Årsrapport Med plan for forbedringstiltak

Transkript

1 Årsrapport 2015 Med plan for forbedringstiltak Utarbeidet av Nasjonalt sekretariat for Norsk hjerteinfarktregister Seksjon for medisinske kvalitetsregistre St. Olavs Hospital Hanne Karlsaune, Tormod Digre, Sylvi Sneeggen, Ragna Elise Støre Govatsmark, Kaare Harald Bønaa

2 Nasjonalt registersekretariat 2015 Daglig leder Hanne Karlsaune, Tlf Registerkoordinator Sylvi Sneeggen, Tlf Registerkoordinator Tormod Aarlott Digre, Tlf Rådgiver Ragna Elise Støre Govatsmark (St.Olavs Hospital/NTNU), Faglig leder Kaare Harald Bønaa (St.Olavs Hospital/NTNU), Postadresse: Norsk hjerteinfarktregister St. Olavs Hospital MTFS boks 179 Postboks 3250, Sluppen 7006 Trondheim E-postadresse: Hjemmeside: 1

3 Innhold 1. Sammendrag... 4 Summary in English Registerbeskrivelse Bakgrunn og formål Juridisk hjemmelsgrunnlag Faglig ledelse og databehandlingsansvar Resultater Antall registreringer, pasientkarakteristika, type hjerteinfarkt Sykehusenes måloppnåelse for nasjonale kvalitetsindikatorer Figurer og tabeller Antall opphold for akutt hjerteinfarkt per sykehus Aldersfordeling for menn og kvinner Pasientkarakteristika Alder ved innleggelse på første sykehus i behandlingskjeden Komorbiditet Andel NSTEMI og STEMI Røykestatus Type 1 og type 2 hjerteinfarkt Primær trombolyse og primær PCI Kvalitetsindikatorer A-I og grad av målopppnåelse på region- og sykehusnivå Kvalitetsindikator A. Dekningsgrad Kvalitetsindikator B. Revaskularisert ved STEMI Kvalitetsindikator C. Revaskularisert innen anbefalt tid ved STEMI Kvalitetsindikator D og E. Invasivt utredet ved NSTEMI Kvalitetsindikator F. Platehemmende behandling Kvalitetsindikator G. Lipidsenkende behandling Kvalitetsindikator H. Måling av ejeksjonsfraksjon (EF) Kvalitetsindikator I. 30 dagers overlevelse Metoder for fangst av data Metodisk kvalitet Antall registreringer Metode for beregning av dekningsgrad Dekningsgrad på institusjonsnivå Dekningsgrad på individnivå Metoder for intern sikring av datakvalitet Metode for validering av data i registeret Vurdering av datakvalitet Fagutvikling og klinisk kvalitetsforbedring Pasientgruppen som omfattes av registeret Registerets spesifikke kvalitetsmål Pasientrapporterte resultat og erfaringsmål (PROM og PREM) Sosiale og demografiske ulikheter i helse Bidrag til utvikling av nasjonale retningslinjer og nasjonale kvalitetsindikatorer Etterlevelse av nasjonale retningslinjer Identifisering av kliniske forbedringsområder Tiltak for klinisk kvalitetsforbedring initiert av registeret Evaluering av tiltak for klinisk kvalitetsforbedring (endret praksis) Pasientsikkerhet Formidling av resultater Resultater tilbake til det deltagende fagmiljø

4 7.2 Resultater til administrasjon og ledelse Resultater til pasienter Offentliggjøring av resultater på institusjonsnivå Samarbeid og forskning Samarbeid med andre helse- og kvalitetsregistre Vitenskapelige arbeider Forbedringstiltak Referanser til vurdering av stadium Referanser Vedlegg 1 Dekningsgrad, Norsk hjerteinfarktregisteret

5 Del I Å rsrapport 1. Sammendrag Norsk hjerteinfarktregister ble en del av det nasjonale registeret over hjerte- og karlidelser i Hjerte- og karregisterforskriften pålegger alle sykehus som behandler pasienter med akutt hjerteinfarkt å registrere pasientene i Norsk hjerteinfarktregister (1). Registeret inneholder informasjon om pasientens sykehistorie, status ved innleggelse, diagnostikk, behandling og komplikasjoner. Registeret innhenter ikke opplysninger direkte fra pasientene om deres opplevelser av behandlingsresultat (PROM) eller erfaringer når det gjelder behandlingskvalitet (PREM). Registerets hovedformål er å bidra til bedre pasientbehandling. Behandlingskvalitet måles ved hjelp av ni indikatorvariable. Delmålene er å gi bedre og sammenlignbare opplysninger om aktivitet og behandlingsresultat og danne grunnlag for forskning. Når det gjelder å gjennomføre gode registreringer av pasienter med akutt hjerteinfarkt, er registerets hovedutfordring fremdeles av juridisk art. Omtrent 40 % av alle pasienter med akutt hjerteinfarkt må flyttes mellom flere sykehus for å få nødvendig undersøkelse og behandling. De fleste av disse overflyttingene skjer mellom Helseforetak. Alle sykehus som behandler pasienten, må fylle inn skjema for at beskrivelsen av sykdomsforløpet skal være komplett. Men etter dagens lovgivning kan de sykehus som samarbeider om å undersøke og behandle pasienten, ikke samarbeide om å registrere pasienten i Norsk hjerteinfarktregister hvis sykehusene tilhører forskjellige Helseforetak. Dette fører til unødige dobbeltregistreringer, ekstra arbeid, og svekket datakvalitet. Det nasjonale registersekretariat kan etter dagens lovgivning ikke kontrollere variable der sykehusene gir ulik opplysning om en og samme pasient eller om en og samme sykdomsepisode. Ved revisjon av lovgivning/forskrift må det innarbeides hjemmel for at sykehus som samarbeider om å undersøke og behandle en pasient også kan samarbeide om å rapportere pasienten til Norsk hjerteinfarktregister. 15. mars 2016 ble satt som frist for sykehusene til å ferdigstille innregistrering for Alle 53 norske sykehus som behandler pasienter med akutt hjerteinfarkt har registrert pasienter i hjerteinfarktregisteret. Sekretariatet utførte kvalitetssikring av logiske feil og ga tilbakemelding til sykehusene ved behov for oppretting. Sekretariatet har jevnlig kontakt med sykehusene for opplæring og for å øke kompletthet av innrapporteringen. Basert på resultat av kvalitetssikringsarbeid og tilbakemelding fra de som bruker registeret, er det utført endringer i registreringsskjemaet. Det er utført et omfattende arbeid for å kontrollere om de data som meldes til registeret er korrekt. Årsrapporten for 2015 inneholder resultater fra alle 53 sykehus som behandlet pasienter med akutt hjerteinfarkt. I 2015 ble det meldt hjerteinfarkt til hjerteinfarktregisteret. Dekningsgradanalyser tyder på at 91 % av alle pasienter som ble utskrevet fra norske sykehus med 4

6 diagnosen akutt hjerteinfarkt, ble meldt til registeret. Trettiseks prosent av pasientene var kvinner og 33 % var 80 år eller eldre. Hjerteinfarkt uten ST-segment elevasjon i EKG (NSTEMI) utgjorde 71 % av alle hjerteinfarkt. Omtrent ⅓ av pasientene rammes på nytt etter å ha hatt hjerteinfarkt tidligere. I alt 27 % av pasientene røyker. Et hovedinntrykk i årets rapport er at de fleste pasienter får god behandling i henhold til internasjonale retningslinjer. Det er imidlertid variasjoner mellom norske sykehus når det gjelder behandlingen. Spesielt er det kontraster når det gjelder hvor stor andel av pasientene som tilbys invasiv utredning med koronar angiografi og som får behandling for å åpne tette kransarterier innen anbefalt tid. Kun 58 % av pasienter <80 år med NSTEMI ble undersøkt med koronar angiografi innen 72 timer etter innleggelse, mens 21 % av pasientene ble utredet innen 24 timer. Det er viktig å understreke at det er ventetid ved de sykehus som utfører invasiv utredning og ikke forsinket henvisning fra lokalsykehusene som er en vesentlig årsak til forsinket utredning. Årets rapport viser at bare 38 % av pasienter som har hjerteinfarkt der en kransarterie er helt tett (hjerteinfarkt med ST-segment elevasjon i EKG - STEMI) får medikamenter eller utblokking (PCI) for å åpne arterien innen anbefalt tid. Det er store kontraster mellom regionale helseforetak og mellom sykehus. Det viktigste formålet med Norsk hjerteinfarktregister er å forbedre kvalitet på behandling av pasienter med akutt hjerteinfarkt. For å måle behandlingskvalitet er det valgt ni indikatorvariable (A- I) for god pasientbehandling (se figur nedenfor), og det er beregnet hvor stor prosentandel av pasientene som får god behandling slik dette er definert i indikator-variabelen. Resultat for den enkelte kvalitetsindikator presenteres for det enkelte sykehus, Helseforetak (HF), Regionalt Helseforetak (RHF), og på nasjonalt nivå. For 30 dagers overlevelse presenteres resultat på nasjonalt nivå og RHF-nivå. Indikatorer for behandlingskvalitet. Figuren viser andel av pasienter innlagt med akutt hjerteinfarkt ved norske sykehus som ble meldt til Norsk hjerteinfarktregister 2015 (dekningsgrad), andel av pasienter <80 år som ble behandlet i henhold til nasjonale kvalitetskriterier (B-G), samt 30-dagers overlevelse etter hjerteinfarkt for pasienter <80 år (I). Grønn, gul og rød sirkel angir henholdsvis meget god, god og mindre god måloppnåelse på nasjonalt nivå. 5

7 Summary in English There is increasing interest in medical quality registers as a tool for improving the quality of care and as a source of knowledge about diseases and the health services. The Norwegian Cardiovascular Disease Registry is a registry of diseases of the heart and blood vessels. The Norwegian Institute of Public Health is the data controller for the registry. The registry is a national person-identifiable health registry that does not require the consent of the registered individual. It was approved by the government in March 2010 and has its own regulations that became applicable from 1st January Information in the registry will be used for health surveillance, prevention, quality improvement and health research, and constitute a basis for management and planning of health services for patients with cardiovascular diseases. The Norwegian Myocardial Infarction Register (NORMI) is a disease specific medical quality register organized within the framework of the Norwegian Cardiovascular Disease Registry. NORMI has an electronic, web-based data entry form with more than 100 variables about the patient s medical history, symptoms, clinical findings, diagnostic procedures, treatments during hospitalization, and drug prescriptions at discharge. This report presents annual data for NORMI for the year Results are presented on national, regional, and individual hospital levels. For 2015 all of the 53 Norwegian hospitals that treat patients with acute myocardial infarction provided data to NORMI. There were hospitalizations for separate acute myocardial infarctions in persons. By linkage to the National Patient Registry it was found that NORMI included 91 % of all patients treated in Norwegian hospitals for acute myocardial infarction during Four hospitals included less than 70 % of their patients. The median age of the patients was 73 years (men 69 years, women 79 years). Thirty-six percent were women and 33 % were 80 years or older. Myocardial infarction with persistent ST-segment elevation constituted 25 % of the infarctions. Among the patients, 21 % had diabetes mellitus, 49 % were under treatment for hypertension, 27 % were smokers, and 22 % had body mass index >30 kg/m 2. The following section presents findings for patients younger than 80 years of age. A total of 58 % of patients without persistent ST-segment elevation myocardial infarction were underwent coronary angiography within 72 hours after hospitalization. There were marked differences among hospitals ranging from less than 30 % among local community hospitals to more than 80 % among hospitals with an interventional coronary laboratory. Ninety-four percent of patients with persistent STsegment elevation myocardial infarction underwent reperfusion treatment during hospitalization. However, only 38 % of the patients with ST-segment elevation received reperfusion therapy after a time delay that was within treatment goals. Dual antiplatelet treatment and lipid lowering treatment were prescribed for 86 % and 91 % of patients, respectively. Survival after 30 days was 89.6 %. The present report indicates that the majority of patients presenting to Norwegian hospitals with acute myocardial infarction are managed according to international guidelines. However, some hospitals have suboptimal performance regarding the percentage of patients examined with coronary angiography and the percentage of patients receiving reperfusion therapy within an acceptable time delay. 6

8 2. Registerbeskrivelse 2.1 Bakgrunn og formål Bakgrunn for registeret Regionalt forskningsutvalg i Midt-Norge tok i 1998 initiativ til å opprette lokale behandlingsregistre for pasienter med akutt hjerteinfarkt. I 2005 fikk Helse Midt-Norge RHF ansvar for å videreutvikle dette registeret til et nasjonalt hjerteinfarktregister. I januar 2009 iverksatte Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) en nasjonal satsning på medisinske kvalitetsregistre, og la hovedansvaret for databehandling, drift og finansiering til helseforetakene. I april 2010 vedtok Stortinget etablering av et nasjonalt register over hjerte- og karlidelser (HKR). HKR er et personidentifiserbart helseregister uten krav om samtykke fra den registrerte (jfr. Helseregisterloven 8 tredje ledd) og består av et basisregister med tilknyttede medisinske kvalitetsregistre. Folkehelseinstituttet (FHI) er databehandlingsansvarlig for HKR (jf. Hjerte- og karregisterforskriften 1-3) og drifter basisregisteret (1). Hjerte- og karregisterforskriften trådte i kraft 1. januar Norsk hjerteinfarktregister er forankret i Helse Midt-Norge RHF med St. Olavs Hospital HF som databehandler. Registeret har et nasjonalt sekretariat ved Seksjon for medisinske kvalitetsregistre ved St. Olavs Hospital. I henhold til forskriften er alle norske sykehus som behandler pasienter med akutt hjerteinfarkt pålagt å registrere pasientene i Norsk hjerteinfarktregister Hjerte og karregisterets formål Hjerte- og karregisteret skal bidra til bedre kvalitet på helsehjelpen til personer med hjerte- og karsykdommer. Opplysninger i registeret skal benyttes til forebyggende arbeid, kvalitetsforbedring og helseforskning. Registeret skal også utgjøre et grunnlag for styring og planlegging av helsetjenester rettet mot personer med hjerte- og karsykdommer, overvåkning av nye tilfeller og forekomst av slike sykdommer i befolkningen (Hjerte- og karregisterforskriften 1-2) (1). Norsk hjerteinfarktregister skal samle inn og sammenstille opplysninger om alle pasienter som innlegges med diagnosen akutt hjerteinfarkt på sykehus i Norge. Registerets hovedformål er å bidra til bedre kvalitet på helsehjelpen til personer med akutt hjerteinfarkt. Informasjon fra registeret kan: Benyttes for å finne ut om tjenestene er virkningsfulle og trygge Bidra til å utjevne forskjeller og til rettferdig fordeling av helsetjenester Bidra til å få fram pasientenes vurdering av tjenesten Medvirke til at fagmiljøene ved sykehusene og nasjonalt kan utvikle gode tjenestetilbud Benyttes av sykehusene for å vurdere egne resultat sammenlignet med andres resultat, og dermed identifisere forbedringspotensial Benyttes i forskning Registeret fanger dermed opp mange aspekter av betydning for kvalitet i helsetjenesten. For det enkelte sykehus kan innregistrering i et nasjonalt register føre til forbedringer av klinisk praksis. Den elektroniske innregistreringsløsningen er lett tilgjengelig på Norsk Helsenett Sykehusene kan til enhver tid ta ut egne data fra registerets rapportfunksjon. 7

9 2.2 Juridisk hjemmelsgrunnlag Norske sykehus er pålagt å melde alle pasienter med akutt hjerteinfarkt til Norsk hjerteinfarktregister. Hjerteinfarktregisteret er et medisinsk kvalitetsregister som inngår i det norske hjerte- og karregisteret (HKR), jfr. Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser (Hjerte- og karregisterforskriften) 2-1 (1). Forskriftene er fastsatt ved kgl.res. 16. desember 2011 med hjemmel i lov 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) 8, 9, 16, 17, 22, 27 (2) og lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv. (Helsepersonelloven) 37 som er fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet (3). 2.3 Faglig ledelse og databehandlingsansvar Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) har databehandlingsansvaret for innsamling og behandling av helseopplysninger i Norsk hjerteinfarktregister. Norsk hjerteinfarktregister driftes av Helse Midt- Norge RHF med St. Olavs Hospital HF som databehandler. I oktober 2012 ble det inngått en skriftlig databehandleravtale mellom FHI og St. Olavs Hospital HF. Helse Midt-Norge IT (HEMIT) har utviklet et elektronisk, nettbasert system for innregistrering og rapportering av kliniske data på individnivå (MRS, medisinsk register system). Registerets nasjonale sekretariat ligger ved Seksjon for medisinske kvalitetsregistre ved St. Olavs Hospital. Nasjonalt registersekretariat 2015 Stig Slørdahl Faglig leder (permisjon fra ) Kaare Harald Bønaa Konstituert faglig leder (fra ) Hanne Karlsaune Daglig leder Sylvi Sneeggen Registerkoordinator Tormod Aarlott Digre Registerkoordinator Ragna Elise Støre Govatsmark Rådgiver Sekretariatet har ansvar for opplæring og oppfølging av sykehusene og arbeider med å videreutvikle registreringsskjemaet ut fra tilbakemeldinger fra sykehusene og etter råd fra registerets faglige rådgivningsgruppe. Kvalitetssikring av innsamlede data og utarbeidelse av rapporter faller også inn under sekretariatets oppgaver. Prioriterte oppgaver i 2015: Beregne dekningsgrad i forhold til Norsk pasientregister (i samarbeid med FHI) Fortsette arbeidet med utarbeidelse av gode og brukervennlige rapportfunksjoner Bidra til utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer for behandling av hjerteinfarkt Bruke registeret i kvalitetsforbedring ved å fokusere på kvalitetsindikatorer Undersøke inter-observer reliabilitet av alle variable i registeret for å identifisere variable som har lav validitet Revidering av innregistreringsskjema Oppstart MRS 4.0 (forbedret elektronisk innregistreringsløsning med fokus på grensesnitt og funksjonalitet) Utarbeidet automatisk kobling av ulike skjema til en behandlingskjede ved hjelp av fødselsnummer og innleggelsestidspunkt 8

10 Arbeid med inkludering av PROM/PREM (pasientrapportert resultatmål/pasientrapportert erfaringsmål) i registeret Utsending av kvartalsrapporter til kontaktpersoner og sykehusledelse Kvalitetssikre innregistrerte data Opplæring/veiledning av kontaktpersoner på sykehus (besøkte Akershus universitetssykehus, Stord sjukehus og Hamar sykehus) Utgi nyhetsbrev til sykehusene Gi ut data for bruk til forskning Aktivitet i rådgivningsgruppen Registerets faglige rådgivningsgruppe består av en representant fra hver helseregion, foruten to representanter fra Helse Sør-Øst. Det skal være representasjon fra sykehus med og sykehus uten tilbud om PCI (perkutan koronar intervensjon). Gruppen er bredt sammensatt av fagpersoner med kunnskap om kvalitetsarbeid/registerarbeid. Representanter i rådgivningsgruppen Region/enhet Navn Sykehus Helse Nord Jan Mannsverk Universitetssykehuset Nord-Norge Helse Midt-Norge Torstein Hole Ålesund sjukehus Helse Vest Jørund Langørgen Haukeland universitetssjukehus Helse Sør-Øst Sigrun Halvorsen OUS - Ullevål Helse Sør-Øst Jarle Jortveit Sørlandet sykehus Arendal Norsk cardiologisk selskap Folkehelseinstituttet Norsk sykepleieforbund-lks Brukerrepresentant Cecilie Risøe Marta Ebbing Siv Olsen Arnhild Haugbotn OUS - Rikshospitalet Folkehelseinstituttet Harstad sykehus - Sekretariatet NTNU/sekretariat Stig Slørdahl Faglig leder til Hanne Karlsaune Daglig leder Kaare Harald Bønaa Kst faglig leder fra St. Olavs Hospital St. Olavs Hospital St. Olavs Hospital Rådgivningsgruppens mandat Vurdere hvilke opplysninger som skal registreres Vurdere årsrapporter og andre faglige dokumenter Gi råd om videreutvikling av registeret Vurdere forespørsler og gi råd om utlevering av data i samråd med sekretariatet Være rådgiver for daglig og faglig leder av sekretariatet Initiere og følge opp fagutvikling knyttet til resultater fra registeret Bidra til at registeret benyttes til klinisk kvalitetsforbedringsarbeid Bidra til at registeret drives i henhold til forskrift Rådgivningsgruppen har i 2015 hatt tre fysiske møter, samt kontakt via epost og telefon. Utarbeiding av en artikkel om kjønnsforskjeller i hjerteinfarktbehandlingen i Norge ble påbegynt. Det ble arbeidet 9

11 med å utforme flere kvalitetsindikatorer og det ble nedsatt et arbeidsutvalg for å vurdere PROM/PREM løsning for registeret. Hjerte-karregisterets fagråd Folkehelseinstituttet har opprettet et fagråd for hjerte- og karregisteret (HKR) med representasjon fra regionale helseforetak, universitetene, nasjonale helsemyndigheter, og de medisinske kvalitetsregistrene som inngår i HKR. Fagrådet skal blant annet gi råd om: Nye medisinske kvalitetsregistre som bør inngå i hjerte-kar registeret Innhold i registrene Rutinemessige rapporter Hvilke rapporter som bør publiseres 10

12 3. Resultater 3.1 Antall registreringer, pasientkarakteristika, type hjerteinfarkt I 2015 mottok Norsk hjerteinfarktregister melding om i alt opphold ved norske sykehus for akutt hjerteinfarkt (tabell 1). Ved hjelp av fødselsnummer, dato for innleggelse er disse oppholdene sammenstilt til separate hjerteinfarkt hos personer (tabell 2). Noen personer hadde to eller flere hjerteinfarkt. Totalt antall sykehusopphold, hjerteinfarkt og pasienter meldt til registeret har vært stabilt for perioden 2013 til Den svake økningen skyldes mer komplett registrering. Alle norske sykehus som behandler pasienter med akutt hjerteinfarkt leverte data til registeret. OUS- Rikshospitalet hadde nesten 2000 opphold, og de andre universitets-sykehusene hadde alle mer enn opphold. Fem sykehus hadde under 50 behandlingsopphold for hjerteinfarkt, mens tre sykehus hadde under 10 opphold (tabell 1). Dagens organisering av utredning og behandling av pasienter med akutt hjerteinfarkt innebærer at mange pasienter må flyttes mellom flere sykehus i sykdomsforløpet. Nesten 40 % av det totale antall sykehusopphold var etter overflytting fra et annet sykehus. Sykehus som tilbyr invasiv utredning og revaskulariserende behandling med perkutan utblokking av koronararterie (PCI) eller åpen koronarkirurgi (CABG), karakteriseres ved at en stor andel av pasientene er overflyttet fra andre sykehus. Pasientkarakteristika Tabell 2 og Figur 1 viser utvalgte karakteristika for pasienter med akutt hjerteinfarkt. Kvinner utgjorde 36 % av pasientene, og var som forventet 10 år eldre enn menn: median alder var 79 år for kvinner mot 69 år for menn. Kun i aldersgruppen over 90 år er det flere kvinner enn menn med akutt hjerteinfarkt. Dette skyldes ikke at kvinner har høyere risiko for hjerteinfarkt enn menn i denne aldersgruppen, men at aldersgruppen inneholder flere kvinner enn menn. Nesten ⅓ av pasientene røyker og nesten ¼ er betydelig overvektig (tabell 2). Mange pasienter har andre kompliserende sykdommer i tillegg til hjerteinfarktet: 32 % har hatt hjerteinfarkt tidligere, 11 % har hjertesvikt, 10 % har hatt hjerneslag, 21 % har sukkersyke, og halvparten er under medikamentell behandling for høyt blodtrykk. Trettitre prosent av pasientene var 80 år eller eldre. Forekomst av kompliserende sykdom er høy blant eldre pasienter, mens andelen røykere er lav fordi få røykere overlever til de blir 80 år. Det er betydelige forskjeller mellom sykehusene når det gjelder pasientenes alder (tabell 3). Sykehus som tilbyr invasiv utredning har gjennomgående yngre pasienter enn lokalsykehus. Dette skyldes i noen grad at befolkningen i de store byene der disse sykehusene er lokalisert er yngre enn den øvrige befolkning, men den viktigste forklaring er seleksjon av yngre pasienter til invasiv utredning. Ved alle sammenlikninger av sykehus må man ta høyde for denne aldersforskjellen. Det er sannsynlig at forskjellene mellom sykehusene i andel pasienter som røyker (figur 2) eller har kompliserende tilstander (tabell 4), vil reduseres etter justering for alder, men noen forskjeller skyldes ulik registreringspraksis og inkomplett registrering. Det er for eksempel stor variasjon mellom sykehusene når det gjelder andel pasienter med ukjent røykestatus (figur 2). 11

13 Type hjerteinfarkt Omtrent ¾ av alle hjerteinfarkt er hjerteinfarkt uten ST-segment elevasjon i EKG (NSTEMI), mens ¼ er hjerteinfarkt med ST-segment elevasjon (STEMI) (tabell 2). Kvinner har en høyere andel NSTEMI enn menn (ikke aldersjustert), og eldre pasienter har en høyere andel NSTEMI enn yngre pasienter. Sykehus som utfører invasiv utredning har en høyere andel STEMI enn de andre sykehusene (tabell 5) siden de fleste pasienter med STEMI henvises til koronar angiografi. I fire prosent av tilfellene er det uklart om det var et NSTEMI eller et STEMI, ofte fordi to sykehus ga samme pasient ulik diagnose. Feiring-klinikken har ikke døgnberedskap for akutt hjerteinfarkt og ikke lokalsykehusfunksjon, og skiller seg fra de andre sykehusene ved at 74 % av hjerteinfarktene der Feiring var første sykehus i behandlingskjeden ble klassifisert som usikkert med hensyn på om det var NSTEMI eller STEMI (tabell 5). I alt 83 % av infarktene ble klassifisert som type 1 infarkt, mens 15 % var type 2 (tabell 2 og figur 3). Ved hjerteinfarkt type 1 er myokard iskemi primært forårsaket av akutte endringer i et aterosklerotisk plakk lokalisert i en koronararterie (plakkruptur eller fissur), mens ved type 2 hjerteinfarkt bidrar andre tilstander enn koronar aterosklerose vesentlig til myokard-iskemi. I mange tilfeller er det vanskelig å avgjøre om pasienten har type 1 eller type 2 infarkt, og distinksjonen mellom de to typene vil i mange tilfeller heller ikke være avgjørende for valg av behandlingsstrategi. Det avspeiles betydelige variasjoner mellom sykehusene når det gjelder andel hjerteinfarkt som blir klassifisert som type 2 (figur 3). Kvinner har en høyere andel type 2 infarkt enn menn, og eldre pasienter har en høyere andel type 2 enn yngre pasienter (tabell 2). Det ble innmeldt 195 hjerteinfarkt som komplikasjon til perkutan utblokking (type 4a infarkt), 27 hjerteinfarkt forårsaket av akutt tilstopping av tidligere innsatt koronarstent (type 4b infarkt), og kun 5 hjerteinfarkt som komplikasjon til koronarkirurgi (type 5 infarkt) (tabell 2). De lave tallene kan skyldes underrapportering, men også at det er vanskelig å identifisere denne type hjerteinfarkt. Revaskularisering ved akutt hjerteinfarkt med ST-segment elevasjon i EKG Hjerteinfarkt med ST-segment elevasjon i EKG (STEMI) skyldes akutt totalokklusjon av en koronararterie - hyppigst på grunn av plakkruptur og trombedannelse (blodpropp). Den viktigste behandlingen i akutt-fasen er å åpne arterien snarest mulig slik at den permanente skaden på hjertemuskelen blir minst mulig. Arterien kan åpnes med medikamenter som løser opp blodproppen (trombolyse) eller ved mekanisk utblokking (PCI). Trombolyse kan gis prehospitalt i ambulanse eller på legevakt, mens PCI kun utføres ved universitetssykehusene og Arendal sykehus. PCI gir bedre resultat enn trombolyse forutsatt at transporttiden fra stedet der pasienten befinner seg på diagnose-tidspunktet til PCI sykehus er < minutt. På grunn av store avstander vil mange pasienter ikke rekke et PCI sykehus innen 90 minutter. Slike pasienter bør behandles med trombolyse prehospitalt eller på første sykehus. Akutt behandling bør vurderes for alle pasienter med <12 timer fra symptomdebut til første medisinske kontakt. Det er vurderinger ved det første sykehus i behandlingskjeden eventuelt i samråd med lege ved sykehus med PCI-beredskap som ligger til grunn for beslutning om pasienten skal gis trombolyse på stedet eller overflyttes til PCI. 12

14 Figur 4 viser fordeling av trombolyse og primær angiografi/pci ved STEMI. Analysen omfatter 2315 pasienter <80 år som fikk diagnosen STEMI ved første sykehus i behandlingskjeden og der det var <12 timer mellom symptomdebut og først medisinske kontakt. Analysen omfatter 88 % av alle pasienter <80 år med STEMI: i alt 12 % av pasientene ble ekskludert fordi det var >12 timer mellom symptomdebut og første medisinske kontakt eller fordi det manglet tidsangivelser. I alt 80 % av pasientene fikk primær angiografi/pci, mens 15 % fikk trombolyse og 5 % ikke fikk noen av delene. Det er store forskjeller mellom helseregioner og mellom sykehus når det gjelder valg av primær revaskulariseringsstrategi ved STEMI (figur 4). I Helse Nord ble trombolyse valgt som primær strategi for 53 % av pasientene, mens kun 4 % av pasientene i Helse Vest fikk trombolyse. 3.2 Sykehusenes måloppnåelse for nasjonale kvalitetsindikatorer Et viktig formål med registeret er å forbedre kvalitet på behandling av pasienter med akutt hjerteinfarkt. For å måle behandlingskvalitet er det valgt 9 indikatorvariable (A-I) for god pasientbehandling (tabell 6). Vi har beregnet hvor stor prosentandel av pasientene som får god behandling slik dette er definert i indikator-variabelen. For hver indikatorvariabel er det definert hvor stor andel (%) av pasientene som må gis behandlingen for at måloppnåelsen skal defineres som god eller meget god. Resultat for den enkelte kvalitetsindikator presenteres for det enkelte sykehus, Helseforetak (HF), Regionalt Helseforetak (RHF), og på nasjonalt nivå. For 30 dagers overlevelse presenteres resultat på nasjonalt nivå og RHF-nivå. I det følgende presenteres resultatene for den enkelte kvalitetsindikator. Dekningsgrad (A) Studier i andre land har vist at det er en korrelasjon mellom dekningsgrad og behandlingskvalitet - sykehus med god dekningsgrad ga pasientene bedre behandling enn sykehus med dårlig dekningsgrad. Dekningsgrad for Norsk hjerteinfarktregister er definert som andelen av de pasienter som sykehuset registrerte med diagnosen akutt hjerteinfarkt i Norsk pasientregister (NPR) som sykehuset også meldte til infarktregisteret. Vi har definert >90 % som svært god måloppnåelse, >70 % som god måloppnåelse, og <70 % som mindre god måloppnåelse. For 2015 var nasjonal dekningsgrad 88 %, sammenlignet med 85 % i 2014 og 80 % i 2013 (tabell 6 og 7, figur 5). Alle regioner bortsett fra Helse Sør-Øst har dekningsgrad >90 %. Muligheten for å beregne dekningsgrad på sykehusnivå er begrenset av kvaliteten på data om behandlende sykehus som geografisk enhet. I NPR-data er det utfordrende å identifisere geografisk enhet. Data i basisregisteret er derfor videre bearbeidet for dette formålet, og er ikke identisk med originaldata fra NPR. Et sykdomsforløp kan omfatte flere sykehus. I hjerteinfarktregisteret begynner forløpet på det sykehus der pasienten ble innskrevet først. Det samme prinsippet er her benyttet for basisregisteret. Ved kobling av forløp kan algoritmene velge ulike sykehus i de ulike registrene. I statistikken er infarktregisterets sykehus benyttet i alle koblede forløp. I forløp som kun finnes i basisregisteret, 13

15 bruker vi første behandlingssted. Identifikasjon av sykehus er likevel usikker, og dekningsgraden som presenteres bør benyttes med forsiktighet. Dette gjelder særlig fordeling innenfor enheter i Sykehuset Innlandet HF, Vestre Viken HF og OUS. Dekningsgrad for de enkelte sykehus er gjennomgående svært god (tabell 7 og figur 5). Kun fire sykehus har mindre god dekningsgrad (Lovisenberg, Kalnes og Kirkenes), mens Odda sykehus skiller seg ut som det eneste av landets sykehus med meget dårlig dekningsgrad (18 %). I 2014 hadde ni sykehus mindre god dekningsgrad. Revaskularisert ved STEMI (B) Denne kvalitetsindikatoren er definert som andel pasienter <80 år innlagt med STEMI og med <12 timer fra symptomdebut til første medisinske kontakt som ble behandlet med trombolyse og/eller koronar angiografi/pci i sykdomsforløpet. Tabell 6 og 8 samt figur 6 viser andel STEMI-pasienter <80 år som gis revaskulariserende behandling i sykdomsforløpet. På landsbasis og i alle regionale helseforetakene er det meget god måloppnåelse. Fem av sykehusene som behandlet mer enn 10 pasienter hadde mindre god måloppnåelse. Revaskularisert innen anbefalt tid ved STEMI (C) Tidlig revaskularisering ved STEMI dvs åpning av en tett koronararterie representerer et av de viktigste fremskritt innen moderne behandling av pasienter med akutt hjerteinfarkt. Tidlig åpning av den tette koronararterien gir lavere dødelighet, mindre sykelighet og bedre livskvalitet. Kvalitetsindikator C er definert som andelen av pasienter < 80 år innlagt med STEMI og som hadde symptomdebut utenfor sykehus og <12 timer fra symptomdebut til første medisinske kontakt som ble behandlet med trombolyse og/eller koronar angiografi/pci innen anbefalt tid. Anbefalt tid for trombolyse og koronar angiografi/pci er henholdsvis 30 minutter og 90 minutter etter første medisinske kontakt. Analysen omfatter 2092 pasienter (80 %) av i alt 2606 aktuelle pasienter < 80 år innlagt med STEMI. Manglende tidsangivelser i meldeskjema er viktigste årsak til at pasienter ble ekskludert fra analysen. Pasientene er registrert ved første sykehus i behandlingskjeden. På landsbasis ble kun 38 % av de aktuelle STEMI pasienter revaskularisert innen anbefalt tid (tabell 6 og 9 samt figur 7). I Helse Sør-Øst ble 46 % av pasientene revaskularisert innen anbefalt mens 1/3 av de aktuelle pasienter i Helse Midt og ¼ av pasientene i Helse Vest og Helse Nord ble revaskularisert innen anbefalt tid. Figur 7 presenterer resultatene for 23 sykehus som i 2015 behandlet mer enn 10 pasienter. Ingen sykehus oppfylte kriteriet for meget god måloppnåelse (behandlingen gitt til 80 % av de aktuelle pasienter) og kun to sykehus OUS-Rikshospitalet og Arendal sykehus oppfyller kravet til god måloppnåelse (behandlingen gitt til 50 % av de aktuelle pasienter). Ved ni sykehus ble mindre enn 10 % av pasientene revaskularisert innen anbefalt tid. En vesentlig årsak til dårlig måloppnåelse er sannsynligvis underestimering av transporttid, og at man derfor velger ikke å gi trombolyse straks diagnosen er stilt. Som vist i figur 4 er det kun 15 % av pasienter <80 år med STEMI som får trombolyse. 14

16 Invasivt utredet ved NSTEMI (D) og invasivt utredet innen 72 timer ved NSTEMI (E) Kvalitetsindikator D og E er definert som andel av pasienter <80 år med hjerteinfarkt uten STsegment elevasjon i EKG (NSTEMI) som utredes med koronar angiografi i sykdomsforløpet (kvalitetsindikator D), og innen 72 timer etter innleggelse (kvalitetsindikator E). Tidspunkt for innleggelse er definert som dato og klokkeslett rapportert i meldeskjema fra det første sykehus som pasienten var innlagt ved i sykdomsforløpet, mens tidspunkt for utredning med koronar angiografi er definert som dato og klokkeslett angitt i meldeskjemaet fra det sykehuset som utførte utredningen. Pasienter som fikk hjerteinfarkt mens de var innlagt på sykehus er ikke inkludert i analysen. Det er viktig å understreke at det er ventetid ved de sykehus som utfører invasiv utredning og ikke forsinket henvisning fra lokalsykehusene som er en vesentlig årsak til forsinket utredning. De fleste hjerteinfarkt uten ST-segment elevasjon (NSTEMI) skyldes aterosklerotiske innsnevringer i en koronararterie som fører til at deler av hjertemuskelen ikke får tilstrekkelig blodtilførsel. Ofte er koronararterien ikke helt tett, men det er risiko for at den kan gå tett i sykdomsforløpet. Hvis dette skjer, vil skaden på hjertemuskelen bli større, og det kan inntreffe livstruende komplikasjoner. Ved NSTEMI er det derfor viktig å identifisere de pasienter som trenger rask behandling med utblokking av koronararteriene eller bypass operasjon. Slik behandling gjenoppretter blodtilførselen til den truede del av hjertemuskelen og kan forlenge pasientens liv og forbedre livskvaliteten. Innsnevringer i koronararteriene påvises som hovedregel ved invasiv koronar angiografi (kransårerøntgen). I Norge utføres slike undersøkelser ved alle universitetsklinikker, Sørlandssykehuset - avdeling Arendal, og ved Feiringklinikken AS. Koronar angiografi kan også utføres med koronar CTangiografi, men CT angiografi benyttes sjelden ved akutt hjerteinfarkt. Akershus universitetssykehus opprettet et dagtilbud med invasiv utredning og behandling fra 15. november Internasjonale retningslinjer anbefaler at pasienter med NSTEMI som hovedregel utredes invasivt med koronar angiografi under sykehusoppholdet. Disse retningslinjene er basert på randomiserte studier som har vist at invasiv utredning gir gevinst i form av redusert risiko for død og redusert tilbakefall av hjerteinfarkt, samt bedre livskvalitet i form av mindre angina pectoris. Flere studier tyder på at det ikke er noen gevinst i å utsette invasiv utredning, og at de fleste pasienter med NSTEMI bør utredes så snart som praktisk mulig innen 72 timer etter innleggelse i sykehus. Det er ikke grunnlag for å reservere invasiv utredning til yngre pasienter. Tvert i mot er det vist at pasienter >65 år hadde noe større gevinst enn pasienter <65 år. Med økende alder vil imidlertid flere pasienter ha kompliserende sykdommer og tilstander som tilsier at retningslinjene kan fravikes. Europeiske retningslinjer anbefaler at pasienter med NSTEMI som hovedregel gjennomgår invasiv utredning innen 24 timer etter innleggelse. Praksis varierer i Norge. I Helse Sør-Øst og Helse Nord anbefales invasiv utredning som hovedregel i løpet av 24 timer etter innleggelse, mens Helse Midt og Helse Vest ikke har egne retningslinjer. Rådgivningsgruppen for Norsk hjerteinfarktregister har vurdert foreliggende data og funnet at det ikke foreligger dokumentasjon for at pasienter med NSTEMI som hovedregel bør utredes innen 24 timer. Rådgivningsgruppen opprettholder utredning innen 72 timer etter innleggelse som nasjonal kvalitetsindikator. Dette er også i tråd med danske anbefalinger. Det understrekes imidlertid at 15

17 pasienter med høy risiko og som er klinisk ustabile med refraktære symptomer, hjertesvikt eller alvorlige arytmier, bør utredes med koronar angiografi uten opphold (<2 timer). Tabell 6 og 10 samt figur 8 viser andel pasienter med NSTEMI som utredes i sykdomsforløpet og innen 72 timer etter innleggelse. I figur 9 vises kvalitetsindikator E for de enkelte sykehus gruppert på regionnivå. Som i 2014 er det også i 2015 store kontraster mellom regionene og mellom sykehusene når det gjelder andel pasienter som utredes innen 72 timer. På landsbasis utredes 58 % innen 72 timer. Ingen av de regionale helseforetakene har meget god måloppnåelse, og både Helse Midt og Helse Vest har mindre god måloppnåelse. Ved Arendal, Kristiansand, Flekkefjord, UNN-Tromsø og OUS-Ullevål sykehus ble mer enn 80 % av pasientene utredet innen 72 timer (meget god måloppnåelse), mens 22 sykehus hadde mindre god måloppnåelse (figur 8). Ved fire sykehus ble knapt 1/3 av pasientene utredet innen 72 timer. Utskrevet med to platehemmende medikament (F) og med lipidsenkende medikament (G) Under sykehusoppholdet bør det startes medikamentell behandling for å forebygge senere tilbakefall med nytt hjerteinfarkt. De europeiske retningslinjene som Norsk cardiologisk Selskap har sluttet seg til, anbefaler at pasientene som hovedregel behandles i 12 måneder med to platehemmende medikament. Lipidsenkende medikamentell behandling anbefales til alle pasienter på ubestemt tid. Hos noen pasienter vil det være medisinsk korrekt å fravike anbefalingene. Tabell 6 og 11 samt figur 10 viser måloppnåelse for kvalitetsindikatoren «utskrevet med to platehemmende medikament». På landsbasis var det god måloppnåelse (86 %), og 25 sykehus hadde god eller meget god måloppnåelse, mens 12 sykehus hadde mindre god måloppnåelse (gjelder sykehus som behandlet mer enn 10 pasienter). Tabell 6 og 12 samt figur 11 viser måloppnåelse for kvalitetsindikatoren «utskrevet med lipidsenkende medikament». På landsbasis var det meget god måloppnåelse (91 %), og 35 sykehus hadde god eller meget god måloppnåelse, mens 6 sykehus hadde mindre god måloppnåelse (gjelder sykehus som behandlet mer enn 10 pasienter). Hovedinntrykket er at norske sykehus i meget stor grad følger anbefalte retningslinjer for medikamentell behandling av pasienter som har hatt hjerteinfarkt. Ejeksjonsfraksjon (EF) målt (H) Denne kvalitetsindikatoren er definert som andel av pasienter med akutt hjerteinfarkt som ble undersøkt med måling av venstre ventrikkel ejeksjonsfraksjon (EF) i sykdomsforløpet. Pasientene er fordelt på siste sykehus i behandlingskjeden. EF-måling er ønskelig for å iverksette nødvendig medikamentell behandling for hjertesvikt og annen medikamentell behandling, og for rådgivning av pasienten. På nasjonalt nivå ble 65 % av pasientene undersøkt (tabell 13 og figur 12). Andelen er lavere i Helse Sør-Øst enn i de andre regionene. Kun fem sykehus hadde meget god måloppnåelse, mens 28 sykehus hadde mindre god måloppnåelse (figur 12). 16

18 30 dagers overlevelse etter akutt hjerteinfarkt (I) Akutt hjerteinfarkt er en alvorlig sykdom. Nyere data fra Norge viser at 1/3 av pasienter som får akutt hjerteinfarkt dør i løpet de første 30 dager, og at 58 % av disse dødsfallene inntreffer plutselig utenfor sykehus (4). Moderne behandlingsprinsipper (tidlig mobilisering, medikamenter og revaskularisering) har medført forbedringer av prognosen, men fremdeles er det høy dødelighet i akuttfasen. Data fra hjerteinfarktregisteret viser at samlet 30 dagers overlevelse (menn og kvinner, alle aldre) var 90,0 % i 2013, 90,3 % i 2014, og 89,6 % i 2015 (tabell 14a). Tabell 14b og 14c viser overlevelse for STEMI og NSTEMI på nasjonalt nivå og RHF-nivå stratifisert for alder. Overlevelse er høyere ved NSTEMI enn ved STEMI, spesielt blant eldre pasienter. Det er vanskelig å utarbeide tolkbar statistikk for overlevelse på sykehusnivå siden mange pasienter flytter mellom flere sykehus i løpet av en sykdomsepisode og siden case-mix varierer mellom sykehusene. I samarbeid med Kunnskapssenteret og Folkehelseinstituttet arbeides det for å utvikle gode metoder for presentasjon av overlevelse. 3.3 Figurer og tabeller På side 18 til 45 presenteres resultat for 2015 i figurer og tabeller. 17

19 Tabell 1: Totalt antall opphold med akutt hjerteinfarkt per sykehus, og antall opphold der sykehuset var første eller siste sykehus i behandlingskjeden. Norsk hjerteinfarktregister Totalt antall opphold Antall opphold som første sykehus Antall opphold som siste sykehus Totalt antall opphold Antall opphold som første sykehus Antall opphold som siste sykehus Totalt antall opphold Antall opphold som første sykehus Antall opphold som siste sykehus Nasjonalt Helse Midt Helse Nord Helse Sør-Øst Helse Vest Ahus Arendal Bodø Bærum Diakonhjemmet Drammen Elverum Feiring Flekkefjord Førde Gjøvik Hamar Hammerfest Haraldsplass Harstad Haugesund Haukeland Kalnes Kirkenes Kongsberg Kongsvinger Kristiansand Kristiansund Levanger Lillehammer Lofoten Longyearbyen Lovisenberg Lærdal Mo i Rana Molde Mosjøen Namsos Narvik Nordfjord Notodden Odda Orkdal Rikshospitalet Ringerike Rjukan Sandnessjøen Skien St. Olav Stavanger Stord Tromsø Tynset Tønsberg Ullevål Vesterålen Volda Voss Ålesund

20 Figur 1: Aldersfordeling for menn og kvinner med akutt hjerteinfarkt meldt til Norsk hjerteinfarktregister < Kvinner Menn Tabell 2: Karakteristika for pasienter med akutt hjerteinfarkt meldt til Norsk hjerteinfarktregister Totalt Totalt Totalt Kvinner Menn Alder < 80 Alder 80 + Antall individer Antall hjerteinfarkt Antall sykehusopphold Alder median (nedre, øvre kvartil) (62, 84) (62, 83) (62, 83) (69, 87) (59, 80) (54, 72) (83, 90) NSTEMI/STEMI (n %) NSTEMI (71) (73) (71) (77) (68) (66) (82) STEMI (25) (24) (25) 960 (20) (27) (30) 698 (15) Ukjent 482 (4) 405 (3) 517 (4) 154 (3) 363 (4) 400 (5) 117 (4) Type hjerteinfarkt (n %) Type (86) (85) (83) (78) (86) (87) (75) Type (12) (13) (15) (21) 988 (12) 905 (10) (24) Type 3 32 (0) 44 (0) 33 (0) 9 (0) 24 (0) 21 (0) 12 (0) Type 4a 210 (2) 168 (1) 195 (1) 44 (1) 151 (2) 169 (2) 26 (1) Type 4b 39 (0) 46 (0) 27 (0) 7 (0) 20 (0) 24 (0) 3 (0) Type 5 12 (0) 12 (0) 5 (0) 1 (0) 4 (0) 5 (0) 0 Tidligere sykehistorie * Hjerteinfarkt 31 % 32 % 32 % 29 % 49 % 27 % 41 % Kronisk hjertesvikt 12 % 11 % 11 % 12 % 17 % 6 % 19 % PCI 20 % 21 % 22 % 16 % 34 % 23 % 19 % Koronaroperert 11 % 11 % 11 % 7 % 17 % 10 % 14 % Hjerneslag 10 % 9 % 10 % 11 % 16 % 7 % 16 % Diabetes 20 % 20 % 21 % 20 % 32 % 21 % 21 % Hypertensjonsbehandling 50 % 48 % 49 % 55 % 77 % 45 % 58 % Perifer vaskulær sykdom 11 % 11 % 11 % 10 % 17 % 10 % 13 % Familiær opphopning 19 % 19 % 17 % 14 % 27 % 24 % 4 % Røyker daglig 28 % 27 % 27 % 23 % 42 % 36 % 9 % BMI % 21 % 22 % 21 % 23 % 26 % 10 % NSTEMI = hjerteinfarkt uten ST-segment elevasjon, STEMI = hjerteinfarkt med ST-segment elevasjon, BMI = kroppsmasseindeks *For familiær opphopning, røyking og BMI mangler vi opplysninger på henholdsvis %, 9-16 %, og % av pasientene per år for perioden For de andre variablene mangler vi opplysninger på < 5 % av pasientene. 19

21 Tabell 3: Median alder ved innleggelse for akutt hjerteinfarkt på første sykehus i behandlingskjeden. Norsk hjerteinfarktregister Første sykehus N Median alder (nedre, øvre kvartil) N Median alder (nedre, øvre kvartil) N Median alder (nedre, øvre kvartil) Nasjonalt (62, 84) (62, 83) (62, 83) Helse Midt (64, 86) (65, 85) (64, 85) Helse Nord (64, 84) (62, 82) (62, 82) Helse Sør-Øst (61, 83) (61, 82) (61, 83) Helse Vest (62, 85) (62, 84) (62, 85) Ahus (65, 85) (52, 80) (64, 84) Arendal (61, 80) (60, 79) (60, 80) Bodø (67, 86) (62, 84) (63, 82) Bærum (68, 88) (63, 86) (67, 87) Diakonhjemmet (68, 88) (64, 85) (66, 87) Drammen (62, 83) (62, 83) (66, 83) Elverum (65, 85) (66, 86) (66, 86) Feiring (66, 79) (63, 78) (65, 78) Flekkefjord 5 66 (66, 78) (62, 85) (61, 87) Førde (65, 87) (65, 86) (65, 85) Gjøvik (67, 85) (61, 83) (65, 83) Hamar (65, 86) (68, 85) (66, 87) Hammerfest (66, 85) (64, 82) (63, 84) Haraldsplass (68, 87) (64, 86) (66, 87) Harstad (64, 87) (57, 84) (65, 85) Haugesund (65, 87) (65, 85) (64, 86) Haukeland (62, 82) (60, 82) (59, 81) Kalnes (61, 82) (64, 84) (62, 83) Kirkenes (67, 84) (66, 85) (57, 79) Kongsberg (70, 86) (67, 89) (61, 87) Kongsvinger (66, 84) (62, 84) (64, 80) Kristiansand (61, 83) (61, 82) (58, 80) Kristiansund (64, 85) (63, 85) (63, 85) Levanger (67, 87) (68, 86) (66, 85) Lillehammer (66, 87) (67, 85) (66, 83) Lofoten (66, 88) (61, 86) (64, 84) Lovisenberg (65, 89) (63, 88) (61, 87) Lærdal (70, 88) (67, 86) (66, 89) Mo i Rana (64, 84) (66, 87) (61, 84) Molde (65, 86) (69, 87) (67, 87) Mosjøen (65, 82) (67, 85) (62, 83) Namsos (63, 84) (66, 86) (69, 86) Narvik (67, 86) (67, 83) (54, 79) Nordfjord 9 90 (76, 94) (63, 84) (68, 85) Notodden (72, 86) (70, 87) (68, 85) Odda (77, 90) (57, 87) 7 78 (57, 88) Orkdal (66, 87) (65, 86) (67, 86) Rikshospitalet (58, 75) (57, 75) (56, 73) Ringerike (70, 85) (62, 85) (66, 85) Rjukan (64, 85) 8 76 (59, 90) Sandnessjøen (63, 86) (66, 82) (63, 80) Skien (63, 86) (64, 83) (63, 84) St. Olav (61, 82) (61, 82) (60, 80) Stavanger (60, 84) (62, 84) (62, 85) Stord (65, 85) (66, 87) (67, 86) Tromsø (61, 80) (58, 78) (59, 77) Tynset (65, 85) (72, 84) (65, 86) Tønsberg (64, 84) (63, 83) (62, 83) Ullevål (58, 80) (58, 78) (58, 79) Vesterålen (68, 86) (65, 86) (68, 87) Volda (72, 89) (69, 85) (66, 88) Voss (61, 81) (67, 83) (64, 87) Ålesund (70, 88) (70, 88) (67, 86) 20

22 Tabell 4: Andel pasienter med akutt hjerteinfarkt som var behandlet for hypertensjon eller diabetes mellitus før de fikk hjerteinfarkt, eller som tidligere hadde gjennomgått hjerteinfarkt, hjerneslag, eller behandling med perkutan koronar intervensjon (PCI) fordelt på første sykehus i behandlingskjeden. Norsk hjerteinfarktregister Første sykehus N Hypertensjon Diabetes Hjerteinfarkt Hjerneslag PCI Nasjonalt % 21 % 32 % 10 % 22 % Helse Midt % 20 % 30 % 12 % 16 % Helse Nord % 21 % 34 % 11 % 28 % Helse Sør-Øst % 22 % 31 % 10 % 22 % Helse Vest % 18 % 31 % 8 % 21 % Ahus % 25 % 32 % 12 % 20 % Arendal % 17 % 23 % 9 % 18 % Bodø % 26 % 36 % 7 % 29 % Bærum % 27 % 34 % 9 % 21 % Diakonhjemmet % 19 % 31 % 12 % 21 % Drammen % 21 % 30 % 10 % 25 % Elverum % 32 % 37 % 7 % 25 % Feiring % 8 % 4 % 0 % 7 % Flekkefjord % 16 % 22 % 5 % 12 % Førde % 20 % 39 % 11 % 24 % Gjøvik % 22 % 37 % 13 % 21 % Hamar % 21 % 48 % 14 % 31 % Hammerfest % 23 % 43 % 14 % 40 % Haraldsplass % 20 % 41 % 11 % 29 % Harstad % 20 % 39 % 10 % 23 % Haugesund % 22 % 37 % 14 % 22 % Haukeland % 18 % 27 % 8 % 19 % Kalnes % 25 % 42 % 9 % 33 % Kirkenes % 17 % 39 % 13 % 26 % Kongsberg % 29 % 35 % 13 % 19 % Kongsvinger % 24 % 27 % 10 % 17 % Kristiansand % 13 % 30 % 7 % 23 % Kristiansund % 20 % 32 % 9 % 17 % Levanger % 19 % 30 % 14 % 14 % Lillehammer % 21 % 40 % 15 % 25 % Lofoten % 11 % 30 % 13 % 21 % Lovisenberg % 34 % 38 % 21 % 19 % Lærdal % 23 % 43 % 11 % 23 % Mo i Rana % 14 % 24 % 6 % 20 % Molde % 22 % 38 % 15 % 16 % Mosjøen % 22 % 43 % 17 % 20 % Namsos % 22 % 40 % 10 % 20 % Narvik % 20 % 38 % 18 % 33 % Nordfjord % 12 % 33 % 12 % 32 % Notodden % 17 % 35 % 17 % 30 % Odda 7 71 % 57 % 29 % 14 % 14 % Orkdal % 24 % 29 % 15 % 18 % Rikshospitalet % 16 % 24 % 5 % 20 % Ringerike % 23 % 33 % 11 % 21 % Rjukan 0 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Sandnessjøen % 27 % 41 % 8 % 28 % Skien % 25 % 35 % 11 % 28 % St. Olav % 17 % 25 % 10 % 16 % Stavanger % 16 % 29 % 5 % 17 % Stord % 28 % 35 % 10 % 25 % Tromsø % 18 % 30 % 10 % 28 % Tynset % 13 % 44 % 9 % 24 % Tønsberg % 20 % 36 % 11 % 23 % Ullevål % 20 % 26 % 8 % 19 % Vesterålen % 28 % 31 % 16 % 22 % Volda % 20 % 37 % 13 % 19 % Voss % 14 % 31 % 4 % 23 % Ålesund % 26 % 31 % 13 % 15 % 21

23 Tabell 5: Totalt antall-/andel hjerteinfarkt uten ST-segment elevasjon i EKG (NSTEMI) og med STsegment elevasjon i EKG (STEMI) ved første sykehus i behandlingskjeden. Norsk hjerteinfarktregister Første sykehus N NSTEMI STEMI Ukjent N NSTEMI STEMI Ukjent N NSTEMI STEMI Ukjent Nasjonalt % 25 % 4 % % 24 % 3 % % 25 % 4 % Helse Midt % 24 % 3 % % 22 % 3 % % 25 % 3 % Helse Nord % 23 % 4 % % 21 % 4 % % 22 % 5 % Helse Sør-Øst % 26 % 4 % % 25 % 3 % % 24 % 5 % Helse Vest % 26 % 3 % % 25 % 2 % % 27 % 2 % Ahus % 7 % 8 % % 3 % 0 % % 11 % 4 % Arendal % 46 % 0 % % 45 % 1 % % 42 % 2 % Bodø % 19 % 3 % % 19 % 4 % % 22 % 8 % Bærum % 7 % 1 % % 8 % 2 % % 12 % 2 % Diakonhjemmet % 12 % 6 % % 9 % 1 % % 6 % 4 % Drammen % 13 % 6 % % 9 % 5 % % 9 % 5 % Elverum % 21 % 6 % % 22 % 2 % % 24 % 3 % Feiring % 6 % 80 % % 6 % 63 % % 7 % 74 % Flekkefjord 5 0 % 80 % 20 % % 18 % 7 % % 18 % 9 % Førde % 8 % 1 % % 18 % 4 % % 18 % 5 % Gjøvik % 21 % 6 % % 18 % 2 % % 15 % 6 % Hamar % 17 % 3 % % 13 % 5 % % 17 % 4 % Hammerfest % 9 % 8 % % 11 % 8 % % 11 % 10 % Haraldsplass % 9 % 3 % % 4 % 3 % % 5 % 2 % Harstad % 20 % 5 % % 13 % 4 % % 21 % 3 % Haugesund % 17 % 5 % % 17 % 7 % % 18 % 7 % Haukeland % 29 % 1 % % 32 % 0 % % 33 % 2 % Kalnes % 5 % 6 % % 6 % 3 % % 5 % 6 % Kirkenes % 23 % 8 % % 22 % 10 % % 13 % 0 % Kongsberg % 4 % 6 % % 13 % 6 % % 11 % 8 % Kongsvinger % 14 % 6 % % 19 % 7 % % 14 % 6 % Kristiansand % 16 % 6 % % 17 % 5 % % 14 % 6 % Kristiansund % 14 % 3 % % 20 % 7 % % 23 % 2 % Levanger % 11 % 4 % % 10 % 3 % % 10 % 5 % Lillehammer % 15 % 5 % % 14 % 2 % % 14 % 5 % Lofoten % 14 % 2 % % 28 % 0 % % 21 % 7 % Longyearbyen Lovisenberg % 9 % 2 % % 7 % 2 % % 6 % 2 % Lærdal % 14 % 0 % % 10 % 8 % % 18 % 4 % Mo i Rana % 27 % 8 % % 28 % 7 % % 33 % 7 % Molde % 21 % 7 % % 18 % 4 % % 19 % 4 % Mosjøen % 25 % 1 % % 23 % 2 % % 30 % 2 % Namsos % 19 % 4 % % 12 % 8 % % 15 % 4 % Narvik % 21 % 8 % % 21 % 2 % % 15 % 5 % Nordfjord 9 89 % 0 % 11 % % 16 % 9 % % 16 % 3 % Notodden % 13 % 6 % % 15 % 3 % % 8 % 8 % Odda % 10 % 10 % % 11 % 11 % % 0 % 0 % Orkdal % 9 % 2 % % 7 % 4 % % 11 % 4 % Rikshospitalet % 44 % 3 % % 48 % 2 % % 63 % 3 % Ringerike % 4 % 4 % % 2 % 2 % % 5 % 2 % Rjukan % 7 % 4 % % 0 % 0 % 0 0 % 0 % 0 % Sandnessjøen % 19 % 9 % % 21 % 8 % % 18 % 7 % Skien % 11 % 1 % % 14 % 3 % % 10 % 3 % St. Olav % 40 % 1 % % 38 % 1 % % 42 % 1 % Stavanger % 35 % 4 % % 32 % 1 % % 35 % 0 % Stord % 5 % 7 % % 5 % 0 % % 16 % 3 % Tromsø % 31 % 1 % % 27 % 1 % % 27 % 0 % Tynset % 24 % 10 % % 23 % 2 % % 11 % 2 % Tønsberg % 14 % 4 % % 9 % 3 % % 12 % 5 % Ullevål % 47 % 1 % % 48 % 2 % % 50 % 4 % Vesterålen % 25 % 3 % % 36 % 6 % % 11 % 5 % Volda % 21 % 2 % % 16 % 1 % % 12 % 1 % Voss % 16 % 1 % % 21 % 6 % % 13 % 3 % Ålesund % 12 % 2 % % 12 % 3 % % 17 % 3 % 22

24 Figur 2: Andel pasienter med hjerteinfarkt som oppgir at de røyker ved innleggelse på første sykehus i behandlingskjeden, og andel pasienter der sykehuset har rapportert ukjent røykestatus. Norsk hjerteinfarktregister Helse Nord (N=1557) Helse Sør-Øst (N=6949) Helse Vest (N=2840) Helse Midt (N=2051) 29% 28% 25% 23% 9% 9% 22% 5% Odda (N=7) Rikshospitalet (N=760) Narvik (N=40) Kirkenes (N=23) Arendal (N=372) Kongsvinger (N=121) Tromsø (N=536) Ullevål (N=1091) Flekkefjord (N=67) Lovisenberg (N=232) Mo i Rana (N=109) Lillehammer (N=225) Kristiansund (N=97) Skien (N=313) Mosjøen (N=54) Haukeland (N=873) Kristiansand (N=169) Gjøvik (N=231) Hammerfest (N=197) St. Olav (N=738) Tønsberg (N=431) Lofoten (N=70) Nasjonalt (N=13397) Sandnessjøen (N=83) Stavanger (N=1011) Nordfjord (N=69) Kalnes (N=419) Ahus (N=750) Ringerike (N=231) Bodø (N=262) Notodden (N=145) Drammen (N=329) Kongsberg (N=144) Vesterålen (N=83) Haugesund (N=257) Elverum (N=148) Harstad (N=99) Førde (N=97) Levanger (N=230) Haraldsplass (N=246) Diakonhjemmet (N=252) Ålesund (N=374) Hamar (N=203) Orkdal (N=166) Voss (N=70) Molde (N=183) Lærdal (N=73) Namsos (N=143) Stord (N=137) Volda (N=120) Bærum (N=188) Tynset (N=54) Feiring (N=74) 0% 20% 40% 60% 80% 100% 43% 38% 35% 35% 34% 33% 32% 31% 31% 31% 30% 30% 30% 30% 30% 29% 29% 29% 29% 28% 27% 27% 27% 27% 26% 26% 25% 25% 25% 24% 24% 24% 24% 23% 23% 22% 22% 22% 20% 20% 20% 20% 20% 19% 19% 19% 18% 18% 15% 15% 13% 13% 3% 14% 6% 5% 9% 2% 12% 10% 8% 10% 3% 13% 3% 7% 9% 13% 16% 1% 8% 10% 3% 8% 17% 11% 7% 38% 3% 8% 7% 7% 5% 9% 9% 10% 15% 11% 2% 5% 7% 10% 13% 21% 3% 13% 2% 7% 7% 4% 12% 18% 8% 13% 13% 81% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Røyker Ukjent røykestatus Sykehus som behandlet <10 pasienter er ikke inkludert i figuren. 23

25 Figur 3: Andel hjerteinfarkt klassifisert som type 1 og type 2 ved første sykehus i behandlingskjeden. Norsk hjerteinfarktregister Helse Sør-Øst (N=6949) Helse Midt (N=2051) Helse Vest (N=2840) Helse Nord (N=1557) 84% 84% 82% 81% 14% 15% 17% 16% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Lærdal (N=73) Arendal (N=372) Haukeland (N=873) Mosjøen (N=54) Hammerfest (N=197) Volda (N=120) Bærum (N=188) Kristiansund (N=97) Drammen (N=329) Flekkefjord (N=67) Ullevål (N=1091) Sandnessjøen (N=83) Orkdal (N=166) Kongsvinger (N=121) Tynset (N=54) St. Olav (N=738) Harstad (N=99) Skien (N=313) Rikshospitalet (N=760) Ahus (N=750) Gjøvik (N=231) Molde (N=183) Førde (N=97) Voss (N=70) Haugesund (N=257) Haraldsplass (N=246) Nasjonalt (N=13397) Namsos (N=143) Kristiansand (N=169) Diakonhjemmet (N=252) Kalnes (N=419) Mo i Rana (N=109) Tønsberg (N=431) Stord (N=137) Narvik (N=40) Tromsø (N=536) Elverum (N=148) Kirkenes (N=23) Lillehammer (N=225) Vesterålen (N=83) Ålesund (N=374) Lovisenberg (N=232) Kongsberg (N=144) Ringerike (N=231) Nordfjord (N=69) Notodden (N=145) Levanger (N=230) Lofoten (N=70) Bodø (N=262) Hamar (N=203) Stavanger (N=1011) Feiring (N=74) 96% 95% 95% 94% 93% 93% 91% 90% 90% 90% 88% 88% 88% 88% 87% 87% 87% 87% 85% 85% 85% 85% 85% 84% 84% 83% 83% 83% 83% 83% 82% 82% 81% 81% 80% 80% 79% 78% 78% 77% 76% 76% 74% 74% 74% 74% 74% 73% 73% 71% 71% 57% 24 26% 4% 4% 4% 6% 7% 8% 9% 10% 10% 9% 7% 12% 12% 12% 13% 10% 13% 13% 8% 15% 14% 14% 14% 16% 16% 14% 15% 17% 17% 18% 18% 18% 17% 17% 20% 13% 20% 13% 21% 22% 24% 22% 24% 26% 26% 26% 26% 27% 26% 29% 29% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Type 1 Type 2 Ved hjerteinfarkt type 1 er myokard-iskemi primært forårsaket av koronar aterosklerose. Ved hjerteinfarkt type 2 bidrar andre tilstander enn koronar aterosklerose vesentlig til myokard-iskemi. Sykehus som behandlet <10 pasienter er ikke inkludert i figuren.

26 Figur 4: Andel av pasienter < 80 år med STEMI som behandles med primær trombolyse eller primær angiografi/ PCI. Norsk hjerteinfarktregister Helse Nord (n=249) 55% 41% 5% Helse Midt (n=333) 31% 62% 7% Helse Sør-Øst (n=1220) 8% 88% 4% Helse Vest (n=513) 4% 90% 7% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Mosjøen (n=10) Ålesund (n=33) Mo i Rana (n=26) Bodø (n=45) Molde (n=18) Elverum (n=28) Harstad (n=14) Kristiansund (n=13) Tromsø (n=112) Sandnessjøen (n=10) Lillehammer (n=21) Namsos (n=10) Hammerfest (n=11) Hamar (n=23) St. Olav (n=230) Nasjonalt (n=2315) Gjøvik (n=18) Ullevål (n=446) Skien (n=12) Kongsberg (n=12) Haugesund (n=32) Levanger (n=17) Tønsberg (n=23) Haukeland (n=220) Arendal (n=135) Rikshospitalet (n=396) Drammen (n=11) Stord (n=14) Ahus (n=44) Stavanger (n=213) 80% 79% 73% 62% 61% 57% 57% 54% 46% 40% 38% 30% 27% 26% 22% 15% 11% 10% 8% 8% 6% 6% 4% 4% 2% 2% 20% 15% 23% 4% 31% 7% 28% 11% 29% 14% 43% 15% 31% 54% 60% 52% 10% 50% 20% 18% 55% 65% 9% 76% 3% 80% 5% 78% 11% 89% 1% 92% 83% 8% 78% 16% 59% 35% 70% 26% 94% 2% 98% 98% 100% 57% 43% 91% 9% 94% 6% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Trombolyse PCI/angio Ingen Analysen omfatter pasienter < 80 år som fikk diagnosen STEMI (88 % av alle pasienter <80 år) ved første sykehus i behandlingskjeden og der det var <12 timer mellom symptomdebut og første medisinske kontakt. I alt 291 pasienter (12 %) ble ekskludert på grunn av mer enn 12 timer fra symptomdebut til første medisinske kontakt eller fordi det manglet tidsangivelser. 25

27 Tabell 6: Kvalitetsindikatorer for sykehusenes behandling av akutt hjerteinfarkt. Norsk hjerteinfarktregister A Dekningsgrad for norsk hjerteinfarktregister, definert som andelen av de pasienter som sykehuset registrerte med akutt hjerteinfarkt i Norsk pasientregister som sykehuset også meldte til Norsk hjerteinfarktregister. B Andel av pasienter <80 år innlagt med ST-elevasjonsinfarkt (STEMI) og der tid fra symptomdebut til første medisinske kontakt var mindre enn 12 timer, som ble behandlet med trombolyse og/eller koronar angiografi/pci i behandlingskjeden. C Andel av pasienter <80 år med STEMI og der tid fra symptomdebut til første medisinske kontakt var mindre enn 12 timer, som ble behandlet med trombolyse innen 30 minutter etter første medisinske kontakt eller koronar angiografi/pci innen 90 minutter etter første medisinske kontakt. D Andel av pasienter <80 år med ikke-st elevasjonsinfarkt (NSTEMI) som ble utredes med koronar angiografi i behandlingskjeden E F Andel av pasienter <80 år med NSTEMI som ble utredet med koronar angiografi <72 timer etter innleggelse. Andel av pasienter <80 år med NSTEMI eller STEMI som ble utskrevet med to platehemmende medikament G Andel av pasienter <80 år med STEMI eller NSTEMI som ble utskrevet med lipidsenkende medikamentell behandling. H Andel av pasienter med STEMI eller NSTEMI som ble undersøkt med måling av venstre ventrikkel ejeksjonsfraksjon (EF) i behandlingskjeden. Nasjonalt Helse Midt Helse Nord Helse Sør-Øst Helse Vest A B C D E F G H Helse Midt Helse Møre og Romsdal HF Kristiansund Molde Volda Ålesund Helse Nord-Trøndelag HF Levanger Namsos St. Olavs Hospital HF Orkdal St Olav Helse Nord Finnmarkssykehuset HF Hammerfest Kirkenes Under 70 % dekningsgrad Helgelandssykehuset HF Mo i Rana Mosjøen Sandnessjøen Nordlandssykehuset HF Bodø Lofoten Vesterålen Universitetssykehuset Nord-Norge HF Harstad Longyearbyen Narvik Tromsø Meget god måloppnåelse 90% 90% 80% 85% 80% 90% 90% 80% God måloppnåelse 70% 80% 50% 70% 50% 80% 85% 60% Mindre god måloppnåelse < 70% < 80% < 50% < 70% < 50% < 80% < 85% < 60% Mindre enn 10 registreringer eller indikator ikke relevant for aktuelt sykehus 26

28 A Dekningsgrad for norsk hjerteinfarktregister, definert som andelen av de pasienter som sykehuset registrerte med akutt hjerteinfarkt i Norsk pasientregister som sykehuset også meldte til Norsk hjerteinfarktregister. B Andel av pasienter <80 år innlagt med STEMI og der tid fra symptomdebut til første medisinske kontakt var mindre enn 12 timer, som ble behandlet med trombolyse og/eller koronar angiografi/pci i behandlingskjeden. C Andel av pasienter <80 år med STEMI og der tid fra symptomdebut til første medisinske kontakt var mindre enn 12 timer, som ble behandlet med trombolyse innen 30 minutter etter første medisinske kontakt eller koronar angiografi/pci innen 90 minutter etter første medisinske kontakt. D Andel av pasienter <80 år med NSTEMI som ble utredes med koronar angiografi i behandlingskjeden E F Andel av pasienter <80 år med NSTEMI som ble utredet med koronar angiografi <72 timer etter innleggelse. Andel av pasienter <80 år med NSTEMI eller STEMI som ble utskrevet med to platehemmende medikament G Andel av pasienter <80 år med STEMI eller NSTEMI som ble utskrevet med lipidsenkende medikamentell behandling. H Andel av pasienter med STEMI eller NSTEMI som ble undersøkt med måling av venstre ventrikkel ejeksjonsfraksjon (EF) i behandlingskjeden. A B C D E F G H Helse Sør-Øst Akershus universitetssykehus HF Diakonhjemmet sykehus AS LHL-klinikkene HF Lovisenberg Diakonale sykehus AS Under 70 % dekningsgrad Oslo universitetssykehus HF Rikshospitalet Ullevål Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset Innlandet HF Elverum Gjøvik Hamar Kongsvinger Lillehammer Tynset Sykehuset Telemark HF Notodden Skien Sykehuset Østfold HF Under 70 % dekningsgrad Sørlandet sykehus HF Arendal Flekkefjord Kristiansand Vestre Viken HF Bærum Drammen Kongsberg Ringerike Helse Vest Haraldsplass Diakonale sykehus AS Helse Bergen Haukeland Voss Helse Fonna HF Haugesund Odda Under 70 % dekningsgrad Stord Helse Førde HF Førde Lærdal Nordfjord Helse Stavanger HF Meget god måloppnåelse 90% 90% 80% 85% 80% 90% 90% 80% God måloppnåelse 70% 80% 50% 70% 50% 80% 85% 60% Mindre god måloppnåelse < 70% < 80% < 50% < 70% < 50% < 80% < 85% < 60% Mindre enn 10 registreringer eller indikator ikke relevant for aktuelt sykehus 27

29 Figur 5: Kvalitetsindikator A. Dekningsgrad for norsk hjerteinfarktregister, definert som andelen av de pasienter som sykehuset registrerte med akutt hjerteinfarkt i Norsk pasientregister som sykehuset også meldte til Norsk hjerteinfarktregister. Helse Nord Helse Midt Helse Vest Helse Sør-Øst Hammerfest Nordfjord Tromsø Vesterålen Flekkefjord Rikshospitalet Lærdal Harstad Arendal Molde Ålesund Sandnessjøen Stavanger Haraldsplass St. Olav Orkdal Ringerike Kongsberg Lofoten Mo i Rana Tynset Notodden Ullevål Haukeland Mosjøen Volda Kristiansand Voss Skien Lillehammer Gjøvik Levanger Ahus Tønsberg Drammen Nasjonalt Stord Førde Bodø Diakonhjemmet Feiring Haugesund Hamar Kongsvinger Kristiansund Namsos Narvik Bærum Lovisenberg Kalnes Kirkenes Odda 92% 91% 91% 86% 0% 20% 40% 60% 80% 100% 18% 51% 99% 99% 98% 98% 97% 97% 96% 96% 96% 96% 96% 96% 95% 95% 95% 94% 94% 94% 94% 93% 93% 93% 92% 92% 92% 92% 91% 91% 91% 90% 89% 89% 88% 88% 88% 88% 87% 86% 84% 84% 83% 82% 78% 77% 76% 75% 73% 70% 67% 62% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Elverum og Longyearbyen er ekskludert fra figuren. Se vedlegg 1 Dekningsgradsanalyse for detaljer. 28

30 Tabell 7: Kvalitetsindikator A. Dekningsgrad for Norsk hjerteinfarktregister, definert som andelen av de pasienter som sykehuset registrerte med akutt hjerteinfarkt i Norsk pasientregister som sykehuset også meldte til Norsk hjerteinfarktregister Nasjonalt 80 % 85 % 88 % Helse Sør-Øst 75 % 81 % 86 % Helse Vest 83 % 90 % 91 % Helse Midt 89 % 91 % 91 % Helse Nord 89 % 90 % 92 % Ahus 41 % 6 % 88 % Arendal 91 % 96 % 96 % Bodø 81 % 84 % 84 % Bærum 72 % 81 % 70 % Diakonhjemmet 28 % 59 % 84 % Drammen 82 % 87 % 88 % Elverum* Feiring 59 % 61 % 83 % Flekkefjord 7 % 44 % 97 % Førde 75 % 83 % 86 % Gjøvik 45 % 63 % 89 % Hamar* 75 % 83 % 78 % Hammerfest 89 % 96 % 99 % Haraldsplass 88 % 91 % 95 % Harstad 91 % 95 % 96 % Haugesund 74 % 81 % 82 % Haukeland 91 % 91 % 92 % Kalnes 52 % 82 % 62 % Kirkenes 90 % 91 % 51 % Kongsberg 49 % 92 % 94 % Kongsvinger 86 % 92 % 77 % Kristiansand 80 % 92 % 91 % Kristiansund 86 % 79 % 76 % Levanger 87 % 90 % 89 % Lillehammer 86 % 88 % 90 % Lofoten 75 % 63 % 94 % Lovisenberg 79 % 64 % 67 % Lærdal 99 % 96 % 96 % Mo i Rana 96 % 97 % 93 % Molde 90 % 92 % 96 % Mosjøen 90 % 86 % 92 % Namsos 92 % 93 % 75 % Narvik 94 % 88 % 73 % Nasjonalt 80 % 85 % 88 % Nordfjord 14 % 82 % 99 % Notodden 81 % 85 % 93 % Odda 37 % 53 % 18 % Orkdal 100 % 86 % 94 % Rikshospitalet 96 % 100 % 97 % Ringerike 18 % 91 % 94 % Rjukan 54 % 32 % - Sandnessjøen 89 % 99 % 96 % Skien 81 % 86 % 91 % St. Olav 89 % 94 % 95 % Stavanger 88 % 97 % 95 % Stord 31 % 45 % 87 % Tromsø 93 % 96 % 98 % Tynset 93 % 97 % 93 % Tønsberg 89 % 91 % 88 % Ullevål 88 % 87 % 92 % Vesterålen 87 % 66 % 98 % Volda 85 % 85 % 92 % Voss 92 % 91 % 91 % Ålesund 86 % 90 % 96 % *Se vedlegg 1 Dekningsgradsanalyse for detaljer. 29

31 Figur 6: Kvalitetsindikator B. Andel av pasienter <80 år innlagt med ST-elevasjonsinfarkt (STEMI) der tid fra symptomdebut til første medisinske kontakt var < 12 timer, og som ble behandlet med trombolyse og/eller koronar angiografi/pci i behandlingskjeden. Helse Sør-Øst (N=1317) Helse Nord (N=265) Helse Vest (N=584) Helse Midt (N=369) 95% 94% 93% 93% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Mosjøen (N=12) Harstad (N=14) Arendal (N=135) Rikshospitalet (N=420) Tromsø (N=123) Ullevål (N=456) Haukeland (N=239) St. Olav (N=259) Mo i Rana (N=26) Drammen (N=19) Nasjonalt (N=2535) Skien (N=17) Bodø (N=45) Stavanger (N=264) Kongsberg (N=14) Ålesund (N=40) Hamar (N=23) Sandnessjøen (N=11) Lillehammer (N=21) Molde (N=18) Ahus (N=54) Gjøvik (N=21) Elverum (N=28) Haugesund (N=33) Namsos (N=10) Tønsberg (N=27) Kalnes (N=11) Kristiansand (N=14) Kristiansund (N=13) Levanger (N=17) Notodden (N=10) Stord (N=14) Hammerfest (N=12) 42% 100% 100% 100% 100% 99% 99% 97% 97% 96% 95% 94% 94% 93% 93% 93% 93% 91% 91% 91% 89% 87% 86% 86% 85% 80% 74% 73% 71% 69% 65% 60% 57% Nasjonalt gjennomsnitt Sykehus med dekningsgrad < 70% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Pasientene er fordelt på første sykehus i behandlingskjeden. Sykehus som behandlet <10 pasienter er ikke inkludert i figuren. 30

32 Tabell 8: Kvalitetsindikator B. Andel av pasienter <80 år innlagt med ST-elevasjonsinfarkt (STEMI) der tid fra symptomdebut til første medisinske kontakt <12 timer, som ble behandlet med trombolyse og/eller koronar angiografi/pci i behandlingskjeden. Innleggelsesår Første sykehus N antall andel N antall andel N antall andel Nasjonalt % % % Helse Midt % % % Helse Nord % % % Helse Sør-Øst % % % Helse Vest % % % Ahus % % % Arendal % % % Bodø % % % Bærum % % % Diakonhjemmet % % % Drammen % % % Elverum % % % Feiring % % % Flekkefjord % % % Førde % % % Gjøvik % % % Hamar % % % Hammerfest % % % Haraldsplass % % % Harstad % % % Haugesund % % % Haukeland % % % Kalnes % % % Kirkenes % % % Kongsberg % % % Kongsvinger % % % Kristiansand % % % Kristiansund % % % Levanger % % % Lillehammer % % % Lofoten % % % Longyearbyen 1 1 Lovisenberg % % % Lærdal % % % Mo i Rana % % % Molde % % % Mosjøen % % % Namsos % % % Narvik % % % Nordfjord % % % Notodden % % % Odda % % % Orkdal % % % Rikshospitalet % % % Ringerike % % % Rjukan % % % Sandnessjøen % % % Skien % % % St. Olav % % % Stavanger % % % Stord % % % Tromsø % % % Tynset % % % Tønsberg % % % Ullevål % % % Vesterålen % % % Volda % % % Voss % % % Ålesund % % % 31

33 Figur 7: Kvalitetsindikator C. Andel av pasienter <80 år med ST-elevasjonsinfarkt (STEMI) der tid fra symptomdebut til første medisinske kontakt <12 timer, som ble behandlet med trombolyse innen 30 minutter etter første medisinske kontakt eller koronar angiografi/pci innen 90 minutter etter første medisinske kontakt. Helse Sør-Øst (N=1142) Helse Midt (N=291) Helse Vest (N=432) Helse Nord (N=227) 20% 27% 35% 46% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Rikshospitalet (N=395) Arendal (N=132) Ullevål (N=438) St. Olav (N=209) Haukeland (N=207) Nasjonalt (N=2092) Bodø (N=37) Elverum (N=22) Ahus (N=34) Tromsø (N=112) Stavanger (N=167) Mo i Rana (N=23) Ålesund (N=31) Molde (N=15) Lillehammer (N=17) Hamar (N=21) Gjøvik (N=12) Harstad (N=14) Tønsberg (N=15) Skien (N=11) Mosjøen (N=10) Levanger (N=10) Haugesund (N=24) Drammen (N=10) 0% 0% 0% 0% 0% 0% 58% 50% 46% 43% 42% 38% 35% 32% 27% 21% 17% 17% 16% 13% 12% 10% 8% 7% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Nasjonalt gjennomsnitt Sykehus som behandlet <10 pasienter er ikke inkludert i figuren. 32

34 Tabell 9: Kvalitetsindikator C. Andel av pasienter <80 år med ST-elevasjonsinfarkt (STEMI) der tid fra symptomdebut til første medisinske kontakt var <12 timer, som ble behandlet med trombolyse innen 30 minutter etter første medisinske kontakt eller koronar angiografi/pci innen 90 minutter etter første medisinske kontakt. Reperfusjonsbehandling gitt innen anbefalt tid N antall andel Nasjonalt % Helse Midt % Helse Nord % Helse Sør-Øst % Helse Vest % Ahus % Arendal % Bodø % Bærum % Diakonhjemmet % Drammen % Elverum % Feiring % Flekkefjord % Førde % Gjøvik % Hamar % Hammerfest % Haraldsplass % Harstad % Haugesund % Haukeland % Kirkenes % Kongsberg % Kongsvinger % Kristiansand % Kristiansund % Levanger % Lillehammer % Lofoten % Lovisenberg % Lærdal % Mo i Rana % Molde % Mosjøen % Namsos % Narvik % Nordfjord % Notodden % Orkdal % Rikshospitalet % Sandnessjøen % Skien % St. Olav % Stavanger % Stord % Tromsø % Tynset % Tønsberg % Ullevål % Vesterålen % Volda % Voss % Ålesund % 33

35 Figur 8: Andel av pasienter <80 år med ikke-st elevasjonsinfarkt (NSTEMI) som ble utredet med koronar angiografi <72 timer etter innleggelse (kvalitetsindikator E) og andel av pasienter <80 år med ikke-st elevasjonsinfarkt (NSTEMI) som ble utredet med koronar angiografi i behandlingskjeden (kvalitetsindikator D) fordelt på første sykehus i behandlingskjeden. <72 timer Totalt under innleggelse Helse Sør-Øst (N=2439) Helse Nord (N=613) Helse Vest (N=982) Helse Midt (N=668) Arendal (N=107) Kristiansand (N=84) Flekkefjord (N=26) Tromsø (N=180) Ullevål (N=201) Harstad (N=46) Bærum (N=86) Gjøvik (N=109) St. Olav (N=187) Skien (N=152) Kongsvinger (N=73) Haukeland (N=295) Drammen (N=158) Kirkenes (N=14) Tønsberg (N=227) Narvik (N=22) Ahus (N=366) Tynset (N=20) Diakonhjemmet (N=73) Nasjonalt (N=4702) Bodø (N=101) Notodden (N=61) Kalnes (N=168) Ringerike (N=119) Lillehammer (N=101) Lovisenberg (N=108) Kongsberg (N=59) Orkdal (N=67) Stavanger (N=312) Volda (N=44) Elverum (N=49) Lærdal (N=27) Hamar (N=72) Sandnessjøen (N=42) Voss (N=33) Levanger (N=98) Mo i Rana (N=33) Stord (N=56) Mosjøen (N=21) Førde (N=40) Namsos (N=48) Vesterålen (N=32) Lofoten (N=35) Haraldsplass (N=111) Nordfjord (N=22) Haugesund (N=81) Kristiansund (N=38) Hammerfest (N=86) Molde (N=55) Ålesund (N=131) 65% 57% 49% 46% 0% 50% 100% 93% 85% 81% 81% 80% 74% 70% 70% 70% 68% 66% 65% 65% 64% 64% 64% 61% 60% 59% 58% 57% 57% 57% 54% 54% 51% 51% 51% 48% 48% 47% 44% 44% 43% 42% 42% 39% 39% 38% 38% 38% 38% 37% 37% 36% 35% 32% 30% 27% 25% 0% 50% 100% Helse Sør-Øst (N=2439) Helse Nord (N=613) Helse Vest (N=982) Helse Midt (N=668) Kirkenes (N=14) Arendal (N=107) Tynset (N=20) Tromsø (N=180) Harstad (N=46) Bærum (N=86) Voss (N=33) Ullevål (N=201) Kristiansand (N=84) Drammen (N=158) Gjøvik (N=109) Haukeland (N=295) Kongsvinger (N=73) Kristiansund (N=38) St. Olav (N=187) Tønsberg (N=227) Flekkefjord (N=26) Orkdal (N=67) Ahus (N=366) Sandnessjøen (N=42) Narvik (N=22) Nasjonalt (N=4702) Bodø (N=101) Kalnes (N=168) Stavanger (N=312) Ringerike (N=119) Haraldsplass (N=111) Skien (N=152) Diakonhjemmet (N=73) Notodden (N=61) Lillehammer (N=101) Førde (N=40) Namsos (N=48) Haugesund (N=81) Molde (N=55) Vesterålen (N=32) Lærdal (N=27) Kongsberg (N=59) Lovisenberg (N=108) Volda (N=44) Hamar (N=72) Stord (N=56) Lofoten (N=35) Nordfjord (N=22) Elverum (N=49) Mosjøen (N=21) Levanger (N=98) Hammerfest (N=86) Ålesund (N=131) Mo i Rana (N=33) Nasjonalt gjennomsnitt Sykehus med dekningsgrad < 70% 78% 75% 75% 69% 0% 50% 100% 93% 93% 90% 89% 89% 86% 85% 85% 85% 84% 83% 82% 82% 82% 81% 81% 81% 81% 79% 79% 77% 75% 75% 74% 74% 73% 73% 72% 71% 71% 70% 70% 69% 68% 67% 66% 63% 63% 62% 61% 61% 61% 60% 59% 57% 57% 56% 54% 53% 49% 0% 50% 100% Sykehus som behandlet <10 pasienter og sykehus uten lokalsykehusfunksjon for pasienter med NSTEMI er ikke inkludert i figurene. 34

36 Tabell 10: Andel av pasienter <80 år med ikke-st elevasjonsinfarkt (NSTEMI) som ble utredet med koronar angiografi <72 timer etter innleggelse (kvalitetsindikator E) og andel av pasienter <80 år med ikke-st elevasjonsinfarkt (NSTEMI) som ble utredet med koronar angiografi i behandlingskjeden (kvalitetsindikator D) fordelt på første sykehus i behandlingskjeden Første Sykehus N <24 t <72 t Totalt N <24 t <72 t Totalt N <24 t <72 t Totalt Nasjonalt % 53 % 74 % % 58 % 76 % % 58 % 75 % Helse Midt % 44 % 74 % % 48 % 73 % % 46 % 69 % Helse Nord % 51 % 75 % % 55 % 74 % % 57 % 75 % Helse Sør-Øst % 59 % 73 % % 66 % 78 % % 65 % 78 % Helse Vest % 47 % 78 % % 49 % 75 % % 49 % 75 % Ahus % 46 % 67 % % 63 % 68 % % 61 % 79 % Arendal % 92 % 94 % % 93 % 96 % % 93 % 93 % Bodø % 41 % 67 % % 58 % 72 % % 57 % 75 % Bærum 95 8 % 48 % 66 % % 68 % 85 % 86 7 % 70 % 86 % Diakonhjemmet 15 0 % 60 % 80 % 46 2 % 59 % 78 % 73 7 % 59 % 71 % Drammen % 51 % 73 % % 64 % 77 % % 65 % 84 % Elverum % 57 % 72 % 47 2 % 51 % 66 % 49 6 % 47 % 57 % Flekkefjord 0 0 % 0 % 0 % % 92 % 92 % % 81 % 81 % Førde 28 4 % 32 % 68 % % 59 % 86 % % 38 % 70 % Gjøvik 21 5 % 43 % 71 % % 62 % 79 % % 70 % 83 % Hamar 90 7 % 39 % 57 % % 47 % 60 % % 44 % 61 % Hammerfest 84 8 % 32 % 63 % % 23 % 57 % 86 8 % 30 % 54 % Haraldsplass % 25 % 81 % % 40 % 75 % % 37 % 73 % Harstad % 53 % 77 % % 47 % 72 % % 74 % 89 % Haugesund 80 9 % 39 % 75 % % 32 % 72 % 81 5 % 35 % 68 % Haukeland % 52 % 78 % % 65 % 80 % % 65 % 82 % Kalnes % 60 % 74 % % 64 % 77 % % 57 % 74 % Kirkenes % 41 % 77 % % 73 % 85 % 14 7 % 64 % 93 % Kongsberg 9 22 % 67 % 89 % 48 8 % 58 % 79 % % 51 % 63 % Kongsvinger % 52 % 75 % 57 7 % 53 % 72 % % 66 % 82 % Kristiansand % 75 % 75 % % 82 % 82 % % 85 % 85 % Kristiansund 53 2 % 25 % 74 % 35 0 % 26 % 54 % 38 0 % 32 % 82 % Levanger % 32 % 57 % % 43 % 69 % 98 5 % 42 % 56 % Lillehammer % 45 % 55 % % 42 % 57 % % 54 % 70 % Lofoten % 54 % 68 % % 62 % 92 % % 37 % 60 % Longyearbyen 1 Lovisenberg % 35 % 51 % % 49 % 62 % % 51 % 62 % Lærdal 21 5 % 24 % 67 % 18 6 % 33 % 89 % % 44 % 63 % Mo i Rana % 26 % 67 % 24 8 % 42 % 54 % 33 6 % 39 % 49 % Molde 63 3 % 27 % 65 % 71 3 % 28 % 73 % 55 9 % 27 % 67 % Mosjøen 32 3 % 25 % 63 % 15 7 % 33 % 53 % 21 5 % 38 % 57 % Namsos 64 8 % 41 % 78 % % 49 % 79 % % 38 % 69 % Narvik 34 6 % 32 % 62 % 26 4 % 50 % 69 % % 64 % 77 % Nordfjord 1 0 % 0 % 100 % % 35 % 75 % % 36 % 59 % Notodden % 45 % 68 % 42 7 % 52 % 76 % 61 8 % 57 % 71 % Odda 4 0 % 0 % 75 % 10 0 % 50 % 80 % 5 0 % 40 % 80 % Orkdal 75 4 % 43 % 88 % 62 8 % 50 % 84 % 67 9 % 51 % 81 % Ringerike 11 0 % 73 % 73 % % 54 % 75 % % 54 % 73 % Rjukan % 40 % 53 % 5 0 % 80 % 100 % 0 0 % 0 % 0 % Sandnessjøen 26 4 % 50 % 85 % % 39 % 71 % 42 2 % 43 % 79 % Skien % 73 % 77 % % 74 % 77 % % 68 % 72 % St. Olav % 69 % 88 % % 70 % 81 % % 70 % 81 % Stavanger % 62 % 80 % % 51 % 72 % % 48 % 74 % Stord 22 0 % 32 % 86 % 17 6 % 29 % 88 % 56 4 % 39 % 61 % Tromsø % 85 % 89 % % 85 % 91 % % 81 % 89 % Tynset % 65 % 71 % % 69 % 73 % % 60 % 90 % Tønsberg % 53 % 69 % % 68 % 81 % % 64 % 81 % Ullevål % 82 % 89 % % 81 % 86 % % 80 % 85 % Vesterålen % 36 % 91 % % 56 % 81 % 32 3 % 38 % 66 % Volda 39 5 % 41 % 80 % 51 2 % 33 % 65 % 44 2 % 48 % 61 % Voss 39 3 % 18 % 77 % % 27 % 65 % % 42 % 85 % Ålesund 93 4 % 31 % 61 % % 28 % 56 % % 25 % 53 % Sykehus uten lokalsykehusfunksjon for pasienter med NSTEMI er ikke inkludert i tabellen. 35

37 Helse Nord Helse Midt Helse Vest :49 Figur 9 a-c: Andel av pasienter <80 år med ikke-st elevasjonsinfarkt (NSTEMI) som ble utredet med koronar angiografi <72 timer etter innleggelse (kvalitetsindikator E), fordelt på region og første sykehus i behandlingskjeden. a. Helse Vest Haukeland (N=295) Helse Vest (N=982) Stavanger (N=312) Lærdal (N=27) Voss (N=33) Stord (N=56) Førde (N=40) Haraldsplass (N=111) Nordfjord (N=22) Haugesund (N=81) 65% 49% 48% 44% 42% 39% 38% 37% 36% 35% Regionalt gjennomsnitt 0% 25% 50% 75% 100% St. Olav (N=187) Orkdal (N=67) Volda (N=44) Helse Midt (N=668) Levanger (N=98) Namsos (N=48) Kristiansund (N=38) Molde (N=55) Ålesund (N=131) b. Helse Midt 70% 51% 48% 46% 42% 38% 32% 27% 25% Regionalt gjennomsnitt 0% 25% 50% 75% 100% Tromsø (N=180) Harstad (N=46) Kirkenes (N=14) Narvik (N=22) Bodø (N=101) Helse Nord (N=613) Sandnessjøen (N=42) Mo i Rana (N=33) Mosjøen (N=21) Vesterålen (N=32) Lofoten (N=35) Hammerfest (N=86) c. Helse Nord 81% 74% 64% 64% 57% 57% 43% 39% 38% 38% 37% 30% 0% 25% 50% 75% 100% Sykehus som behandlet <10 pasienter er ikke inkludert i figurene. 36

38 Helse Sør-Øst :49 Figur 9 d: Andel av pasienter <80 år med ikke-st elevasjonsinfarkt (NSTEMI) som ble utredet med koronar angiografi <72 timer etter innleggelse (kvalitetsindikator E), fordelt på region og første sykehus i behandlingskjeden. d. Helse Sør-Øst Arendal (N=107) Kristiansand (N=84) Flekkefjord (N=26) Ullevål (N=201) Bærum (N=86) Gjøvik (N=109) Skien (N=152) Kongsvinger (N=73) Drammen (N=158) Helse Sør-Øst (N=2439) Tønsberg (N=227) Ahus (N=366) Tynset (N=20) Diakonhjemmet (N=73) Notodden (N=61) Kalnes (N=168) Ringerike (N=119) Lillehammer (N=101) Lovisenberg (N=108) Kongsberg (N=59) Elverum (N=49) Hamar (N=72) 93% 85% 81% 80% 70% 70% 68% 66% 65% 65% 64% 61% 60% 59% 57% 57% 54% 54% 51% 51% 47% 44% 0% 25% 50% 75% 100% 37

39 Figur 10: Kvalitetsindikator F. Andel pasienter <80 år med STEMI eller NSTEMI som utskrives med to platehemmende medikament, fordelt på siste sykehus i behandlingskjeden. Helse Nord (N=868) Helse Sør-Øst (N=3686) Helse Vest (N=1474) Helse Midt (N=975) 87% 86% 85% 83% Tynset (N=17) Arendal (N=197) Bærum (N=115) Orkdal (N=70) Tromsø (N=745) Rikshospitalet (N=57) Stord (N=33) Lærdal (N=22) Haukeland (N=592) Drammen (N=240) Kalnes (N=288) Flekkefjord (N=36) Feiring (N=54) Førde (N=41) Kristiansand (N=126) St. Olav (N=593) Tønsberg (N=368) Diakonhjemmet (N=132) Kongsvinger (N=95) Skien (N=203) Ahus (N=631) Haraldsplass (N=105) Nasjonalt (N=7003) Ringerike (N=123) Namsos (N=34) Gjøvik (N=165) Haugesund (N=67) Voss (N=12) Ullevål (N=251) Kristiansund (N=18) Kongsberg (N=81) Stavanger (N=586) Molde (N=40) Lovisenberg (N=145) Elverum (N=86) Lillehammer (N=114) Hamar (N=89) Notodden (N=73) Bodø (N=31) Ålesund (N=105) Nordfjord (N=16) Levanger (N=97) Volda (N=18) Hammerfest (N=35) Mo i Rana (N=11) 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 94% 93% 93% 91% 91% 91% 91% 91% 91% 90% 90% 89% 89% 88% 87% 87% 87% 86% 86% 86% 86% 86% 86% 85% 85% 84% 84% 83% 83% 83% 83% 80% 80% 79% 79% 79% 78% 77% 74% 70% 69% 68% 67% Nasjonalt gjennomsnitt 60% Sykehus med dekningsgrad < 70% 55% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Pasienter som overflyttes til annen avdeling for koronar kirurgi er ikke inkludert i analysen. Sykehus som behandlet <10 pasienter er ikke inkludert i figuren. 38

40 Tabell 11: Kvalitetsindikator F. Andel pasienter <80 år med STEMI eller NSTEMI som utskrives med to platehemmende medikament, fordelt på siste sykehus i behandlingskjeden Utskrivende sykehus N antall andel N antall andel N antall andel Nasjonalt % % % Helse Midt % % % Helse Nord % % % Helse Sør-Øst % % % Helse Vest % % % Ahus % % % Arendal % % % Bodø % % % Bærum % % % Diakonhjemmet % % % Drammen % % % Elverum % % % Feiring % % % Flekkefjord % % % Førde % % % Gjøvik % % % Hamar % % % Hammerfest % % % Haraldsplass % % % Harstad % % % Haugesund % % % Haukeland % % % Kalnes % % % Kirkenes % % % Kongsberg % % % Kongsvinger % % % Kristiansand % % % Kristiansund % % % Levanger % % % Lillehammer % % % Lofoten % % % Lovisenberg % % % Lærdal % % % Mo i Rana % % % Molde % % % Mosjøen % % % Namsos % % % Narvik % % % Nordfjord % % % Notodden % % % Odda % % % Orkdal % % % Rikshospitalet % % % Ringerike % % % Rjukan % % % Sandnessjøen % % % Skien % % % St. Olav % % % Stavanger % % % Stord % % % Tromsø % % % Tynset % % % Tønsberg % % % Ullevål % % % Vesterålen % % % Volda % % % Voss % % % Ålesund % % % 39

41 Figur 11: Kvalitetsindikator G. Andel pasienter <80 år med STEMI eller NSTEMI som utskrives med lipidsenkende medikament fordelt på siste sykehus i behandlingskjeden. Helse Sør-Øst (N=3751) Helse Nord (N=920) Helse Midt (N=1027) Helse Vest (N=1516) Kristiansand (N=126) Rikshospitalet (N=60) Bærum (N=115) Arendal (N=197) Elverum (N=86) Tønsberg (N=368) Tromsø (N=797) Volda (N=18) Flekkefjord (N=36) Orkdal (N=70) Drammen (N=240) Tynset (N=17) Haugesund (N=67) Lovisenberg (N=145) Nordfjord (N=16) Diakonhjemmet (N=132) Notodden (N=73) Kalnes (N=288) St. Olav (N=645) Førde (N=41) Hamar (N=89) Lillehammer (N=114) Nasjonalt (N=7214) Ullevål (N=307) Mo i Rana (N=11) Lærdal (N=22) Ålesund (N=105) Haraldsplass (N=105) Stavanger (N=586) Feiring (N=60) Ahus (N=631) Gjøvik (N=165) Skien (N=203) Kongsvinger (N=95) Ringerike (N=123) Kongsberg (N=81) Haukeland (N=634) Levanger (N=97) Molde (N=40) Voss (N=12) Namsos (N=34) Stord (N=33) Kristiansund (N=18) Bodø (N=31) Hammerfest (N=35) 92% 91% 91% 89% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 57% 68% 97% 97% 97% 95% 95% 95% 95% 94% 94% 94% 94% 94% 94% 94% 94% 93% 93% 93% 93% 93% 92% 92% 91% 91% 91% 91% 91% 91% 90% 90% 90% 90% 90% 90% 89% 89% 88% 86% 85% 83% 79% 79% 78% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Nasjonalt gjennomsnitt Sykehus med dekningsgrad < 70% Inklusjonskriterier: <80 år, utskrives til hjemmet, annen avdeling eller pleie-/ rehabiliteringsinstitusjon. Sykehus som behandlet <10 pasienter er ikke inkludert i figuren. 40

42 Tabell 12: Kvalitetsindikator G. Andel pasienter <80 år med STEMI eller NSTEMI som utskrives med lipidsenkende medikament fordelt på siste sykehus i behandlingskjeden Utskrivende sykehus N antall andel N antall andel N antall andel Nasjonalt % % % Helse Midt % % % Helse Nord % % % Helse Sør-Øst % % % Helse Vest % % % Ahus % % % Arendal % % % Bodø % % % Bærum % % % Diakonhjemmet % % % Drammen % % % Elverum % % % Feiring % % % Flekkefjord % % % Førde % % % Gjøvik % % % Hamar % % % Hammerfest % % % Haraldsplass % % % Harstad % % % Haugesund % % % Haukeland % % % Kalnes % % % Kirkenes % % % Kongsberg % % % Kongsvinger % % % Kristiansand % % % Kristiansund % % % Levanger % % % Lillehammer % % % Lofoten % % % Lovisenberg % % % Lærdal % % % Mo i Rana % % % Molde % % % Mosjøen % % % Namsos % % % Narvik % % % Nordfjord % % % Notodden % % % Odda % % % Orkdal % % % Rikshospitalet % % % Ringerike % % % Rjukan % % % Sandnessjøen % % % Skien % % % St. Olav % % % Stavanger % % % Stord % % % Tromsø % % % Tynset % % % Tønsberg % % % Ullevål % % % Vesterålen % % % Volda % % % Voss % % % Ålesund % % % 41

43 Figur 12: Kvalitetsindikator H. Andel av pasienter med STEMI eller NSTEMI som ble undersøkt med måling av venstre ventrikkel ejeksjonsfraksjon (EF) i behandlingskjeden fordelt på siste sykehus i behandlingskjeden. Helse Vest (N=2496) Helse Nord (N=1254) Helse Midt (N=1762) Helse Sør-Øst (N=5285) 59% 68% 68% 73% Kristiansand (N=148) Arendal (N=267) Førde (N=77) St. Olav (N=823) Flekkefjord (N=49) Orkdal (N=141) Haukeland (N=876) Voss (N=37) Tromsø (N=859) Kristiansund (N=55) Stavanger (N=977) Lærdal (N=48) Ahus (N=804) Namsos (N=95) Skien (N=292) Sandnessjøen (N=19) Haraldsplass (N=205) Harstad (N=30) Tønsberg (N=491) Kongsberg (N=128) Nasjonalt (N=10797) Kalnes (N=334) Bodø (N=99) Hammerfest (N=101) Lovisenberg (N=233) Notodden (N=132) Haugesund (N=154) Gjøvik (N=233) Stord (N=72) Diakonhjemmet (N=217) Drammen (N=308) Bærum (N=182) Levanger (N=177) Molde (N=131) Lillehammer (N=178) Ullevål (N=505) Nordfjord (N=48) Elverum (N=138) Ålesund (N=267) Rikshospitalet (N=94) Mo i Rana (N=41) Tynset (N=31) Hamar (N=165) Mosjøen (N=25) Lofoten (N=25) Volda (N=73) Ringerike (N=183) Kongsvinger (N=123) Feiring (N=50) Vesterålen (N=40) Narvik (N=10) 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 92% 90% 83% 82% 80% 79% 79% 76% 75% 75% 73% 73% 72% 71% 69% 68% 68% 67% 66% 66% 65% 64% 63% 58% 56% 55% 55% 55% 53% 53% 52% 52% 51% 50% 50% 48% 48% 47% 46% 46% 46% 45% 41% 40% 36% 30% 30% 27% 26% Nasjonalt gjennomsnitt 20% Sykehus med dekningsgrad < 70% 20% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Sykdomsforløp med manglende skjema fra ett eller flere sykehus er ekskludert. Sykehus som behandlet <10 pasienter er ikke inkludert i figuren. 42

44 Tabell 13: Kvalitetsindikator H. Andel av pasienter med STEMI eller NSTEMI som ble undersøkt med måling av venstre ventrikkel ejeksjonsfraksjon (EF) i behandlingskjeden, fordelt på siste sykehus i behandlingskjeden Utskrivende sykehus N antall andel N antall andel N antall andel Nasjonalt % % % Helse Midt % % % Helse Nord % % % Helse Sør-Øst % % % Helse Vest % % % Ahus % % % Arendal % % % Bodø % % % Bærum % % % Diakonhjemmet % % % Drammen % % % Elverum % % % Feiring % % % Flekkefjord % % % Førde % % % Gjøvik % % % Hamar % % % Hammerfest % % % Haraldsplass % % % Harstad % % % Haugesund % % % Haukeland % % % Kalnes % % % Kirkenes % % % Kongsberg % % % Kongsvinger % % % Kristiansand % % % Kristiansund % % % Levanger % % % Lillehammer % % % Lofoten % % % Lovisenberg % % % Lærdal % % % Mo i Rana % % % Molde % % % Mosjøen % % % Namsos % % % Narvik % % % Nordfjord % % % Notodden % % % Odda % % % Orkdal % % % Rikshospitalet % % % Ringerike % % % Rjukan % % Sandnessjøen % % % Skien % % % St. Olav % % % Stavanger % % % Stord % % % Tromsø % % % Tynset % % % Tønsberg % % % Ullevål % % % Vesterålen % % % Volda % % % Voss % % % Ålesund % % % 43

45 Tabell 14a: 30 dagers overlevelse for pasienter med akutt hjerteinfarkt <80år (kvalitetsindikator I), 80 år og totalt Alder Region N antall andel N antall andel N antall andel < 80 Nasjonalt ,3 % ,3 % ,9 % Helse Midt ,0 % ,7 % ,7 % Helse Nord ,6 % ,1 % ,7 % Helse Sør-Øst ,5 % ,8 % ,5 % Helse Vest ,4 % ,4 % ,3 % 80+ Nasjonalt ,8 % ,7 % ,4 % Helse Midt ,6 % ,9 % ,3 % Helse Nord ,5 % ,9 % ,3 % Helse Sør-Øst ,8 % ,6 % ,0 % Helse Vest ,7 % ,6 % ,0 % Totalt Nasjonalt ,0 % ,3 % ,6 % Helse Midt ,1 % ,7 % ,3 % Helse Nord ,1 % ,1 % ,5 % Helse Sør-Øst ,9 % ,3 % ,5 % Helse Vest ,7 % ,0 % ,5 % Tabell 14b: 30 dagers overlevelse for pasienter innlagt med STEMI STEMI STEMI STEMI Alder Region N antall andel N antall andel N antall andel < 80 Nasjonalt ,8 % ,1 % ,0 % Helse Midt ,9 % ,8 % ,6 % Helse Nord ,6 % ,9 % ,0 % Helse Sør-Øst ,9 % ,8 % ,1 Helse Vest ,8 % ,6 % ,5 % 80+ Nasjonalt ,3 % ,1 % ,8 % Helse Midt ,9 % ,5 % ,1 % Helse Nord ,1 % ,6 % ,3 % Helse Sør-Øst ,7 % ,8 % ,6 % Helse Vest ,3 % ,6 % ,4 % 44

46 Tabell 14c: 30 dagers overlevelse for pasienter innlagt med NSTEMI STEMI STEMI STEMI Alder Region N antall andel N antall andel N antall andel < 80 Nasjonalt ,1 % ,2 % ,0 % Helse Midt ,6 % ,4 % ,4 % Helse Nord ,9 % ,0 % ,2 % Helse Sør-Øst ,3 % ,7 % ,2 % Helse Vest ,3 % ,6 % ,9 % 80+ Nasjonalt ,6 % ,5 % ,7 % Helse Midt ,3 % ,5 % ,5 % Helse Nord ,8 % ,7 % ,7 % Helse Sør-Øst ,3 % ,3 % ,0 % Helse Vest ,3 % ,7 % ,9 % 45

47 4. Metoder for fangst av data Alle pasienter som får diagnosen akutt hjerteinfarkt (ICD-10 I21/I22) med sykehistorie 28 dager skal registreres i Norsk hjerteinfarktregister. Pasienter som overflyttes mellom flere sykehus skal registreres på hvert sykehus slik at hele behandlingskjeden blir registrert. Registeret er koblet mot folkeregisteret. Det er kun pasienter med norsk fødselsnummer som blir registrert. Resultat for 2014 gjengitt i årets rapport vil kunne avvike noe fra de resultat som ble presentert i årsrapporten for 2014 på grunn av registertekniske endringer. Innregistreringen er web-basert og utarbeidet av Helse Midt-Norge IT (HEMIT). Den er tilgjengelig via Sykehusene registrerer i egne lokale databaser. Derfra overføres data automatisk til en nasjonal database når skjemaene er ferdigstilt. Sykehusene har kun tilgang til egne data på grunn av juridiske begrensninger når det gjelder utveksling av data mellom helseforetak. Det nasjonale registersekretariatet har tilgang til en personidentifiserbar oversikt over alle opphold på alle sykehus og en nasjonal oversikt over behandlingskjeder. Med utgangspunktet i personnummer og innleggelsesdato samles registreringsskjema fra ulike sykehus til en behandlingskjede (figur 1). Innregistreringsløsningen består av et hovedskjema og et oppfølgingsskjema. Hovedskjemaet benyttes ved første innleggelse ved sykehuset, mens oppfølgingsskjema fylles ut hvis pasienten flyttes tilbake til et sykehus der vedkommende var innlagt på tidligere i behandlingskjeden. Av juridiske grunner kan to eller flere sykehus ikke samarbeide om å fylle inn registerets hovedskjema, selv om sykehusene har samarbeidet om pasientbehandlingen. Figur 1: Eksempler på ulike behandlingskjeder 46

48 I hovedskjemaet registreres opplysninger om (5): Type innleggelse (første sykehus i behandlingskjeden eller overflytting fra annet sykehus) Opplysning om hvilket sykehus pasienten overflyttes fra eller til Risikofaktorer og sykehistorie Status i akuttfasen Tidspunkt for symptomdebut, innleggelse, overflytting fra annet sykehus, diagnostikk og behandling Medikamentell behandling før hjerteinfarktet inntraff og ved utreise Diagnostiske tester og opplysning om det ble utført koronar angiografi og/eller utblokking av koronararterier(pci) Supplerende undersøkelser og tiltak Liggetid Komplikasjoner under oppholdet Utskrivelsesdestinasjon Dato for død hvis død under oppholdet Oppfølgingsskjemaet inneholder begrenset utvalg av variable fra hovedskjema. Hvert sykehus skal ha en medisinsk ansvarlig lege og en registreringsansvarlig sykepleier/sekretær som har ansvar for kompletthet og kvalitet av innregistreringen. Det er anbefalt at registreringsansvarlig kontrollerer at alle hjerteinfarkt som er registrert i sykehusets pasientadministrative systemer, også er registrert i hjerteinfarktregisteret. Opplysninger til registreringsskjema innhentes fra pasientjournal, observasjonsskjema og pasienten selv. Det er i hovedsak to metoder for innregistrering: 1. Papirskjema følger pasienten under oppholdet og fylles ut av behandlende lege, sykepleier og/eller administrativt personell. Etter avsluttet opphold overfører den registreringsansvarlige (som regel sykepleier) dataene inn i elektronisk nettversjon. Registersekretariatet har inntrykk av at sykehus i varierende grad kvalitetssikrer informasjonen gitt i papirskjema mot pasientens journal. Papirskjema kan lastes ned fra hjemmesiden til Norsk hjerteinfarktregister 2. Sykepleiere starter innregistrering i elektronisk nettversjon mens pasienten er inneliggende. Alle som yter pasienten helsehjelp kan oppdatere registreringsskjema under oppholdet. Registreringsansvarlig sjekker informasjonen som er lagt inn mot pasientens journal og ferdigstiller innregistreringsskjema. Hvis registrering ikke er startet, sendes purring til den sykepleier som skriver utskrivningsnotat i pasientjournal. 47

49 5. Metodisk kvalitet 5.1 Antall registreringer I 2015 mottok registeret hovedskjema fra i alt pasientopphold ved norske sykehus med diagnosen akutt hjerteinfarkt. På alle hovedskjema om et pasientopphold skal innrapporterende sykehus påføre innleggelsesdato ved første sykehus i behandlingskjeden. Hovedskjema med samme personnummer og som har innleggelsesdato ved første sykehus innenfor 4 kalenderdager, er aggregert til unike hjerteinfarkt. Hvert unikt hjerteinfarkt har dermed et tilhørende sykdomsforløp som er beskrevet i et eller flere hovedskjema innsendt fra et eller flere sykehus i en behandlingskjede. For hjerteinfarkt (85 %) har vi komplett innrapportering fra alle sykehus i behandlingskjeden. Vi mangler skjema fra første sykehus ved 980 (7 %) hjerteinfarkt og siste sykehus ved (11 %). Noen hjerteinfarkt (3 %) mangler skjema fra både første og siste sykehus. Kompletthet når det gjelder innsending av skjema fra alle sykehus i behandlingskjeden har økt: i 2013, 2014, og 2015 var henholdsvis 76 %, 79 % og 85 % av behandlingskjedene komplett. Noe av årsaken til manglende kompletthet kan skyldes uenighet om hjerteinfarktdiagnosen eller feilføring hos enkelte sykehus, men den viktigste årsaken er sannsynligvis manglende utfylling hos enkelte sykehus (jfr. dekningsgradsanalyser). 5.2 Metode for beregning av dekningsgrad Dekningsgrad er beregnet ved kobling på individnivå mot Norsk pasientregister. Kobling og beregninger er utført av Nasjonalt folkehelseinstitutt. Metoden er beskrevet i vedlegg Dekningsgrad på institusjonsnivå For 2015 har Norsk hjerteinfarktregister full dekningsgrad på institusjonsnivå idet alle 53 norske sykehus som behandler akutt hjerteinfarkt har meldt pasienter til registeret. Rjukan sykehus inngikk i årsrapporten i 2014, men har fra og med 2015 ingen akuttfunksjoner og registrerer derfor ikke i registeret. Fredrikstad sykehus flyttet inn i nye bygg fra 2015 og har endret navn til Sykehuset Østfold Kalnes. 5.4 Dekningsgrad på individnivå Dekningsgraden på individnivå økte fra 88 % i 2014 til 91 % Dekningsgraden hva gjelder antall hjerteinfarkt økte fra 85 % i 2014 til 88 % I 2015 hadde 49 av 53 sykehus dekningsgrad over 70 %. Følgende sykehus hadde under 70 % dekning: Sykehus Østfold Kalnes, Kirkenes sykehus, Lovisenberg diakonale sykehus og Odda sjukehus. 5.5 Metoder for intern sikring av datakvalitet Brukermanualen angir diagnostiske kriterier for akutt hjerteinfarkt og definisjon av variablene. Manualen beskriver også prosedyrer for innlogging, hvilke skjema som skal brukes, og hvordan man kan ta ut rapporter. I nettversjonen er det lagt inn hjelpetekster ved hver variabel som skal bidra til lik forståelse og utfylling av variablene. Papirskjema inneholder også noe hjelpetekst for å lette utfyllingen. Alle kontaktpersoner som registrerer pasienter tilbys informasjon og opplæring. Det gis brukerstøtte via besøk, telefon/e-post, videokonferanse og informasjonsskriv. Registeret har egen hjemmeside 48

50 hvor en finner brukermanual (5), hoved- og oppfølgingsskjema, informasjon og nyheter for hjelp i registeringen. I den elektroniske innregistreringsløsningen er det lagt inn valideringsregler slik at visse logiske feil unngås. Det er to typer valideringsregler: Type 1 indikerer at en verdi kan være feilregistrert brukeren får da melding om å kontrollere verdien som forsøkes registret. Type 2 er en melding om at verdien som forsøkes registrert må endres eller tilføyes for at skjemaet kan ferdigstilles. Det nasjonale registersekretariat foretar kvalitetssikring av data, men kan kun bemerke innmelding av opplagt ulogiske verdier siden sekretariatet ikke har tilgang til datakilden (pasientjournal). Sykehusene gis tilbakemelding med oppfordring til å kontrollere mulige feilregistreringer. I 2015 fikk alle sykehus tilbakemelding to ganger over antall variable og hvilke variable der registreringen var ufullstendig. 5.6 Metode for validering av data i registeret Sykehusene oppfordres til å kontrollere om innregistreringene er komplett ved å kryssjekke innregistrerte hjerteinfarkt mot hjerteinfarktdiagnoser i sykehusenes pasientadministrative system (PAS). Ved enkelte sykehus sjekker registreringsansvarlig papirførte data eller påbegynte nettregistrerte data opp mot pasientens journal før elektronisk ferdigstillelse av skjema Kompletthet av innregistreringen I et pågående prosjekt ved St. Olavs Hospital gjennomgås pasientjournaler til alle pasienter innlagt i en 6-måneders periode der det ble målt troponin. Troponin-verdien benyttes for å stille diagnosen akutt hjerteinfarkt. På basis av troponin-verdier, sykehistorie og EKG funn etableres en «gullstandard» for hvilke pasienter som var innlagt i denne perioden med akutt hjerteinfarkt. Denne listen sammenholdes så med hjerteinfarkt innmeldt til Norsk hjerteinfarktregister og Norsk pasientregister. Data vil benyttes til å beregne sensitivitet og positiv prediktiv verdi. Prosjektet vil bli ferdigstilt i 2016 og publisert i en vitenskapelig artikkel. Kompletthet er også undersøkt ved kobling mot Norsk pasientregister (kapittel 3.2) Interobserver reliabilitet I er det gjennomført en undersøkelse av interobserver reliabilitet for alle variable i registeret (6). Undersøkelsen er foretatt for 280 tilfeldig utvalgte pasienter som var meldt til Norsk hjerteinfarktregister fra 14 tilfeldig utvalgte sykehus (20 journaler fra hvert sykehus). Erfarne ansatte i det nasjonale registersekretariat besøkte sykehusene, gjennomgikk pasientjournal (inkludert all elektronisk lagret informasjon) og foretok en ny innregistrering i hjerteinfarktregisteret blindet for den registreringen som sykehuset selv hadde utført tidligere. Grad av samsvar er beregnet ved Cohens kappa, AC 1 (first order agreement coefficient), AC 2 (for ordinale variable) og intra-klasse korrelasjon, IRR (for kontinuerlige variable). Undersøkelsen viser tilfredsstillende samsvar (kappa, AC og IRR verdier >0,80) for de fleste variable. Moderat samsvar (kappa, AC og IRR verdier 0,41-0,60) ble funnet for variabler som familiær opphopning av hjertekarsykdom, komplikasjoner under oppholdet og diagnostisk EKG. Tilfredsstillende samsvar ble imidlertid funnet for variabelen som differensierte diagnostisk EKG med alternativene ST-elevasjonsinfarkt (STEMI) og ikke-st-elevasjonsinfarkt (NSTEMI). Manglende registreringer var vanlig ved symptomdebut, familiær opphopning av hjertekarsykdom, 49

51 kroppsmasseindeks, infarktlokalisasjon og ny Q-bølge på EKG. Resultatene fra studien er benyttet ved revisjon registreringsskjemaet. Den reviderte versjonen vil bli tatt i bruk fra Vurdering av datakvalitet Kompletthet av innregistrering vurdert mot Norsk pasientregister ansees som tilfredsstillende (se kapittel 3.2). Norsk pasientregister er imidlertid en «gullstandard» med visse mangler både spesifisitet og sensitivitet for akutt hjerteinfarkt er ukjent. Dette undersøkes i prosjektet beskrevet i kapittel Reliabilitetsstudien indikerer at de fleste variablene i registeret måler det de er tenkt å skulle måle (se kapittel 5.6.2). Studien tyder imidlertid på at noen variable ikke fungerer etter intensjonen. Dette kan skyldes upresis definisjon av variable og/eller svarkategorier, eller at de etterspurte opplysninger er vanskelig å fremskaffe. Noe av problemet skyldes også at det ved mange sykehus ikke er leger som utfører innregistreringene eller at de etterspurte opplysninger ikke er presist beskrevet i pasientjournalen. I 2016 gjennomføres en omfattende revisjon av hovedskjemaet. 50

52 6. Fagutvikling og klinisk kvalitetsforbedring Sekretariatet for Norsk hjerteinfarktregister arbeidet også i 2015 med å forbedre innregistreringsrutinene i samarbeid med kontaktpersoner ved sykehusene. Det pågår et kontinuerlig arbeid med innregistreringsskjema, brukermanual, hjelpetekster, valideringsregler og rapportfunksjon for å sikre at registeret benytter standardiserte begrepsdefinisjoner, klassifikasjoner og kodeverk. I 2015 ble det publisert en oppdatering av de europeiske retningslinjer for behandling av pasienter med ikke ST-elevasjons infarkt (7). Retningslinjene ble vurdert av et kvalitetsutvalg på vegne av Norsk cardiologisk Selskap i 2016 (8). 6.1 Pasientgruppen som omfattes av registeret Pasienter med ICD10 I21-I22 som hoved- eller bidiagnose og har norsk fødselsnummer skal innregistreres. 6.2 Registerets spesifikke kvalitetsmål Norsk hjerteinfarktregister har ni kvalitetsindikatorer. Av disse er det sju prosessindikatorer (beskriver utredning og behandling), en strukturindikator (dekningsgrad), og en resultatindikator (30 dagers overlevelse). Kvalitetsindikator A: Kvalitetsindikator B: Komplett innrapportering av hjerteinfarkt til Norsk hjerteinfarktregister. Kortnavn: Dekningsgrad Måloppnåelse: meget god: >90 %, god: >70 %, mindre god: <70 % Andel av pasienter <80 år innlagt med ST-elevasjonsinfarkt (STEMI) og med < 12 timer fra symptomdebut til første medisinske kontakt som ble behandlet med trombolyse og/eller koronar angiografi/pci. Kortnavn: Revaskularisert ved STEMI Måloppnåelse: meget god: >90 %, god: >80 %, mindre god: <80 % Kvalitetsindikator C: Andel av pasienter <80 år innlagt med ST-elevasjonsinfarkt (STEMI) og med < Kvalitetsindikator D: Kvalitetsindikator E: 12 timer fra symptomdebut til første medisinske kontakt som ble behandlet med trombolyse innen 30 minutter etter første medisinske kontakt eller koronar angiografi/pci innen 90 minutter etter første medisinske kontakt. Kortnavn: Revaskularisert innen anbefalt tid ved STEMI Måloppnåelse: meget god; >80 %, god: >50 %, mindre god: <50 % Andel av pasienter <80 år med ikke-st elevasjonsinfarkt (NSTEMI) som ble utredet med koronar angiografi i sykdomsforløpet. Kortnavn: Invasivt utredet ved NSTEMI Måloppnåelse: meget god: >85 %, god >70 %, mindre god <70 % Andel av pasienter <80 år med ikke-st elevasjonsinfarkt (NSTEMI) som ble utredet med koronar angiografi <72 timer etter innleggelse ved første sykehus i behandlingskjeden 51

53 Kortnavn: Invasivt utredet innen 72 timer ved NSTEMI Måloppnåelse: meget god: >80 %, god: >50 %, mindre <50 % Kvalitetsindikator F: Kvalitetsindikator G: Kvalitetsindikator H: Kvalitetsindikator I: Andel pasienter <80 år som utskrives med to platehemmende medikament Måloppnåelse: meget god: >90 %, god: >80 %, mindre god: <80 % Kortnavn: Utskrevet med to platehemmende medikament Andel pasienter <80 år som utskrives med lipidsenkende medikament Måloppnåelse: meget god: >95 %, god: >85 %, mindre god: <85 % Kortnavn: Utskrevet med lipidsenkende medikament Andel av pasienter som ble undersøkt med måling av venstre ventrikkel ejeksjonsfraksjon (EF) i behandlingskjeden. Kortnavn: Ejeksjonsfraksjon (EF) målt Måloppnåelse: meget god: >90 %, god: >70 %, mindre god: <70 % 30 dagers overlevelse etter hjerteinfarkt for pasienter <80 år. I årsrapporten 2015 oppgis data for 30 dagers overlevelse på nasjonalt og regionalt nivå. For de andre indikatorene rapporterer vi på nasjonalt nivå, regionnivå og på sykehusnivå. 6.3 Pasientrapporterte resultat og erfaringsmål (PROM og PREM) Helse og omsorgsdepartementet (HOD) og Senter for Klinisk Dokumentasjon og Evaluering (SKDE) har pålagt de nasjonale kvalitetsregistrene å innhente opplysninger direkte fra pasientene om deres opplevelser av behandlingsresultat (PROM) og deres erfaringer av kvalitet på behandling og omsorg (PREM). Norsk hjerteinfarktregister ønsker å utvikle gode metoder for å registrere PROM og PREM, og vil påpeke at det er store utfordringer når det gjelder å innhente slike data fra pasienter som har vært innlagt for akutt hjerteinfarkt. Det er spesielt tre forhold som må tas i betraktning: 1. hjerteinfarktregisteret er ikke samtykkebasert; 2. nesten halvparten av hjerteinfarktpasienter er innlagt ved flere sykehus i løpet av et sykdomsforløp; 3. de fleste hjerteinfarktpasienter vil bli registrert i flere nasjonale kvalitetsregistre i løpet av en begrenset tidsperiode. Nesten halvparten av pasientene i hjerteinfarktregisteret blir også registrert i Norsk register for invasiv kardiologi (NORIC) som også er pålagt å rapportere PROM og PREM. Mange pasienter vil i tillegg registreres i hjertesviktregisteret, slagregisteret, hjertestansregisteret, pacemaker-registeret og i registeret for perifer karkirurgi, og mange vil bli registrert i andre nasjonale kvalitetsregistre utenom hjerte-kar feltet, som nyreregisteret, KOLS-registeret, diabetes-registeret, intensivregisteret, hoftekirurgi-registeret, og kreftregisteret. Alle disse registrene er pålagt å innhente PROM og PREM fra «sine» pasienter. Dette innebærer at mange pasienter vil motta spørreskjema om PROM og PREM fra en rekke nasjonale kvalitetsregistre. I tillegg vil mange pasienter få tilbud om å delta i de nasjonale Pass Opp-undersøkelsene. Det er ikke vanskelig å se for seg enkeltpasienter som vil motta skjemaer med detaljerte og sensitive spørsmål om livskvalitet og somatisk og psykisk helse fra 10 ulike medisinske kvalitetsregistre i løpet av kort tid. 52

54 Norsk hjerteinfarktregister har i flere fora påpekt de etiske utfordringer ved å belaste pasienter med kroniske sykdommer - ofte dreier det seg om eldre pasienter med flere kroniske sykdommer - med en mengde spørreskjemaer om PROM og PREM utsendt fra nasjonale kvalitetsregistre. Til tross for dette har Helsedirektoratet og SKDE valgt å opprettholde krav om rapportering av PROM og PREM som kriterium for å oppnå kvalitetsnivå 3 (av 4) i direktoratets vurdering av registerkvalitet. Også den nasjonale ekspertgruppen for medisinske kvalitetsregistre har tilrådd overfor HOD v/interregional styringsgruppe at krav om rapportering av PROM og PREM flyttes fra kvalitetsnivå 3 til 4. HOD v/interregional styringsgruppe valgte imidlertid å se bort fra ekspertgruppens anbefaling. Norsk hjerteinfarktregister nedsatte i 2015 en arbeidsgruppe med mandat å utarbeide forslag til spørreskjema og praktisk gjennomføring av innsamling av PROM og PREM data fra pasienter innlagt med hjerteinfarkt. Arbeidsgruppen ble ledet av Siv Olsen (representant for Norsk sykepleierforbunds Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere) og besto av representanter fra registeret (Hanne Karlsaune, Tormod Digre), sykehusene (Kari Hanne Gjeilo, Tove Aminda Hansen og Torstein Hole) og PROM-senteret i Bergen (Tone Norekvål). Innstillingen ble levert i februar Det pågår nå (september 2016) et pilotprosjekt for å teste elektronisk innsamling av PROMdata til Norsk hjerteinfarktregister via Norsk helsenett. Norsk hjerteinfarktregister vil imidlertid ikke iverksette rutinemessig innhenting av PROM og PREM data før forholdene som er beskrevet ovenfor er avklart. 6.4 Sosiale og demografiske ulikheter i helse Norsk hjerteinfarktregister har opplysninger om alder, kjønn og bostedskommune. Data som belyser sosiale og demografiske ulikheter kan innhentes ved kobling mot andre offentlige registre etter søknad. 6.5 Bidrag til utvikling av nasjonale retningslinjer og nasjonale kvalitetsindikatorer Helsedirektoratet har opprettet en prosjektgruppe for utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer for behandling av pasienter med hjerte- og karsykdommer. Norsk hjerteinfarktregister er representert i denne gruppen og har foreslått tre nasjonale kvalitetsindikatorer (kvalitetsindikatorer A, E og I, se punkt 6.2). Det er foreløpig kun rapportert på kvalitetsindikator E «Andel av pasienter<80 år med ikke-st elevasjonsinfarkt (NSTEMI) som ble utredet med koronar angiografi < 72 timer etter innleggelse». Kunnskapssenteret rapporterer 30 dagers dødelighet. Norsk hjerteinfarktregister anser det lite hensiktsmessig at flere instanser offentliggjør data på samme indikator. Det er derfor startet et samarbeidsprosjekt mellom Norsk hjerteinfarktregister, Folkehelseinstituttet og Kunnskapssenteret for å vurdere beregningsmetode og datagrunnlag for 30 dagers dødelighet. Norsk hjerteinfarktregister vurderer fortløpende eventuelle nye registerbaserte kvalitetsindikatorer i tillegg til A-I. 6.6 Etterlevelse av nasjonale retningslinjer Norsk hjerteinfarktregister og norske sykehus benytter internasjonale kriterier for hjerteinfarktdiagnostikk basert på «Third Universal Definition of Myocardial Infarction» fra 2012 (9). Det er ikke utarbeidet egne nasjonale retningslinjer for behandling av hjerteinfarkt i Norge, men behandlingen følger i hovedsak europeiske retningslinjer (7, 10). Retningslinjene for behandling av pasienter med NSTEMI ble oppdatert i 2015 (7). Kvalitetsindikatorene i Norsk hjerteinfarktregister er basert på anbefalinger i europeiske retningslinjer. Grad av måloppnåelse for kvalitetsindikatorene er dermed et mål på etterlevelse av gjeldende retningslinjer. 53

55 6.7 Identifisering av kliniske forbedringsområder Lav måloppnåelse for kvalitetsindikatorene identifiserer kliniske forbedringsområder. Årets rapport inneholder for første gang måloppnåelse for 9 kvalitetsindikatorer. For de fleste sykehus identifiseres konkrete forbedringsområder, jfr kapittel 3.2. Det er svak måloppnåelse når det gjelder invasiv utredning ved NSTEMI, og enda svakere måloppnåelse når det gjelder igangsetting av reperfusjonsbehandling innen anbefalt tid ved STEMI. Disse funn representerer en viktig utfordring for norsk hjertemedisin. Kvalitetsregisteret vil kontakte fagmiljøet med sikte på å diskutere aktuelle tiltak for å forbedre rutiner og behandlingslogistikk for pasienter med STEMI. Størst gevinst vil sannsynligvis oppnås ved å gi prehospital trombolyse i ambulanse og legevakt til pasienter som ikke kan transporteres til sykehus med PCI beredskap innen 90 minutter. 6.8 Tiltak for klinisk kvalitetsforbedring initiert av registeret Årsrapporten for 2014 er lagt ut på nett, og mange har fått den tilsendt i papirutgave. I tillegg er det blitt sendt ut kvartalsrapporter. Dette har ført til økende fokus på egne resultat ved sykehusene. Kvalitetsindikatorene viste at mange sykehus hadde forbedringspotensialer. Dette har ført til at flere sykehus har gjennomgått behandlingsrutiner og endret praksis. I løpet av 2015 er det igangsatt flere kliniske forbedringsprosjekt: Haukeland sykehus, St. Olavs Hospital, og UNN har iverksatt flere konkrete tiltak for å korte ned ventetid fra innleggelse ved lokalsykehus til overflytting til invasivt sykehus for koronar angiografi ved NSTEMI. Tiltakene omfatter bl.a. flere overflyttinger på kveldstid og i helger. Unødige forsinkelser og store kontraster mellom sykehus når det gjaldt ventetid fikk store medieoppslag etter offentliggjøring av fjorårets årsrapport. I Helse Finnmark er det iverksatt et kvalitetsforbedringstiltak som omfatter diagnostikk av hjerteinfarkt og innregistrering til registeret. Ved OUS-Rikshospitalet iverksatte registeransvarlig lege et prosjekt som har til hensikt å gjøre pasientjournalen mer komplett når det gjelder opplysninger om røykestatus, høyde/vekt og prematur koronarsykdom i familien. Dette har ført til at innkomstjournalene er av bedre kvalitet enn tidligere hva gjelder røykestatus (isteden for "ikke-røyker" står det nå aldri-røyker eller tidligere røyker) og de fleste LIS oppgir nå høyde og vekt i innkomstjournal. Tidsbeskrivelsen av infarktforløpet er blitt bedre med langt flere angivelser av eksakt klokkeslett for smertedebut og for første medisinske kontakt. Prematur koronarsykdom er også bedre beskrevet selv om opplysningene her fortsatt er mangelfulle, særlig for gamle pasienter og pasienter med kjent koronarsykdom. Forbedringen er kommet etter gjentatte påminnelser. Det er trolig til hjelp at LIS må fylle ut side 1 i papirskjemaet når innkomstjournal skrives. Skjemaet ferdigstilles av utskrivende lege og kvalitetskontrolleres av registeransvarlig lege. Rutinene er endret gradvis fra våren 2014 som følge av gjentatte presentasjoner av registerdata med påminnelser om hvor vi bør kunne gjøre det bedre. Ved OUS-Rikshospitalet har man gjennomgått kriterier for diagnostisering av prosedyrerelaterte infarkter (type 4a-infarkter) og harmonisert diagnostisk praksis i tråd med hjerteinfarktregisterets definisjoner. Tidligere har man benyttet en egen definisjon av hva som skulle defineres som prosedyrerelatert hjerteinfarkt basert på stigning i hjertemarkører (CKMB). Etter diskusjon i plenum på et morgenmøte er det vedtatt at vi skal følge den internasjonale definisjonen som nå benyttes 54

56 både av Norsk hjerteinfarktregister og NORIC. Dette vil føre til at færre pasienter får diagnosen PCIrelatert hjerteinfarkt. Ved Molde sjukehus har man fokusert på følgende forhold: fortløpende utfylling av registreringsskjemaet mens pasienten er inneliggende, forbedret kvalitet på registrering av høyde, vekt, røykestatus og familiær opphopning av hjerte- og karsykdom, raskere henvisning til St. Olavs Hospital for pasienter som er egnet for invasiv utredning, samt å øke andelen pasienter som utskrives med dobbel platehemming. Ved Ålesund sjukehus har resultatene fra årsrapporten blitt diskutert blant kardiologene, noe som har ført til økt fokus på medikamenter ved utskrivelse. Vi antar at registeret i årsrapporten for 2016 vil kunne dokumentere kvalitetsforbedringer/endret klinisk praksis. 6.9 Evaluering av tiltak for klinisk kvalitetsforbedring (endret praksis) Effekt av tiltak beskrevet i kapittel 6.8 vil kunne forventes fra 2016 og vil bli rapportert i neste års årsrapport Pasientsikkerhet Følgende komplikasjoner registreres: Ventrikkelflimmer/takykardi, nyoppstått atrieflimmer/flutter, AV-blokk II-III, kardiogent sjokk, hjertesvikt, reinfarkt, hjerneslag, blødning, dødelighet under oppholdet. Dødelighet etter utreise hentes fra folkeregisteret og oppdateres i Norsk hjerteinfarktregister en gang per uke. 55

57 7. Formidling av resultater 7.1 Resultater tilbake til det deltagende fagmiljø Den elektroniske innregistreringsløsningen gir det enkelte sykehus mulighet til å ta ut egne rapporter og rådata for videre analyser på lokalt nivå. Årsrapporten for 2014 ble utgitt i oktober 2015 (11). Det kom tilbakemelding fra sykehusene om at det var ønskelig med flere resultater. En tilleggsrapport ble utarbeidet og sendt til sykehusene og publisert på registeret sin hjemmeside. Det ble også utgitt en forenklet rapport «Offentliggjøringsrapport» beregnet for pasienter og media. Sekretariatet har sendt ut tre nyhetsbrev til alle kontaktpersoner på sykehusene som også er offentliggjort på registerets hjemmeside. Nasjonale data ble presentert på et seminar i regi av FHI om Hjerte og kar-epidemiologi og på Norsk cardiologisk Selskap sitt vårmøte i Tromsø. Data er også presentert ved fagrådsmøter i Hjerte- og karregisteret. Resultatene ble presentert på en nasjonal kongress for kardiologiske sykepleiere, og det er gitt ut data til sykehusene på forespørsel. 7.2 Resultater til administrasjon og ledelse Årsrapport 2014 Offentliggjøringsrapport 2014 Tre nyhetsbrev er sendt til medisinsk- og registreringsansvarlig Ved manglende registreringer er sykehusledelse informert Data fra eget sykehus er tilgjengelig via rapportsystemet i Norsk hjerteinfarktregister Det er sendt resultater på kvalitetsindikatorer til enkelte RHF etter forespørsel. Det ble i oktober 2015 laget oversikt over antall registreringer ved hvert sykehus som ble sendt til hvert RHF 7.3 Resultater til pasienter Årsrapport for 2014 Offentliggjøringsrapport 2014 Hjemmeside med oppdatert informasjon om registeret og forskning som blir utført. 7.4 Offentliggjøring av resultater på institusjonsnivå Årsrapporten 2014 ble presentert med resultater på institusjonsnivå. Norsk kardiologisk sykepleierkongress 2015 på Hamar ble besøkt og resultater fra registeret ble presentert. Norsk hjerteinfarktregister har ved forskjellige anledninger presentert resultater til det medisinske fagmiljø. 56

58 8. Samarbeid og forskning 8.1 Samarbeid med andre helse- og kvalitetsregistre Norsk hjerteinfarktregister er en del av det Nasjonale Hjerte- og karregisteret, og sekretariatet er en del av Seksjon for medisinske kvalitetsregistre ved St. Olavs Hospital. Registersekretariatet er samlokalisert med sekretariatet for Norsk hjerneslagregister, Norsk karkirurgisk register (NORKAR), Norsk hjertesviktregister, Norsk ryggmargsskaderegister (NorSCIR), Norsk biologisk legemiddelregister (NOKBIL) og Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre Helse Midt- Norge. Samlokaliseringen har bidratt til nært samarbeid mellom registrene når det gjelder administrative oppgaver og registerfaglige vurderinger. 8.2 Vitenskapelige arbeider For at registeret skal kunne brukes etter det formål som er satt i HKR, er det avgjørende at registeret er av god kvalitet. Et doktorgradsprosjekt ble innvilget i 2012 med den hensikt å undersøke kompletthet og korrekthet i Norsk hjerteinfarktregister, samt vurdere utfordringene ved bruk av troponin ved diagnosesetting av akutt hjerteinfarkt. Prosjektet startet i 2013 og ventes avsluttet i FHI har godkjent utlevering av data til disse forskningsprosjektene: Oppdrag nr: Prosjekt tittel Datamottaker MIDNOR TIA - kartlegging av pasienter med Fredrik Ildstad, St. Olavs transitorisk iskemisk attakk Hospital/NTNU Oppdatering av NORCAD-modellen Hjerteinfarkt og hjerneslag Validering av Norsk hjerteinfarktregister og Norsk pasientregister Observasjonsstudie for å karakterisere normal bruk og sikkerhet ved behandling med det nye blodfortynnende medikamentet Vorapaxar, basert på data fra norsk helseregistre pilotstudie Ivar Sønbø Kristiansen Ragna Elise Govatsmark PhD oppgave Christian Jonasson, Levanger Flere sykehus har fått data fra egen registrering uten søknad. 57

59 Del II Plan for forbedringstiltak 9. Forbedringstiltak Datafangst Sykehusene velger selv om de vil registrere direkte i nettversjon eller om de vil starte med papirskjemaet. Nettversjonen har valideringsregler som kan fange opp logiske feil, samt hjelpetekster som skal sikre ensartet forståelse av spørsmål og svaralternativ. Sekretariatet vil fortsette med å oppmuntre til direkte nettbasert innregistrering. HEMIT har utviklet programvare gjør det enklere for sekretariatet å få oversikt over manglende skjemaer Metodisk kvalitet Alle 53 sykehus som behandler pasienter med akutt hjerteinfarkt rapporterte i 2015 til registeret, og registeret har 88 % dekningsgrad på individnivå. Det er utført en reliabilitetsstudie av alle variable i registeret (6). Resultatene fra studien danner grunnlag for en gjennomgang av registeret med sikte på å forbedre innregistrerings-skjema og brukermanual. Fagutvikling og kvalitetsforbedring av tjenesten Kvalitetsindikatorer og nasjonale retningslinjer I årsrapporten for 2014 rapporterte registeret på 7 kvalitetsindikatorer. Alle kvalitetsindikatorene ble vist på region, helseforetaks og sykehusnivå foruten 30 dagers dødelighet. Det pågår et samarbeidsprosjekt mellom Kunnskapssenteret, Folkehelseinstituttet og Norsk hjerteinfarktregister for å sammenligne 30 dagers dødelighet mellom sykehus på best mulig måte. Inntil videre velger Norsk hjerteinfarktregister å rapportere 30 dagers dødelighet kun på nasjonalt og regionalt nivå. Årets rapport inkluderer 9 kvalitetsindikatorer med måltall, og det vil bli vurdert å inkludere ytterligere indikatorer i neste årsrapport. Årets rapport viser store forbedringspotensialer ved flere sykehus. Se kapittel 3.2. Kvalitetsforbedringsprosjekt Se kapittel

60 Formidling av resultater Rapporter Hvert sykehus kan kun ta ut rapporter fra egne innrapporterte data. I tillegg vil sekretariatet fortsette med regelmessig utsendelse av rapporter til sykehusledelse og registeransvarlige. Registerets hjemmeside oppdateres regelmessig. MRS resultat I samarbeid med servicemiljøet for kvalitetsregister i Helse Midt-Norge og HEMIT er Norsk hjerteinfarktregister med på å utvikle en ny resultattjeneste («MRS Resultat»). Fase 1 i dette arbeidet blir en rapport offentlig tilgjengelig på nettsiden mot slutten av Rapporten skal inneholde historiske og oppdaterte måltall for registerets kvalitetsindikatorer. Fase 2 av prosjektet omfatter mer detaljerte rapporter på sykehusnivå med innlogget tilgang. Disse rapportene vil være tilgjengelige for registerpersonell samt ledere på sykehus- og foretaksnivå. I disse rapportene vil resultat på sykehusnivå sammenlignes mot regionale og nasjonale resultat. Fagdag 2016 I 2014 ble det avholdt et registerseminar i samarbeid med Norsk hjerneslagregister for registeransvarlige på sykehusene som registrerer data til disse registrene. Seminaret hadde fokus på bedre innregistrering og økt bruk av registerdata, samt etablering av nettverk for videre samarbeid. Ny fagdag gjennomføres 24. november Samarbeid og forskning Det pågår et doktorgradsprosjekt som undersøker kompletthet og korrekthet i Norsk hjerteinfarktregister og Norsk pasientregister. Det arbeides med et forskningsprosjekt som undersøker variasjon mellom norske sykehus når det gjelder tidsforsinkelse for invasiv utredning ved NSTEMI. 59

61 10. Referanser til vurdering av stadium Tabell 10.1: Vurderingspunkter for stadium Norsk hjerteinfarktregister Nr Beskrivelse Kapittel Ja Nei Stadium 2 1 Er i drift og samler data fra HF i alle helseregioner 3 x 2 Presenterer resultater på nasjonalt nivå 3 x 3 Har en konkret plan for gjennomføring av dekningsgradsanalyser 4 Har en konkret plan for gjennomføring av analyser og løpende rapportering av resultater på sykehusnivå tilbake til deltakende enheter 5.2 x 7.1 x 5 Har en oppdatert plan for videre utvikling av registeret Del II x Stadium 3 6 Kan redegjøre for registerets datakvalitet 5.5, 5.6, 5.7 x 7 Har beregnet dekningsgrad mot uavhengig datakilde 5.2, 5.3, 5.4 x 8 Registrerende enheter kan få utlevert egne aggregerte og nasjonale resultater 9 Presenterer deltakende enheters etterlevelse av de viktigste nasjonale retningslinjer der disse finnes 10 Har identifisert kliniske forbedringsområder basert på analyser fra registeret 7.1 x 6.6 x 6.7 x 11 Brukes til klinisk kvalitetsforbedringsarbeid 6.8, 6.9 x 12 Resultater anvendes vitenskapelig 8.2 x 13 Presenterer resultater for PROM/PREM 6.3 x 60

62 14 Har en oppdatert plan for videre utvikling av registeret Del II x Stadium 4 15 Kan dokumentere registerets datakvalitet gjennom valideringsanalyser 16 Presenterer oppdatert dekningsgradsanalyse hvert 2. år 5.7 x 5.2, 5.3, 5.4 x 17 Har dekningsgrad over 80 % 5.4 x 18 Registrerende enheter har løpende (on-line) tilgang til oppdaterte egne og nasjonale resultater 7.1, 7.4 x 19 Presentere resultater på sosial ulikhet i helse 6.4 x 20 Resultater fra registeret er tilpasset og tilgjengelig for pasienter 21 Kunne dokumentere at registeret har ført til kvalitetsforbedring/endret klinisk praksis 7.3 x 6.9 x 61

63 Referanser 1. Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Nasjonalt register over hjerteog karlidelser (Hjerte- og karregisterforskriften), LOV nr 24: Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven). 3. LOV Helse- og omsorgsdepartementet, Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) Mannsverk J, Wilsgaard T, Mathiesen EB, Lochen ML, Rasmussen K, Thelle DS, et al. Trends in Modifiable Risk Factors Are Associated With Declining Incidence of Hospitalized and Nonhospitalized Acute Coronary Heart Disease in a Population. Circulation. 2016;133(1): Norsk hjerteinfarktregister, Brukermanual versjon 1, MRS 4.0, S_4.pdf Govatsmark RES, Sneeggen S, Karlsaune H, Slordahl SA, Bonaa KH. Interrater reliability of a national acute myocardial infarction register. Clin Epidemiol. 2016;8: Roffi M, Patrono C, Collet JP, Mueller C, Valgimigli M, Andreotti F, et al ESC Guidelines for the management of acute coronary syndromes in patients presenting without persistent ST-segment elevation: Task Force for the Management of Acute Coronary Syndromes in Patients Presenting without Persistent ST-Segment Elevation of the European Society of Cardiology (ESC). Eur Heart J. 2016;37(3): Anfinsen O-G, Aksnes, Tonje Amb, Bonarjee, Vernon. NCS - kvalitetsutvalget 2015 ESC. ESC Guidelines for the management of acute coronary syndromes in patients presenting without persistent ST-segment elevation, [ 9. Thygesen K, Alpert JS, Jaffe AS, Simoons ML, Chaitman BR, White HD, et al. Third universal definition of myocardial infarction. Eur Heart J. 2012;33(20): Task Force on the management of STseamiotESoC, Steg PG, James SK, Atar D, Badano LP, Blomstrom-Lundqvist C, et al. ESC Guidelines for the management of acute myocardial infarction in patients presenting with ST-segment elevation. Eur Heart J. 2012;33(20): Norsk hjerteinfarktregister. Årsrapport 2014,

64 Takk til Rådgivningsgruppen for faglige innspill og engasjement Takk til sykehusene Helse Midt-Norge RHF Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Orkdal sjukehus St. Olavs Hospital Sykehuset Levanger Sykehuset Namsos Volda sjukehus Ålesund sjukehus Helse Nord RHF Hammerfest sykehus Helgelandsykehuset Mo i Rana Helgelandsykehuset Mosjøen Helgelandsykehuset Sandnessjøen Kirkenes sykehus Nordlandssykehuset Bodø Nordlandssykehuset Lofoten Nordlandssykehuset Vesterålen Universitetssykehuset Nord-Norge Harstad Universitetssykehuset Nord-Norge Longyearbyen Universitetssykehuset Nord-Norge Narvik Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø Helse Vest RHF Førde sentralsjukehus Haraldsplass Diakonale Sykehus Haugesund sjukehus Haukeland universitetssjukehus Lærdal sjukehus Nordfjord Sjukehus Odda sjukehus Stavanger universitetssjukehus Stord sjukehus Voss sjukehus Helse Sør-Øst RHF Akershus universitetssykehus Bærum sykehus Diakonhjemmet Sykehus Drammen sykehus Feiringklinikken Kongsberg sykehus Lovisenberg Diakonale Sykehus Notodden sykehus Oslo universitetssykehus HF-Ullevål Rikshospitalet Ringerike sykehus Sykehuset i Vestfold Tønsberg Sykehuset Innlandet Elverum Sykehuset Innlandet Gjøvik Sykehuset Innlandet Hamar Sykehuset Innlandet Kongsvinger Sykehuset Innlandet Lillehammer Sykehuset Innlandet Tynset Sykehuset Telemark Skien Sykehuset Østfold Kalnes Sørlandet sykehus Arendal Sørlandet sykehus Flekkefjord Sørlandet sykehus Kristiansand 63

65 Vedlegg 1 Dekningsgrad, Norsk hjerteinfarktregisteret 2015 Formålet med dette dokumentet er å presentere tall for dekningsgrad i Hjerte- og karregisterets basisregister og Norsk hjerteinfarktregister som ledd i kvalitetssikring av data i registrene. Dokumentet beskriver datagrunnlaget og metodene som er brukt i analysene, og gir en oversikt over hovedresultatene fra koblingen mellom registrene. Så langt det er mulig bygger metoden som er brukt i analysene på etablert praksis for dekningsgradsanalyser utført av helsedirektoratet, og på definisjonene som er gitt i hjerte- og karregisterets rapport for 2015: Datagrunnlag: Data er hentet fra Hjerteinfarktregisteret den Hjerteinfarktregisterets data ble importert til Folkehelseinstituttets databaseserver for Hjerte- og karregisteret (HKR) for kobling mot basisregisteret (databaseversjon 2016_Q2). Definisjoner fra basisregisteret: Årstall: Opptellingene er gjort på fullførte behandlinger, og er således basert på registreringenes (episodene eller forløpenes) dato for utskriving. Pasienter: alle individ med norsk fødselsnummer som er registrerte i Hjerteinfarktregisteret og med ICD10-diagnosekodene I21 og I22 som hoved- eller bidiagnose i basisregisteret. Hoved- og bidiagnose: Hoveddiagnose er den diagnosekoden som er oppført som hovedtilstand i Norsk pasientregister. For hver episode er det kun en hovedtilstand som kan registreres. Øvrige tilstander registreres som bidiagnoser. Sykehusopphold: dagopphold eller døgnopphold i et sykehus. Døgnopphold: Opphold der tjenestemottakeren normalt overnatter ved somatisk sykehus eller institusjon (SSB: Dagopphold: planlagt innleggelse på somatisk sykehus der pasienten ikke overnatter (SSB: Episoder: grunnenhet i Norsk pasientregister og HKR basisregister. Poliklinisk konsultasjon eller opphold ved sykehus i den offentlige spesialisthelsetjenesten. Opphold blir registrert på post/avdelingsnivå, slik at et forløp kan omfatte flere episoder på et enkelt sykehus. Forløp: tilsvarer oppholdsserie i HKRs årsrapport Ett eller flere sykehusopphold hvor tiden mellom utskrivelse til ny innleggelse er under 24 timer. Dekningsgrad: antallet analyseenheter registrert i et register dividert på total populasjon. I dekningsgradsanalysene estimeres populasjonen ved at en summerer antall registreringer som er felles for registrene, antallet som kun finnes i kvalitetsregisteret og antallet som kun finnes i basisregisteret, jamfør helsedirektoratets praksis. Grunnlag for beregning av dekningsgrad blir da Alle enheter (registreringer, forløp eller pasienter) i Norsk hjerteinfarktregister Alle enheter (episoder, forløp eller pasienter) i HKRs basisregister innlagt i sykehusopphold med diagnose hjerteinfarkt (I21, I22). Polikliniske konsultasjoner inngår ikke. 64

66 Aggregerte nøkkeltall Tabell 1 Aggregerte opptellinger Endring Basisregisteret HKR A. Pasienter Alle pasienter med diagnose I21, I22, inkl pol ,37 % A.1 Pasienter innlagt ,13 % A.1.1 Herunder pasienter med døgnopphold ,56 % A.1.2 Herunder pasienter med kun dagopphold ,33 % B Episoder Alle episoder ,22 % B.1 Innleggelser hoveddiagnose hjerteinfarkt ,63 % B.2 Innleggelser bidiagnose hjerteinfarkt ,44 % B.3 Døgnopphold ,48 % B.4 Dagopphold ,55 % B.5 Poliklinikk ,72 % C. Forløp Alle forløp ,96 % C.1 Hoveddiagnose hjerteinfarkt ,43 % C.2 Bidiagnose hjerteinfarkt ,16 % C.3 Døgnopphold ,64 % C.4 Dagopphold ,60 % Hjerteinfarktregisteret E.1 Pasienter ,13 % E.2 Registreringer ,48 % E.3 Forløp ,26 % «Innleggelse» omfatter ikke polikliniske konsultasjoner, jamfør definisjonene foran. Tallene fra HKRs basisregister indikerer at det er en nedgang i pasienter og sykehusopphold for hjerteinfarkt i perioden. En særlig markant utvikling er at dagopphold har økt kraftig fra 2014 til 2015, mens døgnopphold er redusert. 65

67 Dekningsgrad, pasienter Tabell 2 Pasientnivå Antall Andel Antall Andel Antall Andel I begge registre % % % I begge registre med hoveddiagnose hjerteinfarkt % % % I begge registre med bidiagnose hjerteinfarkt % % % Kun registrert i hjerteinfarktregisteret % % % I begge registre, men ikke med hjerteinfarktdiagnose i basisregisteret % % % I begge registre, men kun med poliklinisk diagnose i basisregisteret 9 0 % 11 0 % 8 0 % Ikke i basisregisteret 11 0 % 17 0 % 15 0 % Kun registrert i basisregisteret % % % Hoveddiagnose hjerteinfarkt % % % Kun bidiagnose hjerteinfarkt % % % Totalsum % % % Dekningsgrad for hjerteinfarktregisteret % % % Dekningsgrad for basisregisteret % % % Hjerteinfarktregisterets dekningsgrad på pasientnivå har økt markant i løpet av treårsperioden Bare en mindre del av populasjonen finnes kun i Hjerteinfarktregisteret. Av 137 individ som kun fantes i kvalitetsregisteret, fantes 122 i basisregisteret med andre diagnoser enn innleggelse for hjerteinfarkt. Dekningsgrad, forløp Før sykehusoppholdene i Hjerte- og karregisterets basisregister kan kobles mot registrerte sykehusopphold i Norsk Hjerteinfarktregister aggregeres episodene i basisregisteret til forløp/oppholdsserier. Forløpene kobles så ved hjelp av fødselsnummer og datoer for innleggelse og utskriving. Hjerteinfarktregisteret har selv beregnet en forløpskode som benyttes til koblingen mellom registrene. Datomatchingen er gjort slik at forløp som overlapper i tid i utgangspunktet blir koblet uavhengig av om datoene for forløpene er identiske eller ikke. Det er flere utfordringer knyttet til aggregering og kobling i basisregisteret. «Underepisoder» (episoder som overlapper i tid med en annen episode) kan for eksempel gjøre sortering etter utskrivingsdato, og dermed korrekt inndeling i forløp, komplisert. Ved kobling kan et forløp i et register overlappe i tid med flere andre forløp i motsvarende register. I slike tilfeller vil en få en mange-til-mange-kobling som gjør presise tellinger utfordrende. I bearbeidingen av data er koblingene klassifisert ut fra kvalitet på datomatch: identiske datoer for innleggelse og utskriving, lik inn- eller utdato, eller datoer som overlapper i tid. I tilfeller der forløp 66

68 matcher flere andre, velges den beste matchen. I noen tilfeller gir flere koblinger samme matchverdi. Da velges den første forekomsten. På grunn av dette blir enkelte forløp i basisregisteret ekskludert. Disse er sannsynligvis feilklassifisert som egne oppholdsserier på grunn av feil i tidsfastsettelse. Noen forløp vil fremdeles kobles mot flere i motsvarende register etter første filtrering (63 av ca i 2015). Disse fjernes fra den endelige analysen, men er så få at de ikke påvirker beregningen av dekningsgrad. Tabell 3 Datomatch Antall Andel Antall Andel Antall Andel 1-Identiske datoer % % % 2-Lik inn- eller utdato % % % 3-Overlappende perioder % % % 5-Kun i basisregisteret % % % 6-Kun i kvalitetsregisteret 30 0 % 19 0 % 44 0 % Totalsum % % % Tabell 3 viser kvalitet på datomatch for alle forløp, uavhengig av om basisregisterets registreringer er et hjerteinfarkt. Det store flertallet av forløp som kan matches, har identiske datoer for innleggelse og utskriving i de to registrene. I enkelte tilfeller er datoene for utskriving ulik i basisregisteret og kvalitetsregisteret. Her er det valgt å bruke årstall for utskrivingsdato i basisregisteret. Utskrivingsdatoen for forløpet er utdatoen til den siste episoden med hoveddiagnose hjerteinfarkt i basisregisteret. Tabell 4 Dekningsgrad forløp Radetiketter Antall Andel Antall Andel Antall Andel Begge % % % Dagopphold 7 0 % 2 0 % % Døgnopphold % % % Kun kvalitetsregister % % % Ikke hjerteinfarkt % % % Kun kvalitetsregister 30 0 % 19 0 % 44 0 % Kun basisregister % % % Døgnopphold % % % Kun dagopphold 74 0 % % % Totalsum % % % Dekningsgrad hjerteinfarktregisteret % % % Dekningsgrad, basisregisteret % % % 67

69 I et forløp kan både episoder med dagbehandling og døgnbehandling inngå, så lenge det er mindre enn 24 timers avstand fra utskriving til ny innleggelse. Her er forløpene klassifisert som døgnopphold hvis det inngår minst én episode med døgnopphold i serien, og som dagopphold hvis oppholdet kun er et dagopphold. Dekningsgraden for dagopphold er lav (ca. 50 %), og har en viss påvirkning på totalestimatet for dekningsgrad i Hvis dagopphold holdes utenfor, ligger dekningsgrad for sykehusopphold omtrent på samme nivå som for pasienter. Tabell 5 Dekningsgrad, forløp med hjerteinfarkt som bi- eller hoveddiagnose Hoveddiagnose 86 % 90 % 93 % Bidiagnose 57 % 64 % 69 % Totalt 80 % 85 % 88 % Hjerteinfarktregisteret skal dekke sykehusopphold med hoved- eller bidiagnose hjerteinfarkt. Ca 20 % av forløpene har kun hjerteinfarkt som bidiagnose. Her er dekningsgraden på 69 %, mot 93 % for forløp der hjerteinfarkt inngår som hoveddiagnose. Forløp, sykehus Muligheten for å beregne dekningsgrad på sykehusnivå er begrenset av kvaliteten på data om behandlende sykehus som geografisk enhet. I NPR-data er det utfordrende å identifisere geografisk enhet. Data i basisregisteret er derfor videre bearbeidet for dette formålet, og er ikke identisk med originaldata fra NPR. Et forløp kan omfatte flere sykehus. Hjerteinfarktregisteret registrerer forløp på det sykehuset der pasienten blir innskrevet først. Det samme prinsippet er her benyttet for basisregisteret. Ved kobling av forløp kan algoritmene velge ulike sykehus i de ulike registrene. I statistikken er hjerteinfarktregisterets sykehus benyttet i alle koblede forløp. I forløp som kun finnes i basisregisteret, bruker vi første behandlingssted. Identifikasjon av sykehus er likevel usikker, og dekningsgraden som presenteres her bør benyttes med forsiktighet. Dette gjelder særlig fordeling innenfor enheter i Sykehuset innlandet HF, Vestre viken HF og OUS. 68

70 Tabell 6 Dekningsgrad på sykehusnivå Dekningsgrad Antall Dekningsgrad Antall Dekningsgrad Antall Helse Nord 89 % % % 1703 Helgelandssykehuset HF 92 % % % 268 Helgelandssh - Mosjøen 90 % % % 61 Helgelandssh - Rana 96 % % % 118 Helgelandssh - Sandnessjøen 89 % % % 89 Helse Finnmark HF 89 % % % 250 Helse Finnmark - Hammerfest 89 % % % 201 Helse Finnmark - Kirkenes 90 % % % 49 Nordlandssykehuset HF 81 % % % 478 Nordlandssh - Bodø 81 % % % 316 Nordlandssh - Lofoten 75 % % % 77 Nordlandssh - Vesterålen 87 % % % 85 Universitetssykehuset i Nord-Norge HF 92 % % % 707 UNN Harstad 91 % % % 103 UNN Narvik 94 % % % 52 UNN Svalbard Longyearbyen 100 % % % 1 UNN Tromsø 93 % % % 551 Helse Vest 83 % % % 3135 Haraldsplass Diakonale sykehus 88 % % % 253 Helse Bergen HF 91 % % % 1035 Hagevik 0 % 2 Haukeland 91 % % % 958 Voss 92 % % % 77 Helse Fonna HF 60 % % % 513 Haugesund 74 % % % 314 Odda 37 % % % 40 Stord 31 % % % 159 Helse Førde HF 68 % % % 264 Førde 75 % % % 114 Lærdal 99 % % % 78 Nordfjord 14 % % % 72 Helse Stavanger HF 88 % % % 1070 Rehabiliteringstjenesten i Rogaland 0 % 6 0 % 1 Stavanger 88 % % % 1070 Helse Midt 89 % % % 2254 Helse Møre og Romsdal HF 87 % % % 846 Kristiansund 86 % % % 128 Molde 90 % % % 193 Volda sjukehus 85 % % % 131 Ålesund 86 % % %

71 Dekningsgrad Antall Dekningsgrad Antall Dekningsgrad Antall Helse Nord Trøndelag HF 89 % % % 452 Sykehuset Levanger 87 % % % 262 Sykehuset Namsos 92 % % % 190 St Olavs hospital HF 91 % % % 956 St Olavs hospital - Orkdal 100 % % % 182 St Olavs hospital - Trondheim 89 % % % 774 Helse Sør-Øst 75 % % % 8170 Akershus universitetssykehus HF 41 % % % 842 Diakonhjemmets sykehus 28 % % % 306 LHL-klinikkene 59 % % % 92 Lovisenberg Diakonale sykehus 79 % % % 347 Oslo universitetssykehus HF 91 % % % 1986 Aker universitetssykehus, klinikk for psykiatri 0 % 6 0 % 1 0 % 13 Radiumhospitalet 0 % 3 0 % 1 Rikshospitalet 96 % % % 789 Ullevål 88 % % % 1184 Privat/kommunal 0 % 13 0 % 27 0 % 42 Sunnaas sykehus HF 0 % 2 Sykehuset Innlandet HF 79 % % % 1133 Elverum * Sykehuset Innlandet - Gjøvik 45 % % % 262 Sykehuset Innlandet Hamar * 75 % % % 260 Sykehuset Innlandet - Kongsvinger 86 % % % 157 Sykehuset Innlandet - Lillehammer 86 % % % 249 Sykehuset Innlandet - Tynset 93 % % % 58 Sykehuset Telemark HF 78 % % % 507 Notodden 81 % % % 153 Rjukan 54 % % 25 0 % 3 Skien/Porsgrunn 81 % % % 351 Sykehuset Vestfold HF 89 % % % 496 SiV Tønsberg 89 % % % 496 Sykehuset Østfold HF 52 % % % 722 Sykehuset Østfold 52 % % % 722 Sørlandet sykehus HF 83 % % % 647 Arendal 91 % % % 390 Flekkefjord 7 % % % 71 Kristiansand 80 % % % 186 Vestre Viken HF 66 % % % 1048 Bærum 72 % % % 270 Drammen 82 % % % 376 Kongsberg 49 % % % 154 Ringerike 18 % % % 248 Totalsum 80 % % % *Elverum og Hamar er ikke skilt i basisregisteret, men teller separat i hjerteinfarktregisteret. 70

72 Endringer fra 2014-rapporteringen: Dekningsgrad på individ- og forløpsnivå ble første gang estimert i årsrapporten for 2014, etter kobling med NPR-data i HKRs basisregister. For 2015-rapporteringen er det gjort enkelte justeringer i beregningsmetodene i basisregisteret, som har innvirkning på statistikken også bakover i tid. De viktigste endringene er: Beregning av dekningsgrad blir gjort på alle sykehusinnleggelser, inkludert dagopphold. I 2014-rapporteringen ble dekningsgrad kun beregnet for døgnopphold. En sterk økning i dagopphold fra 2014 til 2015, sammen med lav innmelding av dagopphold, virker negativt inn på dekningsgrad for forløpsdata. Dekningsgrad på pasientnivå er ikke påvirket i nevneverdig grad. Lovisenberg sykehus særlig berørt av endringen, fordi dette sykehuset var det eneste med omfattende registrering av dagopphold i NPRs organisasjonsdata har lav kvalitet. FHI har bearbeidet grunnlagsdata i basisregisteret for å forbedre identifiseringen av behandlende sykehus. Dette har gitt sikrere estimat av dekningsgrad på sykehusnivå, blant annet for helseforetakene Vestre Viken, OUS og Telemark. Bearbeiding av institusjonsdata er en pågående prosess, slik at det også vil forekomme justeringer i Algoritmen for å identifisere første sykehus er justert slik at dette settes til første sykehus der hjerteinfarkt forekommer, heller enn første sykehus i sykdomsforløpet. Dette har mindre innvirkning på statistikken.» Dokumentrevisjoner : Første versjon : Korrigert fordeling på Sykehuset Innlandet HF. Fordeling på sykehus teller i flere forløp. 71