Budsjettdokumentet 2013 Økonomi- og handlingsplan Årsbudsjett 2013

Transkript

1 Budsjettdokumentet 2013 Rådmannens forslag fremlagt

2 Side 2 Innholdsfortegnelse 1. Rådmannens innledning 3 2. Rådmannens forslag 4 3. Overordnede styringssignaler Hovedpunkter i Stoltenbergregjeringens forslag til Statsbudsjett Befolkningsutvikling 8 4. Status/ og mulighetsanalyse (SWOT) 9 5. Dialogmøter Overordnede mål Kommunal planstrategi Kommuneplanens overordnede mål Balansert målstyring Kommunal tjenesteproduksjon Barnehagene Skolene Omsorgstjenester Funksjonshemmede Helse og barnevern Sosiale tjenester Kultur Teknikk og næring Interkommunale tjenester Den økonomiske handlefriheten prioriteringer Generelle økonomiske utfordringer for årsbudsjett 2013 og økonomiplan Økonomiske forutsetninger for årsbudsjett 2013 og økonomiplan Finansforvaltning aktiva og passiva Besparelses og effektiviseringstiltak Trøgstad kommune Spesielle utfordringer Økonomiplan for perioden driftsbudsjettet Økonomiplan for perioden investeringsbudsjettet Handlingsplan for den enkelte virksomhet Bo og dagtilbud funksjonshemmede virksomhetsleder Berit A. Enger Båstad barnehage virksomhetsleder Anne H. Skofsrud Båstad skole og SFO virksomhetsleder Ragnar Buer Havnås oppvekstsenter virksomhetsleder Bjørn Brustugun Helse og barnevern virksomhetsleder Hege Bakke NAV Trøgstad virksomhetsleder Wenche Hvidsten Pleie og omsorg virksomhetsleder Sissel R. Ytrehus Skjønhaug barnehage virksomhetsleder HanneSofie Hafstad Skjønhaug skole og SFO virksomhetsleder Trond A. Enger Teknikk og næring virksomhetsleder Dag Arne Lier Trøgstad ungdomsskole virksomhetsleder Ellen Løchen Børresen Rådmannens stab og fellesutgifter Kirkelig fellesråd Arbeidsform og organisering Arbeidsform i Trøgstad kommune Organisering Organisasjonsfakta pr Politisk arbeidsform og organisering Økonomiske oversikter Obligatoriske oversikter budsjett Økonomiplan Budsjettrammer pr. virksomhet 80

3 Side 3 1. Rådmannens innledning Budsjettet for 2013 er meget stramt på nær alle områder, men det er realistisk og muliggjør i all hovedsak en tjenesteyting på nivå med det som er levert de seneste årene. Der forholdet mellom rammer og behov skulle tilsi innstramminger, bidrar kloke hoder og arbeidsomme hender blant våre ansatte til at befolkningen skal kunne oppleve gode tjenester og resultater også i Spesielt den i all hovedsak sentralt styrte lønnsveksten har bidratt til at et relativt godt statsbudsjett er blitt mer enn oppspist. På sikt er det av stor betydning at de statlige overføringene til kommunene også kan dekke de økte behovene i tjenesteytingen. Det satses bevisst på verdsetting og myndiggjøring av medarbeiderne i vår kommune. Et godt arbeidsmiljø hvor den enkelte opplever meningsfylte arbeidsoppgaver og konkurransedyktig lønn gjør at kommunen rekrutterer godt og beholder gode medarbeidere. Likevel er det en balansegang ved ikke å utfordre fagligheten blant våre ansatte med urealistiske mål under for trange rammer. I løpet av 2012 har kommunes økonomi blitt analysert grundig, spesielt relatert til kvalitet og volum på driften. Rådmannen forstår kommunestyret sånn at det er stor felles oppfatning om at vi ikke løser våre største utfordringer med ytterligere driftskutt. Budsjettvedtaket i 2012 om at eiendommer skulle takseres med tanke på mulig innføring av eiendomsskatt gjør at rådmannen med større trygghet kan anbefale eiendomsskatt fra Dette gjøres i all hovedsak for å sikre helt nødvendige investeringer. For 2013 anbefales det kun eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger. En eventuell skatt på næring og verker og bruk avgjøres når takseringen er foretatt og reelle konsekvenser kan vurderes, tidligst fra Budsjettkonferansen i oktober i år belyste hensiktsmessigheten i å ha en klar ramme for de totale investeringene i 4årsperioden, for så å innrette prioriteringene innenfor rammen, og stå på den. Med 10 millioner kroner fra eiendomsskatt til å dekke kapitalkostnader pr år fra og med 2014 anbefaler rådmannen at det innføres en ramme til investering på maks 140 millioner kroner de neste 4 årene. Jeg anbefaler at dette skal dekke det kommunestyret ønsker å gjøre med Skjønhaug skole, Båstad barnehage, ungdomskolen, utviklingsoppgaver på Skjønhaug og på Havnås og eventuelt andre prioriterte tiltak som ikke ligger under det som finansieres av avgifter. Et økt tilbud av omsorgsboliger bør etter rådmannens vurderinger kunne realiseres ved privat eierskap i borettslagsform, husleie og statstilskudd. Med en vedtatt «handlingsregel» for investeringer blir det lettere å prioritere mellom behovene og avgjøre med hvilken kvalitet en har råd til å bygge, og eller rehabilitere blir året for planlegging og prosjektering og endelige beslutninger hvis disse rammevilkårene kan legges til grunn. I løpet av våren 2013 vil det totale potensialet for eiendomsskatt være avklart. Hvis dette blir mer enn 10 millioner kroner pr år fra 2014 vil rådmannen anbefale økt vedlikehold og sikring av kapitalverdier som prioritet nr. 1. Deretter prioriteres driftstiltak som har positive økonomiske langtidseffekter. Innen avgiftsområdet foreslås investeringer for å realisere den nå framforhandlede avtalen med Eidsberg kommune om felles renseløsninger for avløpsvann. Avtalen gir rimeligere løsninger for abonnentene enn om det skulle vært bygd nytt separat renseanlegg i Trøgstad. Budsjettdokumentet er ellers til å kjenne igjen fra tidligere år, men alternativ kuttliste er fjernet. Etter «Snu hver steinprosessen» i 2012 synes en slik liste lite meningsfull. Rådmannen anbefaler derfor at grep for å løse andre eller uløste behov gjøres ved omfordeling innen budsjettet. Skulle en politisk ønske dette vil administrasjonen gjerne bidra til å belyse muligheter og konsekvenser på forespørsel. Kommunens avtale med Langholen ble et omdiskutert tema for et år siden. Rådmannen anbefaler at kommunestyret følger rådene i orienteringen gitt i kommunestyret om dette, slik at flere elever får relevant tilpasset undervisning innen de rammer som er til rådighet fra og med høsten Trøgstad, 05. november 2012 TorAnders Olsen Rådmann

4 Side 4 2. Rådmannens forslag Rådmannens forslag til og ble presentert og delt ut til politiske representanter o.a. ved offentliggjøringen 6. november RÅDMANNENS FORSLAG: Rådmannens forslag til og vedtas slik det foreligger med følgende presiseringer og tillegg: A: Økonomi og handlingsplanen : 1. Det tas til orientering at administrasjonen viderefører arbeidet med å avstemme balansen mellom kommunens inntekts og utgiftsside for generelt å kunne bedre kommunens økonomiske handlefrihet utover i planperioden. 2. For å kunne iverksette nye investeringstiltak og øke driftsnivået noe, utskrives eiendomsskatt fra og med Det legges opp til følgende opptrapping av skatten i planperioden: Bolig og fritidseiendommer (faste eiendommer i hele kommunen unntatt verker og bruk og annen næringseiendom): Næringseiendommer, verker og bruk avventer taksering ??? Beregnet eiendomsskatt: ,5 mill. 10 mill mill mill. + Det vises for øvrig til pkt. 5 i vedtaket for årsbudsjett Det innføres et investeringstak på 140 mill. kroner i handlingsplanperioden finansiert ved 10 mill. kroner fra eiendomsskatt pr. år fra B: : 1. Trøgstad kommune og den enkelte virksomhets budsjett for 2013 vedtas slik det framkommer av kapittel 11: Budsjettskjema 1A drift inkl. noter Budsjettskjema 2A investering Budsjettskjema 1B drift Budsjettskjema 2B investering Sum fordelt til drift utgjør kr , og investeringer i anleggsmidler kr Kommunale egenbetalinger, gebyrer/avgifter prisjusteres med 3,3 % med virkning fra Følgende områder avviker fra dette: a) Foreldrebetaling for full plass i barnehage settes lik sentralt fastsatt makspris kr 2.330, pr. måned for full plass (dvs. ingen økning i satsene). Matpenger kommer i tillegg, og satsene økes til kr 310, pr. måned ved full plass, kr 250, ved 80% plass og kr 185, ved 60% plass. b) Foreldrebetaling i SFO videreføres med samme satser som i 2012, dvs. kr 2.240, pr. måned for full plass inkl. mat. c) Husleie i kommunale utleieboliger reguleres med 0,5 %. Kommunen videreutleier en del leiligheter/boliger hvor kommunen selv er leietaker, og dersom det skulle forekomme en husleieøkning på disse utover 0,5 %, vil dette gi en tilsvarende ekstra husleieøkning.

5 Side 5 d) Følgende satser for hjemmehjelp, trygghetsalarm, vask av tøy og mat for hjemmeboende gjøres gjeldende: Opphold sykehjem Timepris Abonnement pr. måned Økning Trygghetsalarm etabl. Kr 220, Kr 400, Kr 180, Trygghetsalarm leie Kr 175, Kr 180, Kr 5, Middag pr. porsjon Kr 60, Kr 62, Kr 2, Middag halv porsjon Kr 46, Kr 48, Kr 2, Søn / helligdagsmiddag Kr 70, Kr 72, Kr 2, Søn /helligdagsm. halv porsjon Kr 65, Kr 67, Kr 2, Grøt Kr 32, Kr 33, Kr 1, Frokost / kveldsmat Kr 30, Kr 31, Kr 1, Kaffemåltid Kr 12, Kr 13, Kr 1, Full pensjon pr. dag Kr 100, Kr 103, Kr 3, Halv pensjon pr. dag Kr 77, Kr 79, Kr 2, Bofellesskapet kost pr. mnd. Kr 3.000, Kr 3.100, Kr 100, Transport mat pr. gang Kr 15, Kr 15, Vask av tøy, kilopris Kr 34, Kr 35, Kr 1, Korttid dag / natt Kr 70, Kr 72, Kr 2, Korttid døgn Kr 133, Kr 137, Kr 4, Hjemmehjelp under 2 G Kr 150, Kr 175, Kr 25, Hjemmehjelp 23 G Kr 155, Kr 180, Kr 25, Hjemmehjelp 34 G Kr 165, Kr 190, Kr 25, Hjemmehjelp 45 G Kr 185, Kr 210, Kr 25, Hjemmehjelp over 5 G Kr 195, Kr 220, Kr 25, Hjemmehjelp under 2 G Kr 170, Kr 175, Kr 5, Hjemmehjelp 23 G Kr 605, Kr 700, Kr 95, Hjemmehjelp 34 G Kr 975, Kr 1.100, Kr 125, Hjemmehjelp 45 G Kr 1.355, Kr 1.500, Kr 145, Hjemmehjelp over 5 G Kr 1.680, Kr 1.900, Kr 220, e) Følgende satser for kommunale gebyrer gjøres gjeldende (ekskl. mva): Økning Vann pr. kubikk Kr 7,00 Kr 7,00 Kr 0, Vann årsavgift Kr 380, Kr 380, Kr 0, Tjenestegebyr avlesningskontroll vannmålere Kr 300, Kr 300, Kr 0, Tilknytningsavgift Kr 7.350, Kr 7.350, Kr 0, Kloakk pr. kubikk Kr 25,70 Kr 25,70 Kr 0, Kloakk årsavgift Kr 924, Kr 924, Kr 0, Tilknytningsavgift Kr , Kr , Kr 0, Slamtømming 3 kbm Kr 755, Kr 755, Kr 0, Slamtømming 6 kbm Kr 1.200, Kr 1.200, Kr 0, Renovasjon bolig Kr 2.050, Kr 2.050, Kr 0, Renovasjon hytte Kr 1.025, Kr 1.025, Kr 0, Feie/tilsynsgebyr enkel pipe Feie/tilsynsgebyr dobbel pipe Kr 230, Kr 305, Kr 230, Kr 305, Kr 0, Kr 0, Byggesaks og oppmålingsgebyrer øker slik det fremgår av eget avgiftshefte. Alle prisene er ekskl. mva. 3. Ved salg av ledige kommunale tomter i 2013 justeres prisene på bolig og næringstomter med 5 %. kvadratmeterprisen avrundes til nærmeste hele krone for vei/vann og asfalt/gatelys avrundes prisen til nærmeste kr 500, 4. En eventuell positiv differanse mellom faktiske renteutgifter og budsjettert renteutgifter avsettes ikke til renteutjevningsfond i For eiendomsskatt gjelder: 1. Det innkreves eiendomsskatt for 2013 i hht. lov om eiendomsskatt av 6. juni 1975, samt endringer i samme lov (siste gang ).

6 Side 6 2. Med hjemmel i eiendomsskattelovens 3g innføres eiendomsskatt for faste eiendommer i hele kommunen unntatt verker og bruk og annen næringseiendom. 3. Med de unntak som er nevnt under vedtakets punkt 5.5 skal skatteøre i Trøgstad kommune være 2, jfr. eiendomsskattelovens 11, 1. ledd. 4. Det gis et bunnfradrag på kr pr. selvstendig boenhet i boliger og fritidsboliger, jfr. eiendomsskattelovens 11, 2. ledd. 5. Med hjemmel i eiendomsskattelovens 7 kan følgende eiendommer fritas for eiendomsskatt: a) Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. b) Bygning som har historisk verde. 6. Følgende nye låneopptak foretas i 2013: Sum låneopptak Investeringstiltak Nedbetalingstid Kr Overføringsledning avløp til Eidsberg 30 år Kr Vannledning for overføring fra Eidsberg til Trøgstad 30 år Kr Rehabilitering av ledninger og kummer, avløp 20 år Kr Rehabilitering av kummer og kraner, vannverk 20 år Kr Reservevann fellesprosjekt Askim/Eidsberg/Trøgstad 30 år Kr Tak og ventilasjonsanlegg Båstad skole 10 år Kr Boliger for funksjonshemmede i Gravsåsen 20 år Kr Lysløype Havnås nytt lysanlegg og grunnarbeid 10 år Kr Startlån for videre utlån Rådmannen har i gjeldende finansreglement (Ksak 74/12) fullmakt til å fastsette lånenes rente og avdragsprofil. Den øvre rammen for bruk av innvilget kassekreditt settes til 10 mill. kroner. 7. Driftskutt og omprioriteringer realiseres som beskrevet i kapittel Kommunestyret skal etter forslag fra Kirkelig Fellesråd fastsette nedenstående avgiftsøkninger fra , jfr. gravferdsloven 21, annet ledd: Leie av kirke ved gravferd for utenbygdsboende og ikkemedlemmer kr 3.600, Graving av kistegrav for utenbygdsboende kr 1.540, Nedsettelse av urne for utenbygdsboende kr 770, Festeavgift forhåndsfeste av grav kr 135, pr. år pr. grav 9. Alle virksomheter skal gjennomføre brukerundersøkelser på hele eller deler av sitt tjenestetilbud hvert annet år. 10. Rådmannen gis fullmakt til å; som ledd i praktisering av gjeldende KOSTRAforskrifter å foreta nødvendige tekniske budsjettendringer dersom det skulle oppstå avvik i forhold til gjeldende forskrifter gjennom budsjettåret 2013 fordele avsatte midler til lønnsoppgjøret 2013 ut på virksomhetene foreta intern ressursfordeling mellom skolene foreta intern fordeling av 3,2 årsverk mellom barnehagene til barn med nedsatt funksjonsevne foreta intern omfordeling av midler til serviceavtaler (samles i virksomhet teknikk og næring)

7 Side 7 3. Overordnede styringssignaler Kommunal virksomhet finansieres hovedsakelig ved brukerbetaling, skatteinntekter, rammetilskudd og øremerkede tilskudd. De mest inntektsbringende postene for kommunene generelt er det statlige rammetilskuddet og skatteinntektene, som for Trøgstad utgjør ca. 75 % av samlede inntekter. Stortinget er enerådende mht. å fastsette nivået på disse overføringene, hvilket tilsier at Trøgstad kommune er svært sårbar mht. endringer i overordnede styringssignaler og ressurstildelinger. 3.1 Hovedpunkter i Stoltenbergregjeringens forslag til Statsbudsjett 2013 Regjeringens hovedprioriteringer i statsbudsjettet for 2013 er bl.a.: Kommuneøkonomi Helse og omsorg Barn og unge Samfunnssikkerhet og beredskap Forskning og høyere utdanning Kulturløftet Et arbeidsliv for alle Samferdsel Klima og miljøtiltak Innledningen til kapittel 2.1 i Finansdepartementets Prop. 1 S omtaler bl.a. følgende: Hovedmålet for Regjeringens økonomiske politikk er arbeid for alle og en rettferdig fordeling av goder og byrder. Budsjettforslaget for 2013 bidrar til å videreutvikle de offentlige velferdsordningene, og til et arbeidsliv der alle kan delta. Samfunnssikkerhet og beredskap prioriteres innenfor flere sektorer. Det legges til rette for et velfungerende næringsliv og økt verdiskaping i hele landet. Den betydelige satsingen på klima og miljøtiltak føres videre. En sterk og sunn kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet. Kommunesektoren har fått et betydelig økonomisk løft de senere årene. Fra 2005 til 2012 har inntektene i sektoren økt reelt med 61 mrd. kroner, eller 2,7 pst. per år. Halvparten av inntektsveksten har kommet som frie inntekter. Det legges opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,8 mrd. kroner i 2013, eller 1,8 pst. Dette er høyere enn intervallet som ble varslet i Kommuneproposisjonen Av den samlede veksten er 5 mrd. kroner frie inntekter. Regjeringen prioriterer et godt helsetilbud og omsorg for eldre. Sykehusenes økonomi foreslås styrket. Flere pasienter skal få behandling, og ventetidene skal reduseres. Arbeidet med å heve kvaliteten og sikkerheten for pasientene føres videre. Budsjettforslaget legger til rette for en vekst i behandlingen av pasienter på vel 2 pst. neste år. Innen utgangen av 2015 skal heldøgns omsorgsplasser bygges eller fornyes. For 2013 foreslås det tilsagn til nye heldøgns plasser. Regjeringen følger opp satsingen på dagtilbud til personer med demens. En trygg oppvekst og et godt utdanningstilbud er viktige mål for den norske velferdsstaten. Det foreslås økte bevilgninger til flere stillinger og økt kvalitet i det kommunale barnevernet. Regjeringen vil bidra til at det etableres god kontakt mellom far og barn i første leveår, og foreslår at fedrekvoten utvides med to uker til 14 uker fra 1. juli Den samlede foreldrepengeperioden utvides like mye. Regjeringen vil fortsette satsingen på barnehager og foreslår å styrke barnehagesektoren med 764 mill. kroner i Dette inkluderer nominelt uendret maksimalpris, økt minimumstilskudd til ikkekommunale barnehager og kompetansehevende tiltak for ansatte i barnehagene. Grunnopplæringen foreslås styrket med til sammen 483 mill. kroner. Regjeringen foreslår en forsøksordning for å få flere lærere på ungdomstrinnet, samt å innføre valgfag på 9. trinn.

8 Skjønhaug Båstad Havnås Trøgstad kommune Side Befolkningsutvikling Innbyggertall Trøgstad totalt Innbyggertall i tettstedene Den bratteste linjen i figuren over indikerer befolkningsframskriving av innbyggertallet i Trøgstad basert på SSB s alternativ MMMM som er et midtpåtreetalternativ. MMMM står for middels levealder, middels mobilitet (flytting) og middels nettoinnvandring. Middels vil si at disse parameterne holder seg på nivå med de siste 5 årene. Ifølge dette alternativet vil innbyggertallet i Trøgstad stige til ca innbyggere i år Den stiplede linjen i samme figur indikerer SSB s MM00alternativ, hvilket beskriver en tenkt situasjon der det ikke flytter noen ut eller inn i kommunen, men der befolkningsendringen kun skjer på grunnlag av dagens innbyggere. Dette alternativet viser liten endring i innbyggertallet fram mot 2040, og en liten nedgang mot slutten av perioden. Figuren over innbyggertall i tettstedene viser at Skjønhaug har størst øking i antall innbyggere fra år 2000 og fram til 2012, mens Båstad har høyest prosentvis vekst i samme periode. Antall innbyggere i Havnås har vært relativt stabilt. De siste 10 årene har folketallet steget med i 267 innbyggere. Tabellen nedenfor viser hvordan befolkningsutviklingen har vært innenfor gitte aldersgrupper. Framover mot 2020 indikerer SSB s MMMMalternativ at antall innbyggere 05 år vil stige med 53, 615 år med 50, 1666 år med 230, år med 245 mens innbyggere 80 år og eldre vil synke med 39. Samlet vil en slik utvikling gi en økning i folketallet med 539 personer fram til år Innbyggertall 05 år Innbyggertall 615 år Innbyggertall 1666 år Innbyggertall 6779 år Innbyggertall over 80 år

9 Side 9 4. Status/ og mulighetsanalyse (SWOT) En SWOTanalyse er en metode som har til hensikt å identifisere organisasjonens sterke og svake sider, og om disse sidene ved organisasjonen er av en slik karakter at de kan benyttes for å møte de utfordringer og endringer som finner sted internt og eksternt. Nedenfor følger en overordnet vurdering av Trøgstad kommune, mens det under kapittel 9 fremkommer en tilsvarende analyse for hver virksomhet. Nåtid Styrker bokommunen Trøgstad Kultur og fritidstilbud med stor aktivitet og mange bidragsytere Et omstillingsdyktig landbruk som er langt framme i landssammenheng Unik god vannforsyning i hele Trøgstad Tjenestetilbudet i Trøgstad har et godt omdømme Kommunehus servicetorg/nav Trøgstad hvor informasjon om tjenestetilbud for innbyggerne er samordnet Skjønhaug sentrum er et attraktivt kommunesenter Stort arbeidsmarked i pendleavstand fra 2060 min. Nærhet til handel og kultur God tilgang på attraktive boligtomter Styrker organisasjonen Trøgstad kommune Bred fagkompetanse hos ansatte Godt samarbeid med andre kommuner Generelt god trivsel blant ansatte Relativt lavt sykefravær Nærhet til brukerne Et godt omdømme som arbeidsgiver God rekruttering til ledige stillinger Åpenbare forbedringsbehov bokommunen Trøgstad Økte næringsetableringer Tilgang på tilpassede botilbud Gode møteplasser for ungdom og unge voksne Økt forebyggende arbeid Åpenbare forbedringsbehov organisasjonen Trøgstad kommune Finne gode løsninger gjennom effektiv ressursutnyttelse og forebyggende tiltak for å demme opp for veksten innenfor enkelte tjenesteområder som presser på vår økonomi IKT som kommunikasjonsverktøy Framtid Muligheter bokommunen Trøgstad Synliggjøre Trøgstad som en attraktiv bokommune med et rikt kultur og fritidstilbud Nye næringsarealer og satsing på næringsutvikling Fokus på folkehelsearbeid Videreutvikle samarbeidet med frivillige for å etablere godt tilpassede tilbud for mange grupper Økt befolkningsgrunnlag attraktivitet Tilrettelegge for utøvelse av musikk og allmenne kulturopplevelser Attraktivt oppvekstmiljø med økt fokus på barnehager, skoler og fritidstilbud Muligheter i samhandlingsreformen til beste for innbyggerne Økt offentlig / privat samarbeid Muligheter organisasjonen Trøgstad kommune Fortsatt fokus på å utvikle egen evne til fornying og forbedring av tjenestene overfor innbyggerne Samarbeid med nabokommuner og andre for å løse eksisterende og nye utfordringer Bruk av ny teknologi inkl. elektroniske internettjenester Videreutvikle tverrfaglig samhandling mellom virksomhetene rundt felles brukere Utvikle og rekruttere kompetanse Spesielle utfordringer bokommunen Trøgstad Bidra til å holde engasjementet oppe blant innbyggere og næringsliv rundt etablerte møteplasser Kapasitetsutfordringer i forhold til bofellesskap for ulike grupper med behov for bistand Store vann og avløpsinvesteringer de neste årene Tilstrekkelig prioritering av vedlikehold av kommunale bygninger, veier og andre anlegg Optimal effekt av samhandlingsreformens muligheter Spesielle utfordringer organisasjonen Trøgstad kommune Brukernes rettigheter etter lovverket legger sterke føringer for ressursbruk Tilpasse vår tjenesteproduksjons aktivitet til trangere økonomiske rammer Økte formalitetskrav i tjenesteutøvelsen Flere personer med store hjelpebehov Gjennomføring av samhandlingsreformen

10 Side Dialogmøter Årets dialogmøter ble holdt den 9. mai, med politikere, brukerrådsrepresentanter, FAU, tillitsvalgte og representanter fra de ansatte. Formannskapet har vedtatt hvordan dialogmøtene skal gjennomføres og hvordan referatene fra møtene skal rapporteres videre. Oppsummeringen fra dialogmøtene skal så danne grunnlag for diskusjoner og prioriteringer i politiske gruppemøter. Disse prioriteringer vil danne grunnlag for behandling videre i de kommunale planprosessene. Virksomhetene var utfordret på å synliggjøre virksomhetens største utfordringer på kort og lang sikt, og de var utfordret til å si noe om mulige forslag til besparelser/effektivisering i sine respektive virksomheter. Vi ba også om tre satsingsområder som ønskes prioritert innenfor dagens drift og tre satsingsområder som ønskes prioritert dersom rammene økes. Selv om det er lite sannsynlig at rammene vil øke er det viktig å synliggjøre hva vi faktisk ville prioritert og som vi ikke får til innenfor dagens budsjetter. I møtene ble det også sett på fokusområdene i BMSoppsettet, utfordringer som virksomhetene har beskrevet i sine budsjetter og i årsmeldingen. Tilsynsrapporter og revisjonsrapporter som er gjennomført var også tema som ble tatt opp. Dialogmøtene er et viktig møtested mellom politikere, brukere, fagforeninger og administrasjonen. Samtidig bør en være oppmerksom på de begrensninger som ligger i at det kun er 3 4 politikere pr. år som får denne kontakten med den enkelte virksomhet. Det bør derfor jobbes med alternative møteplasser og informasjonskanaler for å utvikle samarbeidet og informasjonsflyten. Den årlige skolekonferansen og Livsløpsutvalgets alternering av møtesteder på de ulike virksomheter er skritt i denne retning. Tilbakemelding fra en del virksomhetsledere er at de synes det er svært positivt å få denne kontakten med politikerne, men de synes samtidig at det gjerne kunne vært flere politikere i møtene. Det er forholdsvis mye arbeid å legge til rette for dialogmøtene, og det er mange ansatte, tillitsvalgte og brukerråds/foreldrerepresentanter som stiller opp. Ressursmessig hadde det derfor vært mer rasjonelt om en kunne informert flere politikere samtidig, men samtidig bør det ikke være flere enn at man ivaretar dialogformen i møtene.

11 Side Overordnede mål 6.1 Kommunal planstrategi Den kommunale planstrategien er lovpålagt og gir en oversikt over hvilke planer som skal utarbeides, revideres eller oppheves i inneværende kommunestyreperiode. Kommunestyret skal også ta stilling til om kommuneplanen, eller deler av den, skal revideres. Trøgstad kommune vedtok den første kommunale planstrategien i september Kommuneplanen skal ikke rulleres i denne kommunestyreperioden. Planstrategien viser at kommunen på sikt skal ha færre og bredere kommunedelplaner: Kommunedelplan for bærekraftig utvikling Kommunedelplan for helse Kommunedelplan for omsorg Kommunedelplan for oppvekst Kommunedelplan for kultur Kommunedelplan for Skjønhaug sentrum Disse vil bli bygd opp av mindre planer over flere år. Det er forsøkt vektlagt et realistisk ambisjonsnivå. I følge plan og bygningsloven skal alle kommunedelplaner for tema eller virksomheter ha en handlingsdel som rulleres årlig. Følgende planarbeid skal startes opp/pågå i : Overordnet plan Kommunedelplan bærekraftig utvikling Kommunedelplan for helse Tema (oppstartsår i parentes) Deltakende virksomheter (uthevet = koordineringsansvar) Beredskapsplan med risiko Stabsenhet for økonomi. og sårbarhetsanalyse Teknikk og næring, helse Klimatilpasning Stabsenhet service, personal og samfunn 1. Teknikk og næring, helse, pleie og omsorg Stabsenhet service, personal og samfunn. Trafikksikkerhetsplan (12) Teknikk og næring, helse, skoler og SLTarbeid (12) barnehager. Smittevern (12) Fysisk aktivitet for alle (13) Helse Stabsenhet service, personal og samfunn. Teknikk og næring, helse, skoler og barnehager, BODAF, pleie og omsorg Psykisk helse (13) Helse Rus (13) Fattigdom (13) Teknikk og næring, stabsenhet service, personal og samfunn. Omsorgstjenester og Kommunedelplan Rådmann boligtilbud (12) for omsorg Pleie og omsorg, BODAF, helse Demens (13) Kommunedelplan Handlingsplan for kultur (12) Stabsenhet service, personal og samfunn for kultur Reguleringsplan for Trøgstad fort (13) Teknikk og næring Reguleringsplan for gangvei langs rv 22 N for Skjønhaug (12) Teknikk og næring 1 Stabsenhet service, personal og samfunn er en arbeidstittel for den nye stabsenheten som skal på plass 1. januar, som vil inneholde kultur, personal, servicetorg, skole og barnehagefaglig rådgiver, kommuneoverlege og plan/miljø

12 Side Kommuneplanens overordnede mål Kommuneplanens langsiktige del er kommunens overordnede plandokument. Gjeldende kommuneplan har en planperiode fram til 2023 og ble vedtatt i Ksak 47/11 den Kommuneplanen er publisert på Trøgstad kommunes nettsider Regionalt fokus overordnet strategi Befolknings utvikling o o o 0,5 % økning av folketallet i året 1,0 % av barnetallet i året Størst vekst i kommunesenteret Skjønhaug. o o o o o o Miljøfyrtårnsertifisering Klimagassreduksjon Hæra naturreservat Biologisk mangfold Jordvern Friskt vann Bærekraftig utvikling Levekår og folkehelse o o o o o God livskvalitet Trøgstadskolen Barnehagene Utdanningsnivået skal økes Trafikk og holdninger o o o o o o o Arbeidsplasser i IØ Skjønhaug er forretningssentrum Båstad og Havnås Næring er lett å starte opp Næringsarealer lokalt og regionalt Infrastrukturen og bredbånd Buss og pendling Næringsliv og arbeid Økonomi og tjenester o o o God og stabil tjenesteyting og verdiforvaltning Sunn kommuneøkonomi Kommuneorganisasjonen er en attraktiv arbeidsplass

13 Side 13 Regionalt fokus overordnet strategi Kommuneplanen befester kommunens regionale tenkning, og setter fokus på Trøgstads plass i regionen og hva det kan tenkes felles rundt. Styrking av regionen Indre Østfold Strategi Aktiv pådriver og partner i samarbeid kommunen og regionen er tjent med. Mål for befolkningsutvikling Befolkningsutvikling er definert som hovedutfordring for planperioden. Dersom det ikke settes inn tiltak, vil gjennomsnittsalderen i Trøgstad øke, og vi står i fare for å oppleve en nedgang i innbyggertallet på sikt. Fokus på befolkningsutvikling gjennomsyrer de andre satsingsområdene og arealdelen. En aldersmessig balansert befolkningssammensetning er nødvendig for en god utvikling av skole og omsorgssektorene, så vel som av andre kommunale tjenester og frivillig arbeid. Folketallet skal øke med minimum 0,5 % i året til rundt i 2023 Antallet barn i alderen 612 år skal øke med 1,0 % i året til rundt i 2023 Prosentvis folketallsvekst skal være størst i kommunesenteret Skjønhaug Stategier/satsingsområder Gjøre kommunens bokvaliteter bedre kjent Videreutvikle fritids og kulturliv, kulturskole, tettstedsutvikling, botilbud, omdømme og estetiske kvaliteter Ansvar for måloppnåelse; Hovedansvar: Stabsenhet for service, personal og samfunn. Delansvar: Alle virksomheter. Mål for bærekraftig utvikling En bærekraftig utvikling øker mulighetene til velstand på lang sikt både globalt og lokalt. Klimautfordringen har fokus i planen, med strategier for å redusere klimautfordringen, og for å tilpasse samfunnet til de forventede klimaendringene. De andre temaene under bærekraftig utvikling er i stor grad videreført fra forrige plan. Alle kommunens virksomheter er miljøfyrtårnsertifisert innen 2014 og 10 private bedrifter i kommunen er miljøfyrtårnsertifisert innen 2023 Klimagassutslippene skal innen 2020 reduseres med 20 % i forhold til 2007nivå og det totale energiforbruket innen 2020 reduseres med 20 % i forhold til 2007nivået Hæra naturreservat skal innen 2020 igjen ha en artsrikdom på 1970nivå og framstå som et spennende besøksmål Biologisk mangfold skal ikke forringes Nedbygging av dyrket og dyrkbar mark unngås med mindre nytten er høy for samfunnet Alt åpent vann i Trøgstad skal være egnet til bading og fisking Strategier/satsingsområder: Satse på miljøsertifisering, klimatiltak, restaurering av Hæra naturreservat, kartlegge naturtyper, jordvern, avløpssektoren og oppfølging av vanndirektivet. 2 Utgangspunkt 1/12010: 5092 innbyggere 3 Utgangspunkt 1/12010: 430 barn i alderen 612 år

14 Side 14 Hovedansvar for måloppnåelse: Virksomhet for teknikk og næring og stabsenhet for service, personal og samfunn. Mål og strategier for levekår og folkehelse Folkehelse har fått større tyngde i planen gjennom å peke på satsingsområder, og ved å påvirke øvrige satsingsområder, ikke minst arealdelen. Samhandlingsreformen som innføres i 2012, vil gi vesentlige endringer for helse og omsorgssektoren, og er forsøkt tatt hensyn til i ny kommuneplan i den grad vi i dag har oversikt over konsekvensene av reformen. Reformen har folkehelseperspektiv som fundament, noe planen tar høyde for. Opplevelse av god livskvalitet for alle som bor i Trøgstad Mål for Trøgstadskolen o Oppvekstområdet skal gi Trøgstadsamfunnet et godt omdømme o Skolen er det sentrale kommunale innsatsområde for oppvekst o Elevene i Trøgstadskolen skal ha høyere faglige resultater enn landsgjennomsnittet o Elevene i Trøgstadskolen skal ha bedre resultater enn landsgjennomsnittet i nasjonale elevundersøkelser o En større andel elever fra Trøgstadskolen skal ta faglig utdannelse eller høyere utdannelse etter videregående skole. Mål for Trøgstadbarnehagen o Barnehagene er et pedagogisk tilrettelagt tilbud som skal gi alle barn i Trøgstad et godt sted å være. o Alle barn gis mestringsmuligheter o Barnehagene har fokus på natur, friluftsliv og helse o Barnehagene er en del av utdanningssystemet o Barnehagene har kvalifisert personale o Barnehagene skal ha bygningsmessig standard etter lover/forskrifter Utdanningsnivået i Trøgstad skal opp på gjennomsnittet for Østfold innen 2023 Trafikk og holdninger o Ingen alvorlig ulykker i Trøgstad (0visjonen) o Alle elever skal ha en trygg skolevei o Gode holdninger skal fremme god atferd i trafikken o Alle boligfelt skal føles trygge for alle beboere, både små og store. Det bør på sikt etableres fysiske tiltak i alle boligfelt der hastighet på ferdsel ikke har et trygt og forsvarlig nivå. o Kommunen skal aktivt utøve press på de rette instanser med mål om satsing på flere sikre gang og sykkelveier o Trøgstad kommune skal aktivt utøve press på fylke og statlige etater for utbygging/oppgradering av veinettet Strategier/satsingsområder: Folkehelsearbeid, Trøgstadskolen, barnehagene, ungdom, utdanning, SLTarbeid i forhold til ungdom og trafikk, krysningspunkt over riksvei 22 i Båstad. Hovedansvar for måloppnåelse: Virksomheter for skoler og barnehager, teknikk og næring, helse, samt stabsenhet for service, personal og samfunn.

15 Side 15 Mål for næringsutvikling og arbeid Trøgstad har lav arbeidsledighet, men liten egendekning av arbeidsplasser. Over halvparten finner arbeid utenfor kommunegrensene. Rundt en tredjedel pendler en time til Osloområdet. Planen forsøker å definere kommunens roller innen næringsutvikling. Vekst i antall arbeidsplasser regionalt. Trøgstingene skal ha et variert arbeidstilbud regionalt. Dreie fokus over fra Oslo til IØ. Skjønhaug har et levende forretningssentrum som dekker innbyggernes daglige innkjøps og servicebehov Båstad og Havnås skal være gode lokalsentre Kommunen har god grobunn for næringsutvikling Arbeidskraftintensive næringsarealer på regionalt næringsområde på Brennemoen Lokal utvikling mulig på næringsarealer i Trøgstad (mindre, lokale bedrifter i vekst) Infrastrukturen i kommunen dekker behovet til næringsliv og innbyggere Tilfredsstillende bussforbindelse til Askim og Mysen kveldstid og i helger og mot Oslo Kortere pendleravstander Styrket gründerånd. Enkelt å starte næring på eget bruk Bredbånd til alle Strategier/satsingsområder Arbeidsplasser i Indre Østfold, sentrumsutvikling på Skjønhaug, kommunikasjon (kollektivtrafikk, mobildekning, bredbånd), vekstvilkår for næringsliv, gründertanker i skolen, lærlingeplasser i kommunen. Hovedansvar for måloppnåelse har virksomhet for teknikk og næring. Mål og strategier for kommuneøkonomi og tjenester Trøgstad kommune kom i 2010 på andreplass i Kommunebarometeret i Kommunal Rapport. Kommunebarometeret er en sammenligning av landets kommuner, basert på til sammen 47 sentrale nøkkeltall, i all hovedsak fra SSBs Kostradatabase. Trøgstad er en kommune med knappe ressurser, med god økonomistyring. Det er positivt med god styring, men kommunen har lite til overs til investeringer og utvikling. Det går knapt nok rundt slik det er i dag og kommunenorge går trange tider i møte. Kapittel 5 gir føringer for hvordan kommunen skal møte denne utfordringen. God og stabil tjenesteyting og verdiforvaltning 4 Sunn kommuneøkonomi Kommuneorganisasjonen er en attraktiv arbeidsplass Strategier/satsingsområder vedlikeholde god kultur og rolleforståelse hos og mellom politikere og administrasjon, verdibasert mål og rammestyring, nivå for tjenesteyting, bedre årsrapportering, nytenking, tverrfaglig samarbeid, økonomistyringssystemer, kommunesamarbeid, forebyggende helsearbeid. Ansvar for måloppnåelse: Hovedansvar: Stabsenhet for økonomi. Delansvar: alle virksomheter og resten av staben. 4 Med verdiforståelse menes god ressursutnyttelse, høy effektivitet og at bygg og anlegg ikke forringes

16 Side Balansert målstyring BMS skal Forenkle dvs skape større oversikt og gjøre oppfølging lettere Ikke komme i tillegg til eksisterende systemer, men erstatte og/eller integreres med disse Øke brukerfokus i alle enheter og derved øke tjenestekvaliteten Det er en utfordring å lage målbare mål som er forståelige og relevante og som kan brukes i utvikling av vår organisasjon og vårt tjenestetilbud. Om BMS som metode Metoden Balansert målstyring Systematiske målinger / faktiske resultater Resultatledelse den praktiske bruken Resultatledelse er en ledelsesfilosofi......basert på at politikerne, rådmannen, lederne og ansatte har felles fasthet på klart definerte mål og resultatkrav, men med stor frihet mht hvordan en kan oppnå disse. Det fokuseres på de faktiske resultater som dokumenteres/måles. Balansert målstyring er verktøyet eller metoden......som anvendes for å kunne praktisere resultatledelse på en best mulig måte. Kjennetegn Flere fokusområder i tillegg til økonomi. Bruker målekart felles/gjennomgående for hele kommunen og unike for sektor eller resultatenhet. Målekartet definerer mål, målemetode og resultatmål. Målekartet skal være bredt forankret og akseptert i hele organisasjonen. BMS 2012 Presisjonen i målemetodene videreutvikles fortløpende, men enda kan vi utvikle oss mer, særlig i forhold til å benytte brukerundersøkelser. Målet er at Trøgstad kommune skal bli stadig bedre på dette området. Vi forventer å få en mye bedre tilgang til forskjellige relevante datakilder når vi fra 2013 tar i bruk nytt økonomi og styringssystemet. Det nåværende har ikke innfridd våre forventninger, hverken i funksjonalitet eller brukervennlighet. BMS som styringssystem er noe omdiskutert i organisasjonen. Det bør derfor foretas en evaluering og utbedring av måleverktøy/indikatorer med tanke på større nytte for både brukere, politikere og administrasjon. Innen skole er dette gjennomført slik at måleparametrene harmonerer med de obligatoriske elevundersøkelsene. I budsjettvedtakene de senere år er det vedtatt at alle virksomheter skal gjennomføre brukerundersøkelser for hele eller deler av virksomheten hvert annet år. Det er derfor ikke alle som har resultater for i år. Medarbeiderundersøkelse gjennomføres annethvert år, og ble sist gjennomført høsten Avvik i budsjett R.1.1 er hentet fra regnskap pr Sykefravær M1.2. er fra 1. halvår, d.v.s. pr Forkortelser i BMStabellene: Forkortelser: MI: Måleindikator IU: Innbyggerundersøkelser : Medarbeiderundersøkelser FU: Foreldreundersøkelse : Brukerundersøkelse EU: Elevundersøkelse KOSTRA: KOmmuneSTatRApportering Vurderingsskala: 16 hvor 6 er høyeste score.

17 Side Kommunal tjenesteproduksjon Kommunesektoren har en sentral rolle i løsning av store samfunnsoppgaver innenfor bl.a. oppvekst, kunnskap og omsorg. Et av regjeringens fremste mål er å styrke velferdstjenestene lokalt. Økt velferd betyr bedre skole, tilpassede pleie og omsorgstjenester og helsetjenester, barnehageplass for alle og innsats innen miljø og kultursektoren. Kommunene har i tillegg til å være leverandør av velferdstjenester også oppgaver som utviklingsaktør og myndighetsforvalter. 7.1 Barnehagene Barnehagen er et pedagogisk tilrettelagt tilbud som skal gi alle barn i Trøgstad et godt sted å være. I kommuneplan for Trøgstad er det et mål at: Alle barn gis mestringsmuligheter Barnehagene har fokus på natur, friluftsliv og helse Barnehagene er en del av utdanningssystemet Barnehagene har kvalifisert personale Barnehagene skal ha en bygningsmessig standard etter lover/forskrifter Barnehagene legger til rette for at barna skal oppleve mestring i hverdagen. Barns medvirkning er et satsningsområde. Et eksempel på hvordan barnehagene har fokus på det er å ta utgangspunkt i barnas interesser, for så å knytte det til pedagogiske situasjoner hvor læring og mestring står sentralt. Antall barn i barnehage Kommunale Private Totalt Barnehagene legger vekt på natur, friluftsliv og helse. Den fysiske beliggenheten til barnehagene er et godt utgangspunkt for aktivitet og turer. Alle barnehagene bruker nærmiljøet aktivt, og natur og friluftsliv står sentralt. Dessuten legges det vekt på et sunt kosthold med bl.a. videreføring av økologisk mattilbud i barnehagene. Barnehagene er en del av utdanningssystemet. Språkstimulering og begrepstrening gjennom lekpregede aktiviteter er viktige. Lions Trøgstad har i samarbeid med skolene i Trøgstad kommune et prosjekt som kalles Det er mitt valg. Prosjektet er et pedagogisk opplegg for utvikling av sosial og emosjonell kompetanse med fokus på forebyggende arbeid. Det er blitt vanlig å se opplæringsløpet i sammenheng fra barnehage til videregående opplæring. Barnehagene er derfor med i dette samarbeidsprosjektet. Tilbudet Musikk i barnehagen, et samarbeid med kulturskolen, videreføres. Dessuten arbeides det målrettet og systematisk med overgangen barnehageskole. Kvalifisert personale i barnehagene: De kommunale barnehagene har 3 deltidsstudenter som har avsluttet førskolelærerutdanning i Alle har fått stillinger de er kvalifiserte til. For tiden er det 2 deltidsstudenter som er i gang med førskolelærerutdanning. Det har vært vanskelig å rekruttere førskolelærere. Derfor har Trøgstad kommune lagt til rette for at ansatte assistenter har fått muligheten til å ta utdanning på deltid. Rekruttering av kvalifisert personale bør fortsatt være et satsningsområde i Trøgstad. Dessuten ser vi at andelen yngre barn (02 år) stadig blir større. Det stiller nye og endrede krav til de ansatte. I den forbindelse er alle barnehagene godt i gang med prosjektet Hode, skulder, kne og tå arbeidsmiljø med de små. Dette prosjektet er et systemtiltak, hvor et av målene er å legge til rette det fysiske arbeidsmiljøet på en måte som gjør arbeid med de minste barna attraktivt.

18 Side 18 Barnehagenes bygningsmessige standard er svært varierende. Skjønhaug barnehage er en forholdsvis ny barnehage, mens Båstad barnehage har sine utfordringer. Dette er vel kjente tema fra dialogmøter og vernerunder. Alle tre barnehagene ble miljøsertifisert som miljøfyrtårn våren Ulike tema som energiforbruk, HMS og kildesortering står sentralt her. 7.2 Skolene Trøgstadskolen er organisert i fire virksomheter: Trøgstad ungdomsskole, Båstad, Havnås og Skjønhaug skoler. Figuren nedenfor viser elevtallsutviklingen og fordelingen i løpet av de siste 7 åra. GSItall pr Båstad Havnås Skjønhaug TUSK Totalt Tilpasset opplæring for alle. I opplæringsloven 13 stilles det krav om tilpasset opplæring for alle. Det vil si at alle skal få en opplæring tilpasset sine evner og forutsetninger. Spesialpedagogiske tilbud til enkeltelever skjer i større grad enn tidligere, i klassen eller i grupper sammen med andre. Minoritetsspråklige elever. Det har vært økende tilflytting av elever som ikke snakker norsk. Rett til grunnskoleopplæring har alle i grunnskolealder, når det er sannsynlig at de skal være i Norge mer enn 3 måneder (Opplæringsloven 21). Kravet om tilpasset opplæring gjelder for alle. Utfordringen dette gir handler om ressurser: Å skaffe hjelpemidler og lærere for å lære norsk, samt at utfordringen må løses innenfor den økonomiske rammen man har. Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad legges fram til politisk behandling høsten Den gir innblikk i læringsresultater, læringsmiljø og lærerårsverk. Rapporten viser svært gode resultater på trivsel, til dels gode resultater på fag og rapporten viser at Trøgstad kommune har vesentlig lavere lærertetthet enn sammenlignbare kommuner. Trøgstad kommune har i Kommuneplanen vedtatt følgende mål for Trøgstadskolen: Skolen er det sentrale kommunale innsatsområdet for oppvekst Oppvekstområdet skal gi Trøgstadsamfunnet et godt omdømme Elevene i Trøgstadskolen skal ha høyere faglige resultater enn landsgjennomsnittet Elevene i Trøgstadskolen skal ha bedre resultater enn langdsgjennomsnittet i nasjonale elevundersøkelser En større andel elever fra Trøgstadskolen skal ta faglig utdannelse eller høyere utdannelse etter videregående skole Våren 2012 ble det gjennomført en skolekonferanse hvor skolelederne gikk gjennom resultater for nasjonale prøver og elevundersøkelser for kommunestyret. Dette som en del av bestillingen i Trøgstadskolens fremtid. Her prøvde man også å vise til hvordan man har svart på bestillingen fra kommunestyret. Aktivitetslommer. Høsten 2011 startet et tilbud med aktivitetslommer i Trøgstadskolen. Trøgstad er pioner på dette området, og dersom oppstarten blir vellykket, kan det være aktuelt å utvide dette kultur og aktivitetstilbudet innenfor skoledagens rammer. Fra høsten 2012 har man gått vekk fra denne organiseringen. Barneskolen har gjort ulike grep innenfor bl.a. FysAk (Fysisk aktivitet), kulturtilbud for å videreføre noe av tanken bak aktivitetslommene, men med mindre kostnader. For

19 Side 19 ungdom er det gitt et aktivitetstilbud gjennom Kulturskolen og fritidsklubben etter skoletid på onsdager. All omorganisering av skoledagen i Trøgstadskolen er krevende. Det er først og fremst skoleskyssen som setter begrensinger på forandringer og variasjon. Omorganisering i forbindelse med innføring av aktivitetslommer har i tillegg ført til at skolene har mindre mulighet for felles møtetid i arbeidstida. Etter/videreutdanning er en forutsetning for en god skole er lærere med tilfredsstillende fagkompetanse. For skoleåret er det 4 lærere som tar videreutdanning i matematikk etter modellen hvor stat, kommune og den enkelte lærer deler på finansieringen. Endringer i skoleledelsen. Skolene i Trøgstad har de siste årene hatt nyrekrutteringer på ledernivå. Fra høsten 2011 fikk Båstad skole ny rektor/virksomhetsleder, mens Havnås har fått dette ved skolestart Fra dette tidspunktet har skolene også fått ny skole og barnehagefaglig rådgiver. Flere benytter sfotilbudet. Antall barn som benytter seg av SFO er høyt. SFO gir et viktig og godt tilbud til elever på 1.4.trinn. Det er et godt samarbeid mellom Båstad, Skjønhaug og Havnås SFO, bl.a. ved sommerferieavvikling. Fra august 2012 har åpningstidene om morgenen blitt utvidet med en halv time, noe som betyr at SFO åpner kl Omsorgstjenester Pleie og omsorg skal gi nødvendig helsehjelp og praktisk bistand til innbyggere som har behov for disse tjenestene. Virksomheten tilbyr tjenester etter BEON prinsippet (beste effektive omsorgsnivå), og rekrutterer brukere etter søknad. Formålet med våre tjenester er at innbyggere i Trøgstad skal bo hjemme så lenge de selv ønsker og ha en tilrettelagt bosituasjon, slik at de kan være selvhjulpne så lenge som mulig. De skal oppleve trygghet og omsorg uavhengig hvilket omsorgsnivå de befinner seg på. Dette formålet har stort fokus da kommunen har forholdsvis få institusjonsplasser i forhold til behovet. Pleie og omsorg har fokus på livskvalitet og en meningsfylt hverdag. Netto budsjettramme pleie og omsorg har økt fra 32 mill i 2008 til 45 mill i Antall årsverk har økt fra 72 til 84 i samme periode. Bofellesskap for lettere demente er åpnet med 6 plasser og brukerstyrt personlig assistanse har økt betydelig i perioden, det forbrukes ca.9 årsverk til tjenesten i Det er også etablert dagtilbud for hjemmeboende demente med 6 plasser, som driftes i samarbeid med frivillige. Omsorgslønn er også en tjeneste som øker, flere pårørende mottar denne tjenesten og det er i det vesentligste barnefamilier med store omsorgsbehov. Hovedutfordringene for pleie og omsorg er gruppen demente med utfordrende adferd, utskrivningsklare pasienter fra sykehuset, alvorlig syke og døende pasienter, unge psykiatriske brukere og brukere som trenger tjenesten BPA(brukerstyrt personlig assistanse). Dette tar store ressurser og vil bli en utfordring i årene framover. Pleie og omsorg arbeider kontinuerlig med å rekruttere tilstrekkelig med vikarer, erfaringen er at det er vanskeligere å rekruttere til helger og høytider og at vikarene ofte er ufaglærte. Alle faste stillinger er nå besatt med faglært personell med unntak av helgeavtaler. Sykepleierandelen øker forsiktig, og det er fortsatt utfordrende å rekruttere til sykehjemmet. Totalt sett har pleie og omsorg en god fagdekning sammenliknet med andre kommuner. Virksomheten rekrutterer godt og har et godt omdømme. Pleie og omsorg har rekruttert mange hjelpepleiere fra Sverige i løpet av de 23 siste årene. Sykefraværet har dette året vært svært høyt for sykehjemmet og hjemmetjenesten. Det er ulike grunner til sykefraværet. Ledere er opptatt av tilrettelegginger med turnus og arbeidsbelastninger, samt være kreative i forhold til tiltak.

20 Side 20 I omsorgsboliger tilhørende pleie og omsorg bor det brukere med store pleiebehov. De fungerer i egen bolig med svært tett oppfølging fra hjemmesykepleien. Hadde det ikke vært for denne gunstige beliggenheten hadde disse brukerne vært i behov av sykehjemsplass. Sykehjemmet har 45 plasser hvorav 12 plasser i skjermet enhet og 5 plasser i egen korttidsavdeling. Avlastning tilbys både i institusjon og i hjemmet. For 2012 hadde virksomheten et mål om å unngå overbelegg, men med samhandlingsreformen og andre utfordringer i bygda har det ikke vært mulig å nå dette målet, snittet på overliggere har vært 23 pasienter. Beboerne har et større pleiebehov enn tidligere og mange har en utfordrende adferd spesielt på skjermet enhet. Dette gjør det bl.a. vanskeligere å plassere pasienter på dobbeltrom. Da Trøgstad kommune har forholdsvis få sykehjemsplasser, blir det heller ikke riktig forhold mellom korttids og langtidsplasser. Virksomheten ser seg nødt til å plassere langtidspasienter på dobbeltrom. Denne utfordringen opplever pleie og omsorg som meget krevende da det i stor grad påvirker hverdagen til fagpersoner i forhold til etikk, ergonomi og faglighet. For pasienter og pårørende er det alltid store reaksjoner ved spørsmål om plassering i dobbeltrom. For framtiden kan ikke innbyggere i Trøgstad forvente å få tildelt enerom ved tildeling av langtidsplass. Fornuftig tiltak for Trøgstad kommune ville være å etablere flere plasser i bofellesskap. Da kunne noen av sykehjemspasientene flyttes til et lavere omsorgsnivå. Liggedager i institusjon er noe redusert fra 2008 med til i Pleie og omsorg tilstreber å unngå overbelegg, da det som regel vil kreve mer ressurser. Inntak av pasienter blir styrt stramt og det er høy terskel for å få innvilget søknad om langtidsplass. Tilbudet til brukere med behov for korttidsplass/ rehabiliteringsplass er sterkt redusert, men etter innføring av samhandlingsreformen blir utskrivningsklare pasienter prioritert. Det har medført at virksomheten har endret sine rutiner for inntak og inntaket styres ikke lenger fra inntaksteamet 1 gang i uken, nå er det fortløpende. Endringen i ny reform har gjort at flere oppgaver er overført til kommunen som intravenøs behandling av antibiotika og væske, smertebehandling og behandling/oppfølging av unge kreftpasienter på et langt tidligere tidspunkt enn tidligere. Utfordringen er å tilby tilstrekkelig kompetanse 24 timer i døgnet, hverdager som helger. Bofellesskap for lettere demente med 6 plasser er et rasjonelt og godt tilrettelagt botilbud. Utfordringen med driften er å flytte beboere når funksjonsnivået endres. Hjemmetjenesten har ansvar for hjemmesykepleie og praktisk bistand for hjemmeboende. Utviklingen i hjemmetjenesten er at antall brukere holder seg noen lunde stabilt, men tendensen er at mange har flere vedtakstimer som betyr større pleiebehov og at flere bor lengre hjemme. Det er flere brukere som har behov for 2 pleiere under stell men dette blir ikke registrert med flere vedtakstimer i statistikken. Det har vært jobbet godt med samarbeid på tvers av grupper for bedre ressursutnyttelse. Ved korttidsfravær på dagtid kan avdelingen som oftest unngå innleie. Dette har gitt store innsparinger på postene ekstra og sykevikar. Det jobbes kontinuerlig med bedre rutiner og systemer slik at brukere og ansatte skal oppleve større kontinuitet og kvalitet. Virksomheten registrerer oftere nye brukere med langt kommet demens hvor pleie og omsorg ikke er inne med tjenester. Ønsket er tettere samarbeid og informasjon med fastlegene slik at disse brukerne kan fanges opp tidligere. Hjemmehjelpsressurser reduseres noe hvert år. Fra 2009 er tjenesten redusert med 1 årsverk. Noe er overført miljøarbeiderstilling, noe omdisponert og noe kuttet. Meget restriktiv med tildeling, god styring og logistikk av tjenesten og et godt samarbeid med miljøarbeidertjenesten har gjort denne reduksjonen mulig. Sentralbord/resepsjon opphørte i februar og nytt telefonisystem ble innkjøpt. For brukere og ansatte er servicen betydelig redusert, og andre oppgaver som lå til stillingen er overført til stabspersonell og ledere. Pårørende er gode ressurser å spille på, samtidig opplever avdelingene at de er bevisst på sine rettigheter og det stilles store krav til faglig dyktighet hos pleiepersonalet.