Verktøy for dokumentering av kvalitetsarbeidet i videregående opplæring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Verktøy for dokumentering av kvalitetsarbeidet i videregående opplæring"

Transkript

1 Verktøy for dokumentering av kvalitetsarbeidet i videregående opplæring Anders Ruud Fosnæs / Conexus Conexus AS Grønland 32 B, 3045 Drammen Telefon: 02182

2 Fagnettverk og samarbeidspartnere Universitetet i Oslo Høgskulen i Sogn og Fjordane, Knut Roald University of London, Louise Stoll IMTEC BI NHH Utdanningsdirektoratet Høgskolen i Hedmark Gyldendal Forlag Cappelen Damm Aschehoug NOVA Senter for IKT i Utdanningen Agderforskning Aalborg universitet, Laboratorium for Forskningsbaseret Skoleudvikling og Pædagogisk Praksis NIFU Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret) ved Universitetet i Stavanger UConsulting

3 Stratosfæren Teknologi Endring Pedagogikk (Fullan 2013)

4 Utfordringene med å utvikle kvaliteten i skolen «society has moved the goal posts on schools and imposed upon them new measures of performance» «Society has asked schools to pursue the new metric of improvement from within the existing organization» (Christensen 2008)

5

6 Analyse

7 Analyse

8 En del av teorigrunnlaget Vurdering for læring, Hattie og Wærness Balansert målstyring, Kaplan & Norton Systemtenkning, Pierre Bourdieu Organisasjonslæring, Peter Senge og Knut Roald Profesjonell kapital, Andy Hargreaves Profesjonell kompetanse, Erling Lars Dale U-teorien, Otto Scharmer

9 Skolelederens hovedaktiviteter: 1. Driftsoppgaver 2. Krisehåndtering 3. Kvalitetsutvikling

10 Eiendomssentrert skoleledelse

11 Innovasjonssentrert skoleledelse

12 Datadrevet skoleledelse

13 Voksensentrert skoleledelse

14 Elevsentrert skoleledelse

15 På jakt etter skoleledelsens effekt «Det er vanskelig å isolere effekten skoleledelsen har på elevenes læring fordi de påvirker elevenes læring indirekte ved å skape gode forhold for undervisning og læring.» Vivian Robinson (2013)

16 Evidensinformert kvalitetsarbeid Om vi ser inn i kirken ser vi mange handlinger, aktiviteter og ritualer (praksiser). Kirken har definert disse til å henge sammen med formålet (frelsen). Slik synes jeg også det er med skolen. Praksisen henger pr definisjon sammen med formålet. Men det er vel et større problem for skolen enn kirken å bygge på tro? Johan Froms skoleblogg

17 Bruke data til å erkjenne behov for utvikling

18 (Lindvig m. fl. 2012)

19 To perspektiver på organisasjon og utvikling (E. Irgens, 2011) Instrumentell tilnærming Syn på utvikling: Programmering Rasjonelt, mekanisk byråkratisk, instrumentelt Kjennetegn: programmering, sentralstyring, kontroll, strukturert Fokus på strukturer, planer, måldokumenter, kvantifiserbare mål, delmål og hierarkisk struktur Utvikling som teknisk utfordring HVA BLIR LEDERUTFORDRINGENE HER? Fortolkende tilnærming Syn på utvikling: Læringsprosess Fortolkende, konstruktivistisk, lærende, adaptivt, eksplorativt Kjennetegn: Tilpassing, delegering, meningsskaping, lokale muligheter og begrensninger Fokus på prosess, mening, verdier, normer, grunnsyn, retningsgivende mål hvor prosessene får oppmerksomhet Utvikling som kreativ prosess HVA BLIR LEDERUTFORDRINGENE HER?

20 «Å organisere og sammenfatte datainformasjonen slik at det går an å trekke ut den informasjonen vi trenger for å besvare problemstillingen» (Hellevik 1999)

21 Stor nok bredde i datagrunnlaget 1. Resultatdata 2. Brukerdata 3. Profesjonsdata

22 Neste overføringer av karakter- og fraværsdata fra VIGO februar april juli august august august 2014

23

24 Trivsel og Motivasjon

25 Trivsel og Motivasjon

26 Støtte fra lærerne og Faglig utfordring

27 Arbeidsro og Mestring

28

29 Fra 5. trinn til Vg3

30 Fem grunnleggende prinsipper 1. 0,3-regelen 2. Finn relevant sammenligning 3. Som du spør får du svar 4. Input - Output 5. En analyse av kvalitet må bygge på en analyse av sammenheng

31 (Lindvig m.fl. 2012)

32

33 Kriteriebasert fargeanalyse Høy verdi Grønn Middels til høy verdi Gul + Middels til lav verdi Gul - Lav verdi Rød

34 Er du interessert i å lære på skolen Trives du med skolearbeidet?

35 Fakta Hauketo Marienlyst skole skole Motivasjon se delskår 2,5 2,9 Trivsel se delskår 3,3 3,3 Mobbing se delskår 3,7 3,7 Elevmedvirkning se delskår 2,3 2,0 Elevdemokrati se delskår 2,8 2,7 Fysisk læringsmiljø se delskår 2,3 2,2

36 Bekreftende faktoranalyser Chi-square = 148,084 Degrees of freedom = 1 Probability level =,000 Modelltilpasning:,14 1,00 Motiverende lærere,72 r1 1,00 CFI = 0,984 IFI = 0,984 RMSEA = 0,061 Motivasjon 1,30 Interesse for å lære,62 r2 1,00,10 Miljø,17 1,00 Sosial trivsel,46 r3 1,00,54 1,00 Mobbing,51 r4

37 Rotated Factor Matrix a Factor Trives du på skolen? Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene? Er du interessert i å lære på skolen? Hvor godt liker du skolearbeidet? Jeg gleder meg til å gå på skolen Prioriterer du å bruke tid på skolearbeidet (både arbeid i timene og lekser)? Motivasjon Trivsel,234,972,110,440,724,176,707,210,554,382,678,139 Når jeg arbeider med skolefag, fortsetter jeg å jobbe selv om det jeg skal lære er vanskelig.,657,146 Extraction Method: Maximum Likelihood. Rotation Method: Varimax with Kaiser Normalization. a. Rotation converged in 3 iterations.

38 Oppgave Logg deg inn i PULS og velge alle utdanningsprogrammene på din skole. Hvordan ser resultatene ut i Elevportalen?

39 Oppgave Logg deg inn i PULS og velge alle utdanningsprogrammene på din skole. Hvordan ser resultatene ut i Elevportalen?

40 Not everything that can be counted counts, and not everything that counts can be counted

41 Bruk av data i kvalitetsarbeidet «Auka tilgang på resultatinformasjon kan bidra til målretta skoleutvikling. Men kvalitetsvurdering kan også fungere som meiningstomme og kontraproduktive ritual når vurderingsresultat ikkje blir bearbeidde på måtar som gir kollektiv innsikt og engasjement.» (Roald 2012)

42 (Roald 2012)

43 Avklare kvalitet Hvordan ser klasserommet ut når vi bruker IKTteknologi på en læringsfremmende måte? Hva kjennetegner kvalitetsnivåene? Hensikten med kvalitetsbeskrivelser er å gi skolene støtte i arbeidet med å utvikle en kunnskapsutviklende vurderingskultur.

44 Organisering og struktur Nivå Valgt Kriterier for å oppnå nivå Nivå 4 Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 Nivåbeskrivelse: Skoledagen for elever og lærere er preget av systematisk arbeid med struktur. Hele personalet følger de samme rutinene for hva som er lov og ikke lov. Reglene praktiseres konsekvent overfor elevene på skolens fysiske områder. Nivåbeskrivelse: Det er god struktur og orden i det enkelte klasserom. Det arbeides med å få til en praksis, forståelse av rutiner og struktur på skolen. Skolene kartlegger lærernes realkompetanse knyttet til klasseledelse og orden i undervisningen. Disse dataene brukes i arbeidet med å utvikle lærernes kompetanse. Nivåbeskrivelse: Skolen har en strategi for utøvelse av skolereglementet og for å skape struktur og orden i det enkelte klasserom og på skolens fellesområder. Denne strategien er bearbeidet med peronalet og forsøkes praktisert på en gjenkjennelig måte av hele personalet. Nivåbeskrivelse: Skoledagen preges av å "tilfredsstille" elevenes innspill til struktur og orden for å oppnå en viss grad av arbeidsro. Skolen mangler felles forventninger til og bevissthet om det å skape struktur og orden i elevenes og lærerens arbeidssituasjon.

45 Sjekk kompetanse Tilstrekkelig kompetanse Utilstrekkelig kompetanse Lag resultatmål Lag utviklingsmål Auckland UniServices Ltd, 2013.

46 Oppgave Hvordan reagerte du på denne måten å beskrive og vurdere kvalitet? Hvilke fordeler og ulemper identifiserte du?

47 Fra å se på data til å bruke data Nivå Definisjon Læringsprosess Resultat 4 Klokskap Være i stand til å ta kunnskap i bruk for å utvikle og nå mål Verdibasert avveining mellom alternativer, samt å sette i verk de mest egnede tiltak Bedre liv / opplevelse av å lykkes 3 Kunnskap Klar forståelse av informasjonen og hva den innebærer Analyse og syntese Innsikt / forståelse (kunnskapsbank) 2 Informasjon Meningsfulle, fortolkende og anvendbare data Gi data form og funksjonalitet Oversikt (informasjonsbank) 1 Data «Nakne fakta» / «rådata» / «eksformasjon» Sette sammen elementer av rådata Memorering (databank) (Irgens 2012)

48 To forutsetninger for effektfulle tiltak 1. De tiltakene som skal iverksettes bør ha stor sannsynlighet for å ha god effekt på elevenes læring 2. De valgte tiltakene som det satses på bør kunne gjennomføres systematisk og over tid

49

50 Nivå 4 Gjennomført Nivå 3 Underveis Nivå 2 Igangsatt Nivå 1 Definert Hva skal være gjort når tiltaket er gjennomført? Er resultatet av tiltaket i tråd med hensikten? Hvordan skal vi skaffe oss nødvendig informasjon om hvordan det går med tiltaket? Er det nødvendig å justere kurs? Hva skal vi gjøre for å skape engasjement rundt tiltaket? Hvordan skal vi sørge for at de involverte tilegner seg nødvendig kompetanse? Hvordan skal vi finne tid til å trene på tiltaket? Hvordan skal vi sørge for at de involverte vet hva tiltaket går ut på? Hvem skal gjøre hva for å realisere tiltaket?

51 Nivå 4 Gjennomført Nivå 3 Underveis Nivå 2 Igangsatt Nivå 1 Definert Kurset går hver høst, hele målgruppen melder seg på kurset og alle som er i stand til det gjennomfører eksamen. Det forventes at de fleste består. Elevene møter hver torsdag. Ansvarlig mattelærer evaluerer tilbudet underveis og eventuelt justerer innholdet i tilbudet. Det som skal evalueres er hvor mange som består eksamen og hvor mange elever i målgruppen som benytter seg av tilbudet. Elever har meldt seg på kurset og møter. Ansvarlig lærer gjennomfører det planlagte programmet. En matematikklærer er satt som ansvarlig for tiltaket sammen med prosjektleder. Det utarbeides en plan for gjennomføringen av kurset. Det sendes ut informasjonsbrev til aktuelle elever og lærere, med oppfordring om å melde seg opp til eksamen og melde seg på kurset.

52 Verktøy for å følge opp mål og tiltak over tid (Miles m.fl. 1987)

53 Oppgave Hvordan reagerte du på denne måten å beskrive og vurdere tiltak? Hvilke fordeler og ulemper identifiserte du?

54 Bruk av data i utviklingsarbeidet «Auka tilgang på resultatinformasjon kan bidra til mer målretta utvikling. Men analyse av data kan også fungere som meiningstomme og kontraproduktive ritual når vurderingsresultat ikkje blir bearbeidde på måtar som gir kollektiv innsikt og engasjement.» (Roald 2012)

55 (Roald 2012)

56 (Roald 2012)

57 (Roald 2012)

58 Å lede foran et blankt lerret (Scharmer 2009)

59 Problems with Leaders Problem Solving Avoidance of problem talk - indirectness Not challenging single-issue lobbying Fix it mentality Auckland UniServices Ltd, 2013.

60 Complex problem solving Complex problem solving involves identifying solution requirements and modifying and integrating them in ways that enable a solution to be reached Identify solution requirements The goal Modify/ integrate Enables solution Auckland UniServices Ltd, 2013.

61 Å bearbeide vurderingsresultater på måter som skaper kollektiv innsikt og engasjement (Roald 2012)

62 Bruke data til å erkjenne behov for utvikling

63 Et tankekors Kvalitetsarbeidet og det daglige arbeidet kan fungere i to uavhengige sfærer Knut Roald 2012

64 Reaktiv læring Tenke Handle Nedlastning Reproduksjon av atferdsmønstre (Senge m.fl. 2004)

65 Dypere læring Tenke Handle (Senge m.fl. 2004)

66 Tre perspektiver på å lede kvalitetsarbeid 1. Resultater 2. Prosesser 3. Blindsonen (Scharmer 2009)

67 Problem Reproduksjon Løsning Fokus Se med ferske øyne Utvidelse Se fra et utenfraperspektiv Fordypning Dialog og gi slipp på gamle handlingsmønster Dyp felles forståelse av situasjonen SE Foredling Forbedring Fornyelse Felles vilje til handling Ny tenkning Kollektivt ansvar for løsningene Ny praksis Ny drift beskrives og implementeres Nye prosesser Beskrive hva som skal gjøres og prøves ut Klargjøre visjon og intensjon GJØRE

68 Viktigste fokus

69 Field: Structure Of Attention I-in-me I-in-it I-in-you Field 1 Downloading: Talking nice 2 Debate: Talking tough 3 Dialogue: Reflective inquiry Speaking from what they want to hear Polite routines, empty phrases Autistic system (not saying what you think) Speaking from what I think Divergent views: I am my point of view Adaptive system (say what you think) Speaking from seeing myself as part of the whole From defending to inquiry into viewpoints Self-reflective system (reflect on your part) I-in-now 4 Presencing: Generative flow (Otto Scharmer 2009) Speaking from what is moving through Stilness, collective creativity, flow Generative system (identity shift: authentic self)

70 Elever Lærere Reparasjon Defekter Mekaniker Terapi Atferd Instruktør Refleksjon Kognisjon Trener Selvutvikling Selv «Jordmor»

71

72 Oppgave Har du tro på at data kan spille en viktig rolle i kvalitetsarbeidet? På hvilke måter? Hvordan ønsker du å bruke data fra PULS inn i kvalitetsarbeidet?

73 Simpleks teknologi

74 Grisen vokser ikke selv om en veier den

75 Kvalitetsutvikling på alle nivåer med PULS

76 Generelt om verktøy A tool is only as good as the mindset using it (Fullan 2013)

Analysere data fra Elevundersøkelsen med PULS. Anders Ruud Fosnæs

Analysere data fra Elevundersøkelsen med PULS. Anders Ruud Fosnæs Analysere data fra Elevundersøkelsen med PULS Anders Ruud Fosnæs Forenkling av informasjonen i data slik at eventuelle mønstre avdekkes «Å organisere og sammenfatte datainformasjonen slik at det går an

Detaljer

Kvalitetsvurdering: eksempler på verktøy

Kvalitetsvurdering: eksempler på verktøy Kvalitetsvurdering: eksempler på verktøy Jarl Inge Wærness / Conexus Conexus AS Grønland 32 B, 3045 Drammen post@conexus.no www.conexus.no Telefon: 02182 Oppdragsgivere: Utdanningsdirektoratet 18 fylkeskommuner

Detaljer

Viktige oppdrag: Nettverk: HVORDAN UTARBEIDE ANALYSER SOM FØRER TIL BEDRE KVALITETSARBEID I OVERGANGEN MELLOM VGO OG GS?

Viktige oppdrag: Nettverk: HVORDAN UTARBEIDE ANALYSER SOM FØRER TIL BEDRE KVALITETSARBEID I OVERGANGEN MELLOM VGO OG GS? HVORDAN UTARBEIDE ANALYSER SOM FØRER TIL BEDRE KVALITETSARBEID I OVERGANGEN MELLOM VGO OG GS? / Conexus Conexus AS Grønland 32 B, 3045 Drammen post@conexus.no www.conexus.no Telefon: 02182 Viktige oppdrag:

Detaljer

PULS for kulturskolen

PULS for kulturskolen Conexus Cologne, February 1 50 st, 2016 Workshop with Ströer PULS for kulturskolen 1 Litt om Conexus Academic Feedback From: Professor Peter Mortimore Professor Knut Roald Professor Kjell B. Hjertø Professor

Detaljer

TOLKNING OG BRUK AV DATA SOM GRUNNLAG FOR KVALITETSARBEID

TOLKNING OG BRUK AV DATA SOM GRUNNLAG FOR KVALITETSARBEID TOLKNING OG BRUK AV DATA SOM GRUNNLAG FOR KVALITETSARBEID / Conexus Conexus AS Grønland 32 B, 3045 Drammen post@conexus.no www.conexus.no Telefon: 02182 Viktige oppdrag: Utdanningsdirektoratet 18 Fylkeskommuner

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Analyse av fagopplæring Agder 2013. Conexus/LÆRINGSlaben Yngve Lindvig

Analyse av fagopplæring Agder 2013. Conexus/LÆRINGSlaben Yngve Lindvig Analyse av fagopplæring Agder 2013 Conexus/LÆRINGSlaben Yngve Lindvig Etablert 2001 65 ansatte Release knowledge! Viktige kunder: Utdanningsdirektoratet 18 Fylkeskommuner 13 av de 15 største kommunene

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Velkommen pulje 4! 18 fylker 127 skoleeiere (inkl. 37 private) 245 skoler

Detaljer

Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis

Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis Møte om eksamen og vurdering i Molde 15.02.13 Hedda Birgitte Huse, seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet Forskning

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

Skoleledelse og elevenes læring

Skoleledelse og elevenes læring 1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,

Detaljer

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil

Detaljer

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Undervurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Første utkast til program Dette skal jeg snakke

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Vår visjon og arbeidet på skolen vår preges av et positivt elevsyn. Vi jobber for at elevene skal oppleve læring, trygghet

Detaljer

Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet

Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet Praksisfortellinger fra Rønholt skole - om hvordan tydelig skoleeierskap og samarbeid om skoleutvikling i en kommune, legger godt og

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE

BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE Gyldendal Ungdomsskolekonferansen, Gardermoen september 2012 Øyvind Sørreime, rektor Skeie skole Ledelse Skoleledelsen er overveiende av administrativ karakter, og norske skoleledere

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15 Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl 29.01.15 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet

Detaljer

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12 Hva kjennetegner god klasseledelse? 29.10.12 Nettressurs om læringsmiljø Nettressursen om læringsmiljøet i skolen er utviklet av Senter for praksisrettet utdanningsforskning og Apropos Internett på oppdrag

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Aursmoen skole - 7. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Aursmoen skole trinn (Høst 2014) Høst 2014

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Aursmoen skole - 7. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Aursmoen skole trinn (Høst 2014) Høst 2014 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Aursmoen skole - 7. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Aursmoen skole - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler"

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Den Gode Skoleeier i Hedmark og Oppland

Den Gode Skoleeier i Hedmark og Oppland Den Gode Skoleeier i Hedmark og Oppland, KS-Konsulent as Skoleeierskap; roller, kvalitet og kvalitetsstrategi Quality Hotel & Resort Hafjell 25. sept. 2014 M. Fullan J. Hattie V. Robinson Knut Roald Gjert

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

Resultater fra Elevundersøkelsen i Buskerud Kort oppsummering fylkes- og skoleresultater

Resultater fra Elevundersøkelsen i Buskerud Kort oppsummering fylkes- og skoleresultater Resultater fra Elevundersøkelsen i Buskerud 2012 Kort oppsummering fylkes- og skoleresultater 1 1 INNLEDNING... 3 2 KRITERIEBASERT VURDERING... 7 3 EN MODELL FOR ELEVENES LÆRINGSMILJØ... 13 4 RESULTATER

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016)

Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016) Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016) Trivsel 1. Trives du på skolen? 2. Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene? Motivasjon 3. Er du interessert i å lære på skolen? 4. Hvor godt liker

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk 2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Hvordan bygge robuste fagmiljøer for utvikling og læring

Hvordan bygge robuste fagmiljøer for utvikling og læring Hvordan bygge robuste fagmiljøer for utvikling og læring Torgeir Lognvik 2. mars 2016 Oppdatert, forskningsbasert kunnskap om hva som skal til for å utvikle og opprettholde gode lærings- og utviklingsorienterte

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

Hvordan få ny kunnskap om læring, basert på forskning og data, implementert i klasserommet?

Hvordan få ny kunnskap om læring, basert på forskning og data, implementert i klasserommet? H Hvordan få ny kunnskap om læring, basert på forskning og data, implementert i klasserommet? Gullaug skole 230 elever på 1.-7. trinn 28 ansatte i skole og sfo Fokusområder: klasseledelse, lesing, vurdering,

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Kvalitetsutvikling og implementering av standard for vurdering for læring

Kvalitetsutvikling og implementering av standard for vurdering for læring Kvalitetsutvikling og implementering av standard for vurdering for læring Jo Fiske og Torgunn Skaaland Asker kommune i Utdanningsdirektoratet 26. januar 2015 Asker kommune i tall > Ca 58 000 innbyggere

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel Velkommen til foreldremøte Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel Agenda Velkommen ved skolens ledelse Felles informasjon Elevenes læring Skolens satsingsområder Datoer, talentsatsing, valgfag, fravær

Detaljer

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Lier kommune Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Innhold: Kvalitetsplan for skolene i Lier... 3 1.0 Visjon for lierskolen... 5 Lierskolen kan, vil og tør på jakt etter stadige forbedringer!... 5 2.0 Fokusområdene...

Detaljer

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo, 10.10.2014 Innhold Hva fremmer (hemmer) god pedagogisk praksis og god undervisning Relasjonsorientert klasseledelse fordi det fremmer læring Kultur for felles

Detaljer

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Udir har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike formene for krenkelser er nå brukt

Detaljer

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel Velkommen til foreldremøte Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel Agenda Velkommen ved skolens ledelse Felles informasjon Skolens satsingsområder Elevenes læring SIKT (Skoleplattform Oslo) FAU Annet

Detaljer

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen.

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen. Spørsmål fra Elevundersøkelsen for 5. til og med 7. trinn Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på

Detaljer

Vurdering for læring. 3. samling for pulje 5 dag og 14. april 2015

Vurdering for læring. 3. samling for pulje 5 dag og 14. april 2015 Vurdering for læring 3. samling for pulje 5 dag 1 13. og 14. april 2015 Velkommen til 3. samling! Tilbakemeldinger fra 2. samling Mål for samlingen Deltakerne skal Dag 1: få økt innsikt i 2. og 3. prinsipp,

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

Bedre vurderingspraksis og skolelederes ansvar

Bedre vurderingspraksis og skolelederes ansvar Bedre vurderingspraksis og skolelederes ansvar Stjørdal 11.2.2009. Copyright Roar Engh HVE 1 Motstridende paradigmer Vurdering av læring Vurdering for læring Copyright Roar Engh HVE 2 Hyppig bruk av tester

Detaljer

Til lærerne VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til lærerne VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til lærerne VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til NYTT SKOLEÅR Kjære lærer I år starter over 7 000 nye elever i videregående skoler i Akershus. Å gi ungdom en kompetanse som gjør

Detaljer

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14 Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre Thomas Nordahl 11.02.14 Innhold Utfordringer og forskningsbasert kunnskap i skolen Resultater fra en kartleggingsundersøkelse i barnehagen

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 5

Detaljer

Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl

Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever Thomas Nordahl 04.10.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens kunnskapssamfunn Felles mål og retning Kollektiv læring Bruk av resultater En forskningsinformert

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole

Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Dato 21.04.16 Lusetjern skole og Lusetjern skoles FAU gjennomfører foreldreundersøkelsen fra og med uke 17. Foreldreundersøkelsen er en brukerundersøkelse

Detaljer

En modell for bærekraftig læring

En modell for bærekraftig læring Forsknings- og utviklingsarbeid En modell for bærekraftig læring n av øyvind sørreime Med utgangspunkt i vurderingsforskriften til opplæringsloven har en skole ønsket å utvikle en enkel og logisk modell

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike

Detaljer

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU Ledelse av et inkluderende læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU Disposisjon Begrepet læringsmiljø Læringsmiljø og læringsutbytte Skole hjem samarbeid Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Elevundersøkelsen 2009 en undersøkelse av resultatene

Elevundersøkelsen 2009 en undersøkelse av resultatene Elevundersøkelsen 2009 en undersøkelse av resultatene På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har Oxford Research analysert resultatene fra Elevundersøkelsen på nasjonalt nivå våren 2009. Her finner du en

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Voksenopplæringen workshop

Voksenopplæringen workshop Voksenopplæringen workshop 16.08.16 Klasseledelse en forutsetning for godt læringsmiljø Pianta/Hamres (2009) modell for arbeid med Klasseledelse Ulike verktøy i arbeidet Ressurser fra Udir. Buskerud Et

Detaljer

Medarbeiderkartlegging

Medarbeiderkartlegging Medarbeiderkartlegging 1. Arbeidsfellesskap 1.1 Kollegialt fellesskap 1.2 Felles mål 2. Profesjonalitet 2.1 Refleksjon og fornyelse(k3) 2.2 Planlegging og vurdering (K2) 2.3 Gjennomføring (K1) T 2.4 Profesjonsutvikling

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Skolekonferansen 2009 Sigrun Sand Høgskolen i Hedmark Opplæringsloven: All opplæring skal tilpasses evnene

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling Kunnskapsnett Romsdal 25. Februar 2015 ra@hivolda.no Agenda Reformenes utgangspunkt hvor kommer reformideene fra? Translasjonsteorier om oversettelser Om organisasjon og ledelse

Detaljer

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM ANDEBU SKOLE -kunnskap og utvikling VOKSENROLLEN VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM TEMADAGER November 09 FORORD: Erling Roland, leder ved Nasjonalt kompetansesenter for atferdsforskning, har uttalt: Vi har

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016. Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet

Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016. Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Hva ønsker Norge å oppnå? Hva gjør vi med det vi vet? Hvorfor? Hva gjør

Detaljer

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 1 2 Forord Skolemeldingen 2020 ble vedtatt av kommunestyret i desember 2011. Denne meldingen bygger på en ståstedsanalyse av bærumsskolen, og presenterer

Detaljer

I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN

I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN Kurt Henriksen Stjørdal 11.02.2011 14.02.2011 1 En evaluering av målretta utviklingstiltak i den videregående skole i Nordland. Hvordan forankrer, iverksetter og evaluerer

Detaljer

Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse

Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse 2017-2020 Avdeling for kultur, oppvekst og skole ENEBAKK KOMMUNE Innhold 1. En helhetlig skoleutvikling med eleven i fokus...2 2. Overordnet målsetning...3 2.1

Detaljer

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Kirsti L. Engelien Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Stasjonær teknologi i dag: bærbar teknologi Flickr: dani0010 & sokunf Digitale læringsomgivelser? Erfaringsbasert & forskningsbasert kunnskap

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Høst 2014 03.12.2014 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: Trivsel Barnet mitt trives på skolen 4,7 Barnet

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

Velkommen til informasjons- og sonderingsmøte Vg Skole og idrett hånd i hånd?

Velkommen til informasjons- og sonderingsmøte Vg Skole og idrett hånd i hånd? Velkommen til informasjons- og sonderingsmøte Vg1 2016-17 Skole og idrett hånd i hånd? Innhold i møtet Bakgrunn for møtet v/involverte parter. Litt om hvordan vi arbeider Hva kan Nesbru vgs tilby? Hva

Detaljer

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder TEMAPLAN SKOLE 2015-2019 Mål og satsingsområder 1 Mål for Askøyskolen I Askøyskolen skal alle elevene ha et positivt læringsmiljø. Gjennom grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring, skal de utvikle

Detaljer

BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE

BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE Utdanningsforbundet Østfold Lederkurs 2012 Øyvind Sørreime, rektor Skeie skole Bærekraftig utdanningsledelse Profesjonsforankring Opprettholde tradisjonell skoleledelse gjennom

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Klasseledelse i et utvidet læringsrom. Thomas Nordahl

Klasseledelse i et utvidet læringsrom. Thomas Nordahl Klasseledelse i et utvidet læringsrom. 17.10.12 Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er:

Detaljer

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Grunnskolen i Søgne kommune Revidert mars 2012 Kommunens visjon Handling og utvikling gjennom nærhet og trivsel Visjon for Søgne skolen Tett på! Overordna satsingsområder

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane

Detaljer

Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik.

Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik. Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik. 04.02.16 Bergen/Flesland Fører det vi gjør til økt læring

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl 12.03.15 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Om presentasjonen. Vi har lagt til utfyllende tekst i notat-feltet på mange av lysbildene, som dere også kan velge å bruke.

Om presentasjonen. Vi har lagt til utfyllende tekst i notat-feltet på mange av lysbildene, som dere også kan velge å bruke. Om presentasjonen Presentasjonen er bygget opp på følgende måte: Lysbilde 2-4: Om Kultur for læring. Vi mener det er vesentlig å ta med dette for å si noe om konteksten. Lysbilde 5-16: Om FoU-prosjektet.

Detaljer