Rapport Del 1 fra Forskerprosjektet i VRI Nordland INNOVASJON GJENNOM SAMHANDLING. En komparativ studie av næringsklyngene i VRI Nordland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport Del 1 fra Forskerprosjektet i VRI Nordland INNOVASJON GJENNOM SAMHANDLING. En komparativ studie av næringsklyngene i VRI Nordland"

Transkript

1 N-8049 BODØ Tlf / Fax Publikasjoner kan også bestilles via Arbeidsnotat nr. 1010/2009 ISSN-nr.: Antall sider: 102 Prosjekt nr: 1132 Prosjekt tittel: VRI-Nordland Oppdragsgiver: Nordland fylkeskommune og Norges forskningsråd Pris: kr. 75,- Rapport Del 1 fra Forskerprosjektet i VRI Nordland INNOVASJON GJENNOM SAMHANDLING En komparativ studie av næringsklyngene i VRI Nordland av Nils Finstad Einar Lier Madsen Bjarne Lindeløv Elisabet Ljunggren Jarle Løvland Åge Mariussen Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyrightrettigheter.

2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING, TEORETISK RAMMEVERK OG PROBLEMSTILLINGER Innledning og bakgrunn Forskerprosjektet i VRI-Nordland Teoretisk rammeverk og problemstillinger Utvikling gjennom samhandling. Tre nivåer for samhandling i de regionale prosjektene Forskningstemaer og problemstillinger Læring en forutsetning for innovasjon Medvirkningsbasert samarbeid om innovasjon Kjønn, kompetanse og innovasjon En forskningsmodell for klyngene Datainnsamlingsmetode Strukturen i Casestudiene OPPLEVELSESBASERT REISELIV Prosjektorganisering og prosjektledelse i klyngene Oversikt over klyngebedriftene Hva er nytt i klyngeprosjektet? Barrierer og potensial for utvikling av næringsklyngen et utgangspunkt for bedriftene etter nullpunktsanalysen Mål, strategier og tiltak for VRI-klyngeprosjektet Casestudier: Intervju med klyngelederne og forskere Arbeidsmåte Medvirkning og samhandling Kobling mellom VRI og klyngen Utfordringer Foresight i opplevelsesklyngen Gjennomføring og tilrettelegging Samspill mellom Arena innovative opplevelser og VRI Nordland Casestudier: Intervju med bedriftene Lofotr XXLofoten Nusfjord Hvalsafari Andenes Erfaringer fra bedriftene i reiselivsklyngen Senter for Opplevelsesstudier HAVBRUK/AKVAKULTUR Innledning og bakgrunn Oversikt over klyngebedriftene Mål, strategier og tiltak for VRI klyngeprosjektet Hva er nytt i klyngeprosjektet Prosjektorganisering og prosjektledelse Casestudier: Intervju med klyngelederne Koblingen mellom VRI og klyngen Utfordringer for Klyngen

4 3.5.3 Medvirkning og samhandling Casestudier: Intervju med bedriftene Lofilab AS Plastsveis Helgelandstorsk Fjord Marin Cod Senter for etter- og videreutdanning i havbruk INFRASTRUKTUR I KALDT KLIMA Om klyngen Kobling mellom VRI og Klyngen Casestudier: Intervju med bedriftene Betong & Entreprenørsenteret AS (BE-senteret), Kabelvåg ASCAS, (Artic Spill Controle) Kaldt Klima senteret i Narvik etablert SAMHANDLING MELLOM FORSKERPROSJEKTET OG HOVEDPROSJEKTET Deltakelse i ledermøter og feedback i styringssammenheng Deltakelse i styringen av VRI Dialog seminarer Workshop for VRI aktive forskere Om programmet: Samhandling bedrift forskere. Et hovedspor på Work shop en En longitudinell studie av et utviklingsforløp - Spørsmål for videre oppfølging i del 2 av prosjektet Utviklingen av VRI Nordland Organisering av VRI Nordland Klyngemodellen Koblingen mellom forskningsprosjektet og hovedprosjektet Forskjellig utviklingsforløp i de tre klyngene Hvordan klyngene knytte seg opp mot forskning og kunnskapsinstitusjoner Den institusjonelle utfordringen Oppsummering Oppgaver for Del Utviklingen av VRI. Nordland Sammenligning av utviklingen i de tre klyngene Hva kan vi lære om betingelsene for FoU drevet innovasjon? Hvordan støtter VRI prosjektet utviklingen i bedriftene og anvendelsen av FoU tiltak? Den institusjonelle utfordringen? Referanser

5 1. INNLEDNING, TEORETISK RAMMEVERK OG PROBLEMSTILLINGER 1.1 Innledning og bakgrunn Norske bedrifter konkurrerer i regionale, nasjonale og globale markeder. For å kunne hevde seg i denne konkurransen må de kontinuerlig innovere og fornye seg. I det arbeidet kan og bør forskning og utvikling spille en vesentlig større rolle. I Norge og resten av Europa blir forskning, utvikling og innovasjon i stadig sterkere grad ansett som nøkkelfaktorer i arbeidet med å skape livskraftige regioner. Sterke FoU-institusjoner som kjenner utfordringene knyttet til innovasjon og næringsutvikling vil her spille en sentral rolle. For å unngå regional isolasjon må imidlertid FoU-miljøene aktivt ta i bruk den lokalkunnskapen de er i besittelse av og samtidig se sin rolle i en nasjonal og internasjonal kontekst. Norske fortrinn kan utnyttes i utviklingen av mer slagkraftige virkemidler for å fremme kunnskapsutviklingen i regionene. Kulturell og geografisk nærhet blant aktørene i norske regioner muliggjør et utvidet samspill. Det regionale kunnskapssystemet, i form av høgskoler og institutter, er allerede godt utbygd. Videre er et tillitsfullt samarbeid mellom partene i arbeidslivet et karakteristisk trekk ved norsk samfunnsliv. Den nordiske modellen, ikke minst uttrykt ved praktisk trepartssamarbeid og partssamarbeid i bedriftene, gir et godt grunnlag for innovasjonsrettet arbeid. Programmet Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) er Forskningsrådets særskilte satsing på forskning og innovasjon i norske regioner. Programmet skal bidra til økt verdiskaping i det regionale næringsliv gjennom FoU-prosjekter som både utvikler eksisterende og åpner opp helt nye forretningsområder. VRI skal i første omgang vare i 10 år ( ). VRI startet opp i 2007 og det er nå etablert VRI-satsinger i samtlige norske regioner/fylker. Gjennom VRI-satsingene har regionene utviklet strategier og foretatt prioriteringer av innsatsområder og virkemidler som skal benyttes for å styrke samarbeidet og kunnskapsflyten mellom FoU og næringsliv. Det er en forutsetning for finansiell støtte fra Forskningsrådet at VRI-satsingene er forankret i regionale partnerskap, og at disse bidrar med finansiering (50/50). 3

6 Tabell 1. VRI program Nordland: oppsummert fra søknad: Alle Akvakultur Opplevelsesbasert Reiseliv Infrastruktur i Kaldt Klima Utfordringer Økt kunnskap om situasjonen innen, og trender og fremtidige utfordringer for de ulike satsingsområdene Rekruttering av ung og kompetent arbeidskraft for satsingsområdene Tilrettelegge for økt næringsrettet forskningsinnsats Økt forskningsbasert kunnskap innen marked/markedsutvikling på den ene siden, og fiskehelse, fiskevelferd og produksjon av marin yngel på den andre Tilrettelegge for tjenester og analyser hvor næringsliv aktivt oppsøker FoU-institusjon Kvalitetsutvikling på tjenester Kompetanse og kunnskapsutvikling Utvikling av reiselivskonsepter som tiltrekker seg turister utenom den klassiske sommersesongen Økt forståelse for betydningen av og potensialene ved klyngeutvikling Bedre samhandling mellom næringsaktører og FoU-miljø Bedre innsikt i fremtidige teknologiske utfordringer Teknologiske innovasjoner i eksisterende og utvikling av nye bedrifter Virkemidler Forskerprosjekt og Regional foresight (se henholdsvis 2.1 og 2.2 for nærmere beskrivelse) Ulike markedstiltak med ungdom, og spesielt jenter som målgruppe Bedriftsrettede tiltak (se 2.3 for nærmere beskrivelse) Mobilitet mellom FoU-institusjon og bedrifter Infrastrukturelle tiltak tilgang på forskningsinfrastruktur Formidling av forskningsbasert kunnskap gjennom nettverkssamlinger, seminarer etc. Kartlegging av kompetansebehov/ utvikling av EVU-tilbud (EVU = Etter- og VidereUtdanning) Forskningsbasert Kompetansemegling Produkt- og tjenesteutvikling - sammenligning med andre nasjonale og internasjonale reiselivskonsepter Erfaringsoverføring fra akvakultursklynge gjennom seminarer, nettverksmøter etc. Forskningsbasert Kompetansemegling Nettverksutvikling og infrastrukturelle tiltak Mobilitet mellom FoU-institusjoner og bedrifter Utvikling av brukerstyrte forskningsprosjekter i tillegg til fokus på produktutvikling 1.2 Forskerprosjektet i VRI-Nordland VRI-Nordland fikk godkjent oppstart av hovedprosjekt og forskerprosjekt våren Forskerprosjektet som det rapporteres fra her er nært knyttet opp til aktiviteten skissert i Nordlands hovedsøknad til programmet Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI). Forskerprosjektet har som formål å utvikle kunnskap basert på de prosessene som gjennomføres i hovedprosjektet VRI Nordland, og som også kan være nyttig for tilbakeføring til aktivitetene og næringsklyngene i hovedprosjektet. Prosjektet skal dessuten fungere som et sammenkoblende element i VRI Nordland gjennom å sikre kunnskapsoverføring mellom aktiviteter, aktører og næringsklynger og gjennom å bidra til nettverk blant de involverte forskningsmiljøene. Prosjektet er forankret i fylkesplan, utviklingsprogram og FoU-strategi for Nordland. VRI har til hensikt å iverksette virkemidler basert på regionale strategier som skaper økt samhandling i og mellom bedrifter, samt mellom bedrifter og FoU-miljøer for å fremme FoU, innovasjon, konkurranseevne og verdiskapning i regionens bedrifter. VRI Nordland retter fokus mot tre næringsklynger: Havbruk, opplevelsesbasert reiseliv og infrastruktur i kaldt klima. Disse klyngene er forskjellige blant annet mht. FoU-erfaring, kompetansestruktur, 4

7 tradisjoner for partssamarbeid og erfaring med samhandling mellom bedrifter og med FoUmiljøer. (jfr. tabell 1). Dette komparative forskningsprosjektet har til hensikt å utnytte disse forskjellene. Gjennom å studere VRI-prosessene i de tre næringsklyngene, søker vi å utvikle kunnskap som vil være relevant for hver av klyngene, og som også vil være relevant for framtidig utvikling av nye næringsklynger med FoU og innovasjon som fokus. Tabell 2 Antakelser/karakteristika ved næringsklyngene I VRI-Nordland Næringsklynge Tema Opplevelsesbasert Infrastruktur Havbruk reiseliv i kaldt klima Livssyklus Relativt ny næring, Ny utvikling av Moden næring særlig mht. torsk reiselivsnæring Kompetanse Kompetanseintensiv Mindre kompetanseintensiv Relativt kompetanseintensiv Markedsorientering Internasjonalt Lokal, nasjonal og internasjonal, men lokalisert Lokal, regional, men med potensial for utvidelse Erfaring med partssamarbeid/ medvirkning En del/ Noe fagorganisering Noe/Lite fagorganisering En god del/tradisjonell fagorganisering Fase i klyngesamarbeid Velutviklet klynge- I startfasen-arena I startfasen NCE (for)prosjekt Erfaring med FoU-samarbeid Erfaren Lite Noe Kjønnssammensetning Mannsdominert Balansert Mannsdominert Gjennom å studere VRI-prosessene i de tre næringsklyngene, søker vi å utvikle kunnskap som vil være relevant for hver av klyngene, og som også vil være relevant for framtidig utvikling av nye næringsklynger med FoU og innovasjon som fokus. Prosjektets hovedfokus er: Hvordan utvikles innovasjon i regionale næringsklynger, og hvilke faktorer fremmer og hemmer innovasjonsprosesser gjennom samhandling i og mellom bedrifter? Prosjektet omfatter tre deltema: 1. Innovasjon i næringsklynger: Læring i interaksjon mellom bedrifter, mellom bedrifter og FoU-miljøer, og mellom FoU-miljøer. 2. Medvirkningsbasert samarbeid om innovasjon: Utvikling av lærende organisasjoner gjennom bred medvirkning 3. Kjønn, kompetanse og innovasjon: Betydningen av kjønn og kompetanse i innovasjonsprosesser Deltemaene knyttes an mot prosjektets hovedfokus på innovasjon i regionale næringsklynger (jfr. figur 1). Det vil bli lagt opp til en nær kobling mot hovedprosjektet gjennom at: Hovedprosjektets aktiviteter blir gjenstand for forskning i forskningsprosjektet Kunnskap som utvikles i forskerprosjektet vil bli ført tilbake til hovedprosjektet. 5

8 Figur 1 Forskningstema Selv om vi på denne måte deler opp forskningstemaet i tre, er det naturligvis det totale samspillet som bidrar til innovasjonsresultater i regionen. I tillegg til å utvikle kunnskap på disse områdene, er formålet å bidra til kunnskapsoverføring på tvers av klyngene gjennom de komparative studiene. Prosjektet legger dessuten vekt på kunnskapsoverføring mellom forskningsmiljøene som er involvert i VRI Nordland og vil danne utgangspunkt for etablering av forskningsnettverk for næringsrettede forskere, mens kunnskapsoverføringer mellom de øvrige partene i innovasjonssystemet i Nordland skjer gjennom dialogseminarer og formidling til VRI-aktører. 1.3 Teoretisk rammeverk og problemstillinger Organisering av arbeidslivet i Norden er blitt satt på dagsorden som en suksessmodell og som læringsmodell på grunn av at de nordiske landene skårer høyt i forhold til dimensjoner som økonomisk utvikling, trivsel osv.. Sentralt i den nordiske modellen er samspillet mellom bedrifter, offentlig sektor og organisasjonene i arbeidslivet. Suksessen til modell er at den overordnede rammen med velferdsstat, kommuner med ansvar for offentlige tjenester, over tid har skapt den trygghet og tillit som samhandling kan bygge på. Den nordiske modellen er slik ikke et ferdig produkt, men er under utvikling både som top down styring og bottom up prosser hvor organiserte aktører påvirker utviklingen. Selv om det over tid kan nedfelle seg konserverende eller stivnede strukturer, har dynamikken i møte mellom top down og bottum up innvirkning, stadig utviklet modellen som også kan være et alternativ internasjonalt. Modellen består den av tre elementer. 1. Det er makronivået med økonomi, organisering av arbeidsmarked og tjenesteproduksjon og det er politiske institusjoner og interesseorganisasjoner. 2. Det er bedrifter og institusjoner på et lokalt nivå med aktører som samhandler om produksjon. 3. Det er tilslutt formaliserte koblingen mellom nivåene som 6

9 forhandlingsarenaene med lover og regler for samhandling hvor organisasjonene i arbeidslivet deltar som partnere. Makro. Stat, m partier Bransjer, organisasjoner Lokalt: Brei medvirkning. Bedrifter, Klynger Koblingsarenaer. Lov og avtaler Forhandlinger Representasjon deltakelse Høringsorganer Figur 2 Den nordiske modell som dialogarena. Det er dialogmulighetene i modellen kombinert med formalisering av forhandlingsarenaer som skaper den tillit og trygghet som er en forutsetning for den nordiske modellen. Slike institusjonelle forhold varierer mellom nasjoner. Ulikheter i institusjonelle rammeverk vil slå ut i ulike samarbeidsmønstre på det lokale plan, i bedrifter, i organisasjoner og karakterisere innholdet i det samarbeidet som innledes mellom stat, næringsliv og organisasjoner. Flere kapitalismetyper har blitt identifisert. En enkelt skille går mellom koordinerte land som Tyskland, Norge, Sverige og Østerrike der samarbeid mellom stat og organisasjons står sentralt, er tillitsbasert, og representerer et alternativ til markedsmekanismen. I liberale stater som USA og England er økonomisk aktivitet organisert via det frie markedet og markedsmekanismen. Mer nyanserte oppdelinger har blitt foretatt, der det skilles mellom en sosial demokratisk, en kontinental europeisk, en søreuropeisk, en liberal, og en asiatisk variant av kapitalisme. Disse kapitalisme variantene har sine relative fordeler og ulemper, og skårer ulikt på institusjonelle forhold som grad av koordinering, sosial sikkerhet, arbeidsmarkedspolitikk, organisasjoners deltakelse i den økonomiske politikken, og aktørenes tillitt til hverandre. Selv om mange har ment at de ulike modellene som skissert ovenfor kan ha likt økonomisk vekstpotensial, så har spesielt europeiske beslutningstagere etter hvert rettet fokus mot Norden ettersom Vest-Europa bortsett from Nordan i lengre tid har vært plaget av høy arbeidsledighet, fallende sosial trygghet, og lav økonomisk vekst. Det som gjerne kalles den nordiske modellen, med Sverige, Norge og Danmark i førersetet, har i økende grad blitt betraktet som en økonomisk vekstmaskin med høyt innovasjonsinnhold der likhet, sosial sikkerhet, fleksibilitet og deltakelse i arbeidslivet er kombinert med lav arbeidsledighet. Den nordiske modellen slik den praktiseres i Norge, Sverige og Danmark er ikke en type politikk, men heller en rekke politiske og institusjonelle ordninger som passer sammen og som gjensidig forsterker hverandre. Endrer man for eksempel på arbeidernes muligheter for deltakelse og medbestemmelse i arbeidslivet, så vil andre aspekter av den nordiske modellen endres, og ikke nødvendigvis til det bedre. Institusjonelle endringer kan slik ikke sees i isolasjon, men må sees i sammenheng med helheten. Ulike institusjonelle ordninger er slik komplementære, det vil si at de forsterker hverandre. En beskrivelse og analyse av hvordan den nordiske modellen er skrudd sammen, hvordan de ulike delene 7

10 virker sammen, og hvordan den nordiske modellen er mer en bare summen av sine enkeltkomponenter er slik på plass. På bedriftsnivå bygger den nordiske modellen på et formalisert partsamarbeid hvor arbeidsgiver og ansattes organisasjoner møtes. Partsamarbeidet er formalisert både med sentrale og lokale arenaer for samarbeid og forhandlinger. Utviklingen av partsamarbeidet fra å være bare rettighetsorientert til å bli et utviklingsforum og et viktig endringspotensial i den nordiske modellen, finner vi forskningsprogram som Verdiskaping 2010 og VRI. Det seneste bidraget, som har fått mye oppmerksomhet nylig, er Tinggaard Svendsen og Lind Haase Svendsen (2006), som påpeker at tillit er det fremste varemerke for den nordiske modellen. Grunnresonnementet er at de nordiske samhandlingssystemene er spesielt effektive på grunn av stor og grunnleggende tillit mellom partene. Det være seg kommune- stat, fagforeninger arbeidsgivere eller lokale og sentrale myndigheter og borgerne. Forfatterne peker på at en langvarig egalitær tradisjon med små forskjeller mellom rik og fattig, lek og lærd, gjør at transaksjonskostnadene er lavere i våre samfunn - både lokalt og sentralt. Forfatterne går så langt som til å hevde at tillit er nøkkelkriteriet som gjør at de nordiske samfunn preges av større fremgang og velstand enn andre. I så måte er x faktoren i vår nordiske suksessøkonomi sosial kapital : Vi slipper transaksjonsutgifter på alle nivåer fordi vi blant annet slipper korrupsjons- og mistenkelighetskulturer som koster tid og penger i forhold til samfunnsmessige transaksjonsprosesser (for eksempel avtaler, kontrollsystemer). Den nordiske modellen skårer således høyt på tillit og ditto lavere på advokatutgifter, og reder grunnen for effektive og velsmurte samfunnsmaskinerier. Utviklingen av partsamarbeidet har i Norden vært påvirket av en sosioteknisk tilnærming, først i Norge, så i Danmark og Sverige og hvor Finland er kommet etter hvert. Denne påvirkning finner vi arbeidsmiljølover, i forskningsprogram og ikke minst i det direkte partsamarbeidet (Gustavsen 2007). Utviklingen av partsamarbeidet fra å være bare rettighetsorientert til å bli et utviklingsforum og et viktig endringspotensial i den nordiske modellen, finner vi forskningsprogram som Verdiskaping 2010 og VRI. 1.4 Utvikling gjennom samhandling. Tre nivåer for samhandling i de regionale prosjektene. Et fellestrekk i utviklingen av den nordiske modellen, til tross for forskjellene i utviklingsvilkår i de nordiske land, er vektleggingen av på bred medvirkning som åpner for tilpasninger til lokale forhold og aktører. Dette gir høy legitimitet i utviklingsprosesser og utvikling av tillit og sosial kapital blant deltakerne. En medvirkningsbasert tilnærming bidrar til å redusere transaksjonskostnader mellom aktører og vil således være en viktig forutsetning for å skape økt mobilisering og samspill innenfor rammen av regionale innovasjonssystemer. I Nordland har samarbeidsmodeller vært praktisert blant annet gjennom VS2010 og kompetansemekling. I begge disse programmene var foretaket samarbeidsarenaen (Finstad og Løvland 2006, Finstad 2007). Også i VRI blir utviklingen av relasjonen mellom ledelse og ansatte (dialogbasert tilnærming), sett på som en viktig motor for endring og innovasjon. I kunnskapsgrunnlaget omkring lærende organisasjoner legges det vekt på trekk ved bedriftens evne til å identifisere og utvikle sine tause og kodifiserte kunnskapsressurser gjennom tilrettelegging av prosesser for læring og kunnskapsutvikling (Nonaka, 2001). 8

11 I likhet med VS2010, prioriterer VRI også det regionale nivået slik at klyngeutvikling blir en del av tilnærmingen. Det reiser et spørsmål om en plattform regionalt for bedriftene i klyngen som kan skape lojalitet slik at dialog og medvirkning utvikles og at en unngår passivisering og gratispassasjer strategier hos deltakerne i prosessen. I VS 2010 var industriparker med som en samlende arena for flere bedrifter. Vi så her at engasjement både fra ledelse og tillitsvalgte i utviklingen av industriparken, var viktige bidrag og begge parter med sine nettverk kunne medvirke til tiltak. Både bedrifter og industriparker representerer samhandlingsarenaer hvor aktørene er i direkte kontakt og er i et skjebnefellesskap. Samarbeid og utvikling i industriparker krevde en utvidelse av grunnlaget for medvirkning/- dialog hvor det strategiske elementet ble sentralt og strategiutvikling kom som en felles prosess og ikke bare som ledelsens verktøy (Finstad og Løvland 2006). Utviklingsarbeid forutsetter slik et meso nivå hvor aktører samhandler (Finstad 2007). VRI forutsetter at innovasjonssystemet på regionalt nivå med både virkemiddelapparat og FoU institusjoner i tillegg til bedrifter og klynger som utviklingsarena. Samhandling på mesonivå og regionalt nivå medfører også nye aktører utover de bedriftsinterne med ledelse og ansatte. Det er for eksempel kommunale og fylkeskommunale representanter, det er representanter fra virkemiddelapparatet og representanter fra FoU miljøer. Det kompliserer spørsmålet om medvirkning fra det tradisjonelle topartssamarbeidet i bedriftene til medvirkning i en tripartite cooperation situasjon. Spørsmål er i hvilken grad samhandlingsformer på disse tre nivåene (bedrift, meso og regionalt) utvikles og om det er ulike forutsetninger i bransjer og kulturelt i landsdeler som skaper innlåsningseffekter. Det er også et spørsmål om samspill mellom disse tre nivåene om det skapes innlåsningseffekter på et av nivåene som kan begrense utviklingen på et annet nivå. 1.5 Forskningstemaer og problemstillinger Prosjektet omfatter tre deltema: 1. Innovasjon i næringsklynger: Læring i interaksjon mellom bedrifter, mellom bedrifter og FoU-miljøer, og mellom FoU-miljøer. 2. Medvirkningsbasert samarbeid om innovasjon: Utvikling av lærende organisasjoner gjennom bred medvirkning 3. Kjønn, kompetanse og innovasjon: Betydningen av kjønn og kompetanse i innovasjonsprosesser Under gir vi en kort beskrivelse av de tre deltemaene og aktuelle problemstillinger knyttet til disse Læring en forutsetning for innovasjon Utgangspunktet for dette temaområde er et stigende behov, både empirisk og teoretisk, for å oppnå mer innsikt i den grunnliggende forutsetning for det som er kalt den lærende økonomien. Spørsmålet vi stiller, er: Hvordan skjer læring internt i bedrifter, mellom bedrifter 9

12 og mellom bedrift og ulike typer av utviklingsorganisasjoner i en regional kontekst? Dette søkes svar på ved å studere nærmere de faktiske læringsprosesser som skjer både på individnivå og på organisasjonsnivå når individer og organisasjoner samhandler. Variasjonene mellom de tre næringsklyngene, blant annet i forhold til størrelse, eierstruktur, produksjonsorganisering, grad av regional integrasjon, grad av integrasjon i verdikjeder, kompetansesammensetting av formelle og uformell kunnskap, gir et godt utgangspunkt for å studere faktorer som påvirker hvordan læring skjer i og mellom organisasjoner. Kunnskap er en viktig innsatsfaktor i enhver bedriftsorganisasjon. I denne sammenheng er det viktig å forstå betydningen av ulike former for kunnskap. De siste årene er det blitt mer vanlig å sondre mellom de to hovedkategorier; STI som betegner Science, Technology, Innovation og er karakteristisk for en analytisk kunnskapsbase, og DUI-modellen; Doing, Using, Interacting som domineres av en mer praksis og syntetisk kunnskapsbase. (Jensen, et al. 2004). Det har lenge eksistert en dominerende oppfatning av innovasjon som forskningsbasert. Samtidig er det slik at land som rangerte høyt på STI-indikatoren ikke nødvendigvis gjorde det så bra på innovasjon (OECD 2005). En forklaring på dette tilsynelatende paradokset er at bedrifter som engasjerer seg i FoU virksomhet uten å ha etablerte organisatoriske former som fremmer læring, er mindre innovative enn bedrifter som er sterke både i forhold til STI-og DUI læring (Jensen, et al. 2004, 2005, 2007). Erfaringer fra bedriftsstudier i Nordland gjennom VS-2010 programmet bekrefter denne innsikten (Karlsen og Lindeløv 2005, Lindeløv 2008). Sistnevnte studier vise også at lokale- og regionale utviklingskoalisjoner kan kompensere for fravær av effekten av agglomerasjonsøkonomi (Lindeløv 2008). Det å fremme læring i og mellom organisasjoner antas å være en av de viktigste forutsetninger for bedrifters og regioners innovasjonsevne. Lundvall og Johnson (1994: 39) argumenterer for at "the firm's capability to learn reflects the way it is organized. The movement away from tall hierarchies with vertical flows of information towards more flat organizations with horizontal flows of information is one aspect of the learning economy". Fleksible lærende organisasjoner kan derfor også defineres som organisasjoner som fremmer læring for alle dets medlemmer og har kapasitet for kontinuerlig og rask omstilling for på denne måte å tilpasse seg endringer i omgivelser og utvikle innovasjoner (Pedler, et al. 1991). Begrepet lærende organisasjoner knytter seg til samhandling og kommunikasjon på tre nivåer: Internt i bedrift mellom ansatte og ledelse; mellom bedrifter i nettverk eller verdikjeder og mellom bedrift henholdsvis bedriftsnettverk og utviklingskoalisjoner i et regionalt innovasjonssystem (Cook og Morgan 2000; Asheim 2007). Økt fokus på lærende regioner i dagens globale økonomi er uttrykk for en regional utviklingsstrategi som er forårsaket av endringer i økonomiens og statens funksjonsmåter. Lærende regioner har et potensial både som teoretisk og analytisk begrep og som en praktisk metafor i formuleringen av regional politikk. Florida (1995:528) definerer lærende regioner som: collectors and repositories of knowledge and ideas (which) provide an underlying environment or infrastructure which facilities the flow of knowledge, ideas and learning. For å undersøke nærmere hvordan læring skjer på de tre nivåer; internt i bedrift, mellom bedrifter og FoU aktører og mellom den regionale utviklingskoalisjon og bedriftssystemet, vil vi ta utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål. I vår tilnærming følger vi tre spor som over tid relaterer seg til hverandre som sekvensielle prosesser: 10

13 1. Nettverk/utviklingskoalisjon: Hva hindrer og fremmer interaktiv læring mellom bedrifter i næringsklynger, og mellom parter i innovasjonssystemet (bedrift, FoUmiljø, utdanningsinstitusjoner og andre utviklingsaktører)? 2. Iverksetting inter-organisatorisk: Hvordan skjer interaksjon og utveksling av kunnskap/informasjon mellom personer i bedriftsrelasjoner og i bedrift og FoUinstitusjoner. Hvordan fungere dette møtet mellom ulike kunnskapsformer? 3. Intra-organisatoriske tilpasning på alle tre nivå: I hvilken grad tilbakeføres kunnskap og erfaringer til egen organisasjon og skaper endringsvillighet? Gjennom empiriske studier av utviklingsaktiviteter i VRI Nordland vil følgende spørsmål bli belyst: 1) Hvordan former og formes det enkelte individ av den praksis som det inngår i, og hvordan tilegner individer seg ulike kunnskapsformer gjennom innovasjonsprosesser? 2) Hvordan foregår kollektive læreprosesser (samskapt læring) innenfor en bedrift, mellom bedrifter i en klynge og mellom bedrift og FoU-institusjoner? 3) Hvordan lærer regionale utviklingskoalisjoner, og hvordan kan de understøtte læring og utvikle en regional innovasjon gjennom utforming av regional innovasjonspolitikk? Medvirkningsbasert samarbeid om innovasjon Den nordiske modellen for arbeidslivsorganisering og bedriftsutvikling basert på bred medvirkning og partssamarbeid, vurderes internasjonalt som et konkurransefortrinn som andre nasjoner forsøker å tilnærme seg. Isaacs (1999) understreker at utviklingen av kollektiv tenking og samhandling er en forutsetning for kunnskapsbaserte bedrifter, og dialogbaserte metoder vil være sentrale virkemidler for å oppnå dette. Lærende organisasjoner betinger også utvikling av ledelsesinnhold og lederoppgaver. Ledelsens rolle vil være å bidra til å utvikle felles visjoner, identifisere og utvikle felles mentale modeller gjennom målrettede utviklingsprosser og bred medvirkning (Senge, 1990). Bedriften som utviklingsarena bygger på konsensus der ledelse og ansatte er i samme båt (Hierschman, 1970). I likhet med VS2010, prioriterer VRI også det regionale nivået slik at klyngeutvikling blir en del av tilnærmingen. Samarbeid og utvikling krever her en utvidelse av grunnlaget for medvirkning/dialog. Konsensussøking må utfylles med interesseavklaring og en avveining av partenes behov (Madsen 2007). VRI forutsetter også at innovasjonssystemet i fylket med både virkemiddelapparat og FoU institusjoner i tillegg til bedrifter og klynger som utviklingsarena. Her vil verken bedrift eller sted, som i de to tidligere arenaene (VS 2010 bedriftene), alene være en ramme som setter krav til lojalitet (Hierschman 1970). Lojalitet som kan skape samhandling må utvikles som et strategisk felleskap om utviklingsoppgaver. Nye dialogformer som foresight -metodikk vil være verktøy for slike regionale prosesser. I Nordland er det utprøvd i forhold til bl.a. fiskerinæringen, reiselivsnæringen og fylkesplanprosesser for ungdomssatsing. Sentrale spørsmål i forhold til en VRI satsing i Nordland er i hvilken grad samhandlingsformer på disse tre nivåene utvikles og om ulike forutsetninger i havbruk, opplevelse og bygg/anlegg skaper variasjon i utviklingen av de tre arenaene. Eksempler på forskningsspørsmål er hvordan partssamarbeidet og andre former for bred medvirkning bidrar til 11

14 innovasjonsprosesser og næringsutvikling regionalt innenfor næringsklyngene i tabell 1. Følgende problemstillinger vil bli belyst: 1. Hvilke likhetstrekk og forskjeller finnes mellom klyngene når det gjelder medvirkningsbasert innovasjon og utvikling i nye bedriftstyper/-kontekster? 2. Hvilke samarbeidsmodeller gjennomføres i forhold til regionale utviklingsstrategier og virkemiddelbruk, og hvordan varierer dette mellom klyngene? 3. Hvilken betydning har ulikheter i markedsorganisering for grunnlag for utvikling av medvirkning og organisatorisk læring? 4. Hvilken betydning har medvirkning for FoU-samarbeid i regionalt innovasjonssystem? Kjønn, kompetanse og innovasjon Prosjektet vil undersøke betydningen av kunnskap og kompetanse for kjønnsmessige ulikheter i innovasjonsprosesser. Solhaug (2002) hevder at arbeidsdelingen mellom kvinner og menn er knyttet til et kompetansebegrep som angir bestemte arbeidsoppgaver for kvinnelige og mannlige aktører, ut fra kulturelle forestillinger om hva de forvalter av egnede egenskaper. Denne kompetansen (kunnskapen, egenskapene) handler ikke bare om ytre ferdigheter og kvalifikasjoner, men i større og mindre grad framstår den som internaliserte disposisjoner som kjennetegner sosiale personer. Kompetanse blir på denne måten et symbolsk uttrykk, et sett av tegn og uttrykksformer som framstår som kjønnede egenskaper gjennom sine assosiasjoner til henholdsvis kvinner og menn. (Solhaug 2002:117). Kategoriseringen og rangeringen på bakgrunn av kjønn skjer altså i stor grad på basis av egenskaper som tilskrives kvinner og menn, ofte uavhengig av hvilken reell kompetanse den enkelte person innehar. Det er disse kulturelle kjønnskonstruksjonene som innebærer at spesifikke arbeidsoppgaver og kompetanseområder i seg selv framstår som mannlige eller kvinnelige. Hvordan kunnskap og kompetanse er kjønnet, får dermed betydning for kvinners og menns muligheter i arbeidssammenheng. Solheim (2002) hevder at kompetanse utgjør det viktigste grunnlaget for kjønnsmessig kategorisering og hierarkisering i arbeidslivet. Fokus på kjønning av kompetanse innebærer fokus på et implisitt kjønnshierarki, der kjønnsmakten er uuttalt, men likevel virksom gjennom den kompetanselogikk som det jobbes etter (Solbrække, 2002). Dette implisitte kjønnshierarkiet eksisterer i stedet for, eller i tillegg til, et mer eksplisitt kjønnshierarki. Solheim (2002) hevder imidlertid at kjønnshierarkiene i dagens arbeidsliv i liten grad er eksplisitte, men fortsatt i omfattende grad implisitte. Kvinners og menns antatte egenskaper, ferdigheter, kunnskaper og faglige kvalifikasjoner tilskrives ulik verdi. Disse verdiene danner grunnlag for kjønnsmessig rangering. Slik kan kompetanse betraktes som en sentral oversettelsesmekanisme som knytter verdi til kjønn. I næringsklyngene, vil betydningen av kjønn fremstå i forhold til hvilke posisjoner og oppgaver menn og kvinner har (Alsos og Pettersen 2001, Pettersen et. al 2007). Samtidig vil de kjønnede dynamikkene som genererer dette bildet, ofte bli utematisert eller forklart ved naturligheten som er knyttet den kjønnsmessige arbeidsdelingen. Vi ønsker å gå bak denne naturligheten og se hvordan betydningen av kjønn kommer til uttrykk blant annet i hvordan innovasjon foregår. Dermed vil vi også kunne få innsikt i mekanismer som påvirker hvilke ressurser og hvilken kompetanse som tillegges vekt i innovasjonsprosesser, og hva slags kunnskap og kompetanse som blir produsert i slike prosesser. Ettersom nye perspektiver er nødvendig for å kunne oppnå innovasjon, er det interessant å undersøke hvordan betydningen av kjønn fremmer eller skaper barrierer for innovasjon. 12

15 Innovasjon blir ikke bare knyttet til det som foregår innad i bedrifter, men blir sett på som en prosess hvor bedrifter samarbeider med andre bedrifter og aktører som universiteter og offentlige myndigheter (Pettersson 2007). Innovasjon blir på denne måten en utadrettet virksomhet, noe som også har kjønnede aspekter. Solheim (2002) hevder at kunnskap og ferdigheter knyttet til den økonomiske og eksterne produksjonssfæren overordnes til ferdigheter som er symbolsk knyttet til en privatisert og reproduktiv husholdssfære. Samtidig er kvinners arbeid ofte knyttet til det som kan klassifiseres som reproduksjon i vid forstand, og det stedbundne, mens menns arbeid er knyttet til det som klassifiseres produksjon og det mobile, utadrettede. Dermed kan man ifølge Solheim si at utadrettet virksomhet som innovasjon er maskulint kjønnet. Hvordan innovasjon blir knyttet til virksomhet og aktiviteter innad i og utenfor bedriften, og hvordan disse prosessene er knyttet forestillinger om kjønn, blir dermed viktig å undersøke, herunder hva slags aktiviteter og virksomheter som blir betraktet som innovasjon. 1.6 En forskningsmodell for klyngene. En oppsummering av problemstillingene ovenfor er gjort i figur 3. Forskning: - Innovasjon i næringsklynger - Medvirkningsbasert samarbeid - Kjønn, kompetanse Klynger 1. Kaldt klima - Samhandling næringsaktører og FoU - Framtidig teknologiutvikling - Kompetent arbeidskraft - Teknologisk innovasjon 2. Opplevelse - Kvalitetsutvikling - Kompetanse og kunnskapsutvikling - Konsepter, utvider sesongen - Forståelse av klyngeutvikling 3. Havbruk - Forskningsstøtte: Marked, fiske-helse og produksjon av marin yngel - Rekr. og oppgradere arbeidskraft - Felles prosjekter FoU miljøer og havbruksnæringen - Deltakende observasjon - Spørreskjema - Caseanalyser Virkemidler: - Foresight - Forskerprosjekt - Samhandling FoU institusjoner og bedrifter Organisering og styring - Styringsgruppe - Referansegruppe - Prosjektgruppe Resultater Hva skal vi måle mot? - Suksess - Innovasjon - Samhandling Figur 3. Oversiktsmodell for forskerprosjektet 13

16 1.7 Datainnsamlingsmetode Metodisk ligger prosjektet i skjæringspunktet mellom aksjonsforskning og følgeforskningsmetodikk, med hovedvekt på følgeforskning. Prosjektet vil innebære en komparativ studie av prosesser som gjennomføres i VRI Nordland. Komparasjonen vil skje i to dimensjoner: Mellom bedrifter/prosesser internt i hver næringsklynge og mellom de tre næringsklyngene. Gjennom studien skal de enkelte prosessene (casene) analyseres og sammenlignes for å utvikle et mer generelt kunnskapsgrunnlag på tvers av de konkrete erfaringene. Det vil bli benyttet en kombinasjon av kvantitative og kvalitative metoder for å studere de valgte problemstillingene. Tradisjonelle følgeforskningsmetoder er kombinert med dialogbaserte metoder og workshops, der aksjonsforskningselementer kommer inn. Følgende aktiviteter er gjennomført: Tabell 3. Datainnsamlingsmetoder Datainnsamlingsmetode/formål 1 Oppstartsanalyse dokumentasjon av næringsklyngene Oppstartsanalysen samler informasjon om, og analysere statusen for, de tre næringsklyngene i forhold til de tre deltemaene som inngår i forskerprosjektet. Analysen er i all hovedsak basert seg på allerede innsamlet informasjon om de tre næringsklyngene i forbindelse med Arena- og NCE-prosjektene, men det er også samlet supplerende informasjonen. Informasjon innsamlet gjennom foresightstudiene i næringsklyngene (samhandlingsprosjektet) danner også en del av oppstartsanalysen. Norut teknologi (NORUT), Kunnskapsparken i Bodø (KPB) og Nordlandsforskning (NF) som er direkte involvert i arbeidet med klyngene gjennom samhandlingsprosjektet, er benyttet for gjennomføringen av oppstartsanalysen. 2 Websurvey Kvantitativ informasjon knyttet til de tre hoveddelene er innhentet gjennom en websurvey til deltakende bedrifter. Surveyen gir kunnskap om status i forhold til de tre deltemaene i næringsklyngene i tråd med de valgte teoretiske innfallsvinklene, og danner noe av utgangspunkt for å kunne gjøre en komparasjon mellom bedriftene i næringsklyngen og mellom næringsklyngene. Surveyen inneholder både en fellesdel og en klyngespesifikk del. Det førstnevnte for å kunne fange opp forskjeller/likheter mellom klynger, og det sistnevnte for å kunne sammenligne mellom bedriftene i klyngen for de valgte forskningstemaene. Websurveyen vil gi mulighet for aggregerte data om bedriftene innenfor deltemaene. 3 Longitudinelle casestudier Casestudier står sentralt i den empiriske analysen. Hensikten er å følge prosesser i regi av VRI samhandlingsprosjektet. Et case vil her være definert som en aktør i VRI prosjektet, i de fleste tilfeller en bedrift. Studien følger caset gjennom innvolveringen i en eller flere aktiviteter i regi av VRI, og undersøker hvordan disse aktivitetene påvirker bedriften. Fokus mot de tre forskningstemaene knyttet til læring i interaksjon, medvirkning og kjønn. Motivasjon for å delta i VRI, effekter og resultater av VRI-aktivitetene og endringer i kompetanse, nettverk, endringsevne og innovasjonsgrad er også aktuelle temaer. På denne måten oppnås det at det blir den totale VRI-prosessen i den enkelte bedrift gjennom den to-årige prosjektperioden som står i fokus, heller enn at enkelttiltakene innenfor VRI vurderes spesielt. Samspillet mellom ulike typer av aktiviteter blir da studert spesielt. Det er valgt ut 4-5 case fra hver næringsklynge, til sammen case. De empiriske dataene om casene er hentet inn gjennom intervjuer og observasjoner, samt foreliggende dokumentasjon. Også dialogseminarene (se nedenfor) vil være kilde til data. Det legges opp til å hente inn data fra hvert case minst 4 ganger i løpet av prosjektperioden. Respondenter/ deltakere 34 i havbruk, 24 i reiseliv, 23 i kaldt klima Det ble sendt ut 43 spørreskjema. Svarprosenten ble 32 %. Vi besluttet å ikke bruke Websurveyen i den videre analysen Antall intervju bedrifter: Havbruk: 4 Reiseliv: 5 Kaldt Klima 3 14

17 Datainnsamlingsmetode/formål 4 Studie av innovasjonssystemene a Innovasjonssystemene knyttet til de tre klyngene er studert. Det er gjennomført intervjuer med de ulike aktørene i innovasjonssystemene (prosjektledere klyngene og regionale virkemiddelaktører). Interaktive metoder vil bli benyttet for å studere utviklingsaktivitetene i klyngene: b c Dialogseminarer og foresightmetodikk For erfaringsutveksling, videreutvikling og kunnskapsutvikling blir det benyttet dialogseminarer med næringsaktører og andre aktører involvert i VRI samhandlingsprosjektet, samt tilknyttede NCE- og Arena-programmer. Seminarene vil inneholde formidling av foreløpige resultater fra forskerprosjektet i tilknytning til en workshop med dialogmetodikk knyttet til aktuelle temaer identifisert gjennom de innledende studiene. Gjennom dialogmetoden og foresightprosesser vil aktørene gis muligheten til å reflektere rundt relevante problemstillinger og dele erfaringer, noe som i seg selv bidrar til kunnskapsutvikling. I tillegg gir dette mulighet til å studere de utviklingsprosessene som foregår i klyngen. Gjennom deltakelse og observasjon av disse vil vi også få data som senere kan analyseres for å lære omkring hva som skjer i slike prosesser. For å effektivt utnytte bedriftenes tid og prosjektets ressurser, vil slike dialogkonferanser bli lagt til de ordinære samlingene som blir gjennomført i klyngene. Det vil bli gjennomført 1-2 dialogseminarer per næringsklynge. Workshops for VRI-aktive forskere Det vil dessuten bli gjennomført 1-2 workshops for forskerne som jobber med bedriftene i VRI Nordland. Hovedformålet med disse samlingene er erfaringsutveksling om hvordan en som forsker arbeider i forhold til og sammen med bedrifter. Målet er å få til gode lære- og samhandlingsprosesser mellom forskningsaktørene. I tillegg er det et mål å bedre og videreutvikle kontakten og samarbeidet mellom forskere i Nordland, noe som vil styrke det regionale innovasjonssystemet. Det er også en målsetting gjennom denne aktiviteten å etablere et nettverk for næringsrettet forskning i Nordland som kan bestå også etter prosjektets avslutning. Respondenter/ deltakere Antall intervju: Hovedprosjekt:1 Havbruk: 3 Reiseliv: 4 Kaldt Klima. 2 Dialogseminar. Gjennomføres i 2010 Foresight gjennomført i havbruk (KPB) før Vri prosjektet var etablert. I reiseliv som et VRI prosjekt. En samling gjennomført med 22. deltakere 1.8 Strukturen i Casestudiene Aktørene i VRI nordland er den felles prosjektledelsen knyttet til Nordland fylkeskommune bestående av et styre med deltakelse fra relevante utviklingsaktører i fylket og en prosjektleder i full stilling. For hver av klyngene er det et styre og en prosjektledelse som varierer for klyngene Og det er bedriftene hvor innovasjon skal skje. I tilegg er det samarbeidspartnere fra FoU miljøer (se fig 4.). Spesielt for VRI Nordland er koblingen mot Arena/NCE prosjekter som er sentrale virkemidler i Innovasjon Norge sin utviklingsstrategi. I både Havbruksklyngen og Opplevelsesklyngen er bedriftene koblet opp mot Arena/NCE prosjekt. Et viktig spørsmål i analysen er derfor hvordan VRI lar seg koble opp mot Arena/NCE som supplerende tiltak for innovasjon i bedriftene eller om de blir konkurrenter om bedriftenes tid og ressurser? 15

18 Ledelse av hovedprosjektet Styre for VRI Nordland Sammensatt av Virkemiddelaktører i Nordland Prosjektledelse Nordland Fylkeskommune. En prosjektleder Reiseliv Havbruk Kaldt klima Prosjektledelse: Styre. Prosjektledelse Bedrifter: (Arena) 24 bedrifter, Lofoten Vesterålen, Ofoten og Salten Forskning: Nordlandsforskning Høgskolen i Bodø Prosjektledelse: Styre. Prosjektledelse Bedrifter: NCE klynge i Nordland Forskning: Kunnskapsparken i Bodø Høgskolen i Bodø Prosjektledelse: Styre. Prosjektledelse Bedrifter: Kaldt Klima Klynge Forskning: Norut. Narvik Høgskolen i Narvik Figur 4. VRI Nordland For å få en dypere forståelse av aktivitetene i de tre klyngen og innovasjon i bedriftene, valgte vi i tillegg til deltakelse og observasjon på samhandlingsarenaer, å intervjue aktører på alle nivåene i VRI Nordland. Det vil si: 1. Ledelsen i hovedprosjektet 2. Ledelsen i klyngeprosjektene 3. Ledelse og tillitsvalgt i et utvalg av bedriftene i klyngene Under vil vi først presentere den enkelte klynge basert på: 1. Bakgrunnsmaterialet, forstudier - nullpunktanalyser. 2. Intervjumaterialet: erfaringene fra ledelsen i hovedprosjektet og prosjektledelsen for hvert av delprosjektene (klynge erfaringer). 3. Intervjuene med et utvalg bedrifter (bedriftenes erfaringer): 16

19 2. OPPLEVELSESBASERT REISELIV Våren 2007 ble det gjennomført en forstudie som avdekket potensialet for et Arena-prosjekt bygd opp rundt en spennende klynge av dynamiske og aktive opplevelsesprodusenter. Bedriftene ble tidlig i prosessen sikre på at de ville jobbe sammen om innovasjon og utvikling i et nettverksprosjekt, og undertegnet en viljeserklæring om det. Nordlandsforskning, Nordland Reiseliv og virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, Nordland Fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland ønsket også å medvirke i den videre prosessen. Sammen med bedriftene deltok de aktivt i forprosjektet som ble gjennomført fra september 2007 til mars Klyngen ble i forprosjektet utvidet fra 20 til 24 bedrifter. Denne klyngen søkte om status som Arena hovedprosjekt i mai 2008 og de sto kollektivt bak denne søknaden. Klyngens søknad ble innvilget i juni 2008 og Arena hovedprosjektet Innovative opplevelser starter opp i august Bedriftene mente at de gjennom felles innsats kan realisere et betydelig potensial for utvikling og verdiskaping, men erkjenner også at dette er en stor utfordring. Å levere fremmøtebaserte opplevelser er ansett som den mest krevende delen av opplevelsesøkonomien. Det krever stor forståelse av kundebehov og evne til å levere opplevelser som blir en reise verd. Klyngen består av ledende opplevelsesprodusenter innen naturbaserte opplevelser, attraksjoner, kultur, matopplevelser, arrangementer og overnatting. Klyngeaktørene ser et stort potensial for utvikling gjennom å utnytte det spennende mangfoldet i kompetanse og erfaringer som aktørene totalt sett utgjør, også i et trippel helix-perspektiv. 2.1 Prosjektorganisering og prosjektledelse i klyngene. Bedriftene skal etablere en medlemsorganisasjon der alle virksomhetene i klyngen blir medlemmer. Denne organisasjonen representerer klyngen og ivaretar klyngebedriftenes interesser i prosjektperioden. Organisasjonen kan løpende utvides når nye aktører trekkes med og vil ved behov kunne omdannes til et BA eller et AS. Den vil også oppnevne styringsgruppemedlemmer og på andre felt representere et beslutningsforum for klyngebedriftene (medlemmene), samt kunne bli juridisk eier av domener, konsepter, markedsinnarbeidelse og annet av verdi som kollektivt skapes av klyngeaktørene i prosessen. Nordland Reiseliv AS er prosjekteier i klyngeprosjektet. Oppgavene til prosjekteier/pa vil være å sikre fremdrift og resultater, overordnet ansvar for kvalitetssikring, etablering av klare rammer og oppgaver for prosjektleder samt ansvar for rapportering til Arena-programmet, både mht framdrift og økonomi. Styringsgruppens oppgaver vil være overordnet prosjektstyring; prioritering av prosjekter, aktiviteter, ressurser og satsingsområder for prosjektet, opprette arbeidsgrupper ved behov, behandle og gi råd i de saker som prosjektleder/prosjektansvarlig legger fram, ta stilling til spørsmål av strategisk art, gi innspill og påvirke retningen på prosjektet, kommunikasjon og forankring i forhold til samarbeidspartnere og klyngeaktører, samt ledelse og oppfølging av styringsgruppens arbeid og de sakene som behandles i styringsgruppen. Styringsgruppen består av 11 representanter; 5 representanter fra næringslivet i klyngen, hvorav en er Styringsgruppeleder, 1 representant fra Nordland Reiseliv, (PA), 1 representant fra 17

20 Innovasjon Norge, 1 representant fra regionalt FoU-miljø, Nordlandsforskning, 1 representant for annet FoU-miljø, 1 representant fra virkemiddelapparatet, Nordland fylkeskommune, 1 representant fra Norges Forskningsråd. 2.2 Oversikt over klyngebedriftene Arenaprosjektet og klyngen Innovative opplevelser ble etablert gjennom en søknad om hovedprosjekt under Arenaprogrammet som ble godkjent sommeren Bedriftene er mobilisert ut fra tidligere erfaringer med deres deltakelse og evne til å drive langsiktig utviklingsarbeid (jfr. nullpunktundersøkelsen som ble gjort i forprosjektet). De bedriftene som deltar i Arena-prosjektet var i utgangspunktet rekruttert fra Vesterålen, Lofoten, Ofoten og Salten dvs. den nordlige delen av Nordland fylke. Til sammen inngikk 25 bedrifter i hovedsøknaden og man hadde en målsetning om å øke dette antallet med 10 bedrifter i prosjektperioden. I dag består klyngen av til sammen 23 bedrifter. Av disse er fire fra Vesterålen, åtte fra Lofoten, fire fra Ofoten/Hamarøy og fem fra Salten. Dessuten inngår Spitsbergen Travel med base på Svalbard. Klyngen består av bedrifter som varierer mye i størrelse, ressursgrunnlag og hvilke typer av opplevelsesproduksjon og målgrupper de er rettet mot. Totalt har bedriftene en årlig omsetning på nærmere 350 mill. kr og 255 årsverk. Den minste bedriften har en omsetning på 0,25 mill kr og 0,25 årsverk, mens den største bedriften har en årlig omsetning på 200 mill. kr og 90 årsverk. I gjennomsnitt har bedriftene en omsetning på ca 15 mill. kr og vel 11 årsverk. Blant de større bedriftene finner vi de to museene Lofotr Vikingmuseum og Norsk Luftfartsmuseum, i tillegg til det nye Hamsunsenteret som deltar i samarbeid med Salten Museum. Et stort antall av bedriftene tilbyr naturbaserte opplevelser gjennom virksomhet som fisketurisme, seiling, vintersport, (motor)sykling, padling, hvalsafari, brevandring og ulike former for tilrettelagte turopplegg. En annen stor gruppe blant bedriftene er de som tilbyr opplevelser basert på lokale mattradisjoner og kortreiste råvarer. Vi finner også fire bedrifter som primært pakker og setter sammen produkter som formidles til besøkende i kombinasjon med transport. Samlet representerer klyngen et nettverk som tilbyr stor bredde både i opplevelsesproduksjonen og i mulighetene til å sette sammen og pakke sammensatte totalopplevelser. En oversikt over bedriftene og deres virksomhet fremgår av tabellen nedenfor: 18

Delrapport fra forskerprosjektet i VRI Nordland WORKSHOP FOR VRI-AKTIVE FORSKERE

Delrapport fra forskerprosjektet i VRI Nordland WORKSHOP FOR VRI-AKTIVE FORSKERE N-8049 BODØ Tlf. + 47 75 51 76 00 / Fax + 47 75 51 72 34 Publikasjoner kan også bestilles via nf@nforsk.no Arbeidsnotat nr. 1011/2009 ISSN-nr.: 0804-1873 Antall sider: 11 Prosjekt nr: 1132 Prosjekt tittel:

Detaljer

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom:

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom: Arena-programmet Januar 2009 www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hva gjør Arenaprogrammet? Stimulerer næringsmiljøer eller nettverk som har muligheter for innovasjonsbasert vekst Forsterker

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Å sette pris på en god opplevelse - nye modeller for prissetting av opplevelsesprodukter. Jarle Løvland

Å sette pris på en god opplevelse - nye modeller for prissetting av opplevelsesprodukter. Jarle Løvland Å sette pris på en god opplevelse - nye modeller for prissetting av opplevelsesprodukter - Hvordan skal næringa bedre kunne ta ut verdien i produktene? Situasjonsbestemt betalingsvillighet, hva bør man

Detaljer

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Nord-norsk havbrukslag, Svolvær 5. juni 2013 Astri Pestalozzi, prosjektleder (tel 414 78 595) Norge verdens fremste sjømatnasjon Øke verdiskapinga

Detaljer

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet har som formål å stimulere utviklingen i næringsklynger, basert på samarbeid mellom næringsaktører, kunnskapsmiljøer

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Informasjonsmøte Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Program 10.00-10.30 Kaffe og frukt 10.30-11.45 Gjennomgang av tjenesten og utlysningen v/ Per Øyvind

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Utredning om etablering av regionale forskningsfond. VRI-samling 4/12-07

Utredning om etablering av regionale forskningsfond. VRI-samling 4/12-07 Utredning om etablering av regionale forskningsfond VRI-samling 4/12-07 Forskningsrådets hovedprinsipper for regionale forskningsfond Målgrupper og finansieringsordninger Styringsmodell Stortinget har

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Europa i min region. Er regionen vår smart nok? Hordaland fylkeskommune Amalie Skram videregående skole, Bergen 2014-11-12 Håkon Finne SINTEF

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Innovasjonsstrategi for Nordland

Innovasjonsstrategi for Nordland Innovasjonsstrategi for Nordland Una Sjørbotten 27.05.2014 Foto: Peter Hamlin Bakgrunn Problemstillinger? Hva er økonomien i Nordland sterke sider og hvor er innovasjonspotensialet? Hvordan utvikler vi

Detaljer

Allbio, VRI og forskningssenter Planer for 2014-2016. Spørsmål og diskusjon om fokus, innretning og aktiviteter

Allbio, VRI og forskningssenter Planer for 2014-2016. Spørsmål og diskusjon om fokus, innretning og aktiviteter Allbio, VRI og forskningssenter Planer for 2014-2016. Spørsmål og diskusjon om fokus, innretning og aktiviteter Hva er VRI? VRI = Virkemidler for regional FoU og innovasjon Forskningsrådets hovedsatsning

Detaljer

VRI Finnmark Troms Nordland 2011-2013

VRI Finnmark Troms Nordland 2011-2013 VRI Finnmark Troms Nordland 2011-2013 VRI skal bidra til innovasjon og dermed økt lønnsomhet ved å: Øke bruken av FOU kompetanse i næringslivet Gjøre FOU-institusjonene mer næringsorientert Styrke samhandlingen

Detaljer

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Menon og klynger (www.menon.no) Faglig grunnlag for utvikling av klyngeprogrammene gjennom forskningsprosjektet

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Opplevelser i Nord. Trude Emaus Holm Nordlandsforskning trude.emaus.holm@nforsk.no

Opplevelser i Nord. Trude Emaus Holm Nordlandsforskning trude.emaus.holm@nforsk.no Opplevelser i Nord Trude Emaus Holm Nordlandsforskning trude.emaus.holm@nforsk.no Forskningsløft Nord Styrking av kompetansemiljøer i Nord-Norge Støtte til kompetanseoppbygging og langsiktig samarbeid

Detaljer

FORESIGHT INNOVATIVE OPPLEVELSER

FORESIGHT INNOVATIVE OPPLEVELSER - 2. april 2009 - Klyngesamling i Nus4ord - Hvordan bruke bildene og forståelsen i strategiarbeid og utvikling av klyngen? FORESIGHT INNOVATIVE OPPLEVELSER Utvalgte drivkrefter som kombineres og polariseres

Detaljer

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling i offentlig sektor 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling Offentlig sektor Pilotprosjekt Desember 2011 mai 2012 i Nord-Trøndelag Utført av TFoU og HiNT Overordnet mål for

Detaljer

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09. Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland NordlandsLøftet Grunnlagsdokument Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.13) Innledning (1) Hvorfor Nordlandsløftet? Nordlandssamfunnet står overfor

Detaljer

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Forskningsløft for regionene - etablering av regionale forskningsfond Ot.prp. nr. 10: Norges forskningsråd

Detaljer

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Morten Stene Forskningsformidler/forsker, Trøndelag Forskning og Utvikling Innhold Bakgrunnen for møteplasstenkingen

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Erfaringer fra arbeidet med målutvikling og resultatvurdering i Innovasjon Norge

Erfaringer fra arbeidet med målutvikling og resultatvurdering i Innovasjon Norge Erfaringer fra arbeidet med målutvikling og resultatvurdering i Innovasjon Norge Programsamling i Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken, 05.03.2012 Olav Bardalen, programansvarlig, Innovasjon Norge

Detaljer

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Regionalt Innovasjonsseminar Vadsø 14.april 2011 Eivind Petershagen, Innovasjon Norge www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hovedtema Hva er det

Detaljer

FoU-strategi for Telemark 2013-2016

FoU-strategi for Telemark 2013-2016 FoU-strategi for Telemark 2013-2016 Forskningsarbeid blir stadig viktigere for ressursforvaltning, verdiskaping og samfunnsutvikling i fylket vårt. Derfor er det viktig at vi oppdaterer eksisterende kunnskap

Detaljer

Klimanettverk Østfold. Klimanett Østfold regionalt samarbeid om energi & klima 27. september Joakim Sveli

Klimanettverk Østfold. Klimanett Østfold regionalt samarbeid om energi & klima 27. september Joakim Sveli Klimanettverk Østfold Klimanett Østfold regionalt samarbeid om energi & klima 27. september Joakim Sveli Agenda Klima- og energiarbeidet i Østfold Bakgrunn for Klimanett Østfold Sosial kapital og erfaring

Detaljer

Organisering og ledelse av klyngeprosjekter

Organisering og ledelse av klyngeprosjekter Organisering og ledelse av klyngeprosjekter Arena Prosjektledersamling 9. mars 2015 Jointly owned by Workshop 13.03.2015 1 Organisering og ledelse av klyngeprosjekter AGENDA 1. Hvorfor organisering og

Detaljer

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Inkubasjon i klynger - muligheter for økt nyskaping og vekstkraft - Hva er en næringsklynge? En geografisk samling av bedrifter Bedriftene er koblet sammen Bedriftene

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Kort og godt - opplevelsesproduksjon

Kort og godt - opplevelsesproduksjon Kort og godt - opplevelsesproduksjon Stimulere de beste prosjektene innen konseptuering av salgbare pakker av opplevelser rettet mot kortferiemarkeder Forpliktende samarbeid mellom ulike aktører for å

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Et innovasjonsprogram for landbruket

Et innovasjonsprogram for landbruket Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Regionale Forskningsfond Innlandet

Regionale Forskningsfond Innlandet Regionale Forskningsfond Innlandet Virkemiddel for regional nærings- og kunnskapsutvikling Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling Mobilisere til økt FoU-innsats i regionene Bidra

Detaljer

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer

Detaljer

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. SkatteFUNN Åpen dag Sekretariatet RFFNord: Eirik Ellingsen

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. SkatteFUNN Åpen dag Sekretariatet RFFNord: Eirik Ellingsen Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge SkatteFUNN Åpen dag 27.04.2016 Sekretariatet RFFNord: Eirik Ellingsen Om Regionalt forskningsfond Nord-Norge Aktuelle virkemidler for bedrifter Aktuelle utlysninger

Detaljer

Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP)

Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknadsnr. 2014-0041 Søknadsår 2014 Arkivsak Prosjektnavn Utvikling Næringscampus Nord-Trøndelag Kort beskrivelse Prosjektet har som formål og utvikle og

Detaljer

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 15. april- Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 15. april- Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Informasjonsmøte Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 15. april- Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Program 10.00-10.30 Kaffe og frukt 10.30-11.45 Gjennomgang av tjenesten og utlysningen v/ Espen

Detaljer

SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT

SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 26.03.2009 2008/1558-6037/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Nils Langerød Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT

Detaljer

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging Norwegian Smart Care Cluster Arild Kristensen, Validé AS arild.kristensen@ipark.no Tlf. 90532591 Kommunene er midt oppe i en stor omstilling

Detaljer

LUEN-seminar 25.10.2011

LUEN-seminar 25.10.2011 LUEN-seminar 25.10.2011 Odd Ståle Dalslåen INNOVASJONS- MILJØER Bedriftssamarbeid - strategiske allianser og Joint Venture Bedriftssamarbeid vs alenegang Økt konkurransekraft/samarbeid som vekststrategi

Detaljer

Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling

Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling Dette notatet gir litt bakgrunn samt noen konkrete opplysninger og tips til hvordan Forskningsbasert kompetansemegling kan etableres som prosjekt

Detaljer

Livskraftige kystsamfunn

Livskraftige kystsamfunn NIBR-UMB-prosjektet (2010-2013): Livskraftige kystsamfunn Forskerne: Knut Onsager (NIBR) pl. Lene Schmidt (NIBR) Guri Mette Vestby (NIBR) Knut Bjørn Stokke (UMB) Internasjonal ekspertgruppe : Ruben C Lois

Detaljer

VRI Finnmark 2007-2011 og veien videre. VRI Finnmarks skal bidra til vekst og inovasjon ved å

VRI Finnmark 2007-2011 og veien videre. VRI Finnmarks skal bidra til vekst og inovasjon ved å VRI Finnmark 2007-2011 og veien videre VRI Finnmarks skal bidra til vekst og inovasjon ved å Øke bruken av FOU kompetanse i næringslivet Gjøre FOU-institusjonene mer næringsorientert Styrke samhandlingen

Detaljer

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innhold Litt om innovasjon Slik jobber Innovasjon Norge Litt om Innovasjon Norges samarbeids programmer

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Siv Henriette Jacobsen, fylkesvaraordfører og leder Næringsriket Østfold Oversikt over attraktiviteten til

Detaljer

Hvordan mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet? Hva er KS sin strategi? Trøndelagsrådet, 17. november 2014 Marit Moe,

Hvordan mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet? Hva er KS sin strategi? Trøndelagsrådet, 17. november 2014 Marit Moe, Hvordan mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet? Hva er KS sin strategi? Trøndelagsrådet, 17. november 2014 Marit Moe, spesialrådgiver, KS Midt-Norge/Nord-Trøndelag Denne presentasjonen

Detaljer

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Stortinget har besluttet å opprette regionale forskningsfond med førstegangsutlysning av forskningsmidler i 2010. Buskerud, Telemark, Vestfold

Detaljer

Regional samhandling for regional utvikling. VRI - OPPLEVELSESBASERT REISELIV Bodø 02 desember 2010 Britt Hansen 22.12.2010 1

Regional samhandling for regional utvikling. VRI - OPPLEVELSESBASERT REISELIV Bodø 02 desember 2010 Britt Hansen 22.12.2010 1 Regional samhandling for regional utvikling VRI - OPPLEVELSESBASERT REISELIV Bodø 02 desember 2010 Britt Hansen 22.12.2010 1 VRI opplevelsesbasert reiseliv har bidratt til økt fokus på reiseliv som en

Detaljer

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011 Hva vet vi?... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer Harald Furre, 14. april 2011 1 Min bakgrunn grenselandet mellom teori og praksis 20 år i forsknings- og konsulentvirksomhet med innovasjon som

Detaljer

Klynger og Norsk Næringsliv

Klynger og Norsk Næringsliv Klynger og Norsk Næringsliv En gjennomgang av ulike teoretiske tilnærminger, med praktiske eksempler fra landsdelen Jan Terje Henriksen Krister Salamonsen Jan Oddvar Sørnes UiN-rapport nr. 12-2012 VRI

Detaljer

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Morten Stene Forskningsformidler/forsker, Trøndelag Forskning og Utvikling Innhold Bakgrunnen for møteplasstenkingen

Detaljer

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING Sogndal, 15. juli 2010 Bakgrunn Syv energiselskap i Sogn og Fjordane 1, Sparebanken Sogn og Fjordane og Forskningsrådet

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder Første kontraktsperiode: 2009 2013 (3,5 år). Kontraktsperiode

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Karin Kristensen, VRI Nordland. Ann-Jorid Pedersen ARENA Innovative Opplevelser (Mimir AS)

Karin Kristensen, VRI Nordland. Ann-Jorid Pedersen ARENA Innovative Opplevelser (Mimir AS) Karin Kristensen, VRI Nordland Ann-Jorid Pedersen ARENA Innovative Opplevelser (Mimir AS) VRI og ARENA Innovative Opplevelser Samarbeid med ARENA Innovative Opplevelser var definert i prosjektbeskrivelsen

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning

Detaljer

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Rådgivning for næringsutvikling Bjørnar Sæther 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Premisser - temaer Premiss for foredraget: Er forankret i et innovasjonsperspektiv

Detaljer

Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget. Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn

Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget. Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn 1 1. SAMMENDRAG Etter avtale med Bufdir i Norge har Nordens Välfärdscenter

Detaljer

Levendefangst og mellomlagring

Levendefangst og mellomlagring Levendefangst og mellomlagring Arbeid i regi av Villfiskforum v/ Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag / FHF Villfiskforum Villfiskforum ble opprettet av Norges Fiskarlag vinteren 2005. Forumet skal: Samle

Detaljer

Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011

Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011 Hva er et fyrtårn? Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011 Begrepet fyrtårn er brukt i sammenheng med flere klyngeutviklingsprosjekter

Detaljer

VRI og RFF rolleforståelse og praktisk samarbeid

VRI og RFF rolleforståelse og praktisk samarbeid VRI og RFF rolleforståelse og praktisk samarbeid 10.03.11 2011 Steffen Ahlquist RFFNORD Med god hjelp fra: Arild Røkenes VRI Finnmark og Stig Ulvang VRI Troms To små trær i virkemiddelskogen? Vanskelig

Detaljer

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes Regionale forskningsfond Utlysninger og viktige dokumenter Se nettside http://www.regionaleforskningsfond.no/

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Frist for innsending av prosjektskisser: 26.02.2016 kl. 15:00

Frist for innsending av prosjektskisser: 26.02.2016 kl. 15:00 Utlysning 2016 Norwegian Innovation Clusters inviterer til forslag til nye klyngeprosjekter innenfor Arena og NCE og til forlengelse av pågående Arena-prosjekter Programmet Norwegian Innovation Clusters

Detaljer

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak.

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Drøbak Akvarium Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Til: - Frogn Kommune v/rådmannen - Akershus Fylkeskommune v/avdeling for Plan, næring

Detaljer

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland Gry Okan 23.november 2015 Velkommen til Nordland! o 700 km fra Andenes til Bindal o 240 000 innbyggere o 44 kommuner o Et variert næringsliv o 16 videregående

Detaljer

Mandat. Bedriftene i fokus - næringsprogram for Oppland

Mandat. Bedriftene i fokus - næringsprogram for Oppland Mandat Bedriftene i fokus - næringsprogram for Oppland Bedriftene i fokus næringsprogram for Oppland BAKGRUNN Fylkesutvalget vedtok 12.03.13 sak 30/13: «3. Det settes også av 10-15 millioner til et næringsprogram

Detaljer