktører. Utover 70- og 80-tallet minket antallet anlegg betraktelig og i 1990 var det igjen fire aktører med sju anlegg. Norsk Kjøtt kjøpte i 1997 Ringstads Farming, Trønderprotein og Hedmark Protein og Norsk Protein ble etablert. I dag eies Norsk Protein av Nortura (75 prosent) KLF (24,8 prosent) og Jærkylling (0,2 prosent). Vår visjon er at norske slakterier og skjærebedrifter gjennom Norsk Protein skal optimalisere verdien av proteinråstoffet som ikke går til menneskemat eller direkte til dyrefôr. Vi skal være en del av matsikkerhetsystemet som sikrer norske forbrukere trygge kjøttråvarer, avslutter Lars Aashammer. Oppskjærsmaskiner Vekter og prismerkere Ismaskiner Hygieneutstyr Pannesteking / Porsjoneringsutstyr Sager, Kverner Løftere og rustfritt utstyr Fryseutstyr Terningkuttere Ternignkuttere Lakesprøyter SLITEDELER hullskiver, kniver Sagblader Kontakt oss: FRYSJAVEIEN 33, 0411 OSLO FAX CMI_alt_2.indd :11:33

8 nyheter Prisene drysser over Finsbråten Finsbråten på Eidsvoll har mottatt nok en pris. Denne gangen ble bedriften premiert for sin miljøinnsats. Gjennom systematisk arbeid har bedriften greid å få en mer optimal bruk av emballasje. Prisen deles ut av Den Norske Emballasjeforening og Grønt Punkt Norge, og går til bedrifter eller personer som gjennom arbeidet har dokumentert forbedrede emballasjeløsninger. Juryen peker på at Finsbråten har gjort optimalisering av emballasjebruk til en daglig rutine gjennom hele verdikjeden. Bedriften har innrapportert 30 helhetlige emballasjeløsninger, blant annet reduksjon av pallebruk, mindre bruk av materiell og transport. Dette er en prosess som har gått over langt tid, og det er ikke minst de to siste årene vi har jobbet målrettet med dette, sier produktutvikingssjef Anton Brandsø i Finsbråten. Han legger til at de har vært helt avhengig av å få med seg resten av organisasjonen, og de ansatte har greide utfordringene med glans. Juryen har analysert hele verdikjeden i bedriften, og sett på reduksjon av utslipp, minsket behov for transport, mindre bruk av emballasje og reduksjon i bruk av paller. En beregning som KO har gjort viser at tiltakene hos Finsbråten tilsvarer 1000 færre paller pr år. Det har i høst vært et prisdryss over Finsbråten. I oktober var dette den norske kjøttbedriften som vant flest medaljer i kjøttbransjens NM. Marketingsjef Jan-Arne Finsbråten og Anton Brandsø er fornøyd med at Finsbråten har fått pris for optimal bruk av emballasje. foto: tord langmoen Elstrand slutter i NHO Mat og Bio Etter mer enn seks år i KIFF/NHO Mat og Bio, slutter adm. direktør Haavard Elstrand (bildet) i landsforeningen for bedrifter i matindustrien og bioproduksjon. Elstand er fra 1. april neste år ansatt som landbruksdirektør i Hedmark fylkeskommune og dermed flytter han på sett og vis hjem etter mange år i hovedstaden. Det er med tungt hjerte jeg har valgt å slutte i denne jobben. Jeg har hatt det veldig bra i NHO Mat og Bio, selv om utfordringene har vært mange og arbeidspresset til tider svært stort, sier Elstrand. Han ble i 2004 ansatt som næringspolitisk sjef i det som den gang het Kjøttindustriens Fellesforening (KIFF). I 2007 overtok han direktørjobben etter Gabriella Dånmark. På spørsmål om hva som har vært den mest krevende saken i hans karriere i NHO Mat og Bio er han ikke i tvil: Det er WTO-saken og alt i kjølvannet av denne. I dette krevende arbeidet har vi i landsforeningen samarbeidet godt blant annet med KLF, sier Elstrand. Antallet gris i Danmark kraftig tilbake Antallet griser i vårt naboland Danmark er på et historisk lavt nivå. Bestanden av danske griser har falt med hele 14 prosent hittil i år og er nå på det laveste siden tusenårsskiftet. flagg: suto norberg 6 Pr. 1. oktober var det registrert 12 millioner griser i Danmark. Det er fem prosent færre enn ved forrige telling i juni i år, skriver nettstedet Landbrugsavisen.dk. Tallet på slaktegris over 50 kg har gått ned med 20 pst. på tre år, mens antallet fravendte svin under 50 kg har gått tilbake 14 pst. For purker har tilbakegangen vært mindre. Årsaken til fallet i antallet smågris og slaktegris, er den store Diplomutdanning i kjøttfaget i januar I januar 2011 starter fjerde runde av diplomutdanningen i kjøttfag. Kurset er skreddersydd for folk som jobber med kjøttfaglige problemstillinger i industri og dagligvarehandel. Problemstillingene belyses teoretisk og praktisk, og deltakerne jobber med konkrete utviklingsprosjekter i egen virksomhet. Kurset retter seg i første rekke til fagarbeidere som ønsker faglig fordyping i kjøttfagene, men er også åpent for andre som ønsker eksporten av levende gris til utlandet. Særlig til Tyskland som tar imot 80 pst. av all levende gris fra Danmark. å styrke sin kjøttfaglige kompetanse. 39 tidligere deltakere fra i alt 26 bedrifter kan vise til gode resultater, både for deltaker og bedrift. Kjenner du noen i egen bedrift eller i andre kjøttbedrifter eller i dagligvarehandelen som kunne ha interesse av å delta på dette er det fortsatt kursplasser igjen.

9 nyheter Norturas Fosen-anlegg kan bli kyllingslakteri Norturas gamle fabrikklokaler på Fosen i Rissa kommune kan bli gjort om til kyllingslakteri. Investeringsrammen er 80 millioner kroner, der Nortura investerer 25 mill kr mens Rissa kommune går inn med en ramme på 60 mill kr. Kyllingproduksjonen i Trøndelag står nå for over 30 prosent av den norske produksjonen. For Nortura er det helt klart et strategisk valg å etablere et nytt kyllingslakteri på Fosen. Samtidig så tar vi høyde for at nye inntransportregler kommer, slik at trønderske kyllinger får en langt kortere vei inn til slakterier enn å måtte kjøres til Elverum, sier konsernsjef Geir Olav Opheim i Nortura. Konkurrenten, Cardinal Foods, er ikke like begeistret for planene om nytt kyllingslaktere i Trøndelag Vi reagerer på lovligheten ved at Rissa kommune kan gå inn med 60 millioner kroner i en investeringsramme til Nortura. Offentlige penger skal ikke benyttes til å styrke en spesiell markedsaktør, i et marked med fri konkurranse. Det er konkurransevridende. Jeg har vondt for å se for meg at kommunens engasjement kan være forretningsmessig fundert, fordi det setter krav til at kommunen skal ha markedsmessig forrentning av den investerte kapitalen, sier adm. direktør Torfinn Higdem i Cardinal Foods. Slaktevolumet i Trøndelag er beregnet til 10 millioner kilo i oppstartsfasen og det er behov for rundt 65 årsverk ved slakteriet. I framtida ønsker Nortura å satse på tre kyllingslakterier: ett i Trøndelag, ett i Rogaland og ett i Østfold. Hvis styret vedtar forslaget, vil planen iverksettes i tre faser. Rekordhøy dødelighet blant kyllinger på vei til slakteriet Dødeligheten blant fjærfe på vei til slakteriet var rekordhøy i fjor dyr døde under transport. Det er betydelige dyrevelferdsproblemer knyttet til transporten av fjærfe, sier direktør Ola Nafstad i husdyravdelingen i Animalia til Nationen. Animalia, som er bøndenes fagsenter for kjøtt og fjærfe, er bekymret fordi utviklingen går i gal retning. Derfor har vi satt i gang flere prosjekter og søkt om forskningsmidler for å se hvordan vi både kan få ned dødeligheten og unngå skader fra hønsehusene og underveis til slakteriet, sier Nafstad. Over 60 millioner kyllinger, kalkuner, verpehøns og ender ble sendt til slakting i fjor, og av disse døde 0,21 prosent under transporten til slakteriet. Dødeligheten de to foregående årene var på 0,15 prosent, og året før døde 0,17 prosent av fjærfeet under transport. Tallet er for høyt og skal ned. Men det ser kanskje verre ut enn det er sier, leder i norsk Fjørfelag, David Koht-Norbye til Nationen. Han mener at halvparten av kyllingene som dør på vei til slakteriet, dør en naturlig død, noe de ville ha gjort uansett hvor de befant seg. Fastvektporsjonering jobbe Raskere, Smartere og mye mer Lønnsomt Vi analyserer uforpliktende dine produkter og gir deg Finner du produkter hos deg som ligner ett av produktene over? Da er sansynligheten stor for at en av våre halv- eller helautomatiske fastvektløsninger tjener seg veldig raskt inn. Kostnad pr. mnd. fra ca. Kr ,- Løsninger for små, mellomstore og store produksjoner. sansynlig inntjeningsgevinst den kan bli stor. Ring i dag eller send e-post til: 7

10 nyheter Åkeberg Skoglunn med viktig Oslo-kontrakt Oslo-bedriften Åkeberg Skoglunn opplever mye positivt for tiden. Ikke bare har hentet bedriften hjem NM-pokal og tre medaljer i NM i kjøttprodukter, nå har bedriften inngått storavtale med Oslo kommune til en verdi av 10 millioner kroner årlig. Det dreier seg om leveranser av ferske kjøttprodukter som pålegg, pølser og farseprodukter til kommunens mange institusjonskjøkken. Fra før har bedriften en tilsvarende avtale med Skedsmo kommune og Åkeberg Skoglunn leverer også alt av foredlede kjøttvarer til Stortingets kantine. Leveranser til forsvaret gjennom Tromsø-selskapet Dry Tech, har også blitt en viktig del av virksomheten. Her dreier det seg om kjøtt som inngår i produksjon av krigsproviant. Storhusholdningsmarkedet er svært viktig for oss og ved å sikre oss kunder som for eksempel Oslo kommune, oppnår vi forutsigbarhet i vår produksjon, sier produksjonssjef Roger Lund (bildet). I tillegg til dette, er Åkerberg Skoglunn desidert størst på såkalt farse-kebab her i landet kilo hver eneste dag blir produsert av dette produktet. I år vil kjøttbedriften omsette for rundt 100 millioner kroner. Storhusholdningsmarkedet er svært viktig for oss sier produksjonssjef Roger Lund ved Åkeberg Skoglunn. Utsatt frist for Matkjedeutvalget Matkjedeutvalget har bedt om og fått en utsatt frist til 31. mars Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk sier at dette er en uproblematisk utsettelse. Dette er nybrottsarbeid som er krevende og omfattende, sier Brekk. De tre departementene FAD, BLD og LMD har vektlagt at utvalget må få de nødvendige forutsetningene til å levere en rapport av god kvalitet, og i samsvar med et krevende mandat. Det skjer svært mye internasjonalt på dette feltet, og det er viktig med respekt for berørte aktører. Utvalget trenger mer tid for å sette seg grundig inn i faktagrunnlagte og de aktuelle problemstillingene, sier Brekk. Norturas hudlagre kan bli flyttet Norturas datterselskap Norilia har behov for et nytt lager for ferske huder av storfe. Denne virksomheten er i dag lagt til Fredrikstad og Bergen og omfatter 16 medarbeidere. Nortura vil innen 1. juli 2011 utrede muligheten om nytt hudlager kan etableres ved Nortura Elverum med ca arbeidsplasser. foto: senterpartiet Nortura må skyve på storfeslakting Manglende kapasitet ved Nortura Malvik gjør at man må be bønder utsette leveransen av storfe. 8 Mange slakteklare storfe er satt på vent fordi Nortura strever med å få opp full kapasitet på slakteriet i Malvik som ble åpnet 13. august. Derfor ber nå Nortura noen medlemmer skyve slaktinga ut over avtaleperioden. Nortura betaler ekstra skyvetillegg for dette, meldes det på Nortura sine medlemsnettsider. Vi har ikke nådd full slaktekapasitet på storfelinja. Det er mange justeringer som må gjøres og utstyr som skal tilpasses, sier driftssjef Sondre Halseth ved Nortura Malvik. Det er også mye ny teknologi som må kjøres inn sammen med nytt personell. Men vi er ikke i tvil om at dette får vi til, fortsetter han. Driftssjefen regner med at det ennå vil ta en tid å komme à jour med storfe. Når det gjelder småfelinja har slakting i høst gått over all forventning, sier Halseth. Tilførslene på storfe går vanligvis noe ned i perioden framover og det vil bedre situasjonen, men vi har en del å ta igjen så det vil ta en tid før vi er à jour. At vi jevnlig øker kapasiteten bidrar også positivt, men vi er avhengig av å ha tålmodige medlemmer en stund til, sier medlemssenterleder Sigrunn Hestenes i Malvik på Nortura sine medlemsnettsider. illustrasjonsfoto:

11 nyheter Lokalmat med vekst på 7,7 prosent Veksten innen lokalmat har vært på 7,7 prosent det siste året. Dette er en dobbelt så stor vekst som i dagligvarebransjen totalt. Dette kom frem på fagdagen til KSL Matmerk i Oslo nylig. Kutter ut burhøns Den Stolte Hane har besluttet å kutte ut salg av egg fra burhøns. Fra 1. januar 2012 blir det forbud mot tradisjonelle bur ved eggproduksjon i Norge. Vi kan garantere norske forbrukere at alle egg som selges under merkevaren Den Stolte Hane kommer fra høner som lever Mat definert som lokalmat drar veksten vesentlig mer enn totalmarkedet som er på 3,5 prosent, sier adm. direktør Arne Reiler i analyseselskapet Nielsen Norge. Han mener at lokalmat gir bransjen en mulighet til å skille seg ut og for å vokse. KSL Matmerk har for Nielsen Norge definert hvilke produkter og produsenter som er inkludert under begrepet lokalmat i et prosjekt som er satt i gang av Omlag er 4300 produkter kommet inn under definisjonen. Produktene er gruppert inn i 90 forskjellige varegrupper. Arne Reiler mener at lavpriskjedene står for en overraskende stor andel på over 40 prosent. Ica er også med på å drive denne veksten. Alle våre kjøpmenn har klare valgmuligheter om å ta inn lokalmat. Mat med identitet er med på å differensiere oss fra andre kjeder, mener kommersiell direktør Paulo i tråd med de nye kravene fra Vi er stolte over å ha fått til dette så raskt, sier daglig leder Bjørnar Hagebakken (bildet) i Den Stolte Hane. Den Stolte Hane har sammen med eggprodusentene og eggpakkeriet Arne Magnussen planlagt omstillingen over lang tid. Begge selskapene er datterselskaper av Cardinal Foods, som har rundt 30 prosent av det norske eggmarkedet. Den Stolte Hane informerer om nyordningen på eggkartongene, Landbruks- og matdepartementet. Peereboom i Ica. og alle egg som ikke kommer fra Matindustrien_vitacel_kostfiber_mars10:Layout :39 Side 1 økologiske eller frittgående høner, kommer fra høner i nye miljøinnredninger. I miljøinnredningen har hønene fri tilgang til vaglepinne, rede og sandbad. Arne Magnusen endret fra 1. november navn til Cardinal Foods Ski. Fra samme dato overtok selskapet det nye eggpakkeriet på Ski. Vitacel kostfiber laget av naturen Dagens helsebevisste forbrukere krever kalorifattig mat med funksjonelle egenskaper. Vitacel kostfiber er multifunksjonelle, naturlige fiberkonsentrater som inneholder opptil 97 prosent kostfiber. Du får Vitacel kostfiber i hvete, havre, mais, eple, erter, potet og cellulosefiber. Berik ditt produkt med funksjonelle fibre fra JRS, verdens ledende produsent. Arne B. Corneliussen Oslo, Norge Faks J. Rettenmaier & Söhne GmbH + Co. KG Rosenberg, Tyskland Faks

12 Lederlønninger Store sprang i topplederlønningene i Nortura og KLF-bedriftene Norturas konsernledelse på åtte personer hadde i fjor en samlet skattbar inntekt på vel 13,8 millioner kroner. Til sammenligning tjente topplederne i de åtte største KLF-bedriftene vel 7,9 millioner kroner. Nortura-toppene tjente med andre ord bortimot dobbelt så mye. OSLO: Av Per A. Sleipnes I oktober-utgaven av Kjøttbransjen skrev vi om Drevja-bonden som hadde forlatt Nortura til fordel for Helgeland Samvirkeslakteri. Hans begrunnelse var at høyt kostnadsnivå internt i Nortura, bl.a. via høye lederlønninger, bidro til at han som produsent ikke fikk ut en akseptabel oppgjørspris. Drevja-ekteparet vil i år få en merinntekt på kroner som følge av overgangen til det private slakteriet. 1,7 millioner i gjennomsnitt I lys av dette, ønsket vi å finne ut hvordan lønns- nivået på ledernivå i Nortura ser ut, kontra tilsvarende nivå i privat kjøttbransje. Og etter å ha studert skattelistene for 2009, er konklusjonen klar. Relativt mye penger i samvirkesystemet går med til å lønne topplederne i Nortura. Ja, ikke en eneste en av de åtte personene som danner konsernledelsen har en skattbar inntekt på under en million kroner. Konsernleder Geir Olav Opheim topper selvsagt lista med vel tre millioner kroner i skattbar inntekt og i gjennomsnitt tjente de åtte personene i Nortura-ledelsen 1,7 millioner kroner i fjor. 10 Matbørsen-topp Hva så med privat bransje? Vi sjekket skattelistene og 2009-lønn for topplederne i disse åtte bedriftene: Fatland Gruppen, Grilstad, Nordfjord Kjøtt, Cardinal Foods, Furuseth, Prima Jæren, Matbørsen og Finsbråten/Krone Kjøttprodukter. Matbørsens adm. direktør Jan Erik Henriksen topper med 3,8 millioner i skattbar inntekt, men så kan da også denne bedriften skilte med resultatmarginer som langt overgår de fleste andre kjøttbedrifter her i landet inkludert Nortura. Fire av de åtte topplederne i KLF-bedrifter rundet millionen i skattbar inntekt i fjor, mens de øvrige fire lå under millionen. I gjennomsnitt hadde bedriftslederene i private kjøttbedrifter en skattbar inntekt på i underkant av en million kroner i fjor. tre millioner : Konsernleder Geir Olav Opheim tjente i fjor vel tre millioner kroner mens Jan Erik Henriksen i Matbørsen tjente kroner mer. Store kutt Nortura har en årsomsetning på ca 17,4 milliarder kroner, med industrivirksomhet i 35 kommuner fordelt på 15 fylker og har ca 6100 medarbeidere. De private kjøttbedriftene endte i fjor opp med samlede driftsinntekter på i overkant av 10 millioner kroner. Rundt 2500 personer er sysselsatt i de største KLF-bedriftene. Det er med andre ord betydelig forskjell både i samlet omsetning og tallet på ansatte, men lønnsgapet på toppledernivå er allikevel svært stort. Nortura-konsernet er som kjent i gang med store kutt og effektiviseringsprosesser for å bli mer konkurransedyktige. Lønnsomhetsprogrammer har mål om å bedre driften med 2,5 milliarder kroner innen utgangen av Spørsmålet er om lederlønningene berøres i forbindelse med denne prosessen.

13 struktur Ny ferskvaresentral bør ikke bekymre OSLO: Privat kjøttbransje trenger ikke frykte konsekvensene av at NorgesGruppen og Nortura går sammen om å etablere en ny ferskvaresentral. Det som nå skjer må sees på som en effektivisering av funksjonene i våre butikker og det er fortsatt god plass hos oss for mange andre aktører. Av Per A. Sleipnes Det sier kommunikasjonsdirektør Per Roskifte til Kjøttbransjen etter at det nå er klart at landets største dagligvaregruppering og landets største kjøttaktør nå styrker samarbeidet. Av NorgesGruppens totale innkjøp av kjøtt og kjøttvarer på vel fem milliarder kroner årlig, representerer det som skal pakkes og håndteres ved den nye ferskvaresentralen i Hærland i Østfold drøyt en milliard kroner. Det vil si mellom varelinjer. Vil ha konkurranse Hva har du å si til de aktørene i privat kjøttbransje som frykter at vi nå ser konturene av en modell der Nortura på sikt så å si blir eneleverandør til NorgesGruppen? Overfor disse vil jeg berolige med følgende: Vi ønsker fortsatt sunn konkurranse i kjøttmarkedet her i landet. Nortura kommer selvsagt tettere på oss, men vi vil ha med oss videre både små og store aktører i privat kjøttbransje. Vår hensikt med denne ferskvaresentralen er å strømlinjeforme våre egne pakkeprosesser. Nortura trenger konkurranse og vi skal sørge for at denne ikke uteblir, selv om vi via denne avtalen opplagt går inn i et langsiktig skjebnefelleskap med landets største kjøttaktør, sier Roskifte. Åpner muligheter Det er Fatland Gruppen som i utgangspunktet har mest å tape på et tettere samarbeid mellom tungvekterne i norsk dagligvarebransje og norsk kjøttindustri. Men konsernsjef Terje Wester nøyer seg med å konstatere at det nye samarbeidskonseptet er en «stor utfordring» for hans gruppering. Dette er ikke på noen måte dramatisk for oss. At Nortura og NorgesGuppen nå knytter tettere bånd, vil ikke berøre vår produksjon i nevneverdig grad på kort sikt. Jeg vil heller si at det skaper nye muligheter for oss. Vi har allerede fått henvendelser fra de andre dagligvarekjedene med spørsmål om utvidet samarbeid og det er vi selvsagt tilfreds med. Historisk sett har NorgesGruppen vært en stor kunde særlig på EMV, men nå har COOP Norge passert Norges- Gruppen som vår største enkeltkunde i dagligvaremarkedet, sier Wester. 800 millioner Til sammen 1,6 milliarder kroner er Fatlands omsetning i de to kjedene og COOP er nå fem prosent større enn NorgesGruppen etter at COOP i år vil kjøpe kjøtt og kjøttprodukter for vel 800 millioner kroner. I første omgang vil NorgesGruppens samarbeid med Nortura omfatte ferske kjøttvarianter som deiger, koteletter og biffer av storfe, svin og lam. Dette vil bli fraktet til Hærland og så pakket og emballert som skreddersydde løsninger for butikkene i NorgesGruppen. I første omgang hovedsakelig supermarkedskjedene, men Roskifte ser også for seg at Kiwi og Joker vil kunne ta inn noen av produktene. Nortura skal bygge og eie den nye ferskvaresentralen selv, og investerer i overkant av 100 millioner kroner ved Nortura Hærland, der sentralen skal ligge. Satsingen gir rundt 75 nye arbeidsplasser. Svekker Norturas merker Spørsmålet mange nå stiller seg er om denne avtalen vil svekke Norturas egne merker (Gilde og Prior). langsiktighet: Nortura trenger konkurranse og vi skal sørge for at denne ikke uteblir, selv om vi via denne avtalen går inn i et langsiktig skjebnefelleskap med landets største kjøttaktør, sier Per Roskifte. foto: kjell merok, nofima Hva skjer med salget av Gilde- og Prior-merket kjøtt når Nortura skal øke produksjonen av kjøtt uten varemerke til Norgesgruppen ferskvaredisker? Samvirkehistoriker Harald Espeli ved Handelshøyskolen BI tror samvirkets merker vil merke kjøret. Siste Det store spørsmålet er hvilke prismarginer og tidshorisonter som er avtalt. Økt produksjon av kjøtt uten varemerke til NorgesGruppen vil sannsynlig svekke Norturas egne varemerker Gilde og Prior, men det er ikke sikkert alternativene var så mye bedre, sier Espeli til Bondebladet. Abonner på Kjøttbransjen Tegn et abonnement på Kjøttbransjen nå og få 10 utgaver i 2011 til 2010-priser 11

14 kosthold og ernæring KLF vil ha grunnlaget for kostholdsråd gransket OSLO: En arbeidsgruppe fra Nasjonalt råd for ernæring har lagt fram forslag til nye offisielle kostholdsråd der det settes mengdebegrensing på inntak av rødt kjøtt på grunn av mulig kobling mot mage/tarmkreft. Kjøttbransjen mener det faglige grunnlaget for denne konklusjonen er for dårlig, og har bedt Det Norske Veritas (DNV) om å se på dette. Av Per A. Sleipnes Etter en høringsrunde i vår, har det kommet rundt 100 innspill fra fagmiljøer og enkeltpersoner. Blant innspillene arbeidsgruppen har jobbet videre med, er en felles uttalelse fra KLF og Nortura. 12 Tar ansvar Vi ser ikke at det er faglig dekning for å gå så tøft ut som denne arbeidsgruppen har gjort. Utkastet til nye kostholdsråd bygger blant annet på en rapport fra World Cancer Research Fund (WCRF) i 2007 som konkluderte med at å spise rødt kjøtt øker risikoen for utvikling av tykk- og endetarmskraft. Rapporten til WCRF viser imidlertid til 16 undersøkelser der bare tre av disse viser en signifikant sammenheng. En av disse studiene er fra 1975 og har et spesielt utvalg. Kjøttbransjen er selvsagt opptatt av å ta ansvar. Men en kan ikke bare hevde at det er en sammenheng mellom rødt kjøtt og kreft vi må vite. Vi har derfor bedt Det Norske Veritas (DNV) om å gå gjennom den delen av WRCFs rapport som omhandler rødt kjøtt, sier Dag Henning Reksnes, administrerende direktør i KLF. DNV regner med å ha en konklusjon om faktagrunnlaget klar ved årsskiftet. Vårt poeng er at den faglige usikkerheten her er svært stor. Videre er alle studiene som rødt kjøtt: Vi har bedt Det Norske Veritas om å gå gjennom den delen av WRCFs rapport som omhandler rødt kjøtt, sier KLF-direktør Dag Henning Reksnes. viser den positive betydningen av rødt kjøtt, utelatt. Skal det offentlige gå ut og anbefale noe, bør de være rimelig sikker på at dette er faglig riktig. Vår påstand er at kunnskapsgrunnlaget ikke er så godt som det må være for å komme med slike anbefalinger, mener Reksnes. Vanskelig å påvise Atle Fretheim i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten er enig i at faktagrunnlaget for deler av rapporten kan diskuteres. Det å vurdere om et tiltak fører til et gitt resultat, kan være vanskelig. For eksempel, hvis du lurer på om det å spise gulrøtter minsker risikoen for hjerteinfarkt, er det ikke lett å bevise at det er akkurat gulrøttene som gjør utslaget. Det å skille ut hva som er årsak og hva som er effekt, er vanskelig. Det er for eksempel ikke usannsynlig at de som spiser gulrøtter, også spiser andre grønnsaker og beveger seg mer enn de som ikke spiser gulrøtter. Dermed blir vanskelig å påvise hva som fører til hva. Hvordan kunne man fått sikrere resultater? Det finnes løsninger, men de er ikke så lette å gjennomføre med kosthold. Vi kan ikke sperre folk inne og gi den ene halvparten fisk og den andre halvparten kjøtt, men det hadde gitt best resultater, sier Fretheim.

15 kosthold og ernæring Fet julemat er medisin for kroppen OSLO: Ribbe og annen fet julemat er medisin for kroppen, og animalsk fett bidrar med nødvendige byggesteiner som kroppene våre sårt trenger. Svertekampanjen mot naturlig fett ser ut til å være på hell og mye tyder på at folk endelig har sluttet å tro på myndighetenes feilaktige og utdaterte kostholdsråd. Sveriges kanskje mest profilerte lege, Annika Dahlqvist (bildet), er krystallklar når hun i en samtale med Kjøttbransjen avliver det hun kaller myter og misforståelser knyttet til inntak av animalsk fett. Hun er i Norge for å promotere sin aller siste bok og at hun har mye på hjertet er det ingen tvil om. Til alle de som ser fram til å nyte julemat, har hun i hvert fall gode signaler å komme med. 200 gram At mettet fett er usunt er basert på myter og slett forskning, og jeg har både egen erfaring, ny forskning og tusenvis av pasienter som underbygger mine råd. Når kroppen signaliserer fetthunger og ikke får fett og protein, kommer man skjevt ut. Vi snakker om et normalbehov på en knyttneve protein/fett pr. dag. Det tilsvarer rundt 200 gram. Mange kompenserer mangel på fett med karbohydrater/sukker. Slikt blir det dårlig helse ut av, sier Annika Dahlqvist. Hun er frontfiguren for LCHF (Low Carb High Fat) i Sverige og har i over fem år spilt en sentral rolle i Sveriges kostholdsdebatt. Stadig flere svensker (og nordmenn) spiser mer av det «farlige» fettet og smørsalget har økt med ca. 25 prosent siden Udokumenterte antagelser For meg som lege er det et paradoks at myndighetenes råd om å holde seg unna mettet fett fører til økende problemer med fedme, diabetes og hjerte- og karsykdommer. Disse livsstilsykdommene er i ferd med å generere enorme helseproblemer i den vestlige verden! Sannheten er at de som spiser fettfattig kost, ofte får sug på søtsaker og kombinasjonen fett og søtt er livsfarlig. Jeg føler at den etablerte kostholdsekspertisen både i Norge og Sverige har malt seg inn i et hjørne. Og rådet fra Nasjonalt råd for ernæring i Norge om å begrense inntaket av kjøtt, er et eksempel på dette. Udokumenterte antagelser holder ikke, sier Dahlqvist. Hun er glad norsk kjøttbransje med KLF i spissen nå ber Det Norske Veritas se nærmerer på grunnlagsmaterialet for de vidtrekkende konklusjonene. Kolesterolmyten I Sverige har Dahlqvist solgt nesten bøker og hun er nå Norges-aktuell med bøkene Matglede med lavkarbo og Doktor Dahlqvists kokebok. I tillegg vil hun delta på et av Skandinavias største kostholdsseminar for å prøve å snu frykten for det naturlige fettet som vi mennesker alltid har spist rikelig av. På 50-tallet oppstod kolesterolmyten, og i tiårene som fulgte begynte man å frykte det mettede fettet. Alt handlet i flere tiår om å spise så fettfattig som mulig. Myndighetene rådet folk vekk fra sunt og naturlig fett over til lavkvalitetsoljer og kjemisk fremstilt margarin. Omtrent samtidig skjøt antall hjerteinfarkt i været før kampanjen mot fett tok til for alvor var faktisk hjertesykdom ganske sjeldent å se, forteller Dahlqvist. Viktig med nyanserte kostråd OSLO: Det er viktig med nyanserte kostholdsråd og det gjelder også i forbindelse med inntak av kjøtt. Bastante råd har historisk sett ofte vist seg å være uheldig. Det påpeker lege ved 4M-klinikken og Balderklinikken i Oslo, Katarina Lien. Hun viser bl.a. til offisielle kostholdsråd på 70-tallet som gikk ut på å anbefale margarin fordi dette skulle være sunnere enn smør. Margarin var fram til midten av 90 tallet den største kilde til transfett i det norske kostholdet og transfett øker risikoen for hjerte/ karsykdommer i mye større grad enn annet fett. Det samme opplevde vi med egg. Lenge ble det advart mot å spise egg fordi det inneholder kolesterol. I ettertid vet vi at dette var grunnløse anbefalinger fordi kolesterolinnholdet i kosten i liten grad har noe å si for kolesterolinnholdet i kroppen, sier Lien. Hennes hovedpoeng er at det å anbefale folk flest og ikke overstige en viss mengde inntak av f.eks. kjøtt pr. uke ikke blir nyansert nok. Lien er først og fremst opptatt av kvaliteten på det kjøttet man spiser og ikke minst tilberedningsmetoder. Når man advarer mot inntak av kjøtt, blir det for generelt. Kjøtt, særlig av villsau og storfe som beiter i utmark, inneholder gunstige stoffer for kroppen og nyttige fettsyrer. Kostholdet bør være så variert som mulig, og det og kun anbefale magert kjøtt som for eksempel fjørfekjøtt, finnes det etter min mening ikke gode nok holdepunkter for, understreker Katarina Lien. Husk at folk ofte tar slike kostholdråd svært bokstavelig og dermed fjerner vesentlige matvarer fra kosten. opptatt av kvalitet: Lege Katarina Lien er mest opptatt av kvaliteten på det kjøttet man spiser og tilberedningsmetoder. 13

16 fjørfe Markedet for fjørfe for alvor på vingene PARIS: Fjørfe er i øyeblikket verdens hurtigst voksende kategori innenfor kjøttprodukter. På et fjørfeseminar i Packforum i Paris nylig, ble dette bekreftet og dokumentert. Og tendensen vil høyst sansynlig vedvare langt inn i det kommende tiåret. Av Per A. Sleipnes Den europeiske fjørfeproduksjons anslåtte vekstrate er på hele åtte prosent innen år Forbruket forventes å stige med ni prosent i EU fra gjennomsnittlig 22,2 kilo fjørfe pr. innbygger i 2008 til 24,2 kilo om fem år. Og det er rom for ytterligere vekst: Brasilianerne spiser eksempelvis 40 kilo kylling pr. person årlig. 14 Voldsom konkurranse Men fjørfeprodusentene står samtidig overfor et intenst press på priser og en voldsom konkurranse. Det skjer samtidig som økonomien i de fleste land ikke akkurat går på skinner. Samtidig forventes utgiftene til fôr slik som hvete og soya å stige. På den bakgrunn blir utfordringen for produsenter og detaljlhandlere å få ut merverdi av kjøttet, et kjøtt som fortsatt vil bli betraktet som et billig produkt. I takt med at forbruksmønstrene endrer seg år for år, må produsentene følge med på utviklingen. For 40 år siden i 1970 ble 70 prosent av alt fjørfe i USA solgt som hele fugler og kun 11 prosent var videreforedlet i form av kjøttstykker. I fjor ble bare fire prosent solgt som helt fjørfe, mens 48 prosent ble videreforedlet i en eller annen form. Resten av fjørfeet i USA gikk til restauranter og fastfood-kjeder i form av en rekke forskjellige varianter. Kjøttindustri i endring Kjøttindustrien overalt i verden er i forandring og konsoliderer seg med raske skritt. Mens man for bare få år siden kunne registrere at de største aktørene i markedet var amerikanske (Tyson, Smithfield, Cargill, etc.), så er den viktigste aktøren i dag det brasilianske selskapet JBS. Dette selskapet har ikke mindre enn ansatte. Tre selskaper har for eksempel hånd om 22 prosent av verdens oksekjøttproduksjon i dag. Innenfor andre kjøtttyper er bildet mer fragmentert, særlig i Europa. Nan-Dirk Mulder, som er viseadministrerende direktør for mat og dyrefôr i Rabobank International, verdens ledende bank på mat- og landbruksområdet, tror det er åtte prosent: Den europeiske fjørfeproduksjons anslåtte vekstrate er på hele åtte prosent innen år et stort potensial for innovative fjørfe-varemerker. De europeiske fjørfeprodusentene får ikke det maksimale ut av det store EU-markedet. Fremtiden tilhører de virksomhetene som skjønner hvordan de skal takle tingenes raske omskiftelighet og flyktige tilstand, sier Mulder. En globaliseret råvare Han forklarer samtidig at markedet for kjøtt har vært svært turbulent siden 2006, hvor globaliseringen for alvor økte.

17 markedsutviklingen Kjøttkonsumet øker og det skyldes fjørfe OSLO: Kjøttkonsumet her i landet er økende og prognosene fremover viser ytterligere vekst. Det går fram av den nylig utgitte «Kjøttvarerapporten» fra Sissel Flesland Markedsinformasjoner. Markedsveksten er på 0,6 prosent i volum og fire prosent i verdi siste år. Veksten har vært vedvarende og markedet for kjøtt har økt med ca. tolv prosent i volum de siste fire årene. Innkjøpsverdien har økt med ca. 26 prosent. Bedre utvalg Men det er verdt å merke seg at den siste tids markedsvekst skyldes økning i fjørfesalget. For de øvrige kjøttslag er det enten stagnering eller tilbakegang. Fjoråret var ikke noe «kronår» og dette skyldes blant annet en nedgang i storhusholdningsmarkedet i tillegg til at deler av storhusholdningene har økonomisert med vareutvalg/menyer for å få hjulene til å gå rundt og valgt rimeligere produkter. Men dagligvarehandelen mer enn kompenserer for dette og bringer kjøttvaremarkedet totalt sett opp, sier Sissel Flesland. Hun peker på at utvalget har blitt bedre i den forstand at det både er flere produkter til lavere pris, samtidig som tilbudet og aktivitetsnivået rundt mer foredlede varer til høyere verdier har økt. Eller for å si det kort og brutalt: EMV har bidratt til lavere priser og mer kjøp av enkeltvarer mens blant annet «grillkrigen» har løftet omsetningen av mer foredlede varer. Denne kombinasjonen har gitt mye «trøkk» i markedet. Mer smak Smaksmessig er trenden som tidligere. Folk vil ha mer smakssterk mat. Saltet, røkt og marinerte produkter har god vekst. Spekevarer har også god årlig volumvekst. Her er også innslaget av flere produkter/pakningsvarianter vært godt markedstilpasset de siste årene. Fjørfe selger mer enn noen gang. Denne gruppen vokser mer enn totalmarkedet. Dette skyldes først og fremst forskyvning fra rimeligere fjørfeprodukter til mer foredlede stykningsdeler og mer benfri vare. Legg merke til at dette skjer til tross for at det nå finnes egne «billigmerker» for flere kyllingprodukter, sier Flesland. Den underliggende forbrukertrenden om høy kvalitet og høy foredlingsgrad forsterkes. Varer med høy bearbeidelsesgrad øker, mens slakt og stykket kjøtt har et lavere innkjøpsvolum enn for fire år siden. Hva så med utviklingen framover? Litt usikkert, men det er spekevarer, saltet og marinerte produkter og fjørfe som har de friskeste prognosene for 2010 og Men det forutsetter at kjøttvarebransjen og handelen fortsetter sitt sterke aktivitetsnivå rundt godt kjøtt, både til grilling og ellers. Vi tror også at biff og stykket kjøtt av storfe vil ta seg mer opp, både innenfor storhusholdningsmarkedet og dagligvarehandelen, sier Sissel Flesland. mer og mer fjørfe: Det er det økte salget av fjørfe som bidrar til totalveksten, ifølge «Kjøttvarerapporten» fra Sissel Flesland Markedsinformasjoner. Nedgang i KBS Kiosk- og bensinstasjonsmarkedet er svært lite for kjøtt. I 2007 utgjorde KBS 3,6 prosent av kjøttinnkjøpet. Denne andelen er i 2008 sunket til 3,2 prosent. Det sank ytterligere til 2,9 prosent i Halvparten av kjøttinnkjøpet til KBS er pølser. Innkjøpsverdien er på hele 320 millioner kroner. Dette er en av de få varegruppene, kveldsåpne dagligvarebutikker ikke konkurrerer på. Det globale marked for kjøtt er nå i ferd med å komme seg over problemerer knyttet til finanskrisen. Men det er fortsatt mange trusler i form av handelsrestriksjoner. Det russiske forbud mot import av slaktekyllinger representerer stort sett det fire prosent store fall i den globale fjørfehandel som USA har anslått for inneværende år, påpeker Mulder. Ikke desto mindre burde fjøfeproduksjonen stige med tre prosent i år og således klare seg bedre enn svinekjøtt og oksekjøtt (henholdsvis økning med 1,6 prosent og reduksjon med 0,7 prosent). Framtidens kjøtt? Når vi når frem til år 2030, vil fjørfe ha overtatt svinekjøttets rolle som verdens foretrukne animalske protein. Markedet for kjøtt vil som helhet de neste 20 årene øke med nær 40 prosent. 70 prosent av veksten i etterspørselen vil komme fra Asia først og fremst Kina. Men fjørfe har en mer international profil, og en større andel av etterspørselsveksten kommer fra ikke-asiatiske land, hvilket jo er gode nyheter for den europeiske fjørfebransjen, sier Nan-Dirk Mulder. Fjørfe er det mest effektive animalske protein man kan tenke seg, ettersom det bare kreves to kg for å frembringe 1 kg fjørfekjøtt i løpet av 42 dager. For å oppnå den samme mengde svinekjøtt, kreves det 3 kg korn og 180 dager. I produksjonen av oksekjøtt kreves 4 kg korn og 365 dager for å utvikle 1 kg salgbart oksekjøtt. Denne effektivitet forklarer både hvorfor kylling er økonomisk mere overkommelig, samt hvorfor kjøttets popularitet er stigende. 15

18 struktur Helle-konkurs etter Nortura-exit VALDRES: Da Nortura fikk beskjed fra Helle Slakteri om at slaktingen ikke umiddelbart ville bli flyttet fra Valdres til Gol, var det ikke lenger interessant å samarbeide med Helle. Dermed var konkursen i den tradisjonsrike Valdresbedriften et faktum. Av Per A. Sleipnes Det er inntrykket mange Valdres-produsenter sitter igjen med etter at det er slutt ved Helle Slakteri. Samarbeidsavtalen mellom Helle Slakteri og Nortura, som ble undertegnet 11. juni i år, gikk i korthet ut på at Helle og Nortura i felleskap skulle utvikle et forretningskonsept basert på foredling, markedsføring og salg av lokal mat (Helle Fjellmat ). Nortura skulle gå inn med en eierandel på 35 prosent. Utgangspunktet var at slakting fortsatt skulle finne sted på Helle, mens skjæring skulle skje på Gol. Nortura påtok seg således å kjøpe slaktet fra Helle og så skjære det ned. Det kjøtt som Helle så trengte i sitt Fjellmat-konsept skulle Helle kjøpe tilbake. 16 Lyn fra klar himmel Styreformann Arnstein Granlie i Helle Slakteri ønsker ikke å kommentere signalene fra frustrerte Valdres-produsenter overfor Kjøttbransjen, men fastslår at Nortura har løpt fra en juridisk bindende avtale. En avtale Helle har etterlevet til punkt og prikke. Han legger ikke skjul på at skuffelsen og frustrasjonen i Valdres-regionen er stor akkurat nå. Norturas avtalebrudd kom som lyn fra klar himmel. Mye tyder på at det er konsernledelsen som har satt foten ned for videre samarbeid med Helle. Det var stor oppslutning om avtalen både ved Norturas anlegg på Gol og blant produsenter til Helle i Valdresregionen, sier Granlie. Til sammen rundt 500 produsenter og rundt 20 ansatte blir berørt av nedleggelsen av Helle Slakteri.

19 struktur øyn fra klar himmel: Norturas avtalebrudd kom som lyn fra klar himmel, sier styreformann Arnstein Granlie. Styrket region Styret i Helle var positive til å diskutere en overføring av slaktingen fra Helle til Gol på sikt. Vi så det rasjonelle i å støtte opp under ett stort slakteri i regionen. Men forholdet til Valdres-produsentens ønsker og nødvendigheten av å se hvordan Nortura konkretisere satsingen på Helle Fjellmat-modellen var avgjørende for at vi ikke ønsket å realitetsdiskutere dette allerede nå. Nortura/Helle modellen var basert på felles utnyttelse av Norturas moderne anlegg på Gol. Samarbeidet mellom de to aktørene ville ha styrket den langsiktige muligheten for å drive lønnsomt landbruk i Valdres. Modellen ville også ha styrket regionen i den evige rasjonaliseringskampen i slaktebransjen, påpeker Granlie. Forretningsmodellen Nortura/Helle avtalen var bygget på, hadde to hovedelementer: At mat fra Fjellregionen (Valdres) har en opplevd merverdi hos forbruker og at denne merverdien skulle utnyttes ved å skjære ned og pakke i Norturas anlegg på Gol til et industrielt kostnadsnivå. Ved å benytte Norturas anlegg og utvikle merkevarer fra fjell regionen ville Helle (Fjellmat ) utvikle en lønnsomhet i salg og videreforedling. 17,5 millioner Fredag 29. oktober meddelte Nortura at de ikke ønsket å gjennomføre avtalen mellom partene. Uten avtalen med Nortura opphørte den underliggende og nødvendige refinansieringsløsning som var forhandlet frem med Øystre Slidre Sparebank (og banksyndikatet). Konsekvensen ble at banken to dager senere meddelte Helle at lånene på til sammen 17,5 millioner kroner forfalt med umiddelbar virkning. Styret på Helle hadde derfor intet annet valg enn å begjære oppbud i ekstraordinært styremøte mandag 1. november, understreker Granlie. Optimisme i fjor Å slakte, skjære og foredle har i kombinasjon vist seg ikke å være lønnsomt for Helle. Utfra de volumer (ca. 750 tonn) de har hatt tilgang til i Valdres-markedet, har Helle derfor tapt penger de siste 10 årene. Selskapets har sannsynligvis vært drevet på kreditors regning helt siden ombyggingen i 2006/ Da Kjøttbransjen besøkte slakteriet i fjor vår, var det imidlertid optimisme å spore. Slakt med særpreg skulle snu den negative økonomiske ut viklingen ved bedriften, og Arnstein Granlie signaliserte framtidstro. I 2006/2007 ble det investert 15 millioner kroner i nye foredlingslokaler på anlegget. Målet var å få opp slaktevolumet og gjøre foredlingen enklere. Men den økonomiske hverdagen har altså innhentet bedriften. Derfor kom avtalen med Nortura som manna fra himmelen. Vi ba Norturas kommunikasjonsansvarlig besvare noen spørsmål i forbindelse med denne saken, men Kjøttbransjen har ikke fått svar på disse. I en pressemelding sier kommunikasjonsdirektør i Nortura, Nina Sundqvist, at for stor økonomisk risiko og behov for kompetanse i Helle Fjellmat, førte til at Nortura trakk seg ut. Nortrua-ledelsen har nylig vært i Valdres og møtt produsenter og også på dette møtet ble det understreket at risikoen ble for stor. Her ble det også stilt spørsmål ved slaktevavtalen i Valdres. Dette ble blankt avvist av de som stilte opp på møtet. Det er grunn til å tro at Valdresprodusenter går glipp av mellom to og to og en halv million kroner i slakteoppgjør for en måned som følge av konkursen. Svært mange av Valdres-produsentene vil nå trolig levere slaktedyr til Furuseth, Fatland Oslo eller Nordfjord Kjøtt. men i Afrika øker Nortura sitt engasjement OSLO: I Valdres blir det altså ingen Nortura-satsing, men i Afrika, nærmere bestemt Namibia, øker kjøttsamvirket sitt engasjement. Tidligere i år gikk Nortura tungt inn i det afrikanske slakteriselskapet Witvley Meat og sikret seg 30 prosesnt av aksjene for nær fem millioner kroner. I dette selskapet har også Fatland og Brødr. Michelsen eierinteresser. Witvley Meat sliter imidlertid i tung økonomisk motbakke og årets tap på rundt fire millioner kroner må dekkes inn. Også egenkapitalen må bedres. Det vil trolig skje via en aksjeemisjon på drøyt åtte millioner kroner og Norturas bidrag her vil trolig ligge på 2,5 millioner kroner. I tillegg til dette skal anlegget i henhold til avtalen kjøpes av Agro Bank i Namibia og her må Nortura svare for en tredjedel av kjøpesummen. Det vil si 4,5 millioner kroner. Totalt sett en relativ kostbar Afrikasatsing med andre ord. Inntrykket av at Nortura satser tungt på kjøttimport fra Afrika, blir ytterligere forsterket ved at import- og markedsansvarlig i Brødrene Michelsen, Lars Person, har blitt hentet til Norturas datterselskap NoriDane. Han får ansvaret for all import. illustrasjonsbilder: shaun levick / georgios kollidas (kart) 17

20 kjøtt og sosiale medier 18 Ikke bruk Facebook hvis du ikke vet hva du vil OSLO: Er sosiale medier der alle møter alle på internett noe for kjøttbransjen? Både ja og nei Av Hulda Tronstad Nydal Thomas Tangen i Sermo Consulting har i de siste årene jobbet konsentrert om sosiale medier. Han kjenner kjøttbransjen godt gjennom sin tidligere jobb som informasjonsleder i Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Han vet hva som kreves for å lykkes i kommunikasjonen på nettet og advarer bransjen mot å tro at det er noe hokus-pokus. Sosiale medier krever engasjement og kunnskap. Men godt arbeid kan føre til økt oppmerksomhet og økt omsetning, sier Thomas Tangen (bildet). Han mener den enkelte bedrift må ta stilling til om det er noe de vil satse på. Små skaper engasjement Små bedrifter med lokalt nedslagsfelt og små midler til markedsføring, kan med hell utnytte sosiale medier, sier Tangen og viser til at de små bedriftene enkelt kan skape entusiasme og kundelojalitet for eksempel gjennom ulike arrangement som «grill-dager» og «lammedager» gjerne sammenfallende med andre lokale arrangement. Ved hjelp av sosiale medier kan bedriften holde kontakten med sin kundegruppe. Det er ved slikt engasjement at de sosiale mediene kan hjelpe de små bedriftene til å utnytte sitt potensial, påpeker Tangen. Han ser særlig at kjøttbransjens ulike spesialiteter godt kan utnyttes mer i de sosiale mediene. Store må overvåke Tangen mener de store bedriftene og merkevarene må ha en helt annen tilnærmingsmåte. Store merkevarenavn må overvåke de sosiale mediene slik at de for eksempel kan fange opp misfornøye kunder og være klar over de forbrukerklagene som kan komme og spre seg hvis de ikke blir tatt hånd om. Et eksempel er Facebook-gruppen «Boikott kjøttprodusenten Fatland». Den har bare 25 tilhengere, men finnes likevel med påstander som står uimotsagt på Facebook. Ytringsfriheten gjelder på Facebook. Men man kan rapportere inn om det er ytringer som er hatefulle personangrep eller handler om rase, religion osv. Alle bedrifter bør uansett vurdere om sosiale medier er noe for dem, mener Tangen som foreløpig konkluderer med at det ikke er et være eller ikke-være for KLF-medlemmene om de skal bevege seg ut i det sosiale livet ute i Facebook-galaksen. Youtube Flere kjøttbedrifter er også på YouTube. Både Grilstad og Leiv Vidar har lagt ut reklamevideoer på YouTube. Grilstad Reklamefilm har ligget ut et år og har hatt 855 visninger (http://www.youtube. com/results?search_query=grilstad&aq=f). Leiv Vidar har lagt ut reklamefilm som på ett år har hatt 275 visninger. Mens intervjuet av Pers kjøkkens meritter i Norgesmesterskapet i kjøttprodukter har hatt 357 visninger på en måned. Kjøttbransjen i de sosiale mediene Her er et knippe eksempler på bedrifter som har sider på facebook. Leiv Vidar (3335 tilhengere) Kommuniserer med forbrukerne og er kjapt ute med å kommentere spørsmål. Har konkurranser som skaper oppmerksomhet hos tilhengerne. Annis Pølsemakeri (963 tilhengere) Legger stadig ut nyheter om varesortiment, nyheter om bedriften. Har sesongaktuelle kampanjer og inviterer tilhengerne inn. bedrift tilhengere Leiv Vidar 3335 Angus Gaupset 2347 Inderøy sodd 1792 Håland Kjøtt 1084 Annis Pølsemakeri 963 Bergstrøm Kjøtt og Delikatesse 768 Aurskog Kjøtt 246 Åkeberg Skoglunn 233 Solheim Kjøtt 209 Limousin Unik 140 Den Stolte Hane 5 kilde: illustrasjonsbilde: børge sandnes

21 kjøtt og sosiale medier... og danskene bruker Facebook til innhenting av forbrukerinformasjon KØBENHAVN: Danske Tulip benytter Facebook for på en rask og enkel måte skaffe til veie informasjon fra forbrukerne. Mye taler for at sosiale medier blir en viktig kanal for næringsmiddelvirksomheter i arbeidet med å innhente synspunkter, spore innovasjon og holde holde en god dialog med forbrukerne. Av Johan Erichs (frilanser) Tulip har siden i fjor høst drevet et prosjekt der man via Facebook henter inn informasjon fra forbrukerne. Den fremste drivkraften er å få inn synspunkter som kan veilede Tulip i den pågående og i den framtidige utviklingen av nye produkter. Tulips første Facebook-projektet startet sommeren Det spesifikke spørsmålet man ønsket å få kunnskap om for ett år siden, var knyttet til vurderinger og synspunkter på det danske lovforslaget om at dag- og fritidshjem skulle tvinges til å tilby elevene mat til lunch. Lovforslaget ble trukket tilbake og senere modifisert noe. Det var et tema som var relevant for mange mennesker og Facebook var en utmerket kanal for å nå målgruppen som ble påvirket av lovforslaget. Det vil si kvinner mellon år, en gruppe som er dominerende på Facebook, sier Rune Jungberg Madsen, kommunikasjonsansvarlig hos danske Tulip. Viktig dialog Tulip har en sterk tradsjon når det gjelder å arbeide hardt og målrettet med forbrukerdrevet informasjon i sin produktutvikling. Vårt forbrukerpanel på rundt 2500 medlemmer svarer løpende på spørsmål om produkter. Ett aktuelt emne som vi tok opp nylig, er hvilke krydder som forbrukerne synes og tror har en helsefremmende effekt. Eller spørsmålet om hvilke krydder en «årstidens leverpostei» skal inneholde? I tillegg har Tulip det vi kaller idé-torget en kanal der forbrukerne kan komme med idéer og forslag og ta initiativ til hvilke produkter de mener vi skal utvikle. På dette forum kan forbrukerne også komme i direkte dialog med Tulips innovasjonsavdeling, sier Madsen. Rask kanal Facebook-initiativet blir sett på som et kompletterende steg i forbrukerkontakten ettersom det gjennom Facebook er enklere å nå brukerne enn via andre fora. Nå er det Facebook det gjelder. Hva det dreier seg om fem år, er det ingen som vet. Men vi kan slå fast at Tulips ambisjon i dag og i morgen er å møte forbrukerne på deres fritid på noen av de sosiale mediene. Det er basistanken. I dag har mange mennesker en mening og de vil gjerne bli hørt og nå fram med sine synspunkter. Hvilke fordeler har Facebook sammenlignet med andre kommunikasjonskanaler? Vi når fram til mennesker som vi vil ha vansker med å nå ved hjelp av andre kanaler og individer som normalt ikke ville ta kontakt med Tulip for å si sin mening eller på annen måte kritisere våre produkter. Det er i visse sammenhenger både enklere og billigere å anvende Facebook som kanal for forbrukerinformasjon sammenlignet med det å engasjere en ekstern analysevirksomhet. En annen fordel er at vi på et tidig stadium i en tankeprosess kan spørre forbrukerne uten at det kostar spesielt mye. Vi får en bra input tidlig i en produktutviklingsfase, noe som kan bremse eller påskynde utviklingen. Det innebærer at vi blir mer effektive i vår ambisjon om å komme med nye produkter som forbrukerne setter pris på. Åpent sinn Sosiale medier er en kommunikasjonskanal som idag verdsettes høyt av alle selskap som har noen form for tilknytning til private forbrukere. Medieanalytikere mener at det innenfor sosiale medier er spesielt vikig å være ærlig og åpen framfor å være selgende og kommersiell når det gjelder tone, språk og innhold eksempelvis i en Facebook-relasjon. Ved forbrukerinformasjon er det alltid viktigt å være åpen i sinnet for å få ærlige inntrykk og synspunkter. Det er viktig at man er bevist sin rolle og at man alltid viser respekt for brukerne fordi folk bruker Facebook på fritiden. Det tulip er på facebook: Facebook er en utmerket kanal for raskt og enkelt å hente inn viktige forbrukersynspunkter med tanke på vår produktutvikling, sier Rune Jungberg Madsen, kommunikasjonsansvarlig hos danske Tulip. flagg: suto norberg handler om å være relevant i sin informasjon og å virkelig lytte og gi respons tilbake. Spør du meg om to år, er jeg overbevist om at det finnes produkter der utviklingen kommer fra synspunkter og dialog fra noen av Tulips Facebook-applikasjoner. Mobiltelefon Hvilken betydning får Facebook på sikt? Facebook er ett element og skal ses på som et suplement til forbrukerpanelene og vårt idé-torg. Men mediet er utvilsomt et godt verktøy når vi vil ha rask input og kanskje også en kanal for å lokke deltagere til vår forbrukerpanel. Facebook er et raskt medium og vi kan ikke kreve at brukerne legger ned mer enn maksimum to minutter for å svare på spørsmål. Når det gjeller fordypning forblir forbrukerpanelene vårt viktigste forum også i framtiden. Hvilke andre kanaler får økt betydning i framtiden når det gjelder direkte forbrukerkommunikasjon? Mobil kommunikasjon blir stadig viktigere. Mobiltelefonen kommer i framtiden til å kunne benyttes til all mulig kommunikasjon. Vi ser allerede idag i det japanske markedet hvor viktig mobiltelefonen er som kanal for å komme i kontakt med konsumentene. Slik blir det trolig også her i Vesten, mener Rune Jungberg Madsen. 19

22 tema: Ingredienser og produktoptimalisering Det handler om å velge OSLO: Variasjonen i hvilke ingredienser som brukes i norske kjøttprodukter, kommer til å bli større og større. Det gjelder å velge, og å tørre å velge bort, mener bransjekjenner Øystein Danielsen. Tekst og foto: Georg Mathisen Salt og glutamat ut; nyttige ingredienser som omega-3 inn. Slik ser Øystein Danielsen for seg hovedtrendene den nærmeste tiden, etter en serie besøk på internasjonale fagmesser. Danielsen driver konsulentfirmaet Stop and Go, etter lang erfaring med kjøtt og ingredienser i for eksempel Skjeggerød, Gilde, Nordfalks og Ingredia. Salt ut Europeiske og amerikanske fagmesser viser at utviklingen går i flere retninger. I Europa er det for eksempel høyt fokus på «all natural», sier Danielsen. Den samme tankegangen blir mer og mer tydelig i USA, der storfe vanligvis er behandlet med hormoner og antibiotika, og den driftsformen som er standard i Norge, er i ferd med å bli et populært alternativ for den som vil ha en annen smak og naturlighet. Ellers er det mye snakk om hva man skal fjerne fra produktene. Salt, ikke minst. Etter en årrekke som internasjonal fy-ingrediens har saltskepsisen kommet for fullt også i Norge i høst. Da gjelder det for det første å kunne kompensere for det at man tar ut salt av produktet. Og samtidig sitter ikke saltbransjen med hendene i fanget og ser på utviklingen vi får en utvikling på alternative salttyper med lavere natriuminnhold, sier han. Dessuten arbeides det intensivt med å endre selve saltkornene. Strukturen på saltet endres så man får mer smakseffekt ut av hvert enkelt saltkorn. Bransjen er ute etter å få til høy effekt med lite salt. I Storbritannia gjøres det for eksempel forsøk med frysetørking for å kunne forme kornene optimalt slik at de gir mest mulig smak. Glutamat-skepsis Den andre store synderen på smaksfronten er glutamat. Amerikanske produkter fronter «No MSG»-budskapet stort. Og dessuten fjerner mange allergener som for eksempel melk. Vi ser dokumentasjon på hvilke ingredienser som er tatt ut, understreker Øystein Danielsen. Han mener at forskjellen mellom Norge og resten av Europa pluss USA, er at andre land er kommet mye lenger i denne prosessen. Samtidig ser han selv at han ikke har vært med på å utvikle et eneste nytt produkt som inneholder MSG de siste årene. Nå er tiden inne for å velge strategi, mener konsulenten. De mindre produsentene må velge seg en trenger strategi: En kjøttbransjebedrift trenger en strategi for funksjonelle tilsatser, mener Øystein Danielsen i Stop and Go. 20

23 tema og velge bort strategi for hva de skal gjøre. Det finnes mange «religioner» innenfor riktig kosthold, og de blir aldri enige. Derfor er det viktig å velge seg ut sin sannhet og det man har tro på. Det er farlig å prøve å lage produkter som tilfredsstiller alle. Den største utfordringen i dag er å velge bort, og å si fra seg noe, sier han. Skal man for eksempel ha melk, eller skal man lage produktene melkefrie? Det er det samme med gluten. Etter å ha besøkt siste Fancy Food i New York, er inntrykket at 80 prosent av befolkningen i USA lider av en eller annen form for cøliaki. Glutenfrie produkter er kjempestore, spesielt i USA. Omega-3 Det ene spørsmålet er hvilke ingredienser som skal bort. Det andre er hvilke som bør inn i tillegg til dem som allerede er i produktene. Her trekker Øystein Danielsen frem omega-3, og snakker om å forsterke benbygningen og å redusere kolesterolnivået. Bransjen ser på ingredienser fra legemidler, finner frem til det naturlige alternativet og bruker det i matvarene for å få ønsket effekt, forklarer han. I fedmerammede USA er det viktig å finne produkter med motsatt effekt av glutamat. Mens glutamat i tillegg til å bedre smaksopplevelsen kan blokkere metthetsfølelsen, ønsker næringsmiddelindustrien å finne ingrediensene som virker i motsatt retning og får den som spiser, til å føle seg mett. Det er selvsagt et spørsmål om man ønsker å lage produkter som får kunden til å spise mindre men hvis et slikt produkt trekker flere kunder, kan det være interessant. Mulig for de små Men kan du så tillate deg det meste av nye tilsetningsstoffer i mer eller mindre tradisjonelle kjøttprodukter? Ja, i prinsippet kan du det men det er en strategisk beslutning om det er dét du ønsker å gjøre med produktene dine, konstaterer Øystein Danielsen. Samtidig er det snakk om smak og følelser. Da bransjen fikk til billigere pølser ved å bytte proteinet med vegetabilsk protein altså soya ble ikke resultatet godt. Og Danielsen mener noe av det som gjorde at Vita Hjertego-pølser slo feil, var at Mills ikke hadde troverdighet som avsender av pølser. Derimot er dette en mulighet for mange mindre bedrifter. Det er ikke noe problem for dem om de finner ut at de vil bytte ut kjøttfettet sitt med omega-3. For Gilde, som har rollen som regulator, ville det vært et større problem, sier han. Så gjelder det nok en gang å velge: Vil man få flere av pølsespiserne til å velge den nye varianten, eller vil man få folk som ikke spiser pølse fra før, til å gå over til pølse? Det krever forskjellige tilnærminger om det er langtransportsjåføren eller den småspiste 14-åringen man er ute etter å få som kunde. Det finnes mange meningsløse produkter i Norge. Det betyr ikke at de er dårlige, men at de ikke er resultat av noen bevisst tankegang. Noen har blandet sammen noen pølser eller farser, noen synes det er godt, og så selger vi det, beskriver Danielsen. Han oppfordrer kjøttbedriftene til å sette seg ned og utforme en strategi. Det er en fornuftig øvelse å tenke på «hvor er vi?» og «hvilke huller i markedet skal vi fylle med våre produkter?». Sånn som jeg kjenner kjøttbransjen, tar de seg ikke tid. De liker å produsere, ikke å lage strategier, sier han. Eksempler til etterfølgelse? Lofotprodukt i det siste. Leiv Vidar for en del år siden. De var kjempegode, og de var ganske alene på det de gjorde. Dette var ikke noe man kom på mens man sto ved siden av hurtighakker n! sier Øystein Danielsen. = kvalitet + innovasjon Våre produkter av kylling, kalkun og and er i særklasse fordi vi er spesialister på fugl. Kyllingen får vokse noe lenger enn vanlig, det gir et smakfullt og saftig resultat. Vi benytter oss av topp moderne produksjonsteknikker og vi har ISO-sertifisering deretter. Foreksempel hurtigkjøles våre varmebehandlede produkter med flytende nitrogen ved - 95 C. Det er helt naturlig at verdensmestere i kokkekunst foretrekker våre produkter. Vestfold Fugl Borgeskogen 42, 3160 Stokke :

24 tema: Ingredienser og produktoptimalisering Problemløser gjennom flere tiår OSLO: Han kan se tilbake på 56 år i norsk kjøttbransje og i løpet av denne lange perioden har han reist land og strand rundt og bistått norske kjøttbedrifter med resept- og prosessoptimalisering. Nå handler det om førstehjelp via telefon for Tore Teigen. Av Per A. Sleipnes Neppe noen annen person her i landet har bedre oversikt over resepter og produksjonsprosesser i norske kjøttbedrifter enn Tore Teigen. Det til tross for at han offisielt har hatt status som pensjonist i tre år. Teigen rundet nemlig 70 år tidligere i år. Rundt 4000 resepter lyder hans «reseptportefølje» på og knapt noen kjøttbedrift her i landet har unngått Teigens argusøyne. Og selv om han for lengst har innstilt mye av reisevirksomheten, er han på tråden med mang en kjøttbedrift hver eneste uke. Da handler det som regel om «nødhjelp». Kostbare tabber Det er i grunnen en grei utfordring. Feiltrinn og tabber i produksjonsprosesser med kostbare råvarer bokstavelig talt innblandet, kan få betydelige økonomiske konsekvenser for bedriftene. Og som de fleste vet, er jo ikke marginene spesielt imponerende i denne bransjen. Derfor er det mange som rett og slett sender meg produkter de er usikre på. Jeg vurderer så produktet opp mot resepturet, i tillegg til at jeg selvsagt smaker og lukter. Noen bedrifter sender dessuten over bilder av produkter via nettet for å få en vurdering. Ut fra alt dette, kan jeg gi råd om hva bedriften bør gjøre i forbedringsøyemed. Du kan si det sånn at jeg har fått mange besøk av postverkets folk med «pakke over natt», sier Teigen. Rent melkeprotein Hvilke to hjelpestoffer mener du har hatt størst betydning for prosessutviklingen innenfor kjøttforedling de siste 10-årene? Uten tvil melk-kaseinat til pølse og farseproduksjon og bakteriekultur i forbindelse med spekepølseproduksjon. Når det gjelder det første dreier det seg om et rent melkeprotein som sørger for at fettet i foredlede produkter emulgerer bedre. Før ble melk i naturlig form brukt og denne inneholder jo som kjent både melkesukker og vann. Jeg mener Bjørn Wellin Larsen (BWL) lanserte kaseinat allerede på slutten av 50-tallet, men det ble ikke brukt i stor skala her i landet før på begynnelsen av 70-tallet. Ettersom det ga en stabil og forutsigbar produksjon, ble det et viktig hjelpeprodukt både for mellomstore og store bedrifter i bransjen Hva med bakteriekulturer i pulverform? Også et produkt som på mange måter revolusjonerte spekematindustrien her i landet. Før bakteriekulturene gjorde sitt inntog, måtte man benytte bakterier fra egen prosess. En form for «surdeigs-prinsipp» kan man si. I dag kan man kontrollere prosessen på en helt annen måte. Og vi snakker om bakterier som både virker fargedannende og fermenterende, sier Teigen. god oversikt: Neppe noen annen person her i landet har bedre oversikt over resepter og produksjonsprosesser i norske kjøttbedrifter enn Tore Teigen. Deklarering viktig Hva vil du si er utfordringen for kjøttbransjens bedrifter når det gjelder tilsetningstoffer og produksjonsprosesser? Bedriften bør bli enda flinkere til å deklarere sine produkter. Bransjen har som helhet blitt bedre på dette feltet, men det gjenstår en hel del, for eksempel saltgehalten i kjøttprodukter. Den er det mange som er opptatt av i dag og selv om det ikke kreves slik deklarering tror jeg det ville være fornuftig for bedriftene å ta initiativ på egen hånd. Allergiproblematikken er også en utfordring og det faktum at det har blitt gjort en hel del på dette felt, er ikke blitt markedsført godt nok, sier Teigen som startet sin yrkesaktive karriere i 1954 i et lite firma i Ås. Lengst fartstid har Teigen fra Toftdahl hele 16 år. Like lenge drev han egen virksomhet før han gikk inn i pensjonistenes rekker. I løpet av de siste årene har det i tillegg til mye problemløsing også blitt pølsebok. Tore Teigen har uten tvil inspirert og motivert mange bransjefolk i Norge til å bli enda bedre. 22

25 tema: Ingredienser og produktoptimalisering Juks og fanteri eller gode hjelpere? illustrasjonsfoto: jiri vaclavek Medieoppslag de siste ukene har hatt sterkt fokus på tilsetningsstoffer. Brukes disse bare for at kjøttforedlingsindustrien skal tjene enda mer penger, eller kan det være at de har positive egenskaper for produktene forbrukerne finner i butikken? Av Ola Stuberg, produktsjef i Arne B. Corneliussen as Mye tyder på at foredlingsindustrien har et omdømmeproblem. Det skyldes nok i hovedsak at vi som industri er for dårlige til å informere om hvorfor vi gjør hva. Tilsetningsstoffene vi bruker er alle godkjente av ekspertkomiteene i EU og videre opptatt i vår nasjonale «Forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler». Ingen tilsetningsstoffer blir godkjent uten at de har «et teknologisk behov ved fremstillingen, bearbeidingen, pakkingen, transporten eller oppbevaringen» Forskriften slår videre fast: 1. Tilsetningsstoffer til næringsmidler kan bare aksepteres: Dersom det kan påvises et tilstrekkelig teknologisk behov for det, og det ønskede mål ikke kan nås ved hjelp av andre metoder som er økonomisk og teknologisk gjennomførbare, Dersom de ved de foreslåtte doser ikke utgjør noen fare for forbrukerens helse, i den grad det kan bedømmes på grunnlag av de foreliggende vitenskapelige data, Dersom bruken av dem ikke villeder forbrukeren. Bruk av et tilsetningsstoff kan bare forekomme dersom det er bevist at den foreslåtte bruk av tilsetningsstoffet har påviselige fordeler for forbrukeren; det må med andre ord bevises at det som vanligvis kalles et «behov», foreligger. Det er verdt å merke seg at forskriften hele tiden inneholder krav som gjør at forbrukerens interesser skal oppfylles. Og om dette skal vurderes av norske politikere, ministre og andre «synsere» eller EU s nevnte ekspertkomiteer er vel et spørsmål som burde være relativt enkelt å besvare. I vår del av næringsmiddelindustrien er det ikke mange forskjellige tilsetningsstoffer som brukes. I en litt forenklet versjon kan vi si at vi bruker følgende grupper: Antioksidanter: Stoffer som forlenger næringsmidlenes holdbarhet ved å beskytte dem mot forringelse forårsaket av oksidering, som f.eks. harskning av fettstoffer og misfarging. fordel forbruker: færre produkter må kastes på grunn av harskning eller misfarging. Emballasjegasser: Andre gasser enn luft innført i en beholder før, mens eller etter at et næringsmiddel ble anbrakt i en beholder. fordel forbruker: bedre holdbarhet på produkter som er pakket i modifisert atmosfære enn i luft (i hovedsak er det oksygenet vi vil unngå). Sikrer mot bakterievekst og oksidasjon/misfarging. Fargestoffer: Stoffer som gir et næringsmiddel farge, eller som gir det tilbake dets opprinnelige farge; dette kan omfatte naturlige bestanddeler i næringsmidler eller andre naturlige kildematerialer som normalt ikke konsumeres som næringsmidler og normalt ikke brukes som karakteristiske ingredienser i næringsmidler. fordel forbruker: muliggjør produksjon av «dansk salami» og gir «stekefarge» på sous vide behandlet stek. Konserveringsmidler: Stoffer som forlenger næringsmidlets holdbarhet ved å hemme forringelse forårsaket av mikroorganismer. fordel forbruker: natriumnitritt gir trygg produksjon av spekepølser, spekemat og de fleste andre kjøttprodukter. Salter av melkesyre og edikksyre (laktat og acetat) er svært effektive i å hindre oppvekst av uønskede bakterier. Tryggere mat, bedre holdbarhet, bedre økonomi (mindre mat må destrueres) Modifiserte stivelser: Stivelse framkommet ved en eller flere kjemiske behandlinger av spiselig nativ stivelse. Den native stivelsen kan først ha gjennomgått en fysisk eller enzymatisk behandling og være fortynnet med syre, et alkalisk stoff eller bleket. fordel forbruker: sauser til ferdigmat skiller seg ikke. Overflatebehandlingsmidler: Stoffer som gir næringsmidlet et blankt utseende eller danner et beskyttende lag når de påføres næringsmidlets overflate. fordel forbruker: hindrer muggdannelse på leverpostei og spekepølser. Smaksforsterkere: Stoffer som forsterker et næringsmiddels smak og/eller lukt. fordel forbruker: gir en bedret smaksopplevelse. Tradisjonelt mest bruk av MSG, av opposisjonen behengt med negativ omtale pga allergi/intoleransereaksjoner. Selv om dette i svært liten grad er bevist har msg i stor grad blitt erstattet av andre alternativer. Stabilisator: stoffer som gjør det mulig å opprettholde næringsmiddelets fysisk-kjemiske tilstand. Stabilisatorer gjør det mulig å opprettholde en homogen fordeling av to eller flere ikke-blandbare stoffer i et næringsmiddel, stabiliserer, bevarer eller forsterker et næringsmiddels farge og øker næringsmiddelets bindeevne, herunder dannelse av kryssbindinger mellom proteiner som gjør det mulig å binde bestanddeler av næringsmidler sammen til rekonstituerte produkter. fordel forbruker: ved bruk av fosfater kan vi produsere f.eks skinkepålegg som beholder sin ønskede saftighet. Kokt skinke produsert uten bruk av polyfosfater er ikke av en kvalitet som den gjennomsnittlige norske forbruker vil ha. Produktet blir mye tørrere og får en konsistens som vi ikke ønsker. Og dessuten blir det selvfølgelig mye dyrere. Det er enklere å drive positiv opplysningsvirksomhet istedenfor brannslukking! 23

26 tema: Ingredienser og produktoptimalisering Grenseløst fosfat-hysteri ÅS: Norsk kjøttbransje bruker i liten skala tilsetningsstoffer (såkalte E-stoffer) i forhold til en del andre bransjer innen næringsmiddel industrien. Vi snakker i høyden om ca fem forskjellige typer og ett av disse er det naturlige stoffet fosfat. Og nå bør det bli slutt på det jeg velger å kalle hysteriet rundt fosfatbruk. Av Per A. Sleipnes Knapt noen her i landet vet mer om tilsetningsstoffer i næringsmidler enn pølsemakermester og næringsmiddeltekniker Tom Chr. Johannessen på Nofima. Etter mange år på denne forskningsinstitusjonen, kjenner han grunnleggende produksjonsrutiner og prosedyrer ikke bare i kjøttbransjen men også i de øvrige delene av næringsmiddelindustrien. Og Johannessen er krystallklar i sin konklusjon. For mange med for dårlige kunnskaper om dette med tilsetningsstoffer i mat, uttaler seg for skråsikkert og ofte på sviktende grunnlag. Særlig provosert blir han når politikere er ute etter å plukke politiske poeng på folks mangel på kunnskap. 24 Fosfat (E-450) Derfor ba vi Tom Chr. Joahannessen gi oss status for noen av de tilsetningsstoffene som blir benyttet mest i norsk kjøttbransje og det var selvsagt naturlig å starte med fosfat. I mediene har nettopp fosfat den siste tiden fått voldsom oppmerksomhet. Johannessen reagerer sterkt på dette. Bare så det er sagt. Fosfat til produksjon av kjøttprodukter er vanlig både i Norge og i resten av verden. I pålegg har fosfat vært en selvsagt tilsetning i mange tiår. De siste årene har det også vært tillatt å bruke i pølse- og farseprodukter. Men norske kjøttbedrifter bruker langt mindre enn det som er tillatt. Og fosfat er et naturlig produkt som fremstilles av magmafjell. Det er dessuten naturlig fosfat i dyr som slaktes. Fosfat er en garanti for stabile produkter, selvsagt forutsatt at det brukes på riktig måte, påpeker Johannessen. I tilegg til bruk i skråsikkert: For mange med for dårlige kunnskaper om dette med tilsetningsstoffer i mat, uttaler seg for skråsikkert og ofte på sviktende grunnlag, mener Tom Chr. Johannessen og viser oss den såkalte positivlisten. kjøttprodukter blir fosfat brukt i bakevarer, brus, oster, is, desserter, supper og sauser, mel, frokostblandinger og i fiskematprodukter. Han innser at fosfatbruk og diskusjonen rundt E-stoffer er en pedagogisk vanskelig sak å håndtere for næringsmiddelindustrien. Nitritt (E-250) Et annet tilsetningsstoff som vekker sterke følelser i mange leire er nitritt-salt. Johannessen innrømmer at det er vanskelig å kommunisere fordeler ved dette tilsetningsstoffet ettersom det påviselig er kreftfremkallende.

27 tema: Ingredienser og produktoptimalisering Nitritt er kommet for å bli og det til og med i økologiske produkter. Det er nemlig ikke forbudt i økologisk matproduksjon, selv om Debio ikke vil godkjenne nitritt. Det er evnen til å få røde varmebehandlete kjøttprodukter som gjør det attraktivt å bruke, men i spekemat har det også en bakteriedrepende effekt. Men det må selvsagt brukes med bevissthet. Det vet jeg at kjøttbransjens folk er oppmerksomme på, forklarer Johannessen. Askorbinsyre/askorbat (E-300, E-301) Alle som arbeider med kjøtt vet at farge er viktig for kjøttprodukter som skal frambys i butikk. Som reduksjonsmiddel for nitritt for å oppnå stabil farge på produktet, benyttes askorbin/askorbat også kalt rødning, da i blanding med et sukkerstoff. Disse stoffene blir også benyttet som antioksidanter. På sett og vis kan man si at nitritt og askorbinsyre er to sider av samme sak. I USA er det faktisk påbudt å bruke askorbinsyre i forbindelse med tilsetning av nitritt i blant annet bacon. Askorbinsyre er rett og slett ren c-vitamin og slik sett intet vidundermiddel. Men det har altså en god effekt på kjøttprodukter sammen med nitritt. Og målet er å få til stabile produksjonsprosesser. Karmin (E-120) Og mens vi er inn på farge: karmin (E-120) er for mange kjøttbedrifter et velkjent fargestoff særlig brukt i salamiproduksjon. Det stammer opprinnelig fra en spesiell type lus i Mexico og aztekerne brukte dette stoffet både til maling og til farging av tøy før vår tidsregning startet. Karmin kan ikke sies å være noe stort tilsetningsstoff i norsk kjøttbransje, men brukes i noe skala av produsenter som ønsker å ha en farge på produktene som er robust både i forhold til frysing, lagring og lyspåvirkning. Et E-stoff, men dog et naturlig stoff. Enkelte personer kan få allergilignende reaksjoner, men da særlig kvinner som bruker rød leppestift hvor dette fargestoffet har blitt brukt i flere år. Rød konditorfarge er karmin og da blir det et helt vanlig produkt som blir brukt i de fleste hjem. Når det gjelder allergi er det egg, fisk, nøtter, melk og erter folk flest reagerer på. I likhet med de andre tilsetningsstoffene, med fosfat i spissen, er det ønskelig at kommunikasjonen rundt disse blir mer tuftet på realiteter og ikke følelser og synsing. Kjøttbransjen har en pedagogisk utfordring her, avslutter Tom Chr. Johannesen. Nytt «super-laktat» reduserer salt-problemet OSLO: Hvordan få redusert saltinnholdet i kjøttprodukter uten at dette går på bekostning av smak og konsistens? Det spørsmålet er det mange både i og utenfor kjøttbransjen som stiller seg. Nå kan Jack Nilsen i firmaet Tarber Norge gi svaret! Laktat er, enkelt beskrevet, sukkerroer som er kvernet og fermentert via en spesiell prosess. Denne prosessen har brutt ned sukkeret i sukkerroene. Alle i kjøttbransjen med kunnskap om foredlingprosesser, vet at laktat har en saltreduserende effekt. Men det har også en bakteriehemmende effekt, noe som blant annet er svært gunstig i forhold til listeria-bakterien. I utgangspunktet har bransjen benyttet tre prosent laktat i resepter, nå er det mulig å halvere denne mengden og allikevel oppnå god effekt. 105 millioner Folk flest får i seg for mye salt og næringsmiddelindustrien står for hele 77 prosent av det salt som tilføres kroppen utenfra via mat. Kjøttbransjen er en viktig del av denne industrien og for bransjens bedrifter er utvikling av kjøttprodukter med mindre saltinnhold en prioritert oppgave. Man regner med at på verdensbasis sliter 25 prosent av befolkningen med sykdommer relatert til for høyt saltinnhold og i Europa snakker vi om rundt 105 millioner mennesker som på en eller annen måte har plager på grunn av for høyt saltinntak. Laktat er i så måte det jeg vil kalle et «positivt» salt. Man opplever en saltfølelse uten at det dreier seg om salt med natrium, forklarer Jack Nilsen. Promeat Plus er navnet på laktatet og det er mulig å redusere saltbruken med rundt 35 prosent i enkelte produkter. Ja, i noen kjøttprodukter er det mulig å oppnå enda større saltreduksjon. Det at bakterieveksten hemmes ved hjelp av det nye laktatet, bidrar til mindre svinn og tryggere produksjonsprosess. Intet tryllemiddel Det er mye fokus på tilsetningssiffer i kjøttprodukter og fosfat har vært veldig sterkt fokusert den siste tiden. Du frykter ikke at laktat også blir sett på som et problem ute blant publikum? Nei, og det har sammenheng med at dokumentasjonen når det gjelder Promeat Plus er svært god. Laktat er ikke noe tryllemiddel og bransjen har brukt det i mange år. Det vi snakker om her er et produkt som er blitt videreutviklet og som derfor har enda bedre prosessegenskaper og på den tilpasset de utfordringene næringsmiddelbransjen står overfor. Men det vil selvsagt alltid være noen som fokuserer negativt og som vil ha noe å innvende, sier Jack Nilsen. Han har i dag et 20-talls ulike agentur innenfor leverandørindustrien og Nilsen anser det nye laktatet som det kanskje mest banebrytende akkurat nå. halvering: Tradisjonelt har kjøttbransjen benyttet tre prosent laktat i resepter, nå er det mulig å halvere denne mengden og allikevel oppnå god effekt, sier Jack Nilsen i Tarber Norge. 25

28 tema: Ingredienser og produktoptimalisering Pepper er ikke alltid pepper BRANDBU: Da medisterkakene smakte fjøs, tok han konsekvensen av at pepper ikke alltid er det samme som pepper. Krydder er krevende, konstaterer Thomas Steen Kristiansen på Brandbu Pølsemakeri. Tekst og foto: Georg Mathisen Tidligere i høst sikret den lille bedriften på Hadeland seg NM-gull for medisterkakene sine. Men daglig leder Thomas Steen Kristiansen har ikke alltid vært like fornøyd med sluttresultatet. Hos oss går det mye i pepper og muskat. Vi har funnet ut at pepper ikke er pepper og at muskat ikke er muskat, forteller han. Fjøssmak Er du uheldig når du kjøper pepper, kan du få «fjøspepper», som gir fjøssmak på produktet. Når kundene klager på at det smaker fjøs av medisterkakene, er det ikke god reklame. For et par år siden hadde vi et parti som vi var skikkelig uheldige med, sier Kristiansen. Nå har pølsemakeriet samlet storparten av krydderinnkjøpene på ett sted. Vi samarbeider mye med Roger Brenna hos ABC på produktutvikling og hjelpestoffer, og hvis vi har småproblemer med noe som ikke er helt som det skal, så hjelper han til, forteller sjefen. 26 Gamle oppskrifter Vi kjøper også noen ferdigblandinger til spesialpølser fra India Nor, som vi ser at har veldig mange fine resepter. Men i hovedsak blander vi krydder selv. Vi bruker veldig mange gamle oppskrifter her. Vi har drevet siden 1962, og det har gått veldig mye i de samme oppskriftene. Enkelt og uten for mye dilldall, er Thomas Steen Kristiansens beskrivelse av de prisbelønnede medisterkakene. De er i aller høyeste grad et håndverksprodukt, med de mulighetene det fører til for variasjon i smaken fra gang til gang. Oppskriften er veldig enkel. I tillegg er de håndstekte i panne. Gode råvarer, godt krydder og godt håndverk! lungemos: Thomas Steen Kristiansen er klar med lungemosen, basert på tradisjonell oppskrift. Altproduserende Sjefen på Brandbu Pølsemakeri hadde læretiden sin i Oslo, hos Strøm-Larsen. Jeg lærte ting på gamlemåten allerede da jeg var lærling. Det var en fin plass å lære, og en av de få som er igjen, som er altproduserende, sier han. Altproduserende er en betegnelse som passer pølsemakeriet på Hadeland, også. Det er blitt flere og flere slags produkter opp gjennom årene.

29 Skal man sitte igjen med litt, er det best å lage mest mulig selv, mener Thomas Steen Kristiansen. Bodselgere Spekemat er blant de nye innslagene i sortimentet. Vi har samarbeidet litt med bodselgere som er ute etter andre smaker på pølsene sine. Hjort, elg, salami. Dette markedet blir større og større for oss. Når selgerne kommer og sier at de vil ha det sånn og sånn, så prøver jeg å lage det de ønsker, konstaterer han. Bodselgerne har gjerne avtale med større produsenter, men samtidig vil gjerne hver enkelt ha noe som ikke alle andre har. Det vil ikke de store produsere, og dermed har Brandbu Pølsemakeri funnet en nisje. Der er det en fordel å være liten, slik at vi er tilpasningsdyktige hele tiden. Kristiansen ser for seg at utvidelsen av produktspekteret begynner å nærme seg en avslutning. Markedet skal følges med tanke på nye muligheter, men sortimentet er så bredt at det dekker det meste allerede. Og fremdeles er medisterkakene det største enkeltproduktet, sammen med farse. Hadeland og Toten er typisk farseland. Det var veldig artig å få pris for akkurat det nå før jul, fastslår Thomas Steen Kristiansen. bodselgere viktig: Spekepølser blir stadig viktigere, og bodselgerne er et økende marked. riktig type: Her er sakristiet, fastslår Thomas Steen Kristiansen. For Brandbu Pølsemakeri er det viktig å ha akkurat riktig muskat og pepper. 27

30 produktnytt s_annonse.indd ks_annonse.indd kjøttbransjen :28: :28:40 Speed-dating på NEF-dagene Alle utstillerne på NEF-dagene og søstermessen Smak får anledning til å møte hverandre på tomannshånd. Målet er å gjøre det mulig for utstillerne å få enda mer ut av messedeltagelsen, sier Hans Petter Hoelstad i Norsk Møteforum. 20 minutter ansikt til ansikt. Opptil ti møter med andre utstillere. Det er tilbudet til alle som stiller ut på NEFdagene i Lillestrøm februar. Ofte blir det slik at du tar deg av de besøkende du har, men du får aldri tid til å møte og snakke med andre utstillere. Nå kan du forhåndsbooke ansikt-til-ansikt-møter, forteller Hans Petter Hoelstad. Han er prosjektleder i Praktisk pinnekjøttrist Norsk Møteforum, som står for det Praktisk pinnekjøttrist tekniske arrangementet av speeddatingen 9. februar. rist Pinnekjøttristen er sammenleggbar og enkel i bruk. Den er Pinnekjøttristen laget av Pinnekjøttristen 100 % bjerk sammenleggbar og er kan sammenleggbar også brukes og enkel som og i gryteunderlag. enkel bruk. Den i bruk. er Den er uk. Den er laget Diameteren av laget 100 av % er bjerk 100 ca 20 % og bjerk cm. kan også kan brukes også brukes som gryteunderlag. som gryteunderlag. På tvers av messene teunderlag. Diameteren Diameteren er ca 20 er cm. ca 20 cm. Risten er pakket enkeltvis i pose, med etikett og har Tilbudet går til både utstillerne på Risten strek-kode Risten er pakket (EAN13) er pakket enkeltvis for enkeltvis i pose, håndtering i med pose, etikett med i kassen. etikett og har og har NEF-dagene næringsmiddelindustrien, g har strek-kode strek-kode (EAN13) (EAN13) for enkel for håndtering enkel håndtering i kassen. i kassen. emballering og foredling og Smak sen Smak er møtestedet for aktører Antall: Hele esker med 25 stk. kr ,50, innen hotell, servering, institusjon, Antall: Pris er Hele Antall: eks. mva. esker Hele Porto/frakt med esker 25 med stk. kommer 25 kr ,50, stk. kr. i tillegg ,50, service- og dagligvarehandel. Pris er Pris eks. er mva. eks. Porto/frakt mva. Porto/frakt kommer kommer i tillegg. i tillegg. Norges Varemesse ser at mange Sendes med post/bud i løpet av 5 virkedager fra bestilling som stiller ut på den ene av messene, er Sendes mottatt. Sendes med Kan post/bud med også post/bud hentes i løpet av i av løpet kunde 5 virkedager av etter 5 virkedager nærmere fra bestilling fra avtale. bestilling har nytte av å møte utstillere på den a bestilling er Se mottatt. også er våre mottatt. Kan websider også Kan hentes også hentes av kunde av etter kunde nærmere etter nærmere avtale. avtale. andre messen. mere avtale. Se også Se våre også websider våre websider Mindre antall kan hentes i våre lokaler i Fred Olsens Mindre gt. 5, Oslo Mindre antall (vis kan a antall vis hentes Oslo kan hentes i Børs) våre lokaler i i arbeidstiden. våre lokaler i Fred Olsens i Ta Fred kontakt Olsens lsens gt. noen 5, Oslo dager gt. 5, (vis på Oslo a forhånd vis (vis Oslo a for vis Børs) Oslo avtale. i Børs) arbeidstiden. Pris kr. i arbeidstiden. 73,50. Ta pr. kontakt stk Ta + kontakt mva. a kontakt noen og faktureringsgebyr dager noen på dager forhånd på på forhånd kr. avtale. 45, for Pris avtale. kr. Pris 73,50. kr. 73,50. pr. stk + pr. mva. stk + mva. pr. stk + og mva. faktureringsgebyr og faktureringsgebyr på kr. 45, på kr. 45, For bestilling av pinnekjøttrist send e-post, For faks bestilling eller For ring bestilling av din pinnekjøttrist bestilling av pinnekjøttrist til: send e-post, send e-post, faks eller faks ring eller din ring bestilling din bestilling til: til: Kjøtt- og fjørfebransjens servicekontor Kjøtt- Fred Olsens Kjøtt- og fjørfebransjens gate og 5 fjørfebransjens servicekontor servicekontor Fred 0152 Olsens Oslo Fred Olsens gate 5 gate Oslo 0152 Oslo Telefon Forbrukerforskere fra Nofima innvier Telefon Telefax Telefon deltakerne i mange ulike måter å Telefax E-post: Telefax hente ut informasjon om forbrukerens E-post: E-post: holdning til mat på. Forskerne du Merk bestillingen med ditt møter på seminaret har sitt spesialfelt Merk firmanavn, bestillingen Merk postadresse bestillingen med ditt med ditt innen sensorikk, forbrukerforståelse, firmanavn, og telefonnummer. firmanavn, postadresse postadresse innovasjon og mat. Seminaret er og telefonnummer. og telefonnummer. inndelt i følgende tre hovedtema: Forbrukeres holdning til nye produk- k j ø t t b r a n s j e n s s e r v i c e k o n to r ter k j ø t kt jb ø r ta tn bs rj ae n s j es ne r s v si c e re vk o i cn e to k o nr to r Forbrukeres holdning til tradisjonelle produkter med sunnere t28 o r innhold s_annonse.indd :28: :28:40 Det vi krever, er at de leverer inn en liten informasjon om seg selv: hva de tilbyr og hva slags produkter de har, forklarer Hoelstad. Velger selv Utstillerne får mulighet til å gjennomføre inntil ti ansikt-til-ansikt-møter. Så snart påmeldingen er ferdig, får alle de påmeldte oversikt over hvem som er med. Så kan de velge hvem de ønsker å ha møte med. Halvparten av møtene blir med deltagere du har valgt på forhånd. Resten er med deltagere som har ønsket å møte deg. Hvert møte varer i 20 minutter, og foregår på samme sted i små, provisoriske møterom, sier Hoelstad. Han understreker at de som møter, må være åpen for dialog med potensielle leverandører, og at bedriftene må være representert med beslutningstagere som kan gjøre innkjøp eller avtaler. Hva synes forbrukere om morgendagens mat? Det er ingen tvil om at matbransjen treffer bedre med sitt produkt i markedet, hvis de vet hva forbrukeren vil ha. Nofima arrangerer en temadag om forbrukerkunnskap for matbransjen. Innovasjon, produktutvikling og metoder for å nå ut. Som deltar får du innblikk i flere forskningsprosjekter med koblingen forbruker og mat. Du får blant annet innblikk i forbrukeroppfatninger knyttet til nye kjøttprodukter, ferdigretter og endringer i tradisjonsprodukter. Selv om temadagen er rettet mot matbransjen, er den også aktuell for andre bransjer. Temadagen finner sted i Oslo den For mer info, se nofima.no/arrangement

31 jushjørnet Innleie av utenlandsk arbeidskraft Av advokat stein foyn, partner i Advokatfirmaet Haavind I de senere år har innleie av utenlandske arbeidstakere blitt et stadig mer aktuelt tema for kjøttbedrifter her i landet. Sentrale spørsmål er: 1) Når har en innleid arbeidstaker rett til å arbeide i Norge? 2) Når er innleie lovlig? og 3) Hvilke arbeidsvilkår har den innleide krav på? Problemstillingene vil bli kort belyst nedenfor. grunnlag: norma cornes illustrasjonsfoto: per sleipnes I forhold til det første og tredje spørsmålet går det et viktig skille mellom utlendinger fra EØS og andre utlendinger (såkalte tredjelandsborgere). EØS-avtalen gir borgere fra én EØS-stat rett til arbeid i andre EØS-stater. Dette gjelder enten de tar ansettelse i et innenlandsk selskap eller blir leid ut fra et utenlandsk selskap til en norsk bedrift. I sistnevnte tilfelle vil også bedriften kunne påberope reglene om fri bevegelighet for tjenester i EØS-avtalen mot hindringer som legges i veien for innleien. En slik hindring vil for eksempel foreligge hvis det stilles særkrav til utenlandske arbeidstakere i forhold til lønns- og arbeidsvilkår (diskriminering). 1 «Diskriminerende» vilkår For borgere utenfor EØS bygger utlendingsloven på at oppholdstillatelse krever et særlig grunnlag. Hovedregler er videre at tillatelse gis til heltidsarbeid, og at oppholdstillatelsen forutsetter at arbeidstakerne arbeider på «norske» lønnsvilkår. Dette er isolert sett «diskriminerende» vilkår, i den forstand at samme krav ikke stilles til norske arbeidstakere. Spesialister Gjennom den nye utlendingsloven og forskriften, er det imidlertid blitt lettere å hente arbeidskraft fra «tredjestater» til Norge. De «enkleste» gruppene er normalt «faglærte» (personer som 1 Derimot vil minstekrav til lønn m.v. i såkalte «allmenngjorte tariffavtaler», som blant annet gjelder for jordbruks- og gartnerinæringene, og som kommer til anvendelse på alle arbeidstakere, normalt være lovlig etter EØS-avtalen. er fagutdannet tilsvarende videregående skoles nivå, har fagbrev eller har utdanning fra høyskole eller universitet, eller har spesielle kvalifikasjoner), eller personer som anses som spesialister på grunnlag av et lønnstilbud på minst kr årlig. Formalitetene er også blitt langt enklere; og det er innført muligheter for «tidlig arbeidsstart», som innebærer at en person ofte kan arbeide mens en søknad om oppholdstillatelse behandles. Begrensninger I forhold til når innleie er lovlig er det særlig viktig å være klar over de begrensninger som gjelder i arbeidsmiljøloven for innleie. Disse begrensningene vil også gjelde for utsendte arbeidstakere, blant annet i situasjoner der en utenlandsk arbeidstaker leies ut fra et utenlandsk selskap til et norsk. I hvilken grad innleie er lovlig, vil blant annet bero på om utleieselskapet anses for å ha til formål å leie ut arbeidstakere, jf. arbeidsmiljøloven Dette vil være tilfellet ikke bare med tradisjonelle bemanningsbyråer, men også med andre virksomheter som regelmessig leier ut sine ansatte og har innrettet sin virksomhet med tanke på dette. Hvis en slik utleier leier ut arbeidstakere, er dette bare tillatt hvis de strenge kravene i arbeidsmiljøloven til midlertidig tilsetting er tillatt. I motsatt fall kan vedkommende kreve dom for fast tilsetting i innleiebedriften. Om utleie skjer mer sporadisk fra utleier, er adgangen til innleie videre, jf. aml Viktige regler Selv om en midlertidig innleid person er ansatt i et selskap som er hjemmehørende i en annen stat, og utgangspunktet er at hjemlandets regler anvendes i arbeidsforholdet, er det avslutningsvis grunn til å understreke at viktige regler i arbeidsmiljøloven og ferieloven, blant annet om arbeidsmiljø, arbeidstid, krav til innhold i arbeidsavtalen (med utleieren), overtid og ferie, vil gjelde under oppholdet i Norge. Ta kontakt Har du spørsmål eller kommentarer til artikkelen så ta kontakt med advokat Geir Steinberg eller advokat Nina Melandsø hos Haavind. De kan også kontaktes hvis det er andre spørsmål eller behov for juridisk bistand i konkrete saker. 29

32 opplysning og fagbistand / Leverandører bransjeregister ANIMALIA Kompetanse som styrker norsk egg- og kjøttbransje! VI KAN MATSIKKERHET! Rådgivning og opplæring tilpasset ditt behov, enten du jobber med egg, kjøtt eller fjørfe Faks: Epost: Norges største matlaboratorium tilbyr akkrediterte Krydder analyser og innen tilsettinger mikrobiologi, kjemi for og store sensorikk. smaksopplevelser OFK I tillegg annonse.qxp:ofk tilbyr vi rådgiving annonse innen Trygg Mat, 17:30 Side 1 tlf: web: kurs og kompetansestøtte. Eurofins Norsk Matanalyse T Nils Hansens vei 4 F Postboks 6166 Etterstad 0602 OSLO Besøk oss på matprat.no/bransje Brukernavn: bransje Passord: kj0tt (ø = null) Lørenveien 40 Postboks 395 Økern, 0513 Oslo Telefon: Telefaks: Mobil Spesialtilpassede maskinløsninger Spesialtilpassede : : maskinløsninger : 74 : : : VI KAN MATSIKKERHET! Norges største matlaboratorium tilbyr akkrediterte analyser innen mikrobiologi, kjemi og sensorikk. I tillegg tilbyr vi rådgiving innen Trygg Mat, kurs og kompetansestøtte. Eurofins Norsk Matanalyse T Nils Hansens vei 4 F Postboks 6166 Etterstad 0602 OSLO analyser rekruttering utvikling - implementering Økt arbeidsglede og engasjement gjennom fokus på lederes og medarbeideres atferd og kompetanse. Ta kontakt på: eller e-post: Besøk oss på: Ring oss på eller les på hjm.indd :31:52.indd hjm.indd :31:52 08:31:52 30 Din totalleverandør av: Natur- og kunsttarmer Natur- og kunsttarmer Krydder, krydderblandinger og smaksstoffer Stivelse Proteiner Hjelpe- og tilsetningsstoffer Emballasje (nett, poser, film, pads, aluminium) Risløkkveien 2, Boks 424 Økern, 0513 Oslo Telefon: Telefaks: Bemanningsspesialisten Velkommen til For spørsmål, ta kontakt med Gina Berg, Tlf «REVOLUSJONERENDE PRODUKTER FOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN» Prof. Birkelandsvei 28A, 1081 Oslo, : , : ,

33 bransjeregister : Ett nytt sätt att arbeta! Lakeblandare Saltinjektorer, Tumlare Autom.Vakuumtransportsystem Tärna, strimla, portionera, skiva med TREIF! AB GAROS, Box 343, SE Jönköping Tel: T-fax: opplysning og fagbistand / Leverandører RIKTIG TARM ER VIKTIG! Vi har alle typer naturtarmer. Fåretarm i alle kaliber, lakepakket, tørrsaltet, soft tube, hardtube fra mange opprinnelser. Svinetarm i alle kaliber, tørrsaltet og på soft tube, skandinavisk, europeisk og kinesisk. Kroktarm 38/40. Våre tarmer er tilpasset god norsk pølseproduksjon, og vi hjelper dere gjerne med valg av riktig tarm tilpasset deres produksjon. NORILIA Stabburveien 26, 1617 Fredrikstad Faks: Fryselager/logistikksenter sentralt på Vestlandet Jovegen 67, 5514 Haugesund e-post: / tlf: Cryovac leverer totale systemløsninger vakuumpakkelinjer, krympeposer og film med og uten trykk, BDF, skumskåler / LID-film/absorbenter Sealed Air Norge, as Cryovac Food Solutions & Cryovac Packaging Stolvstadlia Risløkkvn. 16, 2, N-2360 N-0580 Rudshøgda OSLO tel , 11 50, fax CRYOVAC er ett innregistrert varemerke for Cryovac Inc., ett datterselskap av Sealed Air Corporation RAPS Scandinavia Flavour for Your success Industriservice for næringsmiddelindustrien med intelligente blandinger og funksjonalitet! Tlf E-post: Internett: Vi dekker ditt bemanningsbehov! Vi dekker ditt bemanningsbehov! Vi dekker ditt bemanningsbehov! Tlf 45 Vi dekker ditt bemanningsbehov! Tlf Tlf Tlf Tlf Ett nytt sätt att arbeta! Lakeblandare Saltinjektorer, Tumlare Autom.Vakuumtransportsystem Tel Tel Tel Tärna, strimla, Tel portionera, Maskiner, Maskiner, Maskiner, skiva med service service service TREIF! og og og www. jarvis.se forbruksartikler forbruksartikler forbruksartikler Maskiner, til den service nordiske og forbruksartikler til den nordiske til kjøttbransjen kjøttbransjen kjøttbransjen den nordiske AB GAROS, Box 343, SE Jönköping Tel: til 30 T-fax: den 0046 nordiske kjøttbransjen! Velg riktig system - det gir suksess! CSB System - IT løsningen for Kjøttindustrien CSB-System Channel Partner Norway, Denmark & Iceland Xworks as PO.Box KER Gjennom 34 år har CSB System utviklet state of the art innovative programvare løsninger for våre kunder i kjøttindustrien over hele verden. CSB_Advert_N_2010_2.indd :28:19 Industrigatan 6, Tomelilla, Sverige , : tlf: Sug og vakuumteknikk 31

34 kjøttbedrifter bransjeregister KRONE Kjøttprodukter Prof. Birkelandsv. 28A, 1081 OSLO tlf.: fax: Kjøl- og frysehotell Drammen Telefon: Mobil: Faks: E-post: De beste råvarene. De beste produktene. Teglverksveien 5, 3057 Solbergelva Telefon: Faks: E-post: Leiv Vidar Birkebeinerveien Hønefoss P Ø L S E M A K E R ' N : : Pipolavn. 5. Postboks 5, 9935 Bugøynes e-post: web: reinkjøtt hvalkjøtt Aron Mat, Blåmannsvik, 9100 Kvaløysletta tlf.: fax: e-post: web: Lervikveien Manstad : : E-post: Helle Slakteri 2943 Rogne Tind Spekevarer, 6200 Stranda : E-post: : furuseth slakteri annonse :4 koleveien 4 rumunddal 32 Røroskjøtt as Brutippen Os i Østerdalen tlf: KJØKKENKUNDER! e å skifte grossist? Da kan Importør av vi kjøtt være og vilt Salg til grossister Råvarer til kjøttindustrien Salg fra eget tollager ette «Meny Partner» for Dem! for en prat! Vi er å treffe på følgende numre: lefon: Ultimat Prof. Faks: Birkelands 62 vei A, 1081 Oslo. 41 TLF: FAX: E-POST: STORKJØKKENKUNDER! Vurderer De å skifte grossist? Da kan vi være den rette «Meny Partner» for Dem! Ta kontakt for en prat! Vi er å treffe på følgende numre: Storhusholdningsgrossisten Telefon: Faks: Totalleverandør av matvarer og tilbehør til storhusholdning. Skoleveien 4 Vi har også egen storkjøpbutikk! 2380 Brumunddal Storhusholdningsgrossisten tlf.: fax: e-post: adresse: Strandsagvegen 9A, 2380 Brumunddal Fatland Skjeggerød gruppen Slakteri og kjøttindustri bedrifter Fatland Oslo Fatland Ølen Fatland Jæren Prof. Birkelandsv. 30A 1081 Oslo FATLAND P.b Ølen Fatland Sandefjord Fokserød 3233 Sandefjord Hommersåkv Hommersåk Fatland Hud og Skinn Nedre Blekeveien Bergen Vardeveien 50, 2072 DAL Fatland Gjestal Ull Karmøy: Lofoten: Hommersåk: P.b. 90 Husøy, 4299 Avaldsnes

35 bransjeregister : TRYKK: 3 farger - offset og silketrykk BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon Emballasje, display materiell i spesialfarger FERSKE KJØTTVARER OG SPEKEMAT SORT (i overprint på PMS 200) Hellesylt PMS PMS 871 (gull) kjøttbedrifter : : A. TRYKK: 4 farger CMYK - offset og flexo BRUKSOMRÅDE: Annonsering, display materiell i CMYK farger C35 - M100 - Y100 - K0 Anders Postboks 190 C15 - M100 - Y100 - K0 Vassbotnv Volda C20 - M30 - Y70 - K0 (gull) Sønsebergveien, 3295 Helgeroa TLF: FAX: www. bjerkemat.no nynr208.qxp:layout :18 Si 2.B. TRYKK: 4 farger CMYK - offset og flexo BRUKSOMRÅDE: Annonsering, display materiell i CMYK farger C15 - M100 - Y100 - K0 C20 - M30 - Y70 - K0 (gull) T.T Eikestøls Eftf SØGNE : : Jon Ertnes Ans 1511 MOSS : : R Skretting 4360 VARHAUG : : Andreas Fausa Eftf LANGEVÅG : : : : tlf: e-post: web: 3. TRYKK: Sort/hvitt - offset BRUKSOMRÅDE: Annonsering - enfargetrykk Trykksaker i èn farge Grøsfjeld Slakterforretning ANS 4370 EGERSUND : : P & J Stubberud 1813 GABB.indd KIM : : :26:04 Hølandsveien 6, 1860 Trøgstad TRYKK: CMYK + 1 spesialfarge - offset BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon Emballasje, display materiell i spesialfarger C40 - M100 - Y100 - K0 C15 - M100 - Y100 - K0 PMS 871 (gull) 7228 Kvål TRYKK: 2 farger - offset, silketrykk og folie (skjæring) BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon Emballasje, display materiell i 2 spesialfarger PMS 200 (rød) PMS 871 (gull) Lars Hollos Gate 1, 2318 Hamar Pindslevn. 1B PB SANDEFJORD : : Pålegg Spekemat FINSBRÅTEN Prost Krags v. 29, 2080 EIDSVOLL tlf.: , fax:

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011 A STRATEGISK PLAN 2008-2011 Tar samfunnsansvar styrker omdømmet Strategiplanen for 2008-2011 slår fast at Nortura vil ta samfunnsansvar. Å ta samfunnsansvar skal styrke Norturas langsiktige posisjonen

Detaljer

Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA

Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA Tom Chr. Johannessen og Oddvin Sørheim Nofima Innovasjonsseminar, Oslo, 12. februar 2013 Innhold i intervjuene Tre hovedtema ny teknologi

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Nye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013

Nye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013 Nye muligheter for kjøttbransjen Bransjedag 12. februar 2013 Hva er innovasjon? Noe nytt som lanseres og som gir økt verdi i en eller annen form Kan være nye produkter, men også mye mer... Alle jobber

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Sveinung Svebestad Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Nortura - Norges ledende merkevareleverandør innen kjøtt og egg. Garanterer et mangfold av kvalitetsprodukter med likeverdige tilbud i

Detaljer

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns.

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns. V1999-21 31.03.99 Betingelser for slakting av høns Sammendrag: Konkurransetilsynet har grepet inn mot Norske Eggsentralers differensierte priser for slakting av høns. Egg- og fjørfesamvirket hadde en praksis

Detaljer

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014 Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon Kviamarka 4. april 2014 Agenda Avtalen og overordnet begrunnelse Arne Kristian Kolberg Prima Gruppens rasjonale for avtalen Anbjørn Øglend Norturas

Detaljer

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Gunstein Instefjord Fagdirektør Mat og handel 20.11.13 Forbrukerrettigheter og mat Forbrukerinteressen for mat er stor. Matfeltet berører en rekke av de grunnleggende

Detaljer

Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer

Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer Sosial- og helsedirektoratet Torsdag 9. Februar 2006 Turid Jødahl Coop NKL BA Næringspolitisk sjef Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer Dagens situasjon I Økende helseproblem: Livsstilssykdommer

Detaljer

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt)

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Medlemsorganisasjon 18 700 andelseiere Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Fagutvalg 5 utvalg Administrasjon Konsernråd Styret, ledere og nestledere I

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Eierskap i matindustrien

Eierskap i matindustrien Eierskap i matindustrien Tendenser og utvikling innen tre eierformer Mat og Industri seminar 17.10.2012 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF Ulik eierform - fordeling av verdiskapingen Samvirke

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet

Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet NR 1 2009 Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet I forbindelse med den nye struktur - endringen i kjøttbransjen i Midt- Norge ønsker vi med denne informasjonen å gi deg en nærmere

Detaljer

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret

Detaljer

Vekst gjennom samspill

Vekst gjennom samspill Vekst gjennom samspill Konsernsjef Sverre Leiro 16. februar 2006 norge NorgesGruppens virksomhetsområder NorgesGruppen Detaljvirksomheten Engrosvirksomheten Egeneide butikker Profilhus dagligvare- og servicehandel

Detaljer

Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA

Kan overgang fra siste forbruksdag til best før gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA Først: Nortura på 30 sekunder 17.03.2015 2 Norge rundt med Nortura Nøkkeltall

Detaljer

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Kort om Norturas virksomhet Markedssituasjonen Storfe Gris Andre dyreslag Markedsordningene Norge rundt

Detaljer

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien?

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? NILF-seminar 23.april 2010 Konsernsjef Odd Arne Dalsegg SPIS Grilstad 2010 En av Norges største private produsenter og markedsfører av kjøttvarer: Produksjonsanlegg

Detaljer

Nye muligheter for norsk matindustri. Camilla Røsjø Divisjonsdirektør

Nye muligheter for norsk matindustri. Camilla Røsjø Divisjonsdirektør Nye muligheter for norsk matindustri Camilla Røsjø Divisjonsdirektør 1 Dagens presentasjon Globale utfordringer Norske utfordringer Norsk matindustri og internasjonale trender Muligheter for norsk matindustri

Detaljer

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 01 KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 4 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).

Detaljer

Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt. Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus

Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt. Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus Agenda Utviklingen Problemet Fremtiden Hvorfor fokus på norsk dagligvarehandel?

Detaljer

Den Gode Maten. Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator

Den Gode Maten. Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator Den Gode Maten Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator 1 Den Gode Maten Sitat fra Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk sin tale under åpningen av Ica Sjølyst

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

Mer frukt og grønt fra Østfold?

Mer frukt og grønt fra Østfold? Mer frukt og grønt fra Østfold? Espen Gultvedt Norskansvarlig Dec-13 1 Litt om Bama Litt om Gartnerhallen Hva har vi i dag fra Østfold Hvem samarbeider vi med i Østfold Krav som settes Konkrete ideer/prosjekter

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima

Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima En verden i forandring Miljøproblemer Ikke nok mat til alle Høye råvarepriser Store helsekostnader knyttet til mat Regionalisering Et åpnere

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat Sak: Nasjonal økologikonferanse 7. og 8. september 2010 Tid: Tirsdag 7. september

Detaljer

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen Hva betyr dette for kjøtt- og fjørfebransjen? Odd Ture Wang www.norgesgruppen.no 1.Sept 2009 NorgesGruppen - Sentrale konsepter Segment/ konsept Stort supermark

Detaljer

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar Nortura klimastrategier og samfunnsansvar NOFIMA sept 2008 Morten Sollerud 17.09.2008 Kilde:Livestock Long Shadows, FAO 2006 17.09.2008 2 Landbruket står for 9 % av utslippene skogen binder 50% av utslippene!

Detaljer

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Disposisjon Norkorns næringspolitiske arbeid 2011 Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Arbeidsgruppe fraktordninger korn og kraftfôr NILF utredning:

Detaljer

Norturas lønnspolitikk for funksjonærer og ledere

Norturas lønnspolitikk for funksjonærer og ledere Norturas lønnspolitikk for funksjonærer og ledere Utvikling av et lønnssystem for ledere og funksjonærer v/personalsjef Karl Reite 2 Norge rundt med Nortura! Nøkkeltall 2009 Ca. 17 milliarder kroner i

Detaljer

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.

Detaljer

Samvirke som forretningsstrategi

Samvirke som forretningsstrategi Samvirke som forretningsstrategi Hell 5/10 11 Frode Vik Samvirke og framtida Einar 02.11.2011 Høstbjør 1 Sundvollen 2.11.11 Samvirke og framtida? Hvorfor er samvirke aktuelt som aldri før? Hvorfor er kunnskap

Detaljer

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Kylling/kalkun vs egg (1) Egg: Målpris fastsettes i Jordbruksforhandlingene Nortura gir innspill til avtaleparter Målpris er «engrospris i markedet»,

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 19.03.2016 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Detaljer

Matindustrien kan ta ansvar for å redusere saltinnholdet i produktene, ikke det faktiske saltinntaket i befolkningen.

Matindustrien kan ta ansvar for å redusere saltinnholdet i produktene, ikke det faktiske saltinntaket i befolkningen. Til: Fra: Helseminister Bent Høie Næringslivsgruppen på Matområdet FELLES INNSATS FOR Å REDUSERE SALTINNTAKET MED 15% INNEN 2018 Helseministerens Næringslivsgruppe på Matområdet er positiv til initiativet

Detaljer

Innovasjon og verdiskaping i verdikjeden for norsk mat. Per Roskifte, konserndirektør Kommunikasjon og samfunnskontakt

Innovasjon og verdiskaping i verdikjeden for norsk mat. Per Roskifte, konserndirektør Kommunikasjon og samfunnskontakt Innovasjon og verdiskaping i verdikjeden for norsk mat Per Roskifte, konserndirektør Kommunikasjon og samfunnskontakt Kampen om kundene i dagligvarehandelen blir stadig tøffere Forbrukertrender vi må tilfredsstille:

Detaljer

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 departementsråd Leif Forsell Matindustriens rolle og betydning? Avgjørende betydning i dag og framover Avgjørende

Detaljer

Utfordringer for å lykkes i markedet erfaringer fra matkjedutvalget. Per Christian Rålm, NILF

Utfordringer for å lykkes i markedet erfaringer fra matkjedutvalget. Per Christian Rålm, NILF Utfordringer for å lykkes i markedet erfaringer fra matkjedutvalget. Per Christian Rålm, NILF Fra Matkjedeutvalget Makt i verdikjeden Om dagligvarehandelen Om forbrukeren Gode produkter i dagligvare -

Detaljer

E-handel og endrede krav til transportører. Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord

E-handel og endrede krav til transportører. Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord E-handel og endrede krav til transportører Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord PostNord Norge En del av et nordisk post- og logistikkonsern, som tilbyr kommunikasjons- og

Detaljer

Respons på certificeringsoplæg ut fra erfaringer med kvalitetssystemer i landbruget

Respons på certificeringsoplæg ut fra erfaringer med kvalitetssystemer i landbruget Respons på certificeringsoplæg ut fra erfaringer med kvalitetssystemer i landbruget Dansk Landbrugsmuseum den 4.05.09 Adm. direktør Gabriella Dånmark KSL Matmerk, Norge Visjon KSL Matmerk Vi bidrar til

Detaljer

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Fagmøte Svin 16.03.2011 SLF \v Jørn Rolfsen Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Statens landbruksforvaltning SLF skal ivareta direktoratsoppgaver

Detaljer

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige.

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige. 1 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 23. mai 2016, kl. 13.30 Fiskeriminister Per Sandberg Tildelt tid: 20-25 min. Språk: Norsk Tema for årsmøtet er "Fisk och skalldjur smak o hälsa för framtiden"

Detaljer

Kjedemakt og forbrukermakt. Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet

Kjedemakt og forbrukermakt. Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet Kjedemakt og forbrukermakt Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet Når 5 millioner forbrukere gjennom 100 000 forbrukere får årlig råd og støtte på tlf, e-post, besøk 40 000 unike besøkende hver uke på

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Hilde Bjørkhaug, Jostein Vik, Sigvat Brustad og Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning Kviamarka

Detaljer

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Matvareimporten 2012 1 2 Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Importen av matvarer og levende dyr steg med 5,6 prosent (til 32,8 milliarder kroner) fra 2011

Detaljer

Fisk er fisk og kjøtt er mat?

Fisk er fisk og kjøtt er mat? Fisk er fisk og kjøtt er mat? Lakseproduksjon versus andre proteinkilder Professor Atle G. Guttormsen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Norsk lakseproduksjon 2014 Litt over 1,2 millioner

Detaljer

Den norske vinduskrigen

Den norske vinduskrigen Den norske vinduskrigen Boligbyggingen friskmeldes og byggenæringen går bra. Men hva skjer med trevarebransjen? Totalmarkedet er årlig ganske likt i volum, mens omsetningen utvikler seg i ytterligere negativ

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland 1.Innledning Økoløft Hadeland er et ledd i den statlige satsingen Økoløft i Kommuner, et toårig samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet og

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen

Detaljer

MARKEDSFØRING AV NORSK SJØMAT

MARKEDSFØRING AV NORSK SJØMAT BigBlue&Company We make successful business cases MARKEDSFØRING AV NORSK SJØMAT BIGBLUE & COMPANY Jan Hillesland Vise-president i Carlsberg med globalt ansvar for Marketing, Salg og Innovasjon Kommersielt

Detaljer

LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK

LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK KVARTALSSEMINAR LAKS HOTELL OPERA 4 FEBRUAR 2014 Linn Anita Langseth Associated Manager CS The Nielsen Company INNHOLD Kort om utviklingen i norsk dagligvare og trender Fryst

Detaljer

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-handelen er i stadig utvikling og utgjør for en del forbrukere en detaljhandelskanal som i økende grad erstatter den tradisjonelle butikkhandelen.

Detaljer

Norges ledende merkevareleverandør

Norges ledende merkevareleverandør Norges ledende merkevareleverandør Hvert sekund året rundt produseres 40 TINE-produkter, tilsvarende 1,3 mrd enheter i året Omsetning 18,9 mrd, resultat før skatt 1,1 mrd 41 meierier, 2 sentrallagre, 4

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Dagligvarehandelen. Struktur, resultater og tilpasninger. Dagligvarehandelen og mat 10.01.2013 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF

Dagligvarehandelen. Struktur, resultater og tilpasninger. Dagligvarehandelen og mat 10.01.2013 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF Dagligvarehandelen. Struktur, resultater og tilpasninger Dagligvarehandelen og mat 10.01.2013 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF www.nilf.no Disposisjon Struktur Hvordan ser markedet ut? Forbruket

Detaljer

Er alle norske menn KJØTTHUER?

Er alle norske menn KJØTTHUER? Er alle norske menn KJØTTHUER? Vi starter uken med en biff. Rett og slett fordi du er en mann og menn spiser ting som blør. Du skal ikke ha noe Grete Roede salat til biffen din. Vi lærte tidlig på 80-tallet

Detaljer

SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012

SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012 03 SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012 16 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).

Detaljer

4/08. i n f o r m e r e r. Biff og renskåret svinekjøtt Kampanjeperiode uke 14 16

4/08. i n f o r m e r e r. Biff og renskåret svinekjøtt Kampanjeperiode uke 14 16 4/08 i n f o r m e r e r Biff og renskåret svinekjøtt Kampanjeperiode uke 14 16 Magert kjøtt av svin og storfe: Fortsetter kampen om den sunne maten Hele 84 % er enige i at renskåret svinekjøtt er sunn

Detaljer

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet visste du AT 1/3 av all mat som produseres i verden i dag blir kastet verdens miljøverndag Verdens Miljøverndag blir årlig markert den 5. juni verden rundt. Dagen ble etablert etter FNs miljøvernkonferanse

Detaljer

Maktforholdene i verdikjeden for mat

Maktforholdene i verdikjeden for mat Maktforholdene i verdikjeden for mat Agenda Matkjedeutvalget Mandat Sammensetning Funn og tiltak Politisk prosess Sentrale aktører Landbrukets posisjoner Forventninger til resultater Mandat fra Regjeringen

Detaljer

Plan. Kommunikasjonsplan. Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater

Plan. Kommunikasjonsplan. Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater Plan Kommunikasjonsplan Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater Innhold Forord... 5 Bakgrunn... 6 Hensikt... 6 Mål... 7 Målgruppe... 7 Målsettinger for

Detaljer

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS Svensk annonsekampanje for frukt og grønt Du har bara en kropp! Skönhet kommer inifrån Den nye tiden fortsetter Vår globale samvittighet Sterk vekst innen helseriktige produkter Vekst for økologiske produkter

Detaljer

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Ernæring Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Hva er ernæring? Ernæring er det som sammenhenger kosthold og helse. Ernæring lignelsen inkluderer blant annet kunnskapen om matinntak, matvarens sammensetning

Detaljer

Påbudt merking av matvarer

Påbudt merking av matvarer Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».

Detaljer

Mulig flytting av Norturas produksjonen fra Bodø til Sarpsborg

Mulig flytting av Norturas produksjonen fra Bodø til Sarpsborg Team Bodø KF Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.03.2012 16504/2012 2012/1965 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/40 Bystyret 29.03.2012 12/52 Formannskapet 28.03.2012 Mulig flytting av Norturas produksjonen

Detaljer

Visjon: BAMA gjør Norge ferskere og sunnere

Visjon: BAMA gjør Norge ferskere og sunnere BAMA i korte trekk BAMA stiftet i 1886 Norsk produksjon siden 1970 BAMA Grønt etablert i 1986 1997 store markedsendringer Ny modell for verdikjedesamarbeid har skapt utvikling 1 Visjon: BAMA gjør Norge

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Tema Levering. E-handelen i Norden Q1 2015

Tema Levering. E-handelen i Norden Q1 2015 Tema Levering E-handelen i Norden Q1 2015 Nordisk netthandel for SEK 36,5 milliarder i første kvartal FORORD Netthandelen i Norden er i stadig utvikling. I første kvartal 2015 kjøpte flere enn sju av ti

Detaljer

Coops satsning på økologisk mat

Coops satsning på økologisk mat 1 Coops satsning på økologisk mat - utvikling av økomarkedet - betraktninger fra Coop Norge Handel Økologisk fagdag Hamar 14.03.2012 Knut Lutnæs Miljøsjef Coop Norge Handel 2 Dagens tekst Kort om Coop

Detaljer

Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet

Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet Nøkkelhullet 2011 Ny nøkkelhullskampanje uke 10 og 11 Øke kunnskap om merket

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Joakim Lystad, Administrerende direktør, Mattilsynet Knut Inge Klepp, Divisjonsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Pressekonferanse

Detaljer

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir

Detaljer

Rapporterte utførte årsverk i 2011 i kjøttbransjen viser en nedgang fra 2010: Årsproduksjon i Norge i tonn *

Rapporterte utførte årsverk i 2011 i kjøttbransjen viser en nedgang fra 2010: Årsproduksjon i Norge i tonn * SLAKT, KJØTT- OG EGGKVALITET KJØTTETS TILSTAND 212 SAMMENDRAG Antall slakterier som deltar aktivt i den norske klassifiseringsordningen, er redusert fra 64 i 1996 til 33 i løpet av 211. Per 31/12 211 var

Detaljer

Ferskmat = Logistikkens Formel 1

Ferskmat = Logistikkens Formel 1 LogiMat; et forprosjekt om logistikk for midtnorske matspesialiteter 1 Mat i Norge Mål om i stor grad å være selvforsynt Noe import av frukt og grønnsaker Mange småskala matprodusenter Stort mangfold av

Detaljer

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Matvareimporten 2013 Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Millioner kroner Matvareimport for 35,3 milliarder kroner Status import 2013: I følge SSB importerte vi matvarer og levende dyr for 35,3

Detaljer

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til Talenter - hva vi er virkelig gode til som selskap Verdier - retningsgivende for hvordan

Detaljer

Innhold. 1. Innledning:... 3. 2. Kontroll på Matsvinn - mindre avfall... 3. 3. Matemballasje... 5

Innhold. 1. Innledning:... 3. 2. Kontroll på Matsvinn - mindre avfall... 3. 3. Matemballasje... 5 FAGSTRATEGI MAT 2013-2014 1 Innhold 1. Innledning:... 3 2. Kontroll på Matsvinn - mindre avfall... 3 3. Matemballasje... 5 4. Økologisk mat mer miljøhensyn i produksjonen... 5 5. Kjøttproduksjon bidragsyter

Detaljer

Oppstartsmøte/ Idédugnad KBS-markedet

Oppstartsmøte/ Idédugnad KBS-markedet Oppstartsmøte/ Idédugnad KBS-markedet 11.04.2008 kari.merete.griegel@nsl.no og kristin.lauritzsen@nsl.no 1 Bakgrunn En milliard mennesker i Verden er overvektige (WHO) og antallet øker Hovedårsakene= endringer

Detaljer

Stø kurs eller full brems?

Stø kurs eller full brems? 9/15/09 1 Agenda Stø kurs eller full brems? Regelverkets betydning for sjømattilførselens tilpasning til markedene 9/15/09 2 Kort om NorgesGruppen 9/15/09 3 Konseptene 9/15/09 4 Det norske dagligvaremarkedet

Detaljer

Ungdommens utfoldelser og krumspring krever variert

Ungdommens utfoldelser og krumspring krever variert K J Ø T T P Å Ungdommens utfoldelser og krumspring krever variert sunn kost for å sikre riktig ernæring. God helse innebærer et samspill mellom riktig kosthold og fysisk aktivitet. Riktig kosthold er helt

Detaljer

Økende konkurranse. liten men aktiv utfordrer.

Økende konkurranse. liten men aktiv utfordrer. DETTE ER TINE Økende konkurranse TINE opplever økende konkurranse i Norge både fra små og store aktører, norske som internasjonale. TINE er også til stede i utenlandske markeder, som en liten men aktiv

Detaljer

Bakgrunn. Bønder fra Østfold så at kornprisene sank og ønsket å tenke nytt i forhold til tradisjonell kornproduksjon.

Bakgrunn. Bønder fra Østfold så at kornprisene sank og ønsket å tenke nytt i forhold til tradisjonell kornproduksjon. Bakgrunn Bønder fra Østfold så at kornprisene sank og ønsket å tenke nytt i forhold til tradisjonell kornproduksjon. Man så at rapsolje hadde en høy markedsandel blant annet i Canada og Sverige. Norsk

Detaljer

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 . Torleif Bjella konserndirektør for salg, Nortura SA Om Nortura (tall for 2012) Omsetning: ca 19 milliarder kroner

Detaljer

Lokalmat i butikkane. Nasjonal Stølskonferanse Fagernes, 11. - 12. Mai 2012. Eivind Haalien Produktgruppesjef Lokalmat og spesialiteter

Lokalmat i butikkane. Nasjonal Stølskonferanse Fagernes, 11. - 12. Mai 2012. Eivind Haalien Produktgruppesjef Lokalmat og spesialiteter Lokalmat i butikkane Nasjonal Stølskonferanse Fagernes, 11. - 12. Mai 2012 Eivind Haalien Produktgruppesjef Lokalmat og spesialiteter www.norgesgruppen.no AGENDA Om NorgesGruppen Nordisk mat Lokalmatsatsingen

Detaljer

MERVERDIER PÅ PLUSSPRODUKTER. Morten Sollerud Norilia

MERVERDIER PÅ PLUSSPRODUKTER. Morten Sollerud Norilia MERVERDIER PÅ PLUSSPRODUKTER Morten Sollerud Norilia Plussprodukter Begreper og handlinger er viktig: Har du lyst til å arbeide med avfall føler du deg som en viktig medarbeider? Har du lyst til å arbeide

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk

Handlingsplan for økologisk landbruk Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.

Detaljer

Kan vi styrke preferanser for norsk brød? Torunn Nordbø, Opplysningskontoret for brød og korn Kornkonferansen 2013

Kan vi styrke preferanser for norsk brød? Torunn Nordbø, Opplysningskontoret for brød og korn Kornkonferansen 2013 Kan vi styrke preferanser for norsk brød? Torunn Nordbø, Opplysningskontoret for brød og korn Kornkonferansen 2013 Visjon: Opplysningskontoret for brød og korn skal skape matglede, matlyst og formidle

Detaljer