Mitt tips 20 Intervju 22 Reportasje 26 Portrettet JANUAR 2012 Hovedsaken glemselen

Transkript

1 Mitt tips 20 Fortellinger får følger Intervju 22 Lærer opp digitale aktivister Reportasje 26 Mobiliserer mot nye nedleggingstrusler Portrettet 28 Overført til staten JANUAR 2012 utdanningsnytt.no Hovedsaken Valgfag Frem fra glemselen

2 Redaksjonen Knut Hovland Ansvarlig redaktør januar 2012 utdanningsnytt.no Innhold Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist William Gunnesdal Journalist Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist Lena Opseth Journalist Kirsten Ropeid Journalist Marianne Ruud Journalist Inger Stenvoll Grafisk formgiver 12 Hovedsaken: valgfag gjeninnføring av valgfag skal gjøre ungdomstrinnet mer praktisk rettet. Ved Søndre Land ungdomsskole i Oppland undrer de på hvordan ressursene skal strekke til. Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver tmg@utdanningsnytt.no Gylne augeblikk Hjortebrølet som spreier songglede. Synnøve Maaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent hkj@utdanningsnytt.no Randi Skaugrud Salgskonsulent rs@utdanningsnytt.no Berit Kristiansen Salgskonsulent bk@utdanningsnytt.no Hilde Aalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no Ståle Johnsen Markedskonsulent/ korrekturleser sj@utdanningsnytt.no Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Reportasje 11 Temasaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Mitt tips 20 Intervju 22 Portrett 24 Reportasje 28 Friminutt 30 Gylne augeblikk 31 Bøker 32 Innspill 36 Dilemma 41 Debatt 42 Kronikk 48 Stilling ledig/ kunngjøringer 52 Minneord 61 Lov og rett 63 Fra forbundet Mitt tips Økt bevissthet om likestilling hos barna er målet for et prosjekt i Utsikten barnehage i Stange. 2 Utdanning nr. 1/13. januar 2012

3 Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør Utdanning Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2011: issn: Design Itera Gazette Godt nytt år med bedre lærertetthet Vi er akkurat gått inn i et nytt år, og som alltid er det mye snakk forventninger til det nye året. Det er lov til både å håpe og drømme om forbedringer på ulike områder, men ofte blir vi litt for raskt innhentet av realitetene. Alt uværet rundt årsskiftet og ødeleggelsene det har ført med seg, minner oss brutalt om konsekvensene av klimaendringene. Og meldinger om permitteringer og oppsigelser minner oss om den økonomiske krisen som en stor del av verden er hardt rammet av. 28 Portrettet Elisabet Dahle har gått frå sentralstyret i Utdanningsforbundet til statssekretærpost i Kunnskapsdepartementet. Ho har lang fartstid som tillitsvald, men er fersk som partipolitikar. Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO2-nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Her i landet merkes også konsekvensene av den økonomiske krisen, men vi har likevel en handlefrihet de aller fleste land bare kan drømme om. Vi har råd til å satse på det vi mener er viktig å prioritere, som bedre kollektivtrafikk, et bedre helsetilbud, styrket eldreomsorg og bedre skoler og barnehager. Det sistnevnte er helt avgjørende for at Norge også om 50 og 100 år skal være et godt land å leve i. Får ikke barn og unge et utdanningstilbud som ivaretar deres ulike behov på en god måte, vil utviklingen etter hvert stagnere eller i verste fall gå i mer negativ retning. En v iktig, a ktuell sak er regjeringens forslag om økt lærertetthet. Dette har vært ute til høring noen måneder, og i Utdanningsforbundets uttalelse heter det at dette «handler om at alle skoler må ha rett til en sikkerhet for en minste lærertetthet dersom de skal kunne gi elevene et tilbud om likeverdig opplæring. En nasjonal bestemmelse om lærertetthet vil bidra til å sikre likhet og likeverd og være med på å rette opp de store forskjellene det er mellom ulike kommuner og ulike skoler når det gjelder lærertetthet». Dette er kjernen i saken, enten KS liker det eller ikke. Lokal handlefrihet er bra, men ikke når det går på bekostning av kjernetilbudet til barn og unge. 24 Forsidebildet Nå skal 12 valgfag inn i ungdomsskolen igjen. Økt lærerdekning følger med, men ikke lærerkurs eller utstyr. Her ser vi elev Haldor Hagen Jøsendal i 9 A ved Søndre Land ungdomsskole meisle i tre spent fast i en veteran av en høvelbenk. Foto: Tom-Egil Jensen I år er det 10 år siden Utdanningsforbundet ble stiftet, men det er hele 120 år siden forløperne Norsk Lærerlag og Lærerforbundet så dagens lys. Mye er skjedd i løpet av de årene den fusjonerte organisasjonen har eksistert, det har vært både oppturer og nedturer. Medlemstallet har økt med over , fra rundt i 2002 til godt over i dag. I neste nummer av Utdanning ser vi nærmere på det som er skjedd, med et klart grasrotperspektiv. Hva er medlemmene fornøyde med, hva er de misfornøyde med? Svarene kommer om 14 dager. På'n igjen Når skolen er i fare, mobiliserer nærosingene. Leder Mimi Bjerkestrand 1. nestleder Haldis Holst 2. nestleder Ragnhild Lied Sekretariatssjef Cathrin Sætre 3 Utdanning nr. 1/13. januar 2012

4 Aktuelt Blir universitetsskoler 13 videregående skoler i Oslo og Akershus får status som universitetsskoler. Skolene skal være praksisskoler med en tett tilknytning til lærerutdanningen ved universitetet i Oslo. Barnehage Meldte hver fjerde Ved en avdeling i en barnehage i kautokeino i Finnmark ble en fjerdedel av foreldrene meldt til barnevernet i høst. Innholdet i bekymringsmeldingene til barnevernet er ikke kjent, men de fire foreldreparene i en avdeling på 16 barn sier at de ikke lenger har tillit til barnehagen, ifølge NRK. Foreldrene setter spørsmålstegn ved barnehagens arbeidsmetoder. De frykter at barna skal bli hentet av barnevernet mens de er i barnehagen. Nylig hadde foreldre, rådmann, barnevernet og en av barnehagene i kommunen et møte. V i f orklarte hvordan b arnevernet ar beider, hvilke lover og regler det må følge, og hva slags forpliktelser det har, sier Anne-Marie Gaino, assisterende rådmann i Kautokeino kommune. - Vi forklarte også hvordan barnehagen arbeider med tips og hvilke rutiner de har. Møtet fant sted etter at foreldrene skrev et brev til k ommunen h vor de k ommer me d kriti ske spørsmål til ar beidsmetoder b åde i b arnehagen og barnevernet. Men selv etter oppklaringsmøtet, uttrykker en forelder sin misnøye til NRK. Det som gjør at jeg fremdeles er bekymret, er at barnehagen mener at den har en veldig høy terskel for å varsle barnevernet, og at barnehagen mener at den har gjort en veldig god jobb denne høsten, sier forelderen. Innholdet i bekymringsmeldingene fra barnehagen i Kautokeino, til barnevernet, er ikke kjent. illustrasjonsfoto: INGeR STeNvOll Dårlig forarbeid Nå vil foreldrene vite hvordan barnehagen snakker med barna, om det er én ansatt som gjør dette, eller er det mange som snakker med samme barn. Når barnevernet behandler saken, blir saken henlagt. D et k an bet y a t f orarbeidet ikk e h ar vært godt nok. Vi vil at barnehagen og barnevernet fokuserer på dette. De bør undersøke sakene grundigere og kommunisere med foreldrene, sier forelderen. Vil senke terskelen Barnevernsleder Berit Annette Hætta vil ikke kommentere denne saken, men sier generelt at de får inn få bekymringsmeldinger fra kommunens barnehager, melder NRK. De siste fem årene har vi fått inn seks bekymringsmeldinger fra barnehagene. Det er veldig lite i forhold til alle meldinger vi har fått totalt. Vi har jobbet mye opp mot barnehagene slik at terskelen for å melde fra til oss skal bli lavere. Nå får vi svært få meldinger. Men vi har saker hvor vi mener at barnehagen burde meldt fra til oss, noe som ikke har blitt gjort, sier Hætta. Budsjettkutt kan føre til heimsending når vikarbudsjettet er tomt, kan elevar bli sende heim. slik er stoda ved Lærdalsøyri skule. Innsparingar gjer at Lærdalsøyri skule i Sogn kan verte nøydd til å sende elevar heim, stadfestar rektor Eva Hage Solstad overfor Sogn Avis. Det den økonomiske stoda har ført til for oss, er at vi ikkje kan dekke opp korte fråvær, som til dømes kurs. Klassar på dei høgaste aldersstega kan bli utan tilsyn, og reint unntaksvis kan klassar bli permitterte. Det siste håpar eg at vi skal unngå å gjere, seier Solstad til avisa. FAU-leiar Hadle Blikra var alt i budsjettprosessen ute og peika på at Lærdalsøyri skule i høve elevtalet får ein altfor liten del av driftsbudsjettet for skulane i Lærdal kommune, og at dette òg vart kommentert av både rådmannen og folkevalde. Men det ser ut til at vegen frå å peike på dette i debatten til å gjere noko for å auke overføringane til skulen er veldig lang. Dette er eg sjølvsagt veldig skuffa over, seier han. Lærdalsøyri skule fekk ved budsjettbehandlinga før jul ei driftsramme på kroner, noko som betyr at det må sparast inn om lag kroner på drifta i høve det som var naudsynt for å oppretthalda tilbodet på 2011-nivået. 4 Utdanning nr. 1/13. januar 2012

5 ny kopieringsavtale KS og Kopinor er enige om en ny avtale om kopiering av opphavsrettslig beskyttet materiale i kommunen og fylkeskommunen. Partene er dermed enige om ny avtale for perioden Avtalen koster 129 millioner kroner i år. Barnehage uten sykefravær I Rundhaug barnehage i Målselv er sykefraværet redusert til null, blant annet fordi de ansatte går på jobb selv om de ikke er helt i form. Hvis noen er forkjølet, trenger de ikke gå ut med ungene, men kan være inne med ei gruppe. Men det er fortsatt lov å være syk, sier styrer Grethe Stenersen til avisa Nye Troms. Ungdomstrinnsmeldingen Varige endringer de politiske partiene er enige om at ungdomstrinnet skal blir mer praktisk. endringene som gjøres på trinnet fra høsten, kommer derfor til å overleve eventuelle regjeringsskifter, mener anne tingelstad Wøien. tekst Sonja Holterman sh@utdanningsnytt.no Det er egentlig overraskende at alle er så enige. Nå vet vi at sånn blir det, og at det vil ligge fast selv om nye partier skulle få regjeringsmakten, sier Anne Tingelstad Wøien fra Senterpartiet. Hun var saksordfører for innstillingen fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på meldinga om ungdomstrinnet. Stortingsmeldinga Motivasjon- Mestring- Muligheter var den første på området siden ungdomsskolen ble innført for 40 år siden. Kirke-, utdanningsog forskningskomiteen har gått gjennom meldinga og gitt sin innstilling. Innstillingen viser en rørende enighet mellom partiene. Det er godt nytt for skolene at det er tverrpolitisk enighet om å gjøre ungdomstrinnet mer praktisk. Etter behandlinga i komiteen ser vi at alle partiene er stort sett enige om de store tingene og i savner flere tiltak Vi er enige om at det er mye ugjort på ungdomstrinnet, men ungdomsmeldinga inneholder ikke nok virkemidler for å sikre en total fornyelse av ungdomsskolen, sier elisabeth aspaker (H). Hun mener at de fleste forslagene regjeringa nå kommer med, kunne ha vært gjennomført for mange år siden. Mer praksis og smak av videregående aller ede i un gdomsskolen har vi foreslått for lenge siden, s ier A spaker. H øyre h ar kommet med 20 av de 23 mindretallsforslagene som komiteen har med i innstillinga, og hun tror i alle fall ett av dem vil bli tatt til følge: karakterer i valgfagene. Det er viktig for å sikre valgfaget den statusen v i mener f aget bør h a når det n å s kal innf øres. D ette forslaget har jeg forstått at regjeringa er positiv til. hvilken retning ungdomstrinnet skal gå, sier Anne Tingelstad Wøien. Valgfag Det innføres valgfag på ungdomstrinnet fra høsten I tille gg s kal underv isningen b li mer variert og praktisk, blant annet gjennom bedre Elisabeth Aspaker. arkivfoto: MARIANNe Ruud Endringene på ungdomstrinnet vil bli stående lenge, mener Anne Tingelstad Wøien (Sp). Foto SP/INGvIll STøRKSeN arbeidsmåter i fag som matematikk og lesing. Det vil også bli utviklet et femårig program for god klasseledelse. Vi er enige om at vi skal ha en praksisnær skole og at valgfagene skal inn i ungdomsskolen igjen, sier Wøien. Innstillingen inneholder 23 forslag fra mindretallet i komiteen, der Høyre blant annet ber regjeringa innføre overgangsprøver i 7. klasse for å lette oppstarten på ungdomstrinnet og sikre god tilpasset opplæring for elevene. Ramme for ungdomsskolen Men konklusjonen er at komiteen er fornøyd med meldinga som regjeringa har lagt fram, og at den støtter meldingas hovedmål om en fornyelse av trinnet. - En av frustrasjonene til lærerne er jo de mange reformene og skiftene. Denne ungdomsmeldinga fester en ramme for ungdomsskolen, og dette er en mal som alle partiene er enige om. 5 Utdanning nr. 1/13. januar 2012

6 Aktuelt Facebook-veiledning I Danmark kan ungdommer stille spørsmål om utdanning og få yrkesveiledning på Facebook. Det er Danmarks IT-center for uddannelse og forskning som står bak prosjektet, som allerede har eksistert i ett år. I fjor benyttet ungdommer seg av tilbudet. Nasjonale prøver - Ikke objektive De nasjonale prøvene i den danske grunnskolen kan ikke brukes til å sammenlikne skoler med hverandre, fastslår ny dansk forskning. TEKST Paal M. Svendsen ps@utdanningsnytt.no Mens noen lærere gjør mye for å få elevene til å ta prøvene alvorlig, tar andre lærere lett på viktigheten av prøvene. Det er bare en av årsakene til at man ikke kan sammenlikne prøveresultatene fra ulike skoler og klasser, skriver det danske nettstedet Videnskab. - Elever er forskjellige Danske Kristine Kousholt er i gang med å skrive en doktorgradsavhandling om temaet. Hun jobber ved Institut for Uddannelse og Pædagogik ved Aarhus Universitet. Hun slår fast at man ikke kan sammenlikne pr øveresultatene f ordi de er t att under ulike forhold, og at resultatene trolig blir påvirket av det. - M an s kal ikke t olke pr øveresultatene s om «sannheten om eleven». Det er læreren i klassen klar over. De vet at elevene er svært forskjellige, sier hun. Den forrige regjeringen i Danmark mente det var riktig å o entliggjøre prøveresultatene slik at foreldre kunne sammenlikne resultatene og se hvilke skoler som var best til å gjøre elevene skoleflinke. Den nye regjeringen h ar derimot be stemt a t prøveresultatene ikk e s kal o entliggjøres, o g Kousholt mener det kanskje er best fordi det ikke er riktig å sammenlikne skoler på denne måten. De ulike faktorene Det er fl ere årsaker til at hun mener at prøveresultatene ikke gir et riktig bilde av virkeligheten: Prøver som evalueringsmetode er best egnet for å måle elevenes evne til å huske fakta. De er ikke så gode når deres evne til å tenke i sammenheng skal måles. En stor del av det skolen lærer elevene, blir dermed ikke testet i de nasjonale prøvene. Elevenes oppmerksomhet kan være påvirket av andre ting enn at de er i ferd med ta en prøve. Noen elever var mer opptatt av å bli ferdige, slik at de kunne gå ut å leke. Prøvene måler kun en del av det faglige innholdet. I Danmark blir det for eksempel ikke spurt Dansk forsker mener nasjonale prøver ikke er objektive. ILLUSTRASJONSFOTO SXC om grammatikk, selv om det er en viktig del av undervisningen. I noen klasser og blant noen barn blir det betraktet som et tegn på kunnskap dersom man blir først ferdig med prøven, og et tegn på at man ikke er flink dersom man blir sittende tiden ut. Dermed velger mange barn å gjøre seg fort ferdig for å vise hva de kan. Det er forskjellig hva vi kan i forskjellige sammenhenger. Mens noen elever er flinke i en presset situasjon, som i en prøve, opplever andre at de ikke får til å tenke klart. Noen elever kan bruke kunnskapen best når de jobber i grupper og samarbeider om å løse en oppgave. Disse elevene kan få et dårligere resultat på en individuell prøve enn hva de burde ha hatt. Forskningsprosjektet løper fram til begynnelsen av 2014 og er finansiert av Det Frie Forskningsråd, Kultur og Kommunikation. Forbundet vurderer rapporteringsnekt Utdanningsforbundet vurderer å be lærerne i Oslo om å ikke rapportere videre testresultater. - Testregimet i Oslo-skolen framstår som uansvarlig. D et k an v i s om lær erorganisasjon ikk e lenger sitte rolig og se på. Det vil være uansvarlig på vegne av vår profesjon, sa Ste en Handal i sentralstyret til Dagsavisen før jul. - I Oslo-skolen er det nå blitt sånn at prøver og tester undergraver den profesjonelle yrkesutøvelsen som lærer. Sånn kan vi ikke ha det. Dette er svært alvorlig. Rapporteringsnekt vil være et tydelig svar på det, sier Handal. Om Utdanningsforbundet går inn for dette, vil elevene gjennomføre de pålagte prøvene - men resultatene vil ikke bli rapportert videre til Utdanningsetaten. - Dersom disse prøvene hadde gitt elevene et bedre opplæringstilbud, ville det vært uproblematisk f or os s. D a k unne v i di skutert tid sbruk og lærernes arbeidstid på vanlig måte. Men dette handler om å snevre inn barnas utdanning til bare å handle om det som kan testes og kartlegges, og er alvorlig på en helt annen måte, sier Ste en Handal. 6 UTDANNING nr. 1/13. januar 2012

7 Min favorittlærer 20 «Besserwisserens» favoritt Fotoreportasje 34 Smakens uke Intervju 22 Kast munnkurven Krigen 28 Norske barns takkebrev til Island har dukket opp 18. november 2011 utdanningsnytt.no Betongfag over hele linja NHO Agder retter en stor takk til Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune for at de nå oppretter opplæringstilbud i betongfag i hele Agder. Fra høsten 2013 starter det opp tilbud i betongfag i Arendal og Lister, i tillegg til allerede eksisterende tilbud i Kristiansand. Sjefen overser de eldre Tre av fire tillitsvalgte i norske bedrifter sier at ledelsen ikke prioriterer de eldre i virksomheten, ifølge Norsk Ledelsesbarometer av 10 opplever at kravene som stilles i jobben, gjør det vanskelig å stå i stillingen ut hele yrkeskarrieren. Unicef Kort om rettigheter Med de nye rettighetskortene ønsker Unicef å få i gang en dialog med de minste om barns rettigheter. Rettighetskortene er laget til bruk i barnehagen og setter søkelyset på retten til mat, til å g å på skole, ha et sted å bo, si sin mening og bli beskyttet mot overgrep. Kortene har et bilde på den ene siden og en tekst for pedagogen på den andre. De tar for seg rettigheter som gjelder alle barn uansett hvor de bor, men også noen av de spesielle utfordringene barn i fattige land har. Kortene ble lansert av Unicef og forfatter og eventyrforteller Eli Rygg før jul, for barna i Betha orsens barnehage i Oslo. Hvert av kortene setter søkelyset på en rettighet. Noen av disse rettighetene er en selvfølge for norske barn, mens andre ikke er så opplagte. Fortsatt utfordringer i Norge Generalsekretær i Unicef Norge, Bernt Apeland, sier at det fortsatt er utfordringer her i landet for å sikre barns rettigheter. Også i Norge blir barn utsatt for overgrep, de blir mobbet eller får ikke utfolde seg gjennom fritidsaktiviteter. Barnas rettighetskort er ment som et verktøy som kan gjøre det lettere å snakke med barn om rettighetsbrudd både i Norge og internasjonalt, sier Apeland. Han ønsker at kortene skal bidra til forståelse og toleranse blant barn og på den måten forebygge erting og mobbing. Fysisk trening bra for læring Eli Rygg viser Unicefs rettighetskort til barn i Betha Thorsens barnehage i Oslo. FOTO TRULS BREKKE, UNICEF NORGE Verktøy for førskolelærerne Bakgrunnen for kortene var et møte Unicef hadde med flere førskolelærere, hvor Unicef spurte hva de kan bidra med for å hjelpe til med å få barns rettigheter høyere på agendaen blant de eldste i barnehagen. Kortene er tenkt brukt som utgangspunkt for dialog. Fotografier understreker at det handler om virkeligheten og gir barna identifikasjonsmuligheter. Gjennom informasjon og forslag til åpne spørsmål for førskolelæreren på baksiden, inviteres barna til felles refleksjon og samtale rundt egne og andre barns livsbetingelser. Barnas innspill skal i stor grad prege samtalen. De får på denne måten trening i å sette ord på egne opplevelser og meninger og å lytte til andres innspill. Sammen med kortene følger et hefte for førskolelæreren med bakgrunnsinformasjon og forslag til litteratur og aktiviteter knyttet til de ulike rettighetene. Fysisk aktivitet kan gjere elevar betre på skulen, meiner nederlandske forskarar. Forskarar i medisin ved Vrije Universiteit Amsterdam har gått gjennom 14 studiar med meir enn b arn i U SA, C anada o g S ør-afrika. D ei meiner det er sterke indikasjonar på at det er ein samanheng mellom trening og skuleprestasjonar. Forskarane peiker mellom anna på at trening aukar oksygentilførsla til hjernen og betrar konsentrasjonsevna. Forskingsleiar Annika Singh peikar òg på ein tredje faktor: Barn som deltek i sport, lærer òg å følgje reglar. Det gjer dei meir disiplinerte og betre i stand til å konsentrere seg i klasserommet, seier ho til BBC. 19 Hovedsaken Lærere og IKT Digitale utfordringer Utdanning på nettbrett! Last ned Utdanning som app i App Store, Android Market eller m.utdanningsnytt.no 7 UTDANNING nr. 1/13. januar 2012

8 Aktuelt Flere svenske menn Den svenske regjeringen innser at andelen på noen få prosent menn i barnehagen ikke er nok. Regjeringen gir nå det svenske Skolverket i oppdrag å se til utlandet for å finne ideer om hvordan det skal bli flere menn blant barnehageansatte, skriver lärarnas tidning. Kulturskolekutt Kun sju prosent av barn og unge i oslo har plass i kulturskolen. Det er lavest i hele landet. I år får Kulturskolen i oslo 4 millioner mindre enn i fjor. illustrasjonsfoto: SXC nye nettsider for barnehage Fra nyttår tar Utdanningsdirektoratet over ansvaret for viktige oppgaver på barnehageområdet. At oppgaver overføres til Utdanningsdirektoratet, betyr ikke at barnehagene skal bli lik skolen. Barnehagenes egenart skal ivaretas og videreutvikles, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen ifølge udir.no. Se nye sider på mister plassen kulturskolen i oslo får 4 millioner kroner mindre i år enn i fjor. i tillegg til tapet av 500 plasser fører det til at 25 lærere får redusert sine stillinger. likevel fastholder politikerne at oslo-skolen skal være best. tekst Kirsten Ropeid kr@utdanningsnytt.no Bakgrunnen for kuttene er at flere ganger de siste åra har budsjettforlik i bystyret ført til ekstrabevilgninger til skolen. Formålet med ekstrabevilgningene har vært å kutte de lange ventelistene. Men i år gikk ikke budsjettdebatten skolens vei. Ustabilt Å kutte ventelister med ekstrabevilgninger er en umulig oppgave, sier assisterende rektor Inger Marie Larsen til Utdanning. Når vi kutter ventelister, får vi færre elever. S å n år ek strabevilgningene b lir borte, m å v i kutte i elevtallet, f orklarer hun. Kortsiktige ekstrabevilgninger gjør det vanskelig å opprettholde et stabilt tilbud. De brukes til aktivitet som må kuttes når ekstrabevilgningene ut eblir. E kstrabevilgningene i g a om la g fl ere elevplasser høsten 2011 enn i Ventelistene sank samtidig fra 3000 til rundt 2600 i samme periode. Så sjøl om elevtallet øker vesentlig, reduseres ikke ventelistene automatisk like mye. Når vi tar inn flere elever, går ryktet om at det er mulig å få plass. Dermed melder flere seg på, forteller Larsen. Lavest i landet Sju prosent av barn og unge i Oslo har plass i kulturskolen. Det er lavest i hele landet. Der har vi ligget i mange år. Det nasjonale målet er at tretti prosent av barne- og ungdomsgruppa skal være med, forteller Larsen. Det politiske målet for Oslo-skolen er å være best i landet. Regnes ikke dere med i Osloskolen? Vi er jo en del av Oslo-skolen. Men Oslo har et stort privat tilbud av musikkog kulturopplæring til barn og unge. Det blir bruk t s om argument a t v i ikke m å konkurrere ut det. Men i det private tilbudet er jo prisene mye høyere enn det vi tar, sier Inger Marie Larsen. Vil ikke skjerme Leder i k ultur- o g opp vekstkomiteen i Oslo bystyre, Øystein R. Sundelin (H), retter Utdannings påstand om at Høyre vil at Oslo-skolen skal være best i landet. Den skal være best i Europa, sier han. Hvordan kan dere da være fornøyde med at kulturskolen i Oslo er dårligst, sett ut fra deltaking? Vi er ikke fornøyde. En god kulturskole hører med i et godt skoletilbud. Men Oslo har et privat tilbud som både i allsidighet, kvalitet og volum ikke kan måle seg med noe annet sted i landet. Det budsjettet vi har vedtatt, er et budsjett med kutt på alle kanter. Da kan ikke musikkskolen holdes utafor, sier Sundelin. rettelse I innspillet «Distriktsfiendtlig grunnskolelærerutdanning?» i Utdanning nr. 20/2011 står det at Høgskolen i Nesna i inneværende år har måttet innskrenke studietilbudet på lærerutdanningen ved å tilby bare ett av studiene. Det er ikke korrekt. Høgskolen i Nesna har inneværende studieår både en klasse for grunnskolelærerutdanningen GlU 1 7 og en klasse for GlU Vil du lese flere nyheter? utdanningsnytt.no 8 Utdanning nr. 1/13. januar 2012

9 dialektpris til therese Johaug Skiløperen Therese Johaug får Norsk Målungdoms dialektpris for 2011 for å ha gjort dialekten frå Dalsbygda i Hedmark til ein del av varemerket sitt. Ho er eit fantastisk førebilete for ungdom over heile Noreg, seier Janne Nygård, leiar i Norsk Målungdom. Fairtrade folkehøgskole Ringerike folkehøgskole har jobbet med etikk og rettferdighet og ble på den måten landets første Fairtrade-sertifiserte folkehøgskole. For å bli sertifisert må man bruke et visst antall Fairtrade-produkter på skolen. Språkkartlegging ingen verktøy gode nok ingen av verktøya for språkkartlegging av småbarn er gode nok til å tilfredsstille de store forventningene som er stilt til slike verktøy, er konklusjonen fra et utvalg som har sett på verktøyene. tekst Kirsten Ropeid kr@utdanningsnytt.no Utvalget h ar v urdert åtte v erktøy som brukes til å kartlegge språket til barn under skolealder, og har nylig avgitt en rapport på 316 sider til Kunnskapsdepartementet. Omfattende innvendinger Det k ommer til del s omf attende innvendinger mot alle kartleggingsverktøyene. Om Tras, som er mye brukt i barnehager, sier utvalget at det b are er e gna til bruk der som en tar hensyn til de mange innvendingene utvalget har. Blant innvendingene er at de ikke må brukes på tospråklige b arn s om ho lder p å å lære seg norsk. Det heter også blant anna at området for språkforståelse må forbedres og at håndboka er lite oppdatert. Materiellets manglende diskusjon av andre mulige forståelsesrammer kan, sammen med manglende oppdatering, være en risiko for faglig stagnasjon i barnehagen, ifølge utvalget. Om «Lær me g nor sk f ør s kolestart» bruker ut valget p å en del områder or d s om «utydelig» o g «forvirrende». Utvalget konkluderer likevel med at det kan være egna til å synliggjøre brister i norskkunnskapene til tospråklige barn, men at det ikke kan tilfredsstille Stortingets ønske om språkkartlegging av alle førskolebarn. Utvalget har bestått av Peter Østergaard A ndersen ( leder), B ente Hagtvet, Dorthe Bleses, Helene Valvatne, Elisabeth Björklund og Marit Gjervan. Skal utarbeide veileder Nå h ar K unnskapsdepartementet gitt Utdanningsdirektoratet i opp - gave å utarbeide en «veileder for god språkkartlegging i b arnehagene». Kunnskapsminister Kristin Halvorsen sier at hun frykter for at kartlegging har skjedd uten en bevisst vurdering av virkemidler og mål. Det er på høy tid at vi nå har fått en grundi g g jennomgang a v det te området, s ier H alvorsen o g understreker betydningen av solid kompetanse når barnas språk skal vurderes og følges opp i barnehagene. Språkkartleggingsverktøy som brukes i barnehagene, er ikke gode nok, mener et utvalg som nylig har avlagt sin rapport til Kunnskapsdepartementet. illustrasjonsfoto/arkiv: AllAN Klo Vil utsette testing stortingsrepresentant arild stokkan-grande (ap) vil utsette pålegget til alle barnehager om å tilby språktesting. Stokkan-Grande var i 2009 saksordfører for stortingsmeldinga om kvalitet i barnehagene. Det er i denne meldinga Stortinget pålegger alle barnehager å tilby språkkartlegging. Holder du fast på dette påbudet etter utvalgets konklusjon? Det virker umiddelbart som om påbudet om å tilby språkstimulering må utsettes. Vi kan ikke gjennomføre det før vi har gode verktøy å tilby. Men jeg tar det forbehold at jeg ikke har satt meg grundig inn i rapporten, sier Arild Stokkan-Grande, og utdyper: Vi vedtok påbudet om å tilby kartlegging med to forbehold: Det ene var at det skulle benyttes verktøy av høy kvalitet. Det andre var at foreldra skulle informeres og ha mulighet til å si nei. Vi hadde mistanke om at det blei utført språktesting som var for tilfeldig og av for dårlig kvalitet. Når utvalget har innvendinger mot alle de åtte verktøya som departementet har bedt dem undersøke, da framstår det for meg som naturlig at vi utsetter pålegget om å tilby testing. 9 Utdanning nr. 1/13. januar 2012

10 Aktuelt navn Foreldreengasjisten Den nye lederen for FUG er ikke i slekt med fotballspilleren David Beckham. Men han har sans for lagspill. tekst Sonja Holterman sh@utdanningsnytt.no Foto Foreldreutvalget for grunnopplæringen Christopher Ray Beckham (37) Hvem Engasjert forelder fra Laksevåg i Bergen Aktuell Ny leder for FUG, Foreldreutvalget for grunnopplæringen. Hvorfor bør lærere være opptatt av FUg? Elevene er avhengige av at foreldre og lærere samarbeider godt. Samarbeidet er vel allerede godt, eller? Ja, det er godt. Vi har mange flinke lærere og gode foreldre i norsk skole, men det kan bli enda bedre. Jeg vil jobbe for at mangfoldet i enhetsskolen blir bevart, og da tror jeg vi må se på hva vi kan gjøre for at skolen skal klare å ta vare på både de skolesvake og de skoleflinke. Den siste gruppen trenger mer oppmerksomhet, og det må vi foreldre og lærerne samarbeide om. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Gro Harlem Brundtland. Hun var leder av Arbeiderpartiet og statsminister den gangen jeg var med i AUF. Hun var inspirerende. Hvem ville du gitt straffelekse? Om ikke akkurat straffelekse, så ville jeg gjerne tatt en prat med Erna Solberg. Jeg oppfatter at hun ønsker en elitepreget skole. Hva er dine beste egenskaper? Hm. Ja, jo jeg er romslig, lyttende og jeg tror jeg er inkluderende. Det skal jeg prøve å være også som leder av FUG. Hvilke lag og foreninger er du medlem av? Ja, det var et utrolig godt spørsmål (tenkepause) Jeg er jo politisk engasjert. Ja, jeg er jo medlem av Fyllingsdalen arbeidersamfunn, Handel og Kontor. Og det er vel mer, ja, og Norsk Folkehjelp. Hvem er din favorittpolitiker? Godt spørsmål igjen. Det er jo mange, men hvis det skal være en nålevende, så tror jeg at jeg vil trekke fram ordføreren i Voss, Hans Erik Ringkjøb. Han har vist at han vil ha en desentralisert og god skole på Voss. Hva har du lagt ut på Facebook denne uka? Jeg har hatt en statusoppdatering hvor jeg skrev at jeg var blitt leder for FUG, og at jeg er spent. Også en hvor jeg ønsket folk god jul og godt nytt år. Hvilke tvangshandlinger har du? Har jeg tvangshandlinger jeg da? Jo, alle har vel det. Jo visst, jeg sjekker alltid utgangsdøra to ganger. Hva er ditt bidrag for å redde verden? Jeg er engasjert i politikk og i fagforening, og så er jeg engasjert i skolen barna våre går på. Der kan jeg utgjøre en forskjell! «Jeg vil jobbe for at mangfoldet i enhetsskolen blir bevart.» 10 Utdanning nr. 1/13. januar 2012

11 Reportasje Comeniusprisen Prisen skal framheve gode resultater i europeisk skole- eller barnehagesamarbeid. Den kan også gis en skole eller barnehage med engasjement i internasjonalt prosjektsamarbeid. Prisen ble delt ut første gang i 2005 i forbindelse med at Comenius-programmet var 10 år. Prisen består av et diplom og kroner. Marianne Løkholm Lewin delte ut prisen til styrer Tone Omdal. Comeniusprisen «Språk gjennom lek» vant pris Barna har lært å synge på engelsk, flamsk og norsk. Oksval barnehage på Nesodden i Akershus ble tildelt Comeniusprisen for prosjektet «Språk gjennom lek», et samarbeid med førskoler i England og Belgia. TEKST OG FOTO Marianne Ruud Barna s ang t re sanger p å en gelsk, fl amsk o g norsk. Slik fikk de vist at de er godt i gang med språklæringen. For første gang går prisen til en barnehage, sa Kari Ystebø fra Senter for internasjonalisering av ut danning ( SIU), s om s tår b ak pri sen. H un besøkte barnehagen i desember 2011 med diplom og kroner. De ansatte i Oksval barnehage bestemte seg tidlig for at prosjektet skulle inkludere både barn og ansatte. Om bakgrunnen for prosjektet forteller Tone Omdal, styrer i Oksval Barnehage: Mange av oss har jobbet her lenge, og alle ønsket faglig utvikling. Fem fra personalet deltok på 12 reiser til samarbeidslandene. I barnehagen går 45 barn fordelt på tre avdelinger. De ansatte utgjør 10 årsverk. Gjennom prosjektet har de blitt kjent med andre arbeidsmåter. I England og i Belgia er det mer fokus på skolefag, tester og resultater. Det førte til at vi ble utfordret angående arbeidsmåten vår. Men det betyr ikke at vi ukritisk forkaster våre metoder. Vi er også blitt mer bevisste på hva som er bra med våre opplegg, ikke minst gjennom tilbakemeldingene fra de engelske og belgiske pedagogene, forteller Omdal. De oppdaget også andre forskjeller. I England spiser ikke pedagogene sammen med barna. De har eget personale til det. De var dessuten sjokkerte over at norske barn leker ute når det regner, forteller Kristin Iversen, pedagogisk leder i Oksval barnehage og legger til: De klaget over at de var så slitne fordi det hadde regnet en hel uke og alle barna måtte være inne. Skulle noen sette opp en gardintrapp, måtte et skjema fylles ut som fortalte at du klatret på eget ansvar. Det førte til hoderysting da vi tok med en stige ut i skogen, satte opp fuglekasser og lot barna klatre opp og se, forteller pedagogisk leder Marianne Skar. Engelske og belgiske pedagoger var dessuten sjokkerte over at vi tok barn på fanget og trøstet dem. Slik fysisk kontakt er strengt forbudt der, sier Iversen. Barna tok del i de voksnes reiser gjennom hvert land. Tre bamser ble fotografert i ulike situasjoner i førskolene i England og Belgia. Vi kom raskt fram til at vi pedagoger i d e ulike landene tenker ganske likt, men kravet fra storsamfunnet, politikere og myndigheter førte Med kart, flagg og bamser får barna kunnskap om samarbeidslandene. til langt mer testing og vurdering i samarbeidslandene våre, sier de ansatte i Oksval barnehage. De s ynes o gså det var s pennende å opp leve andre kulturer på nært hold og friske opp språkkunnskapene. P rosjektet «Language through play» har vart fra 2009 til 2011 og budsjettet var på kroner. Seniorkonsulent i Utdanningsforbundet Marianne Løkholm Lewin, som er leder for Comenius-utvalget, overrakte prisen til Tone Omdal. 11 UTDANNING nr. 1/13. januar 2012

12 Hovedsaken «Kunnskapsministeren ser ut til å ha glemt reformpausen hun lovte oss.» Arne Olav Walbye, lærer Valgfag Børster støv av benkene 12 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

13 Jeg nærmest smuglet høvelbenkene tilbake etter at de ble stuet vekk da L 97 og satsingen på kunst og design kom, sier kunst- og håndverkslærer arne Olav Walbye ved Søndre Land ungdomsskole. til tross for høvelbenker tror han ikke det blir lett å innføre nye valgfag med rammene som gis. Søndre Land ungdomsskole i Oppland har tatt vare på høvelbenkene. Reformen L 97 feide dem ut med satsing på kunst og design. Reformen Kunnskapsløftet 2006 kuttet valgfagene helt ut. I år skal de inn igjen. Utstyr er et ikke-tema, tid skaffes ved å høvle fra andre fag. Jo visst trengs høvelbenkene! BT: 13 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

14 Hovedsaken valgfag Å innføre 12 nye valgfag i skolen allerede fra høsten 2012 er et halvhjertet forsøk på å gjøre undervisningen mer praktisk rettet. Det mener lærere og rektor på Søndre Land ungdomsskole i Oppland. tekst Lena Opseth lo@utdanningsnytt.no FOtO Tom-Egil Jensen Ungdomstrinnsmeldingen Savner utstyr og kompetanse Mens rektor Knut Solhaug kaller innføringen «et skritt i riktig retning», er lærerne Arne Olav Walbye og Svein Jøsendal mer reserverte. Vi lærere er vant til å kaste oss rundt, men dette blir ikke lett å gjennomføre med skolens rammer i dag. Opp mot lærere blir allerede i høst involvert i denne reformen, hevder Walbye. Han omtaler bevisst konsekvensene av Stortingsmelding 22 som en reform: Noe annet er å sminke sannheten. Det er en stor omle gging å innf øre 1 2 nye valgfag og g jøre undervisningen mer praktisk rettet, slik meldingen foreslår. Kunnskapsministeren ser ut til å ha glemt reformpausen hun lovte oss, sier Walbye. Jøsendal har merket seg at kompetanseheving av lærerne ikke nevnes med ett ord i stortingsmeldingen om ungdomstrinnet. Det er flott å få tillit til å gjennomføre planene, men det spørs om det er nok, ironiserer han, og tilføyer: Hvorfor er det så viktig å innføre 12 nye valgfag uten at lærerne får mulighet til å løse oppgaven? Det går ikke lærere rundt i skolen som kan det som trengs i de nye valgfagene. Dersom myndighetene synes valgfag er viktig, bør sentrale, detaljerte planer ligge i bunnen, og lærerne må få nødvendig fag- og metodekompetanse for å gjennomføre planene, sier han. Han vet av egen erfaring at lærere mangler kompetansen som trengs, forteller han. Han underviser i det nye praktisk rettede arbeidslivsfaget som Kunnskapsdepartementet prøver ut i 130 ungdomsskoler. Faget prøves ut som alternativ til 2. fremmedspråk og norsk og engelsk fordypning for å gi teoritrøtte elever mestringsopplevelser. Så populært er tiltaket at halvparten av landets ungdomsskoler i vår søkte om å delta i forsøket. Søndre Land deltar på andre året. 40 prosent av elevene har valgt arbeidslivsfaget, sier Jøsendal. Han tilføyer at det ikke fins lærebøker i faget, og at det er mye opp til lærerne å fylle fagplanen med innhold. Det er tilfeldig hva vi lærere kan, og ingen vilje til å lage kurs der vi kan dyktiggjøre oss. Kompetanseheving s kjer under net tverkssamlinger o g erfaringskonferanser, sier Jøsendal, og bemerker at tanken bak innføring av valgfag ser ut til å være den samme som ved innføringen av arbeidslivsfaget. Nok en gang skal ressursene melkes ut av oss lærere. I stortingsmeldingen nevnes ikke penger til utstyr og kompetanseheving, sier han, og tilføyer at han også synes det er rart at valgfag innføres før forsøket med arbeidslivsfag er avsluttet og evaluert. Tilfeldig innføring Måten Skole-Norge kommer til å innføre valgfag på, blir tilfeldig, sier rektor Solhaug. Ved Søndre Land har vi et forsprang fordi vi deltar i forsøket med arbeidslivsfag og i tillegg for lengst har innført en halv times daglig fysisk aktivitet for alle, inkludert lærerne. Jeg har gode lærerkrefter å spille på når valgfagene kommer og ser valgfag som et skritt i riktig retning i en teoritung skole. Jeg er imidlertid spent på hvilke ressurser som følger med. Skolene har ikke gode nok rammer til å drive praktisk undervisning og dele elever i mindre grupper. Vil situasjonen bli bedre med valgfag? Mange skoler mangler i tillegg både utstyr og plass. Storhaug tilføyer at Søndre Land har godt med både utstyr og plass: En idrettshall vegg i vegg, sceneutstyr, et velutstyrt naturfagrom, friluftsarealer like utenfor skoleporten, og altså høvelbenkene i behold. I tillegg har jeg entusiastiske lærere å spille på med bred kompetanse både innen kunst og håndverk, matlaging og musikk. Praktiske ferdigheter står sterkt i en kommune som vår der håndverksindustri og jordbruk har vært levevei. Nå håper jeg på stor lokal frihet til å tilpasse valgfagene til lokale forhold, sier han. Elevrådstimen som foreslås brukt til valgfag, vil Solhaug beholde. Karakterer/ikke karakterer Lærer Arne Olav Walbye peker på at det er uavklart om det skal gis karakterer i de nye valgfagene. 14 Utdanning nr. 1/13. januar 2012

15 Om det skal gis karakterer i de nye valgfagene, er fortsatt uavklart. Karakterfrie valgfag vil gjøre fagene, og dermed praktiske ferdigheter, mindre viktige, ifølge kunst- og håndverkslærer Arne Olav Walbye, her med elever i klasse 9 A. Stortingsmelding 22 Stortingsmelding 22 om ungdomstrinnet, «Motivasjon Mestring Muligheter», handler om sviktende elevmotivasjon og tiltak for å motarbeide og hindre frafall. Meldingen behandles i Stortinget 12. januar, men det er allerede bestemt at 12 nye valgfag skal innføres med oppstart på 8. trinn i høst. Arbeidsgrupper har jobbet på høytrykk med å utarbeide læreplaner for åtte valgfag. De fire resterende ønsker man forslag til under høringsrunden. Endelige fagplaner foreligger før sommeren. De totale kostnadene ved å innføre valgfag anslås til 470 millioner. Det er hva høyere lærertetthet vil koste. Timene til valgfag skal tas fra andre fag. I tillegg foreslås timen til elevrådsarbeid fjernet. Åtte valgfag Utkast til læreplaner i åtte nye valgfag er lagt ut på Utdanningsdirektorates nettsider med høringsfrist 1. mars. De åtte valgfagene er: produksjon for sal og scene produksjon av informasjon produksjon av varer og tjenester fysisk aktivitet og helse design og redesign forskning i praksis internasjonale kontakter teknologi i praksis Karakterer vil øke valgfagenes verdi og dessuten forutsette faglig dyktige lærere som legger gode planer. Uten karakterer blir lærernes kompetanse mindre viktig, de praktiske ferdighetene får ingen statusheving. Dermed spørs det om valgfag vil øke motivasjonen for skolen. Fagene teller jo ikke, sier Walbye. Lærer S vein J øsendal s er et annet p aradoks: Politikerne har fastsatt karakterkrav for inntak til lærerutdanningen og ser kompetanse som viktig. Når de innfører valgfag, ser de helt bort fra lærernes kompetanse. Og det fins ingen vilje til å lage utdanningstilbud som kan dyktiggjøre lærerne i praktiske fag. All videreutdanning er konsentrert om basisfagene, sier Jøsendal. Innføringen av valgfag går for fort i svingene, mener Walbye. Til høsten pålegges lærerne på 8. trinn å sette seg inn i læreplanene i en rekke nye valgfag p å rekordfart og tilpasse dem til lokale forhold for dernest å bygge opp en årsplan og møte elevene med en helhetlig undervisning. Alt uten å ha deltatt på kurs og uten å ha utstyret som kreves. For lærerne er oppstarten med 8. trinns elever travel nok fra før, sier han. Penger må følge med Vi som har laget forslag til læreplaner i de nye valgfagene, er minst like opptatt av at det må følge ressurser med som det lærerne er, sier Anders Isnes. Isnes, som er nestleder for Naturfagsenteret, har ledet læreplanarbeidet for to av valgfagene. S kolene m å f å pen ger til ut styr o g mindr e gruppestørrelser. Hvis ikke vil valgfagene falle som korthus, sier han. Han tilføyer at en oversikt over utstyrssituasjonen ikke finnes. Vi vet at den varierer veldig, og at den er elendig mange steder. Mange skoler har både svært dårlig, gammelt og lite brukbart utstyr, sier han. Isnes understreker at en vellykket innføring av valgfag avhenger av lærernes kompetanse. Lærerne er nøkkelen. Det er stort behov for kurs o g kompetanseheving b lant lær erne. D ette må på plass. Isnes hevder også at framfor å satse på valgfag, kunne et minst like godt grep vært å vektlegge en mer praktisk tilnærming i fagene. Nå kan valgfagene bli et alibi for å la være å gjøre noe med den vanlige undervisningen, sier han. «Valgfagene kan bli et alibi for å la være å gjøre noe med den vanlige undervisningen.» Anders Isnes, nestleder for Naturfagsenteret 15 Utdanning nr. 1/13. januar 2012

16 Hovedsaken valgfag Elevene Anders Hagen, Elie Fares og Joakim Midteng Skau og lærer Anette Hage Viermyr ved Søndre Lands ungdomsskole diskuterer en matoppskrift. Timene til valgfag skal tas fra andre fag. I tillegg foreslås timen til elevrådsarbeid fjernet. Ikke bruk energi på valgfag Å innføre valgfag er feil svar på skolens utfordringer, hevder skoleforsker Kirsti Klette. Psykologiprofessor Hanne Haavind er enig. I stedet for valgfag ønsker de to seg tvert imot færre fag i skolen, med en litt bredere definisjon av innholdet i hvert av fagene. Å gjøre skolefagene mer engasjerende vil gjøre skolen mer motiverende, sier Klette. Med færre fag får læreren flere timer sammen med klassen, blir bedre kjent med elevene og kan tilrettelegge for en mer relevant og systematisk undervisning me d v arierte ar beidsformer. D e fleste elevene tar imot det de får; de er opptatt av å bekjempe kjedsomheten, sier Haavind. Hva er hovedutfordringen i skolen? Å kjempe mot den kjedelige undervisningen og gjøre undervisningen bedre. Ungdomsskolen er et sted hvor det er viktig for ungdom å være og hvor de engasjerer seg og trives godt, men lærdommen de kan få del i der, hefter de seg ikke så mye ved. Stortingsmeldingen viser gode intensjoner om å få til en mer motiverende skole, men meldingen ender med å foreslå mer av det samme. Jeg har ingen tro på at gøyale valgfag vil ha spredningseffekt til annen undervisning. I verste fall fører valgfagene til at de øvrige fagene framstår som noe påtvunget og pliktmessig, tror Haavind, som har forsket i barn og unges utvikling en årrekke. Klette, som er klasseromsforsker og har studert hvordan de dårlige PISA-resultatene kan forklares, er enig med Haavind i at en av utfordringene i norsk skole er å forbedre undervisningen. M er s ystematikk i s kolen, mer v arierte arbeidsformer og faglig kompetente lærere som gjør undervisningen mer relevant, sier Klette, og tilføyer at dette er OECDs råd til norske skolemyndigheter. OECD peker også på den syltynne styringsmekanismen i nor sk s kole s om en ut fordring. Sentrale myndigheter vedtar tiltak og reformer som de overlater til lokale myndigheter å sette i verk gjerne uten at det følger tilstrekkelige ressurser med. Fra sentralt hold ser man ut til å tro at det glade budskap sprer seg av seg selv, også når det gjelder innføringen av valgfag. Det som skjer, er at de gode intensjoner smuldrer opp, mener Klette. Hva er fordelene med færre fag? Færre fag, der faglærer og elever tilbringer flere timer sammen, vil føre til større trygghet, konsentrasjon og ro i undervisningen og også gjøre varierte arbeidsmetoder lettere å ta i bruk, hevder Haavind. Klette skyter inn at barneskolen, som er organisert slik, nettopp er god i varierte arbeidsformer. Hvilke fag skal da ut? Hva med å rendyrke noen basale ferdigheter og konsentrere seg om å gjøre noe godt? Alt skal liksom ordnes opp i ungdomsskolen: Elevene skal lære litt om alt. Faren er at de ender opp med at ingen kan noe, sier Klette. Kirsti Klette og Hanne Haavind foreslår maksimum seks fag som en bedre motvekt mot frafall. FOtO: LEnA OpSETH Haavind har fra sidelinja, understreker hun satt opp en ønskeliste for ungdomsskolen: En ukeplan med fire kjernefag, det vil si fem timer til hvert av f agene en gelsk, nor sk, s amfunnsfag, matematikk/naturfag. Dernest to timer til kunst og håndverk og til kropp og helse. Disse seks fagene kan gjørs både praktiske og teoretiske. Skillet mellom praktiske og teoretiske fag er ut datert. U ngdom h ar net topp n aturlige forutsetninger for å angripe oppgaver med både teoretisk og praktisk forståelse. Dette høres radikalt ut? Forslaget om maksimum seks fag er alvorlig ment som et svar på dagens tilstand: En skole hvor elevene gjerne vil være, men ikke nødvendigvis lære. Viktigere enn å lære alt er å lære noe som gir hver enkelt læringsutbytte, sier Haavind. 16 Utdanning nr. 1/13. januar 2012

17 Svært bekymret Vi støttet valgfag i høringsuttalelsen. Nå er vi svært bekymret over ressurssituasjonen, sier Steffen Handal, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet. Ressursene Hver tredje kommune planlegger å kutte i lærerårsverk i år, viser en undersøkelse Utdanningsforbundet gjorde like før jul. Blant kommunene med detaljerte nedskjæringsplaner planlegger 84 prosevnt å redusere antall årsverk for lærere. Abdirahman Yusuf Hersi ved Søndre Land ungdomsskole får seg en uventet luftetur i ballsporten. Fysisk aktivitet og helse er blant de nye valgfagene. Forbundet støttet valgfag som et høykvalitetstilbud. Et flertall av våre medlemmer ønsker dem. Begeistringen vil gi seg dersom dette blir et hastverkstilbud uten ressurser. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen har et problem. Nå får vi enkelte tilbakemeldinger om at det ikke kommer penger til innføring, men at kostnadene må bæres innenfor rammene. Da vil innføringen smuldre opp. Forbundet er også bekymret for lærernes muligheter til å forberede seg og over kompetansen. Det er uheldig hvis innføringen av valgfag snubler på grunn av tidspress. Hvordan skape endringer i skolen med et styringssystem der ansvar pulveriseres? Det er det nesten umulig å svare på. Å skrive en stortingsmelding og tro at situasjonen vil endre seg, holder imidlertid ikke. Det som må til er tid til skolenivå for å drive skoleutvikling. Forholdene må legges til rette slik at lærerne får tid til refleksjon og utviklingsarbeid. Lærerne må selv være med og påvirke. Halvorsens hjertesak Midlene som skal brukes til valgfag, er ikke øremerket. Men kunnskapsministeren setter sin lit til kommunene. Valgfagstimene finansieres med 25 prosent økt lærerdekning og anslås å koste 470 millioner. I årets budsjett er 68 millioner kroner bevilget til innføringen av valgfag på 8. trinn, forteller Halvorsen videre. Hun håper alle kommuner vil se mulighetene som ligger i å prioritere valgfag. Valgfag blir noe av. Jeg gleder meg til å sette i gang. Lærere jeg har møtt, er entusiastiske når det gjelder dette, sier hun. Forslaget om at en mer praktisk, relevant og motiverende undervisning er underveis, har gitt mange positive tilbakemeldinger. Ansatte klager over at det går for fort i svingene? Skuffelsen blir større dersom vi ikke kommer i gang i høst. En undervisning der elevene får følge sine interesser litt mer, vil øke motivasjonen. Hva gjøres angående manglende utstyr og manglende kompetanse? Kommunene er skoleeiere og må ta ansvar for dette. Alle skoler har noe utstyr på plass. I valgfagene hentes elementer fra gjeldende fag. De færreste skoler v il kunne s ette i gang me d alle å tte valgfagene, men bør gå i gang med fag der de har lærerkompetanse og utstyr. Angående k ompetanseheving er det bek ymringsfullt a t k ommunene ikk e et terspør k ortere etterutdanningskurs f or lær ere. D epartementet har økt kapasiteten på videreutdanningsplasser fra 1500 til Vil valgfag motvirke frafall? Valgfag er bare ett element i ungdomstrinnsmeldingen, som inneholder en omfattende strategi om en omlegging av all undervisning til å bli mer praksisnær, r elevant o g v irkelighetsnær. M edlemmene i Gnist-partnerskapet utarbeider nå en strategi som vil støtte opp om en slik utvikling i klasserommene i et femårsperspektiv. Hva er din kommentar til at forskere etterlyser færre fag og bedre kontakt mellom lærer og elev for å øke motivasjonen? Dette har ikke vært diskutert. Det er klart at gode lærere uansett får et godt samarbeid med elevene. Dette diskuteres i ungdomstrinnsmeldingen, men når valgfag innføres, får det all oppmerksomhet i diskusjonene. 17 Utdanning nr. 1/13. januar 2012

18 Kort og godt «Måtte alle dine problemer vare like lenge som dine nyttårsforsetter.» Joey Adams ( ), amerikansk komiker Geografi Her i Observatoriet, en av bygningene til Universitetet i Oslo, vil jordglobusen (til høyre) og himmelglobusen være å finne. FOTO MAHLUM, WIKIPEDIA COMMONS OG WILLIAM GUNNESDAL Universitetet får jordglobusen tilbake Universitetet i Oslo (UiO) får tilbake en globus som ikke har vært i universitetets eie siden Observatoriet eide ved inngangen til 1900-tallet et globuspar: en jordglobus og en himmelglobus. De ble skilt, antakelig i Jordglobusen ble flyttet til Universitetsbiblioteket på Solli plass og himmelglobusen til Astrofysisk institutt ved UiO. Nå gjenforenes de to globusene. I anledning universitetets 200-årsjubileum gis jordglobusen i gave til UiO fra Kulturdepartementet og Nasjonalbiblioteket. Jordglobusen, som er restaurert i Nasjonalbiblioteket, skal forenes med himmelglobusen og plasseres i Observatoriet. Globusen er laget av pappmasjé som blant annet inneholder brev og aviser, og under restaureringen fant konservatoren en avis datert Bare 7 8 slike globuspar finnes i verden. Globusene ble frem til 1800-tallet oftest laget i par. De ble brukt i bibliotek og på båter. I Nederland gjorde Ostindiske Kompaniet det obligatorisk å ha globuser om bord i alle sine skip ved et dekret datert Dikt En ulv krysser grensen Stjerneklar vinternatt, glitrende krystaller i måneskinn. Lange skygger i furuskog, trolske silhuetter av stivfrossen gran. En ulv krysser grensen, ei elgku blir tatt. Steinar Bråten Litteratur Leselystaksjon i videregående skole Foreningen!les sender ut antologier til bruk i leselystaksjonen 2011/12. Det er sjuende gang en slik aksjon gjennomføres i videregående skole. Tekstsamlingen har fått tittelen «rein tekst». For dem som har aksjoner pågående med det formål at ungdom skal få et bedre forhold til svensk og dansk, må det være oppmuntrende å se at 6 prosent av tekstene er på svensk og 6 prosent på dansk. Tekstsamlingen har med bidrag fra 16 ulike forfattere. I materiellet som ellers er laget i tilknytning til årets aksjon, finner vi en DVD som inneholder en kortfilm regissert av Benjamin Ree (22 år). Den handler om sjekkeguruen Fredrik Worren, og filmen har fått tittelen «Forføreren». Det er utarbeidet en kortversjon av en veiledning for bruk av materiellet i klassen. Den fullstendige veiledningen fins på nettet. Nettstedet foreningenles.no har flere opplysninger om årets aksjon. Av William Gunnesdal Prøveordning Kulturskule på skulen Regjeringa vil frå hausten 2013 setje i gang ei prøveordning med kulturskuletilbod på skulens barnetrinn i utvalde kommunar. Ein del av stimuleringsmidla på 40 millionar kroner frå Kulturløftet II skal setjast av til prøveordninga, ifølge ei pressemelding frå Kunnskapsdepartementet. Det vil vere opp til kvar kommune som deltek om tilbodet skal organiserast i samband med Skolefritidsordningen (SFO) eller ikkje. Føremålet er å sjå om det å bruke skulen som arena for eit gratis kulturtilbod skaper eit meir inkluderande tilbod enn dagens kulturskule. Eg er nøgd med at samarbeidet mellom kulturskule og barneskule/sfo blir styrkt på ein slik måte. Dette kan samstundes leggje betre til rette for kombinerte stillingar i kulturskulen i samarbeid med skuleverket, seier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Inneklima Helsefarlig inneklima på grunn av dårlig vedlikehold er i fokus for Arbeidstilsynets tilsyn med skoler i Bildet er fra Landås skole i Bergen. ARKIVFOTO FRED HARALD NILSSEN Sjekker skolene I år skal Arbeidstilsynet undersøke forholdene ved 500 skoler. Målet for Arbeidstilsynets tilsyn er helsefarlig inneklima grunnet manglende vedlikehold. Tilsynene starter neste år, skriver Kommunal Rapport. I 2009 og i fjor ble 150 skoler kartlagt, og to tredeler av skolene fikk pålegg om utbedringer. Dette er bakgrunnen for neste års tilsyn. Ifølge en pressemelding som gikk ut i mai, skal det fortsatt være problemer med inneklima som skaper helseproblemer både for elever og ansatte. Da Arbeidstilsynet i oktober gjennomførte tilsyn ved 70 skoler og 35 kommuner, kom det fram at halvparten manglet overordnede systemer for å sikre godt inneklima. 18 UTDANNING nr. 1/13. januar 2012

19 Ut i verden Kort fra kloden Irland Homofile lærere sliter ILLUSTRASJONSFOTO: SXC Ifølge nettavisa IrishCentral.com frykter homofile, lesbiske og bifile lærere i irsk skole å stå fram med sin legning. Det er særlig på skolene som er kontrollert av den katolske kirke, det fortelles om diskriminering og mobbing. Så lenge du er i skolesystemet, er du fanget av skolens livssyn og tvunget til å leve i skjul, sier tidligere lærer Leo Kilroy (34) til avisa. Mer enn ni av ti grunnskoler og nærmere halvparten av de videregående skolene i Irland er drevet av kirken. Kilroy jobber nå med lærerstudenter og er kontaktperson for en gruppe homofile, lesbiske og bifile grunnskolelærere. Canada Fastlåst konflikt I snart eit halvt år har lærarane i delstaten British Columbia nekta å gje skriftlege tilbakemeldingar, ha inspeksjon eller delta i aktivitetar utanom undervisningstida. I forhandlingane mellom BC Teachers Federation og skuleeigarane i sommar vart det ifølgje TheCanadianPress. com ikkje semje om ein ny tariffavtale, og no arbeider lærarane utan arbeidsavtale. I slutten av desember prøvde arbeidsgjevarane for andre gang å kutte lærarane si løn med 15 prosent fordi dei ikkje utøver alle oppgåvene. USA Friskular skaper segregering Oppblomstring av såkalla «charter schools» i USA fører til eit meir etnisk delt skulesystem, åtvarar somme fagfolk. Skulane er private og skal stå for eit alternativt tilbod, samstundes som dei får offentleg støtte. Ifølgje nyhetsbyrået Bloomberg vert det synt til Minnesota, der det i praksis er eigne skular for mellom anna tyskspråklege, vietnamesarar, austafrikanarar og indianarar. Det minner om sørstatane under segregeringa mellom svarte og kvite, meiner jurist og demograf Myron Orfield. Konferanse om vurdering for læring! Underveisvurdering har til formål å fremme læring og gi grunnlag for tilpasset opplæring. På denne konferansen kan du lære mer om vurdering for læring og høre andres erfaringer med å videreutvikle vurderingspraksis. Er du skoleleder og vil lære mer om hvordan drive utviklingsprosesser i underveisvurdering? Meld deg på! Trondheim: Rica Nidelven hotell februar. Tromsø: Rica Ishavshotel mars Bergen: Radisson Blu Hotel Norge mars. Oslo: Radisson Blu Hotel Scandinavia mars For mer informasjon og påmelding 19 UTDANNING nr. 1/13. januar 2012

20 Mitt tips Har du et tips som du vil dele med andre? Send det til Merk e-posten «Mitt tips» Likestilling Merete Nilssen Hvem Styrer ved Utsikten barnehage i Stange kommune Aktuell Har fokus på hvordan de voksne videreformidler sine kjønnsrolleforventninger til barna. Fortellinger får følger Personalet ved Utsikten barnehage i Stange vil bli mer bevisste angående likestilling og hvordan voksne behandler barna i et likestillingsperspektiv. De ansatte skriver ned praksisfortellinger, og styrer Merete Nilssen mener enkle metoder gir best resultater. TEKST OG FOTO Merethe Ruud Likestillingsprosjekt Fylkesmannen i Hedmark støtter fem barnehager i Engerdal, Hamar og Stange med midler til likestillingsprosjekter i barnehager i kommunene. Likestillingssenteret leder utviklingsnettverket. Utsikten barnehage i Stange har deltatt i to prosjekter, «Kjønnstypiske leker» i 2010 og «Forsterker personalet kjønnsroller?» i Jørgen (6) og Elise (5 ½) passer de minste barna inne på småbarnsavdelingen. Jeg er her fordi lillesøster går her, sier Elise, på vei for å stupe kråke sammen med Jørgen på madrassen. Han sier at han alltid vil passe unger når det er barnas valg, men han har ikke tid til å svare på hvorfor. En uke i måneden velger barna blant flere aktiviteter, som kan være å lage kort, male, leke med dukker, passe barn eller leke med togbane. Ingen vet på forhånd hva de kan velge mellom, hva de andre velger eller hvilke voksne som er med. To og to som ikke pleier å leke med hverandre, går inn i et rom og velger en aktivitet. Valgene gir de ansatte innblikk i hvordan gutter og jenter velger når de ikke påvirkes av andre. De eldste blant personalet fryktet at prosjektet ville bli for mye «rødstrømper fra 1970-tallet», men Likestillingssenteret har gitt god veiledning. Vi registrerer hva vi sier og gjør. Tilbyr vi jenter dukker, men ikke gutter? Vi har ikke bevisstgjort ungene når det gjelder kjønnsroller. Vi prøver å gi dem reelle, frie valg, sier førskolelærer Heidi Ellevseth. Hva fant dere ut? Både jenter og gutter nevnte at barnehagen trengte flere gutteleker, så personalet kjøpte inn militærhelikopter og ridderborg. Forrige prosjekt viste kjønnsforskjeller ved valg av leketøy og at forskjellene ble forsterket når barna kunne velge kjønnstypiske leker. Å rets prosjekt belyser om personalet er med på å forsterke kjønnsroller, sier styrer Merete Nilssen. Vi forstår bedre hvordan vi kan bidra til å gi barna handlingsrom til frie valg, sier hun. Personalet r egistrerer pr aksisfortellinger i en bok. En prosjektgruppe skal analysere både hvordan barnehagen takler ulike situasjoner med barna og hvordan de ansatte kommuniserer med barnas foresatte. Gruppen består av Lene Myhre, Kari Lund og Merete Nilssen. Lett og engasjerende Å engasjere hele personalet er alfa og omega. Da må ikke prosjektet være for tidkrevende eller komplisert. I prosjektgruppen sitter ansatte fra både småbarns- og storbarnsavdeling for å involvere hele huset. Enkle kartleggingsskjemaer gjør det lett å få alle med, sier Nilssen, som følger den nasjonale lederutdanningen for styrere. I videreutdanningen skal hun skrive et utviklingsarbeid, som blir likestillingsprosjektet. Fylkesmannen i Hedmark har bevilget rundt kroner i «Vi har fått mer kontakt med fedrene.» Merete Nilssen, styrer 20 UTDANNING nr. 1/13. januar 2012