MØTEINNKALLING. Utvalg: OPPVEKST- OG KULTUR Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 10.00

Transkript

1 RANA KOMMUNE Utvalg: OPPVEKST- OG KULTUR Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. ORIENTERINGSSAKER: - Orientering v/stein Hovind om frivillighetens hus (ca. 20 min.) - Orientering v/anita Vonstad og Åsmund Nilsen om gjennomgang av tilskudd til private barnehager (ca. 30 min.) - Orientering v/bente Bogen om fritidsavdelingen (ca. 30 min.) SAKSLISTE Oversikt over tilskudd til kulturelle tiltak Referatsaker: Referater fra samarbeidsutvalgsmøter ved skolene Fylkesplan for Nordland underretning om vedtak Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 15/13 13/654 BRUKERUNDERSØKELSE BARNEHAGER I RANA 16/13 13/653 PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE 17/13 10/217 VALG AV REPRESENTANTER TIL LANDSMØTE FILM & KINO. 18/13 11/435 STRATEGIPLAN KULTUR, RULLERING 19/13 13/335 SØKNAD OM TILSKUDD TIL VINTERLYSUTSTILLINGEN 20/13 13/519

2 SØKNAD OM STØTTE - SVARTISEN FESTIVALEN 21/13 13/559 ÅARJELHSAEMIEN TEATRE BUDSJETTSØKNAD OG MÅLDOKUMENT 22/13 13/563 GRUBEN MUSIKKORPS - SØKNAD OM STØTTE TIL KONSERT 23/13 13/655 ORIENTERING OM ARBEIDSTILSYN VED GRUBEN BARNESKOLE OG SELFORS UNGDOMSSKOLE 24/13 13/656 INVITASJON TIL UTVIKLING OG KOMPETANSEPROGRAM "GODE SKOLEIERE FOR NORDNORGE" 25/13 13/676 SAMARBEIDSPROSJEKT - DOLSTAD KAMMERKOR OG DIOC BIG BAND - SØKNAD OM TILSKUDD 26/13 11/1274 Unntatt offentlig Ofl 13, jfr. Fvl. 13 KLAGE PÅ VEDTAK OM AVSLAG PÅ STØTTE TIL SKOLESKYSS 27/13 13/473 Unntatt offentlig ofl 5 Ofl 5 STIPEND DØRUM MINNEFOND 2013 UTVALG FOR OPPVEKST OG KULTUR, 17. APRIL 2013 Christine Schybaj Antonsen Leder Britt Oddvang Sekretær

3 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: OPPV Oppvekst- og Kultur Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 13/ UNDERV/SKOSJ/JHH 033 A2 & /13 Dalsgrenda skole REFERAT FRA MØTE I SAMARBEIDUTVALGET 13/ UNDERV/SKOSJ/JHH 033 A2 & /13 Ytteren skole REFERAT FRA MØTE I SAMARBEIDUTVALGET / UNDERV/SKOSJ/JHH 033 A2 & /13 Dalsgrenda skole REFERAT FRA MØTE I SAMARBEIDUTVALG/SKOLEMILJØUTVALG / TEK/TEKSJ/SSE /13 Nordland fylkeskommune FYLKESPLAN FOR NORDLAND UNDERRETTING OM VEDTAK

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20 RANA KOMMUNE Sak 15/13 BRUKERUNDERSØKELSE BARNEHAGER I RANA Saksbehandler: Anita Vonstad Arkiv: A10 &32 Arkivsaksnr.: 13/654 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Formannskapet /13 Oppvekst- og Kultur Rådmannens innstilling: Brukerundersøkelse for barnehager i Rana 2013 tas til orientering. Rådmannen i Rana, Side 3 av 31

21 Sak 15/13 Saksutredning: Det har vært foretatt årlige brukerundersøkelser i kommunale barnehager i mange år. Fra 2007 ble også de private barnehagene med på denne ordningen. Dette er et viktig verktøy i vårt arbeid med kvaliteten på tjenesten. Bakgrunn: Rana kommune har som mål at det skal foretas brukerundersøkelser på våre tjenester. Barnehagesjefen foretar en årlig brukerundersøkelse blant samtlige foresatte til alle barn i barnehagene i Rana. Barnehageavdelingen har som mål 100% fornøyde kunder. Vurdering: Også i år scorer vi høyt på tilfredshet. Total tilfredshet for samtlige barnehager ligger på 98,1 %. For 2012 var tilfredsheten på 98,0 %. Det gis en muntlig gjennomgang av brukerundersøkelsen i møte. Vedlegg: Resultat alle barnehager Side 4 av 31

22

23

24

25 RANA KOMMUNE Sak 16/13 PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Saksbehandler: Anita Vonstad Arkiv: A21 &30 Arkivsaksnr.: 13/653 Saksnr.: Utvalg Møtedato 16/13 Oppvekst- og Kultur Rådmannens innstilling: Plan for overgang barnehage skole Da klokka klang vedtas. Rådmannen i Rana, Side 5 av 31

26 Sak 16/13 Saksutredning: Det har over flere år vært jobbet med en plan for overgangen mellom barnehage og skole i Rana. Høsten 2008 nedsatte barnehagesjefen en arbeidsgruppe for å utarbeide et forslag til system og rutiner for denne overgangen. Arbeidsgruppa besto av ansatte i barnehage og skole og ble ledet av rektor ved Gruben barneskole. Det er et godt og detaljert arbeid som ble gjordt. Det har siden arbeidsgruppa la frem sitt forslag vært noe utprøving av planen selv om den ikke har vært vedtatt. Noe justeringer har vært foretatt, men det meste er fortsatt slik arbeidsgruppa hadde i sitt opprinnelige forslag. Bakgrunn: Både barnehager og skoler er forpliktet gjennom sine lover og forskrifter å samarbeide om overgangen mellom institusjonene. Det er ønskelig at dette foregår noenlunde likt mellom de ulike kretsene. Skolene får sine skolebegynnere fra ulike barnehager og kretser og det er viktig at det utarbeides like rutiner for overgangen i hele kommunen. Vurdering: Planen gir mulighet til at skolebegynnerne får litt kjennskap til skolemiljøet og sine lærere samtidig som lærerne for kjennskap til elevene og hva de har med seg fra årene i barnehagen. Planen vil også bidra til bedre kjennskap mellom de ulike fagmiljøene i barnehage og skole. For barn med spesielle behov starter planleggingen allerede høsten før skolestart. Rutinene i planen legger til rette for et forpliktene og systematisk samarbeid i hele det siste året i barnehagen før skolestart. Barnehagesjef og skolesjef gir sin tilslutning til planen. Vedlegg: Planen Da klokka klang Side 6 av 31

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40 RANA KOMMUNE Sak 17/13 VALG AV REPRESENTANTER TIL LANDSMØTE FILM & KINO. Saksbehandler: Vigleik Haga Arkiv: C34 Arkivsaksnr.: 10/217 Saksnr.: Utvalg Møtedato 17/13 Oppvekst- og Kultur Rådmannens innstilling: Rana kommune sender følgende delegater til FILM&KINOs landsmøte i Fredrikstad 3.og 4. juni: 1: Personlig vara: 2:... Personlig vara:. Rådmannen i Rana, 12. april 2013 Side 7 av 31

41 Sak 17/13 Saksutredning: Landsmøtet i Film & Kino blir i år arrangert i Fredrikstad 3. og 4. juni. Rana kommune har ut fra kommunens innbyggertall rett til å sende to delegater til landsmøtet. Film & Kino er den samlede kino- og videogrambransjens interesseorganisasjon i Norge. Organisasjonen står for de aller fleste bransjetiltak, og representerer kinoene i forhold til myndighetene. Dette er det viktigste forumet for ivaretagelse og utvikling av kinovirksomheten. Rana kommune har på de fleste landsmøter vært representert med to politikere, og jeg anbefaler at det utpekes to delegater med personlige varaer. Til disse vil det bli gitt reiserefusjon for billetter ut over 1000,- kroner hver, og inntil kr ,- pr. person. Vedlegg: innkallling m.v. Side 8 av 31

42

43

44

45

46 file://h:\k2000tmp\_k213.html Page 1 of Fra: Liv Helene Ekløf [Liv@kino.no] Til: Postmaster [postmaster@kino.no] Kopi: Sendt: :32:14 Emne: Landsmøtedokumenter til Film & Kinos landsmøte 3. og 4. juni 2013 i Fredrikstad Vedlegg: Hp Endelig.pdf; LM dok 2013.pdf; Årsmelding 2012_pdf.pdf Til Film & Kinos Medlemskommuner, Kinoene i Norge, Videobransjens Felleskontor, Norske Kinosjefers Forbund, Norsk Kinoforbund, Kulturdepartementet og FPT Velferd, Film & Kinos landsmøte holdes på Quality Hotel Fredrikstad mandag 3. og tirsdag 4. juni Vedlagt oversendes saksdokumentene til landsmøtet. Program og dagsorden er gjengitt i Landsmøtedokumentet. Årsberetning og regnskap er inntatt i Årsmelding Disse sendes som separate dokumenter i pdf format. Vi viser til rundskriv av 15. mars med innkalling og informasjon og minner om at fristen for påmelding til Film & Kinos landsmøte er 30. april. Det er elektronisk påmelding på Program Mandag Kl Lunsj på hotellet Kl Seminar: Barn og medier 100 år med kinolov (på hotellet) Kl Vandring i Gamlebyen og på festningen, Munch utstilling Kl Middag på Grunnmurede i Gamlebyen Kl Mingling i toppetasjen på hotellet Tirsdag Kl Registrering Kl Landsmøteforhandlinger (på hotellet) Kl Lunsj Etter lunsj filmtreff frem til onsdag ettermiddag Landsmøtedokumenter til deltakerne blir sendt etter påmelding. Med vennlig hilsen Lene Løken Adm. Direktør Denne epost har blitt kontrollert for virus av Serit This has been scanned for viruses by Serit

47 RANA KOMMUNE Sak 18/13 STRATEGIPLAN KULTUR, RULLERING Saksbehandler: Vigleik Haga Arkiv: 122 C Arkivsaksnr.: 11/435 Saksnr.: Utvalg Møtedato 18/13 Oppvekst- og Kultur Rådmannens innstilling: Utvalg for oppvekst og kultur tar til etterretning at arbeidet med ny strategiplan for kultur samordnes med sluttføring av planarbeidet med Rana kommunes nærmiljøsatsing og arbeidet med planlegging av Ranas vertskommunerolle for elever i videregående skole. Fondsmidler som står reservert til nærmiljøutvikling og utvikling av vertskommunerollen aktiveres til engasjement av planlegger i et halvt årsverk og til etterfølgende iverksetting av tiltak innen områdene for fondsavsetningen. Rådmannen i Rana, 16.april 2013 Side 9 av 31

48 Sak 18/13 Saksutredning: Formannskapet vedtok i november 2011 å sette igang rullering av Strategiplan for kultur, etter innstilling fra oppvekst- og kulturutvalget. Vedtaket var forankret i det overordnede strategiplanvedtaket i Rana kommune, sak 10/2439. Rulleringen skulle etter vedtaket vært sluttbehandlet i løpet av 2012, og vi er således sterkt forsinket. Forsinkelsen skyldes primært kapasitetsbrist, og at denne har ført til at vi ikke har klart å opprettholde trykk på prosessen. Sammen med rådgiver ved byplanavdelingen har kultursjefen gått gjennom den samlede plansituasjonen i kulturavdelingen. Det framkommmer av denne at det står reserverte fondsmidler til avslutning av et utviklingsprosjekt for Rana som vertskommune for elever i videregående skole (fra 2008), og til ferdigstilling av et utviklingsprosjekt for Rana kommunes nærmiljøarbeid (også fra 2008). Samlede fondsmidler utgjør kr ( nærmiljø, vertskommune). Det er naturlig å se disse tingene i sammenheng, og å forankre de to utviklingsformålene i en overordnet strategiplan for kultursektoren. I samråd med rådmannen har kultursjefen besluttet å stille de reserverte fondsmidlene til disposisjon for et halvt årsverk for fullføring av strategiplan kultur, der vertskommunerollen og nærmiljøutviklingen integreres. Overskytende midler reserveres til iverksetting av relevante tiltak. Side 10 av 31

49 RANA KOMMUNE Sak 19/13 SØKNAD OM TILSKUDD TIL VINTERLYSUTSTILLINGEN Saksbehandler: Vigleik Haga Arkiv: 223 C40 Arkivsaksnr.: 13/335 Saksnr.: Utvalg Møtedato 19/13 Oppvekst- og Kultur Rådmannens innstilling: Rana Kunstforening får støtte på kr til årets vinterlysutstilling. Konto Kulturelle tiltak Rådmannen i Rana, 12.april 2013 Side 11 av 31

50 Sak 19/13 Saksutredning: Rana Kunstforening er en av de frivillige sammenslutningene som inngår i det en kaller kulturelle institusjoner i lokalsamfunnet. Foreningen sørger for at Mo i Rana har profesjonell kunstformidling, og oppfyller på den måten et behov som vi i samsvar med kulturloven ellers ville måttet sørge for fra kommunens side. På denne bakgrunn har Rana kommune tradisjonelt prioritert støtte til kunstforeningen ganske høyt. Årets vinterlysutstilling, som avholdes fast i samband med Vinterlysfestivalen, hadde Unni Askeland som utstiller. Selv om dette er en markert kunstnerskikkelse i Norge, viste det seg at hun ikke solgte bilder i Mo i Rana. Kunstforeningen hadde således ingen inntekter, bare utgifter, forbundet med utstillingen. Vedlegg: søknad med oversikt over påløpte utgifter Side 12 av 31

51

52 RANA KOMMUNE Sak 20/13 SØKNAD OM STØTTE - SVARTISEN FESTIVALEN Saksbehandler: Vigleik Haga Arkiv: 223 C Arkivsaksnr.: 13/519 Saksnr.: Utvalg Møtedato 20/13 Oppvekst- og Kultur Rådmannens innstilling: Svartisen festivalen får tilskudd stort kr til årets festival 9. og 10.august. Konto Tilskudd andre festivaler Rådmannen i Rana, 12.april 2013 Side 13 av 31

53 Sak 20/13 Saksutredning: Svartisen Festivalen på Skonseng fikk i fjor kroner i tilskudd til Mens vi venter på Svartisen Festivalen I år er foreningen tilbake og søker tilskudd til en ordentlig festival, der det skal satses på kvalitet både utenfra og lokalt. Utenom Smeltedigelen, som har egen post på budsjettet, kjenner jeg ikke til at det er planlagt flere festivaler enn Bakeribyggfestivalen, Svartisenfestivalen, Sjonafestivalen og Verket i år. Ut fra den planlagte størrelsen på Svartisenfestivalen, mener jeg det vil antyde en rimelig fordeling av det avsatte beløpet å innvilge søknaden med kroner. Kontoen for festivalstøtte vil da se slik ut: Tilsagn Budsjett Utbetalt Rest Bakeribyggfestivalen Svartisenfestivalen Vedlegg: søknad med budsjett Side 14 av 31

54

55

56 RANA KOMMUNE Sak 21/13 ÅARJELHSAEMIEN TEATRE BUDSJETTSØKNAD OG MÅLDOKUMENT Saksbehandler: Vigleik Haga Arkiv: C33 Arkivsaksnr.: 13/559 Saksnr.: Utvalg Møtedato 21/13 Oppvekst- og Kultur Rådmannens innstilling: Utvalg for oppvekst og kultur finner måldokumentet fra Åarjelhsaemien Teatere AS informativt og i tråd med de ønsker Rana har som vertskommune og deleier. Tilskuddet for 2014 vil bli endelig fastsatt i forbindelse med budsjettprosessen i kommunen. Rådmannen i Rana, 12.april 2013 Side 15 av 31

57 Sak 21/13 Saksutredning: Åarjelhsaemien Teatere AS (på norsk Sydsamisk teater AS) har oversendt søknad om driftstilskudd for 2014, vedlagt måldokument for Teateret søker om driftstilskudd stort kr for Måldokumentet er bygd grundig opp og beskriver bedriften, dens mål og strategier på en utfyllende og oversiktlig måte. En stor del av måldokumentet er viet det faktum at teatret må bruke uforholdsmessig mye ressurser på å skaffe finansiering til virksomheten. Finansieringen er i dag i alt for stor grad knyttet til hvert enkelt prosjekt, i stedet for å gi en rammefinansiering. Dermed blir det usikkerhet knyttet til hva teatret kan sette opp, hvilke turneer som kan gjennomføres og lignende. Dette står i motsetning til de mål som eierne har med teatret, som i stor grad går ut på å fremme sydsamisk teater og språk i et geografisk sett særdeles vidstrakt område. Rana kommune er medeier i Nordland teater og stifter i Helgeland museum. Med begge disse kulturinstitusjonene har eiere og stiftere inngått forpliktende tilskuddsavtaler, basert på en avtalt fordelingsnøkkel. Som medeier i Åarjelhsaemien Teatere vil det være naturlig å ha et tilsvarende fast avtaleforhold med dette. Inneværende år er driftstilskuddet fra Rana kommune , noe som er nokså nær det beløpet kommunen er tiltenkt i den finansieringsmodellen styret har tenkt for 2014 ( ). Så lenge det ikke foreligger en forpliktende tilskuddsavtale kan jeg vanskelig foreslå et endelig beløp for kommunens bidrag i 2014, så lenge budsjettrammene ikke er trukket. Det må være opp til styret i teatret å ta initiativ til å drøfte en slik avtale med eiere og interessenter. Vedlegg: Budsjettsøknad 2014 og måldokument Side 16 av 31

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72

73 RANA KOMMUNE Sak 22/13 GRUBEN MUSIKKORPS - SØKNAD OM STØTTE TIL KONSERT Saksbehandler: Vigleik Haga Arkiv: 223 C31 Arkivsaksnr.: 13/563 Saksnr.: Utvalg Møtedato 22/13 Oppvekst- og Kultur Rådmannens innstilling: Gruben musikkorps får kr i støtte til konserten sammen med Gruben barnekor 28.april. Konto Kulturelle tiltak Rådmannen i Rana, 12.april 2013 Side 17 av 31

74 Sak 22/13 Saksutredning: Gruben musikkorps har alliert seg med Gruben barnekor for å lage konserten På loffen i Astrid Lindgrens verden. Konserten oppføres i Nordland teater i slutten av april. Dette er en relativt rimelig produksjon, men det er viktig å støtte tiltak som retter seg inn mot barn på en positiv måte. Det er også viktig å bidra til gode vilkår for korpsene i Rana. Jeg foreslår derfor et tilskudd som er noe i overkant av normalt sett i forhold til omfanget av omsøkt prosjekt. Vedlegg: søknad med prosjektbeskrivelse og budsjett Side 18 av 31

75

76

77

78

79

80 RANA KOMMUNE Sak 23/13 ORIENTERING OM ARBEIDSTILSYN VED GRUBEN BARNESKOLE OG SELFORS UNGDOMSSKOLE Saksbehandler: Jørn Håkon Halmøy Arkiv: 440 A20 Arkivsaksnr.: 13/655 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/13 Helse- og omsorgsutvalget /13 Oppvekst- og Kultur Rådmannens innstilling: Redegjørelse om arbeidstilsyn ved Gruben barneskole og Selfors ungdomsskole tas til orientering. Rådmannen i Rana, Side 19 av 31

81 Sak 23/13 Bakgrunn: Arbeidstilsynet har gjennomført tilsyn ved skolene Selfors ungdomsskole og Gruben barneskole. Utvalgene for henholdsvis helse og omsorg og oppvekst og kultur har etterspurt orientering om tilsynet og herunder: saksgang påpekte avvik pålegg fra tilsynet hvordan kommunen arbeider for å lukke avvik og følge pålegg fra tilsynet Det ble etter at rapport fra arbeidstilsynet forlå satt ned ei arbeidsgruppe. Arbeidsgruppas leder har vært HMS-koordinator Roar Høiberg. Høiberg har på forespørsel fra skolesjef utarbeidet notat om saksgang, påpekte avvik, pålegg fra tilsynet og hvordan arbeidsgruppa har arbeidet for å framskaffe og utarbeide dokumentasjon som skal sørge for at de påpekte avvik blir lukket. På bakgrunn av Høibergs notat gjøres det her kort rede for tilsynet. TILSYN VED SELFORS UNGDOMSKOLE OG GRUBEN BARNESKOLE DEN NOV I perioden november 2012 gjennomførte Arbeidstilsynet 2 tilsyn ved henholdsvis Selfors ungdomsskole og Gruben barneskole. Disse tilsynene var et ledd i Arbeidstilsynets landsomfattende prosjekt «inneklima i offentlige bygg» og var rettet mot kommunen som skoleeier. Fokuset var å se hvordan kommunen (skoleeierne), skoleledelsen og de ansatte arbeidet sammen for å skape et godt inneklima. Tilsynene var her rettet mot 2 utvalgte skoler, og det er viktig å merke seg at pålegg som gis, gjelder alle skoler i Rana kommune. Tema som ble tatt opp: Systematisk HMS arbeid knyttet til inneklima, bl.a kartlegging, risikovurdering, handlingsplan og oppfølging System for å melde fra og håndtere avvik Renholdsrutiner Rolleavklaring og medvirkning Samarbeid med godkjent BHT Godkjenning etter forskrift om miljørettet helsevern for barnehager og skoler Side 20 av 31

82 Sak 23/13 Rana kommune fikk brev med varsel om pålegg med frist til for å komme med kommentarer. Rana kommune hadde ingen kommentarer til varselet, og vedtak med hjemmel i AML 18-6 ble gjort av Arbeidstilsynet med frist for gjennomføring Følgende pålegg med vilkår ble gitt: 1. Medvirkning inneklima Begrunnelse: Under tilsynet kom det fram at arbeidsgiver ikke har lagt til rette for medvirkning i forhold som gjelder inneklima Vilkårene var: 1) Utarbeidelse av skriftlig prosedyre som sikrer god medvirkning i inneklima spørsmål og 2) HVO bekrefter at VO/ansattes representant har vært involvert i denne utarbeidelsen. 2. Gjennomføring av Kartlegging og risikovurdering inneklima Begrunnelse: Arbeidsgiver kunne ikke under tilsynet dokumentere tilfredsstillende kartlegging og vurdering av forhold som kan føre til helseproblemer på grunn av dårlig inneklima. Blant annet så viser rapporten fra 2002 og 2004 at CO2 nivået i klasserom overstiger anbefalt normverdi ihht veiledning -Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen. Vilkårene var: 1) kopi av kartleggingen og risikovurderingen 2) beskrivelse av hvordan VO/ansattes representant har medvirket. 3. Inneklima- tiltak og handlingsplan Arbeidsgiver skal gjennomføre tiltak eller utarbeide en handlingsplan for å fjerne eller redusere forhold som kan føre til helseproblemer på grunn av dårlig inneklima. (Se pkt 2 begrunnelse) Verneombud/ansattes representant skal medvirke. Vilkårene var: 1) oversikt over gjennomførte tiltak og/eller handlingsplan med frist for gjennomføring av tiltak 2) beskrivelse av hvordan VO/ansattes representant har medvirket 4. Inneklima fuktskader rutine Begrunnelse: Arbeidstilsynet har ikke blitt forelagt dokumentasjon som viser at arbeidsgiver har rutine for å sanere fukt og råteskader som oppstår inne i bygg. Under befaring på Selfors Ungdomsskole var det tydelige tegn til skader etter vannlekkasjer samt synlige fuktskader på vegg. Verneombud/ansattes representant skal medvirke. Vilkårene var: 1) kopi av rutinen 2) beskrivelse av hvordan VO/ansattes representant har medvirket Side 21 av 31

83 Sak 23/13 5. HMS arbeid Gjennomgang av internkontrollen Begrunnelse: Under tilsynet kom det fram at arbeidsgiver ikke kunne dokumentere at det er foretatt en gjennomgang av det systematiske HMS arbeidet for å sikre at det fungerer som forutsatt. Verneombud/ansattes representant skal medvirke. Vilkårene var: 1) beskrivelse av hvordan arbeidsgiver har gjennomgått det systematiske HMS arbeidet 2) beskrivelse av hvordan VO/ansattes representant har medvirket 6. HMS arbeid avviksrutine Begrunnelse: Under tilsynet kom det fram at virksomheten mangler rutine for avvikshåndtering. Verneombud/ansattes representant skal medvirke i å utarbeide denne rutinen. Arbeidstakerne skal gjøres kjent med rutinen. Vilkårene var: 1) kopi av avviksrutinen 2) beskrivelse av hvordan VO/ansattes representant har medvirket 3) Beskrivelse av hvordan rutinen er gjort kjent for arbeidstakerne. Det vises forøvrig til vedlagte tilsynsdokumenter. Kommunens handtering av pålegg: På bakgrunn av gitte pålegg av 18. februar 2013, ble det opprettet en arbeidsgruppe for å utarbeide svar på pålegg innen gitt frist. Gruppen besto av rektorene ved begge skoler, VO ved begge skoler, HVO, bygningsavdelingen, BHT og kontor for samfunnsmedisin og legetjenester. HMS-rådgiver ledet gruppen i sitt arbeide. Arbeidsgruppen gjennomførte to møter. Første møte besto i å presentere samt gjennomgå fremdriftsplan for arbeidet, fordele arbeidsoppgaver og få status på hva man hadde av dokumentasjon og hva som eventuelt måtte produseres. I andre møte ble eksisterende og produsert dokumentasjon gjennomgått. Verneombud og HVO hadde medvirket i dette arbeidet. Konklusjonen var at vi vurderte dokumentasjonen vår som tilfredsstillende, og sender denne til Arbeidstilsynet innen gitt påleggsfrist, , for vurdering og godkjenning. Om utvalget ønsker det, vil svar oversendt til Arbeidstilsynet legges frem når det foreligger. Vedlegg: Rapport etter tilsyn ved Gruben barneskole Raport etter tilsyn ved Selfors ungdomsskole Oppfølging av tilsyn vedtak om pålegg Side 22 av 31

84

85

86

87

88

89

90

91

92

93

94

95

96

97

98

99 RANA KOMMUNE Sak 24/13 INVITASJON TIL UTVIKLING OG KOMPETANSEPROGRAM "GODE SKOLEIERE FOR NORDNORGE" Saksbehandler: Jørn Håkon Halmøy Arkiv: 430 A20 Arkivsaksnr.: 13/656 Saksnr.: Utvalg Møtedato 24/13 Oppvekst- og Kultur Rådmannens innstilling: Rana kommune deltar i program Gode skoleeiere for Nord-Norge med 4 representanter. 2 fra skoleavdelingen, der skolesjef er en av dem. 2 politiske representanter fra utvalg for oppvekst og kultur. Følgende velges som representanter fra utvalg for oppvekst og kultur: Rådmannen i Rana Side 23 av 31

100 Sak 24/13 Saksutredning: Rana kommune er invitert til å delta i utviklings- og kompetanseprogrammet «Gode skoleeiere for Nord-Norge». Programmet har følgende målsetting: Overordnet mål Det overgripende målet med dette prosjektet er å videreutvikle og robustgjøre levende og sterke skoler i våre nordnorske kommuner, der partene i skolesamfunnet aktivt samarbeider for å realisere skolens overordnede og faglige mål på en måte som gir dokumenterbare resultater på trivsels- og læringsfeltetgenerelt og på de skolefaglige resultatene spesielt. Det overordnede målet er videre at skolen målrettet skal arbeide for at barnas og ungdommenes identitet ivaretas på en best mulig måte, slik at dette grunnlagsarbeidet også gir positiv effekt på læringsutbyttet, og på sikt øker rekrutteringen til relevant, høyere utdanning. Når programmet er gjennomført, skal de kommunene som deltar ha - Framgang i læringsresultat over landsgjennomsnittet - Økende gjennomføring i videregående skole mot høyt, nasjonal nivå. - Fagvalg i videregående opplæring som er relevant for landsdelens behov - God rekruttering til relevant, høyere utdanning - Produktiv samhandling mellom politisk, administrativt og faglig nivå som sikrer krevende og utfordrende undervisning i skolene Mål for prosjektet Et sentralt mål er å styrke kontakten og kommunikasjonen mellom skolens profesjonelle aktører, med skolelederne i spissen, og kommunenes skolepolitiske og skoleadministrative sektorer. Erfaringer fra andre norske og nordiske kommuner viser at forpliktelser og gjensidighet i skolens kommunale fellesskap vil kunne styrkes om vi kan legge til rette for større kunnskaper om skolens mål og virksomhet for de administrative og politiske lederne, slik at partene i skolen fører de viktige dialogene omkring skolen med utgangspunkt i felles kunnskap og skoleforståelse generelt. Med kunnskap og erfaring fra den enkelte kommune sammenholdt med forsknings- og erfaringsbaret kunnskap fra andre, er det et mål å få politisk, administrativt og faglig nivå i kommunene til trekke i samme retning; bedre læring for elevene. Når programmet er gjennomført, skal de kommunene som deltar ha - elevenes læring i fokus for eget kvalitetsarbeid - et forhold mellom det politisk og administrative nivå bygd på respekt, dialog, klare forventninger og avklarte roller - dyptgående kunnskap om egen organisasjon og klare strategier for utvikling - kunnskap om utdanningspolitiske utviklingstrekk og endringer - varige nettverksstrukturer rundt eget kvalitetsarbeid Side 24 av 31

101 Sak 24/13 - kunnskap om god eierstyring - kunnskaper og ferdigheter i ledelse generelt og skoleledelse spesielt - kunnskap om prosesser som gir gode læringsresultater og klare normer for krevende og utfordrende undervisning Finansiering: Det er i utgangspunktet ingen påmeldingsavgift. Det er gitt adgang til å søke dekning av kommunenes andel av de direkte utgiftene til programmet fra Fylkesmannen i det enkelte fylke gjennom skjønnsmidlene. Disse utgiftene utgjør ca. kr per deltaker for hele programperioden. I tillegg kommer utgifter til reise og opphold. Noe avhengig av hvor samlinger blir lagt vil kommunens nettoutgift for deltakelse i programmet bli vel ,- for alle deltakere. Vurdering: Rådmannen vurderer det slik at programmets innhold og målsetting, slik det framkommer over, vil bidra til å styrke det pågående arbeidet med kvalitetsutvikling i skoleavdelingen i Rana. Programmet blir ei god videreføring og oppfølging av det arbeidet som er kommet i gang gjennom ordningen med Utdanningsdirektoratets veilderkorps. Programmet vektlegger viktigheten av god samhandling og dialog mellom aktørene i et aktivt og engasjert skoleeierskap og oppfattes slik å være i tråd med kommunens ønske om å være en god skoleeier. Vedlegg: Gode skoleeiere for Nord-Norge brosjyre Gode skoleeiere for Nord-Norge grunnlagsdokument Side 25 av 31

102 Versjon Innhold 1 Bakgrunn Målsetninger Overordnet mål Mål for prosjektet Elementer i prosessen Innhold Prosesser Målgruppe Dokumentasjon, følgeforskning og eventuelle studiepoeng Organisering Framdrift og milepæler Planleggingsfasen Gjennomføring Kostander og finansiering Direkte kostnader Indirekte kostnader Finansieringsbehov Finansieringsplan Budsjett... 12

103 1 Bakgrunn Sammendrag Kommuner og fylkeskommuner er gjennom lov og forskrift definert som skoleeier innenfor grunnopplæringens område. KS organiserer alle kommuner og fylkeskommuner i Norge, og sammen med våre medlemmer jobber vi for et aktivt eierskap som hviler på kunnskap og klokskap. Med utgangspunkt i forskning og systematiserte styringserfaringer fra kommuner og fylkeskommuner, har KS utarbeidet et nasjonalt konsept for regionalt forankra skoleeierprogrammer. Gjennom programmene søkes det å identifisere hvordan et utviklingsorientert skole- og barnehageeierskap med fokus på høy kvalitet i grunnopplæringen best utøves. Skoleeierprogrammenes hovedmål og delmål er som følger: Hovedmål: Programmet skal direkte bidra til en reell praksisforbedring av eget skoleeierskap, og indirekte øke kapasiteten til å utvikle skoler med høye faglige, kulturelle og sosiale kvaliteter. Delmål: 1. Kompetanseprogrammet skal gi folkevalgte og administrativt ansatte skoleeiere økte kunnskaper og ferdigheter i dialogbasert styring av skolen. Deltakerne skal bli enda bedre kvalifisert til å utøve sine roller som aktive skoleeiere i en kunnskapsutviklende styringsdialog. 2. Samlingene skal bygge både på forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap som har høy overføringsverdi, og leder til et skoleeierskap som bidrar til forbedring av elevenes læring og utvikling. 3. Alle deltakerkommunene skal gjennomføre lokalt utviklingsarbeid mellom samlingene og dele planer, erfaringer og oppnådde resultater på og mellom samlingene. 4. De deltakere som ønsker det, skal få anledning til å ta studiepoeng ved universitet eller høyskole i forbindelse med programmet. Som et ledd i KS skolefaglige strategi og ambisjon om å innta en strategisk posisjon i utvikling av skoleeierskapet sammen med kommune og fylkeskommuner, har KS Nord-Norge søkt kontakt med landsdelens to universiteter og fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark for å utvikle et program i og for landsdelen. Sammenlignet med landet for øvrig, er det flere forhold som tyder på at nord-norske skoleeiere ligger etter når det gjelder kvaliteten på skoletilbudet i grunn- og videregående skole. Resultater fra nasjonale prøver, inntakspoeng til videregående opplæring, resultater fra elevundersøkelsen og gjennomføringsgraden i videregående opplæring, er alle indikatorer som peker mot at Nord-Norge har spesielle utfordringer. Dette sammen med en erkjennelse av at landsdelen i større og større grad har behov for kvalifisert arbeidskraft i et arbeidsmarked i sterk utvikling, gjør at KS sammen med sine medlemmer ønsker å ta utfordringen med å bringe utdanningskaviteten opp på et høyere nivå. For å realisere et kompetanseprogram for skoleeierskap har KS Nord-Norge innledet samarbeid med fylkesmennene i de tre nordnorske fylkene og universitetene i Nordland og Tromsø. Nyere forskning kan tyde på at skoleeierskapets betydning for elevenes læringsutbytte er undervurdert i forvaltningen. Det pekes på manglende oppfølgingskultur mellom kommunestyre og rådmann, og mellom rådmann og skoleledelse. Skoleeiere som lykkes synes å ha på plass en styringsdialog bygd på klare Gode skoleeiere for Nord-Norge Versjon Side 2

104 forventninger og tydelig plassering av ansvar. Lærende tilnærming utfyller og til dels avløser tradisjonell forvaltningslogikk 1. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, gir skoleeierne informasjon om mange sider ved tilstanden i skolene. Det er utviklet redskaper for å tolke og nyttiggjøre seg denne informasjonen. Tolkningskompetansen i kommunene varierer. Ofte er det i praksis en enkelt stabsperson som har oppgaven med å tydeliggjøre og tolke resultater inn i en form som kan brukes til utforming av politikk. Gjennom vektlegging av lærende tilnærming og dialogbaserte arbeidsformer vil programmet søke å bidra til en kulturendring der kvalitet står sentralt i utformingen av lokal skolepolitikk. Hensikten med de statlig utvikla redskapene er kvalitetsforbedring i den enkelte kommune, skole og klasse. For å få dette til må det settes klare mål og legges en strategi for gjennomføring av tiltak og ikke minst oppfølging av ledere og lærere. Gjennom parallelle prosesser i kommunene, og nettverk mellom kommuner, statlige myndigheter og UH-sektoren, ligger muligheter for kvalitetsforbedring. For å bedre kvaliteten i den norske skolen, er det satt i verk utdannelse på flere nivå. Etter- og videreutdanning rettet mot lærerne og rektorutdanning er viktige bidrag. Utdannelse rettet mot skoleeiernivået, har så langt vært mindre betonet. KS har en klar ambisjon om å være den sentrale aktøren i arbeidet med utvikling slikt tilbud. I arbeidet med å utvikle en modell for og i Nord-Norge, tar vi med oss erfaringer fra program som er eller blir gjennomført andre steder i landet 2. Skoleeierskapet i kommunene har en politisk, en administrativ og en profesjonell dimensjon. Mye tyder på at det gode skoleeierskapet utvikles når disse nivåene samhandler gjennom en systematisk dialog. I programmet vektlegges så vel den politiske som den administrative dimensjonen, og samspillet mellom dem for å skape utvikling i profesjonsutøvelsen. I kompetanseprogrammet ønsker vi å tilføre kommunene ny kunnskap, samtidig som politisk, administrativ og skolefaglig erfaring speiles og verdsettes. Det er i møtet mellom forskningsbasert kunnskap, felles erfaringer og lokal kontekstforståelse at et godt skoleeierskap for Nord-Norge utvikles. For å realisere et kompetanseprogram for skoleeierskap, ha KS søkt samarbeid med fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark samt universitetene i Nordland og Tromsø i utviklingsfasen. Grunnskissen til et kompetanseprogram for skoleeiere slik det i det følgende blir beskrevet, er et resultat av et tett samarbeid mellom disse aktørene. 2 Målsetninger 2.1 Overordnet mål Det overgripende målet med dette prosjektet er å videreutvikle og robustgjøre levende og sterke skoler i våre nordnorske kommuner, der partene i skolesamfunnet aktivt samarbeider for å realisere skolens overordnede og faglige mål på en måte som gir dokumenterbare resultater på trivsels- og læringsfeltet 1 Her vises til Knut Roald: Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring (Fagbokforlaget 2012) og Tom Tiller m.fl: Lysekil lærande kommun utveckling genom dialog ock reflektion (Egen utgivelse 2012) 2 «Styring av utdanning». KS og BI for kommunene i Buskerud, Telemark og Vestfold. «Den gode skuleeigar - Eit utdanningsprogram for folkevalde og administrative skuleeigarar». KS, Høgskulen og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Gode skoleeiere for Nord-Norge Versjon Side 3

105 generelt og på de skolefaglige resultatene spesielt. Det overordnede målet er videre at skolen målrettet skal arbeide for at barnas og ungdommenes identitet ivaretas på en best mulig måte, slik at dette grunnlagsarbeidet også gir positiv effekt på læringsutbyttet, og på sikt øker rekrutteringen til relevant, høyere utdanning Når programmet er gjennomført, skal de kommunene som deltar ha - Framgang i læringsresultat over landsgjennomsnittet - Økende gjennomføring i videregående skole mot høyt, nasjonal nivå. - Fagvalg i videregående opplæring som er relevant for landsdelens behov - God rekruttering til relevant, høyere utdanning - Produktiv samhandling mellom politisk, administrativt og faglig nivå som sikrer krevende og utfordrende undervisning i skolene 2.2 Mål for prosjektet Et sentralt mål er å styrke kontakten og kommunikasjonen mellom skolens profesjonelle aktører, med skolelederne i spissen, og kommunenes skolepolitiske og skoleadministrative sektorer. Erfaringer fra andre norske og nordiske kommuner viser at forpliktelser og gjensidighet i skolens kommunale fellesskap vil kunne styrkes om vi kan legge til rette for større kunnskaper om skolens mål og virksomhet for de administrative og politiske lederne, slik at partene i skolen fører de viktige dialogene omkring skolen med utgangspunkt i felles kunnskap og skoleforståelse generelt. Med kunnskap og erfaring fra den enkelte kommune sammenholdt med forsknings- og erfaringsbaret kunnskap fra andre, er det et mål å få politisk, administrativt og faglig nivå i kommunene til trekke i samme retning; bedre læring for elevene. Når programmet er gjennomført, skal de kommunene som deltar ha - elevenes læring i fokus for eget kvalitetsarbeid - et forhold mellom det politisk og administrative nivå bygd på respekt, dialog, klare forventninger og avklarte roller - dyptgående kunnskap om egen organisasjon og klare strategier for utvikling - Kunnskap om utdanningspolitiske utviklingstrekk og endringer - varige nettverksstrukturer rundt eget kvalitetsarbeid - kunnskap om god eierstyring - kunnskaper og ferdigheter i ledelse generelt og skoleledelse spesielt - kunnskap om prosesser som gir gode læringsresultater og klare normer for krevende og utfordrende undervisning 3 Elementer i prosessen 3.1 Innhold Programmet består av flere elementer som spiller sammen. Gjennom prosessen søker vi å bygge kapasitet i regionen, samtidig som det sikres kontinuitet og faglig kvalitet. Læring foregår ved at det gjennomføres parallelle prosesser i de kommunene som deltar. - Trening i bruk av nasjonalt utvikla redskaper for analyse og tolkning. UDIR har utviklet flere redskaper for ståstedsanalyse, organisasjonsanalyse, skoleeieranalyse, SWOTanalyse på skole- og kommunenivå. Erfaring med disse redskapene, viser at det trenges trening for å bruke dem. Tolkning av resultatene som grunnlag for strukturert endringsarbeid krever kunnskap på Gode skoleeiere for Nord-Norge Versjon Side 4

106 flere nivåer. Når forskningsbasert kunnskap holdes opp mot lokal kunnskap og erfaring skapes grunnlaget for bedre utvikling i kommunene. - Trening i veiledning Tolkning av resultatene, tjener veldig på et eksternt blikk. Forpliktelse i et veiledningsløp likeså. Dette er i hovedsak begrunnelsen for at ordningen med veilederkorps er satt i gang fra Utdanningsdirektoratet. Ordningen slik den fremstår i dag - bygger i liten grad kapasitet lokalt, og ivaretar ikke behovet for langsiktig oppfølging. Like fullt har de nasjonale veilederkorpsene fått gode skussmål fra de kommunene som har fått veiledning. Nytten av et eksternt blikk blir fremhevet fra deltakerkommunene. Trening i veiledning vil være en sentral del av et kompetanseprogram for skoleeiere. Har kan erfaringer og metodikk fra de nasjonale veilederkorpsene bidra. Veiledningen bør være varig og foregå i strukturer som holdes fast over tid. I dette programmet forplikter kommunene seg til parallelle prosesser, og inngår i nettverk der veiledning av andre er en viktig og naturlig del. - Politikk, administrasjon og profesjon Opplæringsloven ( 13-10) krever at det skal legges fram tilstandsrapport om skoledriften og resultatene denne gir for kommunestyret hvert år. De fleste kommuner gjør dette, men det er liten sammenheng mellom denne og de beslutninger som tas om det kommunale skoleeierskapet. Funksjon i forhold til å reflektere ressursbruk opp mot resultater, bør gi retning for utforming og behandling. Kommuner som får til et konstruktivt samarbeid bygd på dialog mellom politikk, administrasjon og profesjon synes å lykkes bedre som skoleeiere. Studier av kommuner som lykkes ligges til grunn for lokalt utformede strategier for godt skoleeierskap. - Gjennomgående, forventningsbasert styringsdialog Det er i det enkelte klasserom det daglige møtet mellom lærer og elever at skolens kvalitet skapes. Denne erkjennelsen utløser behov for tett oppfølging av lærere og skoleledere med sikte på å legge til rette for målrettet profesjonsutvikling. Å lykkes som skoleeier handler om å bygge kunnskap og utviklingskapasitet i et nært samarbeid mellom politikk, administrasjon og profesjon. Dette krever kunnskapsutviklende arbeidsmåter der møter mellom politikk, administrasjon og profesjon står sentralt. Det kreves tilnærmingsmåter der læring og læringslogikk utfyller og til dels avløser tradisjonell forvaltningslogikk. Utvikling av arbeidsmåter med sikte på å utvikle kommunene som kunnskapsorganisasjoner der det politiske og administrative nivået understøtter aktiv profesjonsutvikling i skolene, vil stå sentralt i studiet. - Teoretisk refleksjon Bruk av nasjonale verktøy, tolkning, veiledning, utarbeidelse og behandling av tilstandsrapporten, oppfølging og understøtting av profesjonsutvikling i skolene smelter sammen til en aksjon. Aksjon i denne sammenheng vil si å faktisk utføre noe omforente handlinger, reflektere dem og forbedre dem. Dersom dette kobles opp mot teoretisk refleksjon, gir det grunnlag for utdanning på akademisk nivå. I denne sammenhengen er det naturlig å se mot modulene i skolelederutdanninga, men med retning og fokus mot skoleeiernivåetsju veivisere for utvikling av klokt lederskap I prosessen vil vi bruke sju veivisere for å sikre et positivt og bærekraftig utviklingsforløp. Nedenfor har vi illustrert veiviserne som del av en paraply. Visjonen er paraplyens spiss eller sentrum. Paraplyhåndtaket representerer de små grepene, metodikken og verktøyene vi bruker i hverdagen. Paraplystanga kan illustrere for eksempel lov- og regelverk, etiske retningslinjer og teori og begreper som legger klare føringer for virksomheten. Veiviserne befinner seg mellom de visjonære begrepene og de praktiske og jordnære grepene. Gode skoleeiere for Nord-Norge Versjon Side 5

107 Slik spilene i paraplyen skal holde paraplyskjermen stabilt oppe, skal veiviserne i en utviklingsorganisasjon knytte sammen visjon og verktøy og slik sikre et positivt utviklingsforløp. - Selvutvikling. Hvert enkelt menneske disponerer store ressurser, men vi må utfordres og anspores til å ta dem i bruk. I organisasjoner der man både individuelt og kollektivt skaper en kultur hvor man har fokus på selvutvikling og læring, er forandringspotensialet storti møte med forandringstrykket er det avgjørende at de som til sjuende og sist skal sette nye ideer ut i livet, makter å koble gammelt og nytt sammen på en måte som gjør at det oppleves forståelig og gir mening. Å stimulere den enkeltes selvutvikling gjennom å trekke medarbeidere på ulike nivå med i prosessene er derfor viktig. For å kunne gi optimal virkning må initiativ som kommer ovenfra og utenfra få dypt feste, trenge inn i det vi kan kalle organisasjonens dyp-strukturer. - Utfordringer. Det finnes en rekke studier som viser utfordringens betydning for læringsresultatene. Å bli utfordra gjennom tydelige forventninger og realistiske krav, er å bli sett og tatt på alvor. Det ligger utviklingsmuligheter i det. For å komme videre i egen utvikling trenger vanligvis både enkeltmennesker og organisasjoner en passe dose av utfordringer som de kan og vil ta aktivt tak i. De faglige begrepene flyt og flytsone er uttrykk for dette. Den kreative læringskrafta utløses nettopp i møte med utfordringer der tradisjonelle løsninger ikke duger. Samtidig vet vi at læringsprosessen kan gå i stå hvis utfordringene er så påtrengende og endringstempoet så stort at både den enkelte og organisasjonen opplever seg handlingslammet - Gjensidighet. Gjensidighetstenkningen sitter dypt i de fleste av oss. Både privat og i jobbsammenheng er det lettere å investere i sosiale relasjoner og prioritere målbevisst arbeid med nettverksbygging når vi vet eller tror at det vil gi oss positive verdier tilbake. - Det svakeste ledd. Med et kjent folkelig uttrykk sier vi at en kjede aldri er sterkere enn dets svakeste ledd. I et organisasjonsperspektiv mener vi at formuleringen berører noe helt sentralt og bør stå som en veiviser for enhver leder. Resultatene på en arbeidsplass avhenger ikke bare av hvordan hver enkelt gjør jobben sin, men hvordan arbeidskollegiet fungerer sammen. En leder bør derfor ha stor oppmerksomhet mot de svake ledd i kjeden, og prioritere innsats for å styrke dette leddet så raskt man kan. Å dra lasset sammen er en nøkkelutfordring. Når vi snakker om det svake ledd, må det forstås bredt og vurderes i vid sammenheng. En kommunal organisasjon består av ulike typer kjeder og relasjoner. Dermed finnes det også forskjellige former for svake ledd. Når det butter imot og utviklingen stopper, kan for eksempel årsaken like gjerne ligge i ledelsessjiktet som på golvet. - Dypkulturen. Med dypkulturen som veiviser utfordres man i lys av sine visjoner på følgende nøkkelspørsmål: Er det samsvar mellom den grunnleggende intensjon og mening som Gode skoleeiere for Nord-Norge Versjon Side 6

108 visjonsformuleringene kommuniserer og hverdagens virkelighet, slik den kommer til uttrykk gjennom handling og prioriteringer i praksis? Har ledere og medarbeidere et aktivt forhold til visjonene sine? - Kreativ spenning og spenst. En leders største utfordring i møte med denne type spenninger er å forsøke å utnytte forskjellene til noe konstruktivt og dynamisk, i stedet for at de får virke destruktivt og utviklingshemmende. Vi mener nøkkelen ligger i å erkjenne at det ligger et enormt utviklings- og læringspotensiale i situasjoner der ulike perspektiver møtes og synspunkter brytes på en fruktbar måte. Med et læringsfokus som utgangspunkt kan slike spenninger utløse kreativ energi og skape en forståelse av virkeligheten som noe man har reelle muligheter for å være med på å påvirke og forandre. - Den som berøres, har rett til å bli hørt. All erfaring kan bekrefte at optimisme, engasjement og hverdagskraft stiger når folk blir hørt i saker som berører dem. Det gjelder elever og foreldre i forhold til skolen, tillitsvalgte i forhold til sine ledere eller for eksempel næringsforeninger og grendeutvalg i forhold til kommunen. Arenaer preget av konstruktiv kommunikasjon og gjensidig respektfull dialog gjør fastlåste standpunkter litt mer tøyelige og fleksible. 3.2 Prosesser Kandidatene bruker hverandre som refleksjonspartnere og veiledere i prosessen. Deltakerne forplikter seg på å kjøre noenlunde parallelle prosesser i forhold til bruk av forskjellige verktøy, utprøving av metoder og rapportering. Som utgangspunkt, ser vi for oss at det i første omgang åpnes for ca. 25 deltakere fra hvert fylke. Det vurderes to felles samlinger en ved oppstart og en under veis. Arbeidet ellers vil i utgangspunktet bygge på fylkes- eller regionvise nettverk med kortere samlinger ca. to ganger i semesteret. Dersom kommunenes behov tilsier dette, kan konstellasjoner bygd på andre kriterier vurderes. Det tas sikte på ekstern oppfølging og veiledning av kommunene under veis i prosessen. Alle kommunene får besøk før oppstart med sike på å kartlegge behov, ståsted og intensjoner. Veiledning og oppfølging vi skje fra universitetene. KS vil ha en rolle som koordinator og tilrettelegger. Det tenkes en prosess som tar tid, og der handlingene gjentas og forbedres. Første fase i prosessen vektlegger bruk av redskaper for analyse, tolkning av resultater og utforming av kommunal skolepolitikk. Neste fase vektlegger implementering, oppfølging og ansvarliggjøring. Det tenkes en aksjonspreget prosess der deltakerne gjør en viktig jobb som de likevel måtte ha gjort. Programmet går over to år, med mulighet for forlengelse til ytterligere to år. 3.3 Målgruppe Kompetanseprogrammet har både det politiske og det administrative nivået i kommunene og fylkeskommunene som målgruppe - Målgruppe 1: Den eller de i kommunen/ fylkeskommunen som har det skolefaglige, administrative ansvaret for skoleeierskapet. Rådmann, skolesjef, skolefaglig ansvarlig, kommunalsjef etc. - Målgruppe 2: Politikere med særlig ansvar for eller interesse for utvikling av det kommunale/ fylkeskommunale skoleeierskapet. Deltakelsen bør skje med mandat fra kommunestyret/ fylkestinget. Gode skoleeiere for Nord-Norge Versjon Side 7

109 Antallet deltakere fra den enkelte kommune bestemmes ut fra lokale forhold. Det bør imidlertid være minst to deltakere fra hver kommune en fra politisk og en fra administrativt nivå. Ut fra erfaring, anbefaler vi likevel at det er minst to politikere. Fra administrativt hold bør den eller de personer som har det daglige ansvaret for oppfølging av skolene delta. Dersom dette er personell i stabsfunksjoner, bør en av deltakerne ha rådmannsmyndighet. 3.4 Dokumentasjon, følgeforskning og eventuelle studiepoeng Deltakelse i programmet vil være grunnlag for å oppnå studiepoeng. Det legges til rette for at teoretisk, skriftlig refleksjon omkring valg og resultater vil gi grunnlag for studiepoeng som kan tilpasses i en master ved et av universitetene. Det åpnes for at både administrative og politiske deltakere kan formalisere. Det legges opp til en relativt omfattende dokumentasjon. De refleksjonene som kommer fram under samlingene, aksjonene som blir valgt av deltakerne og resultatene dette gir, vil bli dokumentert gjennom fortellinger. Både deltakerne selv og veilederne vil bidra til denne fortellingen. Programmet bør kunne være gjenstand for følgeforskning. Det tas sikte på å utrede dette i forhold til andre utdanningsmiljøer. 3.5 Organisering Programmet utvikles og eies av kommunene i Nord-Norge representert ved KS, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Nordland og fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark. Det er opprettet en styringsgruppe med representanter for alle eierne. En arbeidsgruppe er etablert for å detaljere programmet. KS har ansvaret for koordinering og praktisk tilrettelegging. Programledelsen ivaretas av KS gjennom tilsatt personale, støttet av en vitenskapelig lederressurs på 40 % som dekkes gjennom prosjektet. Den vitenskapelige ledelsen utgjøres av to personer en fra hvert universitet i 20 % stilling hver. En faglig leder ved hvert av universitetene ivaretar det faglige innholdet, veiledning av deltakerne og dokumentasjon. De faglige lederne sitter også i programledelsen Det rekrutteres faglige kontaktpersoner som støtter opp i arbeidet med veiledning og kontakt med deltakerne. Dette arbeidet deltar også den vitenskapelige og administrative ledelsen i. Det er i prosjektet satt av 100 % stilling til dette. Ressursen deles mellom universitetene som rekrutterer dette personellet. Funksjon som faglig veileder kan også ivaretas av fagpersonell i KS. Prosjektet styres av partnerne samt to representanter for deltakerne. Gode skoleeiere for Nord-Norge Versjon Side 8

110 4 Framdrift og milepæler Det tas sikete på oppstart i august/ september 2013 og avslutning av første fase i juni Det er etablert en arbeidsgruppe med medlemmer fra Fylkesmennene, universitetene og KS. Arbeidet har disse milepælene 4.1 Planleggingsfasen Våren 2012 innen 15. juli Idegrunnlag - utvikling av ideen - Kontakte interessenter og bidragsytere - Utforme grunnlag for søknader, lodding av lokal interesse, innbydelser og flyer - Kartlegge utgifter og finansieringskilder Høsten 2012 innen 31. desember Søke faglig støtte, innhente erfaringer - Konkretisere egenandel for deltakerne - Konkretisere innhold og prosess med sikte på innsalg - Innsalg og orientering i KS forskjellige fora og organer - Innslag og orientering i Fylkesmannens fora - utlyse prosjekt Våren 2013 innen 15. juli Detaljere prosjektet - Inngå kontrakter - Velge ut/ skaffe deltakere - Gjøre avtaler - Gjennomføre kommunebesøk 4.2 Gjennomføring Det er et poeng at programmet skal være dynamisk gjennom hele programmet. Deltakernes behov skal få prege de valg som tas i forhold til forelesere, tema, innfallsvinkler etc. Programmet som beskrives i det følgende er derfor rimelig konkret på utgangspunktet det som skal skje i starten på programmet. Utover er det mer å regne som en skisse. Gode skoleeiere for Nord-Norge Versjon Side 9

111 Vår 2015 Høst 2014 Vår 2014 Høst 2013 Vår 2013 Tid Mål Innhold Arbeidsmåter og oppgaver Vurdering Bli kjent med kommunen Orientering om programmet Kontakt med kommunene Kommunen blir kjent med oss Refleksjon over eget ståsted Dialog og programmet Deltakernes mulighetssnotat Fokus på skoleeiers ansvar og muligheter Forventninger og forpliktelser i programmet Ta i bruk verktøy for analyse, dokumentasjon og læring Analyse av ev eget skoleeierskap/ ansvar Finne forbedringsområder Forberede aksjoner Implementering av lokal utdanningspolitikk Strategi for å bygge kapasitet i egen organisasjon Oppfølging Ansvarliggjøring Kontinuerlige forbedringsprosesser Bruke erfaring og data for å forbedre prosesser Læring i organisasjonen Oktober 2013 (Uke 41) - Skoleeiers betydning og handlingsrom. Petter Aasen (NIFU) eller Sveinung Eikeland HIF - Spesielle utfordringer og muligheter i Nord- Norge. Hill-Marta Solberg. - Sju veivisere for utvikling. Tom Tiller (UiT) Regionalt november/ desember Bruk av redskaper for analyse og dokumentasjon - Konkrete verktøy for læring i egen praksis Mars 2014 Det gode laget - Ansvarsdialogen - Forvaltningslogikk/ læringslogikk Mai/ juni 2014 Produktiv samhandling Politikk, administrasjon og fag i lag Oktober Normer for god profesjonsutøvelse - Strategisk kapasitetsbygging - Implementering og oppfølging. - Praktisk realisering. November/ desember 2014 Oppfølgingskulturen i egen organisasjon. Mars 2015 Deltakerne i førersetet - Den kreative kraft mangfold som utviklingens kilde - Deltakernes fortellinger - Kunnskapssamling - Formidlingsstrategi Felles samling (2 arbeidsdager) - Forelesninger, innspill - Forberede arbeid i egen organisasjon - Kommunene møter sine faglige kontaktpersoner med utgangspunkt i deltakernes mulighetsnotat. Dialogsamling (er) (lunch lunch) Planlegge arbeid i egen virksomhet Felles samling (2 arbeidsdager) Erfaringer, forelesninger, innspill og refleksjon Planlegge aksjoner i egen organisasjon Dialogsamling (lunch lunch) Videre arbeid med aksjoner i egen organisasjon Felles samling (2 arbeidsdager) Erfaringer, forelesninger, innspill og refleksjon Dialogsamling (lunch lunch) Planlegge aksjoner i egen organisasjon Avslutningssamling (2 arbeidsdager) Erfaringer, forelesninger, innspill og refleksjon Samle informasjon Kartlegge behov Selvevaluering: På alle samlinger og veiledninger: - Har kunnskapen gjort oss til bedre skoleeiere? - Hva har vi gjort, - hva har vi lært og - hva er lurt å gjøre videre? Ekstern evaluering: Prosessene følges og dokumenters av forskere. Sluttevaluering Vurdering Veien videre 5 Kostander og finansiering 5.1 Direkte kostnader I de direkte kostnadene er det tatt med nødvendige stillinger til å administrere og gjennomføre det faglige opplegget, samlingene, villedning og oppfølging. Utgifter til gjennomføring av selve samlingene er også tatt med. Kostnadene til prosjektet vil knytte seg til planlegging, gjennomføring og evaluering. Det legges opp til følgende aktiviteter som grunnlag for kostnadsoverslaget - 2 to-dagers samlinger for samtlige deltakere. - 8 en-dags samlinger (4 samlinger per år) fylkesvis (til sammen 24 samlinger) - Kommunebesøk i anslagsvis 5 kommuner per fylke - Oppfølging/ veiledning mellom samlingene. Dette tenkes ivaretatt ved bruk av veiledere frikjøpt og honorert etter modell fra veilederkorpsene i regi av Udir. 3 veiledere per fylke + en koordinator. - Dokumentasjon. - Følgeforskning Det er regnet med en overhead på 25 % for å dekke reise, opphold og uforutsette utgifter knyttet til stillingene og samlingene. For alle stillingene inkluderer kostnadene 12 % feriepenger, 12,75 % pensjon og 7,9 % arbeidsgiveravgift. Gode skoleeiere for Nord-Norge Versjon Side 10

112 Stillinger År Årsverk faktor Kostnad Årsverk Universitetene 0,8 2 1, ) Årsverk KS 0, ) Veiledning og dokumentasjon (Aksjonsforskning) ) Ekstern følgeforskning 0,25 2 0, ) Sum stillinger 3,55 2 7, Overhead til universitetene; kontor, PC, adm.,forsikring etc ) Sum lønnsutgifter Samlinger År Antall faktor Kostnad Samlinger ) Uforutsette utgifter, pris-og lønnsvekst etc 25 % ) Sum direkte kostnader ) Undervisning og veiledning. 2 faglig ansatte fra universitetene under samlingene 2) KS tar ansvaret for administrasjon av samlingene, koordinering og daglig drift 3) 10 veilederstillinger à 20%. Frikjøp fra ordinære stillinger + honorar på kr ber år. Subsidiært to stillinger på post.doc-nivå tilknyttet universitetene. 4) «Egenandel» for å engasjere et annet universitet i Norden til følgeforskning 5) Beløpet er regnet ut etter gjeldende satser hos UiT for til sammen 3,6 stillinger. Utgifter for å være vertskap for faglige stillinger og veiledere. 6) Utgifter til samlingene. Kr per deltaker per døgn. 7) Det er regnet en total usikkerhet på 25 % 5.2 Indirekte kostnader I tillegg følger indirekte utgifter som dekkes av den enkelte kommune - Arbeidstid - Reiser - Egeninnsats fra deltakerne - Litteratur - Kopiering Det er ikke gjort beregning av disse utgiftene, men det anslås en utgift på kr per deltaker. Samlet utgjør dette kr over to år. 5.3 Finansieringsbehov I finansieringsplanen er det regnet inn til sammen 1,96 årsverk utført av personale ved universitetene og KS Nord-Norge. Egenandelen for kommunene vil bestå av de indirekte kostnadene beskrevet over. Det samlede finansieringsbehovet over 2 år er på kr Stillinger År Årsverk faktor Kostnad Universitetene FOU (30% av 1,6 st.) 0,48 2 0, a) Kontor, PC, administrasjon, forsikring etc b) KS - innsats fra ansatte 0, c) SUM Finansiert av partnerne Finansieringebehov a) FOU andelen av stillingene fra universitetene (30%) regnes som egenandel b) Administrative utgifter for universitetene og andre regnes som del av deres bidrag inn i prosjektet c) Arbeid utført av faglig og administrativt ansatte i KS 5.4 Finansieringsplan I finansieringsplanen er det til dekning av det direkte finansieringsbehovet, regnet med 40% egenandel for kommunene dekket gjennom skjønnsmidlene fra fylkesmannen, 20% fra KS OU-midler og 40% tilskudd fra Kunnskapsdepartementet. Gode skoleeiere for Nord-Norge Versjon Side 11

113 Finnmark Troms Nordland Andel SUM KS - OU midler % i) Egenandel kommunene % ii) Tilskudd fra KD % iii) Sum finansiering direkte utgifter i) Organisasjonsutviklingsmidler til lederutvikling som disponeres av KS ii) Dekkes av kommunene direkte, eller gjennom skjønnsmidler tildelt gjennom fylkesmannsembetene iii) Grunnlag for denne søknaden I forhold til det totale kostnadsbildet dekker kommunene gjennom indirekte kostnader og skjønnsmidler gjennom fylkesmennene 40 %, Universitetene og KS 35 % og tilskudd fra Kunnskapsdepartementet 25 %. 5.5 Budsjett Kilde Totalbudsjett Brutto, direkte utgifter Indirekte utgifter, stipulert SUM Finansiering Egenandel indirekte utgifter % Egenandel direkte utgifter % KS egeninnsats % KS OU-midler % Egeninnsats universitetene FOU % Kontor PC etc % Tilskudd KD SUM % 17 % 18 % % 25 % % 100 % Inngående beløp Inngående beløp per deltaker (75) SUM SUM Kunnskapsdepartementet, tilskudd a) KS OU-midler b) Kommunene (skjønnsmidler) c) Sum Tilskudd Post Antall Still. %/år Utg./årsv. År SUM Faglig stilling UiN % ) Faglig stilling UiT % ) Vitenskapelig ledelse 2 20 % ) Faglige kontaktpersoner ved universitetene 2 50 % ) Sum Universitetene Eksterne forelesere % ) Sum "mannskap" Antall Deltakere Kostnad per SUM Samlinger ) Reiseutgifter ) Møter, materiell etc ) Sum utgifter til samlinger, møter etc. Overhead Sum utgifter ) a) Tilskudd tilsagn gitt i og etter møte med Kunnskapsdepartementet Som vanlig er det forbehold om statsbudsjettet 2014 og -15 b) Tilsagn gitt c) Fylkesmennene er positive til at kommunene søker skjønnsmidler for å dekke sin andel på 40 % av de direkte kostnadene. Dette beløper seg til ca. kr per deltaker for hele perioden, fordelt med ca. kr i 2013 og - 15, og ca. kr i ) Faglige stillinger ved universitetene fullfinansiert 2) Vitenskapelig ledelse 20% ved hvert av universitetene Gode skoleeiere for Nord-Norge Versjon Side 12

114 3) 50 % stillingsressurs for hvert av universitetene til «faglige kontaktpersoner». Dette er en stillingsressurs som er tenkt delt på flere personer evt. med tillegg av egen forskningstid 4) Det er regna med til eksterne forelesere per samling 5) 8 samlinger 2 per semester til en gjennomsnittskostnad på kr Det er 8 samlinger per deltaker. 6) Reiseutgifter for veiledere, programledelsen, møter etc. 7) Møterom, mat etc. for planleggingsmøter 8) Buffer for bl. a lønnsstigning, uforutsette utgifter etc. Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Epost per-oskar.schjolberg@ks.no Telefon Phone: (+47) Mobil Cellular: (+47) KS Nord-Norge Moloveien Bodø Gode skoleeiere for Nord-Norge Versjon Side 13

115 Gode skoleeiere for Nord-Norge Utviklings- og kompetanseprogram med vekt på skoleeierskap for primær- og fylkeskommunene i Nordland, Troms og Finnmark F LERE OPPLYSNINGER KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg. Epost: per-oskar.schjolberg@ks.no Tlf.: Fylkesmannen i Nordland Guri Adelseten Iversen. Epost: fmnogiv@fylkesmannen.no Tlf..: Fylkesmannen i Troms Ingrid Hernes Epost: ingrid.hernes@fmtr.no Tlf.: Fylkesmannen i Finnmark Tor Sverre Hansen Epost: fmfitsh@fylkesmannen.no Tlf.: UiT Tom Tiller Epost: tom.tiller@uit.no Tlf: UiN Gisle Johnsen Epost: Gisle.Johnsen@uin.no Tlf.: Godt skoleeierskap har betydning for kvaliteten på opplæringa som gis i grunn- og videregående skole. Skoleeiere som lykkes tar styringen over egen kvalitetsutvikling gjennom styringsdialog bygd på klare forventninger og tydelig plassering av ansvar. Gjennom kunnskaper om ferdigheter i godt skoleeierskap, ønsker vi å bidra til økt kvalitet i den nordnorske grunnopplæringen. HVEM? Den eller de som har det skolefaglige og administrative ansvaret for kommunens/ fylkeskommunens skoleeierskap. Rådmann, skolesjef, skolefaglig ansvarlig, kommunalsjef etc. Politikere med særlig ansvar eller interesse for utvikling av det kommunale/ fylkeskommunale skoleeierskapet. Det meldes på minst to deltakere fra hver kommune, en fra administrativt og en fra politisk nivå. Første samling i Tromsø uke 41/ 2013 Påmeldingsfrist 12. april 2013

116 HVA? Utviklings- og kompetanseprogram som går over 2 år med mulighet for forlengelse Lokal vilje til å ta ansvar kobles med den best tilgjengelige kompetansen Kunnskap om skoleeierskap som gir god læring Oppstart høsten 2013 To landsdelssamlinger per år To regionale samlinger per år Faglig oppfølging i prosessen Mulighet for å ta studiepoeng i høyere utdanning Grundig dokumentasjon Kapasitet: ca. 75 deltakere STYRINGSGRUPPE + representanter for deltakerne Prosjektledelse Administrativ ledelse KS Vitenskapelig ledelse UiN/ UiT Programmet er finansiert Kunnskapsdepartementet KS Universitetene i Tromsø og Nordland Fylkesmennene i nord gjennom skjønnsmidler til kommunene. Faglig leder Faglig ledelse Veiledning Dokumentasjon Faglig kontaktperson Faglig kontaktperson Faglig kontaktperson Faglig kontaktperson Faglig kontaktperson Faglig kontaktperson Faglig leder Faglig ledelse Veiledning Dokumentasjon Det vil være mulig for kommunene å søke Fylkesmannen om skjønnsmidler til deltakelse i programmet. Alle utgifter til samlinger, forelesninger, veiledning og dokumentasjon er dekket gjennom programmet. Det er ingen påmeldingsavgift Kommunene dekker egne reiseutgifter Flere opplysninger: Påmeldingsfrist 12. april 2013