Nr. 2. Februar To skoler i London s 8 Hvorfor er rektor så viktig? s 5

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 2. Februar 2008 www.nslf.no. To skoler i London s 8 Hvorfor er rektor så viktig? s 5"

Transkript

1 Nr. 2 Februar To skoler i London s 8 Hvorfor er rektor så viktig? s 5

2 Ikke alle interaktive tavler er en - 10 ting du bør tenke på før du kjøper en interaktiv tavle Stadig flere skoler ønsker å benytte seg av interaktive tavler i undervisningen. Dessverre ser vi at noen skoler mislykkes i sin implementering og bruk av interaktive tavler fordi de velger en tavle som ikke dekker skolens behov. Bruk derfor god tid på å vurdere hvilken tavle du skal velge, og lytt til de erfaringer som er gjort i markedet. Den billigste tavlen ved innkjøp kan fort vise seg å bli den dyreste erfaringen. Dette må du tenke på ved kjøp av interaktiv tavle Viktige spørsmål SMART Board 1) Brukervennlighet. Det må være enkelt! Kan man bruke fingeren som mus? Styr alle applikasjoner med fingeren som mus. Enklere blir det ikke! 2) Tavlen bør være berøringssensitiv. Unngå tavler med elektroniske penner. Dersom pennen forsvinner, eller batteriet går tomt er tavlen ubrukelig. Må man benytte en medfølgende, batteridrevet eller elektromagnetisk penn for å bruke tavlen? Nei! Du kan bruke fingeren som mus, og til å skrive med! SMART Board vil alltid fungere. 3) Kvalitet og driftssikkerhet. Har du referanser fra skoler som har benyttet produktet over lang tid? Høykvalitetsprodukt, produsert i Canada. Norske skoler og bedrifter som kjøpte SMART Board for 12 år siden benytter den samme tavlen i dag! SMART Board har referanseskoler over hele landet. 4) Programvare. Er programvaren enkel å bruke? På norsk? Gir den nok muligheter? SMART Board har den beste og mest omfattende programvaren, på norsk, som også er enklest i bruk! Laget av lærere - for lærere. Gratis programvare? SMART Board programvarelisens er gratis. Lærere og elever kan laste ned og fritt benytte programvaren og de oppdateringer som kommer. Pedagogisk innhold for lærere? Det desidert mest omfattende galleriet med over 8000 elementer (bilder, videoklipp, lydfiler, flashfiler, og hele undervisningsopplegg) 5) Garanti. Sjekk garantien på hele produktet nøye. Unngår leverandøren å nevne at penner og elektronisk komponent har kortere garantitid? SMART Board har 5 års garanti på hele produktet! 6) Utbredelse i verden og i Norge. Hvilken tavle brukes av dine lærerkolleger? På hvilken interaktiv tavle finnes kompetansen og erfaringene? Verdens mest solgte interaktive tavle. Desidert mest brukte interaktive tavle i Norge siden Over 4000 norske klasserom har SMART Board! SMART Board er også den mest brukte tavlen i næringsliv og offentlig sektor. 7) Undervisningsmateriale. Finnes det en portal for deling av undervisningsopplegg og annet innhold til tavlen? Gratis portal for deling av norske undervisningsopplegg for SMART Board: 8) Totalløsning utover selve tavleproduktet. Kan leverandøren også dekke fremtidige behov? Muligheter for tilleggsutstyr? Muligheter for ulike produkter på samme programvareplattform? SMART kan tilby det bredeste produktutvalget innen interaktive klasseromsløsninger. SMART kan tilby et stort utvalg av tilleggsutstyr. 9) Installasjon, service og support. Det er essensielt at man har en seriøs forhandler og et seriøst merkenavn, slik at man får hjelp også etter kjøpet. Finnes det et godt nok tilbud der du er? Interactive Norway er den norske distributøren av SMART Board. Vi har forhandlere over hele landet som tilbyr service og support på stedet. I tillegg kan du få hjelp på telefon og på våre websider. 10) Kurstilbud. Finnes det et godt tilbud for kursing på produktene? Vi har en egen kursavdeling med omfattende kurstilbud over hele landet. Ønsker du en demonstrasjon? Vi har forhandlere over hele landet! For å finne din nærmeste forhandler: Importør: Interactive Norway

3 Skole LEDEREN I N N H O L D n 4 Redaktørens tastetrykk n 4 Sagt om ledelse n 5 Hvorfor er rektor så viktig? n 8 To skoler i London n 12 n 14 n 17 n 18 n 20 n 22 n 23 Glimt fra Bett-messa Våken mottaker viktig Om LOP Skolemøte på statsministerens kontor Vurdering for læring Elevseminar Spørrespalten FORSIDE: Mya Rueb og Angus Cooper- Driver går på John Betts Primary School i London. (Foto: T. Smedstad.) I dagens skoledebatt er det ved flere anledninger pekt på forskjellen i PISA-resultatene mellom ulike land. Særlig trekkes forskjellen mellom Finland og Norge frem. Det er ikke noen hemmelighet at dette er deprimerende lesing! Ikke bare er finske 15-åringer langt bedre enn våre elever på vesentlige områder; tendensen ser ut til å være at de finske elevene øker forspranget mens våre norske elever havner stadig lengre ned på rangeringslisten. I januar presenterte Aftenposten resultater av en undersøkelse avisen hadde gjennomført. Ulike områder innen oppvekst- og opplæringsområdet i Norge og Finland var kartlagt, og resultatene av undersøkelsen var sammenstilt slik at sammenlikning lett lot seg gjøre. En skal naturligvis være forsiktig med å kjøpe rått resultatet av slike undersøkelser og vurderingene av dem, men de gir uansett et bilde av situasjonen som vi er nødt til å ta på alvor. Mye er forskjellig, men ett område vekket min interesse spesielt. I sammenlikningen var antall elever som får spesialundervisning i 1. klasse satt opp som ett av områdene som er vurdert. Her ser det ut til å være stor forskjell i prioritering av ressursbruk i finsk og norsk skolesystem. I Finland ble det oppgitt at ca 40 % av 1. klasseelevene fikk spesialundervisning. Tallet for de norske elevene var vesentlig lavere. Jeg har liten tro på at opplæringen som tilbys finske barn i 1. klasse dreier seg om spesialundervisning slik vi definerer dette. Jeg velger derfor å tro at det dreier seg om et forsterket tilbud til elevene på de laveste trinn. Det vil altså si et tilpasset opplæringstilbud rettet spesielt til elevene på begynnerstadiet. De aller fleste skolestarterne jeg har møtt har vært entusiastiske, spente og nysgjerrige med en sterk forventning om å lære. Særlig viktig for dem har det vært å lære bokstaver og tall. Jeg har så langt til gode å møte lærere som ikke gjør sitt ytterste for å møte disse forventningene. I motsetning til sine finske kolleger har norske lærere ikke samme mulighet til å hjelpe elevene i denne første og svært avgjørende fasen. Alene med ansvar for lese- og regneopplæring og andre krevende oppgaver skolen er pålagt, er det begrenset hvordan læreren kan møte de ulike elevers behov og forutsetninger på en måte som er tilpasset den enkelte. Tallene fra den finske skolen tilsier at det settes inn vesentlige ressurser for å møte elevenes behov i den første viktige perioden, mens vi i Norge har en vente og se holdning. I verste fall fører dette til at ressursene settes inn når elevene har møtt nederlag og opplevelse av ikke å mestre gjennom flere år. Stortingsmelding 16..og ingen sto igjen.. var nettopp viet tidlig innsats ; ikke minst begrunnet i forskning som klart viser at det er avgjørende med tidlig innsats. Det er for sent når elevene har opplevd mange nederlag; i alle fall kan det være svært kostbart å reparere! Norsk Skolelederforbund ser frem til at intensjonene i Stortingsmelding 16 om tidlig innsats settes i verk med konkrete tiltak! Skolelederen Nr årgang Utgiver: Norsk Skolelederforbund Lakkegata 21, 0187 Oslo Tlf: Fax: E-post: Norsk Skolelederforbund er medlem av Yrkesorganisasjonenes entralforbund. Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad tlf E-post: Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf: Godkjent opplag 1. halvår 2007: 5765 eks.s ISSN Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonser: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg 0186 Oslo Tlf: Fax: E-post: Utgivelsesplan 2008, Skolelederen nr materialfrist utgivelse

4 Sagt om ledelse Lederskap er ikke noe annet enn å motivere mennesker. Lee Iacocca, amerikansk forretningsmann ( ) Forskjellige kulturer Da jeg spør Justine, 17 år, fra Frankrike om hvordan hun oppfatter rektor på sin skole, forteller hun at hun ikke har sett han. Hun vet ikke hvem han er og tror han sitter bortgjemt på sitt kontor og administrerer. Hun går nå på videregående en times reise fra Paris. På den forrige skolen hun gikk, visste hun hvem rektor var, men fikk inntrykk av at vedkommende ikke ville nedverdige seg til å snakke med elevene. Justine kan også fortelle at elevene ikke har noe kameratslig forhold til lærerne her holdes det en viss avstand. Det er ikke tillatt å bruke fornavn. Det er veldig fokus på de faglige prestasjonene. Skoledagen hennes varer som oftest fra kl til kl noen ganger slutter de heldigvis kl Lekser må gjøres etter dette. Mange elever har ikke tid og overskudd til å dyrke fritidsinteresser slik som hun selv gjør. En hvilken som helst norsk elev ville synes at disse rammene for skolegang var sinnsykt dårlige, tror jeg. Justine kunne også tenke seg at ting var annerledes og at elevene kunne komme mer til orde. Dee Russel er rektor på Wimbledon Park Primary School i London. Hun møter elevene i skoleporten hver dag og hilser. I løpet av uka prøver hun å observere elever som gjør noe positivt, og hver fredag inviterer hun de hun har knepet i god atferd til et lite teselskap på sitt kontor. Hun bruker en ordentlig tekanne, men som oftest er det saft i den... Det kan til og med hende at hun frister med noen søtsaker i disse selskapene. For de unge elevene er dette en høytidsstund, og Dee Russel forteller at hun får en helt annen kontakt gjennom samtaler i disse møtene. Dee praktiserer også åpent kontor drop in for foreldrene en gang i uka. Aktiv medvirkning fra elevene er viktig; skolen ser faktisk på de forskjellige elevorganene som en viktig del av det å trene elevene til lederskap. Elevrådet tas seriøst og har kommet med forslag som har forårsaket forbedringer både i det fysiske og det psykiske miljøet på skolen. En gang i året velger de eldste elevene dagens skoleleder blant elevene. De har seks team med en kandidat hver og lager manifest, plakater, logo og valgtaler de prøver å gjennomføre dette omtrent som et parlamentsvalg. På barnas dag får den valgte eleven være skolens leder. Skolen har også en aktiv øko-komite som skal være aktiv i miljøspørsmål både i stor og liten skala. Skoledagen for de yngste elevene på denne barneskolen varer for øvrig fra omtrent kl I dette og neste nummer av Skolelederen spør vi forskjellige personer med tilknytning til skole hvorfor rektor er så viktig. Rektor jobber selvsagt innenfor en større kulturell ramme, men utøvelsen av rollen vil være av vesentlig betydning for den enkelte skoles kultur. Hva slags skolekultur ville du ha vært elev i? Humoristisk sans er en viktig del av kunsten å lede, likeså det å komme godt overens med folk og det å få ting gjort. Dwight D. Eisenhower, USAs president Lederskap og læring er to sider av samme sak. John F. Kennedy, USAs president Det er så mye av det som kalles ledelse som i virkeligheten går ut på å gjøre det vanskelig for folk å arbeide. Peter Drucker, australsk ledelsesskribent Skolelederen 2-08

5 Hvorfor er rektor så viktig? Her er spørsmålene vi stilte: ➊ Hvilke lederegenskaper synes du er viktig for en rektor å ha? ➋ Bør det bli obligatorisk rektorutdanning i Norge? ➌ Hvilken rolle bør rektor spille i forhold til skoleutvikling og pedagogisk innhold i skolen? ➍ En rektor skal forholde seg til mange forskjellige grupper personalet, elevene, foreldrene og Intervju: Tormod Smedstad skoleeierne. Hva er suksesskriteriene for rektors samhandling med en eller flere av disse gruppene? I dette nummeret av Skolelederen stiller vi spørsmål om rektorrollen til forskeren, representanter for skoleeierne og foreldrene og en lærer. I neste nummer får vi synspunkter på de samme spørsmålene fra kunnskapsministeren, lederen av utdanningskomiteen og Elevorganisasjonen. Professor Johan From, BI ➊ Med lederegenskaper tenker vi ofte på de personlige egenskaper som kreves for å være leder. De vil nok variere hos ulike personer, og være viktige nok (noen bør aldri bli ledere), men sett fra en utdanningsinstitusjons ståsted vil vi nok være mer opptatt av hvilke ferdigheter skoleledere bør ha. Det er disse vi først og fremst forsøker å trene opp. Jeg tror generelt det er viktig at skoleledere utformer sitt lederskap i samspill med den personen de er. Det er vanskelig å ikle seg en rolle som ikke passer til en selv, og dette vil fort bli gjennomskuet. Om vi holder oss til egenskaper, så er jeg sikker på at mot er viktig. Å omstille og fornye ofte komplekse kunnskapsorganisasjoner (og det er det skoleledere skal) kreves mye mot, pågangsmot og ikke minst utholdenhet. Mangler du stayerevne bør du finne noe annet å gjøre. ➋ Nei, jeg tror ikke det bør bli obligatorisk rektorutdanning i Norge, men det bør bli obligatorisk med rektorutdanning for å bli rektor. Jeg tror også det er en fordel om denne knyttes til våre høyere utdanningsinstitusjoner og ligger på masternivå. Enkle managementkonsepter og kvikk-fix løsninger produsert av ulike konsulenter har antakelig svært liten effekt på sikt. Det ligger også i det jeg sier at utdanningen bør være av en viss varighet. Sporene fra dem som har forsøkt å trykke alle skoleledere gjennom den samme kverna skremmer. Jeg er opptatt av at denne type utdanning har et press på seg til stadig å bli bedre og mer relevant for dem det gjelder. Det får man bare til om det åpnes for muligheter for studenter (rektorer) og skoleeiere til å påvirke innholdet i utdanningen. Det er også naivt å tro at alle skoleeiere vil ha samme behov. Skoleeiere som i dag er langt fremme i utdanningen av sine ledere, vil jo ikke oppfatte disse som utlært, de vil tvert imot ha behov for andre tilbud enn de som er i en startfase. ➌ Den viktigste! Det kommer kanskje overraskende på mange at vi ved BI er så klare på at skolelederen må kunne faget skole. Hun eller han er den øverste lederen av den pedagogiske virksomheten ved skolen og må kunne stå for noe og ikke minst være klartenkt i faglige diskusjoner som ofte synes å gå i alle retninger. Skolelederen må stå fremst i arbeidet med å stake ut en kurs for skolen de leder. Å utøve strategisk ledelse betyr å treffe valg. Du treffer ikke valg ved å hengi deg til administrasjon og managementkonsepter. Det er forferdelig å se hvor mange skoleledere som, i en tid da PISA dømmer skolen til middelmådighet, ikke klarer å stå oppreist og heve fanen læringsutbytte på vegne av elevene. Skoleutvikling og resultatansvar er rektors viktigste oppgave. Hva det betyr i forhold til behovet for pedagogiske dybdedykk på den enkelte skole vil nok imidlertid variere. ➍ Dette er et kjernespørsmål, og rektor må forholde seg til alle disse. Generelt vil jeg si to ting om dette. For det første må samhandlingen med disse gruppene være konsistent. All erfaring tyder på at organisasjoner som er konsistente, som snakker om det samme, gjør det samme og mener det samme i ulike sammenhenger har større end- Skolelederen 2-08

6 ringspotensial enn andre. Ofte er det ikke slik i skolen. Det er ulike tema som ligger til grunn for samhandling med ulike grupper. For det andre har norsk skole generelt en altfor stor avstand til disse gruppene: Foreldre har ikke fått en fornuftig plass i læringsprosessen, elevene blir sett på som kollektiv og ikke individer, lærerne forstår ikke hva ledelsen Leder av Foreldreutvalget for Grunnskolen (FUG) Loveleen Rihel Brenna (foto fra FUG)> ➊ I skolen skapes våre barns fremtid. Sett med foreldrenes øyne er det viktig at skoleleder har ressursfokus og har tro på Sissel Rian, lærer på ungdomstrinnet på Ila skole i Oslo (Foto: T.Smedstad) ➊ En god leder er, etter min mening, først og fremst tydelig. Hun har et bevisst forhold til, og klare ideer om skole, og formidler det klart til kollegiet. Samtidig har hun evnen til å lytte og reagere holder på med, for ikke å snakke om de mange skoleeiere som har en helt uforståelig avstand til skolen de eier. Mer spesielt vil jeg si at det er nettopp på områder som dette at rektorer trenger sårt til nye ferdigheter. Ved BI legger vi derfor stor vekt på kompetanse i endringsledelse, strategi, økonomistyring, personalledelse, teamledelse, motivasjon osv at alle barn, uansett familiebakgrunn, har mulighet til å lykkes. Evnen til å skape et inkluderende fellesskap på skolen og møte alle med respekt og innlevelse for å få fram det beste hos elever, ansatte og foreldre er også sentralt. En god rektor må være tydelig, kommunisere godt og være ambisiøs på vegne av sine elever. ➋ Foreldreutvalget har ennå ikke drøftet dette forslaget. Det viktigste for FUG i denne saken er at foreldreperspektivet ivaretas i en eventuell rektorutdanning og at et kompetansehevingstilbud for skoleledere må gi bedre kunnskap om utfordringene, mulighetene og effekten av et godt hjem-skole-samarbeid. Det er nødvendig at en skoleleder har god kompetanse på samarbeid og kommunikasjon med mangfoldet av foreldre. ➌ Rektor skal være både faglig og pedagogisk leder. Rektor bør gjennomføre i forhold til andres synspunkter. Rektors evne til å gå i dialog med og slippe fram kompetansen i personalet, er avgjørende for en god skole. En tydelig og god rektor behersker balansegangen mellom administrering og delegering. Det er viktig at hun ikke ser på rollen sin som en kontrollfunksjon, men klarer å skape gjensidig tillit. Engasjement er selvfølgelig også en viktig forutsetning for å gjøre en god jobb. for at de skal ha verktøy, selvtillit og kompetanse til å håndtere disse relasjonene på en best mulig måte. For å underbygge dette, og trekke det inn i en aktuell skolehverdag, øver vi opp ferdighetene i læreplanstrategi som ledelsesverktøy, vurdering, analyse av skoledata, informasjonsteknologi, tilpassa opplæring osv. Det er vår fasit! brukerundersøkelsene - både elev-, foreldre- og lærerundersøkelsen. I dette arbeidet er det viktig at rektor involverer alle parter i skolen. Resultatene gir nyttige innspill i kvalitetsutviklingen ved skolen. Rektor har ansvar for at elevdemokrati og skolens rådsorganer fungerer. Dette er også en viktig del av skoleutviklingen. Rektor må sørge for at målene i lærerplanen er kjent for både lærere, elever og foreldre og sikre samarbeidet om skolens faglige innhold. Rektor må legge til rette for at foreldre kan bidra i barns læring, for eksempel i leseopplæringen. ➍ Sett fra et foreldresynspunkt er det viktig at rektor møter alle foreldre med respekt og ser på dem som en viktig samarbeidspart for skolen. Rektor må være en profesjonell og tydelig leder som tar et helhetlig ansvar for skolemiljøet. Det er viktig at rektor ser verdien av samhandling med foreldre og bruker skolens rådsorganer aktivt. ➋ En rektor må først og fremst være solid skolert faglig og pedagogisk og ha grundig erfaring fra arbeid i skolen. Det er helt avgjørende for å ville noe med skole på kvalifisert grunnlag og for å kunne være den som leder skoleutviklingen og det pedagogiske arbeidet. Rektorrollen har endret seg mye de senere årene, og med det arbeidsgiver- og økonomistyringsansvaret den nå innebærer, ser jeg behovet for tilleggsutdanning. Men det er viktig at en slik tilleggsutdanning bygger på skole og ikke kopierer teorier som retter seg mot produksjonsbedrifter. ➌ Jeg mener at rektors rolle i dette arbeidet bør være sentral og at viktige oppgaver da er å inspirere, motivere og delegere. Rektor har et stort ansvar med hensyn til å skape forhold hvor lærernes kompetanse tas i bruk og legge til rette for et arbeidsmiljø hvor deltakerne gjør hverandre gode. Rektors rolle innebærer også å være den som samler tråder og følger opp arbeidet med tilbakemeldinger underveis. ➍ For at rektor skal lykkes i sin samhandling med disse gruppene, er det viktig at en har en felles forståelse av hva en driver med og hvor en vil, at en har en felles virkelighetsoppfatning. Det er ikke alltid tilfelle og byr på store utfordringer, men også i dette er tydelig kommunikasjon en svært viktig forutsetning. Skolelederen 2-08

7 Direktør i KS Utdanning Eva Lian (Foto: T. Smedstad) ➊ Det korte og enkle svaret er å kunne stille krav, å kunne støtte og å kunne utfordre. Det mer omfattende svaret finner jeg i den ledelsespolicyen som KS har utviklet og som sier det meste om hva som er viktige egenskaper for rektor som er en meget sentral leder i kommunal sektor. En rektor må kunne: 1. skape forståelse for oppdraget 2. skape forståelse og aksept for folkevalgtes oppgave og demokratiske prosesser 3. formidle sektorens egenart og kvaliteter og utvikle positivt omdømme 4. skape en virksomhet som er orientert mot utvikling og nyskaping 5. bidra til at medarbeiderne har kunnskap om elevene/lærlingene, foreldrene og øvrig omgivelser samt deres ressurser, forventninger og krav til medvirkning 6. utvikle dialogarenaer for samhandling 7. involvere og legge til rette for medvirkning og utløse medarbeidernes kunnskap, kreativitet og engasjement 8. arbeide for at åpenhet og integritet kjennetegner våre handlinger og holdninger 9. levere resultater i tråd med politiske vedtak 10. akseptere ansvar og myndighet som følger av lederrollen Disse henger nøye sammen, men hvis jeg blir utfordret til å plukke ut de egenskapene av disse som jeg synes er viktigst, mener jeg nr 1, 4, 7, 9 og 10. ➋ Det bør bli sterkere fokus på betydningen av kompetanse og ledelse i og av skolen i Norge. Det er behov for bedre tilbud om utdanning i skoleledelse, men det bør ikke stilles krav til formalisert skolelederutdanning for å få ansettelse som skoleleder /rektor. Det er skoleeiers ansvar å ansette kompetente ledere i skolen. Mange skoleeiere legger til rette for og stiller krav om ledelseutdanning. Dette støtter KS uten at det dermed bør bli obligatorisk rektorutdanning. ➌ Den sentrale, koordinerende, støttende og tilretteleggende pådriverrollen. ➍ Noen kjennetegn på daglig og praktisk lederatferd som vil være suksesskriterier for rektors samhandling med sine omgivelser: - alltid ha brukernes og borgerens behov i fokus - engasjere brukerne i løsningen av egne behov - fokusere på nyorientering og utvikling - engasjere seg i dialogen og den gode samtalen - være prestasjons- og resultatorientert - ta et aktivt ansvar for helheten i tjenesteyting og samfunnsbygging - gi hverdagsmakt til alle - være synlige, engasjerte og bry seg - ha tillit til og støtte andres vurderinger og beslutninger - stå for etisk refleksjon og åpenhet Alle stemmer er like viktige! ReSound modex er vårt nye hørselstekniske hjelpemiddel til skolen. Med god lydkvalitet og ergonomisk utforming gir modex det beste utgangspunktet for aktiv læring. Brukervennlig grip-og-tal knapp, høytlesingsfunksjon og ingen ytre antenner er noen av egenskapene modex tilbyr. modex-studentmikrofoner er et svært godt alternativ når alle skal bli hørt. GN ReSound AS Telefon , Skolelederen 2-08

8 To skoler i London Skolelederen har besøkt to skoler i London en primary school for elever fra 5 11 år, og en Sixth Form for elever fra år. Begge disse skolene fikk betegnelsen fremragende i den engelske Ofsted-inspeksjonen. Tekst og foto: Tormod Smedstad Engelsk utdanning Det engelske utdanningssystemet er delt inn i primary, secondary, further and higher education. Alle barn i England mellom fem og seksten år har krav på fri plass på en statlig skole. Ni av ti barn går på statlige skoler. De fleste stedene starter barn på barneskolen (primary school) når de er fire eller fem. De går over til ungdomsskole (secondary school) når de er elleve, og til videregående (further education eller colleges) når de er seksten. John Betts Primary School På John Betts Primary School presterer de veldig godt faglig, men rektor legger vekt på at de estetiske og kreative dimensjonene også må ha en viktig plass fordi det styrker helheten. Inspeksjon fra Ofsted John Betts Primary School er en liten skole litt vest for London sentrum. Den har 210 elever i aldersgruppen 5 11 år. Skolen fikk betegnelsen fremragende på siste inspeksjon fra Ofsted. Skolene skal bli varslet to døgn i forveien før Ofsted-inspektørene kommer, forteller rektor Ms. Gill del Bravo. Inspeksjonen varer en eller to dager litt avhengig av skolens kvalitet og størrelse. Det er hele seks år siden forrige inspeksjon. Dokumentene fra inspeksjonen blir lagt ut på internett til offentlig skue. (Hvis du søker på skolen på nettet, vil du finne en ti-siders rapport fra Ofsted.) Hva synes du om disse inspeksjonene? Jeg synes det fungerte bra denne gangen. Vi fyller ut en del informasjon elektronisk før inspektøren kommer. Som leder har jeg fylt ut en egenevaluering De statlige skolene er kommunalt finansiert (local authority schools). De følger nasjonale læreplaner og blir regelmessig inspisert av Ofsted (Office for Standards in Education). Det finnes 2300 uavhengige skoler i England. Dette er skoler som kan bestemme sin egen læreplan og sine egne opptakskrav. De finansieres med foreldre-betaling og inntekter fra investeringer. Skolene må være registrert i departementet og standarden blir målt av Ofsted. Ivrige elever som gjerne vil svare på spørsmål. Skolelederen 2-08

9 om styrker og svakheter ved skolen. Inspektøren har gjennomgått skolens skriftlige dokumentasjon på forhånd og har bestemt hvilke områder som hun/ han vil se spesielt på. Siden det er så kort varsel, får inspektøren se skolen slik den egentlig er. Hvordan jeg som leder følger opp undervisningen og lærernes kompetanseutvikling, er også et tema. Jeg er jevnlig på observasjon i klasserommene ofte blir læreren og jeg enige om hva som skal vurderes. Jeg må få si at kvaliteten på inspektørene også kan variere. Det er viktig at de fokuserer på elevenes læring. Det er selvfølgelig viktig for skolens selvfølelse og omdømme og få en god klassifisering fra Ofsted. Foreldrene John Betts Primary er en offentlig skole med statlig finansiering. I England er det ofte i tillegg slik at foreldrene, eller andre grupper, kan bidra til å finansiere aktiviteter og utstyr på skolene. Så også på denne skolen, der foreldrene i fjor samlet inn midler til å utstyre skolen med et helt nytt kjøkken. De bidrar også til skoleturer, workshops og en masse ting som skolene ikke kan overkomme innenfor sitt budsjett. Vi inviterer også foreldrene til å overvære deler av undervisningen. Vi må involvere dem i barnas læring. Et godt resultat på Ofsted-rapporten skaper også tillit i foreldregruppa, sier rektor. Skolen arrangerer også mange aktiviteter utenom skoletid som sjakk og drama. Ikke bare basisferdigheter! Som leder må jeg ha en klar visjon om hvordan jeg vil at utdanningen skal fungere og hva elevene skal oppnå. Du må hele tiden evaluere skolens virksomhet og legge forholdene til rette for at skolen utvikler seg og at det skjer spennende ting. Det å oppmuntre personalet til å tenke kreativt ser jeg også som viktig. Jeg tror også på at elevene må få en del førstehåndskunnskap og her er vi jo heldige i London som har rask tilgang til mange museer og gallerier. Vi knytter også til oss utenforstående, for eksempel skuespillere fra det lokale teateret, som kan komme til skolen å ha forskjellig typer workshops med elevene. Det er viktig at vi har et utvidet pensumfokus og ikke bare konsentrerer oss om tester. Det at barna lærer andre ferdigheter og er entusiastiske er viktig. Vi må også lære elevene å samarbeide og motivere seg selv til arbeid. Jeg mener at det å drive med mer kreative aktiviteter som kunst, teater og musikk er med på å inspirere elevene og dermed yter de mer også i basisfagene. Ofsted-rapporten fokuserer også på hvilket bidrag skolen yter i læringsprosessen hvor effektiv skolen er. Rektor peker på at John Betts resultater på Ms Gill del Bravo er rektor på John Betts Primary School. tester i engelsk, matematikk og naturfag ligger godt over både lokalt og nasjonalt gjennomsnitt. Dere samarbeider med andre skoler? Ja, vi arbeider tett med andre skoler ungdomsskoler i området (secondary schools). Elever fra disse skolene arrangerer for eksempel fotballklubb etter skoletid for våre elever og frokost-klubb med latinundervisning. Vi samarbeider også med en ungdomsskole om matematikk og IT-undervisning med utveksling av både lærere og elever. Elevene vi møtte på skolen så ut til å respektere skolens regler og ha en rolig framferd. Vi forventer at de oppfører seg slik, sa rektor del Bravo. Våre forventninger er viktige. Men hun la til med et smil at de er barn og at du skulle ha vært her for en halv time siden n Skolelederen 2-08

10 William Morris Sixth Form Skolen ligger i Hammersmith and Fulham-området. Den var Englands første offentlige skole for åringer. I Ofsted-inspeksjonen i 2006 fikk den betegnelsen fremragende. Jeg blir møtt av en sikkerhetsvakt, Sam fra Somalia, ved inngangen til William Morris Sixth Form. Her må man vise identitetspapirer for å komme inn, men heldigvis er han informert om at det skal komme besøk fra Norge. Han viser meg vennlig til rektors kontor. Skolen har i alt seks sikkerhetsvakter, men rektor Liz Walton sier at de har beskjedne sikkerhetsforanstaltninger i forhold til andre tilsvarende skoler i London. Eksempelvis er Sam også nyttig i forhold til våre somaliske elever. Han kontakter foreldrene og holder øye med konflikter mellom eventuelle grupperinger innenfor miljøet. Mangfold Elevene på William Morris Sixth Form kommer fra 100 forskjellige nasjoner, og skolen mottar elever fra 124 forskjellige grunnskoler! Alle søkere til skolen blir invitert til intervju. Noen skal videre til universitetet andre trenger mer grunnleggende kunnskaper. Det er en veldig sammensatt elevgruppe med hensyn til tidligere karakterer, evner, etnisk opprinnelse, engelskspråklig kompetanse, religion, kultur og sosio-økonomisk bakgrunn. Vi har elever som både har topp karakterer, og de som strever med å få til fagene. Som skole har vi høye forventninger både til elever og ansatte, og vi setter fokus på enkeltindividets behov. Uansett nivå skal elevene følges opp individuelt. Vårt mål har alltid vært å legge til rette for egne progresjonsløp; vi tilbyr tre forskjellig løp etter hvilket nivå elevene befinner seg på. Mange ønsker å ta opp igjen eksamener fra tidligere obligatorisk skolegang særlig i matte og engelsk. Det får de muligheten til her, sier Liz Walton. Er det ikke vanskelig å skåre høyt på skoleinspeksjonen med dette utgangspunktet? Ofsted-inspeksjonen legger vekt på den enkelte students utvikling på vår skole; hva er skolens bidrag i læringsprosessen. Det er altså ikke snakk om rosende omtale til skoler som har oppnådd gode karakterresultater, sier rektor. En bevissthet i forhold til skolens styrker og svakheter og vilje og evne til å jobbe med dette er også et viktig element i disse inspeksjonene. Liz Walton har vært ved denne skolen siden starten og har fått realisert mange av sine ideer gjennom oppbygning av struktur og tilbud her. Hun forteller at det tradisjonelt i området som skolen ligger, har vært mange underytere som har dårlige skoleopplevelser med seg. Vi ønsker å skape en ny start for elevene med mulighet til å ta opp igjen fag og sikre seg et best mulig utgangspunkt for yrke og universitetsutdanning. I så måte kan vi vel si at skolen også har lykkes; 85 % av de elevene av de som går i andre året på advanced level går videre til universitet. Mange av dem er de første i sin familie som går på denne typen høyere utdanning. Individualisering Skolen har tett lærerdekning med en lærer/student ratio på Elevene blir plassert i tre nivådifferensierte grupper sortert etter tidligere prestasjoner. Innenfor linjene er det stort valg av fag både med akademisk og yrkesfaglig tilsnitt. Jeg talte over 40 forskjellige fag på tilbudsoversikten for eksempel fotografi, filosofi, klassisismen, økonomi, filmstudier, forskjellige språk, styring og politikk osv. Vi har også innredet forskjellige rom på skolen hvor elevene kan møte opp for å få individuell læringshjelp (learning supported areas). Lærerne har sine arbeidsplasser i samme rom som elevene kan sitte å arbeide med lekser og oppgaver. Kort vei til å spørre om det man lurer på! Ledelse I England er det nå obligatorisk med lederutdanning for å bli rektor. Liz Walton har tatt to forskjellige utdanningsprogram innenfor skoleledelse. Hvordan hun vil bygge opp ledergruppa på egen skole, kan hun bestemme selv. Hun har tilsatt en assisterende rektor som har med kvalitetssikring og oppfølging av statistikk og data å gjøre og en økonomiansvarlig, som også har ansvar for vedlikeholdsoppfølging og ansettelser. I tillegg er det en administrasjonsansvarlig som tar seg av alle eksamensordningene og inntak av elever. Walton har også knyttet tre lærere til ledergruppa. Disse har direkte ansvar for oppfølging av elevene og deres faglige progresjon og leder hver sin gruppe med tutors. De har etablert et system som kanskje går litt utover kontaktlærerfunksjonen slik vi kjenner den med individuell veiledning og møter med en definert gruppe En av elevene har oppsøkt en av skolens læringshjelps-områder. Legg merke til at lærerne har sine arbeidsplasser i dette rommet og er lett tilgjengelige for spørsmål og veiledning. 10 Skolelederen 2-08

11 Rektor Liz Walton har kart og bilde over elevene fra en av de gruppene hun har vært tutor (veileder) for på sitt kontor. elever. Det kan dreie seg både om personlig hjelp og hjelp med faglig utvikling. Walton er også veileder for en gruppe elever og ansvarlig som tutor for disse elevene; for at de følger opp skolearbeidet og setter seg høye mål. Gruppa har et fast møtested og hvis noen har fravær, eller det er andre ting med skolegangen som må tas opp, får Walton beskjed fra faglærerne. Veilederne har også god kontakt med hjelpeapparatet hvis det er elever som trenger ekstra oppfølging. Som veileder skal hun også hjelpe elevene med søknader til universitet og videre utdanning. Hvordan får du tid til å drive slik elev-veiledning i tillegg til rektorjobben? Vel, det er mulig jeg er den eneste rektoren i landet som gjør dette Gjennom dette får jeg imidlertid god kontakt med elevene, og det gjør at jeg får nær kontakt med dagliglivet i skolen. Siden mitt mål er å lede den pedagogiske delen av virksomheten, er gir dette nyttig innsikt. Dessuten har jeg tysk som undervisningsfag, og det er det ingen som velger Hva med pedagogisk veiledning og innsikt i undervisningen? Jeg kommer sjelden på besøk for å se på timer uten at vi har avtalt det på forhånd. Det kan være at jeg ønsker å følge opp for eksempel hvordan undervisningen drives i forhold til lese- og skriveutvikling, eller at det er nyutdannete lærere som trenger råd og veiledning. Vi systematiserer våre time-observasjoner og kan bruke dem i utviklingssamtaler. Vi har for øvrig viet fellesmøtene våre på onsdag formiddag til det vi har kalt profesjonell ut vikling av lærerrollen. Elevenes skoledag kan være lang fra til Lærerne har en tilstedeværelsesplikt på skolen til 35 timer per uke. Rektor kan også fortelle at omtrent 1/3 av de ansatte ved skolen ikke er lærere. Tendensen med flere som ikke er lærere i personalgruppa har skutt fart de siste årene. Det er faktisk bestemt at andre skal overta noen av de oppgavene lærerne tradisjonelt har gjort som for eksempel samle inn penger fra elevene og kopiere. Fordi så mye er teknologibasert er det også ansatt eksperter på dette området. Selv jobber Walton gjennomsnittlig mellom 55 og 60 timer i uka, og hun korter ned feriene for å hjelpe elevene med søknader til universitet og forberede nye inntak. Dette er tydeligvis en altoppslukende virksomhet for et meget engasjert skolemenneske! n Skolelederen

12 Glimt fra BETT-messa Her er noen får smakebiter fra noe av det de over seks hundre leverandørene av teknologi til skolene stilte ut på Bettmessa for besøkende i London i januar. Tekst og foto: Tormod Smedstad BBC og utdanning BBC har engasjert seg sterkt i Utdanningssektoren. Ta en titt på nettsida: så vil du få en viss peiling på omfanget av dette. På BETT demonstrerte de Blast et kreativt og interaktiv prosjekt for åringer. Gjennom dette prosjektet og bistand innenfor områder som involverer fagene kunst, musikk, skriving, dans og film ønsker BBC også å bidra til å utvikle selvtillit, problemløsning og sosiale ferdigheter. Gjennom ei nettside kan ungdom utforske, utvikle og vise sine ideer samt delta i konkurranser innenfor forskjellige områder. Gruppemeldinger til foresatte Det gjelder å tiltrekke seg oppmerksomhet i det mylderet av utstillere som finnes på messa! Groupcall Messenger har fått selveste Bob Geldof til å stille opp for seg! Dette er et system for å systematisere kommunikasjon med foreldrene der forhåndsinnspilte talemeldinger, SMS-meldinger og e-post blir sendt fra skolene til foreldrene på en rekke språk. De påstår at dette systemet har redusert fraværet med så mye som rundt 30 %. Det blir brukt både til rutine-kommunikasjon som skolen er stengt i dag p.g.a. snø til aktiv kontakt om frammøte og sikkerhet. Det ble vist til eksempler fra 2005 da London var hyppig truet av terrorist-bomber. Tynne klienter Dette er ikke et slankekurs, men et system hvor skolene er knyttet til lightapps (firmanavn) sentrale server gjennom bredbånd. Du får ditt eget område og kan logge deg på hvor som helst. Her trengs bare skjermer og en liten boks på skolene, og det reklameres med en kostnadsinnsparing på % når det gjelder hardware likeledes er det minimale serviceutgifter. Det er også kostnadseffektivt når det gjelder strømutgifter. De bruker en open-office-løsning og alt blir oppgradert fra den sentrale serveren. Backup gjøres sentralt, og innholdsfilter medfølger. 12 Skolelederen 2-08

13 Glimt fra BETT-messa Overvåking Et produkt som ville skapt nokså stor skepsis i norske skoler er vel video-overvåkning i klasserommet. To kameraer plasseres ut og tar opp lyd og bilde av det som skjer. Det lagres i en boks i klasserommet, og en kan ta opp 14 dager av gangen. Firmaets direktør, Andrew Jenkins, la vekt på at det kan brukes til å støtte en profesjonell utvikling blant lærerne ved å lære av egne timer i opptak eller ved å vise fram vellykket undervisning. Elever kan også få se timer de har gått glipp av i reprise. Utstyret kan selvfølgelig også brukes til overvåking av verdifullt pc-utstyr i klasserommet. I utgangspunktet er det ikke lagt opp til at rektor kan sitte på sitt kontor og overvåke hva som foregår i klasserommene. Lesepenn Hva med en penn som skanner og leser ord? Du stryker den over ett ord så kan den lese ordet for deg, gjengi ordet med store skrifttyper, den kan oppgi alle definisjoner på ord som finnes i Oxford English Dictionary og den lagrer de siste 80 ordene du har skannet. Det reklameres med at den er et godt hjelpemiddel for dyslektikere, de som har lesevansker og i engelskundervisningen. Håndholdte pc-er Sonia Patara fra St Judes Primary School var en av de mange elevene som var engasjert på messa for å vise fram hva de holdt på med. Denne håndholdte pc-en har trådløst internett, og det leveres programvare til forskjellige fag. Elevene kan jobbe i sitt eget tempo og ta den med seg hjem. Sonia sa at hun synes det var morsomt og lærerikt, men at hun ikke brukte den så mye hjemme. Vi observerte at den også kan brukes til spill! Skolelederen

14 Våken mottaker viktig - eller: nødvendigheten av somatisk input til hjernebarken Tekst og foto: Tormod Smedstad Først utdannet hun seg til arkeolog, men da arbeidsmulighetene viste seg å være begrensete i det yrket, utdannet hun seg som lærer. Britt-Louise Theglander ble i skolen i 20 år og skrev 15 lærebøker i matematikk. Men så begynte hun å lure på hvordan læring egentlig foregår rent biologisk. Da var det vel ingen vei utenom å studere medisin og begynne med hjerneforskning... Arkeolog, lærer og hjerneforsker Britt-Louise Theglander holdt et interessant foredrag om læring på Buskerudkonferansen som Ringer i vann arrangerte i januar. Theglander holdt foredrag på årets Buskerudkonferanse. Hun tok utgangspunkt i begrepsforvirringen rundt autoritær og autoritet, og fortalte fra starten av sin lærergjerning på 70-tallet da det var fri barneoppdragelse som gjaldt, og elevene skulle gjøre det de følte for Det hadde vært betydelig roligere i arkeologyrket, måtte hun innrømme. Skolen og læreren må møte barna med profesjonell autoritet det kom hun fort fram til. Kunnskap Pedagoger er heldige, framholdt Theglander, de kan laste på så mye! Kunnskap er aldri tungt å bære. Det gjelder bare å finne ut hvordan man laster best mulig. Selv tenkte hun at hun som lærer visste mye om det metodiske, psykologiske og pedagogiske perspektivet, men hva er det som skjer i kroppen? Læring er en kompleks prosess. Hva skjer når man ikke lærer? Hva skjer når man lærer? Finnes det en regelmessighet i kroppen? Et system? Alt følger regler! Hvorfor skulle læring være en slump? Det var altså for å få noen svar på disse spørsmålene det ble aktuelt med medisinstudier og hjerneforskning for Theglanders vedkommende. Mange stimuli Når flyten er der, er yrket som pedagog verdens beste jobb, sa Theglander. Det skjer likevel merkelige ting: et opplegg som fungerer utmerket en gang, kan gå helt annerledes en annen gang. Hvorfor går det ikke som jeg har tenkt meg? Du har utført en kvalitativt likeverdig undervisning, men med helt ulikt resultat. Hjernen vår har en beskyttelsesmekanisme. Når det blir for mange stimuli, blir det på en måte fullt. Den trenger tid for å sortere og omorganisere. Dette er en prosess som ikke er under intellektuell styring: vi kan ikke fysiologisk kontrollere om vår hjerne holder stengt og ikke tar inn ny informasjon. Dette betyr at noen ganger kan læreren undervise så godt som bare det, men det er kanskje ikke biologisk mulig å ta til seg ny læring. Skal vi få ny kunnskap, må det lagres i langtidsminnet. Velorganisert og funksjonell kunnskap kan vi hente fram og bruke når vi behøver den. Mekanisk kunnskap er også en slags kunnskap, men den legger seg i kortidsminnet/arbeidsminnet. Der kan den ligge fra timer til måneder. Vi kan klare leksehøring og skriving neste fredag, men den varer ikke til vi går ut av skolen. Hva er problemet? Ofte søker pedagogene etter årsaken til problemet i mottakeren. At elevene ikke lærer skyldes dårlige evner, lav intelligens, at de er umodne osv. Problemet er noe utenfor meg selv. På lang sikt løser ikke denne forklaringen noen problemer, tvert imot skaper den kanskje noen nye? Vi kan aldri få makt over hva som skal skje i en annens hode, og vi lærer heller aldri noen noe. Hvis mottakeren er problemet, har du gjort deg selv maktesløs. Hvis det ikke går som du har planlagt, må du begynne å fokusere på deg selv? Er metoden, materialet og progresjonen god? God tilrettelegging krever mye ettertanke. Hvorfor gjør jeg 14 Skolelederen 2-08

15 Oversyn Vi kan ikke fysiologisk kontrollere om vår hjerne holder stengt og ikke tar inn ny informasjon. Hvis mottakeren er problemet, har du gjort deg selv maktesløs. Jo flere antenner som har noe å fortelle, jo mer somatisk sensorikk dess våknere blir man. Vi må øve det finnes ikke noen annen metode! det jeg gjør? Fordi jeg alltid har gjort det slik? Fordi kollegaen gjør det slik, eller det er en trend? Theglander sa at hun savnet at man hadde litt mer vitenskap under føttene. Det holder ikke å si jeg underviser slik fordi jeg tror på dette, jeg føler at det er riktig å gjøre det sånn. Det er som om en medisiner skulle si at jeg tror på årelating som metode uansett hva sykdommen var. Holdninger Holdninger er viktige og vanskelige. Vi kan ha lett for å fokusere på de ytre årsakene; omgivelsene kunne ha vært penere, vi kunne hatt flere pc-er osv. Norge og Sverige satser veldig mye på utdanning, resultatene skyldes ikke materialet eller pengene. Skolen kommer ikke til å bli bedre enn de menneskene som er der. Materiell kan underlette situasjonen, men det er møtet mellom pedagogen og eleven som betyr noe. Det er her kraften i læringen ligger. Jo flere individer en lærer skal rekke over dess færre slike møter. Etter Theglanders mening bør det bli mange flere pedagoger gjennom hele skoleløpet, og det bør ikke være for store grupper. Pedagogene må stå på for profesjonalismen og undervise som pedagoger. Det kan være ok å være veileder en gang i blant, men ikke hele tida! Respekt er et nøkkelord i møtet mellom pedagog og elev; respekterer du din mottaker? Ser vi nøyere etter, så gjør vi nok ikke det. Voksenverden respekterer ikke alltid barn og ungdom. Det er voksenverden som har bestemt hva de skal klare, som har bestemt kriteriene. En del elever mislykkes. Andelen som ikke lykkes øker. Tenåringen sitter der med Vil du bruke mindre tid på administrasjon? Unique Oppvekst Datasystemer for enkel og god administrasjon av Skole Barnehage Kulturskole Helsestasjon PP-tjenesten Alltid oppdatert på nettet! visma.no/oppvekst Visma Unique AS Biskop Gunnerusgt. 6 PB 774, Sentrum 0106 Oslo Tel: Faks: visma.no Skolelederen

16 sitt problem; pedagogene kan begynne på nytt igjen, men ungdommen går aldri i reprise. Det er livet det står om. Det blir vanskelig videre i livet når basiskunnskapene mangler. Hjerne- og nervesystemet Vi har et sentralt og et perifert nervesystem. Store og lillehjernen hører til det sentrale systemet. Det gjør også den forlengede ryggmargen. Nervetråder som forlater ryggmargen ut i kroppen, er det perifere system. Gjør vi et snitt i ryggmargen ser vi brungrå kjerne med celler og en hvit substans med nervetråder rundt. Det er i cellene aktiviteten skjer og her skjer det raskt. Disse cellene bombarderes med stimuli. Det er utviklet et filtersystem som filtrerer all informasjon og tar bort uviktig bakgrunnsstøy. Selv om klærne på kroppen berører hudcellene, kjenner du ikke dette hele dagen; har du først fått på deg buksa, går du ut i fra at den er der I fra ryggmargen går det ut små, tynne tråder: motoriske tråder på forsiden, disse er hjernens output til kroppen og slutter i muskulaturen. Motorikken er viljestyrt, og de musklene vi styrer kaller vi skjellettmuskler. Hjertet og de fleste musklene i mage og tarm er ikke viljestyrte. Gjennom de sensoriske trådene på ryggmargens bakside får vi input til hjernen. Underhuden er full av små antenner som sender signaler om kulde, varme, berøring osv. Våkenhetsgrad Hjernestammen, eller reptilhjernen, er den eldste delen av hjernen uten denne kan ingenting skje. Den styrer våkenhetsgraden, og vi har ulike grader av våkenhet. Selv om øynene er åpne, er vi jo ikke alltid så våkne. I den ytterste centimeter på hjernebarken ligger alle hjernecellene. Hvis du skal lære noe, eller løse noe, må du ha full våkenhetsgrad i hjernebarken. Kompetansen relaterer seg til våkenhetsgrad, og hvis reptilhjernen ikke er kommuniserbar, nytter det ikke. Signalene er ferskvare fra reptilhjernen. Jo flere antenner som har noe å fortelle og jo mer somatisk sensorikk dess våknere blir man. Hvis vi sitter lenge, og har de samme stimuli over en periode, stenger vi av. Det er ingen forskjell i aldersgrupper med hensyn til dette, men voksne har et høyere disiplinnivå. En løsning på å høyne våkenhetsgraden er bevegelse! Blir vi sittende for lenge stille, blir vi ikke gode problemløsere! Bevegelsesleker er en helt nødvendig metodikk, det burde en også gjøre i ungdomsskolen, mener Theglander. Først må en selvfølgelig forklare den fysiologiske betydningen av bevegelse. En har egentlig ikke så lang tid på seg. Forskning viser at vi har omtrent minutter med full våkenhetsgrad i hjernebarken. Etter minutter kan man definitivt se det i ei barnegruppe. De skal drikke vann, gå på do Det er biologien som meddeler at nå må jeg gjøre noe annet. Bevegelsesmomentene er kjempeviktige. Det trenger ikke være for langt med 60 minutters time hvis en altså varierer med noen bevegelsesmomenter. Variasjon har betydning både for minnefunksjonen og for våkenheten. Kanskje det er greitt at elevene må bevege seg i klasserommet for å hente ting? 16 Skolelederen 2-08

17 De trenger somatisk input på hjernebarken. Man kan tro at det er effektiv innlæring hvis alle sitter stille lenge, men egentlig blir den ikke så effektiv. Trening = tagger på hjerneceller Jo flere tagger vi har på hjernecellene, dess mer kompetente er vi. Det er fordi hver tagg representerer en koplingsmulighet. Jo flere koplingsmuligheter, dess flere alternativ. Det er om å gjøre å finne den optimale veien. Tidligere trodde man at antall tagger var statisk. Vi fødes riktignok med et visst antall, men taggene kan både øke og avta i antall. Hvordan kan vi så få dem til å øke i antall slik at vi påvirker kompetansen? Det er helt klart gjennom trening! Jo mer man trener, dess bedre blir man. Stimuli er næring for cellene og gir flere koplingsmuligheter. Når toppidrettsfolk trener, er det selvsagt også for å øke musklenes størrelse og håndtere melkesyre, men det er først og fremst i hodet det skjer. De må utvikle så mange tagger på hjernecellene at de finner en optimal vei. De fleste av oss må trene og møte ulike situasjoner. Se ting fra ulike vinkler. Basiskunnskap må en gjøre seg ferdig med slik at den blir automatisert. Da må vi øve det finnes ikke noen annen metode! Slik er dent også med de intellektuelle faktorene de krever like mange stimuli for å bli bra. Utfordringen er å utsette elevene for noe de ikke kan, og legge nivået litt over der de er. Læring er ikke så bekvemt, og alt kan ikke tilrettelegges på samme nivå for alle. Hjernen må hele tiden få stimulans. Elevene må løftes litt, men ikke støtes utenfor kanten. Taggene slutter ikke å vokse med alderen, men hjernen trenger utfordringer! n Skole info consensus - enkel vei til god informasjon! Norsk Skolelederforbunds pensjonistmedlemmer Norsk Skolelederforbund ønsker å beholde sine medlemmer etter de har gått av med pensjon. For mange er et fortsatt medlemsskap viktig for å beholde gode forsikringsordninger, få Skolelederen og ha kontakt med tidligere kolleger etter et langt og aktivt yrkesliv. Som pensjonister får vi også andre interesser, også når det gjelder dagens og morgendagens pensjoner og alt som dreier seg om eldre- eller seniorpolitikk. Norsk Skolelederforbund, som andre fagforeninger, har yrkesaktive som hovedinteresse. Fagforeninger jobber aktivt for å bedre medlemmenes arbeidsforhold og øke deres lønn. Fagforeninger er også samfunnsinteressert og derfor opptatt av pensjons- og seniorpolitikk. Spesielt hovedorganisasjonene diskuterer forhold som angår pensjoner og pensjonister. Selvsagt betyr dette noe for yrkesaktive medlemmer fordi vi alle har tenkt å bli pensjonister en dag og da med best mulig betingelser. Pensjonister trenger også organisasjoner som ivaretar deres interesser. Norsk Skolelederforbund har valgt å gjøre dette for sine pensjonistmedlemmer ved å melde disse kollektivt inn i Landslaget for offentlige pensjonister, LOP. NSLF betaler det sentrale medlemsskapet i LOP, mens lokallagskontingent betales av det enkelte medlem. I LOP kan en være individuelt medlem eller være knyttet til et lokallag. De som er innmeldt gjennom NSLF, er individuelle medlemmer og må selv melde seg inn i et lokallag hvis de ønsker det. LOP er Norges eldste pensjonistorganisasjon stiftet i Vi har i dag medlemmer og har plass til mange flere. Opprinnelig var LOP en organisasjon for pensjonister fra Statens Pensjonskasse. Etter hvert ble medlemsgrunnlaget utvidet til å gjelde alle som er tilknyttet offentlig sektor. LOP er politisk uavhengig akkurat som NSLF. Dette gir stor frihet til å hevde meninger uavhengig av hvilke politiske partier som danner regjering. LOP deltar i forhandlinger med regjeringen i trygdeoppgjøret som årlig fastsetter økninger i pensjonene. LOP deltar også i møter, drøftinger og forhandlinger angående alle forhold som gjelder pensjonister inklusive krav til statsbudsjettet hvert år. Som medlem i LOP får du bladet Vi i LOP. Fra og med 2008 vil bladet komme med 6 nummer i året. På baksiden av bladet finner du en oversikt over alle lokallagene i LOP med navn og telefonnummer på den du kan kontakte i lokallaget. Jeg oppfordrer alle NSLFs pensjonistmedlemmer til å bli aktive i LOP. Medlemmer fra Norsk Skolelederforbund er dyktige, klare i uttalelser og meninger og kan bidra meget positivt til utviklingen av LOP både lokalt og sentralt. Etter å ha blitt valgt til leder av LOP i juni 2007 ser jeg tydelig hvor viktig det er å ha gode organisasjoner for pensjonister. Jeg håper at mange av NSLFs pensjonister vil bidra til den videre utviklingen av LOP og at jeg vil treffe mange av dere på møter og arrangement rundt om i landet. Eli Vinje, leder LOP Skolelederen

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Foreldreforum - «foreldre som ressurs».

Foreldreforum - «foreldre som ressurs». NES KOMMUNE «Det gode liv der elvene møtes» Foreldreforum - «foreldre som ressurs». Oppdrag angitt i Løft- planen: Skoleadministrasjonen starter arbeidet med å utvikle innholdet i den gode foreldreskolen

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Istvan Moldovan Idrettspsykologi Istvan.Moldovan@olympiatoppen.no +47 90 28 66 71 Side 1 Oversikt Introduksjon

Detaljer

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage Reggio Emilia Fra inspirasjon til praksis Litt om oss Loris Malaguzzi International Center Program for studieturen MANDAG 25.10 TIRSDAG 26.10 ONSDAG 27.10 TORSDAG28.10 FREDAG 29.10 Introduction to -The

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM ANDEBU SKOLE -kunnskap og utvikling VOKSENROLLEN VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM TEMADAGER November 09 FORORD: Erling Roland, leder ved Nasjonalt kompetansesenter for atferdsforskning, har uttalt: Vi har

Detaljer

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap Medarbeidersamtaler Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 UMBs visjon Universitetet for miljø- og biovitenskap skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag.» Årsmeldingen

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Årsplan for SFO ved Strusshamn skole 2015-2016

Årsplan for SFO ved Strusshamn skole 2015-2016 Årsplan for SFO ved Strusshamn skole 2015-2016 Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet ved skolefritidsordningen (SFO) på Strusshamn skole. Den gir foresatte og andre informasjon om innhold og organisering

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Det som blir det gjennomgående temaet dette barnehageåret er mer et resultat av endrede rammebetingelser enn et tema ut fra det pedagogiske innholdet.

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2016-2021 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes Ny GIV og andre satsningsområder i skolen Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes Hva visste vi om god opplæring før Ny GIV? Ulike kjennetegn på god opplæring fra - Motivasjonspsykologi - Klasseledelsesteori

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 76/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 11/2859 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 15.12.2014 SAK 76 /14 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2014 Innstilling

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole ESSUNGA KOMMUN 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas Nossebro skole Utgangspunkt 1 Den nasjonale statistikken viste at Essunga kommun var blant de absolutt svakeste i landet. Utgangspunkt 2:

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 09.01.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Virksomhetsplanlegging

Virksomhetsplanlegging Virksomhetsplanlegging Hva skal hver og en iverksette for å lukke gapene mellom der vi er og dit vi vil? Hva skal vi begynne med og hva skal vi slutte med? Vi skal gå i samme retning, men kan velge ulike

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 2018 virksomhetsplan for Grünerløkka skole 2015

STRATEGISK PLAN 2015 2018 virksomhetsplan for Grünerløkka skole 2015 Oslo kommune Utdanningsetaten Grünerløkka skole STRATEGISK PLAN 2015 2018 virksomhetsplan for Grünerløkka skole 2015 - Vi er en skole og søker felles løsninger og bevissthet - Vi har sterkt fokus på læring

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Barnehageåret 2012-2013 Velkommen til Gamlegrendåsen barnehage 2012-2013. Dette barnehageåret fokuserer vi på omsorg, leik, læring og danning i perioder gjennom året. Vi

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring?

Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring? Avdeling for PPT og spesialskoler Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring? Walter Frøyen, Avdelingsdirektør for PPT og spesialskoler i Oslo Oslo Oslo

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer