Verktøy for dokumentering av kvalitetsarbeidet i videregående opplæring

Transkript

1 Verktøy for dokumentering av kvalitetsarbeidet i videregående opplæring Anders Ruud Fosnæs / Conexus Conexus AS Grønland 32 B, 3045 Drammen post@conexus.no Telefon: 02182

2 Fagnettverk og samarbeidspartnere Universitetet i Oslo Høgskulen i Sogn og Fjordane, Knut Roald University of London, Louise Stoll IMTEC BI NHH Utdanningsdirektoratet Høgskolen i Hedmark Gyldendal Forlag Cappelen Damm Aschehoug NOVA Senter for IKT i Utdanningen Agderforskning Aalborg universitet, Laboratorium for Forskningsbaseret Skoleudvikling og Pædagogisk Praksis NIFU Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret) ved Universitetet i Stavanger UConsulting

3 Stratosfæren Teknologi Endring Pedagogikk (Fullan 2013)

4 Utfordringene med å utvikle kvaliteten i skolen «society has moved the goal posts on schools and imposed upon them new measures of performance» «Society has asked schools to pursue the new metric of improvement from within the existing organization» (Christensen 2008)

5

6 Analyse

7 Analyse

8 En del av teorigrunnlaget Vurdering for læring, Hattie og Wærness Balansert målstyring, Kaplan & Norton Systemtenkning, Pierre Bourdieu Organisasjonslæring, Peter Senge og Knut Roald Profesjonell kapital, Andy Hargreaves Profesjonell kompetanse, Erling Lars Dale U-teorien, Otto Scharmer

9 Skolelederens hovedaktiviteter: 1. Driftsoppgaver 2. Krisehåndtering 3. Kvalitetsutvikling

10 Eiendomssentrert skoleledelse

11 Innovasjonssentrert skoleledelse

12 Datadrevet skoleledelse

13 Voksensentrert skoleledelse

14 Elevsentrert skoleledelse

15 På jakt etter skoleledelsens effekt «Det er vanskelig å isolere effekten skoleledelsen har på elevenes læring fordi de påvirker elevenes læring indirekte ved å skape gode forhold for undervisning og læring.» Vivian Robinson (2013)

16 Evidensinformert kvalitetsarbeid Om vi ser inn i kirken ser vi mange handlinger, aktiviteter og ritualer (praksiser). Kirken har definert disse til å henge sammen med formålet (frelsen). Slik synes jeg også det er med skolen. Praksisen henger pr definisjon sammen med formålet. Men det er vel et større problem for skolen enn kirken å bygge på tro? Johan Froms skoleblogg

17 Bruke data til å erkjenne behov for utvikling

18 (Lindvig m. fl. 2012)

19 To perspektiver på organisasjon og utvikling (E. Irgens, 2011) Instrumentell tilnærming Syn på utvikling: Programmering Rasjonelt, mekanisk byråkratisk, instrumentelt Kjennetegn: programmering, sentralstyring, kontroll, strukturert Fokus på strukturer, planer, måldokumenter, kvantifiserbare mål, delmål og hierarkisk struktur Utvikling som teknisk utfordring HVA BLIR LEDERUTFORDRINGENE HER? Fortolkende tilnærming Syn på utvikling: Læringsprosess Fortolkende, konstruktivistisk, lærende, adaptivt, eksplorativt Kjennetegn: Tilpassing, delegering, meningsskaping, lokale muligheter og begrensninger Fokus på prosess, mening, verdier, normer, grunnsyn, retningsgivende mål hvor prosessene får oppmerksomhet Utvikling som kreativ prosess HVA BLIR LEDERUTFORDRINGENE HER?

20 «Å organisere og sammenfatte datainformasjonen slik at det går an å trekke ut den informasjonen vi trenger for å besvare problemstillingen» (Hellevik 1999)

21 Stor nok bredde i datagrunnlaget 1. Resultatdata 2. Brukerdata 3. Profesjonsdata

22 Neste overføringer av karakter- og fraværsdata fra VIGO februar april juli august august august 2014

23

24 Trivsel og Motivasjon

25 Trivsel og Motivasjon

26 Støtte fra lærerne og Faglig utfordring

27 Arbeidsro og Mestring

28

29 Fra 5. trinn til Vg3

30 Fem grunnleggende prinsipper 1. 0,3-regelen 2. Finn relevant sammenligning 3. Som du spør får du svar 4. Input - Output 5. En analyse av kvalitet må bygge på en analyse av sammenheng

31 (Lindvig m.fl. 2012)

32

33 Kriteriebasert fargeanalyse Høy verdi Grønn Middels til høy verdi Gul + Middels til lav verdi Gul - Lav verdi Rød

34 Er du interessert i å lære på skolen Trives du med skolearbeidet?

35 Fakta Hauketo Marienlyst skole skole Motivasjon se delskår 2,5 2,9 Trivsel se delskår 3,3 3,3 Mobbing se delskår 3,7 3,7 Elevmedvirkning se delskår 2,3 2,0 Elevdemokrati se delskår 2,8 2,7 Fysisk læringsmiljø se delskår 2,3 2,2

36 Bekreftende faktoranalyser Chi-square = 148,084 Degrees of freedom = 1 Probability level =,000 Modelltilpasning:,14 1,00 Motiverende lærere,72 r1 1,00 CFI = 0,984 IFI = 0,984 RMSEA = 0,061 Motivasjon 1,30 Interesse for å lære,62 r2 1,00,10 Miljø,17 1,00 Sosial trivsel,46 r3 1,00,54 1,00 Mobbing,51 r4

37 Rotated Factor Matrix a Factor Trives du på skolen? Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene? Er du interessert i å lære på skolen? Hvor godt liker du skolearbeidet? Jeg gleder meg til å gå på skolen Prioriterer du å bruke tid på skolearbeidet (både arbeid i timene og lekser)? Motivasjon Trivsel,234,972,110,440,724,176,707,210,554,382,678,139 Når jeg arbeider med skolefag, fortsetter jeg å jobbe selv om det jeg skal lære er vanskelig.,657,146 Extraction Method: Maximum Likelihood. Rotation Method: Varimax with Kaiser Normalization. a. Rotation converged in 3 iterations.

38 Oppgave Logg deg inn i PULS og velge alle utdanningsprogrammene på din skole. Hvordan ser resultatene ut i Elevportalen?

39 Oppgave Logg deg inn i PULS og velge alle utdanningsprogrammene på din skole. Hvordan ser resultatene ut i Elevportalen?

40 Not everything that can be counted counts, and not everything that counts can be counted

41 Bruk av data i kvalitetsarbeidet «Auka tilgang på resultatinformasjon kan bidra til målretta skoleutvikling. Men kvalitetsvurdering kan også fungere som meiningstomme og kontraproduktive ritual når vurderingsresultat ikkje blir bearbeidde på måtar som gir kollektiv innsikt og engasjement.» (Roald 2012)

42 (Roald 2012)

43 Avklare kvalitet Hvordan ser klasserommet ut når vi bruker IKTteknologi på en læringsfremmende måte? Hva kjennetegner kvalitetsnivåene? Hensikten med kvalitetsbeskrivelser er å gi skolene støtte i arbeidet med å utvikle en kunnskapsutviklende vurderingskultur.

44 Organisering og struktur Nivå Valgt Kriterier for å oppnå nivå Nivå 4 Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 Nivåbeskrivelse: Skoledagen for elever og lærere er preget av systematisk arbeid med struktur. Hele personalet følger de samme rutinene for hva som er lov og ikke lov. Reglene praktiseres konsekvent overfor elevene på skolens fysiske områder. Nivåbeskrivelse: Det er god struktur og orden i det enkelte klasserom. Det arbeides med å få til en praksis, forståelse av rutiner og struktur på skolen. Skolene kartlegger lærernes realkompetanse knyttet til klasseledelse og orden i undervisningen. Disse dataene brukes i arbeidet med å utvikle lærernes kompetanse. Nivåbeskrivelse: Skolen har en strategi for utøvelse av skolereglementet og for å skape struktur og orden i det enkelte klasserom og på skolens fellesområder. Denne strategien er bearbeidet med peronalet og forsøkes praktisert på en gjenkjennelig måte av hele personalet. Nivåbeskrivelse: Skoledagen preges av å "tilfredsstille" elevenes innspill til struktur og orden for å oppnå en viss grad av arbeidsro. Skolen mangler felles forventninger til og bevissthet om det å skape struktur og orden i elevenes og lærerens arbeidssituasjon.

45 Sjekk kompetanse Tilstrekkelig kompetanse Utilstrekkelig kompetanse Lag resultatmål Lag utviklingsmål Auckland UniServices Ltd, 2013.

46 Oppgave Hvordan reagerte du på denne måten å beskrive og vurdere kvalitet? Hvilke fordeler og ulemper identifiserte du?

47 Fra å se på data til å bruke data Nivå Definisjon Læringsprosess Resultat 4 Klokskap Være i stand til å ta kunnskap i bruk for å utvikle og nå mål Verdibasert avveining mellom alternativer, samt å sette i verk de mest egnede tiltak Bedre liv / opplevelse av å lykkes 3 Kunnskap Klar forståelse av informasjonen og hva den innebærer Analyse og syntese Innsikt / forståelse (kunnskapsbank) 2 Informasjon Meningsfulle, fortolkende og anvendbare data Gi data form og funksjonalitet Oversikt (informasjonsbank) 1 Data «Nakne fakta» / «rådata» / «eksformasjon» Sette sammen elementer av rådata Memorering (databank) (Irgens 2012)

48 To forutsetninger for effektfulle tiltak 1. De tiltakene som skal iverksettes bør ha stor sannsynlighet for å ha god effekt på elevenes læring 2. De valgte tiltakene som det satses på bør kunne gjennomføres systematisk og over tid

49

50 Nivå 4 Gjennomført Nivå 3 Underveis Nivå 2 Igangsatt Nivå 1 Definert Hva skal være gjort når tiltaket er gjennomført? Er resultatet av tiltaket i tråd med hensikten? Hvordan skal vi skaffe oss nødvendig informasjon om hvordan det går med tiltaket? Er det nødvendig å justere kurs? Hva skal vi gjøre for å skape engasjement rundt tiltaket? Hvordan skal vi sørge for at de involverte tilegner seg nødvendig kompetanse? Hvordan skal vi finne tid til å trene på tiltaket? Hvordan skal vi sørge for at de involverte vet hva tiltaket går ut på? Hvem skal gjøre hva for å realisere tiltaket?

51 Nivå 4 Gjennomført Nivå 3 Underveis Nivå 2 Igangsatt Nivå 1 Definert Kurset går hver høst, hele målgruppen melder seg på kurset og alle som er i stand til det gjennomfører eksamen. Det forventes at de fleste består. Elevene møter hver torsdag. Ansvarlig mattelærer evaluerer tilbudet underveis og eventuelt justerer innholdet i tilbudet. Det som skal evalueres er hvor mange som består eksamen og hvor mange elever i målgruppen som benytter seg av tilbudet. Elever har meldt seg på kurset og møter. Ansvarlig lærer gjennomfører det planlagte programmet. En matematikklærer er satt som ansvarlig for tiltaket sammen med prosjektleder. Det utarbeides en plan for gjennomføringen av kurset. Det sendes ut informasjonsbrev til aktuelle elever og lærere, med oppfordring om å melde seg opp til eksamen og melde seg på kurset.

52 Verktøy for å følge opp mål og tiltak over tid (Miles m.fl. 1987)

53 Oppgave Hvordan reagerte du på denne måten å beskrive og vurdere tiltak? Hvilke fordeler og ulemper identifiserte du?

54 Bruk av data i utviklingsarbeidet «Auka tilgang på resultatinformasjon kan bidra til mer målretta utvikling. Men analyse av data kan også fungere som meiningstomme og kontraproduktive ritual når vurderingsresultat ikkje blir bearbeidde på måtar som gir kollektiv innsikt og engasjement.» (Roald 2012)

55 (Roald 2012)

56 (Roald 2012)

57 (Roald 2012)

58 Å lede foran et blankt lerret (Scharmer 2009)

59 Problems with Leaders Problem Solving Avoidance of problem talk - indirectness Not challenging single-issue lobbying Fix it mentality Auckland UniServices Ltd, 2013.

60 Complex problem solving Complex problem solving involves identifying solution requirements and modifying and integrating them in ways that enable a solution to be reached Identify solution requirements The goal Modify/ integrate Enables solution Auckland UniServices Ltd, 2013.

61 Å bearbeide vurderingsresultater på måter som skaper kollektiv innsikt og engasjement (Roald 2012)

62 Bruke data til å erkjenne behov for utvikling

63 Et tankekors Kvalitetsarbeidet og det daglige arbeidet kan fungere i to uavhengige sfærer Knut Roald 2012

64 Reaktiv læring Tenke Handle Nedlastning Reproduksjon av atferdsmønstre (Senge m.fl. 2004)

65 Dypere læring Tenke Handle (Senge m.fl. 2004)

66 Tre perspektiver på å lede kvalitetsarbeid 1. Resultater 2. Prosesser 3. Blindsonen (Scharmer 2009)

67 Problem Reproduksjon Løsning Fokus Se med ferske øyne Utvidelse Se fra et utenfraperspektiv Fordypning Dialog og gi slipp på gamle handlingsmønster Dyp felles forståelse av situasjonen SE Foredling Forbedring Fornyelse Felles vilje til handling Ny tenkning Kollektivt ansvar for løsningene Ny praksis Ny drift beskrives og implementeres Nye prosesser Beskrive hva som skal gjøres og prøves ut Klargjøre visjon og intensjon GJØRE

68 Viktigste fokus

69 Field: Structure Of Attention I-in-me I-in-it I-in-you Field 1 Downloading: Talking nice 2 Debate: Talking tough 3 Dialogue: Reflective inquiry Speaking from what they want to hear Polite routines, empty phrases Autistic system (not saying what you think) Speaking from what I think Divergent views: I am my point of view Adaptive system (say what you think) Speaking from seeing myself as part of the whole From defending to inquiry into viewpoints Self-reflective system (reflect on your part) I-in-now 4 Presencing: Generative flow (Otto Scharmer 2009) Speaking from what is moving through Stilness, collective creativity, flow Generative system (identity shift: authentic self)

70 Elever Lærere Reparasjon Defekter Mekaniker Terapi Atferd Instruktør Refleksjon Kognisjon Trener Selvutvikling Selv «Jordmor»

71

72 Oppgave Har du tro på at data kan spille en viktig rolle i kvalitetsarbeidet? På hvilke måter? Hvordan ønsker du å bruke data fra PULS inn i kvalitetsarbeidet?

73 Simpleks teknologi

74 Grisen vokser ikke selv om en veier den

75 Kvalitetsutvikling på alle nivåer med PULS

76 Generelt om verktøy A tool is only as good as the mindset using it (Fullan 2013)