Muligheter og utfordringer

Transkript

1 Rogn fra filetering av sild (NVG)- Muligheter og utfordringer Forprosjekt RUBIN 2009 Stein Ove Østvik SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1

2 SINTEF Fiskeri og havbruk AS 2

3 Økende volum av sild og økt andel filetering Eksportkvantum og andel sild til filet % % % 30 % 20 % Hel sild, kvantum Filet sild, kvantum Andel filetert % % SINTEF Fiskeri og havbruk AS 3

4 Rognutvikling - modning 2,5 2 1,5 1 Rognkorn, diameter (mm) Rognkorn, volum (mm3) Vekt (mg) 05 0,5 0 J A S O N D J F Svellet Andel ro ogn i hunsild 25,0 % 20,00 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Dato SINTEF Fiskeri og havbruk AS 4

5 Rognutvikling - modning SINTEF Fiskeri og havbruk AS 5

6 tonn Ukenummer ukekvantum, tonn Data fra Sildesalgslaget SINTEF Fiskeri og havbruk AS 6

7 Sept Nov: Desember: 4500 tonn 1700 tonn Kvantumspotensiale Januar: 6600 tonn Februar/mars: 4100 tonn Totalt, sesong: tonn Kvantumspotensiale Tonn/uke Uke-nr Kalkulert fra: -Rognutvikling (%) -Fangstmønster (uke) -40 % filetering -50/50 % hunn/hann SINTEF Fiskeri og havbruk AS 7

8 Næringsrikt råstoff Dato for rognuttak Rognprosent, andel av totalt t sild (hun+han) h 270% 2,70 4% 570% 5,70 Rognprosent, kun hunfisk (x2 est) 5,4 % 8,0 % 11,4 % Protein (Total N*6 6,25) 24,4% 26,5 % Fett 6,1 % 6,3 % Aske 2,0 % 1,8 % Tørrstoff 31,7 % 34,6 % EPA 20:5n-3 (mg/g fett) DHA 22:6n-3 (mg/g fett) Fettfordeling, Triglyserider (% av totalt fett) 13,3 % 14,4 % 13,3 % Fettfordeling, Fosfolipider (% av totalt fett) 69,2 % 75,2 % 74,4 % Utvalg av analyseresultater for næringsinnhold, fettfordeling og EPA/DHA, samt andel rogn fra tre ulike råstoffuttak i tidligere prosjekt (Østvik et. al. 2008). SINTEF Fiskeri og havbruk AS 8

9 Fettsyreinnhold i silderogn av NVG ved økende rogndiameter (modning) er vist i kurvene til venstre. Tørrstoffinnhold i silderogn i forhold til gjennomsnittlig egg-diameter er vist i kurvene til høyre (Kurita et. al. 2003). SINTEF Fiskeri og havbruk AS 9

10 Marked silderogn um, tonn Kvant Fryst Konservert Totalt År Global produksjon/handel med silderogn. Basert på FAO Statsitikk SINTEF Fiskeri og havbruk AS 10

11 Viktigste markeder Japan Hviterussland Russland Ukraina/Romania Øst-Europa forøvrig EU forøvrig???? Hvor spesifikk er etterspørsel etter silderogn? Silderogn lodderogn; supplerer/substituerer hverandre?..andre typer rogn? SINTEF Fiskeri og havbruk AS 11

12 Japan SINTEF Fiskeri og havbruk AS 12

13 Forts. Japan Japansk import av silderogn = tonn/år Tidligere tradisjonelle produkter som saltet silderogn (shio kazunoko) og som roe on kelp (kazunoko kombu). Et nyere produkt er smakstilsatt tt rogn (ajitsuke kazunoko). k Mer og mer smakstilsatt rogn mindre tradisjonelle produkter Annen oppdeling av markedet: Gaveprodukter tradisjonelt Supermarkeds-produkter nye generasjoner og voksende marked Atlantisk rogn er ansett for å være mindre attraktiv enn stillehavsrogn. Kan forvente mindre tradisjonspreget etterspørsel lettere tilpassing for nye råstoffkilder?! SINTEF Fiskeri og havbruk AS 13

14 Hviterussland, Russland, Ukraina Silderogn, lodderogn, annen rogn Foredlede produkter Kremost med saltet silderogn Santa Bremor, Hviterussland Silderognsalat (balcanik) fra Gusto, Romania ( SINTEF Fiskeri og havbruk AS 14

15 Rognprodukter fra bedriften Negro 2000 i Romania ( Silderogn og lodderogn supplerer/substituerer hverandre I Japan kom vel lodderogn som substitutt til silderogn SINTEF Fiskeri og havbruk AS 15

16 Opplysninger og estimater fra ulike muntlige kilder: Irland: Produksjon av ca tonn silderogn Danmark: Produksjon av ca tonn silderogn Tyskland: Produksjon av ca 300 tonn silderogn UK (Skottland/Shetland): Produksjon av ca 500 tonn silderogn Nederland: Produksjon av silderogn Norge: Est tonn SINTEF Fiskeri og havbruk AS 16

17 Produkter: Halvfabrikat fra norsk industri a) Fryste rognsekker b) Løs rogn SINTEF Fiskeri og havbruk AS 17

18 SINTEF Fiskeri og havbruk AS 18

19 Løs-rogn-prosess Prinsippskisse for lodderognanlegg gg slik det var utviklet på 80-tallet (Tangstad & Børresen 1983). SINTEF Fiskeri og havbruk AS 19

20 Minst tre leverandører av prosesslinje for løs rogn Dantech Danish Technology Center (DK) Traust know-how ltd. (Isl.) Mesterfisk (Stefan Jonsson) / Per Marine AS (Per Otto Breivik) (Isl./No).. SINTEF Fiskeri og havbruk AS 20

21 Rognsekker SINTEF Fiskeri og havbruk AS 21

22 Egenskaper Crispi Svellet.? Rognkorn-størrelse? Andel fritt vann Farge Saltinnhold Fryst/lake Frysemetode/pakking SINTEF Fiskeri og havbruk AS 22

23 Utviklingsområder Markedskunnskap, som for eksempel de ulike markeders preferanser for ulike kvalitetskriterier, hvilke anvendelser rogna benyttes til, løs rogn eller rognsekker, substitutter og konkurranseforhold, samt relaterte pris- og kvantumspotensial. Kunnskap og metoder for hva som påvirker rognas kvalitet (biokjemiske og biologiske forhold), og hvordan dette eventuelt kan styres gjennom produksjonsprosesser. Dette gjelder for eksempel egenskaper som kan knyttes opp til modning som svellingsgrad, konsistens/ crispiness, dreneringsevne for fritt vann samt utseende/farge. Det å kunne øke tidsvinduet for utnyttelse av rogna vil være viktig. Videreutvikle teknologien for uttak av rogn fra filetering og videre transport, slik at dette skjer med høyt utbytte og lite skade på rognsekk. Teknologi for automatisert sortering av rogn fra øvrige fraksjoner (melke). Produksjonsprosess for løs rogn kan være aktuell å effektivisere og videreutvikle med hensyn på utbytte, drenering av fritt vann, egenskaper for rognproduktet og effektivitet. itet Andre anvendelser og produkter SINTEF Fiskeri og havbruk AS 23

24 Marked Teknologi Biokjemi - Biologi SINTEF Fiskeri og havbruk AS 24

25 Takk for oppmerksomheten! SINTEF Fiskeri og havbruk AS 25