Veikart for nasjonale felleskomponenter

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veikart for nasjonale felleskomponenter"

Transkript

1 Veikart for nasjonale felleskomponenter Dagens situasjon og forslag til videre arbeid Rapport til Skate fra arbeidsgruppa for veikart Versjon: 1.0 Sist oppdatert:

2 Rapport fra arbeidsgruppen Innholdsfortegnelse 1 Innledning Sammendrag Bakgrunn Mandat for veikartarbeidet Nasjonale felleskomponenter Deltakelse og organisering Tilnærming og innhold i denne rapporten Metode Dagens situasjon Utfordringsbilde Målbilder Tjenesteeiernes planer og behov Status på digitale tjenester Tjenesteeiernes planer for utvikling av digitale tjenester Behov for felles funksjonalitet eller felleskomponenter Forvalternes planer for utvikling av felleskomponentene Strategier for felleskomponentene Utviklingsplaner for felleskomponentene Planlagt funksjonalitet i felleskomponentene Analyse etter kartleggingen Hovedfunn Andre vurderinger Forslag til videre arbeid Tilnærming i det videre arbeidet Behovsdrevet planlegging og utvikling Videreføre arbeidet som prosjekt Veikart fase Forslag til tiltak Strategi og hovedprinsipper Styring og koordinering Arkitektur Vedlegg

3 Veikart for nasjonale felleskomponenter 1 Innledning 1.1 Sammendrag Nasjonale felleskomponenter er byggeklosser som alle offentlige virksomheter skal dra nytte av når de utvikler sine digitale tjenester, for å nå overordnete mål som «enklere møte med døgnåpen offentlig sektor, høyere kvalitet i tjenestene, økt verdiskaping og bedre beslutninger» (Regjeringen, 2013). Topplederforumet Skate vil ta «et strategisk styrende ansvar» for de nasjonale felleskomponentene. Gjennom prosjektet «Veikart for nasjonale felleskomponenter» ønsket Skate å «beskrive dagens situasjon for det som i dag regnes som nasjonale felleskomponenter og sammenhengen mellom dem. Veikartet skal skape en helhetlig oversikt over behov, sammenhengen mellom disse behovene og om de kan dekkes av eksisterende felleskomponenter, eventuelt hvilke nye felleskomponenter som trengs». De viktigste kjente utfordringene rundt de nasjonale felleskomponentene var: Manglende helhetlig tilnærming og samordning på nasjonalt nivå, som fører til at bruk av felleskomponentene begrenses som følge av: o Uforutsigbare påvirkningsmuligheter for tjenesteeierne o Uforutsigbar prioritering av innmeldte behov fra tjenesteeierne o Uforutsigbar håndtering og oppfølging av behov Finansieringsmodellene til felleskomponentene begrenser utbredelse og gir ikke tjenesteeiere tilstrekkelig forutsigbarhet I tillegg til dette har det vist seg at verken tjenesteeierne eller felleskomponentforvalterne har strategier og planer for videreutvikling som gjør det mulig å sammenstille behov og planer. Arbeidsgruppa har derfor ikke kunnet svare fyllestgjørende på hvilke behov som finnes på kort og lang sikt, og har derfor heller ikke kunnet utarbeide et forslag til plan for å realisere behovene. Arbeidsgruppa har skissert et målbilde for å møte disse utfordringene: Det er etablert en tydelig og felles strategi for de nasjonale felleskomponentene. Utvikling og forvaltning av felleskomponentene gjøres utfra en helhetlig tverrsektoriell tilnærming og er basert på behovene til innbyggere og næringsliv, samt forvaltningens behov for effektivisering. Felleskomponentenes omfang og virkeområde er klart beskrevet i en felles arkitektur. Alle offentlige virksomheter skal benytte felleskomponentene i sin tjenesteutvikling, og har da trygge og forutsigbare rammer for dette. Det er etablert en finansieringsmodell og prinsipper for felleskomponentene som stimulerer tjenesteutviklingen og gir forutsigbarhet for tjenesteeiere og felleskomponentforvaltere. Det er etablert prosesser og retningslinjer som sikrer en helhetlig tverrsektoriell prioritering og styring av utviklingen av felleskomponenter. 3

4 Rapport fra arbeidsgruppen Arbeidsgruppa anbefaler av veikartarbeidet videreføres, slik at det blir etablert felles strategier og utviklingsplaner. Og et gjensidig forpliktende veikart for videreutviklingen av felleskomponentene, basert på tjenesteeiernes faktiske behov. Prosessene for håndtering av framtidige behov må avklares, herunder de behovene som er innmeldt gjennom veikartarbeidet. Disse omfatter blant annet felles håndtering og funksjonalitet rundt roller og fullmakter for innbyggere og for virksomheter, utvidet informasjon om personer, og felles løsninger for maskin-til-maskin datautveksling. For å styrke samordning på nasjonalt nivå ser arbeidsgruppa behov for et koordineringsforum på taktisk nivå. I første omgang foreslås dette ivaretatt av arbeidsgruppa, gjennom et veikartprosjekt fase 2. Mandatet for dette arbeidet vil omfatte både løpende oppgaver og gjennomføring av konkrete tiltak. Løpende oppgaver vil innebære å forvalte oversikten over utviklingsplaner, å vurdere behov og anbefale prioriteringer i utviklingsplanene, og eventuelt initiere andre tiltak for god samordning. For eksempel å foreslå og/eller anbefale utredning av nye felleskomponenter. Det bør gjøres flere konkrete tiltak i I tillegg til et veikartarbeid som beskrevet over, bør man utarbeide en felles overordnet strategi basert på innbyggere og næringslivets behov. I forlengelsen av strategien bør det utarbeides et felles arkitekturmålbilde, og en felles finansieringsmodell. Arbeidsgruppa ber nå Skate om tilslutning til gjennomføring av disse tiltakene. Arbeidet bør videreføres i 2015, da gjennom tre nye tiltak. Disse er felles krav til forvaltning, drift og videreutvikling, et videre arbeid med felles arkitektur, og kriterier og prosess for nye felleskomponenter. Nærmere planlegging og evt. gjennomføring av disse tiltakene må bygge på arbeidet i 2014, og fremmes for Skate som ny sak. Arbeidsgruppa mener forutsetningene for bedre styring og samordning av nasjonale felleskomponenter er bedre nå enn noen gang tidligere. Prosessen så langt har bidratt til felles modning og tenkning. Dette er et verdifullt utgangspunkt for videre samarbeid og for å møte de beskrevne utfordringene innenfor dagens styringsstruktur. Arbeidsgruppa foreslår derfor at Skate i møtet beslutter å iverksette et prosjekt veikart fase 2, med mandat for gjennomføring av de tiltakene som er planlagt gjennomført i 2014 og iverksetting av en løpende koordinering. Det vil kreve ressursinnsats fra alle deltakere, 3 5 dagsverk pr måned for deltakelse på felles arbeidsmøter. I tillegg kreves innsats av deltakerne mellom arbeidsmøtene, og i noen grad også interne prosesser i hver enkelt virksomhet. Dette er arbeid som i stor grad uansett adresseres i den enkelte virksomhet, men som arbeidsgruppa nå ønsker å samordne. 4

5 Veikart for nasjonale felleskomponenter 1.2 Bakgrunn «Regjeringen vil utnytte de store mulighetene som ligger i moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) for å skape et enklere møte med en døgnåpen offentlig sektor, høyere kvalitet i tjenestene, økt verdiskaping og bedre beslutninger» (Regjeringen, 2013). Fornying og forbedring av tjenester til innbyggere og næringsliv er den enkelte virksomhet sitt ansvar. Digitalisering er et viktig virkemiddel for å få til dette. Samtidig kan offentlig sektor på noen områder samarbeide om felles tjenester som alle har behov for. På den måten kan forvaltningen jobbe mer effektivt og oppnå bedre løsninger. Nasjonale felleskomponenter kan sees på som felles byggeklosser som alle offentlige virksomhet kan dra nytte av når de utvikler sine digitale tjenester. Ved å bruke nasjonale felleskomponenter kan offentlig virksomheter gjenbruke funksjonalitet og data som er generisk for mye av oppgaveutførelsen i det offentlige uavhengig av sektor. Samtidig kan bruk av nasjonale felleskomponenter bidra til at tjenestene som utvikles blir mer gjenkjennbare for brukerne. De eksisterende nasjonale felleskomponentene forvaltes av ulike virksomheter underlagt forskjellige departementer. Dette gir utfordringer knyttet til samordning og sammenheng mellom felleskomponentene. I tillegg finnes utfordringer for virksomhetene som skal bruke felleskomponentene som forutsigbarhet med hensyn til hvorvidt, når og hvordan deres behov blir ivaretatt. Dette er blant spørsmålene som både har blitt reist i tidligere utredninger og som dette prosjektet ser nærmere på. Skate 1 Skate er et strategisk samarbeidsråd sammensatt av toppledere i 10 offentlige virksomheter. Skate er et rådgivende organ, som skal bidra til at digitaliseringen av offentlig sektor blir samordnet og gir gevinster for innbyggere, næringsliv og forvaltningen. Blant temaene Skate skal engasjere seg i er finansiering, styring og organisering av fellesløsninger (Difi, 2012a). Selv om Skate er et rådgivende organ og ikke har en formell styringsrolle, besluttet Skate våren 2013 å ta «et strategisk styrende ansvar». Dette ble konkretisert nærmere gjennom følgende ansvar og oppgaver: Å ta et felles ansvar for å lykkes med infrastrukturen Å ta et felles ansvar for at felleskomponentene fungerer i sammenheng Å legge helhetlige rammer for forvaltning og videreutvikling av felleskomponentene Å beskrive et felles veikart for å synliggjøre sammenhenger og skape forutsigbarhet 1 «Styring og koordinering av tenester i e-forvaltning» (Skate) 5

6 Rapport fra arbeidsgruppen Mandat for veikartarbeidet På Skates møte i mai 2013 besluttet man å jobbe videre med det siste kulepunktet, og etablerte prosjektet «Veikart for nasjonale felleskomponenter». Formålet med arbeidet var å «beskrive dagens situasjon for det som i dag regnes som nasjonale felleskomponenter og sammenhengen mellom dem. Veikart skal skape en helhetlig oversikt over behov, sammenhengen mellom disse behovene og om de kan dekkes av eksisterende felleskomponenter, eventuelt hvilke nye felleskomponenter som trengs». I presentasjonen av prosjektforslaget ble kravene til innhold skissert slik: Beskrive tjenesteeiernes planer for digital tjenesteutvikling i de kommende årene, hvilke tjenester på hvilke tidspunkt Beskrive hvilke behov for nasjonale felleskomponenter den planlagte tjenesteutviklingen vil gi på hvilke tidspunkt Beskrive hvordan dagens nasjonale felleskomponenter bør videreutvikles for å ivareta behovene» Skate nedsatte en arbeidsgruppe for å løse oppgaven. Syv leveranser inngikk i arbeidsplanen. Det har ikke vært mulig å levere fyllestgjørende på alle leveransene, blant annet på grunn av mangelfulle planer hos tjenesteeiere og felleskomponentforvaltere. Tabellen under viser arbeidsgruppas vurdering av resultat og grad av ferdigstillelse: Tabell 1: Vurdering av resultat og grad av ferdigstillelse Leveranse 1 Gjengi relevante begrepsdefinisjoner, med utgangspunkt i felleskomponentrapporten (Difi, 2010a) 2 Beskrive dagens nasjonale felleskomponenter og deres nåværende status og fremtidige planer 3 Beskrive dagens utfordringsbilde knyttet til sammenheng mellom felleskomponentene 4 Beskrive et ønsket målbilde for hvordan felleskomponenter skal fungere i sammenheng 5 Beskrive behov på kort sikt (2015) og lang sikt ( ) 6 Vurdere hvilke behov som kan løses på kort sikt og lang sikt fram mot målbildet 7 Forslag til plan for realisering, herunder: Resultat/grad av ferdigstillelse OK, se vedlegg 1 OK, se kap (dagens felleskomponenter) og planer, kap. 2.4 OK, se kap. 2.1 Delvis. Kap. 2.2 beskriver målbilder på et overordnet nivå, som grunnlag for fremtidige tiltak. I tillegg finnes mer konkrete utkast som vil brukes i videre arbeid med felles strategi (forslag til tiltak ) Delvis og så langt som mulig. Se kap 2.3 Ikke vurdert. Vil inngå i forslag til tiltak 3.2 6

7 Veikart for nasjonale felleskomponenter metode for å avdekke, beskrive, analysere og prioritere eksisterende og fremtidige behov foreslå en prosess for hvordan man skal gå fram for å imøtekomme bekreftede behov (eks. konseptutredninger, arkitekturarbeid, nærmere analyser, identifisere sammenhenger mv) foreslå hvem som skal anvende rammeverket og vedlikeholde veikartet, eks et taktisk underutvalg til Skate Ikke vurdert. Vil inngå i forslag til tiltak 3.2 Ikke vurdert. Vil inngå i forslag til tiltak 3.2 Ikke vurdert. Vil inngå i forslag til tiltak Nasjonale felleskomponenter En felleskomponent kan defineres som nasjonal dersom den tilfredsstiller følgende kriterier (Difi, 2010a): har en statlig virksomhet som forvaltningsansvarlig dekker behov på tvers av mange sektorer og/eller forvaltningsnivå vil være sentrale komponenter i en rekke elektroniske tjenester er av stor samfunnsøkonomisk betydning som felles mulighetsrom for elektronisk tjenesteutvikling og gevinstrealisering i virksomhetene Digital Agenda (FAD, 2013) beskrev fem nasjonale felleskomponenter. Dette var registrene med informasjon om personer, eiendom og virksomheter (Folkeregisteret, matrikkelen og Enhetsregisteret), og andre fellesløsninger som Altinn og felles infrastruktur for elektronisk ID (ID-porten). Registrene er nasjonale grunndataregistre innenfor hver sine informasjonsdoméner, og det primære er dataene som er lagret og som skal gjenbrukes av ulike tjenester. Arbeidsgruppa har valgt å omtale Altinn og ID-porten som «løsningskomponenter», dvs komponenter hvor det primære er den funksjonaliteten som tilbys i form av sluttbruker- og/eller applikasjonstjenester. Gjennom Digitaliseringsrundskrivet (FAD, 2013) er ytterligere to felleskomponenter definert; Sikker digital posttjeneste til innbyggere Register over digital kontaktinformasjon og reservasjon 2 Noen av dagens utfordringer gjelder alle felleskomponentene. Andre utfordringer gjelder primært løsningskomponentene, og andre gjelder primært registrene. I analyser og videre arbeid må man være bevisst dette. 2 Register for digital kontaktinformasjon vil i tillegg til innbyggernes kontaktinformasjon omfatte informasjon om eventuell reservasjon mot digital kommunikasjon fra forvaltningen slik at de fortsatt skal motta vedtak og andre brev av betydning for deres rettsstilling på papir. 7

8 Rapport fra arbeidsgruppen Figuren viser de nasjonale felleskomponentene som er omfattet av arbeidet: ID-porten Altinn Nye felleskomponenter Sikker digital postkasse Løsningskomponenter Folkereg Enhetsreg Matrikkel Kontaktregister med reservasjon Grunndataregistre Figur 1: Nasjonale felleskomponenter som er omfattet av arbeidet Deltakelse og organisering Arbeidet med veikartet ble organisert som et prosjekt, under ledelse av Difi. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe bemannet opp av representanter fra Skatevirksomhetene. Difi har ivaretatt prosjektledelse og sekretariatsfunksjoner. Det er gjennomført fem møter i arbeidsgruppa, i perioden juni 2013 februar Skate har etter iverksetting av prosjektet blitt orientert om status og framdrift i to møter høsten 2013, og er også mottaker av denne rapporten. Deltakere i arbeidsgruppa har vært: ID-porten/Difi: Tor Alvik Altinn/Brønnøysundregistrene: Rolf Jacobsen Folkeregistret/Skatteetaten: Arne Thorstensen og Boris Henry Schürmann Enhetsregistret/Brønnøysundregistrene: Arnt Kristiansen Matrikkelen/Kartverket: Olav Petter Aarrestad og Unn Disch Kihle KS/KommIT: Rune Sandland og Tron Kallum NAV: Lars Erik Antonsen Helsedirektoratet: Cathrine Holten Statistisk sentralbyrå: Rune Gløersen Lånekassen: Ingunn Cowan Prosjektledelse og sekretariat: Bertil Tiusanen, Ellen Strålberg, Øyvind Langeland, Hans Göran Nilsson og Vidar Holmane, alle fra Difi. Terje Thorsen og Mette Veland fra Capgemini har bistått i arbeidet Tilnærming og innhold i denne rapporten Det er tidligere utarbeidet flere relevante utredninger knyttet til nasjonale felleskomponenter. Mange av de tidligere vurderingene og anbefalingene er fortsatt relevante, og dette prosjektet tar hensyn til disse. Rapporten er inndelt i to hoveddeler, hvor vi i den første delen beskriver dagens situasjon og i den andre delen beskriver forslag til videre arbeid. 8

9 Veikart for nasjonale felleskomponenter Kapittel 2 Dagens situasjon inneholder: Utfordringsbilde, dvs. en oversikt over viktige utfordringer Målbilder, dvs. en oppsummering av arbeidsgruppas forslag til målbilder, som utgangspunkt for et videre arbeid med disse. Kartlegging og behovsanalyse, som består av tre deler: o Kartlegging av tjenesteeiernes planer for utvikling av digitale tjenester framover, og derav hvilke behov for felles funksjonalitet dette vil gi. o Kartlegging av forvalternes planer for utvikling av felleskomponentene. o Analyse etter kartleggingen, blant annet vurdering av hvorvidt tjenesteeiernes behov vil bli dekket gjennom forvalternes faktiske planer for videreutvikling av felleskomponentene. I løpet av prosessen har arbeidsgruppa sett nødvendigheten av å videreføre arbeidet, og i noen grad ta tak i forhold også utover de som er gitt av opprinnelig mandat. Det er i kapittel 3 Forslag til videre arbeid foreslått hvordan dette best kan gjøres: Tilnærming i det videre arbeidet, dvs. beskrivelse av et felles ståsted og noen hovedprinsipper som arbeidsgruppa mener bør være utgangspunkt for alt videre arbeid på området. Forslag til tiltak, dvs. en oversikt med beskrivelse av de tiltakene arbeidsgruppa mener bør gjennomføres, blant annet for å kunne oppfylle de ambisjonene Skate selv har formulert på egne vegne Metode De 10 Skate-virksomhetene består av både felleskomponentforvaltere og tjenesteeiere. Vi har avgrenset informasjonsinnhenting (kapittel 2) til de tjenesteeierne som deltar i Skate med en antakelse at dette vil være representativt. Samtidig skal felleskomponentene kunne brukes av alle offentlige virksomheter, og vi må sørge for å ivareta alle tjenesteeieres behov. I det videre arbeidet (kapittel 3) er nødvendig å inkludere flere tjenesteeiere. Utfordringsbildet ble utarbeidet ved at den enkelte virksomhet i arbeidsgruppa sendte inn skriftlige innspill til dagens utfordringsbilde, sortert på utfordringer i samspillet felleskomponentforvalterne seg i mellom, og mellom felleskomponentforvalterne og tjenesteeierne. Målbilder ble også utarbeidet basert på skriftlige innspill fra virksomhetene i arbeidsgruppa, sortert på felles målbilder for komponentene, og målbilder for den enkelte komponent. For hver av disse ble det beskrevet målbilder på kort og lengre sikt, på henholdsvis strategisk, taktisk og operativt nivå. Tjenesteeiernes planer og behov ble kartlagt ved at Difi utarbeidet oversikt over dagens digitale tjenester basert på tidligere rapporter, tidligere innspill fra 9

10 Rapport fra arbeidsgruppen arbeidsgruppa og gjennomgang av nettsider. Dette grunnlaget ble sendt til tjenesteeiere for komplettering og korrigering. Det ble også etterspurt planer for nye og digitale tjenester og hvilke behov knyttet til felleskomponenter disse planer ville medføre. Felleskomponentforvalternes planer ble dokumentert ved at Difi tok utgangspunkt i tidligere analyser og rapporter, og supplerte dette med oppdatert og ny informasjon fra innmeldte utviklingsplaner, intervjuer og samtaler med felleskomponentforvalterne. Analysen og sammenstillingen av behov og planer, samt tilnærming i videre arbeid og forslag til tiltak ble forberedt av Difi og så drøftet i arbeidsgruppa. 2 Dagens situasjon 2.1 Utfordringsbilde De viktigste utfordringene for nasjonale felleskomponenter som var kjent ved oppstarten av veikartarbeidet kan sammenfattes til følgende: Manglende helhetlig tilnærming og overordnet samordning på nasjonalt nivå, som fører til bruk av felleskomponentene begrenses som følge av: o Uforutsigbare påvirkningsmuligheter for tjenesteeierne o Uforutsigbar prioritering av innmeldte behov fra tjenesteeierne o Uforutsigbar håndtering og oppfølging av behov, i verste fall at behovene ikke dekkes Finansieringsmodellene til felleskomponentene begrenser utbredelse og gir ikke tjenesteeiere tilstrekkelig forutsigbarhet Hver av disse utdypes i det etterfølgende. Manglende helhetlig tilnærming og samordning på nasjonalt nivå De nasjonale felleskomponentene eies, styres og forvaltes av Difi, Brønnøysundregistrene, Skattedirektoratet og Kartverket. Disse etatene har inntil nylig vært underlagt 4 ulike departementer, men med den nye organiseringen er dette nå redusert til 3. Disse er Finansdepartementet (Folkeregisteret), Nærings- og handelsdepartementet (Altinn og Enhetsregisteret) og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (ID-porten og Matrikkelen). Styringen er sterkt preget av linjeprinsippet og det er liten grad av samordning på overordnet nasjonalt nivå. Videreutvikling basert på felleskomponentforvalterenes eget ståsted og prioriteringer kan være fornuftig isolert sett, men ikke nødvendigvis det samme ut fra et nasjonalt samhandlingsperspektiv. Utfordringene oppstår primært når det er behov for en helhetlig tilnærming og hvor felleskomponentene sees i sammenheng, spesielt i forbindelse med håndtering av behov for endringer eller videre- 10

11 Veikart for nasjonale felleskomponenter utvikling. Den manglende helhetlige tilnærmingen og samordningen kan da slå ut på mange ulike måter.. Noen ganger oppstår endringsbehovet som følge av strukturelle endringer, f eks kommunesammenslåinger, eller reformer på velferdsordninger, eller annet. Det er ingen forhåndsavklarte prosesser for hvordan slike endringer skal håndteres. I verste fall kan dette føre til at forvaltningen rett og slett ikke klarer å gjennomføre nødvendige endringer i tide. I den «vanlige» konteksten hvor felleskomponentene betraktes som byggeklosser for digitale tjenester, kan den manglende nasjonale samordningen føre til at utbredelse og bruk av felleskomponentene blir begrenset, som følge av: Uforutsigbare påvirkningsmuligheter Det kan lett oppstå en viss uforutsigbarhet mellom tjenesteeiernes påvirkningsmuligheter og styrkeforhold. Som eksempel kan nevnes Altinn hvor det oppleves at de største tjenesteeierne har størst påvirkning på videreutviklingen. Samtidig opplever mindre tjenesteeiere, samt de som ikke deltar i fora i det hele tatt, at deres behov ikke blir ivaretatt. Utfordringen er å skape en forutsigbarhet når det gjelder påvirkningsmuligheter, ikke nødvendigvis å sikre lik påvirkningsmulighet. Uforutsigbar prioritering av innmeldte behov Tjenesteeierne kan ha ulike behov og ønske forskjellige prioriteringer. Et eksempel er kommunesammenslåing og de konsekvensene det har for ulike virksomheter. NAV har behov for oppdaterte data i Matrikkelen første virkedag i nytt år, og ønsker derfor at Matrikkelen oppdateres før et nytt årsskifte. SSB har behov for at året blir fullført for å få korrekte statistikker, og ønsker derfor at endringer i Matrikkelen gjøres etter årsskiftet. Det kan være en utfordring å ivareta ulike tjenesteeieres behov for endringer, og da særlig når de er i konflikt med hverandre. Uforutsigbar håndtering og oppfølging av behov Det er ulike prosesser for håndtering og oppfølging av behov rundt hver av felleskomponentene. Dette kan i seg selv skape uforutsigbarhet. Enkelte behov faller i grenseland mellom ulike felleskomponentforvaltere, og det er ikke klart hvem som skal håndtere dette. Dette gjelder også behov hvor utvikling av løsninger krever samarbeid mellom flere. I verste fall kan dette føre til at behov ikke blir håndtert og løst. Finansieringsmodellene til felleskomponentene begrenser utbredelse og gir ikke tjenesteeiere tilstrekkelig forutsigbarhet Felleskomponentene finansieres i dag på ulike måter og i ulike sektorer. De fleste felleskomponentene ble opprinnelig etablert gjennom ulike initiativ innenfor en sektor, med et snevrere formål og målgruppe og dermed fokus og innretning enn det dagens behov tilsier. Dagens finanseringsmodell for den 11

12 Rapport fra arbeidsgruppen enkelte komponent er ikke nødvendigvis optimal med tanke på utbredelse og gjenbruk/sambruk. Bildet blir ytterligere komplisert ved at kostnadene ved utvikling/forvaltning av en felleskomponent og gevinstene som kan tas ut ikke nødvendigvis følger hverandre. Dvs. at én virksomhet i én sektor må stå for investeringen, mens investeringen kanskje kun gir gevinster i annen virksomhet eller sektor. Finansiering av slike tverrsektorielle oppgaver er utfordrende. Det mangler i dag overordnet nasjonal samordning for finansiering av felleskomponentene. Realisering av et framtidig målbilde vil uansett forutsette finansiering. Kan løses på ulike måter, for eksempel felles satsningsforslag og/eller gjennomføring av større programmer over flere år. 2.2 Målbilder Det bør defineres klare og tydelige målbilder som imøtegår utfordringene man har i dag. Arbeidsgruppa foreslår at følgende målbilder legges til grunn i det videre arbeidet: Det er etablert en tydelig og felles strategi for de nasjonale felleskomponentene. Utvikling og forvaltning av felleskomponentene gjøres utfra en helhetlig tverrsektoriell tilnærming basert på behovene til innbyggere og næringsliv, samt forvaltningens behov for effektivisering. Den enkelte felleskomponent sitt omfang og virkeområde er klart beskrevet innenfor en felles arkitektur. Alle offentlige virksomheter skal benytte felleskomponentene i sin tjenesteutvikling, og har da trygge og forutsigbare rammer for dette Det er etablert en finansieringsmodell og prinsipper for felleskomponentene som stimulerer tjenesteutviklingen og gir forutsigbarhet for tjenesteeiere og felleskomponentforvaltere. Det er etablert prosesser og retningslinjer som sikrer en helhetlig tverrsektoriell prioritering og styring av utviklingen av felleskomponenter Disse overordnete målbildene indikerer hvilke områder det bør defineres mer detaljerte målbilder på, og angir også retning og noen rammer for de mer detaljerte målbilder som må jobbes fram gjennom et videre arbeid. Et slikt videre arbeid kan og bør ta utgangspunkt i en rekke skriftlige innspill til målbilder fra virksomhetene som deltar arbeidsgruppen. 12

13 Veikart for nasjonale felleskomponenter 2.3 Tjenesteeiernes planer og behov Status på digitale tjenester En tjeneste defineres her ved at noe blir utført av en part for en annen part, for eksempel et sykehus som yter helsetjenester til en pasient. En tjenesteeier er en offentlig virksomhet som har eller kan ha elektroniske tjenester ut mot innbyggere og virksomheter. En digital tjeneste er en offentlig oppgave der hele eller deler av arbeids- eller kommunikasjonsprosessen er understøttet av IKT. Ofte innebærer dette at grensesnittet mot brukerne (innbyggere og private eller offentlige virksomheter) er digitalisert (Difi, 2010a). En digital tjeneste omfatter mer enn å ha et dokument liggende på nett for innsending via mail/post. Kartleggingen har blitt avgrenset til tjenesteeiere som også er Skatevirksomheter. Kartleggingen viser at disse tjenesteeierne har 651 digitale tjenester. Dette er vesentlig flere enn de som fremkom i tidligere kartlegging fra Difi (Difi, 2013b). Økningen forklares i hovedsak ved at vi denne gang i tillegg til tjenester til innbyggerne også tatt med tjenester rettet mot virksomheter, samt 250 tjenester fra kommunene. I tillegg er digitaliserte skjema som er vedlegg til andre skjema inkludert. Kartleggingsgrunnlaget er for mangelfullt for at man skal kunne slå fast antall tjenester som bruker respektive felleskomponent, men det er likevel tilstrekkelig for at følgende kan fastslås: ID-porten brukes gjennomgående for innlogging til tjenester Altinn er utbredt til innhenting av informasjon fra virksomheter Altinn brukes i beskjeden grad for tjenester rettet mot innbyggere Hovedvekten av tjenestene er enkle individrettede tjenester 3 som bruker digital informasjon om innbyggeren som virksomheten har fra før i sine interne IT-systemer o.l. Flere virksomheter baserer sine digitale tjenester på lokale kopier av Folkeregisteret og Enhetsregister Tjenesteeiernes planer for utvikling av digitale tjenester Tjenesteeierne har i liten grad angitt hvilke nye tjenester til innbyggere og virksomheter som nye eller endrede felleskomponenter eller løsninger ville gjøre mulig. Kartleggingen gir derfor i liten grad grunnlag til å presentere en samlet tidssatt og detaljert oversikt over tjenesteeiernes planer for nye digitale tjenester og i enda mindre grad en tidssatt oversikt over når tjenesteeierne har behov for funksjonalitet i en felleskomponent. 3 Det kan være enkle påloggings- og innsendingstjenester og kalkulatorer som er individuelt tilpasset (tjenesten er tilpasset den enkelte bruker ut i fra informasjon om denne personen).vertikal integrasjon mot egne systemer. 13

14 Rapport fra arbeidsgruppen Behov for felles funksjonalitet eller felleskomponenter Arbeidsgruppa legger til grunn at hensikten med å tilby digitale tjeneste til innbyggere og virksomheter er overordnete målsettinger, som en enklere hverdag og en mer effektiv forvaltning. Følgelig må det anlegges en helhetlig tilnærming som tar utgangspunkt i innbyggerne og næringslivet sine behov, på tvers av offentlige virksomheter i stat og kommune. Det må være på grunnlag av disse behovene man vurderer hvilke type funksjonalitet som er felles for offentlige virksomheter og derfra hvilke fellesløsninger som er nødvendig eller ønskelig. Denne helhetlige tilnærmingen er utdypet i avsnitt Samtidig understreker arbeidsgruppa at en rekke behov allerede er kjent. Det er derfor gjort en enkel kartlegging av hvilke behov arbeidsgruppas deltakere mener er de viktigste å ta tak i på kort sikt. Det er da syv tjenesteeiere som har gitt innspill til det de anser er behovene for videreutvikling av felleskomponentene, evt. behov for nye felleskomponenter. Dette er et forholdsvis begrenset utvalg, men kan likevel gi en indikasjon hvilke behov som bør adresseres på kort sikt. Tabell 2: Behov som er omtalt av mer enn en tjenesteeier Behov Meldt av (maks=7) Register over digital kontaktinformasjon og reservasjon for innbyggere 5 Sikker digital post til innbyggere 5 Kontakt- og fullmaktsregister for virksomheter 4 5 Bedre integrasjonsløsninger (maskin-til-maskin datautveksliing) 4 Fullmaktsregister Innbyggere 3 Utvidet informasjon om personer (f.eks. flere adresser) 3 Autentisering av personer uten F-nr eller D-nr 5 2 Støtte for personer over landegrenser (internasjonal ID) 2 Kanal- og plattformuavhengighet 6 2 Se vedlegg 2 Utdypende forklaring på tjenesteeiernes behov for nærmere forklaring på hva som ligger innunder tiltakene som er listet opp. Behovene er på svært ulikt nivå og omfang og er ikke analysert nærmere. Noen behov vil trolig kunne bli vurdert som grunnlag for utvikling av nye nasjonale felleskomponenter, mens andre handler om ny funksjonalitet i en eksisterende felleskomponent eller funksjonalitet som allerede er tilgjengelig. 4 Omfatter også tiltak relatert til Roller og fullmakter for Virksomheter som er foreslått av 2 tjenesteeiere. 5 Altinn har allerede støtte for autentisering av personer uten F-nr og D-nr, og dette er en av årsakene til at Altinn har en egen autentiseringsløsning så lenge ID-porten ikke støtter behovet. 6 Eksisterer i Altinn i dag. 14

15 Veikart for nasjonale felleskomponenter Andre behov Arbeidsgruppa understreker at tabellen over innmeldte behov ikke er uttømmende. Det kan godt tenkes en rekke andre behov vil vise seg å være like viktige. Det foreslås at det gjøres en grundigere og systematisk vurdering og kvalifisering av behovene i tilknytning til det videre arbeidet med veikartet. I en slik vurdering bør man vurdere også øvrige kjente behov. I arbeidsgruppas kartlegging ble følgende behov innmeldt av kun én tjenesteeier: Felles begrepsrammeverk og felles katalog over tverrgående tjenester i offentlig sektor Register for veiadresser med unik identifikator Beregnet areal / P-rom for beregning av likningsverdi Avstandsberegning mellom adresser Ansattregister (fellesregister, ansatte i off. sektor) Endret kvittering for innsendingstjeneste Altinn Videreutvikle enhetsprofilen i Altinn Bolignummer i matrikkelen Elektronisk arkiv (Noark5-kjerne) Betalingsløsninger Abonnementtjeneste Det ble også identifisert en del ikke-funksjonelle behov, blant annet disse: Mer helhetlig og brukerbasert tilnærming (prosess) i kartleggings- og utviklingsarbeid Bedret stabilitet og tilgjengelighet fellesregistrene Gratis tilgang til Folkeregister Moderne distribusjonsmodell for registrene Sammensatte hendelsesorienterte løsningskomponenter Samhandling felleskomponenter ved kommuneendringer I tillegg til behovene som er kartlagt i arbeidet med veikartet, har Difi tidligere identifisert en del flere behov: Autentisering av ansatte i virksomheter Felles tjeneste for presedensarkiv Felles varslingstjeneste / tjeneste for servicemeldinger Lovdatatjeneste (tilgang til enkeltregler på laveste nivå) Felles print-tjeneste Viderebruk av innsyn Felles oppslagstjeneste mot offentlige registre Signering og valideringstjeneste Regeltjeneste Felles brukerprofil for offentlig sektor (målform, språk osv.) Felles metode og verktøy for informasjonsforvaltning Tjeneste for kryptering av dokumenter 15

16 Rapport fra arbeidsgruppen Endelig er det sannsynlig at løsninger som er implementert i andre land kan være nyttige også i Norge, uavhengig av om vi nå er kjent med disse som behov eller ikke. Noen eksempler på løsninger som bør vurderes kan være: Felles løsning for oppslag og administrasjon av fellesløsninger, herunder et register over offentlige registre (Estland) Felles løsning for datakommunikasjon og utveksling av data og -tjenester (Estland) Bankkonto for utbetalinger fra det offentlige (Danmark) 2.4 Forvalternes planer for utvikling av felleskomponentene Hensikten med å beskrive utviklingsplaner for felleskomponentene er både for å skape forutsigbarhet for hvilken funksjonalitet som vil tilbys i den enkelte felleskomponent og for å synliggjøre mulige sammenhenger mellom liknende funksjonalitet. Dette vil være et godt utgangspunkt for samarbeid og samordning, både mellom felleskomponentforvalterne og med aktuelle tjenesteeiere. Vi har sett på både strategier og gjeldende utviklingsplaner for felleskomponentene, og beskrevet planlagt funksjonalitet over tid Strategier for felleskomponentene Det finnes ingen overordnede eller helhetlige strategier eller utviklingsplaner på tvers av to eller flere nasjonale felleskomponenter. Det finnes i noen grad strategi(er) for den enkelte felleskomponent, men ofte uklarheter rundt formell status, og hva og hvordan strategien(e) skal følges. Strategiene er stort sett skrevet ut fra et virksomhetsperspektiv, altså ut fra egen etats formål og mandat. Strategiene er i liten grad skrevet ut fra rollen som en nasjonal felleskomponent, eller ut fra et samhandlingsperspektiv. Tabell 3: Oversikt over strategier for felleskomponentene Felleskomponent Strategi (referanse) ID-porten Arbeid pågår, planlagt ferdigstilt Altinn NHD 2013, Altinnstrategi Folkeregisteret Enhetsregisteret Matrikkelen Som del av Skatteetatens rapport, 2013, Modernisering av folkeregisteret, samfunnsøkonomisk analyse. Som en del av Brønnøysundregisterets strategi Arbeid pågår 16

17 Veikart for nasjonale felleskomponenter Utviklingsplaner for felleskomponentene Det foreligger konkrete utviklingsplaner for kommende år (2014) for hver enkelt felleskomponent. Ingen av forvalterne har oppgitt at de har konkretiserte eller detaljerte utviklingsplaner lenger fram enn for neste budsjettår. Det er ingen en samordning av utviklingsplanene mellom felleskomponentene. Det er dialog mellom forvalterne av nasjonale felleskomponenter, men ingen forpliktende felles strategier eller prioriteringer Planlagt funksjonalitet i felleskomponentene Planlagt funksjonalitet i felleskomponentene er oppsummert i tabellen under. Se vedlegg 3 Utdypende forklaring på forvalternes planer for nærmere forklaring på hva som ligger innunder tiltakene som er listet opp. Tabell 4: Oversikt over planlagt funksjonalitet i felleskomponentene Nasjonal felleskomponent Funksjonalitet Ikke tidsbestemt ID-porten Signering, validering X Autentisering av personer uten F- og D-nr Autentisering av ansatte i virksomheter Tidsstemplingstjeneste i ID-porten Autentisering på lavere sikkerhetsnivå gjennom ID-porten Altinn Nytt API system-til-system X Signering med bank-id (PaaS) Altinn+Seres samhandling (PaaS) Presentasjonsmotor Ta i bruk register over digital kontaktinformasjon og reservasjon for innbyggere Forbedret integrasjonsløsning Folkeregisteret Ny person-identifikator X Integrasjon mot kontakt- og reservasjonsregister innbyggere X Ny distribusjonsløsning Biometri og identitetsforvaltning Enhetsregisteret Elektronisk utsendelse av vedtak X Maskinlesbart register for signatur og prokura Matrikkelen Nytt API for innsyn og for endringslogg X Nytt API tilpasset EU direktiv/ Inspire Øvrige Integrasjon med Folkeregisteret Register over digital kontaktinformasjon og reservasjon for innbyggere Etablere moden plattform Legge til rette for edag Sikker digital post Postkasse innbyggere X X X X X X X X X X X X X X X X X X 17

18 Rapport fra arbeidsgruppen Felleskomponentforvalterne har beskrevet sine utviklingsplaner på ulike detaljnivå og til ulike målgrupper, noe som vanskeliggjør sammenstillinger av den typen som er presentert i tabellen over. Enighet om felles format og detaljeringsnivå vil forenkle videre arbeid. 2.5 Analyse etter kartleggingen Hovedfunn Et av de viktigste formålene med veikartarbeidet var å sammenstille utviklingsplaner for de nasjonale felleskomponentene direkte mot behovene hos tjenesteeierne for å vurdere om tjenesteeiernes behov dekkes av gjeldende planer. Eventuelt om det finnes behov som ikke dekkes. Dette arbeidet har ikke gitt det ønskede resultatet. Det er to grunner til det. For det første har ikke tjenesteeierne klare utviklingsplaner som gir grunnlag for å konkretisere behov for funksjonalitet i felleskomponentene, evt. for nye felleskomponenter. Hvis felleskomponentene skal kunne videreutvikles slik at de ivaretar tjenesteeiernes behov så forutsetter dette at «sentrale tjenesteeiere må ta ansvar for å identifisere og formidle brukerbehov og krav til felleskomponenter og andre digitaliseringstiltak og forpliktes til å ta disse i bruk når løsninger er utviklet» (Difi, 2013a). For det andre har heller ikke felleskomponentforvalterne klare planer, hverken utviklingsstrategier eller konkrete planer utover kommende budsjettår. Og de planer som foreligger er på ulike nivå, og har ulikt innhold og formater. Arbeidsgruppa mener det er nødvendig at det etableres et felles kunnskapsgrunnlag basert på en sammenstilling av utviklingsplaner, og beskriver i neste kapittel hvordan et slikt arbeid kan anlegges Andre vurderinger Vurdering av innmeldte behov opp mot gjeldende utviklingsplaner Arbeidsgruppa har også vurdert de behovene som er meldt inn fra tjenesteeierne opp mot forvalternes gjeldende utviklingsplaner. Løsninger for flere innmeldte behov er allerede under utvikling, og antas å allerede være dekket eller ville bli dekket helt eller delvis av pågående aktiviteter. Dette gjelder autentisering av personer uten F-nr eller D-nr, sikker digital post til innbyggere, register over digital kontaktinformasjon og reservasjon for innbyggere, kontakt- og delegasjonsregister virksomheter. Noen behov antas å måtte bli dekket av og innenfor forvaltningsregimet til en enkelt komponent, dette handler da primært om prioritering. Et eksempel på 18

19 Veikart for nasjonale felleskomponenter dette er støtte for autentisering av personer over landegrenser (i ID-porten), hvor løsningen for øvrig allerede er produksjonsatt. Andre behov antas å kreve samordning, fordi de berører flere felleskomponenter og/eller forvaltere. Det mest komplekse behovet antas å være fullmaktsregister for innbyggere og en felles og enhetlig håndtering av roller og fullmakter for virksomheter. Noe enklere, men fortsatt komplekst er behovet for utvidet informasjon om personer (relasjoner, sekundæradresser, mv). Også bedre integrasjonsløsninger antas å kreve felles samordning. Tabellen under viser hvorvidt de innmeldte behovene antas å allerede være ivaretatt gjennom pågående tiltak, samt hvilken felleskomponent som antas å ha ansvaret. Tabell 5: Håndtering av innmeldte behov Funksjonelle behov Ivaretatt Felleskomponent Behov som er omtalt av mer enn en tjenesteeier Register over digital kontaktinformasjon og reservasjon 2014 Egen Sikker digital post til innbyggere 2014 Egen Fullmaktsregister Innbyggere Nei Folkeregisteret Utvidet informasjon om personer Nei / Uavklart 7 Folkeregisteret Kontakt- og fullmaktsregister for virksomheter Nei Enhetsregisteret Bedre integrasjonsløsninger (maskin-til-maskin Delvis Alle datautveksling) Autentisering av personer uten F-nr eller D-nr Antatt 2014 ID-porten Kanal- og plattformuavhengighet Antatt 2014 ID-porten Støtte for fysiske personer over landegrenser (internasjonal ID) Vurdering i forhold til innhenting av behov Nei ID-porten Det er i dag ingen klare prosedyrer for hvordan behov skal meldes inn, tas i mot og registreres, vurderes eller følges opp. Arbeidsgruppa har gjennomført én kartlegging, og her identifisert de behovene som anses som viktigst av arbeidsgruppa som helhet. Det er flere metodiske problemer ved en slik innhenting av behov. Det at tidligere kartlegginger har identifisert til dels andre behov illustrerer dette. Arbeidsgruppa ser at det er helt nødvendig å etablere en felles og omforent håndtering av behov. Dette vil være i henhold til Skates bestilling i mandatet for veikartarbeidet, hvor en av leveransene skal være en «metode for å avdekke, beskrive, analysere og prioritere eksisterende og framtidige behov» og «foreslå en prosess for hvordan man skal gå fram for å imøtekomme bekreftede behov». Det foreslås at dette gjøres i det videre arbeidet, som del av tiltaket for etablering av felles utviklingsplaner («veikart»). 7 Modernisering av nytt folkeregister er planlagt, men uklart hvorvidt alle behov vil bli dekket. 19

20 Rapport fra arbeidsgruppen 3 Forslag til videre arbeid Arbeidsgruppa anbefaler at arbeidet rundt veikart for nasjonale felleskomponenter videreføres. Her er arbeidsgruppas forslag til hvordan dette bør gjøres. 3.1 Tilnærming i det videre arbeidet Behovsdrevet planlegging og utvikling Hensikten med å digitalisere tjenester er overordnete mål som en enklere hverdag og en mer effektiv forvaltning. Det er derfor viktig med en helhetlig tilnærming i det videre arbeidet, hvor man tar utgangspunkt i innbygger og næringsliv sine behov, på tvers av offentlige virksomheter i statlig og kommunal sektor. Eksempler på slike behov kan være «fulldigitale løsninger», «alt tilgjengelig», «preutfylt informasjon» osv. På bakgrunn av disse behovene kan man så vurdere hvilke type funksjonalitet som mange eller alle offentlige virksomheter har behov for når de skal utvikle sine digitale tjenester. Dette kan da oppfattes som felles behov hos tjenesteeiere i offentlig sektor. Noen av disse felles behovene kan være aktuelle som fellesløsninger. Eksempler på slike felles funksjonelle behov og løsninger kan være «samhandlingsprosesser på tvers av offentlige virksomheter», «kontaktinformasjon for innbyggere og næringsliv», «helhetlig oversikt over egne saker» etc. Med god oversikt og kjennskap til disse behovene kan man drøfte og planlegge en mer samordnet og prioritert videreutvikling av de nasjonale felleskomponentene, så vel som av fagsystemene i den enkelte sektor. Enklere hverdag og effektiv forvaltning Mål Behov innbygger, næringsliv og forvaltning Behov Funksjonelle behov Sektorspesifikke fagsystem Felles løsningskomponenter Felles registerkomponenter Løsning Figur 2: Behovsdrevet planlegging av systemutviklingen Figuren illustrerer sammenhengen mellom mål, behov og løsninger. I vedlegg 4 har KS/ KommIT utdypet hvordan en slik tilnærming kan gjøres i praksis. 20

21 Veikart for nasjonale felleskomponenter Videreføre arbeidet som prosjekt Veikart fase 2 Det er nødvendig å styrke den nasjonale samordningen, og arbeidsgruppa ser et behov for et styrings- og koordineringsforum på taktisk nivå. Dette er foreslått både i FAOS- (FAD, 2007) og Felleskomponentrapporten (Difi, 2010a). Arbeidsgruppen mener imidlertid det er fornuftig å avvente etablering av eventuelle nye samarbeidsfora og andre styringsmekanismer inntil det arbeidet som nå er påbegynt er kommet noe lenger. Man vil da ha et bedre kunnskapsgrunnlag for utforming av mandat, prosedyrer mv. Gruppa foreslår derfor at videre arbeid en stund framover fortsatt gjennomføres som et prosjekt, med et tydelig og noe utvidet mandat i forhold til veikartarbeidet så langt. Mandatet bør omfatte både løpende koordinering og gjennomføring av tiltak på kort sikt. Forslag til mandat: Samarbeid om nasjonale felleskomponenter i regi av Skate skal fortsatt organiseres og gjennomføres som et felles prosjekt. Arbeidsgruppa skal gjennom prosjektet utføre løpende koordinering og gjennomføre konkrete tiltak. Løpende koordinering består av å: o Forvalte oversikt over utviklingsplaner, både for tjenesteeiernes utvikling av digitale tjenester og forvalternes planer for videreutvikling av de nasjonale felleskomponentene o Vurdere behov og samordne og anbefale prioriteringer i utviklingsplanene for videreutvikling av felleskomponentene o Initiere andre tiltak for god samordning, for eksempel å foreslå eller utrede nye felleskomponenter. Herunder bidra med ressurser til oppgaver og tiltak man er enige om å iverksette o Forberede og fremme saker av strategisk betydning til Skate. Det fastsettes en årssyklus for dette arbeidet, som er samordnet med forvaltningens strategi- og planprosesser. I tillegg må felleskomponentforvaltere sørge for at gruppen holdes orientert om relevante saker i deres fagråd, styringsråd etc for den enkelte felleskomponent. Konkret tiltak skal gjennomføres som beskrevet i etterfølgende avsnitt. Tiltakene som iverksettes i 2014 er: o Felles strategi o Felles utviklingsplaner («Veikart») o Felles arkitekturmålbilde o Felles finansieringsmodell. Alt arbeid utføres av deltakere i arbeidsgruppa, bemannet opp av ressurser fra Skate-virksomhetene. Difi ivaretar prosjektledelse og sekretariat. 21

22 Rapport fra arbeidsgruppen Skatevirksomhetene skal avgi nødvendige ressurser til gjennomføring av tiltakene, herunder interne ressurser i egen virksomhet. Arbeidsformen blir månedlige ordinære arbeidsgruppemøter og todagers arbeidssamlinger etter behov, anslagsvis 3 4 samlinger pr halvår. Estimert ressursinnsats pr deltager er 3 5 dagsverk pr måned til deltakelse på arbeidsgruppens møter og samlinger, pluss den tid som medgår til å jobbe med de løpende koordineringsaktivitetene og de fire tiltakene som skal gjennomføres. 3.2 Forslag til tiltak De konkrete tiltakene er gruppert under tre hovedområder: Strategi og overordnete prinsipper Styring og koordinering Arkitektur Tabell 6: Forslag til tiltak på kort sikt Hovedområde Strategi og hovedprinsipper Forslag til tiltak Utarbeide en felles strategi for nasjonale felleskomponenter Styring og koordinering Ferdigstille felles utviklingsplaner («veikart») for nasjonale felleskomponenter Utarbeide felles finansieringsmodell for nasjonale felleskomponenter Utarbeide felles krav til forvaltning, drift og videreutvikling av nasjonale felleskomponenter Utarbeide kriterier for nye nasjonale felleskomponenter Arkitektur Utarbeide et felles arkitekturmålbilde for de nasjonale felleskomponentene Videre arbeid med felles arkitektur rundt de nasjonale felleskomponentene Hver av tiltakene er kort beskrevet i det følgende, og detaljert beskrevet i vedlegg 5 Detaljert beskrivelse av forslag til tiltak. 22

23 Veikart for nasjonale felleskomponenter Tidslinje for gjennomføring av de foreslåtte tiltakene Noen av tiltakene vil bygge på resultatene fra andre tiltak, slik at tiltakene bør gjennomføres i en logisk rekkefølge. Denne er illustrert i figuren under. Tidsangivelsene i figuren er omtrentlige. Figur 3: Tidslinje for gjennomføring av de foreslåtte tiltakene Strategi og hovedprinsipper Arbeid under dette hovedområdet omfatter konkretiseringer av mål og omfang, hovedprinsipper mv. Ønsket situasjon er at det finnes en overordnet felles strategi for de nasjonale felleskomponentene, som blant annet gir tydelige målbilder for hvor vi skal, og som ligger til grunn for forvalternes utviklingsstrategier og planer for den enkelte felleskomponent Felles strategi Bakgrunn Det er behov for å utarbeide en felles strategi for nasjonale felleskomponenter, herunder beskrive mandat og rammer for felleskomponentene som blant annet tydeliggjør hva komponentene skal være, og for hvem. 23

24 Rapport fra arbeidsgruppen Strategien bør ta utgangspunkt i de krav og forventninger som finnes hos innbyggere og næringsliv, og hva disse medfører i forhold til behov for tjenester og funksjonalitet. På bakgrunn av disse behovene og det omforente utfordringsbildet kan man jobbe fram klare målbilder. Disse bør tydeliggjøre blant annet hvilke felles løsninger det er behov for på kort og lengre sikt, og hvordan disse skal samspille. Endelig bør det jobbes fram konkrete strategier for hvordan overgangen fra dagens situasjon til ønsket situasjon, jf målbildene, skal foregå. Den felles strategien og den felles arkitekturen rundt felleskomponentene bør legges til grunn for alt videre arbeid på feltet. I tillegg bør den følges opp i den enkelte virksomhet på to måter: videreutvikle planene for utvikling av digitale tjenester, herunder bruk av felleskomponentene i størst mulig grad justere strategi- og arkitekturplanene i den enkelte virksomhet slik at fag- og støttesystemene understøtter felleskomponentene (f eks med bedre datakvalitet) og utnytter felleskomponentene i størst mulig grad Tiltaksbeskrivelse Navn på tiltak Utarbeide felles strategi for nasjonale felleskomponenter Tidsramme Mars September 2014 Aktiviteter Ressursbehov Gjennomføre behovsanalyse Utarbeide målbilder Konkretisere strategier Ferdigstille strategidokument. Arbeidet vil i hovedsak gjennomføres av arbeidsgruppas deltakere, herunder deltakelse på felles arbeidssamlinger, men vil også kreve en del involvering i deltakernes egne organisasjoner Styring og koordinering Arbeid under dette hovedområdet omfatter alt som er relatert til styring og gjennomføring av utvikling og forvaltning. Ønsket situasjon er at det er tatt en del felles grep som muliggjør bedre styring og koordinering innenfor dagens styringsstrukturer. Styringsgrepene omfatter hvordan Skate-medlemmene både felleskomponentforvaltere og tjenesteeiere kan samarbeide og samordne sin innsats bedre. For det første, må man ha nødvendig grunnlag for styring og koordinering. Det første tiltaket et felles veikart svarer på dette. 24

Veikart for nasjonale felleskomponenter

Veikart for nasjonale felleskomponenter Sesjon 3A Veikart for nasjonale felleskomponenter Nokios 2014 30.10.14 vidar.holmane@difi.no Introduksjonen Felleskomponenter som tema 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Hva det handler om Noen digitale tjenester

Detaljer

Strategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode

Strategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode Dokumentasjon fra Skate Veikartarbeidet for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor periode 2016-2018 Versjon 1.0 17.11.15 for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig

Detaljer

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Difi skal aktivt bidra til realisering av og til en samordnet utvikling og tilrettelegging

Detaljer

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Mandat Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med felles målbilder og strategier... 2 Mål for arbeidet... 3 Leveranser 2015... 4 Del 1: Visjon og

Detaljer

Difis og Skates bidrag til mer, bedre og samordnet digitalisering

Difis og Skates bidrag til mer, bedre og samordnet digitalisering Difis og Skates bidrag til mer, bedre og samordnet digitalisering Partnerforums vårkonferanse 3. juni 2016 Birgitte Egset Fagdirektør, avdeling digital forvaltning, Difi Digital agenda Stortingsmeldingen

Detaljer

Veikart for nasjonale felleskomponenter

Veikart for nasjonale felleskomponenter Veikart for nasjonale felleskomponenter Slik jobber vi i praksis Offentlig sektors dataforum Temamøte 6. mars 2014 Vidar Holmane, Difi Felleskomponenter som tema 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Hva er felleskomponenter?

Detaljer

Styring og samordning av IKT i offentlig sektor

Styring og samordning av IKT i offentlig sektor Styring og samordning av IKT i offentlig sektor Hvor langt er det ønskelig å gå? Senter for rettsinformatikk, 15. september 2016 Birgitte Egset Fagdirektør, avdeling digital forvaltning, Difi Difi pådriver

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato:

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 23.09.2015 Sak 18-2015 Beslutningssak Prosjekt Målbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor, leveranse 3: Skisse til strategi og handlingsplan Historikk/bakgrunn

Detaljer

Ny sektorovergripende føringer - hva skjer?

Ny sektorovergripende føringer - hva skjer? Ny sektorovergripende føringer - hva skjer? SAMDOK-konferansen 2017 31. januar 2017 Birgitte Egset Fagdirektør, avdeling digital forvaltning, Difi Hva kan Difi bidra med? Digital agenda To hovedmål i

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 17.9.2014

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 17.9.2014 SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 17.9.2014 Sak under løpende rapportering og oppfølging Sak 02-2014. Veikart for nasjonale felleskomponenter. I dette møtet: Beslutningssak. Historikk/bakgrunn På Skates

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 Sak under løpende rapportering og oppfølging Sak 02-2014. Veikart for nasjonale felleskomponenter. I dette møtet: Beslutningssak. Historikk/bakgrunn Skate

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato:

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 22.04.2015 Sak under løpende rapportering og oppfølging Sak 02-2014. Veikart for nasjonale felleskomponenter. I dette møtet: a) Skates styringssystem for prioritering

Detaljer

Vedlegg 2 - illustrasjoner Sak 27/17 Samkjøring av digitaliseringsstrategien og veikartarbeidet. Steffen Sutorius Direktør Oslo,

Vedlegg 2 - illustrasjoner Sak 27/17 Samkjøring av digitaliseringsstrategien og veikartarbeidet. Steffen Sutorius Direktør Oslo, Vedlegg 2 - illustrasjoner Sak 27/17 Samkjøring av digitaliseringsstrategien og veikartarbeidet Steffen Sutorius Direktør Oslo, 06.12.2017 Innhold Status prioriterte tiltak i digitaliseringsstrategien

Detaljer

SELVDEKLARERING for IKT-relaterte satsingsforslag

SELVDEKLARERING for IKT-relaterte satsingsforslag SELVDEKLARERING for IKT-relaterte satsingsforslag Versjon 6 25.08.2014 Som ansvarlig for regjeringens IKT- og fornyingspolitikk, skal Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) vurdere departementenes

Detaljer

Altinn sett fra Difi Samspill mellom felleskomponenter

Altinn sett fra Difi Samspill mellom felleskomponenter Altinn sett fra Difi Samspill mellom felleskomponenter Altinn-dagen 1. Desember 2015 Digital by default digitalt førstevalg! Once only: Brukeren registrerer informasjon en gang - gjenbrukes av alle offentlige

Detaljer

Offentlig digitalisering i siget

Offentlig digitalisering i siget Offentlig digitalisering i siget BankID-seminaret Hans Christian Holte, Difi 35 minutter tre tema Offentlig digitalisering Felles løsninger BankID I siget I siget? Dato Direktoratet for forvaltning og

Detaljer

Referat Skatemøte 11. februar 2015 Strategisk samarbeidsråd for styring og koordinering av tjenester i E-forvaltning (Skate)

Referat Skatemøte 11. februar 2015 Strategisk samarbeidsråd for styring og koordinering av tjenester i E-forvaltning (Skate) Referat Skatemøte 11. februar 2015 Strategisk samarbeidsråd for styring og koordinering av tjenester i E-forvaltning (Skate) Møtested: Difi, Grev Wedels plass 9. Møterom Plenum 1 Møtetid: 09:00 11:30 Deltakelse

Detaljer

Felleskomponenter. Samhandlingsarena - Semicolon 2 Bjørn Holstad 16.9.2013

Felleskomponenter. Samhandlingsarena - Semicolon 2 Bjørn Holstad 16.9.2013 Felleskomponenter Samhandlingsarena - Semicolon 2 Bjørn Holstad 16.9.2013 Målbildet i st. meld. 17 (2006) Forslag til fellestjenester og felleskomponenter Autentisering (eid) og autorisering Samtrafikknav

Detaljer

Dato: 30. september Høringsuttalelse til forslag til styring, forvaltning og finansiering av nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor

Dato: 30. september Høringsuttalelse til forslag til styring, forvaltning og finansiering av nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor Dato: 30. september 2011 Byrådssak 1435/11 Byrådet Høringsuttalelse til forslag til styring, forvaltning og finansiering av nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor BJOL SARK-03-201103312-52 Hva

Detaljer

«Samspillet Altinn og Sikker digital postkasse»

«Samspillet Altinn og Sikker digital postkasse» «Samspillet Altinn og Sikker digital postkasse» Samarbeidsgruppemøte 2015-09-02 Morten Græsby Løsningsarkitekt Avdeling for Altinn og Seres, Brønnøysundregistrene «Post og post, fru Blom!» - et dramatisk

Detaljer

Matrikkelen en nasjonal felleskomponent -kommunereform faggruppemøte 10.02-11.02 2015

Matrikkelen en nasjonal felleskomponent -kommunereform faggruppemøte 10.02-11.02 2015 Matrikkelen en nasjonal felleskomponent -kommunereform faggruppemøte 10.02-11.02 2015 Den digitale virkelighet Den digitale virkelighet 1993 Veikart for nasjonale felleskomponenter : Bakgrunn Skate

Detaljer

1 Høring Styring, forvaltning og finansiering av nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor

1 Høring Styring, forvaltning og finansiering av nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor Dato: 16.10.2011 Til: FAD v/carlo Thomsen og Asbjørn Seim Fra: Lånekassen v/ingunn Cowan Emne: Høring styring, forvaltning og finansiering av nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor. 1 Høring Styring,

Detaljer

Matrikkelen som felleskomponent Samfunnsutviklingsdagene Ski, 10. Februar 2015

Matrikkelen som felleskomponent Samfunnsutviklingsdagene Ski, 10. Februar 2015 Matrikkelen som felleskomponent Samfunnsutviklingsdagene Ski, 10. Februar 2015 Siri-Linn Ektvedt Senioringeniør Matrikkel- og stedsnavnavdelingen Digitalisering av offentlig sektor Ansvar Kommunal- og

Detaljer

DIGITALISERING AV KOMMUNAL SEKTOR

DIGITALISERING AV KOMMUNAL SEKTOR Felles informasjonsforvaltning i offentlig sektor Hvorfor trenger vi det, hva bør det omfatte og hvordan? Rune Sandland, Sjefsarkitekt Del 1 DIGITALISERING AV KOMMUNAL SEKTOR Tenke digitalt utvikle nasjonalt

Detaljer

Dagens situasjon. Hovedanbefalinger 22.10.2012

Dagens situasjon. Hovedanbefalinger 22.10.2012 Felleskomponenter i offentlig sektor Ideen om felleskomponenter Når en offentlig virksomhet skal utvikle egne elektroniske tjenester så skal felleskomponenter kunne benyttes (sammen med egne løsninger).

Detaljer

2015-Veikart-kommunereform. Faggruppemøte

2015-Veikart-kommunereform. Faggruppemøte 2015-Veikart-kommunereform Faggruppemøte 28.10.2014 Planer for matrikkelsystemet 2015 Matrikkelen Plan for nasjonal felleskomponent 2014 2015 2016 2017 2018 Ikke tidfestet Ny funksjonalitet gjennom videreutvikling

Detaljer

Ny langsiktig strategi for Altinn

Ny langsiktig strategi for Altinn Ny langsiktig strategi for Altinn Brønnøysundregistrenes forslag Avdelingsdirektør Cat Holten, Brønnøysundregistrene HVA er Altinn og for HVEM? Utfordringer for offentlig digitalisering Strategiske satsingsområder

Detaljer

Utkast til nasjonal strategi for metadata

Utkast til nasjonal strategi for metadata Utkast til nasjonal strategi for metadata Standardiseringsrådets møte 14.09.2011 sak 6 (diskusjonssak) Steinar Skagemo, rådgiver Difi/STI Hva er metadata? 159 367 510 Yrkesgruppe Gjennomsnittsinntekt pr.

Detaljer

Høringssvar - Langsiktig strategi for Altinn

Høringssvar - Langsiktig strategi for Altinn Vår dato Vår referanse 7.3.2016 15/00988-3 Deres dato Deres referanse Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Saksbehandler: Henrik Paus Høringssvar - Langsiktig strategi for Altinn

Detaljer

Målbildet for digitalisering arkitektur

Målbildet for digitalisering arkitektur Målbildet for digitalisering arkitektur KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innholdsfortegnelse 1. Hva målbildet betyr for kommunene... 3 1.1 Digital

Detaljer

Kommunereform praktiske konsekvenser. Sandefjord Anders Braaten

Kommunereform praktiske konsekvenser. Sandefjord Anders Braaten Kommunereform praktiske konsekvenser Sandefjord 15.10.2014 Anders Braaten 2020 Innhold 1. Litt om kommunesammenslåing 2. Eksempler på behov for nasjonale avklaringer 3. Kommunereform utfordringer for et

Detaljer

Utfordringer for bruk av felles digitale tjenester i det offentlige

Utfordringer for bruk av felles digitale tjenester i det offentlige Utfordringer for bruk av felles digitale tjenester i det offentlige Tekniske, semantiske og organisatoriske utfordringer for samhandling i offentlig sektor Endre Grøtnes endre.grotnes@difi.no FINF 4001

Detaljer

Mandat for arbeidet med Langsiktig strategi for Altinn

Mandat for arbeidet med Langsiktig strategi for Altinn Mandat for arbeidet med Langsiktig strategi for Altinn INNHOLD 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN... 1 1.1. Politiske målsetninger som berører Altinn... 1 2. LANGSIKTIG STRATEGI FOR ALTINN... 2 2.1. Mål og føringer...

Detaljer

Referat Skatemøte 4. desember 2015 Strategisk samarbeidsråd for styring og koordinering av tjenester i E-forvaltning (Skate)

Referat Skatemøte 4. desember 2015 Strategisk samarbeidsråd for styring og koordinering av tjenester i E-forvaltning (Skate) Referat Skatemøte 4. desember 2015 Strategisk samarbeidsråd for styring og koordinering av tjenester i E-forvaltning (Skate) Møtested: Difi, Grev Wedels plass 9. Møterom Plenum 1 Møtetid: 09:00 11:30 Deltakelse

Detaljer

KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter

KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter Fagdag IKA Trøndelag 12. desember 2012 Anne Mette Dørum Spesialrådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Dagens tema: Kort om bakteppet

Detaljer

Altinn, Difi og MinSide. Samarbeid og grenseoppgang. Altinndagen - Hallstein Husand

Altinn, Difi og MinSide. Samarbeid og grenseoppgang. Altinndagen - Hallstein Husand Altinn, Difi og MinSide. Samarbeid og grenseoppgang Altinndagen - Hallstein Husand To aktører med roller for felles offentlige eforvaltningsløsninger. Altinn (BR) eid og MinSide (Difi) Videreutvikling

Detaljer

Hvordan adressere behovene framover sett fra Difi og Skate. Nokios 2015 Sesjon 1A Digitalisering som forvaltningsreform vidar.holmane@difi.

Hvordan adressere behovene framover sett fra Difi og Skate. Nokios 2015 Sesjon 1A Digitalisering som forvaltningsreform vidar.holmane@difi. Hvordan adressere behovene framover sett fra Difi og Skate Nokios 2015 Sesjon 1A Digitalisering som forvaltningsreform vidar.holmane@difi.no Direktoratet for forvaltning og IKT Den politiske styringen

Detaljer

Nasjonale standardar og felleskomponentar kva er det og korleis påverkar det arkivet?

Nasjonale standardar og felleskomponentar kva er det og korleis påverkar det arkivet? Nasjonale standardar og felleskomponentar kva er det og korleis påverkar det arkivet? Samdok konferansen 2013 Gardermoen, 3. desember 2013 Kristian Bergem, Difi Målbildet for offentlig sektor Brukerorientert

Detaljer

Hvordan få ut gevinstene fra e-forvaltning? Jens Nørve

Hvordan få ut gevinstene fra e-forvaltning? Jens Nørve Hvordan få ut gevinstene fra e-forvaltning? Jens Nørve Rikets tilstand? Felles målbilde? Felles arkitekturmålbilde? Felles syn på felles komponentene? Mange tiltak bidrar til å fremmer gevinstrealisering

Detaljer

Referat Skatemøte 17. september 2014 Strategisk samarbeidsråd for styring og koordinering av tjenester i E-forvaltning (Skate)

Referat Skatemøte 17. september 2014 Strategisk samarbeidsråd for styring og koordinering av tjenester i E-forvaltning (Skate) Referat Skatemøte 17. september 2014 Strategisk samarbeidsråd for styring og koordinering av tjenester i E-forvaltning (Skate) Møtested: NAV, Sannergata 2, Oslo (Auditoriet NDU) Møtetid: 17.09.14 kl 09:00-11:30

Detaljer

Altinn for fagsystemleverandører

Altinn for fagsystemleverandører Altinn for fagsystemleverandører Altinndagen 29. august 2012 Rolf Jacobsen 1. Altinn plattformen 2. Viktigheten av system til system forståelse 3. Fellesløsninger 4. Pådrivere i videreutviklingen av Altinn

Detaljer

Digitalisering gjennom standardisering og bruk av felleskomponenter. Lars Tveit Direktør Collaboration & Business Solutions Regional Consulting

Digitalisering gjennom standardisering og bruk av felleskomponenter. Lars Tveit Direktør Collaboration & Business Solutions Regional Consulting Digitalisering gjennom standardisering og bruk av felleskomponenter. Lars Tveit Direktør Collaboration & Business Solutions Regional Consulting En reise gjennom digitalisering av kommunal sektor. 2005-2010

Detaljer

for prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter planleggingsfasen

for prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter planleggingsfasen Prosjektbegrunnelse for prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter planleggingsfasen Denne fylles ut ved behandling Prosjektnummer: Saksnummer: Versjon 1.0 11.11.2015 Behandlet

Detaljer

Referat Skatemøte 27. november 2014 Strategisk samarbeidsråd for styring og koordinering av tjenester i E-forvaltning (Skate)

Referat Skatemøte 27. november 2014 Strategisk samarbeidsråd for styring og koordinering av tjenester i E-forvaltning (Skate) Referat Skatemøte 27. november 2014 Strategisk samarbeidsråd for styring og koordinering av tjenester i E-forvaltning (Skate) Møtested: Skattedirektoratet, Helsfyr Møtetid: 27.11.14 kl. 09:00 11:30 Deltakelse

Detaljer

Pilotprosjekt: Kommunereform og praktiske konsekvenser i en digital virkelighet

Pilotprosjekt: Kommunereform og praktiske konsekvenser i en digital virkelighet Pilotprosjekt: Kommunereform og praktiske konsekvenser i en digital virkelighet Prosjektleder Unn Disch Kihle og IT-direktør Olav Petter Aarrestad Dagsorden 1. Generelt om kommuneregulering 2. Behov for

Detaljer

Økt digitalisering i kommunal sektor

Økt digitalisering i kommunal sektor Økt digitalisering i kommunal sektor Ordning for finansiering av felles digitaliseringsprosjekter for kommuner og fylkeskommuner PRINSIPPNOTAT Dette dokumentet beskriver prinsipper for finansiering og

Detaljer

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet Rune Sandland, Sjefsarkitekt Program for IKT-samordning i kommunesektoren KS-program: Vedtak i KS hovedstyre 23. mai 2012 Skal i første omgang gå ut

Detaljer

Nasjonal strategi for metadata

Nasjonal strategi for metadata Nasjonal strategi for metadata Presentasjon i brukerforum for elektroniske tjenester Endre Grøtnes Bakgrunn Det er etablert et prosjekt som skal utarbeide et forslag til nasjonal strategi for bruk av metadata

Detaljer

Smart integrasjon i offentlig sektor

Smart integrasjon i offentlig sektor Smart integrasjon i offentlig sektor En konseptuell tilnærming Rolf Jacobsen, Fagdirektør ved Brønnøysundregistrene Produktsjef Altinn Integrasjonsdagene i Halden, 4-5. september 2014 Noen eforvaltnings

Detaljer

Sammen om digitalisering - Digitaliseringsstrategi i kommunal sektor

Sammen om digitalisering - Digitaliseringsstrategi i kommunal sektor Sammen om digitalisering - Digitaliseringsstrategi i kommunal sektor Line Richardsen Avdelingsdirektør Digitalisering Line.Richardsen@ks.no Tlf. nr. 917 61 877 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Detaljer

Offentlige informasjonsinfrastrukturer

Offentlige informasjonsinfrastrukturer Offentlige informasjonsinfrastrukturer INF 3290 høst 2015 Endre Grøtnes, Difi Dagens agenda 1. Offentlig sektor En heterogen blanding av virksomheter, oppgaver og teknologi 2. Spesielle utfordringer ved

Detaljer

Nærmere informasjon om endringer i forvaltningsloven og eforvaltningsforskriften

Nærmere informasjon om endringer i forvaltningsloven og eforvaltningsforskriften Nærmere informasjon om endringer i forvaltningsloven og eforvaltningsforskriften Vedlegg til brev fra KMD til forvaltningen Digital kommunikasjon som hovedregel Digital kommunikasjon er nå hovedregelen

Detaljer

Referat Skatemøte 22. april 2015 Strategisk samarbeidsråd for styring og koordinering av tjenester i E-forvaltning (Skate)

Referat Skatemøte 22. april 2015 Strategisk samarbeidsråd for styring og koordinering av tjenester i E-forvaltning (Skate) Referat Skatemøte 22. april 2015 Strategisk samarbeidsråd for styring og koordinering av tjenester i E-forvaltning (Skate) Møtested: Difi, Grev Wedels plass 9. Møterom Plenum 1 Møtetid: 09:00 11:30 Deltakelse

Detaljer

SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: Sak 25/2017 Status veikarttiltak pr Beslutningssak

SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: Sak 25/2017 Status veikarttiltak pr Beslutningssak SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 6.12.2017 Sak 25/2017 Status veikarttiltak pr. 26.10.17 Beslutningssak Historikk/bakgrunn I henhold til rutinen for oppfølging av veikartsaker, presenteres pågående

Detaljer

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor IKT-konferansen Høgskolen i Buskerud 4. november 2010 Kristin Kopland (Difi) (kristin.kopland@difi.no) Agenda Hvilke oppgaver

Detaljer

Dagens forelesning. Regjeringens mål. Ni prinsipper for den digitale forvaltningen

Dagens forelesning. Regjeringens mål. Ni prinsipper for den digitale forvaltningen Dagens forelesning Tekniske, semantiske og organisatoriske utfordringer for samhandling i offentlig sektor Endre Grøtnes endre.grotnes@difi.no FINF 4001 høst 2012 Hva ønsker vi å oppnå med de elektroniske

Detaljer

Spørsmål. https://sli.do. #brukar

Spørsmål. https://sli.do. #brukar Spørsmål https://sli.do #brukar Nasjonal løsning som gir offentlige virksomheter sikker og enkel utveksling av dokumenter INTEGRASJONSPUNKT FOR eformidling Utfordringene som vi står overfor Norges inntekter

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

Konkretisering av samordning og styring av felleskomponentene. Notat. Leveranse 3 fra strategisk tiltak ST 5.1 Tiltakseier: Difi

Konkretisering av samordning og styring av felleskomponentene. Notat. Leveranse 3 fra strategisk tiltak ST 5.1 Tiltakseier: Difi Dokumentasjon fra Skate Veikartarbeidet Strategi og handlingsplan for felleskomponenter og løsninger Strategisk tiltak 5.1 Konkretisere styringsstruktur og mandater for samordningsorganer og forvaltere

Detaljer

Tekniske, semantiske og organisatoriske utfordringer for samhandling i offentlig sektor. Endre Grøtnes FINF 4001 høst 2011

Tekniske, semantiske og organisatoriske utfordringer for samhandling i offentlig sektor. Endre Grøtnes FINF 4001 høst 2011 Tekniske, semantiske og organisatoriske utfordringer for samhandling i offentlig sektor Endre Grøtnes Endre.grotnes@difi.no FINF 4001 høst 2011 Et liten (forsknings)advarsel Informasjonen dere får i dag

Detaljer

Samordning, samarbeid og samhandling

Samordning, samarbeid og samhandling Samordning, samarbeid og samhandling IKT som virkemiddel for effektivisering og bedre tjenester i og med offentlig forvaltning - Hvordan møter vi utfordringene? Statssekretær Tone Toften Fornyings-, administrasjons-

Detaljer

Difi. Digitalisering av offentlig sektor. Offentlig sektor er ikke en enhet

Difi. Digitalisering av offentlig sektor. Offentlig sektor er ikke en enhet Difi Digitalisering av offentlig sektor Utfordringer for samhandling FINF 4001 høst 2016 endre.grotnes@difi.no (Difi) er regjeringens fagorgan for ledelse, forvaltningsutvikling, offentlige anskaffelser

Detaljer

Digitalisering av offentlig sektor

Digitalisering av offentlig sektor Digitalisering av offentlig sektor Utfordringer for samhandling FINF 4001 høst 2016 endre.grotnes@difi.no Difi (Difi) er regjeringens fagorgan for ledelse, forvaltningsutvikling, offentlige anskaffelser

Detaljer

Myk eller sterk IT-styring? I dag og fremover!

Myk eller sterk IT-styring? I dag og fremover! Myk eller sterk IT-styring? I dag og fremover! Lars-Henrik Myrmel-Johansen Ekspedisjonssjef, Avdeling for IKT og fornying Digitaliseringskonferansen, 31. mai 2012 Digitaliseringsprogrammet er en omfattende

Detaljer

KS TROMS HØSTKONFERANSE oktober 2017

KS TROMS HØSTKONFERANSE oktober 2017 KS TROMS HØSTKONFERANSE - 13. oktober 2017 Astrid Øksenvåg Digitaliseringsavdelingen «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Digitaliseringsarbeidet i KS innrettes etter: Overordnede mål i digitaliseringsstrategien

Detaljer

Kristian Bergem. Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012

Kristian Bergem. Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012 Kristian Bergem Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012 Regjeringens mål Et bedre møte med offentlig sektor Frigjøre ressurser til de store oppgavene Norge skal ligge i front internasjonalt 2 På

Detaljer

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Digitalisering og deling i kommunal sektor Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

Referat Skatemøte 26. oktober 2016 Strategisk samarbeidsråd for styring og koordinering av tjenester i e-forvaltning (Skate)

Referat Skatemøte 26. oktober 2016 Strategisk samarbeidsråd for styring og koordinering av tjenester i e-forvaltning (Skate) Referat Skatemøte 26. oktober 2016 Strategisk samarbeidsråd for styring og koordinering av tjenester i e-forvaltning (Skate) Møtested: Difi, Grev Wedels plass 9. Møterom 5001, 5.etg Møtetid: 09:00 11:30

Detaljer

Samarbeid kommunesektoren Digitalisering. Kjetil Århus, Bergen kommune Trine Lind, Oslo kommune

Samarbeid kommunesektoren Digitalisering. Kjetil Århus, Bergen kommune Trine Lind, Oslo kommune Samarbeid kommunesektoren Digitalisering Kjetil Århus, Bergen kommune Trine Lind, Oslo kommune Fokus på innbyggeren Nåsituasjon: Brukeren i fokus - helhetlige digitale tjenester Offentlig sektor spør

Detaljer

Kommunereform i en digital virkelighet Kartverket en koordinator for samhandling og informasjon Unn D. Kihle prosjektleder

Kommunereform i en digital virkelighet Kartverket en koordinator for samhandling og informasjon Unn D. Kihle prosjektleder Kommunereform i en digital virkelighet Kartverket en koordinator for samhandling og informasjon Unn D. Kihle prosjektleder Dette skal jeg si noe om: Løst og fast om kommunesammenslåing Erkjennelsen Forprosjekt

Detaljer

Digitalt førstevalg og felleskomponenter

Digitalt førstevalg og felleskomponenter Digitalt førstevalg og felleskomponenter Ark2011 Cat Holten Brønnøysundregistrene Agenda Altinns arkitektur i fugleperspektiv Nye utfordringer ved økt modenhet Problemstillinger til diskusjon Ark 2011

Detaljer

Forslag til langsiktig strategi for Altinn alminnelig høring

Forslag til langsiktig strategi for Altinn alminnelig høring Vår dato Vår referanse 11.03.16 201501639 Din dato Din referanse 11.12.15 15/6301-1 Nærings- fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Forslag til langsiktig strategi for Altinn alminnelig høring

Detaljer

e-dialoger Framtidens eforvaltning eller.?

e-dialoger Framtidens eforvaltning eller.? 1 e-dialoger Framtidens eforvaltning eller.? NOKIOS 21. September 2011 Rune Gløersen Fagdirektør, IT og statistiske metoder Statistisk sentralbyrå 1 Utvikling i bruken av ALTINN SAM- HANDLE SAM- ORDNE

Detaljer

Digitalt førstevalg. Digital postkasse som en del av digitalt førstevalg i forvaltningen. FINF 4001 høst 2016

Digitalt førstevalg. Digital postkasse som en del av digitalt førstevalg i forvaltningen. FINF 4001 høst 2016 Digitalt førstevalg Digital postkasse som en del av digitalt førstevalg i forvaltningen FINF 4001 høst 2016 stig.hornnes@difi.no Agenda Del I: Fra samtykke til reservasjon Regelverk for digitalt førstevalg

Detaljer

Felles IKT-arktiektur med vekt på sikker tilgang til elektroniske tjenester - presentasjon for Norsk kommunal teknisk forening

Felles IKT-arktiektur med vekt på sikker tilgang til elektroniske tjenester - presentasjon for Norsk kommunal teknisk forening Felles IKT-arktiektur med vekt på sikker tilgang til elektroniske tjenester - presentasjon for Norsk kommunal teknisk forening 15.juni 2010 Lise Nilsen Difi, prosjektleder Nasjonal eid Lise.Nilsen@Difi.no

Detaljer

Matrikkelen som nasjonal felleskomponent

Matrikkelen som nasjonal felleskomponent Matrikkelen som nasjonal felleskomponent Geomatikkdagene 2016, Ålesund Lars Elsrud, avdelingsdirektør Matrikkel- og stedsnavnavdelingen SKATE Innhold 1. Innledning 2. Nasjonale felleskomponenter pr mars

Detaljer

Stig Hornnes Rådgiver - FAD 19. April 2012

Stig Hornnes Rådgiver - FAD 19. April 2012 Stig Hornnes Rådgiver - FAD 19. April 2012 Bort fra papir Innbyggerne skal få én digital postkasse varsel på sms eller e-post slippe å oppgi opplysninger flere ganger trygg og god elektronisk ID offentlige

Detaljer

Krav til digitalisering i stat og kommune

Krav til digitalisering i stat og kommune Kommunal- og moderniseringsdepartementet Krav til digitalisering i stat og kommune Seniorrådgiver Mona Naomi Lintvedt og Timothy Szlachetko Bergen, 30. mai 2017 Norge i Europa-toppen på digitalisering

Detaljer

Difi bidrar til å digitalisere Norge. BankID - dagen 2017 Torgeir Strypet, avdelingsdirektør Difi

Difi bidrar til å digitalisere Norge. BankID - dagen 2017 Torgeir Strypet, avdelingsdirektør Difi Difi bidrar til å digitalisere Norge BankID - dagen 2017 Torgeir Strypet, avdelingsdirektør Difi Difis samfunnsoppdrag mandat Difis skal være det sentrale fagorgan for modernisering og omstilling av offentlig

Detaljer

Referat Skatemøte 23. september 2015 Strategisk samarbeidsråd for styring og koordinering av tjenester i E-forvaltning (Skate)

Referat Skatemøte 23. september 2015 Strategisk samarbeidsråd for styring og koordinering av tjenester i E-forvaltning (Skate) Referat Skatemøte 23. september 2015 Strategisk samarbeidsråd for styring og koordinering av tjenester i E-forvaltning (Skate) Deltakelse Møtested: Difi, Grev Wedels plass 9. Møterom Plenum 1 Møtetid:

Detaljer

Samordning av digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor KS FIKS. Astrid Øksenvåg

Samordning av digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor KS FIKS. Astrid Øksenvåg Samordning av digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor KS FIKS Astrid Øksenvåg KS har fått i oppdrag å koordinere innsatsen og samordne kommunal sektor innenfor digitaliseringsområdet. Dagens forståelse

Detaljer

På nett med innbyggerne Regjeringens digitaliseringsprogram

På nett med innbyggerne Regjeringens digitaliseringsprogram På nett med innbyggerne Regjeringens digitaliseringsprogram Ekspedisjonssjef Lars-Henrik Myrmel-Johansen Beat for beat, Østfold, 2013 1 2 Kilde: IKT-Norge 2012 3 Kilde: IKT-Norge 2012 Ønsket måte å levere

Detaljer

Ny strategi for Altinn fra Enklere og mer effektiv digital dialog med det offentlige

Ny strategi for Altinn fra Enklere og mer effektiv digital dialog med det offentlige Ny strategi for Altinn fra 2016 - Enklere og mer effektiv digital dialog med det offentlige Skisse av mål og prioriteringer Ny strategi for Altinn fra 2016 - Enklere og mer effektiv digital dialog med

Detaljer

Regjeringens digitaliseringsprogram. Statssekretær Tone Toften

Regjeringens digitaliseringsprogram. Statssekretær Tone Toften På nett med innbyggerne Regjeringens digitaliseringsprogram Statssekretær Tone Toften Servicekonferansen 25. oktober 2012 En forvaltningsreform Mål: Norge skal ligge i front internasjonalt i å utvikle

Detaljer

Felleskomponenter. kommunal sektor. kjetil.arhus@bergen.kommune.no steinar.carlsen@bergen.kommune.no

Felleskomponenter. kommunal sektor. kjetil.arhus@bergen.kommune.no steinar.carlsen@bergen.kommune.no Felleskomponenter og IKT styring i kommunal sektor kjetil.arhus@bergen.kommune.no steinar.carlsen@bergen.kommune.no Felleskomponenter og IKT styring i kommunal sektor» Utfordringen!» Hvorfor felleskomponenter?»

Detaljer

Kontakt- og reservasjonsregisteret. Elektroniske adresser,

Kontakt- og reservasjonsregisteret. Elektroniske adresser, Kontakt- og reservasjonsregisteret Elektroniske adresser, 13.09.2016 ifis nasjonale fellesløsninger Nasjonal arkitektur Nasjonalt register over innbyggernes digitale kontaktinformasjon og reservasjonsstatus

Detaljer

Bergen kommune Kjetil Århus Direktør digitalisering og innovasjon Mai 2017

Bergen kommune Kjetil Århus Direktør digitalisering og innovasjon Mai 2017 Bergen kommune Kjetil Århus Direktør digitalisering og innovasjon Mai 2017 Hvorfor digitalisering? Hvordan hadde Bergen kommune sett ut om vi hadde startet etableringen i dag? og kan nye innovative løsninger

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Samarbeid på tvers av brukergrupper

Samarbeid på tvers av brukergrupper Samarbeid på tvers av brukergrupper Byggsøk Morten Græsby, Brønnøysundregistrene Olaug Nesheim og Tor Kjetil Nilsen, Direktoratet for byggkvalitet Byggsøk og Altinn Hvordan benytte Altinns i selvbetjent

Detaljer

Digitalisering som fornyer, forenkler og forbedrer

Digitalisering som fornyer, forenkler og forbedrer Digitalisering som fornyer, forenkler og forbedrer Antall personer i yrkesaktiv alder per person over 67 år Kjelde: SSB 2010 Befolkningsframskrivinger middelalternativet, MMMM, NOU 2011:11 Innovasjon

Detaljer

Altinn Utviklingsplan 2017

Altinn Utviklingsplan 2017 Altinn Utviklingsplan 2017 Endringer i denne versjon 20.01.2017. Kontaktperson: Andreas Rafaelsen Essensen («Hva er Altinn pr 2017?») Altinn er felleskomponent for tjenesteutvikling, autorisasjon og integrasjonstjenester.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 24.06.2015. Halvårsleveranse fra Skates styringssystem, med status på behov og utviklingsplaner.

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 24.06.2015. Halvårsleveranse fra Skates styringssystem, med status på behov og utviklingsplaner. SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 24.06.2015 Sak 08-2015 Beslutningssak Halvårsleveranse fra Skates styringssystem, med status på behov og utviklingsplaner. Historikk/bakgrunn September 2014 besluttet

Detaljer

Digital postkasse til innbyggere Utviklingsplan 2017

Digital postkasse til innbyggere Utviklingsplan 2017 Digital postkasse til innbyggere Utviklingsplan 2017 Endringer i denne versjon Oppdatert med status for 2017 Direktoratet for forvaltning og IKT Digital postkasse til innbyggere Essensen («hva digital

Detaljer

Oppdraget. Leveranse 1 Oversikt over utvalgte statlige digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunene (pilottest).

Oppdraget. Leveranse 1 Oversikt over utvalgte statlige digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunene (pilottest). Bakgrunn: Riksrevisjonen: staten koordinerer ikke digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunal sektor godt nok nødvendig med et mer forpliktende samarbeid mellom stat og kommune på IKT-området samordning

Detaljer

Høring - styring, forvaltning og finansiering av nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor

Høring - styring, forvaltning og finansiering av nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato Hans Erik Gravdahl Sørensen 05.07.2011 19.10.2011 Telefon Deres referanse Vår referanse 22077395 11/1947 2011/725725 FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENTET

Detaljer

Digitaliseringsstrategien for kommunesektoren og Meldingsformidleren «SvarUT» Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver, Digitalisering, KS

Digitaliseringsstrategien for kommunesektoren og Meldingsformidleren «SvarUT» Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver, Digitalisering, KS Digitaliseringsstrategien for kommunesektoren og Meldingsformidleren «SvarUT» Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver, Digitalisering, KS Tre elementer i digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor Digitaliseringsstrategi

Detaljer

Elektroniske tjenester i offentlig sektor - Difis rolle. Hans Christian Holte

Elektroniske tjenester i offentlig sektor - Difis rolle. Hans Christian Holte Elektroniske tjenester i offentlig sektor - Difis rolle Hans Christian Holte 01.06 2010 Oslo 1.6.2010 Direktoratet for forvaltning og IKT God IKT-utvikling Samordning Digitalt førstevalg Statlige departementer

Detaljer

Bergen kommune Kjetil Århus Direktør digitalisering og innovasjon Februar 2017

Bergen kommune Kjetil Århus Direktør digitalisering og innovasjon Februar 2017 Bergen kommune Kjetil Århus Direktør digitalisering og innovasjon Februar 2017 Hvorfor digitalisering? BkInnov@sjon BRUKERREISER TJENESTEDESIGN 1 En brukerrettet og effektiv offentlig forvaltning 2 Verdiskaping

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet. Digitale verktøy

Detaljer

Strategi for metadata i offentlig sektor

Strategi for metadata i offentlig sektor Strategi for metadata i offentlig sektor Seminar om elektronisk samhandling Norstella, 27. august 2009 Lasse Udjus, prosjektet Innhold Bakgrunn for arbeidet med metadatastrategi for offentlig sektor Oppdragsbeskrivelsen

Detaljer