Nasjonalt råd for teknologisk utdanning. Forslag til referat UHRs Nasjonale råd for teknologisk utdanning (NRT-møte 2/12) Saksliste

Transkript

1 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Til Medlemmer av Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Observatører i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Kopi til Varamedlemmer i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning UHRs sekretariat Forslag til referat UHRs Nasjonale råd for teknologisk utdanning (NRT-møte 2/12) Tid: Fra kl onsdag 24. oktober til kl torsdag 25. oktober 2012 Sted:, Høgskolen i Ålesund, Larsgårdsvegen 2, 6009 Ålesund Saksliste NRT-sak 14/12 Godkjenning av innkalling og saksliste NRT-sak 15/12 Referat fra NRT-møte 1/12 (7.-8. juni 2012 på Ås-UMB) NRT-sak 16/12 Orientering om Høgskolen i Ålesund Inkludert strategi for videreutvikling av de teknologiske utdanningene med relasjon til SAK Ved prorektor Webjørn Rekdalsbakken og dekan Hans Petter Hildre NRT-sak 17/12 Rapportering fra Arbeidsutvalget blant annet om karakterbeskrivelser for masteroppgaver i MNT-fag, professoropprykk, alternative opptaksveier NRT-sak 18/12 NRTs videre arbeid med fagdidaktikken for de teknologiske utdanningene Ved Professor Vidar Gynnild NRT-sak 19/12 De nye karakterbeskrivelser for bacheloroppgaver i ingeniørutdanningen Ved prodekan for utdanning Inger Johanne Lurås NRT-sak 20/12 Vitenskapelige publiseringer ny gruppe inndeling og arbeidet videre Ved leder Mads Nygård NRT-sak 21/12 Siste nytt fra Forskningsrådet Ved seniorrådgiver Bjørn E. Braathen NRT-sak 22/12 Studentenes kvarter Ved studentrepresentantene NRT-sak 23/12 SAK-prosjektene ingeniør og MNT Oppsummering av gjennomførte møter Felles trekk forskjeller Hva er gjort til nå med MNT SAK Ved seniorrådgiver Mette Mo Jakobsen NRT-sak 24 /12 Fremtidens teknologiutdanninger - Hvilken teknologisk kompetanse - kvalitet og kvantitet - trenger Norge å få utdannet i Innledning: Seniorrådgiver Marianne Bevum NITO, basert på scenarioverksted med næringslivsrepresentanter. 1

2 Jon Mikkel Haugen, NSO, basert på scenarioverksted med studenter Workshop Hva kreves for å møte forventningene? Kan utdanningsinstitusjonene tilfredsstille forventningene? Hvordan vil utdanningsinstitusjonene tilfredsstille forventningene? Deretter plenumsdiskusjon basert på workshopene NRT-sak 25/12 Samarbeid med næringslivet Krav, forventninger og muligheter - Blant annet med fokus på; Praksis og Studiepoeng givende praksis Ekstern veiledning Næring ph.d. NRT-sak 26/12 Siste nytt fra RENATE Ved leder av senteret Borghild Lundeby NRT-sak 27/12 Overgang til master Ved Ole Bernt Thorvaldsen NRT-sak 28/12 Arbeidsplan for NRT Implementering av NRTs arbeidsplan - arbeid i grupper Innledning ved leder Mads Nygård NRT-sak 29/12 Siste nytt fra Kunnskapsdepartementet NRT-sak 30/12 Eventuelt Programmet for NRT-møtet 24. og 25. oktober og deltakerliste finnes som vedlegg til referatet.

3 14/12 Godkjenning av innkalling og saksliste Rådets medlemmer, varamedlemmer og observatører ble varslet om møtet på forrige rådsmøte, 1/12. Påminnelse ble sendt på e-post 3. oktober 2012, med lenke til og opplysninger om bestilling av hotell. Innkallingen og sakspapirene var lagt ut på UHRs hjemmeside og måtte lastes ned av hver enkelt. Alle rådsmedlemmer, varamedlemmer og observatører skal ha fått tilgang til dokumentene ved bruk av brukernavn og passord som er oppgitt i utsendt e-post. Ingen saker ble meldt til eventuelt. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning godkjenner innkalling og saksliste. 15/12 Referat fra NRT-møte 1/12 (7.-8. juni 2012 på Ås-UMB) Utkast til referat fra NRT-møte 1/12 ble sendt ut for kommentar i slutten av juni Innkommende merknader er innarbeidet og referatet er dermed godkjent. Referatet er lagt ut på UHRs hjemmesider: Nasjonalt råd for teknologisk utdanning tar til etterretning at referatet fra møte nr 1/12 er godkjent og lagt ut på hjemmesidene. 16/12 Orientering om Høgskolen i Ålesund. Prorektor Webjørn Rekdalsbakken ga en orientering om Høgskolen i Ålesund. Følgende punkter ble berørt: Strategi for videreutvikling av de teknologiske utdanningene med relasjon til SAK Visjonene og utfordringene for de tekniske utdanningene. Samarbeidet med næring i regionen og nasjonalt Samarbeidet med de andre på campus- den nye forskningsparken I tillegg til orienteringen var det i løpet av møtet omvisning på Norsk Maritimt Kompetansesenter: OSC AS og Rolls Royce As. Presentasjon av byen, høyskolen og pågående satsninger, bla NMK- Norsk Maritimt Kompetansesenter. Rolls Royce AS og OSC- Offshore Simulation Centre er store i senteret. Høyskolen er sterkt involvert i dette. Campus Ålesund er i vekst. Tett samarbeid med

4 næringsliv og industri. Ny master i simulering og visualisering er godkjent, men ikke startet opp foreløpig. Forskning innen bla. modellering, simulering, mekatronikk og partner i eurostar prosjekt. Marine Operations in Virtual Environment, MOVE. Den maritime klyngen på Møre er et tyngdepunkt innen marine operasjoner. Klyngen utgjør en komplett verdikjede innen maritim skipsaktivitet og bedriftene i klyngen kjennetegnes ved at de er innovative og har stor grad av omstillingsevne. NCE Maritime opererer midt i denne klyngen og er en motor i å skape interaksjon mellom aktørene i klyngen og mellom næringsliv og akademia. HiÅ har 5 gaveprofessorat finansiert av næringslivet. Tydelig forskningsprofil, anvendt forskning i samarbeid med næringsliv. Fokus og satsning på entreprenørskap og innovasjon. Både maritim og marin klynge. SAK- godt samarbeid med næringslivet, men mindre med andre høyskoler. Noen eksempler: Bygg- veivesenet og veidirektoratet. Innenfor produkt og systemdesign er det samarbeid med NTNU. Rekruttering av fagfolk er en utfordring. Det samme gjelder arealbehov og lab-utstyr. HiÅ opplever at det er for små ressurser i forhold til aktiviteten. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning takker for orienteringen og tar saken til etterretning. 17/12 Rapportering fra Arbeidsutvalget Leder ga en orientering om Arbeidsutvalgets aktiviteter siden NRT-møte 1/12. Karakterbeskrivelsen for masteroppgaver i MNT-fagene hvor langt implementeringen har kommet - arbeidet skjer i samarbeid med NFmR Behandlingen av søknader om opprykk til professor innen MNT-fagene hvor langt implementeringen kommet - arbeidet skjer i samarbeid med NFmR Arbeidet med de Alternative opptaksveier. Det er jobbet med flere store saker. Både oppfølging av saker som tidligere har vært behandlet på rådsmøtet og nye saker, bla. MNT-SAK. Karakterbeskrivelsen for master oversettes til engelsk av UiO, finansiert av NRT-midler. Samarbeid med NFmR om implementering og andre saker. NRØA, Nasjonalt Råd for Økonomiske og Administrative fag, er interessert i arbeidet som er gjort med karakterer for master. Arbeid med et nasjonalt forkurs. Jevn kvalitet på forkurset er ønsket. Forkurset er ikke hjemlet noe annet sted enn i opptaksforskriften, der det kun er et 1-årig kurs som er rammen. Dette er en del av implementerings/sak prosjektet. Det ses også på realfagskurs og TRESS. Studenter gjennom forkurs er et stort potensiale, og det er viktig at struktur og innhold jobbes med og tilpasses ny rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket. Finansiering av forkurs er en utfordring. Finansieringen av forkurset er i dag tatt inn i grunnbevilgning. Det ble stilt

5 spørsmål om institusjonene var klar over dette, og også om omfanget fortsatt er det samme som når finansieringen ble lagt inn i grunnbevilgningen. Ved HiBu er det søkt NOKUT om at Y-vei tas via fagskolen, og at dette dermed gir mulighet til å velge mellom fagskoleutdanning og ingeniørutdanning etter oppstart. Aktivisering av medlemmene er et ønske. Rådsmøtene er utvidet og gruppearbeid på rådsmøtene er viktige i denne sammenheng. Rådet påpekte at de alternative opptaksveiene er voksende, og at arbeid med kvaliteten på og finansiering av disse er viktig. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning tar leders orientering om AUs aktivitet siden NRT 1/12 til orientering. 18/12 NRTs videre arbeid med fagdidaktikk for de teknologiske utdanningene NRT fikk midler fra KD til å arbeide med didaktikk som et ledd i oppfølgingen av NOKUT evalueringen. Evalueringen pekte på utdanningene var preget av tradisjonelle undervisningsformer med forelesninger og øvinger. Det er derfor stort forbedringspotensial for pedagogikk, didaktikk og refleksjon rundt dette innen ingeniørutdanning. NRT brukte midlene fra KD til en arbeidsgruppe som utredet ideen til et fagdidaktisk kurs og til å få NTNU til å utvikle det. Kurset er gjennomført en gang nå. I etterkant av kurset har alle deltakere, mentorer og andre interesserte vært invitert til et fagmøte, der hensikten var evaluering og innspill til videre arbeid med fagdidaktikk i høyere teknologisk utdanning. Professor Vidar Gynnild fra NTNU presenterte evalueringen av kurset og anbefalingene for videre arbeid. Presentasjonen og anbefalingene fra dette er vedlegg. Kurset utviklet ved NTNU bygger på lang erfaring med universitetspedagogikk for sivilingeniørutdanningene. Ingeniørdidaktikk går mer spesifikt inn på spesielle utfordringer for ingeniørfeltet. Fra diskusjonen: Noen deltakere ble gitt tid på arbeidsplan. Det var en forventning til dette, men ble ikke fulgt opp for alle. Ulikt finansiering ved institusjonene i dag. Eksempel: Finansieres av strategisk satsning. Kompetansehevingsmidler brukes til å gi tid på arbeidsplanen. Det ble uttrykt ønske om at det jobbes for bedre finansiering for å redusere deltakeravgift og finansiere deltakernes tidsbruk. Det ble imidlertid påpekt at bedre kvalitet og gjennomstrømning vil finansiere dette over tid. Deltakerne møter kulturens trykk tilbake på institusjonene. Det ble stilt spørsmål om hvordan tiltak kan iverksettes innad på institusjonene slik at kursdeltagelse resulterer i konkret endring. Årlig poenggivende (publiseringspoeng) konferanse. Erfaringskonferanse er også ønsket. Kollegaveiledning kan løfte kvaliteten veldig fort. Eksempel: Faggrupper innenfor strenger av emner/ emnepakker/ læringsmiljø- IVT-fakultetet ved NTNU

6 Noen andre anbefalinger som ble trukket frem spesielt: Kollegaveiledning ved hver institusjon, men ikke med fritt valg av partner. Sørge for erfaringsutveksling på tvers av institusjoner for samme disiplin. Didaktikk på fagmøtene. Det kom forslag om å igangsette et innovativt pilotprosjekt for å høste erfaringer med nye læringsformer, og annerledes undervisnings- og læringsmodell. Arbeidet med didaktikk ble påpekt som viktig for å øke kvinneandel i studiene. Sosiale settinger for læring er kanskje viktigere for kvinner. Det ble stilt spørsmål om hvordan måle konkret fremgang. Det er behov for å flytte perspektivet på universitets- og høyskolepedagogikk til hele sektoren. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning takker for innledningen. Rådet ser at bedre didaktisk kvalitet kan bedre gjennomstrømning og kvalitet i utdanningene, samt bidra til rekruttering og gjennomføring for nye studentgrupper, deriblant kvinner. Rådet ønsker at kurset videreutvikles og gjennomføres jevnlig. AU bes om å følge opp saken, herunder å vurdere og iverksette aktuelle av de foreslåtte tiltakenee. 19/12 Ny karakterbeskrivelse for bacheloroppgaven Arbeidsgruppen for å fremme forslag til reviderte karakterbeskrivelser for bacheloroppgavene la frem sitt første forslag til nye karakterbeskrivelser på rådsmøtet 1/12 og rådet diskuterte der forslaget. På grunnlag av gruppens forslag og rådets behandling ble saken sendt på høring til NRTs medlemsinstitusjoner. 17 høringssvar ble mottatt. Gruppen har hatt et møte hvor høringssvarene ble gjennomgått og den har deretter utarbeidet sitt endelige forslag. Forslaget ble presentert og diskutert i forhold til følgende punkter: De nye beskrivelsene for karakterene A F De nye sensor-/veiledervurdering Det nye standardiserte sensurskjema basert på de nye karakterbeskrivelsene Fra når de skal gjelde - forslaget er at alle studenter som følger den nye rammeplanen skal få sin bacheloroppgave vurdert etter de nye karakterbeskrivelsene Om de nye karakterbeskrivelsene med vedlegg skal tas inn i de nasjonale retningslinjene. Diskusjon ble gjort basert på en presentasjon av endringen i forslaget som er gjort av arbeidsgruppen med utgangspunkt i høringsuttalelsene. Innspill og forslag til veien videre som har kommet i hørings- prosessen ble diskutert. Presentasjonen er vedlegg til referatet. Et gjennomsnitt må reflekteres i forhold til et større utvalg, og over tid. Det ble uttrykt ønske om en tabell som viser sammenheng mellom poengsum og karakter. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning takker gruppen for godt utført arbeid.

7 Rådet påpekte at svært bør erstatte meget for karakteren A, at et gjennomsnitt må reflekteres i forhold til et større utvalg, og over tid, og at det inkluderes en tabell som viser sammenheng mellom poengsum og karakter. Utover dette gir NRT sin tilslutning til gruppens forslag, herunder: De nye beskrivelsene for karakterene A F De nye sensor-/veiledervurdering Det nye standardiserte sensurskjema basert på de nye karakterbeskrivelsene Beskrivelsene skal gjelde for alle studenter som følger den nye rammeplanen De nye karakterbeskrivelsene med vedlegg og eventuell nødvendig tilleggstekst tas inn i de nasjonale retningslinjene. Leder får fullmakt til å ferdigstille teksten og sende rådets vedtak til institusjonene, samt å inkludere karakterbeskrivelsene i de nasjonale retningslinjene for ingeniørutdanning i henhold diskusjonen og kommentarene i møtet. 20/12 Vitenskapelige publiseringer ny gruppe-inndeling og arbeidet videre I 2006 ble det innført et system med delvis finansiering av Universitets- og høgskolesektoren basert på faktisk publisering. I 2009 ble det innført et tilsvarende system i Danmark. Systemet baserer seg på inndeling av gode publiseringskanaler i to ulike nivåer, med tilhørende poeng for ulike publikasjoner på disse nivåene. Hva som skal tilhøre nivå 1, bestemmes av ett organ, NSD etter forslag fra enkelt individ, mens hva som skal tilhøre nivå 2, bestemmes typisk av flere ulike fagråd knyttet til hvert sitt fagområde eller av nasjonale råd. Et bærende prinsipp i klassifiseringssystemet har vært at publiseringskanalene på nivå 2 skal omfatte 20 % av publikasjonsvolumet dekket av publikasjonskanalene på nivå 1 og nivå 2. NRT er midt i et tretrinnsløp for å forbedre gruppe- og nivå inndeling for publisering på teknologifeltet. De tre trinnene er som følger: i) Innføring av ad hoc fagråd for evaluering av innkomne forslag til innplassering av publikasjonskanaler på nivå 2 (fra 2011). ii) Revidering av fagfeltets inndeling i fagområder og fastlegging av gode prosesser for fremtidig innhenting av forslag på og innplassering av tilhørende publikasjonskanaler på nivå 2 (fra 2012). iii) Etablering av permanente fagråd for håndtering av systemet med publiseringskanaler innen teknologifeltet (fra 2013). Dette gir altså et opplegg som kombinerer a) og b) på permanent basis. Områdeinndeling En arbeidsgruppe sammensatt av medlemmer fra hele UH-sektoren i Norge har kommet fram til et forslag på en ny inndeling av teknologifeltet i fagområder. Det har tatt utgangspunkt i NFRs inndeling i vitenskapsdisipliner, og det er deretter tilpasset behov for klare områdedefinisjoner, ønske om hverken for store eller for små områder og vilje til reflektering av dagens realiteter. Det er forslag om at ny inndeling skal erstatte dagens inndeling i 11 områder. Foreslått inndeling i 15 områder:

8 A. Teknologi - tverrfaglighet B. Anvendt geologi og petroleumsfag C. Materialteknologi D. Bygg og konstruksjonsteknikk E. Elkraft og elektrotekniske fag F. Datateknikk og datavitenskap G. Nett og nettverksfunksjonalitet H. Elektronikk og kybernetikk I. Kjemisk teknologi J. Maskinteknikk K. Marin og maritim teknologi L. Bioteknologi M. Miljøteknologi og industriell økologi N. Industriell økonomi O. Energi System og prosess Til hvert av disse 15 nye fagområdene knyttes et «fagråd» for å håndtere forslag på og innplassering av publikasjonskanaler på nivå 2. Alle de eksisterende publikasjonskanaler på nivå 2 som finnes under de 11 gamle fagområdene, må så fordeles på det nye settet med fagområder, og samtidig må kanalene vurderes mht om de forsvarer en plass på nivå 2. Det må foretas grenseoppganger mot en del fagområder utenfor teknologifeltet. Det gjelder mot realfagene og ikke minst informatikk som også finnes i Biblioteks- og informasjonsvitenskap innen Samfunnsfagsfeltet. Kriterier og aksept Da fagområdene, gamle som nye, er veldig forskjellige mht til publiseringskultur, vil det være vanskelig å komme fram til og unaturlig å kreve ett og samme sett med kriterier mht innplassering på nivå 2 på tvers av alle fagområder selv innen ett enkelt fagfelt som teknologi. I noen områder er f.eks. konferansepublisering like viktig og prestisjefylt som journalpublisering er innen andre områder. Det som dog er viktig, er at de kriteriene som skal brukes innen hvert enkelt fagområde fastlegges klart, beskrives godt og gjøres tilgjengelig for alle som publiserer innen fagområdet. Arbeidsgruppen har også forslag til forbedringer her. Et tema som arbeidsgruppen for teknologifeltet mener har stor betydning for oss er omfattende informasjon om og tydelig kommunisering av system og kriterier så vel eksisterende som nye. Et tema som arbeidsgruppen ikke har funnet en god løsning på så langt er hvordan tverrfaglighet bør håndteres.

9 Saken ble presentert av Mads Nygaard. Presentasjonen, som også viser referanser til vedlegg der de ulike diskusjonspunktene er diskutert, er vedlegg til referatet. Den første delen av prosessen ble ansett som veldig viktig. Høyskolene signaliserte interesse for å bidra mer aktivt. Dialogen med fagområdene er viktig for å få gode kriterier på plass. Tverrfaglighet eksemplifisert med velferdsteknologi, innovasjon og entreprenørskap samt pedagogikk og fagdidaktikk for teknologiske fag ble pekt på som områder som bør komme inn. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning takker gruppen for godt utført arbeid. NRT gir sin tilslutning til gruppens forslag, herunder: Inndelingen av teknologiområdet i de angitte undergrupper Forslag bør behandles av «fagråd» med medlemmer som alle er aktive forskere Eksisterende nivå 2 kanaler må gås gjennom med hensyn til innplassering, nivå og mht overlapp mot andre fagområder. NRT ber AU eventuelt med bistand av gruppen å beholde tverrfaglighet som undergruppe og å vurdere pedagogikk/fagdidaktikk som en ekstra undergruppe. Gruppen bes også om å foreslå engelske betegnelser for områdene, samt beskrive tekstlig de ulike undergruppene. Leder får fullmakt til å ha kontakt med Publiseringsutvalget slik at den nye inndelingen kommer på plass. Leder får også fullmakt til å få fagrådene på plass. NRT ønsker at ordningen skal være på plass i løpet av vårsemesteret /12 Siste nytt fra Forskningsrådet Det ble gitt orientering om siste nytt fra Forskningsrådet ved Forskningsrådets observatør i NRT. Rådet ble oppfordret til å følge med på forskningsrådets utlysninger av forskningsmidler. For tiden er det 89 utlysninger. Søknadene til Strategiske Høyskoleprosjekter ble gjennomgått. Det er ikke veldig mange innenfor MNT-feltet. Det kom inn 29 søknader om nasjonale forskerskoler. Universitetet i Agder har, sammen med flere andre institusjoner, søkt om Norwegian Research School of Technology. Søknaden var ønsket fra forskningsrådets side, og det er håp om at denne kan nå opp i konkurransen. ProReal er avsluttet (Profilering av realfag for barn og unge). Vitensentrene overtar dette ansvaret, og forventes å samarbeide med aktuelle høyskoler. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning takker for orienteringen og tar saken til orientering. 22/12 Studentenes kvarter NSO, NITO-studentene og Tekna-studentene la i sin orientering vekt på følgende: Støtte og innspill til institusjonenes arbeid med praksis i utdanningene.

10 Arbeidet med innovasjon, entreprenørskap og IPR. Institusjonene ble bedt om innspill på en spørreundersøkelse studentene ønsket å gjennomføre for å kartlegge informasjon om, og «best practice», i tilknytning til praksis i utdanningene. Institusjonene ble også oppfordret til å benytte seg av studentenes START-organisasjon og Venture Cup i arbeidet med innovasjon og entreprenørskap. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning takker for orienteringen - og oppfordrer institusjonene til å gi studentene nødvendig informasjon for sitt videre arbeid i relasjon til praksis i utdanningene. 23/12 SAK-prosjektene ingeniør og MNT Slik det ble orientert om på NRT 1/12 har NFmR og NRT søkt om midler til SAK innen MNT. KD har gitt 2,5 mill., halvparten av beløpet i opprinnelig søknad. Planen har deretter vært bearbeidet og konkretisert. Det er fremdeles to delprosjekter - et for små fag i informatikk og et for fagdidaktikk i matematikk. Det er opprettet to arbeidsgrupper, med en felles leder, dekan Bjørn Hafskjold. Det ble gitt en oppsummering av aktiviteten og resultater av de delprosjekter/tiltak som er gjennomført for SAK i ingeniørutdanningen, særlig i relasjon til fagmøter, scenarioer og spørreundersøkelser. Videre ble det gitt en orientering om fremdriften til nå i MNT-SAK. Det ble uttrykt ønske om bedre informasjon om prosjektet ut, for eksempel i form av et nyhetsbrev. På NRT møtet 1/13 vil avslutningen av SAK- ingeniør være en sentral sak. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning takker for orienteringene. NRT ser det som viktig at de nevnte prosjekter blir gjennomført etter planene, både i et langsiktig perspektiv (riktig kvalitet og kvantitet for fremtidens teknologiutdanninger) og i et kortsiktig perspektiv (rapportering av resultater til Kunnskapsdepartementet innen fristen juni 2013). NRT påpeker igjen viktigheten av at SAK-arbeidet har god forankring i ledelsen på alle aktuelle avdelinger/fakulteter, og vil bidra aktivt til dette. NRT finner det også svært viktig at studentene vil oppleve at effektene av SAK- aktivitene gir et forbedret studium. NRT kommenterte videre at implementering av ny rammeplan og resultater av SAK må evalueres, og at revidering av nasjonale retningslinjer må følge opp dette. NRT merket seg at MNT-SAK er åpen for deltagelse fra institusjoner utover dem som til nå er med. 24/12 Fremtidens teknologiutdanninger - Hvilken teknologisk kompetanse - kvalitet og kvantitet - trenger Norge å få utdannet i Workshop og plenumsdiskusjon

11 NRT er det organet som har størst mulighet til å påvirke fremtidens teknologiutdanning, og bidra til god tilgang på kandidater med høyere teknologisk utdanning både kvalitativt og kvantitativt. Hvordan finne frem til et godt beslutningsgrunnlag for institusjonenes egen prioritering og profilering ut i fra et nasjonalt og regionalt behov og kravet om robuste fagmiljøer gjennom samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon? Det er en viktig oppgave for NRT. I SAK-ingeniør prosjektet gjennomføres scenario-workshops med ulike grupper av deltakere, men med samme tema; Fremtidens teknologiutdanninger. Rådet hadde selv et slikt i sitt møte 1/12. På grunnlag av innledning med resultater fra scenarioverksted med næringslivsrepresentanter og med studenter ble følgende diskutert i mindre grupper: Hva kreves for å møte forventningene? Kan utdanningsinstitusjonene tilfredsstille forventningene? Hvordan vil utdanningsinstitusjonene tilfredsstille forventningene? Marianne Bevum fra NITO innledet basert på scenarioverksted med næringslivsrepresentanter. Jon Mikkel Haugen fra NSO innledet på vegne av studentene. Etter gruppearbeidet var det plenumsdiskusjon. Hva betyr samarbeid og faglig konsentrasjon i de diskuterte løsningene? Resultatet av rådets diskusjon i grupper og plenum vil bli brukt i arbeidet med rapporten som skal leveres KD juni En skriftlig oppsummering av den enkelte gruppe sine diskusjoner er lagt ved referatet. Videre antas at resultatet av workshopene og rapporten kan være dokumenter som institusjonene kan bruke i sine strategiske valg og prioriteringer. Beslutninger fremover vil påvirke om en ønsket fremtidssituasjon realiseres. En oppsummering av NITOs workshop med næringslivsrepresentanter er lagt ved referatet. Studentene hadde følgende krav til morgendagens (og dagens) teknologi utdanning: Grunnpakke ( her er basisen vår ) Relevans ( vi ser det i 4. klasse, ser ikke noe de 2 første årene ) Fleksibilitet ( vi må komme ut som fleksible problemløsere ) Mobilitet ( vi vil ha muligheter til å dra rundt i verden - også Norge og Norden ) PRAKSIS skal gi oss relevans. Gruppepresentasjoner: Universitetsgruppe: Vi trenger næringslivet for å gi gode utdanninger. Gruppen påpekte at det var mye diskusjon rundt hva praksis er. Universitetet må formidle hva vi gjør og hvorfor. God dialog, og å bli kjent med hvordan næringslivet tenker er nødvendig. Framtidens- og fortidens teknologiutdanning bygger på mye av den samme basisen, men gjennomføres i helt ulik kontekst. Forventningsstyring i samarbeid med næringslivet er viktig. Høyskolegruppe 1: Mange ulike forventninger fra næringslivet, ofte kortsiktige. Ulike erfaringer med RSA- Råd for samarbeid med næringslivet. Kommunikasjon er nødvendig for å lykkes. Må tørre å stille krav til både studenter og næringslivet. Basisen er en forutsetning. Spesialiseringene kan formes i samarbeid med næringslivet. Høyskolegruppe 2: Det er ikke mulig å bli bedre med de rammene vi har i dag. Finansiering av lab på grunnivå er nødvendig. Rekruttering av gode lærekrefter er en forutsetning for å møte forventningene. Praksis. E-læring, deling av gode forelesninger. Observatører: Ledelse som kan implementere, skape entusiasme og en rød tråd gjennom hele løpet. Kobling av emner til hele studieløp. Merittering og insentiver for god utdanningskvalitet.

12 Hvordan få til gode møteplasser for å få samarbeidet til? Entusiasme. Det er ikke bare problemer - det er jo ganske spennende dette! Variert pedagogikk utfordrer ledelse og administrasjon på en annen måte. Kommentarer fra næringslivsrepresentant: Kan ta opptil 10 år for å få fast ansettelse ved universiteter i USA. Pågangsmot og handlekraft er viktig for både ansatte og studenter. Eksempel: Hva er din drøm?- vil du ikke ut å endre verden, passer du ikke inn hos oss. Forskningsartikler må være internasjonalt interessante. Mye av det norske er ikke interessant! Georgia Tech er et offentlig universitet, lønnsnivået var ikke så mye høyere, men drivkraft og endringsvilje mye sterkere enn i Norge vi har noe å lære. Private universiteter i USA har andre lønnsforhold. I USA er næringslivet mye mer aktive i forhold til forskning, krever mer, forventer mer. Bergen har hatt stipender fra næringslivet. NRT takker for innledningene som ga et godt grunnlag for diskusjonen i gruppene. Gruppenes innspill, slik de fremgår av referatet, og innsendte oppsummeringer tas aktivt med i videre SAK prosess. 25/12 Samarbeid med næringslivet I den nye rammeplanen er det økt fokus på samfunnsrelevans. Samarbeidet med næringslivet og praksis er også viktig for vellykket Samarbeid, Arbeidsdeling og faglig Konsentrasjon. Det ble gitt innledning til temaet fra bedrifter som samarbeider med HiÅ. Presentasjoner av STX ved Jan Emblemsvåg, Rolls Royce Marine ved Trond Leira.og Hans Petter Hildre, NCE-Maritime. Noen stikkord fra presentasjonene og kommentarene: STX OSV: Ansvar for å forbedre hele skipsbyggeprosessen. Selskapet er på Singapor-børsen. Mye Sub-contracting. Gode koreanske eiere, langsiktige. 5 skipsverft, designfirma, elektrofirma, Brasil: Niteroi, Suape (under konstruksjon). Industrial engineering vi glemmer prosessene i Norge! Ingeniørene må skjønne mye mer av industrialiseringen. Mye, mye mer statistikk er nødvendig! Taguchi-metoder. I Norge må vi bli bedre på opplæring og trening av ansatte og kunder. Vi flytter arbeidet ut til der ingeniørene er. De få norske ingeniørene er gode de tør å ta beslutninger og er fleksible! Norske ingeniører er blant de mest effektive som fins. I Ålesund er høyskolen nødvendig for bedriftene. Bedriftene er nødvendige for høyskolen. Hastighet og leveringspresisjon er veldig, veldig viktig. Vi må tilpasse oss. I USA settes studentene til arbeid. Systemet utdanning og forsking i Norge er for komplisert for bedriftene. Rolls Royce: Civil Aerospace, Defence Aerospace, Marine og Energy, ansatte. Marine: 9000 ansatte i 34 land. Bygger ikke skip. Har design av og utstyr til skip.

13 Teknologidrivere; Safety and reliability, Ship intelligence and electrifcation, life cycle efficiency, Harsh environments, Fuel flexibility. Norge leverer ikke gode kandidater på produksjonsteknikk. De kommer i dag fra KTH, Chalmers og England. Hva er viktig? Hva er framtida? - Være visjonær og være god på det! Rolls Royce ser for seg en 3- dobling av markedsandel innen 2020, delvis oppkjøp, men også utvikling. Eksempel: Hva med å ta vare på energi fra et anker som går til bunns? Vekst gjennom å kjøpe mer enn å lage selv- en stor endring. Samarbeidet så langt: HiÅ, UTC (University Technology Collaboration)- NTNU, Andre høyskoler; diplom, prosjekt og masteroppgaver. Graduate-ordninger og internships. Framover- utvide eksisterende ordninger rundt felles forskning og samarbeid. Fokus på både tradisjonelle teknologifag og nyere fagfelt. Human Interface- augmented reality, fartøy og operasjonssimulering, grønn teknologi, innovasjonsledelse, produksjonsteknikk! NCE-Maritime. Advanced Marine Operations- skipsdesign, skipseiere, skipsverft, skipsproduksjon. Arbeidsdeling - hurtig, brutalt og effektivt. Kjerne- Innovasjonshastighet. HiÅ setter industrien i sentrum. For mastergrad er studentene deltid i industrien. Mange utdanninger er samlingsbaserte. Entreprenørskap er en fullintegrert del av ingeniørutdanningen- «det må de bare ha i blodet». Campus integrert med industri. Endring av hele utdanningen fra å være disiplinbasert til å bli produktbasert. Høyskoler er et effektivt bindeledd for å få universiteter og forskning mer interessert i næringslivets behov enn i sine egne problemstillinger. Utfordringer som gjennomgående ble påpekt: Fleksibilitet Hurtighet Tilpasningsevne Nasjonalt råd for teknologisk utdanning takker for innledningene og tar med seg innspillene fra næringslivet i sitt videre arbeid med utvikling av fremtidens studietilbud og utdanning av arbeidskraft. Videre arbeid i forhold til samarbeid med næringslivet innebærer at rådet må se på Profesjonsforankring/-relevans av forskjellig omfang Studiepoenggivende praksis Ekstern veiledning særlig av bachelor og masteroppgaver Gode opplegg og utdanning for dem som tar en nærings ph.d. grad. 26/12 Siste nytt fra RENATE Det ble gitt en kort orientering om siste nytt som er aktuelt for NRT, fra RENATE ved RENATEs leder Borghild Lundeby, - observatør i NRT. MNT-konferansen arrangeres i 2013 av RENATEsenteret, og er planlagt i Trondheim mars. Arbeidstittel «Realfag passer for mange flere!». Det ble stilt spørsmål om det er mulig å

14 få med de vitenskapelig ansatte på en slik konferanse. Viktigheten av at denne da tilpasses målgruppen, og oppleves nyttig for de som deltar ble påpekt. ForVei som ble etablert på NTNU i 2008 har nå spredt seg til UiO, HiVE og UiB. ForVei baserer seg på veiledningstiltak til nye studenter for bedre og mestre studietilværelsen. ForVei prosjektet kan vise til gode resultater. ENT3R inkluderer nå 20 institusjoner, 200 mentorer og 2000 elever. Fremover vil ENT3R omfatte naturfag i tillegg til matematikk. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning takker for orienteringen og tar saken til orientering. 27/12 Overgang til master Krav til overgang fra en bachelorutdanning til en masterutdanning må vurderes i forbindelse med at ny rammeplan for 3-årig ingeniørutdanning er vedtatt. Basert på forslag fra et avholdt fagmøte om overgangsordninger ble det enighet om at mastergradsinstitusjonene skulle komme med forslag ønsker om hvordan en overgangsordning kunne være inneholdende også faglige krav. Mastergradsinstitusjonene oppfordret NTNU til å komme med det første utspillet. For å komme videre med saken vedtok Arbeidsutvalget å sende ut innspillet med vedlegg fra NTNU. Det ble derfor utarbeidet et høringsbrev som ble sendt til NRTs medlemmer. Høringsbrevet innehold to mulige modeller: MODELL 1 INGEN NASJONAL LIKHET KRAV FOR HVERT MASTERTILBUD Hver mastergradsinstitusjon kan spesifisere hvilke faglige elementer den krever må dekkes i bachelorgradsutdanninger for at kandidater med en ingeniørutdanning skal kunne tas opp til forskjellige mastergardsutdanninger ved institusjonen. Modellen er slik at det både kan utvikles spesifikke krav for hver mastergradsutdanning enten denne gis av en eller flere institusjoner, eller den åpner for at det for noen mastergradsutdanninger, ved samme institusjon eller ved flere institusjoner, kan utarbeides felleskrav. Det blir da opp til institusjonene som gir bachelorgradsutdanning å implementere de angitte faglige kravene i sine studieprogram, og de kan velge hvilke krav de ønsker å oppfylle, og dermed begrense mulige overganger. Implementering må skje i forhold til til hvilke(t) mastergradsstudie(r) en overgang skal være mulig. Disse institusjonene må spesifisere hvordan implementeringen er gjort og synliggjøre hvilke faglige krav som er dekket og hvilke som ikke er dekket. Deretter blir det opp til en mastergradsinstitusjon å vurdere om dette oppfyller de kravene som er angitt. Dette antas å gi flere ulike varianter å håndtere og å sette seg inn, og medfører at en ikke får en nasjonal overgangsordning. Derfor vil det være viktig at både bachelor- og mastergradsinstitusjonene gir tydelige opplysninger til studentene om hvilke overganger som er mulige. NTNU har fått dokumentasjon fra de institusjoner som høsten 2011 startet opp med ingeniørutdanning etter ny rammeplan. Kontakten mellom NTNU og de nevnte ingeniørutdanningsinstitusjonene har gitt grunnlag for å anta at en slik modell vil fungere. Det er imidlertid først når de første kandidatene har gjennomført etter ny rammeplan våren 2014 at en endelig vurdering av om oppnådd læringsutbytte er tilstrekkelig kan gjøres.

15 MODELL 2 EN NASJONALMODELL KOORDINERT GJENNOM NRT Sektoren ved NRT gis ansvaret for i fellesskap å få på plass en nasjonal modell. Det betyr at NRT må spesifisere en ny og utvidet tekst angående overgang i de nasjonale retningslinjene. Der vil det da angis de faglige elementer som må dekkes i bachelorgradsutdanninger for at kandidater fra en ingeniørutdanning skal kunne tas opp til et mastergradsstudium ved samme eller en av de andre institusjonene. En ser for seg at det blir en kjerne av faglige elementer som gjelder for alle utdanningene og med eventuelle feltavhengige tilleggskrav. Kjernen antas å ville omfatte et begrenset sett med faglige elementer primært knyttet opp til grunnlagsfag som matematikk, statistikk og fysikk. Kjernen vil alene ikke kunne dekke alle de faglige kravene som gjelder for overgang til alle (MN)T mastergradsutdanningene. Kjernen sammen med eventuelle feltavhengige faglige krav skal være forhåndsgarantier fra mastergradsinstitusjonene om at dette er godt nok til å gjennomføre en ønsket mastergrad innen aktuelt felt ved en norsk institusjon. Det antas at kravene vil omfatte flere studiepoeng enn hva som er angitt som obligatoriske minimumskrav i den nye vedtatte rammeplanen, men overgangskravene vil ligge innenfor rammen av studiepoeng avsatt til valgfrie emner. Forskjellen fra dagens ordning er at dette igjen vil måtte inneholde både førende læringsutbyttebeskrivelser og veilede tekst om innhold, utbytte, omfang og nivå og mulig også læreverk for å beskrive både de utvalgte faglige elementene. Forøvrig vil denne modellen ligne mye på tidligere ordninger. Vedleggene utarbeidet av NTNU viser en foreløpig beskrivelse i relasjon til denne modellen. Arbeidsutvalget opprettet en gruppe til å gå gjennom høringssvarene og til å komme med forslag til rådsmøtet. Gruppen har levert sitt forslag til tilrådning og innspill til hva som bør diskuteres videre. På denne bakgrunnen bør rådet ta standpunkt til både modellvalget og det videre arbeidet. Gruppen har hatt følgende medlemmer: Svein Remseth, NTNU Brynjulf Owren, NTNU Annette Meidell, HiN Tore Wiig; UiS Annik Myhre; UiO Håvard Helstrup; HiB Jon Leo Svendsen; NSO Henrik André Pedersen, NSO Gruppens mandat: «Gruppen skal, basert på gjennomgangen: 1. fremme forslag til valg av modell 2. og hvis NRT ønsker det, utarbeide forslag til nytt kapittel i de nasjonale retningslinjene for ingeniørutdanning om overgangsordninger mellom bachelorgrad i teknologi - ingeniør - til toårige/femårige integrerte mastergradsstudier i teknologi sivilingeniør. Forslaget til tekst må være tilpasset rådets valg av modell og forslaget må inneholde de nødvendige læringsutbyttebeskrivelser og utfyllende tekst(er).

16 3. I samarbeid med leder og administrasjon arrangere et fagmøte om overgangsordningen og hvor gruppens forslag til tekst diskuteres.» Når NRT har valgt modell, tatt standpunkt til om overgangsmodellen skal inn i de nasjonale retningslinjene og til om de faglige kravene skal være utformet som læringsutbyttebeskrivelser eller ikke, skal arbeidsgruppen ferdigstille arbeidet. Dersom rådet ønsker noe inn i de nasjonale retningslinjene bør gruppen få i oppdrag å utarbeide forslag til tekst og eventuelle læringsutbyttebeskrivelser. Når det eventuelt er gjort bør det arrangeres et fagmøte som diskuterer forslaget. I arbeidet med læringsutbyttebeskrivelsene bør aktuelle fagmiljøer konsulteres. Deretter tar eventuelt NRT (i rådsmøte våren 2013) standpunkt til den teksten som skal inn i retningslinjene. Behandlingen av saken har avdekket behovet for å få frem en felles forståelse blant rådets medlemsinstitusjoner og observatører om hva som karakteriser en mastergrad i teknologi hvor sivilingeniør kan brukes som tillegg. Det er ikke ønskelig at det skal arbeides videre mot en rammeplan for sivilingeniørutdanningen. Høringssvarene viser at det må være forskjellig krav om det gjelder over gang til sivilingeniør eller en masterutdanning i matematisknaturvitenskapelige fag. Endringen i forskrift om grader og titler avslørte samme behov. Gruppen bør også komme med forslag hvor en slik karakteristikk blir å finne. Den skal ikke inn i de nasjonale retningslinjene for ingeniørutdanningen. Fra diskusjonen: En prinsipiell problemstilling som ble diskutert er om det er bachelorutdanningene (avsender) eller masterutdanningene (mottaker) som skal sørge for at den enkelte student har de nødvendige overgangskvalifikasjoner. Her kom en fram til at det må etableres mekanismer som ikke innskrenker bachelorutdanningene for mye, og samtidig ikke belaster masterutdanningene for mye. Bachelorstudiene skal gi en avsluttende og profesjonsorientert grad, mens masterstudiene skal gi en høyere akademisk grad. Det ble presisert at primæroppgaven til bachelorutdannerne er å utdanne til profesjonen, men at de også har et ansvar for å legge et grunnlag for videre utdanning på masternivå. Forslaget som ligger i høringsforslaget angående oppfyllelse av 80% av de konkretiserte kravene innen matematikk, statistikk og fysikk bør videreføres når gruppen arbeider videre med læringsutbyttebeskrivelser for overgang. Det ble stilt spørsmål om hvorfor kjemi ikke også er en del av overgangskravet. I gruppens forslag er det presisert at det grunnlaget som nå er definert for kjemi i rammeplanen, er tilstrekkelig for overgang. Dersom det oppleves at læringsutbyttebeskrivelsene i de nasjonale retningslinjene for fagfeltene elektro, maskin, bygg, data og kjemi ikke oppleves tilstrekkelig for overgang til de master på de respektive fagfelt må disse revideres av representanter fra fagfeltet både på bachelor og masternivå. Studieprogrammer som ikke faller under disse må behandles individuelt (i henhold til modell 1, ingen nasjonal likhet krav for hvert mastertilbud.)

17 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning takker for godt utført arbeid så langt. NRT understreker at følgende prinsipp fortsatt skal gjelde: At de ingeniørkandidatene som har valgt å ta opptakskravet til master inn i sin utdanning, men som ikke forsetter med teknologiske mastergradsstudier likevel skal ha en fullverdig 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag og at følgende modellvalg nå gjøres: For masterutdanninger innen teknologi som skal lede fram til en sivilingeniørgrad velges en nasjonal overgangsordning, men for masterutdanninger innen teknologi som ikke skal lede fram til en sivilingeniørgrad velges modell 1. NRT gir sin tilslutning til gruppens anbefalinger, forslag til punkter for videre bearbeiding i gruppen samt foreslått fremdrift slik de fremgår av saksdokumentet. Gruppen bes arbeid videre på grunnlag av rådets diskusjon i saken, og vil spesielt påpeke: A) Forslaget angående oppfyllelse av 80% av de konkretiserte kravene innen matematikk, statistikk og fysikk bør legges til grunn når gruppen arbeider videre med konkretiserte læringsutbyttebeskrivelser og tekst til retningslinjene angående overgang. B) Når det gjelder å sørge for at den enkelte student har de nødvendige overgangskvalifikasjoner, må det etableres mekanismer som sikrer at ved oppstart til et 2- årig teknologisk masterstudium eller innpassing i de to siste årene av et 5-årig integrert teknologisk masterstudium har studenten de nødvendige forkunnskaper f.eks. ved å ta inn aktuelle valgbare emner i eget bachelorstudium, ved å ta relevante nødvendige emner fra masterutdannere som fjernundervisning, ved å ta sommerkurs fra bachelor- / masterutdanner eller liknende. NRT påpeker også følgende: A) Institusjonene med bachelorgradsutdanninger (inkludert de som startet opp ett år før de andre med utdanningstilbud etter ny rammeplan) bør med denne behandlingen og tilhørende vedtak ha nok detaljbakgrunn til å kunne planlegge sine studier mht overgangsopplegg. B) Slik tidligere vedtak om implementering av rammeplanen og vedlikehold av tilhørende retningslinjer tilsier, må læringsutbyttebeskrivelsene i de nasjonale retningslinjene for fagfeltene elektro, maskin, bygg, data og kjemi kunne revideres. Representanter fra fagfeltet både på bachelor- og masternivå må, dersom de aktuelle læringsutbyttebeskrivelsene oppleves å ikke være tilstrekkelige for overgang til master på de respektive fagfelt, melde dette til NRT, slik at NRT kan følge opp behovet for revidering av retningslinjene. Gruppen i samarbeid med lederen får i oppgave å arrangere et fagmøte når konkrete forslag til faglige krav og tilhørende tekst foreligger. Gruppen bes også komme med forslag til hvordan en sivilingeniørutdanning kan karakteriseres og hva som i så fall er det karakteristiske med en slik utdanning. Rådet ønsker å ferdigstille saken i sitt møte våren /12 Arbeidsplan for NRT

18 På rådsmøtet høsten 2011 hadde NRT en første diskusjon av Arbeidsplanen for På grunnlag av denne har AU utarbeidet vedlagte plan. Planen har noen reviderte/nye punkter, og noe er ikke videreført fra planen for Totalt er det nå 6 punkter mot 7 i den gamle. På rådsmøtet 1/12 var det gruppearbeid i tilknytting til rådsmøtet. AU har senere diskutert rapportene fra gruppearbeidet og AUs og NRTS videre arbeid med planen. AU har vedtatt å følge opp fremdriften med Arbeidsplanene i hvert møte og tydeliggjøre hvem i AU som har ansvar for å følge særlig med på de ulike punkter i planen. I tillegg til at AU arbeider med å oppfylle målene i planen må også rådet, institusjonene og organisasjonene ta sin del av arbeidet. Erfaringen med gruppearbeid i tilknytting til Arbeidsplanen på rådsmøtene har vært positive. Det har til nå vist seg å være det opplegget som involver rådet og institusjonene mest. Det var derfor lagt opp til gruppearbeid denne gangen også, med mål om å komme videre fra møtet 1/12. Gruppene skulle ha vært ledet av AU-medlemmer for å ta diskusjonen med seg direkte inn i AU. Rådsmøtets deltakere fordeler seg på følgende punkter fra planen: Hvordan gjøre studiene/ studiemiljøet og senere arbeidsmiljøet attraktivt for kvinner Høyere teknologisk utdanning for fremtiden - Kjennetegn og indikatorer Rekruttering, gjennomføring og frafall Relasjoner til næringslivet (praksis, forelesere m. m.) Finansiering av høyere teknologisk utdanning Det er ønskelig at noen er på de samme gruppene som sist og at noen bytter grupper. Derfor vil det bli utarbeidet en gruppe inndeling før gruppearbeidet starter. Vedtak Saken utgår på grunn av at sakene som ble diskutert tidligere i møtet tok lenger tid enn planlagt. 29/12 Siste nytt fra Kunnskapsdepartementet På grunn av et obligatorisk seminar for ansatte i Kunnskapsdepartementet var ikke Kunnskapsdepartementets observatør i NRT tilstede, og KD hadde derfor heller ikke anledning til å sende stedfortreder. Siste nytt ble derfor formidlet NRTs sekretariat, som orienterte rådet om dette. I statsbudsjettet for 2013 foreslår Regjeringen: å videreføre satsingen på de 400 nye studieplassene som ble opprettet i revidert nasjonalbudsjett i Fordele en engangsbevilgning på 27 mill kr til investeringer i vitenskaplig utstyr for å styrke teknologi- og ingeniørmiljøa i UH-sektoren. Midlene fordeles på bakgrunn av tallet på registrerte studenter i teknologi og ingeniørfag. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning takker for orienteringen og tar saken til orientering.

19 30/12 Eventuelt Lederen ønsket en meningsutveksling om hvordan den nye møteformen fungerte. Rådet var fornøyd. Det ble påpekt at det å la et miniseminar inngå, var nyttig og bør beholdes. Innholdet bør utarbeides i samarbeid med lokal arrangør og særlig fokusere på hva den lokale arrangøren er god på. Likeledes er det viktig at gruppediskusjonene er vel forbedret og kan kanskje styres noe mer for å kunne fungere enda mer konstruktivt. Vedlegg: Program Deltakerliste Gruppereferater Innledninger

20 VEDLEGG 1 UTSENDT PROGRAM FOR RÅDSMØTET I NRT (2/12) PÅ HiÅ Saksnr Tid Punkt Dag 1 (onsdag 24. oktober) Kaffe/te og litt å bite i NRT-sak 14/ Godkjenning av innkalling og saksliste NRT-sak 15/ Referat fra NRT-møte 1/12 (7.-8. juni 2012 på Ås- UMB) NRT-sak 16/ Orientering om Høgskolen i Ålesund Inkludert strategi for videreutvikling av de teknologiske utdanningene med relasjon til SAK NRT-sak 17/ Rapportering fra Arbeidsutvalget blant annet om karakterbeskrivelser for masteroppgaver i MNT-fag, professoropprykk, alternative opptaksveier NRT-sak 18/ NRTs videre arbeid med fagdidaktikk for de teknologiske utdanningene Lunsj på HiÅ NRT-sak 19/ De nye karakterbeskrivelser for bacheloroppgaver i ingeniørutdanningen NRT-sak 20/ Vitenskapelige publiseringer ny gruppeinndeling og arbeidet videre NRT-sak 21/ Siste nytt fra Forskningsrådet NRT-sak 22/ Studentenes kvarter Kaffepause NRT-sak 23/ SAK-prosjektene ingeniør og MNT Oppsummering av gjennomførte aktiviteter Felles trekk forskjeller Hva er gjort til nå med MNT SAK NRT-sak 24/ Fremtidens teknologiutdanninger - Hvilken teknologisk kompetanse - kvalitet og kvantitet - trenger Norge å få utdannet i Workshop - kan og i tilfelle hvordan utdanningsinstitusjonene vil tilfredsstille forventningene. NRT-sak 24/12 fortsetter Plenumsdiskusjon basert på workshopene Omvisning på Norsk Maritim Kompetansesenter:OSC AS og Rolls Royce marinas Bussavgang til hotellet Middag på Sjøbua 10 mininuter å gå fra hotellet

21 Dag 2 (torsdag 25. oktober) Bussavgang fra hotellet til HiÅ NRT-sak 25/ Samarbeid med næringslivet Krav, forventninger og muligheter - Blant annet med fokus på Praksis og studiepoeng givende praksis Ekstern veiledning Nærings ph.d Kaffepause blir lagt inn i sak 25 NRT-sak 26/ Siste nytt fra RENATE Ved leder av senteret Borghild Lundeby Lunsj på HiÅ NRT-sak 27/ Overgang til master NRT-sak 28/ Arbeidsplan for NRT Implementering av NRTs arbeidsplan - arbeid i grupper og plenumsdiskusjon Kaffepause blir lagt inn i sak 28 NRT-sak 29/ Siste nytt fra Kunnskapsdepartementet NRT-sak 30/ Eventuelt Avslutning Avreise til Vigra Neste møte i NRT er i Oslo, i lokalene til Krigsskolen i Tollbodgaten 10. En del fra lunsj til lunsj er felles med NFmR. Det er en arrangørgruppe hvor UiO, HiOA og KS deltar. Datoene er tirsdag 14. til onsdag 15. mai.

22 VEDLEGG 2 Deltagerliste NRT 2/12 Institusjon Representant Merknad Høgskolen i Bergen Halvor Austenå Nestleder Høgskolen i Buskerud Arvid Siqveland Høgskolen i Gjøvik Torbjørn Skogsrud Høgskolen i Narvik Bjørn Solvang Høgskolen i Oslo Sturla Rolfsen Høgskulen i Sogn og Fjordane Eli Nummedal Høgskolen Stord/Haugesund Monika Metallinou Log Høgskolen i Sør-Trøndelag Einar Hjorthol Høgskolen i Telemark Randi Toreskås Holta Høgskolen i Vestfold Roy Rasmussen Høgskolen i Østfold Elin Gunby Kristensen Høgskolen i Ålesund Terje Tvedt NTNU Mads Nygård Leder NTNU Brynjulf Owren NTNU Svein Remseth NTNU forfall UMB Jarle T. Bjerkholt Universitetet i Agder forfall Universitetet i Bergen Geir Anton Johansen Universitetet i Oslo forfall Universitetet i Stavanger Tore Wiig Universitetet i Tromsø Inger Johanne Lurås Norsk studentorganisasjon Jon Mikkel Haugen Norsk studentorganisasjon Endre Elvestad Norsk studentorganisasjon Øystein Grøndahl Norsk studentorganisasjon forfall NITO Marianne Bevum Tekna Terje Olav Moen NHO forfall Kunnskapsdepartementet forfall Observatør Norges forskningsråd Bjørn E. Braathen Observatør Krigsskolen Halvard Bjerke Observatør Sjøkrigsskolen Ellen Berle Observatør RENATE-senteret Borghild Lundeby Observatør NITO Studentene Lasse Bjerke Observatør Tekna Studentene Martin Tran Observatør Høgskolen i Østfold Jan Høiberg Observatør Høgskolen i Ålesund Hans Petter Hildre Observatør Høgskolen i Ålesund Solveig Corneliussen Skorpen Gjest Høgskolen i Ålesund Webjørn Rekdalsbakken Gjest Sjøkrigsskolen Harald Rikstad Gjest UHRs sekretariat Seniorrådgiver Mette Mo Jakobsen UHRs sekretariat Seniorrådgiver Ole B Thorvaldsen