Saksbehandler: Liv Kari Flaten Arkiv: U63 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Kari Flaten Arkiv: U63 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato: HØRING OM ENDRINGER I ALKOHOLREGELVERKET â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÉ FOR BYUTVIKLING OG KULTUR/ BYSTYRET Rådmannens forslag til vedtak: Drammen kommune avgir følgende høringsuttalelse: 1. Normerte regler for inndragning av bevilling Forslaget støttes; ordningen vil innebære større grad av forutsigbarhet for bransjen og bedre kvalitetssikring av sanksjonspraksis i kommunene. 2. Økte krav til kontroll med salgs- og skjenkebevillinger De foreslåtte endringene er i stor grad allerede praksis i Drammen kommune. Forslaget støttes. Det foreslås at forskriften inneholder en føring om at kontroll skal innrettes mot tidsrom hvor risiko for lovovertredelser er størst. 3. Forskriftsendringer knyttet til kunnskapsprøven De forslåtte endringene praktiseres i Drammen kommune. Forslaget støttes derfor. 4. Justering av bevillingsgebyrene Ordningen med todeling av gebyrene støttes. Det bør åpnes for differensiering av saksbehandlingsgebyrets størrelse, og det bør åpnes for mulighet for tilleggsfakturering etter timesats, i særlig tidkrevende bevillingstildelingssaker. Samlet sett bør bevillingsgebyrene dekke kommunenes reelle utgifter til forvaltning av bevillingsordningen. Dette innebærer at gebyrene må justeres opp, sammenlignet med dagens nivå. Osmund Kaldheim rådmann Bertil Horvli byutviklingsdirektør á

2 â HØRING OM ENDRINGER I ALKOHOLREGELVERKET Hensikten med saken Hensikten med saken er å foreslå høringsuttalelse om foreslåtte endringer i alkohollovgivningen. Saksutredning Høringsnotat, vedlagt Helse- og omsorgsdepartementets brev av 8. oktober 2013, er sendt til blant annet landets kommuner. Høringsnotatet inneholder forslag til nasjonale krav til kommunenes reaksjon ved brudd på alkoholloven, økte krav til kommunenes kontroll med salgs- og skjenkebevillinger, endringer knyttet til bevillingsgebyrene og endringer knyttet til kunnskapsprøven. Forslagene er en oppfølging av Meld. St. 30 ( ) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk. Høringsfrist er 17. januar Høringsnotatet er vedlegg 1. Stortingsmelding 30 inneholder en beskrivelse av bevillingssystemet for salg og skjenking, utfordringsbildet og mulige tiltak. Bevillingsordninger bidrar til å redusere forbruk og problemer knyttet til alkoholkonsum, og det reises spørsmål om man skal endre ordningenes innretning slik at de i større grad kan bidra til å redusere problemer knyttet til blant annet omsetning til mindreårige og overskjenking. Det konkluderes fra statlig hold med at det skal utarbeides forskrift med nasjonale krav til kommunenes reaksjon ved brudd på alkoholloven, og regjeringen vil øke kravene til kommunens kontroll med bevillinger. Følgende forslag sendes på høring: Normerte regler for inndragning av bevilling Økte krav til kontroll med salgs- og skjenkebevillinger Forskriftsendringer knyttet til kunnskapsprøven Justering av bevillingsgebyrene Forslag til endringer i lov og forskrift er vedlegg 2 (endringene er i kursiv). Normerte regler for inndragning av bevilling Årlige innberetninger fra landets kommuner om forvaltning av alkoholloven, viser at lovbrudd i svært liten grad sanksjoneres. Enn videre pekes det på antatt store mørketall hva gjelder overtredelser av alkoholloven, blant annet med referanse til SIRUS' forsøk med skuespillere som i 2011opptrådte som åpenbart ruspåvirkede testpersoner i skjenkesteder i flere av de største byene, og som ble skjenket i 93 prosent av kjøpsforsøkene. Testkjøp, utført av mindreårige Juventemedlemmer i butikker i 2011, viste at 43 prosent av salgsstedene solgte alkoholholdig drikk til de mindreårige kundene. Det foreslås derfor en forskriftsendring som tydeliggjør kommunenes ansvar for å reagere på lovbrudd, og som sikrer likebehandling gjennom innføring av et prikkbelastningssystem, lignende

3 det som er innført i vegtrafikkloven. Flere kommuner har prøvd ut systemet. Disse kommunenes erfaring er systemet synes hensiktsmessig. Høringsinstansene bes om å vurdere om foreslått nivå på de foreslåtte reaksjonene er passe strengt. Forslaget innebærer eksempelvis at det tildeles åtte prikker ved skjenking til mindreårige, fire prikker ved skjenking til åpenbart rusmiddelpåvirkede, fire prikker for overtredelser av tidsbestemmelsene og to prikker for å nyte medbragt. Åtte prikker i løpet av tre år vil medføre inndragning av bevillingen i minst en uke. Økte krav til kontroll med salgs- og skjenkebevillinger Det påpekes fra Helse- og omsorgsdepartementets side at kommunenes kontroll med bevillingsutøvelsen skal være så effektivt og forsvarlig som mulig. Det foreslås at kontrollører skal avlegge kunnskapsprøve, i form av en tilpasset versjon av den prøven som styrer og stedfortreder avlegger. Dette vil gi kommunene et konkret verktøy slik at det blir enklere å oppfylle plikten til å gi kontrollørene tilstrekkelig opplæring. Det foreslås innført krav om at kontroll skal foretas av minst to kontrollører. Dette vil bidra til økt trygghet for kontrollørene, bedre kontrollrapporter og økt rettssikkerhet for bevillinghsaver. Høringsinstansene bes også om å uttale seg om det bør forskriftsfestes at kontroll må skje mot slutten av skjenketiden, ettersom overskjenking best kan kontrolleres på dette tidspunkt. Dette har åpenbare fordeler, men det er også noen ulemper knyttet til dette, ikke minst for atypiske skjenkesteder som institusjoner og lignende. Et spørsmå vil være om et slikt krav eventuelt bør gjelde alle skjenkesteder, eller bare skjenkesteder som har åpent etter et visst klokkeslett, om det skal stilles krav til at slik kontroll skal skje i helgene, og hvor ofte slik sen kontroll skal skje. Forskriftsendringer knyttet til kunnskapsprøven Etter gjeldende rett er elektronisk eller papiravleggelse valgfritt for kommunene. Det foreslås innført krav om at prøven skal avlegges elektronisk; dette for å hindre juks. Prøvetiden foreslås utvidet fra 45 til 60 minutter, og gebyret foreslås økt fra 300 til 400 kroner, slik at kostnadene til prøveavleggelse dekkes. Justering av bevillingsgebyr Etter dagens regelverk betaler bevillingshaver et gebyr, basert på antall liter alkoholholdig drikk som er omsatt. Gebyret er ment å skulle tilsvare utgifter kommunen har med saksbehandling av søknader og kontroll med bevillingsutøvelse. En del kommuner har meldt om økning i kostnadene på grunn av mange eierskifter og konseptendringer. For å sikre et bedre beslutningsgrunnlag bes kommunene om å gi innspill til om gebyrene ligger på korrekt nivå. Gebyrene må økes, avhengig av hvilke økte krav til kontroll som innføres. For å sikre en mer rettferdig ordning, foreslås det at gebyret deles opp i et søknadsgebyr, som utformes slik at det tilsvarer kostnadene ved søknadsbehandling, og et omsetningsgebyr, som utformes slik at det tilsvarer kostnadene ved kontroll. Flere kommuner har tatt til orde for en slik omlegging, og dette systemet harmonerer med det som foreslås for den nye bevillingsordningen for tobakk. Fra Helsedirektoratets side fremholdes det at den skisserte oppdelingen av gebyret vil sikre at aktører som søker om ny bevilling grunnet eierskifte, konseptskifte eller annet, må bære kostnadene ved dette selv. Videre anfører direktoratet at søknadsgebyr dessuten kan bidra til å gjøre det mindre attraktivt å gjennomføre fiktive eierskifter.

4 Rådmannens vurdering Normerte regler for inndragning av bevilling Drammen kommune har hittil ikke innført prikkbelastning for avvik som gjelder salg eller skjenking av alkohol. Administrasjonen har kontakt med flere kommuner som har praktisert dette systemet, og som finner det hensiktsmessig. Etter rådmannens oppfatning vil det skisserte systemet, innført i alle kommuner, gi et forutsigbart og tilnærmet likt sanksjonssystem i hele landet. Dette vil kunne imøtekomme bransjens signaliserte ønsker om nettopp større forutsigbarhet og bedre rammebetingelser. Systemet vil bidra til økt rettssikkerhet for bevillingshavere, ved at systemet er kvalitetssikret på forhånd. Det vil ikke være behov for å utøve skjønn i samme grad som med dagens regelverk. Samlet sett vil systemet med prikkbelastning gi bevillingshavere og kommunen økt trygghet for at regler om saksbehandling og kontradiksjon er ivaretatt. Når det gjelder grad av strenghet, så harmonerer de foreslåtte sanksjonsreglene, med minst én ukes inndragning ved oppnådde åtte prikker gjennom tre år, ganske bra med det regimet som Drammen bystyre har vedtatt, se retningslinjene punkt 10, vedlegg 3. Økte krav til kontroll med salgs- og skjenkebevillinger Flere av forslagene i høringsnotatet har vært praksis i Drammen kommune i mange år. Dette gjelder krav om minst to kontrollører, som har vært praksis for skjenkekontroll siden begynnelsen av 1980-tallet. Prøvetaking for kontrollørene tilsvarende den som styrer og stedfortreder må ha, har vært praktisert i lengre tid. Økt kontrollhyppighet for nattåpne skjenkesteder ble vedtatt av bystyret for bevillingsperiodene og Skjenkestedene kontrolleres også i stor grad mot slutten av skjenketiden, og i perioder hvor risikoen for overskjenking er størst. Utsalgssteder kontrolleres også fortrinnsvis i tidsrom hvor risikoen for salg til mindreårige er størst. Forskriftsendring knyttet til kunnskapsprøven Rådmannen støtter forslagene til forskriftsendring. Elektronisk prøve er gjennomført i Drammen kommune, nettopp for å forebygge juks. Økt tidsramme for de kandidatene som trenger tid, vil være en fordel. Administrasjon av kunnskapsprøven har samme omfang som administrasjon av etablererprøven etter serveringsloven. Sistnevnte prøve gebyrbelegges allerede med 400 kroner. Det er derfor hensiktsmessig å øke gebyret også for kunnskapsprøven. Justering av bevillingsgebyr Rådmannen støtter den foreslåtte deling av gebyret i et søknadsgebyr og et omsetningsgebyr. Dagens ordning med omsetningsgebyr, hvor gebyr betales i forhold til størrelsen på omsetningen, bør videreføres. Kontrollbehovet vil til en viss grad øke i takt med omsetningens størrelse. Hyppig kontroll av de største aktørene i markedet, slik det gjennomføres etter Drammen bystyres bestemmelse, krever mest kommunale ressurser, og disse aktørene bør derfor betale mest i gebyr. Annen kommunal saksbehandling, som for eksempel den som foregår etter plan- og bygningsloven, gebyrbelegges. Eksempelvis vil en privat aktør måtte betale gebyr for å få søknad om oppføring av garasje behandlet. Sammenlignet med denne praksis, vil det etter rådmannens vurdering ikke være urimelig å gebyrbelegge behandling av søknad fra en kommersiell aktør om en alkoholbevilling, dvs. en næringstillatelse.

5 Gebyrberegning for søknadsbehandling vil trolig også få som følge at bare seriøse søknader fremmes, og kommunen unngår dermed å bruke ressurser på useriøse søknader. Mye taler for at det bør åpnes for en viss differensiering av saksbehandlingsgebyret. Godkjenning av ny styrer og stedfortreder, utvidet areal eller lignende, krever vanligvis færre ressurser enn behandling av ny bevillingssøknad. Rådmannen foreslår derfor at kommunens gis anledning til å forhåndsfakturere et minstegebyr, basert på et visst timetall saksbehandling, og for øvrig tilleggsfakturere for medgått tid etter en timesats som er fastsatt i forskrift, og som indeksreguleres. Med et slikt system vil det også være i søkers interesse å spare omkostninger for egen del gjennom å dokumentere søknad rettidig og korrekt, og kommunen ville spare ressurser som går med til for eksempel å påminne, ofte flere ganger, om krav til søknadsdokumentasjon m.v. Etter rådmannens oppfatning bør de samlede gebyrinntekter dekke kommunens forvaltning av alkoholloven. Dette innebærer for Drammen kommunes del av gebyrene totalt sett vil måtte økes noe. Vedlegg: 1. Høringsnotat 2. Oversikt over foreslåtte lov- og forskriftsendringer 3. Retningslinjer for alkoholsaker á