Det magiske klasserommet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Det magiske klasserommet"

Transkript

1 Det magiske klasserommet Etiopia

2 Kjære lærer! Redd Barna ønsker deg velkommen til en ny versjon av Det magiske klasserommet. Denne gangen åpnes døren til Etiopia. Vi kaller rommet magisk, fordi digitale effekter gjør det mulig for norske elever å møte barn og unge fra Etiopia. Magisk, fordi bokstaver, skrifttegn og tall er inngangsporten til en fantastisk verden der man kan ta del i menneskers kunnskap, erfaringer, tanker, drømmer og fantasier. Magisk, fordi Redd Barna ønsker å gi elevene en opplevelse fylt av refleksjon, læring og engasjement. Millioner av barn får ikke ta del i skriftspråkets verden. I mange land er kvaliteten på utdanningen så dårlig at elever etter flere års skolegang mangler grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Andre steder tilbys ikke barn skolegang på grunn av at krig, naturkatastrofer eller fattigdom har rasert utdanningssystemet. Generasjoner av barn og unge mister muligheten til å utvikle seg og til å kunne treffe gode valg. Heldigvis er Etiopia på god vei i riktig retning. I 1998 var litt under halvparten av alle barn i landet innskrevet i skolen. I 2011 har tallet steget til 83 %. Utdanningssystemet har fortsatt store utfordringer, men statistikken viser likevel at det har skjedd en enorm forbedring. Arbeidet som myndighetene, Redd Barna og andre organisasjoner gjør, fører til positiv endring. Og bak tallene finner vi blant annet elever i Det magiske klasserommet, med ønsker og tro på en bedre framtid for seg og sin familie. Lærere har en nøkkelposisjon i endringene som har skjedd. For det er lærerne som sikrer god kvalitet på utdanningen, både i Norge og Etiopia. Det magiske klasserommet gir deg som lærer et verktøy til å arbeide med kompetansemål som tar for seg blant annet liv og virke i andre land, FNs barnekonvensjon og forhold mellom fattig og rik. Du kan velge våre fiks ferdige opplegg, eller finne din egen vei til elevenes bruk av undervisningsmateriellet. Uansett, sammen kan vi gi elevene en magisk opplevelse! Sammen kan vi skape økt engasjement for verdens viktigste sak at alle barn får rettighetene sine innfridd! God arbeidslyst! Med vennlig hilsen Utgiver: Redd Barna 2012 Redaksjon: Christine Hope Tekst og innhold: Guro B. Håndlykken, Arnhild Midgaard og Christine Hope Tegninger og illustrasjon: Tomas Drefvelin og Lars Martinsen Foto: Georg Schaumberger, Inge Lie og Redd Barna Produksjon: Xvision og Inge Lie Trykk: Pro-x Design:... Terry Tove Romsaas Wang, generalsekretær Takk til kollegaer og samarbeidspartnere i Etiopia, Solveig Figenschou, Pia Maxwell Grasli, Solomon Mamo Kenea, Lars Kristian Skjetne, Ingrid Lund, Demmenlash Dengistu og Jostein Lien. Støttet av: Norad 3

3 Oversikt over rommene Det magiske klasserommet begynner med en flyreise til Etiopia. I visumkontrollen må elevene svare på noen få spørsmål før de får komme inn i landet. Åpningsbildet er et kart. På kartet ligger Walidaba skole og Rettighetshuset. Disse to stedene er utgangspunktet for «reisen» i Etiopia. Et nettbrett nederst i høyre hjørne av skjermen tar deg tilbake til kartet når du ønsker det. Et i høyre hjørne av alle elementer avslutter elementet, og du kan velge ett nytt. De obligatoriske elementene i undervisningsoppleggene har en grønn hjelpetekst. Hjelpeteksten kommer fram når du når drar musepila over elementet. Resten av elementene har en hvit hjelpetekst. Skolegården på Walidaba skole møt barn på landsbygda og bli med på en skoledag. Klasserommet møt Woshene og lær om hvor viktig utdanning er. 4 5 Åpningssiden og kartet her starter reisen til Etiopia, og øverst på nettbrettet finner du lenkene til postkort, tips til engasjement og hjelp til navigering.

4 Rettighetshuset møt barn i byen og lær om hvordan de kjemper mot barnearbeid. Quiz, memory og andre morsomme aktiviteter finner dere overalt i Etiopia-rommet. Barnekontoret møt Mesfin og de andre ungdommene i Rettighetshuset. 6 Voksenkontoret møt Mulu, kvinnen som startet Rettighetshuset og lær om skadelig barnearbeid. 7

5 Pedagogisk bruk av Det magiske klasserommet Lærerens introduksjon til elevene Dette er et digitalt undervisningsmateriell som er enkelt å bruke for deg som lærer. Du finner all informasjon du trenger, i denne lærerveiledningen eller i Lærerrommet på Vi har laget undervisningsopplegg knyttet til kompetansemål i læreplanen. Men du kan selvsagt bruke rommet på andre måter enn slik vi foreslår og lage ditt eget opplegg tilpasset dine elever. Elevene kan bruke Det magiske klasserommet direkte fra nettstedet vårt Der vil du også kunne laste klasserommet ned til en lokal PC, noe som gir en mer stabil og hurtig visning. Vi anbefaler at du er inne i Det magiske klasserommet Etiopia mens du leser denne lærerveiledningen. Etiopia-rommet er meget innholdsrikt. Det er ment å være et sted for utforsking, undring og refleksjon. Et sted elever kan besøke flere ganger, både i undervisning og hjemme sammen med foresatte. Det er viktig at du som lærer gjør deg kjent med de ulike elementene og slik får oversikt over de mulighetene som finnes, og hva du ønsker å fokusere på. På sidene 4-7 ser du en oversikt over alle elementene i rommet. I Lærerrommet er det oversikter som viser deg hvordan du enkelt navigerer i Etiopia-rommet, og hvor du finner de ulike elementene i undervisningsopplegget. I undervisningsoppleggene har vi valgt ut de elementene som vi mener er viktigst for å forstå tematikken i materiellet og for å nå de ulike kompetansemålene. Oppleggene finner du på sidene Vi anbefaler at elevene får god tid til å utforske Etiopia-rommet, slik at de i tillegg til de obligatoriske elementene gis mulighet til å oppdage andre interaktive elementer som quiz, memory og intervju. Dialog og diskusjon i klassen Det er viktig å ha en samtale med elevene om det de har sett og gjort i Det magiske klasserommet. Refleksjonsspørsmålene i rommet utfordrer elevene til å treffe egne valg og til å vurdere kritisk den informasjonen de får. Dialogen er essensiell som øving i å formulere synspunkter, holdninger og argumenter. Samtalen er også viktig for å dele inntrykk og tanker etter besøket i Etiopia-rommet. Elever kan bli opprørt over urettferdighet og nød, og de kan ha spørsmål som de trenger svar på. For å bidra til engasjement i stedet for motløshet er det viktig å fokusere på det som ulike aktører gjør for å skape positiv forandring i Etiopia. I tillegg er det viktig å diskutere hva barn i Norge kan gjøre for å engasjere seg. Vi har laget en egen plakat med forslag til hva elever kan gjøre for å engasjere seg. Den finner du under Klikk og engasjer deg på nettbrettet med kartet, og i Lærerrommet på no/klasserom Du finner forslag til diskusjon og dialog i undervisningsoppleggene i lærerveiledningen (sidene 11-21) og i Lærerrommet. Vi har også utviklet SMART-oppgaver, som er nyttige verktøy når man skal tilrettelegge for diskusjon i klassen. Les om dette på side 22. Om barns rettigheter og navigasjon i Det magiske klasserommet (15 min) Dette undervisningsmateriellet legger opp til en kombinasjon av selvstendig arbeid på PC og felles refleksjon og oppgaveløsning. Uansett hvilket undervisningsopplegg du velger som lærer, er det greit med en felles introduksjon av FNs barnekonvensjon og hvordan du bruker Det magiske klasserommet på PC. Barns rettigheter Det kan være greit med en kort samtale om hva en rettighet er, og hvilke rettigheter barn har, før man gyver løs på innholdet i Det magiske klasserommet. Her er det viktigste når det gjelder barns rettigheter: FNs barnekonvensjon er en avtale som nesten alle land i verden er enige om og har skrevet under på. Barnekonvensjonen ble vedtatt av FN 20. november Statsministre og presidenter i landene som har skrevet under avtalen, har lovet å gjøre alt de kan, for å holde den. I avtalen står det hvilke rettigheter barn har, og disse forteller oss hva barn trenger for å ha et godt liv. Eksempler på rettigheter er at barn skal få nok mat, ha et sted å bo, skolegang, ha voksne som passer på, at de skal få leke og hvile, bli hørt, og at ingen skal bli behandlet dårlig på grunn av hudfarge eller hvor de kommer fra. Disse rettighetene gjelder alle barn under 18 år i hele verden, uansett hvor de bor, eller hvor de kommer fra. Grunnen til at man har egne regler for barn, er at det er voksne som bestemmer i verden, og mange ganger tenker ikke de voksne på hva som er best for barn. Det er fortsatt mange barn i verden, også i Norge, som ikke har det bra eller ikke får sine rettigheter innfridd. I Det magiske klasserommet får du møte barn og ungdom i Etiopia som forteller om hvordan det er å gå på skole der de bor, og hva som er viktig for at de skal få et bedre liv. For mellomtrinnet Er det forskjell på Barnekonvensjonen og Menneskerettighetene? FNs menneskerettigheter sier at det er viktig at mennesker får leve i frihet, med rettferdighet og fred. Rettighetene gjelder for alle i hele verden. FNs barnekonvensjon er laget med utgangspunkt i menneskerettighetene, men fordi barn har noen andre behov enn voksne, finnes det egne rettigheter for barn. Barn har for eksempel rett til spesiell beskyttelse og omsorg. 8 9

6 Undervisningsopplegg Navigasjon i Det magiske klasserommet Vi anbefaler at du som lærer viser elevene kort hvordan de navigerer på PC-en. Men for at flyreisen skal være en morsom overraskelse for elevene, bør du gjennomføre flyreisen og visumkontrollen før du kobler PC-en din til prosjektoren. Vis kartet og forklar elevene: Dere beveger dere fra sted til sted ved å klikke på symboler og figurer. Klikk på hvis du vil lukke et element. Klikk på nettbrettet nederst i høyre hjørne for å komme tilbake til kartet på åpningssiden. I bøkene blar dere ved å klikke på siden. På nettbrettene blar dere ved å klikke på pilen i høyre bildekant. Klikk på for å lese mer. Lukk teksten ved å klikke på. Dere må lukke Les-mer teksten for å kunne bla videre på nettbrettet. I View-Masteren blar du ved å klikke på selve bildet. For å få en god visning, må skjermen være i fullskjermsmodus. Trykk på Vis/View på menylinjen øverst på skjermen, og velg deretter fullskjerm (hurtigtast Ctrl+F eller F11). For å få verktøylinjen tilbake og gå ut av fullskjerm, trykk på ESC-knappen til venstre på tastaturet. Sjekk at lyden er på. Får du et rart bilde, eller ser du ikke teksten? Gå inn på kontrollpanelet og sjekk at PC-ens skjermoppløsning er 1024 x 768 eller høyere. Dere vil ha 50 minutter til selvstendig arbeid, og dere skal gå inn i alle elementene med grønn hjelpetekst. Dersom dere har ekstra tid, kan dere åpne andre elementer som finnes i Etiopia-rommet. Da vil dere blant annet kunne lære en del morsomme fakta, se flere bilder, intervjue voksne og barn, eller spille memory. Dere må tåle at det kommer lyd fra medelevers PC mens dere arbeider. Den siste oppgaven som alle må gjøre, er å sende et postkort til Redd Barna. Da klikker du på nettbrettet nederst i høyre hjørne for å komme tilbake til kartet. På kartet klikker du på konvolutten i øverste venstre hjørne, og nettstedet med postkortene åpner seg. Redd Barna er den organisasjonen som har laget Det magiske klasserommet. I postkortet skal vi si til dem hva vi synes om nettstedet. Det er viktig at alle gjør dette på en ordentlig måte. Alle som fyller ut postkortet, er med i trekningen av en flott premie (til skolen/trinnet/klassen). Det er viktig å ha gjort de andre oppgavene dere skal gjøre, før dere skriver postkortet, slik at dere har noe å si. Svar ærlig, og si gjerne både positive og negative ting. Hvis dere vil tilbake til Etiopia-rommet etter å ha sendt postkortet, lukker du fanen/vinduet med postkortet. Fanen til Etiopia-rommet heter etiopialoader. I Det magiske klasserommet kan dere besøke både landsbygda og hovedstaden Addis Abeba. Vi har utviklet to ulike undervisningsopplegg: 1) Utdanning og arbeid på landsbygda 2) Utdanning og arbeid i byen. Opplegg 1 Utdanning og arbeid på landsbygda Tidsangivelse 90 min + 45 min Tema FNs barnekonvensjon med vekt på tilgang til skole, kvalitet i undervisningen og betydningen av utdanning for et samfunn (artiklene 28, 29, 31 og 32). Kompetansemål for første økt (90 min) Etter 4. årstrinn Religion, livssyn og etikk bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eksempler i mediene og ved bruk av Internett Samfunnsfag sammenlikne liv og virke i Norge og i noen andre land Etter 7. årstrinn Religion, livssyn og etikk forklare viktige deler av FNs verdenserklæring om menneskerettigheter og samtale om betydningen av dem Kompetansemål som det i tillegg arbeides med i andre økt (45 min) Etter 4. årstrinn Norsk samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner og praktisere regler for gruppesamtaler Etter 7. årstrinn Norsk Religion, livssyn og etikk lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres samtale om aktuelle filosofiske og etiske spørsmål og diskutere utfordringer knyttet til temaene fattig og rik Mål for første økt (arbeid på PC) gi eksempler på hvilke rettigheter barn har fortelle om barns utdanningssituasjon i Etiopia fortelle om hvorfor utdanning er viktig fortelle om hva barn i Etiopia arbeider med fortelle om hvorfor mange barn i Etiopia må arbeide sammenlikne barns situasjon i Norge og Etiopia når det gjelder skole og arbeid Mål for andre økt (felles i klasserommet) ta stilling til påstander lytte til andres argumenter vise respekt for andres meninger 10 11

7 Første økt på PC i Det magiske klasserommet (90 min) Felles introduksjon, individuelt/parvis arbeid på PC, felles oppsummering og avslutning. Introduksjon til elevene (15 min) Se side 9-10 i denne lærerveiledningen for en felles introduksjon om FNs barnekonvensjon og navigasjonen i de digitale rommene før førstegangsbruk av Det magiske klasserommet. Elevene bruker Det magiske klasserommet individuelt/parvis på PC (50 min) De følgende elementene er obligatoriske i dette undervisningsopplegget. Elementene har grønn hjelpetekst som kommer fram når man drar musen over bildet. Skjemaet nedenfor, som viser rekkefølgen på elementene, kan også åpnes fra Lærerrommet på og vises med projektor. Felles oppsummering (20 min) Det kan være greit å åpne for noen spontane tilbakemeldinger, men det bør ikke ta for lang tid. Du kan velge å bruke ett av eller begge våre forslag til oppsummering. Oppsummeringsspørsmål til klassen: Hvem er Woshene, og hva husker elevene om hennes historie? Hvilke arbeidsoppgaver har Woshene og andre barn i Etiopia? Hva fortalte Woshene om utdanning? Hva sier FNs barnekonvensjon om barn som arbeider, og retten til utdanning? Oppsummering med projektor eller SMART-tavle: Element (bilde) Innhold Nettbrett som gir grunnleggende informasjon om landet. Nettbrett der elevene får kunnskap om hvorfor barn må arbeide på landsbygda, hvilke arbeidsoppgaver de har, hva som er farlig arbeid og hvordan barna kombinerer arbeid og skole. Bildeserie som forteller om årsaker til at barn ikke får innfridd retten til utdanning i Etiopia. Projektor Gå inn i Klasserommet på Walidaba skole. På en av pultene finner du Klikk og se hva du kan med spørsmål til innholdet som elevene har jobbet med. Les opp ett og ett spørsmål. Spør elevene hva de tror er riktig svar. Det er tre svaralternativer der ett er rett. Før du klikker på det svaret elevene oppgir, hør om de andre er enige. Be elevene begrunne svarene sine slik at dere får en oppsummerende samtale. Riktig svar kommer opp på siste side. SMART Last ned oppgavene fra Etiopia-siden på Velg Oppgaver, Test deg selv. Les opp ett og ett spørsmål fra Test deg selv Utdanning og/eller Barn som arbeider. Spør elevene hva de tror er riktig svar. Det er fire svaralternativer der ett er rett. Før du klikker på det svaret eleven oppgir, hør om de andre er enige. Hvis andre elever er uenige, be dem begrunne svaret. Flere av svaralternativene gir god mening selv om vi har valgt ett svar som det riktige. Blir det uenighet og diskusjon, er det fint. Film om Woshene, en 16 år gammel jente som er den første jenta i familien som har fått skolegang. Woshene forteller om hvordan utdanning har forandret hennes og andre jenters liv, og hva utdanning betyr for et land som Etiopia. Bok der elevene lærer om skolerevolusjonen i Etiopia, om hvordan alternative skoler har bidratt til en fordobling av antall barn som får tilgang til utdanning i løpet av bare ti år. Avslutning (5 min) Avslutt økten med å vise til målene for økten, og oppsummer veldig kort hva elevene har lært. Nettbrett som forklarer hvordan utdanning kan bidra til utvikling for enkeltpersoner og samfunn. Oppgaver der elevene tar stilling til påstander om utdanning og barn som arbeider. Postkort der elevene sier hva de synes om Det magiske klasserommet. Alle seriøse postkort er med i trekningen av en flott premie. Postkortet finner du på kartet. Det finnes oppgavespill og andre morsomme elementer som elevene kan utforske når de er ferdige med det obligatoriske

8 Andre økt er felles i klasserommet (45 min) Denne økten er foreslått brukt til felles refleksjon og diskusjon om temaene fra forrige arbeidsøkt. Vi har laget SMART-oppgaver for å gjøre denne økten lettere å gjennomføre for deg som lærer, og litt morsom for elevene. For de som ikke har SMARTtavle, kan tilsvarende oppgaver løses med projektor eller på tavla. Alle oppgavene finner du på www. reddbarna.no/klasserom, i Lærerrommet. SMART: Oppgaver, Finn fakta, Viskelær (10 min) Denne oppgaven hjelper elevene med å oppsummere arbeidet i Det magiske klasserommet. Spør elevene hva de husker om bildet. Det kommer opp stikkord med informasjon når viskelæret dras over bildet. I dette undervisningsopplegget er oppgaven om Woshene viktigst, men gjør gjerne oppgavene om kaffe og «hei» på amharisk også. Hvem er Woshene, og hva husker elevene om hennes historie? Hva fortalte Woshene om skolen sin og hvilke forandringer som har skjedd etter at skolen kom? Husker elevene hva slags arbeid barn på landsbygda ofte har? De viktigste punktene Etableringen av alternative skoler på landsbygda har forandret livet til Woshene og andre barn i området. Tidligere lå skolen i en annen landsby. Det var for langt å gå for de yngste barna. Nå kan barna gå på skole og samtidig hjelpe til hjemme. Skolen har forandret mye i bygda, blant annet gifter ikke jenter seg lenger i ung alder, men venter til de har fullført grunnskolen. Utdanning gir ungdom flere arbeidsmuligheter enn jordbruk. Barn hjelper til med å dyrke jorda, høste inn, passe dyr, selge mat, passe søsken og lage mat. De viktigste punktene Utdanning av god kvalitet er viktig, hvis ikke blir det meningsløst å bruke tid på skole. er en rettighet som alle barn har, men som ikke alle får innfridd. kan gjøre det lettere å få en bedre jobb, som igjen kan gi et bedre liv. er viktig for å kunne forstå lover, regler og annen viktig informasjon. kan lære deg om farlige sykdommer, hygiene og hvordan du kan ta vare på helsa di. kan gi kunnskap om egne rettigheter og om hvordan samfunnet fungerer. kan gi kunnskap om egen historie og om hvordan du kan ta vare på miljøet. Barn som arbeider Selv om barna ikke gjør skadelig arbeid, er dagene lange, og det er lite fritid. Barna kan lære nyttige ferdigheter til voksenlivet. Alternative skoler gir barna mulighet til å kombinere jobb og skole, for eksempel med skole om kvelden. I følge FNs barnekonvensjon har barn rett til beskyttelse fra arbeid som er farlig, eller som hindrer skolegang og tid til lek og hvile. SMART: Samtaleverktøy, Hva tror du? (15 min) Vi har laget tre påstander som elevene skal ta stilling til: Å gå på skole er alltid bra. Foreldre til barn som arbeider, bryr seg ikke om barnas utdanning. Jeg som barn kan ikke gjøre noe for å forandre verden. Tips til gjennomføring Rydd til side pultene slik at dere får litt gulvplass midt i rommet. La elevene samle seg i midten først. Du leser opp en påstand og forklarer at elevene må innta et standpunkt. De skal være enig eller uenig i påstanden du leser høyt. De viser sitt standpunkt ved å gå til henholdsvis høyre eller venstre side av rommet. Alle må innta et standpunkt. De som ikke er sikre, kan stå i midten. Når alle har inntatt et standpunkt, begynner diskusjonen mellom elevene (sidene). Det er også lov til å endre standpunkt underveis i diskusjonen ved å flytte seg til den andre siden. Før dere går tilbake til midten og leser opp neste påstand, sjekker dere hvilket svar Redd Barna oppgir som korrekt, ved å klikke på det alternativet som flertallet mener er rett. De viktigste punktene Foreldre trenger ofte barnas hjelp for å få gjort alt som er nødvendig på gården eller hjemme. Foreldre kan tenke at utdanning ikke er viktig, eller at barna har mer bruk for å lære et arbeid enn å ta utdanning. Utdanning kan gi barna nye muligheter i livet, ved siden av jordbruk. Ikke alle barna arver gård og land, de trenger andre muligheter for å få seg arbeid, utvikle evner og for å skaffe seg kunnskap for å kunne være med på å forandre samfunnet. Hvis skolen er dårlig, kan barn oppleve utrygghet og at de ikke lærer noen ting. Skolen og undervisningen må være slik at barn utvikler evnene sine, at de lærer ting de har bruk for, og at de føler seg trygge på skolen. Alle kan være med på å forandre ting på skolen, arbeidsplassen eller der vi bor. Vi kan påvirke forhold rundt oss på mange måter med måten vi behandler andre på, ved å stille opp for andre og bry oss eller vi kan bli med i grupper og partier for å få oppmerksomhet og gjennomslag for ting vi synes er viktige. Avslutning (5 min) Avslutt med å vise til målene for økten, og oppsummer veldig kort hva elevene har lært. SMART: Samtaleverktøy, Tankekart Utdanning/Barn som arbeider (15 min) Gi elevene et par minutter og be dem skrive ned noe som har med utdanning eller barn som arbeider, å gjøre. Spør elevene hva de har skrevet ned, og fyll ut på tankekartet. Snakk litt om de forskjellige innspillene

9 Opplegg 2 Utdanning og arbeid i byen Tidsangivelse 90 min + 45 min Tema FNs barnekonvensjon med vekt på barn som arbeider, og retten til utdanning (artiklene 28, 31 og 32). Kompetansemål for første økt (90 min) Etter 4. årstrinn Religion, livssyn og etikk bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eksempler i mediene og ved bruk av Internett Samfunnsfag sammenlikne liv og virke i Norge og noen andre land Første økt på PC i Det magiske klasserommet (90 min) Felles introduksjon, individuelt/parvis arbeid på PC, felles oppsummering og avslutning. Introduksjon til elevene (15 min) Se side 9-10 i denne lærerveiledningen for en felles introduksjon om FNs barnekonvensjon og navigasjonen i de digitale rommene før det første besøket i Det magiske klasserommet. Elevene bruker Det magiske klasserommet individuelt/parvis på PC (50 min) De følgende elementene er obligatoriske i dette undervisningsopplegget. Elementene har grønn hjelpetekst som kommer fram når man drar musen over bildet. Skjemaet nedenfor, som viser rekkefølgen på elementene, kan også åpnes fra Lærerrommet på og vises med projektor. Element (bilde) Innhold Etter 7. årstrinn Religion, livssyn og etikk forklare viktige deler av FNs verdenserklæring om menneskerettigheter og samtale om betydningen av dem Nettbrett som gir grunnleggende informasjon om landet. Kompetansemål som det i tillegg arbeides med i andre økt (45 min) Etter 4. årstrinn Norsk samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner og praktisere regler for gruppesamtaler Etter 7. årstrinn Norsk Religion, livssyn og etikk lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres samtale om aktuelle filosofiske og etiske spørsmål og diskutere utfordringer knyttet til temaene fattig og rik Mål for første økt (arbeid på PC) gi eksempler på hvilke rettigheter barn har fortelle om hva barn i Etiopia arbeider med fortelle noe om hvorfor mange barn i Etiopia må arbeide si noe om hva slags arbeid det er greit / ikke greit at barn gjør si noe om hvorfor utdanning er viktig sammenlikne barns situasjon i Norge og Etiopia når det gjelder skole og arbeid Mål for andre økt (felles i klasserommet) ta stilling til påstander lytte til andres argumenter vise respekt for andres meninger Nettbrett der elevene får kunnskap om hvorfor barn må arbeide i byen, hvilke arbeidsoppgaver barna har, og hva skadelig barnearbeid er. Bok om Rettighetshuset, et senter som jobber for å bedre situasjonen til barn som arbeider. Møt Mulu, grunnleggeren av huset. Bildeserie om skadelig barnearbeid. Møt Mesfin, en gutt som Redd Barna har fulgt i over ti år. Som barn arbeidet han som vever under veldig dårlige forhold. I dag har han universitetsutdanning og arbeider i bank. Bildebok om bydelen der Rettighetshuset ligger. Bildene er tatt av ungdom i barnenettverket, de kjemper mot barnearbeid i bydelen sin. Oppgaver der elevene tar stilling til påstander om utdanning og barn som arbeider. Postkort der elevene forteller Redd Barna hva de synes om Det magiske klasserommet. Alle seriøse postkort er med i trekningen av en flott premie. Postkortet finner du på kartet. Det finnes oppgavespill og andre morsomme elementer som elevene kan utforske når de er ferdige med det obligatoriske

10 Felles oppsummering (20 min) Det kan være greit å åpne for noen spontane tilbakemeldinger, men det bør ikke ta for lang tid. Du kan velge å bruke ett av eller begge våre forslag til oppsummering. Oppsummeringsspørsmål til klassen Hvem er Mesfin, og hva husker elevene om hans historie? Hva slags arbeid har ofte barn i byen? Hva fortalte Mesfin om utdanning? Hva sier FNs barnekonvensjon om barn som arbeider, og retten til utdanning? Oppsummering med projektor eller SMART-tavle: Projektor velg ett av disse forslagene 1. Gå inn i Voksenkontoret i Rettighetshuset. Klikk på brevkurven på pulten. Det er en oppgave der elevene skal finne ut hva som hører sammen. Les opp ett ord fra venstre kolonne, og spør elevene hvilken setning de tror ordet hører sammen med. Før du klikker på det svaret elevene oppgir, hør om de andre er enige. Be elevene begrunne svarene sine slik at dere får en oppsummerende samtale. 2. I Lærerrommet finner du en PowerPoint med Test deg selv-oppgaver som kan vises med projektor. Velg Barn og arbeid og følg opplegget i kolonnen til høyre. SMART Last ned fra Lærerrommet, Velg Oppgaver, Test deg selv. Les opp ett og ett spørsmål fra Test deg selv Utdanning og/eller Barn som arbeider. Spør elevene hva de tror er riktig svar. Det er fire svaralternativer der ett er rett. Før du klikker på det svaret eleven oppgir, hør om de andre er enige. Hvis andre elever er uenige, be dem begrunne svaret. Flere av svaralternativene gir god mening selv om vi har valgt ett svar som det riktige. Blir det uenighet og diskusjon, er det fint. Avslutning (5 min) Avslutt med å vise til målene for økten, og oppsummer veldig kort hva elevene har lært. Andre økt er felles i klasserommet (45 min) Denne økten er foreslått brukt til felles refleksjon og diskusjon om temaene fra forrige arbeidsøkt. Vi har laget SMART-oppgaver for å gjøre denne økten lettere å gjennomføre for deg som lærer, og litt morsom for elevene. For de som ikke har SMART-tavle, kan tilsvarende oppgaver løses med projektor eller på tavla. Alle oppgavene finner du på i Lærerrommet. SMART: Oppgaver, Finn fakta, Forstørrelsesglass (10 min) Denne oppgaven hjelper elevene med å oppsummere arbeidet i Det magiske klasserommet. Spør elevene hva de husker om bildene. Det kommer opp stikkord med informasjon når forstørrelsesglasset dras over bildet. I dette undervisningsopplegget er oppgaven om Mesfin viktigst, men gjør gjerne oppgavene om kaffe og «hei» på amharisk også. Hvem er Mesfin, og hva husker elevene av hans historie? Hvilket arbeid hadde Mesfin? Hvordan klarte han å få seg en utdanning? Hva sier Mesfin om barnearbeid og barns rettigheter? De viktigste punktene Barn som arbeider må få muligheten til å gå på skolen ved siden av arbeidet, dersom familien er helt avhengig av hjelpen deres. Å delta i arbeid er ikke nødvendigvis skadelig. Mange barn lærer seg nyttige og viktige ferdigheter gjennom arbeid. Skoler med fleksibel timeplan er ofte nødvendig slik at skolen tilpasses barnas arbeidstid. Skadelig barnearbeid må avskaffes slik at alle barn får muligheten til skole og utvikling. Skadelig barnearbeid er arbeid som kan skade barnas helse, eller som ikke gir barn hvile, lek, skole og utvikling. SMART: Samtaleverktøy, Tankekart Utdanning/Barn som arbeider (15 min) Gi elevene et par minutter og be dem skrive ned noe som har med barn som arbeider eller utdanning å gjøre. Spør elevene hva de har skrevet ned, og fyll ut på tankekartet. Snakk litt om de forskjellige innspillene. De viktigste punktene Utdanning av god kvalitet er viktig, hvis ikke blir det meningsløst å bruke tid på skole. er en rettighet som alle barn har, men som ikke alle får innfridd. kan gjøre det lettere å få en bedre jobb, som igjen kan gi et bedre liv. er viktig for å kunne forstå lover, regler og annen viktig informasjon. kan lære deg om farlige sykdommer, hygiene og hvordan du kan ta vare på helsa di. kan gi kunnskap om egne rettigheter og om hvordan samfunnet fungerer. kan gi kunnskap om egen historie og om hvordan du kan ta vare på miljøet. Barn som arbeider Selv om barna ikke gjør skadelig arbeid, er dagene lange, og det er lite fritid Barna kan lære nyttige ferdigheter til voksenlivet Alternative skoler gir barna mulighet til å kombinere jobb og skole, for eksempel med skole om kvelden I følge FNs barnekonvensjon har barn rett til beskyttelse fra arbeid som er farlig, eller som hindrer skolegang og tid til lek og hvile SMART: Samtaleverktøy, Hva tror du? (15 min) Vi har laget tre påstander som elevene skal ta stilling til: Å gå på skole er alltid bra. Foreldre til barn som arbeider, bryr seg ikke om barnas utdanning. Jeg som barn kan ikke gjøre noe for å forandre verden. Tips til gjennomføring Rydd til side pultene slik at dere får litt gulvplass midt i rommet. La elevene samle seg i midten først. Du leser opp en påstand og forklarer at elevene må innta et standpunkt. De skal være enig eller uenig i påstanden du leser høyt. De viser sitt standpunkt ved å gå til henholdsvis høyre eller venstre side av rommet. Alle må innta et standpunkt. De som ikke er sikker, kan stå i midten

11 Når alle har inntatt et standpunkt, begynner diskusjonen mellom elevene (sidene). Det er også lov til å endre standpunkt underveis i diskusjonen ved å flytte seg til den andre siden. Før dere går tilbake til midten og leser opp neste påstand, sjekk hvilket svar Redd Barna oppgir som korrekt, ved å klikke på det alternativet flertallet mener er rett. De viktigste punktene Foreldre trenger ofte barnas hjelp for å skaffe penger, hjelpe til hjemme eller i annet arbeid. Foreldre kan tenke at utdanning ikke er viktig, eller at barna har mer bruk for å lære et arbeid enn å ta utdanning. Utdanning hjelper mange ut av fattigdommen. Det gir muligheter for å utvikle evner, få seg en jobb og være med på å forandre samfunnet. Hvis skolen er dårlig, kan barn oppleve utrygghet og at de ikke lærer noen ting. Skolen og undervisningen må være slik at barn utvikler evnene sine, at de lærer ting de har bruk for, og at de føler seg trygge på skolen. Alle kan være med på å forandre ting på skolen, arbeidsplassen eller der vi bor. Vi kan påvirke forhold rundt oss på mange måter med måten vi behandler andre på, ved å stille opp for andre og bry oss eller vi kan bli med i grupper og partier for å få oppmerksomhet og gjennomslag for ting vi synes er viktige. Avslutning (5 min) Avslutt med å vise til målene for økten, og oppsummer veldig kort hva elevene har lært

12 Ressurser til interaktiv tavle (SMART-tavle) Internasjonale temaer i skolen Redd Barna har i samarbeid med Interactive Norway utviklet ressurser som kan brukes før og etter besøk i Det magiske klasserommet. Den interaktive tavla er fin å bruke for å samle elevene til refleksjon og dialog om tematikken i Det magiske klasserommet. Tavla kan også brukes til å vise elevene hvordan de navigerer i rommet, og til å oppsummere læringsmål. Ressursene til SMART-tavla finner dere på Etiopia-siden på og i Lærerrommet. Redd Barna har en viktig oppgave med å gjøre barnerettighetene kjent for barn og voksne som arbeider med barn. Vi får støtte fra Norad til dette samfunnsoppdraget. Støtten til folkeopplysning og debatt skal ifølge Norad nå ut til flest mulig grupper og mennesker i det norske samfunnet opplyse om hvordan folk og grupper over hele landet aktivt kan involvere seg i demokratiske prosesser mot global urettferdighet skje slik at de som mottar informasjon, forholder seg til den på en kritisk måte, reflekterer rundt spørsmål som tas opp, og kan debattere rundt temaer som presenteres I skolens lov- og planverk kommer det klart fram at skolen i tillegg til å formidle kunnskap og legge til rette for læring, skal oppdra elevene til å bli samfunnsborgere og demokratiske medborgere. Hva et demokrati er, og hvordan man fremmer demokratiske holdninger og handlinger, er et komplekst tema, og for stort til å gå inn på her. Men Redd Barna vil understreke betydningen av at elevene gjennom undervisning og sosiale relasjoner i skolen får øving i kritisk vurdering øving i å formulere og legge fram meninger og tanker øving i å lytte til andre øving i å delta i diskusjoner og respektere andres synspunkter Samtaleverktøy VØL-skjema Skjemaet kan brukes når et nytt tema introduseres. Skjemaet hjelper deg med å finne ut hva elevene vet om emnet fra før, hva de ønsker å vite mer om, og hva de har lært etter at undervisningsøkten er gjennomført. Hva tror du? Elevene må ta stilling til påstander og svare på refleksjonsspørsmål i Det magiske klasserommet. Vi har valgt ut tre av disse, som klassen kan arbeide med i fellesskap på den interaktive tavla. Se undervisningsopplegg på side 15 for mer informasjon om gjennomføringen. Å gå på skole er alltid bra. Foreldre til barn som arbeider, bryr seg ikke om barnas utdanning. Jeg som barn kan ikke gjøre noe for å forandre verden. Tankekart Tankekart gir oversikt over hva elevene sitter igjen med etter besøket i Det magiske klasserommet. Hva har de lært, og hva gjorde inntrykk på dem? Kartet fylles ut i fellesskap og er en fin visualisering av hva klassen husker fra undervisningsopplegget. Dere finner tankekart med temaene Barn som arbeider, Utdanning og et åpent tankekart for selvvalgt tema. Oppgaver Det er to ulike oppgavetyper til den interaktive tavla, Finn fakta og Test deg selv, som er en quiz med spørsmål fra de ulike elementene i rommet. Finn fakta Dra forstørrelsesglass eller viskelær over bilder av personer og ting fra Det magiske klasserommet. Elevene skal fortelle om det de husker om personen eller gjenstanden. De får hjelp ved å dra eller klikke på elementer, da kommer fakta opp på skjermen. Test deg selv Spørsmål med svaralternativer er en morsom måte å finne ut hva elevene husker fra Det magiske klasserommet, og det kan fungere som en flott repetisjon av innholdet i rommet. Det kan også være utgangspunkt for diskusjon hvis elevene er uenige om svarene. Skolens demokratiske samfunnsmandat «Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte». Formålsparagrafen for skolen,

13 Redd Barna ønsker å bidra til at skolen kan være en arena der viktige samfunnstemaer diskuteres, og der kollektive verdier, menneskerettigheter og flerkulturelle fellesskap er sentrale temaer i undervisningen. I Det magiske klasserommet møter elevene barn og unge fra Etiopia, og de får et innblikk i deler av deres liv. Vi håper at undervisningsmateriellet kan være en ressurs i undervisningen, både til å løfte temaer om demokrati og rettigheter og til å skape en arena for diskusjon, deling av erfaringer, tanker og engasjement blant lærere og elever i skolen. Kunnskap og verdier Vi tror at en bred tilnærmingsmåte er viktig for å bidra til økt engasjement og holdningsendring blant elevene. Elevenes valg og oppfatninger styres ikke av kunnskap alene. Redd Barna mener at empati og engasjement utvikles gjennom samhandling og praktisk aktivitet mellom barn og voksne, kombinert med formidlig av kunnskap og tydelige verdier. Derfor formidler materiellet både kunnskap og verdier, og gir eksempler på elevaktiviteter. Når dere ser på situasjonen for barn i andre land, er det viktig ikke å skape stereotypier av barns liv. Innad i et land vil det være stor variasjon i barns livssituasjon og oppvekstvilkår, både som følge av bosted, klasse, utdanningsnivå og familiebakgrunn. Framstilling av barn For Redd Barna er det viktig at elevene får et sammensatt inntrykk av barna fra Etiopia. Kanskje reagerer elevene i første omgang på dårlig standard på bygninger og utstyr, og de elendige forholdene for noen av barna som arbeider. Men bruk tid til å lytte til elevene i barnenettverket, og til Woshene og Mesfin. Ved å fokusere på det barn har til felles, mer enn det som er veldig ulikt, håper vi at elevene kan oppleve økt solidaritet med barn i andre land. Fokuser på hvordan strukturelle forhold og samfunnssituasjonen rundt barna får følger for realisering av deres rettigheter, og hva som kan gjøres for å endre situasjonen. Mange av elevene kan, i likhet med oss som er voksne, innimellom bli lei av skole og arbeid, og av alle kravene vi skal leve opp til. Vi som bor i Norge tar ofte goder som fred, rettigheter, frihet og valgmuligheter som en selvfølge. Vi kan ha godt av å stoppe opp og erkjenne hvor mange privilegier vi har, både med hensyn til frihet, trygghet og materielle goder. Det betyr ikke at barn og unge ikke har det vondt også i Norge, eller at måten vi lever på, er bedre enn i andre land. Men det betyr at vi har flere muligheter enn mennesker som vokser opp under andre forhold, for eksempel i krig eller ekstrem fattigdom. Rettigheter og ansvar Å ha rettigheter innebærer også å ha et ansvar. Ansvar for å respektere at andre har de samme rettighetene som oss, og for å bidra til at andre får innfridd sine rettigheter. Dette gjelder både lokalt og internasjonalt, i nære relasjoner og i internasjonal solidaritet. Vi håper at undervisningsmateriellet til Redd Barna kan inspirere elever og lærere til økt engasjement for barns rettigheter og praktisk handling for andre. Etiopia i 2012: Innfrir tusenårsmålene, bryter menneskerettighetene Fra keiserdynasti, gjennom kommunistisk ettpartisystem og til dagens koalisjonsregjering, har Etiopia vokst seg til en afrikansk tigerøkonomi med utdanningsboom. Jordbrukslandet på Afrikas Horn har imidlertid fortsatt store utfordringer, blant annet når det gjelder ytringsfrihet og beskyttelse av barn. Fra keiserstat til demokrati? Keiserstaten Etiopia så dagens lys på 600-tallet. Fra 1200-tallet og helt frem til 1974 ble Etiopia styrt av ett og samme keiserdynasti, Det salomonske dynastiet, som ble regnet som ættefølgen til kong Salomo og dronningen av Saba. Keiser Haile Selassie I var arvtaker i Salomo-dynastiet, og de styrte landet fra 1916 til Haile Selassie gjennomførte flere økonomiske reformer. Han styrket industrien, opprettet et universitet, sørget for at Etiopia ble medlem av FN, pleide amerikanske forbindelser og bidro til å grunnlegge forløperen til Den afrikanske union. Imidlertid var det ikke mye rom for meningsmotstandere i keiserriket. Da studenter i Addis Abeba gjorde opprør mot regimet, stengte han universitetet; og selv om han opprettet et parlament, ble føydalsystemet 1 opprettholdt. Mellom Selassie og dagens styre, opplevde Etiopia et statskupp i 1974 hvor landet ble erklært å være en marxist-leninistisk republikk. Kuppet ble innledningen til en borgerkrig som varte helt til Den nye kommunistiske republikken ble fra 1987 styrt av president Mengistu Haile Mariam. Som sin forgjenger Selassie, drev også Mengistu klappjakt på opposisjonelle, og under styret hans betegnes Etiopia som en ettpartistat. Etter at det kommunistiske styret brøt sammen i 1991, ble Etiopia en føderal og parlamentaristisk republikk 2, hvor regjeringen utgår fra parlamentets flertall. Regjeringskoalisjonen Ethiopian People s Revolutionary Democratic Front (EPRDF) var fram til august 2012 ledet av statsminister Meles Zenawi, som har hatt statsministerstolen siden Han ble gjenvalgt i 2000, 2005 og 2010, men det kan diskuteres hvor frie valgprosesser Etiopia har hatt. Generelt sett er demokratiske rettigheter under press, og det er i all hovedsak kneblingen av det sivile samfunnet og regjeringskritiske røster som hindrer utvikling i Etiopia. Pressefriheten er svekket, fagforeninger skvises, opposisjonspolitikere og demonstranter fengsles, og kritikere av regimet tortureres og drepes. En gradvis forverring av valgprosessene er også dokumentert av observatører fra EU og Human Rights Watch. Statsminister Zenawis EPRDF anklages også for å ha manipulert sine velgere med tilbud om banklån, jobber, utdanningsmuligheter og matrasjoner. I internasjonale klimaspørsmål har derimot Zenawi gjort seg positivt bemerket, blant annet i klimaforhandlingene i København i 2010, og som leder av et FN-klimapanel, som skal se på klimatiltak i utviklingsland. Zenawi døde 21. august 2012, etter noen måneders sykdom. Han vil bli husket internasjonalt som en visjonær leder, som ønsket økonomisk framgang for Afrika, og blant mange etiopiere som en brutal og fryktet leder. Hvordan hans bortgang vil påvirke politikk og maktbalanse i regionen gjenstår å se. 1 Føydalisme: Et samfunnssystem med institusjonaliserte skiller mellom stender, der kongen eller keiseren som øverste hersker gir jord og makt til vasaller. (Wikipedia). 2 Parlamentarisme, et styresett som baseres på at regjeringen må ha tillit fra flertallet i nasjonalforsamlingen for å kunne bli sittende (Wikipedia)

14 Barnekonvensjonen omskrevet for barn av Redd Barna. Massiv skolesatsning Etiopia har sammen med bistandsaktører som Redd Barna også gjort en kjempeinnsats for at alle etiopiske barn skal få utdanning. I 1999 gikk 35 prosent av alle barn på skole, og i 2011 var det så mange som 83,6 prosent. Å utdanne flere lærere, bygge flere skoler og å sørge for kortere skolevei har vært kjempeviktig for at flere barn får skolegang. Arbeid mot barneekteskap har også vært viktig for å sikre at også etiopiske jenter tar utdanning. Norge har videre vært engasjert i infrastrukturprosjekter innen landets satsning på vannkraft og veibygging, menneskerettighetsarbeid, arbeid for å forebygge kjønnslemlestelse samt arbeid for å styrke offentlige institusjoner, som et ledd i å demokratisere samfunnet. Tigerøkonomi Etiopia har en av verdens raskest voksende økonomier, med en årlig vekstprosent på rundt 11 % de siste årene før finanskrisa rammet. Det internasjonale pengefondet (IMF) har pekt ut Etiopia som et av fem afrikanske land som har sjanse til å realisere tusenårsmålene. Etiopia skiller seg slik fra synet mange har på Afrika. Bare én av tre nordmenn tror det har vært økonomisk vekst i Afrika de siste ti årene, mens Afrika i virkeligheten slår Asia (inkludert Japan) når det gjelder økonomisk ekspansjon. Tross utviklingsrekord, er det klart at levestandarden til de fleste afrikanere er langt under det en trenger for å leve et sunt liv. For utviklingslandene er det rådende internasjonale handelsregimet den største bremseklossen for utvikling. Ved å begrense markedsadgangen til sine hjemmemarkeder, tvinger vesten afrikanske land til å konsentrere eksporten sin rundt billige råvarer. For Etiopia er bomull, kaffe, roser og andre gartneriprodukter blant de viktigste eksportartiklene. Høye tollsatser på videreforedlede varer er et effektivt virkemiddel for å hindre konkurranse knyttet til teknologi. Utviklingslandene velger derfor heller å eksportere råvarer med mye lavere avkastning. Utviklingslandene har videre veldig liten påvirkningsmakt når internasjonale eller bilaterale handelsavtaler forhandles frem. Det kommer av at forhandlingsdelegasjonene til fattigere land har mindre ressurser, og videre færre maktmidler å slå i bordet med. Den raskt voksende økonomien gir gode muligheter for næringslivet, også utenlandske selskaper. Verdens handelsorganisasjon (WTO) har presset på for at medlemslandene skal få etablere seg i Etiopia, men de nasjonale myndighetene har holdt hardt igjen. I sektorene bank, elektrisitetsforsyning og telekommunikasjon har etiopiske selskaper en klart dominerende posisjon. Det er en utfordring å sikre god balanse mellom utenlandske investorer og nasjonalt eierskap. Petroleumsindustrien i Norge er et godt eksempel på hvordan strenge regler for internasjonale investeringer og utbytte i kombinasjon med mye nasjonalt eierskap, ga staten økonomisk rom til å bygge opp dagens velferdsstat. Artiklene 1 og 2 Gjelder alle barn under 18 år Alle mennesker under 18 år regnes som barn. Alle barn har de samme rettighetene. Artikkel 3 Til barnets beste Alle tiltak som angår barn, skal ta hensyn til barnets beste. Artikkel 4 Statens ansvar Staten har ansvaret for at alle barn får sine rettigheter oppfylt. Artiklene 5 og 18 Foreldreansvaret Foreldrene har hovedansvaret for å oppdra barn. Artikkel 6 Rett til liv Alle barn har rett til å vokse opp. Artiklene 7 og 8 Identitet Alle barn har rett til et navn og en nasjonalitet, og de har rett til å beholde disse. Artikkel 9 Holde familien sammen Ingen barn skal skilles fra foreldrene sine mot sin vilje hvis det ikke er til barnets beste. Artiklene 10 og 22 Føre familier sammen Alle flyktningbarn skal gis beskyttelse, humanitær hjelp og hjelp til å komme sammen med familien sin igjen. Artikkel 11 Ulovlig bortføring og tilbakehold Ingen barn skal tas ulovlig ut av et land eller hindres fra å reise tilbake. Artikkel 12 Å si sin mening Alle barn har rett til å si sin mening og til å bli hørt i saker som angår dem. Artiklene 13 og 17 Få og gi informasjon, massemedier Alle barn har rett til å søke etter, motta og gi informasjon. Staten skal beskytte barn mot skadelig informasjon. Artiklene 14 og 15 Frihet til å tenke, tro og delta Alle barn har rett til å tenke og tro på det de selv ønsker. Barn har rett til å delta i organisasjoner. Artikkel 16 Privatliv Alle barn har rett til privatliv. Artikkel 24 Helse Alle syke barn har rett til den beste medisinske behandling staten kan gi. Artikkel 25 Barn under offentlig omsorg Alle barn på sykehus, barnehjem og andre institusjoner har krav på at det følges nøye med på hvordan de har det. Artikkel 26 Sosialtjenester Foreldre skal gi barn økonomisk trygghet, og staten skal hjelpe foreldrene med dette når dette er nødvendig. Artiklene 28 og 29 Utdanning Alle barn har rett til utdanning som gir dem mulighet for utvikling. Artikkel 30 Minoriteter og urbefolkning Alle minoritetsbarn har rett til å snakke sitt eget språk, ha sin egen kultur og sin egen tro. Artikkel 31 Lek og fritid Alle barn har rett til hvile, fritid og lek. Artikkel 32 Barnearbeid Alle barn skal beskyttes mot økonomisk utbytting. Arbeid skal ikke svekke muligheten til å gå på skole eller utvikle seg. Artikkel 33 Narkotika og rus Alle barn skal beskyttes mot ulovlig bruk, salg og produksjon av narkotiske stoffer. Artiklene 34, 35 og 36 Utnytting Alle barn skal beskyttes mot alle former for utbytting (for eksempel seksuelt misbruk, bortføring og salg). Artikkel 37 Fengsel og tortur Alle barn skal beskyttes mot tortur og umenneskelig behandling. Artikkel 38 Barn i krig Alle barn under 15 år skal beskyttes mot å bli vervet som soldater eller å delta i krig. I noen land er aldersgrensen 18 år. Artikkel 39 Hjelp til å få det bra igjen Alle barn som er blitt misbrukt, utnyttet eller forsømt, skal få hjelp til å få det bra igjen. Artikkel 19 Beskyttelse mot misbruk Staten skal beskytte alle barn mot fysisk eller psykisk mishandling, forsømmelse eller utnytting fra foreldre og andre omsorgspersoner. Artikkel 40 Beskyttelse ved lovbrudd Alle barn som er anklaget eller dømt for lovbrudd, har rett til en behandling som sikrer deres verdighet og fremmer deres respekt for menneskerettighetene. Artikkel 20 Barn uten familie Alle barn uten familie har rett til beskyttelse og omsorg. Artikkel 21 Adopsjon Adopsjon av barn skal foregå slik loven bestemmer, og være til barnets beste. Artikkel 23 Funksjonshemmede barn Alle barn med funksjonshemninger har rett til et godt liv, og de har krav på spesiell støtte. Artikkel 41 Når andre lover er bedre Barnekonvensjonen gjelder ikke hvis andre nasjonale eller internasjonale lover sikrer barnet på en bedre måte. Artikkel 42 Få vite om barns rettigheter Staten skal sørge for at barn og voksne blir kjent med Barnekonvensjonen. 26

15 Redd Barna er en rettighetsorganisasjon. FNs barnekonvensjon ligger til grunn for alt vårt arbeid, både nasjonalt og internasjonalt. Vi kjemper for at alle barn skal få realisert rettighetene sine. Dette gjør vi gjennom konkrete tiltak for og med barn, og ved å plassere ansvaret for rettighetsbrudd der det hører hjemme.

Det magiske klasserommet

Det magiske klasserommet Det magiske klasserommet Etiopia www.reddbarna.no/klasserom Kjære lærer! Redd Barna ønsker deg velkommen til en ny versjon av Det magiske klasserommet. Denne gangen åpnes døren til Etiopia. Vi kaller rommet

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra:

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra: RETTEN TIL UTDANNING Undervisningsopplegg om Filmen er laget med støtte fra: 1 Alle barn har rett til å gå på skolen! Skolen skal være gratis og gi alle barn en god utdannelse dette står nedfelt i FNs

Detaljer

Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh

Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh Opplegget er laget med støtte fra: Å være barn i Bangladesh er en tekst som tar for seg mange ulike temaer rettet mot barn på mellomtrinnet. Teksten er sammenhengende,

Detaljer

FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

Det magiske klasserommet

Det magiske klasserommet 1 ABC redder barna Det magiske klasserommet Manus til tavlen i Det magiske klasserommet 2 Intro Manuset kan brukes til å presentere elementene på tavlen i det magiske klasserommet for elevene. Elementene

Detaljer

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse I dette opplegget skal elevene lære mer om FN og FNs menneskerettighetskonvensjoner, med særlig fokus på konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

De ulike punktene eller paragrafene ble det på demokratisk vis stemt over. Noen av punktene alle enige i, mens andre er det et flertall bak.

De ulike punktene eller paragrafene ble det på demokratisk vis stemt over. Noen av punktene alle enige i, mens andre er det et flertall bak. Om oss selv og arbeidet med Klassens grunnlov: Vi som med dette leverer forslag til Klasens grunnlov er 23 elever i gruppe 1 på 9.trinn ved Frosta Skole i Nord-Trøndelag. Som en del av fagene samfunnsfag

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

en lærerveiledning for grunnskolen av Kathrine Wegge

en lærerveiledning for grunnskolen av Kathrine Wegge en lærerveiledning for grunnskolen av Kathrine Wegge Figenschou forlag 2015 Design og omslag: Lilo Design ISBN: 978-82-93335-23-8 www.figenschouforlag.no www.facebook.com/figenschouforlag Denne lærerveiledningen

Detaljer

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM ANDEBU SKOLE -kunnskap og utvikling VOKSENROLLEN VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM TEMADAGER November 09 FORORD: Erling Roland, leder ved Nasjonalt kompetansesenter for atferdsforskning, har uttalt: Vi har

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Dette eksemplet forutsetter at du allerede har gjennomgått Kom i gang med tavler 1.

Dette eksemplet forutsetter at du allerede har gjennomgått Kom i gang med tavler 1. Kom i gang 2: En sekvens av tavler for strukturert skriving En sekvens av tavler for strukturert skriving I dette eksemplet vil vi lage et miljø for å bygge setninger ved hjelp av et strukturert sett med

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse NORSK 4.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse IDEBANKEN 1. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner.

Detaljer

Rettighetsslottet. Undervisningsopplegg. til åtte slottsbesøk. for å lære barn. om barns rettigheter

Rettighetsslottet. Undervisningsopplegg. til åtte slottsbesøk. for å lære barn. om barns rettigheter for å lære barn Redd Barnas digitale undervisingsmateriell for de yngste Undervisningsopplegg til åtte slottsbesøk om barns rettigheter www.reddbarna.no/rettighetsslottet Innhold et digitalt undervisningsmateriell

Detaljer

Europarådet. pass. til dine rettigheter

Europarådet. pass. til dine rettigheter Europarådet pass til dine rettigheter Europarådet pass til dine rettigheter 1 Velkommen til en spennende ferd Livet er en eventyrlig reise. På vår ferd treffer vi mange andre mennesker, og alle ønsker

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Kværnerdalen barnehage PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Barn lærer ved å delta og observere, og de lærer mer enn det som er vår intensjon. De lærer kultur, måter å snakke

Detaljer

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Kunst og kultur som en rettighet Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Det er 1 118 200 barn og unge mellom 0-18 år i Norge. Det vil si 22% av hele befolkningen (1.

Detaljer

Rettighetsslottet. Redd barnas digitale undervisningsmateriell for barnehagen og småskolen, revidert høsten 2014. til seks slottsbesøk

Rettighetsslottet. Redd barnas digitale undervisningsmateriell for barnehagen og småskolen, revidert høsten 2014. til seks slottsbesøk Rettighetsslottet Redd barnas digitale undervisningsmateriell for barnehagen og småskolen, revidert høsten 2014 e l p p o s g snin i v r e d n U gg til seks slottsbesøk for å lære barn om barns rettighete

Detaljer

Oppgaver knyttet til filmen

Oppgaver knyttet til filmen Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Den norske grunnskolen. Roy Wiken Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 8 Kompetansemål Historie: Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen Operasjonaliserte læringsmål

Detaljer

Lærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv

Lærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv Lærerveiledning Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv Hvorfor spille Byen? En underholdende måte å lære på Dekker 6 kompetansemål i læreplanen Raskt og enkelt å sette

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn

Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Du skal lære om Menneskerettigheter o for barn (artikkel 1) o og et godt miljø (artikkel 27) VANN er det viktigste for at barn skal

Detaljer

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Kilde: Google bilder Avdeling oppvekst Revidert september 2014 INNLEDNING I rammeplan for barnehager, kap. 5.1 heter det: Barnehagen skal, i samarbeid

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

SAMFUNNSFAG. Menneskerettighetene likeverd og verdier (Kosmos 10, s. 294 300) Rita Sirirud Strandbakke, Dokka ungdomsskole

SAMFUNNSFAG. Menneskerettighetene likeverd og verdier (Kosmos 10, s. 294 300) Rita Sirirud Strandbakke, Dokka ungdomsskole SAMFUNNSFAG Menneskerettighetene likeverd og verdier (Kosmos 10, s. 294 300) BAKGRUNNSKUNNSKAP / FØRLESINGSAKTIVITET Se på bildene. Hvilke forskjeller finner du på bildene? Finner du noen likheter? FORSKJELLER:

Detaljer

Hva er Smartbok? Hva er Smartbok- PLUSS? Hvordan får jeg tilgang til Smartboka? Hvor kan jeg bruke Smartboka? Kan jeg miste min Smartbok?

Hva er Smartbok? Hva er Smartbok- PLUSS? Hvordan får jeg tilgang til Smartboka? Hvor kan jeg bruke Smartboka? Kan jeg miste min Smartbok? En introduksjon til Hva er Smartbok? Smartbok er en digital utgave av Gyldendals kjente læreverk som kan brukes på PC og Mac, på nettbrett og kan lastes ned og brukes offline. Hva er Smartbok- PLUSS? I

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

"Computers are like bicycles for the mind." Steve Jobs

Computers are like bicycles for the mind. Steve Jobs "Computers are like bicycles for the mind." Steve Jobs "Se mot Randaberg!" Læringsledelse i teknologirike læringsmiljø. Det er så mange fristelser og så mye en har lyst til å sjekke ut. Sånn som VG. Man

Detaljer

«It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak

«It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak «It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehage et ledd i et helhetlig utdanningsløp Utjevning av sosial ulikhet Omsorgstilbud til foreldre Formålsparagrafen

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

og kunnskapsløftet og kunnskapsløftet

og kunnskapsløftet og kunnskapsløftet og kunnskapsløftet og kunnskapsløftet Innholdsfortegnelse Innledning 3 Målsettinger for skolesatsingen 3 Ingen utenfor Oversikt 4 Inkludering og vennskap 4 Solidaritet 5 Elevmedvirkning 5 Ingen utenfor

Detaljer

Innføring i bruk av Klikker 4

Innføring i bruk av Klikker 4 www.normedia.no Postboks 24 1451 Nesoddtangen. Tlf 66915440 Fax 66912045 e-post: kontakt@normedia.no www.cricksoft.com Innføring i bruk av Klikker 4 Det vil bare ta deg noen få minutter å lese denne lille

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Det nye KRL-faget fra 2005*

Det nye KRL-faget fra 2005* Det nye KRL-faget fra 2005* Ved Tormod Tobiassen, HiB Innhold: Førende dokumenter og lover Nytt i KRL-faget Nytt KRLnett >> www.krlnett.no Alfabetisk lenke-liste * * Den nye læreplanen for KRL er allerede

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Innledning I 2013 ratifiserte Norge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det vil si

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Manusark til bildeserie fra Laos En gang skal det bli min tur

Manusark til bildeserie fra Laos En gang skal det bli min tur Manusark til bildeserie fra Laos En gang skal det bli min tur 1 2 En gang skal det bli min tur (..å leke ordstafetten!) 3 Hei! Jeg heter Mito. Jeg er 8 år. Her er jeg på skolen min i Aii Song. 4 I dag

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Alle med En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Vår barnehage består av barn i alderen 1 til 5 år. Den er preget av mangfold og ulikheter. Hvert enkelt barn skal bli ivaretatt

Detaljer

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD DEL AV DEN SOSIALE LÆREPLANEN PRESTEHEIA SKOLE En skole for fremtiden gjennom trygghet og aktiv læring 2013 1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD VED PRESTEHEIA

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Lærerveiledning: Nei er nei. Innholdsfortegnelse

Lærerveiledning: Nei er nei. Innholdsfortegnelse Lærerveiledning: Nei er nei Det er en grunnleggende menneskerett å kunne bestemme selv over egen kropp og seksualitet. En voldtekt er et alvorlig og grovt brudd på denne retten. Målet med undervisningsprogrammet

Detaljer

Barns rettigheter i HJEMMET

Barns rettigheter i HJEMMET Et undervisningsopplegg om Barns rettigheter i HJEMMET Aktivitetsark med oppgaveidéer og tips til lærerne Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginaler DELTAKELSE Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

1.-3 klasse opplegg Adventsaksjonen 2013. GI OSS VÅRT DAGLIGE BRØD Adventsaksjonen 2013: Fattigdomsbekjempelse og alles rett til mat i DR Kongo

1.-3 klasse opplegg Adventsaksjonen 2013. GI OSS VÅRT DAGLIGE BRØD Adventsaksjonen 2013: Fattigdomsbekjempelse og alles rett til mat i DR Kongo GI OSS VÅRT DAGLIGE BRØD Adventsaksjonen 2013: Fattigdomsbekjempelse og alles rett til mat i DR Kongo Dette opplegget kan brukes som en del av katekesen i Adventstiden med 1.-3. klasse. Målgruppen er både

Detaljer

Barns rettigheter i LOKALSAMFUNNET

Barns rettigheter i LOKALSAMFUNNET Et undervisningsopplegg om Barns rettigheter i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgaveidéer og tips til lærerne Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginaler DELTAKELSE Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Elevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut.

Elevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut. Elevene, læring og kompetanse Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut. Læringsmiljø Vurdering KOMPETANSE Mål og strategier Dybdeforståelse

Detaljer

PEDAGOGISK ARBEIDSPLAN FOR ELGEN HØSTEN 2014

PEDAGOGISK ARBEIDSPLAN FOR ELGEN HØSTEN 2014 PEDAGOGISK ARBEIDSPLAN FOR ELGEN HØSTEN 2014 Barnets tid ditt og mitt ansvar Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Den humanitære Nansen

Den humanitære Nansen HAR DU EN NANSEN ELLER AMUNDSEN I DEG? Undervisningsopplegg for vgs. LÆRERVEILEDNING Den humanitære Nansen Undervisningsopplegget er utviklet på oppdrag fra Utenriksdepartementet og på vegne av den nasjonale

Detaljer

Samspill mellom bygg og læringsutbytte

Samspill mellom bygg og læringsutbytte Overskrift Tekst Samspill mellom bygg og læringsutbytte Banning and Canard (1986); Among the many methods employed to foster student development, the use of the physical environment is perhaps the least

Detaljer

2012/2013 SKOLEINFO. side 1

2012/2013 SKOLEINFO. side 1 side 1 Fakta Originaltittel: De andre Regi: Margreth Olin Roller: Hassan Husein Ali, Goli Mohammed Ali, Khalid Faqiri Manus: Margreth Olin Genre: DOKUMENTAR Nasjonalitet: NOR Språk: Norsk Produsent: Margreth

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 PERSONALET PÅ MAURTUÅ GRO AINA HANNE MONIKA DIA August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige

Detaljer

Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design

Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design Førstelektor Tor Arne Wølner, Tor Arne Wølner Høgskolen i Vestfold 1 Den besværlig tavlen Fra min tavle til vår tavle Tor Arne Wølner

Detaljer

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet skal være ledende på FN informasjon i Norge. I snart 70 år har FN-sambandet vært en støttespiller og kilde til informasjon om FN, og en viktig bidragsyter til at

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

foreldremøtet å synliggjøre skriftspråket

foreldremøtet å synliggjøre skriftspråket Gaustadgrenda barnehage er opptatt av bl.annet pedagogisk dokumentasjon og prosjektarbeid. På foreldremøtet snakket vi bl.annet om hvordan vi jobber med pedagogisk dokumentasjon, prosjektarbeid, barnegruppa

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Lærere: Akersveien 4, 0177 OSLO Ingebjørg Bjorvand Hillestad og Karin Macé Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Aktiviteter elevrådet kan bruke

Aktiviteter elevrådet kan bruke Aktiviteter elevrådet kan bruke For å hente ideer Ekspertene kommer! Utstyr: Skoesker eller poser, lapper, penn Tid: ca 5-10 minutter på hver stasjon Med denne aktiviteten kan dere raskt få inn informasjon

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Skoleverket. Introduseres i 2012

Skoleverket. Introduseres i 2012 Skoleverket Introduseres i 2012 Vi ønsker oss en skole som henter det beste ut av lærere, elever, foreldre og besteforeldre, kunstnere, næringslivsledere, helsearbeidere... Nesten uansett hvor i all verden

Detaljer

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at

Detaljer