SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Husnemnda Formannskapet Kommunestyre

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Husnemnda Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2015/2510 Klassering: 613/F75/&53 Saksbehandler: Grete Waaseth OPPFØLGING AV INTERPELLASJON FRA AP OM BOLIGSOSIALT ANSVAR, KOMMUNESTYREVEDTAK PUNKT 1. EVALUERING GRENSESNITTAVTALEN OG 2. HOUSING FIRST Rådmannens forslag til innstilling: 1. Rådmannen tar initiativ til reforhandling av grensesnittavtalen. 2. Informasjon om Housing first tas til orientering. Torunn Austheim rådmann

2 Saksopplysninger: Kommunestyret behandlet interpellasjon om boligsosialt ansvar fra Roar Veiseth (Ap) , og gjorde følgende vedtak: Følgende forslag oversendes formannskapet uten realitetsbehandling i kommunestyret: Grensesnittavtalen mellom kommunen og Steinkjerbygg AS evalueres. Evalueringen legges frem til politisk behandling. Formannskapet behandlet saken , og gjorde følgende vedtak: 1. Formannskapet ber rådmannen fremme en sak for Husnemnda som skal videre til formannskapet, som evaluerer praktiseringen av grensesnittavtalen mellom Steinkjer kommune og Steinkjerbygg. Saken skal evaluere begge parters arbeid og samspillet mellom disse. 2. Formannskapet ber rådmannen om å vurdere arbeidsmetoden kalt "Housing First" som en del av den videre utviklingen av det boligsosiale arbeidet. 3. Formannskapet ber rådmannen, i samarbeid med Steinkjerbygg, om å vurdere hvordan det kan tilrettelegges bedre for praktiske tjenester i hjemmet til brukere som selv ikke uten videre søker slike tjenester. 4. Formannskapet ber om at det innen sommeren legges fram et planprogram for ny kommunedelplan omsorg, slik at kommunestyret tidlig i neste valgperiode kan behandle et kommunedelplanforslag, som grunnlag for også å utvikle rustjenestene bedre i kommunen. Dette dokumentet besvarer vedtakspunkt 1 og 2. De øvrige punktene er omtalt i egne saksdokumenter. Vedtakspunkt 1: Evaluering av praktisering av grensesnittavtalen Grensesnittavtalen mellom Steinkjer kommune og Steinkjerbygg AS ble inngått 23. juni Avtalen er på operativt nivå og skal avklare alle aktuelle samarbeidsoppgaver, med særlig vekt på: Prognostiserte behov Avtalt ledetid fra bestilling til leveranse Prisavtaler Kvalitets- og ytelsesbeskrivelser Den daglige operasjonaliseringen av partenes ansvar og funksjoner Grensesnittavtalen forutsetter at begge organisasjoner er velfungerende og med tydelig rolleforståelse og klare mål. Grensesnittavtalen forutsetter også at følgende overordnede avtaler er inngått: 1. Avtale om leie og forvaltning av kommunale boliger/ leiligheter 2. Avtale om disponering av boliger/ leiligheter som tilhører Steinkjerbygg 3. Avtale om garanti for tap av husleieinntekter fra brukere som er tildelt bolig på sosialt grunnlag 4. Avtale om bofellesskap, eldresentre, helsesentre I henhold til grensesnittavtalen skal partene avholde ett årlig drøftingsmøte, kvartalsvise møter og månedlige kontakt- og samarbeidsmøter. Andre møter vedrørende drift og daglige forhold avholdes ved behov. I årlige og kvartalsvise møter stiller rådmannen fra kommunen, sammen med avdelings- og enhetsledere som har ansvar for, eller befatning med, saker på agendaen. Fra Steinkjerbygg møter daglig leder. Rådmannen har ansvar for de nødvendige saksforberedelsene og daglig leder i Steinkjerbygg har ført protokoll fra møtene. Begge avtaleparter har godkjent protokollene, rådmannen ved elektronisk bekreftelse. I månedlige kontakt- og samarbeidsmøter stiller enhetsleder for bolig- og tildelingskontoret, sammen med enhetsledere og saksbehandlere som har ansvar for, eller befatning med, sakene på agendaen. Fra Steinkjerbygg stiller daglig leder og en saksbehandler. Enhetsleder bolig- og tildelingskontoret har ansvar for de nødvendige saksforberedelsene og fører referat fra møtene. Begge avtaleparter har godkjent referatene.

3 Avtalepartene har besluttet å avholde månedlige restansemøter. Steinkjerbygg har ansvar for innkalling i samråd med saksbehandler ved bolig- og tildelingskontoret og NAV Velferd. Slike møter er avholdt kun sporadisk. I fravær av restansemøter, oversender Steinkjerbygg sin restanseliste til saksbehandlerne hos kommunen og NAV Velferd til orientering. Annen kontakt vedrørende drift og daglige forhold på saksbehandlernivå er uformell, uten skriftlig innkalling og referat. Ofte dreier det seg om enkle avklaringer, enten i kontorlandskapet eller pr. telefon. Ingen møter (verken årlige, kvartalsvise, eller månedlige) er blitt utsatt eller avlyst. Sentrale oppgaver som drøftes av partene er: A. Rådgivning til boligsøkere B. Boforholdene i gjennomgangsboliger (standard, klager m.v.) C. Husleie (innkreving, restanse) D. Boveiledning E. Kommunens boligsosiale behov og mulighet for tilpasning av boligmassen gjennom salg, kjøp og bygging Den pågående omstruktureringen av Steinkjerbygg medfører behov for å oppdatere grensesnittavtalen. Argumentene for det er at: 1. Steinkjerbygg endrer juridisk enhet fra AS til KF 2. Omstruktureringen endrer grensesnittet mellom avtalepartene Vedtakspunkt 2: Housing First Housing first er en betegnelse for overordnede prinsipper som brukes og kjennetegner en bestemt type innsatser for bostedsløse. Rambøll Management Consulting har på oppdrag for Husbanken foretatt en gjennomgang av muligheter og hindringer for implementering av Housing first i Norge. Rapport fra denne gjennomgangen forelå i Housing first kan betegnes som en spesifikk tenkemåte som er med på å styre den konkrete sosialfaglige innsatsen for bostedsløse. Modellens opprinnelse kommer fra USA, der den på 90-tallet ble utviklet som en reaksjon på at såkalte kronisk bostedsløse, ofte med alvorlige psykiske lidelser og misbruk, sjelden klarte å nyttiggjøre seg av det som ble kalt trappetrinnsmodellen. Housing first representerer i stedet normaliseringsmodellen, som innebærer å organisere så normale boforhold som mulig, der trappetrinnsmodellen i større grad innebærer «å normalisere» de bostedsløse (NOU 2011:15 Rom for alle). Etter at Housing first utviklet seg i USA og kunne vise til svært gode resultater, har modell og tankesett spredt seg og blitt brukt i en rekke forskjellige land. Dette har medført flere ulike former for implementeringer og benyttelser av Housing first som modell og begrep. Metode En viktig del av Housing first er å få deltaker raskt inn i en egen, permanent bolig. Valg av bolig skal i tillegg bygge på brukermedbestemmelse hvor deltakerens preferanser for beliggenhet og andre generelle ting med bolig skal tas i betraktning, og hvor det å takke nei til første alternativ ikke skal medføre at den bostedsløse havner bakerst i køen eller mister tilbudet. Boligene som benyttes i Housing first skal integreres i ordinære bomiljøer, hvor programdeltakere ikke leier mer enn 20 prosent av boligene i ett bygg. I Housing first bygger bo-oppfølgingen på tverrfaglig kompetanse. Dette innebærer at ulike typer fagpersonell må være representert i oppfølgingsteam. Personene som følger opp må også ha de fullmakter som gir dem muligheten til å utføre de oppfølgingstjenestene deltakerne ønsker og behøver her-og-nå. Sentralt i Housing first ligger valgfrihet for deltakeren. Når en person blir del av Housing first-programmet får vedkommende bestemme tid og sted for innledende møter, samt fremme ønsker for hvor og hvordan boligen skal være.

4 Boligene skal være av en god standard for å bli tatt i bruk av Housing first-programmet og ingen deltakere flytter inn før boligen oppfyller definerte minstekrav. I innflyttingsprosessen bistår Housing first-programmet med innkjøp og innredning i boligen. Møblering og innredning er også noe som deltakeren skal ha valgfrihet rundt. For å gjøre innkjøpsprosessen noe enklere har man likevel en liste med standardutstyr som brukes som en veileder av de ansatte og deltakeren. Et økonomisk element som tilligger modellen er programmets garantier overfor boligen som leies. Her kreves det en økonomisk buffer som programmet enkelt kan benytte i situasjoner hvor deltakeren ikke betaler husleien i tide. Programmet må også kunne gå raskt inn i boligen til programdeltakere for å utbedre eventuelle ting som blir ødelagt, her kreves det derfor en økonomisk buffer. Housing first i Norge Fafo fikk i oppdrag av Husbanken å gjøre en undersøkelse av Housing first-prosjekter i Norge. Første delrapport i prosjektet forelå i november 2014 "Housing first en kartlegging". Fafo har undersøkt ulike tilnærmingsmåter til Housing first i 12 norske kommuner. De norske prosjektene har to målgrupper 1) bostedsløshet og 2) rusmiddelbruk og psykiske lidelser. Når det gjelder bostedsløshet, går det et skille mellom de prosjektene som understreker at målgruppen er bostedsløse, og de prosjektene som understreker at også personer som står i fare for å miste boligen, er en del av målgruppen. Det å ta inn deltakere som har en bolig, og gi disse personene oppfølging er ikke i seg selv nødvendigvis problematisk, men kan bli det hvis det gjør det vanskelig å skille mellom Housing first-oppfølgingen og ordinært boligsosialt arbeid i kommunene. I Steinkjer kommune har man i perioder personer som er uten fast bosted. Dette kan variere mellom 0-5 personer, Nav stiller med krisebolig i akutte tilfeller, utenom dette er det personer som er kastet ut av bolig eller personer som utskrives fra behandlingsinstitusjon eller fengsel som kan være uten bolig. I Steinkjer kommune har man de siste årene ikke hatt en definert bo-oppfølgingstjeneste. Det er gitt booppfølging av feltarbeidertjenesten, arbeidssentralen, hjemmetjenesten og andre, uten at dette har vært samordnet. Kommunen hadde i 2014 en workshop med gjennomgang av det boligsosiale arbeidet og de ulike aktørene, dette arbeidet har blant annet resultert i at man har ansatt en boveileder i 100 % stilling, man har satt i gang et prosjekt med ambulerende rustjeneste og rustjenesten er blitt organisert i enhet Arbeidssentralen. Et nytt botilbud med tettere oppfølging av brukere med utfordringer i forhold til rus og psykiatri, vil bli realisert i løpet av våren Botilbudet vil ha egen personalbase i boligen, som har 4 leiligheter. Det er et mål at de nye tiltakene skal føre til en vesentlig bedring av kvaliteten på bo-oppfølgingen i kommunen. Steinkjer Kommune søkte i april 2015 Fylkesmannen om midler til en prosjektstilling for å utrede behovet for Housing first som metode i Steinkjer. Saksvurderinger: Vedtakspunkt 1: Evaluering av praktisering av grensesnittavtalen Kommunens utbytte av avtalen forutsetter god kommunikasjon mellom personer på alle nivå i kommuneorganisasjonen. Siden avtalen ble inngått er det gjort organisatoriske grep for å samle medarbeiderne i bolig- og tildelingskontoret og utvikle denne enheten som organisasjon. Boligkontoret har gått fra å være direkte innplassert under rådmannen, til å bli en tjenesteenhet i avdeling omsorg. God vertikal kommunikasjon i linjeorganisasjonen er derfor avgjørende for å fremstå enhetlig og tydelig overfor Steinkjerbygg as. Utbyttet av avtalen avhenger også av dialogen mellom enkeltpersoner i Kommuneorganisasjonen og hos Steinkjerbygg AS. Begge avtalepartene har hatt fokus på de relasjonelle forholdene det siste året, med godt resultat. Likevel har partene fortsatt et forbedringspotensial på dette området.

5 Rådmannen har gjort nyttige erfaringer siden avtalen trådte i kraft, med hensyn til de avtalefestede møtene og nødvendig kommunikasjon i organisasjonen. Samarbeidet har i stor grad funnet sin form, men det er fortatt ønskelig at avtalepartene kommuniserer enda tydeligere, og etablerer sterkere tillit i samarbeidet. Tilliten bygger på gjensidig forståelse for hverandres mandat, og for hvilke konsekvenser som følger av de beslutninger som partene gjør innen henholdsvis sosialpolitikk og eiendomsforvaltning. Eksempler på konsekvenser er endret ressursbehov hos den andre parten, eller endinger i antall innbyggere som mottar økonomisk sosialhjelp. Når det gjelder formen på de avtalefestede møtene, har det vært prøvd ulike modeller for både hvem som bør delta, nødvendige forberedelser og skriftlig dokumentasjon. Rådmannen har det siste året særlig vektlagt skriftliggjøring av samarbeidet på alle nivå, samt å knytte saker og drøftinger direkte til enkeltpunkter i grensesnittavtalen, for å sikre at alle deler av avtalen blir ivaretatt. Samarbeidet kan vinne på at deler av kontakten vedrørende drift og daglige forhold på saksbehandlernivå blir formalisert. Et minimumskrav på dette området er at restanselista blir gjennomgått og drøftet i jevnlige møter, med skriftlige referater over hva som skal følges opp, ansvarsfordeling og frister. Partene har unnlatt å gjennomføre enkelte møter, men alle berammede møter er gjennomført som planlagt. Dette viser at avtalepartene er dedikert til å overholde de faste møtepunktene som er gitt i grensesnittavtalen, og at disse arenaene prioriteres høyt av alle involverte ledere og medarbeidere. De sentrale oppgavene som partene samarbeider om innenfor rammen av grensesnittavtalen (punktene A. til E. i saksopplysningene ovenfor) preges av tunge avveininger mellom hensynet til beboernes behov og bruken av tilgjengelige økonomiske ressurser. Dette er prosesser som krever langsiktighet, samtidig som en del kritiske forhold behøver rask avklaring og handling. Partene har til dels ulik inngang i diskusjonen omkring disse spørsmålene, men utvikler stadig sterkere forståelse for hverandres posisjon og handlingsrom. Det siste året har partene sett etter nye måter å samhandle på og hatt særlig fokus på organisasjonsstruktur. Man ser allerede konturene av at dette har positiv innvirkning både innenfor tjenestetilbudet og eiendomsforvaltningen. Den siste tida er muligheten for å drive boveiledning og oppfølging i hjemmet viet særlig oppmerksomhet. Dette kan avhjelpe noen av utfordringene som ble påpekt i interpellasjonen fra desember i fjor. Rådmannen viser i den forbindelse til formannskapets vedtakspunkt 3. og vurdering av bedre tilrettelegging for praktiske tjenester i hjemmet, som omtales i et eget dokument. Rådmannen vil ta initiativ overfor Steinkjerbygg til å oppdatere grensesnittavtalen, i lys av omstruktureringen av Steinkjerbygg. Det skal tas særskilt hensyn til følgende forhold: Hvorvidt grensesnittet mellom partene er endret på grunn av at bolig- og tildelingskontoret har endret innplassering i kommune organisasjonen siden avtalen ble inngått. Om det er behov for å spesifisere grensesnittet til NAV kommunal nærmere enn det som er tilfelle i den nåværende avtalen.

6 Vedtakspunkt 2: Housing First I NOU 2011:15 Rom for alle vises det til at en suksessfaktor for å få til dette er at tjenestene er fleksible, individuelt tilpasset, har en helhetlig tilnærming og at beboerne har faste tjenesteutøvere å forholde seg til. Dette er alle elementer som ligger i Housing first-modellen. Man kan dermed si at bildet som tegnes i NOU-en med tanke på visjonene i arbeidet mot bostedsløshet sammenfaller med Housing first-modellens vektlegging av et fleksibelt og skreddersydd bo-oppfølgingstilbud. Et annet viktig element er nasjonale resultatmål om reduksjon i midlertidig botilbud, samt reduksjon i antall utkastelser, som også er et tilstedeværende element i modellen. Implementering av Housing first vil innebære økte utgifter til boliger og bo-oppfølging på generell basis. På lengre sikt, derimot, vil Housing first medføre besparelser ettersom de vanskeligstilte som deltar i programmet ikke i like stor grad benytter seg av offentlige tjenesteytelser og institusjoner. Man ser at innleggelse ved sykehus og psykiatrisk avdeling i større grad blir benyttet av folk som befinner seg på gaten. Ser man på de evidensbaserte tallene er det først og fremst statlige tjenester som vil kunne oppleve besparelser ved en vellykket implementering av Housing first. Dersom bosituasjonen stabiliseres vil imidlertid også kommunen kunne godtgjøre seg av reduksjon i kostnader tilknyttet utkastelse, arbeid med husleierestanse og hele tiden måtte finne en ny bolig til de som til stadighet opplever utkastelse. I tillegg kan en stabil boligsituasjon innebære at dersom andre kommunale tjenester er aktuelle, kan disse leveres mer kostnadseffektivt til bruker. Kommunen vil i 2015 arbeide med å implementere de nye tjenestene innen boveiledning, ambulerende rustjeneste og nytt botilbud med tett oppfølging i hjemmet i ordinær drift. Dette innebærer elementer av et Housing first-program, men aktiviteten ikke ut i form av et eksternt program, drevet på siden av det ordinære kommunale tjenestetilbudet. Rådmannen viser i den forbindelse også til formannskapets vedtakspunkt 3. og vurdering av bedre tilrettelegging for praktiske tjenester i hjemmet, som omtales i et eget dokument. Siden det ikke er problemer knyttet til kronisk bostedsløse i Steinkjer, vil det trolig gi svært begrenset effekt å implementere et Housing first-program utelukkende for denne gruppen. Det kan være gevinster å hente med hensyn kvalitet i tjenestetilbudet ved å etablere et program som omfatter tet oppfølging av både bostedsløse og tettere bo-oppfølging av personer med rus og psykiatriske lidelser. Dette betinger at kommunen setter av økonomiske ressurser til drift av et Housing first-program i Steinkjer. Det er relevant å utrede hvorvidt ressursene vil kunne benyttes mer effektivt innenfor den ordinære driftsorganisasjonen, eller investert i drift av et eksternt program. Disse spørsmålene vil bli utredet nærmere, dersom Fylkesmannen innvilger søknaden om prosjektmidler til dette formålet.