U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det humanistiske fakultet Lærarutdanningsutvalet ved HF

Transkript

1 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det humanistiske fakultet Lærarutdanningsutvalet ved HF 13. mai 2009 INNKALLING Møte i LÆRARUTDANNINGSUTVALET tysdag , kl , rom 435, HF-bygget. Dersom nokon ynskjer vedlegg til sakene, ta kontakt med Erna Synnøve Kjensjord, eller på e-post: Erna.Kjensjord@lle.uib.no I Godkjenning av innkalling og sakliste. II Godkjenning av protokoll frå møte III IV S 09/09 Orienteringssaker 1. Søkjartal for integrert lektorutdanning og eittårig PPU 2. Avslutningsmarkering for IL-studentar våren Fleksibel praksis for IL-studentar og timeplanlegging ved institutta hausten Svar frå HF om fordeling av praksisperiodar 5. Møte om skuleerfaring 6. Arbeid med ny rammeplan for lærarutdanning 7. Pensumrevisjon i språkdidaktikk 8. Dekanvalet 9. Orienteringsmøte for IL hausten 2009 Saker Tekst til vitnemål for integrert lektorutdanning S09/10 Diploma Supplement S09/11 Styringsstrukturen for lærarutdanninga ved HF (diskusjonssak) S09/12 Ny studiestruktur for nordisk språk og litteratur (200- og 300-nivå) V EVENTUELT Postadresse Postboks Bergen e-post post@hf.uib.no Internett Org no Det humanistiske fakultet Telefon Telefaks Sakshandsamar tel side 1 av 34 Besøksadresse Harald Hårfagresgt Bergen

2 Endre Brunstad Erna Synnøve Kjensjord 2

3 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det humanistiske fakultet Lærarutdanningsutvalet ved HF Bergen, 11.februar 2009 PROTOKOLL frå møte i Lærarutdanningsutvalet, tysdag , kl , rom 435, HF-bygget. Til stades: Leiar Endre Brunstad AHKR Wanda Alberts LLE Torodd Kinn IF Harald Ulland (vara for Turid Trebbi) Fagdidaktikk Aud Solbjørg Skulstad Pedagogikk Herner Sæverot Visedekan for utdanning Hans Knut Sveen Frå administrasjonen: Fråfall: IF Praksis Studentrepresentant, IL Studentrepresentant, PPU Erna Synnøve Kjensjord (sekretær) Nina Corinne Handing (observatør) Turid Trebbi Ragnhild Sellevold Solveig Fauskanger Espen Ingebrigtsen I II GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE Innkalling og sakliste vart godkjende utan merknader. Det vart ikkje meldt om saker til Eventuelt. Godkjenning av protokoll Protokoll frå møte vart godkjend utan merknader. III ORIENTERINGSSAKER 1. Lærarutdanningssamlinga på Voss februar Dei frå LU-HF som deltok på samlinga var stort sett nøgde med arrangementet, og det vart sett på som positivt at ein hadde betre tid til rådigheit enn sist. 2. Konferanse i Tromsø om lektorutdanninga. Erna Synnøve Kjensjord orienterte kort om konferansen og trekte fram nokre erfaringar frå UiO og NTNU. Det var tydeleg at UiB hadde ein meir integrert, og meir komplisert, modell enn dei andre institusjonane. Ein såg at dei delte nokre av dei same utfordringane som UiB har møtt, men dei hadde og sine eigne utfordringar, særleg knytt til studentane si oppleving av kulltilhørsle og profesjonsidentitet. Postadresse Postboks Bergen e-post post@hf.uib.no Internett Org no Det humanistiske fakultet Telefon Telefaks Sakshandsamar tel Besøksadresse Harald Hårfagresgt Bergen

4 3. Oppslag i Bergens Tidende 24.februar 2009 med utspel frå studentar på integrert lektorutdanning (eige vedlegg). LU-HF tek oppslaget til etterretning. Det var vanskeleg å diskutere saka, sidan ingen studentrepresentantar var til stades. Det vart elles peikt på at det er problematisk å ta stilling til ytringar fremma i ein avisartikkel, og at det hadde vore ein fordel om studentane fremma ei sak til LU-HF. 4. Ny stortingsmelding om grunnskulelærarutdanninga, st.meld.nr.11: Læreren - rollen og utdanninga. Stortingsmeldinga gjeld utdanning av lærarar til grunnskulen. Pedagogikkfaget vert styrka i den nye stortingsmeldinga. 5. Forskarutdanning retta mot lærarutdanninga. Endre Brunstad orienterte kort om planane om å opprette ei forskarskule retta mot lærarutdanninga. 6. Arbeidsgruppe som vurderer organisasjonsstruktur og vedtaksprosessar knytt til lærarutdanninga ved UiB. Arbeidsgruppa skal føreslå organisasjonsmessige justeringar og avklåringar knytt til mandat og myndigheit i organisasjonen. Gruppa skal levere rapporten innan 1.mai Tiltak frå UH-Nett Vest. Endre Brunstad orienterte. Høgskulen i Volda har sendt inn søknad om å få verte medlem. Ein ynskjer forskarsamarbeid og samarbeid om utdanning bl.a. når det gjeld lærarutdanning. 8. Nytt dekanval ved HF konsekvensar for LU-HF. LU-HF sin valperiode skal eigentleg følgje perioden til dekanatet. Kva konsekvensar dekanvalet har for LU-HF er uklart på det noverande tidspunkt. 9. Besøk frå Lancaster University (utveksling på integrert lektorutdanning, engelsk). Aud Solbjørg orienterte. Institutt for framandspråk har hatt besøk av tre representantar (frå lingvistikk, litteratur og Internasjonalt kontor) frå Lancaster. Dei var positive til utveksling med UiB, men ville ikkje opprette nokon Erasmus-avtale. Dei kunne tilby 30% reduksjon i studieavgifter, prisen vert då ca i semesteret. Det vert peikt på det problematiske knytt til ei såpass høg avgift. Lancaster University har eit svært godt fagleg tilbod, og for studentane på lektorutdanninga vert det aktuelt å følgje masterkurs i lingvistikk og fagdidaktikk, medan dei følgjer litteraturkurs på bachelornivå. Merknad i etterkant: Hans Knut Sveen tok opp spørsmålet om studieavgifta med Toril Ivarsøy ved fakultetet, og meldte tilbake at så lenge det ikkje er obligatorisk utveksling, så er det lov å gjennomføre ei ordning med delvis eiga finansiering. 10. Justert emneskildring DIDAREL1, etter merknader frå LU-HF. 11. Administrasjon av lærarutdanninga ved HF. Hans Knut Sveen orienterte om korleis den nye organiseringa av administrasjonen vert sjåande ut. Bakgrunnen for endringa er å forenkle avgjerdsprosessane. Det vart stilt spørsmål bl.a. omkring kor mange som skal sitje i 4

5 programutvalet, mandatet for programutvalsleiaren, kor mange som skal sitje i lærarutanningsutvalet og kven som skal representere HF i programstyret. Fakultetsleiinga skal ha eit møte med LLE fredag for ei nærare avklåring av den administrative organiseringa. IV S 09/05 Saker Emneskildringar for TYS202L og ENG212L i integrert lektorutdanning Det vert peikt på at emneskildringa for TYS202L oppgjev at eksamen vert arrangert i undervisningssemesteret. Harald Ulland undersøkjer om det stemmer at eksamen ikkje vert arrangert i haustsemesteret. Vedtak: LU-HF tilrår godkjenning av emneskildring for TYS202L og ENG212L, med dei merknadene som kom fram under møtet. S 09/06 Munnleg presentasjon i integrert lektor- og adjunktutdanning. Vedtak: Ordninga med munnleg presentasjon i femte semester i den integrerte lektorutdanninga fører med seg mange praktiske og ressursmessige problem, og dei problema ser ut til å overskugge dei positive sidene ved ei slik ordning. Difor vil LU-HF stø framlegget frå Programstyret om å fjerne kravet om obligatorisk munnleg presentasjon frå studieplanen for integrert lektorutdanning. S 09/07 Stillingssituasjonen for fagdidaktikk ved HF. Endre Brunstad orienterte om bakgrunnen for saka. Det kom inn to framlegg til endring av framlegget til vedtak. Det første framlegget gjekk ut på å endre formuleringa i setninga Med utgangspunkt i vårt mandat knytt til drift og kvalitetssikring av lærarutdanninga ved HF vil utvalet be HF-fakultetet om å utarbeide overordna retningsliner som gjer at stillingar i fagdidaktikk vert prioriterte i samsvar med den prioriteringa UiB gjer av lærarutdanning generelt. Den føreslåtte endringa besto i å byte ut formuleringa utarbeide overordna med vurdere. Det andre framlegget besto i å halde på formuleringa, men leggje til ei setning om rekruttering til slutt i framlegget; Vi bed og om at ein tek omsyn til rekrutteringssituasjonen. Det siste framlegget til endring vart vald, med fem mot to røyster. Vedtak: LU-HF viser til at fleire vitskapleg tilsette innanfor fagdidaktikken ved HF vil gå av med pensjon i løpet av dei komande fem åra. LU-HF ser her fleire utfordringar for lærarutdanninga. Med utgangspunkt i vårt mandat knytt til drift og kvalitetssikring av lærarutdanninga ved HF vil utvalet be HF-fakultetet om å utarbeide overordna retningsliner som gjer at stillingar i fagdidaktikk vert prioriterte i samsvar med den prioriteringa UiB gjer av lærarutdanning generelt. Vi bed og om at ein tek omsyn til rekrutteringssituasjonen 5

6 S 09/08 Fagspesifikk tekst til vitnemål for Integrert Lektorutdanning. Ny informasjon om lengda på tekstane gjorde at saka ikkje kunne handsamast. Tekstane må kortast ned. Vedtak: Saka vert utsett på grunn av dei merknadene som kom fram under møtet. V EVENTUELT Endre Brunstad leiar LU - HF Erna Synnøve Kjensjord sekretær 6

7 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det humanistiske fakultet Lærarutdanningsutvalet ved HF Orienteringssaker 1. Søkjartal for integrert lektorutdanning og eittårig PPU: PPU (e-post frå programkoordinator PPU): Tallene under har noen usikkerhetsmomenter, men det gir i det minste et bilde. Enkelte studenter har søkt opptak i både 3 og 4 fag, og noen har ved en feiltakelse kun søkt ett fag. Disse har jeg ringt og ønsker å opprettholde søknaden sin - supplert med andre fag de teknisk sett er kvalifisert i. Disse er ikke med i oversikten under (tallene er hentet fra FS). Tallene sier selvsagt ingenting om studentene faktisk er kvalifiserte til opptak. MATNAT Biologi: Fysikk: 18 st Kjemi: 12 st Matte: 32 st Nat.komb: SV Geografi: Inform: 10 st Mediefag: Samf: HF: Engelsk: Fransk: Italiensk: Spansk: Tysk: Norsk: 32 st Norsk2: Filosofi: Historie: Religion: 16 studenter 15 st 8 studenter 24 st 78 st 47 studenter 10 st 3 st 19 st 7 st 6 st 9 st 67 st 52 st PS: Psykologi: 16 studenter Til sammen 216 søkere. Postadresse Postboks Bergen e-post post@hf.uib.no Internett Org no Det humanistiske fakultet Telefon Telefaks Sakshandsamar tel Besøksadresse Harald Hårfagresgt Bergen

8 Integrert lektorutdanning: Søkjartal frå Samordna opptak 2009 PROGRAM Planlagte studieplasser Søkere Søknader Søknader førstevalg Førstevalg pr plasser Adjunktutdanning i matematikk og naturfag Lektorutdanning i engelsk, fransk eller tysk Lektorutdanning i naturvitenskap eller matematikk Lektorutdanning i nordisk I alt Tal frå 2008 PROGRAM Søknader Adjunktutdanning i matematikk og naturfag 4 (?) Lektorutdanning i engelsk, fransk eller tysk 43 Lektorutdanning i naturvitenskap eller matematikk 21 Lektorutdanning i nordisk 23 (førstevalg) 2. Avslutningsmarkering for integrert lektorutdanning våren 2009 Kull 04 skal etter planen gjere seg ferdig med utdanninga no i vår. Her er til samen 10 studentar, 4 på IL med master i framandspråk og 6 på IL med master i nordisk. Fire studentar har søkt om eit ekstra semester, altså er det berre seks studentar som vil fullføre studiet i vår. I staden for å setje i gong eit eige arrangement, har det vorte foreslått å invitere desse studentane til avslutningsmarkeringa for eittårig PPU. Institutta har i tillegg eigne markeringar av masterkandidatar. 3. Fleksibel praksis for IL-studentar og timeplanlegging ved institutta hausten 2009 Ved HF skal studentane på kull 06 ha tilpassa praksis allereie hausten Dette inneber at dei skal ha sin første praksisperiode samstundes med at dei har undervisning i eit masteremne på 15 studiepoeng, eit pedagogikkemne på 10 studiepoeng og eit didaktikkemne i fag II på 5 studiepoeng. Det er sannsynleg at det vil oppstå kollisjonar for enkelte studentar, men med praksis i ungdomsskulen kan det være mogleg for nokre av skulene å tilpasse timeplanane sine. 4. Svar frå HF om fordeling av praksisperiodar Medlemane i LUHF vart i e-post 16.april bedne om å gi tilbakemelding på spørsmålet om å endre fordelinga av praksisperiodane i studieplanen for integrert lektorutdanning. På bakgrunn av tilbakemeldingane, vart dette brevet (sjå neste side) sendt til programstyret: 8

9 Det psykologiske fakultet Referanse Dato 2009/3222-ERKJ Svar fra HF vedrørende praksisperioder i integrert lektorutdanning Det vises til brev fra programstyret , der Det humanistiske fakultet blir bedt om å endre praksisfordelingen i studieplanen for integrert lektorutdanning. Vi beklager den sene tilbakemeldingen, som henger sammen med den nylig gjennomførte omorganiseringen av lærerutdanningsadministrasjonen ved fakultetet. Saken har vært sendt ut på høring via e-post til medlemmene i lærerutdanningsutvalget ved HF. Forslaget om endring stammer opprinnelig fra leder i LUHF, og det har ikke kommet inn noen innvendinger mot forslaget. Medlemmene slutter seg derfor til forslaget om en lik fordeling av praksisomfanget på syvende og åttende semester av integrert lektorutdanning. Vi ønsker en fordeling med 60 timer i høstsemesteret og 60 timer i vårsemesteret. Tilbakemelding fra studenter og fagdidaktikere viser også et behov for å ha en tydelig fleksibel praksis, for at studentene skal kunne legge praksisen rundt forelesningene sine. Ønsket fra fagdidaktikerne er derfor en fordeling over 8 uker i hvert semester, der timene fordeles i forhold til de timer studentene må være på universitetet. På den måten kan vi få den fleksibiliteten som er nødvendig for at vi skal kunne oppfylle målet om tilpasset praksis. Ved en eventuell innføring av blokkundervisning eller annet tilpasset undervisning på et senere tidspunkt, må vi imidlertid på ny vurdere antall uker som praksis blir fordelt over. Studieplanen for integrert lektorutdanning bør justeres, slik at det i stedet for 8 veker praksis og 5 veker praksis står 60 timer praksis under både høst- og vårsemesteret. Endre Brunstad leder, lærerutdanningsutvalget ved HF Erna Synnøve Kjensjord førstekonsulent 9

10 13. Orienteringsmøte for IL hausten 2009 Det vert orienteringsmøte for dei to lektorprogramma ved HF tysdag 11.august kl Det vert ikkje noko felles programmøte denne veka, fordi det ikkje var råd å finne noko passande tidspunkt. Det er derfor naturleg at representantar frå pedagogikk får høve til å delta på møtet, spesielt emneansvarleg for PEDA111, Herner Sæverot. 10

11 UNIVERSITETET I BERGEN Det humanistiske fakultet Lærarutdanningsutvalet Arkivkode Sak nr 2008/3296 ephorte LU-sak: 09/09 Møte: Tekst til vitnemål for integrert lektorutdanning Viser til LU-sak 09/08, om same sak. Fagmiljøa har arbeidd med å kutte ned på tekstane, og har kome fram til eit resultat som skal passe inn i formatet for vitnemål. Vedlagt følgjer framlegg til tekstar til fagspesifikk del av vitnemål for dei to programma. Framlegg til vedtak: LUHF tilrår godkjenning av tekst til vitnemål for integrert lektorutdanning. Vedlegg: 1. Framlegg til tekst til vitnemål for integrert lektorutdanning med master i nordisk 2. Framlegg til tekst til vitnemål for integrert lektorutdanning med master i framandspråk Endre Brunstad Erna Synnøve Kjensjord 11 Postadresse Postboks Bergen e-post post@hf.uib.no Internett Org no Det humanistiske fakultet Telefon Telefaks Sakshandsamar tel Besøksadresse Harald Hårfagresgt Bergen

12 Framlegg til tekst til vitnemål for integrert lektorutdanning (NYNORSK) GRADEN INTEGRERT LEKTORUTDANNING MED MASTER I NORDISK Den integrerte lektorutdanninga utgjer eit profesjonsstudium som utdannar lærarar for mellomtrinnet og ungdomstrinnet i grunnskulen og for den vidaregående skulen. Utdanninga kombinerer praktisk-pedagogisk opplæring med solid fagkunnskap i minst to universitetsfag. Graden gir dessutan grunnlag for vidare forskarutdanning. MÅLSETJING FOR STUDIET Studiet skal gi eit solid grunnlag i dei respektive vitskapsfaga med vekt på fagleg forståing, problemløysing og forståing for metodar og tenkjemåtar i faga. Vidare skal studiet gi grundig kunnskap i fagdidaktikk og pedagogikk, gi kunnskap om skulefaga og fremje kunnskap for praktisk yrkesutøving. Studiet skal dessutan gi ei grunnleggjande forståing av vitskapfaga og skulefaga i ein samfunnsmessig og kulturell samanheng. Studiet skal utdanne lærarar som er ansvarlege og kompetente til å ta medansvar for elevane si læring og utvikling. Lektorutdanning med master i nordisk gir studenten grunnlag for undervisningskompetanse i norsk og eit anna fag i vidaregåande skule og i ungdomsskulen. OMFANG OG SAMMENSETJING AV STUDIET Masterstudiet med integrert lektorutdanning er 5-årig (300 studiepoeng). Studiet er samansett av to universitetsfag, pedagogikk, fagdidaktikk og ei avsluttande masteroppgåve på 60 studiepoeng. I tillegg inneheld studiet veker praksis og 3 veker skuleerfaring. Pedagogikk, fagdidaktikk og praksis utgjer til saman praktisk-pedagogisk utdanning (60 studiepoeng). I lektorutdanninga med master i nordisk er det første studieåret delt mellom eit språkleg og eit litterært studium. Språkstudiet gir innsikt i språket som system, korleis språket har utvikla seg, og kva som er bakgrunnen for dei variantar av skriftspråk og talemål vi har. Litteraturstudiet går inn på nordiske litterære tekstar, litteraturhistorie og tekstteori, og gir innsikt i forfattarskap, sjangrar og kulturhistorie. På høgare nivå er det høve til å spesialisere seg i sjølvvalde faglege emne. Som fag II kan det veljast eit anna universitetsfag med eit fagdidaktisk tilbod som er lagt til rette for lektorutdanningsprogrammet. STUDIEPOENG Studiepoeng er mål på studiebelastning normert til at 60 studiepoeng svarar til arbeidsinnsatsen for eitt studieår. (Vekttal som mål på studiebelastning er frå og med hausten 2003 erstatta av studiepoeng.) KARAKTERSKALA Gjeld frå : Vurderingsuttrykket ved eksamen, prøve, oppgåve eller anna vurdering skal vere: 1) Greidd/ikkje greidd eller 2) ein gradert skala med fem trinn frå A til E for greidd og F for ikkje greidd. Universitets- og høgskulerådet har vedteke nasjonale nemningar for kvart karaktertrinn, og laga generelle kriterium for vurderinga: A: Framifrå. (Framifrå prestasjon som skil seg klart ut. Kandidaten syner særs god vurderingsevne og stor grad av sjølvstende.) B: Mykjegod. (Mykjegod prestasjon. Kandidaten syner mykje god vurderingsevne og sjølvstende.). C: God (Jamt god prestasjon som er tilfredsstillande på dei fleste områda. Kandidaten syner god vurderingsevne og sjølvstende på dei viktigaste områda.) D: Nokså god (Akseptabel prestasjon med nokre vesentlege manglar. Kandidaten syner ein viss grad av vurderingsevne og sjølvstende.) E: Tilstrekkeleg (Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrava, men heller ikkje meir. Kandidaten syner lita vurderingsevne og lite sjølvstende..) F: Ikkje greidd. (Prestasjon som ikkje tilfredsstiller dei faglege minimumskrava. Kandidaten syner både manglande vurderingsevne og sjølvstende.) For nordiskfaget vert det i vurderinga dessutan lagt vekt på god og korrekt språkføring, både når det gjeld bokmål og nynorsk. 12

13 Forslag til tekst til vitnemål for integrert lektorutdanning (BOKMÅL) GRADEN INTEGRERT LEKTORUTDANNING MED MASTER I FREMMEDSPRÅK Den integrerte lektorutdanningen utgjør et profesjonsstudium som utdanner lærere for mellomtrinnet og ungdomstrinnet i grunnskolen og for den videregående skolen. Utdanningen kombinerer praktisk-pedagogisk opplæring med solid fagkunnskap i minst to universitetsfag. Graden gir dessuten grunnlag for videre forskerutdanning. STUDIETS MÅLSETTING Studiet skal gi et solid grunnlag i de respektive vitenskapsfagene med vekt på faglig forståelse, problemløsing og forståelse for metoder og tenkemåter i fagene. Videre skal studiet gi grundig kunnskap i fagdidaktikk og pedagogikk, gi kunnskap om skolefagene og fremme kunnskap for praktisk yrkesutøving. Studiet skal dessuten gi en grunnleggende forståelse av vitenskapsfagene og skolefagene i en samfunnsmessig og kulturell sammenheng. Studiet skal utdanne lærere som er ansvarlige og kompetente til å ta medansvar for elevers læring og utvikling Lektorutdanning med master i fremmedspråk gir studenten undervisningskompetanse i engelsk, fransk eller tysk og et annet fag på grunnskolens mellom- og ungdomstrinn og i videregående skole. STUDIETS OMFANG OG SAMMENSETNING Masterstudiet med integrert lektorutdanning er 5-årig (300 studiepoeng). Studiet er sammensatt av to universitetsfag, pedagogikk, fagdidaktikk og en avsluttende masteroppgave på 60 studiepoeng. I tillegg består studiet av 3 uker skoleerfaring og uker praksis. Pedagogikk, fagdidaktikk og praksis utgjør til sammen praktisk-pedagogisk utdanning (60 studiepoeng). En kan ta lektorutdanning med master i ett av disse fremmedspråksfagene: engelsk, tysk eller fransk. Disse fagene har på lavere nivå obligatoriske emner i språk, litteratur, kultur og fagdidaktikk. På høyere nivå er det anledning til å fordype seg i selvvalgte faglige emner. Som fag II kan det velges et annet universitetsfag med et fagdidaktisk tilbud tilrettelagt for lektorutdanningsprogrammet. STUDIEPOENG Studiepoeng er mål på studiebelastning normert til at 60 studiepoeng tilsvarer ett studieårs arbeidsinnsats (vekttall som mål på studiebelastning er fra og med høsten 2003 erstattet med studiepoeng). KARAKTERSKALA Gjeldende fra : Vurderingsuttrykket ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave, praksis eller annen vurdering skal være 1) Bestått/ikke bestått eller 2) en gradert skala med 5 trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Universitets- og høgskolerådet har vedtatt nasjonale benevnelser for hvert karaktertrinn, og laget generelle kriterier for vurderingen A: Fremragende (Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.) B: Meget god (Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet). C: God (Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene). D: Nokså god (En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet). E: Tilstrekkelig (Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet). F: Ikke bestått (Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet). Det blir i vurderingen òg lagt vekt på god språkføring i engelsk/tysk/fransk Merknad [EB1]: I lektorutdanningen med master i engelsk er det første studieåret delt i fem: to emner fokuserer på engelsk språk, ett på amerikansk litteratur og kultur, ett på britisk litteratur og kultur, og ett på fagdidaktikk. På 200-nivå fordyper man seg i ett emne i engelskspråklig litteratur, ett i engelsk språk og ett i fagdidaktikk. Man skriver også bacheloroppgave i ett av emnene. Språkemnet på 200-nivå består av to komponenter; engelsk språkhistorie og ett tema innen moderne engelsk lingvistikk. På masternivå tar man fire emner og skriver masteroppgave. Minst ett masteremne må være i samme disiplin som masteroppgåven. Det blit tilbudt emner innen engelsk språk, engelskspråklig litteratur og fagdidaktikk. I lektorutdanningen med master i tysk er det første studieåret delt i fem: to emner fokuserer på tysk språk, ett på tysk kultur, ett på tyskspråklig litteratur og ett på fagdidaktikk. På 200-nivå fordyper man seg i ett eller flere emner innen både tysk språk og tyskspråklig litteratur og skriver bacheloroppgave i ett av emnene. På masternivå er det første året viet fagdidaktikk og emner innen litteratur, språk og kultur. I det siste året i graden skrives den avsluttende masteroppgaven, der studenten spesialiserer seg i enten tysk fagdidaktikk, tysk språk eller tyskspråklig litteratur. I lektorutdanningen med master i fransk består det første året av emner på 100-nivå som fokuserer på fransk språk, fransk kultur og samfunn, franskspråklig litteratur og fransk fagdidaktikk. På 200- nivå fordyper man seg i både fransk språk og franskspråklig litteratur, og skriver bacheloroppgave innenfor én av disse disiplinene. På masternivå er det første året viet fagdidaktikk og to masteremner innenfor teori og metode, litteratur eller språk. I det siste året i graden skrives den avsluttende masteroppgaven, der studenten spesialiserer seg i enten fransk fagdidaktikk, fransk språk eller franskspråklig litteratur. 13

14 UNIVERSITETET I BERGEN Det humanistiske fakultet Lærarutdanningsutvalet Arkivkode Sak nr 2008/2587 ephorte LU-sak: 09/10 Møte: Diploma supplement for integrert lektorutdanning Det vert vist til brev frå programstyret , som handlar om endring av fellestekst til Diploma supplement. Lærarutdanningsutvalet vert bedt om å gi innspel til teksten, og vi vert i tillegg bedne om å sende inn fagspesifikk tekst til Diploma supplement til programstyret innan Vedlagt følgjer brevet frå programstyret, og oppdaterte versjonar av tekstane til Diploma supplement. Endringane som er gjort sidan sist er markert med raudt og grønt. Det er særskilt punkt 4.2 som bør vurderast. Framlegget til endring frå programstyret er her markert med raudt, medan forslag til fagspesifikk tekst er markert med grønt. Vedlegg: 1. Brev frå programstyret om ny fellestekst til Diploma Supplement 2. Forslag til tekst: Diploma Supplement for integrert lektorutdanning (nordisk) 3. Framlegg til tekst: Diploma Supplement for integrert lektorutdanning (fremmedspråk) 4. Framlegg til tekst: Diploma Supplement for ettårig PPU Endre Brunstad Erna Synnøve Kjensjord 14

15 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Det psykologiske fakultet Det humanistiske fakultet Referanse Dato 2008/2587-NIH Vedrørende forslag om ny fellestekst til Diploma Supplement Viser til brev av vedrørende godkjenning av fellestekst til Diploma Supplement for ettårig PPU og de integrerte lærerutdanningsprogrammene. Utdanningsavdelingen har imidlertid kommet med noen kommentarer til teksten som ble godkjent i fjor. De etterlyser referanse til rammeplanen, kompetansekravene, samt informasjon om skikkethet og politiattest som de mener er relevant informasjon dersom våre kandidater skal søke stilling som lærer i utlandet. Programstyreleder og programkoordinator legger med dette frem forslag til ny tekst under punkt 4.2 (se vedlegg): The diploma requirements include pedagogy, practicum and subject didactics including competences in the various areas required by the National Curriculum Regulations for Teacher Education; subject matter competence, pedagogical and didactical competence, social competence, competence for change and development and competence in professional ethics. Throughout their period of study, all students are subject to evaluation of aptitude for the teaching profession, and all students must present a certificate of good conduct issued by the police. Vedlagt følger forslag til endring i tekst til Diploma Supplement for PPU (vedlegg 1) og til fellestekst om PPU-delen av integrert lektor- og adjunktutdanning (vedlegg 2). Forslaget sendes med dette på høring til de involverte fakultet. Eksempelet i vedlegg 2 er fra adjunktutdanningen, men det er altså fellesteksten under punkt 4.2 vi ønsker innspill til. Høringsfrist settes til fredag 22. mai. Programstyret minner om at fagspesifikk tekst til Diploma Supplement og fagspesifikk tekst til vitnemålene for lektorutdanningsprogrammene enda ikke er sendt til programstyret. De første kandidatene skal uteksamineres våren 2009, og det er derfor viktig at dette er på plass i god tid før vitnemålene skal utstedes. Frist for innsending av fagspesifikk tekst til programstyret settes også til fredag 22. mai. Odd Inge Steen fung. programstyreleder Nina Corinne Handing programkoordinator 15

16 Forslag til tekst: Diploma Supplement for integrert lektorutdanning (nordisk) 1. Information identifying the holder of the qualification 1.1 Family name(s) 1.2 Given name(s): 1.3 Date of birth: 1.4 National identification: 2. Information identifying the qualification 2.1 Name of qualification and (if applicable) title conferred (in original language): Integrert lektorutdanning med master i nordisk1 Study option: Scandinavian languages and literature 2.2 Main field(s) of study for the qualification: Master in Scandinavian languages and literature and Teacher Education 2.3 Name and status of awarding institution (in original language): Universitetet i Bergen University receiving state support 2.4 Name and status of institution administering studies (in original language): Universitetet i Bergen University receiving state support 2.5 Language(s) of instruction/examination: Norwegian or another Scandinavian language. 3. Information on the level of the qualification 3.1 Level of qualification: One-tier Master's Degree, please see item Official length of the programme: 5 years (300 ECTS) 3.3 Access requirements: General matriculation standard, see article 8; Admission requirements for higher education. 4. Information on the contents and results gained 4.1 Mode of study. 1 Blå tekst: forslag til fellestekst. Rød tekst: forslag til fagspesifikk tekst. Det 4-årige programmet vil nok ha behov for endringer også under det som regnes som fellesdelen. (tekst i svart regnes som generell informasjon som vil gjelde for både fellesdel og fagspesifikk del). 16

17 Fulltime study 4.2 Programme requirements: The One-tier Master s Degree is achieved after a five years course of study comprised of exams totalling of minimum 300 ECTS. Examen philosophicum and Examen Facultatum (propedeutic courses required of all students at the University of Bergen) are also included. The degree requirements includes academic exams within the fields of Scandinavian languages and literature, another university subject, pedagogy and subject didactics, as well as an independent scientific dissertation a master s degree paper of 60 ECTS. Further requirements include weeks of teaching practise as well as 3 weeks of school experience. The diploma requirements include pedagogy, practicum and subject didactics including competences in the various areas required by the National Curriculum Regulations for Teacher Education; subject matter competence, pedagogical and didactical competence, social competence, competence for change and development and competence in professional ethics. Throughout their period of study, all students are subject to evaluation of aptitude for the teaching profession, and all students must present a certificate of good conduct issued by the police. 4.3 Programme details: See enclosed ECTS-transcript. 4.4 Grading scheme and, if available, grade distribution guidance: See ch. 8, Credit system and grading. 4.5 Overall classification of the qualification (in original language): Not applicable. 5. Information on the function of the qualification 5.1 Access to further study: The degree can give admission to doctoral degree programs, in accordance with current regulations 5.2 Professional status: The One-tier Master s Degree qualifies for teaching in Upper Primary School, Lower Secondary School, and Upper Secondary School. The One-tier Master's Degree is a graduate level specialisation. It is an advanced and methodical course of study in which an independent thesis is a major requirement. The course of study is designed to provide the candidate with practical and academic foundation for teaching and for continuing to advanced studies at a doctoral level. 6. Additional information 6.1 Additional information: 6.2 Further information sources: University of Bergen ( 7. Certification of the supplement 17

18 7.1 Date: Date of original qualification 7.2 Signature 7.3 Capacity: 7.4 Official stamp or seal: Forslag til tekst: Diploma Supplement for integrert lektorutdanning (fremmedspråk) 1. Information identifying the holder of the qualification 1.1 Family name(s) 1.2 Given name(s): 1.3 Date of birth: 1.4 National identification: 2. Information identifying the qualification 2.1 Name of qualification and (if applicable) title conferred (in original language): Integrert lektorutdanning med master i fremmedspråk2 Study option: Master in English, French or German 2.2 Main field(s) of study for the qualification: Master in English/French/German and Teacher Education 2.3 Name and status of awarding institution (in original language): Universitetet i Bergen University receiving state support 2.4 Name and status of institution administering studies (in original language): Universitetet i Bergen University receiving state support 2.5 Language(s) of instruction/examination: French, German, Spanish and/or Norwegian. 3. Information on the level of the qualification 2 Blå tekst: forslag til fellestekst. Rød tekst: forslag til fagspesifikk tekst. Det 4-årige programmet vil nok ha behov for endringer også under det som regnes som fellesdelen. (tekst i svart regnes som generell informasjon som vil gjelde for både fellesdel og fagspesifikk del). 18

19 3.1 Level of qualification: One-tier Master's Degree, please see item Official length of the programme: 5 years (300 ECTS) 3.3 Access requirements: General matriculation standard, see article 8; Admission requirements for higher education. 4. Information on the contents and results gained 4.1 Mode of study. Fulltime study 4.2 Programme requirements: The One-tier Master s Degree is a five-year course of study totalling 300 ECTs. The course consists of two university subjects, one of which is English, German or French; pedagogy and subject-specific didactics, and a master s thesis of 60 ECTs. Examen Philosophicum and Examen Facultatum (compulsory propedeutic courses for all students at the University of Bergen) are included. Further requirements are 3 separate weeks of school experience and weeks of teaching practice. The diploma requirements include pedagogy, practicum and subject didactics including competences in the various areas required by the National Curriculum Regulations for Teacher Education; subject matter competence, pedagogical and didactical competence, social competence, competence for change and development and competence in professional ethics. Throughout their period of study, all students are subject to evaluation of aptitude for the teaching profession, and all students must present a certificate of good conduct issued by the police. 4.3 Programme details: See enclosed ECTS-transcript. 4.4 Grading scheme and, if available, grade distribution guidance: See ch. 8, Credit system and grading. 4.5 Overall classification of the qualification (in original language): Not applicable. 5. Information on the function of the qualification 5.1 Access to further study: The degree can give admission to doctoral degree programs, in accordance with current regulations 5.2 Professional status: The One-tier Master s Degree qualifies for teaching in Upper Primary School, Lower Secondary School, and Upper Secondary School. The One-tier Master's Degree is a graduate level specialisation. It is an advanced and methodical course of study in which an 19

20 independent thesis is a major requirement. The course of study is designed to provide the candidate with practical and academic foundation for teaching and for continuing to advanced studies at a doctoral level. 6. Additional information 6.1 Additional information: 6.2 Further information sources: University of Bergen ( 7. Certification of the supplement 7.1 Date: Date of original qualification 7.2 Signature 7.3 Capacity: 7.4 Official stamp or seal: 20

21 Forslag til tekst: Diploma Supplement for ettårig PPU 1. Information identifying the holder of the qualification 1.1 Family name(s) 1.2 Given name(s): 1.3 Date of birth: 1.4 National identification: 2. Information identifying the qualification 2.1 Name of qualification and (if applicable) title conferred (in original language): Ettårig praktisk pedagogisk utdanning Study option: Postgraduate Certificate in Education (PGCE) 2.2 Main field(s) of study for the qualification: Postgraduate Certificate in Education (PGCE) 2.3 Name and status of awarding institution (in original language): Universitetet i Bergen University receiving state support 2.4 Name and status of institution administering studies (in original language): Universitetet i Bergen University receiving state support 2.5 Language(s) of instruction/examination: Norwegian 3. Information on the level of the qualification 3.1 Level of qualification: 3.2 Official length of the programme: 1 years (60 ECTS) 3.3 Access requirements: All applicants are required to hold an appropriate degree or equivalent qualification totalling of at least 180 ECTS including 60 ECTS in two subjects studied on entry to the Postgraduate Certificate in Education The requirements for the Postgraduate Certificate in Education (PGCE) are laid down by the Act relating to Primary and Secondary Education [Education Act] and its accompanying regulations. 4. Information on the contents and results gained 4.1 Mode of study. 21

22 Fulltime study 4.2 Programme requirements: The Postgraduate Certificate in Education is comprised of exams totalling a minimum of 60 ECTS, including weeks of practicum. The diploma requirements include pedagogy, practicum and subject didactics including competences in the various areas required by the National Curriculum Regulations for Teacher Education; subject matter competence, pedagogical and didactical competence, social competence, competence for change and development and competence in professional ethics. Throughout their period of study, all students are subject to evaluation of aptitude for the teaching profession, and all students must present a certificate of good conduct issued by the police. 4.3 Programme details: See enclosed ECTS-transcript. 4.4 Grading scheme and, if available, grade distribution guidance: See ch. 8, Credit system and grading. 4.5 Overall classification of the qualification (in original language): Not applicable. 5. Information on the function of the qualification 5.1 Access to further study: The degree can give admission to master or doctoral degree programs, in accordance with current regulations. 5.2 Professional status: The Postgraduate Certificate in Education qualifies for teaching in Upper Primary School, Lower Secondary School, and Upper Secondary School. The course of study is designed to provide the candidate with practical and academic foundation for teaching. 6. Additional information 6.1 Additional information: Once achieved, the Postgraduate Certificate in Education qualification will enable the candidate to teach subjects in which they have completed one year of study (60 ECTS). 6.2 Further information sources: University of Bergen ( 7. Certification of the supplement 7.1 Date: Date of original qualification 7.2 Signature 22

23 7.3 Capacity: 7.4 Official stamp or seal: 23

24 UNIVERSITETET I BERGEN Det humanistiske fakultet Lærarutdanningsutvalet Arkivkode Sak nr. 2008/5150 ephorte LU-sak: 09/11 Møte: Diskusjonssak: Styringsstrukturen for lærarutdanninga ved HF I mars 2009 vart det avgjort at lærarutdanningsadministrasjonen ved HF skulle omorganiserast. Fakultetet presenterte i brev datert korleis den nye organiseringa skulle sjå ut. Hovudbodskapen i den nye organiseringa var at det skulle opprettast eit lite programutval for begge lærarutdanningsprogramma for HF. Programutvalet (PUHF) skal stå for den daglege drifta av dei to lektorprogramma, medan LUHF får ein meir overordna rolle. Alle representantane til PUHF er enno ikkje utpeikte, og utvalet har derfor ikkje hatt sitt fyrste møte. Leiar for utvalet er Endre Brunstad, representant frå LLE er Torodd Kinn og frå IF Anne-Brit Fenner. Sekretær for utvalet er Erna Synnøve Kjensjord, medan ein representant frå fakultetet skal ha den vidare sekretærfunksjonen for LUHF. Den nye modellen får konsekvensar for LUHF, og medlemane vert derfor bedne om innspel til tolking av sitt mandat og til å diskutere kva rolle LUHF skal spele i tida framover. Endre Brunstad Erna Synnøve Kjensjord Vedlegg: 1. Brev frå fakultetsstyret Mandat LUHF og PUHF 3. Organisasjonskart 24

25 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det humanistiske fakultet Institutt for framandspråk Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studiar Referanse Dato 2008/5150-INGHA Omorganisering av lærarutdanningsadministrasjonen ved HF. Lærarutdanning er ein sentral del av HF sitt undervisningstilbod. Våren 2009 har vi 150 studentar registrert på den Integrerte lektorutdanninga og 93 på Praktisk pedagogisk utdanning (inkludert GA). Vi reknar med å få på plass eit fagdidaktisk tilbod i filosofi frå hausten 2009 og dermed vil alle institutta ved HF i større eller mindre grad vere involvert i lærarutdanninga ved fakultetet. Lærarutdanninga ved HF har sidan hausten 2007 hatt tre stillingar knytte til administrasjon av den integrerte lektorutdanninga og PPU. Det har vore to administrative koordinatorar for MAHF-LÆNO og MAHF-LÆFR, kvar i 20% stillingar ved høvesvis LLE og IF. I tillegg har sekretærfunksjon for Lærarutdanningsutvalet og koordinatorfunksjon for heile lærarutdanninga, dvs Integrert lektorutdanning og PPU, lagt ved fakultetssekretariatet. GA har ei stilling på om lag 40% knytt til PPU. Lærarutdanninga er særs komplisert og byr på store utfordringar både for studentar, fagmiljø og administrasjon. Fakultetet har prioritert lærarutdanninga i denne perioden og det har blitt lagt ned eit stort arbeid både på institutta og ved fakultetet. Mange problem hausten 2007 var strukturelle og galdt studieløp, informasjon, utdanningsplanar, praksis og timeplankollisjonar. Dette er det i stor grad rydda opp i ved t.d. kontroll og justering av studentane sine utdanningsplanar, semestervise orienteringsmøte for alle kull, praksisvising i kalender og ikkje minst eit større fokus på lærarutdanninga generelt i fagmiljø og administrasjon ved HF. Fakultetet finn no tida inne til å tilpasse administrasjonen til ein endra modell, delvis på bakgrunn av innspel frå institutta og tilbakemeldingar frå involverte administratorar og Lærarutdanningsutvalet ved HF (LUHF), og delvis som resultat av eigne vurderingar i samband med andre administrative endringar ved fakultetet. LLE og IF har foreslått at ordninga med to administrative koordinatorar på institutta og stillinga på fakultetssekretariatet bør erstattast av ein administrator i full stilling (studiekonsulent) med samla administrativt ansvar for IL ved anten LLE eller IF. Institutta har sett trong for ei klarare fagleg leiing av programma, meir lik ordinære studieprogram ved HF og har gitt uttrykk for eit konkret behov for klarare og tydelegare fordeling av roller og ansvar. Sakshandsaming som innpassing, permisjon og tilpassing av utdanningsplanar har vore Det humanistiske fakultet Telefon Telefaks post@hf.uib.no Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Harald Hårfagresgt. 1 Bergen Sakshandsamar Inger Marie Hatløy

26 omstendeleg og lite effektiv. Leiar for LUHF har peika på den kompliserte strukturen med omsyn til organisering og styring i lærarutdanninga samt LUHF sitt mandat som rådgjevande organ for fakultetet. Fakultetet har difor i samråd med IF, LLE og LUHF vedtatt å organisere administrasjonen av lærarutdanninga i høve til vedlagt modell og mandat. Intensjonen har vore å få på plass ein struktur der vedtak kan gjerast raskare og meir effektivt i nært samarbeid med institutta og fagmiljøa. Det skal opprettast eit lite programutval for begge lærarutdanningsprogramma for HF. Det er dette programutvalet som skal stå for den daglege drifta av dei to programma MAHF-LÆNO og MAHF-LÆFR. Noverande leiar av Lærarutdanningsutvalet ved HF, Endre Brunstad, vert programutvalsleiar, førebels ut Han har takka ja til dette. LUHF får eit noko endra mandat og samansetjing og vil ha færre møter. Leiar vert visedekan for utdanning. Dei tre administrative delstillingane er no samla i ei stilling som administrativ koordinator. Tidlegare programkoordinator for MAHF-LÆNO, Erna Synnøve Kjensjord, er alt på plass i stillinga og ho har kontorplass ved LLE. Nærare informasjon om tilpassa mandat og struktur er gitt i vedlegg. Administrasjon og dimensjonering av PPU vil inntil vidare liggje ved fakultetssekretariatet, men vil verte overført til Kjensjord si stilling på eit seinare tidspunkt. Endre Brunstad og Erna Synnøve Kjensjord er alt starta i dei nye funksjonane og programutvalet vert konstituert snarast råd. LLE, IF og AHKR vert med dette bedt om å foreslå ein fagleg representant kvar til medlem av programutvalet. AHKR er så tungt inne i lærarutdanninga både som fag II i IL og i PPU at dei har ein naturleg plass i programutvalet. Vi har tru på at den nye organiseringa av lærarutdanninga fagleg og administrativt kan gjere lærarutdanninga ved HF enno betre for studentar og tilsette. Nærare fagleg og administrativ lokalisering bør kunne føre til auka kjennskap og eigarforhold til lærarutdanninga i fagmiljøa. I dei seinare åra har studenttalet gått ned og rekrutteringa til dei disiplinbaserte masterprogramma minka. For nokre fagmiljø sin del har studentane vald master innan den integrerte lektorutdanninga i staden for disiplinbasert master. Fakultetet oppfordrar til betre integrering av lærarutdanninga i instituttverksemda og ber institutta vurdere flytting av ressursar til lærarutdanninga. Gunnstein Akselberg Dekan Audun Rivedal Fakultetsdirektør Vedlegg: 1: Mandat for Lærarutdanningsutvalet ved HF og Programutvalet (PUHF) 2: Organisasjonskart 26

27 ADMINISTRASJON AV LÆRERUTDANNINGSPROGRAMMENE VED DET HUMANISTISKE FAKULTET. Programutvalget for lærerutdanningsprogrammene ved HF (PUHF) Mandat: Daglig drift av lærerutdanningen ved HF Rapporterer til LUHF en gang per semester Programutvalget har beslutningsfullmakt. Lærerutdanningsutvalget ved HF (LUHF) Mandat: Kvalitetssikring Programutvikling Rapporterer til fakultetet Møter ved behov. Sammensetting: - Utvalgsleder: fagdidaktiker fra LLE eller IF - 3 faglige representanter - 2 studentrepresentanter (1 fra IL og 1 fra PPU) Programutvalget kan konsultere pedagog og øvingslærer i LUHF ved behov. Administrativ koordinator for HFprogrammene er sekretær for programutvalget. Programstyret for lærerutdanning kan stille med observatør i PUHF Programsensor for HF-programmene møter etter behov. Fast møteplan minst en gang i semesteret. Sammensetting: - Leder: visedekan for utdanning - Inntil 5 instituttrepresentanter (En fra hvert av de involverte instituttene) - 1 pedagog - 1 øvingslærer - 3 studentrepresentanter Fakultetssekretariatet har sekretærfunksjon for LUHF. Programstyret for lærerutdanning kan stille med observatør i LUHF Programsensor for HF-programmene møter etter behov. 27

28 Mandat: Daglig drift av lærerutdanningen ved HF Rapporterer til LUHF en gang per semester Programutvalget har beslutningsfullmakt Rådgivende organ for fakultetet Lærerutdannings - utvalget ved HF LUHF Mandat: Kvalitetssikring Programutvikling Rapporterer til fakultetet Beslutningsfullmakt på følgende saker: - innpassing - overgang - kullskifte - utveksling - driftsbudsjett Sammensetting: - Utvalgsleder: fagdidaktiker fra LLE eller IF - 3 faglige representanter - 2 Programutvalg for lærerutdanningsprogrammene ved HF PUHF Sammensetting: - Leder: visedekan for utdanning - Inntil 5 instituttrepresentanter (En fra hvert av de involverte instituttene) - 1 pedagog - 1 øvingslærer - 3 studentrepresentanter Institutt for Fremmedspråk IF Institutt for lingvistiske- litterære og estetiske studier LLE Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap AHKR 28

29 UNIVERSITETET I BERGEN Det humanistiske fakultet Lærarutdanningsutvalet Arkivkode LU-sak: 09/12 Møte: Framlegg til ny studiestruktur for nordisk språk og litteratur Kollegiet i nordisk språk og litteratur ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium har utarbeidd framlegg til ny studiestruktur på 200- og 300-nivå i nordisk språk og litteratur. Det er planlagt at endringane skal gjerast gjeldande frå og med hausten Kollegiet, ved fagkoordinator Torodd Kinn, ber om at lærarutdanningsutvalet vurderer endringane og gjev ei tilbakemelding på om desse endringane eventuelt skulle medføre problem. Dei ber særskilt om ei vurdering av om valfridomen i 7. semester er for stor (t.d. med tanke på at det kan skape vanskar med timeplan i høve til praksis). Å velje ut nokre av emna vil gjere timeplankabalen lettare å handsame, men det kan vere usemje om ein skal redusere valfridomen av denne grunn. LUHF vert bedt om å ta stilling til spørsmålet. Framlegg til vedtak: Ut frå den kunnskapen LUHF sit med til no, er det vanskeleg å gi ei tydeleg tilbakemelding om valfridomen i nordisk er for stor for lektorstudentane. På den eine sida er der faglege grunnar for valfridom. Ein premiss for lektorprogramma var dessutan å fremje integrasjon mellom fagmiljø og lærarutdanning, og å unngå separate kursopplegg for lektorstudentane. På den andre sida skal ein ikkje undervurdere dei praktiske utfordringane (som eigentleg er knytte til modellen for lektorutdanning som heilskap). Valfridomen har implikasjonar ikkje berre for gjennomføring av praksis, der det kan skje kollisjonar mellom praksis og undervisning, men òg for timeplanlegging og gjennomføring av fagdidaktiske emne og pedagogikkemne som skal finne stad parallelt. Ordninga med fleksibel praksis og utvida praksisperiode er meint å løyse nokre problem, men løyser ikkje nødvendigvis alle problem. Eit tiltak i første omgang vil vere å følgje nøye med i gjennomføringa av fleksibel praksis haustsemesteret 2009, og å gjere ei evaluering av opplegget. Ordninga med timeplanlegging, praksisadministrering og fleksibilitet på skular og på universitetskurs vil vere kritiske moment. Det vil vere ei arbeidsoppgåve for programutvalet, LUHF, dei involverte institutta og programsensoren for lektorutdanninga. Eit mogleg tiltak i neste omgang for fagmiljøet kan vere å leggje eit avgrensa tal kurs og seminar meir til rette for lektorutdanninga enn andre. I så fall vil det framleis vere mogleg for studentane å kunne ta relativt mange kurs og seminar, men ein kan ikkje forvente like gode 29