MØTEREFERAT 8/12. Til: Arbeidsutvalget Dato: Representanter og vara Observatører. Møtested: Rådssalen, Gløshaugen Kl

Transkript

1 MØTEREFERAT 8/12 Til: Arbeidsutvalget Dato: Representanter og vara Observatører Møtested: Rådssalen, Gløshaugen Kl Referent: Merete Sødahl Jensen Kopi til: SiT Service Administrasjonen SiT Tapir AS Konsernstyret Studentutvalg Studentmedia REPRESENTANTER TILSTEDE: Alexandra Løvland Leder Vilde T. Coward Nestleder Andreas Kosmo Nilsen AU-medlem Wid Al-Shamkawy AU-medlem Jarle Alexander Møller AU-medlem Kaja Istad TJSF Linn Braaten (kom under sak 35/12) Karen Marie Skaret HiST Kim Allgot Gaute Aasen Slinde Eirik Eia Rye Eivind Rindal Helga Steinsvåg HiST Petter Olsen Bertheussen HiST Jens Sveen Frogner Anne Finstad Trine Kvistad Lorentsen HiST vara Lars Grønnestad vara Gunnar Bergseth vara Henrik NNU vara FORFALL REPRESENTANTER Jens Sveen Frogner David Zhu Leiva Filip Jessen Carey Monica Gundersen HiST FASTE OBSERVATØRER OG ANDRE BAKBENKERE TIL STEDE: Pia Helen Bjørsvik Kontrollkomiteen Lars-Erik Alstad Aas nestleder KS 1

2 Amund Aarvelta Leder KS Martin Fredheim Nestleder studentparlamentet HiST Gina Helstad Leder studentparlamentet HiST Knut Jørgen Vie KS Anja Ziolkowski fungerende leder Studenttinget Sverre Haugen Lindseth student Lars Grønnestad VT vara Marie Gjerde Rolandsen KS Mikael Styret Tina Melfjord Styret Jon Mikkel Haugen org nest Sti Hege Soknes student Elisabeth K. Ofstad VT-nestleder 09/10 Martin Gustavsen student Cathrine Aa Dalen Styremedlem i Kristian S. Solvin leder I svømming Peter Sjolte Ranke I svømming Svein C Wedum kasserer I Pål Ivar Brekke studenterhytta Helge Naley leder I judo Kristian Dahl I judo Håvard Hjermstad Sollerud I ski og fjell Berit Myklebust I ski og fjell Kai Shaw I tennis Vidar H. Enge I innebandy Georg A. Bugge I innebandy Magnus Bodahl I vollyball Johanne S. Borch student Fredrik Aa Øster student Ken Fredin I salsa Runar Dahl-Haugen I salsa Frøydis Sollie Rønning student SAKSLISTE Leder Alexandra Løvland ønsket velkommen og foreslo Bjørnar Kvernevik om møteleder. Møteleder ble godkjent ved akklamasjon. Møteleder foreslo Merete Sødahl Jensen som referent og som tellekorps ble Marie Gjerde Rolandsen, Anja Ziolkowski og Martin Gustavsen. foreslått. Alle valgt ved akklamasjon. Elisabeth K. Ofstad og Pål Ivar Brekke ble valgt som sette KK ved akklamasjon frem til KK kommer. D AGSORDEN Kl Kl Velkommen ved leder Godkjenning av møteleder, møteinnkalling, referent og tellekorps Godkjenning av dagsorden Referatsaker Kl VT-sak 36/12 Arbeidsprogram Kl VT-sak 35/12 SiTs prisstrategi Kl Pause 2

3 Kl VT-sak 34/12 Samarbeidsmodellen SiT VT Kl VT-sak 33/12 Endring Trondheimsmodellen for studentidrett Kl Eventuelt og møtekritikk Kl Møtet hevet! Møteinnkalling og dagsorden ble godkjent. Referat-sak 31/12 Velferdstinget møte 7/12 Godkjent Referat-sak 32/12 Arbeidsutvalget Alexandra orienterte: seminar til SP, besøk av VT oslo og Akershus og tilbakebesøk denne uka. Vunnet kristian ottosen prisen, deltidssykemeldingen. Sammen med VT oslo og Bergen. Nordisk vennskapsbysamling, DMMH seminar, Vilde har vært i bergen, hjelper leierboerforeninga med oppstart i trondheim, studenter er målgruppe her Referat-sak 33/12 SiT Konsernstyremøte SiT sept 2012 Amund; lerkendalprosjektet, kafeprosjektet andre boller, datanett på studentboliger, linjen som VT bestemte i vår. Budsjettprosess godt i gang, resultatkrav til 20 mill og hvilken enheter som skl bidra til dette Samarbeidsavtalen og idrett, beslutningsfasen i januar februar 2013, beslutning tidlig på vårparten om prosessen. Akademika: omstillingsprosess, samarbeid med andre samskipnader Referat-sak 35/12 Fra STi, SP, SR-DMMH, TJSF Anja møte forrige torsdag vedtok resolusjon om samlokalisering med dragvoll, punkter for kvalitetssikring for eksamen. Martin, ombygging av kontoret Wid DMMH, flere grupperom Kaja, TJSF Referat-sak 30/12 Fra råd og utvalg som VT innstiller til/velger til. Mediastud: campusradio, at radio revolt skal få drive radio på kantinene og idrettsbyggene. Samle radio og tv. Omstillngsprosess, seminar om det til helga. Oppslutning hos mer enn halvparten av trondheims studenter. 3

4 VT-sak 36/12 (kl Arbeidsprogram 17 stemmebrettigede til stede) Alexandra innledet saken. Orienterte om hvorfor AU har valgt å sette opp arbeidsprogrammet på denne måten. Det ble så åpnet for oppklarende spørsmål og deretter gått til debatt. Sverre Lindseth ble supplert inn som vara ut denne saken i påvente av at Linn Braaten skal komme. Endringsforslag: 1 Trine Kvistad Lorentsen: Nytt punkt under ledelse: Velferdstingets ledelse skal i samarbeid med velferdstingene i Norge, jobbe aktivt for at ordningen deltidssykemelding for studenter blir videreført. 2 Nytt pkt under ledelse: Velferdstingets ledelse skal jobbe aktivt både lokalt og nasjonalt for å øke dekningsgraden av studentboliger. 3 Eivind Rindal: Tillegg linje 22: Samt arbeide aktivt opp mot Stortingsvalget høsten Det er viktig at VT arbeider tett med både listekandidater og i den pågående prosessen. 4 Gaute Aasen Slinde: (redaksjonell linje ) Velferdstinget skal jobb aktivt for å sette studentboliger på dagsorden frem mot Stortingsvalget i Eivind Rindal: Tillegg linje 10: NRK p3 (etter NRK trøndelag), Byavisa (før Under Dusken) 6 Lars Grønnestad: linje 9-10, endre det som står der til: lokale, nasjonale og sosiale medier Votering: 1 vedtatt 2 vedtatt 3 vedtatt 4 vedtatt 5 falt 6 vedtatt Votering over helhet: vedtatt Vedtak: Ledelse: Arbeidsprogram for Velferdstingets ledelse og arbeidsutvalg Mediearbeid som hovedprofilering - informasjonsarbeid For å underbygge Velferdstingets demokratiske posisjon skal man være synlig for studentene gjennom aktiv profilering i lokale, nasjonale og sosiale medier. Målet er at alle studenter i Trondheim som betaler 4

5 semesteravgift (henholdsvis studenter ved, HiST, DMMH og TJSF) skal ha kjennskap til Velferdstingets eksistens og hovedfunksjon: Trondheimsstudentenes stemme i velferdsspørsmål. Samfunnsdebatt og lokalpolitikk - påvirkning Velferdstinget skal aktivt søke å ta del i samfunnsdebatten på områder som er av relevans for Velferdstingets arbeid. Dette for å fremme studentenes meninger i saker som angår dem, og gi befolkningen forøvrig innsikt i studenters behov og utfordringer i Trondheim by. Ledelsen skal påvirke i de kanaler man har til rådighet, og i tillegg oppsøke relevante personer og fora for å få gjennomslag for sine saker. Man skal jobbe aktivt opp mot Stortingsvalget høsten 2013, spesielt med studentboliger. Lokale politikere og medier skal vite at Velferdstinget er en seriøs aktør, med ekspertkompetanse på studenters situasjon. Et uttalt mål er at disse skal ty til Velferdstinget som talerør for studentene i saker som gjelder dem. Oppdatert politikk Velferdstinget skal sørge for å ha oppdatert og aktuell politikk, som sier klart og tydelig hva studentene mener. Velferdstinget skal søke å være inne i viktige prosesser på et tidlig tidspunkt, og legge føringer for arbeidet med studentrelaterte saker, også utenfor samskipnaden. Ledelsen skal samarbeide tett med Velferdstingene i Norge, Norsk Studentorganisasjon og eierorganene i politiske saker, jobbe for nasjonalt gjennomslag og større kampanjer der det er mulighet for dette. Deltidssykemelding for studenter er en viktig sak i dette arbeidet. Det er viktig at Studentsamskipnaden i Trondheim til enhver tid er klar over hvilke prinsipper som ligger til grunn for Velferdstingets arbeid og prioriteringer, og man skal jobbe for at SiT også følger dette i sitt arbeid. Arbeidsutvalg: Velferdsansvarlig - skal ved hjelp av Velferdsrådet gjennomføre ett arrangement hvert semester som bidrar til å belyse et aktuelt tema innenfor studenthelse. Målet er å inkludere studenter i arbeidet med velferdsspørsmål. Dette arbeidet bør resultere i en sak som presenteres for Velferdstinget. Bolig- og idrettsansvarlig - skal lede arbeidet med å få gjennomført en prøveordning på Moholt-kjellerene, dette som en direkte konsekvens av VT-sak 10/12: Fordeling kjellerne på Moholt. Kafe- og serviceansvarlig - skal følge SiTs storsatsing på Kafé andre boller tett, og bidra med studentperspektivet inn i denne prosessen. I tillegg har vedkommende hovedansvaret for at alt praktisk arbeid rundt kampanjer og annen profilering blir gjennomført. Felles for AU er at de skal: Holde seg oppdatert på hva som rører seg innen sine ansvarsområder, og være ressurser for ledelsen i det daglige arbeidet med disse. Skrive minst én sak som presenters for Velferdstinget i løpet av året. Arrangere minst ett sosialt arrangement for Velferdstinget i måneden, og jobbe for et godt og trygt miljø for alle Velferdstingets medlemmer. VT-sak 35/12 (kl SiT prisstrategi 17 stemmebrettigede til stede) Alexandra innledet saken. Det ble åpnet for spørsmål og deretter gått til debatt. Endringsforslag: Eivind Rindal: tilleggsforslag VT mener at prisstrategi for idrettstilbudet må behandles i lys av prosessen med Trondheimsmodellen, VT ønsker at fremtidig prisstrategi for idrett og treningstilbudet følger de føringer som til enhver tisd ligger i den rådende Trondheimsmodellen. Sverre Lindseth: tilleggsforslag Velferdstinget ser verdien av en idrettsmodell der den enkelte student kun har en pris å forholde seg til for å ta del i Trondheims studentidrettstilbud. 5

6 Votering forslag: 1 falt 2 falt Votering over helhet: vedtatt Vedtak: Velferdstinget stiller seg positive til Prisstrategien til SiT. Velferdstinget ønsker å få uttale seg om alle endringer i priser som gjøres innenfor tjenestene i SiT Velferd før dette gjennomføres. Pause: Linn Braaten ble stemt inn i rundt bordet og vara Sverre Lindseth gikk ut. Fortsetter med taletid på 2 minutter til innlegg og 1 minutt på replikk. VT-sak 34/12 (kl Samarbeidsavtalen VT - SiT 17 stemmebrettigede til stede) Alexandra orienterte om samarbeidsavtalen, den legges frem for at VT slik at vt kan gjøre seg kjent med avtalen og godekjenne de endringene som er gjort. Vedtak: Samarbeidsavtale mellom Velferdstinget og konsernstyret i Studentsamskipnaden i Trondheim 1. Bakgrunn I følge "Lov om studentsamskipnader" har studentene rett til å velge et flertall av styret i en studentsamskipnad. De øverste studentorganene ved utdanningsinstitusjonene i Trondheim har for å ivareta dette samt sikre studentenes innflytelse i Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) og dens velferdstilbud til studentene, opprettet Velferdstinget. Konsernstyret i SiT vil på bakgrunn av dette forholde seg til Velferdstinget som SiTs referanseorgan, jfr punkt Formål Forholdet mellom Velferdstinget og konsernstyret er regulert gjennom denne samarbeidsavtalen. Samarbeidsavtalen bygger på gjensidig tillit partene imellom og har som formål å fremme et godt samarbeid mellom Velferdstinget og SiT til beste for studenter tilknyttet SiT. Samarbeidsavtalen regulerer oppgave- og myndighetsfordeling mellom Velferdstinget og konsernstyret. 3. Rammebetingelser Samarbeidsavtalen bygger på "Lov om studentsamskipnader", forskrift fastsatt med hjemmel i denne lov, "Vedtekter for Studentsamskipnaden i Trondheim" og "Måldokument for Studentsamskipnaden i Trondheim". I henhold til Lov om Studentsamskipnader har styret den øverste myndighet i studentsamskipnaden. Konsernstyret har ansvaret for at SiT og SiTs forvaltningsområder blir tilfredsstillende drevet. De bestemmelser og prosedyrer som ligger i denne avtalen er underordnet dette hovedprinsippet. 6

7 Avtalepartene er kjent med og aksepterer lovens bestemmelse om utdanningsinstitusjonenes ansvar og rolle i forhold til studentvelferd og til SiT. Velferdstingets formelle myndighet ligger i retten til å velge et flertall i konsernstyret. 4. Valg og innstilling til styrer Velferdstinget velger fire representanter til konsernstyret, samt to vararepresentanter. Velferdstinget innstiller på en representant med vararepresentant til styret i Akademika AS. Velferdstinget innstiller på en representant med vararepresentant til styret i Mediastud AS. Velferdstinget bør som egen valgkrets oppfylle prinsippene i likestillingsloven ( , 21)ved valg og innstillinger til SiTs styrer. 5. Myndighetsfordeling Studentene har gjennom Velferdstinget innflytelse på vedtak som fattes i konsernstyret. Velferdstinget utøver sin myndighet i forhold til SiT gjennom bestemmende vedtak, innstillinger til konsernstyret eller uttalelser. 6. Velferdstingets bestemmende myndighet Konsernstyret har delegert bestemmende myndighet til Velferdstinget i visse saker. I de saker dette gjelder, skal konsernstyret ta opp til godkjenning de vedtak Velferdstinget fatter. Dette gjelder imidlertid ikke saker under punkt 6b). Dersom konsernstyret mener Velferdstinget har fattet vedtak på et feilaktig eller ufullstendig grunnlag, skal konsernstyret be Velferdstinget om fornyet behandling i saken. Velferdstinget har bestemmende myndighet i følgende saker: a) Semesteravgiftens størrelse og omfang av de tiltak som helt eller delvis finansieres av semesteravgiften b) Fordeling av midler stilt til rådighet for Velferdstinget c) Prioriteringsregler for fordeling av de velferdsgoder SiT tilbyr Velferdstinget vil sørge for at det over tid er overensstemmelse mellom semesteravgiftsinntekten og omfanget av de tiltak som helt eller delvis skal finansieres av denne. 7. Innstillinger fra Velferdstinget Velferdstinget skal innen rimelig tid innstille i følgende saker: a) Prinsipielle retningslinjer for SiT b) Prinsipielle retningslinjer for budsjettering og drift c) Prinsipielle retningslinjer for årsoppgjørsdisposisjoner d) Iverksetting av nye velferdstiltak Dersom konsernstyret ikke kan akseptere Velferdstingets innstilling, skal saken sendes tilbake til Velferdstinget for ny behandling. Konsernstyrets begrunnelse skal vedlegges. Konsernstyret og AU/ Velferdstinget skal i forbindelse med Velferdstingets andre behandling klargjøre og diskutere saken, før konsernstyret fatter endelig avgjørelse. For punkt d) vil konsernstyret følge Velferdstingets innstilling under forutsetning av at Velferdstinget anviser hvordan den nye virksomheten skal finansieres. Velferdstinget kan uttale seg om: a) Budsjetter for SiT på overordnet nivå. b) Årsregnskap og årsoppgjørsdisposisjoner for SiT c) Saker som forelegges av konsernstyret 8. Uttalelser fra Velferdstinget 7

8 Konsernstyret ved administrasjonen forelegger Velferdstinget nødvendig underlagsmateriale i rimelig tid (jfr 11.2) før uttalelsene skal foreligge. Underlagsmateriale inkludert styresakene fra SiT skal behandles internt, jfr I budsjettsaker skal administrasjonen legge til rette for at Velferdstinget skal kunne behandle budsjettene på et overordnet nivå. Konsernstyret skal legge vekt på uttalelser fra Velferdstinget, men er ikke forpliktet til å sende saker tilbake for ny behandling om konsernstyret ikke finner å kunne følge Velferdstingets vedtak. Velferdstinget kan uttale seg i andre saker konsernstyret tar opp. 9. Mål for SiT Det skal være et årlig temamøte mellom konsernstyret, Velferdstinget v/ AU og aktuelle parter. Konsernstyret og Velferdstinget skal i fellesskap beslutte endringer i måldokument for SiT. Saksgrunnlaget er felles, men beslutningsfasen er delt. Vedtak skal gjennom Velferdstinget og konsernstyret, med konsernstyret som endelig instans. Mål for de enkelte studentrettede virksomhetene i SiT fastsettes av konsernstyret, men Velferdstinget skal gis anledning til å medvirke i beslutningsprosessen. 10. Nye funksjonsområder og nye marked Dersom SiT ønsker å engasjere seg i nye funksjonsområder eller utvide eksisterende virksomhet til å omfatte nye marked, skal Velferdstinget rådføres før vedtak fattes. I tråd med intensjoner i denne avtale, vil Velferdstingets grad av innflytelse på de beslutninger konsernstyret i SiT tar, avhenge av hvilken type virksomhet det dreier seg om. a) SiT som velferdsorganisasjon for studentene SiT har det operative ansvaret for studentvelferden. Der tilbud helt eller delvis finansieres gjennom semesteravgiften, eller gjennom andre midler SiT har stilt til rådighet for Velferdstinget, skal konsernstyret legge avgjørende vekt på Velferdstingets vedtak, jfr 6a og 7d. b) SiTs forvaltningsoppgaver Gjennom lovpålegg og forskrifter er SiT tildelt forvaltningsoppgaver. SiT vil legge behørig vekt på Velferdstingets uttalelser angående utforming, gjennomføring og tilrettelegging av forvaltningsoppgaver. c) SiTs forretningsmessige virksomhet SiT kan drive forretningsmessig virksomhet der SiT utnytter sin særlige kompetanse til å tjene penger som kan brukes til studentvelferd. Velferdstinget vil vise respekt for at denne typen virksomhet må forholde seg til de spilleregler som gjelder for konkurranseutsatt forretning. Velferdstinget kan uttale seg om hvorvidt SiT skal engasjere seg i slik virksomhet eller ikke. Dersom SiT vurderer å gå inn på nye forretningsmessige områder eller i stor grad utvide eksisterende forretningsmessige områder, skal saken alltid forelegges Velferdstinget til vurdering før konsernstyret fatter bindende vedtak. I spørsmål om eventuell avvikling av eksisterende forretningsmessig virksomhet vil konsernstyret stå fritt til å velge tid og måte for dette. Konsernstyret informerer Velferdstinget om saken så tidlig i prosessen at Velferdstinget har mulighet til å ta et prinsipielt standpunkt til saken. Velferdstinget vil på sin side kunne ta eget initiativ i forhold til konsernstyret vedr. opprettelse av virksomhet eller nedleggelse av eksisterende. Konsernstyret vil tillegge slike initiativ stor vekt, men vil fatte beslutning ut fra en helhetsvurdering. 11. Rutiner for saksbehandling For at samarbeidet mellom Velferdstinget og konsernstyret skal fungere godt, er det viktig med åpenhet, tillit og god informasjonsflyt. 8

9 11.1. Informasjon Konsernstyret vil påse at Velferdstinget holdes tilstrekkelig informert gjennom skriftlig og muntlig informasjon. Som ledd i Velferdstingets egen saksbehandling vil all tilgjengelig informasjon bli stilt til disposisjon. Konsernstyret vil gi Velferdstinget tilgjengelighet til skriftlig informasjon i saker som forelegges konsernstyret. Innsyn i personalsaker og følsomme opplysninger i andre saker der særlige hensyn taler for det, er unntatt. Dersom ledelse/au i Velferdstinget skriver under taushetserklæring for SiT, kan konfidensielle saker oversendes, med unntak for personalsaker, jfr pkt 11.6, siste avsnitt. Velferdstinget skal i forkant av sine møter informere konsernstyrets medlemmer om det sakskart som foreligger. Dette gjøres ved at det gis tilgang til sakspapirer. Velferdstingets møter er åpne og SiTs styremedlemmer og ansatte har talerett og kan innvilges forslagsrett i alle saker Saker fra konsernstyret til Velferdstinget Administrasjonen har ansvaret for å presentere alle styresaker som Velferdstinget skal ha til behandling, innenfor en tidsfrist som muliggjør en forsvarlig behandling i Velferdstinget. Normalt skal Velferdstinget få sakspapirene minst 14 dager før formell behandling. Dersom konsernstyret eller administrasjonen ber om det, unntar Velferdstinget en sak fra offentligheten. Dette må avklares før Velferdstinget sender ut sine sakspapirer. Alle saksdokumenter skal da behandles fortrolig, og Velferdstinget skal lukke møtet under behandlingen av saken Saker fra Velferdstinget til konsernstyret Velferdstinget kan på eget initiativ forberede saker for behandling i konsernstyret. Slike saker skal sendes administrerende direktør som på vanlig måte forbereder saken. Administrerende direktør skal være behjelpelig med informasjon til saksbehandler i Velferdstinget. I de saker som i henhold til pkt. 6, 7, 8 og 9 går fra Velferdstinget til konsernstyret, skal Velferdstinget sende sine vedtak og uttalelser til administrerende direktør. I saker Velferdstinget har behandlet, skal Velferdstingets vedtak legges ved styredokumentene Saksbehandling under tidspress Dersom en sak etter denne avtalen skal behandles i Velferdstinget, men dette ikke er mulig p.g.a. tidspress, skal AU i Velferdstinget kontaktes for å uttale seg på vegne av Velferdstinget. Dersom Velferdstinget eller AU i Velferdstinget ikke treffer noen beslutning innen rimelig tid, kan styret fatte vedtak etter samråd med Velferdstingets leder. Slike henvendelser og svar på slike henvendelser skal foreligge skriftlig Saksbehandling av interne saker Underlagsmateriale skal ikke offentliggjøres, men kan gjøres kjent til Velferdstingets medlemmer Saksbehandling av konfidensielle saker I konfidensielle saker er Velferdstingets ledelse og AU forpliktet til ikke å videreformidle denne informasjonen. All videreformidling av informasjon i slike saker skal skje i samråd med SiT. Velferdstinget skal i henhold til 11.2 behandle saksfremlegg i konfidensielle og fortrolige saker på en betryggende måte. Velferdstingets ledelse og AU kan avstå fra innsyn i konfidensielle saker. SiT skal i forkant av overlevering av slik informasjon klarere dette. 12. Bruk av avtalen Konsernstyret og Velferdstinget plikter å informere nye medlemmer om avtalen. I saker som omfattes av avtalen, kan det henvises til punkter i denne. 9

10 I løpet av juni-juli hvert år skal samarbeidsavtalen gjennomgås og eventuelt revideres av en gruppe sammensatt av konsernstyreleder, et ansattevalgt konsernstyremedlem, avtroppende og påtroppende ledelse for Velferdstinget og en fra administrasjonen. 13. Endringer Avtalen gjelder inntil den blir sagt opp av en av partene med 12 - tolv - måneders varsel. Oppsigelse vedtas med 2/3 flertall av Velferdstinget eller konsernstyret. Avtalen kan endres, erstattes eller sies opp uten oppsigelsestid dersom dette godkjennes av 2/3 flertall i både Velferdstinget og konsernstyret. Trondheim, september 2012 Leder Velferdstinget Alexandra Løvland Styreleder SiT.. Amund Aarvelta Det ble debatt om man skal sette i gang VT-sak 33/12 eller vente til angitt starttidspunkt på dagsorden. Det ble bestemt å vente og å ta eventueltsakene. Eventueltsaker: Jarle: kjellersaken, jobber med retningslinjer trenger et medlem til i den komiteen som Eventuelt sak nr. 2 ble ønsket å ha for lukkede dører. Først debatt om å lukke møte, det ble vedtatt. Saken ble lagt frem og ble debattert. VT-sak 33/12 (kl Endring Trondheimsmodellen for studentidrett 17 stemmebrettigede til stede) Bjørnar kom med praktiske opplysninger om hvordan man forholder seg i en dabatt. Vilde orinterte og innledet saken. Epost fra rektor Torbjørn Digernes på og et mandat for arbeidsgruppen fra SiT ble opplest AU ønsker å trekke sin opprinnelige innstilling og la den nye innstilling ligge som grunn for for debatten. Det ble debattert hvilket forslag skal ligge til grunn for resten av debatten, AUs nye innstilling eller det helhetlig endringsforslag innlevert av Kim Allgot, Eivind Rindal, Gaute Aasen Slinde, Jens Sveen Frogner, Sverre Lindseth og Haakon Utby. Votering: helhetlig forslag har falt, AUs ny innstilling blir lagt til grunn for debatten. Et stykke ut i debatten ble det bestemt å votere over å kutte taletid til 1 minutt eller utvide møteslutt til kl vedtak: taletid ble kuttet. Endringsforslag: 1 Isak Karstad og Simen Vogt-Svendsen: Stryk punkt 2-5 og endre pkt 1: delt votering Velferdstinget ønsker at alle involverte parter skal være med i utformingen av alternative modeller for studentidretten i Trondheim, som skal legges til grunn for en modell som ivaretar alle studenters interesser. Her ønsker Velferdstinget å legge vekt på frivillighet, studentpåvirkning og et lavterskeltilbud. 2 Eivind Rindal: tillegg, øverst i saken: 10

11 Grunnprinsippet for Trondheimsmodellen er og skal være studentfrivillighet, lav pris og bredde i tilbudet. Velferdstinget ser det som heldig at så mange som mulig føler en sterk tilknytning til studentidretten i byen 3 Jarle A. Møller: tillegg: Grunnprinsippet i Trondheimsmodellen skal være studentfrivillighet, lav pris og bredde i tilbudet. 4 Kim Allgot; endre linje 7-9: (punkt 3) SiT skal sørge for likeverdig tilbud til institusjonstilknyttede studentidrettslag fra institusjoner som på like vilkår bidrar til opprettholdelse og utvikling av studentidrettstilbudet i Trondheim 5 Sindre Haverstad, Sverre, Lindseth og Vegard Brun Saga; strykningsforslag: Det foreslås at siste punkt 5, linje i AUs forslag strykes i sin helhet. 6 Axel Holene; stryk kulepunkt 5 og erstatt med: Alle brukere av SiT idretts tilbud må være medlem av et valgfritt idrettslag. 7 Gaute Aasen Slinde; Endre linje (punkt 5): De institusjonsåpne studentidrettslagene skal være hovedtilbyder av idretts- og treningstilbud for byens studenter. Studenter som ønsker, kan velge å ikke tilknytte seg et idrettslag. Disse trener til den kostand det er å produsere idrettstjenestene. 8 Jarle A. Møller, tillegg: I og SiT skal umiddelbart tydeliggjøre de plikter og rettigheter man har som medlem av I, samtidig som det informeres om at medlemsavgift inkluderer en brukeravgift til SiT. 9 Kaja Istad, nytt bombepunkt: SiT skal sørge for å sette ned en arbeidsgruppe der alle parter i studentidretten er representert. Gruppen skal jobbe videre med rapporten og sørge for en inkluderende arbeidsprosess der alle blir hørt, og hvor alle parter likestilles. Velferdstinget ønsker som studentenes stemme å uttale seg i denne saken når arbeidsgruppen har kommet med konkrete forslag til videre utvikling av modellen. Kursiv del av teksten ble trukket, resten opprettholdt og ble 10 Kim Allgot; tillegg: SiT skal fortsette med å være en tilrettelegger for studentidrettslagenes aktivitet, gjennom at brukerkontingenten av totalavgiften skal gå til en forutsetning for idrettsaktivitet. 11 Kim Allgot, Eivind Rindal, Gaute Aasen Slinde, Jens Sveen Frogner, Sverre Lindseth og Haakon Utby. Helhetlig endringsforslag: Grunnprinsippet for Trondheimsmodellen er og skal være studentfrivillighet, lav pris og bredde i tilbudet. Velferdstinget ser det som en styrke ved Trondheimsmodellen at alle studenter som trenger er organisert i utdanningsinstitusjonenes respektive institusjonsåpne studentidrettslag. Avtaler, som den gjeldende avtalen mellom I og SiT, er et godt eksempel på tiltak for å fremme dette. SiT har ansvar for at alle studenter i Trondheim skal ha en identitetstilknytning til studentidrettslagene gjennom å likestille studentidrettslag. SiT skal derfor videreføre avtalen mellom I og jobbe for en tilsvarende avtale med HiSSI. SiT skal sørge for å sette ned en arbeidsgruppe der berørte parter i studentidretten er representert. Gruppen skal jobbe videre med rapporten og sørge for en inkluderende arbeidsprosess der alle blir hørt, og hvor alle parter likestilles. Velferdstinget ønsker som studentenes stemme å uttale seg i denne saken når arbeidsgruppen har kommet med konkrete forslag til videre utvilig av modellen. SiT skal umiddelbart tydeliggjøre de plikter og rettigheter man opparbeider seg ved kjøp av medlemskap i I, herunder ordningen med totalkontingentens fordeling i Is medlemskontingent og brukeravgift til SiT, slik det er definert i gjeldende avtale av Votering over forslag: 1 delt votering, strykningsforslaget falt, endring pkt 1 vedtatt 2 vedtatt 3 falt 11

12 4 falt 5 falt 6 falt 7 vedtatt 8 vedtatt 9 vedtatt 10 falt 11 falt Votering over helhet: vedtatt Vedtak: Grunnprinsippet for Trondheimsmodellen er og skal være studentfrivillighet, lav pris og bredde i tilbudet. Velferdstinget ser det som heldig at så mange som mulig føler en sterk tilknytning til studentidretten i byen. Velferdstinget ønsker at alle involverte parter skal være med i utformingen av alternative modeller for studentidretten i Trondheim, som skal legges til grunn for en modell som ivaretar alle studenters interesser. Her ønsker Velferdstinget å legge vekt på frivillighet, studentpåvirkning og et lavterskeltilbud. Velferdstinget ønsker som studentenes stemme å uttale seg i denne saken når arbeidsgruppen har kommet med konkrete forslag til videre utvikling av modellen Velferdstinget ønsker at SiT reviderer de avtaler som eksisterer med samarbeidspartnerne involvert i studentidretten. Disse avtalene skal revideres jevnlig. SiT skal sørge for at alle institusjonstilknyttede studentidrettslag behandles på likeverdig vis, og at alle studenter som betaler semesteravgift til samskipnaden får benytte seg av et så godt idrettstilbud som mulig. I og SiT skal umiddelbart tydeliggjøre de plikter og rettigheter man har som medlem av I, samtidig som det informeres om at medlemsavgift inkluderer en brukeravgift til SiT. SiT skal sørge for at det finnes et utvalg for fordeling av bane- og halltider, hvor alle utdanningsinstitusjonenes idrettslag og SiT Idrett er representert. De institusjonsåpne studentidrettslagene skal være hovedtilbyder av idretts- og treningstilbud for byens studenter. Studenter som ønsker, kan velge å ikke tilknytte seg et idrettslag. Disse trener til den kostnad det er å produsere idrettstjenestene.. Eventueltsaker: Tatt før vt-sak 33/12 Møtekritikk: Tas til etteretning 12

13 Møtet ble hevet klokken Alexandra Løvland /s/ Leder Merete Sødahl Jensen /s/ konsulent 13