MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 22/08 08/262 SKULEBRUKSPLAN , HØYRING 217

Transkript

1 OS KOMMUNE Organisasjonseining Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Solstrand Hotell & Bad Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING Forfall: Josein Bondevik (Krf) Vara som møter: Arne Bjørndal (Krf) Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 22/08 08/262 SKULEBRUKSPLAN , HØYRING /08 06/658 SENIORSENTER - LURANE 231 Medlemmer som ikkje kan møta må snarast melda frå til Os kommune, tlf Varamedlemmer møter berre etter særskild innkalling. Os, Terje Søviknes Ordførar Knut Terje Rekve Rådmann ADRESSE TELEFON WEB/EPOST INFO Rådhuset Sentralbord: postmottak@os-ho.kommune.no Bankgiro: Torggata 7 Telefax: Org.nr.: Pb.84, 5202 Os Dir. innval:

2 MØTEBOK SKULEBRUKSPLAN , HØYRING Saksbehandlar: Jorunn Solberg Arkiv: 144 A Arkivsaksnr.: 08/262 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 11/08 Tenesteutvalet PS /08 Os Formannskap PS Framlegg til vedtak: Skulebruksplan blir saman med saksopplysningane sendt ut til høyring til følgjande instansar : Styre/samarbeidsutval i skular og barnehagar Andre kommunale einingar Ungdommens kommunestyre Rådet for funksjonshemma Eldrerådet Arbeidstakarorganisasjonane Os, Knut Terje Rekve Rådmann ADRESSE TELEFON WEB/EPOST INFO Rådhuset Sentralbord: postmottak@os-ho.kommune.no Bankgiro: Torggata 7 Telefax: Org.nr.: Pb.84, 5202 Os Dir. innval:

3 Behandling i Tenesteutvalet i møte Behandling i utvalet: Etter drøftinga i Tenesteutvalet, var det semje om å sende saka over til Formannskapet med følgjande framlegg til endringar og kommentarar som må komme fram i det endelege planvedtaket : Framlegg til tiltak og alternativ skulestruktur må vere meir visjonære med tanke på framtidige utfordringar for ulike behov og tilpassa opplæring. Sikre god kvalitet på fysiske, pedagogiske og psykososiale tilhøve for elevar og tilsette Utbygging må prioriterast med like læringsvilkår Oversikt over tilskotsordningar må leggjast ved Framtidig skule med krav til fleksible løysingar og organisering Korleis løyse problema med elevar som har sosiale tilpassingsvanskar Fokus på foreldremedverknad og engasjement Prioritering av samarbeid mellom skulane System for oppfølging av helse, miljø og tryggleik Effektiv organisering av dette skuleløftet. Samhandling mellom administrative funksjonar som teknikk, prosjektstyring, økonomi, skulefag og den enkelte skulen Kostnadsoverslag over IKT-satsinga i åra framover må leggjast ved Vedtak: Skulebruksplan blir sendt ut til høyring til styre/samarbeidsutval i skular og barnehagar, og til andre kommunale einingar når følgjande er innarbeidd i planen: Sikre god kvalitet på fysiske, pedagogiske og psykososiale tilhøve for elevar og tilsette Utbygging må prioriterast med like læringsvilkår Oversikt over tilskotsordningar må leggjast ved Framtidig skule med krav til fleksible løysingar og organisering Korleis løyse problema med elevar som har sosiale tilpassingsvanskar Fokus på foreldremedverknad og engasjement Prioritering av samarbeid mellom skulane System for oppfølging av helse, miljø og tryggleik Effektiv organisering av dette skuleløftet. Samhandling mellom administrative funksjonar som teknikk, prosjektstyring, økonomi, skulefag og den enkelte skulen Kostnadsoverslag over IKT-satsinga i åra framover må leggjast ved Side 3 av 20

4 Vedlegg: 1. Skulebruksplan utarbeidd av Norconsult Saksopplysningar: I Formannskapsmøtet , sak 55/07, vart det vedteke å starte arbeidet med ein skulebruksplan for Os kommune fram mot 2020, og oppdraget vart gjeve til Norconsult som m.a. har utarbeidd tilsvarande dokument for Bergen kommune og Voss kommune. Som det går fram av plandokumentet, har Norconsult hatt ei kommunal arbeidsgruppe som har kome med innspel og medverka med å kvalitetssikre faktaopplysningane. Skulane har også vore medverkande i å få fram grunnlaget for statusskildringane av kvar enkelt skule. Norconsult står for det planfaglege innhaldet og utviklinga av alternative framlegg til løysingar når det gjeld behov for opprustning og ombygging av nåverande skular slik at dei er tidhøvelege. Basert på statistiske berekningar har Norconsult også utgreidd behov for skuleutbygging som følgje av pårekna folkevekst i ein tilflyttingskommune som Os. Kapasitetsberekning Grunnlaget for kapasitetsberekningane Norconsult har gjort, kjem fram i kapittel 2. Styresmaktene har ikkje vedteke arealnormer for skulebygg, ut over det som er vist til når det gjeld Forskrift for miljøretta helsevern. Der står det at normen bør vere minst 2 m2 pr elev, og at det må takast omsyn til m.a. romutforming, ventilasjonstilhøve, behov for spesielt utstyr og leggje til rette for varierte arbeidsformer. Det vil såleis vere opp til kommunen sitt skjøn å fastsette storleiken på areala utover minstemålet. Norconsult har lagt seg på den norma som Bergen kommune har vedteke, der dei har vurdert det dei kallar allment læringsareal, spesialisert læringsareal og også teke med eit særskilt areal til nærmiljøtiltak. Metoden Norconsult har nytta, er det gjort greie for i kapittel Ved å nytte denne metoden for utrekning av elevkapasitet, kjem det fram at så å seie alle skulane i Os er fylte opp, og at kommunen ideelt sett manglar om lag 140 elevplassar. Det er likevel ikkje slik at skulane i Os har ulovleg mange elevar. Etter rådmannen si meining er det eit større problem at læringsareala på mange av skulane er lite fleksible. Det er ikkje nok grupperom, og det er heller ikkje mogeleg å opne opp mellom undervisningsrom slik at det blir plass til større grupper. Dersom det skal byggjast om slik at dette blir betre, vil det redusere talet på det som til nå har vore ordinære klasserom. Ved endring av Opplæringslova gjeldande frå juni 2003, vart omgrepet klasse teke bort. Heretter skal elevane delast i grupper etter behov, og kravet til gruppene er at dei ikkje skal vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Dette opna for at ein elev kan tilhøyre ei lita gruppe i deler av undervisninga og i større gruppe når tilhøva ligg til rette for det. Frå staten si side låg det ein premiss om at endringa ikkje skulle føre til innsparing på midlane til skulen, men at ved budsjettering skulle det minimum løyvast som om elevane framleis var inndelte i klassar. Dette er følgt opp i Os. Endringa vart grunngjeven med at ressursar som vart sparde ved å ha store elevgrupper der dette var i samsvar med krava i lova, kunne nyttast til styrkingstiltak på andre område etter behov. I samanheng med debatten om resultat av deltaking i internasjonale skuleundersøkingar, er det i det siste stilt spørsmål om ikkje klassetilknyting burde innførast på nytt. Det er likevel vanskeleg å ha noko formeining om dette vil bli ein realitet i framtida. Uansett ser rådmannen det slik at dei aller fleste skulane manglar rom for mindre grupper, noko som også kjem fram av materialet som nå ligg føre. Side 4 av 20

5 Elevtalsutvikling Os kommune er ein tilflyttingskommune. Som det går fram av planframlegget, er det forventa at barnetalet på sikt vil auke i alle deler av kommunen, sjølv om det til denne tid er slik at auken i talet på barn og unge er mindre enn ein kunne rekne med når ein ser på folketalsauken dei siste åra. I dei nå utarbeidde prognosane er det teke omsyn til lokale utbyggingsplanar, og ved å halde dette saman med Statistisk sentralbyrå sine prognosar, har Norconsult komme fram til ein forventa elevtalsauke på barnesteget fram mot 2020 på om lag 400, og på ungdomssteget , jfr. kap og følgjande. Auken vil truleg bli størst når det gjeld dei som soknar til Nore Neset skule, Os skule, Søfteland skule og Søre Neset skule, dersom lokale utbyggingsplanar blir gjennomførde. I dette perspektivet må det vurderast når og i kva utstrekning det er mogeleg og/eller fornuftig å byggje ut eksisterande skular, og når det bør byggjast nytt og på nye stader i kommunen, eventuelt vurdere å slå saman eksisterande skular. Dette kjem ein attende til seinare i saksutgreiinga. Innhaldet i skulen I kapittel 3 gjer Planframlegget greie for sentrale styringssignal når det gjeld fysiske og undervisningsmessige rammer for skulen, og viser til lovgrunnlaget dette kviler på. Det blir også vist kva innverknad dei pedagogiske føringane må få for dei fysiske løysingane, jfr. kap og vidare. Rådmannen meiner det som kjem fram i kulepunkta på s. 80 i planframlegget, er særs viktige premissar for å kunne få til ein god og framtidsretta skule i Os fram mot 2020, og vil gje utdjupande kommentarar til dei områda kommunen bør prioritere framover. Ytre rammer : Nye læreplanar stiller krav til nye arbeidsmåtar. Dette påverkar i si tid krav til organisering og utforming av skuleanlegga både inne og utomhus. Klasseomgrepet er som nemnt ovanfor erstatta med grupper der avgrensinga går på om dei er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarlege. Romstorleiken bør difor kunne varierast med fag og arbeidsmåtar. På kvart årssteg bør det vere mogeleg å samle alle elevane i eitt stort rom, samstundes som det må vere rom for oppdeling i mindre grupper. Læreplanane har ei vesentleg kortare brukstid enn sjølve skuleanlegget. Det blir viktig å leggje til rette for og byggje slik at fleksibiliteten er stor og at framtidige endringar ikkje blir unødig kostesame. Fleirbruksrom/rom der oppgåver og arbeidsmåtar bestemmer organiseringa, blir nødvendige. Elevar i ulike aldersgrupper har ulike behov og dette må det også takast omsyn til når ein skal utforme eit godt læringsmiljø. Skuledagen har blitt lenger. Etter som elevane oppheld seg lenger tid på skulen kvar dag, blir areal tilrettelagde for fysisk aktivitet ennå viktigare. Uteromma må få større merksemd som ein vesentleg del av skulen sine læringsareal i tillegg til å stette krava til universiell utforming som gjeld heile skuleanlegget. Elevar og personale må ha eit fysisk miljø som tek vare på helsa, m.a. når det gjeld inneklima og ergonomisk utforming av arbeidsplassar. Diverre kan nokre av brukarane ha astma og andre alergirelaterte plager. Dette må det takast omsyn til ved val av m.a. materialer og ventilasjon i samband med nybygg/ombygging. Det må leggjast til rette for bruk av innesko, og for oppbevaring av uteklær og sko i eigna garderobar, ikkje i lange korridorar eller i klasserom. Kvar elev må også ha skåp der skulebøker og ymse materiell blir oppbevart slik at det ikkje er nødvendig å ta det med heim. Os kommune bør legge til rette for at det skal vere mogeleg med felles skulemåltid i tillegg til at elevane får frukt og grønt. Her må det også tenkjast fleirbruk, slik at skulekjøkken blir plassert i tilknyting til kantine, og slik at det også vil vere mogeleg å servere varm mat når det blir aktuelt. I kantina bør det vere rom både for elevar og personale. Side 5 av 20

6 Lærararbeidsplassane bør organiserast som teamkontor. Rekvisita og læremiddel må vere lett tilgjengelege, det same gjeld digitalt utstyr. Det må også vere mogeleg å samle heile personalet til fellesmøte, slik at ein bør ha møterom som kan gjerast større eller mindre etter behov. Desse møteromma bør også kunne nyttast av elevar og andre, og kan gjerne vere utforma som amfi. Godt tilrettelagde arbeids-, møterom og kantine gjer at det må vurderast nøye om det er behov for personalrom slik det til nå har vore vanleg. Skulane vil framleis ha stor verdi som samlingsplassar i nærmiljøet og må byggjast ut med tanke på dette. Dei må vere tilgjengelege for lag og organisasjonar som nyttar dei til aktivitetar av ulike slag. Anlegga må vere praktiske til slikt bruk, samstundes som deler av anlegget må kunne stengjast av utanom skuletida. Tilførselsvegane og skuleområda må plasserast og opparbeidast på ein måte som ivaretek tryggleiken til dei som ferdast der, både i og utanfor skuletida, og som gjer det mogeleg at trafikkantane går eller syklar. Spesialrom må tilfredsstille krava i fagplanane både når det gjeld utforming og inventar/utstyr. Samstundes må det her også tenkjast fleksibilitet, slik at ulike måtar å organisere læringsareala på, gjer det mogeleg å ta omsyn til at elevar er ulike og lærer best når opplæringa er tilpassa deira ulike læringsstilar. Ved universell utforming skal heile anlegget tilretteleggjast slik at det er tilgjengeleg for alle grupper brukarar. Kommunen vil tilby multifunksjonshemma plass i spesialpedagogisk senter, men om foreldra vel heimeskulen, må det vere mogeleg å få eit godt tilbod for enkeltelevar også der. Kvalitet i skulen skuleutvikling : Den nye læreplanen, kalla Kunnskapsløftet, vart innført frå skuleåret 2006/2007. Læreplanane har til nå stort sett vart om lag 10 år før det har blitt gjort endringar, mindre eller meir gjennomgripande. Læreplanen blir vedteken som forskrift, og kommunane er ansvarlege for at undervisninga blir gjennomført i samsvar med læreplanen. Læreplanverket for Kunnskapsløftet formulerer grunnleggjande ferdigheter i faga i 5 punkt: * Å kunne uttrykke seg munnleg * Å kunne uttrykke seg skriftleg * Å kunne lese * Å kunne rekne * Å kunne bruke digitale verktøy For å kunne oppfylle staten sine krav til kommunane, slik dei kjem fram i Opplæringslov og læreplan, må kommunen heile tida ha fokus på skuleutvikling. Skulane i Os har lang tradisjon for å arbeide medvite med dette området. Det tek tid å endre praksis i skulen, å vedta ei ny forskift er berre grunnlaget. Frå staten kjem stadig oftare nye pålegg og føringar som skal implementerast i skulen. Dette krev både kunnskap, vilje og ressursar på alle nivå i kommunen. Samstundes ser den enkelte skulen trong for fornying og utvikling i høve til lokale tilhøve og utfordringar. Dette fører til at leiarar og lærarar kontinuerleg både må tenkje på den daglege drifta i verksemda og vere i ein utviklingsprosess. Fram til omorganiseringa i 2001 var utviklingsarbeidet styrt og koordinert av Opplæringskontoret. Sidan den tid er eit større ansvar lagt på den enkelte skulen. Skulane ser verdien av eit fellesskap slik at utviklingsprosjekta kjem flest mogeleg til gode. Med det for auget å ha ein reiskap for drøfting og utvikling vart Pedagogisk forum oppretta. Der er premissane for strategiplan for skular og barnehagar i Os lagde, og denne utviklinga har blitt støtta og koordinert på kommunenivået, m.a. gjennom arbeidet til Pedagogisk rettleiingsteneste. Side 6 av 20

7 Historikk: I strategiplanen for perioden arbeider skulane m.a. med følgjande fellesområde: Vidareutvikling av Lese-og skriveglede eit opplegg for å styrka lese-og skriveopplæringa i Os kommune som til no har vore nytta frå 5 åringane og t.o.m. 4.klassesteg, og som no snart er utvikla for og årssteg. Styrking av matematikkundervisninga i Os gjennom prosjektet Rekn med Os(s) eit prosjekt som skal sikra ei betre matematikkopplæring frå dei yngste i barnehagen og opp gjennom heile grunnskulen. Alle skulane (og barnehagane) er involverte, og det vert lagt stor vekt på kompetanseoppbygging hos alle matematikklærararane samstundes om det vert utvikla felles opplegg for heile kommunen. Delar av prosjektet er eit statleg porsjekt innan programmet Frå ord til handling og har fått tilført relativt store ressursar. Samarbeidet mellom barnehage og skule er under stadig utvikling som ein reiskap for styrking av heilskapen rundt opplæringa av born. Os har i snart 10 år hatt 3 barnetun, men dei siste 3 åra har fleire barnehagar og skular utvikla godt samarbeid gjennom prosjektet Barnehage+ Skule = Sant, eit prosjekt leia av Fylkesmannen i Rogaland. Frå hausten 2007 er nye skular og barnehagar trekt inn i eit pilotprosjekt SamBA 4-8 saman med Klepp og Time kommunar, leia av Fylkesmannen i Rogaland og Universitetet i Stavanger. Prosjekt får statlege ressursar. IKT-satsing er ein konsekvens både av læreplanen L-97 og i enda større grad av K-06. Det har vore fleire prosjekt for å styrka IKT-bruken i skulen. Dette vert teke op nedanfor i eige avsnitt. Det er viktig å vera merksam på at det vert lagt opp til at frå 2009 skal m.a. matematikkeksamen i grunnskulen gjennomførast elektronisk. VUK Vurdering Utan Karakter eit vurderingssystem rundt den generelle delen av læreplanen, utvikla i samarbeid mellom Os og Fusa kommunar og innført i alle skulane i Os. Vi får eit stadig meir fleirkulturelt samfunn. Os har ikkje hatt system for mottak av born frå andre land, men det er siste året utvikla og sett i gong plan for mottak og første opplæring av desse borna. Dette er eit utviklingsområde som det må arbeidast vidare med, straumen av innflyttarar aukar, og vi må sikra godt mottak og god opplæring av desse heilt frå dei kjem. Tilrettelegging av innføring av ny læreplan frå 2006 (K-06), m.a. utvikling av forståing for bruk av læringsmål og praksis rundt bruk av desse. Dette føreset og nedbryting av Kompetansemål i alle fag, frå samlemål på 2.,4.,6. og 10. årssteg til mål på kvart årssteg og vidare til konkrete læringsmål for kvar veke/periode. Dette arbeidet vil strekkje seg over fleire år. Utvikling av DKS Den Kulturelle Skulesekken med faste tiltak knytt til faste årssteg og med avtalar med lokale kunstnarar og med fylkesadministrasjonen av DKS. Innen alle desse områda har det vore viktig for å få til utvikling samstundes å arbeida med kompetanseutvikling av leiarar og lærarar og å vidarutvikla den einskilde skulen som lærande organisasjon. I tillegg har kvar av skulane vald eigne utviklingsområde, og fleire av skulane har fått hjelp på desse områda gjennom oppretta eksternvurdering i Midthordland skule-og barnehageregion, der skulen gjennomgår ei vurdering på vald utviklingsområde med blikk på kva som fungerer godt og kva utviklingspotensiale skulen har på omårdet. Kvar skule går gjennom ei slik vurdering kvart 4.år. Vegen videre : Alle desse områda som er nemnde ovanfor, har mykje å seie for kvaliteten i skulen. Difor må fokuset haldast oppe også når prosjektperioden er ute, for å sikre at dette blir ein del av det vanlege arbeidet i skulen. Samstundes er det nokre andre område som tydeleg skil seg ut både i høve til statlege og eigne føringar, og som det må leggjast trykk på i åra framover: Side 7 av 20

8 Utvikling av god praksis innan vurdering. Dette er sterkt understreka i K-06, og her har kommunen/skulane eit stort arbeid å gjera på ulike område, ikkje minst når det i alle fag for kvart læringsmål skal setjast opp kriterium for måloppnåing av ulik grad; høg, middels og låg måloppnåing. Staten har pålagt Fylkesmannen å føre særskilt tilsyn med kommunane på dette området, og rapportane derfrå tyder på at dette vil bli eit særskilt fokusområde for heile landet. Elevmedverknad er eit område som står svakt i Os ut frå resultata i Elevundersøkinga. Her trengst både kunnskap og endring av praksis. Elevmedverknad er og sentral når det gjeld vurderingspraksis, med krav om utvikling av eleven sin dugleik i eigenvurdering. Praksis rundt Elevsamtalen og Utviklingssamtalen med føresette har og eit stort potensiale for utvikling. Desse samtalane vert stadig meir viktige som reiskap i læringsprosessane slik dei skal gå føre iflg. K-06. Lærarane treng å få auka kommunikasjonskompetanse for å kunne utvikla desse samtalane. Ved å innarbeide bruken av VUK - systemet for vurdering utan karakterar slik at dette er kjent både for lærarane, elevane og foreldra, har skulen eit verktøy for å få til gode elev- og utviklingssamtalar, og å leggje til rette for større elevmedverknad. Vidare utvikling av lokale læreplanar i det einskilde faget (nedbryting av kompetansemål til mål for kvart årssteg) Utvikling av skulebiblioteka informasjonsinnhenting vert ein stadig viktigare del av kvardagen, og elevane må i større grad få dugleik til å henta informasjon både gjennom bøker og på nettet. Dette heng også saman med styrking av elevane sin lesedugleik. Her må skulebiblioteka/skulebibliotekarane spela ein stadig større og meir medviten rolle. Medvit rundt organisasjonsutvikling, korleis ein kan utvikle skulen som lærande organisasjon. Samfunnsendringar går føre i stadig hurtigare tempo. Dette krev at skulane må utvikla strategiar for å få til endringar; tydelege system for utprøving, refleksjon rundt resultat og evne til å vurdera og endra. Mange av dei utviklingsområda som skulane må ta tak i, kjem som føringar frå staten og med tydeleg pålegg om at Skuleeigar har ansvar for tilretteleggjing, gjennomføring og tilbakemelding om arbeidet på utviklingsområda. Det er difor naudsynt at det vert sikra tilstrekkeleg med skulefagleg kompetanse på kommunenivå for å leia utviklingsarbeidet. IKT i skulen Som nemnt ovanfor, er det å kunne nytte digitale verktøy rekna som grunnleggjande ferdighet i Kunnskapsløftet. Dette punktet må det takast særleg omsyn til ved utforming av skuleanlegga. Der må det leggjast til rette for at elevar og personalet kan kople seg opp til trådlaust nettverk over alt, og at det digitale utstyret er lett tilgjengeleg. Dette gjeld både produksjons- og formidlingsutstyr, samstundes som sikring av utstyret og datatryggleiken har så høg kvalitet som mogeleg. Det må bli mogeleg og vanleg at foreldra kommuniserer med skulen gjennom digitale verktøy. Historikk: For å få forståing for kva framtida vil krevje, kan det vere nyttig å minne om korleis situasjonen var for 10 år sidan. I 1997 hadde vi eit tal maskiner i skulane i Os, ca på kvar skule. Svært få av dei stod i nettverk. Arbeidet med å skaffe Internett til skulane tok til vinteren Arbeidet med gode nettverk på skulane starta for ca. 10 år sidan. I 1999 kom det nye adm. maskiner og ny server for administrasjonen og for elevane på kvar skule. Maskinene vart brukte til tekstbehandling, presentasjon og til å øve på oppgåver. Det fanst alt ein del pedagogisk programvare. Fleire av desse programma er framleis i bruk. Dei 10 åra som har gått er brukte til å lage gode nettløysingar på skulane slik at maskinene snakkar godt saman. Internett er ein heilt sentral del av databruken. I dag kan ein ikkje tenkje Side 8 av 20

9 seg å bruke maskiner utan å ha Internett tilgjengeleg. Bruk av Internett og standard kontorprogramvare vil vere den viktigaste programvaren som finst på skulen. Os kommune bygger også eit framtidsretta fibernett for rask nettilgang og god kommunikasjon med kommunale serverar. Det blir også bygt sikre trådlause nett, slik at berbare maskiner kan komme til sin rett på møterom og i klasseromma. At dette er nødvendig, har vi visst i meir enn 10 år. Lærarar og elevar brukar stadig IKT-verktøy og langt dei fleste kan ikkje tenkje seg å arbeide utan. Den digitale skulen 3 av skulane i kommunen har det siste året vore med i prosjektet den digitale skulen. Klasseromma har blitt utstyrt med fleire maskiner, trådlaust nett og projektorløysing fastmontert i klasseromma. Lærarane som har fått dette utstyret tilgjengeleg, vil ikkje bytte tilbake. Maskiner og utstyr blir raskt ein del av det vi ikkje kan klare oss utan. Bruk av læringsplattform (It s Learning) er og nye element for lærarar og elevar i Den digitale skulen Utvikling innan IKT-området går fort. Ny teknologi kjem til heile tida. Ny kunnskap om bruk av digitale verktøy bygger på det ein kan frå før. Skulen, både lærarar og elevar, må henge på denne karusellen. Dette er ikkje noko kommunane kan velje bort, alle er nøydd til å følgje med, jamfør Kunnskapsløftet som har IKT som ei av 5 grunnleggjande ferdigheter i læringsarbeidet. Os kommune vil satse mykje på å vidareutvikle bruken av IKT som eit viktig verktøy i skulekvardagen i åra som kjem. Skulen skal ta styringa over den digitale røyndomen slik elevane møter han i undervisninga. Læraren skal vere kritisk til korleis IKT-verktøy blir brukt. IKT i skulen handlar om opplæring der IKT-verktøy er verktøy. Det handlar om å bruke desse verktøya der dei høver best. Viktige premissar for IKT i skulen i framtida : Bruken av IKT-verktøy vil auke. Viktige læringsressursar blir distrubuerte via nett Utstyret blir mindre og meir mobilt og brukarterskelen blir lågare Klasseromma og spesialrom må vere utstyrte for å bruke digitale verktøy Alle tilsette i skulen må få auka kompetanse i bruk av IKT Ressursane til hjelp og support må auke Kostnader til investeringar, vedlikehald og drift vil auke Bruken av IKT-verktøy vil auke. Sjølv om mange er kritiske til bruken av IKT i klasseromma og korleis mange vel å bruke teknologien, er IKT-verktøy kome for å bli. Det er mange måtar å lære på, læraren styrer når elevane har utbytte av digitale verktøy og når det best å arbeide på andre måtar. Ingen kan eller vil snu denne utviklinga. I skulen kjem arbeidet i den neste 10-årsperioden til å likne ganske mykje på slik det går føre seg i dag. Vi skriv, vi reknar, vi presenterar, vi kommuniserar med oss sjølve og andre. Vi brukar også Internett som ein øvingsarena ved å bruke ulike øve-program og digitalt innhald som ligg på Internett. Forlaga vil nok distribuere stadig meir av dette øve-stoffet på nett og lærarane vil finne meir høveleg og brukbart materiale etterkvart som det kjem meir tilpassa innhald. IKT i skulen handlar om opplæring der IKT-verktøya er verktøy. Vi kjem ikkje til å sjå ein papirlaus skule utan lærebøker. Det vil bli lagt stadig større vekt på tilpassa læremiddel av ulike slag. IKT-verktøy vil bli brukt til å arbeide med lærestoff på ulike måtar, følgje opp og å øve. Arbeidet er tilgjengeleg over Internett. Skulen er tilgjengeleg også heime via programvare på nett som t.d. læringsplattforma It slearning Side 9 av 20

10 Viktige læringsressursar blir distribuert via nett Programvare og læringsressursar blir meir og meir distribuert over nett. Skulane kjem til å bruke LMS (Learning management system). Eit system som It slearning med digital innlevering og utlevering av oppgåver vil ha sin plass i skulen. Management delen blir viktig for å halde orden på innleveringar og tilbakemeldingar. Skulane kjem heilt sikkert ikkje til å bli heildigitale, men dei oppgåve elevane løyser med maskin blir levert og behandla elektronisk. Nasjonale prøver og kartleggingar kjem til å skje med digitale verktøy, der resultata raskt blir distribuert og kan avlesast. Dette er allereide starta. Utstyret blir mindre og meir mobilt og brukarterskelen blir lågare Maskiner og programvare har blitt lettare å bruke. Å få utstyr til å fungere går betre og betre. Avanserte funksjonar vil likevel krevje opplæring og innsats frå brukarane. Alt nå har dei siste mobiltelefonane Internett, kan lese-e-post og ein har løysingar for effektiv skriving med slike verktøy. Klasseromma og spesialrom må vere utstyrte for å bruke digitale verktøy Ein viktig faktor for bruk av digitale verktøy er at dei er lett tilgjengelege og at teknikken fungerer. Klasseromma blir utstyrt med projektor, digital tavle og maskiner elevane kan bruke. Bibliotek/mediatek må ha god tilgang på digitale verktøy. Det er ikkje sikkert at målet er ein maskin pr. elev i skulen, men det må vere tilstrekkeleg for det arbeidet som skal utførast. Veldig mange av elevane har og maskiner heime og ønskjer å bruke dei i skularbeidet. Kompetanseheving for tilsette i skulen Administratsjonen kjem til å bruke tid og krefter på administrative fagprogram I dag nyttar kommunen Skuleadministrativt system EXTENS, og har timeplanprogram frå same leverandør, GP-UNTIS. Kommunen må vidareutvikle desse systema. Krava til arkiv og dokumentasjon aukar, på dette området trengst klåre betringar og det vil krevje mykje ressursar i perioden for å kunne oppfylle lov og forskrift. Det pedagogiske personalet vil og trenge kontinuerleg oppfølging på ny programvare og nye måtar å utnytte den programvaren som alt er tilgjengeleg. Ressursane til hjelp og support må auke IKT-strukturane vil ikkje drive seg sjølv ute på skulane. Det trengst folk til å halde systemet vedlike, både når det gjeld utstyr og programvare. Ei nær IKT-eining og folk på kvar skule til å ta seg av problemstillingar vil vere nødvendig. Kostnadene til investeringar og vedlikehald vil auke Skulane treng ei IKT-eining som har budsjett for IKT til skulane. Kvar av skulane i Os er i dag større på IKT-feltet enn nokon andre bedrifter i Os. Pr. oktober 2007 er i overkant av 800 maskiner + servere og skrivarar i drift på skulane i Os. Det trengst meir utstyr på skulane for å kunne arbeide slik Kunnskapsløftet krev. I dag er det ikkje budsjettmidlar til å vedlikehalde den maskinparken som finst. Datautstyr har ei levetid på 4 6 år. Kontinuerleg utskifting er naudsynt. Konklusjon Etter rådmannen sitt syn må Os kommune i neste 10-årsperiode vidareutvikle dei områda som har vore prioriterte i den førre perioden. Det betyr å leggje til rette for at gode prosjekt kan gå inn som ein del av den daglege drifta og på den måten styrkje kvaliteten i alle skulane i Os. Det inneber også at ein er villig å satse med stor styrke på få prosjekt over lenger tid slik at ein kan ha håp om at dei blir godt innarbeidde i skulen før ein tek til med nye oppgåver. Side 10 av 20

11 Framlegg til tiltak og alternative skulestrukturar. I planframlegget presenterer Norconsult i hovudsak grunnlagsmateriale og metodar i kapittel 1 og 2. Kapittel 3 tek for seg viktige område for ein god og framtidsretta skule, medan deira framlegg til løysingar og kostnader kjem i kap. 4 og 5. Desse framlegga viser kostnader som kommunen vil få ved oppgradering av dagens skule, men også ei eller fleire alternative løysingar for kvar skule. Samla oversikt over dei ulike alternativa finn ein på s Rådmannen ønskjer å gje følgjande kommentarar til denne delen av planframlegget : Generelt Dersom Os kommune skal få ein framtidsretta skule når det gjeld utforming og fysiske rammer, vil det innebere store kostnader. Det blir då særs viktig å planleggje slik at pengane blir brukte til langsiktige tiltak, og at ein ikkje tek i ferde med kortsiktige tiltak der det er planlagt større endringar nokre år fram i tid. Samstundes er det nødvendig at det blir sett opp ein mest mogeleg bindande framdriftsplan og gjere denne kjent, slik at inbyggjarane ser kva dei kan ha forventningar om at kommunen vil gjennomføre i ein tidsperiode. Os sentrum/ aust om elva/ Hegglandsdalen Som det går fram av planframlegget, er Hegglandsdalen skule i dårleg stand og har det svært trongt. Dette skuldast særleg at skulen tek mot elevar frå Hjelle som eigentleg soknar til Os skule. Det var tidleg klårt at denne skulen ikkje hadde plass til dei nytilflytta elevane, medan Hegglandsdalen kunne ta mot nokre. Etter kvart kom det så mange at skulen nå er sprengd. Det har heller ikkje blitt færre på Os skule, men Norconsult legg likevel til grunn at elevane frå Hjelle bør gå på Os skule inntil vidare. Hegglandsdalen skule ligg vanskeleg til når det gjeld trafikktilhøva, tryggleiken til elevane er ikkje tilfredsstillande. Ei god løysing vil krevje grunn som ikkje er i kommunen si eige, men må kjøpast eller oreignast. Uansett vil dette bli dyrt og ta tid. Sjølve skulebygget er lite eigna til å gjennomføre Kunnskapsløftet, og er dårleg stelt når det gjeld ventilasjon. Ei ombygging/påbygging vil ta av ein allereie trong uteplass. Nytt areal til ballbane er kjøpt, men det er ikkje sett av pengar til opparbeiding. Rådmannen meiner at heile området Os sentrum, aust om elva og Hegglandsdalen må sjåast i samanheng. I famlegget til ny arealplan vil det bli sett av tomt til ny skule i fremst i Hegglandsdalen, ved krysset Borgavegen/Hegglandsdalsvegen. Der bør det kunne byggjast ein ny skule i fleire byggjesteg, som kan ta mot elevane frå Hjelle, Hegglandsdalen og området aust om elva. Kommunen er kjend med at det vil bli utarbeidd framlegg til privat reguleringsplan for eit område på Bjånes der det vil kunne vere mogeleg å oppføre om lag 500 bustader, men tidsperspektivet er ikkje klårt. Dersom ein ny skule blir bygt i ulike byggjesteg, vil den i første omgang kunne ta mot alle elvane i området frå elva og austover, og vil seinare kunne byggjast vidare ut og møte alle kapasitetsbehov, også for ungdomsskule. Det er eit faktum at små skular er dyrare i drift enn store. Hegglandsdalen skule vil utan nybygg ha kapasitet til å ta mot rundt 50 elevar, og vil dermed alltid vere ein liten og dyr skule. Dersom skulen skal få tidhøvelege lokalitetar ute og inne samstundes som trafikktryggleiken blir ivareteken, vil det etter Norconsult sine utrekningar koste 19 mill i 2007-kroner og gje plass til kring 50 elevar. Rådmannen ser det slik at kommunen ikkje bør bruke store midlar på å utbetre Hegglandsdalen skule, før skulemønsteret i denne delen av kommunen er vedteke. Os skule har i dag om lag 360 elevar og bør ikkje ta mot fleire. Skulen ligg inneklemt, og uteområdet er allereie lite. Norconsult peikar på at SFO-lokala kan ombyggjast, dette vil ikkje auke elevkapasiteten men gje betre tilhøve for elevane. Ny garderobe i gymanlegget er også nødvendig. Desse tiltaka er kostnadsrekna til 13 mill 2007-kroner. Side 11 av 20

12 Rådmannen meiner begge tiltaka trengst, men dette løyser ikkje kapasitetsproblema, det gjer berre ei overflytting av elevar til andre skular. Ein ny skule aust om elva vil løyse kapasitetsproblema i heile området Os sentrum, aust om elva og Hegglandsdalen sjølv med større utbyging i området. Søfteland Rådmannen viser til det som står i planframlegget. Det som er sett opp som alternativ 0,1 vil gje den mest tidhøvelege skulen, men kostnaden er rekna til 41 mill 2007-kroner. Skulen vil då også kunne ta mot elevar ved bustadbygging i området Hjellemarka, som er regulert til bustadområde og der det er under planlegging inntil 250 bueiningar. Lysekloster Rådmannen viser til det som står i planframlegget, der rehabilitering av gymsal og yttertak til ein samla kostnad på om lag 6 mill 2007-kroner er sett opp. På sikt kan det komme vesentleg fleire bustader i området, dette vil ha samanheng med utvikling av Endalausmarka og ligg truleg noko lenger fram i tid. Søre Neset med Søre Neset skule og Halhjem barnetun Planframlegget føreset at Halhjem barnetun skal halde fram som i dag med barnehagedel og elevar frå klasse. Eit nytt område ligg klart for utbygging, slik at elevtalet vil auke, og då er det mogeleg å tenkje seg at barnehagedelen blir teken i bruk til skuleføremål. Rådmannen meiner det må vurderast om ikkje Halhjem bør byggjast ut til ein 1-7-skule, slik at alle elevane får barneskuletida si der. Pedagogisk og organisatorisk er ein 1-4-skule problematisk, t.d. når timeplanen skal leggjast. Barnetunet har ein einavdelings barnehage, denne vil aldri bli rekningssvarande, og også her skapar det ein problematisk personalsituasjon. Skulen treng uansett gymsal med skikkelege garderobetilhøve. For å få plass til heile barneskulen, trengst i tillegg 4 klasserom med grupperom, garderobefacilitetar og noko meir arbeids- og møterom. Til gjengjeld vil det koste monaleg mindre på Søre Neset skule, som elles etter planen bør utvidast med 700m2 grunna elevauke, og der det vil bli store problem med å utvide uteareala sidan skulen ligg inneklemd med bustader på alle kantar. Paviljongen ved Søre Neset skule bør etter rådmannen si meining i alle høve erstattast. Nore Øyane barnetun Barnehagen held til i lokale som var bygd for skuleføremål og som skulen treng. Barna kjem frå nærområdet og barnetunet har vore svært fleksible i opptaket, slik at alle som har søkt, har fått plass, i augneblinken er det 21 barn. I arealplanen er det sett av to område for barnehage, eitt ved gamleskulen og eitt lenger ute ved Ervikvegen. Som det går fram av planframlegget, vil elevtalet ved skulen gå ned i åra framover, og vil ligge på om lag 45 elevar i heile perioden, så framt det ikke blir sett i gang større utbygging i Strøno. Skulen vil likevel ha behov for det arealet barnehagen disponerer. Det må vurderast om det skal byggjast ny barnehage på ei av dei tomtene som er sett av til føremålet, om det skal byggjast nytt i tilknyting til skulen, eller om barn i barnehagealder skal få barnehageplass andre stader når kommunen får full barnehagedekning. Skulen vil i alle høve trenge noko opprustning, det minst kostesame alternativet er rekna til om lag 3 mill 2008-kroner. På same måten som Hegglandsdalen, vil skulen i heile perioden vere liten og dyr i drift. Samanlikna med Hegglandsdalen, er det likevel lite som skal til for å gjere skulen tidhøveleg. Side 12 av 20

13 Den næraste skulen, Nore Neset skule, vil ikkje ha kapasitet til å ta mot elevar frå Nore Øyane. Rådmannen ser det difor ikkje som aktuelt å flytte elevane til annan skule. Dersom det blir bygt veg Drange-Hildershamn, må stoda vurderast på nytt, men dette vil i så fall ligge lenger fram i tid. Søre Øyane Rådmannen viser til planframlegget, der det går fram at Søre Øyane skule har god kapasitet i høve til elevtal, og at stoda ikkje vil endre seg i perioden. Ei ombygging som vil gje tiltrengde grupperom er kostnadsrekna til om lag 1 mill 2008-kroner. Nore Neset Området som soknar til Nore Neset skule har hatt stor utbygging dei siste åra, og i planframlegget er det rekna med ein elevtalsauke frå om lag 400 elevar i dag til over 600 i Det kan skulen ikkje ta mot, og arbeid med å få på plass tidhøvelege løysingar, bør ikkje vente lenge. Det bør vurderast om det skal byggjast ny ungdomsskuledel i nær tilknyting til nåverande skule, og byggje om nåverande skule til tidhøveleg skule for barnesteget. I den samanhengen må det også takast stilling til om det er rekningssvarande å rehabilitere Guleskulen for 5 mill 2008-kroner. Eit anna alternativ som ikkje er nemnt i planframlegget, er å flytte ungdomsskuleelevane til nybygd skule i Kuventræområdet, det vil rådmannen komme attende til under kommentarane til alternativ skulestruktur. Kuventræ Rådmannen viser til planframlegget. Skulen vil ha stabilt elevtal i åra som kjem, og det blir berre peika på at det trengst oppussing/vedlikehald. Det er likevel slik at det er planlagt å byggje eit spesialpedagogisk senter i tilknyting til skulen, og det er førebels sett av 26 mill til føremålet på investeringsbudsjettet. Dette går sin gang, og skuledelen vil vere for om lag 13 elevar. Sidan desse elevane vil trenge fleire vaksne kring seg, vil personalet ved skulen kunne auke like mykje. Det vil vere arbeidsplassar for dei tilsette i skuledelen av senteret, men personalrom og garderobar på Kuventræ skule må byggjast ut for å kunne ta mot dei nye. Dette er i dag ikkje kostnadsrekna. Ungdomsskulesteget Os ungdomsskule hadde for nokre år sidan meir enn 500 elevar og var ein av dei store i landet. Sidan har fleire fått skuleplassen sin på Søfteland, slik at elevtalet nå ligg på knapt 400. Det betyr likevel at skulen i realiteten alt er for liten, trass i at den dei seinare åra har fått ein paviljong i tillegg. Planframlegget reknar med elevtalsauke med om lag 150 fram til Skulen vart teken i bruk i 1967, og på 90-talet var det ei mindre ombygging der det kom lærararbeidsplassar m.m. Elevdelen er nedsliten og ikkje tidhøveleg, og det vil ikkje vere plass for elevtalsauken som er stipulert. Uteareala er heller ikkje tilfredsstillande. Planframlegget viser at med ombygging etter dagens krav og utbygging for å få tilstrekkeleg kapasitet, er kostnaden rekna til 77 mill 2008-kroner. Alternativ skulestruktur Side 13 av 20

14 I planframlegget er er det sett opp alternativ 1.1 og 1.2 som mogeleg endring av skulestrukturen. Ny skule i Hjelleområdet er kommentert ovanfor. Etter rådmannen si meining er det gode grunnar for å vurdere å byggje ny ungdomsskule. Rådmannen ønskjer at ein særleg vurderer alternativ 1.1, med å flytte ungdomsskulen til Kuventræområdet. Det må i den samanhengen vurderast om ny skule aust om elva skal vere rein barneskule eller på sikt 1-10-skule. Det må også vurderast om eventuell ny ungdomsskule på Kuventræ skal innehalde heile ungdomssteget eller om Nore Neset og Søfteland skal vere 1-10-skular som i dag. Det bør i så fall startast ei grundigare utgreiing som tek for seg alle delene av dette problemkomplekset, ikkje minst å finne tomtealternativ og kvalitetssikre kostnadsrammer. Spørsmålet om nybygg må samanhaldast med kostnader i høve til den utbygging og ombygging som må til med nåverande skulestruktur, heile tida med det for auge at elevtalet vil auke monaleg i åra frametter og at skuleanlegga må vere fleksible for å kunne møte krava til god undervisning for alle elevane. Med tanke på faglege drøftingar vedk optimal storleik på skular, samt føremoner og ulemper vedk 1-10 skular, bør høyringsinstansane og uttale seg vedk ein meir teoretisk, moderne og framtidstretta skulestruktur, med 6 7 skular i Os, der ein skil mellom reine barneskular og ungdomsskular. Det bør då kome fram synspunkt på kvar desse skulane bør lokaliserast, med tanke på vekst og utvikling i heilekommunen. Videre, kva effekt dette kan ha på dei økonomiske rammene (sparing på drift for å dekke investering) og innverknad på læringsmiljø. Det er verdt å merke seg at utviklinga t.d. når det gjeld barnehage, går mot større barnehagar som kan gje eit meir variert tilbod og som er økonomisk fordelaktige for eigar og driftar. Det ser og ut for at det er lettare å rekrutere fagpersonar til slike barnehagar. Dette kan få konsekvensar for samarbeidet med, og utviklinga av, skuletilbodet for dei yngste barna. Politisk behandling, tidsplan og føringar Følgjande tidsplan er sett opp for høyringar og politisk behandling av skulebruksplanen : : Drøfting i Tenesteutvalet, føringar til høyring og vidare behandling : Drøfting i Formannskapet, føringar til høyring og vidare behandling : Høyringsperiode : Behandling i Tenesteutvalet : Behandling i Formannskapet : Behandling i Kommunestyret Det er gjort framlegg om følgjande høyringsinstansar : Styre/samarbeidsutval i skular og barnehagar Andre kommunale einingar Ungdommens kommunestyre Rådet for funksjonshemma Eldrerådet Arbeidstakarorganisasjonane Drøfting i Tenesteutvalet Etter drøftinga i Tenesteutvalet, var det semje om å sende saka over til Formannskapet med følgjande framlegg til endringar og kommentarar som må komme fram i det endelege planvedtaket : Side 14 av 20

15 Framlegg til tiltak og alternativ skulestruktur må vere meir visjonære med tanke på framtidige utfordringar for ulike behov og tilpassa opplæring. Sikre god kvalitet på fysiske, pedagogiske og psykososiale tilhøve for elevar og tilsette Utbygging må prioriterast med like læringsvilkår Oversikt over tilskotsordningar må leggjast ved Framtidig skule med krav til fleksible løysingar og organisering Korleis løyse problema med elevar som har sosiale tilpassingsvanskar Fokus på foreldremedverknad og engasjement Prioritering av samarbeid mellom skulane System for oppfølging av helse, miljø og tryggleik Effektiv organisering av dette skuleløftet. Samhandling mellom administrative funksjonar som teknikk, prosjektstyring, økonomi, skulefag og den enkelte skulen Kostnadsoverslag over IKT-satsinga i åra framover må leggjast ved Jorunn Solberg Side 15 av 20

16 Sak 23/08 MØTEBOK SENIORSENTER - LURANE Saksbehandlar: Knut Terje Rekve Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 06/658 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 20/06 Os eldreråd PS /06 Os Formannskap PS /06 Os eldreråd PS /06 Os eldreråd PS /06 Os kommunestyre PS /06 Os eldreråd PS /07 Os Formannskap PS /08 Os Formannskap PS /08 Os Formannskap PS / Os kommunestyre PS Framlegg til tilråding: Prisen i dei tilboda som har kome inn, overstig i vesentleg grad dei prisar Os kommune, basert på ei forsvarleg og grundig vurdering hadde forventa. Då gjennomføring av prosjektet, i høve dei tilbod som er kome inn, vil medføre kostnader ut over det som er forsvarleg, ut frå kommunen sine budsjettrammer, finn Os kommune å måtte forkaste samtlege tilbod som er kome inn. Os, Knut Terje Rekve Rådmann ADRESSE TELEFON WEB/EPOST INFO Rådhuset Sentralbord: postmottak@os-ho.kommune.no Bankgiro: Torggata 7 Telefax: Org.nr.: Pb.84, 5202 Os Dir. innval:

17 Sak 23/08 Behandling i Os Formannskap i møte Behandling i utvalet: Ordførar Terje Søviknes (FrP) kom med framlegg om å vedta alternativ 2. Tilleggsframlegg: Prosjektet, med innhenting av anbod på 48 seniorbustader gjennom totalentreprise, vert å vurdera på nytt når innkomne anbod er evaluerte. Espen Aspenes (FrP) ber om ei sak til kommunestyret om evaluering/ny vurdering og differensiering av parkeringsnormene med særskild fokus på behovet for parkering ved omsorgsbustader. Jostein Bondevik (Krf) kom med tilleggsframlegg om å sjå på samtidseffekten ved ny vurdering av parkeringsnormene. Eirik Neverdal (Tvs) kom med tilleggsframlegg om at ein må avklara med Bøe & Lepsøy korleis dei vil organisera sine bustadar i prosjektet. 1 avsnittet i alternativ 2 vart samrøystes vedteke. Neverdal sitt tillegg vart samrøystes vedteke. Avsnitt 2 i alternativ 2 vart samrøystes vedteke. Aspenes sitt framlegg med Bondevik sitt tillegg vart samrøystes vedteke. Søviknes sitt tilleggsframlegg vart samrøystes vedteke. Vedtak: Rådmannen rår til at utbygginga på Lurane blir administrert og gjennomført slik at husværa blir bygde som omsorgsbustader og eigde av Os kommune. Det skal betalast innskot frå leigetakarane og i tillegg skal betalast husleiga slik at husværa blir sjølvfinansierte. Finansieringa skal skje på den måten som gir den lågast mogleg husleiga basert på sjølvkostprinsippet. Det skal planleggjast slik at det kan vera mogeleg å få statleg tilskotpå 20% av anleggskostnaden eks, mva og refusjon av mva. Ein må avklara med Bøe & Lepsøy korleis dei vil organisera sine bustadar i prosjektet. Formannskapet rår til at det vert starta detaljplanlegging ag henta inn pris på dei 28. husværa i tilbygget på Luranetunet. Dei 28 husværa skal byggjast slik at ein er sikra statleg tilskot og refusjon av mva og dei skal leigast ut til sjølvkost. Sak om gjennomføring av bygging av dei 28 husværa vil bli lagt fram for kommunestyret når tilbod ligg føre. Det skal fremjast sak til kommunestyret om evaluering/ny vurdering og differensiering av parkeringsnormene med særskild fokus på behovet for parkering ved ulike typer omsorgsbustader og samtidseffekten i større prosjekt. Prosjektet, med innhenting av anbod på 48 seniorbustader gjennom totalentreprise, vert å vurdera på nytt når innkomne anbod er evaluerte. Behandling i Os eldreråd i møte Behandling i utvalet: Framlegget til vedtak vart samrøystes vedteke med følgjande tillegg: Side 17 av 20

18 Sak 23/08 Eldrerådet viser i det høvet til ordføraren sitt innlegg i Os & Fusaposten. Det må elles vera ein føresetnad at kommunen styrer tildeling av husvære fullt og heilt, også når det gjeld den delen der kommunen ikkje er grunneigar. Vedtak: Eldrerådet er glad for at det no skal planleggjast 28 omsorgsbustader i det nye seniorsenteret på Lurane. Eldrerådet viser i det høvet til ordføraren sitt innlegg i Os & Fusaposten. Det må elles vera ein føresetnad at kommunen styrer tildeling av husvære fullt og heilt, også når det gjeld den delen der kommunen ikkje er grunneigar. Behandling i Os kommunestyre i møte Behandling i utvalet: Arne B jerk frå arkitektfirma Bjerk & Bjørge orienterte om prosjektet. Laila Reiertsen (FrP) kom med følgjande tilleggsframlegg: Os kommunestyre ber om at ein kjem attende med ei eiga sak som syner ulike måtar ein kan finasiera dei resterande husværa på: Leiga, eiga, innskot m.m. Jo Kåre Herfjord (Krf) kom med følgjande tilleggsframlegg: Administrasjonen skal innan utgangen av 2007 leggja fram for kommunestyret ein oppdatert analyse av behovet for omsorgsbustadar og institusjonspalssar i Os kommune. Innstillinga vart samrøystes vedeke. Laila Reiertsen sitt tilleggsframlegg vart samrøystes vedteke. Jo Kåre Herfjord sitt tilleggsframlegg vart samrøystes vedteke. Vedtak: Os Kommunestyre godkjenner at seniorsenteret på Lurane vert planlagt slik at 28 husvære vert omsorgsbustadar med fellesareal istaden for at det vert planlagt store husvære for seinare deling. Eventuelle auka kostnadar ved modellen, samanlikna med om ein bygde vanlege større utleigebustader for seinare deling, skal leggjast inn i økonomiplanen Dersom det syner seg at det ikkje er økonomisk dekning for pleiepersonale og drift av fellesareala, må husværa leigast ut til friske eldre som dekkar alle kostnadar knytte til husværa gjennom husleiga. Os kommunestyre ber om at ein kjem attende med ei eiga sak som syner ulike måtar ein kan finasiera dei resterande husværa på: Leiga, eiga, innskot m.m. Administrasjonen skal innan utgangen av 2007 leggja fram for kommunestyret ein oppdatert analyse av behovet for omsorgsbustadar og institusjonspalssar i Os kommune. Behandling i Os eldreråd i møte Behandling i utvalet: Rapporten det vert vist til, er ikkje motteken enno, men Inger Tine Brekke informerte frå møtet 16. august. Det er mogeleg at seniorsenteret kan vera ferdig i Følgjande vedtak vart samrøystes vedteke: Side 18 av 20

19 Sak 23/08 Eldrerådet tek Inger Tine Brekke si orientering frå møte om seniorsenter på Lurane som melding. Referatet må sendast ut til eldrerådet sine medlemar når det ligg føre. Vedtak: Eldrerådet tek Inger Tine Brekke si orientering frå møte om seniorsenter på Lurane som melding. Referatet må sendast ut til eldrerådet sine medlemar når det ligg føre. Behandling i Os eldreråd i møte Behandling i utvalet: Ordføraren orienterte. Eldrerådet skal m.a. bli representert i plangruppa vedk. utbygginga på Lurane. Prosjektet skal ha kommunal tildeling og helst vera eit leigeprosjekt, nokre husvære kan vera med innskot. Skal ikkje leigast ut på den opne marknaden. Husværa skal ha livsløpstandard, og blir som omsorgsbustader å rekna. Byggjestart på nyåret. Samrøystes vedtak som innstillinga. Vedtak: Eldrerådet tek ordføraren si orientering som melding. Behandling i Os Formannskap i møte Behandling i utvalet: Lisbeth L. Axelsen (H) kom med følgjande tilleggsframlegg: Det er ein føresetnad at denne avtalen ikkje på noko punkt forpliktar Os kommune til å overta ein evt. eigedomsmasse frå Bøe & Lepsøy på gnr. 63, bnr Tilleggsframelgget frå Høgre vart samrøystes vedteke Vedtak: Os formannskap godkjenner utkast til samarbeidsavtale datert mellom Os kommune og Bøe & Lepsøy Utbygging 1 AS om planlegging av seniorsenter på Lurane. Det er ein føresetnad at denne avtalen ikkje på noko punkt forpliktar Os kommune til å overta ein evt. eigedomsmasse frå Bøe & Lepsøy på gnr. 63, bnr Behandling i Os eldreråd i møte Behandling i utvalet: Dagny Gjerde orientrte frå informasjonsmøtet til kommunen. Saka vart drøfta, og konklusjonen er at det må vera fleire omsorgsustader. Kommunen må eiga bustadane for å unngå spekulasjon. Elles synest rådet at dei kjem for seint inn i saker og får ikkje koma med innspel i tide. Difor sønskjer dei seg tale- og forslagsrett i kommunestyret. Leiaren får samrøystes fullmakt til å utforma eit vedtak på grunnlag av diskusjonen. Vedtak: Eldrerådet seier seg lei for at rådet ikkje er tekne med på råd i samband med planlegging av seinorsenter på Lurane. Rådet vil presisera at det under planlegginga vert sett av eit visst tal bustader som omsorgsbustader. Side 19 av 20

20 Sak 23/08 Vedlegg: Vedlegga er unnateke off. i samsvar med off. loven 5, pkt b. 1. Vurdering frå arkitekt Arne Bjerk, dat Vurdering frå Kommuneadvokat, DLA PIPER, dat Saksopplysningar: Viser til saksutgreiinga i sak 6/08 i formannskapet, den , som bakgrunn for denne saka. Rådmannen har i samsvar med vedtaket i denne saka innhenta fagleg vurdering av dei innkomne anboda, ved arkitekt Arne Bjerk. Konklusjonen er m.a. at Prisnivået ligger 25 % over forventet totalkostnad. Prosjektet er blitt rammet av et høyt press i byggemarkedet. Kommuneadvokaten har vore kontakta for å vurdere dei juridiske sidene ved evt å forkaste dei innkomne anboda. Dette då ei sentral problemstilling vil vere om kommunen har høve til å forkaste samtlege tilbod basert på at desse ligg for høgt i pris, evt om kommunen risikerer erstatningskrav frå tilbydarane for negativ kontraktsinteresse ved kostnader til utforming av tilbod. I konkurransegrunnlaget, Bok = pkt 0.1.5, er det teke slikt atterhald i høve gjennomføring av prosjektet: Byggherren tar forbehold om følgende i forhold til gjennomføringen av prosjektet: -nødvendig godkjenning hos Kommunestyret -godkjenning hos Husbanken -godkjenning av finansiering hos Os kommune og Bøe og Lepsøy utbygging 1 A/S. Då dette innkjøpet kjem over terskelverdiane i føresegne om off. anskaffelser, 2-2, er det desse føresegnene som gjeld i høve evt forkasting av tilboda. Føresegnene 22-1, 2 avsnitt, seier: Oppdragsgiver kan forkaste alle tilbudene dersom resultatet av konkurransen gir saklig grunn for det. Utgangspunktet er at dersom totalforkastelsen er forretningsmessig forsvarleg, vil det normalt ligge føre sakleg grunn. I denne saka kjem i tillegg atterhaldet i konkurransegrunnlaget inn og forsterkar dette. Konklusjonen må då vere at Os kommune, ut frå det ein kjende til i marknaden då konkurransen vart lyst ut, har gjort ei forsvarleg vurdering av forventa kostnader framfor utlysinga og at det då ligg føre sakleg grunn for å forkaste samtlege tilbod. Administrasjonen bør gå gennom prosjektet for å sjå om det er mogeleg å finne kostnadssparande tiltak, evt om andre entrepriseformer kan redusere kostnad. På bakgrunn av slik gjennomgang, vil administrasjonen evt kome attende med sak om ny utlysing av konkurranse. Dersom framlegget til vedtak vert følgt må leverandørane umiddelbart informerast, jfr, føresegne 22-1 og Slik informasjon må skje samstundes til alle, og innehalde grunngjevinga for avgjerda. Knut Terje Rekve Side 20 av 20