FORFATTER(E) Leif Magne Sunde OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Åpen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORFATTER(E) Leif Magne Sunde OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Åpen 82-14-03531-7 840140 30"

Transkript

1 SINTEF Rapport TITTEL SINTEF Fiskeri og havbruk AS Havbruksteknologi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF, Forskningssenteret på Rotvoll Arkitekt Ebbellsvei 10 Telefon: Telefaks: E-post: Internet: Foretaksregisteret: NO MVA TEKMAR 2004 Oppsummering fra seminar/idedugnad, 17. og FORFATTER(E) Leif Magne Sunde OPPDRAGSGIVER(E) Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, Norges forskningsråd, Innovasjon Norge RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. SFH80 A Åpen Kjell Maroni GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Åpen ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) I:\84_havbr\Pro\840140_TEKMAR 2004\TEKMAR 2004\rapport\TEKMAR2004_Rapport.doc Leif Magne Sunde Torgeir Edvardsen ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) Jostein Storøy (forskningssjef) SAMMENDRAG TEKMAR 2004 ble arrangert i Trondheim 17. og 18. november 2004, med omlag 120 deltagere. Arrangører for TEKMAR 2004 var SINTEF Fiskeri og havbruk i samarbeid med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, Teknologibedriftenes landsforening, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, Norske maritime eksportører, Norske leverandører til havbruksnæringen, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. I rapporten oppsummeres tema/problemstillinger som deltagere ved TEKMAR 2004 ser det som viktig å gjennomføre aktiviteter innen. Informasjon fra idèseminaret, inkludert presentasjoner, er tilgjengelig på STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 TEKMAR TEKMAR GRUPPE 2 Idèdugnad Workshop EGENVALGTE Teknologiutvikling Technology development Havbruksteknologi Aquaculture technology Innovasjon Innovation

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Forord Sammendrag Om arrangementet Resultater fra idèdugnad / seminar Tema og presentasjoner Erkjennelsens tidsalder Kan nye teknologier gi nye muligheter? Løsningsorientering kunsten å samarbeide Rom for samarbeid Oppsummering fra gul-lapp seanser Erkjennelsens tidsalder: Angrip produksjonskostnaden Kan nye teknologier gi nye muligheter? Løsningsorientering kunsten å samarbeide Rom for samarbeid Oppsummering Avsluttende kommentarer Bordinndeling TEKMAR Artikkel fra Norsk Fiskeoppdrett nr 10/ TEKMAR Teknologisk innovasjon i havbruk Havbruksnæringen står overfor betydelige utfordringer, der konkurranseevne er kritisk i tiden som kommer. Hovedfokus for TEKMAR er å være en arena der norsk oppdrettsnæring drøfter utfordringer og fremtidens løsninger relatert til teknologi og drift/operasjon av sjøbaserte anlegg, og legger premisser for nasjonale FoU-strategier. Arrangører er SINTEF, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, FHL Havbruk, TBL, NLTH og NME. SINTEF har hovedansvar for praktisk tilrettelegging og gjennomføring, og TEKMAR ble i år 2004 arrangert for andre gang.

3 3 1 Forord TEKMAR ble arrangert for første gang i 2003 med omlag 85 deltagere. Hovedkonklusjonen fra denne var at dette hadde vært en inspirerende arena, og at det følgelig var ønskelig å arrangere TEKMAR også i TEKMAR 2004 ble arrangert 17. og 18. november 2004 ved Radisson SAS Royal Garden Hotell, Trondheim. Bilde 1. TEKMAR 2004 samlet 120 deltagere - med stor andel næringsaktører. Arrangører for TEKMAR 2004 var SINTEF Fiskeri og havbruk i samarbeid med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, Teknologibedriftenes landsforening, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, Norske leverandører til havbruksnæringen, Norske maritime eksportører, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. SINTEF hadde hovedansvaret for praktisk tilrettelegging og gjennomføring av arrangementet som samlet omlag 120 deltagere.

4 4 2 Sammendrag Norsk lakseoppdrettsnæring står overfor store utfordringer. Mange av disse er av felles, prekompetitiv art. Formålet med TEKMAR er å skape en arena der aktører i næringsklyngen rundt norsk oppdrettsnæring i direkte dialog drøfter utfordringer og fremtidens løsninger relatert til teknologi og drift/operasjon av sjøbaserte anlegg, og derigjennom også legger premisser for nasjonale FoU-strategier. Felles problemstillinger og samarbeid for å løse disse var tema for TEKMAR 2004 innovasjon i havbruk som ble avholdt i Trondheim 17. og 18. november Arrangementet var tilrettelagt av SINTEF Fiskeri og havbruk, med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, Teknologibedriftenes landsforening, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, Norske maritime eksportører, Norske leverandører til havbruksnæringen, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. TEKMAR 2004 Utgangspunktet for TEKMAR 2004 var at sjøbasert oppdrett står for den klart største delen av verdiskapning innen norsk havbruk, og at det fortsatt er et betydelig forbedringspotensial innen denne grenen. Stadig flere aktører erkjenner at økt konkurranse fra andre nasjoner og andre produkter gjør det nødvendig å øke konkurranseevnen og gjeninnta forspranget. Teknologi og drift/operasjon er viktig i denne sammenheng. Etter åpning ved Yngve Brox fra Sør-Trøndelag fylke og introduksjonsforedrag ved ordstyrer Torgeir Edvardsen (SINTEF) og Kjell Maroni (FHL Havbruk) ble det gjennomført fire sesjoner med en lang rekke interessante foredrag: 1. Erkjennelsens tidsalder: Angrip produksjonskostnaden ; Øyvind Tørlen (Pan Fish Norway) og Paul Birger Torgnes (Torgnes AS) 2. Kan nye teknologier gi nye muligheter?; Geir Jordfald (Nidar), Leif Magne Sunde (SINTEF Fiskeri og havbruk), Jon Samseth (SINTEF Materialer og Kjemi), Kjell Olafsen (SINTEF Materialer og Kjemi), Mats Heide (SINTEF Fiskeri og havbruk), Arne Fredheim (SINTEF Fiskeri og havbruk), Sune Jakobsson (Telenor), Marc Dhainaut (SINTEF Materialer og Kjemi) og Trine Kirkhus (SINTEF IKT). 3. Løsningsorientering kunsten å samarbeide: Jonas Sandved (Statoils leverandørutviklingsprogram), Svein Vestermo (Ørsta-gruppen), Tore-Håkon Riple (Marine Construction) 4. Rom for samarbeid: Aina Valland (FHL), Endre Woldstad (Onsagers), Lars Horn (Norges forskningsråd) og Svein Hallbjørn Steien (Innovasjon Norge) De omlag 120 deltagerne som kom fra oppdrettsselskaper, utstyrsprodusenter, FoU, utdanningsinstitusjoner, offentlig virkemiddelapparat, m.fl. involverte seg gjennom deltagelse i gruppediskusjoner (inkludert ved innrapportering med gul-lapper), samt ved plenumsdiskusjoner basert på innledernes presentasjoner. Deltakerne kom fra 69 ulike organisasjoner mange stilte med opptil 4-5 personer. 64% av deltakerne kom fra næringslivet, 9% fra ulike forvaltningstjenester og 27% fra FoU-sektoren (fordelingen mellom de ulike sektorene går også frem av figuren). Det var en sterkere representasjon fra leverandørindustrien enn fra oppdrettsnæringen. Næringsliv 64 % Forvaltning 9 % FoU 27 %

5 5 3 Om arrangementet Følgende innledere bidrog til arrangementet: Tittel Velkommen til Kreative Trøndelag". TEKMAR 2004 et arrangement med mål og mening?. "Teknologi og teknologibruk dette angår deg". "Fra 20,96 til 15,50 kunsten å få produksjonskostnaden til å falle?". "Fra 15,50 til 10,00 i produksjonskostnad er det ønskelig og i så fall mulig?". "Vi skal lage produkter i Norge teknologi som virkemiddel for å øke konkurransekraft". "Teknologiimpulser kunnskap i 3 powerpoints". "Nanoteknologi kan gi materialer med nye kvaliteter". "Materialteknologi kan hindre begroing?" "Produktdesign kan gi rimeligere anlegg og aksept hos hyttefolket". "Hydrodynamikk kan skape nye områder for oppdrett". "Maskin maskin kommunikasjon; muligheter i havbruk" "Fluid-dynamikk forteller deg strømning i kar og merd" "Optikk kontrollerer fisken i merda" "Statoils leverandørutviklingsprogram (LUP) slik kutter vi produksjonskostnader sammen med vår leverandørindustri". "LUP (leverandørutviklingsprogram) i havbruk hadde det vært noe?". "Storm-merden; teknologiutvikling i praksis". "NYTEK gir nye muligheter status, erfaringer og veien videre". "Produktrettigheter en trussel mot samarbeid?". "Utfordringene er på bordet hvilken rolle vil NFR spille for å løse dem?". "Utfordringene er på bordet hvilken rolle vil INVANOR spille for å løse dem?". Presentasjon ved Yngve Brox, Sør-Trøndelag fylke Torgeir Edvardsen, SINTEF Kjell Maroni, FHL Havbruk Øyvind Tørlen, Pan Fish Norway Paul Birger Torgnes, Torgnes AS Geir Jordfald, NIDAR Leif Magne Sunde, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Jon Samseth, SINTEF Materialer og kjemi Kjell Olafsen, SINTEF Materialer og Kjemi Mats Heide, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Arne Fredheim, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Sune Jakobsson, Telenor ASA (R&D) Marc Dhainaut, SINTEF Materialer og kjemi Trine Kirkhus, SINTEF IKT Jonas Sandved, Statoil Svein Vestermo for Jon Erik Engeset, Ørstagruppen AS Tore-Håkon Riple, Marine Construction AS Aina Valland, FHL Havbruk Endre Woldstad, Onsagers AS Lars Horn, Norges forskningsråd Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge Deltagerlisten er gitt i vedlegg (bordinndeling). Nytt av året var at det også var mulighet til å presentere egne aktiviteter i form av stands.

6 6 Bilde 2. John A. Bjørgen presenterer europeiske samarbeidsprosjekter for bedrifter. Bilde 3. Alexander Hansen informerer norske bedrifter om europeiske nettverk.

7 7 Bilde 4. Oppdrettere, utstyrsleverandører, kompetansemiljøer og andre i tett dialog under gul-lapp seanser. Bilde 5. Konsentrerte tilhørere under TEKMAR 2004.

8 8 4 Resultater fra idèdugnad / seminar 4.1 Tema og presentasjoner TEKMAR 2004 var inndelt i 4 hovedbolker: 1. Erkjennelsens tidsalder: Angrip produksjonskostnaden 2. Kan nye teknologier gi nye muligheter? 3. Løsningsorientering kunsten å samarbeide 4. Rom for samarbeid Alle presentasjonene er åpent tilgjengelige på De fleste av presentasjonene er selvforklarende. Nedenfor gis det korte sammendrag og kommentarer til foredragene. Brox fra STFK ønsket velkommen til trønderhovedstaden og trakk frem hvilke mål de to trøndelagsfylkene har med hensyn til havbruk, samt hvilke fasiliteter og fortrinn de to trøndelagsfylkene har å by på herunder omtalte han fiskeri- og havbruksmesser, HASUT, AquaReg, NTNU, SINTEF, Norsk senter for havbruksteknologi og det nye SINTEF SeaLab. Edvardsen fra SINTEF tok for seg behovet for kunnskapsproduksjon for å øke verdiskapningen og hvordan utarbeidelse av strategier for dette kan organiseres som teknologisk plattform. Satsingen på teknologiplattformer fra EU sin side ble trukket frem og TEKMAR plassert inn i dette bildet. Han poengterte at en teknologisk plattform er en mekanisme for å bringe sammen interessenter som tar tak i en spesifikk utfordring med det formål å utvikle en konsekvent strategi for å løse utfordringen, og dernest styre implementering av en handlingsplan. Mål for TEKMAR blir dermed a) å identifisere felles utfordringer, b) drøfte og gi retningslinjer for FoU-innsats, herunder bidra med ideer, delta i kompetanseøkende samarbeidsprosjekter, utvide nettverk, og skape bedre produkter. Maroni fra FHL Havbruk avsluttet den innledende sekvensen med et foredrag som hadde tittelen Teknologi og teknologibruk angår deg. Innledningsvis trakk Maroni frem arbeidet Foresight HAVBRUK 2010 i NFR som blir grensesprengende hvis = 0 rømming fra oppdrett Norsk havbruksnæring er verdens mest effektive Dagsrevyen har et positivt oppslag om havbruk hver dag Verdens kompetansesenter Han var også innom fremtidens rammebetingelser knyttet til MTB (Maksimalt Tillatt Biomasse), HMS (Helse Miljø Sikkerhet), miljø og fiskevelferd. Han hevdet videre at Det er viktig å tenke riktig slik at HMS, miljø og fiskevelferd blir positive faktorer for næringens mulighet til økonomisk lønnsom drift. Ved å vise til at under TEKMAR 2003 kom Elin Tveit Sveen fra Marø Havbruk med følgende etterlysning: Eg treng teknologi som kan sei kva oksygennivå det er i ulike delar av notvolumet mitt. Som respons på dette bestemte teknologileverandørene Bergman Prosess og APS Automasjon seg for å utvikle slik teknologi sammen med FoU-miljø. Resultatet så langt er at en vannkvalitetsmålerigg er under utvikling og blir testet hos Marø Havbruk ved Florø.

9 9 Avslutningsvis var Maroni inne på våre felles utfordringer med hensyn til formulering av faglig gode og næringsmessig relevante prosjekter til NFR, som han fremhevet krever skjerping. Prosjektene er ofte etter hans erfaring for svake både med hensyn til vitenskapelig beskrivelse, nytte og relevans. Samtidig ga han uttrykk for håp om at TEKMAR 2004 ville bidra til at NFR og Innovasjon Norge og andre i 2005 får alt for mange gode teknologisk-biologiske prosjektforslag på bordet, med sterk og tydelig deltagelse fra næringen. 4.2 Erkjennelsens tidsalder Tørlen fra Pan Fish AS: Økt fokus på produksjonskostnad fordi det er lik pris. Hvordan bli kostnadsleder? Optimalisere organisasjon Krystallklare målsetninger Drift Utnytte teknologi Utvikle ansatte I PAN Fish er det i dag en produksjon på ca 570 tonn pr ansatt og et mål på kort sikt er ca 740 tonn pr ansatt. Overgang til større enheter (120 m +) blir et ledd i dette, og krever bedre hjelpemidler for å håndtere større anlegg. Utstyret må i økende grad tåle tøffe lokaliteter skal ikke ha gode lokaliteter men de beste lokaliteter. Skjer en betydelig omstrukturering for å velge en optimal struktur for drift. Mennesket blir stadig viktigere i produksjon uten topp personell er alt det andre bortkastet. Torgnes fra Torgnes AS: En produksjonskostnad på 15,50 i løpet av er realistisk. Det er mulig å gjøre forbedringer på flere kostnadsposter. Det er påkrevd å dreie fra kostnadsintensiv til kapitalintensiv drift. Det trengs gode folk som tar ansvar og det må utvikles ny type kompetanse inkludert etterutdanne. Vil videre være nødvendig med endringer i flytteforskriften, samt oppmyking av fylkesgrenser. 4.3 Kan nye teknologier gi nye muligheter? Jordfald fra Nidar: Har lært av japansk bilindustri; Kaizen. Forbedre seg hver dag bl.a. ved : Just in time (takt tiden må økes) Kvalitetsledelse Få maskinene til å yte optimalt Muda: Ikke investere i løsninger som ikke bidrar til økt verdiskapning. Prakk og trøbbel (operatørfeil) Feil bruk av utstyret Sviktende service Sviktende inspeksjon Konstruksjonssvakheter Slitasje Dårlig reparasjon Feil bruk av utstyret er utstyrsprodusenten sin feil. Det er umulig å kreve at folk ikke skal gjøre feil (idiotsikkert og tydelig merking). Bruke plastdeksler for å bedre kunne følge med hva som

10 10 skjer i maskiner. Tenk deg nøye om før du bytter ut gamle maskiner. Mye nytt utstyr virker ofte dårligere ta vare på utstyret ditt. Kan redusere antall produksjonslinjer/utstyr ved å utnytte det man har bedre. Maskiner er bare en del av suksessen. Nidar har doblet produktivitet uten å øke investeringene. Engasjere alle og få alle til å ta ansvar (deler inn i grupper med ansvarsområder; alt reint fikse alt som kan forurense smøre). Bruke enkle metoder for eksempel henge tags på det som er dårlig, bruke sol/sky slik at de ansatte vet status i løpende produksjon. Etter Jorfalds foredrag fulgte en serie med korte kommunikasjoner: Teknologiimpulser kunnskap i 3 powerpoints (Leif Magne Sunde, SINTEF Fiskeri og havbruk AS) Nanoteknologi kan gi materialer med nye kvaliteter (Jon Samseth, SINTEF Materialer og kjemi) Materialteknologi kan hindre begroing? (Kjell Olafsen, SINTEF Materialer og Kjemi) Produktdesign kan gi rimeligere anlegg og aksept hos hyttefolket (Mats Heide, SINTEF Fiskeri og havbruk AS) Hydrodynamikk kan skape nye områder for oppdrett (Arne Fredheim, SINTEF Fiskeri og havbruk AS) Maskin maskin kommunikasjon; muligheter i havbruk (Sune Jakobsson, Telenor ASA) Fluid-dynamikk forteller deg strømning i kar og merd (Marc Dhainaut, SINTEF Materialer og kjemi) Optikk kontrollerer fisken i merda (Trine Kirkhus, SINTEF IKT) Vi viser til foilene på 4.4 Løsningsorientering kunsten å samarbeide Sandved fra Statoil: Statoil har etablert leverandørutviklingsprogram (LUP) der de sammen med utstyrsindustrien søker å løse de utfordringer man har relatert til petroleumsvirksomhet. Denne satsningen har vært viktig både for Statoil og for industrien. Statoil har investert betydelige midler, men samtidig hentet ut enda større besparelser og det er derfor god butikk for dem å arbeide på denne måten. Statoil bidrar med: problemet, motivasjon for sammen med næringen å løse problemet og at kunden får det den vil ha. Ikke minst gjør denne prosessen at en får justert forventning mellom bruker og produsent og at man får et felles eierskap både til problem og løsning. For å få dette til er det viktig å snakke sammen tidlig. Over 70 % av LUPsamarbeidsprosjektene har blitt kommersielle. Innovasjon Norge er med bl.a. gjennom bruk av IFU kontrakter. Se for mer informasjon. Vestermo fra Ørsta-gruppen: Har restrukturert i utstyrsnæringen for havbruk. Presenterte sine betraktninger opp mot LUP for havbruksnæringen. To sentrale momenter som er kritiske for å få noe slik til innen havbruksnæringen er å: gå fra prisfokus til lønnsomhetsfokus gå fra å kunne til å ville samarbeide Inntrykket i dag er at aktiv leverandørutvikling ikke er fremtredende i næringen. Kompetanseoverføring kan åpne nye dører. Samspill mellom ulik teknologi / utstyr hva kan integreres? Er bransjestrukturen et hinder for leverandørutviklingen (små selskap / svekket

11 11 finansielt)? Det ble diskutert om de norske oppdretterne har en mer arrogant holdning overfor leverandørene enn de utenlandske og hvorvidt et kortsiktig prisfokus overskygger alt. Riple fra Marine Construction: Utviklingsprosjekter er krevende arbeid, der det er nødvendig å gjennomføre mange parallelle prosesseer. Det er viktig med en lengre tidshorisont i omfattende utviklingsprosjekter enn det det er tilrettelagt for i dag. For prosjekter som er forut for sin tid er det viktig med støtte slik at disse kan fullføres gjennom komplette produktutviklings- og FoUsykluser. 4.5 Rom for samarbeid Valland fra FHL Havbruk: Presenterte NYTEK bl.a. ved å belyse rømmingsårsaker. En gjennomgang av oppbyggingen av NS 9415, samt utfordringer ved implementasjonsarbeidet ble gitt. Woldstad fra Onsagers: Omtalte sentrale tema relatert til produktrettigheter, og framla en rekke eksempler på gode og dårlige resultater som følge av ulike strategier relatert til dette. Horn fra Forskningsrådet: Presenterte resultater fra Foresigth-studien Havbruk 2020 og trakk paralleller til TEKMAR. Han understreket utfordringer for forskningen knyttet til: Biologisk og teknologisk kunnskap grunnleggende betydning dersom havbruksnæringen skal bli grensesprengende Økende behov for å fokusere utfordringer knyttet til økologi, etikk, bærekraft og marked Nye teknologier som IKT, bioteknologi, material- og nanoteknologi kan få stor betydning for utviklingen av havbruk. Deretter ga han en oversikt over NFR s nye programstruktur og status i arbeidet med å formulere nye programområder, med særlig vekt på den nye store satsingen HAVBRUK en næring i vekst. Avslutningsvis slo Horn fast at vi har store og viktige utfordringer som vi må komme fram til løsninger på, og han inviterte til samarbeid mellom de ulike aktørene. Fra hans siste lysbilde sakses: Mange store og viktige utfordringer. Viktig å komme fram til løsninger så snart som mulig Dette krever samhandling mellom o næringsaktører o forskningsmiljøer o virkemiddelsiden Hvis vi satser sammen, kan vi få til det vi måtte ønske!

12 12 Bilde 6. Norges forskningsråd etablerer et nytt stort havbruksprogram, og Lars Horn ønsker norske aktører i front innen internasjonalt havbruk. Den internasjonale dimensjonen øker enormt raskt for eksempel opp mot The Ocean i EU s 7. rammeprogram. EU er interessert i den foresightstudien som NFR har utarbeidet i forbindelse med etableringen av et nytt havbruksprogram. Internasjonalisering blir stadig viktigere, og det er viktig at også havbruksnæringen i full bredde tar dette innover seg og posisjonerer seg. Steien fra Innovasjon Norge: Innledet sitt foredrag med å drøfte begrepet innovasjon. Etter eksempler som blankørret fra Finnmark understreket han at: DETTE ER INNOVASJON. det er i markedet verdiene skapes 95 % av all sjømat eksporteres det aller meste som råvarer og halvfabrikat norsk fisk omsettes i spotmarkedet i hovedsak til lav pris liten grad av merkevarer og kunderelasjoner Som eksempel på en vellykket innovasjon trakk han frem redesign av merkevaren Lofoten hvor man med samme produkt og samme marked, ingen reklamestøtte og ved hjelp av en ny design oppnådde en salgsøkning på 45% - seiburger økte med 370%. Lære av internasjonale næringer, for eksempel hvordan en kan gjennomføre løpende avprøving av teknologi etter samme modell som bl.a. brukes i dansk svinenæring.

13 13 Avslutningsvis ga Steien en oversikt over Innovasjon Norges tilbud til næringslivet. IFU og OFU kontrakter er lite brukt innenfor marin sektor i følge Innovasjon Norge. 4.6 Oppsummering fra gul-lapp seanser Utover ensrettede presentasjoner er diskusjoner i grupper viktig ved TEKMAR. Gjennom å ta utgangspunkt i de innledende foredragene, fikk deltagerne mulighet til å gi sin respons gjennom å notere det på gul-lapper. Utfra den tematiske inndelingen er det i det følgende foretatt en sortering av de innspillene som har kommet gjennom gul-lappene Erkjennelsens tidsalder: Angrip produksjonskostnaden Fokus på margin i stedet for fokus på produksjonskostnad Betaler marked for produktutvikling (for eksempel rødere laks)? Mer kompetente selgere for å kunne forbedre prisene? Foredling av fisk gir høyere pris pr kg (tollrestriksjoner, foredlingsbedrifter i EU). Produksjonskostnad i sjø er en av forutsetningene for at vi skal få til foredling uansett! Hvordan blir markedsprisen ved produksjonskostnad på kr 10 pr kg? - vil markedspris følge kostnadskurve, slik at en får de samme eller mindre marginer? Bearbeiding av produkt gir høyere pris pr kg: o Pakking av produkt o Skape ulik differensierte produkter av laksen Utnytte mulighetene i Norge på teknologisk kompetanse: o Kapitalintensiv drift o Kompetanse og samarbeid Produktutvikling av laks : o Omega-3 fettsyrer o Medisinske formål o Fiskeoljekapsler o Råstoff til kjæledyrfôr Tankekors hvem skal betale FoU for havbruksnæringen? Kapitalintensivt. Må ha de beste lokaliteter hvordan vet man at man har det? Hva er produksjonskapasiteter for lokaliteter? Styrt fôring i merd treffpunkt tonn pr lokalitet om kort tid. Utslippskrav kommer EU s vanndirektiv Ekstremtilstander på enkelte lokaliteter. Rømming vs. forsikring sette fokus på dette. Næringa har stygg skadestatistikk kan bedre utstyr og mer fornuftig drift bidra til en forbedret dialog med forsikringsselskapene? Forsikringsselskapene setter en grense pr lokalitet (40 mill NOK?). Kan dette med tiden være med å begrense utviklingen av næringen? Næringen må ta et ansvar for å framstå med bedre teknologi. Produktutvikling på laks. Man betaler omlag 100 kr/kg for sylteagurk. Lengre inn i verdikjeden. Når norske borgere betaler 11,5 % av utgiftene i løpet av året på matvarer (SSB) betyr en prisøkning på laks veldig lite for forbrukerne. Hva skjer når prod. kost. er kr 10 pr kg den kan jo ikke gå i null? Produksjonsstyring markedsstyrt. TEKMAR 2005 bør tenke hele kjeden. Verdien ligger i distribusjon. Fôrkost pr kg fôr pris på fôrutnyttelse:

14 14 o Se opp mot utslipp o Produksjonstid o Bedre utnyttelse av utstyr o Andre driftsstrategier o Bedre produksjonsplanlegging Benchmarking: Chile: 80 % oppslutning. Norge:?? % oppslutning. Kan ikke bruke stålanlegg alle steder bl.a. må man ha plastanlegg i nord. Norsk laks har ikke nødvendigvis et konkurransefortrinn i forhold til for eksempel chilensk laks kostnadsfokus er avgjørende. Er det ønskelig å gi markedet den gevinsten en tar ut på utvikling av ny teknologi? hvordan bevare gevinsten i egen bedrift? Verdiskapning skaff kontroll over verdikjeden frem til konsument Hvordan komme inn som leverandør i store utenlandske marked? Problemer: - kultur, - utvikling, - samfunnsstruktur Norge: Næringen er politisert. Kundene kom først inn i kjeden i Chile: Har hatt kunder fra dag 1. Planlagt produksjon. Produksjon solgt på volum og pris. Satse på bedriftsøkonomiske kriterier; utdann ledelse teknologi/biologi/økonomi i Trondheim? Gir stor kostnadsreduksjon økt risiko hvor er balansen? Algedød, rømming, mye fisk pr merd, lange avstander til store slakteri (sykdom, hva hvis slakteri brenner etc.) Etablering av Norske Lakseslakterier AS på 5 steder langs kysten i et 10 års perspektiv. Implikasjoner på sykdom, fiskevelferd m.v. Outsourcing av slakterileddet. Ilandføringsanlegg for laks og andre arter. Produksjonskostnad store slakterier = foredling i Norge. Kostnadseffektiv teknologi Ser flere områder, bl.a. HMS, fiskevelferd, miljø som viktig også for økonomisk god drift. En innføring av MTB stiller økte krav til god biomassekontroll. Minst mulig fôrspill se mer på hvordan fôr kan utnyttes enda bedre. Bruk av fôr er en teknologisk utfordring. Avlusningsteknologi med lukkede løsninger her det viktig både med bedre doseringstekniske løsninger i tillegg til bedre presenningsløsninger. Notvask avfallsutfordring. Alternativer. Fiskevelferd marked. Overvåkning av merdmiljø, mer skånsom sortering og håndtering, mer effektiv og rimeligere rengjøring av brønnbåter, samt løsninger som er med på å ivareta slaktekvalitet på en god måte. Nye teknologier husk at det er produksjonen som skal betale for det Kan nye teknologier gi nye muligheter? Materialer som sier ifra når de er utslitt (plast) forandrer for eksempel farge (ref. børster til elektrisk tannbørste) Optikk som sensorer for å logge O 2, salt med mer i sjø/ferskvann Teknologi på biologiens premisser løse smittefare problemstillinger og dyrevelferdsproblemstillinger Kan Norge beholde fortrinnet ved å kombinere utvikling av utstyr og metoder med bred generell kunnskap?

15 15 Bilde 7. Leif Magne Sunde innleder til teknologi-impuls-sesjonen, der det ble gitt innblikk i flere nye teknologier som kan ha anvendelsesmuligheter i havbruk. Standardisering: Heve seg opp til en viss kvalitet som skal følges - Positivt. Fiskehelse : Norge på topp. Muligheter videre, kombinert med bedriftsledelse svinn m.v. Deltagelse internasjonalt fra Norge. Ventemerder bør settes i fokus iht. utstyr som brukes, risiko for rømming m.v. Nye produkter må testes ut og det blir større behov for dette framover. Varig fortrinn å være gode på teknologiutvikling! Det må Norge være! For fokusert på produksjonsteknologi på TEKMAR? Best på kvalitet utvide fokus til å inkludere kjemikaliebruk, antibiotikabruk, rømming m.v. Merkevarebygging : Er det viktige teknologiutfordringer forbundet med dette? JA = TEKMAR. Bygge merkevare for å få ut bedre pris, holde prisen samtidig som man arbeider for å redusere kostnadene. Gode lokaliteter er avgjørende viktig for å finne dem er målinger (strøm, O2, mv.) og kartgrunnlag Biomassekontroll. Bilde av deformiteter. Vite grad av deformiteter, håndtere og sortere disse. Viktig å splitte fisk; antall, hente ut mest mulig informasjon om fisken (inkl. fett og farge) bl.a. for dokumentasjon. Hente ut spesifiserte størrelser fra merd. Teknologi og kompetanse må gå hånd i hånd. Økt motivasjon. Avlønning, enklere arbeidsdag, storeprod. Bedre betalte produkter. Telenor-tjeneste: Overvåkning, alarmer: forebygge havari. Logistikk: forebygge rømming. Rapporter, status anlegg. Forebygge tyveri. Anvende flere nye kunnskapsområder inn mot havbruk. Lære fra andre næringer. Være ydmyk. Bruke ting de har brukt millioner/milliarder av kroner på å utvikle. Samspill mellom aktører så tidlig som mulig. Begroing (skape optimale forhold i merda). Tidspunkt for notvask, optimal impregnering mv.

16 Totalovervåke/kontroll med det som skjer i merda for å skape velferd for fisken. Oppdrett fokus i alle ledd stordriftsfordeler: o Spesialister: Notskiftere Fôrere M.fl. o Større biomasse pr lokalitet Større merder/nøter Stål vs plastring o Større slakterier Spesialister vil bli viktigere framover: o stjernefôrere = rendyrkede spesialfagfolk o stjernenotskiftere Større enheter behov for opplæring Datakommunikasjon med merdanlegg Fjernovervåkning av merd/kommunikasjon til land Varsling (rømming, sykdom, stress, algeinvasjon) Instrumentering/sensorer (biomasse, fordeling, sykdom, fôrovervåkning) Levetidsbetraktninger for å se på totaløkonomi, avskrivningstid, lønnsomhetsbetraktninger. Vedlikeholdskostnader. Materialers levetid. Bevisstgjøring rundt dette. For å få ned produksjonskostnad må man ha større settefiskanlegg. Bedre at fisken dør raskt, enn etter et år. Overvåkning av miljøforhold i merd er viktig. Biomassemåling, spesielt på små fisk er vanskelig (+/- 10 %) er normalt, men utgjør enormt på produksjonskostnad. Bedre utstyr trengs. Ekkolodd? Nanoteknologi målsøkende vaksine for lakselus er interessant. Nedsenkning av merder stresser fisk. Fisken blir tvunget til et vannsjikt hvor den ikke vil være. Miljønot: Er det tilstrekkelig ettersyn ved notskifte. Blir skader på not registrert og reparert i tilstrekkelig grad? Agent-fisk. Fisk med chip som rapporterer om forholdene i merda (fôring, oksygen, miljø, trivsel m.v. via muskelbevegelser eller lignende) Hva / hvor er optimal lokalitet? Hvor langt ut? Trengs bedre utstyr? Hvilken effekt har optimal lokalitet på produksjonskostnad? Etablere industristandard på måledata, slik at en kan forenkle datalogging og utveksle data mellom ulike løsninger. Datafangst analyse/monitor informasjon beslutningsstøtte. Notvasking. Kan det lages not av plastmateriale som har hulrom slik at det kan tilføres trykkluft for automatisk rengjøring gjennom små hull/dyser )? Intelligent overvåkning; - felles dataprotokoller, - rapporter på mange måleparametre Øke antall kg fisk produsert pr ansatt/anlegg Forbedre fôring (fôrknusing) Totalutnyttelse av råstoffet. Avklare om eksponerte lokaliteter gir bedre tilvekst eller ikke. Beredskapsplan ved sykdom, brønnbåter (renhold). Største utfordring: o Overføre data o Standardisere format o Leverandørsamarbeid Lysstyring smoltanlegg: redusere smoltkostnad ned mot kr 3,50 pr stk. 16

17 20 % svinn må reduseres fordi det koster mange penger Effektiv logistikk/vedlikehold. Bærekraftig plassering av oppdrettsanlegg utnyttelse av bunntopografidata og oseanografiske data. Transport/logistikk/håndtering av utstyr. Driftsrutiner og avvikskontroll. Smitte. Emballasje. Ved bearbeidede produkter blir kvantum som skal pakkes redusert. Isopor/gjenbruk? Materialvalg. Forutsetter integrerte systemer. Fersk Norge; unngå press på fisk. Frossen Chile. Reduksjon av notlinet tykkelse i not: o Bedre gjennomstrømning og bedre tilvekst o Tynn not kan gi kuttskade på fisk o Kostnadsspørsmål o Not-panel i kobber (gjerdenett) o Tynn not tåler mindre sjokk last Nanoteknologi på overflatebehandling: o Redusere begroing o Laks må holde seg til overflaten problem å senke anleggene. o Høyfrekvent notmateriale som rister av seg begroing Begroing stort problem o Blande kobbermateriale/stoff i materiale med nanoteknologi Not o Dobbel not, snu og tørke begroing o Vinsjesystem for nothåndtering o Roterende not trommel Produktdesign o Knytte mot operasjonell bruk o Gjøre det umulig å håndtere nota feil (merking se på hvordan de gjør det hos PRIMA arbeidstreningsbedrift i Trondheim). Biomassekontroll = Fôrkontroll og tilvekst o Antall fisk x gjennomsnittsvekt o Kartlegge vekst o Fôrutnyttelse o Scanning gjennom ramme o Veiing av utvalg o Antall fisk = antall som vaksineres o Ekkolodd teknologi (NASA) Aquadrum. Toleranse 3 %. Måler svømmeblære (stor usikkerhet med størrelsen bruke korreksjonsfaktor) o Ultralyd med tomografisk metode 3 D bilde av biomasse o Billedanalyse av fiskemasse arbeidsintensiv o Sluse gjennom fisk fra en merd til en annen telling o Merking av 1000 fisk med mobil-chip for å kunne si noe om biomassen o Utføres like før slakting er viktig o Kombinere ulike overvåkningsteknologier o Individmerke fisk med en chip (vekt, antall, sporbarhet, næring) o Styring av fisk med chip-teknologi havbeite Utvikling av nye kontrollsystemer for miljø- og fiskestatus. 17

18 18 Overvåkning Driftskontroll Radiolink/kabel/UMTS Fôring (hastighet, utfôringspunkt, regime) Drift/operasjon Alarm O2 Bølger Strøm/retning Temperatur On-line vær ph Bilde av overflate ( tyskerkontroll ) Tilstandskontroll / merd / video Tilstandsrapport maskin Biomassekontroll Ta lærdom av off-shore bransjen Utvikling av nye sikre driftseffektive anlegg. Utvikle et energieffektivt fiskeri og havbruk Større enheter mer effektiv produksjon. Hva med balansering mot risiko? Bedre biomassekontroll. Analyse av eksisterende metoder for å undersøke mulighetene for å kombinere. Bedriftene har mye å bidra med. Ny teknologi kan redusere fôrspill til 0 %. Sløsing med fôret er uhørt. Kan nano- eller materialteknologi brukes for å lage automatisk desinfiserende overflater i brønn og rør/pumpesystem i brønnbåter? Bygge ut serviceanlegg som møter krav. Møte krav om 0-utslipp. Uten impregnering blir slitasjen større. Materialvalg i nøter finne alternativer. Ulike typer coating mer miljøvennlig. Løpende avprøving av teknologi etter modell for svin er interessant. Kritisk fokus på utstyr for effektiv produksjon gir godt samarbeid. Hvordan tilrettelegge for dette? Biologien er rammebetingelser. Teknologien må bygges rundt biologien for å tjene denne best mulig. Begynnende sykdommer må detekteres snarest mulig, uansett hvordan den spres. Må ha flyttbare anlegg. Teknologi med mennesket i fokus. Effektivisering av røkterne hvordan? Utforming av merd: o Unngå investeringer i utstyr? o Øke vanngjennomstrømning / oksygenutskiftning o Notmateriale (gore-tex intelligent tekstil med teknisk egenskap mht groing). Utvikle kostnadseffektive servicestasjoner. Begroing av andre installasjoner. Materialteknologi kan gi nye løsninger. Videre utvikling av bruk av nanoteknologi i havbruk:

19 19 o Konkrete prosjekter formuleres o Innen praktiske utfordringer for havbruksnæringen o Ikke lett å kopiere løsninger gode løsninger kan få betydelig omfang kommersielt o I tillegg til å utarbeide en teknologisk spesifikasjon, bør det lages en økonomisk spesifikasjon ved formulering av forsknings- og utviklingsoppgaver. Vil kunne rette arbeidet inn i riktig bane raskere. Bilde 8. Jon Samseth innleder om nanoteknologi - et fagfelt som vil kunne ha anvendelse både innen oppdrettsnøter, merdløsninger m.v. Nye teknologier kan gi nye muligheter. Materialer not: o Vind/strøm og andre forhold som påvirker o Gå ned på tråddimensjon o Mindre flater men like sterkt o Unngå alt som er med på å øke belastninger o Minimum av tau på not o Brukermarkert for hvilke tau som skal brukes. Sentral driftsstyring matfisk: o Ønsket lenge av næringen o Har vært for dyrt o Behov for kommunikasjon, ; billig enkelt o Automatisk innsamling av nøkkeldata Karmiljø: o Fortsatt behov for utvikling og optimalisering o Ta i bruk eksisterende kunnskap i næringen Biomassemåling: o Sterkt behov for utvikling av bedre metoder for måling i merd. o Kan optiske metoder være løsningen?

20 20 o Kombinere med løsing for selvsortering Laksen i verdikjeden o Behov for overvåkning av ulike parametre (i merd, brønnbåt, slakteri, under transport av produkt) o Definere parametre (automatisk måling/overvåkning, kommunikasjonsløsninger) Anlegg: Større enheter o Rammebetingelser o Næringsstruktur. Avstand mellom anlegg. o Mangler kapital i næringen (innkjøp, inntekt oppdretter for lav) Ny teknologi: o Uten barnesykdommer o Virker det? Vedlikehold, holdbarhet, sikkerhet o Ønsker næringen dette? HMS: Seinskader ansatte o Slitasjeskader år gamle personer (prosjektide) Nano: Indikatorfisk o Produksjonsstyringsverktøy o Måle miljøparametre (O2 mv) Prøvetakingssystem notlin o Miljø, strøm, storm m.v. Teknologi for å finne gode lokaliteter og vurdere kapasitet og overvåke under drift. Gode lokaliteter mer eksponerte (bølger, vind, strøm) teknologi for mer eksponerte lokaliteter. Teknologinput: nanoteknologi på overflaten av nøter (hindre bakterievekst og registrere brudd i not): Cellemembran Coating Fjerning av begroing: Selvsugende merd / Roterende merd / Ristende merd / Roterende notvisker ( vindusvisker ). Optikk: o Sluse ut en slaktestørrelse o Overvåke predatorer o Stressmåling vha. avfallsstoff/ekskrementer o Pit-tag på hver fisk kommunisere med biomassemåler/sensorer i merd Begroing: o Kan vi ta lærdom for eksempel fra hva Jotun vet utfra dens FoU om bunnstoffprodukter til båter? Fra andre kjemigiganter som Ciba Geiger, Bayer. o Intelligente tekstiler avskalling av groe sammen med en bit av belegget. Et bindemiddel. Skaller av ved strøm, temperatur. o Tenke polaritet på notlin vs. begroing o Krabbeskall/eggeskall o Biologisk begroingskontroll o Luftspyling av not. Luftspyling som beveger vannet slik at blåskjell etc. ikke får ro til å feste seg. Spyles med frekvens på for eksempel 10 minutter. o Flere miljønot konsept Deteksjon av brudd i nota ved hjelp av nanoteknologi (ledende belegg) Finne balansen mellom å gjøre det enkelt og avansert.

21 21 Hva kan vi bruke av modeller som kan erstatte prototyper? Nanoteknologi for innkapsling av fôrråstoffer. Kontroll på antall fisk = prioritet nr 1. Oppdrettsselskapene må stille større krav til organisasjonene, men samtidig forplikte seg til å kjøpe løsningene når de er utviklet. Flere oppdrettere bruker miljønøter, og derved ikke impregnering. Skifter oftere (hver 3. uke) etter kalender ved god produksjonsplanlegging. Må ha slakke for å ta høyde for dårlig vær. Det er regionale forskjeller m.h.t. groe, lys, lakselus, temperatur m.v. mellom nord og sør i Norge. Brønnbåtlogitikk/slakteri. Mer bli bygd rundt slakteri. Hente fisk om natta. Maksimal avstand. Blir 5 slakteri der flere ulike oppdrettsselskap slakter på superslakteri i regionen. Prøve stålanlegg på mer eksponerte lokaliteter teste skjebnen for disse for å se hva de tåler. Balanse mellom kortsiktige og langsiktige investeringer? Stålanlegg kontra plastanlegg Løsningsorientering kunsten å samarbeide Det må konkretiseres hvordan de nye kostnadseffektive settefiskanleggene skal se ut. Hvor stor skal smolten være? endre teknologi er det lurt? Organisasjonene må initiere LUP-Havbruk. Brukerne må definere oppgavene Langtidsrettet/forpliktende teknologisk samarbeid mellom utstyrsleverandør og oppdretter. Man trenger et samlet initiativ fra næringen (dvs. brukerne) Marine Harvest Fjord Seafood PAN Fish Flere oppdrettsselskaper LUP - HAVBRUK Forskning Leverandører Prioriterte satsningsområder Hva med å etablere et formelt koordineringssystem for samarbeid innen teknologibasert utvikling (statlig anliggende?). LUP er veldig interessant, men det er et reelt problem at havbruksnæringen pr i dag ikke har midler til en langsiktig satsning på dette området. LUP-kime. Lag LUP mot enkelte områder ha en dialog på dette rimelig snart. Velge et fokusområde (for eksempel marin begroing) og få til et samspill der FHL, TBL, NLTH, NME, FHF, NFR og INVANOR stiller seg sammen. Gruppere for å stå bak noen felles satsninger slik at samarbeidet kommer over i et nytt spor og blir operativt.

22 22 LUP er interessant og burde være noe. Næringa sløser bort mye på dårlig utstyr de er for dårlige å kjøpe inn. Utstyrsnæringen ser at det er nødvendig å se på helheten. Forankring av LUP-Havbruk i hele organisasjonen hos oppdrettsselskapene Leverandørene er samarbeidspartnere ikke et onde. Hvis næringen ikke ønsker at vi er tilstede så må vi finne andre næringer å jobbe i. Vi trenger en LUP Næringen/brukerne må stille krav til næringsorganisasjonene sammen. Lage en pilot-lup i havbruksnæringa Hvor er oppdretterne? Hvor er politikerne? Hvor er myndighetene? Brukerne må stille krav til sine egne framskritt framover og må ta initiativet til å lage en overheadsatsning framover. Flere leverandører må gå sammen og se at det er et interessant marked. Ta et tema for eksempel 110 % biomassekontroll i sjø hva er bra og hvordan komme videre?. IFU-finansering midt i blinken : Gevinster: o samler krefter mot felles mål o unngår at flere små konstellasjoner jobber med like utfordringer o forpliktende deltagelse med økonomi, kompetanse og personer fra brukerne o fokus på viktige og prioriterte områder Leverandør kunde: o Problemer: Kommer ikke videre fordi oppdretter ikke kan være med å finansiere utvikling. o Vanskelig kommunikasjon mellom kunde leverandør. Utstyr finnes og problemer finnes. o Det er behov for å komme ned i produksjonskostnad. Utstyr finnes men blir ikke benyttet. o Åpne kalkyler for eksempel alltid legge på 20 % o Oppfølging/opplæring må følge med produktet for å kunne gå ned på opplæringstid. o For lite kommunikasjon mellom kundene. o Flere leverandører gå sammen. Billigere å gi brukerstøtte. o Tillitt/skape sikkerhet/trofasthet/lojalitet mellom kunde/leverandør. Profesjonell kundebehandler. o Misbruk fra kunde. De utnytter kompetanse fra ulike teknologileverandører. o Mindre bedrifter mister kontakten med større bedrifter (kunder). Brannslukking = produktutvikling. o Felles grensesnitt Opprette et FHU = Fiskeri- og Havbruksnæringens Utviklingsfond som bl.a. gir støtte til LUP Rom for samarbeid Sterke, industrielle aktører som ønsker å være med å drive FoU avhenger av god økonomi. Premissgiverne hvorfor er ikke oppdretterne på TEKMAR? Hente inn de store matvarekjedene som setter premisser for produksjon til TEKMAR. Hvem er de reelle konkurrentene? Ta med konkurrentene fra svineproduksjon, kylling m.v. Hva kan man lære av disse? Flere større samarbeidsprosjekter Patriotisme: bruk av egne produkter kjøp norsk men hvor er brukerne? Behov for felles mål 5 års plan Søknader inn til virkemiddelapparatet svarfrister?

23 23 Mer og bedre dialog mellom leverandør og oppdretter NLTH + TBL kan invitere til samarbeidet med FHL Havbruk På 70-tallet ble oljebransjen enige om å samarbeide for å løse vesentlige problemer, for så å konkurrere etterpå. Dette lyktes. Hvorfor ikke tenke sånn i havbruk? Hva med å få opp et stort prosjekt (systemprosjekt) i samarbeid forskning, industri (oppdrett, utstyr) og NFR/Innovasjon Norge Hvordan endre/bedre samarbeidsholdninger (kommunikasjon inkludert mellom bruker leverandør forsker/rådgiver)? Flere fokuserte TEKMAR samlinger (flere paralleller) Flere brukere med i TEKMAR samlinger Det er for dårlig med teknologer i oppdrettsselskapene. Bør være en som kan stille de rette spørsmålene for eksempel om riktig bruk, vedlikehold m.v. For eksempel være kritisk mot de som selger fôringsteknologi ha en egen fôringsteknologispesialist i oppdrettsselskapet. Synliggjøre denne marginen. Finansiering av utvikling. Det største problemet er at man ikke får finansiert produktutvikling. Etablere fiskeri- og havbruksbanken slik at felles satsninger kan finansieres. Norske forskere/ingeniører er rimelige i forhold til tilsvarende kompetanse i andre land Evaluering av effekten av NYTEK i forhold til rømming, holdninger m.v. Hvor skal man få midlene og hvordan går man dit? Ha et godt trekantsamarbeid? Hvor er tersklene? Hvordan få inn søknaden? I oppdrettsselskapene er det for lite kapasitet til å gjøre papirarbeidet. Er terskelen for å komme i gang med FoU selv i større selskaper for høy? Bedriftene har for dårlig kapasitet i dag. Havbrukskaizen må lære fra andre industrier. Oppdrettsnæringen er ikke unik. Bilde 9. "Havbrukskaizen". Geir Jordfald fra Nidar avslutter et meget interessant foredrag om hvordan ny teknologi - og driftskonsepter - har vært med på å styrke norsk sjokoladeproduksjon.

24 Ramme for forskningsmidler gjør det vanskelig for leverandørindustri å få tilgang til forskningsprosjekter. Mangler kunnskap om hvordan forskningsprosjekter gjennomføres og rammevilkår. Ønsker mer kobling mellom industri og forskning. Oppdrettsselskapene bør ha egne personer som har kontakt innad i selskapet, og som har som oppgave å formidle utad for eksempel gjennom TEKMAR hva som er utfordringene. Bør det etableres et kontaktnett attasjeer i havbruksnæringa som kan kontaktes når det er problem? For eksempel ringe et sted når det er en teknologiutfordring, og få hjelp til å komme i gang med prosessen. Kan TEKMAR være en slik havn? De store selskapene må gå sammen for å løse teknologiproblemene. Gå sammen mot NFR for å få løst problemet, for eksempel innen ny teknologi, ny metode osv. Se på det internasjonale markedet. Vi har godt renommé på laks og det kan teknologi og FoU profittere på. Utnytt dette! Utfordring: Å få brukerne til å se på leverandører som en mulighet/redskap/partner. Må rydde arroganse og skepsis av veien. Mulighet: Lønnsom, brukerstyrt (brukerbehov) produktutvikling som gir en forskjell i form av bedre lønnsomhet over levetiden, bedre arbeidsmiljø (mer attraktivt for røkterne m.v.) Innkjøpere/eiere fra oppdrettere mangler profesjonalitet. Historisk sett fra primærnæringen (fisk). Tenker pris og kortsiktighet. Dette er en kultur som skaper problem for samarbeidet. Vil bransjen bruke penger på forskning? Verken evne eller vilje? Kjøp av teknologi er kapitalintensivt og medfører risiko, og krever samarbeid mellom leverandør og kunde. Oppdrettere har problemer med å kommitere folk i utviklingsprosesser/utvikling. Leverandør/oppdretter relativ svak i forhold til utvikling. Krever innsats og langsiktig kapital. Forskningsmiljø sitter med sannheten. Det må stilles krav til forskningsresultat. SMB har ikke ressurser til FoU. Er avhengig av å leie inn personell for bl.a. kvalitetssikring, prosjektledelse og rapportering. Næringen mangler kapital avsatt til R&D. Gjøre midler lettere tilgjengelig. Nettverksarbeid er en forutsetning. Behov for restruktureringer; større slagkraftige enheter, nettverkssamarbeid, forpliktende samarbeid eller felles AS. Ulempe i Norge at familieselskapene har eksistert videre. Utland/internasjonalt: Teknologi enkel / lett kopierbar. Veien fra bambus til plast bør vi delta? Vilje til betaling. Lære opp / drifte (kompetanse / know-how). Hospitering. Er viljen til stede hos havbruksselskapene? Kortsiktig tenkning mangler tradisjoner. Er blitt noe bedre med de store selskapene. Vi skal kjøpe 2. generasjons utstyr. Utvikling koster penger/ressurser spesielt hvis man skal drive utvikling under kommersiell drift. Koster for oppdretter. Er markedet stort nok? Dvs. hvis leverandører investerer i produktutvikling, er markedet stort nok innen havbruk til at utviklingsarbeidet kan betale seg? Det er jo en grunn til at leverandørene er relativt små og har en svak økonomi. Brukerstyring = sluttbrukerstyring. Brukerstyring er et grunnleggende tema for utvikling av nye løsninger. Hvordan løser forskning, leverandør, bruker utfordringene med det nødvendige kvantesprang næringa nå står foran? Beslutningsprosessen i oppdrettsnæringa vil måtte endres fra eierstyrt beslutning til teknologi/brukerstyrt beslutning. Dette er i seg selv et viktig prosjekt. Flere og flere oppdrettsselskaper tenker nå i samme bane; PAN, Fjord, Marine Harvest det er mulig å få noe til ved å samle kreftene og ha fokus. Lærdom av Statoil: kunden setter premisser for produktutvikling FoU for dyrt: o For små marginer til FoU o Må være trent til å kjøpe FoU-tjenester for at de skal lønne seg 24

25 o Ønsker å ta del, men har ikke tid o Alle jobber egentlig med FoU hva for eksempel SINTEF er god på kommer litt dårlig fram Flere kvinner inn i næringa. Tenker også fiskevelferd. Gis støtte fra Innovasjon Norge. Velge ut rette personer. I dag må kvinner være bedre utdannet enn menn. Samarbeid på tvers av fagmiljøer: o Finansiering forenkling o Ansvarlige for å drive slike prosesser o Spenstige FoU prosjekter rom for nye tanker Er patentering aktuelt for leverandørindustri? Patentere prosessene. Få produkter som patenteres. Det kreves mye kapital for å følge opp patentrettighetene i ulike land. Myndighetene større innflytelse som kontroll organ for å ta vare på patenter i landet. Benytte patentene for å skaffe investormidler i tidlig fase. Offentliggjøre patentideer for å unngå at andre kan ta patent på tilsvarende ideer. Prøve å finne vinn-vinn prosjekter mellom selskap og kunde ved IFU prosjekter. Utprøving av nytt produkt hvordan leve med blodbadet? Samarbeid viktig at alle bidrar i prosessen og at samarbeidspartnerne er stabile. Tørre å ta beslutning. Gjøre det enklere å benytte seg av finansieringsordninger. Søknadene er vanskeligere enn prosjektet. Skattefunn fungerer bra. Hvor godt har den gjennomsnittlige oppdretter kjennskap til standarden (NS 9415)? Hvordan har organisasjonen orientert om konsekvenser av standarden, og den kollektive implementering i bransjen? Er det i dag en positiv eller negativ holdning til innføring av standarden? o Flere må dele på denne produktutviklingskostnaden o Kommunikasjon med kunde for å redusere risiko o Blodbadsfaktor 1,5 x vanlig visjon o Se realisme i hvordan blodbadet utvikles. Samarbeidspartner må ha samme visjon. o FoU kan redusere blodbad og gjøre blandingen mer effektiv o Del-leveranser framfor en stor Fokus på ledelse, målstyring ISO 9001 tilpasset akvakultur? Konflikt implementering av standarder økonomi? Behov for kurs/opplæring i forskrift/standard for eksempel NS 9415 NYTEK Samdrift av laks og marine arter. Muliggjør reduksjon av produksjonskostnad. Brukt tidlig på 1990-tallet. Trenger ingen rammeendringer. Behov for informasjonsspredning Det er for dårlig kompetanse hos innkjøperne i oppdrettsselskapene. Utviklingssirkel så tidlig som mulig. Sørge for at leverandørene er økonomisk stabile. Et problem at bransjen aksepterer det meste av løsninger. Bli flinkere til å koble samme de rette kompetansefolkene fra selskapene de virkelige brukerne. Oppdretterne må involvere de faktiske brukerne de som er på sjøen. Inkluderende prosess ved valg av utstyr. En kombinasjon av kompetanse fra brukerne og teoretisk kunnskap. Fare for TEKMAR at de samme ideene går igjen år etter år og ingenting blir gjort i mellomtiden. TEKMAR er en gylden mulighet. Viktig for at oppdretterne skal komme på banen at det kommer resultater de ser nytte av. Må derfor komme opp konkrete prosjekter og resultater fra TEKMAR = TEKMAR. 250 deltagere, presse, politikere, brukere under hele møtet. 25

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006 Finn Victor Willumsen TEKMAR 6.desember 2006 Engineering er: Anvendelse av vitenskaplig og teknisk kunnskap i kombinasjon med praktisk erfaring for å løse menneskelige problemer. Resultatet er design,

Detaljer

Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier?

Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier? 1 Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier? Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og havbruk TEKMAR 2006 2 Bakgrunn! Havbruksnæringen :! fra 0 600 000 tonn laksefisk på 35 år! laks skal utvikles

Detaljer

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle TEKMAR 2004 Øyvind Tørlen Pan Fish Norway Hvorfor fokus på produksjonskost? Pan Fish definerer laks som en standard råvare!det er teknisk mulig å produsere

Detaljer

Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk

Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk Lakselusbekjempelse: Tekniske og driftsmessige bidrag for å oppfylle lakselusforskrift og akvakulturdriftsforskrift Anno 1973 Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF

Detaljer

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Havbruk 2020 Grensesprengende hvis Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Paul Birger Torgnes Fjord Marin ASA Veivalg 21, Radisson SAS Plaza Hotell,

Detaljer

Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn

Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn Forskningsleder Leif Magne Sunde, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn Frisk Fisk 2013 Bergen 6.2.2013 1 Min bakgrunn Hovedfag i Generell akvakultur, Universitetet

Detaljer

Trippel helix i praksis

Trippel helix i praksis Trippel helix i praksis framsyn og tilbakeblikk på TEKMAR gjennom 10 år. Forskningsleder Leif Magne Sunde og Spesialrådgiver Torgeir Edvardsen, Disposisjon Historikk 2002 2022 2 Historikk I

Detaljer

Miljøutfordringer i havbruksnæringa er lukkede anlegg løsningen?

Miljøutfordringer i havbruksnæringa er lukkede anlegg løsningen? Fiskeri- og havbrukskonferanse Alta 11. nov 2014 Miljøutfordringer i havbruksnæringa er lukkede anlegg løsningen? Forskningsleder Drift og operasjon Havbruksteknologi Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og

Detaljer

Presentasjon av avdeling for Havbruksteknologi

Presentasjon av avdeling for Havbruksteknologi Presentasjon av avdeling for Havbruksteknologi Leif Magne Sunde 1 Havbruksteknologi Virksomhetsområder: HAVBRUKSKONSTRUKSJONER DRIFT / OPERASJON LOGISTIKK / SPORBARHET LANDBASERTE OPPDRETTSSYSTEMER 2 1

Detaljer

Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland

Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland DN, 12. oktober 2015 Norges lange kyst gir store muligheter

Detaljer

TEKMAR. Seminar/idèdugand Trondheim 17. 18. November 2004. Fra 15,50 10,00 i produksjonskostnad er det ønskelig, og i så fall mulig?????

TEKMAR. Seminar/idèdugand Trondheim 17. 18. November 2004. Fra 15,50 10,00 i produksjonskostnad er det ønskelig, og i så fall mulig????? TEKMAR Seminar/idèdugand Trondheim 17. 18. November 2004 Fra 15,50 10,00 i produksjonskostnad er det ønskelig, og i så fall mulig????? Paul Birger Torgnes, Torgnes AS det ønskelig?? Fokus på kostnadsreduksjon

Detaljer

Utfordringene ligger på bordet- hvilken rolle vil Innovasjon Norge spille for å løse dem?

Utfordringene ligger på bordet- hvilken rolle vil Innovasjon Norge spille for å løse dem? Utfordringene ligger på bordet- hvilken rolle vil Innovasjon Norge spille for å løse dem? Presentasjon 17.11.2004 TekMar 2004 Royal Garden Trondheim Svein Hallbjørn Steien, Seniorrådgiver Innovasjon Norge

Detaljer

TEKMAR 2014 kjølstrekking for årets konferanse: Vannstrøm og servicefartøy kan fakta og verktøy redusere risiko i en brytningstid?

TEKMAR 2014 kjølstrekking for årets konferanse: Vannstrøm og servicefartøy kan fakta og verktøy redusere risiko i en brytningstid? TEKMAR 2014 kjølstrekking for årets konferanse: Vannstrøm og servicefartøy kan fakta og verktøy redusere risiko i en brytningstid? Forskningsleder - Prosjektleder TEKMAR Innovasjon i havbruk Leif Magne

Detaljer

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging 14/10 2015 FHF Havbrukssamling Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging Eirik Svendsen, Leif Magne Sunde, Martin Føre, Kevin Frank, Ulf Erikson Kontakt: eirik.svendsen@sintef.no Tlf:

Detaljer

Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd

Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd Bergen, 27.-28.8.2013: FHF samling økt overlevelse i sjøfasen Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd Forskningsleder Leif Magne Sunde, Kristian Henriksen, Hanne

Detaljer

Erfaringer med klyngeutvikling- Teknologi akvarena TEKMAR 2009

Erfaringer med klyngeutvikling- Teknologi akvarena TEKMAR 2009 Erfaringer med klyngeutvikling- Teknologi akvarena TEKMAR 2009 Trude Olafsen Prosjektleder Innhold Klynger i oppdrettsnæringen Kort om akvarena Erfaringer så langt Veien videre Teknologi AkvARENA et initiativ

Detaljer

Havbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring?

Havbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring? ERFA 2016 Norske Maritime Eksportører Havbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring? Forskningsleder Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og havbruk AS leif.m.sunde@sintef.no / 90099485

Detaljer

Drift av store oppdrettsanlegg -erfaringer og utfordringer med henblikk på drift og sikkerhet.

Drift av store oppdrettsanlegg -erfaringer og utfordringer med henblikk på drift og sikkerhet. Drift av store oppdrettsanlegg -erfaringer og utfordringer med henblikk på drift og sikkerhet. Olaf Reppe produksjonssjef region midt TEKMAR 2008 Litt om utvikling fram til i dag og hvordan vi tenker om

Detaljer

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS Oppdrett av torsk utfordringer for videre vekst! Hva kan torskeoppdretterne lære av lakseoppdrett i forhold til miljø og marked? Paul Birger Torgnes, Fjord Marin

Detaljer

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge 06.12.2006 TEKMAR 2006 BRITANNIA,TRONDHEIM Marin sektor - nasjonalt - naturgitte fordeler Verdens nest

Detaljer

HAVBASERT FISKEOPPDRETT

HAVBASERT FISKEOPPDRETT HAVBASERT FISKEOPPDRETT et eksempel på samspill mellom havbruks- og oljeindustrien Manifestasjon Trondheim 8.9.2015 Gunnar Myrebøe Havbasert Fiskeoppdrett - utgangspunkt FNs matvareorganisasjon FAO; -

Detaljer

Elementer i en strategi for vekst i sjømatnæringen og Innovasjon Norges rolle. Ragnar Tveterås

Elementer i en strategi for vekst i sjømatnæringen og Innovasjon Norges rolle. Ragnar Tveterås Elementer i en strategi for vekst i sjømatnæringen og Innovasjon Norges rolle Ragnar Tveterås IN seminar i Gdansk 30. mai 2012 Fiskeri og fiskeoppdrett har hatt en vekstrate som er overlegen øvrige Norge

Detaljer

Rømmingssikringskurs FHL 2011.12.15

Rømmingssikringskurs FHL 2011.12.15 Erfaringer fra arbeidet i Rømmingskommisjonen. Rømmingssikringskurs FHL 2011.12.15 Viktige årsaker til rømming og tiltak for å hindre rømming Lars André Dahle, Ex Rømmingskommisjonen Rømmingskommisjonen

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Hvor langt er vi kommet med tette poser i dag? Er dette fremtiden i norsk oppdrettsnæring? Vidar Vangen Daglig leder Merdslippen AS 1 MERDSLIPPEN

Detaljer

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Havbruk og forvaltning i Tysfjorden Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Nordlaks - from the clear arctic waters of Norway Lokalt eid havbrukskonsern Familieselskap grunnlagt i 1989 av

Detaljer

Kunnskapsbasert utvikling - noen i førersetet?

Kunnskapsbasert utvikling - noen i førersetet? Kunnskapsbasert utvikling - noen i førersetet? Forsker Arne Fredheim 1 Kunnskap som strategisk virkemiddel for utviklingen av havbruksnæringen og forvaltning av villaksressurser Kunnskap fra andre sektorer

Detaljer

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Nord-norsk havbrukslag, Svolvær 5. juni 2013 Astri Pestalozzi, prosjektleder (tel 414 78 595) Norge verdens fremste sjømatnasjon Øke verdiskapinga

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

FINANSIERINGSORDNINGER I TORSKEOPPDRETT

FINANSIERINGSORDNINGER I TORSKEOPPDRETT FINANSIERINGSORDNINGER I TORSKEOPPDRETT Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge Sats på Torsk nettverksmøte, Scandic City Hotel, Bergen 15.Februar 2007, HVA SKAL TIL FOR AT TORSKE- OPPDRETTAKTIVITETER

Detaljer

En foresight-analyse. Foresight Havbruk. Samling 1. Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen 27.november 2003 CREATE

En foresight-analyse. Foresight Havbruk. Samling 1. Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen 27.november 2003 CREATE Foresight Havbruk Samling 1 Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen 27.november 2003 Norsk havbruk 2020 Program 10:00 10:15 Velkommen. Presentasjon av arbeidet med stort havbruksprogram i Norges forskningsråd

Detaljer

Akvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret

Akvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret Akvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret Havbruk og intelligente transportsystemer (som et element i integrert kystsoneutvikling) -muligheter og trusler i vann sett i

Detaljer

Biomassekontroll: Aktualisering og spissformulering av problemstilling

Biomassekontroll: Aktualisering og spissformulering av problemstilling Biomassekontroll: Aktualisering og spissformulering av problemstilling.1245, 1246,1247.. aldri om det blir større merd her på bruket. Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon

Detaljer

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Nekton AS Varig verdiskapning vs integrert havbruk Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Smølen handelskompani AS Smøla klekkeri og settefisk AS Nekton AS Sagafisk AS Nekton havbruk

Detaljer

Hele eller deler av en løsning for Grønne konsesjoner

Hele eller deler av en løsning for Grønne konsesjoner Hele eller deler av en løsning for Grønne konsesjoner Presentasjon for Akvarena 11 April 2013 Preline Fishfarming System AS 2013, Preline Fishfarming System AS Extended Smolt Farm Status Preline har sammen

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Notvask som risikooperasjon

Notvask som risikooperasjon FHFs havbrukssamling, 23. september 2014 Notvask som risikooperasjon FHF-prosjekt 900983: Utredning og tiltak mot skader på not ved vasking i sjø Presentert av Heidi Moe Føre, SINTEF Fiskeri og havbruk

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

1 million tonn laks, - og hva så?

1 million tonn laks, - og hva så? TEKMAR 2010 SINTEF-rapporten 10 år etter ; 1 million tonn laks, - og hva så? v/ adm.dir. Karl A Almås 1 1999: Norges muligheter for verdiskaping inne havbruk Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab,

Detaljer

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel

Detaljer

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf

Detaljer

SACON - Full oversikt over biomasse og miljødata. SACON AkvaVision BM Panelramme AquaLog

SACON - Full oversikt over biomasse og miljødata. SACON AkvaVision BM Panelramme AquaLog SACON - Full oversikt over biomasse og miljødata SACON AkvaVision BM Panelramme AquaLog - TIL LANDS OG TIL VANNS OM STORVIK OM STORVIK I 30 år har vi i Storvik Aqua jobbet for at lønnsomheten til kundene

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

en unik og nødvendig konstruksjon

en unik og nødvendig konstruksjon en unik og nødvendig konstruksjon Sikrer samlet forskningsinnsats Forskningsmessig kvalitet System for søknadsbehandling Forskning - NFR Næringsrettet? Næringsnytte / implementering? Brukerstyrt vs. generisk?

Detaljer

Samspill med næringen for innovative løsninger

Samspill med næringen for innovative løsninger Samspill med næringen for innovative løsninger Yngvar Olsen Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Storby Marin seminar: Et marint kunnskapsløft Hvordan skal vi hevde Norge i den internasjonale

Detaljer

Hovedkonklusjoner fra TEMA stasjoner

Hovedkonklusjoner fra TEMA stasjoner 1 3.12.08: Stasjonsmestrene presenterer: Hovedkonklusjoner fra TEMA stasjoner TEMASTASJON 1: Sikkerhet på merdanlegg hva kan forbedres? (Trude Olafsen) TEMASTASJON 2: Sikkerhet på fôrplattform hva kan

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

MENNESKELIGE FAKTORER OG RØMMING FRA LAKSEOPPDRETTSANLEGG

MENNESKELIGE FAKTORER OG RØMMING FRA LAKSEOPPDRETTSANLEGG FHFs Havbrukssamling, Værnes 2014 MENNESKELIGE FAKTORER OG RØMMING FRA LAKSEOPPDRETTSANLEGG Tarald Sivertsen (Rømmingsutvalget) Helene Katrine Moe (SINTEF Fiskeri og havbruk) "Menneskelige faktorer og

Detaljer

TEKMAR 2004. Trondheim 18. november. Statoils leverandørutviklingsprogram (LUP) slik kutter Vi produksjonskostnader sammen med vår leverandørindustri

TEKMAR 2004. Trondheim 18. november. Statoils leverandørutviklingsprogram (LUP) slik kutter Vi produksjonskostnader sammen med vår leverandørindustri TEKMAR 2004 Trondheim 18. november Statoils leverandørutviklingsprogram (LUP) slik kutter Vi produksjonskostnader sammen med vår leverandørindustri V/Jonas S. Sandved, Statoil I&K FORMÅL: Statoil ønsker,

Detaljer

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge Hell 21.01.2014. Yngve Myhre Agenda Dette er SalMar Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling

Detaljer

Transport og logistikkmessige konsekvenser av strukturelle endringer i oppdrettsnæringen

Transport og logistikkmessige konsekvenser av strukturelle endringer i oppdrettsnæringen Transport og logistikkmessige konsekvenser av strukturelle endringer i oppdrettsnæringen Trondheim 8. desember 2005 Jostein Storøy, SINTEF Fiskeri & Havbruk Roar Pedersen, SINTEF Fiskeri og Havbruk 1 Utviklingstrekk

Detaljer

NYTEK gir nye muligheter - status, erfaringer og veien videre. Aina Valland, fagsjef miljø, FHL havbruk

NYTEK gir nye muligheter - status, erfaringer og veien videre. Aina Valland, fagsjef miljø, FHL havbruk NYTEK gir nye muligheter - status, erfaringer og veien videre Aina Valland, fagsjef miljø, FHL havbruk Disposisjon Hva er NYTEK Hvilke krav stilles Status og erfaringer Veien videre - utfordringer NYTEK

Detaljer

HMS i havbruk teknologi på menneskenes premisser

HMS i havbruk teknologi på menneskenes premisser HMS i havbruk teknologi på menneskenes premisser Presentasjon ved Leif Magne Sunde Mats Heide og Eivind Okstad SINTEF Fiskeri og havbruk MONAQUA Produktivitetskonferanse 4.nov. 2003 1 Introduksjon! Prosjekt

Detaljer

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Verdiskapning i Nordområdene Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, FHL Disposisjon Havbruksnæringas betydning

Detaljer

F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger

F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger Kort om Aqua Gen Forvalter verdens første familiebaserte avlsprogram for atlantisk laks, etablert 1971 1974 Etablert på materiale samlet

Detaljer

Midgard hvor sikker er rømningssikkert? Sjømatdagene 21 januar 2015

Midgard hvor sikker er rømningssikkert? Sjømatdagene 21 januar 2015 Midgard hvor sikker er rømningssikkert? Sjømatdagene 21 januar 2015 Internasjonal leverandør - Etablert 1980 Aqualine ble stiftet 18. September 1980 Spesialkompetanse 47 faste ansatte, rundt 130 i høyaktivitets

Detaljer

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Jens Chr Holm Levende kyst, Bodø 29.01.2015 Jens Chr Holm er fiskeribiolog, direktør for Kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratets

Detaljer

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Sjømat Norge arbeider for å sikre gode rammebetingelser for den norske fiskeri- og havbruksnæringen.

Detaljer

Tekmar 4 desember 13

Tekmar 4 desember 13 Tekmar 4 desember 13 Agenda Litt om selskapet FOU prosjekter Veien videre for ROV AUV Utfordringer for næringen fremover Groe Utfordringer Muligheter Feelds of expertiece Cleaning: ROV, R.O.N.C, Disc

Detaljer

Frokostmøte februar 2014

Frokostmøte februar 2014 Frokostmøte februar 2014 Hvordan bruke EU-prosjekt og nettverk i bedriftsutvikling Finn Robert Müller Tommen Gram Folie AS Historikk: Etablert i 1919 100% eid av familien Rolseth siden 1939 Etablerte tidlig

Detaljer

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Trude H Nordli Rådgiver Miljø FHL Elin Tvedt Sveen Marø Havbruk Bærekraftig vekst i havbruksnæringa - med litt ekstra fokus på settefisk Konferansen i Florø

Detaljer

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU?

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Oversikt over infrastruktur tildelinger 2015 2014 veikart Sum 29 14 50 NTNU 13 13 24 UiO 14 9 23 UiB 11 7 21 SINTEF 8 5 13 NOFIMA 1 3 NMBU 1 1 5 IFE 4 5 1,4 mrd

Detaljer

Oppsummering av prosjektet og hovedkonklusjoner Peter Sundt, Mepex Consult AS

Oppsummering av prosjektet og hovedkonklusjoner Peter Sundt, Mepex Consult AS Prosjekt innsamling og gjenvinning av utrangert utstyr fra oppdrettsnæringen Oppsummering av prosjektet og hovedkonklusjoner Peter Sundt, Mepex Consult AS Utrangert utstyr, Aqua Nor 19.08.09 1 Rapporten

Detaljer

Levendefangst og mellomlagring

Levendefangst og mellomlagring Levendefangst og mellomlagring Arbeid i regi av Villfiskforum v/ Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag / FHF Villfiskforum Villfiskforum ble opprettet av Norges Fiskarlag vinteren 2005. Forumet skal: Samle

Detaljer

PERMASKJØRT FRA BOTNGAARD AS

PERMASKJØRT FRA BOTNGAARD AS PRODUKTER 2016 PERMASKJØRT FRA BOTNGAARD AS PERMASKJØRT SKJERMING MOT LUS! Med over 60 millioner i omsetning er Botngaard AS Norges ledende produsent av presenningsprodukter til havbruksnæringen. BOTNGAARD

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon

Detaljer

TEKMAR 2007. av Professor Per Olaf Brett, dr. oecon. Viseadministrerende direktør Ulstein International AS & BI Centre for Maritime Competitiveness

TEKMAR 2007. av Professor Per Olaf Brett, dr. oecon. Viseadministrerende direktør Ulstein International AS & BI Centre for Maritime Competitiveness TEKMAR 2007 Sesjon 4: Rom for samarbeid Globale muligheter nasjonale løsninger: Hvordan tenker enkelte maritime selskaper effektiv internasjonalisering Onsdag 05.12.2007 kl.: 11:10-11:40 av Professor Per

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Regionalisering En tredeling mot Hårfagres prinsipper? FHL Midtnorsk Havbrukslag Årssamling 2014. onsdag 12. november 2014. Brønnbåteiernes Forening

Regionalisering En tredeling mot Hårfagres prinsipper? FHL Midtnorsk Havbrukslag Årssamling 2014. onsdag 12. november 2014. Brønnbåteiernes Forening Regionalisering En tredeling mot Hårfagres prinsipper? FHL Midtnorsk Havbrukslag Årssamling 2014 onsdag 12. november 2014 Først (ref. Intrafish i går) Brønnbåtene er ikke kritisk Brønnbåtene er ikke betenkt,

Detaljer

Havteknologi - kan havbruk høste fra offshore og maritime næringer? TEKMAR 2015 1. desember 2015

Havteknologi - kan havbruk høste fra offshore og maritime næringer? TEKMAR 2015 1. desember 2015 Havteknologi - kan havbruk høste fra offshore og maritime næringer? TEKMAR 2015 1. desember 2015 Atle Minsaas, PhD Vice President Strategic R&D MARINTEK Potensiale for utvikling på tvers av næringene Oppdraget

Detaljer

1 Innledning. 2 Mål. 3 Innledende forsøk. 4 Forsøksoppsett

1 Innledning. 2 Mål. 3 Innledende forsøk. 4 Forsøksoppsett 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 3 2 Mål... 3 3 Innledende forsøk... 3 4 Forsøksoppsett... 3 5 Gjennomføring... 4 5.1 Forberedelser... 4 5.2 Høytrykkspyling... 4 5.3 Styrketesting... 4 6 Resultater...

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

SVANØY HAVBRUK AS 988718181 - SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPDRETT AV REGNBUEØRRET TIL FORSKNINGSFORMÅL - TILSAGN

SVANØY HAVBRUK AS 988718181 - SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPDRETT AV REGNBUEØRRET TIL FORSKNINGSFORMÅL - TILSAGN Svanøy Havbruk AS Saksbehandler: Anita Sagstad Telefon: 48290259 Seksjon: 6914 SVANØYBUKT Vår referanse: 14/13879 Att: vaagen@svanoyhavbruk.no Utredningsseksjonen Deres referanse: Vår dato: 26.06.2015

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget Oslo, 18.06.2013 Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Meny SINTEF Fiskeri og havbruk Et klimavennlig måltid Hva er et klimaregnskap? Klimapåvirkning

Detaljer

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskning flytter grenser Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskningsrådets hovedperspektiv - kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

Lakseoppdrett på land - break even med lakseoppdrett i merd?

Lakseoppdrett på land - break even med lakseoppdrett i merd? Lakseoppdrett på land - break even med lakseoppdrett i merd? Kristian Henriksen TEKMAR 2015 1 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Hordaland Fylkeskommune Postboks 7900 5020 Bergen 14.12.2015 BERGEN Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Vedlagt ligger søknad om endring av anleggskonfigurasjon

Detaljer

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Dødelighet i forbindelse med ulike operasjoner på merd Mattilsynet:

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

Erlend Bullvåg. Handelshøgskolen i Bodø

Erlend Bullvåg. Handelshøgskolen i Bodø Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Konjunkturvendepunkt 2 Svært viktig å stimulere ny vekst Vekst i produksjon Aggregert 5 5 4 4 3 3 2 2 1 1 0 0-1 -1-2 -2-3 -3-4 -4-5 -5 3 Spesielt i Troms fordi for

Detaljer

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk Krav til dokumentasjon Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk Dokumentasjon i forhold til dyrevern Kravet ligger på oppdretter som bruker utstyret/metoden. Hjemlet i driftsforskriften Per

Detaljer

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring? Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring? Seniorrådgiver Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk 22.06.05 1 Bakgrunn! Dyrevelferd i akvatisk dyrehold herunder fremtidens dyrehold!

Detaljer

0-visjon for rømming! Brit Uglem Blomsø, Rådgiver miljø, FHL

0-visjon for rømming! Brit Uglem Blomsø, Rådgiver miljø, FHL 0-visjon for rømming! Brit Uglem Blomsø, Rådgiver miljø, FHL 12.12.2011 Disposisjon Visjoner og mål FHL sitt hovedfokus Hvorfor hindre rømming Noen viktige punkt i regelverket Rømmingstall Tiltak for å

Detaljer

Vurderingav årsak til notskadei forbindelsemed rommingav laks fra lokalitet Fætten,LerøyMidnor i september2009

Vurderingav årsak til notskadei forbindelsemed rommingav laks fra lokalitet Fætten,LerøyMidnor i september2009 SFE180A094070 Åpen RAPPORT Vurderingav årsak til notskadei forbindelsemed rommingav laks fra lokalitet Fætten,LerøyMidnor i september2009 Egil Lien SINTEFFiskerioghavbrukAS Flavbruksteknologi Desember

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Kommuneplankonferansen Orientering om aktuelle utfordringer for havbruksnæringa Hans Inge Algrøy Bergen, 28.10. 2009 Mange gode drivkrefter FOTO: Eksportutvalget for fisk/meike Jenssen Verdens matvarebehov

Detaljer

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef Utdanningsvalg i ungdomsskolen Hans Inge Algrøy Regionsjef Norsk matproduksjon 4 000 000 3 500 000 Produsert mengde ( 1000 kg) 3000000 2 500 000 2000000 1500000 1000000 500000 0 Skall- og blødtdyr Villfanget

Detaljer

Bygg 21 Nasjonal nytenkning eller enda et «supperåd»?

Bygg 21 Nasjonal nytenkning eller enda et «supperåd»? Bygg 21 Nasjonal nytenkning eller enda et «supperåd»? PETTER EIKEN 08.01.2013 2 Hva er Bygg21? 3 Mål Resultatmål Utdanning og kunnskapsformidling skal gi dyktigere aktører i byggsektoren FoU skal heve

Detaljer

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Kan det gjøre større skade enn nytte Odd-Ivar Lekang, Universitet for miljø og biovitenskap Asbjørn Bergheim, IRIS bakgrunn Fiskefjøs Innlandsfiskprogrammet

Detaljer

Teknologioversikt Semi-lukkede anlegg i sjø

Teknologioversikt Semi-lukkede anlegg i sjø Teknologioversikt Semi-lukkede anlegg i sjø Svein Martinsen, MoreFish AS www.morefish.no Teknologioversikt semi-lukkede anlegg Klassifisering Kriterier for valg av teknologi Konsepter Nye designkriterier

Detaljer

Prosessen rundt NYTEK. Aina Valland, fagsjef miljø, FHL havbruk

Prosessen rundt NYTEK. Aina Valland, fagsjef miljø, FHL havbruk Prosessen rundt NYTEK Aina Valland, fagsjef miljø, FHL havbruk Disposisjon Hvorfor NYTEK? Revidering og oppfølging av ordningen Tips og råd Spørsmål/svar Årsaker til rømming 2002 Kilde: Fiskeridirektoratet,

Detaljer

Når forskning og bedriftutvikling gir suksess. Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005

Når forskning og bedriftutvikling gir suksess. Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005 Når forskning og bedriftutvikling gir suksess Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005 Et prosjekt med fremdrift og entusiasme Deltakere i LAP-prosjektet Brukerbedrifter: Forskningsinstitusjoner

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

Om FHF Prioriteringer fiske og fangst Prioriteringer hvitfisk fersk frossen Fangstbasert akvakultur eksempler

Om FHF Prioriteringer fiske og fangst Prioriteringer hvitfisk fersk frossen Fangstbasert akvakultur eksempler FoU-samling, onsdag 17.des Om FHF Prioriteringer fiske og fangst Prioriteringer hvitfisk fersk frossen Fangstbasert akvakultur eksempler Eirik Sigstadstø, Fagsjef Lov og forskrift Formålet med loven er

Detaljer