METODEBOK FOR SKULEHELSEPERSONELL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "METODEBOK FOR SKULEHELSEPERSONELL"

Transkript

1 METODEBOK FOR SKULEHELSEPERSONELL 1

2 OM METODEBOKA ARBEIDSMETODE I HELSEOVERVAKING ARBEIDSPROGRAM HELSEUNDERSØKING /HELSESAMTALE BASISUNDERSØKING: KLASSE, HELSEUNDERSØKING: KLASSE, HELSESAMTALE: PROSEDYRER RYGG SYN HØRSEL HØGDE VEKT MOTORIKK VAKSINASJON HELSEOPPLYSNING VIDAREGÅANDE SKULE ELEVANE SITT ARBEIDSMILJØ MILJØRETTA HELSEVERN ANSVARSFORDELING / ANSVARSOMRÅDER Skulehelsepersonell Helsesøster Skulelege Elevgrunnlag RESSURSBRUK PRIORITERING PLANLEGGING OG EVALUERING

3 OM METODEBOKA Metodeboka for skulehelsepersonell er arbeidsverktøy i dagleg skulehelsearbeid. Alle medarbeidarar i skulehelsetenesta har tilgang til metodeboka gjennom internett og Flora kommune sitt inntranett. Det er opp til den enkelte å ta ut papirversjon. Fagleiar for helsestasjon har ansvar for at metodeboka vert oppdatert. ARBEIDSMETODE Metodeboka innheld oversikt over dei ulike arbeidsmetodene i helseovervaking. Dei ulike metodene vil vere i bruk i varierande omfang på ulike klassetrinn og etter ulikt behov: Screening Helseundersøking Målretta undersøking / oppfølging Open konsultasjon Helseopplysning Undervisning Miljøovervaking Planarbeid og rapportering ARBEIDSPROGRAM Gjev skjematisk oversyn over undersøkingar, vaksinasjon og helseopplysning. Arbeidsprogram syner når arbeidet vert utført og kven som er ansvarleg for at det vert utført. HELSEUNDERSØKING / HELSESAMTALE Undersøking av enkeltelev på 3 fastlagde alders-/ klassetrinn. PROSEDYRER Helseundersøking og screening blir kvalitetssikra ved at det er fastlagde prosedyrer for utføring, oppfølging og evt. henvising. VAKSINASJON Gjennomføring av nasjonalt vaksinasjonsprogram er høgt prioritert og er ei svært ressurskrevjande oppgåve i skulehelsearbeidet. Vaksinasjon følgjer vedtekne forskrifter og retningsliner i nasjonalt vaksinasjonsprogram. HELSEOPPLYSING /UNDERVISNING Helsepersonell, dvs. skulelege og helsesøster har faste tema for undervisning på utvalde klassetrinn. ELEVANE SITT ARBEIDSMILJØ / MILJØOVERVAKING Skulane har oppretta helsekontakt for kvar skule. I dei små skulane er det oftast rektor som ivaretek dette arbeidet. Det er opp til skulane å gje denne funksjonen eit tilpassa innhald. Samarbeid mellom skulehelsepersonell og helsekontakt er ein vesentleg lekk i arbeidet rundt elevane sitt arbeidsmiljø. PLANARBEID Årsplan: Den overordna skulehelseplanen er styrande for arbeidet som blir utført på den enkelte skule og dokumenterer den utøvande virksomheit på kvar skule. I tillegg tilhovudplanen utarbeider helsesøster i samarbeid med skulelegen og i samråd med administrasjon ved den enkelte skule ½ årlege arbeidsplanar som ivaretek den enkelte skule sine spesielle behov. 3

4 Årsrapport: Ved slutten av kvart skuleår oppsummerer helsesøster og skulelege skulehelsearbeidet ved kvar skule og rapporterer ifht. dette. Årsrapportering kan vere grunnlag for rådgjeving til kommunen si leiing ang. elevar si helse eller faktorar som verkar inn på denne. SKJEMA I tillegg til metodeboka er det utarbeidd informasjonsfoldarar, skjema, informasjonsskriv / orienteringar, m.m. som er til dagleg bruk i skulehelsetenesta. Desse finn du under SKJEMA på startsida for skulehelseplanen. ARBEIDSMETODE I HELSEOVERVAKING METODE OVERFOR ENKELTELEVAR Helseundersøking er kartlegging av personen for å vurdere helsetilstand og helserisiko. I samtale med eleven, evt. saman med føresette, innhentar ein opplysningar om livsstil, risikofaktorar, ved klinisk undersøking og prøver, evt. innhenting av svarskjema med helseopplysning, dannar helsepersonell eit bilete av helsetilstanden. Helseundersøking i Floraskulane er lagt til 3 utvalde alders-/klassetrinn: 5år (basisundersøking), 5klasse og helsesamtale i 8.klasse. Helseundersøking kan vere generell, vere ei delvis helseundersøking eller vere ei målretta helseundersøking: Generell helseundersøking er ei omfattande kartlegging og kliniske undersøkingar, eks. basisundersøkinga av førskulebarn hos skulelegen. Delvis helseundersøking er undersøking med tanke på spesifikke sjukdomar eller vanskar, t.d. ein hørselstest eller ryggundersøking hos helsesøster Målretta helseundersøking er den oppfølgande undersøking, altså bestemt av individuelle opplysningar som er framkomne ved generell helseundersøking eller gjennom screening, som har gitt informasjon om større eller mindre avvik frå normale funn. Målretta helseundersøkeing er mellom anna oppfølging av enkeltelevar med særleg helserisiko. Helsesøster held oversyn over elevar som skal ha målretta undersøking. Ho kallar inn desse elevane og følgjer opp den ktuelle problemstillinga, evt. henviser til skulelege eller fysioterapeut. Screening er undersøking som er utvald for kartlegging/testing. Screening vert brukt for å avdekke medisinske problem som tidlegare ikkje er oppdaga eller erkjent hos enkeltelevar, og for å skaffe oversikt over helsetilstanden hos elevane som gruppe. Screeningundersøkingar er lagde til faste alders-/eller klassetrinn. Vegleiing for utføring av den enelte screeningus. ligg i kap. Prosedyrer Ved screeningundersøkelse gjennomgår alle elevar, eks. på eit utvalgt klassetrinn samme undersøkingsprogram, t.d. synstesting hørselsundersøking rygg- / haldningsundersøking vekt- og høgdeundersøking Screening gir og muligheit for helsepersonell til å bli kjent med alle elevane. 4

5 Undersøkinga gir og elevane muligheit for å bli kjent med skulehelsepersonell i ein ufarleg situasjon. Med dette kan terskelen senkast for at eleven sjølv tek kontakt med skulehelsepersonell hvis han har behov for det. Konsultasjon/samtale kan har ulike former Individuell konsultasjon blir brukt for å identifisere elevar som har trong for tettare oppfølging, henvising eller behandling. Open konsultasjon er ei arbeidsmetode som er særleg eigna i skulen, særleg i ungdomsskulen og i vidaregåande skule. Elevane får muligheit til å stikke innom helsesøster sitt kontor ved behov. Bagatellar som blir presenterte kan ofte vise seg å vere påskudd for å komme i kontakt og såleis søke hjelp for andre og større problem. METODE OVERFOR GRUPPER Helseopplysning kan gje kunnskapstilførsel ved samtale eller i aktivitetar. I dialogen skjer der erfaringsutveksling, bevisstgjering av holdningar og verdiar, og ein kan tileigne seg nye ferdigheiter. Brosjyremateriell kan nyttast til å understøtte tema. Helseopplysning i grupper kan vere nettverksskapande. Gruppekonsultasjon er konsultasjonar med vekt på helseopplysning, råd og vegleiing, t.d. jentegruppe, guttegruppe, temagruppe. Skulebaserte program, eks. FRI, MOT, VIP, etc. kan nyttast for å påvirke elevane sine kunnskapsr, holdningar og adferd også i helsespørsmål. Program som legg til rette i nærmiljøet for ønskt adferd har vist seg å ha best effekt. ARBEIDSPROGRAM Helsesøster Skulelege 5

6 Basisundersøking.. av 5åringar 1. kl. 2. kl. 3. kl. Helseundersøk.v S H H H H H H H H H H ed skulelege Helseundersøk / S H H H H S H H S H H helsesamtale ved helsesøster Eigen-meldings U U U skjema frå elev Høgde S H H S H H H S H H H Rygg H H H H H S H H H H H Syn H H H H H H H H H H H Hørsel S H H H H H H H H H H Undersøkelse v. H H H H H H H H H H H fysioterapeut DTP/ P V vaksine Difteri /Tetanus V vaksine MMR V vaksine Tuberkulinprøve S BCG V vaksine Polio V vaksine Open konsultasjon H H H H H H H H H H H helsesøster Helseoplysning/ undervisning Hs.sø Hs.sø Skulelege S = screening U = utførast V = vaksine H = us. etter tilvisning / behov Fysioterapeut Ergoterapeut 4. kl. 5. kl. 6. kl. 7. kl. 8. kl. 9. kl. Skulelege Hs.sø. 10. kl. 1.klasse 1.-7.klasse Ungdomsskule Haust Vår Vurderer enkelt-elevar med Som haust store motoriske problem og med kognitiv funksjonssvikt. Evt. setje igang tiltak etter tilvising. Vurdere enkletelevar med store motoriske problem og/eller kognitiv svikt og bistå skulen med å setje igang tiltak etter tilvising. Rådgjeving til skulen/øvrig skulehelseteneste på konkrete problemstillingar HELSEUNDERSØKING /HELSESAMTALE Klasse: Undersøking: Ansvarleg Stad 5- åring Basisundersøking Helsesøster og På helsestasjonen 6

7 skulelege 1.klasse 2. klasse 3. klasse 4. klasse 5. klasse Helseundersøking Helsesøster På skulen 6. klasse 7. klasse 8. klasse Helsesamtale Helsesøster På skulen 9. klasse 10.klasse BASISUNDERSØKING: Denne undersøkelsen er grunnpilaren i helseundersøkingane Basisundersøkinga er ei grundig undersøking som dannar grunnlaget for den vidare oppfølging av eleven i skulehelsetenesta. Alle 5åringar vil før skulestart bli innkalla til basisundersøking hos helsesøster og skulelege. Undersøkinga er todelt: 1. Eleven blir først innkalla til undersøking hos den helsesøster som har ansvar for skulen der eleven skal gå. 2. Etter helsesøsterundersøkinga vert barnet undersøkt hos skulelegen. Begge undersøkingane finn stad på Flora Helsestasjon. Ved basisundersøkelsen hos helsesøster vert det gjort: Gjennomgang av helseopplysningsskjema frå føresette om eleven si helse. Føresette vert orientert om helsetenesta i grunnskulen. Det vert innhenta muntleg foreldresamtykke til at eleven skal følge nasjonalt vaksinasjonsprogram i grunnskulen. Vidare samtale med elev og føresette om: Trivsel og helse. Søvn og leggetider. Ernæring / skulemat. Fysisk aktivitet. Førebygging av barneulukker. Det vert gjort undersøking av: Syn, på indikasjon eller etter føresette sitt ønskje. Hørsel. Høgde. Vekt, på indikasjon eller etter føresette sitt ønskje. Påfyll av evt. manglande vaksiner. Ved basisundersøking hos skulelegen: Gjennomgang av helseopplysningsskjema om eleven si helse. Medisinsk undersøking. Vurdering av motorikk. Samtale om evt. helseproblem. Status for vidare oppfølging hos skulehelsetenesta. Evt. klargjere med føresette om det trengs orientering til skulen om helseproblem. Evt. henvising til fastlege eller spesialisthelseteneste. 7

8 Del blir vektlagt overfor føresette at dei sjølve bør informere skulen dersom barnet har eit helseproblem som lærar / skulen bør vite om. På bakgrunn av helseproblem som er avdekka i basisundersøkelsen vil helsesøster og / eller skulelege følge opp med målretta undersøkingar av eleven på seinare klassetrinn. 5.KLASSE, HELSEUNDERSØKING: Helsesøster gjennomfører helseundersøking av alle elevar i 5 klasse. Undersøkinga finn stad på skulen. 5.klasseundersøkinga tek utgangspunkt i tidlegare registrerte helseplager. Det vil bi innhenta eit helseopplysningsskjema frå heimen om eleven si helse. Dette skjema blir gjennomgått med eleven ved undersøkinga. Helsesøster utfører screeningundersøking på: rygg / haldning Dersom helsesøster finn at eleven har helseproblem som treng oppfølging eller ønskjer å få dette vurdert, kontakter helsesøster eleven sine føresette og evt. henviser eleven til skulelege el. til barnet sin fastlege. 8.KLASSE, HELSESAMTALE: Helsesøster gjennomfører helsesamtale med alle elevar i 8.klasse på skulen. Helseundersøkinga tek utgangspunkt i tidlegare registrerte helseproblem og eigenvurderingskjema som eleven har fylt ut på førehand. Eigenvurderinga blir gjennomgått med eleven. Dersom helsesøster finn at eleven har helseproblem som treng oppfølging eller ønskjer å få dette vurdert, henviser ho eleven til skulelege, fastlege eller annan hjelpeinstans. Før helsesamtalen har skulehelsesøster samtale med kontaktlærar for klassen. PROSEDYRER BRUK AV HELSESOPPLYSNINGSSKJEMA Innkalling til helsundersøking/helsesamtale skjer skriftleg. Helseopplysningsskjema følgjer med innkallinga. Ved hjelp av helseopplysningsskjema har eleven sine førsette muligheit for å informere om spesielle tilhøve av helsemessig betydning hos eleven. 8

9 Helseopplysningsskjema blir utdelt / utsendt ut i forkant av undersøkinga, dvs. før basisundersøking av 5åringar, før 5.klasseundersøkinga og før helsesamtale i 8.klasse. Basisundersøking av 5 åringar. Ved basisundersøkinga er det forutsett at føresette for barnet følgjer til undersøkinga. Helseopplysningsskjemaet skal takast med til undersøkinga. Skulelegen går gjennom helseopplysningsskjemaet med eleven og den føresette. 5.klasseundersøking: Eleven må ha med helseopplysningsskjemaet til undersøkinga, fortrinnsvis i lukka konvolutt. Helsesøster går gjennom skjemaet saman med eleven. Dersom helsesøster finn at eleven har helseproblem som treng oppfølging, skal ho kontakte eleven sine føresette med informasjon om dette. Helsesøster vurderer om ho skal henviser eleven til skulelege, fysioterapeut eller til familien sin fastelege. Helsesamtale i 8.klasse: Helseopplysningsskjemaet er først og fremst meint for at eleven sjølv skal fylle ut. Eleven må ha med skjemaet til samtalen. Helsesøster går gjennom skjemaet med eleven. Dersom det kjem fram uavklarte medisinske problem skal helsesøster i samråd med eleven evt. eleven sine føresette vurdere om dette skal takast opp med skulelegen, fastlegen, fysioterapeut eller andre. Dette kan gjerast muntleg eller ved å skaffe eleven avtale hos rette vedkomande. RYGG Helsesøster undersøker rygg hos alle elevar i helseundersøkinga i 5.klasse. Mål med undersøkinga er å avdekke strukturelle scolioser og henvise desse elevane til vidare undersøking/behandling. Det er også viktig å avklare om eleven har ryggplager el. ryggsmerter og få vurdert om desse treng fysikalsk behandling. Elevar som sjølve meiner dei har så store ryggproblem at dei ønskjer hjelp for plagene skal oppmodast til å søke hjelp hos sin fastlege eller bli henvist til skulelegen. Prosedyre for ryggundersøking for strukturelle scoliosar (jfr. figur): pkt.1. Ang. beinlengdeforskjel: Dette er den vanlegaste årsaka til ryggskeivheit. Dersom hoftekammane ikkje er horisontale kan ein bygge opp f.eks. med bøker under det kortaste beinet. Dersom skeivheita i ryggen forsvinn når hoftekammane er horisontale, dreiar tilstanden seg ikkje om scoliose. Dersom det krevst meir enn 1cm oppbygging for at hoftekammane skal bli horisontale, skal eleven henvisast til eigen lege eller til skulelegen og vurderast for å få oppbygging av såle. pkt.2. Ang. lina som ryggtakkane dannar. Denne lina skal vere rett. Ved tvil kan ein teikne ein prikk på kvar ryggtakk for å sjå betre. pkt.3 Ang. symmetri av midtlina. 9

10 pkt.4. Ang. symmetri på skulderblada. Skulderblada skal vere symmetriske. pkt.5. Ang. skuldrene sin kurvatur og nivå. Skuldrene skal vere like på begge sider. pkt.6. Ang. thorax symmetri. Dette er den viktigaste undersøkinga. Stå bak eleven når du undersøker. Eleven bøyer seg framover med hendene mot golvet medan du inspiserer. Dersom den eine thoraxhalvdelen står høgre / prominerer, kan eleven ha strukturell scoliose. Ved slikt funn skal eleven alltid henvisast til fastlege eller till skulelege. SYN Det er ingen screeningtest på synsfunksjon i grunnskulen. Synstesting vert utført som målretta undersøking på bakgrunn av tidlegare opplysningar. På andre klassetrinn utfører ein synsundersøking hos elevar som angir problem med synet, eller etter ønskje frå føresette eller lærar. Helsesøster undersøker synsstyrke hos eleven. Synstavle må velgast etter undersøkingsavstand. Ein skal etterstrebe undersøking på 6 meters avstand. Bruk f.eks. Ortoptist, Snellen eller Sheridan Gardner synstavle. Det er viktig med generelt god lys i rommet og ved synstavla spesielt. Eleven skal sitje vendt bort frå vindu. Ved bestemming av synsstyrke vert det rekna som normalt om eleven ser min. 3 symbol ( bokstav eller bilete) på den lina som svarar til undersøkelsesavstanden med det dårlegaste auget. Eks. Ved bruk av Snellens synstavle reknast bokstavsørrelse 6, undersøkt på 6 meters avastand, referert som 6/6 (1,0), som normalverdi. Auger skal undersøkast kvar for seg. Ved visus dårlegare enn 6/9 (0,66) på eit eller begge auge skal skulelege vurdere eleven. Eleven skal evt. testast med brilleglas. Ser han like godt eller betre med +2 glas er han sannsynlegvis overlangsynt / hypermetrop og skal då uansett vurderast av skulelegen. Hypermetrope barn som tidlegare ikkje er vurdert av augelege skal henvisast dit. Elevar som brukar brille skal synstestast med og utan eiga brille. Dersom helsesøster vurderer synstesten som usikker, må den følgast opp med ny undersøking. For elevar som brukar brille eller har synsproblem bør helsesøster skaffe seg informasjon ang. oppfølging av synsfunksjonen. Testing av fargesyn skjer ikkje anbefalt som rutine i skulehelsetenesta. HØRSEL Helsesøster testar eleven med audiometri ved basisundersøkinga. Elles er det ingen screeningundersøking for hørsel i grunnskulen. 10

11 Hørselstest utført etter basisundersøkinga før skulestart skjer kun som målretta undersøking av elevar, altså på bakgrunn av tidlegare el. nye opplysningar. Indikasjon for hørselstest seinare i grunnskulen er vid for elevar som sjølv angir hørselsproblem eller dersom føresette eller lærar ønskjer slik undersøking av eleven. Det må tilstrebast minst mogeleg støyforstyrring ved audiometriundersøkinga. Øyreklokker skal tilpassast eleven sitt hovud. Eleven må sitje vendt slik at han ikkje ser tastaturet som helsesøster brukar. Ved basisundersøking før skulestart blir eleven undersøkt på følgjande frekvensar: Hz på begge øyre. Normal høyreterskel er 20dB. Dersom ein av dei fire frekvensane på høgre eller venstre øyre ikkje blir høyrt, skal screeningundersøkelsen gjentakast etter nokre veker. Dersom to eller fleire frekvensar ikkje blir høyrt, eller det ved gjentekne undersøkelsar stadig er ein frekvens som ikkje blir høyrt, skal barnet henvisast til høyresentral eller øyre-nasehalsspesialist. Dersom eleven sin høyreterskel er 35dB eller meir på ein frekvens på eit eller begge øyre skal han undersøkast med ny audiometri etter 2 mnd. Dersom eleven sin høyreterskel er 25dB eller meir på 2 frekvensar på eit eller begge øyre skal han undersøkast med ny audiometri etter 2 mnd. Dersom kontrollen etter 2 mnd. viser tilsvarande resultat skal eleven henvisast til skulelege. Ved større høyretap som eleven / føresette eller lærar merkar skal eleven henvisast til skulelegen straks. Dersom det er registrert tidlegare høyreproblem hos eleven skal helsesøster skaffe seg informasjon om oppfølging av dette. Elevar som er henvist til skulelegen skal undersøkast med otoscopi med vurdering av trommehinnebevegelse. Skulelegen skal ta opp sjukehistorie på øyreinfeksjon i nær fortid (1-2 mnd) og vurderer henvising till ØNH-pol ved Førde Sentralsjukehus. Dersom eleven har hatt øyreinfeksjon i nær fortid, skal han undersøkast med ny audiometri og klinisk kontroll før henvising vidare. HØGDE Helsesøster registrerer høgde ved basisundersøking, i 3.klasse og i 7.klasse. Eleven si høgde skal registrerast på percentilskjema. Høgderegistrering < 2.5 percentil og > 97,5 percentil skal henvisast til skulelege. I desse tilfelle skal ein skaffe informasjon om foreldre si høgde. Ved kryssing av percentiler skal helsesøster vurdere henvising till skulelege med tanke på. bakanforliggande sjukdom. 11

12 Grenseverdier for behandling av vekstavvik ved estimert slutthøgde: jenter : < 155cm eller > 185cm gutar: < 165cm eller > 198cm Jenter skal henvisast til lege ved ca.8 års alder dersom foreldre ønskjer vurdering av vekstpotensiale og evt. behandling. VEKT Vekt er ikkje screeningundersøking i grunnskulen. Vektregistrering er målretta undersøking av enkeltelevar og elles på vide indikasjonar. Vekt skal registrerast på percentilskjema. Ny vektrgistrering skal samanhaldast med tidlegare registreringar. Vekt samanhalde med høgde på > 97,5 percentil skal følgast opp av helsesøster med kostvegleiing. Evt. henvising til skulelegen etter helsesøster si vurdering. Vekt samanhalde med høgde på < 2,5 percentil skal følgast opp hos helsesøster m.a. med tanke på spiseforstyrring. Body-mass-index / KMI: vekt høgd x høgd Normalområder for KMI: år > 16, år > 18,5 > 17 år > 20 Ved kryssing av percentiler skal helsesøster vurdere henvising til skulelege med tanke på bakanforliggande sjukdom. I vurdering av KMI for barn/ungdom skal tabeller for iso KMI brukast (varierer etteralder). Barn med ISO KMI > 30 skal alltid vurderast av skulelegen. MOTORIKK Skulelegen sjekkar tidlegare registreringar helsejornal og helsøster sine aktuelle notat. I samtale med foreldre kartlegg skulelegen om barnet har motoriske problem eller om dei har registrert ulikheit ifht. tidlegare barn. Moment i kartlegging av dette er: balanse, koordinasjon, tempo. Vidare spør legen etter snubletendens, om barnet kan sykle, gå på ski, handtere ball, kle av og på seg, finmotorikk t.d. ved pusling, skriving, etc. Legen kastar ball med barnet Lar barnet hinke begge bein. Lar barnet føre ein penn- bl.a. lage ei sirkel og kryss, repetere dette fleire gg. Ved anamnestiske opplysningar om -eller kliniske teikn/mistanke om forseinka motorisk utvikling kan ein gå vidare på meir inngåande motorisk test i 10 punkter, evt. henvise barnet til barnefysioterapeut på helsestasjonen for vurdering. 12

13 VAKSINASJON Forebygging av infeksjonssjukdomar er av dei høgast prioriterte oppgåvene utført av skulehelsepersonell. Å prioritere mellom ulike arbeidsoppgåver i skulehelsetenesta er er vanskeleg, men helsesøstrene er åleine om å vaksiner befolkninga, medan andre faggrupper også har ansvar i forhold til å identifisere og følge opp barn med spesielle behov. Dersom vaksinasjonsdekningen vert for lav, vil det få større konsekvensar for folkehelsa enn om nokre enkletindivid ikkje får tidleg nok hjelp eller oppfølging på andre områder. Skulehelsetenesta har informasjonsansvar å formidle til elevar og føresette kor viktig det er med vaksinasjon. Skulehelsetenesta har rutiner som sikrar at alle elevar får informasjon og tilbod om vaksinasjon etter norsk vaksinasjonsprogram som beskrive i «Vaksinasjonshandboka, Veiledning om vaksinasjon for helsepersonell Helsesøster følger opp registreringsrutiner etter statens sine retningsliner for SYSVAK. Internasjonalt samkvem og reiseaktivitet blant barn og ungdom aukar risikoen for at dei kjem i kontakt med sjukdomar som no er sjeldne i vårt land. Det er difor like viktig som før å sikre god vaksinasjonsdekning. Dei fleste vaksiner gjer meir enn kun å beskytte den som er vaksinert. Mennesker i nærmiljøet til den vaksinerte blir mindre utsatt for smittestoffet når det er færre menneske som kan smittast, dvs. flokkbeskyttelse herd immunity WHO har sett opp desse måla for vaksinasjonsdekning i den europeiske region: Difteri 80-85% Kikhoste 92-95% Polio 80-85% Meslingar 90-95% Kusma 90-92% Lokalt tilstrebar ein 100% vaksinasjonsdekning på alle desse vaksinane. Elevar med utanlandsk bakgrunn har ofte mangelfull vaksinasjonsdokumentasjon. Faglege undersøkingar viser at antekne, men udokumentert vaksinerte barn, er dårlegare beskytta enn dei som er dokumentert vaksinerte. Det er difor særleg viktig å tilby og anbefale nye vaksinar til desse. I hovudregel tilbyr ein ny basisvaksinasjon dersom eleven ikkje kan dokumentere tidlegare vaksinasjon. Derom føresette meiner eleven har gjennomført vaksinasjonsprogram i heimland, innhentar helsesøster informasjon ang. dette landet sitt vaksinasjonsprogram. Helsesøster gjer vurdering av vaksinasjonsopplysningane ho får, og tilbyr evt. ny vaksinasjon dersom ho meiner det er aktuelt. Vaksiner fått i heimland, men som ein manglar dokumentasjon på, kan etter avtale med SYSVAK registrerast pål datoar påfølgande fødselsdato. Det kan vere aktuelt å vaksinere elevar med andre vaksinar i tillegg til nasjonalt program. På bakgrunn av etnisk bakgrunn eller spesiell epidemiologiske situasjon i augneblinken, kan det vere tilrådd Hepatitt B- vaksine eller meningokokkvaksine. 13

14 All vaksinasjon er frivillig. Samtykke frå føresette skal innhentast på førehand. Vaksinasjonssamtykke frå føresette vert vanlegvis innhenta ved basisundersøkelsen før skulestart. Vaksinasjonssamtykket kan vere muntleg, og skal jornalførast. Skulehelsetenesta orienterer føresette og skule om vaksinasjon i god tid før vaksinasjon. Skulen sitt personell må samarbeide med helsesøster for å gje melding til heimane om vaksinasjon. Helsesøster følgjer rutiner og anbefalingar gjevne i «Vaksinasjonshandboka, Veiledning om vaksinasjon for helsepersonell Herunder også førehandsreglar for ivaretaking av allergiske vaksinereaksjonar. Helsesøster skal ved utgang av kvart skuleår ha oversyn på all vaksinasjon som er gjennomført ved dei skular ho har ansvar for. Dette kan hentast ut frå dataprogrammet WinMed helsestasjon Elevar fårl ved utgangen av grunnskulen utskrive vaksinasjonsattest på all dokumentert vaksinasjon. Nasjonalt vaksinasjonsprogram : Vaksine: 2.klasse 6.klasse 7.klasse 9.klasse 10.klasse Difteri/ tetanus/ X kikhoste/ polio Difteri/ tetanus X MMR X BCG X Polio X HELSEOPPLYSNING Helseopplysing er ein viktig del av skulehelsearbeidet og kan bidra til at elevane får kunnskap, tek vare på og fremjer eiga helse. Helseopplysning er haldningsskapande arbeid som krever samarbeid med fleire aktørar. Systematisering av informasjon som vert formidla er viktig. Viktige helserelaterte tema som samliv, sosialt og fysisk miljø, ernæring, mobbing, vold, tobakk, alkohol, narkotika o.s.v. er integrert i den vanlege undervisninga på dei ulike klassetrinn i tråd med Skulehelseplanen legg opp til ei betre utnytting av ressursane og krev eit meir strukturert, systematisk samarbeid mellom skule, heim og dei ulike faggruppene i skjeringsområdet skule / helse. I årsplanen som helsesøster utarbeider for den enkelte skule vil det gå fram tid som er avsett til undervisning / helseopplysning på dei ulike klassetrinn. Når skulen legg plan for undervisning ved skulestart skal helsepersonell få tilbakemelding på avtalte helsetema. 14

15 klassetrinn: ansvarleg: tema: 1.klasse 2.klasse 3.klasse helsesøster ernæring, sunne kostvanar, hygiene 4.klasse helsesøster kroppen: hygiene, barnesjukdomar, vaksiner --"--???????????????? Tannpleiar tannpleie, ernæring?????????????? UAVKLARA ENNO?????????? 5.klasse 6.klasse skulelege kroppen: syn, fordøyelse, medisin, ANT 7.klasse 8.klasse 9.klasse 10.klasse Skulelege Helsesøster ANT Seksualitet, ulik seksuell orientering, prevensjon, abort, seksuelt overførbare sjukdomar 15

16 VIDAREGÅANDE SKULE Skulehelsetenesta i vidaregåande skule er lovpålagd og følgjer samme lovverk som skulehelsetenesta i grunnskulen. Det blir utarbeidd årsplan og årsrapport for skulehelsearbeidet. Årsplan blir utarbeidd i samråd med skulen si leiing. Årsrapport frå skulehelsearbeidet blir formidla til skulen si leiing og til fagleiarleiar for skulehelsetenesta. Skulen sitt øvrige personell blir innformert om skulehelsetilbodet f.eks. på lærarane sine planleggingsmøte ved oppstart av nytt skuleår. Elevane får konkret informasjon om skulehelsetilbodet ved oppstart av nytt skuleår, f. eks. ved besøk i klassene eller på informasjonsmøte. Skulehelsetenesta tilbyr oppdatert informasjonsfoldar om skulehelsetenesta. Skulehelsetenesta har ansvar for å gje tilbod til elevar 0-20år. Dvs. ein har også tilbod til dei elevane som ikkje gjer seg nytte av vidaregåande opplæring. Flora kommune har difor Helsestasjon for ungdom som er eit ope tilbod ein ettermiddag kvar veke på Flora helsestasjon. Her kan ungdommane ved eit lavterskeltilbod få hjelp med helserelaterte problem som rus, prevensjon, spisevanskar, hybeltilværelse, m.m. Åpen tid hos helsesøster på skulen er også lavterskeltilbod. Dvs. helsesøster er tilgjengeleg for elevane på skulen ved at dei kan oppsøke henne utan å ha gjort timeavtale på førehand. Dette gir eit tydeleg og tilgjengeleg tilbod om skulehelseteneste til alle elevane. Helsesøster er på vidaregåande skule 1,5 dag pr. veke. Skulehelsetenesta har ikkje rutinemessige helsekontroll av alle elevar i vidaregåande skule, men driv målretta oppfølging av enkeltelevar evt. på grunnlag av tidlegare eller nye problemstillingar. Screeningundersøking, eks. spørjeskjema blir brukt som grunnlag for vidare målretta oppfølging. For eksempel får alle hybelbuarar på VG1 får tilbod om individuell kartleggingssamtale. Denne samtalen kan vere grunnlag for vidare målretta oppfølging. Helsesøster og skulelegen samarbeider om enkeltelevar og ved grupperetta førebyggande og helsefremjande tiltak. Dei samarbeider med skulen si rådgjevingsteneste, PP-tenesta, O-tenesta, BUP, sosialkontor, barnevern, arbeidskontor m.fl. Dersom elevar ikkje er basisvaksinert ifht. nasjonalt vaksinasjonsprogram ved oppstart på vidaregåande skule skal helsesøster fullføre dette.i hovudsak gjeld dette elevar med utanlandsk bakgrunn. Elevar i vidaregåande har trong for særleg informasjon om smittevern i forbindelse med russefeiring. Helsesøster driv individuelt og grupperetta informasjonsarbeid for å førebygge helseskadar m.a. meningokokksjukdom, seksuelt overførbare sjukdomar og rusrelaterte problem. Etter nærmare anbefaling frå Folkehelseinstituttet skal elevane evt. få tilbod om meningokokkvaksine. ELEVANE SITT ARBEIDSMILJØ Folkehelsearbeid i skulen Folkehelse er eit produkt av mange faktorar, frå livsstilval til storpolitiske avgjerder og globale utviklingstrekk. Både samfunnstilhøva og individfaktorar påverkar og skapar vilkår for helse. 16

17 Helsefremmande og førebyggjande arbeid går føre seg på mange ulike arenaer; som i skulen, på arbeidsplassar, i fritida, i lokalsamfunn og i heimen. Offentleg sektor, privat sektor og frivillige lag og organisasjonar spelar ei stor rolle i folkehelsearbeid. Kva er folkehelseprogrammet Vardar for folkehelse? Sogn og Fjordane fylkeskommune har hittil inngått partnarskapsavtalar med 19 av 26 kommunar i fylket om eit sterkare fokus på folkehelsearbeidet i kommunane. Flora kommune har eit kommunestyrevedtak på at dei vil delta i partnarskap med Sogn og Fjordane fylkeskommune. Det er tilsette ein folkehelsekoordinator i 30 % stilling, lagt til Fag og Utviklingsavdelinga, som vert finansiert i frå fylket. Folkehelseråd er etablert og er tverretatleg og tverrfagleg, og der frivillige organisasjonar inngår. Det er utarbeidd eit handlingsprogram for satsingsområdar og gjennomføring av dei folkehelsetema Folkehelseråd har prioritert. Målet er å setje fokus på og å forankre folkehelsearbeid inn i dei ulike delane av kommuneplanane. Forslag på tema/satsingsområde kommunane kan velje å satse på: 1) Fysisk aktivitet 2) Rus- og tobakksførebygging 3) Skader og ulykker 4) Kosthald/ernæring 5) Kultur og helse 6) Helsefremmande skular og fritidsmiljø 7) Psykisk helse 8) Aktive, levande og inkluderande lokalsamfunn Folkehelserådet Folkehelserådet har som oppgåve å kome med forslag til prioriteringar innan folkehelsearbeid i kommunen. Folkehelserådet kan vere med på å opprette ulike arbeidsgrupper som vil arbeide med ulike folkehelsetema. (Tema kan f.eks. vere Danseverkstad, frukt- og grønt-ordningar, MOT, trimgrupper ved skulane osv.). Folkehelserådet skal ha 3-4 møter i året. Arbeidsgruppene rapporterer direkte til Folkehelserådet eller gjennom folkehelsekoordinator. Folkehelsekoordinatoren kallar inn til Folkehelseråd og er sekretær i Folkehelserådet. Medlemmer i Folkehelserådet i Flora kommune pr Ordførar, Bente Frøyen Steindal Fysioterapeut, Trond Melvær Rektor Torvmyrane skule, Øivin Monsen Kommunelege 1, Jan Helge Dale Tenesteleiar Kultur, Edvin Helgheim Flora Røde Kors og Frivillighetssentralen, Julie Humlestøl Tenesteleiar Bad og Idrett, Øyvind Rotnes Tenesteleiar Barn og Unge, Helge Bakke Tenesteleiar Rus og Psykiari, Anita Steinset ORIGOD og Florø turn og idrettsforrening, Kjartan Kvellestad Folkehelsekoordinator, Elisabeth Aven Satsingsområdene til Flora kommune (jfr. Handlingsprogram) Skape aktivitetar og sosiale nettverk for personar med slike behov ( Aktiv på dagtid ). Kosthald og fysisk aktivitet i barnehagar og skular. Haldningsskapande arbeid i høve mobbing, rus, tobakk. Universell utforming. 17

18 MILJØRETTA HELSEVERN Bestemmelsar om miljøretta helsevern finst i Lov om helsetjenesten i kommunene, kap.4a. Miljørettet helsevern, i tillegg til lovar og forskrifter knytt til kvart enkelt område innan miljøretta helsevern. Miljøretta helsevern omfattar alle miljøfaktorar som kan ha innverknad på folks helse og trivsel. Fram til i dag har fokuset vore å få til ei godkjenningsordning av skular og barnehagar i Flora kommune. Alle skular og barnehagar har søkt om å få bygga sine godkjend i høve Forskrift om Miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Per i dag har alle skular og barnehagar fått godkjend bygga sine, men nokre har godkjenning med atterhald om tilfredstillande tilbakemelding i høve påpeika manglar. Dei har fått nye fristar å rette seg etter. Fokus ved godkjenning av barnehagar og skular: Internkontrollsystem Psykososiale forhold Fysisk plassering og innretning Inneklima Måltid Hygiene, reinhald, vedlikehald Smittevern Førstehjelp Sikkerhet og helsemessig beredskap Støy, lys Drikkevatn Avfall Arbeidet vidare vil vere å velje ut eit eller fleire områder ein vil sjå nærare på. Dette kan f. eks. vere uteområda rundt skulane og barnehagane, inneklima, reinhald o.l. Her er det òg viktig å ha med seg prinsippa om universell utforming. Dei nemnde områda vil då vere tilgjengeleg for alle elevar uavhenging av deira funksjonsnivå. Det vere seg tilhøve som lettar elevane sitt opphald og arbeidstilhøve ved skulen, som f. eks. romutforming/ innreiing, tilkomst både for inne og uteområde, val/justering av stolar og pultar, o.s.b. Fysioog ergoterapiavdelinga er konsulentar for den enkelte skule i val av materiell, i mindre grad justering av stolar/ pultar. Kva område ein vil sjå nærare på er ikkje klarlagt enno, men det vil bli utarbeidd eit eige opplegg på korleis dette skal følgjast opp. Dette vil bli kommunisert til aktuelle tenester. Når det gjeld arbeid med psykososiale forhold, sjå dei konkrete temaplanane for kvar skule under Hovedelement i skulehelseplanen for dei ulike årsstega. Elevundersøkelsen er ei nasjonal, digital undersøking som skulane i Flora deltek i kvart år. Denne undersøkinga har fokus på elevane sin trivsel, og er dermed ein viktig indikator på det psykososiale klimaet på den enkelte skule. Vernerundar ved skulane i Flora kommune Rektor/tenesteleiar ved kvar skule er ansvarleg for å innkalle til vernerundar for sin skule. Dette skal gjerast minst ein gong årleg. Talet på rundar må tilpassast den enkelte skule. Deltakarar på vernerundane er som regel rektor, verneombodet ved skulen og leiande vaktmeister. Andre deltakarar kan òg vere med alt etter behov. (j.fr. Florø barneskole) Verneskjema vert utfylt og rapport utarbeidd med avviksmelding og fristar. Disse vert handsama på lågast mogleg nivå. Sakene vert arkivert i Acos, Websak. Reinhalds- og Bygg og vedlikehaldsavdelingane har eigne vernerundar i høve reinhaldarane og vaktmeistrane på dei ulike skulane. 18

19 For meir info: Intranett, personal,, Internkontroll HMT. ANSVARSFORDELING / ANSVARSOMRÅDER Skulehelsepersonell Skulelege og helsesøster høyrer organisatorisk til helsestasjon i Tenesta for Barn og Unge. Kommunelege 1 er medisinsk fagleg rådgjevar for kommunen si samla helseteneste. Det overordna medisinske-faglege rådgjevingsansvaret i skulehelsetenesta er delegert frå kommunelege 1 til skulelegane. Skulelegane har vidare medisinskfagleg rådgjevingsansvar for sine respektive skular. Det enkelte helsepersonell i skulehelsetenesta har eige faglege ansvar. Helsepersonell er omfatta av lov om helsepersonell, herunder bestemmelsar om krav til fagleg forsvarlegheit og tausheitsplikt. Opplysningar om personlege forhold må som hovudregel ikkje gjevast utan vedkommande sitt samtykke. Det følgjer av denne lova at den som samarbeider med helsepersonell har samme tausheitsplikt som helsepersonell. Skulehelsearbeidet er først og fremst førebyggande. Reine behandlingsoppgåver skal difor komme i andre rekke. Helsesøster Fagleiar for helsestasjon er også fagleiar for skulehelsetenesta. Skulehelsetenesta søker å fordele skulehelsearbeidet slik at det vert mest mogleg kontinuitet i arbeidet ved den enkelte skule. Dvs. helsesøstrene er knytta til sine faste skular. Slik skal skulane/foreldre/elevarl ha ei fast helsesøster å henvende seg til gjennom skuleåret og vidare har ansvaret for det konkrete skulehelsearbeidet på kvar skule. Helsesøster utarbeider årsplan, evt.1/2års-plan, for den enkelte skule før oppstart nytt skuleår. Årsplanen skal vere tilpassa den overordna skulehelseplan for Flora kommune, og planen skal lagast i samråd med skulelegen og rektor ved skulen. Helsesøster har fast kontortid ved desse skulane: Krokane Skule Torvmyrane Skule Eikefjord Skule Florø Barneskole Flora Ungdomsskule Norsksenteret Flora Vidaregåande Skule 19

20 Skular som ikkje har fast tilstadestid av helsesøster får besøk min. 2 g. pr. år. Eit av desse besøka bør vere saman med skulelegen. Helsesøster kallar inn til basisundersøkelsen 5åringar ved sine skular. Utifrå basisundersøkelsen planlegg helsesøster, skulelegen og føresette den vidare oppfølginga av eleven i skulehelsetenesta. Helsesøster planlegg og gjennomfører helseundersøkelse av alle elevar i 5. og i 8.klasse. Helsesøster følgjer opp med målretta undersøkingar av enkeltelevar etter screeningundersøkingar eller etter henvising/melding. Helsesøster planlegg og gjennomfører vaksinasjon etter retningsliner gjevne i Vaksinasjonsboka, Veiledning om vaksinasjon for helsepersonell Helsesøster deltek i undervisning som nemnt under fellesemner. Helsesøster samarbeider med skulens personell rundt enkeltelevar og elevgrupper med spesielle oppfølgingsbehov. Helsesøster deltek i tverrfaglege team ved skular der dette er etablert. Helsesøster deltek i ansvarsgrupper og utarbeiding av individuelle plan rundt enkeltelevar der det er definert trong/ ønskje om slikt samarbeid eller plan. Helsesøster rådgir skulens personell m.h.t. elevane sitt arbeidsmiljø. Helsesøster utarbeider årsrapport om skulehelsearbeidet til rektor og fagleiar for helsestasjon etter avslutta skuleår. Skulane er for skuleåret 2007/2008fordelt slik mellom helsesøstrene: Helsesøster Helsesøster Helsesøster Helsesøster Helsesøster Helsesøster Florø Barneskole Krokane Skule Torvmyrane Skule Florø Vidaregåande Skule Solheim Skule Batalden Skule Rognaldsvåg Skule Svanøy Skule Årebrot Skule Brandsøy Skule Norsksenteret Innføringsklassen på Torvmyrane Skule Eikefjord Skule Standal Skule Steinhovden Skule Flora ungdomsskule Skulelege Ansvar for skulane er fordelt mellom 3 legar ved Flora Helsestasjon. Skulelegen fungere som fast legekontakt for skulen og har medisinsk rådgjevingsansvar overfor skulen. I dei tilfelle det er naturleg å kontakte fastlegen vedrørande enkeltelevar, skal dette sjølvsagt skje. 20

21 Skulelegen sitt ansvarsområde: Skulelegen er knytta til sine faste skular og samarbeider med helsesøster ved desse skulane. Skulelegen gjer seg kjent og held kontakt med sine skular ved ein gong i løpet av skuleåret besøke den saman med helsesøster. Skulelegen kan delta i tverrfaglege møter ved skulen der tilhøve av verknad for elevane si helse blir teke opp. Samarbeid rundt enkeltelevar må skulelegen nøye avklare med eleven sin fastlege. Skulelegen saman med andre faggrupper kan vere konsulent for skulen i saker som vedkjem skulebarn sitt arbeidsmiljø (inneklima,sikkerheit,ergonomi,etc) Skulelegen gjennomfører basisundersøking av alle 5åringar saman med helsesøster. Skulelegen undersøker elevar som vert henvist frå helsesøster (gjeld særleg etter 5.klasseundersøkinga og helsesamtale i 8.klasse). Ansvarsgrupper og utarbeiding av individuelle plan der det er definert ønskje/ trong for deltaking av lege må avklarast ifht. fastlege før skulelegen går inn i slikt arbeid. Skulelegen deltek i undervisning i skulen der det er avtalt iflg. temaområder. Skulelegane har slik anvarsfordeling skuleåret 2007/0: Skulelege 1 Skulelege 2 Skulelege 3 Flora Ungdomsskule Florø Barneskole Torvmyrane Skule Krokane Skule Eikefjord Skule Standal Skule Steinhoveden Skule Brandsøy Skule Solheim Skule Norsksenteret Rognaldsvåg Skule Batalden skule Årebrot Skule Svanøy Skule Flora Vidaregåande Skule 21

22 Elevgrunnlag Elevar i Flora skulane, 2007/2008 Denne tabellen må ryddast, ventar på tal frå Bente Forfang/Runa Nybakk: Florø Barnesk ole Flora Ungd.sk. Eikefjord Skule Krokane Skule Torvm. Skule Standal Skule Solheim Skule Steinh. Skule Svanøy Skule Brandsø y Skule Batalden Skule Rognald sv.skule Årebrot Skule VG 1 VG 2 VG 3 SUM Flora vidareg. skule Sum 22

23 RESSURSBRUK PRIORITERING RESSURSBRUK Skulane: Arbeidet med temainnhaldet i skule/helseplanen går inn som ein del av lærarane sitt ordinære arbeid i skulen. I tillegg vil område som eit tettare samarbeid med helseetaten, meir systematisk oppfølging av arbeidsmiljøet til elevane og ei oppgradering av elevmedverknad i skule og lokalsamfunn, medføre utvida oppgåver for skulane. Skulehelsetenesta: Faktorar som medverkar til dagens ressursbehov i skulehelsetenesta Desentralisert skulestruktur i barneskulesteget med mange små skular gir ekstra ressursbruk ifht. reisetid. Faste helsesøsterdagar på dei største skulane. Aukande andel barn med framandspråkleg bakgrunn. Sentrale føringar frå departement og fylkeslege vektlegg skulen som ein viktig arena som bør styrkast med helsefremjande og førebyggande helsearbeid. Aukande utfordringar i den vidaregåande skulen hos elevar med psykiske vanskar. Auka utfordringar relatert til psykososiale problemstillingar som: spiseforstyrrelsar, mistrivsel, mobbing, vold, sjølvmordsforsøk og rusmisbruk. Helsevanskar på bakgrunn av overvekt og fysisk inaktivitet. Helseundersøking og helsesamtale blir vektlagt for å møte alle barn. Omfang av screeningundersøkelsar følgjer minimumskrav utfrå sentrale retningsliner for å frigjere tid til målretta oppfølging av elevar med helserelaterte vanskar. Rutiner i skulehelsarbeidet skal imøtekomme at elevar har aukande grad av psykiske og sosiale vanskar. Samordning og samarbeid med andre faggrupper er tidkrevjande, men nødvendige arbeidsformer. Personellbehov: Det finst ikkje sentralt fastesette normer for ressurstrong i skulehelsarbeidet. Slik står kommunane fritt til å prioritere kor mykje ein vil satse i det førebyggande og helsefremjande arbeidet i skulehelsetenesta. Størstedelen av skulehelsearbeidet er styrt i detalj av veiledarar og retningsliner. Det er altså dei lovpålagde oppgåvene som er blitt prioritert. Bergen kommune har fått utarbeidd retningslinjer for berekning av ressursbruk i skulehelsearbeidet. Ifg. desse retningslinene trengs det: I barneskule: 50%stilling helsesøster til 350 elevar 10%stilling skulelege for 350 elevar i ungdsomsskule 50% stilling helsesøster til 375 elevar 8% stilling skulelege til 375 elevar For den vidaregåande skulen er det enno ikkje utarbeidd tilsvarande retningslinjer. Flora kommune har i skuleåret 2006/ elevar i grunnskule, 1299 elevar på barnetrinnet og 504 elevar på ungdomstrinnet. I skulehelsetenesta i Flora er det avsett 150% stilling helsesøster til bruk i grunnskulen. 23

24 Om ein brukar berekningsgrunnlaget frå Bergen kommune: På barnetrinnet: 50%stilling : 350 x 1299 = 180% stilling På ungdomstrinnet: 50%stilling : 375 x 504 = 70% stilling 250% stilling Dvs. Flora kommune brukar pr. i dag 1/1 stilling helsesøster mindre i skulehelsetenesta enn det Bergen kommune legg til grunn i sine berekningar. Det blir difor ei målsetjing for tenesta Barn & Unge å tilrettelegg for høgre stillingsressurs for helsesøster i grunnskulen. Skulehelsearbeid for lege er integrert del av offentleg helsestasjonsarbeid for 3 allmennpraktiserande-/ fastlegar, dette utgjer 0,6% stilling. Dagens fleksible organisering av skulelegeressursen gjev best og mest fleksibel utbytte av den samla legeressursen. Flora helsestasjon har pr. i dag 0.6% stilling som kombinert helsestasjons- og skulelege. Kor mykje som høvesvis blir brukt på helsestasjon 0-5år eller skulehelsetenesta er vanskeleg å sortere ut, då legane i all hovudsak arbeider inne på helsestasjonen og konsultasjonane der er heile tida ei blanding av barn 0-5år og elevar. Hvis ein legg til grunn Bergen kommune sine tal vil ressurstrongen for skulelege sjå slik ut: På barnetrinnet: 0,1% stilling : 350 x 1299 = 0,3% stilling 0,8% stilling : 375 x 504 = 0,1% stilling 0,4% stilling PRIORITERING Prioritering må vurderast utfrå følgjande spørsmålsstillingar: Er tenesta ei lovpålagd teneste iflg lovverket? Ulemper / alvorlegheitsgrad ved at tiltak uteblir Kan tiltaket utsetjast til eit seinare tidspunkt utan for store skadar? Gir tiltaket sikker nytte eller er tiltaket usikkert? Utfrå desse vurderingane har skulehelsetenesta prioritert slik: For helsesøstertenesta: 1. Vaksinasjonsprogrammet 2. Skulestartundersøking og oppfølging av elevar med spesielle behov 3. Miljøtiltak 4. Helseopplysning Dersom vaksinasjonsdekningen vert for lav, vil det få større konsekvensar for folkehelsa enn om nokre enkletindivid ikkje får tidleg nok hjelp eller oppfølging. Å priioritere mellom desse to gruppene er vanskeleg, men helsesøstrene er åleine om å vaksiner befolkninga, medan andre faggrupper også har ansvar i forhold til å identifisere og følge opp barn med spesielle behov. For fysio-/ergoterapitenesta: 1. Oppfølging av barn med spesielle behov 2. Barn med overvekt og fysisk inaktivitet 3. "Grå sone barn", nedsett fin og grovmotorikk og eller med uavklart handdominans. 24

25 PLANLEGGING OG EVALUERING Skulehelseplanen er styrande for arbeidet som blir utført på den enkelte skule og dokumenterer innhald i skulehelsearbeidet. I tillegg til hovudplanen for skulehelsearbeidet utarbeider helsesøster på den enkelte skule ½ årlege arbeidsplanar som ivaretek den enkelte skule sitt spesielle behov. Desse arbeidsplanane bør utarbeidast i samarbeid med skulelegen, skulen si leiing, spes.ped.lærar og sosiallærar. Skulehelsearbeidet blir årleg evaluert av skulehelsepersonell. Ved slutten av kvart skuleår lagar helsesøster og skulelege årsrapport frå arbeidet ved sine skular. I årsrapporten gjer ein greie for verksemda i året som har gått og utfordring ein har registrert i skulehelsearbeidet. Dette gjeldvedrørande elevane si helse og samarbeid med skule, PPT, foreldrerepr. eller andre samarbeidspartar. Det kan også rapporterast på desse områda: Elevundersøking FRI Frukt og grønt ordning Fysisk aktivitet og ernæring. Statistikk vedrørande vaksinasjon og helseundersøkingar kan evt. hentast ut av dataprogrammet/fagprogrammet WinMed helsestasjon. Årsrapport skal leverast til fagleiar ved helsesatsjonen før evalueringsmøte i mai. Fagleiar for skulehelsetenesta innhentar evaluering frå skulane på dei nemnde områda. Plangruppa for skulehelseplan gjennomgår innkomne evalueringar / rapportering. På bakgrunn av årleg evaluering gjer fagleiar for helsestasjonen i samråd med plangruppa for skulehelseplan nødvendige mindre endringar / oppdateringar i planen. Ved større utfordringar, endringar / omleggingar skal plangruppa vurdere ny politisk godkjenning. På bakgrunn årsrapportar og evaluering kan plangruppa utarbeide oppsummering av årets skulehelseteneste. Dette er særleg aktuelt dersom det er spesielle utfordringar som kjem fram og som kan tene som dokumentasjon/grunnlag for rådgjeving til kommunen si leiing ang. elevar si helse eller faktorar som verkar inn på denne. 25

Informasjon om Helsestasjons- og skulehelsetenesta.

Informasjon om Helsestasjons- og skulehelsetenesta. Informasjon om Helsestasjons- og skulehelsetenesta. Helsestasjonen er ein møtestad for foreldre/barn og fagfolk med fokus på førebyggjande arbeid. Her kan ein få dela erfaringar med andre og ta opp spørsmål

Detaljer

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE INFORMASJON OM HJELPEINSTANSANE for barnehage og skule Ål kommune I dette heftet er det samla informasjon om hjelpeinstansar som samarbeider med barnehage og skule. Desember 2014 PPT FOR ÅL OG HOL Pedagogisk-psykologisk

Detaljer

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging Side 1 av 5 1.0 Mål Målet med denne retningslinja er å kvalitetssikre korleis den enkelte skole skal førebygge og handtere vald og trusselhandlingar som elevar utøvar mot tilsette på skolane. 2.0 Omfang

Detaljer

Plan for overgangar. for barn og unge

Plan for overgangar. for barn og unge Plan for overgangar for barn og unge Os 2011 Frå Kvalitetsplan oppvekst og kultur Mål Alle born og unge skal oppleva gode overgangar der ein sikrar kontinuitet og heilskap i opplæringa og oppfølginga.

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Resept for eit sunnare FørdeF

Resept for eit sunnare FørdeF Resept for eit sunnare FørdeF Trygg i FørdeF Del av folkehelsearbeidet i Førde F kommune April 2009 Folkehelseprosjektet Stortingsmelding nr. 16 (2002-2003) 2003) Auka satsing på p folkehelse dei neste

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Ungdomsplan for Balestrand kommune Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Balestrand mai 2014 1 INNHALD 1. Bakgrunn for planen... side 3 1.1 Førebyggande innsats er forankra i lov og regelverk. side 4 2. Rullering

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Retningslinjer og Rutineskildring Oktober 2015 INNHALD Innleiing... 2 Lovgrunnlag... 3 Opplæringslova... 3 Elevane sitt fysiske skulemiljø...

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

Tenesteavtale 10. Mellom Suldal kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om helsefremmande og førebyggjande arbeid

Tenesteavtale 10. Mellom Suldal kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om helsefremmande og førebyggjande arbeid Tenesteavtale 10 Mellom Suldal kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om helsefremmande og førebyggjande arbeid Innhald 1 Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 2.1 Avtalen byggjer på Feil! Bokmerke er ikke

Detaljer

Arbeidsbok (mal for eigenprodusert HMS-dokumentasjon)

Arbeidsbok (mal for eigenprodusert HMS-dokumentasjon) Arbeidsbok (mal for eigenprodusert -dokumentasjon) Lovar, forskrifter, standardar kap 6 Kartlegging Handlingsplan Rapportering kap 3 kap 4 kap 5 Mål kap 1 Organisasjon Ansvar Opplæring Revisjon kap 2 kap

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Folkehelsesatsing for barn og unge. Marit Nordstrand Leiande helsesøster og folkehelsekoordinator Høyanger kommune

Folkehelsesatsing for barn og unge. Marit Nordstrand Leiande helsesøster og folkehelsekoordinator Høyanger kommune Folkehelsesatsing for barn og unge Marit Nordstrand Leiande helsesøster og folkehelsekoordinator Høyanger kommune Lov om folkehelsearbeid 24.06.11- Iverksett 01.01.12 Legg ansvaret på kommunen (ikkje helsetenesta)

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

Tema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011

Tema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011 Kristin Stray Jacobsen 1. FORMÅL Prosedyren skal sikre: - at den einskilte leiar følgjer opp sitt ansvar for eigenmelde/sjukmelde arbeidstakarar og arbeidstakarar under rehabilitering/attføring. - at arbeidstakarar

Detaljer

Skulehelsetenesta oppsummering frå møta mellom skulane og vertskommunane ved oppstart av skuleåret 2013-2014

Skulehelsetenesta oppsummering frå møta mellom skulane og vertskommunane ved oppstart av skuleåret 2013-2014 Side 1 av 6 Opplæringsavdelinga Notat Sakshandsamar: Knut Grinde E-post: knut.grinde@sfj.no Tlf.: 57 65 62 17 Vår ref. Sak nr.: 12/5537-32 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 3015/14 Dykkar

Detaljer

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Førebygging 1.1 Skulemiljøet Ein venleg og integrerande skule er naudsynt for å oppnå eit godt læringsmiljø, både fagleg og sosialt. Skulen skal vere ein trygg og triveleg

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Nynorsk 2016 Vaksine for å førebyggja livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomvirus (HPV)

Detaljer

Etablering av interkommunalt samarbeid om miljøretta helsevern, smittevern og samfunnsmedisinsk rådgjeving.

Etablering av interkommunalt samarbeid om miljøretta helsevern, smittevern og samfunnsmedisinsk rådgjeving. Etablering av interkommunalt samarbeid om miljøretta helsevern, smittevern og samfunnsmedisinsk rådgjeving. Vedlegg 1. Rapport Delprosjekt førebygging - miljøretta helsevern, smittevern og folkehelse.

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26.

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande

Detaljer

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.02.2012 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Revidert fastlegeforskrift - høyring Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03.

Detaljer

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. Vårt ynskje: Alle barn skal ha eit trygt miljø i barnehagen utan mobbing.

Detaljer

Temakveld - rus. Vel møtt, til skulens første russeminar for føresette (?).

Temakveld - rus. Vel møtt, til skulens første russeminar for føresette (?). Temakveld - rus Vel møtt, til skulens første russeminar for føresette (?). Spesiell takk til dei som skal bidra: Elevane, ved repr. frå elevrådet. Kommunalt «rusteam» ved Geir Sæther Politiet ved Pål Inge

Detaljer

Informasjon til pasientar og pårørande

Informasjon til pasientar og pårørande HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Informasjon til pasientar og pårørande ReHabiliteringsklinikken Haukeland universitetssjukehus Avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering Innhold Velkommen

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Eva Marie Halvorsen (arbeidsgjevar), Åse Løkeland (1. vara arbeidsgjevar) 1/2015 14/01734-3 Godkjenning av innkalling og sakliste 2

Eva Marie Halvorsen (arbeidsgjevar), Åse Løkeland (1. vara arbeidsgjevar) 1/2015 14/01734-3 Godkjenning av innkalling og sakliste 2 MØTEPROTOKOLL Arbeidsmiljøutvalet Dato: 26.03.2015 kl. 14:00-15.45 Stad: Veten 3085, Høgskulebygget Arkivsak: 14/00822 Tilstade: Inger Auestad (arbeidstakar/leiar), Tone Skjerdal (arbeidstakar), Ingebjørg

Detaljer

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet.

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet. Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2014 2015 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE Kultur og oppvekst PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE KAP. 1. SØKNADSRUTINER FOR SPESIALUNDERVISNING FOR SKULEN OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP BARNEHAGEN. 1.0 INNLEIING Det er viktig å utvikle

Detaljer

Rektorforum 15. april

Rektorforum 15. april Til Skolen v/ rektor IKF-Rundskriv 06-2008 Oslo, 18. februar 2008 Rektorforum 15. april Viser til særmøte under rektorsamlinga i Tromsø i januar. Der vart det bedt om at IKF arrangerer eit rektorforum

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør

Detaljer

Den offentlege tannhelsetenesta - folkehelsearbeid

Den offentlege tannhelsetenesta - folkehelsearbeid Den offentlege tannhelsetenesta - folkehelsearbeid Lov om tannhelsetenesta (1984) Tannhelsetenesta sitt formål: Fylkeskommunen skal fremme tannhelsen i befolkningen og ved sin tannhelsetjeneste sørge for

Detaljer

Velkomen til LONEVÅG BARNEHAGE. Informasjon til foreldre ved Lonevåg barnehage

Velkomen til LONEVÅG BARNEHAGE. Informasjon til foreldre ved Lonevåg barnehage Velkomen til LONEVÅG BARNEHAGE Informasjon til foreldre ved Lonevåg barnehage Kjære foreldre/føresette Me ynskjer dykk og barnet dykkar hjarteleg velkomen til Lonevåg barnehage! Barnet dykkar har no fått

Detaljer

Kvalitetssikring av det mellommenneskelege arbeidsmiljøet

Kvalitetssikring av det mellommenneskelege arbeidsmiljøet Side 1 av 6 1. Formål Denne prosedyren skal sikre at det kvart år blir sett i verk minimum eit tiltak for å betre det mellommenneskelege. Mellommenneskelege problemstillingar bør i størst mogeleg grad

Detaljer

Innhald. 1. Kven er vi? 2. Eit historisk tilbakeblikk 3. Helsesirklar og utfordringar. helse 5. Skolehelsetenesta

Innhald. 1. Kven er vi? 2. Eit historisk tilbakeblikk 3. Helsesirklar og utfordringar. helse 5. Skolehelsetenesta 1. Kven er vi? Innhald 2. Eit historisk tilbakeblikk 3. Helsesirklar og utfordringar 4. Kosthald, fysisk aktivitet, søvn, psykisk helse 5. Skolehelsetenesta Levanger kommune Barne-og familietjenesten 20.05.10

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Vinje kommune Vinje helse og omsorg Arkiv saknr: 2014/516 Løpenr.: 8125/2014 Arkivkode: G10 Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Kari Dalen Friskliv i Vinje

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start Generell Årsplan 2012-2015 Barnehageeininga Samnanger kommune Saman om ein god start 1 Organisering. Barnehageeininga har ein felles einingsleiar og styrar på kvar barnehage. Opptakskrins og plassering.

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

PROSJEKTPLAN. - TOPP - idrettsutvikling for ungdom 16-19 år

PROSJEKTPLAN. - TOPP - idrettsutvikling for ungdom 16-19 år PROSJEKTPLAN - TOPP - idrettsutvikling for ungdom 16-19 år Styrke aktivitets, kunnskaps- og kompetanse utviklinga i idretten i Sogn og Fjordane gjennom lokal oppfølging. Ajourført prosjektplan Etter idrettskrinsstyret

Detaljer

Eva Marie Halvorsen har meldt forfall. Åse Løkeland (1. vara) og Rasmus Stokke (2. vara) er kalla inn, men har ikkje høve til å møte

Eva Marie Halvorsen har meldt forfall. Åse Løkeland (1. vara) og Rasmus Stokke (2. vara) er kalla inn, men har ikkje høve til å møte Til AMU Møteinnkalling arbeidsmiljøutvalet Det vert med dette kalla inn til møte i arbeidsmiljøutvalet. Møtestad: Stort møterom Foss, Sogndal Dato: Torsdag 17. oktober 2013 Tidspunkt: Kl. 12.15 14.00 Saksliste

Detaljer

VFL på Rommetveit skule.

VFL på Rommetveit skule. VFL på Rommetveit skule. Rommetveit skule starta systematisk arbeid med VFL hausten 2012. Skuleåret 2012-2013 vart det gjenomført opplæring i lover og forskrifter knytta til VFL, oversikt over praksis

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR MAL FOR HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKULANE I STORD 2011 Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR Teikn på om me har lukkast Tilbakemelding om grad av måloppnåing

Detaljer

Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune,

Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune, Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune, ein samarbeidsmodell for å hindra brot i oppfølginga av barn, unge og familiar i risiko Styrarnettverk 04.11.2015 Aktuelt: 1. Bakgrunn

Detaljer

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester Framlegg, 16.05.12 Delavtale mellom Balestrand kommune og Helse Førde HF Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Detaljer

Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2. PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune

Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2. PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2 PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune 14.06.2012 Klar til skulestart Formålet med Klar til skulestart: INNHALD: gje det enkelte barnet ein god overgang

Detaljer

Spelet varer om lag ein dobbeltime og kan enkelt setjast opp i klasserommet. Talet på spelarar bør vere minst ti elevar.

Spelet varer om lag ein dobbeltime og kan enkelt setjast opp i klasserommet. Talet på spelarar bør vere minst ti elevar. Lærarrettleiing Kva er b.stem? b.stem er ein digital læringsressurs for skuleklasser. Han er lagd opp som eit rollespel der klassa får rolla som ungdomsrådet i Snasen ein fiktiv, mellomstor norsk kommune.

Detaljer

Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-17 Fortrinnsrett for søkjarar med sterkt nedsett funksjonsevne

Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-17 Fortrinnsrett for søkjarar med sterkt nedsett funksjonsevne Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-17 Fortrinnsrett for søkjarar med sterkt nedsett funksjonsevne Skule Kontaktperson Namn på søkjar Kommune Personnummer 6-17 Fortrinnsrett for søkjar med sterkt

Detaljer

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato

Detaljer

KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014

KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014 KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014 1 INTRODUKSJON AV VERKSEMDA Ågotnes skule ligg på Ågotnes, og er ein av seksten skular i Fjell kommune i Hordaland fylke. Skulen er ein middels stor barneskule om

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Særavtale til tenesteavtale 8 Kjøpav beredskap for følgjeteneste ved svangerskap og fødsel. Sauda kommune

Særavtale til tenesteavtale 8 Kjøpav beredskap for følgjeteneste ved svangerskap og fødsel. Sauda kommune Særavtale til tenesteavtale 8 Kjøpav beredskap for følgjeteneste ved svangerskap og fødsel Sauda kommune Innhold Innhold 1 1. Partar 2 2. Bakgrunn og formål 2 3. Virkeområdet 2 4. Ansvar 3 5. Organisering

Detaljer

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg.

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg. Interkontrollhandbok Side: 1 av 5 1. FORMÅL Føremålet med dette kapitlet er å kvalitetssikra oppfølginga av tilsette som vert sjukmelde. Kapitlet gjev derfor oversikt over kva rutinar som skal følgjast

Detaljer

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist Telenor Xtra Hødd Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Telenor Xtra FFO er eit samarbeid mellom Telenor og Norges Fotballforbund. Tilbodet gjeld

Detaljer

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring. Styrke samarbeidet mellom stat, fylkeskommune og kommune. Prosjektkoordinator Ny Giv Sissel Espe

Auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring. Styrke samarbeidet mellom stat, fylkeskommune og kommune. Prosjektkoordinator Ny Giv Sissel Espe Auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring Styrke samarbeidet mellom stat, fylkeskommune og kommune. Prosjektkoordinator Ny Giv Sissel Espe Program 09.30-09.50 Innleiing 09.50-12.00 Trond F. Aarre, avdelingssjef

Detaljer

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

Kva gjer vi når nokon blir mobba- HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Kva gjer vi når nokon blir mobba- HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kva gjer vi når nokon blir mobba- HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Skulen har nulltoleranse i forhold til mobbing, både verbalt, non-verbalt, digitalt og fysisk. Skulen aksepterer heller ikkje rasisme, vald,

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

Helse Førde. Kompetanse og rekruttering. Næringsreise - 01.10.2013

Helse Førde. Kompetanse og rekruttering. Næringsreise - 01.10.2013 Helse Førde Kompetanse og rekruttering Næringsreise - 01.10.2013 Region Helse Vest Om Helse Førde Helse Førde har ansvar for spesialisthelsetenesta i Sogn og Fjordane Består av Psykisk helsevern, Kirurgisk

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME Kvalitetsplanen er eit overordna styringsdokument. Det vert utarbeidd lokale handlingsplanar og årshjul på skulane som konkretiserer innhald og form. Organisering

Detaljer

Rapport frå tilsyn med Helse Bergen HF, Voss sjukehus, Psykisk helsevern for barn og unge, BUP Voss

Rapport frå tilsyn med Helse Bergen HF, Voss sjukehus, Psykisk helsevern for barn og unge, BUP Voss Sakshandsamar, innvalstelefon Anne Grete Robøle, 731 Vår dato 9.7.1 Dykkar dato Vår referanse 1/3 Dykkar referanse Rapport frå tilsyn med Helse Bergen HF, Voss sjukehus, Psykisk helsevern for barn og unge,

Detaljer

Kvalitetsplan for Gaupne skule

Kvalitetsplan for Gaupne skule Kvalitetsplan for Gaupne skule Olweus-programmet og Opplæringslovas kapittel 9a Gaupne skule er ein 1-7 skule som ligg i kommunesenteret i Luster kommune. Dette skuleåret har 132 elevar tilhaldsstad her

Detaljer

Velkommen til Ulveset SFO. Mål for Ulveset SFO: SFO skal være ein trygg stad, der vi legg til rette for vennskap, leik og trivsel.

Velkommen til Ulveset SFO. Mål for Ulveset SFO: SFO skal være ein trygg stad, der vi legg til rette for vennskap, leik og trivsel. Velkommen til Ulveset SFO SFO er eit frivillig omsorgs- og fritidstilbod, og er ein del av skulen si verksemd. Skule og SFO har eit tett samarbeid og bidrar til eit heildags tilbod for dei yngste barna

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

OM SKULEHELSEPLANEN...4 FELLESPLAN...7

OM SKULEHELSEPLANEN...4 FELLESPLAN...7 I 1 OM SKULEHELSEPLANEN...4 KVIFOR NY SKULEHELSEPLAN?... 4 KVA ER KOMMUNAL SKULEHELSEPLAN?... 4 TILGANG TIL PLANEN... 4 OPPBYGGING AV PLANEN... 5 BRUK AV PLANEN... 5 EVALUERING OG VEDLIKEHALD AV SKULEHELSEPLANEN...

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Samarbeid om førebyggjing

Samarbeid om førebyggjing Framlegg, 16.05.12 Delavtale mellom XX kommune og Helse Førde HF Samarbeid om førebyggjing 1 Avtale om samarbeid om førebyggjing 1. Partar Avtalen er inngått mellom XX kommune og Helse Førde HF. 2. Bakgrunn

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Skulen skal ved førebyggjande tiltak forhindre at elevar blir utsett for mobbing. Skulen sine rutinar skal avdekkje om mobbing føregår Skulen skal følgje opp mobbar og mobbeoffer

Detaljer

Grupperettleiing for turnuslegar i kommunehelsetenesta

Grupperettleiing for turnuslegar i kommunehelsetenesta Til turnuslegane i kommunehelsetenesta i Sogn og Fjordane Grupperettleiing for turnuslegar i kommunehelsetenesta Sosial- og Helsedepartementet har sett i gang tiltak for å betre rekrutteringa til primærhelsetenesta

Detaljer

Prosedyrar og rettleiar for NSSU

Prosedyrar og rettleiar for NSSU Prosedyrar og rettleiar for NSSU - Nettbasert sakshandsaming av søknad om spesialundervisning Innleiing Det er utvikla i Hordaland eit nettbasert program for sakshandsaming av søknadar om spesialundervisning.

Detaljer