Utredning av samhandlingsstruktur for reiselivsnæringen i Vestfold

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utredning av samhandlingsstruktur for reiselivsnæringen i Vestfold"

Transkript

1 Utredning av samhandlingsstruktur for reiselivsnæringen i Vestfold Marie Bergsli, Bård Jervan, Magnus Mackay MIMIR AS og Lars U. Kobro Telemarksforsking Larvik 27. januar 2014

2 Innhold Forord Bakgrunn og tilnærming Formål Vår tilnærming Organisering Hovedaktiviteter Gjennomførte aktiviteter Status for reiselivet i Vestfold Reiselivsstatistikk Samhandlingsmodeller Nasjonal organisering Organiseringen av reiselivet i Vestfold Eksempler på samhandlingsmodeller Mulighetsrommet Samhandling i nettverk Kortreist mangfold Vestfold under radaren? Anbefalinger På scenen og bak scenen Etablering av bedriftsnettverk i Vestfold Forslag til tematiske nettverk Organisering Fylkeskommunens rolle Bibliografi

3 Forord Denne rapporten har som formål å gi anbefalinger og peke på en modell for fremtidig struktur for samhandling av reiselivet i Vestfold. En arbeidsgruppe for reiseliv i Vestfold fikk i mai 2013 oppdrag og mandat fra Vestfold fylkeskommune om å utrede og vurdere en mulig organisasjonsstruktur av reiselivsnæringen i Vestfold. Mimir AS og Telemarksforsking har bistått arbeidsgruppen i dette arbeidet. Arbeidet er utført i perioden august 2013 januar 2014 og i tillegg til den oppnevnte arbeidsgruppen har et sytti talls personer vært involvert i form av deltakelse på et fremtidsverksted og en dialogkonferanse. I tillegg er det gjennomført en elektronisk undersøkelse blant deltakerne på dialogkonferansen. Prosjektleder har vært Marie Bergsli, med Bård Jervan og Magnus Mackay (Mimir AS), og Lars U. Kobro (Telemarksforsking), som prosjektmedarbeidere. Vi takker alle medvirkende deltakere på de samlingene som har vært gjennomført i prosjektets regi. Det har tilført arbeidet både energi, kunnskap og ideer. Rapportens anbefalinger bygger dermed på både forskningsbasert kunnskap, nasjonal erfaring fra reiselivsfeltet og innsikt om reiselivsnøringen i Vestfold. Vi tror dette kan gi som resultat at prosessen og rapporten vil kunne tjene som et godt utgangspunkt for beslutninger og initiativer for den videre utviklingen av reiselivet i Vestfold. Larvik 27. januar 2014 Marie Bergsli Prosjektleder 3

4 1. Bakgrunn og tilnærming 1.1 Formål Den ga fylkesutvalget sin tilslutning til at Vestfold fylkeskommune (VFK), i samarbeid med relevante aktører skulle utvikle en strategi som: 1. Etablerer en struktur for arbeidsdeling, samarbeid og helhetlig satsing innenfor reiselivet i Vestfold 2. Tydeliggjør fylkeskommunens roller og ansvar innenfor reiselivet i Vestfold Den avholdt fylkeskommunen en dialogkonferanse for reiselivsaktører i Vestfold. Målet var å få næringens tilslutning til prosessen, samt å nedsette en arbeidsgruppe som skulle utarbeide forslag til framtidig organisering og samhandlingsstruktur. VFKs strategi skal legge grunnlag for en koordinert, forutsigbar, effektiv og gjensidige utbytterik samhandling. Både forstudie og dialogmøter med reiselivsnæringen viser et stort behov for å sikre en organisering i hele eller deler av næringen. En arbeidsgruppe for reiseliv har fått oppdrag og mandat fra Vestfold fylkeskommune om å utrede og vurdere en mulig organisasjonsstruktur av reiselivsnæringen i Vestfold. Representanter er oppnevnt fra de ulike sektorene (hotell/overnatting, camping, event /opplevelser, mat/landbruk, NHO/næringsforeningene, virkemiddelapparatet, turistkontorene). Øyvind Hagen har vært leder av arbeidsgruppen. Mandatet til arbeidsgruppen er: Finne frem til modell(er) til struktur for samhandling i reiselivet i Vestfold Kunnskapsinnhenting. Hva har vi og hva trenger vi. Gjennomføre en oppfølgingskonferanse november Vår tilnærming Mimir AS har sammen med Telemarksforsking som underleverandør, inngått en avtale med arbeidsgruppen om å bistå i arbeidet med å utrede og anbefale videre samspill og utvikling for reiselivsnæringen i Vestfold. Vår forståelse av sentrale momenter for dette fagområdet er: Det er nødvendig for enhver satsing å ha tydelige omforente fremtidsbilder (langsiktige mål) Mange samfunnsmessige utviklingsområder er avhengig av flerfaglige tilnærminger reiseliv er blant disse Evne og vilje til å utvikle regionale fortrinn må være på plass Samarbeid i nettverk (klynger etc.) er ofte vel så effektivt som stadig ny organisering Overlappingsfeltet mellom private og offentlige aktører må avklares og utnyttes optimalt Vår forståelse av oppdraget samlet sett, har vært å utarbeide en modell for den fremtidige samhandlingen mellom reiselivsaktørene i Vestfold, kommunene i Vestfold og Vestfold fylkeskommune. 4

5 1.3 Organisering Det har vært oppnevnt en arbeidsgruppe med mandat til å utarbeide forslag til framtidig organisering og samhandlingsstruktur. Forslaget skal legges frem for Fylkesutvalget i Vestfold fylkeskommune. Arbeidsgruppen har bestått av syv representanter med varamedlemmer: Medlemmer av arbeidsgruppen Øyvind Hagen, Quality Hotel Tønsberg Arne Georg Rønning, «All on board» Morten Aartun, Larvik Campingplassforening Børge Madsen, Vestfold Bondelag Marit Sagen Gogstad, Sandefjord Næringsforening Ellen Larsen, Visit Sandefjord Varamedlemmer Ole Georg Nilsen, Oslofjord Convention Center Helene M. Foldvik, Foldvik Familiepark Bente Stensland, Homansberget Camping Pål Hjelmer Johansen, Brødr. Berggren Heidi Skjeggerød, Tønsberg Næringsforening Kristin M. Løkeberg, Visit Horten Irene Wilhelmsen, Tønsberg Næringsutvikling Turistkontoret, Visit Tønsberg Vestfold fylkeskommune Svein Almedal, seksjonssjef Regionalavdelingen Karl-Otto Mauland, rådgiver Regionalavdelingen Representerer Hotell/overnatting/konferanse Event/opplevelser (kyst/skjærgård) Camping Landbruk/mat Næringsforeningene VestfoldReis Hotell/overnatting/konferanse Event /opplevelser(barn og familier) Camping Landbruk/mat Næringsforeningene VestfoldReis VestfoldReis Et arbeidsutvalg har bestått av Øyvind Hagen og Ellen Larsen som har vært kontaktpunkt for prosjektteamet. Toini Hilde A. Ness, Innovasjon Norge Buskerud og Vestfold har vært observatør. Karl-Otto Mauland, Vestfold fylkeskommune har vært sekretær for arbeidsgruppen. Det har i løpet av utredningsarbeidet vært gjennomført 3 møter med styringsgruppen og ett møte med arbeidsutvalget. I tillegg har det vært gjennomført et fremtidsverksted og en dialogkonferanse for reiselivsaktørene i Vestfold. Mimir AS og Telemarksforsking har i felleskap utført oppdraget med følgende team: Mimir AS Telemarksforsking Marie Bergsli, PL Bård Jervan Magnus Mackay, trainee Lars U. Kobro 5

6 1.4 Hovedaktiviteter Oppdraget har bestått av følgende hovedaktiviteter: HA1: Status Gjennomgang av eksisterende strategidokumenter og andre relevante dokumenter/rapporter som har betydning for arbeidet med utredningen. HA2: Framtidsorientering Fasilitering av et fremtidsverksted i Vestfold med sentrale aktører, hvor man spør seg hvor man vil med reiselivet i Vestfold. Hva vil fylkeskommunen som regional utviklingsaktør? Hvilke ambisjoner har næringsaktørene på egne vegne? Hva og hvor er potensialet i en produkt/markedsdimensjon? Hva krever en ny satsing av aktørene? Arbeidsgruppen finner deltakere som inviteres til fremtidsverkstedet. HA3: Utarbeide forslag/modeller til samhandlingsstruktur og samhandlingskultur Forslag til videre handlinger og om nødvendig; organisatoriske grep. HA4: Fasilitere oppfølgingskonferansen Faglig fasilitering av oppfølgingskonferansen i november HA5: Sluttrapport med operative anbefalinger som gjenspeiles i konklusjonen i HA2 Resultatet av prosessen skal presenteres i en sluttrapport. 1.5 Gjennomførte aktiviteter Fremtidsverksted (HA 2) Fremtidsverkstedet ble gjennomført 25. september på Høyt & Lavt aktivitetspark i Lågendalen, med 21 deltagere. Invitasjonslisten ble utarbeidet i samarbeid med arbeidsutvalget. Lars U. Kobro fra Telemarksforsking og Bård Jervan fra Mimir holdt hvert sitt foredrag, om henholdsvis formål og spilleregler for fremtidsverkstedet og om å jobbe i klynger og nettverk. Det ble vist en rekke eksempler på suksessrik nettverksjobbing fra inn- og utland. Det ble også gitt en kort orientering om situasjonen for reiselivet i Vestfold i dag, og arbeidet så lang i den utviklingsprosessen som framtidsverkstedet var en del av. Presentasjonene ble i etterkant gjort tilgjengelige for deltakerne. Etter innledende foredrag ble deltagerne utfordret til å arbeide med kreative ideer for nettverksbasert næringsutvikling, knyttet til opplevelser og aktiviteter i Vestfold. Gruppene jobbet seg frem til følgende «topp-fire» liste: - Kyst og skjærgårdsferier - Vikinger i Vestfold 6

7 - Barnas Vestfold - Kunstreiser i Vestfold Dialogkonferanse (HA 4) Dialogkonferansen fant sted i Sandefjord Rådhus 26. november, med 60 deltagere. Invitasjonslisten ble utarbeidet i samarbeid med arbeidsgruppen. Det faglige programmet var tilrettelagt og fasilitert av Mimir og Telemarksforsking. For å gi deltakerne et faglig grunnlag underlag og en felles plattform for diskusjonene på konferansen, fikk deltagerne tilsendt et notat i forkant. Lars Kobro og Bård Jervan bidro med foredrag og ledet gruppearbeidet. I tillegg fortalte Geir Martin fra reiselivsbedriften XXLofoten om hvordan årets reiselivsbedrift i Norge (2012) jobber. Bård Haug fra Vannklyngen i Vestfold delte sine erfaringer om hvordan de jobber med nettverk i en annen bransje. Gruppearbeidet underveis i konferansen tok for seg hvordan jobbe i nettverk og potensielle utfordringer med dette, og senere diskusjon om mulige tematiske satsingsområder blant annet fra «topp-fire» listen som ble identifisert under Fremtidsverkstedet. I etterkant fikk deltakerne tilsendt presentasjonene fra konferansen Undersøkelse blant aktørene (HA 4) I etterkant av konferansen fikk samtlige deltakere anledning til å gi sine tilbakemeldinger fra konferansen via en elektronisk spørreundersøkelse. Aktørene viste et stort engasjement og svarprosenten på denne var hele 77 %. Flere av deltagerne tok i tillegg kontakt pr telefon og e-post for å gi ytterligere tilbakemeldinger. Hensikten med undersøkelsen var å få indikasjoner på aktørenes holdninger til forslag til samhandlingsstruktur og tematiske satsinger som ble diskutert på konferansen. Resultatene og kommentarene fra deltakerne utgjør en viktig del av det samlede kunnskapsgrunnlaget for de videre anbefalingene. Tilbakemeldingene fra deltakerne på konferansen viser at nærmere 95 % mener at det er å legge til rette for en samhandlingsstruktur i form av nettverk, i stor eller svært stor grad kan bidra til å utvikle reiselivet i Vestfold. Samtidig oppga 70 % at det er meget eller svært sannsynlig at man selv/virksomheten vil delta i et temabasert nettverk (i dette svaret lå det en premiss at man må være villig til å legge inn egne ressurser, både i form av både penger og tid). Aktørene mener at enkelte premisser må være tilstede for at det skal være interessant å delta i et temabasert nettverk. Det må være relevant for bedriften og det må være et forpliktende samarbeid med en tydelig felles målsetning. Deltakerne må være dedikerte, entusiastiske og handlekraftige. I tillegg må man ha tillit til hverandre og ha klare ansvarsforhold. Det må være en god og egnet ledelse av nettverket. Det må være mulig å oppnå resultater både på kort og lang sikt og det er viktig å finne en felles finansieringsmodell. Samtidig gir aktørene uttrykk for en utålmodighet; når kan vi komme i gang? I tillegg er inntrykket at aktørene mener at de offentlige aktørenes rolle først og fremst må være å spille på lag og støtte opp om prosessene. 7

8 Figur 1 I hvilken grad tror du at det å jobbe i nettverk kan bidra til å utvikle reiselivet i Vestfold 1 Figur 2 Hvor sannsynlig er det at du vil delta i et temabasert nettverk (med forutsetning om bidrag av egne ressurser) 2 Undersøkelsen viste at 95 % menter at det er viktig/svært viktig at det blir tilrettelagt og gjennomført felles kompetansetiltak. Dette vil bidra til at reiselivsaktørene får en felles kunnskapsplattform for det videre utviklingsarbeidet, både i egen bedrift og sammen i et nettverk. Det er også viktig å jobbe med produktutvikling. Samtidig mente aktørene at det er viktig å delta på tilrettelagte felles møteplasser som workshops, studieturer, faglige samlinger ol. Det må legges opp til regelmessige møter med et relevant innhold. På konferansen ble det lansert fem mulige tematiske produktkonsept som kan utvikles gjennom nettverk. I tillegg kom det frem at mat og måltidsopplevelser bør være et alternativ; enten alene eller som en integrert del av andre nettverk. Aktørene i undersøkelsen mener at Vestfold har et potensiale for å utvikle temabaserte nettverk innenfor flere temaer. «Kyst og skjærgårdsopplevelser» og «vikinghistorien» scoret høyest fulgt av «barnefamilie opplevelser» og «mat/måltidsopplevelser». Samtlige foreslåtte temaer viste seg imidlertid å ha appell til aktørene. 1 På en skala hvor 5 er svært stor grad og 1 er i svært liten grad. 2 På en skal hvor 5 er svært sannsynlig og 1 er svært lite sannsynlig. 6 Ikke deltatt. 8

9 Figur 3 I hvilken grad tror du Vestfold har grunnlag for å utvikle tematiske nettverk innen: 3 1- Kunstreiser 2- Vikinghistorien 3- Kyst og skjærgårdsopplevelser 4- Barnefamilieopplevelser 5- «Best of Vestfold» 6- Mat og måltidsopplevelser 3 Skala hvor 5 er i svært stor grad og 1 er i svært liten grad 9

10 2. Status for reiselivet i Vestfold Det er tidligere utarbeidet flere rapporter som tar for seg utviklingen av reiselivet i Vestfold. Dette gjelder blant annet utredningen «Destinasjon Larvik» (Mimir, 2008), «Bedriftsnettverket MICEE Vestfold (Mimir, 2011) og «Forstudie Reiseliv i Vestfold» (Verdiskaping Vestfold, 2012). Spesielt sistnevnte inneholder omfattende statistikk, beskrivelser av turiststrømmer, næringsutvikling, oversikt over aktører, arrangementer med mer. I denne rapporten gir vi dermed kun en kortfattet status for reiselivet i Vestfold, med oppdatert reiselivsstatistikk, og en oversikt over hvordan næringen i Vestfold er organisert. 2.1 Reiselivsstatistikk Vestfold tilbyr allerede i dag en rekke aktiviteter og opplevelser, men som for mange tilreisende er temmelig godt bevarte hemmeligheter. Fylkets attraksjoner har årlige besøkstall fra ca , men ingen store publikumsmagneter som Bø Sommarland, Maihaugen på Lillehammer, Langedrag Naturpark, eller vikingmuseet på Borg i Lofoten. Hver sommer blir det arrangert ca festivaler, dager, arrangementer, men det er svært få av disse som tiltrekker seg besøkende utenfra regionen, med noen få unntak, som Slottsfjellfestivalen og Stavernfestivalen. Vestfold har 1,2 mill. kommersielle gjestedøgn (2012), hvorav hotellovernattinger utgjør og overnatter på campingplasser og kommersielle hytter. Sesongcamping er den mest vanlige ferieformen i fylket. Antallet ferie og fritidsrelaterte gjestedøgn er , og ca. 80 % av trafikken kommer i perioden mai-august. Vestfold har i tillegg private fritidsboliger (2012), hvor det i gjennomsnitt er 105 årlige gjestedøgn per bolig. Det gir ytterliggere ca. 1,5 mill. gjestedøgn per år. Figur 4 Samlede kommersielle overnattinger i Vestfold ( ) Camping/hytte Hotell

11 Figur 5 Sesongstruktur av samlede kommersielle overnattinger i Vestfold (2012) Båtturister har ca. 30 gjestehavner å velge mellom i Vestfold. Gjestehavnen i Tønsberg er Norges største med 250 gjesteplasser og ca betalende båtgjester per sesong. Ferierende i båt utgjør en stor andel av fylkets besøkende, og representerer dermed et stort potensiale. En svært liten andel av det totale antallet tilreisende til Vestfold er internasjonal trafikk. Turister som kommer med Color Lines ferger til Larvik og Sandefjord har i liten grad Vestfold som sitt mål for reisen. De skal videre til Vestlandet med fjordene, Oslo, til vintersportssteder i Telemark, Hallingdal, Gudbrandsdalen, eller andre steder utenfor regionen. Til tross for de mange internasjonale flyrutene til/fra Torp, har Vestfold heller ikke i nevneverdig grad klart å tiltrekke seg utenlandske ferierende til Vestfold. RyanAir har flyttet mange av sine utenlandsruter til Rygge, samtidig har Norwegian etablert ruter fra Torp til en rekke internasjonale reisemål. Dette er imidlertid reisemål som i stor grad er opprettet for norsk utgående trafikk, spesielt til typiske «sol og sommer» destinasjoner som Alicante, Antalya, Palma de Mallorca, Gran Canaria etc. Dette er destinasjoner hvor man ikke henter internasjonal trafikk i retur til Norge og Vestfold. Det kan imidlertid by på nye muligheter for mer norsk trafikk når Norwegian nå tilbyr ruter til Torp (Trondheim, Bergen, Stavanger). 11

12 Figur 6 Markedsandel av samlede kommersielle overnattinger i Vestfold (2012) Nordmenn Utlendinger 8 % 92 % 12

13 3. Samhandlingsmodeller 3.1 Nasjonal organisering Den fylkesvise reiselivsorganiseringen i Norge blir ivaretatt gjennom mange ulike samhandlingsformer; forening, samvirkeforetak, aksjeselskap, som en avdeling i et landsdelsselskap, etc. Det offentliges rolle i dette bildet varierer også mye både med hensyn til involvering, innflytelse, styrerepresentasjon og finansiering. Det må være riktig å si at det inntil nylig, ikke har vært noen gjennomgående system eller dominerende modell for det regionale reiselivsarbeidet i Norge. Nærings- og handelsdepartementet (NHD) startet i 2012 et femårig prosjekt for å gjennomføre en restrukturering av landets reisemålsselskaper. Departementet har nedsatt et strukturutvalg som referanseog koordineringsgruppe for arbeidet, og har i tillegg oppnevnt seks prosjektgrupper én for hvert regionalt område. De regionale prosjektgruppene leder arbeidet med å etablere en regional struktur med regionale selskaper og tilhørende destinasjonsselskaper. Det er i denne rapporten ikke tatt stilling til Vestfolds plass i en slik mulig fremtidig organisering. Vestfold er imidlertid representert i prosjektgruppene både for region Sør-Norge og region Øst-Norge. Det foreligger per dato ikke noen omforent løsning av en nasjonal struktur. Selv om vi oppfatter at det omfattende arbeidet som er satt i gang av NHD, faller utenfor mandatet av vårt arbeid her vil likevel våre faglige vurderinger og anbefalinger ha relevans for hvordan reiselivet i Vestfold, og Vestfold fylkeskommune skal forhold seg til den nasjonale organisasjonsprosessen. 3.2 Organiseringen av reiselivet i Vestfold Vestfold har hatt et felles destinasjonsselskap frem til driften av Visit Vestfold opphørte i Det ble gjort forsøk på å revitalisere selskapet i 2006, og en ny strategi for selskapet ble utarbeidet. I tillegg til å ivareta fellesfunksjoner som drift av nettsted, markedsaktiviteter etc., var intensjonen at selskapet skulle ivareta en rekke utviklingsprosjekt på vegne av næringslivet i fylket. Strategien med ny finansieringsmodell og eierstruktur fikk imidlertid ikke aktørenes tilslutning og Visit Vestfold ble vedtatt nedlagt. Vestfold fylkeskommune har i en periode ivaretatt enkelte funksjoner og det har vært etablert et turistkontorsamarbeid mellom de fire største byene under navnet VestfoldReis, som beskrevet i pkt På initiativ fra reiselivsaktørene i Vestfold og med støtte av Vestfold fylkeskommune, ønsker man nå å finne frem til modell(er) til struktur for samhandling for reiselivet i Vestfold. En avgjørende premiss er at det må finnes et grunnlag og en vilje for samarbeid blant næringsaktørene. Modellen må ha et potensial for å utvikles som et nytt fundament for en fremtidsrettet utvikling/organisering av reiselivet i Vestfold. Vestfold har i dag to etablerte destinasjonsselskap; Visit Sandefjord og Visit Horten. I tillegg er Tønsberg Næringsutvikling, Visit Tønsberg Turistkontor en del av Tønsberg Næringsutvikling i Tønsberg Kommune og drifter et helårsåpent turistkontor i byen. Opplev Larvik som ble etablert i 2009 ble avviklet i I tillegg drifter Visit Stavern et turistkontor på frivillig basis uten offentlige tilskudd. 13

14 3.2.1 Visit Sandefjord Visit Sandefjord er et fellesorgan for bedrifter, lokale myndigheter, institusjoner og enkeltpersoner som har interesser knyttet til reiselivsnæringen i Sandefjord. Visit Sandefjord har ca 95 medlemmer; store og små reiselivsbedrifter som hoteller og andre overnattingsbedrifter, restauranter, transportselskaper og ulike bedrifter og forretningsforetak som har interesse av en aktiv reiselivsvirksomhet i Sandefjord. Visit Sandefjord har som oppgave å initiere og koordinere reiselivsaktiviteter som vanskelig lar seg realisere av enkeltaktører. I tillegg skal selskapet: -Bidra til videreutvikling av Sandefjord som attraktivt reisemål -Markedsføre Sandefjord -Utøve vertskapsfunksjonen for medlemmene. Herunder ligger oppgaver som drift og utvikling av nettportal, produksjon av byguide, skreddersøm av opplevelser for grupper, turprogram for cruisepassasjerer, oppdatering og distribusjon av arrangementsoversikter, charterformidling, deltakelse i ulike nettverk for produktutvikling og kompetanseheving, markedsaktiviteter i egen regi og i samarbeid med andre. Visit Sandefjord er organisert som en forening. Virksomhet finansieres gjennom medlemskontingenter, prosjektinntekter, bidrag fra Sandefjord kommune og egen inntjening. Visit Sandefjord har ansvar for drift av helårsåpent, autorisert turistkontor. I tillegg til ordinær virksomhet har Visit Sandefjord bl.a. prosjektledelse av Oslofjordsamarbeidet mat og reiseliv. Selskapet har 2 årsverk ansatt ved kontoret. Årsomsetning på 2,3 mill. (2012) Visit Horten Visit Horten er en forening med 5 hovedsamarbeidspartnere, 47 medlemsbedrifter, driftstilskudd fra Horten kommune, 2 regionale samarbeidspartnere og 4 andre lokale samarbeidspartnere. Som medlemmer opptas kommuner, organisasjoner, bedrifter, næringsdrivende og enkeltpersoner. Visit Horten har til formål å: - Profilere, synliggjøre og markedsføre Horten som turistdestinasjon. - Utvikle samarbeidet med lokale og regionale aktører og attraksjoner. - Videreutvikle Visit Horten som vertskapsfunksjon og organisasjon. Visit Horten har ansvar for å oppdatere informasjon på nettsidene, produsere og distribuere Infoguiden/Turistbrosjyren for Horten, sørge for medieomtale, deltakelse på messer og andre møteplasser og andre relevante drifts- og vertskapsfunksjoner. 14

15 Turistkontoret Visit Horten er et helårsåpent turistkontor med egen suvenirbutikk. Visit Horten er også lokalkontor for Horten og Omegn turistforening, samt at man innehar en del administrative oppgaver og koordinering av aktiviteter for Horten Næringsforening og Horten Handelsstands Forening. Visit Horten har 1 ½ årsverk ansatt ved kontoret. Årsomsetning ca. 1mill. (2012) Visit Tønsberg Turistkontor Visit Tønsberg Turistkontor er en del av Tønsberg kommune Næringsutvikling, som er næringsavdelingen til kommunen. Kontoret drives med midler fra Tønsberg kommune, samarbeidspartnere, prosjektinntekter samt inntekt fra tjenestesalg. Kontoret har ansvar for turistinformasjon til publikum og for destinasjonsutvikling generelt. I tillegg ivaretar man oppgaver som formidling av kultur og reiseliv til turister og fastboende, drift av sykkelutleieprosjekt, produksjon av markedsmateriell og kart, drift av nettsider, souvenirsalg og kundebetjening av helårsåpen ekspedisjon også for byens øvrige næringsliv i samme bygg. Visit Tønsberg Turistkontor har 1 årsverk ansatt ved kontoret Visit Stavern I ca. 5 år har det vært drevet turistinformasjon med base i den gamle vakta, nå kiosk, rett på innsiden av publikumsporten til Fredriksvern Verft i Stavern. Visit Stavern er ikke en registrert organisasjon, men organiseres og driftes hele året på frivillig basis med 2 personer som hovedansvarlige. Visit Stavern mottar ingen finansiell støtte. Nettsiden (www.visitstavern.no) eies og driftes på frivillig basis, på lik linje med turistinformasjonen. Selskapet har som målsetning å ivareta en vertskapsrolle for de mange turistene som besøker Stavern, spesielt verftet, hvert år VestfoldReis Vestfold Reis er et uformelt samarbeidsforum for de lokale reiselivsorganisasjonene i Vestfold, for tiden bestående av Visit Sandefjord, Visit Horten og Visit Tønsberg Turistkontoret. VestfoldReis har som formål å optimalisere ressursene gjennom samarbeid på tvers av kommunegrensene, samt å være et faglig nettverk og gjennomføre ulike prosjekter. VestfoldReis drives med flat struktur og arbeidsoppgavene fordeles internt. VestfoldReis har gjennomført prosjekter som: Vestfold-brosjyre på 6 språk, felles nettplattform og revitalisering av kampanjen "Sanselige Vestfold", felles foto-opptak, felles annonseringer, reiselivskonferanse for Vestfold, kurs, samarbeidsavtaler med VKT og Vestfoldmuseene og felles deltakelser i Innovasjon Norges kampanjer i bl.a Norge, Sverige og Danmark. VestfoldReis deltar også sammen med de øvrige aktørene langs Oslofjorden i Oslofjordprosjektet og Oslofjordsamarbeidet. Finansiering av aktivitetene gjøres via felles søknader, via det enkelte kontor og med bidrag fra næringsaktører. 15

16 3.3 Eksempler på samhandlingsmodeller Som tidligere nevnt finnes det ikke én felles struktur for organisering av reiselivet i Norge. Hver region /fylke har ulikt behov for å løse fellesoppgaver og dermed ulikt behov for samhandling. Under presenteres tre svært ulike, men mulige samhandlingsmodeller for reiselivet i Vestfold, slik vi vurderer det: De tre er «Telemarkreiser-modellen», «Østfoldmodellen», «Innovasjon Norges Bedriftsnettverksmodell» og det gis eksempler på slike Telemarkreiser-modellen Telemarkreiser (TR) er et andelslag, med ca. 120 andelseiere dvs. de vesentligste av fylkets reiselivsaktører sammen med 17 kommuner og Telemark fylkeskommune. Telemarkreiser Al mottar et fast årlig beløp fra Telemark Interkommunale Næringsfond for å profilere fylket og utøve vertskapsfunksjon. I tillegg har selskapet provisjonsinntekter fra salg av produkter til forbruker/kunde (kanalpakker, bedriftsopplegg, vinterferieopphold, sykkelpakker etc.) og inntekter fra organisering av markedsaktiviteter og prosjekter. Selskapet har ca. 5 årsverk i Omsetning 23 mill. (2012). Selskapet har en lang historie i fylket, det ble etablert i sin nåværende form i Næringspolitikken for reiselivet blir ivaretatt av Telemark Reiselivsråd, mens den operative rollen er lagt til TR. Dette også for å unngå at man bruker Telemarkreisers styre som høringsinstans i saker som påvirker andelseierne (prioriteringer av fylkeskommunale innsatsområder mv). Av lovpålagte grunner vil Telemarkreiser AL mest sannsynlig endre selskapsform til aksjeselskap i løpet av kort tid. Virksomheten vil fortsatt ha tre innsatsområder; salg/booking rettet mot forbrukere (private kunder og bedriftskunder), koordinering av markedsaktiviteter i inn- og utland (eksempelvis Innovasjon Norges kampanjer i tillegg til egne kampanjer) og informasjon/profilering/vertskap (mediearbeid, visningsturer, etc.). I tillegg vil utvikling av digitale markedskanaler få et enda sterkere fokus enn tidligere (samkjøring av alle lokale nettsteder under en felles Telemarksparaply, tilrettelegging av informasjon på nye plattformer som mobil, nettbrett etc.). I tillegg vil kompetanseutvikling være en prioritert oppgave for TR og selskapet vil også påta seg rollen som fasilitator og prosjektleder for fremtidige temabaserte nettverk Telemark har 6 lokale destinasjonsselskap/turistkontor og har inngått en samarbeidsavtale om markedsaktiviteter med disse. Utskiftninger av bemanning i de lokale destinasjonsselskapene og fortsatt store forskjeller i de økonomiske situasjonene for destinasjonsselskapene i fylket, gjør den koordinerende rollen for Telemarkreiser utfordrende. Intensjonen er på sikt å knytte de lokale destinasjonsselskapene enda tettere opp til Telemarkreiser for å utnytte ressursene optimalt. Det pågår et arbeid i styret i TR for å finne en egnet modell for hvordan dette skal gjennomføres i praksis. Telemarkreiser vil fortsette sin virksomhet som nå og vil avvente resultatet av den nasjonale organiseringsprosessen før man fortar eventuelle forandringer. Visit Vestfold var i sin tid et forsøk på å strukturere og ivareta fellesoppgaver etter en tilsvarende modell. Mimirs vurdering er at det vil være svært utfordrende å innføre denne modellen i dag og virker derfor på 16

17 ingen måte opplagt for Vestfold. I Telemark er regionsnivået en sterkere aktør ift. politikk, regional utvikling og merkevarebygging som reisemål enn i Vestfold. Ferietrafikken til Telemark er i tillegg svært annerledes enn i Vestfold med mye mer internasjonalt trafikk, som innebærer et større behov for koordinering av markedsaktiviteter på et overordnet nivå. Mimirs vurdering er at det heller ikke en stor nok kritisk masse av næringsaktører i Vestfold som har motivasjon til å etablere et nytt fylkesoverbyggende selskap som krever høy grad av egenfinansiering fra næringsaktørene. I Vestfold finnes det heller ingen tydelige kommersielle produkter som et slikt selskap kunne fått ansvar for, og dermed provisjonsinntekter av å selge (som Telemarkskanalen gjennom Telemarkreiser eller hytter via Destinasjon Trysil) Østfoldmodellen I Østfold har man valgt å opprette en ideell organisasjon uten profittmålsetning, der destinasjonsselskapene, fylkeskommunen og utvalgte større aktører som opererer på tvers av destinasjonsgrensene er medlemmer. Østfold Reiseliv sitt formål er, i nært samarbeid med Østfold fylkeskommune, destinasjonsselskapene og aktørene i fylket, å legge til rette for en positiv og fremtidsrettet utvikling av reiselivsnæringen i Østfold. Dette skal skje gjennom felles markedsbearbeiding, produktutvikling og informasjonsarbeid, samt tilknyttede oppgaver som styret og/eller årsmøtet finner formålstjenlig. Oppgaver som skal løses av selskapet må være av interesse for flere av destinasjonene. Tanken har vært å formalisere samarbeidet mellom fylkeskommunen og fylkets fem destinasjonsselskap uten å etablere noen tung administrasjon og dermed sikre at fylkeskommunens tilskudd blir gitt til en juridisk enhet og ikke et løst samarbeidsorgan slik man hadde tidligere. Oppgavene løses av arbeidende styreleder (0,5 årsverk) og gjennom at prosjekter som legges under Østfold Reiseliv blir ledet av destinasjonsselskapene. Det er i hovedsak Opplev Fredrikstad som ivaretar prosjektledelsen av de ulike prosjektene, da det er her man har størst kapasitet. Østfold Reiseliv er dermed en organisasjon som opprettholder og styrker destinasjonsselskapsmodellen i Østfold, men som legger opp til tydelige tematiske fellessatsinger innenfor modellen. For eksempel har man et prosjekt for kurs/konferansesatsing, der aktører fra hele fylket inviteres til å kjøpe seg plass i markedsføringen. Bedriftene inviteres til å gi innspill og komme med ønsker gjennom diskusjon med sitt lokale destinasjonsselskap. Det er likevel først og fremst Østfold Reiseliv som foreslår kampanjer og selger inn andeler/annonseplasser, slik at aktørenes egne bidrag matches etter en avtalt nøkkel av Østfold Reiseliv gjennom tilskudd fra fylkeskommunen. Budsjett for 2013 er ca. 3 mill., hvor Østfold Fylkeskommune bidrar med ca. 1,7 mill. I 2014 vurderer man å utvide virksomheten fra en ideell organisasjon til et AS som skal eies av fylkeskommunen og de fem destinasjonsselskapene i fellesskap. Målsetningen er 3 stillinger på full tid. Det forventes en økning av bidraget fra fylkeskommunen, i tillegg til midler fra destinasjonsselskapene. Forgjengeren til Østfold Reiseliv, Markedsforum Østfold kan sammenlignes med VestfoldReis, dvs. et frivillig løst samarbeid mellom destinasjonsselskapene med formål å samordne felles markedskampanjer/tiltak. På lik linje med Østfold Reiseliv kan mulige felles prosjekt teoretisk sett ivaretas av de eksisterende destinasjonsselskapene i Vestfold. 17

18 3.3.3 Innovasjon Norges bedriftsnettverksmodell Innovasjon Norge har flere virkemidler rettet inn mot nettverksetablering og innovasjonsarbeid i samspill. Bedriftsnettverk er en lavterskelordning som har til hensikt å hjelpe små og mellomstore bedrifter til å etablere forpliktende samarbeid med andre bedrifter. Tjenesten baseres på konkrete operative prosjekter og felles forretningsutvikling. Tjenesten skal bidra til å stimulere til nettverk på tvers av ulike sektorer og kompetanseområder. Bedrifter kan samarbeide på flere områder: - Skape eller utvikle produkter, tjenester eller løsninger som dekker et behov i markedet - Etablere en posisjon i nye markeder, enten her hjemme eller internasjonalt - Utvikle nye produksjonsmåter og prosesser i verdikjeden - Finne nye distribusjonskanaler og logistikkløsninger Bedriftsnettverksordningen kan benyttes av små og mellomstore bedrifter med hovedkontor i Norge, i alle bransjer, sektorer og landsdeler. Innovasjon Norges tematiske satsingsområder, både nasjonalt og regionalt, vil være retningsgivende for prioritering mellom søkerne. Følgende kriterier gjelder: - Nettverket må bestå av bedrifter med vilje og evne til å forplikte seg. - Bedriftene må ha et en intensjon om et langsiktig samarbeid - Bedriftene må ha en sunn økonomi - Antallet bedrifter i nettverket må være minimum 3 - Store bedrifter kan være med i nettverket, men ikke dominere. - Engasjerte ledere med eierskap til prosjektet - Må etablere prosjektledelse med prosjektleder (PL) og styringsgruppe (SG). Mange bedrifter har behov for hjelp til å styrke samarbeidet med andre bedrifter, skape tillit, identifisere felles utfordringer, markedspotensial og samarbeidsmuligheter. Tjenesten fører til bevisstgjøring og synliggjøring av potensialet i hver bedrift, den gir kompetanse knyttet til nettverksavtaler og andre juridiske avtaler, kjennskap til arbeidsprosesser, tilgang til verktøy og konsulenter som kan brukes i nettverksutvikling, m.m. 18

19 Figur 7 Innovasjon Norges krav til bedriftsnettverk Innovasjon Norges bedriftsnettverksmodell er inndelt i 3 faser; forstudie (ca. 3 måneder), forprosjekt (6-9 måneder) og hovedprosjekt inntil 3 år. Fra forprosjektet kan nettverkene gå videre til andre programmer eller tjenester, for eksempel Arena/NCE, OFU/IFU. For nærmere beskrivelse av modellen: Det er modellen med bedriftsnettverk vi i kapittel 5 anbefaler Vestfolds reiseliv og Vestfold fylkeskommune å gå videre med. Derfor bruker vi her litt mere plass på også på å beskrive noen eksempler på slike nettverk. Vi vil også i neste kapittel gi en noe mer utfyllende begrunnelse for hvorfor nettverksmodellen synes å være et godt grep generelt i utviklingsprosjekter, og spesielt i den situasjonen Vestfold befinner seg i Eksempler på temabaserte bedriftsnettverk I løpet av de siste årene har reiselivsaktører i hele Norge etablert temabaserte bedriftsnettverk etter Innovasjon Norges bedriftsnettverksmodell. Felles for disse er at det i hovedsak er små- og mellomstore bedrifter som hver for seg er lite synlige i markedet, men som gjennom å utvikle og tilby konsepter oppnår større synlighet for utvalgte målgrupper. Temaene varierer, men felles er at nettverkene har tatt i bruk Innovasjon Norges bedriftsnettverksmodell og gjennom denne har fått finansiering i de ulike fasene i utviklingen. Eksempler på slike nettverk er: 19

20 Telemark 2.0. Fem bedrifter i Fjell-Telemark; Morgedal Hotell, Morgedal Utvikling AS, Stiftinga Vest-Telemark Museum avd. Norsk Skieventyr, Gaustabanen og Vierli Turistsenter AS etablerte i 2011 bedriftsnettverket «Telemark 2.0» Visjon og overordnet målsetning er å posisjonere bedriftenes anlegg på Rauland, Morgedal og Gaustatoppen som et internasjonalt arnested for det så kalte «New school of skiing». Samarbeidet i Telemark 2.0. bygger på en visjon om å ta en framtidsrettet posisjon i turistmarkedet gjennom å knytte ski- og bretthistorien til den moderne utviklingen av leik på snø i terrengparker og frikjøring. Målsetningen er å utvikle en ny generasjon produktkonsepter vinterstid. Dette er en 2.0 tenking der bedrifter, brukere, bransje og utøvere jobber sammen for å fri seg fra den innovasjonsblokkeringen som ligger i vanetenkning. Bedriftene i nettverket tar mål av seg å bidra til innovasjonsprosesser gjennom læring og samhandling. Den enkelte bedrift og bedriftene samlet, har som målsetning å øke omsetningen og økonomisk resultat som følge av samarbeidet. Det er samtidig en målsetning om at konseptene og kunnskapen om Telemark 2.0 som utvikles, skal komme andre mindre skianlegg og rekrutterings anlegg til gode, samtidig som merkevaren Telemark styrkes totalt sett. The Conference Coast Fem av de største reiselivsbedriftene i Vestfold; Torp Sandefjord Lufthavn, Quality Hotel Tønsberg, Rica Park Hotel Sandefjord, Farris Bad og Oslofjord Convention Center etablerte i 2011 bedriftsnettverket «The Conference Coast». Det norske møtemarkedet er allerede et viktig segment for virksomhetene i The Conference Coast, men det store potensialet ligger internasjonalt. Innovasjon Norge og Norway Convention Bureau (NCB) har allerede etablert et satsingsområde med fokus på det internasjonale møtemarkedet og kongressmarkedet. Norge har i dag en svak posisjon i det internasjonale møtemarkedet, men samtidig et åpenbart potensial. Vestfold har overnattingsanlegg med høy standard, flyplass, gunstig beliggenhet i forhold internasjonale markeder og gode natur- og kulturkvaliteter. Ikke minst har fylket et godt ressursgrunnlag for å utvikle unike opplevelseskonsepter for det aktuelle segmentet. Vestfold har derfor et potensial til å bli et attraktivt reisemål for et internasjonalt møtemarked. Det er kjent faktum at man velger destinasjon ut fra de aktivitetene og opplevelsene som tilbys. Det er derfor en sentral del av prosjektet å finne fram til de riktige markeds- og produktkonseptene. Bedriftsnettverket The Conference Coast legger prinsipper og maler i Innovasjon Norges bedriftsnettverksordning til grunn for de oppgaver man løser i nettverket. Nettverket har utarbeidet vedtekter og har inngått skriftlige avtaler med «spilleregler» for deltakelsen i bedriftsnettverket. Hovedstrategien for utvikling av bedriftsnettverket MICEE Vestfold i er å utløse internasjonal møtetrafikk i Vestfold gjennom målrettet utviklingsarbeid og markedsbearbeidelse, og å effektivisere denne innsatsen gjennom en felles salgs- og utviklingsfunksjon rettet mot MICEE kunder (meeting, incentive, conference, exhibition, event). Det er ansatt en utviklings- og salgssjef som ivaretar denne oppgaven. 20

21 Bedriftsnettverket samarbeider om: - Utvikling av markedsrelasjoner og distribusjonsapparat - Utvikling av konsepter - Utvikling av lokale leverandørrelasjoner - Kompetanseheving i nettverket - Identifisere strategiske samarbeidspartnere og allianser Bedriftsnettverket Opplevelser i Nordland Bedriftsnettverket Opplevelser i Nordland består av 10 opplevelsesleverandører i Salten; Polar Tours, Kjerringøy Bryggehotell, Nordlandsmuseet, Hamsunsenteret, Nordland Turselskap, Tuvsjyen, Galleri Bodøgaard, Norsk Luftfartsmuseum, MX Faxsen og Stella Polaris. Visit Bodø er assosiert medlem. Nettverkets forretningside er å skape ny trafikk på det nasjonale og internasjonale møtemarkedet, gjennom å samarbeide om utvikling av opplevelseskonsepter. Ambisjonen er opplevelser i verdensklasse. Stella Polaris fungerer som salgskanal samt ivaretar hele leveransen. Dette nettverket er strategisk viktig for å gi innhold til begrepet opplevelsesregion Salten. Fokus i hovedprosjektet legges på systematisert salgs- og markedsarbeid, bedre synlighet i digitale kanaler, fordypning i opplevelseskvalitet i forhold til både historiefortelling, dramaturgi og matkvalitet. I tillegg kan nevnes andre temabaserte bedriftsnettverk som Arctic delight i Vesterålen, NettUpp i Gudbrandsdalen samt flere nettverk i Sogn- og Fjordane. 21

22 4. Mulighetsrommet 4.1 Samhandling i nettverk Det er to selvstendige grunner til at vi foreslår en strategisk satsing på å etablere og samhandle i en nettverksmodell for reiselivet i Vestfold. Det ene er hensyn og ambisjoner om innovasjon og utvikling som vi mener må ligge til grunn for satsingen videre, det andre er å utvikle større evne til å møte kundenes behov, bli synlig og få en tydeligere posisjon i markedet enn tilfelle er i dag. Samhandling i nettverk, kan møte begge behovene Innovasjonshensyn I et «perfekt marked» vil man forvente at tjenestetilbydere, produsenter og markedsaktører finner fram til hverandre som allierte, underleverandører og kunder i enkeltstående transaksjoner etter behov. I vårt tilfelle vil det bety at ulike og skiftende aktører innenfor reiselivsnæringen i Vestfold finner hverandre i samspillshandlinger der behovet og forutsetningene for det oppstår. På motsatt ytterpunkt har vi det gjennomregulerte eller vedvarende avtalefestede samarbeidet. Hierarkier, sektoriserte strukturer og faste varige innkjøpssamarbeid eller underleverandørkontrakter, er eksempler på slik struktur. Et fylkesdekkende reiselivsselskap med lokale avdelinger i hver by/bygd ville vært et eksempel på dette i Vestfold. Nettverk blir ofte beskrevet som den «tredje vei» mellom disse ytterpunktene. Nettverksbegrepet har det nok dessverre gått inflasjon i den siste tiden, slik at det i dagligtale dekker så ulike ting som tilfeldige kontakter på en Facebook-side, til mer faste forretningspartnere. Den første beskrivelsen av nettverk, slik vi bruker begrepet her, finnes i økonomisk litteratur fra 50-tallet (Schumpeter 1954) hvor tillitsfulle frivillige samhandlingsmønstre av selvstendige partnere inngikk i det han kalte innovasjonssystemer. Etter den tid har analyser av verdiskapning på ulike nivåer vist at nettverk er viktig for innovasjon. Det er slik erkjennelse som vi, etter våre vurderinger og dette prosjektets formål, behøver i Vestfolds reiseliv. Nettverk er ofte preget av større fleksibilitet og raskere beslutningsprosesser enn større og mer formelle selskaper og andre faste strukturer. Reiselivet i Vestfold trenger slike verdier. Utfordringene med å være god alene i et marked med svært høy endringstakt og dyktige konkurrenter, har ført til at det strategiske fokuset for mange næringer og enkeltaktører har forskjøvet seg fra bedriftsinterne vekststrategier, til å flytte seg stadig mer over mot den konkurransekraften som nettopp ligger i samarbeid og nettverk. Det er et kjennetegn for reiselivet i Vestfold at det består av mange små virksomheter i et uoversiktlig geografisk terreng. Små aktører i Svelvik kjenner lite til mulige samarbeidspartnere i Stavern, osv. Framveksten av samarbeid i form av ulike former for bedriftsnettverk mange steder er et uttrykk for det innovasjonspresset og den konkurransesituasjonen som kjennetegner den globale kunnskapsøkonomien. Nettverkskontakter blir stadig viktigere for å holde takten oppe i den enkelte bedrifts utvikling, både fordi det er vanskelig å finne tid, krefter og kunnskap til å utvikle seg når man er travelt opptatt med driftsoppgaver, og fordi innovasjon oftest forekommer i tverrfaglige miljø. Det er ikke slik at «like barn leker 22

23 best» hvis det er innovasjon og utvikling som er målet. Det er ulike barn som best hjelper hverandre med å finne ut av nye ting. Men det forutsetter tillit. Det er vår erfaring med reiselivsutvikling mange steder i landet over mange år, at nyskaping i reiselivet oftere foregår ved etablering av nye bedrifter, enn gjennom fornyelse innenfra hos etablerte virksomheter. Etablerte virksomheter går ofte i egne opptråkkede spor. Ikke bare i reiselivet, men også i en rekke andre næringer kommer innovasjonsimpulser ofte fra kilder utenfra egen næring. Det er derfor viktig for temafokuserte eller bransjespesifikke nettverk å ha «åpne porter» med lave terskler for kontakt og rekruttering av nye relasjoner og nettverksdeltakere. Små virksomheter, som det er mange av i norsk reiseliv, finner sjeldent tid og økonomisk handlingsrom, og har sjeldent den kompetansen som kreves for å holde seg oppdatert om markeder, nye teknologiske løsninger, myndighetskrav, osv. Slike ferdigheter og fokusområder kan derfor i stedet utvikles i samhandling med andre. Samhandling i nettverk kan tilføre den enkelte strategisk viktig kunnskap som så kan konverteres til nye lønnsomme produkter og tjenester. Forskning om nettverk og klynger, viser at selskaper som deler tett på utviklingskostnader i krevende markeder, har størst økonomisk vekst. Et sentralt funn fra dette forskningsfeltet er at ny kunnskap og læring utvikles mest effektivt i komplekse produkt/tjenesteområder og markeder, når bedrifter med komplementære ressurser spiller sammen. Det handler om å bruke både konkurrenter og eksterne aktører fra andre samfunnsområder sammen med en systematisk utnyttelse av egne ressurser som ofte er folk, for å utvikle ny kunnskap som så i sin tur fører til utvikling og innovasjon. Det siste tiåret har det vært en sterk økning i bruken av nettverksperspektiv og sosiale dimensjoner i studier av verdiskaping og i strategiutforming for næringsutvikling. Det er denne kunnskapen vi nå tar til orde for å anvende strategisk i utviklingen av reiselivet i Vestfold. Resultatene fra følgeforskning og evaluering av bedriftsnettverk i Norge, viser at nettverkssuksess avhenger av relativt enkle og kontrollerbare faktorer. Dette er bl.a. en riktig sammensetning av nettverksdeltakere, regelmessige og godt regissert innhold på nettverkssamlingene og nettverksledelsens kvalitet. I tillegg kommer de mer upresise faktorer som at nettverksdeltagelsen må forankres i hele bedriften, så det ikke kun blir interessante nettverkserfaringer for enkeltpersoner, at nettverket preges av tillit og at deltagernes er genuint interessert og villige til å dele kunnskap og ideer. Det har vært et økende fokus på den bestemte form for nettverksdrift som kalles klynge (fra engelsk; cluster) de seneste årene, både i praktisk næringspolitikk, i akademisk forskning og i utforming av næringspolitiske virkemidler. Michael Porter siteres ofte som klyngebegrepets opphav, hvilket han ikke er men han har definitivt gjort begrepet og de viktigste teoriene rundt det, allment kjent. Han sier bl.a. at «klynger er byggesteiner i et produktivt, innovativt næringsliv». Utvikling av klynger ses i mange OECD-land som et fundament i nasjonale og regionale strategier for næringslivsutvikling. EUs næringspolitikk er sterkt knyttet opp til dette feltet. Norge har fått to næringspolitiske virkemidler direkte rettet mot klyngeutvikling; Arenaprogrammet og NCE, i tillegg til at Innovasjon Norge også i noen grad støtter etablering av bedriftsnettverk. I tillegg til dette, arbeides det med regionale klynge- og nettverksinitiativer innenfor Forskningsrådets VRI-program og i flere regionale næringsstrategier. Denne rapporten og oppdragets mandat gir ikke rom for en utfyllende redegjørelse og drøfting av klyngekonseptet opp mot 23

24 reiselivets utfordringer i Vestfold. Vi mener uansett at det i generelle termer og i utvikling av reiselivet i Vestfold spesielt, er riktig å starte med målrettet tillitsfull nettverksbygging, før man eventuelt senere etablerer en strammere konseptuert klyngestrategi Markedsmessig gjennomslag Innovasjon i nettverk vil kunne bringe fram nye og bedre produkter og mer kundetilpassede og helhetlige tilbud. Man kan imidlertid tenke seg at et samspill av produsenter utvikler svært gode produkter, som likevel ikke blir noe suksess. En grunn til dette kan være at produktet/tjenesten ikke ble oppdaget eller var synlig i markedet. Inger Hagerups dikt om den vesle og etter hvert ulykkelige bakeren på en bitte liten ø er et illustrerende bilde på dette. Han led sitt endelikt på toppen av en haug med «verdens beste kaker og wienerbrød». De store båtene som seilte forbi på horisonten, hadde tydeligvis ikke oppdaget det. I et marked med små og hver for seg, beskjedne leverandører er det et kjent strategisk grep at disse lager franchise-avtaler, kjededannelser eller andre både vertikale og horisontale allianser. Der det ikke er naturlig med slik formell konsolidering, kan nettverk være en løsning. Vi kjenner til slike markedsmotiverte nettverk i en rekke næringer; norsk lakseeksport, internasjonal markedsføring av norsk vinter, markedsarbeid for norsk design, etc. har i stor grad benyttet seg av nettverksmodeller for å oppnå større synlighet og gjennomslag overfor kundene. Der tilbudssiden ikke har noe klart fyrtårn eller dominerende markør som andre kan surfe på ryggen av, kan det være smart å gjøre seg sterkere sammen. Vestfolds kystkultur og skjærgårdsopplevelser, sett i en større sammenheng, er uten noen slik markør. Det samme er «mat- Vestfold», «barnefamiliefylket» og en rekke andre mulige tema-avgrensinger. I markedsmessig begrunnede nettverk er det, på samme måte som for innovasjonsmotiverte, avgjørende at deltakerne har tillit til hverandre og at nettverket ledes. I markedsmotiverte nettverk er det av stor betydning at man arbeider overfor et felles markedsbilde og med en felles avtalt leveranse overfor målgruppene. To aktører hvor den ene har fokus på småbarnsfamilier i Østlandsområde og den andre har britiske naturentusiaster på blokka, vil ikke fungere i et markedsmotivert samarbeid. Felles «nettverksbilder» både av hvordan man skal stå fram i markedet og hva denne tiltrekningen skal skapes av (tilbudet nettverket utvikler sammen), er av stor betydning (Abrahamsen, 2013). De to begrunnelsene for å søke sammen i nettverksdrift er eksponert og drøftet i noen grad, i forbindelse med det framtidsverkstedet og den dialogkonferansen som ble gjennomført i det prosjektet som dokumenteres i denne rapporten. Telemarksforsking utviklet for det formålet, videreutviklet for denne rapporten, «Tretten innsikter» om nettverksetablering og drift, se tekstboks nedenfor. 24

Vind i seilene for reiselivssatsingen i Vestfold. Reiselivs- og næringsaktørene i førersetet

Vind i seilene for reiselivssatsingen i Vestfold. Reiselivs- og næringsaktørene i førersetet Vind i seilene for reiselivssatsingen i Vestfold Reiselivs- og næringsaktørene i førersetet Mange står bak! Utvidet styringsgruppe: LEDER: Øyvind Hagen, Quality Hotel Tønsberg Hotell/overnatting/konferanse

Detaljer

Trøndelag Reiseliv as. Reiselivssjef May Britt Hansen

Trøndelag Reiseliv as. Reiselivssjef May Britt Hansen Trøndelag Reiseliv as Reiselivssjef May Britt Hansen Oppdrag fra reiselivsstrategien I 2020 skape større % vis vekst hos reiselivsnæringa enn resten av landet. Målt i gjestedøgn og omsetning Forretningsidé:

Detaljer

Reisemålsselskapene i Norge

Reisemålsselskapene i Norge Reisemålsselskapene i Norge Foto: Jo Michael Bakgrunn Organiseringen av det etablerte reiseliv er en debatt med lang fartstid Reiselivsmilliarden - NHD Hvor mye offentlige midler brukes til reiseliv? Ny

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Hvordan blir vi verdensleder? NCE Tourism Fjord Norway

Hvordan blir vi verdensleder? NCE Tourism Fjord Norway Hvordan blir vi verdensleder? NCE Tourism Fjord Norway 11. juni, 2009: Tre nye Norwegian Centres of Expertise er utnevnt NCE Tourism Fjord Norway NCE Energy and Emissions Trading NCE NODE Vi er i eliteserien!

Detaljer

Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge. Helgelandskonferansen 2010

Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge. Helgelandskonferansen 2010 Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge Helgelandskonferansen 2010 Geir Solheim, regiondirektør NHO Reiseliv Nord-Norge styremedlem NordNorsk Reiseliv AS Mo i Rana 18. februar 2010 .. Den

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Destinasjon Norge. Regjeringens reiselivsstrategi, strukturprosjektet 13.02.2013. Nærings- og handelsdepartementet

Destinasjon Norge. Regjeringens reiselivsstrategi, strukturprosjektet 13.02.2013. Nærings- og handelsdepartementet Destinasjon Norge Regjeringens reiselivsstrategi, strukturprosjektet 13.02.2013 Reiseliv er en av fem satsingssektorer Energi Maritim Miljøteknologi Marin Reiseliv Reiseliv skaper store verdier Reiselivsnæringen

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. Kaia Finne Mai 2010

NCE TOURISM FJORD NORWAY. Kaia Finne Mai 2010 NCE TOURISM FJORD NORWAY Kaia Finne Mai 2010 World Class Clusters NCE-prosjekter 2010 NCE Aquaculture NCE Instrumentation NCE Maritime NCE Tourism Fjord Norway NCE Subsea NCE Culinology NCE NODE NCE Raufoss

Detaljer

VINN Agder. Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" [Verdiskaping +Innovasjon]

VINN Agder. Reiseliv: En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring [Verdiskaping +Innovasjon] visitnorway.com, Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" Høringskonferanse 8. april 2015, Sam Eyde videregående skole, Arendal VINN Agder [Verdiskaping +Innovasjon] BESØK AGDER 2030 -

Detaljer

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper Prosjektleder Ingunn Sørnes Bærekraftig Reiseliv 2015 1. Involvering av reiselivet Bransjegrupper jobbet frem status, mål,

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Kort og godt - opplevelsesproduksjon

Kort og godt - opplevelsesproduksjon Kort og godt - opplevelsesproduksjon Stimulere de beste prosjektene innen konseptuering av salgbare pakker av opplevelser rettet mot kortferiemarkeder Forpliktende samarbeid mellom ulike aktører for å

Detaljer

LUEN-seminar 25.10.2011

LUEN-seminar 25.10.2011 LUEN-seminar 25.10.2011 Odd Ståle Dalslåen INNOVASJONS- MILJØER Bedriftssamarbeid - strategiske allianser og Joint Venture Bedriftssamarbeid vs alenegang Økt konkurransekraft/samarbeid som vekststrategi

Detaljer

Invitasjon til samarbeid for å trekke store idrettsarrangementer til Vestfold

Invitasjon til samarbeid for å trekke store idrettsarrangementer til Vestfold Invitasjon til samarbeid for å trekke store idrettsarrangementer til Vestfold The Conference Coast Nyetablert selskap med formål om å tiltrekke seg internasjonale reisende innenfor en rekke segmenter herunder

Detaljer

Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020

Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020 Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020 Formål: Strategien skal sikre at regionen videreutvikles, arbeidet siste tre år videreføres og at det tas ytterligere steg for å nå

Detaljer

Norwegian Travel Workshop for Hedmark

Norwegian Travel Workshop for Hedmark Saknr. 14/8950-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norwegian Travel Workshop for Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Norwegian Travel Workshop for Hedmark» er viktig strategisk

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS Reiselivsnæringen i Hallingdal Hallingdal Reiseliv AS Reiselivets betydning for Hallingdal Sysselsettinga som følge av direkte og indirekte reiselivsrelatert etterspørsel er for Hallingdal beregnet til

Detaljer

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Informasjonsmøte Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Program 10.00-10.30 Kaffe og frukt 10.30-11.45 Gjennomgang av tjenesten og utlysningen v/ Per Øyvind

Detaljer

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015 BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE Lampeland 11.nov 2015 Hva er reiseliv? definisjon! Reiseliv: Personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG Opplev Marnardal Trainee prosjekt 2014 Turistkontoret for Lindesnesregionen SAMMENDRAG Prosjektet skal gjennom samarbeid og samhandling mellom næringsdrivende i området - sammen med lag, foreninger, private

Detaljer

NCE Tourism Fjord Norway. NCE innen reiseliv i Fjord Norge

NCE Tourism Fjord Norway. NCE innen reiseliv i Fjord Norge NCE Tourism Fjord Norway NCE innen reiseliv i Fjord Norge Hvorfor bør Fjord Norge-regionen få NCE innen reiseliv? Vestlandsfylkene kan vise til det lengste og mest vellykkede regionale samarbeidet innen

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Prosjekt "Organisering og fellesgodefinansiering for reiselivet i Salten"

Prosjekt Organisering og fellesgodefinansiering for reiselivet i Salten Politisk sekretariat Referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 22.05.2015 37715/2015 2014/1472 026 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/9 Formannskapet 03.06.2015 Prosjekt "Organisering og fellesgodefinansiering

Detaljer

Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS

Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS 2 HVORFOR EFFEKTIVISERE? 3 39 % av tiden brukes operativt 4 43 % av

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 REGIONAL DELPLAN FOR REISELIV I BUSKERUD HØRINGSSVAR FRA SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune oversender

Detaljer

Reiselivsorganiseringen i Hordaland

Reiselivsorganiseringen i Hordaland Kortversjonen av hovedrapporten Reiselivsorganiseringen i Hordaland Analyse av dagens forretningsmodeller og forslag til ny destinasjonsstruktur www.kaizen.no Forord Med utgangspunkt i den forrige regjeringens

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Organisering av reiseliv

Organisering av reiseliv Organisering av reiseliv Om Norge generelt og Hordaland spesielt Stipendiat Solveig Garnes Norsk hotellhøgskole Hvilke spørsmål har du tenkt å stille? Hvorfor har vi i dag nærmere 200 ulike reiselivsorganisasjoner

Detaljer

AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan 2014

AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan 2014 Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.02.2014 8632/2014 2012/442 K52 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/20 Bystyret 13.02.2014 AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan

Detaljer

Reiselivsstrategier Nordland 2011-2015 Regionale møter- innspill mål/visjon

Reiselivsstrategier Nordland 2011-2015 Regionale møter- innspill mål/visjon Reiselivsstrategier Nordland 2011-2015 Regionale møter- innspill mål/visjon Nordland skal levere opplevelser i verdensklasse basert på kyst og kystkultur til norske og utenlandske turister hele året Opplevelsesnæringen

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Organisering. Foto: Terje Rakke/Nordic Life/Innovasjon Norge. 70 organisering

Organisering. Foto: Terje Rakke/Nordic Life/Innovasjon Norge. 70 organisering Organisering Foto: Terje Rakke/Nordic Life/Innovasjon Norge 70 organisering 8 Regjeringens mål er å bedre koordineringen av den offentlige innsatsen på reiseliv og styrke samarbeidet med og i reiselivsnæringen.

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE for Studiet REISELIV Utdanningens mål.s. 2 EMNE 1: Reiseliv, destinasjonskunnskap og opplevelsesdesign s. 3 EMNE 2: Markedsføring, merkevarebygging og sosiale medier.s. 4 EMNE

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Finansiering av reiselivets fellesgoder

Finansiering av reiselivets fellesgoder Finansiering av reiselivets fellesgoder Hvorfor kan ikke vi gjøre som andre land? Ved prosjektleder for HA 04 Rammebetingelser: Bård Jervan, Mimir AS Foredrag på Konferansen om allemannsrettens og friluftslivets

Detaljer

(Ikke til stede: Richard Taraldsen)

(Ikke til stede: Richard Taraldsen) Referat Møte om: Arbeidsutvalgsmøte - Fjell-Norge strukturprosjektet Saksnr.: Tilstede: Ragnhild Kvernberg, Birgit Haugen, Per Arne Slapø, Gudrun Sanaker Lohne, Ane Johnsen, Atle Hovi, Eldrid Rudland,

Detaljer

Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013

Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013 Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013 UTGANGSPUNKT:! Nasjonalparkkommunene forholder seg til dagens lovverk som er gitt av MD og DN.! Strategi og handlingsplan

Detaljer

Entreprenørskapsprosjektet

Entreprenørskapsprosjektet Entreprenørskapsprosjektet Tiltak 4.2.1 i RPVI «Avklare innhold, organisering og finansiering av framtidig etablererveiledning og entreprenørskapssatsing». Innledning og innhold Arbeidsgruppa er ferdig

Detaljer

Videreføring av Oslofjordprosjektet

Videreføring av Oslofjordprosjektet Arkivsak 201102804-2 Arkivnr. E: 242 U64 Saksbehandler Live Rud Saksgang Møtedato Sak nr. Verdiskaping Vestfold 25.08.2011 17/11 Videreføring av Oslofjordprosjektet Fylkesrådmannens innstilling Det innvilges

Detaljer

Regionalt næringsprogram for landbruket i Vestfold (RNP landbruk)

Regionalt næringsprogram for landbruket i Vestfold (RNP landbruk) Regionalt næringsprogram for landbruket i Vestfold (RNP landbruk) Kompetansesamling 28. november 2012 Karl-Otto Mauland, Rådgiver i Vestfold fylkeskommune Bakgrunn Meld. St. 9 Velkommen til bords Regionale

Detaljer

Nord-Norge i Front - ledende vekstregion i reiselivsnorge

Nord-Norge i Front - ledende vekstregion i reiselivsnorge Nord-Norge i Front - ledende vekstregion i reiselivsnorge Arne Trengereid Tromsø 15. september 2015 Totaltrafikken til Nord-Norge utvikler seg positivt +13,5 % +5,8 % +28,4 % +9,1 % Norge +6,2 % 2 2009=100

Detaljer

Hvordan kan Norge tiltrekke seg flere internasjonale kultur- og idrettsarrangementer?

Hvordan kan Norge tiltrekke seg flere internasjonale kultur- og idrettsarrangementer? Hvordan kan Norge tiltrekke seg flere internasjonale kultur- og idrettsarrangementer? Birgitte Nestande Prosjektleder, Norway Convention Bureau Opplevelseskonferansen, Halden 6. november 2012 Norway Convention

Detaljer

Aasa Gjestvang Fungerende fylkesrådsleder

Aasa Gjestvang Fungerende fylkesrådsleder Saknr. 4703/08 Ark.nr. 223 N00. Saksbehandler: Kjetil Storeheier Norheim SØKNAD OM TILSKUDD TIL ØSTLANDSPROSJEKTET/OSL 2010 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Detaljer

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre Petropolen, 23.april 2015 Bjørnar Loe, Daglig leder ON Offshore Network 2 24 registrerte DELTAGERE 3 Overordnet

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Årsrapport 2015. Arrangementsturisme i Troms Idrett & Kultur

Årsrapport 2015. Arrangementsturisme i Troms Idrett & Kultur Årsrapport 2015 Arrangementsturisme i Troms Idrett & Kultur Innhold Gjennomførte aktiviteter Styringsgruppe Pressearbeid Andre nyheter I tråd med prosjektets overordnede mål: «Øke regionens motivasjon

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger

Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger. - Kulturbyen Bergen, 24. april 2012 Ole Warberg, reiselivsdirektør Bergen Reiselivslag Bergen Reiselivslag er Bergen

Detaljer

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Behandlet og vedtatt på årsmøte i Foreningen Kystriksveien den 28. april 2015 1 Innholdsfortegnelse Kystriksveisamarbeidet Side 3 Langsiktige samarbeidspartnere

Detaljer

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene

Detaljer

Handlingsprogram 2013

Handlingsprogram 2013 Bærekraftige Telemark Handlingsprogram 2013 Tydelige roller Kompetente medarbeidere for Regional plan for Reiseliv og opplevelser i Telemark Markedskommunikasjon Merkenavnet er Telemark Attraksjoner 2

Detaljer

Etablering av VisitOsloRegion 2015 Søknad om støtte

Etablering av VisitOsloRegion 2015 Søknad om støtte Saknr. 15/9440-4 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Etablering av VisitOsloRegion 2015 Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner «Etablering av VisitOsloRegion 2015» som viktig strategisk

Detaljer

Profileringsstrategi for Osloregionen

Profileringsstrategi for Osloregionen Osloregionen SAKSFREMLEGG Styret i Osloregionen, 16.06.15 Sak nr. 24/15 Saksansvarlig: Øyvind Såtvedt, Sekretariatet for Osloregionen Profileringsstrategi for Osloregionen Forslag til vedtak: 1. Styret

Detaljer

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA P R O S J E K T P L A N 1.0 MÅL OG RAMMER 1.1 BAKGRUNN Fjellregionsamarbeidet fikk 9. mai tilsagn på et prosjekt

Detaljer

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 STRATEGI 2012-2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 4.2. HOVEDMÅL 3 5. ROLLE NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING

Detaljer

Virkemiddelapparatet sovepute eller dynamisk kraft? Finnmarkskonferansen 09.09.04 Stabsdirektør Finn Kristian Aamodt

Virkemiddelapparatet sovepute eller dynamisk kraft? Finnmarkskonferansen 09.09.04 Stabsdirektør Finn Kristian Aamodt Virkemiddelapparatet sovepute eller dynamisk kraft? Finnmarkskonferansen 09.09.04 Stabsdirektør Finn Kristian Aamodt Formål Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling

Detaljer

«Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13

«Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13 «Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13 Forretningsidé Visit Trondheim Visit Trondheim er destinasjonsselskapet for organisasjoner,

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 MNU skal være pådriver for næringsetableringer, for innovasjon og nyskaping i eksisterende og nye virksomheter. MNU skal i næringssaker

Detaljer

Verktøy for forretningsmodellering

Verktøy for forretningsmodellering Verktøy for forretningsmodellering Referanse til kapittel 12 Verktøyet er utviklet på basis av «A Business Modell Canvas» etter A. Osterwalder og Y. Pigneur. 2010. Business Model Generation: A Handbook

Detaljer

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011 Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011 Bakgrunn: Fjellteksten 2003 åpne for mer bruk av verneområdene. Handlingsplan for bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av verneområder

Detaljer

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom:

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom: Arena-programmet Januar 2009 www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hva gjør Arenaprogrammet? Stimulerer næringsmiljøer eller nettverk som har muligheter for innovasjonsbasert vekst Forsterker

Detaljer

KystNorge har brukt tiden frem til nå å bygge en stabil skute

KystNorge har brukt tiden frem til nå å bygge en stabil skute KystNorge har brukt tiden frem til nå å bygge en stabil skute Kontor i Trondheim 3 personer engasjert. 1 heltid, 1-80% stilling, 1 - web-redaktør. 7 kommuner Weben ble lansert 5.mai 2014 Prosjekt KKK Ca.

Detaljer

Bruk av IT løsninger

Bruk av IT løsninger Bruk av IT løsninger Kartlegging av interne forutsetninger En kartlegging har som hensikt å forberede bedrifter i reiselivet på framtidige arbeidsoppgaver i forbindelse med elektronisk forretningsdrift.

Detaljer

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk Reiseliv Først mot fremtiden Reiseliv og landbruk Om meg: Bente Bjerknes Teamleder for næringsutvikling Reiselivsfaglig bakgrunn Lang fartstid i fylkeskommunen Reiseliv - definisjoner Reiseliv: Personers

Detaljer

Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning for perioden 2012-13

Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning for perioden 2012-13 Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning for perioden 2012-13 Innholdsfortegnelse 1. OM FORUMET... 3 MEDLEMSKAP... 3 LANDSMØTET... 3 STYRET... 3 DAGLIG DRIFT OG LEDELSE... 4 2. STRATEGIPLAN... 5 3.

Detaljer

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 10.02.2009 22/09 INVITASJON TIL DELTAKELSE

Detaljer

FREMTIDIG ORGANISERING AV REISELIVETS FELLESAPPARAT - TILRETTELEGGING FOR REISELIVET I TROMS

FREMTIDIG ORGANISERING AV REISELIVETS FELLESAPPARAT - TILRETTELEGGING FOR REISELIVET I TROMS SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnr.: 11/264-46 Løpenr.: 5778/11 Arkiv: U64 SAKSARKIV Saksbehandler: Rune Eliassen FREMTIDIG ORGANISERING AV REISELIVETS FELLESAPPARAT - TILRETTELEGGING FOR REISELIVET I TROMS Innstilling

Detaljer

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi Sørge for at strategien og de politiske virkemidlene i større grad spisses mot den politisk påvirkbare delen av reiselivsnæringen. En spissing inn mot den konkurranseutsatte turismen fordrer økt politisk

Detaljer

Et innovasjonsprogram for landbruket

Et innovasjonsprogram for landbruket Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Utkast Dato: 17.3.15 /MHJ Sist revidert:

Utkast Dato: 17.3.15 /MHJ Sist revidert: Utkast Dato: 17.3.15 /MHJ Sist revidert: Vedlegg til hovedrapport Færder Nasjonalpark kunnskap og næring Delprosjekt Merking og kommunikasjon 1. Bakgrunn Prosjektets har vært todelt; fysisk merking og

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP)

Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknadsnr. 2014-0041 Søknadsår 2014 Arkivsak Prosjektnavn Utvikling Næringscampus Nord-Trøndelag Kort beskrivelse Prosjektet har som formål og utvikle og

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Byregionprogrammet. Regioner som samarbeider lykkes bedre enn regioner som ikke gjør det. Vekst hos naboen er avgjørende for vekst

Byregionprogrammet. Regioner som samarbeider lykkes bedre enn regioner som ikke gjør det. Vekst hos naboen er avgjørende for vekst Byregionprogrammet Utviklingsprogram for byregioner - Byregionprogrammet - skal øke kunnskapen om samspillet mellom by og omland og regionenes næringsmessige potensiale Regioner som samarbeider lykkes

Detaljer

Invitasjon til klyngutviklingskurs. Sarpsborg 28-29. april 2015

Invitasjon til klyngutviklingskurs. Sarpsborg 28-29. april 2015 Invitasjon til klyngutviklingskurs Sarpsborg 28-29. april 2015 Bakgrunn Klynger bestående av konkurransedyktige virksomheter og kunnskapsinstitusjoner har vist seg å være en viktig kilde til vekst og velstand,

Detaljer

Et bærekraftig Telemark

Et bærekraftig Telemark KART INTERNASJONAL STRATEGI 2010-2015 Internasjonal strategi for Telemark fylkeskommune er et styringsdokument som beskriver mål og strategiske prioriteringer for fylkeskommunens internasjonale virksomhet

Detaljer

Dokkadeltaet 28. Mai 2014 Daglig leder Pål Kleffelgård

Dokkadeltaet 28. Mai 2014 Daglig leder Pål Kleffelgård Dokkadeltaet 28. Mai 2014 Daglig leder Pål Kleffelgård Utgangspunktet- et behov for å samordne innsatsen Mange utviklingsprosjekter og tiltak Mangler kontinuitet Mangler helhetlig plan/regi for forvaltning

Detaljer

XXLofoten 2000-2020. May-Britt Paulsen Salgssjef XXLofoten

XXLofoten 2000-2020. May-Britt Paulsen Salgssjef XXLofoten XXLofoten 2000-2020 May-Britt Paulsen Salgssjef XXLofoten Historikk År 2000: De glade «amatører» flytter til Lofoten. «Alt for alle» År 2005: Selskapsetablering XXLofoten - Innhenting ytterligere ressurser/kompetanse/kunnskap

Detaljer

Fiskeprosjekt Russland 2015. Olga Philippenko

Fiskeprosjekt Russland 2015. Olga Philippenko Fiskeprosjekt Russland 2015 Olga Philippenko Innhold Reiseliv i Russland Fiske (målgrupper, trender) Eksempler på markedstiltak Bedriftsnettverk Fiske prosjekt i Russland 2 Reiseliv Russland Nedgang i

Detaljer

Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS

Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS Konkurrentanalyse for Nord-Norge Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS gjennomført av Konkurrentanalysen Hvem er konkurrentene? Hvilke land satser de i? Hvilket strategiske budskap har de? Hvilke

Detaljer

Innovasjon Norge som støttespiller for utvikling av klynger og nettverk

Innovasjon Norge som støttespiller for utvikling av klynger og nettverk Innovasjon Norge som støttespiller for utvikling av klynger og nettverk Arktisk Marint Forum, Tromsø 03.02.2015 Olav Bardalen, Innovasjon Norge olbar@innovasjonnorge.no Jointly owned by Innovasjon Norges

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

FORESIGHT INNOVATIVE OPPLEVELSER

FORESIGHT INNOVATIVE OPPLEVELSER - 2. april 2009 - Klyngesamling i Nus4ord - Hvordan bruke bildene og forståelsen i strategiarbeid og utvikling av klyngen? FORESIGHT INNOVATIVE OPPLEVELSER Utvalgte drivkrefter som kombineres og polariseres

Detaljer

Matprosjekt Nord-Norge

Matprosjekt Nord-Norge Matprosjekt Nord-Norge Karsten Nestvold Innovasjon Norge AGENDA - Bakgrunn for prosjektet - Trender og marked - Eksempel fra Sverige - Matprosjekt Nord Norge - Noen utfordringer men flest muligheter -

Detaljer

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak.

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Drøbak Akvarium Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Til: - Frogn Kommune v/rådmannen - Akershus Fylkeskommune v/avdeling for Plan, næring

Detaljer

På samme lag for lokal næringsutvikling

På samme lag for lokal næringsutvikling På samme lag for lokal næringsutvikling Torill Monstad (HFK), Åse Vaag (FMLA) og Olav Mellgren (IN) Disposisjon Bakgrunn for hvorfor felles satsing på entreprenørskap Utkast til samarbeidsavtale mellom

Detaljer

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland DN 25.11.2013 Dette er ikke en tilfeldig historie. 3 Samarbeid og penger over tid til markedsføring Finnmark Reiseliv, Rica Hotels og Innovasjon Norge

Detaljer

Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011

Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011 Hva er et fyrtårn? Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011 Begrepet fyrtårn er brukt i sammenheng med flere klyngeutviklingsprosjekter

Detaljer