Næringsklynger * av Karen Helene Midelfart Knarvik og Linda Orvedal

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Næringsklynger * av Karen Helene Midelfart Knarvik og Linda Orvedal"

Transkript

1 Artikkel i Sosialøkonomen Nr.5 Mai ÅRG. Næringsklynger * av Karen Helene Midelfart Knarvik og Linda Orvedal Det er to fenomen som er spesielle for næringsklynger. Det ene er selve klyngemekanismene som skyldes positive koblinger, det være seg rene eksterne virkninger eller markedsmessige koblinger (pekuniære eksternaliteter); det andre er delbarhetsproblemene som har sitt opphav i stordriftsfordeler og eventuelt breddefordeler. Samspillet mellom disse to fenomenene gjør at det vi kaller klynger blir interessant, men også vanskelig, å studere. I denne artikkelen forsøker vi å gi en begrepsavklaring, samt diskutere ulike typer klyngemekanismer. Videre gjør vi rede for implikasjoner klyngemekanismene vil ha for verdiskapning og lokalisering av økonomisk aktivitet. I den senere tid har fenomenet klynger og da spesielt næringsklynger vært mye diskutert både blant politikere og blant fagfolk som økonomer og organisasjonsteoretikere. Mye tyder på at man har ulike oppfatninger av hva en næringsklynge er, og ikke minst hvilke implikasjoner eksistensen av næringsklynger gir. Dette fører lett til misforståelser og uklarheter. En avklaring av hva som ligger i begrepet næringsklynge og hvilke mekanismer som kan skape klynger, synes derfor nødvendig. I denne artikkelen ser vi på hva det er som skiller selvforsterkende klynger fra generell opphopning av økonomisk aktivitet, og vi redegjør for hvilke mekanismer som kan skape de selvforsterkende klyngene. Videre ser vi på hva det er som skiller * Takk til Victor Norman, Lars Sørgard og Jostein Tvedt for gode kommentarer.

2 selvforsterkende næringsklynger fra andre typer næringsliv og da spesielt med henblikk på verdiskapning. Teorien om næringsklynger kan anvendes på ulike områder. Mot slutten av artikkelen ser vi kort på én slik anvendelse. Vi diskuterer hvordan næringsklynger påvirkes av internasjonal konkurranse og den økende grad av globalisering og integrasjon verden er gjenstand for i dag. Geografisk opphopning av økonomisk aktivitet Når vi snakker om klynger, tenker vi som oftest på geografisk opphopning av økonomisk aktivitet. Men enhver geografisk opphopning av en næring er ikke nødvendigvis en interessant, selvforsterkende klynge. Det er heller ikke slik at en næringsklynge må være geografisk avgrenset, selv om det ofte er tilfelle. En klynge kan f. eks. være bundet sammen av felles historie, kultur, språk etc., noe som gjør at næringsklyngen kan eksistere selv om den ikke er samlokalisert. En næringsklynge vil være karakterisert ved at transaksjonskostnadene er lavere innen klyngen enn utenfor. Til tross for at klyngene ikke nødvendigvis behøver å være definert i rommet, vil vi for enkelhets skyld i vår presentasjon fokusere på geografisk definerte næringsklynger. Geografisk definerte klynger er ikke et nytt fenomen og det er heller ikke et nytt fagområde. Geografisk opphopning av økonomisk aktivitet har alltid eksistert. Det beste eksemplet på slik opphopning finner vi i bydannelsen; en by er en opphopning av økonomisk aktivitet. Men vi har også geografisk opphopning av spesifikke næringsaktiviteter slik som dataindustrien i Silicon Valley, filmindustrien i Hollywood eller Bombay, finansinstitusjonene i London, klokkeproduksjonen i Sveits, den maritime næringen i Norge eller tekstilfabrikker i England i forrige århundre; eller det kan være opphopningen av fiskebåter i Lofoten og oljeplattformer i Nordsjøen. Alle disse eksemplene illustrerer geografisk opphopning av økonomisk aktivitet, noen av nyere dato, andre av eldre dato. Men ikke alle disse geografiske opphopningene er 2

3 eksempler på selvforsterkende klynger. De økonomisk interessante klyngene er selvforsterkende klynger hvor det er skala- eller breddefordeler i klyngen. Fagfeltet er heller ikke nytt. Tradisjonelt har dette vært geografenes felt, men også økonomer og organisasjonsteoretikere har befattet seg med feltet. Allerede i 1920 presenterte Alfred Marshall den klassiske, økonomiske analysen av fenomenet, men i tiden etter Marshall har økonomenes interesse for feltet vært heller laber. I den senere tid har imidlertid organisasjonsteoretikerne fattet interesse for klyngene. I Norge kom klyngefenomenet særlig i fokus etter presentasjonen av forskningsprosjektet Et konkurransedyktig Norge (Reve, Lensberg og Grønhaug (1992)). Prosjektet, som også er kalt det norske Porter-prosjektet, studerte ulike næringer i Norge med den hensikt å avdekke mulige næringsklynger. I løpet av 90- årene har interessen våknet på ny også hos økonomene. Økonomisk geografi og studiet av klynger har nær sagt opplevd en form for renessanse, noe som i første rekke skyldes bidrag fra Paul Krugman og Anthony Venables (se f. eks. Krugman (1991), Krugman og Venables (1996)). I denne artikkelen presenteres i første rekke resultater fra økonomenes arbeid på feltet. Før vi studerer de selvforsterkende klyngemekanismene, vil vi si litt om bedrifters lokaliseringsvalg. Bedriftens lokaliseringsvalg En bedrifts lokalisering kan ha mange historiske årsaker; det kan skyldes tilfeldigheter eller det kan skyldes spesifikke forhold på det stedet bedriften er lokalisert. Men uansett hva de historiske årsakene er, har bedriften ved sin eksistens bevist at markedstilgang og kostnadsforhold på stedet er tilfredsstillende. En bedrifts lokalisering vil normalt være bestemt av markedstilgang og produksjonskostnader, alt annet like. En bedrifts lokaliseringsvalg må i denne 3

4 forbindelse i første rekke forstås som en måte å minimere transaksjonskostnader på. Markedstilgangen tilsier at en vil lokalisere seg nær kundene, alt annet like. Det vil si at en vil lokalisere seg nær de større befolkningskonsentrasjonene, der markedet er stort. Opphopningen av varehandelen i byene er eksempel på næringsaktivitet som har lokalisert seg der markedet er størst. Kostnadsaspektet tilsier at bedriften vil etablere seg der hvor produksjonskostnadene er lavest. Det vil f. eks. si i områder nær råvarekilder, i områder med god tilgang på viktige innsatsfaktorer eller god tilgang på innsatsvarer, eller i områder med god infrastruktur. Tekstilindustrien i England i forrige århundre er eksempel på lokalisering der hvor tilgangen på viktige innsatsfaktorer og innsatsvarer er god. Eksempler på opphopning rundt en naturressurs er boreplattformene i Nordsjøen og fiskebåtene i Lofoten. De siste eksemplene har det til felles at hvis en ny aktør etablerer seg, vil det forringe muligheter og lønnsomhet for de aktørene som allerede er etablert. Det er ikke denne type geografisk opphopning vi finner det interessant å studere her. Vi ønsker å fokusere på de selvforsterkende klyngene. Men for at det ikke skal bli satt likhetstegn mellom selvforsterkende klynger og all type geografisk opphopning av økonomisk aktivitet, har vi tatt med disse eksemplene. I resten av denne artikkelen vil vi reservere begrepet klynge til de selvforsterkende klyngene. Selvforsterkende klyngemekanismer Det som gjør klyngefenomenet interessant å studere, er at det kan eksistere positive koblinger i klyngen. Hvis den enkelte bedrifts lokaliseringsvalg via en positiv kobling påvirker markedsstørrelsen eller kostnadene for alle bedriftene ved å etablere seg i området, vil vi ha en klyngemekanisme. Denne mekanismen er illustrert i fig. 1. 4

5 Kostnad er Marked sstørrelse kobling Bed riftens loka liseringsva lg kobling FIGUR 1 Klyngemekanismer De positive koblingene kan enten være en kobling bakover eller fremover i produksjonskjeden. Hvis det er slik at når en ny bedrift etablerer seg i et området, så vil kostnadene til alle bedriftene i området falle, så har vi en positiv kobling fra bedriftens lokaliseringsvalg tilbake til kostnadene i næringsklyngen. Hvis det er slik at når en ny bedrift etablerer seg i et område, så vil dette øke etterspørselen for de bedriftene som allerede er etablert, så har vi positiv kobling fremover til markedsstørrelsen. De positive koblingene kan enten være rene eksternaliteter, det vil si virkninger på andre aktører, som ikke går via noe marked, eller de kan være pekuniære eksternaliteter. En pekuniær eksternalitet er en kobling som går via et marked (Scitovsky (1954)), og kalles derfor også for markedsmessige koblinger. Pekuniære eksternaliteter kan oppstå hvis det er stordriftsfordeler og ufullkommen konkurranse. 5

6 Det klassiske eksemplet på ekte, positiv eksternalitet er fruktdyrking og birøkting. Hvis en birøkter etablerer seg i nærheten av en fruktdyrker, er det positivt for fruktdyrkeren fordi biene bestøver fruktblomstene. Likeledes er det en positiv effekt for birøkteren at en fruktdyrker er lokalisert i nærheten, fordi biene får tilgang på nektar fra fruktblomstene. Disse positive effektene er eksterne virkninger; fruktdyrkeren tar ikke hensyn til at fruktblomstene gir nektar til biene, og birøkteren tar ikke hensyn til at biene pollinerer fruktblomstene. Det er altså gjensidige, positive, eksterne virkning mellom fruktdyrking og birøkting, og denne eksterne virkningen virker tilbake på den enkelte bedrifts produksjonskostnad. Et annet eksempel på positive, eksterne virkninger er kunnskapslekkasjer. Hvis det er slik at noe av den kunnskap som tilegnes i en bedrift tilflyter andre bedrifter uten å gå via noe marked, har vi en positiv ekstern virkning. Slike klyngemekanismer kan ha gitt opphav til f. eks. finansklyngen i London. Et eksempel på markedsmessige koblinger er når en ny bedrift etablerer seg i et område, og denne bedriften etterspør lokale innsatsvarer. Hvis det er ufullkommen konkurranse og skalafordeler, kan økt etterspørsel etter innsatsvarer stimulere til at flere underleverandører kommer til. Dette vil være positivt for alle produsentene av ferdigvarer hvis økt produktutvalg i underleverandørsektoren reduserer kostnadene for ferdigvareprodusentene. Vi vil komme tilbake til dette eksemplet og utdype hvilke effekter som gjør seg gjeldende. Men før vi gjør det, vil vi knytte noen generelle kommentarer til markedsmessige koblinger i sin alminnelighet. Normalt vil vi ikke tillegge markedsmessige koblingene noen betydning. Hvis vi har fullkommen konkurranse og konstant skalautbytte, vil prisene alltid avspeile knappheten på godene. Det vil følgelig ikke være noen eksterne virkninger. Markedsmessige koblinger ved fullkommen konkurranse er en kilde til 6

7 ringvirkninger, men gir ikke opphav til økonomisk interessante klynger med skalafordeler. En eksternalitet og en ringvirkning er ikke det samme. Dette kan illustreres ved et eksempel. Anta at vi har en økonomi med to sektorer og fullkommen konkurranse. For å gjøre det så enkelt som mulig, anta at vi kun har arbeidskraft som innsatsfaktor. Hvis en av sektorene av en eller annen grunn ønsker å ekspandere, vil den måtte etterspørre flere innsatsfaktorer. Sektoren vil derfor by til seg arbeidskraft, noe som fører til at lønnsnivået i økonomien stiger. Begge sektorene i økonomien vil derfor stå overfor høyere lønninger. Den ene sektoren ekspanderer mens den andre reduserer sin aktivitet. Det at en sektor ekspanderer, har derfor ringvirkninger for andre sektorer i økonomien. Men disse ringvirkningene er ikke eksterne virkninger, verken rene eller pekuniære. Når vi har fullkommen konkurranse, vil prisene alltid avspeile alternativverdien. Den ekspanderende sektoren bruker lønnsnivået som beslutningsgrunnlag for hvor stor sektoren skal bli. Siden lønningene avspeiler arbeidskraftens alternativverdi, vil den ekspanderende sektoren ta hensyn til hvilken verdi arbeidskraften alternativt vil ha når den bestemmer sitt produksjonsomfang. Det vil derfor ikke være noen virkninger som er eksterne. Men hvis vi har ufullkommen konkurranse og stordriftsfordeler, kan de markedsmessige koblingene representere pekuniære eksternaliteter. Det knytter seg to typer markedssvikt til de pekuniære eksternalitetene: Pekuniære eksternaliteter oppstår fordi ved ufullkommen konkurranse vil prisene normalt ikke avspeile alternativverdien av ressursene. Siden prisene er det eneste bedriftene responderer på, vil markedsmessige koblinger gi pekuniære eksternaliteter. Vi har følgelig en markedssvikt. Men dette er ikke den eneste markedssvikten. På grunn av de eksterne stordriftsfordelene eksisterer det óg et delbarhetsproblem; næringen må ha en viss størrelse en viss kritisk masse for at den skal være lønnsom. Enkeltbedrifter foretar imidlertid ingen samordnet 7

8 etablering; vi står med andre ord overfor en annen form for markedssvikt, nemlig en koordineringssvikt. Vi skal komme tilbake til koordineringsproblemet, men først kan det være nyttig å studere de ulike koblingene som kan gi opphav til klyngemekanismer. Vi starter med å studere positive koblinger fremover til markedsstørrelsen, for deretter å studere koblinger bakover til kostnadene. Positive koblinger fremover Positive koblinger fremover medfører at en bedrifts lokaliseringsvalg vil påvirke markedsstørrelsen for alle bedriftene i klyngen. (Se fig. 1.) I litteraturen er dette knyttet til arbeidskraftsmobilitet (Krugman (1991)), men de samme mekanismene kan gjøre seg gjeldende ved kapitalmobilitet. Når det gjelder forholdet mellom underleverandører og ferdigvareprodusenter, kan dette sees på som en positiv kobling både fremover og bakover, avhengig av om en setter underleverandøren eller ferdigvareprodusenten i fokus. Vi har valgt å behandle dette under positive koblinger bakover, men kunne like gjerne ha behandlet det her. Arbeidskraftsmobilitet Anta at vi ser på en bransje hvor det eksisterer stordriftsfordeler og ufullkommen konkurranse. Bransjen leverer sluttprodukter til et lokalt marked. Anta videre at produksjonen innen denne bransjen i en region øker. Dette fører til bedre jobbmuligheter, og som en følge av dette flytter folk til området, og etterspørselen etter bedriftenes sluttprodukter øker. Dette gir i neste omgang bedre utnyttelse av stordriftsfordeler, flere bedrifter, osv. Poenget er i korthet at når arbeidskraften flytter, flytter også kjøpekraften. Markedet for de etablerte bedriftene blir derfor større. Denne koblingen mellom en enkelt bedrifts lokaliseringsvalg og 8

9 markedsstørrelsen for alle bedriftene, er en pekuniær eksternalitet som gir opphav til en klyngemekanisme. Kapitalmobilitet I likhet med arbeidskraftsmobilitet kan også kapitalmobilitet virke som en klyngemekanisme. Dette vil være tilfelle dersom forflytning av kapital også medfører forflytning av kjøpekraft. Men det er viktig å merke seg at det finnes mange eksempler på at kapitalen flytter uten at kapitaleierne flytter etter. Hvis så er tilfelle, vil kapitalmobilitet ikke virke som en positiv kobling som gir opphav til klyngedannelser. Positive koblinger bakover Positive koblinger bakover vil si at en bedrifts lokaliseringsvalg påvirker andre bedrifters kostnader. (Se fig. 1.) De positive koblingene bakover kan enten gå via arbeidsmarkedet eller via markedet for underleveranser. En skiller gjerne mellom to måter som arbeidskraften kan gi opphav til positive koblinger bakover på gjennom kunnskapsoverføring via arbeidsmarkedet eller gjennom et geografisk konsentrert marked for spesialisert arbeidskraft. Kunnskapsoverføring via arbeidsmarkedet Kunnskapsoverføring via arbeidskraften kan være en ren eksternalitet. Hvis det er slik at arbeiderne på et sted møtes og diskuterer sine arbeidserfaringer med kolleger i andre bedrifter, kan kunnskap på denne måten bli overført mellom bedriftene. Dette vil være en ren eksternalitet fordi bedriftene får tilgang på kunnskap uten å måtte betale for den, og bedriftene tar heller ikke hensyn til at den læringen som skjer innen en bedriften også tilfaller andre bedrifter. Hvis en ny bedrift etablerer seg i nærheten, vil det redusere kostnadene for de allerede etablerte bedriftene fordi noe kunnskap fra den nyetablerte vil lekke over til de etablerte. Vi har altså en positiv 9

10 eksternalitet tilbake på kostnadene for alle bedriftene i klyngen. På den måten får vi en selvforsterkende klyngemekanisme. Denne typen selvforsterkende klyngemekanisme drøftes både av Porter (1990) og Krugman (1991), men ideen er mye eldre og har sitt opphav hos Marshall (1920). Kunnskapsoverføring kan også være å anse som en pekuniær eksternalitet dersom det hersker ufullkommen konkurranse i arbeidsmarkedet eller i ferdigvaremarkedet. Dette kan f. eks. være tilfellet dersom en person gjennom sitt arbeid i en bedrift erverver kunnskap, og ved skifte av jobb tar denne kunnskapen med seg til sin neste arbeidsgiver, som er i stand til å nyttegjøre seg arbeidstakerens erfaring. Gitt at arbeidskraften er lite geografisk mobil, vil samlokalisering med konkurrenter gi tilgang til dyktig arbeidskraft. Etablering av en ny bedrift vil således øke den eksisterende «kunnskapspoolen», gi mer effektiv arbeidskraft og forbedret lønnsomhet for alle bedriftene i klyngen (se f. eks. Knarvik (1995)). Samlokalisering av spesialisert arbeidskraft Ved at et antall bedrifter i en næring er lokalisert på samme sted, vil næringssentraliseringen skape en «arbeidsmarkedspool» for spesialisert arbeidskraft; denne «poolen» gir gevinster både for arbeidstakere og arbeidsgivere. Dette argumentet ble første gang fremsatt av Marshall (1920), og har siden blitt tatt frem i lyset igjen av Krugman (1991). For å få poenget klart frem, kan det være instruktivt å se på et eksempel. 1 Anta at en næring består av to bedrifter, og at bedriftene har to mulige lokaliseringsvalg. Begge bedriftene bruker den samme typen spesialisert arbeidskraft. Anta at av en eller annen grunn er ikke etterspørselen etter arbeidskraft perfekt korrelert mellom 1 Dette eksemplet er hentet fra Krugman (1991). 10

11 bedriftene. Det kan f. eks. være at de produserer differensierte produkter eller de kan være utsatt for bedriftsspesifikke sjokk. Men uansett hva som er årsaken, er den enkelte bedrifts etterspørsel etter arbeidskraft både usikker og ikke perfekt korrelert med andre bedrifters etterspørsel. For å gjøre det mer konkret, anta at hver bedrift enten kan ha «gode tider» og etterspør da 125 spesialiserte arbeidere eller «dårlige tider» og etterspør da kun 75 arbeidere. Anta at det i alt er 200 spesialiserte arbeidere i økonomien, slik at den gjennomsnittlige etterspørselen etter arbeidskraft er lik tilbudet. (Her antas det at lønnen til de spesialiserte arbeiderne er gitt. Dette er ikke en kritisk forutsetning for det videre resonnementet.) Nå kan vi spørre: Vil bedriftene og arbeiderne være bedre stilt om de velger ulik lokalisering enn om de velger samme lokalisering? Det vil si, vil de være bedre stilt om de danner to «bedriftsbyer» med en lokal arbeidsstyrke på 100 spesialiserte arbeidere i hver, enn om de velger samme lokalisering som gir et samlet arbeidsmarked på 200 spesialiserte arbeidere? Hvis lønnen er lik den forventede lønn som klarerer markedet, er det klart at både bedrifter og arbeidstakere er tjent med en samlokalisering. Hvis hver bedrift har sin egen «by» med en arbeidsstyrke på 100 spesialiserte arbeidere, vil det være umulig for bedriften å få tak i nok spesialiserte arbeidere i de gode tidene den vil mangle 25 arbeidere. Hvis de to bedriftene er lokalisert på samme sted, vil det i alle fall av og til være slik at gode tider i den ene bedriften sammenfaller med dårlige tider i den andre, og det vil være tilstrekkelig arbeidskraft til å utnytte de gode tidene. Fra bedriftenes side er det derfor en fordel om arbeidsmarkedet er samlokalisert. 11

12 Også for arbeidstakerne er det en fordel med et samlokalisert arbeidsmarked. Hvis de bor i en egen «bedriftsby», vil dårlige tider for bedriften være ensbetydende med at 25 arbeidere går arbeidsledig. Hvis bedriftene derimot er lokalisert på samme sted, vil det mulige sammenfallet av dårlige tider i den ene bedriften med gode tider i den andre bedriften gi en gjennomsnittlig lavere arbeidsledighet. Dette er et enkelt eksempel, men det får frem et par poenger. For det første klargjør det gevinstene av å ha et samlokalisert arbeidsmarked. Vi ser at gevinstene ved samlokalisering ikke behøver å ha noe med risikoaverse arbeidstakere å gjøre. I eksemplet kan arbeidstakerne godt være risikonøytrale. Hvis arbeidstakerne er risikoaverse, vil det være et ytterligere argument for gevinster ved samlokalisering. For det andre viser eksemplet at usikkerhet alene ikke er nok til å generere gevinster ved samlokalisering. Vi trenger også stordriftsfordeler. I eksemplet måtte bedriftene velge én av to lokaliseringsmuligheter. Hvis hver bedrift kunne produsere på begge steder eller for den saks skyld om hver bedrift kunne bli delt i to identiske bedrifter da kunne hver «portefølje» av bedrifter og arbeidere bli replikert på hvert sted, og motivasjonen for samlokalisering ville forsvinne. Men hvis det er stordriftsfordeler i produksjonen, vil bedriftene velge én lokalisering de vil ikke dele seg på to steder. Det er altså samspillet mellom stordriftsfordeler og usikkerhet som gir opphavet til gevinstene ved å ha et samlokalisert arbeidsmarked. Markedsmessige koblinger via innsatsvaremarkedet I eksemplet der arbeidskraften gir opphav til markedsmessige koblinger, er det positive koblinger mellom bedriftene; det har en positiv effekt at en konkurrent etablerer seg i klyngen. En annen type markedsmessig kobling vil være via innsatsvaremarkedet. I litteraturen er dette bl.a. behandlet av Krugman og Venables (1996) og Venables (1996b); en god norsk fremstilling er gitt av Norman (1996). 12

13 For at de markedsmessige koblingene skal gi klyngemekanismer, må vi ha ufullkommen konkurranse og stordriftsfordeler et eller annet sted i næringen. Vi kan illustrere mekanismen ved hjelp av et enkelt eksempel. Vi tenker oss et sted med en næring som består av lokale underleverandører og produsenter av ferdigvarer. For ferdigvareprodusenten er det ønskelig å ligge nær underleverandørene fordi det minimerer transport- og transaksjonskostnadene forbundet med kjøp av innsatsvarer. Anta at det er fullkommen konkurranse og konstant skalautbytte i produksjonen av ferdigvarer, men at det er stordriftsfordeler i produksjonen av innsatsvarer. Når etterspørselen etter innsatsvarer øker, vil stordriftsfordelene bli bedre utnyttet, og enhetskostnadene vil falle. Anta at prisen på innsatsvarer er lik enhetskostnadene. 2 Jo større ferdigvaresektoren er, desto større vil etterspørselen etter vareinnsats være. Og jo større etterspørsel etter innsatsvarer er, jo bedre vil stordriftsfordelene bli utnyttet, og desto lavere vil prisen på innsatsvarer være. Vi får følgelig den effekten at hvis en konkurrent til ferdigvareprodusenten etablerer seg på dette stedet, vil etterspørselen etter innsatsvarer øke og prisen på innsatsvarene vil falle. Den reduserte prisen kommer alle ferdigvareprodusentene tilgode. Nyetableringen gir altså en positiv kobling tilbake til kostnadene til de etablerte. Alternativt kan vi tenke oss at ferdigvareprodusenten har preferanser for differensierte, spesialiserte innsatsvarer. Når etterspørselen etter innsatsvarer er liten, er det plass til få underleverandører i markedet. Hvis etterspørselen øker ved at nye ferdigvareprodusentet kommer til, vil det bli plass til flere underleverandører. Siden underleverandørene leverer differensierte produkter, vil det være en fordel for alle ferdigvareprodusentene at utvalget av innsatsvarer øker; økt produktutvalg i underleverandørsektoren reduserer kostnadene i ferdigvaresektoren. 2 Dette er ikke en kritisk forutsetning, det viktige er at når etterspørselen øker, så faller prisen på innsatsvarene fordi stordriftsfordelene blir bedre utnyttet. 13

14 Det er viktig å legge merke til at for den enkelte bedrift er det ikke tilstrekkelig å ligge nær underleverandørene for å nyte godt av lavere priser på innsatsvarene. Det er nødvendig at også konkurrentene ligger nær de samme underleverandørene. Bare på den måten får en utnyttet bredde- eller stordriftsfordelene i underleverandørsektoren. Klyngeoverskudd En viktig implikasjon av selvforsterkende klynger er at de gir et klyngeoverskudd. De selvforsterkende klyngene øker konkurransen og bedrer utnyttelsen av stordriftsfordelene i økonomien. Dette avleirer seg på en eller annen måte, eksempelvis gjennom økt avkastning på innsatsfaktorene. Det er viktig å være klar over at klyngeoverskuddet ikke nødvendigvis avleirer seg som renprofitt i klyngebransjen; det kan gjøre det, men det kan like gjerne avleire seg i form av høyere lønninger i bransjen; eller klyngeoverskuddet kan ta form av generelt høyere avlønning på innsatsfaktorene i alle næringene i regionen eller landet. Dette gjør at klyngeoverskuddet ikke behøver å være umiddelbart observerbart i klyngenæringen. Lokalisering av en næringsklynge I eksemplet med samlokalisering av arbeidskraften viste vi at det var gunstig både for arbeidstakerne og bedriftene å være lokalisert på samme sted. I eksemplet var det likegyldig hvilket sted som ble valgt, bare de var samlokalisert dvs. bare de ble en næringsklynge. Men hva er avgjørende for hvor klyngen lokaliserer seg? I vårt eksempel ser vi at vi har to likevekter. Hvilken av de to likevektene som blir realisert, sier historien ingenting om. Generelt har vi at på grunn av stordriftsfordelene får vi et delbarhetsproblem som gir grunnlag for at det kan være flere lokaliseringslikevekter. Hvilken likevekt som blir 14

15 realisert kan avhenge av komparative fortrinn, historiske tilfeldigheter, selvoppfyllende forventninger og kanskje aktiv næringspolitikk. For ytterligere å få frem hvordan klyngemekanismene og stordriftsfordelene gir flere lokaliseringslikevekter, ser vi på et eksempel der arbeidskraftsmobilitet gir klyngeeffekter. 3 Dette er et eksempel på positive koblinger fremover. Anta at vi har en region som vi for enkelhets skyld kaller «Europa», med 10 innbyggere. Anta videre at 60 prosent av befolkningen i Europa arbeider som bønder. De resterende 40 prosent arbeider i industrien. Hver industribedrift produserer en produktvariant som er ulik den de andre i industrien produserer. I Europa er det to land, la oss kalle dem «Øst» og «Vest». Bøndene i Europa er immobile og likt fordelt mellom Øst og Vest. Industriarbeiderne er imidlertid internasjonalt mobile og følger industribedriftene. Anta videre at den totale etterspørselen i Europa etter hvert enkelt industriprodukt ligger på 10 enheter. Dersom all industri er samlet i et land, så vil etterspørselen etter et industriprodukt være 7 enheter i dette landet, mens den i det andre landet vil ligge på 3 enheter. Er industriproduksjonen splittet mellom de to landene, vil etterspørselen være den samme i begge land, dvs. 5 enheter. Anta at hver enkelt produsent har konstante grensekostnader som er uavhengig av hvor bedriften er lokalisert, og kan selge sine produkter til en gitt pris uavhengig av hvor etterspørselen er lokalisert. Den enkelte produsent står overfor faste kostnader knyttet til produksjon og dessuten transportkostnader som er avhengig av antall enheter som må transporteres til utlandet. Opprettelsen av en produksjonsenhet er forbundet med en fast kostnad på 4 enheter, mens eksport av én enhet medfører 1 enhet i 3 Eksemplet er hentet fra Krugman (1991). 15

16 transportkostnader. Siden grensekostnadene i produksjonen er konstante, vil de variable produksjonskostandene være de samme uansett hvor bedriften lokaliserer seg. Vi kan derfor se bort fra disse når vi skal sammenligne kostnadene ved ulike lokaliseringsvalg. Hver produsent velger den lokaliseringen som minimerer bedriftens kostnader. I den forbindelse må de andre industribedriftenes lokaliseringsvalg tas i betraktning, da dette er avgjørende for den geografiske fordelingen av industrisysselsettingen i Europa, og dermed også for størrelsen på etterspørselen etter industriprodukter i hvert land. Tabellen nedenfor gir en oversikt over en enkelt bedrifts faste kostnader og transportkostnader ved ulike lokaliseringsvalg. De faste kostnadene avhenger av hvor mange produksjonsanlegg bedriften velger velger man å lokalisere seg i enten Øst eller Vest, så er de faste kostnadene 4; velger man derimot å lokalisere seg begge steder, så er de faste kostnadene 8. Transportkostnadene avhenger av hvor stor etterspørselen er i «eksportmarkedet». Hvis alle andre produsenter er konsentrert i Øst, vil en enkelt bedrifts transportkostnader (lik eksportkostnader) ved også å etablere seg i Øst være 3; de totale kostnadene ved å lokalisere seg i Øst hvis alle andre også er lokalisert i Øst, er dermed 7. Transportkostnadene ved å etablere seg i Vest når alle andre er i Øst, er 7 slik at de totale kostnadene blir 11. Hvis man er lokalisert både i Øst og Vest, har man ingen transportkostnader og de totale kostnadene vil være 8. Så gitt at alle de andre industriprodusentene er lokalisert i Øst, er det mest gunstig for en enkelt bedrift også å lokalisere seg i Øst. 16

17 Geografisk fordeling av industrisysselsetting Konsentrasjon i Øst En typisk bedrifts totale kostnader ved produksjon i Øst Øst og Vest Vest Faste kostnader Transportkostnader = Totale kostnader Lik fordeling mellom Øst og Vest Faste kostnader + Transportkostnader = Totale kostnader Konsentrasjon i Vest Faste kostnader + Transportkostnader = Totale kostnader TABELL 1 Kostnader forbundet med ulike lokaliseringsalternativer Som det fremgår av tabellen, så vil en produsent alltid være best tjent med å velge den samme lokaliseringsstrategien som de andre industribedriftene. Det eksisterer derfor tre mulige likevekter: Én hvor all industri er samlet i Øst, én hvor industrien er konsentrert i Vest, og én hvor produksjonen er splittet likt mellom Øst og Vest. Hvilken av de tre likevektene som blir realisert, sier modellen derimot ingenting om. Hvis industrisektoren på grunn av historiske tilfeldigheter var konsentrert i Øst opprinnelig, så vil dette lokaliseringsalternativet kunne fremstå som en stabil likevekt. Den samme typen modell kan benyttes dersom en ønsker å belyse klyngedannelse som finner sted p.g.a. positive koblinger mellom bedrifter og ufullkommen konkurranse i innsatsvaremarkedet. Også her vil det typisk kunne eksistere flere mulige likevekter: To hvor alle innsatsvareleverandører og sluttproduktprodusenter er konsentrert i Øst eller Vest, og én hvor halvparten av leverandører og produsenter er lokalisert i hvert land. 17

18 Det er verd å merke seg at det er stordriftsfordelene som gjør at vi får flere likevekter. Uten stordriftsfordelene ville det være lønnsomt for bedriftene å være lokalisert både i Øst og i Vest så lenge det er etterspørsel etter produktene begge steder. Stordriftsfordelene innebærer at en bransje må ha en minste kritisk masse for å kunne bli etablert. Ser vi f. eks. på eksempelet ovenfor, finner vi at dersom all industriproduksjon i utgangspunktet var konsentrert i Øst, medfører det at det aldri vil være lønnsomt for en bedrift å etablere seg i Vest. Det samme gjelder dersom det er noen få bedrifter i Vest og en stor klynge i Øst. Dette vil være ensbetydende med lavere lønnsomhet i Vest enn i Øst, og bedriftene i Vest vil ha incentiv til å flytte fra Vest til Øst. Koordineringssvikt Fenomenet «kritisk masse» bringer oss videre til et annet aspekt ved flertydighet, nemlig behovet for koordinering. Så lenge enkeltbedrifter ikke foretar noen samordnet etablering, vil det aldri bli etablert noen industriproduksjon i Vest dersom all industriproduksjon i utgangspunktet var lokalisert i Øst. Ønsker f. eks. regjeringen i Vest å få etablert slik produksjon, vil den måtte gjøre det troverdig overfor enkeltbedriftene at man faktisk vil oppnå kritisk masse. Hvilken type politikk som er den korrekte i en slik sammenheng, er svært situasjonsavhengig. Historisk sett har f. eks. både proteksjonisme og satsing på eksport blitt benyttet med varierende hell for å oppnå etablering av industrielle miljøer. 4 Av betydning for lokaliseringen av en klynge er også hvor investorer/produsenter tror at klyngen kommer til å ligge. Anta at vi i utgangspunktet har en løsning med lik fordeling av industriproduksjon mellom Øst og Vest, eller en situasjon med konsentrasjon av all industri i Øst. Dersom alle bedriftseierne, av en eller annen grunn, tror at den industrielle klyngen i fremtiden kommer til å ligge i Vest, så vil de også ønske å lokalisere seg her, for på denne måten å øke sin lønnsomhet. Men legg 4 Se f. eks. Rodrik (1996). 18

19 merke til at det ikke er nok at den enkelte investor tror at den fremtidige klyngen vil ligge i Vest; investorene må også tro at alle de andre tror at klyngen blir liggende i Vest. Hvis den enkelte investor for det første tror at klyngen blir liggende i Vest, og for det andre tror at alle de andre tror det samme, så kan selvoppfyllende forventninger bli avgjørende for hvilken likevekt som blir realisert. Legg merke til at straks kritisk masse er nådd, vil klyngemekanismene sørge for at klyngen vokser derav navnet selvforsterkende klynger og likevekten blir realisert. Men før klyngen har nådd kritisk masse, er det ingen slik selvforsterkende effekt. Lønnsomheten til en klynge er også avhengig av lønnsnivå, tilgang til naturressurser og til kvalifisert arbeidskraft. Komparative fortrinn har med andre ord betydning for hvilken lokaliseringsløsning vi får. La oss anta at Øst har et komparativt fortrinn som gjør at industriproduksjonen her er mer lønnsom enn den vil være i Vest, alt annet likt. Det er imidlertid ikke gitt at klyngen av den grunn blir å finne i Øst, med mindre den var her opprinnelig. Hvis klyngen i sin helhet befant seg i Vest opprinnelig, vil vi kun se en forflytning av bedrifter fra Vest til Øst dersom: (i) lønnsomhetsfordelene ved samlokalisering ansees som mindre enn de kostnadsbesparelsene som kan realiseres ved å flytte til Øst, eller (ii) alle bedriftene i Vest oppfatter at Øst har et komparativt fortrinn i industriproduksjon, og alle tror at alle de andre bedriftene i klyngen kommer til å flytte. På samme måte vil det være slik at tap av et komparativt fortrinn ikke nødvendigvis fører til utflytting av bedrifter. Er en klynge først blitt etablert et sted, eksisterer det gevinster ved samlokalisering som alle bedriftene i klyngen nyter godt av; enhver bedrift vil i tillegg til å vurdere flyttekostnadene også ta dette med i betraktningen ved eventuell relokalisering. 19

20 Denne «tregheten» i lokaliseringsvalget er et fenomen som normalt går under betegnelsen «hysterese». Hysterese i lokaliseringen oppstår når etablering av en produksjonsenhet er forbundet med irreversible kostnader, eller når det innen en næring eksisterer positive koblinger som gjør at det er en gjensidig avhengighet mellom en rekke bedrifters lokaliseringsvalg alle ønsker å være der alle de andre er. Hysterese i lokaliseringen innebærer at dersom en klynge først er blitt etablert et sted, må det skje en dramatisk endring i klyngens relative rammevilkår (politiske, naturgitte etc.) for at vi skal se en relokalisering av klyngen. Videre følger at har en klynge først vært gjenstand for et negativt sjokk av en slik art at den har blitt mindre enn sin kritiske masse, vil den bli fullstendig eliminert eller relokalisert. På samme måte som et skritt tilbake etter at en har gått utfor et stup ikke fører en opp på toppen igjen, vil en reversering av et slikt sjokk ikke gi en klyngen tilbake. Klyngen er i så fall «for alltid» eliminert eller utflyttet (se Venables (1996a)). Uten å gå nærmere inn på de politiske implikasjoner av klyngedannelser, faller det her naturlig å tilføye at et ønske om å beholde næringsklynger derfor bør reflekteres gjennom stabile, politiske rammevilkår. Næringsklynger i et internasjonalt perspektiv Utviklingen av teorien om nyere økonomisk geografi har gjort det mulig å studere virkninger av handels- såvel som næringspolitikk på næringsstruktur, faktoravlønning og velferd når det eksisterer markedsmessige koblinger mellom bedriftene. Vi skal i dette kapitlet gi eksempel på en anvendelse av ny økonomisk geografi som er spesielt aktuell i dag, nemlig hvordan økt internasjonal økonomisk integrasjon har betydning for størrelsen på og lokaliseringen av klynger. EU og NAFTA er to fenomen som gjør problemstillinger av denne art aktuelle og som er av klar interesse for alle typer konkurranseutsatte næringer. 20

21 Verden i dag er preget av fallende handelsbarrierer og reduserte transportkostnader. En følge av dette er at verdens, og deriblant Europas, økonomiske geografi høyst sannsynlig vil bli gjenstand for signifikante endringer. Et av de spørsmål som har vært gjenstand for oppmerksomhet, er i hvilken grad et integrert Europa vil kunne få den samme typen økonomisk geografi som USA. Typisk for USA er en sterk interregional spesialisering av typen Silicon Valley. Stor konsentrasjon av bilindustri i Detroit og klesindustri i New York er andre eksempler på denne geografiske spesialiseringen. Europeiske land har derimot tradisjonelt sett vært mye mindre spesialisert noe som ofte begrunnes med den mengden av formelle og de facto hindre som fortsatt finnes mellom europeiske land. Det spørsmål mange stiller seg, er om EU (og EØS) vil skape noe tilnærmet De forente europeiske stater. Hvis så skjer, vil man få industrielle sentre à la USA, og hvor vil disse i så fall bli lokalisert? Nyere økonomisk geografi, som kan sees på som en integrering av tradisjonell økonomisk geografi og handelsteori, har bidratt til å øke vår forståelse for hvordan endringer i handelsrestriksjoner og andre handels- og transaksjonskostnader påvirker størrelsen på, og lokaliseringen av, næringsklynger. En del av de «spådommene» denne teorien kommer med, kan oppsummeres relativt kort. La oss se på en bestemt næring hvor det eksisterer koblinger mellom bedriftene. Hvordan vil en integrasjonsprosess endre industriens lokaliseringsmønster? For enkelthets skyld antar vi en verden med to fullstendig like land. Med høye barrierer mellom land ser vi en jevn fordeling av bedrifter internasjonalt, med én klynge i hvert land. I et tilfelle med delvis reduserte barrierer, men hvor landene fremdeles ikke er fullstendig integrert, blir bildet noe mer komplekst. Dersom vi i utgangspunktet hadde en svært ujevn fordeling av bedrifter internasjonalt, vil reduksjon av slike kostnader føre til selvforsterkende 21

22 konsentrasjon: hele bransjen blir konsentrert i ett land, m.a.o. i én klynge. Hvis vi derimot opprinnelig hadde en noenlunde jevn internasjonal fordeling av bedrifter, vil de to klyngene bestå, selv om handels- og transaksjonskostnader har blitt redusert. Men dersom handels- og transaksjonskostnader blir tilstrekkelig lave, er en symmetrisk fordeling av bedrifter med en klynge i hvert land ikke lenger en stabil likevekt. I hvilket land bedriftene endelig blir konsentrert, vil være avhengig av den initielle fordelingen av bedrifter mellom de to landene. Dersom det opprinnelig eksisterer et tilnærmet likt antall bedrifter i hvert land, sier ikke teorien noe om hvor den ene store industriklyngen vil bli lokalisert. I et slikt tilfelle vil det typisk være rom for selvoppfyllende forventninger hva angår bedriftenes valg av lokalisering. Nyere økonomisk geografi spår med andre ord at den fremtidige europeiske økonomiske geografi vil være svært avhengig av hvor langt man når i en integrasjonsprosess. Sannsynligheten for at man får økt geografisk konsentrasjon av ulike næringer er større desto større gevinster som kan realiseres ved samlokalisering. Videre vil eksistensen av komparative fortrinn og forskjeller i størrelsen på land kunne forrykke de ovenfor skisserte virkningene av økonomisk integrasjon og bidra til å motvirke eller forsterke klyngedannelser. Avsluttende kommentarer I denne artikkelen har vi gitt en generell drøfting av ulike sider ved klyngefenomenet. Hensikten har vært å gi en begrepsavklaring samt en prinsipiell drøfting av hvilke klyngemekanismer man kan tenke seg. Videre gjør vi rede for hvilke implikasjoner eksistensen av klyngemekanismer har for lokalisering av økonomisk aktivitet. Nyere økonomisk geografi som tillater studier av klyngedannelser innenfor et mikroøkonomisk rammeverk kan anvendes til analyse av ulike problemstillinger, blant annet virkningene av økonomisk integrasjon. I siste del av artikkelen har vi skissert én mulig anvendelse, nemlig studier av en bransjes lokalisering gjennom en integrasjonsprosess. Da formålet med 22

23 denne artikkelen har vært å gi en innføring i grunnteorien om næringsklynger, men ikke å gå nærmere inn på ulike anvendelser, er denne skissen gjort svært kort, og diskusjon av forklaringsvariabler og velferdsvirkninger er med vilje utelatt. For en redegjørelse for disse, se bl.a. Krugman og Venables (1996) og Norman (1995). Avslutningsvis er det viktig å presisere at hvis man ønsker presis informasjon om klyngemekanismer og transaksjonskostnader, er det behov for empiriske analyser. Dette er et arbeid for fremtidige studier da det per i dag eksisterer få (eller ingen) slike analyser. Analyser av denne art vil være nødvendig dersom teorien om nyere økonomisk geografi og de politiske implikasjoner som følger herav, skal taes alvorlig. 23

24 Referanser Knarvik, Karen Helene Midelfart (1995): Labour market linkages, industrial agglomeration, and economic integration, Institutt for samfunnsøkonomi, Discussion paper no. 6/95 Krugman, Paul R. (1991): Geography and Trade, Cambridge, Massachusetts, MIT Press, 1991 Krugman, Paul R. og Anthony J. Venables (1996): Integration, specialization and adjustment, European Economic Review 40 (1996): Marshall, Alfred (1920): Principles of Economics, London, Macmillan, 1920 Norman, Victor D. (1996): Teori om næringsklynger, i NOU 17: 1996 I Norge for tiden? Konsekvenser av økt internasjonalisering for en liten åpen økonomi Norman, Victor D. (1995): Lille land hva nu?, Silhuetten, nr. 2, 1995 Porter, Michael E. (1990): The Competitive Advantage of Nations, Macmillan, London, 1990 Reve, Torger, Terje Lensberg og Kjell Grønhaug (1992): Et konkurransedyktig Norge, Tano A.S Rodrik, Dani (1996): Understanding Economic Policy Reform, Journal of Economic Literature 34 (1996):

25 Scitovsky, Tibor (1954): Two concepts of external economies, Journal of Political Economy 62 (1954): Venables, Anthony J. (1996a): Economic policy and the manufacturing base: Hysteresis in Location, Mimeo, London School of Economics Venables, Anthony J. (1996b): Equilibrium locations of vertically linked industries, International Economic Review 37 (1996):

Næringsklynger og handel

Næringsklynger og handel Næringsklynger og handel Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi UiO, Vår 2006 Eksterne stordriftsfordeler og Ny økonomisk geografi Eksterne stordriftsfordeler genereres når kostnad pr.

Detaljer

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 05.04.2018 1 Forelesning 10 Oversikt Forrige uke så vi på hvordan velferd påvirkes av internasjonal handel med ulike økonomiske teorier om komparative

Detaljer

NÆRINGSINTERNHANDEL OG NÆRINGSKLYNGER. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410

NÆRINGSINTERNHANDEL OG NÆRINGSKLYNGER. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410 NÆRINGSINTERNHANDEL OG NÆRINGSKLYNGER Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410 Oversikt Ny handelsteori Ulike typer stordriftsfordeler Ulike typer ufullkommen konkurranse Monopolistisk konkurranse og handel

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel 1 / 42 ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel Andreas Moxnes 7.april 2015 0 / 42 Introduksjon til ny handelsteori Så langt har vi sett på handel med ulike

Detaljer

Klynger og Norsk Næringsliv

Klynger og Norsk Næringsliv Klynger og Norsk Næringsliv En gjennomgang av ulike teoretiske tilnærminger, med praktiske eksempler fra landsdelen Jan Terje Henriksen Krister Salamonsen Jan Oddvar Sørnes UiN-rapport nr. 12-2012 VRI

Detaljer

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt Ulike typer stordriftsfordeler Ulike typer ufullkommen konkurranse

Detaljer

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 11.04.2018 1 Forelesning 11 Oversikt Forrige uke begynte vi med stordriftsfordeler, og mer konkret om eksterne stordriftsfordeler Vi så hvordan

Detaljer

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober ECON 2915 Fredag 18. oktober Vi skiller mellom: Handel med varer Flyt av innsatsfaktorer Flyt av innsatsfaktorer Innsatsfaktorer flyter ikke like fritt mellom land som varer Fysisk kapital flyter friere

Detaljer

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 30.01.2018 1 Forelesning 3 Oversikt Forrige uke begynte vi med Ricardos modell for internasjonal handel Vi brukte modellen til å se på hvordan

Detaljer

Ricardos modell (1817)

Ricardos modell (1817) Ricardos modell (1817) Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Ricardo med èn faktor: Modellskisse To land: Hjemland og Utland Kun to varer produseres og konsumeres:

Detaljer

1. Innledning og sammendrag Case: Møbelindustrien på Sunnmøre... 4 Historisk perspektiv... 4 Strukturelle kjennetegn...

1. Innledning og sammendrag Case: Møbelindustrien på Sunnmøre... 4 Historisk perspektiv... 4 Strukturelle kjennetegn... ii 1. Innledning og sammendrag... 1 2. Case: Møbelindustrien på Sunnmøre... 4 Historisk perspektiv... 4 Strukturelle kjennetegn... 7 Det norske markedet... 9 Utviklingen i eksporten i 2005... 11 Utviklingen

Detaljer

Wiljar Hansen Transportøkonomisk institutt

Wiljar Hansen Transportøkonomisk institutt Regionale virkninger av infrastrukturinvesteringer - hvilke effekter fanges opp av nytte kostnadsanalysen og hvilke effekter må vurderes med andre metoder? Wiljar Hansen (wha@toi.no) Transportøkonomisk

Detaljer

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 24.01.2018 1 Oversikt Forrige uke lærte vi at komparative fortrinn kan brukes til å forklare handelsmønstre Et land har komparativt fortrinn i

Detaljer

SENSURVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE ECON 1410 VÅR 2006

SENSURVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE ECON 1410 VÅR 2006 SENSURVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE ECON 1410 VÅR 2006 GENERELL INFORMASJON OM PENSUM. PENSUM ER ANGITT I FORELESNINGSPLANEN FOR KURSET. SE http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1410/v06/. SVÆRT

Detaljer

OPPGAVE 1: a. Hva menes med begrepet et lands bytteforhold (terms of trade)?

OPPGAVE 1: a. Hva menes med begrepet et lands bytteforhold (terms of trade)? Eksamen Econ 1410 Vår 2007 Sensurveiledning OPPGAVE 1: a. Hva menes med begrepet et lands bytteforhold (terms of trade)? Svar: Med et lands bytteforhold forstår vi prisen på eksport relativt til prisen

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 19.04.2018 1 Forelesning 7 Oversikt Forrige uke begynte vi med Heckscher-Ohlins modell for internasjonal handel og faktormobilitet Modellen viser

Detaljer

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 19.04.2018 1 Forelesning 6 Oversikt Forrige forelesning gikk vi gjennom Ricardo-Viners modell for internasjonal handel og migrasjon Modellen tar

Detaljer

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi Internasjonal økonomi CON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 18.04.2018 1 Forelesning 12 Oversikt De siste ukene har vi jobbet med stordriftsfordeler Interne og eksterne Denne uken skal vi jobbe med handelspolitikk

Detaljer

Transportforskning 2014

Transportforskning 2014 Transportforskning 2014 Mernytte i transport: Betydningen av agglomerasjon, geografi og konkurranse av Kåre P. Hagen 1 Introduksjon og motivasjon Transportmulighetenes betydning for utnyttelsen og verdien

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Komparative fortrinn

ECON1410 Internasjonal økonomi Komparative fortrinn 1 / 12 ECON1410 Internasjonal økonomi Komparative fortrinn Karen Helene Ulltveit-Moe 20. januar 2015 0 / 12 Hva skal vi med handelsteorier? Forklarer og predikerer handelsmønster. Forklarer hvorfor handel

Detaljer

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 ARBEIDSMIGRASJON. KAPITALBEVEGELSER OG FLERNASJONALE SELSKAPER Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 Oversikt over internasjonale faktorbevegelser Internasjonale faktorbevegelser omfatter Utenlandske direkte

Detaljer

Definisjon alternativkostnad: Hva en knapp ressurs er verdt i sin beste alternative anvendelse.

Definisjon alternativkostnad: Hva en knapp ressurs er verdt i sin beste alternative anvendelse. Økonomisk Institutt, september 2006 Robert G. Hansen, rom 207 Oppsummering av forelesningen 08.09 Hovedtemaer: () Noen kostnadsbegreper (S & W kapittel 2 i både 3. og 4. utgave) (2) Handel: bsolutte og

Detaljer

Teorien om komparative fortrinn

Teorien om komparative fortrinn Teorien om komparative fortrinn Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Handelsteorier forklarer og predikerer handelsmønster forklarer hvorfor handel gir gevinster

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

Regional effekter av omstilling av norsk næringsliv. Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole

Regional effekter av omstilling av norsk næringsliv. Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole Regional effekter av omstilling av norsk næringsliv Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole Bakgrunn Vi er midt inne i en stor omstillingsperiode for industrien og næringslivet generelt i Norge

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

TIDSSKRIFT INNHOLD. ESPEN KVILEKVAL, KJELL VAAGE OG ERLING VARDAL Sammenhengen mellom pengemengdevekst og inflasj on i Norge 1960 1996 185

TIDSSKRIFT INNHOLD. ESPEN KVILEKVAL, KJELL VAAGE OG ERLING VARDAL Sammenhengen mellom pengemengdevekst og inflasj on i Norge 1960 1996 185 NORSK ØKONOMISK TIDSSKRIFT INNHOLD Side Artikler: HANS JARLE KIND, KAREN HELENE MIDELFART KNARVIK OG GUTTORM SCHJELDERUP: Mot en ny økonomisk geografi? Implikasjoner av økonomisk integrasjon for velferd

Detaljer

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 04

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 04 Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 0 høsten 04 Oppgave (vekt 50%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 00 + = 400 = 300 = 50 p = 50. (b) Forurensningen

Detaljer

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Enkel markeds- og velferdsteori Anvendelse av enkel markeds- og velferdsteori ved vurdering av reelle hensyn i rettspolitikk og rettsanvendelse.

Enkel markeds- og velferdsteori Anvendelse av enkel markeds- og velferdsteori ved vurdering av reelle hensyn i rettspolitikk og rettsanvendelse. Eksamen i offentlig rett grunnfag våren 2000 Rettsøkonomi Sensorveiledning Oppgave: Fordeler og ulemper ved skatter og avgifter 1. Læringskrav og oppgaver Ifølge læringskravene for rettsøkonomi kreves

Detaljer

LÆREPLAN I SAMFUNNSØKONOMI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I SAMFUNNSØKONOMI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I SAMFUNNSØKONOMI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Næringsøkonomi i et historisk perspektiv

Næringsøkonomi i et historisk perspektiv Kilde: Hjemmeside til Lars Sørgard (1997), Konkurransestrategi, Fagbokforlaget Næringsøkonomi i et historisk perspektiv Næringsøkonomi (=Ind. Org.= Ind. Ecs.) Studier av enkeltmarkeder Partiell likevekt

Detaljer

Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter

Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter Adm.dir. Gunn Ovesen, Innovasjon Norge. LO Miniseminar Regjeringens arbeid med ny Innovasjonsmelding. 16. august 2007 Verden er ett marked!

Detaljer

Produksjon og etterspørsel

Produksjon og etterspørsel Produksjon og etterspørsel Forelesning 2, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 29.8.2014 Oversikt 1. Tilbud 2. Etterspørsel 3. Den nøytrale realrenten Produksjon Hva kreves for å produsere en vare eller tjenester?

Detaljer

Handel viktigste samkvem mellom land, kilde til velstand, fisk fra Lofoten, Hansatiden, olje og gass

Handel viktigste samkvem mellom land, kilde til velstand, fisk fra Lofoten, Hansatiden, olje og gass 1 Forelesning 11 NO kapittel 5 Internasjonal handel Innledning Handel viktigste samkvem mellom land, kilde til velstand, fisk fra Lofoten, Hansatiden, olje og gass 5.1 Handel og komparative fortrinn (se

Detaljer

Globalisering utfordringer og muligheter for næringslivet. Rektor Jan I. Haaland NHH

Globalisering utfordringer og muligheter for næringslivet. Rektor Jan I. Haaland NHH Globalisering utfordringer og muligheter for næringslivet Rektor Jan I. Haaland NHH Globalisering og integrasjon Globaliseringsprosessen innebærer bl.a. Friere handel i varer og tjenester Større internasjonale

Detaljer

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Fra idé til verdi Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Torsdag 1. desember 013 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte

Detaljer

Høring NOU 2016: Lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk ( Cappelen utvalget )

Høring NOU 2016: Lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk ( Cappelen utvalget ) Deres ref: 16/3867-1 Vår ref:209.06 TEA HMJ Dato: 9.1.2016 Høring NOU 2016: Lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk ( Cappelen utvalget ) Innledning Cappelen-utvalget har hatt som mandat

Detaljer

ECON3730, Løsningsforslag seminar 5

ECON3730, Løsningsforslag seminar 5 ECON3730, Løsningsforslag seminar 5 Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 8.mai Oppgave 5 Ta utgangspunkt i en økonomi med full sysselsetting og drøft mulige virkninger av innvandring på lønnsnivået for ulike

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i ECON

Sensorveiledning til eksamen i ECON Sensorveiledning til eksamen i ECON 0 0..003 Oppgave (vekt 40%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 00 + = 400 = 300 = 50 p = 50. (b) Forurensningen som oppstår ved produksjonen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Ved sensuren tillegges oppgave og 2 lik vekt. Oppgave (a) De finanspolitiske virkemidlene i denne modellen er knyttet til det offentlige konsumet (G) og skattesatsen

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 23.04.2018 1 Forelesning 13 Oversikt Forrige uke så på virkningen av toll og eksportsubsidier på: Pris, etterspørsel og tilbud Virkning på produsent-

Detaljer

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk:

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Økonomisk vekst og handelspolitikk Velferd og bytteforhold

Detaljer

Sammendrag og konklusjoner

Sammendrag og konklusjoner Sammendrag og konklusjoner Innledning Begrepet bytransformasjon omfatter en lang rekke fenomener: sysselsettingen og bosettingen øker og brer seg utover geografisk, pendlingsområdet øker, gamle næringer

Detaljer

Markedssvikt - svikt i teori eller marked. Grunnlaget for næringspolitikk (i Norge)

Markedssvikt - svikt i teori eller marked. Grunnlaget for næringspolitikk (i Norge) Markedssvikt - svikt i teori eller marked Grunnlaget for næringspolitikk (i Norge) Erling Holmøy, Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå Innledning Teori: Stiliserte men stringente resonnementer.

Detaljer

Oppturen fortsetter økt aktivitet og flere ansatte. Bred oppgang (olje/industri/eksport/større bedrifter) økt press i arbeidsmarkedet

Oppturen fortsetter økt aktivitet og flere ansatte. Bred oppgang (olje/industri/eksport/større bedrifter) økt press i arbeidsmarkedet Oppturen fortsetter økt aktivitet og flere ansatte Bred oppgang (olje/industri/eksport/større bedrifter) økt press i arbeidsmarkedet Hovedpunkter i konjunkturbarometeret 1 Oppturen fortsetter Det har vært

Detaljer

Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i

Detaljer

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Sluttrapport En undersøkelse av arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte sammenlignet med de døve arbeidstakernes oppfatninger, som grunnlag for tiltak for

Detaljer

Begrensninger - eldre handelsteori Vansker med å få ressurser inn til industrien logistikk / infrastruktur

Begrensninger - eldre handelsteori Vansker med å få ressurser inn til industrien logistikk / infrastruktur Samling 7-3: Handelsteori og handelsfeller Formål - kort intro om moderne handelsteori s Hecksher-Ohlin hovedelement i teorien "handelsfeller" WTO Eirik Romstad Handelshøgskolen Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Om effekter av arbeidsinnvandring i (det norske) arbeidsmarkedet

Om effekter av arbeidsinnvandring i (det norske) arbeidsmarkedet Tema Om effekter av arbeidsinnvandring i (det norske) arbeidsmarkedet Marianne Røed Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 Tema - presiseringer Arbeidsinnvandring? Hovedmotivet for migrasjonen er

Detaljer

ØKONOMIPRISEN 2008 endret 18/2-10 - Internasjonal handel og økonomisk geografi 00:38

ØKONOMIPRISEN 2008 endret 18/2-10 - Internasjonal handel og økonomisk geografi 00:38 ØKONOMIPRISEN 2008 endret 18/2-10 - Internasjonal handel og økonomisk geografi 00:38 Paul Krugman: Tusen takk, takk til akademiet og alle sammen her. Som dere vet er dette ekstraoridinært 00:46 V.O: I

Detaljer

og flernasjonale selskap

og flernasjonale selskap Arbeidsmigrasjon, kapitalbevegelser og flernasjonale selskap Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt over internasjonale

Detaljer

Arbeidsmigrasjon, kapitalbevegelser og flernasjonale selskap

Arbeidsmigrasjon, kapitalbevegelser og flernasjonale selskap Arbeidsmigrasjon, kapitalbevegelser og flernasjonale selskap Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt over internasjonale faktorbevegelser Internasjonale

Detaljer

Omstilling Allokering av talent

Omstilling Allokering av talent Omstilling Allokering av talent Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole Bakgrunn Vi er midt inne i en stor omstillingsperiode for industrien og næringslivet generelt i Norge og internasjonalt

Detaljer

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger Mikroøkonomi del 2 Innledning Et firma som selger en merkevare vil ha et annet utgangspunkt enn andre firma. I denne oppgaven vil markedstilpasningen belyses, da med fokus på kosnadsstrukturen. Resultatet

Detaljer

Hvordan få fart på det regionale innovasjonssystemet?

Hvordan få fart på det regionale innovasjonssystemet? Hvordan få fart på det regionale innovasjonssystemet? Nordområdekonferansen 13. november 2006 Erik W Jakobsen Menon (Norges Handelshøyskole og Høgskolen i Buskerud) Indikatorer på en vekstkraftig region

Detaljer

Forelesning # 5 i ECON 1310:

Forelesning # 5 i ECON 1310: Forelesning # 5 i ECON 1310: Fremoverskuende husholdninger + Arbeidsmarked og likevektsledighet 18. september 2012 Temaer: 1 2 To ulike teorier for konsumet Forskjeller mellom de to teoriene 3 Foreløpig

Detaljer

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 16.01.2018 1 Introduksjon Praktisk informasjon Forelesninger Onsdager kl. 8.15-10 på ES i Aud. 1 To avvik: 9.2 kl. 8.15-10 på ES i Aud. 1 og 27.2

Detaljer

PRODUKTSAMMENBINDING - Oligopol

PRODUKTSAMMENBINDING - Oligopol Kilde: Hjemmeside til Lars Sørgard (1997), Konkurransestrategi, Fagbokforlaget PRODUKTSAMMENBINDING - Oligopol Whinston, Michael D., Tying, Foreclosure and Exclusion, American Economic Review, 80 (1990),

Detaljer

Komparative fortrinn: Heckscher-Ohlins teori

Komparative fortrinn: Heckscher-Ohlins teori Komparative fortrinn: Heckscher-Ohlins teori Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Introduksjon Ricardo Forklarer handel med forskjeller i arbeidsproduktivitet

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse

Detaljer

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Renter og pengepolitikk

Renter og pengepolitikk Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud 12.10.2017 Disposisjon Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring i styringsrenten (tre hovedkanaler) Utvide

Detaljer

INNHOLD DEL I INTERNASJONAL ØKONOMISK OG POLITISK INTEGRASJON 19

INNHOLD DEL I INTERNASJONAL ØKONOMISK OG POLITISK INTEGRASJON 19 Figurer...11 Bokser...13 Tabeller...14 Forkortelser...15 Forord...17 DEL I INTERNASJONAL ØKONOMISK OG POLITISK INTEGRASJON 19 1 Innledning...23 1.1 Bokas fokus...23 1.2 Internasjonal handel og økonomisk

Detaljer

HVA ER INTERNASJONAL ØKONOMI? Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410

HVA ER INTERNASJONAL ØKONOMI? Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410 HVA ER INTERNASJONAL ØKONOMI? Karen Helene Ulltveit-Moe Finanskrise og handelskollaps En gjentakelse av 30-årene? Finanskrise og kollaps i Flernasjonale foretaks investeringer Hva skal dere lære i? 5 Hva

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i november 2009

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i november 2009 Nr. 4 2009 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i november 2009 Nasjonal oppsummering Etterspørsel, produksjon og markedsutsikter I denne runden rapporterte

Detaljer

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø Anne Espelien Det er nær sammenheng mellom befolkningsutvikling og utvikling av næringslivet Høy arbeidsdeltakelse og lav arbeidsledighet innebærer at økt sysselsetting

Detaljer

Faktisk nettoflytting fratrukket forventet nettoflytting

Faktisk nettoflytting fratrukket forventet nettoflytting KAPITTEL 6 Veien videre Attraktivitetsmodellen er et forsøk på å svare på følgende to spørsmål: Hvorfor vokser noen steder mer enn andre, og hvordan kan et sted påvirke egen vekst? Et fundamentalt grep

Detaljer

Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd

Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd Økonomisk Institutt, oktober 006 Robert G. Hansen, rom 107 Oppsummering av forelesningen 03.10 Hovedtema: Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd (S & W kapittel 6 og 10 i

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

Hva er internasjonal økonomi?

Hva er internasjonal økonomi? Hva er internasjonal økonomi? Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi UiO, Vår 2006 ECON 1410 1 Hva skal dere lære i ECON 1410? Hva forstår vi med internasjonal økonomi? Hvorfor gir internasjonal

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Næringsstruktur 1. Innledning. Økonomiske sektorer og næringsstruktur. 2 x 2-modelering. ECON2915 Høsten 2008

Næringsstruktur 1. Innledning. Økonomiske sektorer og næringsstruktur. 2 x 2-modelering. ECON2915 Høsten 2008 Spørsmål Økonomiske sektorer og næringsstruktur. 2 x 2-modelering. Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ECON295 Høsten 2008 Innledning Spørsmål 4 forelesninger om næringsstruktur: 4. okt: Økonomiske

Detaljer

V2001-36 30.04.2001 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1 - Geilo Skiheiser

V2001-36 30.04.2001 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1 - Geilo Skiheiser V2001-36 30.04.2001 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1 - Geilo Skiheiser Sammendrag: Selskapene tilsluttet interesseorganisasjonen Geilo Skiheiser, herunder Slaatta Skisenter AS, Geilo Taubane

Detaljer

Arbeidskraftbegrensning med helning = - alternativkostnaden av tøy målt i enheter mat. Mengde tøy

Arbeidskraftbegrensning med helning = - alternativkostnaden av tøy målt i enheter mat. Mengde tøy Løsningsforslag til seminar i ECON1410 Internasjonal økonomi, 2. seminaruke. Oppgave 1. Produksjonen av en vare foregår ved bruk av visse innsatsfaktorer for eksempel landareal, arbeidskraft og maskiner.

Detaljer

Arbeidsmarked. Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012

Arbeidsmarked. Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012 Arbeidsmarked Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012 Dagens forelesning Arbeidmarkedet i Norge Arbeidstilbudet (gitt lønn) Arbeidsetterspørsel (gitt lønn) Markedet for arbeidskraft (lønnsdannelse) Lønnsforskjeller

Detaljer

Renter og pengepolitikk

Renter og pengepolitikk Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud 3.4.2018 Disposisjon Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring i styringsrenten (tre hovedkanaler) Utvide

Detaljer

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05 Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05 Oppgave 1 (vekt 50%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 100 + x = 400 x 2x = 300 x = 150 p = 250. (b)

Detaljer

ANVENDT INTERNASJONAL HANDEL: HANDELSPOLITIKK. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410

ANVENDT INTERNASJONAL HANDEL: HANDELSPOLITIKK. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410 ANVENDT INTERNASJONAL HANDEL: ØKONOMISK VEKST OG HANDELSPOLITIKK Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410 Økonomisk vekst og handelspolitikk Velferd og bytteforhold (terms of trade) Effekter av økonomisk vekst

Detaljer

På jakt etter Kina-effekten. Globalisering og omstilling i arbeidsmarkedet

På jakt etter Kina-effekten. Globalisering og omstilling i arbeidsmarkedet : Globalisering og omstilling i arbeidsmarkedet Ragnhild Balsvik, Sissel Jensen og Kjell Salvanes Institutt for samfunnskonomi, NHH NHH s Høstkonferanse Oslo, 19. oktober 2012 Kina er verdens største eksportør

Detaljer

Om betydningen av en avansert sektor for gevinster av handel

Om betydningen av en avansert sektor for gevinster av handel Master thesis for the Master of Philosophy in Economics degree Om betydningen av en avansert sektor for gevinster av handel Kirsti Mellbye 31.01.2008 II Økonomisk institutt Universitetet i Oslo i Forord

Detaljer

En fremtidsrettet næringspolitikk

En fremtidsrettet næringspolitikk En fremtidsrettet næringspolitikk Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Forsvarets høyskole, 23. februar 2004 Et godt utgangspunkt Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

Fint hvis studenten illustrerer ved hjelp av en figur, men dette er ikke nødvendig for å få full pott

Fint hvis studenten illustrerer ved hjelp av en figur, men dette er ikke nødvendig for å få full pott Eksamen i ECON1210 V17 Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): a) Naturlig monopol (s. 293 i M&T) Naturlig monopol: Monopol med fallende gjennomsnittskostnader i hele

Detaljer

Pensjon og arbeidsinsentiver

Pensjon og arbeidsinsentiver Pensjon og arbeidsinsentiver Seminar, Perspektivmeldingen Espen R. Moen Handelshøyskolen BI 31/3 2016 Disposisjon 1. Innledning. 2. Kort om observerte effekter av pensjonsreformen. 3. Litt om mulige dynamiske

Detaljer

1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave

1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave 3 høsten 2 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave For å bestå oppgaven, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål på oppgave, kunne sette opp virkningen på BNP ved reduserte investeringer

Detaljer

Kommunale tjenester og kommunestruktur: Et perspektiv fra politisk geografi

Kommunale tjenester og kommunestruktur: Et perspektiv fra politisk geografi Kommunale tjenester og kommunestruktur: Et perspektiv fra politisk geografi Rune Dahl Fitjar Professor i innovasjonsstudier University of Stavanger uis.no Teoretisk utgangspunkt Hva er en byregion? Alle

Detaljer

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune? I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan

Detaljer

Del IV (Kap. 16) Løsningsforslag til øvelsesoppgaver fra Del IV (Kap. 15, 16) (s ) Min {4 U 2 + (100 U) 2 }

Del IV (Kap. 16) Løsningsforslag til øvelsesoppgaver fra Del IV (Kap. 15, 16) (s ) Min {4 U 2 + (100 U) 2 } Del IV (Kap. 16) Løsningsforslag til øvelsesoppgaver fra Del IV (Kap. 15, 16) (s. 424 426) 1. a) Det som skal minimeres er D + C, altså Min {4 U 2 + (100 U) 2 } U Deriver: 8U + 2 (100 U) ( 1) 2. deriverte:

Detaljer

Byene og regionene rundt

Byene og regionene rundt Byene og regionene rundt Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu Byregionprogrammet, 18. mars 2014 Disposisjon Om bystruktur og byvekst hva planlegger vi for? Trekker hovedstaden med seg resten av landet? Trekker

Detaljer

Men: Kontrakter er i virkeligheten ufullstendige. Grunner til at kontrakter er ufullstendige

Men: Kontrakter er i virkeligheten ufullstendige. Grunner til at kontrakter er ufullstendige Ufullstendige kontrakter Så langt: kontrakter er fullstendige alt som er observerbart, er inkludert i kontrakter. Men: Kontrakter er i virkeligheten ufullstendige. Grunner til at kontrakter er ufullstendige

Detaljer