GRUE. kommune. o Betalingssatser - bruk av ekstern instans. . Ordfører o Varaordfører o Rådmann. Møteinnkalling. Informasjon:

Transkript

1 GRUE kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Formannskapet Grue rådhus, formannskapssal en Mandag Kl Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Møteplan: Kl Kl Møte i koordineringsutvalget Møte i formannskapet Drøftingssak: o Betalingssatser - bruk av ekstern instans (Jfr. KS-ve dtak 7 I I 12 fra møte ) Informasjon:. Ordfører o Varaordfører o Rådmann Saksnr. 00 1/ / s/ t3 008/ / /13 011/ Innhold Søknad om deling av driftsenhet gnr. 62,bnr.22 og gnr. 63,bnr.2 - "unntatt offentlighet" Klage på vedtak angående søknad om deling av landbrukseiendommen Østre Tysketorpet, bnr.94, bnr. 8 m.fl. Reguleringsplan for Vestgarden hyttegrend ved Rotbergsjøen - melding om vedtak - klage Søknad om tiltak uten ansvarsrett gnr 29,bnr garasje Dispensasjon fra kommuneplan Søknad om bryggeanlegg ved Frysjøen - dispensasjon fra kommuneplan Gebyr for saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg Grue kommunes eiermelding 2013 Delegering til Givas IKS Delegering av myndighet i forhold til plan- og bygningsloven Delegasjonsreglement - justering Framtidi g p edago go sk/ p sykolo giske tj enester Skattetakstnemnd - suppleringsval g

2 Grue rådhus, Niels F. Rolsdorph Ordfører Turid Bjerkestrand Rådmann

3 GRUE kommune Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: GNR-94/ Steinar Østli Ausland Klage på vedtak angående søknad om deling av landbrukseiendommen Østre Tysketorpet, bnr. 94, bnr. 8 m.fl. Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato Formannskapet 2L0t.2013 Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt vedtak Klagen tas til følge. Grue kommune gir, ihht. jordloven $ 12, Per Arne Pelsholen, Østre Tysketorpet,2256 Grue Finnskog, tillatelse til deling av eiendommen Østre Tysketorpet, hovednummer gnr. 94,bnr 8, slik at det blir igjen ca. 45 daa påstående all bebyggelse. Vilkår: Fradelt skog- og utmarksareal må selges som tilleggsareal til eier av gnr. 94,bnr.34, Maria Sibbern. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker 1 I Per Ame Pelsholen 5 U Per Arne Pelsholen I 02.t0.20t2 u 26.t0.20t2 r 18.r2.20t2 Per-Arne Pelsholen Per Arne Pelsholen Per Arne Pelsholen Tittel Søknad om deling/justering av grunneiendom gnr 94 ogbnr 8 og 12 Ang. søknad om deling av gnr. 94, bnr. 8, t2 Fradeling gnr 94 bnr 8 og 12 Ang. søknad om delingav 9418,12 Ad. Delingssøknad gnr 94, bnr 8 m.fl klage til fylkesmannen i Hedmark Saksopplysninger:

4 Per Arne Pelsholen, Østre Tysketorpet, 2256 Grue Finnskog, sin søknaden om deling av landbrukseiendommen Østre Tysketorpet, gnr.94, bnr. 8, 12 og 14, hovednummer gnr.94, bnr. 8, ble behandlet av formannskapet den Føgende vedtak ble fattet:" Grue kommune avslår, ihht. jordloven $ 12, søknad fra Per Arne Pelsholen, Østre Tysketorpet, 2256 Grue Finnskog, om deling av landbrukseiendommen Østre Tysketorpet, hovednummer gw.94, bnr. 8". Pelsholen har klaget på vedtaket Østre Tysketorpet, gnr.94, bnr. 8, 72 og74, består av totalt ca.760 daa, hvorav ca. 12 d,aa overflatedyrket jord, ca. 10 daa innmarksbeite, 629 daaproduktiv skog og 109 daa annet areal. Eiendommen har denne beb Bvgning Bvggeår BTA (m Stand Merknad Bolig 1 86s 244 God Ombyed/tilbvsd l99l Garasje God Tilbygd 1996 Jakthytte I God Ombygd1992 Drengestue 1 93s 22 Middels Låve Tidlie 1800{allet 90 Middels Tilbygd tak for elgslaktine 1992 Uthus Ca Middels Stall Ca Middels Stabbur Ca God Hundehus Ca God Smie Ca Middels Løe Ca Middels Jordkjeller Sammenrast Omsøkte fradelt areal skulle selges til eier av naboeiendommen gnr.94,bnr. 28 m.fl., Maria Sibbern. Søker og Sibbern har inngått avtale på salget. Eiendommen til Maria Sibbern, gnr. 94,bnr. 18,28,34 og 37 (hovednummer 94128) består av totalt ca daa, hvorav ca. 1 daa overflatedyrket jord, ca. 7 daa innmarksbeite, ca.9.541daa skog og ca daa annet areal. Eiendommen er bebygd med hytte pä94128 og fütidshuspâ94lrï. Etter en eventuelt godkjent fradeling, skulle jordskifteverket overta saken og foreta opptrekking av grenser, samt evetuelle andre justeringer i det aktuelle området. Klagen er inndelt i punkter under overskriftene "Faktum" og "Juss". Klagen vedlegges saken og hovedpunkter settes opp i det følgende:. Eiendommen gir svært liten, eller ingen avkastning. Skogen vil ikke gi positivt bidrag på lenge. o Ikke vært aktiv jord- og skogbruksdrift på svært mange år. Viser til rundskriv M pkt av betydning ved vurdering av delingssøknaden at landbruksdriften faktisk har opphørt. o Savner vurdering av de positive sidene (drifts- og samfunnsøkonomisk) et salg til Maria Sibbern vi medføre. Viser til rundskriv M pkt eiendommen må ha en slik størrelse og beliggenhet at den objektivt sett kan gi grunnlag for lønnsom drift.. Delingssaken har ikkje betydning for verken landbruket eller bosettingen. o Viser til vedtak i sak 093/12 - Wilhelmsen/Astrup. Usakelig forskjellsbehandling. o Viser til rundskriv H-2103 pkt. 9 om den kommunale saksbehandlingen og de overordnede nasjonale hensyn, hvor det heter at: "Dette tilsier at det kommunale skjønnet får forholdsvis liten betydning i forhold til jordvernhensynet. På tilsvarende måte stiller det seg i saker om delingstillatelse etter jordlovens g

5 ' Viser til Stortingsmelding nr.9 ( ) hvor det er gitt klart uttrykk for at det er ønskelig og hensiktsmessig med en ny praksis i delingssaker, nettopp som et dynamisk virkemiddel for å oppnå mer rasjonelle driftsenheter i stòg- og landbruk. o For søker personlig er det av stor betydning at delingssaken innvilges. Vurdering: Under vurderingen til saken ved behandlingen i formannskapet d,en var det innledningsvis vist til jordlovens $ 12 og de kommunale retningslinjene for behandling av saker etter jordloven punkt 4.4 og 4.5: $ 12 i jordloven innebærer et forbud mot å dele landbrukseiendommer. Det presiseres i loven at med "eiendoln" lnenes også retter som ligger til eiendommen og parter i sameie. Forbudet mot deling gjelder også forpakting, tomtefeste og liknende leie eller bruksrett til del av eiendommen når retten er stiftet de,ing.:i1,":l;ï::iiii:iiül;ij,:í;iì,i:,'ffitsj,1,1,,' den avkastning eiendommen kan gi. Det skal bl.a. tas hensyn til om deiing tan øre-tit drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, samt til godkjente planer for arealbruken etter planog bygningsloven og til kulturlandskapet. Deling må være rekvirert innen 3 år etter at samtykkã er gitt. I kommunale retningslinjer for behandling av saker etter jordloven (vedtatt av kommunestyret 13'2'2012) står det rtnder 4.4, Full bruksrasjonalisering: Det er en landbrukspolitisk målseiting å opprettholde en variert bruksstruktur, bl.a. av hensyn til bosettingen og kulturlandskapet, samiidig skal det legges tilrette for god bruksrasjonalisering. Spesielt i de gode jordbruksområdene legger kommunen vekt på å få til god bruksrasjonalisering. Her er en positiv til fradeling av tun på små og mellomstore bruk når det,rng arealet,"ig",,o1 tilleggsareal til aktive brukere, og salget fører til en driftsmessig god løsnìng. På større jordbrukseiendommer og i utkantsområdene må det u.' À.nrytt til landbruket og bosettingen r'urderes sterkere om eiendommen bør bestå som selvstendig enhet. Ved vurderingen legges det bla. vekt på eiendommens størrelse og bebyggelse, Dersom tunet ligger omgitt av dyrket jord og bebyggelsen er kondemnabel, bør dette selges sammen med det øvrige landbruksareal og nyttes til jordbruksproduksjon. På større tun der deler av bebyggelsen er kondemnabel må det vurderes om tomta bør avgrenses slik at arealet med den kondemnable bebyggelsen følger landbruksarealet,,. Punkt 4.5 i retningslinjene beskriver delvis bruksrasjonalisering: "Delvis bruksrasjonalisering, som innebærer en reduksjon av eiendommens ressursgrunnlag, -"r, huo, resteiendommen beholder en karakter av landbrukseiendom, anses i utgangspunktet til ikke å være i tråd med jordlovens formåi. Etter kommunens oppfatning kan likevel også en delvis bruksrasjonalisering i eipar typer saker være av så stor betydning at delingssamtykke kan gis etter samfunnsaltenrativet,,. Grue kommune gir hver enkelt søknad en konkret og individuell behandling. I klagen sies det at eiendommen har et produktivt skogareal på 590,1 daa. Gnr. 94, bnr. 8 og 12 består i følge vårt kartverk av 590,8 daa produktiv skog. Søker eier også gnr.94,bnr. 1d som består av 38,2 daa produktiv skog. Til sammen består eiendommen da av totalt 629 d,aa produktiv skog. Omsøkte eiendom er pr. i dag en konsesjonspliktig eiendom ved salg på det åpne markedet. Ved overdragelse av eiendommen til ny eier, har eiendommens størreise betyãning for bosettingen på eiendommen. Det er lovpålagt boplikt på konsesjonspliktige ãiendommer. Delingssaken kan derfor ha betydning for framtidig bosetting på eiendommen.

6 Litt av usikkerheten i forbindelse med delingssaken, dreier seg om hva bygninger, tun (den delen av eiendommen som blir igjen etter en deling) skal nyttes til, boligeiendom eller fritidseiendom. Jordloven $ 12 (delingsforbudet) gjelder for eiendommer som er nytta eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk. Eiendommen må ha en slik størrelse og beliggenhet at den objektivt sett kan gi grunnlag for lønnsom drift. Vi tolker det slik at en eiendom som har 629 daa produktiv skogsmark, kommer inn under jordlovens bestemmelser og delingsforbudet i jordlovens g 12. I klagen er det vist til rundskriv ly'r ,kap Her heter det bl.a. at hensynet til eiendommens avkastningsevne kan ikke tillegges like stor vekt mot fradeling når eiendommen er ute av drift og det ikke er realistisk å tro at eiendommen vil komme i drift igjen som når eiendommen er i drift eller det er grunn til å regne med at den vil bli drevet i overskuelig framtid. Det er ikke dyrehold på eiendommen i dag, eller jordbruksproduksjon. Likevel er det vanskelig å si at eiendommen er helt uten drift med tanke på skogen. Produktivt areal vil i de fleste tilfeller ikke kunne fradeles uten å komme i strid med hensynet til den avkastning eiendommen kan gi (f. jordloven $ 12). I denne saken, hvor det pr. tid ikke er annen drift en det som eventuelt gjøres i skogen, kan det være grunnlag for ikke å tillegge eiendommens avkastningsevne så stor vekt ved avgjørelse av saken. Samtidig må en tenke på framtidig bruk av eiendommen, og behov for å eie egne arealer i forbindelse med turisme, "i1". unn".t framtidig næringsutvikling på eiendommen. En godkjent fradeling i denne saken må først og fremst komme som en følge av at delingen tolkes til ã føre til en "samfunnsinteresse av stor vekt", en fradeling etter samfunnsalternativet. Ihht. rundsknv M , kap. 8.4.I, kan en god bruksrasjonalisering gi grunnlag for samtykke etter alternativet "samfunnsinteresser av stor vekt". I saksutredningãn til delingssaken ble det pekt på at omsøkte eiendom ligger midt inne i eiendommen til Maria Sibbern og at den ligger arronderingsmessig godt til rette for å bli drevet sammen med hennes eiendom. Det ble også skrevet at en godkjent fradeling vil styrke ressursgrunnlaget til Sibbern sin eiendom og at dette vil være en driftsmessig god løsning. Det ble også pekt at det vil være fint at jordskifteverket kommer inn i saken, som skissert i avtalen, slik at det blir gjort endringer på grenser i området etter en eventuelt godkjent delingssøknad. Delingsiaken vil føre til en god bruksrasjonalisering. Sett hen til at det kan være grunnlag for å ikke tillegge eiendommens avkastningsevne avgjørende vekt i denne saken, samt at skogen/utmarksarealet ligger arronderingsmessig svært godt til rette for å bli drevet sammen med eiendommen til Maria Sibbern på en driftsmessig god måte, foreslås det at klagen tas til følge. Det må stille som vilkår at fradelt areal selges som tilleggsareal til Maria Sibbern. saken må også behandles ihht. plan- og bygningslovens bestemmelser.

7 GRUE kommune A kiv: Arkivsaksmappe; Saksbehandler: Dato: FA-LI2 t3/6 Johny Solvang Reguleringsplan for Vestgarden hyttegrend ved Rotbergsjøen - melding om vedtak - klage IJtvalgssaksnr. Utvatg Møtedato 003/1 3 Formannskapet 2t.0r.2013 Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt vedtak; Kommunestyrets vedtak datert , saknr opprettholdes. Klagene fra Hans Chr Bestum og Bodil Karlstad tas ikke tll følge. Saken oversendes Fylkesmannen for videre behandling. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 2 I 02.0I.2013 Halvor Ola Tangen Vestgarden hyttegrend - 3 I vedlegg/uttalelser Bodil Karlstad c/o Kristin Klage Vestgarden 1 I Karlstad 02.0r.2013 Hans chr. Bestum Reguleringsplan for vestgarden hyttegrend - klage Herav som vedleqq: Ingen Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok den , saknr reguleringsplan for Vestgarden hyttegrend. Vedtaket lyder som følger; I medhold av plan- og bygningslovens ç 27-2 egengodkjenner Grue kommunestyre reguleringsplanen Vestgarden hyttegrend gnr ll7 bnr 6 og 17, daßrt , sist revidert med bestemmelser datert , sist revidert Melding om vedtak ble annonsert i Glåmdalen og plan, bestemmelser, beskrivelse og saksutredning ble sendt Advokatfìrmaet Steenstrup Stordrange DA, Fylkesmannen, fylkeskommunen m.fl. i brev av

8 Hans. Bestum. klage datert I.ll.2012; Viser til Deres kunngiøring og tilsendte materiale vedr. ovennevnte sak i brev av 19.10'12' Undertegnede ber om at t dl gere innsigelser og kommentarer i saken vurderes pl nytt og vil i den anledning spesielt peke på punktene vedr. veisystemet, Plankart nr : I Vei 7 må opprettholdes som st ned til eksisterende båthus og videre langs stranden' Veiutvidelse og større inngrep her vil forringe strandpartiet mellom båthusene og'll7122' Vei 8, som er en gammel tømmervei má bevares som den har vært. En eventuell rltbedring må kun gielde adkom sl lil tl7 22 oe 7t7 32 og kunne utstyres med bom. parkering for Ll7/22 oet.]7 132, samt for besøkende, må fortsatt være på jordet nedenfor Lukashaugveien., Vei 2, Det er beklagellg at det lkke er tatt hensyn til eksisterende hytte tf,7l3.5, men bela ter eier med større trafikk, støv og støy både i anleggsperioden og ved fremtidig adkomst til de nye ovenforliggende hyttene. Einar Karlstad og undertegnede har på et tidlig tidspunkt g tt uttrykk for dette. Rådgivende konsulentfirma har også foreslått veitrasseen lagt i eksisterende kraftlinje, og dette alternativet bør iverksettes for å skjerme h teeiendommen som har vært flittis bruk i ca. 40 år. Nevnte steinrøys kan neppe være til hinder for dette. Dette brevet ble besvart av enhet for landbruk - nærins -teknikk den I2.LL20I2; Viser til ditt brev/klage, datert 1.1L2012. Dine innsigelser og kommentarer er når det gjelder veg2,7 og 8, vurdert i formannskapets behandling av saken den og til kommunestyrets behandling av saken den Reguleringsplanen med bestemmelser ble vedtatt av kommunestyret den , saknr Når det gjelder plassering av parkering, er dette ikke tatt stilling til i plansammenheng. Ellers framkommer det ingen nye opplysninger til saken og vi ser ingen grunn til å behandle ditt brev/klage. Den mottok vi brev fra Fylkesmannen: Det vises til kommunens brev datert til Hans chr Bestum med kopi til Fylkesmaruren vedrørende ovennevnte klagesak. Det fremgæ av brevet fra Bestum til kommunen at dette er ment som en klage. Han viser til kunngjøring og tilsendt materiale i brev av t henhold til forvaltningsloven (foi) $ 29 første ledd så er klagen sendt innen klagefristen så langt vi kan se. Selv om kommunen mener den har vurdert Bestum sine anførsler i forbindelse med behandlingen av planen, har den plikt til å behandle klagen ihht fi/l g 33 dersom vilkårene for dette er oppfylt. Dersom kommunen behandler klagen, men ikke tar den til følge, skal klagen oversendes Fylkesmannen som klageinstans fo videre behandling. Med hilsen ømfu' Fung. direktør Ç n(u S,'tpn*-- Gréthe sibbem seniorrådgiver

9 Bodil Karlstad. klage datert I2.1I.2012; Viser til kunngjøring i Glåmdalen 2T.oktober 2012' Undertegnede besitter fritidseiendom tr7l35 Vei2llfØ geplankarterdetplanlagtadkomstveitilnytthytteområdeinntiltomtegrensentil , Undertegnede kan ikke se nødvendigheten av dette, når det går ann å legge adkomst til nytt hyttefelt i forbindelse med planìagt vei 5,eller legge ny vei i forbindelse med eksisterende kraftlinje' Viser til at Einar Karlstad også tidligere h fritidseiendom, Viser til brev datert 25 juli 2 t l 135, og tatt hensyn til fortsatt å kunne b er pr.d,d. Det er verken aktuelt eller akse eiendom. Vei 7: Vi har hatt mange innbrudd på vår f gjøre større inngrep og utvidelser rundt friti båthus, vil være meget uheldig, og ødelegg og fritidseien dom II7l22' l verste fall kan de parkering: Eiere av friticlseiendo mmer 1,17122 og , og andre besøkende, er uten tvil mesthensiktsmessigogbenytteeksisterendeparkeringnedenforlukashaugveien' Vurdering: Reguleringsplanen Vestgarden er utarbeidet av Halvor Tangen i Sjåtil & Fornæss AS på vegne av Grue kommune. Halvor Tangen kommenterer klagene slik (Tangens merknader i innrykk): De overnevnte klagene kom inn ved kunngjøringen av Grue kommunes vedtak om godkjenning av reguleringsplanen. Grue kommune har bedt om noen planfaglige kommentarer til disse. A. Hans Chr. Bestum, Bestum peker spesielt på punktene vedr. vegsystemet, men ber samtidig om at tidligere innsigelser og kommentarer vurderes på nytt. De konkrete punktene i klagen vurderes først, deretter Bestums tidligere anførsler. Til klaoen a 0' ', "Vei 7 mâ opprettholdes sotn sfi ned t t eksisterende bàthus og videre langs stranden. Veiutvidelse og større inngrep her vilforringe strandpartiet mellom bàthusene og 117/22." Veg 7 ble lagt inn i planen ikke minst som en oppfølging av Bestums innspill av og til henholdsvis 1. og 2. varsel om oppstart, Han har benevnt veg 7 som en av to ".. eksisterende adkomstmutigheter.." og,'..vei nær grensen mot Trygve Rotberg (117/23)..". Det er m.a.o. tidlig gitt tydelige signaler fra Bestums side om at disse adkomstmulighetene burde bevares og dette er fulgt opp i den endelige planen. Veg 7 er regulert som privat veg og det er i bestemmelsenes $ 4.1 sagt at vegene inkludert veg 7 "kan opparbeides..", m.a.o. er det opp til grunneierne og rettighetshaverne inkludert Bestum å gi vegen den standarden som måtte ønskes. Det er imidlertid satt en øvre standard-grense i form av

10 breddebegrensning, Med Bestums innspill datert 22Í til 2. varsling av oppstart fulgte flere bilder som viser hvor dagens sti/veg går og hvor sårbart miljøet er der den passerer strandområdene. Dette bør det tas hensyn til, men planen méd bestemmelser gir som nevnt Bestum selv anledniñg til å med'virke i en eventuell oppgradering av eksisterende sti/veg. "Vgi.8, som er en gammel tømmervei mà bevares so/n den har vært. En eventuell utbedring mà kun gjelde adkomst til 117/22 og 117/32 og kunne utstyres med bom.', Her gjelder akkurat de samme forholdene som i punktet over - veg I er tatt inn i planen som en oppfølging først og fremst av Bestums tidligere innãpill og merknader. I sin merknad av ved utleggelsen av planen tilãffenflig ättersyn, uttrykte Bestum spesielt at "Det kan i fremtiden oppstà ei behov for å etaitere en bedre adkomstvei til.g.nr 1-17 bnr 22 og gnr 117 bnr. 32" og han ba om at reguleringsplanen måtte gi "mulighet for opparbeidelse av en sommeãtei/bomvei itraseán tit eksisterende tømmerveiog frem tileiendommene". Han har da også her en medvirkningsmulighet hva angår standarden på det han omtaler õom "gammel tømmervei". Det ses ikke å være noe hinder i planen eller bestemmelséne mot å utstyre vegen med bom. Erfaring fra andre hytteområder tilsier et visst hensyn til sikkerhet og tilgjengelighet. Det kan oppstå akutte helsetilfeller, brann eller spesielle natursitu"r]onèr" da det kan være svært nyttig å ha en lgørbar vegforbindelse. Det er også registrert tilfeller av at eldre eller bevegelseshemmede har måttet gi opp sin brukãv fritidseiendom grunnet forbud mot å kunne kjøre dit med bil, Dette ñevnes som argumenter for å beholde planutformingen slik den er, men det gjentas at de lokale Jierne og rettighetshaverne selv velger vegstandard eller mulig bom-etablering innenfor reguleringsbestem melsenes rammer. "Parkering for 117/22 og 117/32, samt for besøkende, må fortsatt være pä jordet nedenfor Lukashaugveien". Grue kommune eier dette arealet. Bestemmelsenes S 4 d) om "Anlegg og bygninger som i dag finnes i friluftsområdene, kan bestå og benyttes videre." añtasã qnnemuliggjøre parkering for gnr og 117l32.-Dagens parkeringsplass for de to aktuelle hytteiendommene menes å være omfattet av bestemmelsenes betegnelse anlegg i denne forbindelsen. "Vei 2. Det er beklagelig at det ikke er tatt hensyn til eksisterende hytte 117/35, men belaster eier med større _trafikk, støv og støy både-i anleggsperioden og'ved fremtidig adkomst til de nye ovenforliggende hyttene.', B^estum peker på at Einar Karlstad på et tidlig tidspunkt ga uttrykk for dette og at rådgivende konsulentfirma har foreslått vegtraséen lagt ieksisierende kraf in]e. En steinrøys menes ikke å være til hinder for dette. Bestum tar her til orde for en alternativ løsning langt utenfor hans eiendom, Synspunktene kan være berettiget nok, men de kommenteres ved vurderingen av klagen fra Bodil Karlstad Co. Kristin- Karlstad i siste del av notatet. Til de tidliqere merknadene: Hans Chr. Bestums 'T re de som kom inn ved offentlig ettersyn 22.0 nov._des. 2011, henholdsvis merknad 2g /Hans Chr, Bestum Merknaden av og de 9 punktene i denne:

11 1. Reguleringsplanen er formelt riktig behandlet - det er anledning til å vedta en reguleringsplan etter behandling i henhold til PBL selv om formålet ikke er forutsatt i gjeldende kommuneplan. Fylkesmannen i Hedmark har ikke hatt innsigelser til framgangsmåten. Forminnene som er avdekket innenfor planområdet, er behørig undersøkt og sikret i planen. 2. Løsningen ut fra forprosjekt for vannforsyning og avløp er akseptert fra Fylkesmannen og opparbeidelsen etter på forhånd godkjente planer er sikret i reguleringsbestemmelsenes rekkefø lgebestem melser. 3' Mønehøyder og takvinkler er fastlagt etter kommunens føringer for å muliggjøre en ønsket fleksibilitet ved kjøpernes bygging på tomtene - kommunen har vist til bl.ã.r;saltoalshytta" som en aktuell leverandør av hytte med noe høy takvinkel og realiseringen av Geir Håvard Liengens gjenoppbygging av hytte med takvinkel noé høyere eñn den som først var foreslått i bestemmelsene. Henvisningen til "Kalatupa"-planen er interessant nok, men det kan ikke kreves at konseptet derfra skal overføres til denne planen. 4. Private småbåtanlegg på land og i sjø ut over de som allerede finnes, kan ikke etableres utenfor det regulerte arealet. 5. Det er ikke regulert særskilte arealer for bading, men det er heller ikke forbud mot bading fra det regulerte frifriluftsområdet eller det private småbåtanlegget. Friluftsområdet skal være allment tilgjengelig. Strandområdet utenfor gnr bnr.22 og gnr bnr.32 inngår i disse eiendommene og er således for private å regne. Her tas likevel et forbehold hva angår grensene i målebrev eller gammel skylddeling som ikke er spesielt undersøkt. 6. Allmenn bekjentgjøring og håndheving av reguleringsplanen med aktuelle restriksjoner kan være mulig, men her som ellers er de vanskelig å gjennomføre. De skiller seg heller ikke ut fra hva som er vanlig oppfatning av lov og rett, enn si skikk og bruk. Uheldige utslag i strid med plan og bestemmelser må selvfølgelig kunne varsles til kommunen. 7. Adkomstvegen forbi gnr. 117 bnr.3s kommenteres inotatets siste del. I' Den etterspurte mulige framtidige adkomstvegen ble fulgt opp i planen, men er senere kommentert (kritisk) av Bestum og omtales ellers i notatet. 9. Begrensning av hytter rundt Rotbergsjøen er en meningsytring som kan være fornuftig nok, men det er kommunen i samråd med andre myndigheter som avgjør arealbruk. Til merknadene fra Stenstrup Stordrange /Hans Chr. Bestum (disse er for så vidt kommentert med samme ordlyd ved kommunestyrets sluttbehandling av reguleringen sak nr ) - Merknad datert : Merknaden er skrevet av Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA og går fullt og helt på klagesaken overfor Geir Håvard Liengens byggesak. Det vises til at det ikke lenger dreier seg om et tilbygg, men om ei ny hytte. En har fått opplyst at den bestående hytta var i så vidt dårlig forfatning at det hele måtte oppføres på nytt. Det er videre brakt på det rene at Liengens nye hytte ikke vil endre situasjonen iforhold til Bestums eiendom og bebyggelse. Opprinnelig hytte med tilbygg hadde gitt samme utsikt og lysforhold som ei ny hytte, for så vidt også som om det ikke hadde skjedd noe på Liengens eiendom. Merknad datert og de 12 punktene i denne: Hans Chr. Bestum viser til tidligere innspill og merknader, både ved oppstarten i 2008, ved utleggelsen i 2009 og til overnevnte fra Advokatfirmaet Stordrange. Den er inndelt i 12 punkter og disse kommenteres (som i kommunestyresaken) kort nedenfor: 1. Veg 7 er vist for å etterkomme Bestums tidligere framsatte ønske om å bevare dagens sti som adkomst til eiendommen. I bestemmelsene står at vegen kan opparbeides til inntil 3 m bredde, det er m.a.o. opp til Bestum selv og grunneieren å bestemme standarden. Bestående sti kan imidlertid ikke stenges uten videre.

12 2. Det samme gjelder for veg 8, det er eiere og brukere som avgjør. Veg 8 er også lagt inn i planen etter Bestums tidligere uttrykte ønske. 3. Hvorvidt veg 9 fra Lukashaugvegen, (veg 1 ), og ned til det regulerte private småbåtanlegget, skal stenges med bom for biltrafikk eller ikke, blir opp til grunneier Per-Trygve Hoff og brukerne. Det kan være hensiktsmessig med bom som brukerne kan åpne ved utsetting av båter og frakt av utstyr. Friluftsområdet ellers skal være allment tilgjengelig. 4. Bestum mener at veg 2 bør ledes opp i hytteområdet under den bestående kraftlinja lenger nord. Synspunktet fremmes først og fremst av hensyn til eieren av gnr bnr. 35 som får mer trafikk forbi sin bestående hytte med den foreslåtte løsningen. Dette synes vegmessig sett å være greit nok da stigningsforholdene på veg 2 under kraftlinja, kan bli omtrent de samme. Ettersom Bodil Margrete Karlstad som eier av gnr. 117 bnr.35, ikke reagerte da hun fikk den siste planutgaven oversendt for uttalelse, er planen beholdt uendret. 5. Bestum mener at flere adkomstveger leder til økte sjanser for innbrudd og hærverk. Som nevnt har eierne selv kontroll med hvorvidt det kan være aktuelt å stenge adkomstveger med bom. Et forhold som ikke må glemmes, er sikkerhetshensyn med framkommelighet ved brann, uttrykning for helsetilfeller m.v. 6. Til bestemmelsenes punkt om mønehøyder og takvinkler refererer Bestum til Kalatupa-planen og klager på at den maksimale høyden her er satt til 6 m og takvinkelen opp til 35 grader. Hans betraktninger om at husene må legges godt inn i det skrånende terrenget, gis full tilslutning. Den maksimale mønehøyden og takvinkelen er imidlertid satt for å åpne for en fornuftig fleksibilitet, ikke for å utfordre nabolag, terreng og landskap på uheldig vis. Her må kommunen følge opp og se til at løsningene blir best mulig i seg selv og i forhold til omgivelsene ved behandlingen av byggesakene. 7. Bestum mener "hyttetun-løsningen" som er foreslått på Hoffs del innenfor områdene A-E, blir et fremmedelement ved Rotbergsjøen og på Finnskogen. Også her gjelder at kommunen må utøve et godt skjønn når byggesaker fremmes. Bestemmelsene sier forøvrig at hyttene kan oppføres i tun, ikke at de skal. 8. Det påpekes at den regulerte båthavna ikke må etableres med store bryggeanlegg ut i sjøen. Et bryggeanlegg for inntil 27 båter antas å være meldepliktig. Kommunen får dermed ved sin behandling, anledning til å påse at anlegget gis en hensiktsmessig og nøktern utforming, Det har vært et mål at alle hytteeierne skal kunne ha en båt til bruk på Rotbergsjøen. Restriksjonene på båtbruken der innebærer at det kun er aktuelt med mindre, lette båter, noe som tilsier et beskjedent bryggeanlegg. L Hvorvidt det skal tilrettelegges for offentlig renovasjon, har ikke vært diskutert og det er derfor ikke satt av noe felles sted for plassering av kontainere. Kommunens ansvarlige bør, som Bestum påpeker, vurdere dette. Dersom det ønskes plassert et areal til formålet innenfor planområdet, anbefales dette å skje mellom nedkjøringen til båtplassen og kraftlinja inntil Lukashaugvegen, veg 1. Et alternativ kan være nær fv 202 hvis det finnes et passende sted der. 10, Hva angår Bestums spørsmål vedrørende ROS-analyse og konsekvenser påpekt av Fylkesmannen, så er disse ivaretatt, jfr. bl.a. avsnittet over om at innsigelsen er trukket tilbake. 11. Fylkesmannens tidligere påpekinger av at arealdisponeringen først burde vært klarert i kommuneplansammenheng var for så vidt berettiget, men det er akseptert derfra at reguleringen kan egengodkjennes av kommunen. 12. Bestum fastholder sitt ønske om begrensning av antall hytter i området og behovet for å ivareta stillheten som Finnskogens varemerke. Hvorvidt denne planens konsekvenser (for så vidt i tillegg til Kalatupas potensiale) truer dette varemerket, tilligger det Grue kommune å vurdere. B. Bodil Karlstad v/kristin Karlstad, '12.'

13 Karlstads klage går fortrinnsvis på planens vegsystem, men det vises også her til tidligere merknad. Til klaqen av "Vei 2: I følge plankart er det ptantagt adkomstveitil nytt hytteomrâde inntittomtegrensen til ved det offentige ettersynet) ':äii::f"lå,"ï,!.';";ä::i"3i1"';;i:?ßfo?i.",* videre til Einar Karlstads merknad datert 25'07 '2oog I forhold til den først utlagte utgaven av planen ble avkjørselen til Karlstads eiendom opprettholdt direkte til Lukashaugvegen. Det ble ellers ikke gjort noen endringer. Da det nye kartverket forelå, ble de krevende stigningsforholdeñe bedre belyst. úeg 2 ble etter dette foreslått forlenget for å betjene den øvie delen av per-trygve Hoffs eiendom gnr bnr.6 med de to hyttetunene B og C. Dette betinéðt "n begrenset høring i nov.- des Bodil Margrete Karlstad Ole Oa tilskrevet mlo grunoig orientering om opprinnelig plan og den endrede situasjonen med forlenlelsen-av veg 2. Det ble gitt 6 ukers frist for merknader, men det kom ingen tilbakemelding. Det kan nevnes at undertegnede sjekket muligheten av å legge om veg 2's nedre del langs kraftlinja da det nye kartgrunnlaget med t m ekvidistañãe forelå.-dette som en oppfølging av Karlstads tidligere merknad og som ledd i forberedelsen av den begrensede høringen. Det syntes ikke å bli ñoen forverring av stigningsforholdene, men en noe mer tungvint trafikkordning. "Nevnte steinrøys" som Bestum viser til, ble ikke ansett å være noe problem for denne løsningen. Forslaget ble forelagt Grue kommune i ekspedisjon av Ettersom det ikke kom noen merkiad fra Bodil Margrete Karlstad ved den begrensede høringen, ble det ikke gjort ytterligere endringer av planen. For ordens skyld korrigeres oþplysningen i klagén om at ùeg z er lagt inntil tomtegrensa - avstanden 'ra denne til vegkantðn blir 1S--25 m. Karlstads anførsel i klagen av om forlengelse av veg S for å betjene områdets øvre del, er det tilnærmet umulig å etterkomme. Herfra vil ðeler av vegiystemet få uakseptable stigningsforhold og gi meget uheldige adkomster méobetydelige omveger. Vei 7: Karlstads opplyser at de har hatt mange innbrudd på sin fritidseiendom og viser til en sannsynlig sammenheng mellom tilgjengelighet og ødeleggelser på stranda og idet båthuset familien har der nede i dag. For dette gjelder samme omtale som for veg 7 foran. De som er grunneiere og rettighetshavere legger føringene for vegstandard og eventuell uiplassering av bom. "Parkering: Eiere av fritidseiendommer 117/22 og 177/32, og andre besøkende, er uten tvil mest hensikfsmessig og benytte eksisterende parkering nedenfor Lukashaugveien". Som anført foran anses det som er dagens anlegg og ordning, ikke å være i strid med planen og bestemmelsene. Til den tidliqere merknaden fra Einar Karlstad: Dette er merknaden datert som kom inn ved det offentlige ettersynet og som har fulgt saken videre. Vegdelen er grundig referert og omtalt foran. AvÈjørselen'ble endret og opprettholdt slik Karlstad ønsket, men veg 2 ble ikke flyttet. Når det g;etoer hensynet til Karlstads vannkilde i brønn ovenfor eiendommen skal dette selvfølgel g ivaretas, om nødvendig gjennom ekstra tekniske tiltak. Det skal ikke kunne skjeãt de nye hyttene forurenser Karlstads vannkilde. Kommunens siste forutsetning uéo sin utbygging går i retning av vannposter. Ved mulig innlegging av vann, vil avløp bliført samlet tit infiltras ónsområdené merket 1 og2. Karlstads ytring om begrensning av antall hytter og påpeking avat hyttene blir

14 ligge.nde mer naturlig iterrenget med 1 etasje og mønehøyde på 4,70 meter,førteikke til endring av planen og bestemmelsene. Kommunãn haddeãnledning til å holáe på den løsningen som lå iforslaget. Sammendrag og konklusjon: Planen med bestemmelser er behandlet på en betryggende måte i h.h.t. gjeldende lovverk. Kommunen plikter ikke å etterkomme ønàket cm a iiite veg z Ellers ivaretas de forholdene som er påklaget.!-{vgrvidt veg 2 skal flyttes og følge kraftlinja, er det opp til kommunen å vurdere ved sin behandling av klagene. For Karlðtads fritidseiendom'oi r o"t en viss avlasting miljømessig )g mer tungvint adkomst. Stigningsforholdene oe mer komplisert. Legges veg 2 under høringsrunde vis-a-vis de som faktisk kan ses gve Hoff.

15 GRUE kommune Arkiv: Arkivsaksmappe Saksbehandler: Dato: GNR-29/118 t3/27 Johny Solvang søknad om tiltak uten ansvarsrett gnr 29rbnr ll8 - garasje Dispensasjon fra kommuneplan saksnr. U Møtedato 004t13 Form 21.0t.2013 Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt vedtak; I medhold av plan- og bygningsloven $ 19-1 gis det dispensasjon fra kommuneplan slik at garasjen pä 48 kvm (BRA) kan plasseres som omsøkt - 3 m fra kant veg. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker 1 I Frode Henden Tittel Søknad om tiltak uten ansvarsrett gnr 29, bnr garasje erav som Situasjonskart M: 1: 500 Tegninger (nedfotografert) Saksopplysninger: Det søkes om å sette opp en garasje på 48 kvm (BRA). Garasjen skal plasseres 3 m fra kant kommunal veg (Furustien),2,5 m sørvest for boligen. Byggegrense på kommunedelplanen er 5 meter fra kant veg. Eiendommen ligger på boligfeltet Bergesiden, 190 m nord for krysset BergvegenlFv 201, innenfor byggeområde for boliger på kommunedelplanen. Det søkes om dispensasjon fra kommuneplanplan (byggegrense mot veg). Hedmark f] lkeskommune ogflølkesmannen i Hedmark har ingen merknader. Frode Henden begrunner sin søknad slik;

16 at a enanse fra Arkitektonisk vil det ta seg bedre ut at bygget blir bort fra hovedhuset. Jeg gjør oppmerksom på at flere naboer i F-urustien dispensas.jon fra gjeldende byggetbrskrifter. noe ha ffitt Vurdering: Rådmannen anser at hensynene som ligger bak bestemmelsen det dispenseres fra eller hens mene i plan- og bygningslovens formålsbestemmelse ($ 1-1 og 3-t ikke vil bli tilsidesatt. Naboer og gjenboere samtykker i tiltaket. Gis dispensasjon vil ikke det ha negative konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet eller tilgjengelighet.

17 GRUE kommune Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: GNR-29/7 t21645 Johny Solvang søknad om bryggeanlegg ved Frysjøen - dispensasjon fra kommuneplan U U Møtedato 005/1 3 F 21.0t.2013 Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens $ 19-1 av 2008 gis det dispensasjon fra kommuneplan slik at bryggeanlegget kan plasseres som omsøkt. Det forutsettes atbryggakan brukes av allmennheten til fisking, bading og lignende. Brygga skal fiernes dersom den ikke lenger brukes eller vedlikeholdes. Sakens dokumenter: NrT 1I 2U 3I 5 6 I I Dok.dato tr Avsender/Mottaker Geir Inge Ruud Fylkesmannen i Hedmark; Hedmark fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Stein Sorknes Fylkesmannen i Hedmark Tittel Grue JFF - Søknad om bryggeanlegg ved Frysjøen. Søknad om bryggeanlegg ved Frysjøen Dispensasjon fra kommuneplan Svar - Søknad om bryggeanlegg ved Frysjøen gnr/bnr Grue kommune SV: Brygge i Frysjøen -deres ref Merknad til søknad om dispensasjon for oppføring av bryggeanlegg ved Frysjøen - gnr29,bnr7 - Gruekommune Herav som vedlegg: Situasjonskart. Saksopplysninger: Brygga (6 x 12 m med landgang på 3 m) skal plasseres på den østre strandkanten av Frysjøen, ca20 m fra kommunal veg (Strandgata), 785 m sør for avkjørselen til Fv 201. Det søkes om dispensasjon fra kommuneplanbestemmelse nr 10, 1O0-metersbelte langs vassdrag. Skogbrukssjefen her.

18 Naturmangfoldloven m.m. - uttalerse ang. søknad fra GJFF om oppføring av bryggeanlegg ved Frysjøen Naturmangfoldloven S$ S-12 Kunnskapsgrunnlaget, jfr. $ 8, anses som godt nok for å fatte en beslutning i denne saken. Det ligger ikke inne noen registreringer i naturbase (naturbase.no) ñva angår artsdata eller naturtyperegistreringer for deiaktuelle områdèt. Det er ikke registrert kulturminner i det aktuelle området i Riksa tikvarens kulturminnesøk (kulturminnesok.no)' Viser til Hedmark Fylkeskommune sin uttalelse i saken: "Tiltaket antas å ha liten eller ingen virkning for nyere tids kulturminner. Fylkesdirektørenhat derfor ingen særskilte merknâder til søknaden ut i fra hensynet til kulturminner fra nyere tid. Det er ikke opplysninger i vårt arkiv om automatisk fredete kulturminner innenfor det aktuelle området. Derfor vil eventuelle tiltak her sannsynligvis ikke komme i konflikt med verneformålet i lov om kulturminner og vi ser det ikke som nødvendig med befaring i saken dersom det skulle gis dispensasjon,, (mv). Situasj sen I tillate at det legges ut en brygge ä ca. iten påvirkningþ økosys bruk l0). Tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder fifr. $ 11), dersom ètte ikte er urimelig ut fra tiltakets og eventuelt skadens karakter. Oppføringen av brygga, og senere bruk av brygga og stedet i regi av GJFF, må ennomføres o brukes en måte som ikke skader naturm ûfr.$1 GJFF har sendt oss vedlegg til søknaden: Bruk av brygga Brygga er tenkt brukt til kurs og aktiviteter innad i Grue JFF-sammenheng. Aktuelle aktiviteter er fluekastekurs, fiskerelaterte kurs, fiskeaktiviteter for barn og-unge, samt være base for pågående kultiveringsarbeid og andre sosiale aktiviteter innad - foreningen. Det planlegges for fremtiden ogsa å etablere en gapahuk på stedet. Brygga kan i tillegg benyttes av andre til bade og fiskeaktiviteter trvðrht aktivitet skjer på eget ansvar. Dette vil det bli merket særskilt om med eget infoskilt på stedet. Adkomst og parkeringsmuligheter Brygga vil få adkomst tett inntil den kommunale veien "Strandgata". Området mellom vei og sjø er tilnærmet flatt og består av furuskog uten undervegetasjon. Området har tidligere vært benyttet til badested for kommunens innbyggere og dét er i den forbindelse etablert en god parkeringsdekning på hver ri ãu,, veien. Kommunen har de siste årene etablert en helt ny badeplass i en annen del av sjøen, som hovedvekten av badegjestene nå benytter seg av. Universell utforming Brygga er tenkt benyttet av Grue JFF aktiviteter og siden vi pr dd ikke har medlemmer som har et behov som tilsier at universell utforming ivaretas, vil vi i denne forbindelse søke om dispensasjon fra dette kravet. Om behoveii fremtiden vil være tilstede, vil vi etablere dette i samarbeid med grunneier som er Grue kommune. Vedlikehold vedlikeholdet vil bli utført av GJFF i tråd med leverandørens anvisninger.

19 Hedmark Planfagllge forhold Fylkesdirektøren forutsetter at kommunen ved behandling av saken gjør en samlet vurdering av konsekvenser i forhold til bakenforliggende hensyn i plan- og lovverk. I tillegg må faren for evt. presedens vurderes. Dersom kommunen ut fra dette finner å kunne gi dispensasjon, må det forutsettes at tiltaket ikke skal medføre begrensninger i allmennhetens bruk av området. Ut over dette har ikke fylkesdirektøren vesentlige planfaglíge merknader til saken Kulturvernfaglige forhold Ny e re ti d s kultu rmi n n e r: Tiltaket antas å ha liten eller ingen virkning for nyere tids kulturminner. Fylkesdirektøren har derfor ingen særskilte merknader til søknaden ut i fra hensynet til kulturminne fra nyere tid. Auto m otisk fre d ete kultu rm i n ne r: Det er ikke opplysninger i vårt arkiv om automatisk fredete kulturminner innenfor det aktuelle området. Derfor vil eventuelle tiltak her sannsynligvis ikke komme i konflikt med verneformålet i lov om kulturminner og vi ser det ikke som nødvendig med befaring i saken dersom det skulle gis dispensasjon. lmidlertid må Fylkesdirektøren, for ethvert tiltak, ta forbehold om eventuelle ikke registrerte kulturminner, også under markoverflaten. Ved oppdagelse av automatisk fredete kulturminner skal alt arbeid stanses og melding om funn skal straks sendes Samferdsel, miljø og plan v/ kulturminneavdelingen, Hedmark fylkeskommune, j.fr. lov om kulturminner $ 8, annet ledd F] lkesmannen i Hedmark Det s rkes ortt cìispcttsas-ion lirr: oppliu'ing av ei blygge på 6x12m i ììr'ysiøen, Si kel er Grue 'legel'- og ì;ískcrlìlrcning. Det o rplyses at brygga skal brukes til l<uls og al<tivitctcr-icirue Jl'F. Ilrygga liggcr i rtærhctcu av cn lradeplass og det el parkeringsnlrligherer.vecl vegen sr:rm går likc vcd. KOtlrtnutrcn hat vttrclet't at ciet il<kc vil vipre vescntlige negatil,e virkninger lbr rualtrrnranglirlr_1, l;ylkesnliìrìucll nrinuer clln at kornrì-rullelì skal sc til at en sak har et gclclt beslutningsglunnlng og skal vurdere onr lo'ens vilk ir i $ lg-2 er opplylt. - at hensyncne bak bcstc nrnelsen clet dispenscres 1ì-a, eller hensynene i f '<rrnrrilstrestc n nl elsen i kke b I ir vesent I ig tilsi clesa tt. - a1 lìrldelcne vecl Ëi gidispensa.s.ion vil vælc klart storre enn ulcnrpenc ctter en samlel vurcìering. Komnrunens lìu'cløpige vur.clcr.ing bor være s 'nliggiort i saken sonr sencle.s pii høring til regiorrale myncli ghetcr. Dct opplyscs at br' rgga ogszi karr bnrkes av anclre enn medlenuner i Orue.lFF. Vi annrocler likcvel at clet stilles l'ilkåìr lor clis rcnsas.joncn at blygga kan bru kes av allmemheten til fìsking. baclirrg og lignenclc. Vi bcr også ont at konmruncn vuldere ö stille vilkâr.otn llerning av irrvggtt clersoll clcn ikke lengel brukes/vecjlikeholdcs. Fylkesmanrren har ior øvrig ikkc veselitlige nrcrknacler uf fì. r sine làgornråclcr,

20 Vurdering: Rådmannen anser at henslmene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller hens mene i formålsbestemmelsene (gg 1-l og 3-1) ikke vil bli vesentlig tilsidesatt. Tilgjengeligheten for allmennheten vil ikke bli redusert, men bedres. Tiltaket vil ikke ha negative konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet. Fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene. Kommuneplanbestemmelse nr 10. har et flersidig verneaspekt: o vern mot forurensning. sikre det biologiske miljø i vassdragene. landskapsvern. flomvern o tilgjengelighet for allmennheten Tiltaket vil ikke gi økt forurensing og vil ikke ha innvirkning på det biologiske miljø. Vi har wrdert forhold til bestemmelsene om bærekraftig bruk nedfelt i naturmangfoldloven $$ Vi har ikke funnet noe som kan gi negative konsekvenser i fht nevnte tiltak