Offentleg organisering og leiing Læringsmål Studentane skal gjennom studiet utvikle. Sentrale omgrep. Roar Amdam Høgskulen i Volda

Transkript

1 Sentrale omgrep IPA303, Samling repetisjon, dag 1 Offentleg organisering og leiing Læringsmål Studentane skal gjennom studiet utvikle Kompetanse til å analysere og forstå utviklingstrekka og utfordringane i offentleg sektor Kunnskap om perspektiv, teoriar og metodar som er relevante for offentleg organisering og leiing Evne til kritisk vurdering av ulike modellar og oppskrifter for offentleg organisering og leiing Evna til kritisk refleksjon over rolla som leiar Definisjon av planlegging Ekspertmåten å arbeide på Den instrumentelle fornuften skaper klientar Instrumentell planlegging (samordning) Makt - Kunnskap Handling Årsak Forsking: Finne årsaker til verknader Objektiv kausalkunnskap Verknad Kommunikativ planlegging (samhandling) Kunnskap Makt Handling Middel Ekspertmakt Mål Planlegging: Finne middel som fremmar måla 3 4 Krav til instrumentell planlegging Innsats, produkt og resultatmåling bygger på årsakssamanhengar og nyttemaksimering, det vil seie: Full oversikt over nosituasjonen Klare og eintydige mål er formulert Finne alle alternativ som oppfyller måla Finne alle konsekvensar av alle alternativ Velje det alternativ som har konsekvensar som best oppfyller måla Korrigerer i samsvar med resultatmålinga Dialogmåten å arbeide på Den kommunikative fornuften inkluderer folk Ny erkjenning Kunnskap Visjonar Strategiar Handlingar Endra praksis 5 6 IPA303 Samling Repetisjon Dag 1 Sentrale omgrep 1

2 Krav til kommunikativ planlegging Bidreg til individuelle og kollektiv kapasitetsbygging i prosessar med maktlikevekt og begrunningsstvang, det vil seie: At alle viktige aktørar er representerte At dei er legitime representantar for dei som dei taler på vegne av At dei er kompetente og likeverdig i stand til å representere At dei er interesserte i å kome til sams forståing og semje med kvarandre At alle har same grad av innflytelse gjennom deltakinga At alle må kunne innrømme feil og skifte oppfatning i dei tilfella dei vert møtt med betre argument At alle antakingar og ytringar må kunne kritiserast og diskuterast At det ein seier til kvarandre (talehandlingar) er: sant, dvs. inneheld fullstendige fakta ekte i tydinga stå for det ein seier, ufalsk, påliteleg m.m. rett i høve til gjeldande normer, lover, reglar, planar m.m. forståelig Voluntarisme, aktørperspektiv Vektlegg frie individ sin viljestyrte åtferd Samfunn og organisasjonar må tilfredsstille den einskilde sine behov, interesser og verdiar og styrke den einskilde sine mulegheiter til personleg vekst og dermed betre vilkåra for å meistre sin situasjon og til å få eit meiningsfullt liv 7 Determinisme, strukturperspektiv Oppsummering: Fire sformer Vektlegg strukturane (omgivnaden) sin avgrensing av den frie viljen Samfunn og organisasjonar må endre dei trekka ved som skaper problema, til dømes formelle strukturar, prosedyrar, det fysiske miljøet, det sosialt presset i retning av uheldig åtferd, makt, herredøme, utbytting m.m. Instrumentell Klare samanhengar mellom årsak og verknad Kommunikativ Uklare samanhengar mellom årsak og verknad Voluntarisme Endring som summen av frie aktørar sine målretta handlingar Ideell instrumentell Avgrensa kommunikativ Determinisme Endring som resultat av strukturerande krefter Avgrensa instrumentell Ideell kommunikativ Legg vekt på å forklare årsak og verknad (instrumentell logikk) Politikk som sanningssøking vs meiningsskaping Legg vekt på at aktørar sine handlingar skaper endringar Posisjon 1: Frie instrumentelle aktørar sine handlingar summerer seg til endringar Posisjon 3: Kommunikative aktørar går saman og skaper endringar for seg Posisjon 2: Endringar blir forstått som våre logiske tilpassingar til omgivnaden Posisjon 4: Organisasjonar/ institusjonar handlar/argumenter er for å rettferdiggjere sin eksistens Legg vekt på å skape meiningar og oppslutning om forslag til endringar (kommunikativ logikk) Legg vekt på at endringar skjer etter påtrykk frå omgivnaden (strukturar) Politikk kan oppfattast som det å formulere klare mål og velje det alternativet som best fyller måla, dvs politikk som sanningssøkande verksemd Men politikk kan også vere ein form for påverknad mellom menneske, der ein person påverkar ein annan ved overtaling, overtyding, forhandling, og gjerne også hestehandel, slik at eins eigne synspunkt og standpunkt får tilslutning, dvs politikk som meiningsskapande prosess 12 IPA303 Samling Repetisjon Dag 1 Sentrale omgrep 2

3 Sosialteknokrati vs sosialpedagogikk Sosialteknokrati: Ovanfrå ned styring og kontroll Teknisk-økonomisk basert på at sosiale problem kan forutseiast og styrast gjennom teknikkar. Det vil seie at auka ressursar, auka kunnskap, meir informasjon, betre metodar og større effektivitet i offentleg sektoren er vegne å gå for å løyse problema Samfunnet sine ulike formelle institusjonar er for lite utbygde og samordna, og det er behov for meir fagfolk som kan hjelpe menneska til rette. Sosialpedagogikken: Nedanfrå opp og frigjering Kommunikativ basert på kommunikasjon, frigjerande pedagogikk, integrering, og personleg vekst er vegen å gå for å løyse problema. Samfunnet sine uformelle institusjonar og sosiale kontroll er for lite utvikla og må styrkast, det vil seie sosiale nettverk, sjølvhjelpsgrupper, direkte demokrati og kollektive aksjonsformer m.m. 13 Management vs demokrati Innafor teoriar om politikkutforming er den sosialtekniske retninga representert med managementoppfatninga og den sosialpedagogiske retninga representert med demokratioppfatninga Managementoppfatninga konkurrerer i dag med demokratioppfatninga om legitim autoritet (Galston 1991) 14 Moderniseringa vektlegg no: auka privatisering og konkurranseutsetting bruk av marknadsmekanismar innføring av privat sektor leiing regulering gjennom nye tilsyn desentralisering av tenesteproduksjon til lågare styringsnivå og rett til borgarane å velje tilbod sentralisering av politisk kontroll over administrasjonen og reformer for å koordinere mellom sektorar Samfunnsstyring skjer gjennom: 1. Offentlig byråkrati, hierarki og kommando (government/governance) 2. Marked med tilbud, etterspørsel og regulering 3. Nettverk, partnerskap og forhandling (nettverksgovernance) 4. Folkevalde si (meta)styring 16 Styringssystem Statsstyring/ Marknadsstyring/ government -koordinering Folkevald metastyring Styringsnettverk/ partnarskap 17 Behov Mål Inntak (Input) Sosial-økonomiske problem Organisasjonar eller program Produksjon Resultat som fremming av verdiar (Impacts) Resultat som måloppnåing I (Outcomes) Produkt/ prestasjon (Output) Produktivitet Relevans produsere riktig Effektivitet produsere det riktige Kvalitet fremme demokrati, berekraft, folkehelse m.m. Styringsprosessen 18 IPA303 Samling Repetisjon Dag 1 Sentrale omgrep 3

4 Vektlegging av statsstyring Gamal offentleg styring basert på regelstyring, hierarki, samordning og fagleg skjønn, men blei oppfatta som klientifiserande og byråkratisk i negativ forstand (seindrektig) Svak produktivitet. Betre på effektivitet og kvalitet? Leiing gjennom avgjerder i vanskelege saker Planlegging basert på faglege vurderingar og kommandostyring Best eigna til forvaltningsarbeid? Vektlegging av marknadsstyring New Public Managment med vekt på skiljet mellom bestillar og utførar, mål og resultatstyring, kundar og marknadstenking. Lover både fridom og kontroll, men vi har fått rigide kontrollregime, einingsegoisme, søking etter standardprosedyre og redusert faglig skjønn. Sterk på produktivitet, men svakare på effektivitet og kvalitet grunna einingsegoisme Leiing gjennom påverking av faglege normer og standarar Planlegging gjennom meiningsskaping og mål- og resultatstyring Best eigna til produksjon av varer og tenester? NPM som reformideal New Public Management Morten Øgård i Det kommunale laboratatorium Eit breitt konsept som har noko til alle, difor veldig dominerande. Bygger på tre føresetnader: 1. Tru på sterk leiing: Oppgraderar og viktiggjer leiarane. Skil politikk og administrasjon, dvs. folkevalde som strategar, bestillarar og tilsette som utgreiarar og operatørar. 2. Tru på indirekte kontroll: Bruk av marknadar for å auke produktivitet og effektivitet i offentleg sektor, dvs konkurranseutsetting, fristilling, privatisering m.m. 3. Tru på borgarane: Innfører frie brukarval, brukarundersøkingar, brukarstyre, voucher, rettigheitslover m.m. 21 New Public Management medfører to motstridande krefter Christensen mfl 2002: NPM og forvaltningspolitikk 1. Desentralisering av makt ved delegering til resultateiningar og adm. leiarar og ved at borgarane får frie val som kundar, klientar og brukarar av det offentleg. (Management-teori) 2. Sentralisering av makt gjennom, rapportering, resultatkontroll, kontraktstyring (BU-modell), definerte minstestandardar m.m. (Økonomisk teori) Uheldige resultat: Konkurranse om å eksistere, sjølvsentrering, fråskriving av resultatansvar og eit rigid kontrollregime basert på mistillit. Dette kan gi suboptimale løysingar og verke framandgjerande på tilsette. 22 NPM, effektivitet og demokrati Christensen og Lægreid 2004: The fragmentet state the challenge of.. NPM vektlegger teknisk økonomisk effektivitet NPM har negativ effekt på politisk kontroll NPM medfører at moralske og etiske debatter blir overtatt av fagekspertise NPM medfører at tradisjonelle offentlig sektor verdier som folkevald styring, ærlighet, rettferdighet, likhet, forutsigbarhet m.m. blir nedprioritert 23 Vektlegging av styringsnettverk Ny offentlig forvaltning er i utvikling. Vektlegg verdistyring, formål og levering av kvalitet. Føreset likeverd, samhandling, stort fagleg skjønn, avklart mandat og borgardeltaking i nettverka Nødvendig for å fremme kvalitet. Resultat veldig avhengig av legitimitet. Viktig leiaroppgåve er å fremme nettverkets legitimitet. Aukande transaksjonskostnader Planlegging som meiningsskaping og styring gjennom partnarskapsavtalar Best eigna til utviklingsarbeid og for samhandling? IPA303 Samling Repetisjon Dag 1 Sentrale omgrep 4

5 Frivillige lag og organisasjoner Bedrifter Politi Andre Banker m.m. Styringsnettverk Offentlig innsyn og demokratisk kontroll RESSURSAR Gjensidig avhengigheit TILLIT Output og outcome Fylkeskommunen Fylkesmannen Kommunar Skoler, universitet, forsking Departement og direktorat Sykehus m.m 25 Maktstyrking Betre balanse mellom instrumentell og kommunikativ logikk Friedmann 1992: Empowerment Det globale rommet (sektor/funksjon) Offentleg forvaltning Folkevalde Det sivile b styringsorgan samfunnet b Privat verksemd Livsrom (territorium) a a Uformell økonomi The new-weberian state (NWS) Pollitt, C. og Bouckaert, G. 2004: Public management reforms Påviser svakheter ved NPM og leter fram igjen Weber sin byråkratimodell, men vil: Revitalisere representativt demokrati på alle nivå Gjenskape idealene om likhet og rettssikkerhet i saksbehandling Legge mer vekt på forvaltningens egne verdier og tradisjoner Oppgradere offentlig ansattes status GOS, NOS og NOF GOS NOS NOF Teorigrunnlag Politisk teori Økonomisk teori Demokratiteori Atferdsmodell Adm. menneske Øk. menneske Pol. menneske Idé om allmenne interesser Off. tjenestemenns lojalitet Politisk og lovfestet Aggregering av ind. interesser Strategisk og mange tester Klienter og velgere Kunder Borgere Forvaltningens rolle Iverksette Styre Tjene Iverksetting Programmer Kontrakter Nettverk Sikring av ansvar Hierarkiet Markedet Mangesidig Adm. handlefrihet Begrenset Vid Vid men begrenset Organisering Byråkratisk Desentralisert Samarbeid Forvaltningsmenns motivasjon Lønn og goder, trygghet Nyskaping og liberalisme Tillit(sverv), bidra til samfunnet 27 Kilde: Denhardt og Denhardt (PAR 2000, tabell 1) 28 Multistandardorganisasjonar Røvik 1998: Moderne organisasjoner. Trender i organisasjonstenkingen ved tusenårsskiftet Ein idealtypisk organisasjon med særleg stor kapasitet til å ta opp i seg og handtere mange inkonsistente, overlappande og flyktige oppskrifter frå omgivnader Høg inntakskapasitet Høg dekoplingskapasitet Høg omsettingskapasitet Høg uttakskapasitet Høg lagrings- og reaktiviseringskapasitet 29 Tilbod av oppskrifter Multistandardorganisasjonar og styringsprosessar Kunnskapsfilter Inntakskapasite Utvalde oppskrifter Styringsstrukturen Handlingsfilter Tilpassa oppskrifter Lagrings- og reaktiveringskapasitet Iverksette og/eller avvikla oppskrifter Næringsorganisasjoner Kirkesamfunn Interesseorg Rettsvesen Dekoplingskapasitet Omsettingskapasitet Uttakskapasite t 30 IPA303 Samling Repetisjon Dag 1 Sentrale omgrep 5

6 Det utvida modernitetsomgrepet Den «moderne stat» skal bli betre som instrument til å fremme sitt formål. Men i moderniseringssamanheng må vi reise spørsmål om det offentlege har blitt meir demokratisk, rettferdig og humant, og ikkje berre meir effektiv og resultatorientert. Blir det teke tilbørleg omsyn til alle grupper, deira behov, interesser og krav på respekt? Er offentlig sektorens aktivitet i tråd med gyldige moral og rettsstandardar? Demokrati= Demos (folk)+kratos (styre) Den demokratiske metode er den institusjonelle ordning for å fatte politiske beslutninger der individene får makt til å bestemme gjennom konkurranse om om folks stemmer. Schumpeter 1942:269 Demokrati er en styreform der medlemmene av fellesskap deltar, eller kan delta, direkte eller indirekte i beslutninger som angår dem alle. Cohen 1971:7 Det aggregerande demokratiet Oppsummering Står for det økonomiske menneskesynet (homo oeconomicus) Menneske som berarar av eigeninteresser som søker å maksimere sin nytte Ei felles samfunnsinteresse eksisterer per definisjon ikkje, berre aggregat av eigeninteresser Alle interesser er i utgangspunktet likeverdige og den allmenne interesse er den som aggregerer mest stemmer Forholdet mellom velgarar og representantar i fokus Det kommunitare demokratiet Oppsummering Står for det sosiologiske menneskesynet (homo socilogicus). Menneske inngår i fellesskap og blir styrt av verdiar og normer Fokus på demokrati som middel til politisk deltaking og innverknad og som eit mål om utvikling av menneske (sjølvrealisering) Diskursteoretisk deliberasjonsdemokrati Habermas Vektlegg at aggregering må supplerast eller erstattast med offentlige diskusjonsprosessar med sikte på konsensus om kollektive avgjerder. Alle skal kunne delta og det er argumentets, og ikkje stemmetal og andre ressursar, som skal avgjere utfallet. Avstemming er muleg, men først etter gjennomdrøfting Krev at folk har lært seg å sjå utover sin snevre horisont og legge ein upartisk og heilskapleg synsmåte til grunn. Det politiske menneske Demokratisyn Demokratisyn og reformtiltak (Øgard 2000) Direktedemokrati Konkurransedemokrati Den liberalistiske tradisjonen Deltakardemokrati Den republikanske tradisjonen Deliberativdemokrati Legg vekt på erkjenning Kommunale reformtiltak Folkeavstemmingar Direkte val av ordførar Kommunal parlamentarisme Tydleggjering av skillet mellom politikk og administrasjon Voucher, pengar-følger-brukar Brukar og borgarundersøkingar Klageordningar Opne møte i formelle styre, evt også spørrtime Ordførarkrakken Ungdomskommunestyre Opplyst offentligheit Folke- og grendemøte Opne høyringar Teledemokrati/Cyber democracy Deliberative høyringar IPA303 Samling Repetisjon Dag 1 Sentrale omgrep 6

7 Modellar for samfunnsstyring og statsorganisering J.P.Olsen (1988): Administrative Reforms and Theories of Organization Avgjerdene blir til mellom aktørar som deler mål og verdiar Avgjerdene blir til mellom aktørar med kryssande interesser Avgjerdene er voluntaristiske og reflekterer måla og forventingane til rasjonelle aktørar Den samfunnsstyrande stat Sovereign Rationality- Bounded State Model Staten som forhandlingspartnar Corporate-Pluralist State Model Avgjerdene er deterministiske og respons på krefter i omgivnaden Staten som moralsk fellesskap Institutional State Model Staten som supermarknad Supermarket State Model Den samfunnsstyrande stat Sovereign Rationality-Bounded State Model 1. Staten er samfunnsarkitekt, administrasjonen eit nøytralt instrument som gjennomfører politiske mål, folket er veljarar underordna staten 2. Organisasjonar er designa av politiske leiarar 3. Organisasjonar blir vurdert etter deira effektivitet og produktivitet 4. Organisasjonen er ein departemental struktur innafor eit hierarki 5. Autonomi er rettferdiggjort gjennom og ekspertise 6. Endringar avhengig av politiske leiarar, val, bygging og nedbygging av koalisjonar Staten som moralsk fellesskap Institutional State Model 1. Staten utviklar og vedlikeheld politisk og moral orden, administrasjonen forsvarer ordenen og individuelle rettar, folket er borgarar med rettar og pliktar definert av staten 2. Organisasjonar utviklar seg over tid i ein naturleg og historisk prosess 3. Organisasjonar blir vurdert etter deira effekt på meiningsstrukturar og normer 4. Organisasjonar er ein uavhengig domstol forankra i ein moralsk orden 5. Autonomi er rettferdiggjort gjennom felles normer om ikkje innblanding 6. Endering avhengig av ein historisk prosess, og for det meste av endringar i styringsverket Staten som forhandlingspartnar Corporate-Pluralist State Model 1. Staten er ein arena for forhandling og konfliktløysing, administrasjonen forsvarer bestemte interesser, folket er medlemmar av formelle organisasjonar 2. Organisasjonar veks fram av forhandlingar og kamp mellom interesser 3. Organisasjonar blir vurdert etter kven får kva 4. Organisasjonen som eit kollegium med interesse representasjon forankra i eit korporative og pluralistisk nettverk 5. Autonomi er rettferdigjort gjennom realpolitikk, eller fordelinga av interesser og makt 6. Endringar er avhengig av endringar i makt, interesser og alliansar Staten som supermarknad Supermarket State Model 1. Staten er ein serviceprodusent og garantist for dei store nødvendigheiter, administrasjonen utfører serviceproduksjonen, folket er suverene konsumentar eller klientar 2. Organisasjonar blir forma av krefter i omgivnaden, evolusjon avgjer overleving 3. Organisasjonar blir vurdert etter deira økonomi, effektivitet, fleksibilitet og evne til å overleve 4. Organisasjonen er eit samarbeid som konkurrerer i ein marknad 5. Autonomi er rettferdiggjort gjennom evna til å overleve 6. Enderingar avhengig av graden av stabilitet og endringar i omgivnaden Frå ein segmentert til ein fragmentert stat Maktutgreiinga ca 1980 (Gudmund Hernes) viste at styringsverket var sterkt segmentert Maktutgreiinga ca 2000 (Øyvind Østerud) viser at staten eg styringsverket er fragmentert IPA303 Samling Repetisjon Dag 1 Sentrale omgrep 7

8 Framvekst og klassifisering av organisasjonsteoriar Organisasjonsteorien er opptatt av å forstå korleis einskildindivid og grupper tenker og handlar innafor ramma av det vi kallar organisasjonar. Organisasjonsteorien har stadig lagt til ny kunnskap og nye perspektiv Definisjonar av organisasjon,1/2 Basert på Scott (1998:107): Organizations, rational, natural and open systems Rasjonell system definisjon Organisasjonar er sosiale einingar som er bevisst konstruert og rekonstruert for å realisere bestemte mål Ope system definisjon Andre igjen ser organisasjonar som koalisjonar av deltakarar som er sterkt påverka av omgivnaden Definisjon av organisasjon,2/2 Periodar i organisasjonsteorien W. Richard Scott (1998:107): Organizations, rational, natural and open systems Naturleg system definisjon Andre vektlegg dei uformelle sidene med mellom anna gruppedanning, konsensus og konflikt Multiaktørsystem definisjon Andre legg til at organisasjonar søker legitimitet, aksept og makt Rasjonelle modellar (formelle sider) Naturlege modellar (uformelle sider) Lukka system Type I Rasjonell lukka modell (Rasjonell maskin) Type II Naturleg lukka modell (Grodd organisme) Opne system Type III Rasjonell open modell (Tilpassa system) Type IV Naturleg open modell (Multiaktør-system) Element og skuleretningar Rasjonalt system Instrumentell Årsaks- og verknadssamanhengar Naturleg system Kommunikativ Deltaking og meiningsdanning Lukka system Voluntarisme Endring som summen av frie aktørar sine målretta handlingar Strukturar Fysisk struktur som bygningar. Sosial struktur som regelverk, planar, organisasjonskart m.m. Kulturar og prosess Den uformelle strukturen, normer, makt, sosialt samhald gruppeprosessar, m.m. Ope system Determinisme Endring som resultat av strukturerande krefter Omgivnad og prosess Systembalanse, eksterne aktørar og strukturar, uvisse, tilpassing, teknologi, avgjerdsprosessar m.m. Heilskap Transformasjon, eksistens, legitimitet, institusjonell leiing, kommunikasjon m.m. Perspektiv på organisasjonar Naturleg system Kommunikativ Deltaking og meiningsdanning Lukka system Voluntarisme Endring som summen av frie aktørar sine målretta handlingar Rasjonalt system Instrumentell Årsaks- og verknadssamanhengar Strukturperspektivet Organisasjonar som rasjonelle maskinar Kultur-perspektivet Organisasjonar som naturleg grodde organismar Ope system Determinisme Endring som resultat av strukturerande krefter Systemperspektivet Organisasjonar som opne (mekaniske) system i balanse Det nyinstitusjonelle perspektivet Organisasjonar i multiaktørsystem IPA303 Samling Repetisjon Dag 1 Sentrale omgrep 8

9 Element i organisasjonar Menneske Kulturar Strukturar Prosessar Teknologi Styring, leiing og avgjerder Heilskap og omgivnad Organisasjonar som middel Vi går saman med andre og lagar organisasjonar når vi vil oppnå noko meir enn kva vi kan oppnå kvar for oss. Eit grunnleggande utgangspunkt for studiet av organisasjonar er at organisasjonar strukturerer handlingane til einskildaktørane, og at dei på eit eller anna vis også påverkar målsettingane til aktørane som organisasjonsaktørar. Organisasjonskulturen sine artifaktar Generell kategori Fysisk manifestering Åtferdsmanifestering Verbal manifestasjon Konkrete eksempel Kunst, design, logoar Bygningar og interiør Klede, uniformer og utsjåande Lokalisering av bygningar Seremoniar og ritual Tradisjonar og sedvanar Kommunikasjonsmønster Belønning og straff Fortellinger, myter, historier Anekdotar, morsomheitar Sjargong, namn, kjælenamn Forklaringar Heltar og skurkar Metaforar Tre kulturnivå Schein 1985:14: Organizational culture and leadership Artifakt Kulturelle uttrykk Verdiar og normer Standardar for åtferd Grunnleggande antakelsar og verklegheitsoppfattingar Synleg, men ofte ikkje muleg å avkode/tyde I høgare grad bevisst Tekne for gitt, usynlege Fysisk struktur og relasjonar til organisasjonsproblem Mary Jo Hatch 2001: Organisasjonsteori. Geografi (lokalisering) Planløysingar (bygningsmasse) Design/utsmykking (stil) Kommunikasjon, rekruttering og transport Interaksjon, samordning, konflikt og kontroll Status, image og identitet Organisasjonar sin livsfase Samarbeidsfase Organiseringsfase, ansvarsdeling, rutinar, regelar mm Delegeringsfase Kollektivitetsfase Den sterke leiaren Gründerfase Ny krise? Krise: Byråkratisering, masse pairarbeid Krise: Mangelfull samordning, småkongar Krise: Lite rom for sjølvstendige medarbeidarar Krise: Mangelfull leiing IPA303 Samling Repetisjon Dag 1 Sentrale omgrep 9

10 Arbeidsdeling vs integrering Når fleire menneske går saman om å gjere noko saman oppstår det 1) Arbeidsdeling, som medfører behov for 2) Koordinering, som medfører behov for eit 3) Autoritetshierarki Mintzbergs strukturbegrep 1/13 Mintzberg 1989: Mintzberg on management Mintzberg beskriv organisasjonsstrukturen ved hjelp av tre hovudkomponentar (skjelettet): 1. Organisasjonsdelar og strukturerande krefter 2. Koordineringsmekanismar 3. Designparametrar og organisasjonsmodellar Dei fem hovuddelane i ein organisasjon, 2/13 Organisasjonar blir dratt i ulike retningar, 3/13 Teknostruktur Toppleiing Den operative kjerne Planlegging, økonomi, opplæring og andre stabsfunksjonar Mellomleiing Støttestruktur Pressekontakt, juridisk rådgiving, FoU, kantine, reingjering, post sentralbord m.m. Rasjonalisere Standardisere Planlegging, økonomi, opplæring og andre stabsfunksjonar Leie sentralisere avgjerdstakinga Samle makt Profesjonalisere Pressekontakt, juridisk rådgiving, FoU, kantine, reingjering, post sentralbord m.m. Søker samarbeid Parametrar for strukturdesign, 5/13 Design av hovudstruktur: Gruppering av jobbar, danning av einingar, storleik på einingar, kontrollspenn. Design av sidesamband: Planlegging- og kontrollsystem, kontaktmekanismar Design av avgjerdssystem: Vertikal og horisontal desentralisering Design av stillingar: Jobbspesialisering, jobbinstruksar, jobbforventingar, opptrening og indoktrinering Stabil omgivnad Turbulent omgivnad Omgivnaden og grader av uvisse Thompson 1967: Organizations in action Låg kompleksitet Enkel/homogen omgivnad Felt 1: Ein føler låg uvisse Få faktorar og komponentar i miljøet Dei er i nokon grad innbyrdes like Dei forandrar seg ikkje Felt 3:Ein føler noko høg uvisse Få faktorar og komponentar i miljøet Dei er i nokon grad innbyrdes like Dei er i kontinuerleg forandring Høg kompleksitet Kompleks/heterogen omgivnad Felt 2: Ein føler noko låg uvisse Mange faktorar og komponentar i miljøet Dei er ikkje innbyrdes like Dei er stort sett konstante Felt 4: Ein føler høg uvisse Mange faktorar og komponentar i miljøet Dei er ikkje innbyrdes like Dei er i kontinuerleg forandring IPA303 Samling Repetisjon Dag 1 Sentrale omgrep 10

11 God innsikt i årsak og verknader Dårleg innsikt i årsak og verknader Produksjonsteknologiar basert på oppgåvas spennvidde og metodar til å klarlegge uvisse C.B. Parrow 1970: Organizational analysis a sociological view Oppgåvas spennvidde er einsarta og stabil Få unntak Rutine Formell og sentralisert Kontinuerleg prosess Håndverksprega Fleksibel og desentralisert Oppgåvas spennvidde er ueinsarta og ustabil Mange unntak Teknisk konstruksjon Fleksibel og sentralisert Ikkje-rutineprega produksjon Fleksibel og polisentralisert Mykje formalisering Godt forstått Stabilt Instrumentell Lite formalisering Dårleg forstått Turbulent Kommunikativ Avgjerdsmodellar Basert på Enderud 1976: Beslutninger i organisasjoner Mest merksemd innad Oversiktleg situasjon Voluntarisme Analytiske modellar Regelstyring Rasjonell idealmodell Avgrensa Forhandlingsmodellar Forhandlingar Målkompromiss Middel-kompromiss Gruppetenking Mest merksemd utad Kompleks situasjon Determinisme Inkrementelle modellar Disjointed incrementalism Muddling through Andre modellar Søppelbøttemodellen (anarkistisk, symbolsk, rituell m.m.) Kreativitetsteknikkar Trekking Fire grunnformer av organisasjonar Mintzberg 1989: Mintzberg on management Klassifisering av leiingsteoriar Stabilt Mange element er formelt definert Instrumentell rasjonell modell Dynamisk Få element er formelt definert Naturleg kommunikativ modell Låg kompleksitet Mykje merksemd innover Lukke system. Voluntarisme Maskinbyråkrati Hierarkisk leiar Orientering mot orden system og struktur Enkel struktur Leiaren som teambyggar Orientering mot menneske og motivasjon Høg kompleksitet Mykje merksemd utover Ope system. Determinisme Fagbyråkrati Leiaren som fagperson Orientering mot produksjon og problemløysing Adhockrati Leiaren som oppfinnar Orientering mot omverden sine truslar og mulegheiter Instrumentell Årsaks- og verknadssamanhengar Kommunikativ Deltaking og meiningsdanning Mest merksemd innad Oversiktleg situasjon Voluntarisme Teoriar om leiarfunksjonar og leiarroller Effektivitet fører til trivsel Teoriar om ulike leiarstilar og leiaråtferd Motiverte medlemmar fører til effektivitet Mest merksemd utad Kompleks situasjon Determinisme Teoriar om situasjonstilpassa leiing Trivsel og effektivitet er avhengig av kvarandre. Teoriar om transformativ leiing Korleis overleve som organisasjon? Teoriar om leiarfunksjonar og leiarroller H. Fayol 1916: Den administrative skule. Leiarfunksjonar L. Gulick 1937: Grunnleggande leiarfunksjonar P. F Drucker 1970: Den effektive leiar, og 1976: Mål- og resultatstyring H. Mintzberg 1973, 1979, 1983 : Leiarroller m.m. G. Kenning til Norge i 1955: Gutteklubben grei H. Mintzberg 2001: Kva gjer leiarar Teoriar om situasjonstilpassa leiing Oppgåveorientert og relasjonsorientert leiing Blake og Mouton 1964 og 1968: Leiargitter. 9.9-leiarstil best i alle situasjonar Hersey og Blanchard 1977: Det finst ingen beste leiarstil, må tilpassast underordnas beredskapsnivå/modenheit (medarbeidartilpassa leiing) Fred E. Fiedler 1967/1970: LPC og situasjonsavhengig leiarstil French og Raven 1985: Leiarar sin maktbase over underordnas åtferd kombinert med G.A. Yukl 1989: Innflytingsstrategiar Tilpassing til omgivnaden Ichak Adizes 1980, 1988: PAEI-kodar T. Strand 2001: Strukturfunksjonalisme IPA303 Samling Repetisjon Dag 1 Sentrale omgrep 11

12 Teoriar om ulike leiarstilar og leiaråtferd Douglas McGregor 1957: Teori X og Y Michael Maccoby 1982: Fire leiarstilar Geert Hofstede 1991: Variasjonar i kulturell orientering mellom land Toril Moi 1998: Hva er en kvinne? Kjønn og kropp i feministisk teori Teoriar om transformativ leiing Max Weber /1971: Karismatisk leiar mobiliserer til radikale løysingar på kriser Carlson/Drucker/Porter: Leiaren som GURU H.J. Leavitt 1986: Leiaren som stifinnar Westley og Mintzberg 1989: Leiaren som visjonær J.M. Burns 1978: Transaksjonsorientert og transformativ leiing E.H. Schein 1987: Leiing som kulturendring Weick 1969, Pfeffer og Salancik 1987: Leiing som meiningsdanning P. Selznick 1957: Administrativ og institusjonell leiing Sims og Lorenzi 1992, Manz 1992: Superleiing/sjølvleiing IPA303 Samling Repetisjon Dag 1 Sentrale omgrep 12