Ytringsfriheten under press. Krever høyere opptakskrav til politiutdanningen. Ikke på skinner. truet med konkurranseutsetting. Fikk bedre tjenester

Transkript

1 Ikke på skinner I Oslo står togene ofte på stedet hvil. Det ønsker FrP å gjøre noe med. Side 8 Krever høyere opptakskrav til politiutdanningen Side 7 Lørdag 24. oktober Nr årgang truet med konkurranseutsetting Fikk bedre tjenester Side 13 FrP-ord sniker seg inn Side 3 nå braker det løs! 23. januar går startskuddet. Da starter de første fylkesårsmøtene. Side 10, 11 og 12 Fremskritt mener Side 2 Ytringsfriheten under press Partileder Siv Jensen (FrP) mener ytringsfriheten må forsvares med alle midler. Man bør møte argumenter med argumenter, og ikke med vold, fastslår hun. Side 4 og 5

2 2 Leder I nyhetsbildet... Lørdag 16. januar 2010 (Foto: Scanpix) «Ytringsfrihed bør finde sted» Denne setningen er innledningen på Norges grunnlovs paragraf 100, og som sikrer at alle har rett til ytringsfrihet. Denne friheten var en av Opplysningstidens største gaver til menneskeheten, og er ikke bare nedfelt i den norske og mange andre staters grunnlover, men også i de universelle og europeiske erklæringer om menneskelige rettigheter. Ytringsfriheten bør være en konkret og ukrenkelig rettighet i ethvert demokratisk samfunn. Likevel er den ingen selvfølgelighet og må forsvares for enhver pris. Som det fremkommer i denne utgaven av Fremskritt er kampen for denne friheten langt fra over. Det er krefter som utfordrer denne friheten, også i dette landet. Det har oppstått en merkelig allianse mellom de som mener at ytringsfrihet ikke er ytringstvang og de som mener at man bør båndlegge seg selv før man ytrer seg på en måte som sårer andres følelser. Denne alliansen finnes både i Norge og i utlandet, og bør ta på størst mulig alvor. Etterdønningene fra karikaturstriden i 2006 føles enda. Som denne avis skrev på 5.desember 2009 presser medlemslandene i Organisasjonen for den islamske konferanse (OIC) for at religionskritikk skal forbys gjennom en ny tilleggsprotokoll til Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ICESCR). Det er enda ikke gitt at Norge kommer til å motsette seg denne protokollen. Ytringsfriheten er under press. Norske journalister, redaktører, kommentatorer og tegnere har allerede begynt å tenke seg om to ganger når det gjelder å fremføre ytringer som kan utløse såre følelser i muslimske miljøer. Det er viktig å presisere at det ikke finnes et muslimsk miljø her til lands. Det finnes en stor andel liberale, sekulære muslimer som ikke aksepterer at deres tro skal settes under lupen og at det stilles spørsmål om hvordan religiøse ledere tolker deres hellige skrift, Koranen og tradisjonen. VGs tegner, Roar Hagen, skriver på kommentarplass i egen avis at samfunnet er endret for alltid, og at spørsmålet er hvor mye og hva vi kan gjøre med det. Han valgte å tillegge artikkelen en karikatur av Kurt Westergaard i en gapestokk som er påført ordet Ytringsfrihet. Det er et sterkt bilde av ytringsfrihetens kår. Også i dagens Norge. Også Hagen er bekymret for den makt religiøse mørkemenn og deres allierte bruker for å skremme beslutningstagere og opinionsdannere. Det ironiske i dette er at de med dette tegner en fremtid i Profetens bilde. Det skremmer. Vil bruke mobile gasskraftverk Iskalde januardager forsterker kraftkrisen i Midt-Norge. Nå ber FrPs Ketil Solvik-Olsen om at energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) kommer til Stortinget og orienterer om situasjonen. LARS JOAKIM HANSSEN FrPs energi- og miljøpolitiske talsmann, Ketil Solvik-Olsen, og hans partikollega Oskar Grimstad, sendte nylig brev til energiminister Terje Riis-Johansen. Der ber de om at statsråden kommer til Stortinget og svarer for hva regjeringen på kort og lang sikt vil gjøre for å løse kraftmangelen i Midt-Norge. Det er fire og et halvt år siden daværende statsråd Odd Roger Enoksen lovet tiltak for å bedre den anstrengte kraftsituasjonen i Midt- Norge. Med en strømpris på 8,20 kroner får vi synliggjort at regjeringen ikke har levert, sier Solvik- Olsen. Skadelidende Solvik-Olsen peker på at det er innbyggerne i landsdelen som nå må ta belastningen for manglende Om 30 år går det meste som på skinner! FrPs energipolitiske talsmann, Ketil Solvik-Olsen, mener regjeringen er for passive i forhold til kraftkrisen og at forbrukerne får blø. Regjeringen har ikke fremmet noen nye tiltak av betydning for å bedre situasjonen, sier han. (Foto: Fremskritt) politisk handlekraft gjennom skyhøye strømpriser når det blir kaldt. Den prekære kraftsituasjonen rammer først og fremst de svakeste. Jeg frykter at vi også i år vil se hvordan pensjonister og uføretrygdede vil skru av strømmen på grunn av skyhøye priser. Også kraftkrevende industri, som fra før har dårlige rammevilkår, blir skadelidende av økningen i strømprisene. Vi har allerede sett at man kutter i produksjonen som følge av høye kraftpriser. Jeg frykter at flere vil følge etter. Dette vil bety flere permitteringer og oppsigelser, sier Solvik- Olsen. Glemt Han er meget kritisk til at regjeringen ikke har gjort noe for å løse kraftkrisen i en landsdel med mye kraftkrevende industri. Han mener den vanskelige kraftsituasjonen i Midt-Norge har vært kjent tema lenge. Han tror mildvær og redusert kraftforbruk i industrien, som følge av finanskrisen, har saken gått i glemmeboken. De rødgrønne har ikke fremmet noen nye tiltak av betydning for å bedre situasjon. Det er knapt kanalisert midler til å fremskynde kraftprosjekter, regjeringen krangler om vannkraftprosjekter i området og alle gasskraftprosjekter er lagt på is. Det er ikke tilstrekkelig å gjemme seg bak løfter om nettutbygging, sier han. Prekært Solvik-Olsen vil nå ty til mobile gasskraftverk for å øke krafttilgangen til Midt-Norge. Regjeringen har bygget mobile gasskraftverk. FrP mener man bør ta disse i bruk for å sikre ekstra tilgang på kraft og dermed få ned kraftprisene. Dette vil på kort sikt gjøre noe med den prekære situasjonen og bidra til at bedriftene holder hjulene i gang, sier Solvik-Olsen og legger til: Og vi må også få vite hva regjeringen har tenkt å gjøre for å hindre at vi kommer i lignende situasjoner i Midt-Norge. Derfor må energiministeren komme til Stortinget snarest. Utgitt av: Fremskrittspartiet, Karl Johans gate 25, 0159 Oslo. Ansvarlig redaktør: Geir Almåsvold Mo. Forretningsfører: Erland Vestli. Redaktør: Børge Sandnes bos@frp.no Redaksjonssekretær: David Lande david.lande@frp.no Journalister: Tore Larsen tore.larsen@frp.no Monique Watne monique.watne@frp.no Redaksjonen: Tlf , Telefaks , fremskritt@frp.no Servicesekretariat: Sentralbord Abonnement: Telefon , abonnement@frp.no Abonnementpris ikke medl.: Helår kr 300, Halvår kr 180,. Bankgiro: Grafisk produksjon: Kommunikasjonshuset Modul AS.

3 Lørdag 16. januar 2010 Nyheter 3 Og vinnerordet er: Snikislamifisering Årets ord i 2009 ble «svineinfluensa», men også et annet ord har sneket seg inn i det norske språket. MONIQUE WATNE monique.watne@frp.no 24. april 2009 skjedde det. Svineinfluensaen brøt ut for fullt i Mexico, og i løpet av rekordkorttid var ordet «svineinfluensa» på alles lepper. Sykdommen bredte seg videre over hele verden, også til Norge. Norge kjøpte faktisk inn over ni millioner doser, til et innbyggertall på nesten fem millioner. Språkrådet var derfor ikke i tvil. Ordet «svineinfluensa» fikk tittelen årets ord 2009, og også ordet «pandemi» fortjente en plass i spotlighten. Men disse ordene alene er ikke de eneste nyordene som kom inn Ordet beskriver veldig godt hvordan regjeringen gir etter for krav fra minoritetsgrupper. Siv Jensen (FrP) i det norske språket i fjor. Også et annet nytt ord snek seg inn i språkbruket, nemlig ordet «snikislamifisering». Dette ordet ble første gang uttalt av Siv Jensen, FrPs partileder. Hijab og politi Jensen mener dette er et passende ord som beskriver hvordan enkelte normer og regler har utformet seg i det norske samfunnet. Ordet beskriver veldig godt hvordan regjeringen gir etter for krav fra minoritetsgrupper. Regjeringen mener at enkeltgrupper, i dette tilfellet muslimer, skal få særregler og særbehandling, sier Jensen, og nevner debatten om hijab i politiet og kjønnsdelt svømmetrening i skolen som eksempler. Det blir feil at enkelte minoritetsgrupper skal få spesialbehandling. Norge er et land, og FrP mener innbyggerne skal ha et sett regler som gjelder for alle uansett religion eller hudfarge. Det er mange minoriteter i Norge, men det er påfallende at det kun er muslimske grupper som kommer NYTT ORD: Siv Jensen var den første som tok i bruk ordet «snikislamifisering», et ord som ble kåret til ett av nyordene i Hijab i politiet er ett eksempel på snikislamifisering, sier hun. Her på bildet: en svensk politikvinne med hijab. Det har vært lov å bruke hijab i svensk politi siden (Foto: Scanpix). med krav om egne regler myntet på deres religion, forklarer partilederen. Ære til regjeringen Selv om det var Jensen som tok i bruk ordet snikislamifisering for første gang, betyr ikke dette at hun liker dette ordet. Snikislamifisering er et fenomen som man må være obs på. Hvis man ikke er obs på det, kan det gå galt. Snikislamifisering fører til økt forskjellsbehandling og grobunn for økt rasisme, fordi folk ikke forstår hvorfor egne minoritetsgrupper skal ha et eget regelverk skreddersydd ut fra deres religion, fastsetter hun. Når det gjelder hvem som skal ta «æren» for ordet, mener Jensen at det er alt annet enn henne selv og FrP som skal ta æren for det. Det er regjeringen og enkelte muslimske grupper som skal få æren for dette ordet. Det er disse gruppene som krever særrettigheter og regjeringen som i større og større grad gir etter for dem som er opphavet for snikislamisering. Dette gir for øvrig grobunn for økt rasisme, sier hun. Uviss fremtid Om ordet blir værende i det norske språket, er uvisst, ifølge Språkrådet. Men Jensen har sine tanker om det. Jeg er overbevist om at ordet blir værende i språket, bare se på hvordan regjeringspartiene gir etter for krav fra muslimske grupper. Hvis FrP hadde vært i regjering, ville nok ordet blitt mindre brukt. Dette fordi vi mener at man ikke må gi etter for minoriteters krav til særbehandling. Grupper som i dag krever slike særrettigheter, vil forstå at dette vil bli nytteløst med FrP i regjering, sier hun.

4 4 Nyheter Lørdag 16. januar 2010 friheten er truet Ytrings- Siv Jensen mener ytringsfrihetens kår er blitt trangere. Vi skal aldri kompromisse på denne friheten og rettigheten, sier hun. TORE LARSEN BØRGE SANDNES Hun mener drapsforsøket på den danske tegneren Kurt Westergaard og debatten som har kommet i kjølvannet av dette, viser at ytringsog tankefriheten ikke er noe selvfølge i Jeg registrerer at diskusjonen om hvorvidt man skal trykke Muhammed-karikaturene eller ikke er det som er i fokus. Men jeg mener det er viktigere å synliggjøre det mer absurde i denne saken. Det virker å være en akseptert oppfatning om at det er uproblematisk å trykke en karikatur av vår gud, men ikke av andres. Det er noe alvorlig galt med dette resonnementet og når det så blir akseptert, er det absolutt det tydeligste tegnet at ytringsfriheten er truet, sier Jensen. Argumenter FrP-lederen peker på at ytringsfriheten kan være provoserende og sårende, men at dette er noe vestlige land som Norge aldri må kompromisse mot. At man har tanker og mening er er ikke bare legitimt, men nødvendig for at verden skal gå fremover. Offentlige personer, institusjoner, religioner og livssyn må tåle kritikk. Det er ikke alltid hyggelig, noe jeg har førstehåndserfaring med, men det er nødvendig for meg å måtte tåle det, selv om jeg skulle oppleve det som urettferdig og krenkende. Hvis man mener at ytringer krenker, så finnes det noe som heter lover og domstoler. Man bør møte argumenter med argumenter, og ikke vold, fastslår Jensen. Verdenserklæringen Jensen viser til Verdenserklæringen om menneskerettighetenes artikkel 19, som fastslår at «enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser». Det er uproblematisk å trykke en karikatur av vår gud, men ikke av andres. De som mener at tegninger av Muhammed eller noe annet religiøst symbol ikke bør publiseres, så har de ikke lest dette. Begynner man å true eller utøve vold mot de som har frihet til å hevde meninger uten innblanding, så tråkker man inn på andres enemerker. Jeg mener at min frihet slutter der din begynner og vice versa, og derfor er det så viktig å støtte de som undertrykkes for sine meningers skyld, sier Jensen. Ytringsklima Ansvarlig redaktør Geir Almåsvold Mo i FrPMedia, mener meningsklimaet har endret seg til det verre. Han mener det har forekommet en eller annen klimaforandring i forhold til ytrings- friheten, og som han oppfatter som skremmende. Selv mener han at denne friheten står sterkere blant folk flest enn blant onsdannerne. Det er visse opinionsdannere som mener at ytringsfriheten er som fyrverkeri, det er ikke noe vi skal tukle med. Dernest er det andre som mener at vi må legge bånd på oss for og ikke spre islamofobi eller fremmedfrykt. Dette er egentlig en fobi for ytringsfrihet, og dette er uheldig. Det er ikke slik vi vil ha det, og dette er en grunnlovsgarantert rettighet, som opiniikke skal innskrenkes, sier Mo. Sataniske Vers Mo viser til hvor unisont både norsk presse og det norske folk i allmennhet sluttet opp om Aschehoug Forlag og dets ansvarlige utgiver William Nygaard, da han ble utsatt for et mordforsøk i 1993, som kan ha vært forårsaket av utgivelsen av Salman Rushdies bok «Sataniske Vers» Folk gikk mann av huse for enten å kjøpe denne boken eller låne den på biblioteket, og de var sjokkerte over drapsforsøket mot denne forleggeren. Men i dag så oppfatter jeg at mange mener at man må være flinkere til å legge bånd på seg og redigere det man mener. Dette mener jeg er det tydeligste tegnet på at ytringsklimaet er blitt forverret, avslutter Mo. UPROBLEMATISK: FrP hegner om ytringsfriheten og mener det skal være uproblematisk å trykke karikaturteg- ninger av for eksempel Mohammed. Siv Jensen frykter at ytringsfriheten er truet når man ikke kan trykke slike tegninger, uten å måtte frykte for liv og sikkerhet.

5 Lørdag 16. januar 2010 Nyheter 5 Ikke lukk øynene Generalsekretær i Norsk Presseforbund (NP), Per Edgar Kokkvold, adva- rer mot å ignorere trusselen ekstreme islamister representerer. DAVID LANDE david.lande@frp.no Det er på bakgrunn av spørsmålet om ytrings-frihet at Kokkvold utta- ler seg til avisen Fremskritt. Han sier han er enig med Siv Jensen (FrP) i at ytringsfrihet-ens kår er blitt trangere et tidsaktuelt tema som nok en gang kom i fokus etter at den danske tegneren Kurt Westergaard, nylig ble utsatt for et angrep med øks og kniv av en soma- lisk mann. Westergaard er for de som ikke vet det, kanskje mest kjent som tegneren av moham- med-karikaturene som skapte stor oppstandelse i Lederen av Norsk Presseforbund er ikke i tvil om at mange medier fortsatt den dag i dag ikke tør å trykke karikaturtegningene av frykt for alvorlige konsekvenser. Det er liten tvil om at mange nøler med å publisere tegninger eller andre kulturuttrykk som kan tenkes å krenke islamister. Her må vi selvfølgelig skille mellom ekstreme og vanlige muslimer, men vi må slutte å lukke øynene for den trusselen islamistene representerer, sier Kokkvold til Fremskritt. Rammer blindt Selv om Kokkvold er på lik linje med Siv Jensen i spørsmålet om at ytringsfriheten skal forsvares kraf- tig, så er han ikke helt enig i debatten som føres. Jeg er nok kanskje ikke akku- rat enig i debatten i trykte medier og på nett - ikke den som dreier seg om ord. Der er den relativt ubegrenset, mener han og fortset- ter; Dessverre så er det et flertall FORSVARER YTRINGSFRIHETEN: Leder i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, verner om ytringsfriheten. Vi står foran en stor gruppe som ønsker å nedkjempe Vesten, og da må vi møte denne trusselen med flere virkemidler, sier han. (Foto: Birgit Dannenberg/Norsk Presseforbund.) av muslimer som begår fryktlige handlinger også i muslimske land. Men det er liten tvil om at denne terroren blant annet Al Quaidas terror, rammer ganske blindt. Og selv om det er vestlige mål, så som amerikanske, britiske og israelske mål som rammes, så er den blind. Ofre for islamistiske terroranslag finnes over hele verden, og terroren er global, mener Kokkvold og legger til; Men en dansk karikaturtegner har gjort det rette og benyttet sin lovfestede rett til ytringsfrihet. Han har utfordret en religion og burde kunne gjøre det uten å frykte for livet. Må møte trusselen For Kokkvold er det viktig å få frem at trusselen som ekstreme islamister utgjør, ikke bare må møtes med militære midler men også åndelig og politisk. Det er min oppfatning. Militære midler har virket mot sin hensikt i for eksempel Irak. Videre er det naivt å tro at vi ikke før eller siden vil få en ny terrorhandling. Det er naivt å tro som den politiske venstresiden mener, å kun overlate til politiet denne jobben. Vi står foran en stor gruppe som ønsker å nedkjempe Vesten, og da Det er liten tvil om at mange nøler med å publisere tegninger eller andre kulturuttrykk som kan tenkes å krenke islamister. må vi også møte denne trusselen med flere virkemidler, sier han. Ønsker demokrati NPs leder er heller ikke i tvil om at meningsklimaet i forhold til ytringsfriheten har blitt verre enn hva det var tidligere, og trekker frem at operaer har blitt tatt av plakaten, billedkunst har blitt fjernet fra gallerier, og paven ble sågar truet på livet. Islamismen er ikke en frigjøringsideologi - snarer det motsatte. Vi vil ha demokrati og ikke teokrati, avslutter Per Edgar Kokkvold.

6 6 Nyheter Lørdag 16. januar 2010 Detaljregulering dreper landbruket DISKRIMINERT: Landbrukspolitisk talsmann Torgeir Trældal mener regjeringen i diskriminerer landbruksbaserte næringsmiddelprodusenter, for eksempel kjøttvareindustrien. (Foto: Børge Sandnes) Torgeir Trældal (FrP) mener regjeringen ikke gir næringsmiddelindustrien gode nok rammebetingelser. Vi må få bort reguleringer, om norske produsenter skal lykkes, sier han. TORE LARSEN tore.larsen@frp.no FrPs landbrukspolitiske talsmann frykter at produksjonen av landbruksbaserte næringsmidler vil lide en pinefull død i Norge om ikke næringen får mer forutsigbarhet og frihet i et stadig tøffere internasjonalt marked. Mens produksjonen av og eksporten av fiske- og sjømatsprodukter setter nye rekorder, er situasjonen for landbruksbasert næringsmiddelproduksjon stikk motsatt. Den lider under reguleringer som gjør at den aldri vil bli lønnsom. Dette opplever jeg at regjeringen og landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp), ikke tar på alvor, sier Trældal. Følger ikke med Han fremmet nylig en interpellasjon i Stortinget, der han rettet fokus mot rammevilkårene i næringsmiddelindustrien. Han mener regjeringen i praksis diskriminerer landbruksbaserte næringsmiddelprodusenter, for eksempel kjøttvareindustrien. Dette er uholdbart når det nå ligger an til at verdenshandelen for mat blir friere, at ikke denne delen av matindustrien skal kunne få levelige rammebetingelser. Jeg mener Brekk og hans regjeringskolleger umulig kan ha fulgt med i timen, og verken kan eller vil skjønne at særnorske avgiftsordninger og reguleringer er drepende for en industri som opplever en stadig tøffere utfordring, etter hvert som utenlandske produsenter vil overta en større markedsandel. Hvis de ikke kan kompensere dette med eksport for å ta igjen tapet, går de en dyster tid i møte, mener Trældal. Avgiftsreduksjon Han mener det er på høy tid at den rødgrønne regjeringen tar innover seg av utenlandske konkurrenter til norsk næringsmiddelindustri vil ta større andeler av det norske markedet i årene fremover, og at norske bedrifter må kunne kompensere dette markedstapet med økt eksport. En friere handel med landbruksprodukter vil gi sterkere konkurranse i det norske markedet til glede for forbrukeren og vil gi norsk landbruk og industri store eksportmuligheter. Derfor mener vi det er viktig at det etableres en eksportstrategi for norske landbruksprodukter, noe vi fremmet forslag om i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet, sier Trældal og fortsetter: Vi må sørge for at en større Jeg mener Brekk og hans regjeringskollegaer umulig kan ha fulg med i timen. del av verdiskapningen blir igjen i bedriftene, gjennom å senke skatter og avgifter. Gebyrer og kontrollavgifter som er pålagt næringsmiddelindustrien er blant de høyeste i Europa, og FrP har i sitt alternative budsjett fremmet forslag om å redusere disse gebyrene og avgiftene betydelig. Disse må ligge på samme nivå som våre naboland. Dette vil være med på å sørge for rammebetingelser som gjør det mulig for denne næringen å møte konkurransen med friere verdenshandel på landbruksprodukter som vil komme. Grensehandel Landbrukspolitikeren fra Nordland peker på at også grensehandelsproblematikken griper inn i de utfordringene landbruksbasert næringsmiddelproduksjon opp-lever. Dette er en annen stor utfordring for denne næringen. De opplever både et politisk regime som ikke vil gi dem muligheten til å bli gode og frie markedsaktører, og i tillegg til at forbrukerne søker seg over Kjølen til billigere produkter her. Dette koster landbruksbaserte næringer inntekter og dermed sysselsetting, og er intet motivasjon for de som skulle gå med tanker om å gå inn i en slik næring, sier Trældal. Tviler på Brekk Han ble ikke imponert over landbruksministerens svar på interpellasjonen, og tviler på at Brekks bebudede landbruksmelding vil føre til vesentlige endringer for næringen. Brekk sier han er opptatt av næringsmiddelindustriens rammebetingelser. Men han opptrer som den enøyde kongen i de blindes rike, når han ikke evner å tenke nytt og har et nesten ensidig positivt syn på politiske reguleringer av matindustrien. Han ser fortsatt på bonden som en statsansatt og ikke som en næringsdrivende, og det er dette som er det norske landbrukets tragedie, avslutter Trældal. FAKTA Interpellasjon: Forespørsel som fremsettes i en debatterende og besluttende forsamling. Ordet brukes primært om forespørsler et parlamentsmedlem retter til et regjeringsmedlem. I det norske storting er interpellasjon den mest alvorlige av de to spørreordninger som finnes. Stortingsrepresentant Torgeir Trældals interpellasjon til landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp) Næringsmiddelindustrien opplever sterkere konkurranse og dette vil bli enda tydeligere etter hvert som det blir en friere verdenshandel også for mat. Den proteksjonistiske norske landbrukspolitikken har vært innrettet slik at det er blitt skjøvet en god del kostnader over på industrien. Norsk kjøttindustri har de høyeste avgiftene og gebyrene i Europa. Industrien etterlyser mer oppmerksomhet rundt rammebetingelsene nå som konkurransen i matvaremarkedet etter hvert vil styrkes. Vil statsråden sikre næringsmiddelindustrien rammebetingelser som er på linje med våre viktigste konkurrentland?

7 Lørdag 16. januar 2010 Nyheter 7 En tragedie for norsk politi Morten Ø. Johansen (FrP) mener det er på høy tid at opptak til Politihøgskolen på særskilte vilkår avvikles. Dette går på rettssikkerheten løs, sier han. TORE LARSEN tore.larsen@frp.no FrPs politipolitiske talsmann er skremt over opplysninger som fremkommer gjennom et leserinnlegg i Politiets Fellesforbunds magasin, Politiforum, om at majoriteten av de fremmedkulturelle politistudentene som ble tatt opp på Politihøgskolen i fjor, ikke oppfulgte de generelle opptakskravene. Det fremgår av Politiforum at 28 av de 32 studentene med minoritetsbakgrunn ikke fylte disse kravene, da de kom inn på såkalte særskilte vilkår, og at flere av ikke fylte kravet til minst karakteren tre i norsk. Dette er rett og slett en tragedie for alle parter, for Politietaten, for Politihøgskolen, samfunnet og politistudentene selv. Opptakskravene til denne utdanningen må være høye og absolutte om man skal kunne oppføre sine arbeidsoppgaver. At man rekrutterer bredt, blant alle samfunnslag, er viktig. Men kan man ikke å gjøre OPPTAKSKRAV: Morten Ø. Johansen mener at opptak til Politihøgskolen på særskilte vilkår må avvikles. Opptakskravene til denne utdanningen må være høye og absolutte om man skal kunne oppføre sine arbeidsoppgaver, sier han. (Illustrasjonsbilde, Scanpix) rede for seg på norsk språk, så kan dette i første omgang få konsekvenser for den enkelte politistudents utdanning og i andre omgang for publikums rettssikkerhet, sier Johansen. Ødeleggende Han peker på misforståelser i forhold til dårlige språkkunnskaper er noe man for alt i verden bør unngå. Jeg er enig i det som sies i Politiforum om at dårlige norskkunnskaper kan få konsekvenser. Det ene er at polititjenestemenns rapporter kan underkjennes i retten fordi språket er usammenhengende, noe som kan føre til at skyldige kan gå fri og uskyldige blir dømt. Dette er ødeleggende for den rollen politiet skal spille i samfunnet, og det kan vi ikke leve med, sier Johansen. Uthules Stortingsrepresentanten fra Oppland peker på de advarslene Fremskrittspartiet kom med i høst i forbindelse med at opptaks-kravene til utdanningen ble tilpasset for å kvotere inn personer med minoritetsbakgrunn. Vi kan ikke ha polititjenestemenn for etniske norske og polititjenestemenn for etniske minoriteter. Det vi trenger her til lands er polititjenestemenn som når overalt, og som gjennomgår en utdanning for å opprettholde loven som gjelder for alle. Fortsetter denne trenden vil tilliten til politiet uthules, sier han. Stiller spørsmål Johansen varsler at han vil komme til å stille justisminister Knut Storberget (Ap) spørsmål om denne saken. Her må justisministeren på banen. Hadde dette vært et leserbrev fra en utenfor Politiet i en eller annen dagsavis hadde jeg ikke tatt det så langt. Men når dette fremkommer i magasinet til Politiets Fellesforbund, så er det grunn til bekymring. Jeg mener statsråden må gjenopprette befolkningens tillit, slik at når folk påkaller Politiets assistanse, så får de hjelp av profesjonelle og dyktige politifolk som tar dem på alvor, avslutter Johansen. Opptakskravene må være absolutte Politistudent Ole Kristoffer Tveiten mener det er farlig å lempe på Politihøgskolens opptakskrav. tre i norsk er en lav karakter og fravikelse fra dette kravet er uakseptabelt, sier han. TORE LARSEN tore.larsen@frp.no Tveiten, som er styremedlem i politistudentenes organisasjon PF-studentene, er hjertens enig med Morten Ø. Johansen. Hvis det er noe politistudentene er helt enige om, så er det at opptakskravene til utdanningen må være ufravikelige. Det handler om Politiets anseelse og publikums tillit, sier han. Forventninger Tveiten peker på at opptak til politistudiet innebærer at fremtidige polititjenestemenn vil bli møtt med konkrete forventninger fra publikum i forhold til ferdigheter, egenskaper, allmennkunnskaper og språk. Det er greit som det blir sagt fra Politihøgskolens ledelse om at politietaten bør gjenspeile befolkningssammensetningen, men det må ikke bli viktigere enn faktiske ferdigheter, blant annet når det gjelder språk. Når opptakskravene stipulerer at søkerne må ha minimum karakteren tre i norsk, så er dette allerede lavt, og dette er noe studentene har ytret klart og entydig til skolens ledelse. Dette handler om politiets anseelse og publikumskontakt både nå og i fremtiden, og den enkelte polititjenestemanns trygghet i jobben, understreker Tveiten. Mer praksis Tveiten ønsker seg en bred debatt om kravene som stilles til både nåværende og fremtidige polititjenestemenn. Han mener at politiutdanningen må ha fokus på å være en serviceinstans for publikum og at utdanningen vektlegger praktiske politifag sterkere. Det er en økende skepsis blant politifolk til at utdanningen er blitt noe vel akademisk. Det er vel og bra med vitenskapsteori, kommunekunnskap og sosiologi, men i møte med personer i rus og i forhold til narkotika, arrestasjon og beslag er det viktig at vi løser oppdragene, avslutter Tveiten. TILLIT. Politistudent og medlem i sentralstyret i Fremskrittspartiets Ungdom, Ole Kristoffer Tveiten mener tilliten til Politiet uthules om ikke opptakskravene til politiutdanningen er absolutte. Opptak på særskilte vilkår senker utdannelsens anseelse, sier han. (Foto: Fremskritt)

8 8 Nyheter Lørdag 16. januar 2010 Skivebom om jernbanekaos FORFALL. Fremskrittspartiets samferdselspolitiske talsmann, Bård Hoksrud, mener det gjøres et krafttak for å utbedre de mangle feilene og manglene på jernbanenettet. - Det må til et gedigent løft, sier han. (Foto: Børge Sandnes) Bård Hoksrud (FrP) mener stortingspolitikerne må bære skylden for kaoset på det norske jernbanenettet. Vi har et ansvar for å rydde opp, sier han. TORE LARSEN tore.larsen@frp.no Fremskrittspartiets samferdselspolitiske talsmann mener flere av hans politikerkolleger ikke er villige til å ta ansvar for kaoset som utspiller seg på norsk jernbane. Forfallet på utstyr og infrastruktur er det største problemet i norsk jernbanedrift, og her må det bevilges penger og ryddes opp for at passasjerene skal få sine transportbehov dekket, og det er det tydeligvis mange som ikke har fått med seg, sier han. Neglisjering Han gir dermed sin fulle støtte til NSB-direktør Stein Nilsen, som sier at togkrisen er oppstått som følge av mange års neglisjering av jernbaneinfrastrukturen, og at konkurranseutsetting av jernbanestrekninger og ruter først vil være aktuelt så fremt norske jernbanenett oppgraderes vesentlig og tilføres de vedlikeholdsmidler som trengs for at skinner og signalanlegg skal fungere som de skal. Nilsen er forfriskende oppriktig, og har fullstendig rett, når han sier at politikerne diskuterer fargen på tapetet i 2.etasje, mens alle Om standarden for tognettet i Norge hadde vært gjeldende standard for veinettet, ville norske bilister ha kjørt på traktorstier. Stortingsrepresentant Bård Hoksrud vet at det brenner i 1.etasje. At stortingspolitikerne gir NSB og Jernbaneverket hele skylden for det som skjer, er ansvarsfra- skrivelse av verste merke, mener Hoksrud. Traktorstier Hoksrud mener staten skal ha et overordnet ansvar for jernbaneinfrastrukturen i Norge, at dette vedlikeholdes og utvikles i takt med behovet. Han er klar på at Fremskrittspartiet ønsker å åpne jernbanenettet for konkurranse, men at dette først vil ha få effekt når jernbanenettet fungerer. Om standarden for tognettet i Norge hadde vært gjeldende standard for veinettet, ville norske bilister ha kjørt på traktorstier, og utbedringene hadde kommet temmelig raskt. Men her må politikere i alle partier en eller annen gang akseptere at samferdsel, kommunikasjon og transport er nødvendige forutsetninger for at folk skal komme på jobb for å skape de verdiene vi skal leve og for industri og næringer til å forflytte det som skapes. Gode veier og jernbanestrekninger er nødvendige goder, ikke velferd, understreker han. FrP satser Hoksrud har i mange år fulgt utviklingen innen norsk jernbane, og mener det må store løft til om jernbanen skal kunne fylle de behovene som finnes. Senest i høst foreslo Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett å sette av en ekstra investeringsramme på 6,85 milliarder kroner for å kunne prioritere dobbeltspor på de mest trafikkerte strekningene i landet, slik at midler kunne frigjøres til vedlikehold og oppgradering av eksisterende nett. FrP satser dermed på jernbanen der den har sin styrke, nemlig på godstransport over lange avstander og persontrafikk i tettbefolkede områder, avslutter Hoksrud. Skjer det noe der du bor? Vi ønsker tips om Små og Store Saker fremskritt.no

9 Lørdag 16. januar 2010 Nyheter 9 UAKSEPTABELT. FrPs sosialpolitiske talsmann, Robert Eriksson, mener det å belønne kriminelle utlendinger med medlemskap i Folketrygden, er fullstendig meningsløst. Her må det ryddes kraftig opp, sier han. (Foto: Scanpix) Folketrygdloven må endres Robert Eriksson (FrP) mener folketrygdloven må endres slik at utenlandske fanger i norske fengsler ikke skal få medlemskap i folketrygden. LARS JOAKIM HANSSEN TORE LARSEN tore.larsen@frp.no Utenlandske statsborgere som kommer til Norge og begår så alvorlige kriminelle handlinger at de får fengselsstraffer på minst ett år, blir automatisk medlem av folketrygden. Dette betyr at de opparbeider seg rettigheter til pensjon og dekning av helseutgifter. Får de straffer på over tre år, har de også rett på grunnpensjon fra fylte 67 år. Nå vil FrP tvinge regjeringen til å endre praktiseringen av lovverket. Det er totalt uakseptabelt å gi medlemskap i folketrygden til tungt kriminelle som kommer ulovlig til Norge. I dag belønner vi utlendinger som begår svært alvorlig kriminalitet med gode velferdsrettigheter. Jeg er bekymret for at en videreføring av dagens praktisering av folketrygdloven vil kunne føre til at folk mister respekten for våre velferdsordninger og at det vil stimulere til økt misbruk av trygdeordningene, sier forslagsstiller og leder av Stortingets arbeids- og sosialkomité, Robert Eriksson (FrP). Gullkantet Det var i forrige uke at Aftenposten avslørte at lovverket åpner for at statsborgere fra EØS-land som Polen, Litauen og Bulgaria har krav på pensjon fra Norge selv om de forlater Norge etter endt soning. Dagens lovverk er gullkantet for mange som kommer fra det tidligere Øst-Europa, hvor årsinntekten er langt lavere enn i Norge. Kommer man til Norge og begår så alvorlig kriminalitet at man blir sittende inne noen år, har man faktisk bygget seg opp rettigheter til økonomiske ytelser som kan sikre deres fremtid økonomisk. Dette er det lovlydige borgere som må betale for, sier Eriksson. Paradis Han viser til at Aftenposten har kartlagt at utenlandske statsborgere utgjorde 32 prosent av alle innsatte i norske fengsler. Nå vil vi tvinge regjeringen til å endre lovverket. Slik det er i dag, blir Norge et paradis for kriminelle utlendinger. Ikke nok med at de får sone under forholdsvis lukrative fengselsforhold sammenlignet med hjemlandet, men etter noen år i norske fengsler har de også sikret fremtiden til seg og sin familie ved å kunne nyte godt av de pensjons- og Det er et tankekors at det må et avisoppslag til for å åpne politikernes øyne for så grove ting som dette. velferdsordninger lovlydige borgere har bygget opp, sier Eriksson og fortsetter: Det er en skam at et voldtektsoffer skal måtte betale for pensjonen og barnetrygden til overgriperen. Uakseptabelt Men det stopper ikke bare her. Informasjon Aftenposten har innhentet viser at utenlandske fanger, som soner mer enn ett år fengselsstraff, fra og med 1.januar 2011 ikke bare vil være berettiget alderspensjon og få sine helseutgifter dekket, men også være berettiget kontantstøtte og barnetrygd for sine barn, samt uførepensjon. Professor i velferdsrett Asbjørn Kjønstad ved Universitetet i Oslo, påpeker overfor Aftenposten at utenlandske straffedømte også vil kunne søke om uførepensjon på lik linje med andre medlemmer i Folketrygden. Han utdyper videre at folketrygdeloven må endres hvis fangene ikke skal få medlemskap i folketrygden. Dette er noe folk flest ikke kan akseptere og noe vi politikere må få ryddet opp. Slik sett er vårt forslag om å foreta de nødvendige endringer i folketrygdloven helt avgjørende for å sikre at respekten for velferdsordningene opprettholdes, mener Eriksson. Kontroll Eriksson mener det er grunn til å se bredere på de norske velferdsordningene for å motvirke misbruk. Han mener det er grunn for noen hver av norske politikere, uansett parti, å ta denne saken seriøst. Det er selvsagt et tankekors at det må til et avisoppslag til for å åpne politikernes øyne for så grove ting som dette. Jeg registrerer at arbeidsminister Hanne Bjurstrøm og justisminister Knut Storberget uttrykker at de vil gjøre noe med dette, og det håper jeg de også gjør, sier Eriksson og fortsetter: Slik det er i dag, blir Norge et paradis for kriminelle utlendinger. Men jeg mistenker at når slike ting som dette er mulig, så må man spørre seg om hva mer som forekommer når det kan skje at utbetalinger av velferdsgoder fra spleiselaget, som velferdsstaten vår er, og som skjer urettmessig. Jeg har mine tvil om at kontrollen er god nok. Når også NAVs avdeling for kontroll og innkreving anslår at man bare avdekket en liten andel av svindelen av velferdsutbetalinger som foregår, er det på høy tid å gjøre noe.

10 10 Fylkesårsmøter Lørdag 16. januar 2010 Årsmøteseso er i gang I løpet av de neste fire helgene skal FrPs 19 fylkeslag avholde sine årsmøter. utvikle politiske talenter, for å skape gode ledere og tillitsvalgte i fremtiden. Det blir den viktigste saken for organisasjonen, sier han. Ole Jacob Johansen fra Asker er innstilt som ny leder av fylkeslagets valgkomité. TORE LARSEN tore.larsen@frp.no Neste helg begynner fylkeslagene sine årsmøter. Det ligger an til en stor utskifting av fylkesledere i år, i og med at 13 av 19 fylkesledere har takket nei til gjenvalg. Ettersom Fremskrittspartiet gjorde sitt beste stortingsvalg i historien i fjor, vil dette bli markert på alle fylkesårsmøtene. Fremskritt har snakket med alle fylkeslederne for å få en stemningsrapport rett før årsmøtene starter. ØSTFOLD Leif Eriksen fra Fredrikstad har takket ja til en ny toårsperiode som leder av Østfold Fremskrittsparti. Han ser frem til et hyggelig årsmøte der feiringen av et godt stortingsvalg og politisk vareopptelling står i fokus. Østfold er et FrP-fylke der vi har mye å forsvare og å forbedre. Vi har jo ordførerne i Fredrikstad, Hobøl og Hvaler, og høy aktivitet overalt i fylket, og som det er et privilegium å få være leder for. Det er jo snart valg igjen så nå gjelder det å begynne arbeidet med det. I en slik prosess er det viktig at man tar vare på hverandre og jobber sammen, og det opplever jeg at vi gjør veldig bra her i Østfold, sier Eriksen OSLO Etter totalt 17 år som leder i Oslo Fremskrittsparti, har Peter N. Myhre valgt å takke nei til to nye år som leder. Den nyslåtte stortingsrepresentanten mener han har så vidt mye å henge fingrene i med sitt nye verv, i tillegg til å være bystyremedlem i Oslo at tiden er moden for nye krefter i lederstolen. Christian Tybring-Gjedde fra Frogner FrP er innstilt som ny leder av fylkeslagets valgkomité, og Myhre tror dette blir en god leder for Fremskrittspartiet i hovedstaden. Oslo FrPs posisjon er jo en del annerledes enn for partiet ellers i landet. Vi har sittet med parlamentarisk ansvar i byråd i seks år, og vi er det partiet i Oslo som har sittet lengst i byråd, lenger enn Arbeiderpartiet. Dette gjør at oppmerksomheten mot FrP er ekstra stort, og i tillegg har vi 15 bydelslag som er meget engasjert både i det som skjer i byråd og bystyre, i tillegg til lokalt. Jeg må også rose FrP-erne i Oslo for en god jobb i valgkampen. Dessuten passerte vi i fjor 2000 medlemmer, så slik sett burde det være nok folk til å fylle ulike verv. Men vi må fortsatt ha fokus på rekruttering og skolering, sier Myhre. oppland buskerud sør-trøndelag akershus telemark vestfold hedmark vest-agder sogn- og fjordane AKERSHUS Sven Even Maamoen fra Bærum trer av som leder i Akershus Fremskrittsparti etter 8 år i fylkespartiets ledelse, de fire siste år som leder. Han er stolt av utviklingen i laget, som er det største i landet målt med stemmer, og en stadig mer slagkraftig organisasjon med nesten 2400 medlemmer. Akershus FrP hadde håpet å øke fra fire til fem på Tinget, men det ble bare med håpet. Det må jobbes for å finne og HEDMARK Etter fire år som fylkesleder trer Dag Martin Bakken fra Elverum av på fylkeslagets årsmøte på Kongsvinger. Han kan se tilbake på en periode der Hedmark FrP har jobbet hardt for å bygge opp organisasjonen i alle deler av fylket, og et godt valgresultat i høstens stortingsvalg. Det var synd at vi ikke klarte andremandatet, men vi får vel flere muligheter, sier Bakken optimistisk. møre- og romsdal nord-trøndelag nordland Etter totalt 17 år som leder i Oslo Fremskrittsparti, har Peter N. Myhre valgt å takke nei til to nye år som leder. Totalt 13 fylkesledere gir seg og overlater roret til nye krefter. (Foto: Børge Sandnes/Fremskritt) JANUAR JANUAR FEBRUAR TROMS / BUSKERUD HEDMARK / AKERSHUS / SOGN OG FJORDANE / NORDLAND ØSTFOLD / AUST-AGDER / TELEMARK / RO

11 Lørdag 16. januar 2010 Fylkesårsmøter 11 ngen I løpet av 2009 fikk man stablet på beina et større lokallag i Nord- Østerdal, og som omfatter kommunene Tynset, Stor-Elvdal, Tolga, Folldal, Alvdal og Os, samt at man også jobber for å etablere Engerdal FrP. Valgkomiteen i Hedmark FrP har innstilt Torkild Lømo fra Elverum som ny fylkesleder. OPPLAND Etter 11 år som leder av Oppland Fremskrittsparti, trer nyslått stortingsrepresentant Morten Ørsal Johansen fra Vestre Toten av på fylkespartiets årsmøte på Lillehammer. Jeg bestemte meg for to år siden at nå fikk det være nok. Den ene grunnen er at 11 år er veldig lang tid, og den andre grunnen er at nå er jeg valgt inn på Stortinget, og da må jeg konsentrere meg fullt og helt for det. Men jeg er selvsagt takknemlig for den tilliten som er blitt vist meg, og jeg vil gjerne takke alle som jeg har arbeidet med i Oppland for å bygge partiet her, for de har gjort en kjempejobb, sier han. Til tross for at Oppland er en rødgrønn bastion, har FrP markert seg som det største ikke-sosialistiske partiet i fylket og gått forbi Senterpartiet i oppslutning. FrP fikk 17,5 prosent av stemmene, og det synes Johansen er meget respektabelt. Olaf Nils Diserud fra Nord- Aurdal er innstilt til vervet som ny fylkesleder av valgkomiteen i Oppland FrP. BUSKERUD Ulf Erik Knudsen trer ut av styret i Buskerud FrP og fra vervet som leder etter å ha vært en del av styret siden Etter fire år som fylkesleder og tre år som politisk nestleder, mener han tiden er moden for andre å overta. Han beskriver situasjonen i Buskerud FrP som god og at det er en organisasjon i positiv utvikling. Det fungerer i hovedsak veldig greit, men det er jo noen utfordringer fra tid til annen. Men helheten er veldig bra. Vi har lag i alle kommuner, bortsett fra en, og vi har en ryddig økonomi. Buskerud FpU er oppe og går, og leverte en fantastisk innsats i skolevalgene. Vi jobber også med å opprette FpS, og i fjor gjorde vi vårt beste stortingsvalg noensinne, så jeg er meget godt fornøyd, sier Knudsen. Valgkomiteen i Buskerud FrP sin flertallsinnstilling til ny fylkesleder er Odd Mortensen fra Kongsberg. VESTFOLD Fylkesleder Terje Ottar trer av fra sitt verv på Vestfold Fremskrittspartis årsmøte i Tønsberg i februar, etter å ha vært fylkesleder tre år. Årsaken til at han har valgt å takke nei til gjenvalg er en krevende arbeidssituasjon og for å slippe til andre og yngre krefter. Jeg vil nødig være en propp i systemet, og ettersom jeg begynner å dra på årene, synes jeg dette var det riktige å gjøre, sier Ottar. Til tross for at Ottar ikke er helt fornøyd med Vestfold FrPs resultat i høstens stortingsvalg, synes han at stemningen i fylkespartiet er god. Fylkesvaraordfører Tom E.B. Holthe fra Sandefjord er av valgkomiteen innstilt til vervet som fylkesleder. TELEMARK Fylkesleder Kåre Fostervold trer av som fylkesleder etter to perioder. Han er stolt over et fylkeslag i vekst. Han beskriver situasjonen i Telemark FrP som god med en positiv medlemsutvikling. Han anbefaler nye fylkesstyret å sørge for en skikkelig satsing på skolering. Vi gjorde et godt valg, selv om andremandatet til Stortinget røyk samtidig som vår oppslutning økte, men sånn er livet noen ganger, sier han. Valgkomiteens innstilling til nytt fylkesstyre var ikke klar da Fremskritt gikk i trykken. AUST-AGDER Aust-Agder Fremskrittsparti kan se tilbake på et begivenhetsrikt år med tidenes beste valgresultat i et stortingsvalg, 26,1 prosent. Fylkesleder Anders Kylland beskriver situasjonen i fylkeslaget som god, men han mener at Aust- Agder FrP har et utappet potensial. Vi har en del lokallag som vi gjerne skulle ha mer fart i, så vi i fylkesstyret må gjøre det vi kan for å hjelpe til i utviklingen av partiorganisasjonen ute i kommunene. Vi sitter ikke i posisjon på veldig mange steder, så vi har muligheter som må utnyttes, sier Kylland, som også har takket ja til valgkomiteens forespørsel om å ta en ny periode som fylkesleder. VEST-AGDER Etter fire år som fylkesleder trapper Christian Eikeland ned fra vervet som leder av Vest-Agder Fremskrittsparti. Hans politiske engasjement er det ikke noe å si på og han stiller seg til disposisjon for andre oppgaver i styret, om han får muligheten til det. Vest- Agder Fremskrittsparti skal behørig feire det gode resultatet i høstens stortingsvalg, der partiet opprettholdt stillingen som fylkets største parti med 27,4 prosent. Dette skal selvsagt feires, og vi kommer til å invitere alle medlemmer i fylkeslaget som kan og vil til årsmøtefesten vår i Lyngdal, sier Eikeland stolt. Innstillingen til nytt fylkesstyre var ikke klar da Fremskritt gikk i trykken. ROGALAND Rogaland Fremskrittsparti gjorde et godt valg i høstens stortingsvalg, og oppfylte med dette to hovedmålsetninger: å bli Rogalands største parti og få fire representanter på Stortinget. Likevel forteller fylkesleder Terje Halleland at man nok hadde forventet høyere oppslutning etter svært gode meningsmålinger. Jeg tror nok det var noen som hadde håpet på mer, men det skal vi legge bak oss og heller fokusere på kommune- og fylkestingsvalget i 2011, sier han. fortsettes side 12 ALAND / MØRE OG ROMSDAL / NORD-TRØNDELAG / FINNMARK FEBRUAR VESTFOLD / OSLO / VEST-AGDER / OPPLAND / HORDALAND / SØR-TRØNDELAG

12 12 Fylkesårsmøter Lørdag 16. januar 2010 Årsmøtesesongen er i gang Halleland kan fortelle om høy aktivitet i Rogaland FrP, og at kursaktiviteten og rekrutteringen av nye medlemmer har vært god gjennom det siste året. Han sier også til Fremskritt at han har takket ja til valgkomiteens forespørsel om en ny periode som fylkesleder etter årsmøtet i Stavanger, som han tror blir et godt møte. Vi har alltid noe ekstra opplegg på møtene våre, og når vi i tillegg får partileder Siv Jensen på besøk, er det ekstra hyggelig, sier Halleland fornøyd. HORDALAND Hordaland Fremskrittsparti flyttet på enda en grense i høstens stortingsvalg, og økte sin andel stortingsrepresentanter fra tre til fire. Fylkesleder og Bergens-ordfører Gunnar Bakke beskriver situasjonen for fylkeslaget som meget god, men at de ingenlunde tenker å hvile på laurbærene. Vi har oppnådd veldig mye i løpet av de siste årene, og er det fylket som har flest FrP-ordførere, og der vi er i flest posisjoner. Men vi har håp om å løfte oss enda mer etter neste kommune- og fylkestingsvalg, og dette fylkesårsmøtet blir startskuddet, sier Bakke. Han har takket ja til valgkomiteens forespørsel om en ny periode som fylkesleder, og håper å kunne være med på den videre organisasjonsbyggingen i fylkespartiet. SOGN OG FJORDANE Åge Starheim gir seg som fylkesleder etter sju år og hans etterfølger skal velges på Sogn og Fjordane Fremskrittspartis årsmøte i Skei i Jølster. Han beskriver situasjonen i fylkeslaget som god, og at valgresultatet fra i høst var en god vitamininnsprøytning, og at det nye styret har et godt grunnlag å jobbe ut fra. Det er på høy tid å la nye og yngre krefter overta dette vervet og videreføre det arbeidet som er blitt nedlagt gjennom årenes løp. Vi er fylkets tredje største parti, og vi har økt vår oppslutning jevnt og trutt, og vi blir tatt på alvor, sier Starheim. Frank Willy Djuvik fra Førde er av valgkomiteen innstilt til vervet som ny fylkesleder. MØRE OG ROMSDAL Fylkesleder Frank Sve er såre fornøyd med situasjonen i Møre og Romsdal. Etter et historisk godt valgresultat på 27,4 prosent og tre representanter på Stortinget, beskriver han stemningen i fylkeslaget som meget høy. Han har takket nei til gjenvalg, ettersom vervene som ordfører i Stranda FYLKESÅRMØTENE I GANG: Fylkesårsmøtene er snart i full gang, og i år som i fjor, så vil det samles mange engasjerte FrPere til politisk diskusjon og debatt. Her ser vi årsmøtedeltakere fra Nordland FrPs årsmøte for et par år siden. (Foto: Trond Rasmussen) kommune og gruppeleder i fylkestinget tar mye tid. Det gjør utrolig godt å gi seg som fylkesleder etter et sånt resultat og etter å ha jobbet med en slik gjeng som jeg har gjort, sier Sve. Innstillingen fra valgkomiteen i Møre og Romsdal FrP var ikke klar da Fremskritt gikk i trykken. SØR-TRØNDELAG Avtroppende fylkesleder Svein Ola Åndal mener Sør-Trøndelag Fremskrittsparti har mye potensial, og er svært godt fornøyd med resultatet fra høstens stortingsvalg, som befestet partiet som det nest største i fylket. Han mener de viktigste sakene for fylkeslaget i året som kommer er å engasjere medlemmene mer i den politiske debatten. Det er politikken som gjør at folk melder seg inn i Fremskrittspartiet og engasjerer seg. Det er det viktig å huske. I arbeidet med det nye partiprogrammet merket jeg meg at folk våknet skikkelig til, og det var en bra prosess som vi ikke kan få for mye av, sier Åndal. Innstillingen til valgkomiteen til Sør-Trøndelag FrP var ikke klar da Fremskritt gikk i trykken. NORD-TRØNDELAG Også i Nord-Trøndelag har Fremskrittspartiet gjort et godt stortingsvalg, og avtroppende fylkesleder Hank Paulsen er svært godt fornøyd med at FrP har forbigått Senterpartiet som tradisjonelt har vært et av de to store partiene i fylket. Paulsen påpeker at det nye styret har mye å ta tak i når det gjelder å aktivisere og engasjere medlemmene i fylket, når dette velges på årsmøtet i Steinkjer. Det finnes fortsatt steder der det ikke er veldig stor aksept for FrPere, og det er noe vi sliter med. Så det nye styret har en jobb å gjøre i forhold til å utvikle politiske talenter og ildsjeler, sier han og fortsetter. Innstillingen til valgkomiteen til Nord-Trøndelag FrP var ikke klar da Fremskritt gikk i trykken. NORDLAND Nordland Fremskrittsparti gjorde et formidabelt stortingsvalg, og fikk tre representanter innvalgt på Stortinget. Dette vil avtroppende fylkesleder Kjell Børge Freiberg feire på fylkeslagets årsmøte i Bodø i slutten av januar. Han har valgt å takke nei til gjenvalg, da jobben som ordfører i Hadsel krever mye tid. Han mener det derfor er nødvendig for andre krefter å ta over. Det er jo for så vidt greit å gi seg mens man er på topp, men viktigere enn det er å ha tid til å reise rundt i dette store fylket for å motivere de som driver FrPpolitikk lokalt, sier Freiberg. Stortingsrepresentant Kenneth Svendsen fra Fauske er av valgkomiteen innstilt som ny fylkesleder. TROMS Med 25,2 prosent av stemmene, to representanter på Stortinget og to på Sametinget, har Troms Fremskrittsparti og fylkesleder Geir Are Winther mye å glede seg over, når fylkeslaget avholder sitt årsmøte på Finnsnes i neste uke. Stemningen i fylkeslaget er god og vi skal jobbe for å bygge organisasjonen videre. Vi gjorde det utrolig godt i kommuner der vi ikke har lag eller stiller lister. Vi er nødt til å se på organiseringen av partiorganisasjonen i forhold til disse, og kanskje bruke de større lagene til å dra med de som vil engasjere i mindre lag eller kommuner, sier Winther, som også har takket ja til valgkomiteens forespørsel om en ny periode som fylkesleder. FINNMARK Fremskrittspartiet er nest største parti i Finnmark, med en representant på Stortinget og en på Sametinget, noe som skal behørig markeres på fylkeslagets årsmøte i Kautokeino, første helgen i februar. Fylkesleder Ronny Berg håper på gode politiske debatter, og det finnes mer enn nok av saker å ta av. Vi gjør det bra i Finnmark og vi har hatt en god vekst de seneste årene, og det er mange grunner til det. Det ene handler jo om saker i forhold til Finnmarkseiendommen, reindrift og lokaliseringssaker, og jeg opplever at vi blir lyttet til, sier Berg, som også har takket ja til forespørselen fra valgkomiteen om en ny periode som fylkesleder.

13 Lørdag 16. januar 2010 Nyheter 13 Latterlig av OMOD Per-Willy Amundsen (FrP) mener Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering (OMOD) påstander om ukeblad-rasisme er latterlige, og mener og leder Akhenaton de Leon gjør seg selv til mediepoliti og den politiske korrekthetens yppersteprester, når de stempler ukebladene Norsk Ukeblad, Allers og Hjemmet som rasistiske fordi de ikke bruker modeller som er mørke i huden. Fiskeriminsteren må svare Stortinget Etter initiativ fra FrP sender nå kontroll- og konstitusjonskomiteen tre spørsmål til fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen og landbruksminister Lars Peder Brekk om deres habilitet i selskaper de to har private interesser i. - Vi vil sikre oss at departementet ikke tar saker til behandling uten at habiliteten til statsråden er undersøkt, sier leder av kontroll- og konstitusjonskomiteen, Anders Anundsen (FrP). TRUET SEG TIL BEDRE AVTALE: Bingfosshallen i Sørum kommune truet med å konkurranseutsette renholdstjenestene sine. Da fikk Sørum kommunale eiendomsselskap kalde føtter og klarte til slutt å levere en billigere og bedre avtale. (Foto: Privat) Truet med konkurranseutsetting fikk bedre tjenester Bingfosshallen truet med å legge renholdstjenestene ut på anbud. DAVID LANDE david.lande@frp.no Ledelsen for idretts- og kulturarenaen Bingfosshallen i Arbeiderpartistyrte Sørum kommune, var lei av at Sørum kommunale eiendomsselskap stadig leverte dårlige tjenester på renhold. Bingfosshallens styre og ledelse søkte derfor kommunen om lov til å si opp avtalen for å gå ut på det private markedet å få billigere og bedre tjenester. Ville reforhandle Samtidig som saken lå inne til behandling hos kommunen, begynte ting å skje. Nervøsiteten spredde seg i eiendomsforetaket, og ifølge gruppeleder i Sørum FrP, VIRKEMIDDEL: Gruppeleder Arne Rune Gjelsvik (FrP), mener konkurranseutsetting er et viktig virkemiddel. (Foto: David Lande) Arne Rune Gjelsvik, var trusselen i seg selv, nok til å presse eiendomsforetaket til å endre sine prosedyrer til det bedre. Ledelsen i foretaket som stod for renhold av Bingfosshallen, skjønte at her har de gjort en for dårlig jobb, og når saken lå til behandling hos kommunen kom de på banen med ønske om å reforhandle avtalen om renhold i hallen, forklarer Gjelsvik. Dette viser uansett at man ikke behøver å konkurranseutsette for å få det bedre og billigere. Kun trusler om å gjøre det er nok. Fornøyd med resultatet Han ser på dette som en delvis seier og gjennomslag for FrPs politikk om konkurranseutsetting selv om en ny avtale om renhold i hallen aldri ble lagt ut på anbud i et fritt marked. Det viktigste her er uansett resultatet. Fra å levere en dyr og dårlig tjeneste, så tok foretaket rev i seilene og kom tilbake med en billigere og bedre avtale enn tidligere, sier Gjelsvik og legger til; Men jeg er kritisk til Ap-styrte Sørums forhold til fagbevegelsen som blir ansett som svært viktig. De tette båndene mellom Arbeiderpartiet og fagbevegelsen gjør at man ikke kan legge ut slike avtaler på anbud. Store innsparinger FrP-gruppelederen i Sørum mener en slik kuvending viser at det går an snu ting til det bedre bare man presser hardt nok. Dette viser at man kan få Trusler om å konkurranseutsette er nok. Arne Rune Gjelsvik (FrP), gruppeleder Sørum gjennomslag for sine synspunkter og meninger om man bare er villige til å legge politisk press bak. Dette viser også, at det er stort innsparingspotensial i offentlig sektor uten at det går ut over tjenestenes innhold, mener Gjelsvik, og sier at rapporter konkluderer med nettopp store innsparinger. Rapporter fra blant annet NHU 2000 konkluderer med at det er et potensial på prosent forbedring i offentlig sektor, forklarer han. Et viktig virkemiddel For Fremskrittspartiet så er konkurranseutsetting et viktig tema, og Gjelsvik håper flere offentlige avtaler og tjenester etter hvert blir lagt ut på anbud. FrP mener konkurranseutsetting er et viktig virkemiddel for å få effektivitet og bedre ressursstruktur i offentlig sektor. Jeg både håper og tror at det med tid og stunder blir enda mer konkurranseutsetting, avslutter Arne Rune Gjelsvik (FrP), gruppeleder i Sørum kommune i Akershus.

14 14 Nyheter Lørdag 16. januar 2010 Religiøst moralpoliti er Aps ansvar MORALVEKTERE. Fremskrittspartiets innvandrings- og integreringspolitiske talsmann, Per-Willy Amundsen, mener mange års elendig integreringspolitikk har gitt muslimske moralvektere på Grønland i Oslo gode arbeidsforhold. Her må Arbeiderpartiet ta på seg ansvaret, sier han. (Foto: Børge Sandnes) Per-Willy Amundsen (FrP) mener det norske folk har Arbeiderpartiet å takke for dårlig integreringspolitikk. Det er Ap som har lagt forholdene til rette for det religiøse moralpolitiet, sier han. TORE LARSEN tore.larsen@frp.no Fremskrittspartiets innvandringsog integreringspolitiske talsmann er opprørt over at man i Norge har et eget religiøst moralpoliti, som forteller hvordan folk skal leve livene siden. Men han er langt fra overrasket, og kan fortelle at lignende meldinger har kommet til han i løpet av tiden han har sittet på Stortinget. Det er prisverdig at en avis som Aftenposten tar for seg det muslimske moralpolitiet som opptrer både bydende og truende overfor allmennheten. Men samtidig er det langt fra overraskende. Den samme utviklingen har vi sett i land som Sverige, Nederland, Danmark, Tyskland, Storbritannia og Frankrike. At noen av mine politikerkolleger enten er overrasket over omfanget på moralpolitiets virksomhet eller at de i det hele tatt er overrasket over at det finnes slike, viser bare hvilken grenseløs naivitet som preger det offentlige Norge, sier Amundsen. Intoleranse Han peker på at denne virksomheten sannsynligvis har pågått i en årrekke, og at dette er første steget mot mer ekstremisme og intoleranse i noen innvandrermiljøer. Saken til Aftenposten viser at norsk innvandringspolitikk ikke har vært basert på realisme, og at konsekvensene og effektene ikke er like positive som Arbeiderpartiet og de andre stortingspartiene, norske medier, humanitære organisasjoner og andre som har fornektet de negative sidene gjennom flere tiår, vil ha det til. Jeg håper denne saken åpner noen øyhne, men læringseffekten har tidligere vært svært lav hos ansvarlige myndigheter, sier Amundsen. Ansvar Amundsen fnyser av Ap-politikere som nå står frem på rekke og rad og påstår at de har advart mot den utviklingen man ser i forhold til integreringspolitikken. Han synes det er nesten usannsynlig frekt når stortingsrepresentant Hadia Tajik (Ap) gir H/ FrP-byrådet i Oslo skylden for at det har oppstått segregering i hovedstaden. Det er ikke FrP som har lagt premissene for innvandringspolitikken. Det er det Arbeiderpartiet og de andre partiene som har gjort Per-Willy Amundsen Dette er nesten så patetisk at det nesten ikke er verdt å kommentere. Men det er ikke Fremskrittspartiet som har lagt premissene for innvandringspolitikken som har gjort segregering, moralpoliti, kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og asyltilstrømningen mulig. Det er det Arbeiderpartiet og de andre partiene som bærer ansvaret for. Når de så gir oss skylden, så er det nesten som å høre en pyroman bedyre sin uskyld når han står med fyrstikkene i hånden utenfor et brennende hus, sier Amundsen. Det «norske vi» Han advarer folk mot å ha noen som helst tiltro til Arbeiderpartiet i forhold til å bedre integreringen av innvandrere i Norge. Han mener det er en bevisst strategi fra Arbeiderpartiets side å kjøre frem sine minoritetspolitikere for å dekker over mange års forfeilet politikk. Arbeiderpartiet har nesten gjort det til en dyd å tale med to tunger. I det ene øyeblikket snakker man om viktigheten av integrering, noe Arbeiderpartiet var dønn imot til langt ut på 2000-tallet, og i det neste snakker man, slik Jonas Gahr Støre gjør, om «det nye norske vi». Alt dette gjøres for å dekke over det faktum at Arbeiderpartiets strategi i forhold til innvandring, som kort kan oppsummeres med: det ordner seg sikkert med tiden. Når den så ikke holder, forsøker man seg på en retorisk tøffere linje, men det blir bare med retorikken, mener Amundsen. Dialog Han har heller ikke den samme Norsk innvandringspolitikk har ikke vært basert på realisme Per-Willy Amundsen glødende tiltroen til muslimske religiøse ledere, slik Hadia Tajik med flere i Arbeiderpartiet og andre politikere tror. Han henviser til at leder i Islamsk Råd, imam Senaid Kobilica, rådet imamer i norske moskeer om å ta opp problemstillingen om religiøst moralpoliti som trakasserer folk på gaten for at de ikke etterlever islamske påbud. Dette høres i utgangspunktet prisverdig ut, men jeg mistenker at dette er nok et utslag av en det sosialistiske dogmet som gjentas til det kjedsommelige, nemlig at «det er viktig med dialog». Det gjenstår å se om dette vil få noen som helst effekt. Men jeg har mine tvil, avslutter Amundsen

15 Lørdag 16. januar 2010 Nyheter 15 Skattene må ned, ikke opp Christian Tybring- Gjedde (FrP) frykter rødgrønn skatteøkning allerede neste år. Norge har i dag et rekordhøyt skatte- og avgiftsnivå, sier han. TORE LARSEN tore.larsen@frp.no ha større og lengre sugerør ned i folks lommebøker, sier FrPs Christian Tybring-Gjedde gitt. opp- Sp og SV vil ha større og lengre sugerør ned i folks lommebøker. ser på egen drift og bruker noe mer av overskuddet fra oljeinntektene til å for eksempel å investere i bedre sykehusutstyr som igjen kan bidra til å få ned ventelistene og dermed også sykefraværet. Jeg blir en smule oppgitt over sosialistene som alltid skal øke skattene når de merker at deres lovnader ble for dyre, og at de også ønsker å styre mer over enkeltmennesket. Nå er det på tide at de rødgrønne ser på driften av AS Norge. Det er fullt mulig å effektivisere offentlig forvaltning og redusere sykefraværet, noe som vil kunne frigjøre milliarder av kroner som kan brukes på å styrke velferdsstaten, sier Tybring- Gjedde, og legger til: Det er på høy tid at finans-minister Sigbjørn Johnsen (Ap) avklarer om det vil komme skatteøkninger i høstens statsbudsjett eller senere i stortingsperioden. Fremskrittspartiets skattepolitiske talsmann reagerer på at SVs fungerende parlamentariske leder, Heikki Holmås, tar til orde for å øke skattenivået. Tybring-Gjedde viser til at også Senterpartiets parlamentariske leder, Trygve Slagsvold Vedum, i romjulen tok til orde for økte skatter. Holmås viser til at utgiftene til velferdsstaten øker, og at skattenivået derfor må øke med flere milliarder. Nå frykter FrP at de to småpartiene vil kuppe regjeringens skattepolitikk. Det er overhodet ikke behov for økte skatter og avgifter i Norge. I stedet er det behov for å redusere offentlige utgifter og å slanke byråkratiet. Regjeringen har allerede økt skattene med titalls milliarder. Nå vil Sp og SV Naive SV Tybring-Gjedde, som er medlem i Stortingets finanskomité, fnyser av SVs henvisning til at europeiske land som Sverige, Belgia og Danmark har høyere skattenivå enn Norge. Men Holmås lar være å fortelle at det samlede skatte- og avgiftsnivået i Norge er blant de høyeste i OECD-området. I tillegg har vi rekordinntekter fra olje- og gassektoren. Til tross for dette klarer vi ikke å løse velferdsutfordringene. Norge bruker allerede mest i verden per innbygger på utdanning og helse, og det er derfor naivt å tro at enda noen flere milliarder ville løst utfordringene, sier han. Krever avklaring Tybring-Gjedde viser til at den rødgrønne regjeringen har 100 milliarder kroner mer å rutte med enn den tidligere regjeringen, men utfordringene er minst like store. Nå mener han det er på tide at regjeringen gjennomgår egen pengebruk, og Politisk vedtatt sykefravær har ordet Jens Stoltenberg har igjen løftet debatten om det skyhøye sykefraværet i Norge. I sin første periode som statsminister foreslo han å redusere sykelønnen. Da ble det bråk med LO. For et par år siden foreslo han å skyve mer av kostnadene for sykefraværet over på næringslivet. Da ble det også bråk. Noe roligere ble det ikke denne gangen heller da statsministeren ville innføre sykefraværsmodellen fra Sverige, hvor kun diagnosen bestemmer antall fraværsdager. Slik kommer vi ikke videre i den viktige debatten om å få ned sykefraværet som koster stat, kommune og næringsliv milliarder av kroner hvert eneste år. FrP har anbefalt Jens Stoltenberg om heller å ta tak i den delen av sykefraværet som er politisk vedtatt. Sykefraværet som er vedtatt ut fra Stoltenbergs sosialistiske ideologi. Under den sittende regjeringen har sykehuskøene vokst med , samtidig som hver sjette rehabiliteringsplass er blitt borte. Dette er ene og alene de rødgrønnes ansvar. Nettopp fordi det er disse partiene som har sagt nei til at private helsetilbydere skal kunne hjelpe til med å få unna helsekøene. Det er også de rødgrønne partiene som har sagt opp avtaler med private og frivillige organisasjoner som har tilbudt rehabiliteringsplasser for folk som har vært innom helsevesenet. I dag vet vi at den delen av sykefraværet som øker kraftigst er muskel- og skjelletplager og psykiske diagnoser. Og det er akkurat her rehabiliteringsplasser er viktige. Likevel ønsker ikke regjeringen å benytte den kompetansen som ligger hos private tilbydere. Det er en bevisst politisk beslutning som ligger bak. Konsekvensen er at folk må gå månedsvis med plager i stedet for å bli behandlet hos private. For å få ned sykefraværet og for å sikre at folk slipper å gå lenge med plager har Fremskrittspartiet i sitt budsjettforslag foreslått å kjøpe 5000 rehabiliteringsplasser av private. Dette ønsket ikke regjeringen. For statsministeren var det viktigere å holde private utenfor velferdsstaten enn å sikre folk best mulig helse. Sist uke la Fremskrittspartiet frem et forslag om at treningskort og helseforsikring betalt av arbeidsgiver skal være skattefritt. Nettopp fordi vi vil premiere arbeidsgivere som tar vare på sine ansatte. En slik ordning vil bedre folkehelsen og redusere ventetiden i helsevesenet. Når regjeringen også avviser dette forslaget er det vanskelig å ta dem på alvor når de deltar i debatten om sykefraværet.

16 16 KroniKK Lørdag 16. januar 2010 Folket som tørster etter frihet Kronikk av Morten Høglund, utenrikspolitisk talsperson i Fremskrittspartiet KroniKK Mens vi i juletiden her hjemme har utkjempet en kamp mot sprengkulde og tidsnød har det samtidig pågått en langt mer alvorlig kamp i en litt annen del av verden. En kamp på liv og død. Det er en kamp som har pågått i lang tid og som bare vokser seg sterkere og mer intens med tiden. Kampen handler om et folk som tørster etter frihet. I 2009 feiret vi at det var 20 år siden Berlin muren falt. Muren ble veltet og knust av mennesker som tørstet etter de verdier som vi tar for gitt i vårt land. Verdier som ytringsfrihet, religionsfrihet, forsamlingsfrihet og likeverd mellom mann og kvinne. Rettigheter som skal være grunnleggende og universelle for alle mennesker uavhengig av religion, kjønn eller etnisitet. Folket i den østlige delen av Europa fikk sin frihet, de fikk stilt sin tørst. I Iran pågår nå en tilsvarende kamp. Kampen har som nevnt pågått lenge. Det nye er at det protesterende folket nå er blitt kraftfulle i Iran. De er i tusentalls i gatene og det ser ikke ut som dette vil avta. Regimet er presset innenfra, og det gir selvsagt forhåpninger. Etter det famøse presidentvalget i Iran 12. juni i fjor har protestene fra det iranske folket både tiltatt i styrke og oppmerksomhet fra verden utenfor. Mahmoud Ahmadinejad gikk seirende ut av valget og hans hovedmotstander Mirhossein Mousavi har fungert som et slags symbol for det protesterende iranske folket i tiden etter. Men saken er ikke så enkel at den handler om Ahmadinejad mot Mousavi. Det er ikke Mousavi det iranske folk demonstrerer til støtte for. Vi er altså ikke vitne til en kamp for Mousavi mot den sittende presidenten. Det vi er vitne til er en kamp mot det undertrykkende islamistregimet som sådan, og Mousavi har til en viss grad vært fungert som symbolet på det andre det iranske folket tørster etter. Det betyr ikke at det iranske folket tørster etter et regime ledet av Mousavi. Det iranske folket ønsker seg og fortjener støtte til reell forandring. Bort fra et regime som terroriserer sine innbyggere, henretter mindreårige og oppfører seg som en bølle i det internasjonale samfunn. Det må være tillatt å spørre det betimelige spørsmålet om for eksempel President Obama og norske myndigheter virkelig tror på at det kan foregå en justering til det bedre av dagens regime? For meg så virker det som vi nå er i Romania på høsten Og da handler det om å velge side, det handler om å bestemme seg om man vil støtte frihet eller ufrihet. Demokrati eller diktatur. Hvis Det iranske folket ønsker seg og fortjener støtte til reell forandring. Bort fra et regime som terroriserer sine innbyggere, henretter mindreårige og oppfører seg som en bølle i det internasjonale samfunn. Stortingsrepresentant Morten Høglund alle land som tror på demokrati og menneskerettigheter ga klart uttrykk for at regimet i Teheran ikke har vår tillit, at vi ønsker en markant endring, så vil det være en fantastisk hjelp til alle iranere i og utenfor Iran som drømmer om en bedre fremtid. Vi behøver ikke å tenke på invasjon eller bombing, befolkningen er selv villig til å fjerne regimet. Men de trenger vår politiske støtte. Den lar vente på seg og imens dør demonstranter og atomprogrammet går sin gang. For kort tid siden besøkte den iranske motstandslederen Maryam Rajavi igjen Oslo. Rajavi representerer et lys av håp i en tilstand av mørke. Hun drømmer og kjemper for et annet Iran, et Iran der befolkningen fritt kan si sin mening om landets makthavere, et Iran der mann og kvinne nyter de samme rettighetene og et Iran som kan bli en positiv og konstruktiv medspiller i det internasjonale samfunn. Mange er de som har forsøkt å sverte Rajavi og hennes motstandsbevegelse, men heldigvis så går utviklingen i dem retning at flere og flere ser håpet som denne motstandsbevegelsen representerer for Iran, og for det internasjonale samfunn. Vi kan ikke lenger sitte stille og se på at et regime henretter titusener av menneskerettighetsforkjempere, og som leker katt og mus med det internasjonale samfunn, slik Iran gjør med sitt atomprogram. Nok er nok. Det er på høy tid at vi stiller oss bak og støtter opp under de krefter som kjemper for å stille sin tørst for et fritt og demokratisk Iran der grunnleggende menneskerettigheter respekteres. Det kommer en tid da vi også kan feire at det er 20 år siden det brutale iranske prestestyret falt, fordi det iranske folkets tørst stilles ikke før de har fått sin frihet.

17 Lørdag 16. januar 2010 Leserbrev 17 Leserbrev sendes elektronisk til Skriv kort ikke mer enn 30 linjer. Redaksjonen kan forkorte innleggene. Ubenyttede leserbrev returneres ikke. Leserbrevene kan ikke automatisk tas til inntekt for Fremskritt eller FrPs synspunkter. Legg gjerne ved foto elektronisk. Du skal like andres meninger i din avis. (Anders Lange) Hvorfor velger mange å bosette seg i vesten? Jyllands-Posten og Politiken har i likhet med en rekke andre medier trykket Kurt Westergaards kontroversielle karikatur av Muhammed. For i et fritt samfunn kan vi diskutere hvordan debatten skal føres, men ikke om den skal føres, og et oppgjør med islams intoleranse i Danmark og vesten. En prøvelse på om islam er fredens religion for de muslimer som er bosatt i vesten? Tusenvis av flyktninger får opphold og velger å bosette seg i vestlige land fordi verdigrunnlaget i de islamittiske stater og styresett ikke fungerer. I mangel på demokrati, økonomisk og sosial utvikling velger asylsøkere og flyktninger å bosette seg i vesten, men støtter ofte radikale miljøer og ideologi i hjemlandet med avvisning av vestlige verdier og kultur som standard. Det blir ikke noe fremdrift i en åpen diskusjon om muslimer overser alle problemstillinger og kritikk av islam. Det har ingen nytteverdi for alle de muslimer som blir utsatt for overgrep i Allahs navn og som ønsker en forandring. Så lenge islam er en styreform og ikke bare en religion, må det komme frem at Nå skal tobakksvarer, piper, lightere og fyrstikker osv. gjemmes bort under disken eller bak grå hyller i butikker og kiosker. Regjeringspartiene med støtte fra KrF har bestemt at du ikke har godt av å se slikt! De mener vel at vanlige folk er så dumme at om de ser en pakke røyk så føler de at de MÅ kjøpe den! Det var rett før sommeren 2009 at Stortinget vedtok forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer og røykeutstyr i utsalgsstedene. Forbudet settes i verk nå, og fører Nisselue-vedtak om tobakk! til at alle som selger tobakk blir pålagt tusenvis av kroner i ekstra kostnader. I vedtaket heter det at «Synlig oppstilling av tobakksvarer og røykeutstyr på utsalgssteder er forbudt. Tilsvarende gjelder for imitasjoner av slike varer og for automatkort som gir kunden adgang til å hente ut tobakksvarer eller røykeutstyr fra automat.» Man skal ha nisselua godt ned i øynene, og være åpenbart monumentalt naivt for å tro at slike vedtak vil være effektivt for å redusere røyking. Det eneste det vil bidra til er å gi butikker og kioskeier en solid ekstra utgift ved at de må gjøre om sitt butikklokale. Det er også klart at det blir noe mer plunder og heft i køen på butikken når ekspeditøren skal grave frem rett pakke til kunden (av enkelte merker er det nå 4-5 varianter). Selv har jeg allerede sett noen eksempler på dette. Ulf Erik Knudsen, stortingsrepresentant (FrP) og røyker Skjer det noe der du bor? Vi ønsker tips om små og store saker fremskritt.no det er håp og muligheter for endringer. Dette er likt AKP-ml bevegelsens feilgrep og holdninger, som forsvarte kommunistiske regimer som manglet demokrati, ytringsfrihet og menneskerettigheter, og der millioner av mennesker ble drept og fengslet. I islam har religion sterkere forankret i kulturen. Og en stat eller kultur som bygger lover og regler rundt sin religion som Islam, kommer ofte i konflikt med verdier som ivaretar menneskerettigheter, likestilling og demokratiske rettigheter. norske lover og verdier er på mange måter en blanding av kirke, stat og demokratiske prosesser med på å forme norske verdier og lover på en positiv måte gjennom flere hundre år. Men Koranen er forsatt en lovbok i islamske stater, på den måten som vi hadde Bibelen som lovbok for 500 år siden som førte til heksebrenning også videre. Muslimer forsvarer at det som står i Koranen om at omskjæring, tvangsekteskap og kvinneundertrykking er tillatt og en del av religionen som videreføres, og forsatt forsvares av Islam. Islamske staters mangel på demokratiske rettigheter fører til undertrykkelse av individets frihet, integritet og forbud mot kritikk som stanser økonomisk og sosial utvikling. Derfor velger mange å bosette seg i vesten. Om integrering skal lykkes må ikke innvandrere ta avstand fra Norsk kultur ved ikke å delta i norsk samfunnsliv. Et eksempel for og lykkes er også å delta på arenaer som skaper kontakt og som forebygger konflikt. Som en del av integreringsprosessen vil dette også lette integrasjonen i det norske samfunnet for seg selv og sine barn. Om det er så viktig å holde på tradisjoner som hindrer integrering, hadde det beste for mange innvandrere vært å bosette seg i hjemlandet eller i et annet muslimsk land som Somalia eller Iran, som har de samme tradisjoner om inngifte i klaner. Denne form for tradisjon hindrer integrering og skaper interne konflikter. Og som ikke vil endres om de flyttes til Vesten. Magnar Lid, medlem Bergen FrP Har regjeringa mistet styring med klimaet? Stoltenberg har tidlegare proklamert at klimaet skulle være viktigaste sak for regjeringa i første del av regjeringsperioden. No er det på tide at den raudgrøne regjeringa syner at dei beherskar klimaet. Målet med Klimatoppmøtet i København var å gje oss eit betre klima, ikkje at vi skulle fryse oss ihel! Men resultatet av Klimatoppmøtet har vorte ein kuldeperiode utan like på den nordlege halvkule. Det var meininga til Erik Solheim at tempraturen i verda ikkje skulle stige med meir enn 2 grader i dette århundre. No ser det ut til at tempraturen går altfor mykje nedover og at vi snart er inne i ei ny istid. Har Jens Stoltenberg og Erik Solheim teke for mykje Møllers tran? Slik det ser ut i dag med kulderekord og snøkaos,vitnar det ikkje om at det er god nok politisk styring med klimaet! Får vi ikkje betre klimatiske tilhøve snart, så bør Stoltenberg vurdere å trekkje seg og overlate statsministerposten til ein politikar som beherskar klimastyring betre og som får slutt på dette med ektrem-vær, som har vorte meir og meir av i det siste. Det er ikkje forsvarleg herr Statsminister når du lar tempraturen gå så langt ned at gamle ikkje torer å gå i butikken og at barn ikkje kan gå i barnehage eller på skulen. Prøv å set Siri Kalvig på saka! Magne Dvergsdal, Skei i Jølster Varer optimisme evig? Kan kronske optimister bli deprimert? Tidligere var det et nærmest ukjent fenomen, men etter innføringen av NAV reformen har alle igjen mulighet til å bli oppgitt og deprimert! Alle skal med, sier statsministeren som er ansvarlig for en NAV reform som påfører befolkningen store ekstrabelastninger i en ofte vanskelig livssituasjon! Det blir påstått at vi lever i et velorganisert land med høyt kompetansenivå og et velfungerende demokrati med rettferdige skatteog fordelingsordninger. Det er mange som har en annen oppfatning av dagens velferds - Norge. I dag er det mange som lever et uverdig liv og har en usikker og vond hverdag! Som innbyggere i et av verdens rikeste land, har vi mulighet til å utvikle et sikkerhetsnett som fanger opp de som av forskjellige årsaker trenger hjelp. NAV har ansvaret for dette sikkerhetsnettet! Intensjonen med NAV reformen var å samordne innsatsen fra statelige og kommunale organer, samlokalisere disse og utvikle et samarbeid der helheten i brukernes livssituasjon skulle vurderes uten unødig byråkrati og tidsbruk. Målet var å finne helhetlige løsninger sammen med bruker! En ryddig rehabiliterings- eller attføringsplan skulle sikre forutsigbarhet og en målrettet plan mot arbeid og et verdig liv ut fra brukers forutsetninger! Det målet er man ikke i nærheten av å nå! I dag driver NAV brannslukning og etterslukning. Intensjonene til NAV blir til - sidesatt og presset på saksbehandlerne framtvinger midlertidige vedtak, uforutsigbarhet og utrygghet. Uakseptable behandlingstider påfører publikum bekymringer og økonomiske problemer som gir depresjoner, motløshet og redusert selvtillit! Dagens teknologi blir i liten grad utnyttet, og tungvinte byråkratiske arbeidsformer reduser effektivitet og kvalitet på tjenestene. I sin frustrasjon glemmer, eller fortrenger saksbehandlerne at det er mennesker og menneskeskjebner det handler om. Mennesker som er i en sårbar situasjon og kanskje ikke har krefter eller muligheter til å kjempe for sine rettigheter! Måten denne reformen ble planlagt og innført på er en skam for velferds-norge og viser at tungrodd byråkrati har utspilt sin rolle. Vi trenger nytenking og moderne arbeidsformer! Nå må politikerne prioritere bort ferielignende komitéreiser og ta ansvar for den befolkningen som er deres arbeidsgivere! Dessverre er arbeidsformen på Stortinget like lite effektiv som den man opplever i NAV. Nå er det tid for å kutte ut «politikerfrasene» og vise handlekraft! Er det ingen som vil ta til etterretning velgernes politikerforakt og vurdere en kursendring som kan gjeninnføre respekten for politikernes arbeid? Bjørn S. Odden, gruppeleder Alta FrP

18 18 OrganisasjOn Lørdag 16. januar 2010 Bamble FrP 25 år I Bamble kommune skriver de bokstavelig talt historie. Lokallaget har brukt mye tid og ressurser på å gjenskape lokallagets historie. Resultatet er et komplett historietidsskrift gjennom 25 år. BØRGE SANDNES borge.sandnes@frp.no Da lokallagsformann Roy Bjurholt gikk av som formann i fjor, ønsket han at lagets historie skulle gjøres tilgjengelig for allmennheten i forbindelse med 25-år jubileet. Styret oppnevnte en komité sammensatt av sentrale personer fra de ulike periodene, forteller Bjurholt, primus motor bak prosjektet. Bemerket Bamble i Telemark har gjort seg bemerket i partiorganisasjonen 25ÅRS-JUBILANT: Bamble FrP feier 25 år og har i den anledning laget et komplett historietidsskrift. (Foto: Bamble FrP) Medlemsmøte Vestre Aker FrP Vestre Aker FrP inviterer til medlemsmøte om samferdselspolitikk i bydelen med Byråd for samferdsel, næring og miljø Jøran Kallmyr Torsdag 28.januar kl Røa, Samfunnshus Vest kl Tid Fylke By Sted som et lokallag med stor fremgang. Kommunen nord i Telemark har fostret stortingsrepresentant Bård Hoksrud, som er inne i sin andre periode og som har sittet som formann i FpU, og som de aller fleste i Telemark har et positivt forhold til. Bamble har også Telemarks eneste ordfører, Jon Pieter Flølo. En fjellstøtt telemarking som høster stor respekt i kommunen Troms Finnsnes Finnsnes Hotell Buskerud Drammen Rica Park Hedmark Kongsvinger Vinger hotell & Spa Akershus Ski Thon Hotel Ski Sogn og Fjordane Skei i Jølster Best Wesyern Skei Hotell Nordland Bødø Radisson Blu Rogaland FrP Radisson SAS Atlantic Hotel Østfold Askim Rådhuset Aust-Agder Kristiansand Rica Dyreparken Hotel Telemark Vrådal Quality Straand Hotel & Resort Rogaland Stavanger Radisson SAS Atlantic Hotel Møre og Romsdal Molde Rica Seilet Nord-Trøndelag Steinkjer Quality Hotell Grand Finnmark Kautokeino Thon Hotell Vestfold Tønsberg Quality Hotel Klubben Oslo Holbergs plass Radisson BLU Scandinavia hotel Vestfold Tønsberg Quality Hotel Klubben Oslo Holbergs plass Radisson BLU Scandinavia hotel Vest-Agder Lyngdal Rosfjord Strandhotel Oppland Lillehammer Rica Victoria Hordaland Bergen, Flesland Clarion Bergen Airport Sør-Trøndelag Trondheim Quality Hotel Panorama Historie Historien er fortalt av Per Flåthe en frilansjournalist som har fulgt partiet i lokalpolitikken store deler av perioden. Det tok litt over ett år å samle materiell, opplysninger, historier, og gjennomføre intervjuer i følge Bjurholt. Bjurholt forteller videre at prosessen har involvert en massiv innsamling av dokumentasjon fra protokoller, regionskontor og de som var en del av historien. Fra oppstarten og utover 80-tallet var mye dokumentasjon tatt vare på, og fra 2000-tallet fantes det protokoller på regionskontoret tallet var derimot vanskelig å rekonstruere. Det har antakelig blitt borte permer med dokumentasjon i forbindelse med flytting av fylkeskontoret til regionskontor, og rydding i etterkant av dette, forklarer Bjurholt. Godt nyttår deltakerne være fylt 14 år før opplæringstiltaket starter. Deltakere under 14 år kan Medlemshjørnet fortsatt delta på kurset, men I årets første medlemshjørne kan ikke telles med i grunnlag vil vi glede deg med å fortelle for kursstøtte. Kurslengden at mange i Fremskrittsbevegelsen allerede er godt i det enkelte kurs. Ingen kurs defineres av studieplanen for gang med kursing, mange var kan ha under 8 timer. Enkelte på kurs forrige helg og mange kurs stiller strengere krav. For skal på kurs i den nærmeste budsjettkurs er f. eks. minimumsgrensen satt 12 timer. tid. Det tyder på at juleferien har gjort godt og at partiet er I tillegg gjelder fremdeles klar for det meste! Vi anbefaler deg å delta på alle de aktiantall av deltakere (altså 4) må følgende krav: Minimumsviteter lokal- og fylkeslaget være tilstede på minst 75 % ditt tilbyr deg fremover. (¾) av oppsatt kurstid. Fylkeslagene starter med Deltakerne kvitterer selv for sine fylkesårsmøter allerede sin deltakelse på søknadsskjema for kursstøtte. (navn- neste helg hvor Buskerud FrP og Troms FrP er de første fylkene med sine årsmøter. Innen skal forhåndsvarsles / kunntrekk og antall timer). Kurset 15. februar har 19 fylker gjøres / annonseres og være avholdt sine fylkesårsmøter. Vi åpent for alle. Opplæringen ønsker samtlige delegater må følge en godkjent studieplan (alle kurs i FrS regi har en lykke til på årsmøtet! Vi er nå i full gang med å godkjent studieplan). avslutte registreringen av kurs Egenproduserte studieplaner må forhåndsgodkjennes av som er gjennomført i Foreløpige tall viser at vi nok FrS. I tillegg er det slik at ender litt under resultatet for hjemmearbeid ikke kan inngå Dette er en trend som som en del av de kurstimer det vi ønsker skal snu. Det er derfor gledelig at det er kommet den nye forskriften kan gi søkes støtte for. Vi håper at en ny forskrift som regulerer lokallagene en enda bedre det arbeidet som gjøres i forbindelse med kursvirksomhe- kompetanseheving hos sine mulighet til å legge til rette for ten i partiet. Den nye forskriften vil gjøre det enklere for vi også om at offentlige under- medlemmer. Til slutt minner lokallagene å gjennomføre visningslokaler skal stilles gratis til rådighet for opplæring i kursvirksomhet. De viktigste endringene er som følger: hht. Voksenopplæringsloven. Minimum antall deltakere defineres av studieplanen. Som grunnregel er dette 4 Med hilsen deltagere. For å telle med i Organisasjonsavdelingen og grunnlag for kursstøtte, må kompetanseavdelingen

19 Lørdag 16. januar 2010 Nyheter 19 Skuffet over Brekk Torgeir Trældal (FrP) mener næringsmiddelindustrien må få færre reguleringer og lavere særavgifter for å møte større internasjonal konkurranse. - Hvis ikke dette skjer vil denne næringen få alvorlige problemer, sier han. Regjeringen må rydde opp Anders Anundsen (FrP) krever at regjeringen rydder opp i habilitetsrotet rundt fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen (Ap). Anundsen, som er leder i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, mener at det må bringes klarhet i hvilke vurderinger som er legges til grunn for å vurdere statsråders habilitet eller inhabilitet. Frp bykser videre PÅ VEI OPP: I en ny meningsmåling viser det seg at 26 prosent av velgerne ville ha stemt FrP om det var valg i dag. - Jeg blir veldig glad når jeg ser slike resultater, sier nestleder Per Sandberg (FrP). (Foto: FrPMedia) Hadde det vært valg i dag, ville FrP og Høyre fått bortimot 50 prosent av stemmene, viser en fersk meningsmåling. Jeg tror velgerne føler seg snytt av Jens og co, sier Per Sandberg (FrP). MONIQUE WATNE monique.watne@frp.no Før jul kunne FrP juble. FrP gjorde det bra på meningsmåling etter meningsmåling. En fersk meningsmåling gjort av Norstat viser at denne trenden ikke har snudd. På den nye meningsmålingen, som kom torsdag 14. januar, viser det seg at 26 prosent av velgerne ville ha stemt FrP hvis det var valg i dag. Med andre ord: partiet får 3 prosent mer av stemmene nå enn det fikk ved valget. Jeg blir veldig glad når jeg ser slike resultater. Jeg tror de stadig gode meningsmålingene er et bevis på at stortingsgruppen har funnet plassen sin. Vi jobber utadrettet, og arbeidet vårt virker, sier nestleder Per Sandberg (FrP). Velgerne snytt Men selv om Sandberg har grunn til å juble, er han varsom med å gjøre dette. Det virker som om vi gjør det Det virker som om vi gjør det bra. Per Sandberg (FrP), nestleder bra, og det tror jeg også på. Samtidig skal vi være forsiktige med å juble. Vi må ikke nødvendigvis tro at bra meningsmålinger kun skyldes vår egen fortreffelighet. Jeg tror også mye av det gode resultatet skyldes at velgerne føler seg snytt av Jens og co, forklarer Sandberg. Skivebom Sandberg forteller videre villig vekk om saker han mener Stoltenberg har bommet totalt på. Se bare på biodieselsaken og saken om sykelønnsordningen. Håndteringen av disse sakene vitner om lavmål av regjeringen. Statsministeren har opptrådt utrolig arrogant, sier han. Høyre + FrP FrP er ikke det eneste ikke-sosialistiske partiet som stadig gjør det bra på meningsmålinger. Også Høyre gjør det godt for tiden. Høyre fikk 20 prosent oppslutning på den nye målingen, og dette fører til FrP og Høyre derfor hadde fått 46 prosent oppslutning hvis det hadde vært valg i dag. Dette har lite å si for hvordan arbeidet foregår på Stortinget, de rødgrønne har jo fortsatt flertall der. Men, jeg håper at regjeringspartiene har disse tallene i mente. Statsministeren snakket i nyttårstalen om åpenhet i diskusjoner, så vi får håpe han mener noe med det. Men han har snakket om dette tidligere, uten at det har ført til noen forbedringer, så jeg tror ikke på det før jeg får se det, forteller Sandberg. Frir til KrF og Venstre Uansett, Sandberg håper at mellompartiene, altså KrF og Venstre, ser litt mer i retning av FrP. I valgkampen sto disse partiene på sitt, og avviste et eventuelt samarbeid med FrP. Jeg skal ikke fortelle hva andre partier skal mene, men FrP er i hvert fall fortsatt åpen for samarbeid med andre partier, først og fremst Høyre. Samtidig er vi også åpen for samarbeid med KrF og Venstre hvis de ønsker det, forklarer han. Skjer det noe der du bor? Vi ønsker tips om små og store saker fremskritt.no

20 20 Nyheter Lørdag 16. januar 2010 Ikke A4 Kjernefamilien fra 50-tallet eksisterer ikke lenger. Folk må få leve livene sine som de vil, man trenger ikke vise fram kjernefamilien i Se og Hør for å bli partileder. I alle fall er det ikke slik i Venstre. Lederkandidat i Venstre, Trine Skei Grande, viser leserne hvorfor Olaf Thommessen ikke lyktes med å bli Venstreleder (Dagbladet) Kraftig advarsel? Kristelig Folkepartis leder Dagfinn Høybråten advarer regjeringen mot å bruke Stortinget som dørmatte. Kanskje det heller kan brukes som røykerom. Leder (Dagens Næringsliv) POPULÆR. Bodø FrPs gruppeleder, Tom Cato Karlsen, knuser all motstand i meningsmåling i Avisa Nordland. En hyggelig kompliment og en inspirasjon, sier han. (Foto: David Lande) Bodø vil ha Tom Cato Akademisk Det er ikke veldig enkelt å drive skredforskning midtsommers. Stortingsrepresentant Tord Lien (FrP) om forskeres akademiske frihet (VG) FrPs Tom Cato Karlsen knuser all motstand i nettmåling om hvem som bør bli Bodøs neste ordfører. Svært hyggelig, sier han. TORE LARSEN tore.larsen@frp.no I en nettavstemning om hvem som bør bli Bodøs neste ordfører i Avisa Nordland, slår Bodø FrPs gruppeleder, Tom Cato Karlsen, knockout på sine konkurrenter, blant annet sittende Ap-ordfører Odd-Tore Fygle. Karlsen lå forrige fredag på 42,6 prosent av de avgitte stemmene. Dette er selvsagt hyggelig, men samtidig så er jo dette bare en måling, så jeg tar ikke helt av. Men det er selvsagt oppmuntrende, sier en fornøyd Karlsen til Fremskritt Merkevare Karlsen, som til daglig jobber som overlege ved Akuttmedisinsk klinikk ved Nordlandssykehuset Bodø, tror likevel at tallene viser at Bodø FrP har et godt omdømme i byen, og at han derfor ikke kan ta æren alene. Vi har jobbet mye med merkevaren Bodø FrP, og vi har et utrolig godt samhold i bystyregruppa. Vi gjør grundig forarbeid, og behandler saker på en profesjonell og ordentlig måte, og det tror jeg blir lagt merke til av folk, sier han. Ryddig Karlsen presiserer at det er nominasjonsmøtet i Bodø FrP som utpeker lokallagets ordførerkandidat, og vil derfor ikke forskuttere at han blir valgt. Dersom jeg blir forespurt, stiller jeg gjerne opp, men det skal være en grundig og ryddig prosess i forhold til nominasjonen, og det er tross alt en stund til nominasjonsmøtet, understreker han. Kulturkvartalet Karlsen mener mulighetene er gode for et maktskifte i Bodø etter flere år med sosialistisk styre, og han er ikke det minste i tvil om hva som kommer til å bli hovedsaken i lokalvalget. Kulturkvartalet blir den store saken. Dimensjonene i dette ettermælet av den sittende ordføreren er helt vanvittige, og folk flest i denne byen begynner å bli mektig forbannet over dette prosjektet. Her skal det brukes 1,2 milliarder kroner, halvparten av et kommunebudsjett i Bodø, på et heller tvilsomt prosjekt, samtidig som det er vesentlige mangler både i det kommunale tjenestetilbudet og kommunal infrastruktur, sier Karlsen som lover et offensivt Bodø FrP i valgkampen. Ikke så galt... Det var det ultimate fengsel. Selv om vi ikke har kunnet gå ut, har vi hatt det gøy. Vi fikk stadig høre at en snøplog var i ferd med å bryte seg gjennom, men det virket ikke som folk brydde seg. De 30 gjestene som ble innesperret i 3 dager på grunn av et kraftig snøvær på en pub i England, tok det hele med fatning. (Dagbladet) Overskrift Utlendinger som soner en dom på minst 12 måneder i norske fengsler, får medlemskap i folketrygden. Det medfører rett til pensjon og dekning av helseutgifter, uansett om de kom ulovlig til Norge, melder Aftenposten. Hvem sa at forbrytelser ikke lønner seg? Leder (VG) bli med på laget Jeg ønsker medlemskap i Fremskrittspartiet // e-post: frp@frp.no skriv med blokkbokstaver Navn: Adresse: Postnr.: Sted: Tlf. priv.: Tlf. arb.: Mobil: Kommune: Fylke: E-post: Fødselsdato: Hovedmedlem kr 300,- pr. år 1 Husstandsmedlem * kr 150,- pr. år 2 Honnørmedlem ** kr 150,- pr. år 3 Ungdomsmedlem kr 150,- pr. år 4 FpU kr 50,- pr. år 5 Dato: Sign. evt. verver: * Medlemsnummer og/eller navn på hovedmedlem: ** Fødselsdato (dag/måned/år) / Alderspensjonist Uførepensjonist Sign. nytt medlem: Tillitsverv/Medlemsnr.: 1 lokalt tillegg i kontingenten kan forekomme. Forholdsmessig kontingent beregnes for første år. 2 lokalt tillegg i kontingenten kan forekomme. Hovedmedlemmets medlemsid./medlemsnummer eller navn må oppgis. 3 alderspensjonist 67 år (husk fødselsdato) / uførepensjonist må dokumenteres med vedlegg. 4 Ungdomsmedlem mellom 15 og 30 år som ønsker medlemskap i både Fremskrittspartiets Ungdom og Fremskrittspartiet. 5 Ungdom mellom 15 og 30 år som kun ønsker medlemskap i Fremskrittspartiets Ungdom. NB! Personer over 62 år meldes automatisk inn i FrP Senior. Når ditt medlemskap er registrert i det sentrale medlemsregister vil velkomstbrev og kontingentkrav bli tilsendt. Ved innmelding samtykker jeg i at FrP kan sende informasjon pr SMS og/eller e-post. Fremskrittspartiet Svarsending OSlO Kriminelt tissetrengt Mannen er fra Drammen og visste vel kanskje ikke at dette var politistasjonen, operasjonsleder Roar Bjartan i Asker og Bærum. Den tissetrengte 22 år gamle drammenseren kunne kanskje ikke valgt et dårligere sted å gjøre sitt fornødne. Han dro like godt ned smekken og tisset på vinduet på politistasjonen i Asker. Asker og Bærum Budstikke. Neste avis: Lørdag 30. januar