Motgift_01_ :23 Side 1. Parkvokterne. side 8. Nr årgang. Foto: Lars Holmen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Motgift_01_2012 23.02.12 11:23 Side 1. Parkvokterne. side 8. Nr. 1-2012 - 21. årgang. Foto: Lars Holmen"

Transkript

1 Motgift_01_ :23 Side 1 Parkvokterne side 8 Nr årgang Foto: Lars Holmen

2 Motgift_01_ :23 Side 2

3 Motgift_01_ :24 Side 3 Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening. Innhold: Fra «Legal Highs» til illegal narkotika.. side 5 Tegn & Symptomer i Forsvaret side 7 5 Parkvokterne side 8 Der fordums storhet står for fall side 11 Landet rundt side 14 Chicago PD side 15 8 Notiser side 19 Alternative reaksjoner for mindre alvorlige narkotikalovbrudd side 20 Notiser side 22 Sykepleier, misbruker og medisintyv II side Cannabis studie side 26 Neste Motgift kommer i juni. Frist for innlevering er 7. mai. 15

4 Motgift_01_ :24 Side 4 lederen Nytt år nye muligheter! Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening Det nye året har startet med travle dager, en det er ikke mye som er bedre enn at det yrer av aktivitet i NNPF. Det varmer når jeg registrerer den flotte aktiviteten vi har innen kurs og fagdager rundt om i landet. BRY DEG er virkelig på vei opp og frem. En bekreftelse på den gode jobben dere gjør fikk vi gjennom en invitasjon til Riksadvokaten i starten av januar. Han fremstår svært tydelig, og er en viktig støttespiller for NNPF. Flere tema ble diskutert, men jeg vil spesielt trekke frem et lovverk som bedre kan beskytte informanter og kilder, og at interne notater og dokumenter ikke hører med i straffesaken. Når det gjelder bruk av tegn og symptomer jobbes det med en egen lovparagraf som skal regulere at en avgjørelse om grunnlaget for bruk er til stede, skal være på tjenestemannsnivå. Riksadvokaten var også positiv til arbeidet med å se på om det finnes knytninger mellom vold og doping. Det er et vanskelig område å regulere for politiet så lenge det ikke er ulovlig å kjøpe og besitte til eget bruk. Det betyr at hvis vi ønsker at bruk og besittelse av doping skal lovreguleres, må det dokumenteres en sammenheng. Riksadvokaten fremmet også en spennende tanke om at Folkehelseinstituttet kan være en mulig arvtaker til å ta hånd om narkotikalisten. Takk til Riksadvokaten for en fin dialog! Til slutt vil jeg takk dere som var med til Portugal for en lærerik tur. Det er ikke alltid fakta som blir fortalt stemmer med virkeligheten Dette kan dere lese mer om senere i bladet. Takk til alle som bidrar! MetteJ ISSN Utgiver: Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) Ansvarlig redaktør: Mette Rooth Generalsekretær: Lars Holmen Redaktør: Jørgen Steen Redaksjon: Ole Martin Berg Lars Kostveit Grethe Larssen Roar Sellevoll Kjetil Vilkensen Geir Framnes Postadresse (ikke besøksadresse): Norsk Narkotikapolitiforening, OrgKrim, Oslo Politidistrikt, Postboks 8101 Dep Oslo Annonser: Mediahuset Oslo A/S Frydenbergveien Oslo Telefon: Epost: Design: Per Frederiksen - Trykk: Zoom Grafisk, Drammen URL: Epost: Bankkonto: Zoom Gratisk er miljøsertifisert og har rett til å benytte svanemerket. Artikler og innlegg uttrykker ikke nødvendigvis NNPFs eller redaksjonens holdning. Kopiering eller ettertrykk med kildehenvisning kun etter avtale med redaksjonen. Vi takker våre annonsører for velvillig støtte. Hilsen annonseavdelingen, Tore, Erik, Jan Ove og Magne Abonnement koster kr. 200,- pr. år og bestilles på Medlemmer i NNPF får bladet gratis tilsendt i posten 4

5 Motgift_01_ :25 Side 5 nye stoffer Fra «Legal Highs» til illegal narkotika De siste par årene har såkalte «legal highs» i ulike varianter og kjemiske forbindelser blitt populær vare i narkotikamiljøene også i Norge. Stoffene er enkle å få tak i ved at man ikke trenger å oppsøke noe suspekt miljø, snarere kun logge seg på internett og vente på postbudet. Det faktum at mange av disse stoffene inntil nylig ikke har vært regulert som narkotika, har bidratt til å ufarliggjøre bruken og sendt uklare signaler til ungdom og foresatte. AV ØYVIND BURAAS, NESTLEDER NNPF Rett før jul ble åtte nye syntetiske cannabinoider oppført på narkotikalisten. Dette skjedde etter påtrykk fra tollvesenet, og at Kripos rapporterte om en markant økning i antall beslag av disse stoffene rundt omkring i landet. Endringen i narkotikaforskriften ble sendt på høring hvor også NNPF uttalte seg og støttet forslaget. Legemiddelverket begrunner endringen av narkotikaforskriften med at disse stoffene har cannabislignende egenskaper, og at de ofte kan være enda mer potente. Internasjonalt er det rapportert om flere forgiftninger og dødsfall etter bruk av disse stoffene. Oppføringen på narkotikalisten er viktig for at tollvesen og politi skal kunne bruke nødvendige verktøy for å bekjempe disse stoffene. Spørsmålet videre blir hva endringen av narkotikaforskriften får å si for narkotikabekjempelsen i Norge. Spesialrådgiver Anna-Lena Westbye Pedersen ved Sykehuset innlandet skriver om historien til legal highs i Rusfag nr Hun forteller at legal highs ikke er en ny trend i seg selv, da urter og planter har blitt brukt som rusmidler gjennom hundrevis av år. Derimot er historien om syntetiske legal highs kortere, og har utviklet seg gjennom de siste ti årene. Pedersen skriver videre at det er den psykoaktive virkningen og det faktum at de er designet for å erstatte narkotikaklassifiserte stoffer som er felles for syntetiske legal highs. Kjemisk likner de ikke på det opprinnelige narkotiske stoffet, men 5

6 Motgift_01_ :25 Side 6 nye stoffer egenskapene og virkningen gjør det. JWH- 018 er for eksempel et stoff som imiterer effekten til THC i cannabis, og som nå er oppført på narkotikalisten. Det viser seg at etablerte narkotikamisbrukere som mistenkes for bruk av nye stoffer, ofte har brukt tradisjonelle narkotiske stoffer i tillegg og avdekkes av denne grunn. Utfordringen ligger i å avdekke unge brukere som er i en utprøvingsfase, og som ikke har røyket for eksempel hasj eller brukt amfetamin. Disse ungdommenes misbruk av nye stoffer er vanskelig å avdekke, da de ikke gir utslag på hurtigtester. Det kan være ungdom som er under tilsyn og oppfølging av barnevern, er i institusjon, eller som havner i politiets søkelys av ulike årsaker. Utfordringen med å avdekke misbruket gjør at tanken om tidlig intervensjon og tiltakene fra hjelpeapparatet forsinkes. I dag har vi altså åtte nye syntetiske cannabinoider på narkotikalisten. Tollvesen og politi har vært pådrivere for å få disse stoffene klassifisert som narkotika, men hvordan vil dette påvirke vårt arbeid i fremtiden? Det er verdt å merke seg at det i tillegg til de syntetiske cannabinoidene som nå er narkotika, er det en rekke andre syntetiske stoffer i omløp som fortsatt ikke er klassifisert. Tollvesen og politi benytter seg av et sett med ulike tvangsmidler i sitt arbeid, for eksempel i form av ransaking og beslag. Oppføringen av disse nye stoffene på narkotikalisten gjør at mistanken om bruk eller oppbevaring av slike stoffer kan utløse bruk av tvangsmidler. Dersom man kommer over stoffer som kan mistenkes å være narkotika vil det være naturlig å ta beslag i dette og foreta en analyse av stoffet. Politiet benytter seg også av tvangsmidlet kroppslig undersøkelse i form av urintesting, spesielt i arbeidet opp i mot barn og unge. Dagens hurtigtester er ikke egnet til å påvise bruk av syntetisk cannabis. I følge en av leverandørene av slike testpaneler jobbes det med å utvikle nye metoder, men dette vil Få timer på frifot En mann i midten av tyveårene ble pågrepet av politiet i Oslo en mandag i januar. Grunnen til at ham måtte innom politihuset på Grønland (bildet) var besittelse av narkotika og naskeri. Etter noen timer hos lovens lange arm slapp mannen fri og satte seg i en drosje til Romsås. Når kjøreturen var ferdig viste det seg at han ikke kunne gjøre opp for seg og trakk da like godt en kniv og truet sjåføren. Han skal også ha festet et belte rundt halsen på drosjesjåføren før han stakk av til fots. Etter kort tid ble han pågrepet og ble antageligvis sittende noe lenger denne gangen Kokainbefengte penger I minibankene på ferieøya Gran Canaria finnes det rester av kokain på ni av ti eurosedler. De som har undersøkt pengene er et lokalt universitet i Las Palmas. De tok ut 120 sedler fra minibanker i hovedstaden og fant rester av narkotiske stoffer på 92,5 prosent av dem. Kokain var det stoffet som det oftest ble funnet rester av. Stoffer basert på amfetamin ble funnet på tre av fire, mens opiater ble påvist på 35 prosent. I gjennomsnitt ble det funnet spor av tre narkotiske stoffer på hver pengeseddel. Undersøkelsen ble gjennomført i 2010, men det spørs vel om bildet har endret seg veldig. Travel vakt for tollerne Tre polakker og en statsløs asylsøker ble tatt på Gardermoen, med henholdsvis narkotika, for mange sigaretter og for mye kontanter. Det startet med to polakker som ble tatt med khat og annen narkotika i bagasjen. De to kom med fly fra Amsterdam og hadde med seg hver sin koffert med khat. I tillegg ble det funnet ti gram med hvitt pulver. Noen timer senere ble en landsmann stanset med 2000 sigaretter i sin bagasje. En time etter dette ble en statsløs asylsøker i 50-årene stoppet med kroner i kontanter. Han skulle ta fly til Tyrkia, og fikk lov til dette etter å ha betalt et forelegg på trolig ta noe tid. I påvente av dette, vil manglende verktøy for påvisning utgjøre en utfordring for politiet og hjelpeapparatet for øvrig. Når det gjelder bruk av tegn og symptomer på bruk av disse nye stoffene, har NNPF kontakt med kolleger i USA hvor vi håper å kunne skaffe relevant informasjon. Uansett vil det være en utfordring å finne personer å undersøke i forhold til tegn og symptomer som kun bruker de nye stoffene. Dette er en oppgave som trolig må løses med større tilstedeværelse i miljøene fremover. Uansett vil nok stoffene gi utslag på lesetestene som om at man er påvirket av et ulovlig rusmiddel, uten at dette nødvendigvis gir et entydig svar på hvilket stoff som er inntatt. Dette betyr videre at urinprøven må undersøkes nøyere for å få et riktig bilde av situasjonen. Notoritet i dette arbeidet ved de ulike politidistrikt tvinger seg derfor frem, dersom man ønsker et troverdig bilde av narkotikasituasjonen. I narkotikasaker eller trafikksaker hvor blod sendes til analyse hos folkehelseinstituttet må politiet spesifikt be om analyse mot ulike former for syntetisk cannabis dersom dette skal bli undersøkt. I følge folkehelseinstituttet har de så langt ingen rutiner for at dette er en del av en standard analyse. Det er heller ikke utarbeidet retningslinjer for påvirkningsgrad i trafikksaker knyttet til disse nye stoffene. Bruk av narkotikahund er et viktig hjelpemiddel både i tollvesenets og politiets arbeid. Foreløpig er det få distrikter som har begynt å trene hundene i forhold til luktbildet på ulike syntetiske cannabinoider. Politiet i Hedmark og Gudbrandsdal er to av få distrikter som er i gang med trening på JWH-018, men det er fortsatt usikkerhet knyttet til om luktbildet på de sju andre stoffene er sammenfallende, eller om de må presenteres som eget stoff for hundene. For å møte utfordringen med stadig nye stoffer og kjemiske forbindelser til bruk i russammenheng, trenger vi kontrolletater som er tilstede i miljøene og som er i stand til å kjenne pulsen på utviklingen. Videre er vi avhengige av at legemiddelverket hurtig blir orientert om nye stoffer og at disse blir oppført på narkotikalisten uten for lang saksbehandlingstid. Med åtte nye stoffer på narkotikalisten har kontrolletatene fått et verktøy vi har etterlyst og det er nå opp til oss å gjøre jobben videre. Det er vi som må utvikle praksis på gatenivå, avdekke kanaler for kjøp og salg og være tilstede i brukermiljøene. Vi må sørge for å utvikle kompetansen og verktøykassa videre, slik at vi blir i stand til å fortsette narkotikabekjempelsen på en effektiv måte. I dette arbeidet skal vi også være pådrivere for å avdekke nye stoffer og bidra til at disse omfattes av narkotikalisten dersom de fyller kriteriene for det. 6

7 Motgift_01_ :25 Side 7 forsvaret Tegn & Symptomer er kvalifiserende kurs i Forsvaret Nylig gjennomførte NNPF et kurs i Tegn & Symptomer for Forsvaret. Kurset inngår som en del av et sertifiserende kurs for personell som skal jobbe som velferdsoffiserer, sosialkonsulenter og tilsvarende. Grunnen til at vi valgte NNPF sitt kurs var en kombinasjon av at kompetansen innenfor foreningen er solid, og at tidligere omtaler av kurset var svært positive. Begge disse kriteriene viste seg å stemme godt overens med våre egne erfaringer etter endt kurs. Forsvaret har en uttalt nulltoleranse og er en aktiv medspiller i kampanjen "Bry deg". Ønsket er at personellet i velferdstjenesten skal bidra til at Forsvaret blir dyktigere innenfor både holdningsskapende og forebyggende arbeid og aktiviteter. For å komme ett steg videre er det viktig at menneskene som skal bidra lokalt, både har de riktige holdningene til rusmidler og ikke minst at de vet hva som kjennetegner både stoffene i seg selv, hvilke symptomer de gir og hvilke utfordringer som kan være knyttet til bruken av disse, sier Orlogskaptein Stig Bjarte Bø Pedersen.» Pedersen, som er stabsoffiser velferd i Forsvarets Personelltjenester, sier at tilbakemeldingene fra kursdeltakerne var svært gode etter kurset, både innholdsmessig, og ikke minst måten stoffet ble formidlet på. Deltakerne hadde til dels svært variert bakgrunn og alder. Enkelte var 2. års lærlinger (kontorfaglærlinger) som arbeider ved velferdskontorene ved de ulike avdelingene, andre var nytilsatte velferdsoffiserer og velferdskonsulenter. I tillegg var det også enkelte erfarne velferdsoffiserer og sosialkonsulenter til stede. Kurset var lagt opp som ett elementkurs innenfor grunnkurs velferd med fokus på enkeltmennesker og de utfordringer de har både på arbeidsplassen, men også i sine nærmiljø. Velferdsoffiserene og sosialkonsulentene er ofte sammen med soldatene på fritiden og treffer medarbeidere og soldater i entil-en situasjoner. I tillegg sitter flere av de ansatte i rusmiddelkontaktnemnder ved avdelingene. Kurset er ment som en direkte oppfølging av et foredrag om "Bry deg" prosjektet, som ble gjennomført på velferdstjenestens fagkonferanse høsten Grunnkurset er et obligatorisk sertifiserende kurs over 14 dager som alle som arbeider i velferdstjenesten starter med. Senere skal de bygge på med "On Job Training", og et kortere videregående kurs til våren av en 1 ukes varighet. Stilling ledig Ekstrajobb for Norsk Narkotikapolitiforening? I forbindelse med en merkbar økning i interesse for å annonsere i Motgift, ønsker vi å knytte til oss personer med kjennskap til foreningens arbeid som kan bistå med bl.a. annonsesalg. Du kan enten jobbe hjemmefra eller fra vårt kontor i Frydenbergveien i Oslo. Vi tilbyr: god opplæring gode betingelser dekning av telefon/data som du trenger for å gjøre jobben. Engasjementet krever ikke fast arbeidstid, men tilpasses etter avtale med den enkelte. Vi oppfordrer interesserte til å ta kontakt med daglig leder i Mediahuset Oslo: Magne Grønli, tlf. nr For mer informasjon om samarbeidet mellom Mediahuset og NNPF, vil også en samtale med generalsekretær i NNPF, Lars Holmen på tlf være til hjelp. Bli med på laget! 7

8 Motgift_01_ :25 Side 8 bergen Parkvokter 8 Vestlandets hovedsete tar innpå tigerstadens dystre statistikk. Overdosedødsfall de to siste årene passerte 50, bare i Dødens hage Nygårdsparken. Nok er nok. Bli med på avrusningen. TEKST OG FOTO: GRETHE LARSSEN Eg tenkte vi kunne ta en tur, hvis du vil skarrer TT. En tur i parken altså. Bergen by night blir plutselig hakket mer pulserende enn både Garagen, Musicalen eller hva den nå heter den derre banen. Invitasjonen kommer fra en operativ politileder med futt i rææven som de sier i Bæærgen - derfor godt sammenlignet med en Audi med samme initialer på rompa. Det prikker litt i huden av den sure vinden, så vi prøver å varme oss litt på bålovnen oppe på afrikanerhaugen. Regnet er overraskende erstattet med snø og vi prøver å gli ubemerket inn sammen med alle de andre boblejakkene. Noen mumler, mens andre forteller oss klart og tydelig hvem som bestemmer. Tilbud som gavekort, gull og forskjellige former for røkelse kommer fort. Det er ikke bare været som føles uggent. Historier fortelles, penger veksles og skudd settes. Dag, kveld og natt. Overfall, overgrep og ran. En lovløs arena skal nå til livs. Villaene i Villaveien vil ha tilbake sin trygghet. Vi trekker oss stille tilbake før dagslyset skal vise hvem som virkelig bestemmer. De unge føttene tripper etter å få komme i gang. Dagens parole forteller om gårsdagens pågripelser, dagens poster og adresser til morgendagens lovende studenter. 60 stykker fra både bykjernen og nærliggende småsteder får i sitt praksisår være med på denne fire uker lange hardtslående aksjonen sammen med like mange godt erfarne tjenestemenn. Dealerne i Nygårdsparken har fått merke hva 120 håndjern kan brukes til. Den litt aggressive og ugne atmosfæren fra i går kveld har sin forklaring. Dealerne kjemper en tøff kamp for å få beholde sitt selvbestemte territorium. I Villaveien spraker det i sambandet før det fortsetter skurrende Jaaaa, - så kommer det en kar no som har solgt en del tabletter av en annen kar, dokker bør nok sjekke han. Etter et par-tre uker ut i aksjonen er alle blitt samkjørte på hvordan det foregår. Kommer ikke objektet selv, hentes han ut. Massiv attack, ransaking og rapport. Det er ikke tomt der det kommer fra, og de kunne holdt det gående Det beslaglegges alle former for narkotika i tillegg til legale legemidler, og turen går ofte rett fra apotek til å skifte hender i parken eller ved jernbanestasjonen. De faste traverne i parken merker at tilgangen reduseres og at salget flyttes geografisk rundt for en liten periode. Men årene inn forblir i all hovedsak de samme, både hos brukerne og dealerne, kurerer og bakmenn. Oppe i parken forteller gutten i røyken gjerne sin historie. Eg hadde ikkje noko valg liksom.. Han bryr seg tilsynelatende lite om hvem vi er, han vil bare prate. Han ser kamera, og sier jeg gjerne må ta bilde av ham, ikke bare hendene hans som jeg først spør om. Han er niogtredve og sannsynligvis godt

9 Motgift_01_ :26 Side 9 bergen På vei til barnehagen! rne over halvveis i livet. "Karrieren" begynte allerede som tenåring og han forteller villig vekk om priser, misbruk og en tåkete hverdag i Nygårdsparken. For Bergens opprinnelige friske grønne lunge er nå fylt med heroin og amfetamin, samt hasj og tabletter i alle regnbuens farger. Det er spesielt de siste årene at byens Central Park har blitt alt annet et hyggelig. Under etatskrisen for et par-tre år siden var politifolkene like fortvilte som både beboere, studenter og foreldre. Med mangel på både menneskelige ressurser og penger fikk selvutnevnte parksjefer regjere og narkotikaproblemet eskalerte. Så studentsamfunnet rett på utsiden, de som tittet i vinduet fra sitt vakre ærverdige hus over gata og mamma n og pappa n til lille Ida i Nygårdsparken barnehage fikk alle en større bekymringsrynke i pannen for hver dag som gikk. Jeg ser bort på TT i det han forteller videre mens jeg tenker - Barnehage her? Jepp, it s time for action. For med parkens eplekart jeg så kvelden før rekrutteres det tidlig. Og TT fortsetter bare med ennå flere Fulll celledekning 9

10 Motgift_01_ :27 Side 10 bergen Nok en tåkete hverdag i Nygårdsparken. parkhistorier. Som den der de pågrep en nitten år gammel gutt som hadde hatt nåla med heroin i armen allerede et par år. Nede i kjelleren skrikes, ropes og bannes fra celle A og C i det vi kommer inn. Spinkle Jan Roar lar seg ikke affektere nevneverdig, der han blir tatt med på celle B for ransaking. Etter 35 år på gata har J.R. byttet ut cowboyhatten med en munter aksepterende mine. De humrer litt sammen, han og en kjempe av lovens lange arm. De kjenner godt til hverandre de to, og mimrer om den gang J.R. prøvde å stikke av fra kjempen. Et kjapt blikk og jeg smiler selv og ser for meg bildet av David sin optimistiske tro om å ta opp kampen med Goliat. En ung fyr dukker i samme øyeblikk selv opp på politihuset og ber om å få gjøre opp sin udåd. Boten han fikk etter at han ble tatt med to gram hasj av kjempen ved parken og deretter dimittert skal betales. For det kan jo se ut som at den adresseløse russeren vet hvem som venter hvis han prøver å stikke av. De større fiskene trenger som regel ikke å varme seg på bålovnen i parken. De sitter inne i leiligheter. Som på den adressen hvor fangsten ble et par kilo hasj, et drøyt halvkilo Ikke lenger musikk i ørene for J.R. med amfetamin, 2000 Rivotril samt noe heroin første aksjonsuka. Samtlige av de ti pågrepne var vest-afrikanerne som hadde utvisningsvedtak på seg. To av de hadde returnert til Norge etter at de var uttransportert, mens åtte hadde pågjært kjennelsen om utvisning og derfor fritt kunne drive storstilt narkotikahandel fra venterommet. Antagelsene på at narkotikaproblemet var stort og økende i parken og byen ble også bekreftet etter disse fire ukene med gjennomgang og aksjonering. 200 personer ble pågrepet, betydelig pengebeløp beslaglagt og en haug med tyvegods funnet. At det ble arrestert like mange siste uka som den første i aksjonen levner liten tvil om at tilgjengligheten på narkotika er stor, og at det er et potensiala for videre prioritering. Rambukken kom aldri videre på adresselisten over aktuelle depoter. Ikke fordi bukken eller tjenestemenn ikke hadde kapasitet, men av mangel på fengslingsplasser. Et landsdekkende problem som det trengs et skarpt søkelys på i tiden framover. Imens dingler jeg videre på nasjonalskatten Bryggen, for å se på hva som aller helst skal bringe verdensarven videre mens jeg hører TT i det fjerne kjør på folkens, dette er godt jobbet! 10 Mange sekker små Takk til pob Tom "TT" Throndsen - leder for spaning og etterretning ved Bergen Politistasjon, operativ uteleder Fankie, lovens gode kjemper Karsten, betjent Ole i Dole og J.R.Ewing, samt alle de andre vel- og uvillige bidragsyterne.

11 Motgift_01_ :27 Side 11 portugal Der fordums storhet står for fall Før revolusjonen i 1974 fantes det ikke narkotika i Portugal. 25 år senere, i 1999, var narkotikaproblemet det største i Europa. Noe måtte gjøres og noe ble gjort. I dag, 12 år senere, er det lite som tyder på at Portugisernes måte er veien å gå. Satsningen for å hjelpe misbrukerne kunne vært gjennomført uten den parallelle avkriminaliseringen. 11

12 Motgift_01_ :27 Side 12 portugal Der fordums storhet står for fall historie er en historie Portugalsulik andre lands. Etter revolusjonen i 1974, gjennomgikk samfunnet store, omfattende og raske forandringer, der spesielt to nye fenomen trådte fram i lyset; Åpningen av et tidligere stengt og isolert land Tilbakevending av soldater og kolonister fra de gamle koloniene, som hadde med seg både hasj og hasjmisbruk. RASK NEGATIV UTVIKLING Utviklingen etter revolusjonen skjedde veldig raskt. For raskt. Samfunnet klarte ikke å svare i rett tid eller møte de nye behovene forårsaket av narkotikamisbruk. Som en konsekvens ble det et altfor stort rom mellom behovet og bistanden/hjelpen. Narkotikamisbruket spredte seg etter hvert som i et gjennomsnitt av andre europeiske land, men stort sett alle misbrukerne ble sett på som problematiske. Det fantes ingen i kategorien rekreasjonsmisbrukere. De problematiske misbrukerne opplevde at det over et langt tidsrom var det et totalt fravær av behandlingsmuligheter. Forskjellen mellom det totale antall og antall problematiske misbrukere var liten. Landet som i mange år hadde vært en av Europas stormakter, stod etter hvert frem som Europas versting når det kom til narkotikaproblemet. var landets største problem og tyngste utfordring. Etter en stor politisk debatt kom det en ny nasjonal strategi til, et nytt lovverk og en ny institusjonell struktur ble satt for å implementere og koordinere en integrert tilnærming til alle områder relatert til narkotika og narkotikamisbruk instituttet Institute on Drugs and Drug Addiction ble stiftet av Helsedepartementet. Effektivt og begrensende Portugal fremstår i dag både som et importland og transittland når det kommer til narkotika. Kriminalpolitiet i Lisboa forklarer at den strategiske analysen av dagens situasjon er at det er spanske grupperinger i både hasj- og kokain kriminaliteten Kokainsmuglingen opereres av sør amerikanere, spanjoler og hollendere i grupper. I denne kriminaliteten er det sjeldent portugisere involvert. Når kriminalsaker blir avdekket ved fersk gjerning løper det korte frister for politiet. Inne seks timer må narkotikaen sendes til laboratoriet for analyse. Inne de neste åtte dagen skal det foreligge en ekspertuttalelse. Siktelsen må så være utferdiget innen 15 dager og sendes retten. Utfordringen er når retten ikke gjennomfører eller viderefører disse sakene, noe som ifølge politiet kan skje. Når man i Portugal ikke skiller mellom farlighetsgraden på de ulike stoffene, vil beslag av ett kilo hasj eller ett kilo heroin innebære en strafferamme på 4-12 år. Det er da opp til dommeren hvor på skalaen man ender. Når politiet innbringer personer i besittelse av narkotika mindre enn 10-dagers bruk grensen, er det ikke tillatt å ta fotoog fingeravtrykk. Dette opplever politiet som problematisk. VERST I KLASSEN I 1997 var bunnen nådd. Narkotikamisbruk 12

13 Motgift_01_ :27 Side 13 portugal «Ten days maximum Amount Allowed Illicit Substance Chart» Narkotika Gram Heroin 1 Metadon 1 Morfin 2 Opium 10 Kokain 2 Kokain 0,3 Cannabis 25 Hasj 5 Hasjolje 2,5 LSD 0,1 MDMMA 1 Amfetamin 1 Formålet med den strategiske planen var å redusere narkotikabruken i befolkningen og de derav følgende negative sosiale og helsemessige konsekvensene. IKKE STRAFF MEN HJELP I 2001 ble derfor Portugal det eneste landet i EU som avkriminaliserte bruk og besittelse av narkotiske stoffer til eget bruk. Avkriminalisering betydde å nedgradere narkotikabruk fra et strafferettsspørsmål til et spørsmål om administrative reaksjoner. Likevel er det fortsatt innenfor rammen av et forbud. De som blir tatt for besittelse av illegale rusgifter til eget bruk, vil få stoffene beslaglagt og må framstille seg for en offentlig nemnd. Denne nemnda avgjør hva som vil være passe reaksjon: en bot, behandling, eller prøvetid. Finanskrisen setter sine spor... AMBIVALENS Staffene for narkotikakriminalitet er relativt høye i Portugal. Øvre grense er fengselsstraff opp til 15 år. Det spesielle er at alle narkotiske stoffer blir sett på med like stor farlighetsgrad når straffen skal utmåles. Selv om toleransen til narkotikakriminalitet er meget lav i Portugal og alvorlig narkotikakriminalitet blir straffet hardt, er man kritisk til straff som behandling av narkotikamisbrukerne. Dette noe ambivalente synet er gjennomgående i Portugals narkotikapolitikk. Er du narkotikamisbruker, risikerer du altså å få beslaglagt den narkotikaen du måtte ha på deg, hvis politiet bryr seg, og risikerer en bot, behandling, forbud om å besøke enkelte plasser eller en form for prøvetid. Blir du bøtelagt uten å betale bøtene, er fengsel ikke et alternativ, men tvangsinndriving. Og bøter blir bare utdelt til de som ikke er misbrukere. Myndighetene kan med andre ord komme hjem til deg og hente tv n din i stedet for å sette deg bak lås og slå. MER LØPING Grensen som er satt til eget bruk er for ti dagers bruk. Har du mer enn dette på deg, risikerer du å bli tiltalt for salg. Verdt å merke seg er at man i teorien kan ha ti dagsdoser per stoff på seg og fortsatt være innenfor eget bruk. Misbrukere som blir tatt for salg kan maksimalt få ett år fengselstraff, uansett mengde. Dette har ført til at selgerne må løpe oftere til sine depoter, sier Joao Goulao, MD, Nasjonal koordinator for narkotikamisbruk i Portugal. (Også leder av EMCDDA) CANNABIS DET STØRSTE PROBLEMET I Portugal i dag er cannabis det største problemet, forklarer Joao Goulao, videre. En liten spasertur i Lisboas hovedgate, Avenida da Liberdade ned mot den storslåtte plassen Praça do Comércio, underbygger Goulaos påstand. På 20 minutter ble jeg tilbudt både hasj og kokain enn fem ganger. Flere av tilfellene ble jeg vist en femgrammer med hasj som selgeren hadde i hånda. Og fem gram hasj tilsvarer den ikke-straffbare mengden hasj. LIKE LANGT ELLER KORTERE? Statistikken de siste ti år knyttet til trendene i Portugal de siste ti år kan som all statistikk leses slik man selv vil. Men det som er udiskutabelt og utheves er at dekriminaliseringen ikke har påvirket utviklingen av misbruksfenomenet. Og da kan det diskuteres om man i Portugal er like langt, eller faktisk litt kortere. Tilbudet virker ikke å ha minket, og der det tydelig er et marked vil etterspørselen bestå. Problemene rundt nyrekruttering til narkotikamisbruk synes ikke å være løst Selv om Portugals historie er unik på mange måter, kan den originale strategien og veivalget som ble foretatt ved årtusenskiftet for å begrense utviklingen av narkotikamisbruket, ikke sies å ha vært vellykket og fremstår ikke om et eksempel til etterfølgelse. TEKST OG FOTO JØRGEN STEEN Fells innsats Mot den organiserte narkotikakriminaliteten har de operative kontrollmyndighetene en felles innsats. Dette er Grensepolitiet, Immigrasjonspolitiet, PSP (Public Security Police), Kystvakten, Kriminalpolitiet og Toll og Skatt. Utfordringer knyttet til samarbeid er som alltid tilstede, men suksessfaktorene har vist seg å være ; Operasjonell koordinasjon Sentralisering av etterretningsinformasjon Samlede etterforskningsmetoder Oppdraget er i hovedsak å avverge ankomst av narkotika. I en sak Kriminalpolitiet i Lisboa redegjorde for fremkom dette samarbeidet tydelig innledningsvis. I case Ulysses var narkotikamistanken rettet mot en lukusyacht fra Litauen som skulle befinne seg et stykke utenfor Lisboas kyst. Et Orionfly ble sendt ut for å rekognosere og fant båten et godt stykke utenfor kysten til Portugal. Deretter satt en fregatt fra Marinen av gårde og båten ble bordet klokken 22. Før tilslaget måtte litauiske myndigheter kontaktes for godkjenne aksjonen noe som ble gjort rett før aksjon. Ombord i båten var to franskmenn med falske papirer. Under ransaking til sjøs ble det ikke funnet narkotika. Båten ble deretter fraktet til en havn i Portugal for en grundigere gjennomgang. Tidsfristen før båt og personer måtte dimitteres begynte å nærme seg,, Men da vanntanken i yachten ble demontert fant man hele 46 kilo kokain. 13

14 Motgift_01_ :28 Side 14 landet rundt Kriminelle fra Litauen- «Under etterforskningen dukket det opp en ukjent utlending som var i hyppige møter med personer fra miljøet vi fulgte...» 14 Jobber man med organisert kriminalitet og narkotika virker det som kriminelle fra Litauen står bak mye av narkotikaomsetningen over hele landet, spesielt når det kommer til metamfetamin og amfetamin,. TEKST OG FOTO: NNPF SALTEN Denne trenden er ikke ny, den har vart lenge. VG skrev en artikkel om Litauere allerede i 2006 og advarte med overskriften: Amfetamin fra Litauen flommer inn i Norge. TO KILO AMFETAMIN For å relatere det til lokale forhold så kunne VG sin overskrift like gjerne vært: Amfetamin fra Litauen flommer inn i Nordland. Det er i alle fall slik det føles hos oss om dagen. Mye av amfetaminet som for tiden er tilgjengelig i Salten Pd ser ut til å ha sitt opphav fra Litauen. Vår første erfaring med litauere fikk vi våren Da ble en Litauer pågrepet med to kilo metamfetamin i en bag idet han ankom Bodø togstasjon. Vi hadde over lengre tid fulgt et miljø i Bodø som omsatte mye narkotika, mest amfetamin, men også andre typer. Under etterforskningen av dette miljøet dukket det opp en ukjent utlending (litaueren som ble tatt på togstasjonen) som var i hyppige møter med personer fra miljøet vi fulgte. Under etterforskningen kom det frem at litaueren bodde på pensjonat hver gang han var i byen. Han ringte fra telefonkiosker og møtte de lokale kjøperne på faste steder. Det var tydelig at når han først var i byen hadde han mange baller i lufta, han møtte flere personer både for å levere stoff og samle inn penger. I ettertid kom det frem at litaueren fra togstasjonen er svogeren til en litauer som tidligere sonet en dom i Bodø fengsel for innførsel av 16 kg metamfetamin fra Litauen til Norge. Det var trolig gjennom kontaktene som denne litaueren skaffet seg i fengselet at de kom seg inn på amfetaminmarkedet i Bodø. DE LITAUISKE MILJØENES FREMGANGSMÅTER - VÅRE ERFARINGER Etter dette fikk Salten Politidistrikt øynene opp for dette miljøet og forstod omfanget av de kriminelle litauiske nettverkene i Nordland. Inntrykket vårt er at disse har en stor andel av amfetaminmarkedet i Salten Pd. Måten de opererer på synes enkel; De nærmest dumper ett parti med amfetamin i fanget på personer som er interessert og ber de investere gevinsten av salget i et nytt parti. Litauerne er ukritiske til hvem de dumper amfetaminet til, det kan være alt fra unge gutter til slitne, eldre brukere. Det de derimot synes svært kritiske til er egen fremgangsmøte i kontakten med kjøperne av narkotikaen. Der er de veldig forsiktige og paranoide, de tar sine forhåndsregler og har kunnskap om politiet sin måte å jobbe på. I tillegg virker det som svært få i de litauiske miljøene bruker narkotika selv. Dermed gjør det jobben verre for politiet når vi skal finne inngangen for pågripelser og ransaking. I tillegg gjør nykterheten de ekstra skjerpet på jobb sammenlignet med en del andre kriminelle vi jobber opp mot. Dette gjør det ekstra utfordrende for politiet i forbindelse med spaning og pågripelser av personer fra disse miljøene. Og får man de først pågrepet så ikke forvent så mye samarbeid, de er de ikke kjent for å benytte seg av paragrafen om uforbeholden tilståelse. Litaueren som ble pågrepet på togstasjonen fortalte fra første stund at han ikke visste at det var to kilo amfetamin i pakken. Det han var blitt fortalt var at dette var en pakke med medisiner som han skulle få noen tusenlapper for å frakte til Bodø. Dette stod han fast ved, også i tingretten og senere lagmannsretten.

15 Motgift_01_ :32 Side 15 landet rundt n- erfaringer fra nord I EN STØRRE SAMMENHENG Narkotikaen som ble beslaglagt på togstasjonen var fabrikkpakket og hadde en styrkegrad på 53 prosent. Fra tidligere vet vi at metamfetaminproduksjonen i Litauen har vært i kraftig økning de siste årene og at de er i ferd med å utkonkurrere amfetaminproduksjonen i Nederland, Estland og Polen. Ifølge tidligere årsrapporter til Europol og Organiced Crime Threat Assessment (OCTA) er de kriminelle miljøene fra Litauen svært konkurransedyktige. De er også kjent for å følge markedet svært nøye og for å være dyktige til å tilpasse tilbudene med etterspørselen. Også Kripos nevner litauiske kriminelle i sin rapport fra 2011, Den organiserte kriminaliteten i Norgetrender og utfordringer. Der påpekes det at litauere er høyt representert i gruppen av mobile vinningskriminelle og at de også er involvert i menneskehandel og prostitusjon. Det er altså flere gode grunner til å følge disse miljøene også videre fremover. Aksjon i Moss I midten av desember ble det gjennomført en narkotika aksjon i Moss. Våkne etterforskere ved Moss politistasjon hadde gått gjennom beslaglagte mobiltelefoner de siste ukene, og det ble på bakgrunn av disse laget beslutninger ut i fra opplysninger om kjøp og salg av narkotika. Vi var ikke all verden med folk på jobb denne dagen, men samlet sammen noen studenter, noen fra etterforskning og ordensavdelingen. Motivasjonen og humøret var på topp og beslutninger ble fordelt. Vi var fire tjenestemenn som reiste til en leilighet hvor det var mistanke om omsetning, uten at vi hadde de store forhåpningene om kjempebeslag. Det var likevel viktig med en rask entré. «Hovednøkkelen» ble brukt og siktede ble bokstavelig talt tatt på senga. Det gikk ikke mange sekundene før den siktede sto på bena og svetten rant i ansiktet. Vi kan ikke erindre å ha sett en person som svetta så mye på så kort tid og vi ante konturene av noe stort. Det ble gjort beslag i leiligheten, både funn av piller, hasj og amfetamin. Dette var mange små beslag, men vi var likevel godt fornøyd. Det ble også funnet en nøkkel i leiligheten, som tilfeldigvis gikk til en bod i kjelleren. Masse skrot og en sterk lukt fra kloakken i kjelleren var ikke til hinder for å undersøke denne nærmere. Vi tenkte vi fikk være kjappe, da lukta lett kunne fremtvinge brekninger. Nøkkelen som ble funnet i leiligheten passet som nevnt til en av bodene. Det ble funnet en sekk under masse annet skrot. Sekken var tung og innholdet var hardt. Gleden var stor da vi kunne konstantere at sekken inneholdt over Rivotriltabletter. Siktede påberopte seg sin rett til ikke å avgi forklaring til politiet. Vedkommende ble varetektsfengslet og var ikke samarbeidsvillig i denne varetektsperioden. Moss politistasjon er glad for å få bort over tabletter fra markedet. 15

16 Motgift_01_ :33 Side 16 reisebrev Chicago «Ride along» med uniformert patrulje, aksjon med under-cover spaner, helikoptertur og treningsdag med SWAT. Ekstremt gjestfrie kollegaer i Chicago viste seg fra sin beste side. Mot slutten av 2010 ble det av enkelte tjenestemenn ved Bergen sentrum politistasjon tatt initiativ til å gjennomføre en studietur til USA. Målet var å søke inspirasjon gjennom arbeidsmetoder og tilnærming mot organisert kriminalitet, gjennom et kjærkomment avbrekk fra den hektiske hverdagen på jobb. Som reisemål falt valget på Chicago, Illinois, USA, der en tjenestemann i Bergen hadde gode kontakter i politiet. I begynnelsen av april var ti tjenestemenn klare for avreise til Chicago. Syv tjenestemenn fra seksjon for bekjempelse av organisert kriminalitet og tre andre ildsjeler fra patruljeseksjonen. Bergen sentrum politistasjon bidro med å innvilge studiepermisjon for hele reisefølget. Raus økonomisk støtte fra næringslivet, ved Frank Mohn AS, kollektivt bidrag fra NNPF, samt kollegial deling av en tjenestemanns reisestipend fra NNPF, gjorde at utgifter til reise og opphold for samtlige var dekket. han være med på mer enn bare hangarsoping. Bargjestene i toppetasjen på en av Chicagos høyeste skyskrapere The Water Tower fikk seg visst en sprek flyoppvisning, og så inn i hvitøyet til overbetjenten utenfor vinduet. En søndag i reiste resten av følget over Atlanteren, og på kvelden var alle samlet på hotellet, sentralt plassert i en sidegate til The Magnifisant Mile - hovedgaten gjennom downtown Chicago. Vi hadde gjennom våre kontakter fått på plass et program som i utgangspunktet virket svært lovende, og som senere viste seg å mer enn innfri våre høye forventninger. kunne være til hjelp i pågående skarpe oppdrag. Vi fikk også møte tre av topplederne i CPD, som hadde satt av god tid til å gi oss et innblikk i byens utfordringer. En frase vi fikk gjentatt fra forskjellige hold gjennom uken, var The Mexican problem. Mexicanske gjenger står for innførsel og distribusjon av enorme mengder marihuana, kokain og heroin til USA og Chicago. På den positive siden ble det blant annet fremhevet med stolthet at drapsstatistikken i løpet av de siste par tiår var halvert - fra ca 800 til 400 drap i året. Det ble nærmest fremstilt som om dette ikke var noe stort problem lenger. I 2010 var det for øvrig fem polititjenestemenn som ble drept i tjenesten. Politiskiltene til samtlige falne kolleger i CPDs historie var utstilt i montere i inngangspartiet til HQ, og var et tankevekkende skue. HVITØYET TIL POB EN Fire tjenestemenn reiste over til Chicago CHICAGO POLICE fredag 1. april. Den første kvelden ble benyttet DEPARTEMENT - HEADQARTERS til å bli kjent med vår kontaktperson i Morgenen etter ble vi hentet av Chicago- Chicago politiet, Assistant Superintendent politiet og kjørt til deres hovedkvarter utenfor James B. Jackson. Senere fikk de tre betjentene bykjernen. Det faglige høydepunktet på delta på ride along med uniformert omvisningen der var nok en operasjonssentral patrulje. Denne svært begrensede erfaringen med en rekke samarbeidende kommu- med ordinære patruljerende betjenter i nale, delstatlige og føderale organer representert. Nedbemanning CPD, antydet at norske politibetjenter jevnt Dette var et av mange tiltak som ble Nedbemanning i politiet var et velkjent over er vel så operativt skolert og orientert opprettet i etterkant av 9/11-terroren og og gjenkjennbart tema. Den svært anstrengte som sine amerikanske kolleger. Sjefen for som hadde til hensikt å bedre informasjonsflyten amerikanske økonomien har tvunget poli- etterretningsavsnittet slo i bordet med sin mellom mylderet av organer med tertiet i Chicago til å kutte mer enn 2000 stil- tittel, og fikk heller være med politiets helikoptertjeneste ror- og kriminalitetsbekjempelse som felles linger i tiden etter finanskrisen i Selv på et vaktsett. Om vi skal tro mål. De hadde løpende dialog med 911-sen- om politiet i Bergen ikke kan skilte med tilror- historiene som ble servert i etterkant, fikk tralen og delte sin informasjon der dette varende tall, er den prosentvise nedgangen i 16

17 Motgift_01_ :33 Side 17 reisebrev PD antall politistillinger sammenlignbar. Og vi har ikke noe underskudd på statsbudsjettet å skylde på. Senere fikk vi en omvisning på 911-sentralen i Chicago. Dette var et rom på størrelse med en halv fotballbane, med mange titalls sambandspulter. Politi-, brann- og ambulansetjenesten var samlet, og det virket som om samarbeidet fungerte utmerket. Det er vel bare et tidsspørsmål før vi har tilsvarende organisering av operasjonssentralene i Norge, om enn i en noe annen skala. UTEN SKUDDSIKKERT GLASS Det ble også tid til besøk på en lokal politistasjon - 1. Presinct. Lt. Bruno ga oss en engasjert og fargerik omvisning. Mye lignet på en stor norsk politistasjon, men tankevekkende nok i perspektiv til hjemlige forhold - uten skuddsikkert glass i publikumsmottaket. Her var det lyst og åpent, og de hadde et community room som kunne benyttes til ulike møter og arrangementer for borgerne i nabolaget. Dette ble beskrevet som et godt virkemiddel for å fremme samspillet mellom politi og den øvrige befolkningen. Det var også innredet et stillerom, der tjenestemenn hadde anledning til å trekke seg tilbake og synke ned i en lenestol etter hårete oppdrag. I en bisetning fra Lt. Bruno, med et smil på lur, ble det nevnt at rommet aldri hadde vært i bruk, fordi tjenestemen- nene var redd for å bli sett som skjøre eller ustabile av sine kollegaer. DEA Ut over uken fikk en av oss erfare at sikkerhetstiltakene på føderale bygninger i USA ikke står tilbake for de på flyplassen i Tel Aviv. Lommekniven burde helt opplagt blitt liggende igjen på hotellrommet - eller aller helst i hanskerommet på pick-up en hjemme i Norge. Etter en halv times megling med byggets sikkerhetsvakter og politipatruljen som ble tilkalt, kom nestkommanderende for DEA (Drug Enforcement Administartion)i fire delstater ned. Sjefen hans lurte på hvor de norske politifolkene hadde blitt av.. Han tok godt vare på kniven så lenge, og vi fikk audiens hos sjefen. Midt under den høytidelige mottakelsen ringte til alt overmål knivmannes mobiltelefon høylydt, med for et par milliarder verdensborgere en temmelig støtende ringetone. En lamslått forsamling satt skolerette og ventet på reaksjonen. DEA-sjefen bøyde seg fram over bordet, blunket og utbrøt I like this man!. Og dermed var isen brutt. Det som umiddelbart fortonte seg som en katastrofal innledning, vendte seg brått til å bli en gjennomført vellykket dag - både faglig og sosialt. Det var påfallende å oppleve hvor godt vi kommuniserte, med grovt sett felles utfordringer og tilnærmingsmåter. DEN BESTE DAGEN I MITT LIV DEA-agent William Warren avrundet det faglige programmet denne dagen med en presentasjon av en omfattende operasjon mot et Mexikansk narkotikakartell. Mens org.krim var med DEA, hadde patruljeseksjonen innyndet seg med SWAT (Special Weapons and Tactics) for en dag med taktikk og skyting. Da vi møttes i inngangspartiet til hotellet etter en hektisk dag, falt den legendariske kommentaren fra en høyst operativt orientert politikollega: Dette har vært den beste dagen i mitt liv! Av hensyn til hans kone og barn, som muligens kan få tilgang til denne artikkelen, skal han få beholde sin anonymitet. ORGANIZED CRIME DIVISION Det faglige høydepunktet for de fleste av oss, var besøket hos Organized Crime Division ved Chicago Police Department. De holdt hus i noe som fortonte seg en sliten, anonym lagerbygning i utkanten av sentrum. Men som kjent er det ofte slik at skinnet bedrar. Bygget var spekket med menneskelig ekspertise og avansert materiell. Som alle andre steder vi besøkte, ble vi mottatt på en forbilledlig måte. Etter felles omvisning, ble vi fordelt på ulike lag/ operasjoner innenfor narkotika- og gjengbekjempelse. Et par av oss fikk blant annet delta på noe som ble beskrevet som et beskjedent opplegg, der vi skulle ut og kjøpe noen kilo kokain, 17

18 Motgift_01_ :33 Side 18 reisebrev Meld adresseendring! for så å pågripe bakmannen US dollar ble lastet inn i et hemmelig rom i den slitne 80-talls bilen til en tilsynelatende minst like sliten under-cover spaner. Enhetene fordelte seg rundt det aktuelle kvartalet, og selgeren dukket som avtalt opp. Han hadde dessverre solgt halve partiet like før, så han fikk fingeren og en klar melding av vår kollega. Det var for lite stoff igjen til å gjennomføre pågripelsene. De bestemte seg for å vente til neste gang selgeren hadde stort nok parti. Skrytebildene på veggen illustrerte hvilke kvantum som har blitt beslaglagt under større operasjoner. Lastebiler og containere fulle av narkotika og penger blir jevnlig beslaglagt i Chicago, som er den sentrale byen for vareleveranser til hele Midtvesten. DE SAMME UTFORDRINGENE Chicago-politiets tilnærmingsmåter skiller seg en del fra de hjemlige. Lovverket la en del tungvinte begrensinger i forhold til omfattende bruk av kommunikasjonskontroll, mens infiltrasjon, provokasjon og controlled informants var mer utbredt. På en del områder var amerikanerne overrasket over mulighetene i norsk straffeprosess, mens de selv lå lengre framme på andre områder. Generelt sett opplevde vi påfallende mange av de samme utfordringene. Under org.krim paraplyen lå også en avdeling som jobbet mot menneskehandel. Vi fikk utvekslet en del erfaringer med en etterforsker fra CPD og hennes kollega hos statsadvokaten, som overtar etterforskningen i forkant av hovedforhandling. Med et anslag på kvinner som ofre for sexindustrien i ulike varianter i Chicagoområdet, hadde de nok av utfordringer. MED KAMERAET I FERDIGSTILLING Det ble også tid til å oppleve Chicago som turist. Selv om det florerer med narkotika, drap og annen kriminalitet i områdene på west og south side, var flere politifolk opptatt av å få fram at Chicago sentrum er et trygt sted. Dette var helt klart også vår oppfatning av byen. Byen har en imponerende skyline, og den bør betraktes både på dagtid og kvelds- 18 tid. Den beste måten å gjøre det på er å ta en båttur fra Navy pier ut på Michigan lake. For oss var det selvfølgelig ordnet med en tur ut med CPD s Marine Unit. GJESTFRIHET Å LÆRE AV Hvilke lærdom sitter vi igjen med etter en uke i Chicago? Oppbygning av saker i tilknyting til organisert kriminalitet har selvfølgelig en del likheter med slik vi kjenner den i Norge. Lovgivningen gjør at tilnærmingen til sakene blir annerledes, men noen arbeidsmetoder og tekniske løsninger kan muligens overføres og brukes i Norge. Den groveste kriminaliteten i Chicago er knyttet til de mange kriminelle gjengene. At vi i Norge hindrer at kriminelle gjenger får fotfeste i samfunnet er avgjørende. Enten gjengene er basert på etnisk eller geografisk tilhørighet. En situasjon med rivalisering mellom forskjellige gjenger er noe ingen ønsker. Der vi virkelig har noe å lære av politiet i Chicago var måten de tok i mot gjester fra utenlandsk politi. Fra første dag var mottakelsen enestående, helt fra den øverste ledelsen og ned til tjenestemennene vi møtte på de forskjellige tjenestestedene. Alle var godt forberedt og hadde et opplegg klart i forhold til de ønskene vi hadde sendt over på forhånd. Vi opplevde en gjestfrihet uten sidestykke. Når tjenestemenn insisterer på at vi skal være med ut å spise etter endt tjeneste, og på toppen av det hele nektet oss og betale for maten, da føler du deg virkelig velkommen.

19 Motgift_01_ :33 Side 19 notiser Mye amfetamin i Agder Det er kun i Oslo og Hordaland det er gjort flere beslag av amfetamin enn i sørlands-fylket. I løpet av fjoråret ble det gjort hele 534 beslag av det narkotiske pulveret. Trenden har vist seg over noe tid, og i 2010 tok man et rekordhøyt antall amfetaminbeslag i Kristiansand, en økning på hele 32 prosent i forhold til året før. I hele Agder ble det opprettet mer enn 50 prosent flere narkotikasaker i 2010 enn tre år tidligere. Blant annet står fylket for det største beslaget av ADHD-medisiner hvor hele 1800 tabletter ble fjernet fra gata. Narkotika-aksjon i Stjørdal En torsdag ettermiddag i januar pågrep politiet 19 personer i en større aksjon mot narkotikamiljøene i Stjørdal. Det ble gjort mindre narkotikabeslag og alle de pågrepne ble løslatt etter avhør, uttaler politiadvokat Kåre Svepstad ved Steinkjer politistasjon. Lengre tids etterretning ga politiet tillatelse til å sjekke flere adresser og det ble også benyttet narkotikahund. Beslagene som ble gjort var av amfematin, hasj og legemidler. Det var personell fra Region Sør, Selbu lensmannskontor og hunden kom fra nabodistriktet, Sør-Trøndelag. Slike aksjoner gjennomfører vi med jevne mellomrom mot narkomiljøene alle steder i fylket, sier Svepstad. Som ikke vil påstå at det er verre Stjørdal enn andre nordtrønderske byer eller kommuner. Ja til narkoaksjon på skolen Rektor ved Mysen videregående skole, Bjørn Solberg, har varslet elevene om at det vil bli gjennomført narkotikaaksjoner på skolen i tiden som kommer. Solberg mener det er viktig å forberede elevene på hva som kan skje. Poenget er å bevisstgjøre elevene på forhånd om at det kan bli aktuelt med narkorazziaer. Da vet elevene at det er fryktelig dumt å ta med seg ulovlige ting på skolen, sier rektoren til NRK. Ved tidligere aksjoner har det i ettertid vært mye bråk og kraftige reaksjoner fra elever og politikere. Elevrådet ved Mysen vgs har derimot sagt seg enig i at dette er tiltak som er nødvendig for å hindre at folk tar med seg narkotika på skolen. Seks pågrepet på skole På Sogn Jord- og Hagebruksskule i Aurland på grep politiet seks personer for brudd på narkotikalovgivningen. Det ble funnet hasj og tabletter, samt brukerutstyr, sier leder for politiet i Sogn, Åge Løseth til Sogn avis. Fire av pågrepne har erkjent forholdene, mens to nekter. Rektor ved skolen sier at de tar dette på alvor og jobber for at skolen skal være rusfri. Hun ønsker nå å holde et russeminar for elevene, der politiet også skal delta. Endte i grøfta Tre yngre menn, alle ruset på narkotika, forsøkte å kjøre fra politiet ved Fagernes i januar. Som kjent så blir man ikke noen stødigere sjåfør når man har misbrukt narkotika, så ferden endte i grøfta. Etter endt kjøretur valgte sjåføren også å sette seg til motverge, blant annet ved å sparke etter en politibetjent. Det ble funnet noe narkotika i bilen og det ble tatt blodprøver av sjåføren. Som, kanskje ikke uventet, ikke har førerkort Narkotika for en million Politiet i Sogn og Fjordane har stått på de siste månedene og beslaglagt narkotika for over en million kroner. I sakene er det blitt pågrepet 70 personer. Politiførstebetjent Synnøve Domben mener at dette er et tegn på at de har fått gått i fred og blitt trygge i kriminaliteten sin. Fjoråret ble et bunnår når det gjaldt anmeldelser for brudd på narkotikalovgivningen i fylket, men politimester Johan Brekke har tatt selvkritikk og fått fart i sakene. Tallene for 2010 var på 407 saker, mens man i fjor økte tallet til 637. Til sammenligning var det 1194 narkotikasaker for ti år siden. Domben sier til NRK at de hadde et ekstra fokus på denne type kriminalitet i siste halvår i fjor. Noe de vil fortsette med, blant annet er det nå opprettet en gruppe for organisert kriminalitet i politidistriktet. Beslagla 80 skytevåpen på 18 dager Politiet i Telemark har tatt beslag i mange skytevåpen den siste måneden. Hovedgrunnen til det store antallet er to saker hvor det ble tatt veldig mange våpen. I en av sakene ble det beslaglagt 40 skytevåpen, 14 av disse var håndvåpen. Det ble blant annet funnet pistoler, revolvere, hagler, rifler og en stengun. I tillegg til våpnene ble det tatt 100 kilo ammunisjon og amfetamin i ampuller. Kort tid etterpå fant politiet flere våpen hos en porsgrunnsmann, som i tillegg hadde han dynamitt og store mengder narkotika. Våpnene blir sannsynligvis destruert, sier politioverbetjent Georg Andersen, men dette er det påtalemyndigheten som avgjør. Som sier at tallet på beslaglagte våpen de siste dagene er det samme som de vanligvis tar i løpet av et helt år. Fiffig navn Det er ikke så sjelden tjenestemenn må bokstavere navn til personer de ønsker at Operasjonssentralen skal sjekke på registrene. Politiet i Madison, Wisconsin i USA, måtte muligens ta en og en bokstav når de pågrep en mann i 30-årene, mistenkt for besittelse av våpen og marihuana. Hans opprinnelige navn, Jeffrey Drew Wilschke, er kanskje vanskelig nok, men han har valgt å bytte til Beezow Doo-Doo Zopittybop-Bop-Bop. Navneforandringen, som er helt lovlig, skjedde i oktober i fjor. På vedkommendes Facebook-konto kommer det fram at interessene hans er gåing, ståing, spising og tenking. Under sivilstatus står det snodig nok at han er singel 19

20 Motgift_01_ :34 Side 20 høring Alternative reaksjoner for mindr Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet sendte i slutten av januar ut rapport om «Alternative reaksjoner for mindre alvorlige narkotikalovbrudd» på høring. Rapporten kommer som et resultat av konkrete forslag i Stoltenbergutvalgets Rapport om narkotika fra AV ØYVIND BURAAS, NESTLEDER NNPF Utvalget foreslo å tilby avtaler om oppfølging som alternativ til påtale og anmerkning i strafferegisteret, og å etablere tverrfaglige nemnder for å vurdere tiltak for personer som pågripes for bruk og besittelse av narkotika. Regjeringen oppnevnte 16. desember 2010 en interdepartemental arbeidsgruppe som skulle se nærmere på alternative reaksjoner for mindre alvorlig narkotikarelatert kriminalitet, herunder vurdere de to nevnte forslag. Arbeidsgruppen foreslår et tosporet samtykkebasert system, hvor det kan være tale om enten en kortvarig intervensjon i form av motivasjonssamtale, eller et mer langvarig intervensjonsprogram. En egenkartlegging av rusbruk skal være med på å avgjøre hvilken alternativ reaksjon vedkommende bør ha. Motivasjonssamtalen er ment for personer som ikke har, eller står i fare for å utvikle, et mer avhengighetsskapende forhold til narkotika. Samtalen skal medvirke til bevisstgjøring og endring av egen rusbruk. Intervensjonsprogrammet retter seg mot personer som er, eller står i fare for å bli, avhengige. Formålet med programmet er å fremme brukerens rehabilitering. Vilkårene tilpasses den enkeltes behov, og kan være alt fra behandling og kontrolltiltak til egeninnsats, opplæring og arbeid. Dette innebærer blant annet at vedkommende får tilgang til de ordinære tjenestene som en del av programmet. Målgruppen er først og fremst unge, men arbeidsgruppen foreslår ikke noen øvre aldersgrense. Arbeidsgruppen går inn for at de alternative reaksjonene inntas som særvilkår for en betinget straffereaksjon, som hovedregel en påtaleunnlatelse. Hvis lovovertrederen ikke samtykker til alternative reaksjoner, eller gjentatte ganger bryter vilkårene i igangsatt avtale eller program, kan vedkommende ilegges alminnelige straffereaksjoner som i dag. Det organisatoriske ansvaret for intervensjonsprogrammet foreslås å ligge hos konfliktrådene. Intervensjonsprogrammet foreslås å bygge på ordningen med koordineringsgrupper og oppfølgingsteam i regi av konfliktrådene. INTERVENSJONSPROGRAM Arbeidsgruppens forslag om intervensjonsprogram er en samtykkebasert del av en strafferettslig reaksjon for personer som har begått mindre alvorlige narkotikaovertredelser. Lovbryteren blir gjennom særvilkår i en betinget påtaleunnlatelse eller betinget dom pålagt tett oppfølging av ressurspersoner som har forpliktet seg i en tidsbegrenset periode til å delta i gjøremål til lovbryterens beste. Med ressurspersoner menes her relevante instanser som bidrar i henhold til sitt lovverk. Også lovovertrederens eget nettverk mobiliseres. Arbeidet bygger på prinsipper og verdier hentet fra restorative justice og de erfaringene som foreligger med oppfølgingsteam for ungdom som begår alvorlige eller gjentatte lovbrudd. Arbeidet forutsetter et tverretatlig samarbeid på ulike forvaltningsnivåer. Noe stikkordsmessig vil reaksjonen gå ut på at lovovertrederen skal delta i ett eller flere møter med en koordinator og koordineringsgruppe tilknyttet konfliktrådet. Koordineringsgruppen og lovovertrederen skal i fellesskap utarbeide rammene for en plan med siktemål å rehabilitere narkotikabrukeren en såkalt intervensjonsavtale. Kommunen må trekkes inn ved utarbeidelsen av avtalen, for å sikre koordinering opp mot individuell plan, hvor en slik foreligger. Videre må det avklares om lovovertrederen skal henvises til spesialisthelsetjenesten for vurdering av rett til behandling for sine rusproblemer. Når rammene for intervensjonsavtalen er klarlagt, skal det utpekes et oppfølgingsteam som skal sørge for at detaljene i avtalen klarlegges, og at de enkelte tiltakene følges opp. Koordineringsgruppen er ment å være en fast gruppe bestående av representanter fra ulike forvaltningsorganer. Koordineringsgruppen bør ha minst én deltaker med særlig kompetanse på rusmiddelbruk og tiltak for rusmiddelavhengige. Også politiet bør delta i koordineringsgruppen, og når lovovertrederen er under 18 år, er det naturlig at barnevernet deltar. Rammene for intervensjonsavtalen fastsettes ut fra den enkelte lovbryters behov for tiltak. Avtalen kan inneholde vilkår om urinprøvetaking eller andre kontrolltiltak. For øvrig kan relevante tiltak være opplæring og informasjon, nettverksbygging, oppfølging av skolegang og eventuelt rusbehandling. Det er ikke koordineringsgruppen som skal ha det daglige ansvaret for oppfølging av hver enkelt lovbryter, til dette formål etableres et oppfølgingsteam. Oppfølgingsteamet er en ad hoc-organisasjon som bare fungerer i den tiden intervensjonsavtalen varer. Teamet kan bestå av representanter for offentlige etater, men også av personer som 20

narkotika- og dopingstatistikk 2014

narkotika- og dopingstatistikk 2014 Kripos Narkotika- og dopingstatistikk 214 narkotika- og dopingstatistikk 214 Kripos narkotikastatistikk er en total nasjonal statistikk som inneholder både toll- og politibeslag. Antallet narkotikasaker

Detaljer

Norsk Narkotikapolitiforening

Norsk Narkotikapolitiforening Norsk Narkotikapolitiforening Et narkotikafrit Hva er NNPF? Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) ble stiftet i 1991. Foreningen er en ideell organisasjon som drives på frivillig basis og har over 2.200

Detaljer

Norsk Narkotikapolitiforening

Norsk Narkotikapolitiforening Norsk Narkotikapolitiforening Et narkotikafritt samfunn Hva er NNPF? Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) ble stiftet i 1991. Foreningen er en ideell organisasjon som drives på frivillig basis og har over

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

narkotikastatistikk 1. Halvår 2015

narkotikastatistikk 1. Halvår 2015 narkotikastatistikk 1. Halvår 215 Kripos narkotikastatistikk er en total nasjonal statistikk som inneholder både toll- og politibeslag. Første halvår er det registrert 15 21 narkotikasaker. Det er en nedgang

Detaljer

Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EONN) presenterer med dette et utvalg av Fakta og tall fra sin:

Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EONN) presenterer med dette et utvalg av Fakta og tall fra sin: NARKOTIKA I EUROPA FAKTA OG TALL Årsrapport for 2006 om narkotikasituasjonen i Europa og Statistiske opplysninger 2006 Sperrefrist: kl. 11.00 CET 23.11.2006 Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika

Detaljer

Narkotika- og dopingstatistikk 2010

Narkotika- og dopingstatistikk 2010 Narkotika- og dopingstatistikk 2010 Denne versjonen gir en oversikt over antall beslag og beslaglagt mengde narkotika i 2010 fordelt på de største stofftypene. Fullstendig statistikk med analyser og distriktsvis

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A B (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige

Detaljer

Nye psykoaktive stoffer. Anne Line Bretteville-Jensen SIRUS

Nye psykoaktive stoffer. Anne Line Bretteville-Jensen SIRUS Nye psykoaktive stoffer Anne Line Bretteville-Jensen SIRUS Hva er «Nye psykoaktive stoffer»? «Nye» rusmidler som ikke er kontrollert av internasjonale avtaler, men sammenlignbare effekter med stoffer som

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i NORGES HØYESTERETT Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i HR-2014-02141-U, (sak nr. 2014/1794), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

narkotikastatistikk 1. Halvår 2014

narkotikastatistikk 1. Halvår 2014 narkotikastatistikk 1. Halvår 214 Kripos narkotikastatistikk er en total nasjonal statistikk som inneholder både toll- og politibeslag. Første halvår er det registrert 16 45 narkotikasaker. Det er en økning

Detaljer

narkotika- og dopingstatistikk 2012

narkotika- og dopingstatistikk 2012 Kripos Narkotika- og dopingstatistikk 212 narkotika- og dopingstatistikk 212 Kripos narkotikastatistikk er en total nasjonal statistikk som inneholder både toll- og politibeslag. Antallet narkotikasaker

Detaljer

KRIMINALOMSORGENS SENTRALE FORVALTNING Kommentarer til rusmiddel- og dopingstatistikk i fengslene 2004

KRIMINALOMSORGENS SENTRALE FORVALTNING Kommentarer til rusmiddel- og dopingstatistikk i fengslene 2004 KRIMINALOMSORGENS SENTRALE FORVALTNING Kommentarer til rusmiddel- og dopingstatistikk i fengslene 24 Sammendrag Statistikken for 24 må ses i sammenheng med at det til enhver tid var nær 3 innsatte. Totalt

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Norsk Narkotikapolitiforening TRUST 8. september Lars Holmen

Norsk Narkotikapolitiforening TRUST 8. september Lars Holmen Norsk Narkotikapolitiforening TRUST 8. september 2011 Lars Holmen Narkotikasituasjonen Hvilket Perspektiv? Verden - Europa - Norden - Norge - Landsdel - By - Bygd - Grend - Gate - Naboer - Familie - Individ

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Årsmelding 2013. Tollvesenet

Årsmelding 2013. Tollvesenet Årsmelding 2013 Tollvesenet Gode resultater i 2013 Narkotikabeslag Tollvesenets grensekontroll førte i 2013 til 3 905 narkotikabeslag. Det er nesten 1 000 flere narkotikabeslag enn i 2012. En god del av

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Tema 8: Reklame. Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger. Brief fra Kitchen. Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø,

Tema 8: Reklame. Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger. Brief fra Kitchen. Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø, Tema 8: Reklame Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger Brief fra Kitchen Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø, Martin Kværner Westbye og Stina Herleiksplass INTRO: Vi skal lage en reklamekampanje på

Detaljer

OSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler

OSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler STOP Spesialgruppe mot trafficking Oslo politidistrikt STOP-prosjektet: Seksjon for organisert kriminalitet, Oslo politidistrikt 14 tjenestemenn (leder, 5 etterforskere, 7 operative) Fire hovedstrategier:

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kriminalitetsutviklingen i Russland og Baltikum

Kriminalitetsutviklingen i Russland og Baltikum Kriminalitetsutviklingen i Russland og Baltikum Generelle utgangspunkt Russisk kriminalitet i Norge? De Baltiske land som et kriminalitetsproblem Betydningen av EU-utvidelsen Internasjonalt politisamarbeid

Detaljer

Sensation Innerspace 2012

Sensation Innerspace 2012 Sensation Innerspace 2012 - En beskrivelse av narkotikabildet og hvem som ble pågrepet Av Anders Rasch Olsen, strategisk stab. September 2012 Bakgrunn Sensation Innerspace ble arrangert på Telenor arena

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, A (advokat Arild Dyngeland) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Sør-Øst politidistrikt. Kriminalitet i en migrasjonstid

Sør-Øst politidistrikt. Kriminalitet i en migrasjonstid Sør-Øst politidistrikt Kriminalitet i en migrasjonstid Et politi i endring. Sør-Øst PD Organisatorisk forankring i Vestfold VPM Felles Kriminalenhet Felles Kriminalseksjon Kriminalteknikk Etterretning-og

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Narkotikaforbrytelser og doping. Narkotikabekjempelse. Sentrale rettskilder (utover lovteksten)

Narkotikaforbrytelser og doping. Narkotikabekjempelse. Sentrale rettskilder (utover lovteksten) Narkotikaforbrytelser og doping Narkotikabekjempelse Prioritert område for politi og påtalemyndighet Egenproduserte saker Antall anmeldelser skal opp Hvorfor? Generell narkotikabekjempelse Annen kriminalitet

Detaljer

Rusforebygging på 9. trinn

Rusforebygging på 9. trinn Rusforebygging på 9. trinn Sted: Dato: Kursnr.: Hva er Fristil? Fristil er et veletablert og effektivt rusforebyggende program for skolens 9. trinn. Fristil engasjerer elevene selv i rusforebyggingen,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Reidar Bruusgaard) mot A (advokat

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Unge gjengangere 2013

Unge gjengangere 2013 Unge gjengangere 2013 Årsrapportering om anmeldt kriminalitet og involverte personer Oslo februar 2014 http://www.salto.oslo.no 2 Sammendrag 120 personer under 18 år ble i 2013 registrert for 4 eller flere

Detaljer

Narkotikastatistikk 1. halvår 2013

Narkotikastatistikk 1. halvår 2013 Narkotikastatistikk 1. halvår 213 Narkotikastatistikken gir informasjon som belyser utviklingen med hensyn til illegal innførsel, omsetning og bruk av narkotika, legemidler og dopingpreparater. Faktorer

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne):

EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne): EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne): 1. Per skal på fest og skal bli hentet av en kamerat. Han gleder seg til festen, da han skal møte ei jente som han er veldig betatt av. Når kameraten

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE. 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5?

QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE. 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5? QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5? a) Nei, det er ingen aldersgrense. b) Ja, det er 18 års aldersgrense. 2. Kan skjenkestedet

Detaljer

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud Alltid litt sterkere Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud De fleste spørsmål vi må ta stilling til i hverdagen er lette. Kan du kjøpe melk? Når kommer du hjem i dag? Hver dag tar vi stilling til de små

Detaljer

Observasjoner gjort de siste ukene:

Observasjoner gjort de siste ukene: Mission completed Etter tre uker i Aurangubad takker vi for oss og setter kursen østover mot Mumbai. Det er nesten litt trist å skulle reise herfra. Tre uker er ikke så lenge, men det føles som om vi har

Detaljer

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE - FRA ORD TIL HANDLING Av Øystein Holt Politistasjonssjef i Tønsberg Jeg henviser til første del i Politilederen (Nr 1 februar 2009, sidene 12-13.) og andre del av innlegget

Detaljer

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek)

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Innlegg på OTC-konferanse februar 2013 «DEN OPPLYSTE OG KUNNSKAPSRIKE FORBRUKER» (Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Jeg har lyst til å åpne med et spørsmål, nemlig

Detaljer

Noe du ikke skulle sett

Noe du ikke skulle sett 18. januar 2005 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Noe du ikke skulle sett ERLING SIVERTSEN I dette innlegget stiller jeg spørsmål ved om ikke kameramobilen, fotografiene folk tar med den og tipsene

Detaljer

ADALHEIDUR OLDEIDE. - Det er vanskelig å forklare med ord hvordan det er å ikke kunne være med familien sin.

ADALHEIDUR OLDEIDE. - Det er vanskelig å forklare med ord hvordan det er å ikke kunne være med familien sin. Harald mener tallet på rømninger kunne vært mye lavere. - Hadde de lyttet bedre til meg, ville jeg nok ikke rømt, sier han.foto: Håvard Bjelland Harald (21) rømte fire ganger fra barnevernet I fjor ble

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 Vi hadde bestilt på Hotel Alexandra via Ving. Vi skulle reise fra Gardermoen og parkere bilen på Dalen Parkering. Kvelden før vi reiste fikk jeg en urinveisinfeksjon.

Detaljer

Etterforskning VOLD MOT BARN

Etterforskning VOLD MOT BARN Etterforskning VOLD MOT BARN Politiførstebetjent Bodil Aas Fakta om Østfold politidistrikt Ca 620 ansatte Politioperative oppgaver Forvaltning og sivilrettslige oppgaver 21106 straffesaker i 2013 12 kommuner

Detaljer

Bruk av sentralstimulerende midler Utviklingstrekk. Astrid Skretting Statens institutt for rusmiddelforskning

Bruk av sentralstimulerende midler Utviklingstrekk. Astrid Skretting Statens institutt for rusmiddelforskning Bruk av sentralstimulerende midler Utviklingstrekk Astrid Skretting Statens institutt for rusmiddelforskning Kunnskapskilder Survey undersøkelser Prøver fra bilførere Kommuneundersøkelsen Sprøytemisbrukere

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-00596-A, (sak nr. 2010/310), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-00596-A, (sak nr. 2010/310), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 12. april 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-00596-A, (sak nr. 2010/310), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL MANDAL KOMMUNE UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL SKOLEÅRET 2008-2009 En undersøkelse i alle 9. klassene og 1. trinn ved Mandal videregående skole. 1 Innhold Side Innledning 3 Sammendrag 4 Deltakelse i undersøkelsen

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009

Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009 Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009 Ellen S. Kittelsbye Prosjektleder Formål Grunnlag for strategiske beslutninger kriminalitetsbilde utfordringer i perioden 2006-2009 I dag = i

Detaljer

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no Lord Vidar Fagerholt har gått til sak mot politifolk i Bergen etter psykopat-uttalelse i internt dokument. Foto: RUNE JOHANSEN Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner Lord

Detaljer

Jakten på det perfekte

Jakten på det perfekte Jakten på det perfekte Livet lærer oss at ting sjelden går helt som planlagt. Ikke minst gjelder det for byggeprosjekter med detaljer som endres, tekniske løsninger som må tilpasses og alternative materialer

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT ÅRSRAPPORT 214 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT Generelt om 214 Flere meget alvorlige hendelser Hevet beredskap Etterforsking av flere store og alvorlige straffesaker 125 oppdrag knyttet til redningsaksjoner

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Copyright: FFP, Oslo 2016 Første utgivelse: 2003 Hei, jeg heter Lisa. Vet du

Detaljer

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå?

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå? Nettverk etter soning Frihet. Hva nå? Vil du være med? Flere løslatte har sammenlignet situasjonen sin med det å være flyktning eller å komme fra en annen planet. Oslo Røde Kors har et eget tilbud til

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02172-A, (sak nr. 2010/1383), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02172-A, (sak nr. 2010/1383), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-02172-A, (sak nr. 2010/1383), straffesak, anke over dom, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018 01 UTRYKNINGSPOLITIET Veien mot 2018 01 POLITITJENESTE PÅ VEI UTRYKNINGSPOLITIETS (UP) VIKTIGSTE OPPGAVE er å forebygge alvorlige trafikkulykker. På vei mot 2018 vil UP prioritere tre strategiske satsningsområder.

Detaljer

Organisert kriminalitet i Norge

Organisert kriminalitet i Norge Organisert kriminalitet i Norge Trender og utfordringer Sikkerhetskonferansen 2013 Hans Jørgen Bauck Seksjon for strategisk analyse Taktisk etterforskningsavdeling Agenda Kripos rolle Makrotrender Utvikling

Detaljer

Cannabis. - Hva er Cannabis? - Ulike virkninger. - Ulike skadevirkninger. - Toleranse og avhengighet. - Syntetiske cannabinoider

Cannabis. - Hva er Cannabis? - Ulike virkninger. - Ulike skadevirkninger. - Toleranse og avhengighet. - Syntetiske cannabinoider s3 Cannabis Grunnkurs rus 2012 Spesialkonsulent Silje Lill Rimstad, Kompetansesenteret rus- region vest Stavanger - Hva er Cannabis? - Ulike virkninger - Ulike skadevirkninger - Toleranse og avhengighet

Detaljer

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01369-A, (sak nr. 2015/660), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01369-A, (sak nr. 2015/660), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01369-A, (sak nr. 2015/660), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00592-A, (sak nr. 2015/2194), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00592-A, (sak nr. 2015/2194), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) NORGES HØYESTERETT Den 16. mars 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00592-A, (sak nr. 2015/2194), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Andreas Schei) mot A (advokat

Detaljer

Avhør av vitne 5568 VIKEBYGD. Vitnet ble hentet på bopel etter avtale.

Avhør av vitne 5568 VIKEBYGD. Vitnet ble hentet på bopel etter avtale. Dato 30.10.2008 Sak Anmeldt forhold Haugaland og Smedasundet 50 5501 HAUGESUND Telefon 52868000 Avhør av vitne 10452772 Lok.ark.nr. 8647/08-32 Dok. løpenummer 619365 ( M, 0(5 Telefax 52868150 Skrivebeskyttet

Detaljer

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE - FRA ORD TIL HANDLING Av Øystein Holt Politistasjonssjef i Tønsberg Jeg henviser til første del av innlegget i forrige nummer av Politilederen (Nr 1 februar 29, sidene 12-13.)

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. A II. B III. C S T E M M E G I V N I N G : (1) Dommer Bårdsen: Saken gjelder

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET JANUAR 2013 Godt nytt år alle sammen I dette tilbakeblikket vil dere få et lite innblikk i hvordan desember var her på Sverdet og hva vi har gjort sammen i januar. Barna

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

I området hvor dette bildet ble tatt var det svært tåkete, men stort sett var det nydelig vær på turen oppover.

I området hvor dette bildet ble tatt var det svært tåkete, men stort sett var det nydelig vær på turen oppover. Det er blitt et høydepunkt og en årlig tradisjon at når november månede kommer så pakker vi jaktutstyr og hunder og drar nordover-nærmere bestemt til Nord Trøndelag. Nøyaktig hvor vi drar forbli en godt

Detaljer

SAMORDNINGSORGANET Årsrapport 2012

SAMORDNINGSORGANET Årsrapport 2012 SAMORDNINGSORGANET Årsrapport 2012 2 Innhold 1 Innledning 3 2 Sammendrag 4 3 Samordningsorganets sammensetning 6 4 Sekretariatets sammensetning 6 5 Budsjett 7 6 Arbeidsform 8 7 Prosjekter resultater 9

Detaljer

EUROPEISK NARKOTIKARAPPORT 2016: HOVEDPUNKTER EMCDDA setter søkelyset på de nye helserisikoene som følger med nye stoffer og nye bruksmønstre

EUROPEISK NARKOTIKARAPPORT 2016: HOVEDPUNKTER EMCDDA setter søkelyset på de nye helserisikoene som følger med nye stoffer og nye bruksmønstre EUROPEISK NARKOTIKARAPPORT 2016: HOVEDPUNKTER EMCDDA setter søkelyset på de nye helserisikoene som følger med nye stoffer og nye bruksmønstre (LISBOA, 31.05.2016 SPERREFRIST kl. 10.00 UTC/Lisboa) Europas

Detaljer

Modul 7- Den vanskelige samtalen

Modul 7- Den vanskelige samtalen Modul 7- Den vanskelige samtalen I denne modulen rettes fokus mot det som er vanskelig. Mange ledere i studentforeninger gir uttrykk for at det å håndtere konfliktsituasjoner i deres arbeid der mange unge

Detaljer

SØNDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT. Russ 2016 TRYGGHET OG TILGJENGELIGHET

SØNDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT. Russ 2016 TRYGGHET OG TILGJENGELIGHET Russ 2016 TRYGGHET OG TILGJENGELIGHET Tema for foredraget: Informere om noen bestemmelser som berører russefeiringen Gi økt kunnskap om rusmidler og konsekvenser knyttet til bruk av dette Gruppementalitet

Detaljer

Sak: Journalført oppdrag mottatt ved Kripos. Dette korresponderer normalt med antall anmeldelsesnummer og antall rekvisisjoner.

Sak: Journalført oppdrag mottatt ved Kripos. Dette korresponderer normalt med antall anmeldelsesnummer og antall rekvisisjoner. Narkotikastatistikk 2004 Om statistikken Innledning Statistikken gir informasjon som belyser utviklingen med hensyn til illegal innførsel, omsetning og bruk av narkotika, legemidler og dopingpreparater.

Detaljer

Rusmidler og trafikksikkerhet. Hallvard Gjerde. 5. april 2016

Rusmidler og trafikksikkerhet. Hallvard Gjerde. 5. april 2016 Rusmidler og trafikksikkerhet Hallvard Gjerde 5. april 2016 2 Disposisjon Litt om trafikkfarlige stoffer Hvordan bestemmes risikoen Forekomst av rusmidler ved trafikkulykker Hvilke førerfeil er sterkest

Detaljer

Johan B. Mjønes. Blodspor i Klondike

Johan B. Mjønes. Blodspor i Klondike Johan B. Mjønes Blodspor i Klondike Forfatteromtale: Johan B. Mjønes (f. 1976) er oppvokst på Orkanger, bosatt i Oslo. Han har skrevet flere kritikerroste romaner for voksne. Død manns kiste (2013) var

Detaljer

SALTEN POLITIDISTRIKT for et tryggere samfunn

SALTEN POLITIDISTRIKT for et tryggere samfunn SALTEN POLITIDISTRIKT for et tryggere samfunn Formannskapsmøte 23. april 2014 Nye utfordringer - et samfunn i endring Økende kompleksitet mer organisert Økende mobilitet grenseoverskridende Økende internasjonalisering

Detaljer

UT AV TÅKA HASJAVVENNING KRISTIANSAND

UT AV TÅKA HASJAVVENNING KRISTIANSAND UT AV TÅKA HASJAVVENNING KRISTIANSAND Gruppebasert hasjavvenningskurs Individuelt hasjavvenningsprogram Kortprogram Bevisstgjøringssamtaler Bevisstgjøringskurs i fengsel Undervisning/veiledning Årlig seminar

Detaljer