~~J~n UTVIKLINGEN. Forbund og lojalitet overfor denne forening

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "~~J~n UTVIKLINGEN. Forbund og lojalitet overfor denne forening"

Transkript

1

2

3 - J - Forbund og lojalitet overfor denne forening har sikkert ogsa gjort seg gjeldende. Kommer du faglig i en konfliktsituasjon bring da saken inn for din egen fagforening, nemlig Norsk Bankrevisorforening. UTVIKLINGEN I de 58 ar foreningen har hatt sitt virke, har den arbeidet for at den enkelte revisor skulle,fole seg trygg i sin arbeldssituasjon, det vil blant annet 51 at det ar de kontrollerende organer som star for ansettelse og fastsettelse av lann, og ikke de styrende. Dette ar etter min mening et sa viktlg prinsipp at en uthuling her ikke vii vrere av det gode. Vi ar inna i en tid hvor det snakkes meget om medbestemmelsesrett, dette rna ogsa gjelde for bankrevisorene. Siden dette er det siste nummeret av "Bankrevisor' nil for jul vii jeg gjerne fa onske kollegaer, annonsorer og lesere en riktig God Jul og de beste onsker for det nye at. ~~J~n -,

4 - 4 - I.NNHOlD IDETTE NUMMER 2 FDrmann-en CJ har ordet 6 STUR. mste Kreditkassen Intern revisor - Ekstern revisor. Vi har referat fra NBRF avd. Ostlandets medlemsmote 8/11-79 der 110 revisorer var samlet. 25 Revisjonspersonalts valgbarhet Resultat av styrets rundsporring blant sine medlemmer finner du pa side 26 Ny. liisbladregl.r Styrets kommentarer ar oversendt.bankinspeksjonen. Se side 29 Fra Bank inspeksjonen Det foreligger nye normalinstrukser for Kontrollkomiteen i savel spare- som forretningsbanker. Begge instruksene er inntatt sammen med rundskriv nr. 7/79 og 8/79.

5 - ) - 37 EDB og sikkerhet Som kjent var NBRF sterkt representert pa Den Norske Dataforening/ostlandet's seminar 30/5 d. a. Oyvin Berntzen, Andresens Bank AlB' fore drag er tatt inn i stikkords form. 48 1Il0e for and r.? Hyggelig hilsen fra Revisorkretsen, Buskerud, v/sveinung Lilleas, Riker Sparebank. 49 L.serbrev - Revisor og instrukser - Revisors valgbarhet. 52 I J E IIlTE R Les hva de kan brukes til. 53 Fo reningsnytt Tronder~e er i sving igjen. - Ref'erat mote. Sporreskjema. - Men mangler emblem - Rogaland - EereRn Det finnes mange bankrevisorer i vart land som enda ikke er medlem i var ferening. Kjenner du noell? Nye mbdlemmer siden sisto

6 - 6 - Ekstern REVISOR..,. ~ Ufj.'~I~ ~ Intern Mote i NBRF's lokalavdeling for Ostlandet 8/ Lokalforaningen for Ostlandet badde valgt folgende emne Ekstern revisjon og intern revisjon som revisjonsordning i norsk bankvessn. Foredragsholdere var statsautorisert revisor Knut Loken, intern revisjonssjef i Dne og statsautorisert revisor Helge R. Rindal, ekstern revisor i Andresans Bank A/s. ~t emnet har star aktualitet vista bade fremmote, idet ca. 120 personer motte, og at det var del tag ere fra blant annet stavanger, Bergen og Tromso. Etter middagsserveringen i Kreditkassens kantine ble motet apnet av lokalforeningens formann O.Berntzen, som onsket velkommen og introduserte foredragsholderne. H.R.Rindals foredrag gjengis her i sin helhet: "EYSTERN REVISJON OG INTERN REVISJON SOH REVISJONSORDNING I NORSY BANKVESEN. Jeg vii gjerne forst fa gjore oppmerksom pa at jeg ble forespurt om jeg var villig til a innlede til diskusjon am dapens tema en god stund for sporsmalet om en fusjon mel 10m Andresens Bank og Yreditkassen hadrle Kommet opp. Videre var jee heller ikke klar over at innlegget skulle holdes i Kreditkassens lokaler pa et tidspunkt IIclge H Rindal

7 - 7 - da de nevnte banker arbeider med a lose de sporsmal en fusjon forer med seg. Jeg vil darfor gjerne understreke at mitt syn pa ingen punkter er pavirket av den nevnte fusjon, og at jeg bygger mitt innlegg p~ det samme grunnsyn jag all tid har hatt som prlvatpraktiserende revisor. Detta syn regner jeg med er kjent for en rekke av de tilstedevrerende. Jag vil fo~st pres is ere at jeg oppfatter dagens tema som en vurdering av den tradisjonelle revisjonsordning i bank med en fast ansatt ansvarlig revisor mot en revisjonsordning hvor banken har valgt en ekstern ansvarlig revisor samtidig som banken har sin egen interne revisjonsavdeling sorn sorterer direkte under bankens ledelse. For a klarlegge den sistnevnte revisjonsordning, vii jeg ogsa komme inn pa samarbeidsforhold mellom den eksterne revisor og den interne revisjon. La meg imidlertid forst rent generelt si noen ord om kravet til den valgte revisors' u8vhengige stilling slik dette fremgar av vare lovregler, internasjonale standarder og vare egne grunnregler for god revisjonsskikk. Jeg skal ikke trette forsamlingen med en lang oppramsing av lovparagrafer etc., men bare henvise til det ovennevnte materiale som nar det gjelder lover og regler i forste rekke er: ~EVISOPLO'IEN AV 14/ FORSKRIFTER OM REVISJON/REVISORER AV 28/ LOV OM AKSJESELSKAPER AV Det ~r i nevnte lover og regler inntatt klare regler for hvem som kan velges som revisor og hvilkp. krav den valgte revisor rna oppfylle.

8 - 8 - Det stadig tilbakevendende krav er kravet til uavhengighet. I Revisorlovens 5 finner vi blant annet folgende inhabl11tetsregler: UTil revisor kan ikke velges: uden som er ansatt i bedriften eller som forovrig "star i samarbeid-, underordnings- eller "avhengighetsforhold til bedriften. Den tilsvarence regel finner vi i Aksjelovens 10-4, punkt 3~ I NSFR's norm for grunnregler for god revisjonsskikk hater det i punkt 3: "nod revisjonsskikk forutsetter at det i aile "forhold vedrorende et oppdrag rna herske en "reell uavhengighet mellom revisor og oppdragsgiver. Det heter videre i NSFR's anbefaling om Grunnleggende prinsipper for revisjon, punkt 1: tldet er en f&tutsetnlng at det i alle forhold "hersker en ree11 uavhengighet me110m revisor liog virksomhpten S8mt eksterne brukel'pl'uppel'. Jeg finner det OgS!l riktig a peke pa at den europeiske" revisororganisasjon UEC i ~r hal' vedtatt et statement vedl'orenrle uavhengighe"t hvor ogsn de ovenfornevnte krav er underst1'eket mepet sterkt. Videre e1' det pekt pa at en TAVisol's hono1'ar f1'a I?n enkelt klipnt ikke rna ovprstige pt belop som rjot ham avhengig av dennp klient. Enkelte land 'rar satt 8n slik f!1'ense" til 2()/25~ av totalr.onorarpne.

9 - 9 - Som tilhorerene sikkert har fatt inntrykk av, er kravet til uavhengighet meget sterkt bade her hjemroe og internasjonalt. Engelsktalende land har et uttrykk sam vel best beskriver dette farhold nemlig: uindependence in fact - independence in appearance. u Det legges her meget star betydning pa hvilket inntrykk omverden kan fa nar det gjelder vurderingen av revisors uavhengige.stilling. Dette er selvsagt av den storste betydning nat oet gjelder tilliten til det arbeid den ansvarlige.revisor utforer og tilliten til den beretnlng som avgis. Je.g vii sa ga over til a s1 noen.ord om de nevnte lover og reglers betydning for revisjon i banker. Nar jeg i det senere bruker ordet bank sa mener jeg forretningsbanker, idet jee for enkelhets skyld ikke vii komme inn pa de mindre avvik som kan gjelde for sparebanker. Vi kj~nner aile at revisorloven, aksjelovens regnskapskapittel og forskrifter om revisjon ikke er gjort gjeldende for banker, og at oet istedet er inntatt et eget revisjonskapittel i Forretningsbankloven samtioig som Bankinspeksjonen har gitt egne forskrifter for revisjon. Det er jo nettopp dette forholo som setter revisjon i norske banker i et spesielt lys. Jeg tror det derfor er riktig a komme inn pa dette for a vis~ hvorledes forholdet kunne oppsta. Vi rna ga tilbake til den tid da Revisorlovkomit~en av 1953 arbeidet med forslaget til den nye revisorlov. ~omit~en fremsatte pa et relativt tidlig tidspunkt under sitt arbaide forslag om at bankvesenet som helhet burde underlegpes loven og dermed ekstern revisjon, idet komit~en mente at det ikke kunne v~re riktig 8 holde sa viktige enheter i vart lands okonomiske liv utenfor de vanlige og lovm8ssige krav til revisjon.

10 Vare myndigheter med Bankinspeksjonen i spissen var i prinsippet for sa vidt positivt inns tilt til fors1aget, men gikk allikevel imot pa grunn av de praktiske forhold. Norge hadde pa den tid et meget stort antall banker, og da spesielt mange sparebanker, og det ble med rette hevdet at man pa det davrerende tidspunkt ikke hadde mange nok kvalifiserte eksterne revisorer som kunne p~ta seg revisjonen i aile disse banker. NSRF deltok meget aktivt i denne diskusjon og stottet s elvsagt Revisorlovkomit~ens forslag, og mente at praktiske vanskeligheter matte kunne loses ial1fa11 ved overgangsordninger. Den norske Bankforening gikk like sterkt imot forslaget, og det gjorde ogsa de forskjellige bankers revisjonssjefer. Disse sistnevnte folte det som en sterk nedvurdering av sa vel deres faglige egenskaper som deres stilling som revisorer. Jeg har va grunn av dette foredrag gatt i gjennom en del av de uttalelser som den gang ble avgitt, og etter min mening ville det ikke vrere tenkelig a se slike uttalelser p.q trykk i dag. Den utvikling revisjonsfaget har hatt i de siste 20 ar,.og den me'lget storrl? forstaelse Yare myndighl?ter, nreringslivet og almenheten har nar det gjelder revisors stilling, gir i dag et helt annet grunniag for synspunkter og kommentarer. Jeg tror derfor det er riktig 8 avsta fra a gi eksempler p~ de motforestillinger som bankforeningen og bankrevisorene dengang fa uttrykk for, bortsett fra et eneste forhold nem1.ip at bankrevis:ion ble' fremholdt som et sa vanskelig omrnde at det krevet meget storf> spesial1mnnskaper for A pata seg revisjon i bank.. Teg er selvsagt enig i at bank or et spestalomr8de, men at dpt er noe mere

11 spesielt enn en storre industrlbedrift slier et konsern mad forskjelligartede virksomheter, kan jag pa ingen mate vrere enig 1. Revisorene i bank har imidlertid vrert flinke til a selge denne tanken, og det er vel ingen annen yrkesgruppe av revisorer som har ratt sitt navn knyttet til sitt arbeid som nettopp bankrevisorer. Vi horer da ald-ri tale om r.eks. fors ikringsrevlsorer slier shippingrevisorer. Som jeg tidligere har nevnt, har det i de siste 20 ar funnat ste? en kolosal utvikling innen revisjonsyrket bade faglig og organisasjonsmessig, og revisorene ar blitt stillet overfor nye krav og oppgaver. Her vil jag gjerne uncerstreke at dette har skjedd i hele vart nreringsliv og da selvfolgelig ogsa i bank. Jag tror jag har rett 1, at det nak ikke ste sa helt godt til med bankrevisjonen aile steder her hjemme for ar siden. Sammenslutning i storre enheter, den generelle utvikling og kanskje spesielt Sparebankenes Sikringsfonds Revisjonskontors arbeide har vert med pa a forandre dette forhold. Jeg vii derfor presisere at jeg i dag ikke kan se noen grunn til a reise generell faglig kritikk mot den revisjon som utfores i norske banker. Det arbeid som Revisjonssjefkretsen har nedlagt.i de senere ar, og da srerlig arbeidet med Revisjonsveiledningen for bank, er et tydelig bevis pa denne utvikling. Jeg finner det dog skuffende at man fra sa mange hold blant bankrevisorene har mott og fortsatt moter motstand mot at vare generelle revisjonsbestemmelser i Revisorloven og Aksjeloven na gjores gjeldende ogsa for bankene. - - NSRF har fortsatt arbeioet for a pavirk p vare myndigheter i Denne sak uten at man har nrled hplt frem. JP? _c:att seiv

12 som formann i denne forening i en 4-ars periode hvor sporsmalet igjen var fremme. Foreningens standpunkt ble dengang sterkt angrepet av bankrevisorene, idet det ble sett pa som en nedvurdering BV dem bade faglig og menneskelig. Det er vel nettopp denne misforstaelsen som bringer oss inn til kjernen av problemet. NSRF's kritikk og dermed ogsa min egen, har aldri vrert ment som noen kritikk av den enkelte revisor, men derimot som en kritikk av en revisjonsordning som strider mot var forenings og de aller fleste utenlandske foreningers grunnleggende prinsipper for revisors frie og uavhengige stilling. Det er ikke sporsmal om personers anseelse, det er prinsippielle sporsmal om en yrkesgruppes posisjon, det dreier seg om. Jeg vii gjerne i denne forbindelse komme inn pa et tilsvar bankrevisorene ofte har kommet med nar dette sporsmal har vrert dis]cutert, nemlig at man ogsa finner industriselskaper som har sin faste revisor som ikke har andre oppdrag av betydning. Det er riktig det, men det gjor ikke saken noe bedre. I. den anledning vii jeg forresten nevne at flere av disse selskap idag har valgt uavhengige eksterne revisorer. Det samme har vel ogsa i stor grad skjedd innen norsk bankvesen, og da spesielt innen sparebankene, sa verden gar da fremover. Kanskje en del tilhorere synes jeg har brukt meget tid pa dette sporsmal, men jeg har funnet det nodvendig a gjore dette, for etter min mening har de forskjellige parter under tidligere diskusjoner snakket svrert meget forbi hverandre uten a komme til sakens kjerne. Jeg har med vilje ikke kommet inn ph det forhold at revisor ansettes eller velges av representantskapet, og at han samarbeider med kontrollkomit~en. Disse forhold har etter min oppfatning ingen betydning i denne forbindelse, idet de pn ingen m~te rydder av veien de innvendinger sam yare lover og regler har mot adgaop.en til a ha fast ansatte

13 revisorer i revisjonspliktig virksomhet. For jeg forlater denne del av mitt innlegg, vil jeg gi et eksempel pa hvor alvorlig blant annet utenlandske borser ser pa uavhengighets sporsrnalet for revisor. Da et storre norsk selskap sokte om a fa sine aksjer notert pa London-borsen for noen ar sid en, ble selskapet i forste omgang ikke godkjent fordi det ikke ble revidert av en rri og uavhenglg revisor. Selskapet hadde pa det tidspunkt en meget dyktig revisor, ja jeg vii pasta han var en av VaT forenings mest fremtredende medlemmer, sa om hans faglige kvalifikasjoner kunne det ikke herske tvil. Hans eneste mangel var at han bare hadde en oppdragsgiver og at hans honorar derfer korn fra en klient. Etter London-barsens oppfatning kunne han derfor ikke ansees som uavhengig av den virksomhet han reviderte. Saken ble imidlertid lost, men det ble fremsatt krav om at revisjonsordningen matte forandres nar nyvalg fant sted. I dag er reglene blitt ytterligere skjerpet, og na vii et selskap ikke lenger ha mulighet til a fa sine aksjer notert uten at det revideres av en fri og uavhengig ekstern revisor. Som tidligere nevnt er det i dag ikke grunnlag for a foreta faglige sammenligninger av selve revisjonens utforelse enten en bank har en fas t ansatt revisor eller den benytter en ekstern revisor. Den eneste forskjell man kan peke pa er den arbeidsdeling or det samarbeid som finner sted i en bank mad ekst~rn revisjon. Jeg vii derfor i det folgende komme noe inn pa dette sama~beidsforhold. f!a er det viktip: forst a definere hva jeg legger i begrepet intern revisjon og hvor en slik avdeling skal plasseres i bankens organisasjon. I NSRF's anbe"falinr' til goe revisjonsskikk for gjennompnpise BV den interne kontroll pekes det pa at det er

14 ledelsen i den enkelte virksomhet som er ansvarlig for at det eksisterer et forsvarlig internt kontrollsystem, og at dette til enhver tid virker atter sin hensikt. Detta er et ansvar som ledelsen har ifolge loven og ansvaret gjelder ogsa virksomhetens bokforing og arsregnskap_ I storre virksomheter vii at styre og den daglige led else ikke vrere i stand til a tilfredsstille disse krav hvis den ikke kan stotte sag til en egen spesial-avdeling, og det ar nettopp en slik avdeling en intern revisjonsavdeling skal vrere. En intern revisjonsavdeling skal vrere direkte underlagt bankens averste ledelse og pa dennes vagne vurdere tilstrekkeligheten, effektiviteten og yteevnen av de interne kontrollsystemer i banken og kvaliteten av den lopende drift. Dette inkluderer selvsagt den lopende bokforing og selve arsoppgjoret. Det er de ovennevnte forhold som er arsaken til at de storre virksomheter har etablert interne revisjonsavdelin~er som pa ledels~ns vegne folger opp den interne kontroll og foretar forskjellige kontroller og okonomiske analyser samtidig som avdelingen i samarbeid med den eksterne revisor foretar en mer daglig revisjon av bokforingen or, senere ogsa av arsoppgjoret. En intern revisjonsavdelinp. utgjor en vesentlig del av virksomhetens opplep,g for intern kontroll. Hovedvekten er vanlip,vis lagt poi oppfolgingen av de regn':.>kapsmessige funksjonf'r. Pet ar i denne forbindelse nodvendig sterkt a understreke at en intern revisjonsavdelin~ ikke selv skal delta i de lopendr rutiner og bokf"dringsmessige transaksjoner..

15 Det ar vel nettopp nar det gjelder de ovennevnte punkter den tradisjonelle bankrevisjon avviker fra en ekstern revisjon av bank. Pa arets revisjonskretsmote hadde man en diskusjon om forholdet mellom revisjon og intern kontroll, og det fremkorn her en rekke forbausende begrepsforvirringer. Det skyldes etter min oppfatning at den tidligere vanlige revisjonsordning i bank med en fast ansatt ansvarlig revisjonssjef som leder -av en revisjonsavdellng, gjor at sporsmalet om forholdet mel 10m revisjon og intern kontroll i bank bllr uklart. En slik revlsjonsordning kan hverken betraktes som ren ekstern eller ren intern, og derfor rar man ikke den rette bakgrunn for forstaelsen av sporsmalet. Disse problemer har man ikke i banker sam i likhet med de storre industrivirksomheter har sin egen interne revisjonsavdeling i tillegg til den valgte eksterne revisor. Jeg tror jeg har dekning for a si at ledelsen i banker mea den tradisjonelle revisjonsordning ofte ikke har et eget sentralt organ som pa dennes vegne folger opp det ansvar ledelsen har for den interne kontroll. For ikke a bli misforstatt, vii jeg straks innskyte at en slik kontroll da vanligvis foretas pa andre mater eller ved andre midler. Etter min oppfatning star mange bankstyrer her overfor ansvarsomrader som de ikke har full klarhet over, og sam vel bare kan loses pa en forsvarlig mate gjennom en godt utbygget intern revisjonsavdeling. Dette er et omrade som bankenes ansvarlige revisorer rna drofte med bankledelsen for a bringe full klarhet i saken, og det m5 deretter vrere en lopende toveis kontakt slik at partene holder hverandre ajour med situasjonen.

16 For jeg gar n~rmere inn pa samarbeidsforholdet mellom den eksterne revisor og den interne revisjonsavdeling, firmer jeg det riktig a henvise til NSRF's uttalelse fra 2/7~1977 vedrorende revisjon i virksomheter som har i'ntern revisjon. I samme forbindelse viser jeg til at den europeiske revisororganisasjon UEC tidligere i ar har utgltt et statement om samma forhold. Disse to uttalelser gir etter min mening en meget god redegjorelse om forholdet, og de understreker den store betydning en godt utbygget intern revisjonsavdellng vii ha for den virksomhet den tilhorer, samtidig som uttalelsene gir klart uttrykk for at intern revisjon rna ha en fremtredende plass i virksomhetens organisasjonsplan. I samma forbindelse synes jeg det e1' viktig a peke pa at en internrevisjons arbeidsomrade vii spenne over et langt videre arbeidsfelt enn det som kan forventes de~ket av den eksterne revisor. Den ekstprne revisor rna sake a dra fordel av denne ~~re kjennskap til bankens virksomhet, og dette kan best gjares gjennom en nmr kontakt og et godt samarbeide. Vi k.ienner jo aile hvor mange omriider bankvesenet dekker i dap., og en utenforst~ende ekstern revisor vil m~tte bruke meget lang tid hvis han pn egenhand skal skaffe se~ den nodvpndige kjennskap til bankens organisasjon og regnskansopolegg. Disse kunnskaper er av avgjt:irende betydning for at den eksterne revisor skal skaffe seg den rette bakprunn for et fornuftig og rasjonelt revisjonsopplegg. Hvis den eksterne reviso~ har det nodvendiee god p samarbpidp med den interne revisjon, vii han imidlertin in'1en tid i fe'1.1ps~}:"ap n!"'rl ren i;'1te'rne r"visj-;r. h~ ~l'l1'i~ ~pt f0r? r:k~ffp Spf ~et Y'Pttf' etu!ld'!.t3,p' fot tvorledes Y'E-vi ~doner! bor leprp opp sitt fremtidige a::-beid.

17 Pa bakgrunn av min erfaring fra samarbeid med godt utbyggede interne revisjonsavdelinger bade inn en bank og industri, har jeg kommet til at det vii vrere en nesten umulig oppgave for en ekstern revisor a pata seg revisjonen i de virkelige store virksomheter hvis ikke revisjonsoppdraget kan utfores i nrert samarbeid med oenne virksomhets egne interne revisjonsavdelinger. Den interne revisjons og den eksterne revisjons arbeidsomrader vii som nevnt bli noe forskjellige, og derfer vii deres arbeidsopnlegg ikke vrere helt likt. Dette forhold forhindrer imidlertid ikke at det bor v~re et nrert samarbeid om hvorled~s selve revisjonen skal gjennomfores. Et slik samarbeid bor i forste rekke Vrere basert pa relies utarbeidelse av revisjonsplaner 6g revisjonsprogrammer. Videre rna det vrere en gjensidig utveksling av rapporter etc. I Denne forbindelse vii jeg gjerne understreke at det rna i det alt vesentligste Vrere en toveis kontakt mellom den interne og den eksterne revisjon. Vi mn imidlertid vrere klar over det forhold at det er den eksterne revisor som alene utad er ansvarlig for revisjonen av bankens arsoppgjor. Pet er Derfor naturlig at han rna 't{unne stille visse krav og onsker til internrevisjcnens arbeiosprogram for derved best mulig a dra nytte av dette i sitt eget arbeid. Dette forhold tilsier imidlertic pa ingen mnte at det i.samarbeids forholdet skal herske et over- pller underordningsforhold mellom de to parter, men at det bare er et resultat av en fornuftig arbeidsdeling. Begpe parter rna stadig forsake n unngn unodvendig dobbeltarbeide. Dette gjelder kanskje i forste rekke den eksterne rpvisor, sam etter min op~fatning har et klart ansvar overfor sin oprcraes?iver om 1l utfare oppdraget pa en ras,jonell of, pffektiv mate for derved a h01de sitt honorar P3 et fornuftig niv8. og ikke pafore ldienten unodv(>ndi?~ utgifter.

18 Jeg har tidligere nevnt betydningen av at den eksterne revisor deltar i utarbeidelsen av lnternrevisjonens revisjonsplaner og programmer. Gjennom spesielle tester vii han pase at disse falges. Det vii imidlertld i spesielle forhold vrere nodvendig at ekstern revisor selv utforer visse deler av internrevisjonens arbeidsoppgaver for derved n skaffe seg forstehands kjennskap til saken. net vii videre kunne oprsta situasjoner som gjor det noovendig med ~jennomg~else av omrader sam ikke er lagt inn i revisjonsplanene. Sllke gjennomgaelser vii ~ mange tilfeller kunne ~jores i fellesskap etter forutgaende avtaler mellom den eksterne og den interne revisjon. Jeg er klar over at enkelte eksterne revisorer ikke finner det riktig a ha et sa nrert samarbeide med internrevisjon, d.v.s. a benytte internrevisjonens medarbeidere til arbeid som ledes av ekstern revisor. Etter min oppfatning kan jeg ikke S8 noen betenkelirhet i dette S3 fremt arbeidet ledes pa en forsvarlig mate, og samarbeidet er avtalt med Iedelsen for den interne revisjon. Tvert imot vii,ieg se det som en fordel, idet internrevisjonens medarbeidere derved ogsa vii bli l<"jent med de arbeidsmetoder som benyttes av den el{sterne revisjon. Dette kan v~re med R hoyne internrevisjonens fag lire kompetanse. Videre vii den e~sternp revisor ved et slikt saffiarbpid f~ et beare vurderingsprunnla? av internrevisjonens arbeidsmetocler. Tiden strekkpr ikke til for n;:rrmere>.3 komme inn pa det21jpr i opt fapligp samarbpide som m ) ""Ksisterf' mf'ljom intern og el{stprn rf>vis,ion.,tpp' tror imidlf'y'ttd dot ":1' et forl:01d S0m r.or belysp~ noe n:ir vi s:r.a' ;}:er om samarbeids- og ansvp.rsforhold, neml ir. sporsmbl i forbinrif'>lsf' med unders12f Of' mislighetf>t'. ~vorledes stiller dptte ser nnr en virksomhet hal" en intern r(>vis,ionsavdeling i tiller:f- til den e'.<sternf' revisjon?

19 Jeg kan ikke se at dette ansvar er noe annerledes for den eksterne revisor i en virksomhet med en intern revisjon enn i en virksomhet uten en slik egen revisjonsavdeling. Sporsmalet er imidlertid sa sentralt at jeg gjerne vii trekke frem enkelte forhold. For jeg gjor det vii jeg imidlertid fremholde at en internrevisjon gjennom sin planlegging av arbeidet, vii legge opp en rekke revis,ionsprogrammer som er rettet mot en direkte underslagskontroll. Dette synes jeg folger helt naturlig ut fra en av internrevisjonens viktigste oppgaver, nemlig oppfolgingen av den interne kontroll. Hvor detaljert et slikt arbeide skal legges opp, vii variere fra virksomhet til virksomhet, og ut fra ledelsens onske og krav. Det vii falle naturlig innen ekstern rev.isors oppgave a gjore seg k~ent med denne type arbeide og ogsa holde seg inforrnert om resultatet av arbeidet. I mange tilfeller vii det vel ogsa v.rere naturlig a diskutere sporsmalene med intern revisjon og v~re behjelpelig med a legge opp sikrere interne kontrollrutiner pa de pmrader hvor det er begatt misligheten. Det er fra en rekke hold bade i inn- og utland blitt hevdet at revisorstanden i for sterk grad har skjovet fra seg ansvaret for underslag. Jeg kan til dels vrere enig i denne kritikk, men denne stillingstagen skyldes i vesentlig grad at den generelle oppfatning utenfor revisorenes rekker har v~rt at revisor ha~ ansvaret for aile de underslag og feil som blir begatt. Dette er selvsagt en helt umulig arbeidsoppgave for en revisor enten han arbeider eksternt eller internt. NSRF har derfor valgt a imotegb en slik p&stand, og dette er av mange blitt oppfattet som de eksterne ravisorer har fraskrevet seg ethvert ansvar for underslag. Ftter min oppfatning kan ikke de valfte revisorer skyve problemet fra Beg fordi det ikke er mulig n gjennomfore pn 10~ underslafs~ontroll. Revisor rna ga til sitt arbeide

20 - 2C - med en skeptisk inns tilling, og han rna under ~itt arbeid ha et apent oye for de undersla~smuligheter sam foreligger. Etter min oppfatning er dette i fullt samsvar med hva som er uttalt i yare l1(1runnleggende prinsipper for revisjon av regnskaper i aks,ieselskaper. It Den eksterne revisor vii spesielt matte vrere oppmerksom pa de typer underslag og misligheter sam pavirlrer arsoppgjorrt. I og med at det er eksternrevisors fremste oppgave a bekrefte at det reviderte arsoppgjor gir et uttrykk for selskapets arsresultat og stilling sam stemmer med god regnskapsskikk, rna det v~re en selvfolge at revisor har foretatt de nodvendige undersokelser for a forvisse seg am at det ikke foreligger uavdekkede misligheter som i ve;entlig grad vii pavirke arsopp~joret. Som tidligere nevnt er jeg av den oppfatning at eksternrevisors ansvar for underslag ikke kan sies a pavirkes av hvorvidt en virksomhet har en godt utbygget intern revisjon elier ikke, men eksternrevisor vii vanligvis ha et bedre grunniag for 5 kunne bedomme risikoen for underslag der hvor man har en slik intern revisjonsavdeling. Som det fremgar av mitt inniegg er jeg en sterk tilhenger av at den eksterne revisor all tie skal ha en god kontakt m~? den reviderte virksomhet. Pette farhold rna det ogsn tas hp.nsyn til i virksomheter med en intern revisjonsavdeling. net at ekstern revisor samarbeider med den interne revis,jon m8 ikke redusere hans kontakt med virksomheten, men tvert imot v~re med pn n styrke denne kontakt. La mag sam An konk1.usjan pa mitt inniepr, 51& fast at selvom ekstern ag intern r~visjon har delvis forskjellige arbeidsomrg3.dep og arb p i(lsoppg8v8r de Sll:R 1 d0klre, s,'} h8t de all ikevel

21 et felles mal for sitt arbeide, og det er a skape tillit til det regnskap og de informasjoner sam blir gitt gjennom virksomhetens arsoppgjor. Denne till it kan best oppnas gjennom et nrert samarbeid mellom den eksterne og den interne revisjon. Det a legge forholdene til rette for et slikt samarbeide mellom likeverdige parter anser jeg som den viktigste oppgave en ekstern revisor kan ha enten det gjelder revisjon i bank Eller annen revisjonspliktig virksomhet." Fra K.Lokens foredrag har jeg forsokt n gjengi noen av hans synspunkter: K. Loken mente at sporsmalet om revisjonsordning var et hensiktsmessiphets-sporsmal. Hovedm~lsettingen ville uansett ordning vrere en best mulig revisjon. Videre mpnte Loken at den tekniske utvikling bankene na var inne i stilt~ stadig storre krav til revisor, og at man uansett revisjonsordning matte ofre mer Of mer tid 1'n rutinpf,ipnnomfgng.!)en Knut Loken rutinftjen~(')mr-s~". iyltf't'd rnvis,ion forpt::n' on.!') nkst'?rn rnvis "!' ~!lrn~ hy(''''''~'''' pi).,,;,"; o<>:t f:"!lrlt rpvl.;ors U8vhE'np'ip'hpt syntes Ujl{'pn at oet VA"" stor ff'lrsk,ie11 mpllm:1 forholdpne i Norge og intern!1s.~0ni31t. '81:mt :mnnt t:r.)d(1p han At nnsatt~ rf'visorpt'

22 kunne vrere mer uavhengig enn en valgt, fordi lover og regler gjor det vanskelig a avskjedige en fast ansatt revisor. Loken skisserte to losninger for revisjonsordningen i bankene: Enten rna den ell:sterne revisor ha den utovende ledelse og sty'e revisjonen i banken eller sa rna den eksterne revisor v~re overprovende og "garantistu for at den interne rev is jon er mod erne og forsvarlig. Den forste losningen mente han burde passe sma banker. Nar det gjaldt forholdet mellom ekstern revisor og intern revisjon ville Loken ha klare grenselinjer. Intern revisjon skulle ivareta all utovende revisjon, og ha all kontakt med administrasjonen, mens ekstern revisor er ansvarlig for Rrsregnskapet. Ekstern revisor skulle OgS3 gjennomga intern revisjons arbeidspadirer for n vurdere om all tlutovendel1 revis.ion var utfort forsvsrlig. Etter de to foredra~ene kornmentarer. ble det anledning til sporsmal og ReAksjonen fra deltagernc viste at emnet ikke bare er a1<tuelt men ogsa sv""rt folel::;esladet, og kornmentarene ble til sine tider vel personlife. Blant de mor.1enter SOlO ble diskutert var: hvorviot bank er s~ revis j ons 0 r-dn ing spesiel1 8t den krevcr 0gen am det Vrlr mulig :i ptnblere hl?'1siktsmessig 2rbeidsdplinr mpllor.: el{"stern rpvisor or. intern revlsj:'ln honornrer Of" ppns,ionsordningers p~virkn:';}g p:'i uavr""nr,irhe>ten (llti int"'rn rpvis,jo;] virl,r",t' RttrAktivt nok til ~ rbkruttprp vv:jlifl",prt pprson,.-,lj.

23 -..::-' - Ellers ble det OgS;l pe1ct pa det forhold at revisoryrl{et er veldig likt i aile vestlige land med tildels felles etikk og yrkesregier, mens Norge er helt unike nar det gjelder revisjonsordningen med ansatt revisor. Lokalforeningen skal ha honnor for et velarrangert mote og vi far hape oppslutningen om fremtidige moter vii bli like god. I. Haukeland. Som det :fremgar bildenc var det innlegg f'ra Det er ikke ~ ~ som gar :frem av referatet vi tar gjerne imot innlegg fra savel tilherere som lesere. I Ali' 5teinsbu, Dergen Bank Einar Djerke,DnC, er Thor:, Sikringsfondet TcrjP Hoiland Rogalandsbankrin... og 'fra salen

VEDTEKTER FOR HØNEFOSS SPAREBANK.

VEDTEKTER FOR HØNEFOSS SPAREBANK. VEDTEKTER FOR HØNEFOSS SPAREBANK. Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1-1 Hønefoss Sparebank er opprettet den 6. mai 1876. Sparebanken skal ha sitt sete i Ringerike kommune. Den har til formål å fremme

Detaljer

VEDTEKTER FOR HOL SPAREBANK. Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål

VEDTEKTER FOR HOL SPAREBANK. Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål HOL SPAREBANK Side 1 1-1 Firma. Kontorkommune. Formål. Hol Sparebank er opprettet den 4. august 1904. VEDTEKTER FOR HOL SPAREBANK Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål Sparebanken skal ha sitt sete i Hol

Detaljer

3-3 Kommunestyrets valg til forstanderskapet. Gildeskål kommunestyre velger hvert fjerde år 3 medlemmer med 2 varamedlemmer.

3-3 Kommunestyrets valg til forstanderskapet. Gildeskål kommunestyre velger hvert fjerde år 3 medlemmer med 2 varamedlemmer. VEDTEKTER side 1 av 5 Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål Gildeskål Sparebank er opprettet den 30. september 1882. Sparebanken skal ha sitt sete i Gildeskål kommune.

Detaljer

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SR-BANK ASA

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SR-BANK ASA VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SR-BANK ASA KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. 1-1 SpareBank 1 SR-Bank ASA ( banken ) er opprettet 1. januar 2012 og har sitt forretningskontor- og hovedkontor i Stavanger.

Detaljer

SpareBank 1 Gudbrandsdal

SpareBank 1 Gudbrandsdal Bankens vedtekter VEDTEKTER SpareBank 1 Gudbrandsdal Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1 1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål. SpareBank 1 Gudbrandsdal er dannet ved sammenslutning av Nord-Fron Sparebank

Detaljer

Vedtekter. for MELDAL SPAREBANK. Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål 1-1

Vedtekter. for MELDAL SPAREBANK. Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål 1-1 Vedtekter for MELDAL SPAREBANK Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål 1-1 Meldal Sparebank er opprettet den 2. april 1894. Sparebanken skal ha sitt sete i Meldal kommune. Den har til formål å fremme sparing

Detaljer

VEDTEKTER. for. Opdals Sparebank Org. nr. 937 901 569. Opdals Sparebank er opprettet den 28. januar 1856. Banken kan markedsføres som Oppdalsbanken.

VEDTEKTER. for. Opdals Sparebank Org. nr. 937 901 569. Opdals Sparebank er opprettet den 28. januar 1856. Banken kan markedsføres som Oppdalsbanken. VEDTEKTER for Opdals Sparebank Org. nr. 937 901 569 KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål Opdals Sparebank er opprettet den 28. januar 1856. Banken kan markedsføres

Detaljer

Vedtekter Klepp Sparebank

Vedtekter Klepp Sparebank Vedtekter Klepp Sparebank Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1-1 Klepp Sparebank er opprettet i 1923. Vedtektene ble godkjent første gangen ved kgl. res. den 21. september 1923. Sparebanken skal ha

Detaljer

VEDTEKTER for. Lillestrøm Sparebank

VEDTEKTER for. Lillestrøm Sparebank VEDTEKTER for Lillestrøm Sparebank KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål (1) Lillestrøm Sparebank er opprettet den 16. mars 1923. (2) Sparebanken har sitt sete i

Detaljer

VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK KAP. 1. NAVN. HOVEDSETE. FORMÅL

VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK KAP. 1. NAVN. HOVEDSETE. FORMÅL VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK Vedtatt 11.09.2014 KAP. 1. NAVN. HOVEDSETE. FORMÅL 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål. Odal Sparebank er opprettet 27. januar 1877. Odal Sparebank skal ha sitt hovedsete

Detaljer

VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK KAP. 1. FIRMA KONTORKOMMUNE FORMÅL

VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK KAP. 1. FIRMA KONTORKOMMUNE FORMÅL VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK KAP. 1. FIRMA KONTORKOMMUNE FORMÅL 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål. Odal Sparebank er opprettet 27. januar 1877. Sparebanken skal ha sitt sete i Nord-Odal kommune og

Detaljer

Retningslinjer for økonomiforvaltning og administrasjon i Norsk Folkehjelp

Retningslinjer for økonomiforvaltning og administrasjon i Norsk Folkehjelp Retningslinjer for økonomiforvaltning og administrasjon i Norsk Folkehjelp STYRETS OPPGAVER OG ANSVAR 1. Norsk Folkehjelps lag og regioner er å betrakte som økonomiske selvstendige enheter. Vedtak fra

Detaljer

Vedtekter for SpareBanken Vestfold

Vedtekter for SpareBanken Vestfold KAP. 1 - FIRMA - KONTORKOMMUNE - FORMÅL Vedtekter for SpareBanken Vestfold 1-1 SpareBanken Vestfold ble opprettet den 3. desember 1859 under navnet Sandeherreds Sparebank. Sparebankens vedtekter ble første

Detaljer

VEILEDENDE VEDTEKTER (NORMALVEDTEKTER) FOR BETALINGSFORETAK aksjeselskap

VEILEDENDE VEDTEKTER (NORMALVEDTEKTER) FOR BETALINGSFORETAK aksjeselskap 9. oktober 2014 VEILEDENDE VEDTEKTER (NORMALVEDTEKTER) FOR BETALINGSFORETAK aksjeselskap Kap. 1 Firma. Formål. Kontorkommune 1 AS... er stiftet den... Selskapets formål er å... (Formålsparagrafen må være

Detaljer

I henhold til allmennaksjeloven 6-23 har styret vedtatt slik styreinstruks:

I henhold til allmennaksjeloven 6-23 har styret vedtatt slik styreinstruks: Instruks for styret i SpareBank 1 SR-Bank ASA I henhold til allmennaksjeloven 6-23 har styret vedtatt slik styreinstruks: 1. Formål Styreinstruksen gir nærmere regler om styrets arbeid og saksbehandling,

Detaljer

VEDTEKTER FOR CULTURA SPAREBANK

VEDTEKTER FOR CULTURA SPAREBANK VEDTEKTER FOR CULTURA SPAREBANK Vedtatt på stiftelsesmøtet 16. 11.96 med endringer av 25.03.98, 16.02.99, 14.5.2002, 16.12.2002, 23.11.2004, 27.2.2007, 31.5.2007, 26.2.2009, 25.2.2010, 30.11.2010, 14.11.

Detaljer

STYREINSTRUKS FOR SERODUS ASA

STYREINSTRUKS FOR SERODUS ASA STYREINSTRUKS FOR SERODUS ASA STYREINSTRUKS FOR SERODUS ASA 1. FORMÅL - UNNTAK 1.1 Formålet med denne styreinstruks er å gi regler om arbeidsform og saksbehandling for styret i Serodus ASA. 1.2 Styret

Detaljer

Sparebankforeningens vedtekter

Sparebankforeningens vedtekter Sparebankforeningens vedtekter Vedtatt av årsmøtet 22. oktober 2009, sist endret på årsmøte 24. mars 2015. Endringene vedtatt i mars 2015 trer i kraft fra 1. januar 2016. Formål 1. Sparebankforeningen

Detaljer

PÅ VEI MOT NY FINANSFORETAKSLOV - UTVALGTE TEMAER

PÅ VEI MOT NY FINANSFORETAKSLOV - UTVALGTE TEMAER PÅ VEI MOT NY FINANSFORETAKSLOV - UTVALGTE TEMAER Bankenes sikringsfonds høstkonferanse, Trondheim 17.09.12 Sverre Dyrhaug, FNO Oslo, Banklovkommisjonens utredning nr. 24: NOU 2011:8 Ny finanslovgivning

Detaljer

SAK 007/14 KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE TIL INNHERRED SAMKOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2013

SAK 007/14 KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE TIL INNHERRED SAMKOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2013 INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget SAKSPROTOKOLL SAK 007/14 KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE TIL INNHERRED SAMKOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2013 Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget

Detaljer

VEDTEKTER. for N0TTER0 SPAREBANK FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMAL

VEDTEKTER. for N0TTER0 SPAREBANK FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMAL BANKENSEKSEMPLAR VEDTEKTER for N0TTER0 SPAREBANK KAP.l FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMAL 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formal Nettere Sparebank er opprettet den 23. januar 1857. Sparebanken har sitt sete

Detaljer

REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE

REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE «Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner», fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15.06.2004 med hjemmel i lov av 25.9.92 nr. 107

Detaljer

Vedtekter. for. DnB NOR Bank ASA. Vedtatt av generalforsamlingen 12. september 2002, sist endret 31. oktober 2007

Vedtekter. for. DnB NOR Bank ASA. Vedtatt av generalforsamlingen 12. september 2002, sist endret 31. oktober 2007 Vedtekter for DnB NOR Bank ASA Vedtatt av generalforsamlingen 12. september 2002, sist endret 31. oktober 2007 Godkjent av Kredittilsynet 23. desember 2003, siste endringer godkjent 28. november 2007 2

Detaljer

VEDTEKTER 2015 - EN DRIVKRAFT FOR VEKST PÅ HELGELAND

VEDTEKTER 2015 - EN DRIVKRAFT FOR VEKST PÅ HELGELAND VEDTEKTER 2015 - EN DRIVKRAFT FOR VEKST PÅ HELGELAND Kapittel 1: FIRMA/KONTORKOMMUNE/FORMÅL Pkt. 1-1 Sparebankens navn skal være Helgeland Sparebank. Sparebanken skal ha sin forretningsadresse i Rana kommune

Detaljer

Vedtekter Vedtatt etter emisjon 2014

Vedtekter Vedtatt etter emisjon 2014 Vedtekter Vedtatt etter emisjon 2014 KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL 1 1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål Skudenes & Aakra Sparebank er opprettet den 25. april 1876 under navn Skudesnæs Sparebank.

Detaljer

Instruks. Styret for Helse Nord RHF

Instruks. Styret for Helse Nord RHF Instruks Styret for Helse Nord RHF Vedtatt i styremøte den 22.01.02 og revidert i styremøte den 01.03.06 Innholdsfortegnelse Innledning 2 1. Møteplan 2 2. Innkalling 2 3. Saksforberedelse m.m. 2 4. Saker

Detaljer

REVISJONSBERETNINGER RS 700 (REVIDERT) OG RS 701 - HØRING

REVISJONSBERETNINGER RS 700 (REVIDERT) OG RS 701 - HØRING Den norske Revisorforening Postboks 5864 Majorstuen 0308 OSLO Oslo, 30. juni 2006 REVISJONSBERETNINGER RS 700 (REVIDERT) OG RS 701 - HØRING Vi viser til DnRs sirkulære 8/2006, hvor de to standardene RS

Detaljer

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 NORDVEST

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 NORDVEST VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 NORDVEST Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1-1 Foretakets navn er SpareBank 1 Nordvest. SpareBank 1 Nordvest er en direkte fortsettelse av Sparebanken Nordvest. Sparebanken

Detaljer

VEDTEKTER FOR SKANDIABANKEN BOLIGKREDITT AS

VEDTEKTER FOR SKANDIABANKEN BOLIGKREDITT AS VEDTEKTER FOR SKANDIABANKEN BOLIGKREDITT AS (sist endret i generalforsamling 18. september 2015 med virkning fra 5. oktober 2015) KAP. I FIRMA. FORMÅL. KONTORKOMMUNE 1 Selskapets navn er Skandiabanken

Detaljer

Basis-lovnorm for region NN

Basis-lovnorm for region NN Basis-lovnorm for region NN Vedtatt av forbundsstyret dd.mm.ai. Lov for region NN stiftet dd.mm.aa. Vedtatt den dd.mm.66 med senere endringer senest av dd.mm.5i. Godkjent av forbundsstyret den dd.mm.ai.

Detaljer

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning RS 701 Side 1 RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning (Gjelder for revisjonsberetninger datert 31. desember 2006 eller senere) Innhold Punkt Innledning 1-4 Forhold som ikke påvirker revisors

Detaljer

STJØRDAL FROSKEMANNSKLUBB

STJØRDAL FROSKEMANNSKLUBB V E D T E K T E R F O R STJØRDAL FROSKEMANNSKLUBB Postboks 276 7500 Stjørdal Stiftet 09.05 1984 1 FORENINGENS NAVN Foreningens navn er STJØRDAL FROSKEMANNSKLUBB 2 HJEMMKOMMUNE Hjemkommune for Stjørdal

Detaljer

VEDTEKTER FOR. SpareBank 1 Nord-Norge

VEDTEKTER FOR. SpareBank 1 Nord-Norge VEDTEKTER FOR SpareBank 1 Nord-Norge 1. januar 2016 Kap. 1 FIRMA - KONTORKOMMUNE - FORMÅL 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål SpareBank 1 Nord-Norge er dannet ved en sammenslutning av Nordkapp Sparebank,

Detaljer

En søker kan ikke tas opp som medlem uten at økonomiske forpliktelser til andre organisasjonsledd og medlemmer i NIF er gjort opp.

En søker kan ikke tas opp som medlem uten at økonomiske forpliktelser til andre organisasjonsledd og medlemmer i NIF er gjort opp. Lov for Halden Golfklubb Stiftet 16. januar 1990 Lovene ble vedtatt 16.01.1990 og godkjent av Idrettsstyret. Jfr. NIFs lov 3. Revidert i henhold til årsmøtevedtak 30.11.1998, 22.11.1999, 25.04.2000, 21.03.2002,

Detaljer

Instruks. Styret for Helse Nord RHF

Instruks. Styret for Helse Nord RHF Instruks Styret for Helse Nord RHF Vedtatt i styremøte den 22. januar 2002. Revidert i styremøte den 1. mars 2006, jf. styresak 13-2006. Revidert i styremøte den 27. september 2012, jf. styresak 100-2012.

Detaljer

Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter

Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter Forslag til vedtektsendringer Vedtektene har ikke nummererte linjer. Det vises derfor til avsnitt eller punkt under hver

Detaljer

Vedtekter for BankID Norge

Vedtekter for BankID Norge Vedtekter for BankID Norge Fastsatt av Finansnæringens Servicekontor og Sparebankforeningens Servicekontor 10.12.08. Senere endringer framgår av vedlagte endringslogg. 1. Organisasjonens navn Organisasjonens

Detaljer

Revisors og kontrollkomiteens beretninger

Revisors og kontrollkomiteens beretninger Norsk Jernbaneforbunds 61. ordinære landsmøte NJF skal motarbeide all diskriminering 18. 21. november 2012 NJF skal sikre sine medlemmer faglige og sosiale rettigheter NJF tar politisk ansvar Tett på i

Detaljer

(Siste vedtatte endring foretatt i forstanderskapsmøte 14. mai 2012. Siste godkjenning i Finanstilsynet 23.06.2012)

(Siste vedtatte endring foretatt i forstanderskapsmøte 14. mai 2012. Siste godkjenning i Finanstilsynet 23.06.2012) VEDTEKTER (Siste vedtatte endring foretatt i forstanderskapsmøte 14. mai 2012. Siste godkjenning i Finanstilsynet 23.06.2012) Kapittel 1 3 Firma Kontorkommune Formål 3 Kapittel 2 3 Grunnfondet 3 Kapittel

Detaljer

VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS

VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS I FIRMA 1 Selskapets navn er Eiendomskreditt AS. Selskapet er stiftet 29.10.1997 II FORMÅL 2 Selskapets formål er å yte eller erverve bolighypoteklån, eiendomshypoteklån

Detaljer

VEDTEKTER FOR PARETO BANK ASA

VEDTEKTER FOR PARETO BANK ASA VEDTEKTER FOR PARETO BANK ASA Kap. 1 Firma. Forretningskontor. Formål. 1-1 Pareto Bank ASA er en forretningsbank som har sitt forretningskontor i Oslo. Banken kan utføre alle forretninger og tjenester

Detaljer

Vedtekter for Bankenes Standardiseringskontor

Vedtekter for Bankenes Standardiseringskontor Vedtekter for Bankenes Standardiseringskontor Fastsatt av Bankforeningens Servicekontor og Sparebankforeningens Servicekontor høsten 1994. Senest endret november 2011 1 1. Organisasjonens navn Organisasjonens

Detaljer

Vedtekter. Det Kongelige Selskap for Norges Vel Sist vedtatt 3. juni 2009

Vedtekter. Det Kongelige Selskap for Norges Vel Sist vedtatt 3. juni 2009 Vedtekter Det Kongelige Selskap for Norges Vel Sist vedtatt 3. juni 2009 Vedtatt av representantskapet 29. mai 1990, 22. august 1991, 9. juni 2004 og 3. juni 2009. 1. Organisasjon Det Kongelige Selskap

Detaljer

VEDTEKTER for FANA SPAREBANK. Vedtatt av forstanderskapet i møte 09.12,2015 KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL.

VEDTEKTER for FANA SPAREBANK. Vedtatt av forstanderskapet i møte 09.12,2015 KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. VEDTEKTER for FANA SPAREBANK Vedtatt av forstanderskapet i møte 09.12,2015 KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål Fana Sparebank er opprette! 28. august 1878. Sparebanken

Detaljer

Forslag til endring av vedtekter, 2 andre gangs avstemning:

Forslag til endring av vedtekter, 2 andre gangs avstemning: Forslag til endring av vedtekter, 2 andre gangs avstemning: 2 Medlemskap Medlemskap kan innehas bare når vedkommende er bosatt eller er eiendomsbesitter, innen foreningens geografiske område. Rettighetene

Detaljer

VEDTEKTER. Øvre Gleinåsen Vel

VEDTEKTER. Øvre Gleinåsen Vel VEDTEKTER for Øvre Gleinåsen Vel Stiftet 22. juni 1976 Endringer: 3 endret etter vedtak generalforsamling 28.02.1978 9 endret etter vedtak generalforsamling 31.03.1981 9, 3.avsnitt endret etter vedtak

Detaljer

Medlemmene av styret velges av generalforsamlingen, dog slik at styremedlemmer som velges blant de ansatte, velges av disse.

Medlemmene av styret velges av generalforsamlingen, dog slik at styremedlemmer som velges blant de ansatte, velges av disse. Reglene om styret, dets oppgaver og ansvar, har vært gjenstand for adskillig interesse gjennom konkrete saker i den senere tid. Det skal derfor nedenfor gis en kortfattet oversikt over de viktigste regler

Detaljer

Vedtekter for Verdipapirforetakenes Forbund

Vedtekter for Verdipapirforetakenes Forbund Fjordalléen 16 E: post@vpff.no Postboks 1501 Vika T: +47 23 11 17 40 0117 Oslo F: +47 23 11 17 49 Vedtekter for Verdipapirforetakenes Forbund (Etter endringer vedtatt på generalforsamling i Verdipapirforetakenes

Detaljer

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er hjemlet i kommunelovens 77 med tilhørende forskrift om kontrollutvalg av 15.juni 2004. Kommunestyret har det overordnede

Detaljer

Lov for Oslo Militære Samfund

Lov for Oslo Militære Samfund Lov for Oslo Militære Samfund (med endringer av 2013-04-08) Endringer i OMS lover Det foreslås endringer i lovene for Oslo Militære Samfund. Endringene behandles i det følgende som temaer. A. Innføring

Detaljer

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Fastsatt av Kontrollkomiteen Helse Sør-Øst RHF xx.xx.2007 Innhold 1 Innledning... 3 2 Formål og omfang... 3 3 Organisering, ansvar og myndighet...3

Detaljer

Vedtatt av landsmøtet 28. april 2015. Vedtekter. Arbeiderbevegelsens Presseforbund

Vedtatt av landsmøtet 28. april 2015. Vedtekter. Arbeiderbevegelsens Presseforbund Vedtatt av landsmøtet 28. april 2015 Vedtekter Arbeiderbevegelsens Presseforbund 1 1 ARBEIDERBEVEGELSENS PRESSEFORBUND er tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge (LO) og er en sammenslutning av redaksjonelt

Detaljer

Vedtekter. for. SpareBank 1 Østfold Akershus

Vedtekter. for. SpareBank 1 Østfold Akershus Vedtekter for SpareBank 1 Østfold Akershus Vedtatt av forstanderskapet i Rygge-Vaaler Sparebank 24. mai 2011, i kraft fra 1. november 2011 1 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1-1 SpareBank 1 Østfold Akershus

Detaljer

Vedtekter Jæren Sparebank

Vedtekter Jæren Sparebank Vedtekter Jæren Sparebank Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1-1 Jæren Sparebank er dannet ved sammenslutning av Klepp Sparebank og Time Sparebank den 1. januar 2015. Klepp Sparebank ble opprettet i

Detaljer

Vedtekter for Kongsberg Padleklubb

Vedtekter for Kongsberg Padleklubb Vedtekter for Kongsberg Padleklubb 1 Formål Kongsberg Padleklubbs, heretter kalt KPK, formål er å drive idrett organisert i Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF). Arbeidet skal preges av frivillighet,

Detaljer

Regnskapsførers uttalelse om utarbeidelsen av årsregnskapet ANBEFALING. Regnskapsførers uttalelse om utarbeidelsen av årsregnskapet

Regnskapsførers uttalelse om utarbeidelsen av årsregnskapet ANBEFALING. Regnskapsførers uttalelse om utarbeidelsen av årsregnskapet ANBEFALING Regnskapsførers uttalelse om utarbeidelsen av årsregnskapet Anbefaling av 17. desember 2012, utarbeidet av Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF), Økonomiforbundet og Den norske

Detaljer

Vedtekter for Norsk Gypsy Cob Forening

Vedtekter for Norsk Gypsy Cob Forening Vedtekter for Norsk Gypsy Cob Forening Vedtatt på konstituerende møte i Norsk Gypsy Cob Forening etablert 27.10.2001, med endringer fra ordinært årsmøte 18.05.02, 26.04.03, 29.05.04, 14.03.09, 02.02.13,

Detaljer

kommune Porsgrunn Engasjementsbrev IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS 1. Innledning

kommune Porsgrunn Engasjementsbrev IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS 1. Innledning Agder IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS Hovedkontor Postboks 2805, 3702 Skien TIf.:3591 7030 Fax:3591 7059 e-post post-tkr@tekomrev.no www.tekomrev.no Kontrollutvalget i Porsgrunn kommune cio Temark - og

Detaljer

VEDTEKTER FOR BANK2 ASA. (sist endret i ekstraordinær generalforsamling 19. november 2012)

VEDTEKTER FOR BANK2 ASA. (sist endret i ekstraordinær generalforsamling 19. november 2012) VEDTEKTER FOR BANK2 ASA (sist endret i ekstraordinær generalforsamling 19. november 2012) Kap. 1 Firma. Kontorkommune. Formål. 1-1 Bank2 ASA er opprettet den 12. mai 2005 og har sitt forretningskontor

Detaljer

FÆRDER ROTARY KLUBB VEDTEKTER FOR FÆRDER ROTARYKLUBB

FÆRDER ROTARY KLUBB VEDTEKTER FOR FÆRDER ROTARYKLUBB FÆRDER ROTARY KLUBB VEDTEKTER FOR FÆRDER ROTARYKLUBB 1 DEFINISJONER Færder RK er tilknyttet Rotary International distrikt 2290, og er underlagt RI s lover og vedtekter. Klubbens inntaksområde er sammenfallende

Detaljer

v/ KomSek Trøndelag IKS

v/ KomSek Trøndelag IKS Til kontrollutvalget v/ KomSek Trøndelag IKS i Steinkjer kommune Deres ref.: Vår ref.: Saksnr.: Arkiv: Dato: AHa 15/1540 O-O3.03 05.11.2015 Engasjementsbrev Steinkjer kommune 1. Innledning KomRev Trøndelag

Detaljer

Vedtekter. for. Det norske Skogselskap

Vedtekter. for. Det norske Skogselskap Vedtekter for Det norske Skogselskap Vedtatt på landsmøtet 2007 Vedtekter for Det norske Skogselskap 1: Selskapets formål Det norske Skogselskap er en landsomfattende organisasjon som har til formål å

Detaljer

VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS

VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS I FIRMA 1 Selskapets navn er Eiendomskreditt AS. Selskapet er stiftet 29.10.1997 II FORMÅL 2 Selskapets formål er å yte eller erverve bolighypoteklån, eiendomshypoteklån

Detaljer

FREMTIDENS REVISJONSORDNING FOR BERGEN KOMMUNE

FREMTIDENS REVISJONSORDNING FOR BERGEN KOMMUNE Saksnr: 200802629-228 Opprettet: 05102011 Delarkiv: KTRU-0224 Notat: 04.10.2011 Til: Kontrollutvalget Fra: Knut R. Nergaard FREMTIDENS REVISJONSORDNING FOR BERGEN KOMMUNE 1. Oppdraget Bergen bystyre fattet

Detaljer

LOV FOR IDRETTSLAGET

LOV FOR IDRETTSLAGET LOV FOR IDRETTSLAGET (revidert på årsmøtet 6. juni 2015) Lov for Drammen Trekkhundklubb, stiftet 30.11.1933 1 Formål Idrettslagets formål er å drive idrett organisert i Norges idrettsforbund og olympiske

Detaljer

Ringerike Sykkelklubbs formål er å drive idrett organisert i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF).

Ringerike Sykkelklubbs formål er å drive idrett organisert i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). VEDTEKTER Lov for KL06050028 Ringerike Sykkelklubb, stiftet 29/9-1975. 1 Formål Ringerike Sykkelklubbs formål er å drive idrett organisert i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF).

Detaljer

Vedtekter for Råstølen velforening

Vedtekter for Råstølen velforening Vedtekter for Råstølen velforening Endringslogg Versjon Dato Beskrivelse Endret av 1.0 13.04.2010 Dokumentet opprettet Styret 1.1 21.06.2011 Endret 7.1 vedtatt på årsmøte Styret Lagt til vedlegg kart over

Detaljer

Vedtekter for Hakadal Golfklubb

Vedtekter for Hakadal Golfklubb Vedtekter for Hakadal Golfklubb Lov for Hakadal Golfklubb idrettslag, stiftet 14.august, 2001 Vedtatt den 14.august, 2001 på stiftelsesmøte med senere endringer, senest 23.mars, 2011 på årsmøtet. 1 Formål

Detaljer

Styreinstruks for Yara International ASA

Styreinstruks for Yara International ASA 1 OF 5 Styreinstruks for Yara International ASA Fastsatt av: Styret Gyldig fra: 10. februar 2015 1. Formål Styreinstruksen har som formål å gi nærmere regler om styrets arbeid og saksbehandling innenfor

Detaljer

Bruksanvisning /veiledning

Bruksanvisning /veiledning Bruksanvisning /veiledning for praktisk gjennomføring av årsmøte i Norsk Folkehjelp Oppdatert av Per Øivind Eriksen for Norsk Folkehjelp desember 2014 Innhold. Forarbeid til årsmøtet Vedtektene om årsmøte

Detaljer

Vedtekter. Forening for klassisk gitar i Norge er en ideell, landsdekkende organisasjon og har som formål:

Vedtekter. Forening for klassisk gitar i Norge er en ideell, landsdekkende organisasjon og har som formål: Vedtekter 1 Foreningens navn Forening for klassisk gitar i Norge 2 Formål Forening for klassisk gitar i Norge er en ideell, landsdekkende organisasjon og har som formål: a) Fremme interessen for klassisk

Detaljer

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Internserien 6/2010 Utgitt av Statens helsetilsyn Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Målgruppe: Helsepersonell som påtar seg oppdrag som sakkyndig i

Detaljer

Alle som aksepterer Alta Dykkerklubbs og overordnede idrettsmyndigheters lover og bestemmelser kan bli tatt opp som medlem.

Alle som aksepterer Alta Dykkerklubbs og overordnede idrettsmyndigheters lover og bestemmelser kan bli tatt opp som medlem. Lov for Alta Dykkerklubb (ADK), stiftet 1977 Vedtatt den 29. januar 1992, med senere endringer senest av årsmøtet 9. februar 2007 Godkjent av Finnmark Idrettskrets 9. mars 2007 1 Formål Alta dykkerklubbs

Detaljer

Lover for Milde Båtlag

Lover for Milde Båtlag Lover for Milde Båtlag Lov for Milde Båtlag, stiftet 8. mai 1928 Vedtatt den 26. februar 1971 med senere endringer, senest av 24. november 2009. 1 Formål Idrettslagets formål er å drive idrett organisert

Detaljer

Reglement for kontrollutvalg

Reglement for kontrollutvalg Reglement for kontrollutvalg Kontrollutvalget forestår på vegne av kommunestyret det løpende tilsyn med forvaltningen i kommunen Kontrollutvalget er valgt av kommunestyret og rapporterer til kommunestyret

Detaljer

HØRING - ENKELTE ENDRINGER I SENTRALBANKLOVEN

HØRING - ENKELTE ENDRINGER I SENTRALBANKLOVEN 0* o',4nt3 %P NORGES BANK Representantskapet Finansdepartementet FINANSDEPARTEMEN 0 i. JUL 2008 Sakw 0}i 3("11 - " Arkitmr, Oslo, 19. juni 2008 HØRING - ENKELTE ENDRINGER I SENTRALBANKLOVEN Det vises til

Detaljer

Samfunnsøkonomenes forening lover Sist endret på generalforsamlingen 2013

Samfunnsøkonomenes forening lover Sist endret på generalforsamlingen 2013 Samfunnsøkonomenes forening lover Sist endret på generalforsamlingen 2013 1 FORMÅL Foreningens formål er å være et samlende forum for medlemmene og andre med tilknytning til samfunnsøkonomi som fag/arbeidsfelt,

Detaljer

VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund. 1 Formål

VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund. 1 Formål VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund 1 Formål Folkets Hus Landsforbund har til formål: a) å være en interesseorganisasjon for Folkets Hus-foreninger hvor arbeiderbevegelsens organisasjoner eier eller arbeider

Detaljer

SAMEIEVEDTEKTER FOR EIERSEKSJONSSAMEIET K1 EIENDOMMEN GNR 200 BNR 2334 I TROMSØ KOMMUNE

SAMEIEVEDTEKTER FOR EIERSEKSJONSSAMEIET K1 EIENDOMMEN GNR 200 BNR 2334 I TROMSØ KOMMUNE SAMEIEVEDTEKTER FOR EIERSEKSJONSSAMEIET K1 EIENDOMMEN GNR 200 BNR 2334 I TROMSØ KOMMUNE 1 NAVN Sameiets navn er Boligsameiet K1. 2 EIENDOMMEN Bebyggelsen på eiendommen gnr 200 bnr 2334 er oppdelt i følgende

Detaljer

STYREINSTRUKS FOR HELSE NORD IKT HF

STYREINSTRUKS FOR HELSE NORD IKT HF STYREINSTRUKS FOR HELSE NORD IKT HF Styreinstruks for Helse Nord IKT HF Side 1 av 9 Innhold 1. Innledning... 3 2. Selskapets organer... 3 2.1. Foretaksmøtet... 3 2.2. Selskapets styre... 3 2.3. Administrerende

Detaljer

LOV FOR FOLLDAL IDRETTSFORENING

LOV FOR FOLLDAL IDRETTSFORENING 2580 FOLLDAL Fotball - Håndball - Orientering - Ski LOV FOR FOLLDAL IDRETTSFORENING stiftet 01.01.1916 med endringer sist vedtatt 30.03.2009 1 Formål Idrettslagets formål er å drive idrett organisert i

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND

VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND 1 VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND VEDTATT PÅ EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING 31. JANUAR 2007. ENDRET PÅ GENERALFORSAMLING 10. SEPTEMBER 2011 OG GJØRES GJELDENDE FRA 11. SEPTEMBER 2011. KAPITTEL 1 INNLEDENDE

Detaljer

VEDTEKTER FOR. Bad, park og idrett. Stiftet 7. april 1978

VEDTEKTER FOR. Bad, park og idrett. Stiftet 7. april 1978 VEDTEKTER FOR Bad, park og idrett Stiftet 7. april 1978 Revidert etter endringer vedtatt på landsmøtene i Trondheim 24.08.1989, Oslo 22.08.1991, Bodø 17.06.1993, Sandnes 15.06.1995, Gjøvik 21.08.1997,

Detaljer

Lovvedtak 47. (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 235 L (2010 2011), jf. Prop. 51 L (2010 2011)

Lovvedtak 47. (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 235 L (2010 2011), jf. Prop. 51 L (2010 2011) Lovvedtak 47 (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 235 L (2010 2011), jf. Prop. 51 L (2010 2011) I Stortingets møte 5. april 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i revisorloven

Detaljer

NORSK FORENING FOR CYSTISK FIBROSE (NORWEGIAN CYSTIC FIBROSIS ASSOCIATION)

NORSK FORENING FOR CYSTISK FIBROSE (NORWEGIAN CYSTIC FIBROSIS ASSOCIATION) NORSK FORENING FOR CYSTISK FIBROSE (NORWEGIAN CYSTIC FIBROSIS ASSOCIATION) VEDTEKTER Sist endret: 22/4 2012 NAVN OG FORMÅL 1 Foreningens navn er Norsk forening for cystisk fibrose, NFCF. Foreningens internasjonale

Detaljer

Vedtekter for Aktivitetsklubben

Vedtekter for Aktivitetsklubben Vedtekter for Aktivitetsklubben Vedtatt av landsmøtet for Aktivitetsklubben 15. februar 2016. Kapittel 1: Innledende bestemmelser 1-1. Organisasjon Aktivitetsklubben (AK) er en frivillig og uavhengig forening

Detaljer

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 010/06 LEVANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2005 Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 Det ble lagt

Detaljer

Godkjent ved årsmøte for.. Revidert ved årsmøte for

Godkjent ved årsmøte for.. Revidert ved årsmøte for 1 Godkjent ved årsmøte for. Revidert ved årsmøte for Følgende paragrafer/noter ble berørt av endringer: Denne lovbasis er til bruk for de klubbene / lagene som vil stå som selvstendige i NBSF. Denne gjelder

Detaljer

5 Stemmerett og valgbarhet 6 Tillitsvalgtes godtgjørelse 7 Inhabilitet

5 Stemmerett og valgbarhet 6 Tillitsvalgtes godtgjørelse 7 Inhabilitet Lov for Solum Golfklubb (heretter klubben), - stiftet 24.4.2003 Vedtatt den10.06.2003 med senere endringer, senest av 19.5.2005 Godkjent av Idrettsstyret den 10.6.2003 1 Formål Klubbens formål er å drive

Detaljer

R A N A S P O R T S D Y K K E R E

R A N A S P O R T S D Y K K E R E V E D T E K T E R F O R R A N A S P O R T S D Y K K E R E Postboks 60-8613 SELFORS Stiftet 1. januar 1967 1 - FORMÅL Klubben er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer. Klubbens

Detaljer

VEDTEKTER FOR RINGNES PARK ØST GÅRDSROMSAMEIE GNR 225, BNR 283. Revidert på sameiermøte 26.04.2012. Revidert på ordinært sameiermøte 03.05.

VEDTEKTER FOR RINGNES PARK ØST GÅRDSROMSAMEIE GNR 225, BNR 283. Revidert på sameiermøte 26.04.2012. Revidert på ordinært sameiermøte 03.05. VEDTEKTER FOR RINGNES PARK ØST GÅRDSROMSAMEIE GNR 225, BNR 283 Revidert på sameiermøte 26.04.2012 Revidert på ordinært sameiermøte 03.05.210 INNHOLD: Kapittel I. Innledning 1 Sameiegjenstand og vedtektenes

Detaljer

LOVER FOR FANA GOLFKLUBB VEDTATT PÅ STIFTELSESMØTE 11.2.1988 MED ENDRINGER VEDTATT PÅ ÅRSMØTET 15.11.2001, 12.12.2002, 8.12.2003, 19.01.

LOVER FOR FANA GOLFKLUBB VEDTATT PÅ STIFTELSESMØTE 11.2.1988 MED ENDRINGER VEDTATT PÅ ÅRSMØTET 15.11.2001, 12.12.2002, 8.12.2003, 19.01. LOVER FOR FANA GOLFKLUBB VEDTATT PÅ STIFTELSESMØTE 11.2.1988 MED ENDRINGER VEDTATT PÅ ÅRSMØTET 15.11.2001, 12.12.2002, 8.12.2003, 19.01.2005, EO årsmøtet 08.02.2005, 06.02.2007, 06.02.2008, 12.02.2009

Detaljer

VEDTEKTER ARTISTORGANISASJONEN GRAMART. (slik de lyder etter generalforsamlingen 27. mai 2015)

VEDTEKTER ARTISTORGANISASJONEN GRAMART. (slik de lyder etter generalforsamlingen 27. mai 2015) VEDTEKTER ARTISTORGANISASJONEN GRAMART (slik de lyder etter generalforsamlingen 27. mai 2015) 1 Navn og Formål 1.1 Artistorganisasjonen GramArt er en landsomfattende partipolitisk uavhengig interesse-

Detaljer