NEDSETTELSE AV TVANGSMULKT

Transkript

1 Anita Fedje Gjelsvik Kipo TERTNES Deres ref. Deres brev av Vår ref. Emnekode Dato /34 EBYGG ATMA NEDSETTELSE AV TVANGSMULKT Eiendom : Gnr 186 Bnr 1029 Tiltakets adresse : Kipo 33 Tiltakets art : Sikring av trapp/uteplass Tiltakshaver : Anita Fedje Gjelsvik Saken gjelder: Tiltaket gjelder permanente sikringstiltak for trapp/uteplass. Etat for byggesak og private planer besluttet å ilegge tvangsmulkt i vedtak datert I skriv datert ber advokatfullmektig Randi Hansen Våge, på vegne av tiltakshaver, om at gitte tvangsmulkt frafalles/nedsettes. VEDTAK: Med henvisning til plan- og bygningsloven 32-5, 2. ledd, siste punktum, nedsettes tvangsmulkt fastsatt i vedtak av til kroner ,-. SAKSUTREDNING/BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET: Sakshistorikk: På bakgrunn av bekymringsmelding fra nabo, var bygningsmyndigheten på befaring på eiendommen den Det ble da konstatert at trapp og uteplass var usikret til tross for den store høydeforskjellen til nedenforliggende eiendom. På denne bakgrunn ble det den gitt pålegg om å iverksette strakstiltak for å sikre faren for at personer skulle falle utfor trappen/uteplassen. Det ble også gitt pålegg om innsending av redegjørelse for hva som ville bli gjort av permanent sikringstiltak, samt varslet om at det kunne ilegges tvangsmulkt dersom redegjørelsen ikke var mottatt innen Den mottok bygningsmyndigheten dokumentasjon fra Terje Skaar fra Vitre Eiendom AS om at det var utført midlertidig sikring av trapp/uteplass. Bygningsmyndigheten sendte brev til tiltakshaver hvor redegjørelse for permanent sikring ble etterspurt den Frist for innsending av redegjørelse ble forlenget til

2 Ved telefonhenvendelse til Terje Skaar fra Vitre Eiendom AS den ble bygningsmyndigheten informert om at permanent rekkverk var satt i bestilling og at skriftlig bekreftelse og fremdriftsplan for sikringsarbeidet ville bli sendt inn i umiddelbart. Bygningsmyndigheten mottok verken bekreftelse eller fremdriftsplan. Dermed ble det fattet vedtak om pålegg om innsendelse av dokumentasjon og ilegging av tvangsmulkt den Det ble gitt frist til for å sende inn redegjørelse for hvilke permanente sikringstiltak som ville bli iverksatt, samt fremdriftsplan for når arbeidet ville bli utført. Tvangsmulkt ville løpe, i form av løpende dagmulkt på kr. 500,-, fra og med dersom ikke pålegget ble etterkommet innen fristen. Det ble opplyst at mulkten ville løpe inntil bygningsmyndigheten mottok redegjørelse og fremdriftsplan som beskrevet i pålegget. Vedtaket ble ikke påklaget. I forbindelse med befaring av andre tiltak i området, gjennomførte bygningsmyndigheten ny befaring av eiendommen den Det ble da konstatert at trapp/uteplass var sikret med smijernsrekkverk og saken ble på denne bakgrunn avsluttet den På dette tidspunktet var det sendt ut faktura på tvangsmulkt tolv ganger og kravet for perioden utgjorde kr ,-. Bygningsmyndigheten mottok søknad om frafall av ilagt tvangsmulkt den Rettslig vurdering: Det rettslige utgangspunktet for vurderingen om nedsettelse eller frafall av tvangsmulkt er plan- og bygningslovens 32-5, 2.ledd, siste punktum. Her er det bestemt at "[n]år det ulovlige forhold er rettet, kan kommunen nedsette eller frafalle ilagt tvangsmulkt.". Det følger av Ot.prp. nr.45 ( ), s at "[b]estemmelsen inneholder kun mindre endringer i forhold til gjeldende rett( ). Bestemmelsens andre ledd tredje punktum gir myndighetene en skjønnsmessig adgang til å nedsette eller frafalle en allerede påløpt tvangsmulkt, for eksempel ut fra en økonomisk betraktning hvor prosesskostnadene måles opp mot antatt gevinst. Slikt frafall kan først skje etter at retting har funnet sted. Ettergivelse av tvangsmulkt kan i enkelte tilfeller være et virkemiddel for å få rettet ulovligheten, dersom man underretter om at ettergivelse av forfalt tvangsmulkt vil bli vurdert når det ulovlige forhold er rettet. Avvises en søknad om hel eller delvis ettergivelse av mulkten, er dette et enkeltvedtak som kan påklages etter forvaltningsloven 28.". Som vist til i forarbeidene er rettskilder knyttet til tidligere lovs tilsvarende bestemmelse fortsatt relevant da 32-5 "inneholder kun mindre endringer i forhold til gjeldende rett". I forarbeidene til plbl a legges det til grunn en streng vurdering og at det ikke skal være kurant å få nedsatt tvangsmulkten, jfr. eksempelbruken av at overtredelsen må være "temmelig unnskyldelig" av grunner som "ligger nær opp til force majeure". Det følger videre av rundskriv H-3/01 fra Kommunal- og regionaldepartementet at "Formålet med tvangsmulkt er å motivere adressaten til å innrette seg lovlig. Vedtaket om tvangsmulkt vil alltid være et betinget vedtak, der tvangsmulkten kan avverges ved å følge et pålegg om å innrette seg lovlig. Adressaten skal alltid ha tilstrekkelig frist til å innrette seg etter pålegget for å bringe det ulovlige forholdet til opphør. Tvangsmulkten har virket etter sin hensikt når den ansvarlige innretter seg slik at mulkten ikke påløper. I motsetning til straff, som er en Side 2 av 5

3 reaksjon mot en allerede utført ulovlig handling, er tvangsmulkten utferdiget slik at adressaten selv kan forhindre at tvangsmulkt påløper." I søknad om frafall av ilagt tvangsmulkt datert , anføres det at det ikke er påvist av kommunen at den opprinnelige sikring av trapp/uteplass ikke tilfredsstilte lovens krav. Det vises videre til at det ikke var tiltakshavers mening at den midlertidige sikringen skulle stå så lenge, noe som blant annet skyltes at den bestilte leveringen uteble og byggefirma gikk konkurs. Det anføres også at sikringen utgjorde en viktig forskjell sett i forhold til situasjonen da trapp/uteplass stod usikret. Bygningsmyndigheten er av den klare oppfatning at den midlertidige sikringen ikke tilfredsstilte kravene i teknisk forskrift, blant annet fordi det var store mellomrom i gjerdet som gjorde det mulig å klatre på det. Bygningsmyndigheten viser også til at vedtak datert ikke er påklaget. Når det gjelder problemstillingen som oppstod da leveringen fra Bergenhus Bygg AS uteble og den følgende konkursen, ser vi at tiltakshaver har blitt skadelidende av dette og at dette er et forhold som ligger utenfor tiltakshavers kontroll. Vi kan likevel ikke se at dette ikke gjorde det mulig å sende inn en redegjørelse innen fristen som ble satt til Den midlertidige sikringen ble akseptert at bygningsmyndigheten, da denne ble vurdert til å være bedre enn ingen sikring. Det fremgår likevel klart av sakens dokumenter og vårt vedtak datert at dette ikke var en tilfredsstillende løsning på permanent basis. Opplysningene om at tiltakshaver trodde at de mange utsendte krav om tvangsmulkt gjaldt purring på samme krav, kan ikke tillegges vekt. Det er sendt ut 12 faktura for påløpt tvangsmulkt. Slik vi ser det burde tiltakshaver forstått at dette ikke gjaldt den samme fakturaen. Uansett er det tiltakshavers ansvar å gjøre seg kjent med både vedtak og faktura hun har mottatt. Bygningsmyndigheten legger til grunn at den permanente sikringen var på plass i mai Dette er bekreftet av Smihuset AS v/roy Kengakaran. Påløpt tvangsmulkt for perioden utgjør kr ,-. At tvangsmulkten etter hvert er kommet opp i et betydelig beløp skyldes at tiltakshaver ikke har avbrutt tvangsmulkten ved å etterkomme pålegget. Bygningsmyndigheten ser at det har vært uheldige omstendigheter som har medvirket til at det har tatt lang tid å få på plass permanent sikring av trapp/uteplass. Dette i seg selv fritar imidlertid ikke tiltakshaver fra å etterkomme pålegget om å sende inn redegjørelse i henhold til vårt vedtak av Etter en konkret helhetsvurdering av saken finner bygningsmyndigheten at tvangsmulkt på kr ,- ikke står i rimelig forhold til overtredelsen, særlig med tanke på at det har vært utenforliggende omstendigheter som har medvirket til at prosessen har blitt forsinket. Vi finner det derfor riktig å nedsette tvangsmulkten til kr ,- som er halvparten av påløpt tvangsmulkt for perioden Myndighet: Saken er behandlet og avgjort administrativt i medhold av delegert myndighet. Side 3 av 5

4 Klageadgang: Denne avgjørelsen er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser som kan påklages av partene til overordnet forvaltningsorgan innen 3 uker, jfr. forvaltningsloven 28 ff. Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak er vedlagt som siste side i dette vedtaket. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Ved all videre kontakt i denne sak, vennligst referer til saksnummer ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER for byggesakssjefen Dette dokumentet er godkjent elektronisk av: Anya Therese Markhus - saksbehandler Sissel Budal - prosjektleder Øystein Andersen - seksjonsleder Kopi: Advokatfirmaet Wesenberg Komnæs & Sætre ANS v/adv.flm. Randi Hansen Våge, Strandgaten 59, 5004 BERGEN Side 4 av 5

5 Melding om rett til å klage på forvaltningsvedtak Klagerett Fvl 28 Hvem kan det klages til Fvl 28 Den som er part eller har rettslig klageinteresse, har rett til å klage over avgjørelsen/vedtaket. Klagen kan rettes til overordnet forvaltningsorgan som er Fylkesmannen i Hordaland. Klagen sendes til: Etat for byggesak og private planer, Postboks 7700, 5020 Bergen. Klagefrist Fvl 29, 30 og 31 Klagefristen er tre uker fra den dag underretningen om vedtaket kom frem til vedkommende part. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Dersom klagen kommer inn etter fristens utløp vil den bli avvist. Klagen kan imidlertid tas under behandling når det foreligger særlige grunner, som tilsier at klagen blir prøvd. Det må derfor opplyses om årsaken til forsinkelsen. En klage som er avgjort av Fylkesmannen, kan ikke påklages videre. Rett til å kreve begrunnelse Fvl 24 og 25 Dersom en part mener at vedtaket ikke er begrunnet, kan det settes frem krav om det. Slik krav må fremsettes innen klagefristen utløp. Klagefristen blir i så fall avbrutt og ny frist begynner å løpe fra den dag begrunnelsen er kommet frem til klager. Klagens innhold Fvl 32 I klagen må det nevnes det vedtaket som det klages over og hva som ønskes endret. Den må begrunnes og for øvrig vise til de momenter som kan være relevante for bedømmelsen av saken. Klagen må undertegnes av klager eller hans fullmektig. Utsetting av gjennomføring av vedtaket Fvl 31 og 42 Selv om partene har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. Det er imidlertid gitt adgang til å søke om å få utsatt iverksettingen av vedtaket, inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Fylkesmannen kan på selvstendig grunnlag ta stilling til begjæring om utsettende virkning. Rett til å se sakens dokumenter og kreve veiledning Fvl 11 Med visse begrensninger har partene rett til å se dokumentene i saken. Det må ved et slikt ønske tas kontakt med Etat for byggesak og private planer i Allehelgensgate 5, 1.etasje. Der vil en også kunne få nærmere veiledning om adgangen til å klage og den videre saksbehandlingen. Kostnader ved klagen Fvl 36 Det kan søkes om å få dekket utgifter til nødvendig advokathjelp. Her gjelder imidlertid visse inntekts- og formuesgrenser. Fylkesmannens kontor eller advokat kan gi nærmere veiledning. Det er også adgang til kreve dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med klagesaken, f. eks advokatbistand. Dette forutsetter vanligvis at underinstansen har gjort en saksbehandlingsfeil som fører til endring av vedtaket. Klageinstansen vil kunne orientere om retten til å kreve slik dekning. Side 5 av 5