ASSISTANSE - interesseforeningen for barn og ungdom med synshemming 2/ årgang

Transkript

1 ASSISTANSE - interesseforeningen for barn og ungdom med synshemming 2/ årgang

2 FYLKESLAGSLEDERE 2009 FINNMARK Kontoret Assistanse Sporveisgata Oslo TROMS Inger Johansen Fjæreplyttveien 3b 9022 Krokelvdalen NORDLAND Siv Olsen Hagen Holstveien Bodø knertn@frisurf.no TRØNDELAG Per Norman Oma Nardoskrenten Trondheim pnoma@tele2.no MØRE OG ROMSDAL Grete Bæverfjord Vennevold 6612 Grøa grete.baverfjord@akvaforsk.no SOGN OG FJORDANE Kontoret Assistanse Sporveisgata Oslo kontor@assistanse.no HORDALAND Trond Hauge Sædalssvingene Bergen trhauge4@online.no ROGALAND Knut-Oskar Sørskår Kristtornveien Haugesund ko-soer@online.no VEST-AGDER Trine Lohne Olsen Salemsveien Søgne trlool@frisurf.no AUST-AGDER Tore Gustavsen Valbergv Tvedestrand VESTFOLD Erik Bostrøm erik.bostrom@c2i.net Solløkkakroken Sandefjord ØSTFOLD Anja Gretland anja@spaogfritid.no Sledemeien Borgenhaugen TELEMARK Brian Norborg Solumgt Skien HEDMARK/ OPPLAND Kristel Gården Paulsen kgpaulse@online.no Tåjegutua Fåberg BUSKERUD Ingunn Engebretsen Beversvingen 37 ingunnengebretsen@hotmail.com 3320 Vestfossen OSLO/AKERSHUS May-Lene Sakshaug eiriksak@online.no Hubrovegen Auli HJEMMESIDENE til Assistanse: E-POST: Notater: notater@assistanse.no Kontoret: kontor@assistanse.no Leder: leder@assistanse.no Kasserer: kasserer@assistanse.no Kurskomite: kurs@assistanse.no Hjemmesidene: postmaster@assistanse.no STYRET 2009 Leder: Eli Vogt Godager Nord-Torpvegen Nord-Torpa mob: elivg@online.no (jobb) (hjem) Kasserer Hilde M. Hansen Libakkfaret 1 b 1184 Oslo hi-ha2@online.no Styremedlem Friede Hagen Midtibakken 2338 Espa min.e.post@hotmail.com Styremedlem Christine Amlie Tømmeråsen Paradis (001) christine.amlie@gmail.com Styremedlem Jørg Kunzendorf Skogstien Hundhamaren jorgkunzendorf@hotmail.com Styremedlem Karen Marie Oma Nardoskrenten Trondheim (red. Notater) kmoma@tele2.no Styremedlem Kristel Gården Paulsen Tåjegutua Fåberg (red. Notater) kgpaulse@online.no Styremedlem Gro Anita Rød Kodalveien Andebu groarod@online.no Styremedlem Brita Skotheimsvik Oskar Bråthensvei Elverum (red. Notater) brita.skotheimsvik@hedped.no Styremedlem Håvard Vik Lunden 20, leil Oslo havard_vik@hotmail.com Styremedlem Ellen Kathrine Dahl Ulsholtveien Oslo e-kath-d@online.no Valgkomite: Vegard Bjørnstad og Svein Erik Haldorsen

3 Nr NOTATER Sporveisgt Oslo Tlf Fax Årsabonnement kr 200,- Gratis for medlemmer Planlagt utgitt 4 utgaver i 2009 Forsidebilde: Gjøksyre Foto: Øystein Hvalsengen REDAKSJONSKOMITE Brita Skotheimsvik Karen Marie Oma Kristel Gården Paulsen Varsel om årsmøte i Assistanse 2009 Jfr våre vedtekter varsler Assistanses hovedstyre herved om at årsmøte i organisasjonen avholdes søndag kl , på Quality Airport hotell, Gardermoen. Hovedstyret varsler medlemmene om årsmøtet minst 3 måneder før møtet skal avholdes. Saker som et medlem ønsker behandlet på årsmøtet, skal sendes skriftlig til hovedstyret innen 2 måneder før årsmøtet. Innkalling med sakspapirer tilgjengeliggjøres for medlemmene minst 30 dager før og høyst 50 dager før årsmøtet. Forslag til Assistanses årsmøte må være styret i hende innen Endelig innkalling sendes ut i september 2009 pr. post. Forslag kan sendes; kontor@assistanse.no eller Assistanse, Sporveisgt. 10, 0354 OSLO For hovedstyret Eli Vogt Godager, leder Lederen: Er assistanse snart historie?... side 4 Foreldrekurs side 5 Talkshow.no - 1 år på nett... side 5 Skolebøker i punkt til fattige deler av verden... side 6 Et vellykket studiebesøk til Sachsen... side 8 Nytt hefte om punktnoter... side 9 Midtlyng-utvalget... side 9 Brailles punktskrift på papir og digitalt... side 10 Språk når barnet ikke ser... side 14 Miljøvennlig på innerlomma... side 15 Hilsen fra redaksjonen... side 16 Ny DVD: Fra KAOS til mestring... side 17 Med KABB på spennende aktiviteter side 17 Glimt fra ADL prosjektavslutninga... side 18 Braille-Jubileum på Tambartun... side 20 Takk, kjære Louis... side 21 Oversikt over aktuelle rettigheter og muligheter. side 22 Informasjonsmateriell fra Assistanse... side 23 Skolebøker i punkt side 6 Miljøvennlig på innerlomma side 14 Studiebesøk i Sachsen side 8 Språk når barn ikke ser side 15 Brailles punktskrift side 10 ADL Prosjektavslutning side 18 FRIST FOR STOFF MANUSKRIPT/DISKETT MANUSKRIPT KAN OGSÅ TIL NESTE NUMMER SENDES TIL: MAILES TIL: 8. september 2009 ASSISTANSE kontor@assistanse.no Sporveisgt. 10, 0354 Oslo notater@assistanse.no 3

4 LEDEREN HAR ORDET... Er Assistanse snart historie? Av Eli Vogt Godager I forrige utgave av Notater kunne dere lese om et tettere samarbeid med Norges Blindeforbund. Jeg siterer: I slutten av februar skal Assistanse ha de første helt uformelle samtalene med Norges Blindeforbund om mulig fremtidig organisering av det interessepolitiske arbeidet for barn og unge med synshemming OG organisering av det foreldre- og familiearbeidet Assistanse driver. Videre i denne artikkelen stod det om bakgrunnen for å gå i en dialog med Blindeforbundet; utfordringene med rekruttering av tillitsvalgte og økonomi. Ordlyden var omtrent slik: Hovedstyret har erkjent at situasjonen ikke kan vedvare. Vi leter etter måter å sikre det interessepolitiske arbeidet og annen viktig virksomhet på. Styret har tatt kontakt med Norges Blindeforbunds ledelse. Vi undersøker mulighetene for integrering av Assistanses virksomhet i NBF. Vi er kun på et uformelt stadium i en eventuell prosess. Det det egentlig står her er: Assistanse som organisasjon avvikles hvis vi finner gode løsninger for å bære arbeidet videre, gjennom en integrering i Norges Blindeforbund. Saken ble diskutert på vår fylkesledersamling i mars. En samling som i seg selv var et bilde av situasjonen; kun et fåtall av fylkeslagene stilte med representanter på møtet. Men tross dette ble det et godt møte, der viktige argumenter for, og motforestillinger mot, en sammenslåing kom fram. Norges blindeforbund var også tilstede på deler av møtet. De orienterte om organisasjonen og mulighetene som ligger i et samarbeid, en fusjon med dem. Det er viktig at alle argumenter kommer frem i en slik prosess. ALLE oppfordres derfor til å si sin mening. Assistanses hovedstyre vil ved årsmøte i oktober etter all sannsynlighet fremme et forslag om avvikling av Assistanse, sammen med en skisse til hvordan arbeidet vi i dag driver kan integreres i Blindeforbundet. Dere vil i juni motta et medlemsbrev der styret orienterer om saken. Vi vil i dette dokumentet forsøke å belyse situasjonen fra flere sider; hva taler for en avvikling, hva er argumentene mot. Og ikke minst hva er alternativene. Den grunnleggende motivasjonen for at hovedstyret nå vurderer å ta dette svært alvorlige skrittet, er at vi ikke kan fortsette å se at vi ikke får vært det talerør vi skal være i interessepolitiske saker. Vi kan ikke fortsette å drive en organisasjon, uten nok engasjerte tillitsvalgte, i alle ledd. Uten økonomi i ryggen til å lønne folk både til organisasjonsarbeid og politisk arbeid er det slik vi ser det ikke mulig å drive videre på en forsvarlig måte. Hovedstyret håper på en god og bred diskusjon! 4

5 Foreldrekurs 2009 Invitasjonen til årets foreldrekurs ble sendt ut rett over påske. I skrivende stund har påmeldingene begynt å komme inn Når du sitter med Notater i hånda, er påmeldingsfristen gått ut ( ) og bekreftelser og innbetalingsblanketter skal være under utsending. Det er viktig at alle betaler til fristen. Vi håper alle som ønsker det får plass på årets flotte kurs. Kurskomiteen har gjort en kjempejobb i å få på plass et meget bra program. Et program der vi får bidrag både fra foreldre og fagfolk. Denne blandingen av erfaringsdeling og rene faglige bidrag er kanskje det som gjør Assistanses foreldrekurs så spesielt bra? Det er min mening. - Er du nyinnmeldt og ikke har fått invitasjon, se for program. Vi holder alltid av plasser til folk som melder seg inn etter at invitasjonen er sendt ut. - Er du usikker på noe eller har spørsmål om kurset, ikke nøl med å ta kontakt med kurskomiteens Anja Gretland: kurs@assistanse.no eller på tlf Vi ser fram til årets kurs! Eli Talkshow.no - 1 år på nett KABBs nettsted for ungdom, Talkshow.no, er nå ett år gammelt da det ble opprettet i mai Fra å være en lydavis på CD med få lyttere er det i dag en internettside med mange lesere og lyttere! I mai 2008 ble ungdommens lydavis, «KULA», lagt ned til fordel for talkshow.no som er organisasjonen Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte sitt nettsted for ungdom. Talkshow er en internettside spesielt beregnet på synshemmet ungdom. Hensikten var å gjøre stoff mer tilgjengelig og brukervennlig for blinde og svaksynte ungdommer. Talkshow inneholder flere hundre nyhetsartikler og lydartikler innenfor forskjellige kategorier, f.eks. musikk, andakter, misjon, sport og fritid, etikk, hjelpemidler, humor m.m. Her kan lytteren selv bestemme når og hva han eller hun skal lytte på. Lydfilene varer også bare på noen minutter noe som passer dagens hektiske ungdommer. Den gamle «KULA» hadde bare noen få titall lyttere, mens talkshow.no sine artikler har flere hundre, ja også langt over tusen visninger. Nå regner vi med at også en del seende personer er innom talkshow.no, for internettsiden er åpen og er tilgjengelig for alle. Jeg vet ikke om noen andre norske kristne nettsteder for ungdom som inneholder så mye som talkshow.no, så dette er interessant for mange. Videre planer blir å opprette et forum med interaktive tjenester for brukerne. Vi satser på at dette ligger oppe og klart i løpet av september/ oktober. Marius Sørlie Eriksen (til høyre) er redaktør for talkshow.no og har stått for ide og utvikling av nettsiden. Marius Sørlie Eriksen er informasjonsmedarbeider i KABB. 5

6 Skolebøker i punkt til barn i fattige deler av verden Stor giverglede for å skaffe bøker i punktskrift. Blindeforbundet samler i disse dager inn penger for å skaffe lærebøker i punktskrift til fattige barn. I den fattige delen av verden er skolegang for blinde barn ingen selvfølge. Lokale myndigheter spør seg om det er hensiktsmessig å investere i skolegang for blinde for hva skal de bruke kunnskapen til? Som en konsekvens av dette er det så mange som ni av ti blinde barn som ikke får skolegang i den tredje verden. Blindeforbundet besøkte nylig blinde Huong i Vietnam som er en av de heldige. Da foreldrene ikke klarte å skaffe de 1170 kronene som skolebøkene kostet, fikk hun hjelp fra det lokale blindeforbundet. Dessverre er ikke alle barn like heldige som Huong. Derfor har Blindeforbundet satt i gang en kampanje for å samle inn penger til lærebøker. En lærebok i punktskrift koster 195 kroner og vi har allerede samlet inn mange bøker. Det gir oss mulighet til å skape en bedre fremtid for mange barn gjennom å gi dem nødvendig kunnskap. Men det er fremdeles mange barn som trenger bøker og vi oppfordrer alle til å gi en bok. Huong fra Vietnam Huong (8) fra Vietnam er blind. Er det grunn god nok for at hun ikke skal lære å lese og skrive? Huongs historie Bilde og tekst: Norges Blindeforbund Lille Huong fra Vitenam har fått lære seg punktskrift. Med en befolkning på over 85 millioner mennesker er Vietnam det 13. mest befolkningsrike landet i verden. Utfordringene er fortsatt mange, og med en så stor befolkning er det lett å forsvinne i mengden, spesielt hvis du er blind eller svaksynt. Gjennom historien har synshemmede i Vietnam hatt få muligheter til å forsørge seg selv. Med mindre den synshemmede har vært heldig og vokst opp i en velstående familie, har ofte veien til overlevelse gått gjennom tigging på gata. Hovedårsaken til dette er manglende opplæring og med enkle grep kan vi bidra til å skape en bedre fremtid for synshemmede barn. Norges Blindeforbund besøkte nylig Vietnam, der traff vi 8 år gamle Huong og fikk oppleve hennes hverdag på nært hold. Heldigvis er Huong en av de heldige. Når foreldrene ikke klarte å skaffe de 1170 kronene som skolebøkene koster, fikk hun hjelp fra det lokale blindeforbundet. Nå deler hun og en annen elev skolebøker i punktskrift annenhver dag. Denne hjelpen gir Huong muligheten til å få en fremtid, som ellers ville hvert en fjern drøm. To skoler hver dag Det kan være vanskelig å forestille seg at en 8 åring skal gå på to forskjellige skoler hver dag. Men takket være hjelpen fra det Vietnamesiske blindeforbundet kan Huong gå på 6

7 den vanlige skolen, sammen med de andre barna. Fortsatt er det slik at mange asiatiske land har en holdning om at blinde barn, og kanskje spesielt jenter, er det ingen grunn til å kaste bort skolegang på. For hva skal de bruke kunnskapen til? At lille Huong allerede har lært seg både lese og skrive, og sitter på skolebenken med en lærebok i punktskrift foran seg, er derfor langt fra en selvfølge. vi verdigheten tilbake og skaper muligheter for at synshemmede kan få en spennende fremtid utenfor fattigdommen. Borte bra, men hjemme best! Det er gøy å være på skolen, men som de fleste andre barn liker Huong å komme hjem til familien. Da bestemor var liten, ble blinde barn stuet bort i Vietnam. Samfunnet så på dem som verdiløse. Heldigvis er den tiden over! Når skoledagen er over for de andre barna, drar Huong videre til det lokale blindeforbundets skole. Skolen har fortsatt lite tilgjenglig ressurser, men er flinke til å utnytte billige løsninger som f. eks gjenbruk av gamle ukeblander til å trykke punktskriften på. På grunn av den dårlige papirkvaliteten er dette på ingen måte en optimal løsning og behovet for nye punktskriftbøker er stort. Gi bort en bok! Det er store forskjeller på prisen mellom skolebøker i punktskrift og vanlige bøker. I Vietnam koster et års forbruk av vanlige skolebøker ca. 60 kroner. Tilsvarende bøker i punktskrift koster ca kroner. Siden foreldrene selv må betale for bøkene er det få blinde barn som får muligheten til å ta en utdanning. De røde bøkene som barna på bildet bærer utgjør til sammen et eksemplar av Bibelen. Den samme bibelen du kanskje i et litt mindre format har liggende i nattbordskuffen. Din støtte kan derfor utgjøre en stor forskjell! For et bidrag på 195 kroner gir du en bok til et synshemmet barn i den tredje verden. På blindeskolen får Huong tilrettelagt undervisning i punktskrift, noe som åpner muligheter for en spennende framtid. Takket være dette arbeidet er det flere blinde vietnamesere som i dag arbeider innen ulike yrker som massør eller fletting av kurver. Den tidligere vietnamesiske statslederen, Ho Chi Minh uttalte en gang at mennesker med et handikap også har en verdi. Og det er nettopp denne verdien hos det enkelte mennesket det handler om. Gjennom vårt arbeid gir 7

8 Et vellykket studiebesøk til Sachsen Den 13. april 2009 satte vi kursen mot Chemnitz, for et fem dager langt studiebesøk til vår søsterorganisasjon i Sachsen. Dette var det tredje treffet mellom Assistanse og foreldregruppa i det sachsiske blindeforbundet. Uka etter påske i 2008 besøkte de oss og hadde et spennende opphold i Oslo og på Hurdalsenteret. Denne gangen var det vår tur til å besøke Chemintz, både for kulturell, sosiale og faglige opplevelser. Våre gode verter hadde lagt opp et spennende program, både for voksne og barn. Vi var fem norske familer og en ansatt fra Tambartun. Programmet spente fra besøk i dyrehage, falkeshow, til omvisning på ulike undervisningsinstitusjoner for blinde og svaksynte. Og ikke minst var det lagt opp til sosiale treffpunkter for erfaringsutveksling familiene i mellom. Norske og tyske familier om hverandre. Ikke alltid like lett, pga språklige barrierer, men alltid like hyggelig. Tyskland har et annet system enn oss, der er der utbygde fungerende spesialskoler. Det kan virke som om kvaliteten på den utdanningen som blir gitt blinde og svaksynte er høy. Prisen for mange kan være å måtte bo på internat. Momenter som også er kjent i diskusjonen om spesialundrevisning i Norge. Befolkningstettheten gjør selvsagt at det kan opprettes/drives spesialskoler i mindre geografiske områder. Vi tar med oss opplevelsene videre inn i de diskusjoner vi har her i Norge. Et annet viktig moment ved en slik reise, enn det som har med synsfag og skolepolitikk å gjøre, er de sosiale bånd som knyttes. Vi arrangerte høsten 2008 en søskensamling, også denne turen fungerte som en søskensamling. Ganske morsomt å se. Det kunne vært skrevet mye om reisen og læringen. Det kommer vi tilbake til. Vi takker våre tyske verter for deres gjestfrihet og for å ha laget et veldig veldig godt opplegg for disse fem dagene. En forsmak på sommer n fikk vi også. Eli BILDER: Øverst til høyre: Spisesalen på internatet. Øverst til venstre: Internatet vi bodde på Nederst til høyre: Vi fikk prøve oss på aking midt på sommeren Nederst til venstre: Liggesyklene var populære 8

9 Nytt hefte om punktnoter Louis Braille, som er kjent for utviklingen av punktskriften, utviklet også et notesystem i punktskrift. Denne boka er beregnet på alle som vil lære punktskriftnoter. Louis Braille, som er kjent for utviklingen av punktskriften, utviklet også et notesystem i punktskrift. Dette notesystemet skiller seg fra vanlige noter (noter i svartskrift) ved at en ikke kan lese dem relativt, men må lese dem absolutt. Det vil si at en ikke kan se et grafisk bilde av en noterekke, men må lese dem note for note. Denne boka er beregnet på alle som vil lære punktskriftnoter. Boka har to utgaver - en punktskriftutgave og en svartskriftutgave. Disse utgavene er identiske, men bruksområdet er litt forskjellig. Eksemplene og forklaringene er i hovedsak beregnet på punktskriftbrukere som skal lære noter. Boka egner seg ikke til selvstudium for en som ikke kan noter fra før. Det er nødvendig å ha undervisning av en musikklærer som kan kontrollere at øvelsene blir riktig spilt og som kan gi generell opplæring i noter. Forfatter: Gunleik Bergrud Utgiver: Huseby kompetansesenter, 2009 Statped skriftserie nr 74 ISSN X ISBN Heftet kan lastes ned fra Midtlyng-utvalget Dere har alle før hørt om Midtlyng-utvalget: Utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov. Vår gjennomførte skoleundersøkelse skal bli/være et dokument som hjelper oss å argumentere opp mot dette utvalgets arbeid. Vi hadde en visjon om vår rapport skulle komme dem i hende, slik at den kunne brukes/leses inn i deres diskusjoner og skriveprosesser. Dette fikk vi ikke til, vår kapasitet strakk ikke til. Men toget har nok ikke gått, ikke det politiske toget. Utvalget skal legge fram en utredning (en NOU), denne skal på høring, så kommer det evt en Stortingsmelding eller en Stortingsproposisjon om saken. Deretter skal denne meldingen eller proposisjonen behandles i Stortinget. Så det finnes altså fremdeles muligheter til å mene og argumentere i den politiske behandlingen av saken. Hvor kjapp denne prosessen blir avhenger nok også av høstens Stortingsvalg, og en kommende regjerings prioriteringer. Enten det blir en ny rød/grønn regjering eller det blir et skifte. Vi følger med. Jeg tenkte jeg skulle orientere med litt om hvor utvalget stod i sitt arbeid, og fant fram til referatet fra deres siste møte, i mars Men det var ikke mye interessant å lese der, annet enn at følgende hadde vært tema for møtet: - Mulige tiltak utvalget kan foreslå. - Videre arbeid er; skrive ut disposisjon, med føringer for innhold, sikre momenter som skal med og utvalgsmedlemmene og sekretariatet fortsetter skriving, jf de ulike kapittelutkast og notater som har vært fremlagt i dette møtet. Så vårt oppdrag vil være å følge med når utredningen legges fram og hive oss over muligheten som ligger i den første høringsrunden. Eli 9

10 Brailles punktskrift på papir og digitalt Foredrag holdt av Otto Prytz, ved Huseby kompetansesenters fagdager 11. og 12. mars 2009 Vi feirer i år 200-årsjubileet for Louis Brailles fødsel. Dette foredraget skal likevel ikke dreie seg om mennesket Louis Braille, men om det som har gjort hans navn kjent over hele verden, nemlig det skriftsystemet som på mange språk heter braille. På norsk bør vi kalle det punktskrift. Mange kaller det blindeskrift, men det er en upresis term. Det fins mange andre blindeskrifter, den mest kjente er kanskje Moons system, som bruker sterkt forenklede latinske bokstaver i relieff. Vanlige bokstaver i relieff ble også brukt ved blindeskolen i Paris da Louis Braille kom dit. For grunnleggeren av skolen, Valentin Haüy, var det viktig at blinde så vidt mulig skulle integreres i samfunnet. At de lærte å lese og skrive vanlig skrift, var for Haüy en selvfølgelig del av integreringen. Men Louis Braille fant seg ikke til rette med relieffbokstavene. Han fikk kjennskap til en militær «nattskrift» som besto av opphøyde punkter, og denne ideen utviklet han videre til dagens punktskrift. Han prøvde den ut på sine medelever, og det viste seg at elevene leste Brailles skrift langt raskere enn de leste relieffbokstaver. Dette ble overbevisende demonstrert bl.a. ved innvielsen av blindeskolens nybygg 22. februar Hvorfor er punktskriften så mye raskere å lese enn vanlig skrift i relieff? Den vesentligste grunnen er at vanlig skrift består av ulike typer elementer, mens punktskriften bare består av én. Detaljene i vanlig skrift er lette å skjelne med synet, men ikke med følesansen. Åpningen nederst i en liten h med seriffer er vanskelig å kjenne, og det gjør at h lett forveksles med en liten b uten åpning nederst. For å tyde relieffbokstaver med følelsen må en identifisere streker, buer, rundinger og punkter, og en må kjenne etter hvor de forskjellige delene av en bokstav står i forhold til hverandre. Dette krever grundig undersøkelse, kanskje med flere fingrer samtidig. Dessuten må bok-stavene være store nok til at detaljene kan føles. For å tyde punktskrift trenger en bare å identifisere én type element, punktet. Alle bokstavene tar like stor plass, en punktcelle. Og den er så liten at den dekkes av en fingertupp. Det eneste fingertuppen skal registrere, er i hvilke av de 6 posisjonene i cellen det står et punkt, og i hvilke det _ikke_ står noe punkt. Dette gjøres i én operasjon. Men punktskrift har flere fordeler sammenliknet med relieffskrift enn at den er raskere å lese. En av dem er at den paradoksalt nok er plassbesparende. Selv om punktskrift tar mye større plass enn vanlig skrift beregnet på seende, tar den mye _mindre_ plass enn vanlig skrift i relieff, forstørret så mye at den kan leses av blinde. En annen, helt uvurderlig fordel er at en blind kan _skrive_ punktskrift og deretter selv lese det som er skrevet. Før pc en kom, kunne ikke blinde uten hjelp kontrollere det de selv hadde skrevet, f.eks. på maskin, i vanlig skrift. Tross alle punktskriftens fortrinn møtte den motstand blant lærerne ved blindeskolene, slik bruken av tegnspråk ble motarbeidet av lærere ved døveskolene. Selv om det var åpenbart at skriftlig kommunikasjon mellom blinde var langt mer effektiv med punktskrift enn med vanlig skrift, og selv om det var åpenbart at døve kommuniserte mye bedre seg imellom med tegnspråk enn med talt språk og munnavlesing, anså nok lærerne at både punktskrift og tegnspråk var segregerende «særløsninger», som vi ville kalle det i dag. Vi vil gjerne tro at motstanden både mot punktskrift og tegnspråk er overvunnet og at punktskrift i dag er anerkjent som de blindes primære skriftmedium. Men hvordan står det egentlig til med punktskriftens stilling og prestisje i dag? Etter at det ble mulig å lagre ikke bare skrift, men også tale, har mange spådd punktskriftens undergang. Og når det nå er blitt mulig å ta ut skriftlig informasjon direkte i form av syntetisk tale, ikke bare fra pc, men også fra papir, hevder noen at nå er det på tide å _avskaffe_ punktskriften. Den er jo en segregerende særløsning, og dessuten tar informasjonen langt større plass lagret i punktskrift på papir, enn både på tradisjonelle lydlagringsmedier som lydbånd og kassett, og på mer moderne lagringsmedier som CD-plater og datadisker. For å finne ut om slike meninger har noe for seg, vil jeg undersøke forskjellene mellom skrift og tale, og forskjellene mellom de sansene som oppfatter skrift og de som oppfatter tale. Fra gammelt av har den store forskjellen mellom skrift og tale vært at skrift er varig, mens tale er flyktig. Det som er skrevet ned, kan en alltid gå tilbake 10

11 til, det som er sagt, kan en _ikke_ gå tilbake til. En tvist der ord står mot ord, kan en ikke løse, og muntlig eksamen kan en ikke klage på. Dette gjelder ikke lenger i samme grad som før. Hvis det som er sagt, er tatt opp på ett eller annet lydmedium, _kan_ en gå tilbake til det, og hvis en muntlig eksamen tas opp på video, vil den kunne vurderes av ei klagenemnd. Dette betyr likevel ikke at forskjellen mellom skrift og tale er opphevet. Den har nemlig også noe å gjøre med forskjellen mellom synet og følesansen på den ene siden og hørselen på den andre. Synet og følesansen kan registrere både statisk og dynamisk, hørselen kan bare registrere dynamisk. Betrakter en et objekt som er i ro, kan en både med øynene og med fingrene undersøke det, gå fram og tilbake og opp og ned, fordype seg i en detalj, betrakte en detalj flere ganger, og bruke den tiden en vil på å studere objektet. Dessuten bestemmer en selv hvor en vil rette blikket - eller fingrene. Med hørselen er det annerledes. Den tar inn de lydene som produseres på et gitt tidspunkt, og når de ikke lenger produseres, kan en ikke gå tilbake til dem for å fordype seg i detaljer. Vil en høre dem en gang til, må en reprodusere selve lydene. En kan dessuten ikke dirigere hørselen på samme måte som en kan dirigere blikket og fingrene. I denne forstand er skrift statisk, mens tale er dynamisk. Både synet og følesansen kan oppfatte statiske objekter to- og tredimensjonalt. Også hørselen kan oppfatte flerdimensjonalt, men ikke statisk. Følgen er at når skrift overføres til lyd, går minst én dimensjon tapt. Det vi hører, oppfattes som en endimensjonal streng eller linje. Papiret, derimot, har to dimensjoner: lengde og bredde. Ved å legge sammen flere papirer til ei bok, får vi i en viss forstand også med oss den tredje dimensjonen, høyde. Når vi åpner ei bok, har vi øyeblikkelig og umiddelbar tilgang til et nokså stort område: to sider. Når vi gjør det samme med lydmediet, dvs. setter i gang en kassettspiller eller en CD-spiller, er det området vi har øyeblikkelig og umiddelbar tilgang til, bare et punkt på den endimensjonale linjen. Lar vi maskinen gå, får vi også tilgang til de nærmest følgende punktene på linjen, men den tilgangen er ikke øyeblikkelig. Har vi en maskin med avanserte navigasjonsmuligheter, som f.eks. å hoppe fra spor til spor på CD en, har vi tilgang til et annet punkt på linjen, men den tilgangen er ikke umiddelbar, og vi vet ikke hvor langt dette punktet er unna det vi startet på. Er denne forskjellen i «dimensjonalitet» mellom skrift og tale relevant? I høy grad. Lydmediet passer for tekster som skal leses fortløpende, og der det viktigste er å få med seg innholdet. Selv hos raske punktskriftlesere er lesehastigheten ikke høyere enn vanlig høytlesingstempo. På et lydmedium er det derimot mulig å lese atskillig raskere ved hjelp av komprimert tale. Men hvis det også er viktig å få med seg presentasjonsmåte, layout, tegnsetting, hvordan fremmedord og egennavn staves og andre typisk skriftspråklige trekk, hvis en vil studere en tabell både vannrett og loddrett, og ikke minst hvis det dreier seg om et oppslagsverk, da er et medium bare basert på lyd underlegent skrift, og også punktskrift på papir. Et hverdagseksempel som illustrerer fordelen med todimensjonal skrift framfor endimensjonal lyd, er handleturen. Jeg stoler ikke på hukommelsen min, så jeg lager handleliste på forhånd. Jeg kan velge mellom å skrive den i punktskrift eller å diktere den inn på en snerten og bærbar dikteringsmaskin. Velger jeg det siste, må jeg enten be den som hjelper meg med å hente varene, om å hente dem i den rekkefølgen jeg har diktert dem inn, eller jeg må navigere i lista og høre om og om igjen, for å sjekke at jeg ikke glemmer noe. Velger jeg handleliste i punktskrift, kan jeg ta med meg papirlappen istedenfor dikteringsmaskinen, og så kan jeg viske ut etter hvert som jeg får varene - uansett rekkefølge. Den siste store døråpneren for synshemmede er datamaskinen. Informasjonen som er fysisk lagret på datadisken, er verken skrift eller tale, men binære enere og nuller. Merkelig nok representerer datateknologien en tilnærming til de prinsippene Brailles punktskrift er basert på. Punktcellen med 6 posisjoner svarer nøyaktig til et 6-bits datategn. Et punkt kan sammenliknes med en binær ener, og fravær av punkt med en binær null. Det er altså ikke så rart at det forholdsvis tidlig ble utviklet apparater som viser datalagret tekst som punktskrift. Et slikt «display» består av piezoelektriske celler med nåler som spretter opp der det skal være et punkt. Da disse cellene er forholdsvis dyre, omfatter dagens punktskriftdisplayer ikke mer enn én linje. På norsk kaller vi et slikt display «leselist». Med 6 bits eller posisjoner i et datategn eller en punktskriftcelle er antall mulige kombinasjoner 2^6 = 64. Det er lenge siden datateknologien klarte seg med 6 bits, og også cellene i leselistene er utvidet med 2 posisjoner nederst, slik at datapunktskriften har 8 punkter istedenfor de tradisjonelle 6. Det betyr at antall mulige kombinasjoner innen en celle er 2^8 = 11

12 256, tilsvarende et 8-bits tegnsett. Det vil igjen si at en 8-bits tegntabell kan «oversettes» entydig til «digital punktskrift». 6-punkts punktskrift må ty til «fortegn» for å angi at etterfølgende tegn skal leses f.eks. som stor bokstav eller som siffer. Slike fortegn er ikke så nødvendige i 8-punkts punktskrift. En kan f.eks. markere stor bokstav ved å sette et punkt i en av de tilføyde posisjonene. Men alt har sin pris. Siden det i år ikke bare er Braille-år, men også Darwin-år, skal jeg snakke litt om evolusjon. Så vidt jeg vet, har det i løpet av de siste 200 år ikke vært noen evolusjon av menneskets fingertupper. Brailles empirisk baserte konklusjon at 6 posisjoner, 2 i bredden og 3 i høyden, er den ideelle størrelsen på en punktskriftcelle for at den skal kunne oppfattes med fingertuppen i én operasjon, har derfor gyldighet også i dag. Det betyr at det antakelig går langsommere å lese 8-punkts punktskrift enn 6-punkts. Det at et 8-bits tegnsett bare har 256 «tegn», betyr ikke at antallet ulike tegn som kan komme opp på skjermen eller på en papirutskrift, er begrenset til 256. Datategnsettet inneholder koder som gjør at én og samme kombinasjon av bits gir ulike tegn på skjermen eller papirutskriften. Her er vi ved en viktig forskjell mellom punktskrift og vanlig skrift. Punktskrift er et finitt eller endelig system: antall kombinasjoner innenfor en punktcelle har en øvre grense som ikke kan overskrides. Vanlig skrift er i teorien uendelig: det er mulig å føye nye symboler til systemet - eller alfabetet - i det uendelige. De kinesiske ideogrammene er et godt eksempel på det. det bare er plass til ca 30 punktskriftceller på en A4- linje, er det grenser for hvor bred venstremarg det er hensiktsmessig å ha. Utstryking er heller ikke så lett. En kan gjøre noe som tilsvarer å «x-e over» med skrivemaskin, nemlig å fylle cellene til de bokstavene en vil slette, med punkter. En kan også viske ut punkter, men ikke fjerne dem helt, for hullene blir igjen på papiret for alltid. En kan godt si at i og med pc en tok blinde i bruk viskelæret. Da datamaskinen ble alminnelig, spådde mange at snart ville også «det papirløse kontor» bli alminnelig. Men hva skjedde? At det aldri har vært brukt, for ikke å si ødslet med, så mye papir som nå. Hvorfor? Det kommer jeg tilbake til om litt. I prinsippet kan datalagret informasjon tas ut i den formen brukeren ønsker: som vanlige eller forstørrede bokstaver på skjerm, som vanlige bokstaver på papir, som punktskriftbokstaver på leselist, som punktskriftbokstaver på papir, eller som syntetisk tale. Når seende orienterer seg i elektronisk tekst, er det området de har umiddelbar tilgang til, ikke to sider, som i ei bok, men «bare» ett skjermbilde. Dét er kanskje en grunn til at mange ennå synes det er mer behagelig å skrive ut en kladd på papir og markere rettelser og endringer på papirutskriften før de renskriver, enn å tekstbehandle direkte på skjermen. I praksis har punktskriften tross systemets begrensninger vist seg svært smidig. En og samme punktkombinasjon kan ha ulike betydninger etter hvilken sammenheng den forekommer i, og dette forårsaker vanligvis ingen problemer for punktskriftbrukeren. Som eksempel kan vi nevne symbolet som representerer snart bokstaven d, snart tallet 4, snart noten c 8-del. Slik en kode i datategnsettet fører til at neste bit-kombinasjon får en annen skriftlig utforming enn den vanlige, slik fører et fortegn i punktskrift - eller andre ting i konteksten - til at vi gir neste punktskriftsymbol en annen _tolkning_ enn den vanlige. «Tekstbehandling» er et begrep som har fått stor utbredelse i og med informatikken. Men i virkeligheten har seende praktisert tekstbehandling lenge før dataalderen. Den typiske kladden har en venstremarg som er så bred at den har plass for tilføyelser og piler som angir endring i rekkefølgen. Og vil en stryke ut noe, bruker en bare viskelæret. Slike framgangsmåter er ikke så lette med punktskriftkladder på papir. Siden 12

13 Når _blinde_ orienterer seg, varierer tilgangsområdet etter hvilken form de tar ut informasjonen i. Hvis den tas ut som syntetisk tale, er tilgangsområdet like snevert som med lydmediet generelt. Hvis den tas ut som punktskrift på papir, er det en punktside. Hvis den tas ut som digital punktskrift på leselist, er det umiddelbare tilgangsområdet bare én linje eller en del av en linje, avhengig av hvor mange celler leselista har. Det vil si at digital punktskrift leses nesten like endimensjonalt som lydmediet. Med taster på leselista, altså med ikke-umiddelbar utforsking, kan en flytte seg til hvilken som helst linje i de seendes skjermbilde. Det fins også leselister som viser «omrisset» av hele skjermbildet, dvs. hvor på hver linje det er tekst. Likevel: en blind må bruke mye lengre tid på å «ta inn» et skjermbilde enn en seende, som får hele bildet inn bare ved å kaste et blikk på skjermen. I likhet med lydmediet egner leselist seg best til lesing av løpende tekst. Vil en f.eks. lese en tabellkolonne loddrett med leselist, har en aldri umiddelbar tilgang til hele kolonnen, bare til den linjen en leser. Oversikt over kolonnen må en lage seg i hodet. På papir kan en derimot følge kolonnen uten å miste oversikten. Men det sies jo at det både er svært lett og svært raskt å navigere i elektronisk tekst. Ja, det er riktig, under forutsetning av at en vet hva en skal lete etter. F.eks. er det langt mer bekvemt å slå opp i ei elektronisk ordbok enn i ei tolv binds «lommeordbok» i punktskrift. Kjenner en søkefunksjonene i den elektroniske ordboka, med jokertegn og alt, trenger en ikke engang å vite nøyaktig hvordan ordet en søker etter, staves. Men så hender det av og til at min hensikt ikke er å søke etter en bestemt tekstdel, bare å danne meg et generelt inntrykk av teksten, slik en får ved å bla raskt gjennom ei bok. Jeg vil kanskje vite hvor store deler teksten er inndelt i, om den er kompakt eller «luftig», og om den inneholder eksempler, skjemaer eller tabeller. Eller jeg vil vite om jeg rekker å lese ferdig kapitlet jeg holder på med, på den halvtimen jeg har til disposisjon. Da er ikke pc en til stor nytte for meg, like lite som det endimensjonale lydmediet, selv i DAISY-format med avanserte navigasjonsmuligheter, kan gi meg den informasjonen jeg er ute etter. Det er på tide å avslutte dette foredraget. Det kan gjøres på minst to måter, og jeg vil gjøre det på begge. Den ene: Gjennom tidene har det vært funnet opp stadig mer sofistikerte teknikker for å framstille skrift: trykkekunsten, skrivemaskinen, datamaskinen. Ingen av disse teknikkene har fått folk til å legge vekk de «primitive» skriveredskapene. Den dagen de seende bestemmer seg for å gi avkall på blyant og notisblokk, den dagen skal jeg _vurdere_ - men bare vurdere - å gi avkall på punktskriften. Den andre: Dersom jeg skulle basere dette foredraget på _talte_ notater - det være seg med naturlig eller syntetisk tale - som jeg måtte høre på med ørepropp mens jeg snakket, da ville foredraget ha blitt framført hakkete og uten flyt. Hvis jeg leste notatene fra en pc, ja, da måtte jeg jo lese punktskrift ettersom syntetisk tale ville være uhensiktsmessig. Men det er minst to ulemper ved å lese fra pc. For det første går det langsommere enn fra papir, og for det andre: hvis jeg kom i tidsnød og måtte hoppe over noen avsnitt, da ville jeg med ei endimensjonal leselist ikke så lett kunne vurdere hvilke avsnitt jeg skulle hoppe over fordi jeg ikke hadde oversikt over avsnittenes lengde. Dessuten ville jeg på papiret lett og uten tastetrykk finne det stedet der jeg skulle begynne å lese igjen. Altså: Uten punktskrift, og mer presist, uten punktskrift _på papir_, kunne jeg ikke ha holdt dette foredraget - med mindre jeg hadde så god hukommelse at jeg hadde lært det utenat. Og det har jeg ikke lenger, pensjonist som jeg er. Takk for oppmerksomheten! Kvalitet De ansatte med synshemming er kompetansesenterets kvalitetssikring. At de seende kollegene må hjelpe, er hver dags praksis som sikrer nærhet til saken. Slik kan vi som kommer utenfra møte hjelpere som har beina på jorda. Karen Marie Oma 13

14 Språk når barnet ikke ser Artikkelen er skrevet av Inger Larsen, Sakset fra Synssansens betydning for barns språkutvikling kan knapt overvurderes. Barn som ikke ser, trenger ekstra hjelp og støtte i utviklingen av et funksjonelt språk Dette er utgagnspunktet for et forskningsprosjekt om blinde barns språkutvikling der Huseby kompetansesenter deltar. (Statped nr 4/08) - Blinde barn går glipp av den informasjonen seende barn får gjennom å utforske omgivelsene med synet. Det fører til at de får færre knagger og referansepunkter for å forstå verden rundt seg, noe som er sentralt for utvikling av språk, sier seniorrådgiver Gro Aasen ved Huseby kompetansesenter. Det krever spesiell omtanke fra voksne for å etablere et godt samspill og utvikle et funksjonelt språk for disse barna. Sammen med universitetslektor Bente Elisabeth Kristiansen og professor Harald Martinsen ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitet i Oslo (UiO), gjennomfører hun et forskningsprosjekt om blinde barns språkutvikling. Det stille ansiktet Uttrykket «det stille ansiktet» forteller noe om hvordan blinde barn kan oppfattes. - Mange foreldre har opplevd at barnet er stille, virker uinteressert og snur seg vekk, forteller Bente Elisabeth Kristiansen. - Da kan det være godt å få hjelp til å forstå at barnet snur seg vekk for å kunne lytte bedre. De blinde barna kan være vanskelige «å lese», og de voksne må mange ganger være detektiver for å forstå hva barnet er opptatt av og har oppmerksomheten rettet mot. Blinde barn tar færre initiativ og får ikke så mange og varierte erfaringer som seende barn. Det er derfor viktig at voksne på en strukturert og bevisst måte kommuniserer med barnet ved hjelp av ikkevisuelle kommunikasjonsvirkemidler som gjør at barnet opplever å bli sett og forstått. Slik kan man kompensere for den informasjonen barna går glipp av ved at de ikke har øyekontakt og kan observere andres blikkretning. Seende barn har stor nytte av dette i de første dialogene sine når de lærer å ta tur. Det er også viktig for å få og bekrefte at man har felles tema i samtalen, fortsetter Kristiansen. De nære opplevelsene - Det er helt naturlig å starte med å bygge på de nære opplevelsene og daglige rutinene vedfor eksempel stellebordet. Stellebordet er en perfekt arena for språklig utvikling og samspill. Blinde barn har imidlertid behov for tydelig struktur rundt disse ritualene, og de trenger generelt lengre tid enn seende barn. Det er viktig at barnet får tilstrekkelig oversikt og informasjon til selv å være aktiv. Det er ved å ta initiativ og bidra i dialogen at barnet opplever gleden ved å kommunisere og bli forstått, sier Kristiansen. Det er mange utfordringer knyttet til å bygge opp en god begrepsforståelse hos blinde barn. Lille Frida og leken hennes i barnehagen er et godt eksempel på det. Frida kjenner på et tre med en glatt og fin stamme, og sier: - Bein. - Ja, det er beinet til treet, det heter stamme, kan en voksen da svare. - Ved å bygge på det barnet sier, selv om det kan oppfattes som en misforståelse, kan man hjelpe barnet til ny og utvidet forståelse. Tenk hvor mange bein og trær seende barn har sett, og hvilken nytte de har av den visuelle informasjonen når det gjelder begrepsdanningen, påpeker Kristiansen. Forskbar praksis - Prosjektet er et paraplyprosjekt med lokale delprosjekter rundt det enkelte barnet, sier Gro Aasen. - Arbeidsformen i disse prosjektene er nært knyttet opp til tjenestene som rådgivere i Huseby kompetansesenters førskoleteam gir til blinde barn, foreldre og faglig nettverk. Et viktig mål for arbeidet er å foreslå å sette i gang tiltak som kan føre til at barnet på en trygg måte får utforske omgivelsene og skaffe seg erfaringer som danner grunnlag for utvikling av begrepene. Vi legger stor vekt på at tiltakene har form av lek, er interessante og morsomme for barna og at de inviterer til egenaktivitet. Det er et poeng at barna etter hvert skal oppleve å være selvstendige og få utfordringer som de mestrer innenfor trygge rammer, forteller Gro Aasen. Prosjektet «Utvikling av funksjonelt språk hos blinde barn» er et bidrag til å gjøre synspedagogisk praksis forskbar. Gjennom delprosjektene blir det på ulike måter samlet inn data. Foreldrene og førskolelærerne legger ned mye arbeid i å registrere barnets kommunikative utvikling ved hjelp av notatark og «barnets ordbok». I tillegg gjennomfører vi intervjuer av foreldrene, og tar videoopptak i tilknytning til veiledningsbesøk i hjem og barnehage. Vinn-vinn - Vi har svært positive erfaringer fra det første prosjektåret, sier Kristiansen og Aasen. - Ikke minst har samarbeidet med foreldrene og førskolelærerne i barnas barnehager vært nyttig og viktig. Det virker som om alle parter har sett nytten av dette samarbeidet. Det gjelder også Husebys ansatte, som har fått anledning til å delta i et mer systematisk arbeid rundt barnas språkutvikling, og ikke minst i interessante faglige refleksjoner sammen med prosjektdeltakerne fra UiO. Vi er spesielt glade for at professor Harald Martinsen er fagansvarlig for prosjektet. Han er en stor faglig kapasitet innen fagområdet, avslutter de to. 14

15 Miljøvennlig på innerlomma I dag bruker alle PC, mobiltelefoner og annen teknologi som skriveverktøy. Likevel er fortsatt papir og blyant helt umistelige redskaper for seende, verktøy alle tar som en selvfølge og ikke vil være foruten. Men hvilke skriveverktøy har du tilgang til når du ikke ser? I år er det som kjent 200 år siden Louis Braille, oppfinneren av punktskriften, ble født. I 1829 hadde han laget både et punktskriftalfabet og et system for musikknoter i punktskrift. Uten Louis Brailles kløkt, kreativitet og pågangsmot hadde blinde personer sannsynligvis fortsatt levd nærmest som analfabeter. Det er en situasjon vi helst vil slippe å tenke på. Om pren og tavle av Tore Johnny Bråtveit, Foto KM Oma en beskjed eller hva det måtte være - for hånd. Hvorfor? Jo, fordi det er praktisk! Men hvorfor skal ikke også blinde ha tilgang til papir og blyant? Ja, for det er jo nettopp det vi snakker om: Punktmaskin og pren og tavle er jo nettopp papir og blyant for blinde. Hvorfor skal ikke blinde ha samme rett og mulighet til å bruke praktiske verktøy og løsninger som seende? Som nevnt er skrivetavler for punktskrift et gammelt verktøy. Dessverre gis det ikke lenger opplæring i bruk av pren og tavle, og det er både synd og skam. Skrivetavlene finnes i alle størrelser, og noen av dem er i lommeformat. De framstår dermed som et hendig, enkelt notatverktøy en kan ha med seg overalt; et verktøy som ikke krever annen energiforsyning enn presset fra prenen når du trykker punktene ned i papiret. Da får det våge seg at du må lære deg å skrive speilvendt for å kunne bruke dette verktøyet! Hvert lille rom har plass til å prege nedi en punktbokstav, disse skrives speilvendt. Når det vesle arket snues kan de leses vanlig Lenge hadde punktskriftbrukere ett eneste verktøy for å skrive punktskrift: pren og tavle. De første punktskriftmaskinene kom mye seinere, og først på tallet kom forløperne for dagens PC-er med innebydd leselist. Fortsatt er det slik at pren og tavle, sammen med punktmaskin, er viktigste skriveredskap for de fleste blinde i verden. Her hos oss er det stadig færre som vet hva pren og tavle er, eller hva vi skal ha det til. Hvorfor er det slik? Etter hvert som stadig flere blinde har fått tilgang til PC med leselist og nødvendig programvare, har vi fra tid til annen hørt spørsmål om hva vi skal med punktmaskin. Disse punktmaskinene er jo så gammeldagse, tungvinte og upraktiske, heter det. De blinde har jo PC de kan skrive på. At punktmaskina kan virke upraktisk og tungvint, kan nok flere være enige i. Likevel vitner utsagn som dem over om en skremmende mangel på innsikt og forståelse om hva man faktisk bruker skriftspråket til i dagliglivet. Også seende har tilgang til PC, i minst like stor grad som blinde. Likevel er papir og blyant, Postit-lapper og avtalebøker fortsatt like populære, og enhver seende person ser det som helt selvfølgelig å kunne krote ned et telefonnummer, Jeg er selv blind, praktisk talt siden fødselen. De fire første årene i grunnskolen gikk jeg på Dalen offentlige skole for blinde i Trondheim. Da jeg gikk der ble det ikke lenger gitt organisert opplæring i bruk av pren og tavle, men flere av elevene lærte seg å bruke dette verktøyet likevel, på eget initiativ. Vi så nytten av det. Fortsatt bruker jeg pren og tavle jevnlig, og vil helst ikke gå noe sted uten å ha med meg ei lita tavle på innerlomma, med tilhørende ark i riktig format samt en liten pren å skrive med. Forstå meg rett! Jeg er selv aktiv PC-bruker, og skal være den første til å trekke fram alt det gode datateknologien har ført med seg for blinde, i form av gode verktøy både for å tilegne seg skriftlig informasjon og for å kunne kommunisere skriftlig med omverdenen. Men vi må ikke se oss så blinde på teknologiens fortreffelighet at vi helt mister fokus og overser hvilke begrensninger teknologien også fører med seg, om den blir brukt ensidig og på feil måte! Det må ikke og skal ikke være enten PC med leselist eller manuelle løsninger som punktmaskin eller pren og tavle. Det skal være både og, fordi de ulike verktøyene har hver sin funksjon, hvert sitt bruksområde. Fortsettelse neste side 15

16 Gledens Verdi Se; nå går du Se; nå smiler du Se; der falt en tåre fra alles hjerter fordi du er til Lite og lettvint noteringsverktøy, hvorfor får ikke norske ungdommer som er punktbrukere tilbud om å lære dette? Jeg skal ikke gi meg inn på noen debatt om hvem som evt. har skylda for at pren og tavle er blitt helt glemt og oversett som notatverktøy for blinde her til lands. Derimot vil jeg slå til lyd for økt fokus på enkle, praktiske løsninger, ikke som erstatning for, men som et supplement til alt det høyteknologiske verktøyet vi omgir oss med. Gi blinde barn og unge informasjon og kunnskap om de alternativene som finnes, og mulighet for å lære å bruke de ulike verktøyene. Kjenner vi ikke til verktøyene som finnes, har vi heller ikke forutsetninger for å kunne velge det verktøyet som egner seg best til den oppgaven vi skal løse. Se; nå danser du Se; nå svever du Se; nå lever alle rundt deg fordi du er til Det er et hav av evighet mellom deg og meg Ser vi nærmere etter er det hårfine nyanser som skiller oss fra hverandre Disse nyansene har makt til å forandre verden Bare vi tør gripe dem Stina. B.S. Hilsen fra redaksjonen Ja, da nærmer sommeren seg. Etter lang vinter er det godt med lysere og varmere dager. Fortsett med å sende inn tips til Notater. Vi ønsker et variert blad, med faglig stoff og nytt innen Assistanse, blant annet samlinger. Og krydrer bladet med dikt og bilder. Har du en idé? Med ønske om en deilig sommer fra Brita, Karen Marie og Kristel. 16

17 Ny DVD med foreldre- og lærerveiledning av Elin Natås. Fra KAOS til MESTRING Et foredrag i DVD-form hvor foreldre kan øke sin innsikt vesentlig! Elin er spesialpedagog, men hun snakkker ikke som en spesialpedagog. Alle forstår hva Elin sier. Vi er enige med alle foreldre som ikke bare kan se på at flere og flere barn ikke henger med. Det må komme press med kompetanse fra grasrota. Det må bygges en ny «lære-grunnmur» i barna, med konkreter, grunnleggende begreper o.s.v. En ny mestringsverden åpner seg da ofte for barnet. Her kommer vårt initiativ inn. Det vil skape entusiasme og pågangsmot, i bytte mot oppgitthet. Vårt filmselskap har i flere år, produsert helseveiledning som dokumentarfilm eller som foredrag på DVD. Elins motto er: «Det er ikke noe i veien med hodet til barna» Og «Det er noe å gjøre med det meste» Hun er et skikkelig løvetannbarn, og har erfart alt selv. Sovet seg gjennom grunnskolen, var mye syk og «dum» på skolen. Nå har hun kø av privatelever og kurser og undeviser lærere i pedagogikk. Foredraget er en orientering om mulige årsaker til at barna blir som de blir, og om hvordan hun arbeider med dem, og får de til å mestre igjen. Dette vil garantert vekke intresse hos enhver med barn i skolealder. Ting kan alltid gjøres bedre! Se en bit av foredraget her: Infoside her: Bestill DVD-en her: Til venstre: Elin Natås, foredragsholder. Med KABB på spennende aktiviteter 2009 Under: Her er et resultat av hennes arbeid, en DVD med foredrag for foreldre om mulige årsaker til at barn blir som de blir, og hvordan hun arbeider med barn for å få dem til å mestre igjen. KABB ( tilbyr følgende meny for sesongen 2009: Sommerstevne i Fredrikstad juni Barne- og familieleir Vimmerby i Sverige august «Go for it» i Askim september Nordisk samling Frederica i Danmark oktober «Blind date» i Kristiansand november «Blind date» i Oslo november 17