MEDIKAMENTELL BEHANDLING VED ALDERSDEMENS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MEDIKAMENTELL BEHANDLING VED ALDERSDEMENS"

Transkript

1 MEDIKAMENTELL BEHANDLING VED ALDERSDEMENS Arne Ruset overlege og greinspesialist i alderspsykiatri Alderspsykiatrisk eining Molde sjukehus Medikamentell behandling ved aldersdemens.- Arne Ruset 1

2 INNHALD: I. INNLEIING s. 03 II. DEFINISJONAR OG BEGREP s. 04 Diagnostiske kriterier demens III. KORT OM DEMENSUTREIING s. 08 IV. ELDRE OG FARMAKOKINETIKK s. 10 V. MEDIKAMENTKLASSER s. 12 demensmedisin antipsykotika antidepressiva angstdempande sovemedisin antiepileptika lithium uheldige legemiddel ved demens VI. MEDIKAMENTVAL VED ULIKE PROBLEMSTILLINGAR s. 25 psykotiske symptom angst/depresjon søvnproblem utagering/aggresjon roping vandring hyperseksualitet VII. TO SÆRLEGE UTFORDRANDE DEMENSTYPER s. 36 Lewy legeme demens Frontotemporal demens VIII. IKKJE-MEDIKAMENTELL BEHANDLING s. 38 Miljøterapi Samtalebehandling Sansestimulering ECT Lysbehandling * Miljøterapi etter Marte Meo prinsippet IX. NYTTIG LITTERATUR s. 43 Medikamentell behandling ved aldersdemens.- Arne Ruset 2

3 I. INNLEIING KOMPENDIUM I MEDIKAMENTELL BEHANDLING VED ALDERSDEMENS. Dette skriftet kom til som resultat av ein studiepermisjon i 2005, som gjorde det mogeleg å foreta ei systematisk nedteikning av erfaringar tileigna gjennom arbeid ved Alderspsykiatrisk sengepost og poliklinikk på Hjelset siste 5 åra. Eg vonar at det kan fùngere som eit uprentensiøst oppslagsverk til praktisk bruk i sjukeheimane. Det er grovt sett to ulike aspekt ved Aldersdemens som blir forsøkt behandla medikamentelt: 1) Demenstilstanden, altså sjølve svikten 2) APSD (adferdsmessige og psykiatriske symptom ved demens) Vedrørande 1) har ein sidan midten av 90-talet fått to medikamentgrupper, som i ein tidsavgrensa periode kan stabilisere sjukdomen eller forsinke progresjonen. Når det gjeld 2) kan ein forsøke å behandle dette med ulike slags psykofarmaka. Både antipsykotika, antidepressiva og anxiolytika kan dempe dei åtferdsmessige/psykiatriske symptoma, men samstundes står ein ved slik behandling i fare for å forsterke sjølve svikten (demensen) p.g.a. biverknader. Risikoen for å gje med ei hand og ta med den andre er altså avgjort til stades. På den andre sida kan demensmedisin ved sida av gunstig innverknad på demenssymptoma også moderere APSD. Når det gjeld medisinering av personar med demens, er det primært to forutsetningar som alltid bør vere oppfylte: 1. For det første skal medisinering aldri vere eit åleine-tiltak. Behandlinga skal alltid kombinerast med andre tilnærmingar, først og fremst samtalebehandling og miljøterapi. Ein vil derfor også kommentere ikkje-medikamentell behandling i eige kapittel. 2. For det andre må ein alltid ta omsyn til at eldre har ulik farmakokinetikk samanlikna med yngre. Verknaden av legemiddel kan endre seg i høg alder, både når det gjeld karakter og styrke. I eldregruppa er det derfor ekstra viktig at legen spesialtilpassar legemiddelvalet og finjusterer doseringa hjå den enkelte pasient. Også dette blir kommentert spesielt i eige kapittel. Ein har også i to korte kapittel kommentert utreiing av demens og nemnt eit par demenstyper som er særskilt utfordrande med omsyn til all behandling, også medikamentell. Hovudvekta i dette kompendiet er imidlertid lagt på val av medikament ved ulike problemstillingar: Kognitiv svikt, akutt konifisjon (delir), hallusinasjonar, vrangforestillingar, ulike typer problemadferd etc. Vidare råd om dosering, igangsett behandling og oppfølging av behandlinga og oversikt over forventa biverknader. Ein må avslutningsvis presisere at det ikkje ligg systematisk forskning eller andre vitskapelege metodar bak teksten. Som nevnt over, er det ved sida av gjennomgang av nyare tilgjengeleg litteratur, personlege erfaringar gjennom 5 år i alderspsykiatrien som her er nedteikna. Hjelset oktober Arne Ruset Revidert mai , Hjelset Medikamentell behandling ved aldersdemens.- Arne Ruset 3

4 II. DEFINISJONAR OG BEGREP Definisjon demens ICD-1O: 1. (1) Svekka hukommelse, særleg for nyare data. (2) Svikt av andre kognitive funksjonar (dømmekraft, planlegging, tenking, abstraksjon). Mild: Moderat: Alvorleg: Verkar inn på evna til å klare seg i dagleglivet. Klarar seg ikkje utan hjelp frå andre. Naudsamt med kontinuerleg tilsyn og pleie. 2. Klar bevissthet. 3. Svikt av emosjonell kontroll, motivasjon eller sosial adferd; En av følgjande: a. Emosjonell labilitet b. Irritabilitet c. Apati d. Unyansert sosial adferd 4. Tilstanden må ha vart i minst 6 månader. Medikamentell behandling ved aldersdemens.- Arne Ruset 4

5 Klassifisering av demens I. Degenerative demenssjukdomar 1) Demens ved Alzheimers sjukdom med tidleg debut Demens ved Alzheimerssjukdom med sein debut 2) Frontotemporal demens 3) Lewy legeme demens 4) Demens ved Parkinsons sjukdom 5) Demens ved Huntingtons sjukdom 6) Demens ved andre degenerative hjernesjukdomar II. Vaskulær demens 1) Småkar sjukdom -status lacunaris Småkar sjukdom - Binswangers sjukdom 2) Enkelt infarkt demens Multi infarkt demens 3) Hypoksi demens 4) Andre vaskulære sjukdomar og demens 5) Blanding: Alzheimers sjukdom og vaskulær demens III. Sekundær demens 1) Alkoholisk betinga demens 2) Vitaminmangel demens 3) Encefalitt demens (herpes, lues, AIDS, borrelia) 4) Creutzfeldt-Jacobs sjukdom 5) Hjernesvulst og demens 6) Hovudtraume og demens (boxers demens) 7) Hematom i hjernen og demens 8) Normaltrykkshydrocefalus og demens 9) Endokrine sjukdomar og demens 10) Organsvikt og demens 11) Andre sjukdomar og demens Medikamentell behandling ved aldersdemens.- Arne Ruset 5

6 APSD (åtferdsmessige og psykiske symptom ved demens) Andre beteikningar på APSD: - ikkje-kognitive teikn på demens - sekundære symptom - komplikasjonar ved demens Åtferdsmessige symptom: 1) Fysisk aggresjon 2) Verbal aggresjon 3) Irritabilitet 4) Vandring 5) Rastløyse 6) Roping 7) Manglande seksuelle hemningar 8) Fotfølging 9) Tiltaksløyse 10) Repeterande handlingar (t.d. hamstring) 11) Endra døgnrytme Psykiske symptom: 1) Vrangforestillingar 2) Paranoia 3) Hallusinasjonar 4) Depresjon 5) Søvnløyse 6) Angst 7) Stemningssvingingar 8) Feilidentifisering 9) Personlegdomsendring Medikamentell behandling ved aldersdemens.- Arne Ruset 6

7 Kriterier for delirium ICD-10. A. Redusert medvitsnivå i form av redusert oppfatning av omgivnadane og svekka oppmerksomheit. B. Kognitiv forstyrring 1) Svekka umiddelbar gjenkallingsevne og korttidsminne med relativ velbevart langtidsminne. 2) Desorientering for tid, stad og eigne data. C. Psykomôtorisk forstyrring med minst 1 av følgjande: 1) Raskt skifte frå hypo- til hyperaktivitet. 2) Forlenga reaksjonstid. 3) Auka eller redusert talestraum. 4) Tendens til å fare saman. D. Forstyrra nattesøvn med minst 1 av følgjande: 1) Søvnløyse eller invertert søvnrytme. 2) Nattleg forverring av symptoma (Sunset Confusion). 3) Urolege draumar og mareritt, evt med hallusinasjonar eller illusjonar. E. Akutt debut og fluktuerande forløp. F. Bevis for hjerneorganisk etiologi. NB: Ved delir som ikkje svarar på behandling i 48 timar, bør ein alltid mistenke at ei byrjande demensutvikling kan vere ein av fleire underliggande faktorar. Medikamentell behandling ved aldersdemens.- Arne Ruset 7

8 III: KORT OM DEMENSUTREIING. DEMENSUTREIING. Demensdiagnosen kan berre settast dersom svikten har vedvart i minst 6 månader. Mange forvirringstilstandar kan ha symptom som kan vere vanskeleg å skilje frå demens, men her vil som regel den kognitive funksjonen vende attende til normalen når pasienten klarnar opp frå forvirringa. Depresjonstilstandar hjå eldre kan dessutan også ha eit demensliknande uttrykk, såkalla pseudodemens. Også her vil gjerne den kognitive funksjonen normalisere seg ved hjelp av adekvat depresjonsbehandling. Det er på denne bakgrunn at ein har sett 6 månaders grense for å kunne stille demensdiagnose. Men ein må også hugse at demens innimellom kan debutere i form av nettopp forvirring og/el depresjon. Moment i demensutreiing. 1) Anamnese. Familiehistorie på demenssjukdom. Generell arteriosklerotisk sjukdom særleg hypertensjon, arytmi, diabetes, cerebrale insult. Røyking/alkoholvanar. Eksponering av løysemiddel. Hovudskade. Gjennomgåtte kirurgiske inngrep med narkose. 2) Sjukehistorie. Når oppstod dei første symptoma og korleis? Korleis har tilstanden utvikla seg? Er næringsinntak/søvn påvirka? 3) Somatisk status. Generell somatisk undersøking: puls, BT, cor, pulm, ødem, hjartesvikt. Syn/høyrsel. Smerteproblematikk. Orienterande nevrologisk status. EKG. 4) Billeddiagnostikk. MR Caput kan vere nyttig både for å kunne bekrefte demensmistanke (kortikal/sentral/hippocampus-atrofi, fokale vaskulære fumn) og for å kunne skilje t.d. Alzheimers demens frå vaskulær demens. I utgangspunktet høyrer derfor MR Caput alltid med i generell demensutreiing, CT Caput gir langt midre informasjon. Hjerneperfusjonsscintegrafi (SPECT Cerebri) og basalgangliescintegrafi (Dat-scan) er nyttige reidskap ved mistanke om henhaldsvis frontallapssdemens og demens med Lewy legeme. 5) Blodprøver. Blodstatus, vil B12, folinsyre, homocystein, blodsukker, elektrolyttar, nyrefunksjon, leverfùnksj on, stoffskifleprøver. Evt serologi: borrelia, lues, MV. Medikamentell behandling ved aldersdemens.- Arne Ruset 8

9 6) Spinalveskeundersøking: låg verdi for beta-amyloid og høge verdiar for t- tau og p-tau gir haldepunkt for Alzheimers sjukdom. 7) Medikamentbruk. Blir pasienten behandla med medikament som kan medføre sedasjon, forvirring, depresjon? 8) Psykiatrisk status. Psykosemistanke, f.o.f. parafreni. Dramatiske livshendingar, som t.d. tap av ektefelle, kan ofte utløyse depresjon med demensliknande symptomatologi. Vidare kan ofte pasienten i lengre tid hatt ein svikt som er blitt kompensert/ overdekka av ektefelle, Fell så denne bort, vil gjerne svikten kome sterkt til syne. Personlegdomsendringar. Åtferdsendringar. 9) Testing. - MMSE-NR testen er eit grovt mål på kognitiv fungering, men er likevel nyttig som referansepunkt. MMSE-NR bør derfor alltid utførast i starten på ei demensutreiing, og så gjentakast med månaders mellomrom - Klokketesten er rask, enkel og informativ. - MADRS eller GDS (geriatrisk depresjonsskala) ved depresjonsmistanke. 10) Pårørande. Opplysningar frå pårørande bør vere eit sentralt punkt i demensdiagnostikk. Pasienten kan ofte mobilisere forbausande store kognitive ressursar under ein legekonsultasjon og dermed framstå som kognitivt upåfallande. Pårørande som har sett pasienten gjennom heile døgnet over lang tid, kan derimot ofte rapportere om betydeleg svikt, evt med personlegdomsendring og/eller åtferdsendring. Rapporteringa kan dessutan formaliserast gjennom utf ylling av OBS-demens skjema, som gir verdifùlle diagnostiske poeng. Medikamentell behandling ved aldersdemens.- Arne Ruset 9

10 IV. ELDRE OG FARMAKOKINETIKK. Endra legemiddelverknad hjå eldre. Verknaden av legemiddel kan endre seg ved aukande alder, dette gjeld både karakter og styrke. Eksempel på føstnemnte er relativ hyppig opptreden av biverknader ein sjeldan ser hjå yngre pasientar: akutt forvirring, ortostatisk hypotensjon o.a. Årsaka til denne endringa, er endringar i både farmakokinetikk og farmakodynamikk hjå ein aldrande person. Fordi verknad av aldring og sjukdom på eit legemiddels effekt ytrar seg ulikt frå individ til individ, aukar variabiliteten i respons med alderen. Høgare morbiditet i eldre år betyr dessutan at ein må ta kontraindikasjonar med i betraktning når det gjeld val av legemiddel. Det er såleis viktig at legen spesialtilpassar legemiddelvalet og finjusterer doseringa hjå den enkelte pasienten. Farmakokinetiske endringar hjå eldre. Aldring og sjukdomsprosessar kan føre til markert forskyvning i farmakokinetiske parameter: kroppsvekt ofte sterkt redusert hjå kronisk sjuke eldre redusert nyrefunksjon (glomerulusfiltrasjon) redusert muskelmasse og kreatinin-syntese Terapeutiske vindauge for serumkonsentrasjon av ulike legemiddel, er ikkje like godt dokumentert hjå eldre som hjå yngre. Nytten av serumkonsentrasjonsmålingar i behandling med psykofarmaka hjå eldre, avgrensar seg kanskje til å kontrollere at ein ikkje overdoserer. Ellers må ein dosere ut i frå synbar klinisk effekt. Med alder skjer det ein gradvis auke av kroppens relative feittmengde, medan det intracellulære veskevolumet blir redusert. Dette medfører: Feittløyselege legemiddel får eit større distribusjonsvolum. Dette fører til at utskillinga blir forsinka og verknadstida forlenga. Eksempel: acetylsalicylsyre, diazepam, furosemid, flunitrazepam, oksazepam. Vannløyselege legemiddel gjer motsett resultat: Det inntrer raskare høg plasmakonsentrasjon og verknadstida blir redusert. Eksempel: levodopa, paracetamol, tyroxin, alkohol. Medikamentell behandling ved aldersdemens.- Arne Ruset 10

11 Farmakodynamiske endringar hjå eldre: Effekten av eit legemiddel er ikkje utelukkande avhengig av konsentrasjonen i kroppen, men også av antal reseptorar og sensitivitet. Reseptor-tettleiken er ikkje konstant, men kan t.d. reduserast dersom konsentrasjonen av eit legemiddel er høg over lang tid. Dette er sannsynlegvis forklaringa på at effekten kan tape seg over tid for eit legemiddel som har vore brukt lenge. Benzodiazepin har sterkare effekt hjå eldre samanlikna med yngre. Dette skuldast delvis endra sensitivitet av reseptorane i hjernen. Kroppens evne til å kompensere for overskytande effekt blir også svekka ved alder. T.d. fører per orale antidiabetika lettare til hypoglykemi hjå eldre, og blodtrykkssenkande middel fører lettare til ortostatisk hypotensjon. Eksempel på vanlege biverknader hjå eldre. 1) Eldre er spesielt utsett for digitalis-intoksikasjonar med anorexi og vekttap. 2) For høge diuretikadoser kan medføre dehydrering, hypotensjon og falltendens 3) Betablokkarar, også gitt som augedropar, kan lett medføre konfusjon. 4) NSAID kan generelt gje hyppige biverknader av ulikt slag hjå eldre. 5) Analgetika med kodein predisponerer for obstipasjon. 6) Dei fleste psykofarmaka kan gje obstipasjon/urinretensjon. Medikamentell behandling ved aldersdemens.- Arne Ruset 11

12 V. MEDIKAMENTKLASSER Demensmedisin. Generelt om demensmedisin. Hovudformålet med desse medikamenta er å påverke den kognitive funksjonen i positiv lei. Det er ofte vanskeleg å vurdere effekten av medikamenta, då effekt kan vere så mangt avhengig av augene som ser: - betring av kognitiv funksjon - stabilisering av kognitiv funksjon - forsinking av progresjon i svikt Grovt vurdert fordeler desse utslaga seg nokså likt hjå dei som tolererer medikamenta og som responderer på behandlinga. Om lag ein tredjedel viser signifikant betring, m.a. med høgare testskår. Ein tredjedel konsoliderer den kognitive funksjonen og held seg stabile så lenge medikasjonen har effekt. Og den siste tredjedelen opplever ei gradvis forverring av symptoma, men i mindre grad enn om dei var umedisinert. Det siste har ein sett ved at pasientar i denne gruppa har framvist dramatiske funksjonsfall ved seponering. Etter kvart har ein også fatt erfaring med at medikamenta kan vere eigna ved andre problemstllingar som problemadferd, søvnvanskar, psykose og depresjon. Indikasjonane her er særleg blitt aktualisert etter at forsking har vist at dei atypiske antipsykotiske medikamenta aukar risikoen for cerebrale insult hjå pasientar med demens. I tillegg har ein sett at medikamenta kan ha ein plass i behandlinga av delir (akutt forvirring) som er ein hyppig komplikasjon ved demens. Problemet her er sjølvsagt at demensmedisin må doserast lågt innleiingsvis og ha lange intervall mellom kvar doseauke. Ein oppnår såleis ikkje den raskt innsetjande effekten som er ønskjeleg i delirbehandling. Grupper demensmedisin: Kolinesterasehemmarane kom på marknaden på midten av -90 talet, og det er pr i dag 3 preparat tilgjengelege i Noreg. Desse tre er likeverdige kva gjeld effekt og biverknader. Dei har diverre stor frekvens av biverknader, særleg gastrointestinale, og 1:3/1:4 må avbryte behandling p.g.a. dette. Det er imidlertid store individuelle forskjellar på plagsame reaksjonar, og det er ofte fruktbart å skifte til anna medikament innan same gruppe dersom intolerable bieffektar oppstår. Ein annan tilnærmingsmåte er å starte med lågare dose enn angitt, samt å ta seg ekstra god tid mellom kvar doseanke. Biverknadane er heldigvis som oftast verst initialt i behandlinga, og bleiknar ofte av etter 1-2 veker. Memantin kom på marknaden i 2002, og så langt synes medikamentet å ha mindre biverknader enn kolinesterasehemmarane. Medikamentell behandling ved aldersdemens.- Arne Ruset 12

13 Kolinesterasehemmarar. 1. Indikasjonar. Lett til moderat demens av Alzheimers type. Forsøksvis ved vaskulære demensar og blandings- demensar. Effektive ved Lewy legeme demens. 2. Varighet effekt. Det er vist signifikant effekt hjå respondarar i minst 2 år. Våre kliniske erfaringar går ut på effekt i 1-4 år. 3. Foreskriving. Alle med resept-rett kan foreskrive preparata. Det er heimel for blå resept. 4. Ulike preparat. - Aricept (donepezil). - Exelon (rivastigmin). - Reminyl (galantamin). ARICEPT: Doseringa er 5 mg om kvelden i 28 dagar, derefter 10 mg om kvelde n som er vedlikehaldsdose. Ein bør evaluere effekt 2-3 mnd efter doseauken. Aricept har like stor biverknadsfrekvens som dei andre i gruppa, med hovudvekt på kvalme og anorexi. EXELON: Fins i kapslar og depotplaster. Kapslane doseres x 2 dagleg opp til max dose 6 mg x 2. Plasteret fins i styrke 4,6 mg/24 t og 9,5 mg/24 t. Administrasjon i plasterform synes å gje mindre gastrointestinale biverknader, og minst like god klinisk effekt.. Preparatet fins også i miksturform. REMINYL: Fins i depotkapslar med styrke 8, 16 og 24 mg. Dosering x 1 dgl. Prosedyrer ved biverknads-problematikk: 1) Startdose: Halver dosen. 2) Startdose: Ta ein eller fleire medikamentfrie dagar og prøv på att. 3) Startdose: Bli verande på startdose meir enn dei foreskrivne 28 dagane. 4) Startdose: Skift til anna preparat. 5) Doseauke: Gå attende til startdose t.d. 1-2 veker til, prøv så å trappe opp på nytt. NB: Prøv aldri å kontrollere biverknadane med antiemetika. Desse preparata er sterkt antikolinerge og opphevar tilsikta effekt av medisinen. Gje alltid medikamentet saman med måltid. Medikamentell behandling ved aldersdemens.- Arne Ruset 13

14 Ved bortfall av effekt etter lang tids behandling: - Kan det vere ei naturleg svinging i forløpet? - Kan andre sjukdomar (somatiske/psykiske) ha kome til? - Har pasienten starta med andre medikament som interfererer? - Har ein sett tapet av effekt over lang nok tid? Når seponere? Effekten av medisina synes å vedvare i gj, snitt 2 år (1-4 år) hos dei som responderer. Teikn på utebbande effekt: - bratt fall i kognitiv fungering - påfriskande apraxi - forverring av psykomotorisk uro/aggresjon Ein tilrår regelmessige evalueringar (t.d kvar 3 nmd) der ein vurderer vidare indikasjon for bruk, Ein minner også på regelen om at kolinesterasehemmarar kun er berettiga til forskriving på blå resept ved MMSE-NR>12. Memantin (Ebixa). 1. Indikasjon. Moderat til alvorleg demens ved Alzheimers sjukdom. 2. Preparatet. EBIXA. Doseres x 2 etter følgjande opptrapping: Første veke 5 mg morgon, andre veke 5 mg x 2, tredje veke mg og frå og med fjerde veke 10 mg x 2, evt. 20 mg x 1 (vedlikehaldsdosering). Ebixa fins både som tablett og mixtur, sistnenmte administrasjon gunstig til pasientar med svelgproblem eller oral apraxi. Evaluering av effekt etter tidlegaste 2-3 mnd på vedlikehaldsdosering. Sidan dette gjerne er ein fase-2 behandling hjå langtkomne demente, er det ofte på grunn av manglande testbarheit vanskeleg å vurdere terapeutisk gevinst. Det synes som om Ebixa først og fremst er effektivt ved følgjande problemstillingar: språksvikt utagerande adferd psykose søvnproblem Biverknadane av Ebixa synes å vere få og milde, men ein har unntaksvis observert muskelstivheit, auka forvirring og hallusinasjonar. 3. Kombinasjonsbehandling. Ein har gjentatte gonger observert nytte av å kombinere behandling med kolinesterasehemmer og memantin. Dette er heller ikkje unaturleg, då gruppene verkar gjennom to vidt ulike mekanismer. 4. Foreskriving. Er godkjent under blåresept-ordninga. Medikamentell behandling ved aldersdemens.- Arne Ruset 14

15 ANTIPSYKOTIKA. Generelt. Det er viktig å ta utgangspunkt i at all behandling med psykofarmaka av APSD i større eller mindre grad forringar den kognitive funksjonen hjå personar med demens. Dette gjeld først og fremst antipsykotika. På grunn av den antikolinerge effekten, vil desse medikamenta gjerne forsterke demenssymptom som minnesvikt, desorientering og apraxi. Det er vidare grunn til å påpeike at ein etter mange års erfaring med bruka av antipsykotika mot APSD, ennå ikkje sikkert kan seie kor god indikasjon slik behandling har. Biverknadane er ofte så vidt omfattande, at det lett kan oppvege nytteeffekten. APSD-problematikken er likevel rett ofte så uhaldbar at ein likevel vel å iverksette medikamentell behandling, særleg når pasienten er klart psykotisk. Det blir då avgjerande å ta omsyn til følgjande: dosere lågt initialt bruke god tid på opptrapping tenke alternativ: kolinesterasehemmer? memantin? optimalisere miljøterapeutisk behandling Generelt er det utvilsamt kontraindikasjon mot bruka av nevroleptika i høgdoseklassen, t.d. Nozinan. Desse medfører ofte ortostatisk hypotensjon med fall og forvirring ved stillingsendring. Lågdosenevroleptika ( Haldol, Trilafon, Cisordinol) er kontraindiserte ved primær eller sekundær parkinsonisme på grunn av extrapyramidale biverknader. Atypiske som Zyprexa og Risperdal bør brukast med varsemd når det foreligg vaskulær anamnese på diabetes, apoplexi, TIA, DVT, hjarteinfarkt, angina pectoris og påviste vaskulære endringar på C-CT. Medikamentell behandling ved aldersdemens.- Arne Ruset 15

16 Aktuelle preparat. T radisjonelle nevroleptika NOZ1NAN: Kontraindisert ved demens. TRUXAL: For å oppnå antipsykotisk effekt, må ein dosere dette medikamentet så høgt at pasienten gjerne blir sterkt sedert. Derfor lite anvendeleg ved demens. CISORDINOL: Har god antipsykotisk og anti-aggressiv effekt ved psykotisk utagering. Fins som injeksjon. Gir lette parkinsonistiske biverknader og skal ikkje brukast ved samtidig primær/sekundær parkinsonisme. Dosering til demente: 4 10 mg dgl. HALDOL: Er førsteval ved akutt forvirring og til pasientar med dårleg kompensert hjartesvikt. Kan også prøvast ved demensrelaterte psykoser, men p.g.a. biverknadsrisikoen (EPS) bør ein tilstrebe lågast mogeleg dosering. Ofte kan 0,5 mg vesp gje effekt. Ein bør unngå dosering som overstig 2 mg dgl. då det utan unntak vil gje plagsame biverknader. Fins som injeksjon. TRILAFON: Har godkjent indikasjon senile psykoser og akutte urotilstandar, senil uro. Ein har liten erfaring med medikamentet på dette feltet, kanskje mest p.g.a. biverknadsproblematikk. I fall ein prøver, bør ein dosere forsiktig og aldri starte med dose over 2 mg x 2. Fins i injeksjonsform. Medikamentell behandling ved aldersdemens.- Arne Ruset 16

17 Atypiske antipsykotika: LEPONEX: Klozapin er kanskje det mest potente og mest breispektra antipsykotikum vi har til rådvelde. Det eignar seg imidlertid dårleg i behandlinga av demente p.g.a. biverknader (blodbilete) og praktiske tilhøve (blodprøvetaking). ZYPREXA: Atypisk antipsykotikum med ein viss anxiolytisk effekt og lite EPS. Bør ikkje nyttast ved vaskulær risiko. Kan også ha diabetogen effekt. Hovudindikasjonen for Zyprexa ved dernens er såleis angstprega psykoser hjå hjartefriske pasientar. Dosering 2,5 mg dgl, evt auke til 5 mg dgl. Då preparatet har ein lett sedativ effekt, bør det doserast x 1 på kveldstid. Merk også den appetittstimulerande effekten, jmfr personer med demens med anorexi. RISPERDAL: Har gjerne lite biverknader ved låg dosering. Bør ikkje nyttast ved vaskulær risiko. Kan vere effektivt ved psykotisk uro. Dosering 0,5 mg dgl, evt auke til max 2 mg dgl. Dosering over dette gir ofte parkinsonistiske plager. ZELDOX: Er i liten grad utprøvd ved psykoser hjå demente. Ingen kjent diabetogen effekt. Fins som p.o. og inj. I fall ein utprøver det i denne gruppa, bør det doserast lågare enn hjå normalaldrande. SEROQUEL: Gir ingen extrapyramidale biverknader, og har som særleg indikasjon psykoser ved parkinsondemens eller til psykotiske demente som er særleg sårbare for EPS. Det er ofte vanskeleg å fmne høveleg doseringsnivå, men startdose er vanlegvis 25 mg x 2, vanlegvis aukande til opp til 100 mg x 2. SOLIAN: Selektivt antipsykotikum med hovudsakleg affinitet overfor dopaminerge receptorar. Er lite utprøvd i aktuelle målgruppe. ABILIFY: Førebels lite utprøvd til demente. Har liten eller ingen sedativ effekt. Medikamentell behandling ved aldersdemens.- Arne Ruset 17

18 Avsluttande kommentar antipsykotika: Det er gode grunnar til å vere restriktiv i bruken av antipsykotika hjå personar med demens generelt. Dette av årsaker som er nemnt innleiingsvis. Indikasjonane bør avgrense seg til: sikre psykotiske symptom, f.o.f. hallusinasjonar og vrangforestillingar utagerande adferd der det er gode haldepunkt for årsakssammenheng med psykotisk aktivitet Dersom symptomet ikkje har psykotisk rasjonale, er det såleis ikkje grunnlag for å nytte antipsykotika mot generell uro - altså å nytte den spesifikt dempande effekten som desse medikamenta har. Heller ikkje å bruke dei som sovemedisin. Imidlertid er det ofte svært vanskeleg å konstatere med visse at det foreligg psykose hjå demente. Svekka språkfunksjon medfører ofte dårlege tilbakemeldingar om subjektive opplevingar. Det er vanleg med mistolking, feilpersepsjon og feilidentifikasjon ved demens. Svekka eller oppheva korttidsminne kan føre til adferd som kan likne på paranoide vrangforestillingar ( Folk stel på denne avdelinga, eg finn ikkje tinga mine att ). Og sterke innslag av angst og depresjon med verstefallstenking kan forvekslast med realitetsbrist. Samla sett kan altså ei rekkje utslag av kognitiv svikt gje feilaktig mistanke om manifest psykose. Ein god regel vedrørande antipsykotika til personar med demens blir såleis å stille strenge krav til indikasjonar, dosere lågt og evaluere ofte. Ein må vidare alltid tenke på alternativ eller supplerande medikasjon, som kolinesterasehemmer eller memantin. Medikamentell behandling ved aldersdemens.- Arne Ruset 18

19 ANTIDEPRESSIVE MEDIKAMENT. 1) Trisykliske (SAROTEX, ANAFRANIL, SURMONTIL, SINEQUAN, NORITREN) Ein bør helst unngå å behandle personar med demens med trisykliske antidepressive medikament. Årsaken til dette er ein uttalt antikolinerg effekt, som gjerne vil forverre den kognitive svikten. Desse medikamenta har også ofte kardiale biverknader med hypotensjon, takykardi og forlenga QT-intervallpasient imidlertid har brukt medikamentet over lang tid, har fått stabilisert Dersom ein stemningsnivå ved hjelp av dette og synes å tolerere behandlinga godt, bør ein likevel vere tilbakehalden med å skifte. Men ein bør unngå nyforskriving av desse medikamenta til pasientar med demens. 2) SSRI (selektive serotonin reopptakshemmarar) (CIPRAMIL, CIPRALEX, ZOLOFT, SEROXAT etc) Desse er gjerne førsteval ved reine depresjonar, som har lite islett av angst og søvnvanskar. Deprimerte demente med dårleg nattesøvn, kan ofte ha god terapeutisk effekt av å kombinere eit SSRI med mianserin. Merk også at SSRI kan ha ein frapperande effekt ved emosjonell inkontinens etter hjerneslag. 3) SNRI (selektive noradrenalin reopptakshemmarar) (EFEXOR, REMERON, EDRONAX, CYMBALTA) Desse medikamenta har ved sida av den antidepressive effekten også ein klart angstløysande funksjon, og kan såleis eigne seg godt ved angstprega depresjonar. REMERON har dessutan også ein sedativ effekt, og kan forsøkast ved triaden depresjon, angst og søvnproblem. Vanlegast biverknad er kvalme. 4) Tetrasykliske (MIANSERIN, TOLVON) Dei tetrasykliske medikamenta har kanskje ikkje den mest potente antidepressive effekten ved monoterapi, men blir mykje brukt i kombinasjon med t.d. SSRI. Hos enkelte eldre kan likevel medikamenta gje god effekt ved monoterapi, men dette er kanskje indirekte ved at det gir god nattesøvn. Medikamenta blir også mykje nytta som rein søvnbevarande medisin. Mest vanlege biverknader er auke av appetitt og vekt, hang-over og hypotensjon. 5) Andre (Welbutrin) Selektiv noradrenalin- og dopamin-reopptakshemmar. Har som vanleg biverknad søvnvanskar, og er såleis ofte lite aktuelt i demensbehandling. Medikamentell behandling ved aldersdemens.- Arne Ruset 19

20 ANGSTDEMPANDE MIDDEL. Diazepam (STESOLID, VALIUM, VIVAL) Diazepam er relativt kontraindisert på grunn av lang halveringstid med fare for sedasjon, akkumulasjon og fallfare. Hjå pasientar med demens innskrenkar såleis bruken seg til premedikasjon t.d. før medisinske undersøkingar og som krampestillande. Sidan medikamenta også fins som klyster-form, kan dei også vere veleigna ved ekstrem uro der pasienten ikkje er tilgjengeleg for per oral medikasjon. Oxazepam (ALOPAM, SOBRIL) Oxazepam har kortare halveringstid enn diazepam, men halveringstida er like vel så vidt lang (10-15 timar) at det kan oppstå akkumulasjon, sedasjon og fallfare. Max serumkonsentrasjon etter 2-4 timar. Medikamenta blir nytta ein god del ved angst og uro hjå pasientar med demens, både som basismedikasjon (t.d mg x 3) eller som eventuellmedikasjon ved akselererande uro. Medikamenta kan også brukast som premedikasjon i -2 timar før problematisk stell (som bad/dusj) og før blodprøvetaking eller andre medisinske undersøkingar, når ein erfaringsmessig veit at slike tiltak byr på store problem. Klometiazol (HEMINEVRIN). Dette medikamentet har svært raskt innsettande effekt, max serumkonsentrasjon etter 90 minutt kapsel og 60 minutt mixtur. Halveringstida er om lag 4 timar. Ein hemsko er den svært vonde smaken, særleg av mixtur, som gjer at mange vegrar seg mot medisinen. Medikamentet kan virke respirasjonsdempande, og må administrerast med varsemd til personar med sjukdom i respirasjonsorgana. Effekten inntrer ofte efter få minutt, og ein bør alltid ha oppsyn med pasienten etter inntak av medisinen for å forhindre fall og skade. Det er svær individuell respons frå pasient til pasient, dessutan ein tendens til avtakande effekt over tid. Heminevrin har særleg plass i behandlinga av svære innsovningsvanskar og i behandling av akutt forvirring. Ved sistnemnte tilstand titrerer ein dosen opp til mg døgndose fordelt ut over 4-5 enkeltdosar. Antihistamin (ATARAX) Atarax kan gje brukbar angstdemping, t.d. ved dosering mg x 3, men synes å ha liten effekt ved sterke angsttilstandar. Kan nyttast ved abstinens under nedtrapping av benzodiazepiner. Det er viktig å hugse på at antihistamin kan utløyse forvirring hjå eldre. Andre (BUSPAR, XANOR). Indikasjon langtidsbehandling av angst. Medikamentell behandling ved aldersdemens.- Arne Ruset 20

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 MÅLSETTING Lære noko om ulike grupper psykofarmaka Lære noko om god bruk av psykofarmaka PSYKOFARMAKA

Detaljer

Hva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07

Hva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07 Hva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07 Torgeir Engstad Geriatrisk avd. UNN Disposisjon Definisjon Forekomst Symptomer og diagnostikk Praktisk tilnærming Ikke medikamentell (orientering, skjerming) Medikamentell

Detaljer

Farmakologisk behandling ved demens

Farmakologisk behandling ved demens Farmakologisk behandling ved demens 1 LEGEMIDLER OG GAMLE BIVIRKNINGER ALDRING SYKDOMMER INTERAKSJONER 2 Det geriatriske troll INSTA- BILITET INKONTINENS IMMOBILITET IATROGEN SYKDOM INTELLEKTUELL SVIKT

Detaljer

Medikamentell behandling ved utfordrende atferd. Sverre Bergh Forskningsleder AFS Hedmark legeforening 5.6.15

Medikamentell behandling ved utfordrende atferd. Sverre Bergh Forskningsleder AFS Hedmark legeforening 5.6.15 Medikamentell behandling ved utfordrende atferd Sverre Bergh Forskningsleder AFS Hedmark legeforening 5.6.15 Ruths et al, IJGP 2012 Bruk av psykofarmaka i norske sykehjem (%) Bruk av psykofarmaka - CONSIC

Detaljer

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom

Detaljer

Legemidler til personer med demens - krevende utfordringer

Legemidler til personer med demens - krevende utfordringer Legemidler til personer med demens - krevende utfordringer Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling Sykehuset Innlandet Presentasjonen Kort om demens i sykehjem

Detaljer

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016 Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016 1 Agenda Hva er polyfarmasi? Legemidler som kan gi falltendens

Detaljer

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling

Detaljer

ER DET BEHOV FOR FORBETRINGSARBEID INNAN LEGEMIDDEL? Global Trigger Tool

ER DET BEHOV FOR FORBETRINGSARBEID INNAN LEGEMIDDEL? Global Trigger Tool ER DET BEHOV FOR FORBETRINGSARBEID INNAN LEGEMIDDEL? Global Trigger Tool Identifisering av pasientskader I samband med nasjonalt pasienttryggleiksprogram har alle helseføretak sidan 2010, kartlagt pasientskader

Detaljer

DEMENSSYKDOM. Demensomsorgens ABC Seminar I 11. mars 2015

DEMENSSYKDOM. Demensomsorgens ABC Seminar I 11. mars 2015 DEMENSSYKDOM Demensomsorgens ABC Seminar I 11. mars 2015 Sabine Piepenstock Nore Teamoverlege ved Bergen Kommune Avdeling for sykehjemsmedisin, spesialist i indre medisin og geriatri HVA ER DEMENS? Årsaker,

Detaljer

APSD. Kompetansepakke. Utfordrende atferd. Nova 20.9.11 1400-1545 Overlege Dagfinn Green

APSD. Kompetansepakke. Utfordrende atferd. Nova 20.9.11 1400-1545 Overlege Dagfinn Green APSD Kompetansepakke. Utfordrende atferd. Nova 20.9.11 1400-1545 Overlege APSD/BPSD 2 Adferdsmessige og psykiske symptomer hos demente Behavioral and psychological symptoms by dementia Andre begreper brukt

Detaljer

Medikamentell behandling av personer med utviklingshemning og autisme - belyst ved case

Medikamentell behandling av personer med utviklingshemning og autisme - belyst ved case Medikamentell behandling av personer med utviklingshemning og autisme - belyst ved case Trondheim 15.oktober 2009 Siv Helene Høidal Retningslinjer ved behandling Definer problemet Kartlegg problemet Målsetting

Detaljer

Demens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes

Demens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes Hva er demens? Anette Hylen Ranhoff, dr med, professor i geriatri Geriatrisk forskningsgruppe, Universitetet i Bergen Helsetjenester til eldre, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Demens skyldes at hjerneceller

Detaljer

Disposisjon. Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre

Disposisjon. Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre Disposisjon Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre Psykotrope midler Formål: Endre atferd, tanker og følelser Virkemåte: Reagere med hjernens kjemi Legemidler

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser

Detaljer

Delirium. De lirium (lat) = fra sporene, avsporet

Delirium. De lirium (lat) = fra sporene, avsporet Delirium De lirium (lat) = fra sporene, avsporet Delir kjennetegn Svingende bevissthetsnivå Rask kognitiv svikt Endret psykomotorisk tempo Svingende bevissthetsnivå Forstyrret søvnmønster Endret psykomotorisk

Detaljer

Skal/Skal ikke Søvn og beroligende medikamenter Hva er best for pasienten?

Skal/Skal ikke Søvn og beroligende medikamenter Hva er best for pasienten? (Foto: istockphoto) Skal/Skal ikke Søvn og beroligende medikamenter Hva er best for pasienten? Charlotte L Stokes Spesialist geriatri LIS klinisk farmakologi Haukeland Universitetssjukehus Kasuistikk Forekomst

Detaljer

Symptomer på schizofreni. Medikamentell behandling av psykoser. Andre problemområder? Andre sykdommer samtidig? Behandlingsformer

Symptomer på schizofreni. Medikamentell behandling av psykoser. Andre problemområder? Andre sykdommer samtidig? Behandlingsformer Symptomer på schizofreni Medikamentell behandling av psykoser John Chr. Fløvig john.chr.flovig@ntnu.no Vrangforestillinger Hallusinasjoner Tanke- og taleforstyrrelser Affektforstyrrelser Passivitetsfenomener

Detaljer

Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus

Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus Kognitiv svikt og/eller depresjon som årsak til akutt funksjonssvikt Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus Ved Torfinn Lødøen Gaarden seksjonsoverlege Alderspsykiatrisk avdeling 1 Innhold

Detaljer

Eldre og psykofarmaka

Eldre og psykofarmaka Eldre og psykofarmaka Fylkesmannens høstkonferanse, Vrådal 1. oktober 2013 Ulrike Sagen Overlege, PhD Seksjon for alderspsykiatri Psykiatrisk klinikk, STHF Disposisjon Spesielle forhold hos eldre - farmakokinetikk

Detaljer

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no Alderspsykiatri arvid.rongve@helse-fonna.no Oversikt Historie Bakgrunn Definisjon og Avgrensning Organisering Alderspsykiatriske lidelser Depresjon Suicidalitet Angst Mani Psykose Søvn Historie 1973 Interessegruppe

Detaljer

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling OUS Et farmakologisk crescendo Sumerisk og asyrsik sivilisasjon ~ 2500 f.kr: Opium for analgesi 1785:

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

hva virker og hva virker ikke?

hva virker og hva virker ikke? God kvalitet i en helhetlig demensomsorg hva virker og hva virker ikke? Knut Engedal Professor Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Ullevål universitetssykehus Demens i følge f ICD-10 Svekket

Detaljer

Demens kurs i utredning 15.6.2007

Demens kurs i utredning 15.6.2007 Demens kurs i utredning 15.6.2007 Hovedvekt på DELIR Samuel Hykkerud 1 Disposisjon Definisjon Kriterier Epidemiologi Differensialdiagnoser Utredningsverktøy Behandling 2 Definisjon Lira (alt) : akerfure,

Detaljer

Aldersrelaterte psykiatriske lidelser hos sykehusinnlagte og sykehjemspasienter

Aldersrelaterte psykiatriske lidelser hos sykehusinnlagte og sykehjemspasienter Aldersrelaterte psykiatriske lidelser hos sykehusinnlagte og sykehjemspasienter Innlegg påp konferansen Samhandling for bedre omsorg Tirsdag 10. oktober 2006, Oslo Kongressenter Asgeir Bragason, seksjonsoverlege,

Detaljer

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI Foto: www.colourbox.com 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus VELKOMMEN TIL OSS I denne brosjyren finn du informasjon om undersøkinga du skal

Detaljer

LEWY BODY DEMENS (DLB)

LEWY BODY DEMENS (DLB) LEWY BODY DEMENS (DLB) ALDERSPSYKIATRISK POLIKLINIKK OG DØGNPOST Lewy Body Demens (DLB) Demens er ein samlebetegnelse på sjukdomar som rammar fleire av hjernen sine funksjonar, og som kan gje mellom anna

Detaljer

Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000!

Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000! Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000! Lorentz Nitter Sykehjemslege/fastlege 16% av de over 75 år er demente. Fredrikstad 31102012

Detaljer

Demens, symptomer, utredning, behandling

Demens, symptomer, utredning, behandling Demens, symptomer, utredning, behandling Elena Selvåg 2016 Alzheimer sykdom Alzheimer demens er hyppigst og utgjør ca 60% av alle demenstyper (Qiu, 2007) Forekomst øker med stigende alder: ca 5% i gruppe

Detaljer

Om vestibularisnevritt

Om vestibularisnevritt svimmel - vestibularisnevritt - langvarig svimmelheit Om vestibularisnevritt Vestibularisnevritt er ein sjukdom i det indre øyret og er ei av dei vanlegaste årsakene til svimmelheit. Tilstanden kan bli

Detaljer

Vanedannende medkamenter i fengsel. Nettverk fengselshelsetjeneste 18.05.2015. Egil Bjørløw Ass. fylkeslege

Vanedannende medkamenter i fengsel. Nettverk fengselshelsetjeneste 18.05.2015. Egil Bjørløw Ass. fylkeslege Vanedannende medkamenter i fengsel Nettverk fengselshelsetjeneste 18.05.2015 Egil Bjørløw Ass. fylkeslege 1 Nasjonal faglig veileder vanedannende legemidler rekvirering og forsvarlighet Kun nettversjon

Detaljer

Alkohol og nevrobiologi

Alkohol og nevrobiologi NFRAM, Bergen 12.11.15 09:00-09:45 Alkohol og nevrobiologi Jørgen G. Bramness Forelesningens oppbygning Hvordan virker alkohol på hjernen? Avhengighetens nevrobiologi Hvordan virker medikamenter inn i

Detaljer

Delirium hos kreftpasienter

Delirium hos kreftpasienter Delirium hos kreftpasienter Marit S Jordhøy Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ Kreftenheten, SI Divisjon Gjøvik Litteratur Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen

Detaljer

Vanedannende Legemidler

Vanedannende Legemidler Vanedannende Legemidler Svein R. Kjosavik. fastlege i Sandnes. spesialist i allmennmedisin, ph.d. Antall personer pr 1000 som fikk utlevert et B preparat (1997) Antall personer pr 100 som fikk psykofarmaka

Detaljer

Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens?

Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Sverre Bergh Forsker/post doc Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva skal dere få vite

Detaljer

Delir. Forvirringstilstand hos eldre

Delir. Forvirringstilstand hos eldre Delir. Forvirringstilstand hos eldre Den gamle pasienten med forvirring -brysom eller utfordrende? Emnekurs i geriatri Marit Apeland Alfsvåg geriater 4.10.12 Delir- «avsporing» Oppstår hyppig hos eldre

Detaljer

Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513

Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513 Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513 Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Ullevål For mye brukt For lite brukt ACE-hemmer Antitrombotika Betablokkere

Detaljer

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12

Detaljer

Skadelig bruk og avhengighet av vanedannende legemidler - forebygging og håndtering

Skadelig bruk og avhengighet av vanedannende legemidler - forebygging og håndtering Skadelig bruk og avhengighet av vanedannende legemidler - forebygging og håndtering Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus Hvem er pasientene?

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Perspektiver på. Arild Nilsen 2008 Kortversjon

Perspektiver på. Arild Nilsen 2008 Kortversjon Perspektiver på Arild Nilsen 2008 Kortversjon Forekomst av demens i Norge Prevalens 71 000 Insidens > 97 % 10 000/år 65 år+ AD+VaD+LBD 80-90% Hjemme - Institusjon 60:40 I sykehjem Kostnader 75-80% (alvorlig

Detaljer

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen Bakgrunn Statusrapporten 2011: 41 % av landets LAR pasienter har brukt bz siste måned. 21

Detaljer

Brosjyre for ofte stilte spørsmål

Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol Helsepersonell Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol er indisert for inntil 12 ukers behandling av moderate til alvorlige maniske episoder hos ungdom med bipolar I lidelse i aldersgruppen

Detaljer

Aktuelle problemer - barn

Aktuelle problemer - barn Aktuelle problemer - barn Uro - agitasjon, utagering Uro - oppmerksomhetsvansker? Uro søvnvansker Tvang angst Tilbaketrekning samhandlingsvansker autistiske trekk?? Epilepsi?? Apati/ depresjon svingende

Detaljer

Rettleiing for korleis tilvisinga til Seksjon for spiseforstyrringar bør utformast

Rettleiing for korleis tilvisinga til Seksjon for spiseforstyrringar bør utformast Rettleiing for korleis tilvisinga til Seksjon for spiseforstyrringar bør utformast Seksjon for spiseforstyrringar skal ta i mot pasientar som ikkje har tilstrekkeleg effekt av behandling i distriktspsykiatriske

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

Depresjonsbehandling i sykehjem

Depresjonsbehandling i sykehjem Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem

Detaljer

Oslo, NSH 14.10.2014. Jørgen G. Bramness. psykiater, professor, dr.med. Forskningsdirektør ved SERAF, UiO j.g.bramness@medisin.uio.

Oslo, NSH 14.10.2014. Jørgen G. Bramness. psykiater, professor, dr.med. Forskningsdirektør ved SERAF, UiO j.g.bramness@medisin.uio. Oslo, NSH 14.10.2014 Ny veileder hvordan bruke angst og søvnmedisiner Jørgen G. Bramness psykiater, professor, dr.med. Forskningsdirektør ved SERAF, UiO j.g.bramness@medisin.uio.no 1 SERAF - Senter for

Detaljer

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto TILSYNSRAPPORT første halvår 2012 - ei evaluering av marknadsføring frå januar til og med juni månad 2012 Tilsynsrapport marknadsføring nr. 2012-12 Lotteritilsynet

Detaljer

Kven skal bera børene? KPI-Notat 2/2006. Av Anne-Sofie Egset, Rådgjevar KPI Helse Midt-Norge

Kven skal bera børene? KPI-Notat 2/2006. Av Anne-Sofie Egset, Rådgjevar KPI Helse Midt-Norge KPI-Notat 2/2006 Kven skal bera børene? Av Anne-Sofie Egset, Rådgjevar KPI Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Ca. 65000 menneske er i

Detaljer

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Barnevernsfaglege vurderingar Fylkesmannen sine erfaringar Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Heimel Dokumentasjonskrav 1. Barnevernlova og forvaltningslova Formål 1. Arbeidsverktøy for dei

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Sola seminaret - 2015 Medisiner virkninger og bivirkninger. Sykehusfarmasøyt Rafal Yeisen

Sola seminaret - 2015 Medisiner virkninger og bivirkninger. Sykehusfarmasøyt Rafal Yeisen Sola seminaret - 2015 Medisiner virkninger og bivirkninger Sykehusfarmasøyt Rafal Yeisen Synapse Antidepressive legemidler Depresjon er en av folkesykdommer. Så mange som 25% av alle kvinner og 15%

Detaljer

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG Mrek: Endringene i preparatomtalen og pakningsvedlegget må eventuelt senere oppdateres av de nasjonale kompetente myndighetene,

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient Prosjektmidler fra Helsedirektoratet Samarbeid mellom palliativ enhet, Sykehuset Telemark og Utviklingssenteret Telemark Undervisning til leger og sykepleiere

Detaljer

Promille Propille. Like ille. Svein R. Kjosavik. Spesialist i allmennmedisin, Ph.D. Fastlege i Sandnes Postdoktor, Stavanger Universitetssykehus

Promille Propille. Like ille. Svein R. Kjosavik. Spesialist i allmennmedisin, Ph.D. Fastlege i Sandnes Postdoktor, Stavanger Universitetssykehus Promille Propille Like ille Svein R. Kjosavik. Spesialist i allmennmedisin, Ph.D. Fastlege i Sandnes Postdoktor, Stavanger Universitetssykehus Promille-grenser 0,0 0/00 0,2 0/00 0,4 0/00 0,5 0/00 0,8 0/00

Detaljer

OPERASJON I MAGE ELLER TARM

OPERASJON I MAGE ELLER TARM OPERASJON I MAGE ELLER TARM KJÆRE PASIENT Velkommen til avdeling for gastro og akuttkirurgi. Dette er informasjon til deg som er operert på grunn av akutt stopp i fordøyinga. ILLUSTRASJON AV MAGE OG TARM

Detaljer

Parkinsons sykdom. Stavanger 28.04.2015. Guido Alves

Parkinsons sykdom. Stavanger 28.04.2015. Guido Alves Parkinsons sykdom Stavanger 28.04.2015 Guido Alves Bakgrunn Nevrologisk poliklinikk, SUS Parkinsonisme Tremor Dystoni Chorea Ataksi Myoklonier Tourettes Hukommelsesklinikken, SUS Bakgrunn Tremor (skjelving)

Detaljer

Rett legemiddelbruk. Bruk av START og STOPP-kriteria

Rett legemiddelbruk. Bruk av START og STOPP-kriteria Rett legemiddelbruk Bruk av START og STOPP-kriteria Eldre og legemiddel Aukande legemiddelbruk ved aukande alder 70 år: 9/10 minst eitt legemiddel på resept 15% av befolkningen brukar 50% av medikamenta

Detaljer

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Jon Johnsen overlege dr. med., Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad jon.johnsen@vestreviken.no Agenda Diagnostisere depresjoner Behandling

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag Utdanning Kull : Sykepleie i kommunehelsetjenesten, Hjemmesykepleien, Ledelse og samfunn : Bachelor i sykepleie :

Detaljer

DELIRIUM FAGDAG STAVANGER KOMMUNE 16.04.2015. Marit Anda Spesialist i geriatri og allmennmedisin.

DELIRIUM FAGDAG STAVANGER KOMMUNE 16.04.2015. Marit Anda Spesialist i geriatri og allmennmedisin. DELIRIUM FAGDAG STAVANGER KOMMUNE 16.04.2015. Marit Anda Spesialist i geriatri og allmennmedisin. DELIR/ AKUTT KONFUSJON/ AKUTT FORVIRRING Delir: Akutt hjernesvikt med bakgrunn i akutt somatisk sykdom.

Detaljer

25.01.2016. Antidepressiva & Psykofarmaka. Antidepressiva Psykofarmaka. Antidepressiva. Medikament grupper. Reseptorblokade & reopptakshemming

25.01.2016. Antidepressiva & Psykofarmaka. Antidepressiva Psykofarmaka. Antidepressiva. Medikament grupper. Reseptorblokade & reopptakshemming Tarje i Rygnestad NTNU & Giftinformasjonssentralen Psykofarmaka α: 26 juli 1954 Ω: 2 februar 2013 RIP Peter Gulstad Skanning Spec iallæge i Anæs tes i & Intens ivterapi Ov e rlæge Fellow EAPCCT Psykiatrisk

Detaljer

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 OPIATER Avdelingsoverlege Finn Johansen Rogaland A-senter Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? - Medikamenter

Detaljer

Reflekterande team. Oktoberseminaret 2011. Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden

Reflekterande team. Oktoberseminaret 2011. Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden Reflekterande team Oktoberseminaret 2011 Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden Bakgrunn Reflekterande team vert nytta som arbeidsmetode i tverrfagleg gruppe ved Familiens Hus i Øygarden

Detaljer

BPPV/krystallsykje. Behandling med Epleys manøver:

BPPV/krystallsykje. Behandling med Epleys manøver: svimmel - BPPV / krystallsykje BPPV/krystallsykje BPPV eller krystallsykje er ein sjukdom i det indre øyret, og er ei av dei mest vanlege årsakene til svimmelheit. Den førekjem oftare hos eldre, men kan

Detaljer

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig.

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig. Citalopram og risiko for QT-forlengelse PREPARATOMTALE citalopram 10, 20, 30 og 40 mg tabletter 4.2. Dosering og administrasjonsmåte Depresjon Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig

Detaljer

Innhold. Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17

Innhold. Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17 Innhold Forord... 5 Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17 Kapittel 1 Litt historikk... 19 Medikamentell behandling i psykiatrien før de moderne psykofarmaka. 19 Litium et gammelt medikament som finner ny anvendelse...

Detaljer

MOBID-2. Prosjektgruppa MÅL 05.04.2016. Langesund 11 og 12 april 2016

MOBID-2. Prosjektgruppa MÅL 05.04.2016. Langesund 11 og 12 april 2016 MOBID-2 Langesund 11 og 12 april 2016 Prosjektgruppa Prosjektansvarlig: Ann Karin Johannesen (kreftkoordinator) Prosjektleder: Diana Pareli (fagsykepleier institusjonstjenesten) Prosjektmedarbeidere: Janne

Detaljer

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Medisinsk avdeling - Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin fastlege

Detaljer

DELIRIUM. Nanna Figved Alderspsykiatrisk Seksjon SUS

DELIRIUM. Nanna Figved Alderspsykiatrisk Seksjon SUS DELIRIUM Nanna Figved Alderspsykiatrisk Seksjon SUS Innhold Begrep Diagnostiske kriterier Screeningverktøy Forekomst Årsakssammenhenger Prognose Behandling Forebygging Oppsummering Delirium ( akutt forvirringstilstand)

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Johannes Kolnes, lege og spesialrådgiver Avdeling for helsetjenesteutvikling,

Detaljer

Farmakologiske intervensjoner

Farmakologiske intervensjoner Farmakologiske intervensjoner - Farmasøytens rolle i pasientforløp for hoftebrudd 20.05.14 Elizabeth Aa Sykehusapoteket i Trondheim 1 Fast-track hoftebrudd Pasientforløpet startet 1. oktober 2011 Farmasøyt

Detaljer

LITEN PILLE KAN VELTE PASIENTEN

LITEN PILLE KAN VELTE PASIENTEN LITEN PILLE KAN VELTE PASIENTEN FARMASØYT FRANK JØRGENSEN SJUKEHUSAPOTEKET I BERGEN Stasjoneringssted: Voss sjukehus og medisinsk avdeling, HUS 03.03.15 INVOLVERTE LEGEMIDDELTYPER Fallrisikoen øker hos

Detaljer

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.

Detaljer

Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011

Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011 Parkinsonisme i sykehjem Corinna Vossius 22.11.2011 Generelt om parkinsonisme Parkinsonisme i sykehjem Generelt om parkinsonisme Patofysiologi Symptomer Behandling Sykdomsforløp Parkinsonisme i sykehjem

Detaljer

Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi

Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi 1. Innledende legemiddellære Hvilket internasjonalt dokument regulerer rammebetingelsene for bruk av mennesker i medisinsk forskning? Nevn tre pasientgrupper

Detaljer

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.

Detaljer

Førarkort ein menneskerett? v/assisterande fylkeslege Jacob Andersen

Førarkort ein menneskerett? v/assisterande fylkeslege Jacob Andersen Førarkort ein menneskerett? v/assisterande fylkeslege Jacob Andersen Førarkortklassar Gruppe 1 eller dei låge klassane - Allmenne transportbehov det næraste vi komer på ein «menneskerett! AM145 Moped,

Detaljer

Kartlegging/diagnostisering og behandling av eldre personer med psykisk sykdom?

Kartlegging/diagnostisering og behandling av eldre personer med psykisk sykdom? Kartlegging/diagnostisering og behandling av eldre personer med psykisk sykdom? Hvem har ansvaret? Birger Lillesveen Fagsjef Alderspsykiatri, Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. HVEM ER DEN

Detaljer

Høringssvar - Forslag til endring av førerkortforskriften vedlegg 1 om helsekrav - Høringsfrist: 150315

Høringssvar - Forslag til endring av førerkortforskriften vedlegg 1 om helsekrav - Høringsfrist: 150315 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Tone Indergaard 77 64 21 48 10.03.2015 2014/7115-2 737.1 Deres dato Deres ref. 12.12.2014 2014/153083-001 Statens vegvesen Postboks 8142 Dep 0033 Oslo

Detaljer

Hva er DEMENS? Kurs for pårørende til personer med demens. 30 08 2014 kl 10-16. Tor Jacob Moe Psykiater. Kompetansesenter for demens, Bergen Kommune

Hva er DEMENS? Kurs for pårørende til personer med demens. 30 08 2014 kl 10-16. Tor Jacob Moe Psykiater. Kompetansesenter for demens, Bergen Kommune Hva er DEMENS? Kurs for pårørende til personer med demens. Kompetansesenter for demens, Bergen Kommune 30 08 2014 kl 10-16 Tor Jacob Moe Psykiater Hva er Demens? Progressiv utvikler seg til det verre.

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

DELIRIUM en viktig og utfordrende diagnose

DELIRIUM en viktig og utfordrende diagnose DELIRIUM en viktig og utfordrende diagnose Ålesund - Demenskonferansen 11. Mars 2015 Bjørn Erik Neerland Lege/klinisk stipendiat Universitetet i Oslo/Oslo Delirium Research Group Viktig Vanlig Opplevelsen

Detaljer

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt

Detaljer

Litt om diagnoser: ICD 10, kap F. Psykiske lidelser

Litt om diagnoser: ICD 10, kap F. Psykiske lidelser Litt om diagnoser: Det er (selvfølgelig) slik at vi oppfatter ethvert menneske som unikt med sin livshistorie og personlighet og ikke kun som en diagnose. Likevel behøver vi et system for å klassifisere

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Bidrag av medikamentell behandling Bouke Strikwerda, psykiater Habiliteringsavdeling UNN Utfordrende atferd Hva er årsak Psykisk lidelse

Detaljer

God barndom = god helse i vaksen alder?

God barndom = god helse i vaksen alder? God barndom = god helse i vaksen alder? Arnold Goksøyr - Høgskulelektor/psykologspesialist Høgskulen i Sogn og Fjordane Uni Research Helse RKBU Vest Helse Førde arnold.goksoyr@hisf.no Tlf. 57 67 62 34

Detaljer

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C nynorsk fakta om hepatitt A, B og C Kva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i levra. Mange virus kan gi leverbetennelse, og dei viktigaste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Psykologiske og atferdsmessige symptomer hos personer med demens Ingvild Saltvedt

Psykologiske og atferdsmessige symptomer hos personer med demens Ingvild Saltvedt Psykologiske og atferdsmessige symptomer hos personer med demens Ingvild Saltvedt Overlege, dr.med/førsteamanuensis Avdeling for geriatri/ Institutt for nevromedisin 1 ABC: the key symptom domains of AD

Detaljer